Årsrapport 2006 Nordea Bank Norge

Transkript

1 Årsrapport 2006 Nordea Bank Norge

2 Nordea Bank Norge er en del av Nordea-konsernet. Nordea er det ledende finanskonsernet i Norden og Østersjøområdet. Vi gjør det mulig for kundene å nå sine mål ved å tilby et vidt spekter av produkter, tjenester og løsninger innenfor bank, kapitalforvaltning og forsikring. Nordea har10 millioner kunder, over salgskontorer og en ledende posisjon innenfor banktjenester på Internett med 4,6 millioner nettbankkunder. Nordea-aksjen er notert på børsene i Stockholm, Helsinki og København. Innhold Fem år i sammendrag 3 Definisjoner og valutakurser 4 Styrets beretning ets organisering 5 Forretningsutvikling i Kommentarer til resultatregnskapet 5 Kommentarer til balansen 6 Overføringer og disponeringer 7 Poster utenfor balansen 7 Kapitaldekning og rating 7 Risikostyring og Basel II 7 Human resources 21 Miljø 22 Tvister 22 Hendelser etter balansedagen 22 Fremtidsutsikter 22 Årsregnskap Resultatregnskap NBN konsern 23 Balanse NBN konsern 24 Resultatregnskap 25 Balanse 26 Oppstilling av endringer i egenkapitalen 27 Kontantstrømoppstilling 28 Noter 31 Revisjonsberetning 91 Kontrollkomiteens beretning 92 Styrets sammensetning 93 2

3 Nordea Bank Norge konsernet Fem år i sammendrag Resultatregnskap NOKm Netto renteinntekter Netto gebyr- og provisjonsinntekter Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi Egenkapitalmetoden Andre inntekter Sum driftsinntekter Generelle administrasjonskostnader: Personalkostnader Andre kostnader Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Sum driftskostnader Tap på utlån Netto gevinst/tap ved salg av varige driftsmidler Driftsresultat Skattekostnad Resultat Nøkkeltall Resultat per aksje, NOK 5,59 6,07 4,35 0,93 1,87 Egenkapital per aksje, NOK 38,00 35,64 33,85 31,16 31,11 Antall aksjer, millioner Avkastning på egenkapitalen, % 15,7 18,2 13,7 3,0 5,9 Kostnader i % av inntekter Kjernekapitaldekning, % 6,8 7,6 8,1 8,3 8,2 Kapitaldekning, % 9,4 9,9 9,6 10,0 10,4 Kjernekapital, NOKm Risikovektede eiendeler, NOKmrd Antall medarbeidere (årsverk) Ikke omarbeidet etter IFRS Omarbeidet etter IFRS med unntak av IAS 39 3

4 Definisjoner og valutakurser Følgende definisjoner er lagt til grunn i årsrapporten. Ansvarlig kapital Ansvarlig kapital omfatter kjernekapital og tilleggskapital som består av ansvarlige lån etter fradrag for ansvarlig kapital i finansinstitusjoner etter spesifikke regler. Kjernekapital Andelen av ansvarlig kapital som omfatter innbetalt aksjekapital og andre fond godkjent av Kredittilsynet etter fradrag for foreslått utbytte og utsatt skattefordel. Risikovektet beløp/beregningsgrunnlag for kapitaldekning Balanseposter og poster utenom balansen måles i henhold til reglene om kapitaldekning. Bokført verdi av eiendeler som er fratrukket i ansvarlig kapital, inngår ikke i beregningsgrunnlaget. Kjernekapitaldekning Kjernekapital i prosent av risikovektet beløp. frem til utbetaling. Tap på utlån i prosent av samlede utlån Netto tap på utlån (inkl. tap på garantier og landrisiko) i prosent av samlede utlån og garantier ved utgangen av forrige år. Resultat per aksje Resultat dividert med gjennomsnittlig antall utestående aksjer. Egenkapital per aksje Egenkapital dividert med antall aksjer. Kostnader i prosent av inntekter Samlede driftskostnader dividert med samlede driftsinntekter. Forkortelser AGM Ordinær generalforsamling CEO sjef EIU Economist Intelligence Unit GEM Group Executive Management IPS Privat pensjonssparing OTC Ikke børsnoterte verdipapirer Kjernekapitaldekning Ansvarlig kapital i prosent av risikovektet beløp. Avkastning på egenkapitalen Resultat etter skatt fratrukket periodens endring i virkelig verdi relatert til poster tilgjengelig for salg og andre revurderinger regnskapsført direkte mot egenkapitalen, i prosent av gjennomsnittlig egenkapital i perioden. Gjennomsnittlig egenkapital inkluderer resultat og utbytte Valutakurser Den europeiske sentralbankens valutakurser for hovedvalutaer per 31. desember 2006 EUR 8,23 CHF 5,12 DKK 110,4 GBP 12,25 USD 6,25 SEK 91,08 4

5 Nordea Bank Norge Styrets beretning I denne rapporten menes med Nordea Bank Norge ASA og NBN Nordea Bank Norge ASA og dets datterselskaper. Nordea Bank Norge ASA er et heleiet datterselskap av Nordea Bank AB (publ), morselskapet i Nordea konsernet. Nordea Bank Norge ASA har hovedkontor i Oslo og dets organisasjonsnummer er ets organisering Nordea opererer gjennom tre forretningsområder: Retail Banking, Corporate and Institutional Banking og Asset Management & Life. Støttefunksjonene er Group Processing and Technology, Group Corporate Centre og Group Legal and Compliance. Som del av Nordea konsernet opererer NBN i bank- og finansieringsvirksomhet. All virksomhet i NBN er integrert med virksomheten i Nordea konsernet, hvis årsrapport med virksomhet og resultater per forretningsområde også omfatter NBNs virksomhet. Juridisk struktur Nordea er i gang med å forenkle sin juridiske struktur. Målet er at Nordea Bank AB (publ) skal omdannes til et europeisk selskap, ett Societas Europaea ( SE ), i henhold til European Company Statute. Omdanningen er blant annet betinget av at Nordea får de nødvendige tillatelsene fra relevante myndigheter. Det forventes at omdanningen skal gi bedre driftseffektivitet, redusert driftsrisiko og kompleksitet samt økt kapitaleffektivitet. Nordea fortsetter forberedelsene til denne omdanningen i påvente av at et tilfredsstillende regulerende og lovmessig rammeverk er på plass, spesielt hindringen vedrørende innskuddsgarantiordningen som kan forverre konkurranseforholdene. Etter at EU-kommisjonen har gjennomgått forholdet forbundet med innskuddsgarantiordningene i EU og EØS, er det klart at en tilfredsstillende løsning for Nordea må være på lokalt eller regionalt plan. I lys av dette vil neste skritt i omdanningen være å diskutere med lovgivende myndigheter og tilsynsmyndighetene i de nordiske landene for å finne hensiktsmessige løsninger knyttet til innskuddsgarantiordningene. Det regnes med at den endelige omdanningen vil ta omtrent ett år fra start til iverksettelse etter at man har kommet frem til en tilfredsstillende løsning på de ovennevnte utfordringene. Datterselskaper og utenlandske filialer NBN har datterselskaper og filialer i Norge og i utlandet. De viktigste er Norgeskreditt AS og Nordea Finans Norge AS. Norgeskreditt AS tilbyr i samarbeid med Nordea et bredt spekter av finansielle tjenester for næringseiendommer over hele landet. Nordea Finans Norge AS har forretningsansvaret for finansieringsprodukter i Norge. Selskapets hovedprodukter er leasing, bilfinansiering, factoring og forbrukskreditter. NBN har en mindre filial i USA og ingen utenlandske representantkontorer. Forretningsutvikling i 2006 Det har vært en betydelig vekst i volumene i Utlånsmarginene er lavere som følge av sterk konkurranse og økte renter. Veksten i volumer har ikke fullt ut kompensert for reduserte marginer, og de samlede inntekter er derfor på samme nivå som i Personalkostnader og andre kostnader økte, mens det også i 2006 var netto tilbakeføring av nedskrivninger for tap. Resultat før skatt utgjorde NOK 4 157m (2005: 4 710). Resultat etter skatt utgjorde NOK 3 082m (3 348), hvilket representerer en avkastning på egenkapitalen på 15,7 % (18,2). Kommentarer til resultatregnskapet Inntekter Totale driftsinntekter var NOK 7 643m (7 658). Netto renteinntekter ble redusert med 1 % til NOK 4 994m (5 031). Utlånsvolumet økte med 19 % sammenlignet med utgangen av Det har vært vekst i alle segmenter, men sterk konkurranse har medført at forskjellen mellom utlåns- og innlånsrenter har vært lavere enn i Marginene på utlån er blitt midlertidig negativt påvirket av økningen i markedsrenter kombinert med kravet om at kundene skal ha seks ukers varsel før renteendringer iverksettes. Konkurransen har vært hard, og i alle markedene satses det på nye produkter og mer konkurransedyktig prising for å møte konkurransen. Nordea har som mål å øke sin markedsandel på pantelån i Norge. Derfor holdt Nordea boliglånsrenten uendret for sine beste kunder da Norges Bank økte renten 30. mai Disse kundene utgjorde rundt 65 % av boliglånsvolumet. Dette har gitt en positiv utvikling i markedsandelen og økt mulighet til kryss-salg til eksisterende kunder. Boliglån til personkunder økte med 18 % (23) til NOK 109 mrd (93) ved utgangen av året. Innskudd fra kunder utgjorde NOK 179 mrd, en økning på 21 %. Av de totale inntektene utgjorde renter fra innskudd ca 16 % (12) i Netto gebyr og provisjonsinntekter økte med 1 % til NOK 1 583m. Sparerelaterte provisjoner har økt med 20 % til NOK 324m hovedsakelig som følge av økte inntekter fra salg av forsikringsprodukter og provisjoner knyttet til Custody. Provisjoner fra betalinger og elektroniske tjenester økte med 9 %, men netto bidrag fra disse produktene er redusert som følge av økte provisjonskostnader. Det har vært en økning i antall betalingstransaksjoner med 6 %. 5

6 Netto gevinst/tap på poster vurdert til virkelig verdi økte med 9 % til NOK 923m, hovedsakelig som følge av høyere inntekter fra rente- og valutarelaterte produkter. Andel resultat fra tilknyttede selskaper (egenkapitalmetoden), som er resultatandelen fra Eksportfinans AS, utgjorde NOK 54m (37). Andre inntekter utgjorde NOK 89m (168). I 2005 inngikk gevinsten ved salget av aksjene i det tilknyttede selskapet Teller AS på NOK 62m. Kostnader Samlede kostnader økte med 6 % til NOK 4 264m (4 014). Personalkostnader økte med 5 % til NOK 2 504m (2 386) som følge av generell lønnsvekst samt høyere avsetninger for overskuddsdeling og bonus. Antall årsverk er redusert med 1,5 % til Gjennomsnittlig antall årsverk var i 2006 og årslønnsveksten var 3,82 %. Skiftet i personnelstrukturen i konsernet, med økt antall medarbeidere i salgs- og rådgivningsstillinger i forretningsområdene og en reduksjon i antallet årsverk i produksjons- og stabsenheter, fortsetter. Andre kostnader utgjorde NOK 1 624m, opp 10 % sammenlignet med fjoråret. Høyere forretningsvolumer har medført en økning i transaksjons- og salgsrelaterte kostnader. Også kostnader til husleie og vedlikehold av lokaler har økt sammenlignet med fjoråret. Avskrivninger ble redusert med 11 % til NOK 136m. Kostnadene utgjorde 56 % (52) av inntektene. Tap på utlån Tap på utlån var positive med NOK 760m (1 030) hovedsakelig som følge av lave nye nedskrivninger, tilbakeføringer og reversering av nedskrivninger for verdifall på grupper av utlån. Inkludert i 2005 var en gevinst ved salg av konverterte aksjer i Pan Fish ASA med NOK 794m. Kredittkvaliteten er fortsatt god i alle markeder. Netto gevinst/tap ved salg av varige driftsmidler utgjorde NOK 18m (36). Skatter Skattekostnader utgjorde NOK 1 075m. Den effektive skattesatsen utgjorde 25,9 % mot 28,9 % i Fritaksmetoden for aksjegevinster og utbytte samt effekten av reglene for gjeldsrentefordeling mellom Norge og utlandet er hovedårsaken til at den effektive skattesatsen er lavere enn 28 %. Resultat Resultat etter skatt utgjorde NOK (3 348) hvilket er en reduksjon med 8 % sammenlignet med Dette representerer en avkastning på egenkapitalen på 15,7 % (18,2). Kommentarer til balansen finansiell struktur Den samlede balansen økte med NOK 60mrd eller 19 % til NOK 371mrd gjennom Den økte balansen reflekterer høyere forretningsvolumer. Veksten har vært finansiert fra ulike kilder hvorav innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner er de viktigste. Nordea har en god kapitalposisjon og en diversifisert funding base, som reflekterer en generell god finansiell struktur. Eiendeler Veksten i balansen er i hovedsak drevet av en sterk vekst i utlån til kunder som økte med 19 %, eller NOK 49mrd, til NOK 307mrd. Pantelån til privatkunder økte med 18 % (23) til NOK 109mrd. Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner økte med NOK 2,6mrd til NOK 20,5mrd. Rentebærende verdipapirer økte med NOK 9mrd til NOK 26,3mrd sammenlignet med utgangen av Økningen har vært størst i investeringsporteføljen i Markets som ved utgangen av året utgjorde NOK 11,8mrd. Andre eiendeler ble redusert med NOK 1mrd, hovedsakelig som følge av reduserte innskudd i Norges Bank. Gjeld og fundingaktiviteter Samlet gjeld utgjorde NOK 350mrd (291) ved utgangen av året.veksten i utlån ble finansiert ved en sterk utvikling i innskudd fra kunder som økte med NOK 31mrd til NOK 179mrd samt økte innskudd og lån fra kredittinstitusjoner som økte med 37mrd til NOK 133mrd. Innskudd og lån fra kredittinstitusjoner er i hovedsak fra andre banker i Nordea konsernet. Utstedte verdipapirer ble redusert med NOK 16mrd og har hovedsakelig blitt erstattet med finansiering fra andre selskaper i Nordea konsernet. Andre forpliktelser utgjorde NOK 27mrd (20). Egenkapital Egenkapitalen i konsernet utgjorde NOK 19,6mrd ved utgangen av Resultat etter skatter i 2006 utgjorde NOK 3 082m. Etter fradrag for utbetalt utbytte i 2006 og andre mindre poster ført direkte mot egenkapitalen, utgjør egenkapitalen NOK 21,0mrd ved utgangen av året. Egenkapitalen i utgjorde NOK 17,9mrd ved utgangen av Resultat etter skatter for året utgjorde NOK 3 097m. Etter fradrag for netto effekt av poster ført direkte mot egenkapitalen og foreslåtte disponeringer av overskuddet for 2006 utgjør egenkapitalen NOK 19,9mrd ved utgangen av året. 6

7 Overføringer og disponeringer Årets overskudd etter skatter i på NOK 3 097m foreslås disponert ved: Mottatt konsernbidrag fra Nordea Liv Norge AS (NL) på NOK 720m Overføring av konsernbidrag til Nordea Liv Norge AS på NOK 1 000m Avsetning til utbytte på NOK 1 000m Overføring til fond for vurderingsforskjeller NOK 144m Overføring til annen egenkapital NOK 1 673m bidraget til og fra NL er et sirkelkonsernbidrag som gjennomføres for å utligne Nordeas skatteposisjoner i Norge. Betalbar skatt i NBN reduseres med NOK 280m. Dette påvirker ikke NBNs resultat, egenkapital eller kjernekapital. Foreslått utbytte på NOK 1 000m tilsvarer NOK 1,81 per aksje (3,22). Poster utenfor balansen Bankens forretningsaktiviteter omfatter en betydelig andel utenom balansen poster, hovedsakelig i form av garantier og kredittrammer. Eksponering knyttet til disse produktene fremkommer i note 35 og 36. Kapitaldekning og rating Ved utgangen av året var konsernets kapitaldekning 9,4 % (9,9) og kjernekapitalandelen 6,8 % (7,6). Tilsvarende tall for morbanken var 9,3 % (10,3) og 6,7 % (7,8). Minimumsnivået for kapitaldekning, definert av myndighetene som ansvarlig kapital i prosent av risikovektede eiendeler, er 8 %. Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet for 2006 er avlagt under denne forutsetning. Soliditeten pr. 31. desember 2006 vurderes av styret som god. Rating, Desember 2006 Short Long Moody s P-1 Aa3 S&P A-1+ AA- Fitch-IBCA F1+ AA- Det har ikke vært endringer i ratingen av i Risikostyring og Basel II Risikoeksponering er en naturlig del av å drive bankvirksomhet, og Nordea pådrar seg flere typer av risikoer gjennom sin ordinære forretningsvirksomhet. Den viktigste er kredittrisiko relatert til utlån til kunder. Styring av risiko er en av de avgjørende suksesskriteriene i finanssektoren, og Nordea har en klart definert policy og klart definerte retningslinjer for risikostyring. Nordea pådrar seg en balansert risiko for å øke verdien til aksjonærene. Økonomisk kapital fordeles på forretningsområdene og inngår i beregningen av økonomisk resultat som er et prestasjonsmål i konsernet. Prinsipper for styring og kontroll av risiko Styret i Nordea har hovedansvaret for å begrense og følge opp konsernets risikoeksponering. Risikoene i Nordea måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og retningslinjer vedtatt av styret. Styret fastsetter instrukser og policyer for styring av kreditt-, markeds-, likviditets- og operasjonell risiko. Disse revideres minst årlig. Styret fastsetter i kredittinstruksene fullmakter for kredittkomiteer på ulike nivåer innenfor Nordeas forretningsområder. Fullmaktene varierer i forhold til beslutningsnivåene, hovedsakelig når det gjelder størrelsen på rammene, og er også avhengig av den interne ratingen av kundene. Styrets kredittkomité overvåker utviklingen i kredittporteføljen inklusive eksponeringen mot bransjer og store kunder. Styret fastsetter også rammene for konsernets markedsog likviditetsrisiko. Styret i Nordea Bank Norge ASA har det endelige ansvaret for å begrense og følge opp risikoen i Nordea Bank Norge konsernet. sjefen og Group Executive Management (GEM) gjennomgår regelmessig rapporter om risikoeksponering og har opprettet følgende komiteer for risikostyring: Asset and Liability Management Committee (ALCO), ledet av konsernsjefen, tar beslutninger i vesentlige saker som gjelder konsernets finansielle virksomhet og risiko. ALCO fastsetter rammene for styringen av konsernets strukturelle renterisiko (Structural Interest Income Risk, SIIR). Group Credit and Risk Control har mandat til å utstede tilleggsrammer når det er nødvendig. ALCO fastsetter også fordelingen av rammene for markedsrisiko og likviditetsrisiko til forretningsområdene så vel som målene for avkastning på investeringsporteføljen i henhold til styrets vedtak. Rammene for forretningsområdene fastsettes i henhold til forretningsstrategier og gjennomgås minst én gang i året. Lederne for forretningsområdene fordeler deres respektive ALCO-rammer innen eget forretningsområde og kan også fastsette mer detaljerte rammer og andre risikoreduserende tiltak som for eksempel "stop-loss" regler. The Risk Committee overvåker utviklingen i risikoer på et aggregert nivå. Leder av Risk Committee er Chief Risk Officer (CRO) som også er leder av Group Credit and Risk Control. Executive Credit Committees (Corporate og Retail), ledet av CRO, beslutter konsernets største kredittrammer og fastsetter konsernets bransjepolicy. Det fastsettes kredittrammer for enkeltkunder og totalt for en kundegruppe samt for bransjer. Andre kredittrisikorammer, som ikke vedtas i Executive Credit Committees, bevilges av beslutningsinstanser på ulike nivåer. Ansvaret for kreditteksponering tillegges en kundeansvarlig enhet. 7

8 Hver kunde gis en rating i henhold til Nordeas regler for kvantifisering av kredittrisiko. Group Credit and Risk Control har ansvaret for rammeverket for risikostyringen. Rammeverket består av policy, instrukser og retningslinjer og gjelder for konsernet. Imidlertid utarbeides rammeverket for SIIR og likviditetsrisiko av Group Treasury. Forretningsområdene har hovedansvaret for risikostyringen i egen virksomhet, inklusive identifisering, kontroll og rapportering, mens Group Credit and Risk Control overvåker risikoen på konsernnivå. Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for at Nordeas motparter ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser samt at sikkerheten som er stilt, ikke dekker konsernets fordringer. Mesteparten av Nordeas kredittrisiko oppstår i forbindelse med utlån til kunder (bedrifts- og personkunder), men også i forbindelse med garantier og remburser. I tillegg omfatter kredittrisiko landrisiko, oppgjørsrisiko og kredittrisiko i finansielle instrumenter som derivater. Fra og med 2006 har ikke NBN remburser i egne bøker, men selger disse produktene på vegne av Nordea Bank Finland Plc. Kredittrisiko relatert til garantier og remburser oppstår ved at Nordea får en fordring mot en kunde i de tilfeller kunden ikke oppfyller sine forpliktelser, og kundens motpart retter kravet mot Nordea. Kredittrisikoen i derivatavtaler er risikoen for at Nordeas motpart misligholder avtalen før forfall og at Nordea på samme tidspunkt har en fordring på motparten. Oppgjørsrisiko er risikoen for tap av hovedstolen i et finansielt instrument som følge av at motparten ikke overholder sine forpliktelser i oppgjørsprosessen. Landrisiko er en kredittrisiko som har sammenheng med at muligheten for å overføre en låntakers midler ut av et annet land kan påvirkes av endringer i landets økonomiske og politiske situasjon. Ansvars- og kontrollrutiner Bevilgninger av kredittrammer på kunder og kundegrupper tas av den relevante beslutningsinstansen i konsernet. Kundeansvarlig enhet, som en filial, er ansvarlig for kredittrisikoen og vurderer fortløpende kundenes evne til å oppfylle sine forpliktelser, identifiserer avvik fra betingelsene eller svakheter i kundenes finansielle situasjon. Dersom et kundeengasjement identifiseres som svakt, iverksettes spesielle tiltak for å følge opp eksponeringen. I tillegg til fortløpende overvåkning settes det opp en handlingsplan for å minimalisere et eventuelt tap. Om nødvendig opprettes det en egen gruppe som støtte for den kundeansvarlige enheten. Nordea gjennomgår fortløpende den økonomiske statusen på kreditteksponeringene for å finne ut om det foreligger indikasjoner på verdifall. Svake engasjementer og engasjementer nedskrevet for verdifall følges opp kontinuerlig og gjennomgås minst en gang i kvartalet med hensyn til resultater, fremtidsutsikter, fremtidig tilbakebetalingsevne og eventuelt behov for nedskrivninger. Dersom det foreligger objektive bevis, basert på tapshendelser eller observerbare data, for at kundens fremtidige kontantstrømmer inklusive sikkerheter, gjør full tilbakebetaling usannsynlig, anses eksponeringen som utsatt for verdifall og nedskrivning for tap innregnes. Nedskrivningens størrelse er lik det forventede tapet hensyntatt neddiskontert verdi av fremtidige kontantstrømmer og verdien av sikkerheter. Engasjementer med verdifall kan enten være misligholdte eller betjenes i henhold til avtalen, men vurderes å være tapsutsatt. Engasjementer nedskrevet for verdifall behandles som misligholdte ved fastsettelsen av konkurssannsynlighet i forbindelse med kvantifiseringen av forventede tap og økonomisk kapital. Risikoer innenfor spesifikke bransjer kontrolleres gjennom fastsettelse av policy og retningslinjer hvor det er satt krav til og rammer for den samlede bransjeeksponeringen. Risikoen overvåkes av bransjeovervåkningsgrupper. Bedriftskunders miljørisiko tas med i helhetsvurderingen ved hjelp av et verktøy kalt Environmental Risk Assessment Tool. Dette verktøyet utvides nå til også å omfatte sosial og politisk risiko. Det utvidede verktøyet vil bli innført i løpet av For større prosjektfinansieringstransaksjoner har Nordea tatt i bruk Equator Principles som er en målestokk innen finanssektoren som definerer, vurderer og styrer sosial- og miljørisiko i prosjektfinansiering. Equator Principles er basert på policier og retningslinjer fra Verdensbanken og International Finance Corporation (IFC) Målemetoder Kvantifisering av kredittrisiko ble utviklet i Nordea som en del av rammeverket for å måle og rapportere økonomisk kapital. I forbindelse med innføringen av Basel II-standarden er det nedlagt betydelig arbeid i å tilpasse den interne kvantifiseringen av kredittrisiko til kravene i Basel II. Risikoklassifisering og scoring Rating og scoring er hovedelementene i kredittrisikostyringen. Fellesnevneren for rating- og scoringmodellene er evnen til å rangere kundene og forutsi mislighold. Ratingmodellene brukes for bedriftskunder og banker, og scoringmodellene for personkunder og små bedriftskunder. Den interne ratingen representerer et estimat på tilbakebetalingsevnen til bedriftskunder og banker. Til hver ratingverdi er det tilordnet (estimert) en sannsynlighet for mislighold, Probability of Default (PD), som for tiden benyttes ved beregning av økonomisk kapital og som i fremtiden også vil bli benyttet for Basel II rammeverket. Det interne ratingsystemet for bedriftskunder har 18 ratingkategorier for kunder uten mislighold. Ratingkategori 6+ angir beste tilbakebetalingsevne og kategori 1- angir den dårligste. Ratingkategori 4- eller høyere tilsvarer "investment grade" som brukes av Moody s og S&P. Verdiene 2+ til 1- regnes som svake og krever spesiell overvåking. I tillegg er det tre ratingkategorier for motparter som oppfyller Nordeas interne definisjon på mislighold. Ratingen foretas normalt i forbindelse med ramme/kredittinnstillinger eller den årlige gjennomgangen av kundene, og godkjennes av kredittkomitéene. En ensartet og klar ratingpraksis sikres gjennom bruk av 8

9 ratingmodeller som er utviklet for mellomstore og store bedrifter og banker. Modellene bygger på et overordnet ratingsystem som kombinerer finansielle og kvalitative faktorer. Faktorene justeres i henhold til bedriftenes størrelse og bransje for at kundene skal få riktig rating. Nordea har etablert en intern valideringsrutine i overensstemmelse med kravene i Basel II for å sikre og forbedre modeller, rutiner og systemer. Den årlige valideringen omfatter også relevante risikofaktorer i modellen. Scoringmodeller er rene statistiske metoder for å forutsi sannsynligheten for mislighold. Nordea bruker tre typer scoringmodeller i kredittbehandlingen ("application scoring", "behavioural scoring" og scoringmodeller fra eksterne kredittopplysningsbyråer). Modellene brukes i hovedsak på personkunder, men også på små bedriftskunder. Scoringmodellene brukes i kredittbeslutningen, for eksempel i forbindelse med automatiske bevilgninger eller som støtte for bevilgninger. Modellene benyttes også i risikostyringen, for eksempel i forbindelse med tidlig varsel om høyrisiko-kunder samt i overvåkning av risikonivået i porteføljen. Som del av Nordeas Basel II-aktiviteter er det igangsatt en systematisk gjennomgang av bruken av scoringmodeller. Arbeidet består i aktiviteter som skal sikre at alle eksisterende modeller og bruken av disse er i samsvar med Nordeas ambisjoner i forhold til Basel II. Fra 2007 vil de interne scoringmodellene brukes i rammeverket for økonomisk kapital for å identifisere misligholdsrisiko og PD på kunder som er ratet i scoringmodellen. Kvantifisering av kredittrisiko De viktigste parameterne for kvantifisering av kredittrisiko er sannsynligheten for mislighold (PD), tap ved mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD). Parameterne brukes til å kvantifisere forventet tap (EL) og økonomisk kapital (EC) for kredittrisiko. Begge disse størrelsene benyttes i beregningen av økonomisk resultat (EP). Sannsynligheten for mislighold (PD) er den viktigste parameteren i måling av kredittrisiko. Generelt er historiske tap og mislighold benyttet til å kalibrere PD er til hver ratingkategori. Ved beregning av LGD for det enkelte engasjement tas det hensyn til engasjementets sikkerhetsmessige dekning, motpartens balansesammensetning og eventuelle garantier eller kausjoner som er stilt som sikkerhet for engasjementet. LGD estimeres også ved å bruke interne historiske tapsdata der disse er relevante. EAD er for mange produkter lik utestående engasjement, men for enkelte produkter som for eksempel kredittrammer og derivater kan EAD være høyere enn utnyttet engasjement. EAD beregnes på tilsvarende måte som LGD. Nordea beregner økonomisk kapital for kredittrisiko ved hjelp av kapitalfaktorer som varierer for ulike kombinasjoner av PD og LGD. Kapitalfaktorene er beregnet basert på en kredittporteføljemodell. Samme porteføljemodell benyttes også til å analysere andre risikofaktorer i porteføljen, som for eksempel konsentrasjonsrisiko. Som et tillegg til vanlig kvantifisering av kredittrisiko, utføres omfattende stresstester for kredittrisiko som del av Nordeas Internal Capital Adequacy Assessment Process (ICAAP). For å gjøre beregningen av kredittrisikoparameterne enklere og for å kunne gjennomføre porteføljeanalyser i ulike dimensjoner, anvendes en konsernomfattende kredittdatabase. Definisjon av forventet tap ("Expected Loss", EL): EL er normalisert tap beregnet basert på nåværende portefølje. EL regnes ut etter følgende formel: EL = PD x LGD x EAD, der PD måler sannsynligheten for at motparten skal misligholde, LGD måler hva som kan forventes av tap i tilfelle mislighold og EAD måler forventet eksponering i tilfelle mislighold. Forventet tap ( Expected Loss, EL) Forventet tap (EL) er en viktig faktor i beregningen av økonomisk kapital, både på portefølje og individuelt kredittnivå. EL, og parameterne som inngår i EL (PD, LGD og EAD), beregnes basert på nåværende portefølje, men reflekterer det normaliserte tapet over en syklus. EL benyttet for økonomisk kapital beregninger er tilnærmet 17.0 basispunkter i Nordea konsernet i Kredittrisiko (ekskl. kontanter og innestående i sentralbanker og oppgjørsrisiko) NOKm 31. des des 2005 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Ubenyttede kreditter, m.m Garantier og remburser Kredittrisiko i derivater Rentebærende verdipapirer utstedt av offentlig sektor Andre rentebærende verdipapirer Samlet kredittrisiko i bankvirksomheten Etter avsluttede netting- og sikkerhetsavtaler, inkl. nåværende markedsverdirisiko og mulig fremtidig risiko. 9

10 Analyse av kredittrisiko Kredittrisikoeksponeringen måles og presenteres som hovedstolen i krav eller mulige krav mot kunder og motparter, netto etter nedskrivninger. Eksponeringen består av alle poster som innebærer kredittrisiko enten kravet er innregnet i Nordeas balanse eller er utenfor balansen. Den totale kredittrisikoeksponeringen har økt med 19 % til NOK 504mrd (425) i Den største posten er utlån til kunder, som i 2006 økte med 19 % til NOK 307mrd (258). Utlån til bedriftskunder var NOK 174mrd (144), en økning på 21 %. Utlån til personkunder var NOK 132mrd (113), en økning på 16 %. Av totale utlån utgjorde 57 % (56) utlån til bedriftskunder og 43 % (44) utlån til personkunder. Lån til og fordringer på kredittinstitusjoner, hovedsakelig tilgodehavender i andre banker, beløp seg til NOK 21mrd (18) ved utgangen av Av disse lånene var mindre enn 10 % til banker utenfor OECD. Utlån til bedriftskunder Den største veksten i porteføljen var innenfor følgende bransjer: "Tjenesteyting, "Industrivirksomhet" og "Eiendomsforvaltning". Eiendomsforvaltning er fortsatt den største sektoren i NBNs utlånsportefølje med NOK 52mrd (42). Porteføljen domineres av relativt store og finansielt sterke bedrifter. Sikkerhetsdekningen er høy, spesielt for engasjementer med lavere ratingverdier (3+ eller lavere). Eksponeringen mot shipping økte til tross for svekkelsen av USD. Porteføljen er fordelt på ulike typer av fartøyer, fokusert på store industrielle aktører og har jevn fordeling mellom nordiske og ikke-nordiske kunder. Shipping er den eneste sektoren der Nordea har en global kundestrategi. Shippingporteføljen viser fortsatt volumvekst og en sterk kredittkvalitet. Lån og fordringer på bedriftskunder fordelt på størrelsen på eksponeringen viser en høy grad av diversifisering. Mer enn 80 % av volumene er eksponering på opp til NOK 400m per kunde. Denne fordelingen har vært stabil over flere år. En viktig måte å redusere kredittrisikoen på er gjennom pantesikkerheten som stilles. Dette er spesielt viktig for utlån til mellomstore og små bedrifter. Pantesikkerhet brukes i mindre grad for utlån til store bedrifter. For utlån til bedriftskunder, inklusive ubenyttede kreditter, er de viktigste sikkerhetstypene pant i eiendom, generalpant og leieobjekter. Sikkerhetsdekningen er høyere for eksponeringer mot finansielt svake kunder enn mot finansielt sterke kunder. Syndikering av lån benyttes som det primære virkemiddel for å styre størrelsen på store kreditteksponeringer. Utlån til personkunder Pantelån økte med 18 %, mens forbrukslån økte med 9 %. Andelen pantelån var 83 % (82). Sikkerhetsdekningen for boliglån til personkunder er høy, mens forbrukslån til personkunder som oftest er usikrede. Geografisk fordeling Utlån fordelt etter låntakers bosted viser at det norske markedet står for 92 % (90). Hoveddelen av utlån til land utenfor Norden er til EU-land og USA. Eksponeringen mot fremvoksende markeder er begrenset. Landrisiko Landrisikoen er lav, handelsrelatert og hovedsakelig kortsiktig. Total nedskrivning for landrisiko ved utgangen av 2006 var NOK 58m (13). Utlån Utlån til kunder, per kundekategori 31. des 31. des NOKm 2006 % 2005 % Bedriftskunder , ,8 Personkunder , ,9 Offentlig sektor , ,3 Sum , ,0 10

11 Utlån til bedriftskunder, per næring 31. des 31. des NOKm 2006 % 2005 % Eiendomsforvaltning , ,4 Bygg og anlegg , ,2 Jordbruk og fiske , ,6 Transport , ,5 Shipping , ,3 Handel og service , ,5 Industriproduksjon , ,6 Finansielle tjenester , ,1 Tjenesteyting , ,7 Andre , ,0 Sum , ,0 Utlån til bedriftskunder, etter størrelse 31. des 31. des NOKm 2006 % 2005 % , , , , , , , , , , ,0 0 0,0 Sum , ,0 Utlån til personkunder, per lånetype 31. des 31. des NOKm 2006 % 2005 % Boliglån , ,6 Forbrukslån , ,4 Sum , ,0 Utlån til kunder, per geografisk område 31. des 31. des NOKm 2006 % 2005 % Norden , ,5 hvorav Danmark hvorav Finland hvorav Norge , ,2 hvorav Sverige Baltikum 6 0,0 2 0,0 Polen 113 0,0 64 0,0 Andre EU-land , ,1 USA , ,4 Asia ,7 85 0,0 Latin Amerika , ,6 Andre OECD-land 586 0, ,2 Andre ikke OECD-land , ,2 Sum , ,0 11

12 Utlån med verdifall Brutto individuelt vurderte utlån med verdifall utgjorde NOK 1,7 mrd (3,5). Nedskrivninger for disse utgjorde NOK 0,6mrd (0,9) eller 32 % (25) av utlånet. Nedskrivninger for grupper av utlån utgjorde NOK 0,5mrd (1,0). Ulån og garantier til kunder med verdifall NOKm 31. des 2006 Bedriftskunder Personkunder Sum Utlån og garantier med verdifall, brutto, individuelt vurdert Nedskrivninger på individuelt vurderte utlån og garantier Utlån og garantier med verdifall, netto, individuelt vurdert Nedskrivninger/utlån og garantier med verdifall, brutto, individuelt vurdert (%) 36,1 26,0 32,1 Utlån og garantier med verdifall, brutto/utlån, individuelt vurdert (%) 0,6 0,5 0,6 Nedskrivninger på kollektivt vurderte utlån Totale nedskrivninger (individuelt og kollektivt vurdert)/utlån (%) 0,4 0,3 0,3 NOKm 31. des 2005 Bedriftskunder Personkunder Sum Utlån og garantier med verdifall, brutto, individuelt vurdert Nedskrivninger på individuelt vurderte utlån og garantier Utlån og garantier med verdifall, netto, individuelt vurdert Nedskrivninger/utlån og garantier med verdifall, brutto, individuelt vurdert (%) 25,4 25,4 25,4 Utlån og garantier med verdifall, brutto/utlån, individuelt vurdert (%) 2,0 0,6 1,4 Nedskrivninger på kollektivt vurderte utlån Totale nedskrivninger (individuelt og kollektivt vurdert)/utlån (%) 1,1 0,3 0,7 Utlån og garantier til bedriftskunder med verdifall, brutto, individuelt vurdert, per næring 31. des % av utlån 31. des % av utlån NOKm 2006 til næringen 2005 til næringen Eiendomsforvaltning 182 0, ,5 Bygg og anlegg 52 1,6 45 1,4 Jordbruk og fiske 127 1, ,3 Transport 29 0,7 37 1,0 Shipping 124 0, ,4 Handel og service 85 0, ,9 Industriproduksjon 70 0, ,0 Finansielle tjenester 6 0,5 30 1,9 Tjenesteyting 320 0, ,3 Andre 43 0,9 49 1,7 Sum , ,0 12

13 Nedskrivninger på bedriftskunder, per næring 31. des des 2005 Individuelt Kollektivt Individuelt Kollektivt vurderte vurderte vurderte vurderte NOKm utlån % utlån % utlån % utlån % Eiendomsforvaltning 61 16, ,0 69 9, ,8 Bygg og anlegg 20 5,3 0 0,0 18 2,5 0 0,0 Jordbruk og fiske 69 18, , , ,0 Transport 8 2,1 7 2,2 15 2,1 18 2,2 Shipping 45 12,0 0 0,0 65 9,0 2 0,2 Handel og service 41 10,9 0 0,0 71 9,8 0 0,0 Industriproduksjon 30 8,0 0 0, ,7 0 0,0 Finansielle tjenester 6 1,6 0 0,0 6 0,8 0 0,0 Tjenesteyting 79 21,1 0 0, ,1 19 2,3 Andre 16 4, ,8 14 1,9 12 1,5 Sum , , , ,0 Misligholdte og tapsutsatte utlån 1 NOKm Bedrifts- Person- 31. des 2006 kunder kunder Sum Brutto usikre utlån Nedskrivninger på usikre utlån Netto usikre utlån Nedskrivninger/brutto usikre utlån (%) 57,3 43,0 51,2 Netto usikre utlån/utlån (%) 0,3 0,4 0,3 NOKm Bedrifts- Person- 31. des 2005 kunder kunder Sum Brutto usikre utlån Nedskrivninger på usikre utlån Netto usikre utlån Nedskrivninger/brutto usikre utlån (%) 52,0 42,0 49,7 Netto usikre utlån/utlån (%) 1,0 0,4 0,7 1 For ytterligere informasjon se note 15a. 13

14 Misligholdte og tapsutsatte utlån til bedriftskunder per næring 31. des % av utlån 31. des % av utlån NOKm 2006 til næringen 2005 til næringen Eiendomsforvaltning 253 0, ,5 Bygg og anlegg 52 1,6 45 1,4 Jordbruk og fiske 195 2, ,3 Transport 36 0,9 55 1,5 Shipping 124 0, ,4 Handel og service 85 0, ,9 Industriproduksjon 70 0, ,0 Finansielle tjenester 6 0,5 30 1,9 Tjenesteyting 160 0, ,7 Andre 206 4,5 62 2,1 Sum , ,0 Nedskrivninger på bedriftskunder, per næring 31. des 31. des NOKm 2006 % 2005 % Eiendomsforvaltning , ,5 Bygg og anlegg 20 2,9 18 1,2 Jordbruk og fiske , ,9 Transport 15 2,2 33 2,2 Shipping 45 6,6 67 4,4 Handel og service 41 6,1 71 4,6 Industriproduksjon 30 4, ,3 Finansielle tjenester 6 0,9 6 0,4 Tjenesteyting 75 11, ,7 Andre ,3 27 1,8 Sum , ,0 Landrisiko 1 NOKm 31. des des 2005 Asia Latin Amerika Øst Europa og CIS Midtøsten Basis for landrisikonedskrivning, definert som alle land ekskl. kunder som er A-ratet i henhold til EIU og ekskl. Polen og Baltikum. Risiko ekskl. garantier fra eksportkredittselskaper. NOKm Sum nedskrivning for landrisiko

15 Kredittrisikoeksponering i derivater des des 2005 Mulig Samlet Mulig Samlet Nåværende fremtidig eksponering Nåværende fremtidig eksponering NOKm eksponering eksponering i derivater eksponering eksponering i derivater Sum Etter avsluttede netting- og sikkerhetsavtaler Oppgjørsrisiko Oppgjørsrisiko er en type kredittrisiko som oppstår når en avtale skal gjøres opp eller en betaling skal utføres. Risikobeløpet er hovedstolen i transaksjonen. Det kan oppstå tap dersom motparten misligholder etter at Nordea har gitt ugjenkallelig instruks om overførsel av hovedstol eller sikkerhet, men før mottak av betaling eller sikkerhet er endelig bekreftet. Oppgjørsrisikoen på enkeltmotparter er begrenset av oppgjørsrisikorammer. Alle motparter kredittvurderes. Clearingbanker, korrespondentbanker og forvaltningsbanker velges med henblikk på lavest mulig oppgjørsrisiko. Nordea er aksjonær og deltaker i det globale valutaoppgjørssystemet CLS (Continuous Linked Settlement). Dette eliminerer oppgjørsrisikoen i handelen med disse valutasortene og med de motpartene som gjør opp via CLS. Dermed er Nordeas oppgjørsrisiko mot store handelspartnere blitt betydelig redusert de senere årene, og forventes å bli ytterligere redusert etter hvert som flere blir medlemmer i CLS. Risiko i derivater Derivatavtaler er finansielle instrumenter som futures- og terminavtaler, swapper eller opsjoner hvor verdien avledes av verdien på det underliggende objektet: renter, valuta, aksjer, kreditter eller råvarepriser. Derivatavtaler handles ofte på OTC-markedet, som betyr at betingelsene i kontraktene avtales individuelt med motparten. Nordea inngår hovedsakelig derivatavtaler på grunn av kundebehov, både direkte og for å sikre posisjoner som oppstår ved en slik virksomhet. NBN inngår slike avtaler med kunder på vegne av Nordea Bank Finland Plc. Dessuten benytter konsernet seg, gjennom Group Treasury, av renteswapper og andre derivater for å sikre eiendeler og gjeld i balansen. Derivatavtalene vurderes fortløpende til virkelig verdi i balansen og verdiendringene føres i resultatet. Nordea benytter en modell for beregning av markedsverdi på OTC-derivater. Derivater påvirker kredittrisiko, markedsrisiko, SIIR og likviditetsrisiko. Kredittrisikoen i derivatavtaler er risikoen for at Nordeas avtalemotpart misligholder avtalen før forfall og at Nordea på samme tidspunkt har en fordring på motparten. Nordea vil da måtte erstatte avtalen til gjeldende markedspris. Dette kan resultere i et tap. Denne kredittrisikoeksponeringen behandles på samme måte som andre typer kredittrisiko og inngår i kunderammene. Kredittrisikoen måles som summen av nåværende eksponering og mulig fremtidig eksponering. Mulig fremtidig eksponering er et estimat som gjenspeiler mulige endringer i markedsverdien av den enkelte avtalen i gjenværende løpetid og måles som pålydende verdi multiplisert med en risikovekt. Risikovektens størrelse avhenger av avtalens gjenværende løpetid og volatiliteten i avtalens underliggende aktiva. For å redusere eksponeringen mot motparter benytter Nordea seg i stor grad av risikoreduserende metoder. Den vanligste er nettingavtaler som gjør at Nordea kan nette positive og negative erstatningsverdier i kontrakter under nettingavtalen i de tilfeller motparten misligholder sine forpliktelser. I tråd med trenden i markedet begrenser også Nordea eksponeringen mot store banker, hedge-fond og institusjonelle motparter ved økt bruk av sikkerhetsdekningsavtaler der sikkerheter stilles eller mottas for å dekke eksisterende eksponering. En annen risikobegrensningsmetode som benyttes, er avtaler som gir Nordea mulighet til å si opp avtalen på bestemte tidspunkt eller dersom kredittrelaterte hendelser skulle inntreffe. Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap i markedsverdien på porteføljer og finansielle instrumenter (såkalt markedsprisrisiko) eller negative effekter på inntjening og egenkapital (strukturert markedsrisiko) som følge av markedssvingninger. NBNs markedsrisikoeksponering er primært mot rente, aksjer, valuta og råvarepriser. Nettoeksponeringen er hovedsakelig fra investeringsporteføljer i Group Treasury og fra kundedrevet aktivitet i Markets. I tillegg har NBN markedsrisiko relatert til ulik forfallsstruktur på eiendeler og forpliktelser relatert til de ytelsesbaserte pensjonsordningene. For alle andre aktiviteter er hovedprinsippet at markedsrisiko skal elimineres ved å matche eiendeler, gjeld og off-balance poster. Denne mathingen utføres av Group Treasury. Den strukturelle markedsrisikoen stammer fra rente og valutarisiko: Structural Interes Income Risk (SIIR) er risikoen for lavere netto renteinntekter dersom markedsrenten stiger eller synker. SIIR måler rentenettosensitiviteten i den totale balansen på ett års sikt og omtales i et eget avsnitt nedenfor. 15

16 Strukturell valutarisiko oppstår primært i forbindelse med investeringer i utenlandsk valuta i datterselskaper og tilknyttede selskaper. Det generelle prinsippet er å sikre dette gjennom tilsvarende funding. Nordea Bank Norge har bare i liten grad slike investeringer. Strukturell valutarisiko oppstår også i forbindelse med inntekter og kostnader i utenlandsk valuta eller fra utenlandske avdelingsbanker. Dette håndteres i valutaposisjonen til de enkelte selskapene i Nordea-konsernet. Utbyttebetalinger til morselskaper fra datterselskaper omgjøres til morselskapets basisvaluta. Markedsrisiko NOKm Metode 31.des 2006 Maksimum Minimum Gjennomsnitt 31. des 2005 Samlet risiko VaR 30,4 180,3 21,4 65,6 101,2 Renterisiko VaR 26,8 178,9 17,9 63,7 101,9 Aksjerisiko VaR 4,4 8,9 0,1 4,0 7,0 Valutarisiko VaR 2,6 7,3 0,0 2,5 0,0 Diversifiseringseffekt Prosent av total VaR 10,0 Råvarerisiko, ikke lineær 6,5 25,3 6,4 16,6 7,2 NOKm Market risk, VaR 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 - Equity risk FX risk Interest rate risk Total risk Rapportering og kontroll Chief Risk Officer (CRO) får daglige rapporter om konsolidert markedsrisiko. GEM mottar rapportene hver måned og styret hvert kvartal. Overholdelse av rammene er viktig. Hvis rammen fastsatt av styret, ALCO eller CRO blir overskredet, blir beslutningstaker omgående informert. Målemetoder Siden det ikke finnes noen risikomålinger som dekker alle aspektene ved markedsrisiko, benytter Nordea daglig flere målemetoder inklusive Value at Risk (VaR)-modeller, stresstester, Jump-to-Default eksponering, scenariosimulering og andre ikke-statistiske måter å måle risikoen på som for eksempel basispunktverdier, netto åpne posisjoner og opsjonsmålinger. Normale markedsforhold Nordea bruker VaR til å beregne rente, valuta- og aksjerisiko. Det benyttes også et felles VaR mål for disse risikokategoriene som tar hensyn til 16

17 diversifiseringseffekter. VaR tallene inkluderer både lineære posisjoner og opsjoner. VaR er et statistisk risikomål som i Nordea baseres på historiske endringer i markedspriser og kurser de siste to årene, en avviklingsperiode på 10 virkedager og en sannsynlighetsprosent på 99. Nordeas VaR-modell for historisk simulering er basert på den såkalte shortfall approach, som innebærer at gjennomsnittet av de mest negative scenarioresultatene brukes for å beregne VaR. Bokført verdi av private aksjefond og markedsrisikoen i sturkturerte aksjederivater er begrenset og overvåkes i den daglige markedsrisikostyringen, men omfattes ikke av VaR-tallene. Fra slutten av 2006 er Nordeas VaR-modell grunnlaget for beregning av risikovektede eiendeler forbundet med generell markedsrisiko i aksjer, renter og valuta. Råvarerisiko, både lineær og ikke-lineær, måles ved bruk av scenariosimuleringer. Utgangspunktet for scenariene er sensitiviteten overfor endringer i råvarepriser og prisvolatilitet. Stresstest Stresstester benyttes til å beregne mulige tap under ekstreme markedsforhold. Nordea gjennomfører daglige stresstester basert på eksisterende portefølje og informasjon om den daglige utviklingen i finansmarkedet siden begynnelsen av Nordeas porteføljer stresstestes også med subjektive scenarier som oftest er basert på utvalgte historiske hendelser før 1993 eller negative scenarier som er relevante for dagens konjunktursituasjon eller geopolitiske situasjon. Markedsrisiko er også del av Nordeas omfattende ICAAP stress testing. Analyse av markedsrisiko Analysen baseres på samlet risiko fra både investeringsog tradingvirksomheten. Generelt er risikoen blitt noe redusert gjennom året. Samlet risiko Samlet VaR var NOK 30m (101) ved utgangen av 2006, som viser en tydelig diversifiseringseffekt mellom rente-, aksje- og valutarisiko fordi samlet VaR er lavere enn summen av risikoen i de tre kategoriene. Markedsrisiko back-testing Backtest Simulated p/l Total VaR, scaled to one day 30,0 20,0 10, ,0-20,0-30,0-40,0-50,0-60, NOKm Renterisiko Samlet renterelatert VaR var ved utgangen av 2006 NOK 27m (102). Samlet bruttosensitivitet ved én prosentenhets parallellskift som måler utviklingen i markedsverdien av Nordeas rentesensitive posisjoner dersom alle rentene går i negativ retning for Nordea, var NOK 60m ved utgangen av 2006 (271). De største renteeksponeringene er i NOK og EUR. Aksjerisiko Ved utgangen av 2006 var Nordeas aksjerelaterte VaR NOK 4m (7). Den største aksjeeksponeringen var mot energisektoren. Valutarisiko Nordeas valutarelaterte VaR var på NOK 3m (0) ved utgangen av året. Brutto sensitivitet ved 5 % endring i valutakursen på alle valutasorter mot NOK var NOK 2m ved utgangen av 2006 (0). 17

18 Råvarerisiko Nordeas eksponering mot råvarerisiko er kunderelatert. Risikoen i råvareopsjoner var NOK 7m (7). Strukturell rentenettorisiko Strukturell renterisiko (Structural Interest Income Risk, SIIR) er det beløpet Nordeas samlede rentenetto vil endres med de neste 12 månedene dersom rentene endres med ett prosentpoeng. Den gjenspeiler misforholdet i poster i og utenom balansen når rentereprisingsperioder, volumer eller referansekurs på eiendeler, gjeld og derivater ikke tilsvarer hverandre eksakt. Målemetoder De grunnleggende SIIR-målene er de to reprisingsgapene som måler effekten for Nordeas rentenetto ved 1 prosentpoengs økning eller reduksjon i rentene i en 12 måneders periode. Reprisingsgapene kalkuleres under forutsetning av at ingen nye transaksjoner gjennomføres i perioden. Det tas hensyn til de viktigste faktorene vedrørende kundeadferd og Nordeas beslutningsprosess når det gjelder Nordeas egne renter. I en situasjon med lave og fallende renter vil for eksempel ikke hele rentenedgangen gjelde for innskudd som ikke er tidsbestemte, fordi rentene ikke kan være negative. I en tilsvarende situasjon med økte renter kan Nordea velge ikke å øke rentene på alle kundeinnskuddene med en gang. SIIR-analyse Ved utgangen av året var SIIR for reduserte markedsrenter NOK 288m (-132) og for økende markedsrenter NOK 288m (132). Dette innebærer at rentenettoen vil gå ned dersom rentene faller og gå opp dersom rentene stiger. SIIR, GAP analyse 31. des 2006 Rentebindingsgap for økte renter NOKm - Innen Ingen Renteperioder balanse 3 mndr mndr mndr år år > 5 år binding Sum Eiendeler Rentebærende eiendeler Poster utenom balansen Ikke rentebærende eiendeler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Rentebærende gjeld Poster utenom balansen Ikke rentebærende gjeld og EK Sum gjeld og egenkapital Risiko Kumulativ risiko Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for bare å kunne oppfylle sine likviditetsforpliktelser til en økt kostnad eller - i siste instans - risikoen for ikke å kunne oppfylle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Målemetoder Styringen av likviditetsrisikoen fokuserer både på kortsiktig likviditetsrisiko og langsiktig strukturell likviditetsrisiko. I Nordeas styring av likviditetsrisikoen inngår en beredskapsplan og stresstest for likviditetsstyring. For å måle eksponeringen på kort og lang sikt er det utarbeidet en rekke mål for likviditetsrisiko. For å unngå kortsiktig fundingpress måler Nordea finansieringsbehovet, dvs. forventet maksimalt behov for likviditet de neste 14 dagene. Finansieringsbehovet måles for hver valutasort og totalt. Nordea har en likviditetsbuffer for å sikre finansiering i situasjoner med tvingende behov for kontanter der vanlige finansieringskilder ikke strekker til. Likviditetsbufferen består av verdipapirer med høy likviditet som kan selges eller brukes som sikkerhet ved finansiering. Nordeas strukturelle likviditetsrisiko måles gjennom nettobalansen for stabil funding, definert som forskjellen mellom langsiktig gjeld og langsiktige eiendeler. ALCO har satt som mål at den stabile netto finansieringsbalansen skal være positiv. Gjelden består hovedsakelig av innskudd fra kunder og banker og obligasjoner med forfall senere enn 6 måneder samt egenkapitalen. Langsiktige eiendeler består hovedsakelig av utlån og fordringer på kunder med forfall senere enn 6 måneder. Analyse av likviditetsrisiko Kortsiktig likviditetsrisiko har vært holdt på et moderat nivå i Gjennomsnittlig forventet behov for likvider i løpet av de neste 14 dagene har vært NOK 1 mrd (0). 18

19 Nordeas likviditetsbuffer var i området NOK 12-16mrd i 2006 (9-20) og med et gjennomsnitt på NOK 14 mrd (14). Nordea anser dette for et høyt nivå. Dette gjenspeiler konsernets konservative holdning til likviditetsrisiko generelt og til uventede hendelser som kan påvirke likviditeten spesielt. Årlig gjennomsnittlig nettobalanse i langsiktig funding var i 2006 NOK -1 mrd (-8), som er godt innenfor tillatt grense for negativ nettobalanse. Operasjonell risiko I konsernets policy for internkontroll og risikostyring defineres operasjonell risiko som risikoen for direkte eller indirekte tap eller tap av renommé forårsaket av utilstrekkelige eller manglende interne rutiner, medarbeidere, systemer eller eksterne hendelser. Juridisk risiko og Compliance risiko så vel som kriminalitets- og prosessrisiko, inkludert IT risiko utgjør hovedgruppene i operasjonell risiko. Operasjonell risiko er en naturlig følge av aktivitetene i organisasjonen og av aktiviteter som er outsourcet og i all samhandling med eksterne parter. Tilfredsstillende håndtering av operasjonell risiko forutsetter god intern kontroll og kvalitetsstyring. Dette oppnås gjennom rammeverket for risikostyring, lederskap og kompetente medarbeidere. Styret får årlig rapport om kvaliteten på internkontrollen i konsernet. Den omfatter alle vesentlige forhold knyttet til finansiell og operasjonell risiko. Hvert forretningsområde har ansvaret for egen operasjonell risiko. Group Credit and Risk Control utarbeider og holder ved like rammeverk for å identifisere, måle, overvåke og kontrollere operasjonell risiko og støtter linjeorganisasjonen i gjennomføringen av rammeverket. Informasjonssikkerhet, fysisk sikkerhet og forebygging av lovbrudd er viktige komponenter i styringen av de operasjonelle risikoene. For å dekke dette brede spekteret er konsernets sikkerhetsfunksjoner organisert i Group Credit and Risk Control, og har nært samarbeid med Group IT så vel som Group Legal and Compliance. Hovedrutinene for overvåking av operasjonell risiko er fortløpende overvåking i form av vurdering av egen virksomhet og registrering av hendelser og kvalitetsavvik. Analysen av operasjonelle risikorelaterte hendelser, mulige risikoindikatorer og tidlige varselsignaler står i fokus for utviklingen av rutinene. Risikoreduserende metoder består av kontinuitets- og kriseberedskapsplaner for virksomheten og en omfattende forsikring mot større hendelser. De risikoreduserende effektene går på driftssikkerhet og kontinuitet i verdikjedene i stedet for at det fokuseres på enkeltenheter i organisasjonen. Det legges spesiell vekt på kvalitet og risikoanalyse i endringsarbeidet og produktutviklingen. Teknikkene og prosessene for styring av operasjonell risiko er strukturert omkring risikokilder som beskrives i definisjonen av operasjonell risiko. Dette gjør det enklere å sammenligne risikoprofilene i de forskjellige forretningsområdene og i organisasjonen som helhet. Det fokuseres også på begrensnings- og reduserende tiltak til kildene i stedet for på symptomene. Likviditetsrisiko, løpetidsanalyse på gjeld per 31. des 2006 NOKm Betalbar på Andre Gjenstående løpetid anmodning innen 1 år 1-5 år > 5 år Sum Gjeld Økonomisk resultat Økonomisk resultat beregnes som samlede inntekter fratrukket driftskostnader, forventet tap, normal skatt og egenkapitalkostnad. Nordea har definert økonomisk resultat til å være den viktigste indikatoren for måling av prestasjoner. Økonomisk resultat er Nordeas tolkning og mål på verdiskapningen til aksjonærene. Ved investeringsbeslutninger generelt, og i forretningsrelasjoner med kunder spesielt, er det denne indikatoren som skal drive og understøtte at riktige beslutninger med fokus på inntekter og kostnader så vel som risiko tas. Modellen for økonomisk resultat omfatter både vekst og avkastning. Forventet tap Forventet tap defineres som det normaliserte tapsnivået på en individuell kundeeksponering så vel som for forskjellige porteføljer. Basert på den eksisterende porteføljen er forventet tap benyttet i beregningen av økonomisk resultat 17 basispunkter over en forretningssyklus, som er ned fra 19 basispunkter i Dette reflekterer forbedret kvalitet og tilbakebetalingsevne for Nordeas kunder. Egenkapitalkostnad Egenkapitalkostnaden er den beregnede avkastningen aksjonærene krever for å investere i Nordea aksjer multiplisert med økonomisk kapital. For å beregne prosenten brukes den langsiktige risikofrie renten, den gjennomsnittlige markedsrisikoen for å investere i aksjer og Nordea aksjens volatilitet sammenlignet med aksjer generelt (Beta). Egenkapitakostnaden fastsettes av ledelsen en gang i året som en parameter for å styre risikovillighet og investeringsnivå. I 2006 ble den satt til 7,5 % og for ,0 % som følge av høyere renter. 19

20 Økonomisk kapital I tillegg til lovpålagt kapital har Nordea beregnet interne kapitalkrav etter rammeverket for økonomisk kapital siden Sammenlignet med Basel I kravene til kapital, er økonomisk kapital et mer sofistikert mål for den kapital som er nødvendig for å dekke tap på lang sikt. Basel II regelverket lukker gapet mellom lovpålagt kapital og økonomisk kapital, og beregningene foretas etter tilsvarende risikobaserte modeller. Nordea beregner økonomisk kapital for følgende risikotyper: kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og forretningsrisiko. Kvantitative modeller benyttes for å beregne uforutsette tap for hver av risikotypene i økonomisk kapital: Kredittrisiko beregnes ved hjelp av en rekke kapitalfaktorer. Kapitalfaktorene er utarbeidet for forskjellige produkter, kundesegmenter og kredittkvalitetskategorier. Faktorene beregnes ved hjelp av en porteføljemodell, der sannsynlighet for mislighold, tap gitt mislighold og eksponering ved mislighold brukes som input. De gjennomgås og oppdateres årlig. Rammeverket for parameterne som brukes for økonomisk kapital, vil i stor grad også bli brukt i de fremtidige beregningene av kapitalkravene i henhold til Basel II. Markedsrisikomålet for bankvirksomheten er basert på scenariosimulering og Value-at-Risk (VaR) modeller tilpasset økonomisk kapital. Markedsrisikoen i Nordeas interne ytelsesbaserte pensjonsordninger kvantifiseres ved hjelp av VaR-modeller. Operasjonell risiko gjenspeiler risikoen for direkte eller indirekte tap, eller tap av omdømme på grunn av utilstrekkelige eller manglende interne rutiner. Den beregnes i henhold til standardmetoden i Basel II. Forretningsrisiko representerer den underliggende inntjeningsvolatiliteten i virksomheten på grunn av usikkerhet i inntekter og kostnader som følge av endringer i økonomiske og konkurransemessige forhold. De viktigste faktorene er omdømmerisiko, strategisk risiko, likviditetsrisiko og indirekte påvirkninger som strukturell renteinntektsrisiko. Forretningsrisiko beregnes basert på observert volatilitet i historisk resultat som er relatert til virksomhetsrisikoen. Når alle risikotypene i konsernet kombineres, vil det oppstå betydelige diversifiseringseffekter fordi det er lite sannsynlig at alle uforutsette tap vil oppstå samtidig. Men risikotyper med høy innbyrdes korrelasjon reduserer det oppnåelige diversifiseringsnivået. Kredittrisiko og markedsrisiko har begge høy korrelasjon med utviklingen i generell økonomi og diversifiseringsnivået blir derfor redusert. Likevel betyr diversifiseringseffektene at den samlede økonomiske kapitalen er lavere enn summen av økonomisk kapital for hver risikotype. I tillegg til å beregne økonomisk kapital på den måten Nordea har gjort siden 2001, er en omfattende internt utviklet stresstest prosess for kapitaldekning tatt i bruk i 2007 for å analysere effektene av en serie globale og lokale skrekkscenarier. Resultatet av denne stresstestingen vil resultere i en anbefalt buffer for eksisterende økonomisk kapital for å sikre tilstrekkelig kapital i tilfelle Nordea og de internasjonale markedene skulle bli negativt påvirket. Disse hypotetiske makroøkonomiske negative påvirkningene vil også kunne identifisere særskilte typer scenarier hvor Nordea er spesielt utsatt og kunne bidra til ledelsens beslutning i tilfelle slike markedsforhold skulle bli en realitet. Basel II De nye kapitaldekningsreglene, som trer i kraft fra 1. januar 2007, er basert på Basel II komitèens tre pilarer, Pilar 1 Minimums krav til ansvarlig kapital, Pilar 2 Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging og Pilar 3 Institusjonenes offentliggjøring av informasjon. Nordea har søkt om å bruke den grunnleggende IRB metoden fra 2007 for beregning av kapitalkrav for kredittrisiko og standardmetoden for operasjonell risiko. Søknaden vedrørende kredittrisiko omfatter eksponering mot bedrifter og banker. I løpet av 2006 er det gjennomført et omfattende arbeid for å tilpasse rammeverket, via EU direktiver, til lokal regulering. Flere lokale uformelle og formelle utkast til reguleringer har blitt publisert. Lover og detaljert regulering forventes å tre i kraft fra 1. februar 2007 i Sverige og har trådt i kraft fra 1. januar 2007 i Norge. Det svenske Finanstilsynet har ansvaret for tilsynet av det konsoliderte Nordea og har koordineringsansvaret for godkjennelsesprosessen. Anvendelsen av det reviderte rammeverket gjør at internvurderingen av risiko vil inngå i beregningen av kapitaldekning. EU-direktivet har en rekke detaljerte minimumskrav for å sikre pålitelighet og integritet ved de interne risikovurderingene. For å oppfylle minimumskravene som er relatert til IRB-metoden, har Nordea justert de interne modellene og rutinene i systemet for økonomisk kapital som Nordea har benyttet siden I tillegg er et omfattende finansielt datavarehus, beregningmodul og rapporteringsverktøy utviklet og er planlagt implementert i Kapitalkrav i Basel II rammeverket Den fulle effekten av Basel II vil ha en trinnvis effekt på bankene fordi Basel II har definert gulv som setter grenser for den mulige reduksjonen i kapitalkravet som følge av de nye reglene. I 2007 kan risikovektede eiendeler maksimalt kunne reduseres til 95 % av det den ville utgjort basert på Basel I rammeverket, i 2008 er den begrenset til 90 % og i 2009 til 80 %. I 2010, når Basel II kapital gulvet ikke lenger gjelder, vil Pilar 1 kapitalverdier representere et absolutt minimum kapitalkrav, mens Nordeas interne kapital vil tjene som mål for kapitalnivået. ICAAP Pilar II i Basel II rammeverket, som gjelder vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging, dekker to hovedprosesser: Den interne prosessen for kapitaldekning (the Internal Capital Adequacy Assessment Process, ICAAP) samt tilsynsmessig oppfølging ( the Supervisory Review and Evaluation Process, SREP). Hensikten med ICAAP er å sikre at institusjonene har tilstrekkelig tilgjengelig kapital for å møte minimumskravene selv under kritiske scenarier. ICAAP inkluderer alt fra daglig risikostyring til den mer strategiske kapitalstyringen. 20