Magnetfeltøvelse MÅL/HENSIKT. Øvelsen skal gi studenten en forståelse for hvordan måling av magnetfelt kan gi oss verdifull informasjon om nordlys.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magnetfeltøvelse MÅL/HENSIKT. Øvelsen skal gi studenten en forståelse for hvordan måling av magnetfelt kan gi oss verdifull informasjon om nordlys."

Transkript

1 Magnetfeltøvelse MÅL/HENSIKT VARIGHET STED UTSTYRSLISTE SIKKERHETSKRAV FORKUNNSKAPER Øvelsen skal gi studenten en forståelse for hvordan måling av magnetfelt kan gi oss verdifull informasjon om nordlys. 2 timer Narom Laboratorium Honeywell magnetometer, kalkulator, oppspent lang ledning som tåler flere ampère kontinuerlig strøm, strømkilde som kan levere minst 10 A. Fordel å ha lært hvor stort og hvilken retning magnetfelt har nær en uendelig lang rett leder med elektrisk strøm. Ingenting spesielt, bare noe som dekker forkunnskapskravet SIDE 1 AV 10

2 Teoretisk del: Bakgrunn for labøvelse Generell innledning Jorda har et magnetfelt, og vi vet å benytte oss av dette når vi navigerer med kompass. Kompassnåla dreier seg rundt slik at den peker mot nord. Magnetfeltet må derfor ha en retning. Og jordas magnetfelt har også en størrelse, og den er på mellom 40 og 70 µt (mikrotesla), hvilket er ganske svakt sammenliknet med feltet vi har like utenfor en kjøleskapsmagnet, som er på ca µt (lik 0,01 0,06 T, tesla). I fysikken kaller vi fysiske egenskaper for vektorer når de både har en størrelse og en retning. Men magnetfeltet fra jorda er faktisk ikke rettet samme vei som en vanlig kompassnål. Jordmagnetfeltet på våre breddegrader peker delvis inn i jorda samtidig som det peker nordover. På orienteringskompasser er det lagt inn et ekstra lodd som gjør at kompassnåla holder seg horisontal, selv om jordas magnetfelt peker delvis innover. Det er dette ekstra loddet som gjør at våre vanlig orienteringskompasser ikke er særlig egnede for eksempel i Australia, hvor jordmagnetfeltet delvis peker opp fra bakken (og mot nord). Du kan selv spekulere ut hvorfor det går bra med vanlige skipskompass, slik at disse fungerer bra nesten over alt, men ikke like i nærheten av magnetisk nordpol eller sørpol. Det er litt rart å tenke på at det egentlig er den sørlige magnetfeltpolen som ligger langt mot geografisk nord, og magnetisk nordpol langt mot sør. Feltlinjene peker fra magnetisk nordpol mot magnetisk sørpol. Nordpolen på en kompassnål peker mot nord (på folkemunne kalt magnetisk nord, men i fysikken definert som magnetisk sør). Jordas magnetfelt endrer seg i løpet av hundretusener av år. Vi mener til og med å ha påvist at magnetisk nord og sørpol har vippet rundt noen ganger opp gjennom jordas historie. Men i løpet av en dag eller en uke, er endringene alt for små til å registrere. Likevel kan vi med følsomme magnetfeltmålere, gjerne kalt magnetometre, registrere svake endringer i jordmagnetfeltet i løpet av sekunder og minutter. Disse endringene skyldes ikke forhold i jordens indre, men at vi får et tilleggsmagnetfelt som skyldes elektriske strømmer i atmosfæren. Vi har også magnetfelt som skyldes menneskelig aktivitet, for eksempel trikk, T-bane, jernbane, el-biler, andre biler, kraftledninger, varmekabler, motorer, komfyrer osv. Vi skal ikke gå inn på disse siste magnetfeltbidragene i denne øvelsen, men kun konsentrere oss om de magnetfeltene naturen selv skaper. Når elektrisk ladde partikler som er slynget ut fra sola når jordas atmosfære, vil partiklene ofte følge jordas magnetfelt og mer eller mindre spiralere seg inn mot polområdene. Kommer partiklene langt nok inn mot jorda, treffer de atmosfæren, og skaper nord- eller sørlys. De fleste av partiklene er elektrisk ladet (elektroner eller protoner), og dersom en ansamling elektroner farer forbi oss oppe i atmosfæren, tilsvarer dette at det faktisk går en elektrisk strøm der oppe et kort øyeblikk. De fleste strømmer av denne typen går i retning øst til vest, eller motsatt. Partikkelstrømmene går gjerne i en høyde på mellom 100 og 130 km over bakken når de danner nordlys. Fra fysikken vet vi at elektriske strømmer skaper magnetfelt. Dette oppdaget dansken Ørstedt i 1807, og hans oppdagelse fikk fysikken til å blomstre kolossalt opp.i løpet av få år hadde Ampère, Biot, Savart, Faraday og andre gjort noen av deres viktigste oppdagelser. Senere samlet Maxwell disse erfaringene i de velkjente Maxwells lover. Men for å hoppe tilbake fra historien til vår gjennomgang av nordlys og magnetfelt, er det altså slik at nordlys dannes av elektrisk ladde partikler som er kommet med SIDE 2 AV 10

3 solvinden fra sola. De samme elektriske ladde partiklene lager et magnetfelt i området i nærheten. Ved kraftig partikkelstrøm kan det bli mye nordlys, og relativt store magnetfeltbidrag ved bakken. Retningen på det totale magnetfeltet kan da midlertidig skifte retning, og det er rapportert at kompasset kan komme opp til 10 grader ut av den normale retningen under kraftige nordlys. Kraftig partikkelstrøm gir det vi kaller en magnetisk storm, og denne stykkes opp i enkelthendelser (fluktasjoner) som kalles magnetisk substorm. Alt dette betyr at dersom vi kan måle magnetfeltene, vil vi også få en pekepinn om når det er nordlys, og vi kan også finne ut litt om hvor nordlyset var. Alternativ forklaring: Når nordlys strekker seg som en bue over himmelen vil denne ha en relativt kort utstrekning i nord-syd retning, men vil kunne strekke seg tusener av kilometer i øst-vest retning. Nordlyspartiklene fører til ionisasjon langs buen og dermed også høy elektrisk ledningsevne. Elektriske felt i ionosfæren vil da kunne drive en betydelig elektrisk strøm (kalt elektrojet) langs buen. Fra bakken kan det se ut som om vi har en tilnærmet rettlinjet linjestrøm over oss, gjerne da i øst-vest retning. Magnetfeltet avtar imidlertid med avstanden fra der strømmen går, og det betyr at vi må være i nærheten for at ikke bidraget til magnetfelt helt drukner i støy. Vi kan således ikke med måleinstrumenter i Norge følge med på sørlys ved Antarktis. Vi har imidlertid følsomme nok instrumenter til at vi for eksempel kan registrere magnetfelt fra kraftige nordlys rett over Andøya, helt opp på Svalbard, og helt ned til Trondheim. Kraftigste utslag vil vi allikevel få nettopp på bakken like under nordlyset, som i vårt eksempel ville vært Andøya. Magnetfelt fra en elektrisk strøm I fysikken bruker vi det vi kaller Biot-Savarts lov for å beregne magnetfelt fra en vilkårlig strømfordeling. Iblant kan vi modellere fysikken på en enklere måte. Dersom strømmen følger omtrent en rett linje overalt i nærheten av det stedet vi måler feltet i, kan vi bruke en forenklet beregning. Feltet er da gitt som: og feltet i et punkt p et stykke fra strømlinjen vil da være rettet tangentielt i forhold til en sirkel gjennom p, der sirkelen har sentrum i linjen og er vinkelrett på denne. Hvilken vei tangenten skal peke finner vi ut fra høyrehåndsregelen : Dersom vi griper med høyre hånd omkring strømlinjen med tommelen i strømmens retning, vil magnetfeltet dreie seg rundt ledningen i samme retning som de øvrige fire fingrene peker. Magnetfeltet er for øvrig omvendt proporsjonalt med avstanden. Det vil si at feltet går ned til halvparten dersom avstanden til linjen økes til den doble. SIDE 3 AV 10

4 Dersom vi måler magnetfeltet i tre ortogonale retninger (X,Y,Z), kan vi finne retning og størrelse på magnetfeltet. Men dette er ikke nok til å bestemme akkurat hvor strømlinjen gikk. Vi kan finne retningen til strømlinjen, men vi kan ikke bestemme hvor langt unna strømlinjen var. Dersom vi derimot måler magnetfeltet samtidig to forskjellige plasser på jorda (og ikke alt for langt fra hverandre), vil vi kunne bestemme retningen fra to steder, og får en form for krysspeiling som gjør at vi faktisk kan bestemme posisjonen. Og så snart vi har posisjonen, kan vi også bestemme strømstyrken. Dette er tanken i grove trekk bak et nasjonalt og internasjonalt nettverk av magnetometre som tikker og går trutt og sikkert sekund etter sekund, dag etter dag, år etter år. Og et utdrag av disse måledataene er tilgjengelig fritt over internett. Gå til websidene til Nordlysobservatoriet i Tromsø på og velg The geomagnetic page. Eksempler på registrerte varasjoner i magnetfeltet er vist nedenfor. Her er det ikke X,Y,Z-komponenter som er vist, men horisontalkomponenten (H), misvisningen/ deklinasjonen (D), det vil si vinkelen mellom geografisk nord og magnetisk nord, og sist, men ikke minst, vertikalkomponenten av magnetfeltet (Z). Longyearbyen Sørøya SIDE 4 AV 10

5 Andenes Rørvik Bergen Selv om de totale variasjonene i jordas magnetfelt er mindre enn 2% så kan magnetfeltet fluktuere ganske mye i den perioden jeg har valgt ut. Størst fluktasjoner skjer ved Sørøya, og mye mindre i Bergen. Hver gang vi har en topp, enten oppover eller nedover, tilsvarer det at det flyr en del ladde partikler forbi høyt oppe i atmosfæren, denne gang i nærheten av Sørøya. Strømmen kan bli betydelig, og det må også til for at vi skal kunne få utslag på instrumentene våre når nordlyset og de ladde partiklene faktisk befinner seg ca 100 km oppe i atmosfæren! Det hadde ikke vært mulig å måle magnetfelter fra en kraftledning på den avstanden!!! Det er to grunner til at strømmen blir så stor som den blir. Strøm er definert som ladninger som passerer en (tenkt) flate pr. sekund. En stor strøm kan vi da få til ved enten å ha mange ladde partikler pr. volum (stor ladningstetthet), og/eller at ladningene farer forbi i stor fart. Våre partikler har en fart av omtrent samme størrelsesorden som lyset. Farten er altså meget stor. Når en så i tillegg har en betydelig ladningstetthet, blir strømmen stor. SIDE 5 AV 10

6 For de mest interesserte: Formelen ovenfor gjelder også for det tilfellet at strømmen ikke er samlet innenfor en tynn linje (kanal, ledning ). Selv om ladningene er fordelt over et stort tverrsnitt, får vi samme formler som ovenfor, forutsatt at ladningsfordelingen er det vi kaller sylindersymmetrisk, og forutsatt at partikkelstrømmen ikke når helt ned på bakken. Når vi i slike tilfeller får en retning og avstand til strømlinjen, er det da å forstå som symmetriaksen til strømfordelingen. Vi nevnte innledningsvis at den enkle formelen bare gjaldt dersom strømlinjen er rett overalt i nærheten av det punktet vi måler magnetfeltet i. Dette er en lite presis formulering, men sier omtrent som så: Dersom den nærmeste avstanden til strømlinjen er h, må strømmen følge en rett linje overalt innenfor en avstand av ca 5h, kanskje enda litt mer. Det er selvfølgelig ingen skarp grense her. Det er en glidende overgang, og grensen bestemmes ut fra hvor presise vi ønsker å være. Iblant kommer partikkelstrømmen inn mot jorda på en slik måte at den lager en flatestrøm som er omtrent like stor overalt i et helt plan over det stedet en gjør målinger. I så fall vil formelen ovenfor ikke gjelde. Vi får et magnetfelt som er gitt ved: B = 0.63 s (i µt) her s er såkalt flatestrømtetthet (strøm pr lengde) i det planet strømmen går. Magnetfeltet vil da være horisontalt og vinkelrett på retningen som strømmen går i (igjen bestemt ut fra høyrehåndsregelen). Dersom flatestrømmen dekker et så stort område at det omfatter flere målestasjoner, vil magnetfeltendringene på de aktuelle stasjonene være horisontale, parallelle og ha omtrent samme størrelse. Vi vil i denne øvelsen ikke bruke modeller basert på flatestrømmer for å analyse magnetfeltfluktasjoner. Oppsummering Jordas magnetfelt kan beskrives ved hjelp av vektorer, og peker delvis nedover og mot nord på våre breddegrader. Magnetfeltet på jordas overflate skyldes hovedsakelig strømmer av flytende jern i jordas indre, men partikkelstrømmer som kommer fra sola inn mot atmosfæren vår lager også et magnetfelt. Dette siste magnetfeltet kan variere i løpet av sekunder og minutter. Vi kan bruke samtidige magnetfeltmålinger fra flere målestasjoner for å bestemme hvor partikkelstrømmene gikk og hvor sterke strømmene var. Når vi skal regne på dataene, bruker vi ofte en forenklet modell som gir magnetfelt fra en rett leder som gitt ved den første figuren i denne veiledningen. Iblant kan det være bedre å analysere dataene under antagelsen at partikkelstrømmene forekommer i store horisontale plan, men vi vil ikke bruke en slik modell i denne øvelsen. SIDE 6 AV 10

7 Oppgave 1: Jordens magnetfelt og kompasset a) Legg kompasset flatt på et sted hvor det ikke finnes metallgjenstander nær ved (heller ikke spikere!). Merk retningen mot (magnetisk)nord. b) Legg magnetometeret med x-retningen parallell med kompassnåla. Fjern kompasset og mål så de tre komponentene av magnetfeltet med magnetometeret. c) Sannsynligvis måler du en verdi forskjellig fra 0 i y-retning. Forklar dette. d) Hvor sterkt er magnetfeltet(b) totalt; målt i antall mikrotesla? e) Hvor stor vinkel(i) danner magnetfeltet med horisontalplanet? Tegn figur. f) En av de kjente eventyrerne i Norge i dag vurderer å kjøpe et måleinstrument akkurat maken til det dere bruker i denne øvelsen for å kunne være sikker på at han i en planlagt ekspedisjon skal kunne finne den magnetiske sydpol. Hvordan ville dere ha brukt instrumentet for å lete dere fram til den magnetiske polen? SIDE 7 AV 10

8 Oppgave 2: Likestrøm kan få en kompassnål til å slå ut Vi vil her vise at likestrøm gjennom en ledning faktisk kan få en kompassnål til å slå ut, med andre ord gjenta Ørsteds berømte eksperiment. For å få det til, må vi konkurrere med jordas magnetfelt. Fra oppgave 1 kjenner du horisontalkomponenten av jordens magnetfelt på det stedet du er. a) Beregning Dersom du skal få et tydelig utslag på en kompassnål ved å sende en strøm gjennom en ledning, må strømmen være så stor at magnetfeltet du genererer blir omtrent like kraftig som horisontalkomponenten av jordmagnetfeltet. Beregn/anslå omtent hvor sterk strøm det må gå i ledningen for å få tilstrekkelig magnetfelt til å få et tydelig utslag på kompasset Anta at du ikke kommer så mye nærmere enn 1 cm med en ledning til en kompassnål. Bruk biot- savarts lov og snu den slik at du kan finne I. Magnetfeltet B som vi skal bruke i denne formelen er kun horisontal magnetfeltstyrke (H). b) Eksperiment Plasser kompasset på en horisontal flate et godt stykke vekk fra metallgjenstander. Forsøk så å holde en ledning horisontalt like over kompasshuset, først med ledningen på tvers av kompassnåla og dernest med ledningen langs kompassnåla. Hold resten av ledningen lengst mulig vekk fra kompasset. Koble et enkelt 9 V batteri kortvarig til ledningen i hver av de to retningene av ledningen samtidig som du observerer om kompasset slår ut eller ikke. (Du kortslutter batteriet, så koble ikke ledningen til batteriet lenger tid enn nødvendig). Forklar dine observasjoner ut fra høyrehåndsregelen. Bruk figurene på vedlagte ark. SIDE 8 AV 10

9 Tegn med pil Forventet: Resultat: SIDE 9 AV 10

10 Oppgave 3: Måling av magnetfelt fra et kunstig nordlys ved hjelp av et magnetometer Vi kan ikke skape nordlys på kommando, så vi må «simulere» nordlys i denne øvelsen. Siden vi i denne øvelsen bare er opptatt av det magnetfeltet som nordlyset genererer, kan vi simulere dette magnetfeltet ved hjelp av en lang, rett ledning hvor det går en likestrøm en viss periode. Ledningen henger vi opp i lufta, og vi skal gjøre målinger under denne ledningen både når det ikke går og når det går en strøm gjennom den.. Målinger Plasser magnetometeret med x-retningen parallell med ledningen rett under ledningen og merk av posisjonen. For å få brukbare måledata bør ikke avstanden til ledningen være for stor (20 30 cm). Mål de tre komponentene til jordmagnetfeltet uten at det går noe elektrisk strøm i ledningen over måleområdet. Noter dataene i tabellen i pkt. b) a) Mål avstanden mellom ledningen og magnetometeret før du begynner å måle. La så instruktøren skru på strømmen i ledningen, og gjenta målingene for to forskjellige strømverdier. Dette skal liksom svare til at det går en langt sterkere strøm oppe i atmosfæren i forbindelse med et nordlys. b) B x (µt) Med strøm 1 Med strøm 2 Uten strøm Differanse 1 Differanse 2 B y (µt) B z (µt) c) Beregning Når du har notert målingene i tabellen skal vi først finne differansen og så kan vi beregne totale magnetfelt. SIDE 10 AV 10

Elektrisk og Magnetisk felt

Elektrisk og Magnetisk felt Elektrisk og Magnetisk felt Kjetil Liestøl Nielsen 1 Emner for i dag Coulombs lov Elektrisk felt Ladet partikkel i elektrisk felt Magnetisk felt Magnetisk kraft på elektrisk eladninger Elektromagnetiske

Detaljer

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 90 min Lære hvordan magnetfelt oppfører seg Lære om magnetfelt på andre planeter og himmellegemer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 11. juni 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert forsiden Vedlegg:

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 min. lære at Solen dreier seg rundt sin egen akse fra vest til øst (mot urviserne) oppdage

Detaljer

Sunspotter. Klasseromressurs for skoleelever

Sunspotter. Klasseromressurs for skoleelever Sunspotter Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne aktiviteten følger med Romkofferten fra NAROM og forklarer bruken av Sunspotter. Instrumentet kan brukes av alle, enten bare til å

Detaljer

Onsdag og fredag

Onsdag og fredag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2009, uke 13 Onsdag 25.03.09 og fredag 27.03.09 Amperes lov [FGT 30.1, 30.3; YF 28.6, 28.7; AF 26.2; H 23.6; G 5.3] B dl = µ 0

Detaljer

Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Kap. 27 Magnetisme. Kraft på ledningsbit. Kap 27

Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Kap. 27 Magnetisme. Kraft på ledningsbit. Kap 27 Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter Kortfatta målsetning: Forstå at magnetiske monopoler ikke fins, kun dipoler. (mens elektriske monopoler fins, dvs. +q, -q) Lære at permanente magneter og elektromagneter

Detaljer

Solur har ord på seg å være unøyaktige,

Solur har ord på seg å være unøyaktige, I samverkan mellan Nämnaren och Tangenten ANNE BRUVOLD Lag et solur som virker Hur man bygger ett solur som visar korrekt tid är inte självklart. I artikeln kan man läsa om olika typer av solur, från de

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1001 Eksamensdag: 12. juni 2019 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

EKSAMEN. EMNE: FYS 120 FAGLÆRER: Margrethe Wold. Klasser: FYS 120 Dato: 09. mai 2017 Eksamenstid: Antall sider (ink.

EKSAMEN. EMNE: FYS 120 FAGLÆRER: Margrethe Wold. Klasser: FYS 120 Dato: 09. mai 2017 Eksamenstid: Antall sider (ink. EKSAMEN EMNE: FYS 120 FAGLÆRER: Margrethe Wold MÅLFORM: Bokmål Klasser: FYS 120 Dato: 09. mai 2017 Eksamenstid: 09 00 14 00 Eksamensoppgaven består av følgende: Antall sider (ink. forside): 7 Antall oppgaver:

Detaljer

Løsningsforslag til øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.

Løsningsforslag til øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt. Lørdagsverksted i fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 27. Veiledning: 29. september kl 12:15 15:. Løsningsforslag til øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt. Oppgave 1 a) C. Elektrisk

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever. 6. juni Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever. 6. juni Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N LÆRINGSSENTERET Fysikk 3FY AA6227 Elever 6. juni 2003 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste side. Eksamenstid:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVESITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1120 Elektromagnetisme Eksamensdag: 29. November 2016 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 3 sider. Vedlegg: Tillatte

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 12.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 12. TFY0 Fsikk. nstitutt for fsikk, NTNU. Høsten 06. Øving. Oppgave Partikler med masse m, ladning q og hastighet v kommer inn i et område med krsset elektrisk og magnetisk felt, E og, som vist i figuren.

Detaljer

Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Magnetiske monopoler fins ikke: Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisme. Kap 27

Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Magnetiske monopoler fins ikke: Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisme. Kap 27 Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter Magnetiske monopoler fins ikke: Kortfatta målsetning: Lære at permanente magneter og elektromagneter har samme årsak: -- ladninger i bevegelse / strømsløyfer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Magnetiske monopoler fins ikke: Kortfatta målsetning:

Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Magnetiske monopoler fins ikke: Kortfatta målsetning: Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter Magnetiske monopoler fins ikke: Kortfatta målsetning: Lære at permanente magneter og elektromagneter har samme årsak: -- ladninger i bevegelse / strømsløyfer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNVERSTETET OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 14. august 2015 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Stråling - Nordlys. 10. November 2006

Stråling - Nordlys. 10. November 2006 Stråling - Nordlys 10. November 2006 Dagens hovedtema Nordlys Ioniserende stråling Elektromagnetisk stråling fra rommet Lunsj kl. 1200-1300 i kantinen på Høyteknologisenteret Nordlys Hva er nordlys, hvor

Detaljer

Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Kap. 27 Magnetisme. Kraft på ledningsbit. Kap 27

Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Kap. 27 Magnetisme. Kraft på ledningsbit. Kap 27 Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter Kortfatta målsetning: Forstå at magnetiske monopoler ikke fins, kun dipoler. (mens elektriske monopoler fins, dvs. +q, -q) Lære at permanente magneter og elektromagneter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

To sider med formler blir delt ut i eksamenslokalet. Denne formelsamlingen finnes også på første side i oppgavesettet.

To sider med formler blir delt ut i eksamenslokalet. Denne formelsamlingen finnes også på første side i oppgavesettet. Forside Midtveiseksamen i FYS 1120 Elektromagnetisme Torsdag 12. oktober kl. 09:00-12:00 (3 timer) Alle 18 oppgaver skal besvares. Lik vekt på alle oppgavene. Ikke minuspoeng for galt svar. Maksimum poengsum

Detaljer

Flervalgsoppgaver. Gruppeøving 8 Elektrisitet og magnetisme. 1. SI-enheten til magnetisk flukstetthet er tesla, som er ekvivalent med A. E.

Flervalgsoppgaver. Gruppeøving 8 Elektrisitet og magnetisme. 1. SI-enheten til magnetisk flukstetthet er tesla, som er ekvivalent med A. E. Flervalgsoppgaver 1. SI-enheten til magnetisk flukstetthet er tesla, som er ekvivalent med A. N s C m B. N C s m C. N m s 2 D. C A s E. Wb m 2 Løsning: F = q v B gir [B] = N Cm/s = N s C m. 2. Et elektron

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999

Fysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999 E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 (ny læreplan) Elever og privatister 28. mai 1999 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene

Detaljer

Hvor kommer magnetarstråling fra?

Hvor kommer magnetarstråling fra? Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS00 Eksamensdag: 5. juni 08 Tid for eksamen: 09.00-3.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,

Detaljer

Mandag qq 4πε 0 r 2 ˆr F = Elektrisk felt fra punktladning q (følger av definisjonen kraft pr ladningsenhet ): F dl

Mandag qq 4πε 0 r 2 ˆr F = Elektrisk felt fra punktladning q (følger av definisjonen kraft pr ladningsenhet ): F dl Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke 6 Mandag 05.02.07 Oppsummering til nå, og møte med Maxwell-ligning nr 1 Coulombs lov (empirisk lov for kraft mellom to

Detaljer

EKSAMEN. EMNE: FYS 119 FAGLÆRER: Margrethe Wold. Klasser: FYS 119 Dato: 09. mai 2017 Eksamenstid: Antall sider (ink.

EKSAMEN. EMNE: FYS 119 FAGLÆRER: Margrethe Wold. Klasser: FYS 119 Dato: 09. mai 2017 Eksamenstid: Antall sider (ink. EKSAMEN EMNE: FYS 119 FAGLÆRER: Margrethe Wold MÅLFORM: Bokmål Klasser: FYS 119 Dato: 09. mai 2017 Eksamenstid: 09 00 14 00 Eksamensoppgaven består av følgende: Antall sider (ink. forside): 6 Antall oppgaver:

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori

Detaljer

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004.

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004. NOGES LANDBUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PØVE 2 I FYS3 - ELEKTO- MAGNETISME, 2004. Dato: 20. oktober 2004. Prøvens varighet: 08:4-09:4 ( time) Informasjon: Alle

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

1. En tynn stav med lengde L har uniform ladning λ per lengdeenhet. Hvor mye ladning dq er det på en liten lengde dx av staven?

1. En tynn stav med lengde L har uniform ladning λ per lengdeenhet. Hvor mye ladning dq er det på en liten lengde dx av staven? Ladet stav 1 En tynn stav med lengde L har uniform ladning per lengdeenhet Hvor mye ladning d er det på en liten lengde d av staven? A /d B d C 2 d D d/ E L d Løsning: Med linjeladning (dvs ladning per

Detaljer

Løsningsforslag TFE4120 Elektromagnetisme 29. mai 2017

Løsningsforslag TFE4120 Elektromagnetisme 29. mai 2017 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektroniske systemer Side 1 av 6 Løsningsforslag TFE4120 Elektromagnetisme 29. mai 2017 Oppgave 1 a) Start med å tegne figur! Tegn inn en Gauss-flate

Detaljer

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Eksamen i FYS-0100 Eksamen i : Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag : 23. februar, 2012 Tid for eksamen : kl. 9.00-13.00 Sted : Administrasjonsbygget, Rom B154 Hjelpemidler : K. Rottmann: Matematisk Formelsamling,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

LAVFREKVENS FELT. Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte

LAVFREKVENS FELT. Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte LAVFREKVENS FELT Jostein Ravndal Ravnco Resources AS www.ravnco.com Magnetfelt

Detaljer

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

Krefter, Newtons lover, dreiemoment Krefter, Newtons lover, dreiemoment Tor Nordam 13. september 2007 Krefter er vektorer En ting som beveger seg har en hastighet. Hastighet er en vektor, som vi vanligvis skriver v. Hastighetsvektoren har

Detaljer

Norges Informasjonstekonlogiske Høgskole

Norges Informasjonstekonlogiske Høgskole Oppgavesettet består av 10 (ti) sider. Norges Informasjonstekonlogiske Høgskole RF3100 Matematikk og fysikk Side 1 av 10 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, vedlagt formelark Varighet: 3 timer Dato: 11.desember

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 29.05.07 EKSAMEN VÅREN 2007 Klasse OM2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Tabeller i fysikk for den videregående skole Formelsamling i matematikk

Detaljer

A. positiv x-retning B. negativ z-retning C. positiv y-retning D. negativ y-retning E. krafta er null

A. positiv x-retning B. negativ z-retning C. positiv y-retning D. negativ y-retning E. krafta er null Flervalgsoppgaver En lang, rett ledning langs x-aksen fører en strøm i positiv x-retning. En positiv punktladning beveger seg langs z-aksen i positiv z- 1. retning (opp av papirplanet). Den magnetiske

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Fredag 11. august 2006 kl

KONTINUASJONSEKSAMEN TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Fredag 11. august 2006 kl NOGES TEKNSK- NATUVTENSKAPELGE UNVESTET NSTTUTT FO FYSKK Side 1 av 5 Kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 45 45 55 33 KONTNUASJONSEKSAMEN TFY4155 ELEKTOMAGNETSME Fredag 11.

Detaljer

Statiske magnetfelt. Thomas Grønli og Lars A. Kristiansen Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 19. mars 2012

Statiske magnetfelt. Thomas Grønli og Lars A. Kristiansen Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 19. mars 2012 Statiske magnetfelt Thomas Grønli og Lars A. Kristiansen Institutt for fysikk, NTNU, N-79 Trondheim, Norge 9. mars Sammendrag I dette eksperimentet målte vi med en aksial halleffektprobe de statiske magnetfeltene

Detaljer

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole Magnetfelt og elektromagneter Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 60 min I denne oppgaven skal elevene lære om magnetiske

Detaljer

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov.

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. 4.5 KREFTER I ET ELEKTRISK FELT ELEKTRISK FELT - COLOMBS LOV Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. Kraften mellom to punktladninger er proporsjonal med produktet av kulenes

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

FY0001 Brukerkurs i fysikk

FY0001 Brukerkurs i fysikk NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til øving FY0001 Brukerkurs i fysikk Oppgave 1 a Det er fire krefter som virker på lokomotivet. Først har vi tyngdekraften, som virker nedover, og som er på F

Detaljer

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. Eksamensoppgavesettet er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Avvik fra det originale eksamenssettet er eventuelle spesifiseringer og illustrasjoner. Løsningsforslagene i sin helhet er utarbeidet av matematikk.org.

Detaljer

Theory Norwegian (Norway) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på dette problemet.

Theory Norwegian (Norway) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på dette problemet. Q1-1 To problemer i mekanikk (10 poeng) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på dette problemet. Del A. Den gjemte disken (3,5 poeng) Vi ser på en massiv

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Eksamensoppgave TFOR0102 FYSIKK. Bokmål. 15. mai 2018 kl

Eksamensoppgave TFOR0102 FYSIKK. Bokmål. 15. mai 2018 kl EKSAMENSSAMARBEIDENDE FORKURSINSTITUSJONER Forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag og tilhørende halvårlig realfagskurs. Høgskolen i Sørøst-Norge, OsloMet, Høgskulen

Detaljer

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Mandag 4. desember 2006 kl

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Mandag 4. desember 2006 kl NOGES TEKNSK- NATUVTENSKAPELGE UNVESTET NSTTUTT FO FYSKK Side 1 av 5 Kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 45 45 55 33 EKSAMEN FY1003 ELEKTSTET OG MAGNETSME Mandag 4. desember

Detaljer

EKSAMEN RF3100 Matematikk og fysikk

EKSAMEN RF3100 Matematikk og fysikk Side 1 av 5 Oppgavesettet består av 5 (fem) sider. EKSAMEN RF3100 Matematikk og fysikk Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, vedlagt formelark Varighet: 3 timer Dato: 4.juni 2015 Emneansvarlig: Lars Sydnes

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

Frivillig test 5. april Flervalgsoppgaver.

Frivillig test 5. april Flervalgsoppgaver. Inst for fysikk 2013 TFY4155/FY1003 Elektr & magnetisme Frivillig test 5 april 2013 Flervalgsoppgaver Kun ett av svarene rett Du skal altså svare A, B, C, D eller E (stor bokstav) eller du kan svare blankt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 8. juni 2015 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

FAG: Fysikk FYS121 LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad (fellesdel) Kjetil Hals (linjedel)

FAG: Fysikk FYS121 LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad (fellesdel) Kjetil Hals (linjedel) UNIVERSITETET I AGDER Grimstad E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: Fysikk FYS121 LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad (fellesdel) Kjetil Hals (linjedel) Klasse(r): Dato: 22.05.18 Eksamenstid, fra-til: 09.00

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 10. juni 2014 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Øving 15. H j B j M j

Øving 15. H j B j M j Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007 Veiledning: Uke 17 Innleveringsfrist: Mandag 30. april Øving 15 Oppgave 1 H j j M j H 0 0 M 0 I En sylinderformet jernstav

Detaljer

Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Magnetiske monopoler fins ikke: Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisme. Kortfatta målsetning:

Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Magnetiske monopoler fins ikke: Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisme. Kortfatta målsetning: Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter Magnetiske monopoler fins ikke: Kortfatta målsetning: Lære at permanente magneter og elektromagneter har samme årsak: -- ladninger i bevegelse / strømsløyfer

Detaljer

FYS1120 Elektromagnetisme, Ukesoppgavesett 1

FYS1120 Elektromagnetisme, Ukesoppgavesett 1 FYS1120 Elektromagnetisme, Ukesoppgavesett 1 22. august 2016 I FYS1120-undervisningen legg vi mer vekt på matematikk og numeriske metoder enn det oppgavene i læreboka gjør. Det gjelder også oppgavene som

Detaljer

Opplæring i Kart og Kompass

Opplæring i Kart og Kompass Opplæring i Kart og Kompass 3 gode grunner til å lære seg KART &KOMPASS 1. Du må vise at du kan bruke kart og kompass på tur, for å få «Jeg er beredt» merket 2. Programmerket: Kart og Kompass 3. Du går

Detaljer

Kan en over 2000 år gammel metode gi gode mål for jordens omkrets?

Kan en over 2000 år gammel metode gi gode mål for jordens omkrets? SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Kan en over 2000 år gammel metode gi gode mål for jordens omkrets? Forfatter: Martin Kjøllesdal Johnsrud, Bø Videregåande Skule Det er i dag

Detaljer

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even

Detaljer

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA KJERNEBEGREPER Ladning Statisk elektrisitet Strøm Spenning Motstand Volt Ampere Ohm Åpen og lukket krets Seriekobling Parallellkobling Isolator Elektromagnet Induksjon

Detaljer

Elektrisk potensial/potensiell energi

Elektrisk potensial/potensiell energi Elektrisk potensial/potensiell energi. Figuren viser et uniformt elektrisk felt E heltrukne linjer. Langs hvilken stiplet linje endrer potensialet seg ikke? A. B. C. 3 D. 4 E. Det endrer seg langs alle

Detaljer

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE 1 Metodebeskrivelse TFEM, (Time and Frequency Electro Magnetic) er en elektromagnetisk metode hvor målingene foregår både i tidsdomenet og i frekvensdomenet. Med NGUs

Detaljer

Fysikk-OL Norsk finale 2006

Fysikk-OL Norsk finale 2006 Universitetet i Oslo Norsk Fysikklærerforening Fysikk-OL Norsk finale 6 3. uttakingsrunde Fredag 7. april kl 9. til. Hjelpemidler: Tabell/formelsamling og lommeregner Oppgavesettet består av 6 oppgaver

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 3/ Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:3 klokketimer Hjelpemidler:Tabell

Detaljer

Løsningsforslag til øving 3

Løsningsforslag til øving 3 Institutt for fysikk, NTNU TFY455/FY003 Elektromagnetisme Vår 2009 Løsningsforslag til øving 3 Oppgave a) C V = E dl = 0 dersom dl E b) B På samme måte som et legeme med null starthastighet faller i gravitasjonsfeltet

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 1/2 2007

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 1/2 2007 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYMPIADEN 006 007 Andre runde: / 007 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse, hjemmeadresse og skolens navn Varighet:

Detaljer

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019 10.2.27 a) Vi skal vise at u + v 2 = u 2 + 2u v + v 2. (1) Som boka nevner på side 581,

Detaljer

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B. Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)

Detaljer

EksameniASTlolo 13 mai2

EksameniASTlolo 13 mai2 EksameniASTlolo 13 mai2 tl Ptoleneisk system Sentrum i defentene til Merkur og Venus ligger alltid på linje med jorder og Cmiddelbsolen En kunstig forklaring e OM Kopernikansk system Merkur jordens Venus

Detaljer

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare

Detaljer

Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS

Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS Hvordan kan navigatøren bestemme posisjonen uten GPS? I 1714 utlovet Det engelske parlament 20000 pund (en formidabel sum den gangen) som belønning for den som

Detaljer

Prosjektoppgave i FYS-MEK 1110

Prosjektoppgave i FYS-MEK 1110 Prosjektoppgave i FYS-MEK 1110 03.05.2005 Kari Alterskjær Gruppe 1 Prosjektoppgave i FYS-MEK 1110 våren 2005 Hensikten med prosjektoppgaven er å studere Jordas bevegelse rundt sola og beregne bevegelsen

Detaljer

Elektriske kretser. Innledning

Elektriske kretser. Innledning Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 17. august 2017 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2015

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2015 Eksamen MAT1015 Matematikk P Va ren 015 Oppgave 1 ( poeng) Dag Temperatur Mandag 4 C Tirsdag 10 C Onsdag 1 C Torsdag 5 C Fredag 6 C Lørdag Tabellen ovenfor viser hvordan temperaturen har variert i løpet

Detaljer

FYS1120 Elektromagnetisme - Ukesoppgavesett 2

FYS1120 Elektromagnetisme - Ukesoppgavesett 2 FYS1120 Elektromagnetisme - Ukesoppgavesett 2 7. september 2016 I FYS1120-undervisningen legger vi mer vekt på matematikk og numeriske metoder enn det oppgavene i læreboka gjør. Det gjelder også oppgavene

Detaljer

Løsning, Oppsummering av kapittel 10.

Løsning, Oppsummering av kapittel 10. Ukeoppgaver, uke 36 Matematikk 3, Oppsummering av kapittel. Løsning, Oppsummering av kapittel. Oppgave a) = +, = + z og z =z +. b) f(,, z) = +, + z,z + så (f(, 3, ) = +3, 3+, +3=7, 3, 5 c ) Gradienten

Detaljer

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING Før du setter i gang. For montering, bruk og vedlikehold av denne porten på en sikker måte, er det flere forutsetninger som må tas. For sikkerheten til

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130. Lars Kristian Henriksen UiO

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130. Lars Kristian Henriksen UiO Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130 Lars Kristian Henriksen UiO 23. februar 2015 Diskusjonsoppgaver: 3 Ved tordenvær ser vi oftest lynet før vi hører tordenen. Forklar dette. Det finnes en enkel regel

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 a) Skriv tallet 2460000 på standardform. b) Regn ut: 3 3 3 2 81 4 + 12 5 + 8 + 4 3 c) Løs likningssystemet: 2x y = 3 x+ 2y = 4 d) Løs ulikheten: 2 2x + 2x+ 4 0 e) Løs

Detaljer