Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak /15 15/1766 Avtaleverk mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen /15 15/594 Fylkeskommunale vassdragsmidler Fordeling /15 15/1726 Intensjonsavtale med Oshikoto regionen i Namibia /15 15/1794 Nasjonalt turskiltprosjekt fordeling av midler /15 15/668 Ocean talent camp søknad om støtte /15 14/12325 Høringssvar fra Hedmark fylkeskommune NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg 1415

3 15602/ FD/FD/SK 033 «PRIVAT» Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Brede Kristen Myhre SAK 50/15 Avtaleverk mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar forslaget til leveranseavtale for 2015 mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst om forvaltning av fylkeskommunens vegansvar. 2. Fylkesrådet vedtar at rammeavtalen for 2014 videreføres i 2015 i henhold til avtalens punkt 9, mens arbeidet med gjennomgang og revisjon av tidligere delegert myndighet etter vegloven - vedtatt av fylkestinget i sak 24/2005- vedrørende vegforvaltning og eiendomsforvaltning pågår. Vedlegg: Leveranseavtale 2015 mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst datert Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 50/15 Saksutredning Avtaleverk mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Avtaleverket består av rammeavtale og leveranseavtale og er grunnlaget for samarbeidet mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst når det gjelder ivaretagelse av fylkeskommunens ansvar som vegholder. Hedmark fylkeskommune (HFK) og Statens vegvesen Region øst (SVRØ) har i forbindelse med årsskiftet foretatt en gjennomgang av eksisterende avtaleverk. Det er i denne forbindelse foretatt en rullering av leveranseavtalen i tråd med vedtatt Økonomiplan /Årsbudsjett Som vedlegg til avtalen følger liste over dekketiltak i 2015 og styrings- og dialogkalender hvor alle aktuelle møtedatoer mellom aktørene framgår. Rammeavtalen beskriver hvilke ansvarsforhold og oppgaver som tilligger partene og som skal legges til grunn for å sikre et positivt og konstruktivt samarbeid. En har funnet det nødvendig å foreta en grundig gjennomgang av tidligere delegasjonsvedtak og fullmakter til SVRØ vedrørende vegforvaltning og eiendomsforvaltning, vedtatt av fylkestinget i sak 24/2005. Rammeavtalen mellom HFK og SVRØ for 2014 videreføres derfor for 2015 i tråd med avtalen punkt 9 mens dette arbeidet pågår. Saksopplysninger fakta Oppsettet for avtaler mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene er basert på forslag utarbeidet av en egen kontaktgruppe med representanter fra ledelsen i Statens vegvesen og fylkesrådmannskollegiet i KS i Arbeidet resulterte i et sett med maler som senere er tilpasset lokalt i det enkelte fylke. Leveranseavtalen Avtalen inneholder oversikt over ressursene som er stilt til rådighet inneværende år og hvilke tiltak som skal gjennomføres. Oppgavene skal gjennomføres i henhold til vedtatt Økonomiplan / Årsbudsjett 2015 og Handlingsprogram for fylkesveger Det gis en relativt detaljert oversikt over økonomiske rammer med spesifisering av tiltak. Liste over dekketiltak er vedlagt leveranseavtalen for 2015 i tillegg til styrings- og dialogkalender hvor alle aktuelle møtedatoer mellom aktørene framgår.

6 Sak 50/15 Rammeavtalen Avtalen gir en beskrivelse av ansvarsforhold og hvilke oppgaver som tilligger partene. Dette skal sikre et positivt og konstruktivt samarbeid. HFK er ansvarlig for å sikre at verdiene og funksjonene som ligger i fylkesvegnettet forvaltes i henhold til overordnet målsetning. HFK har også ansvar for å initiere administrative og politiske prosesser og å utarbeide og vedta ulike plandokumenter. SVRØ har på sin side har ansvar for forvaltning, utbygging, vedlikehold og drift av fylkesvegnettet innenfor rammer fastsatt av HFK. Etaten skal videre være deltager og veg- og trafikk-faglig initiativtaker i administrative og politiske prosesser. Rammeavtalen gir videre oversikt over hvilke fullmakter som er delegert SVRØ når det gjelder styring innenfor vedtatte budsjettrammer. Det er foretatt tekstlige endringer i avtalen på i hovedsak to områder i løpet av tiden avtaleregimet har eksistert: 1. I rammeavtalen for 2014 mellom HFK og SVRØ ble det foretatt følgende endringer og presiseringer: Forhold knyttet til omdisponering av midler innenfor og mellom programområder skal inngå som del av tertialrapporteringen og rapportering til politisk nivå. Endring av formuleringer som sikrer politisk involvering og innflytelse på prioritering av tyngre vedlikeholdstiltak. Eventuell revisjon av vedtatt handlingsprogram skal fremmes fylkeskommunen for politisk behandling. 2. Fra tidligere er det foretatt justeringer i formuleringer vedrørende fylkeskommunens innkjøpspolitikk. Fullmakter Fylkestinget fattet gjennom behandlingen av sak 24/2005 vedtak om delegering av vegmyndighet etter Vegloven fra Hedmark fylkeskommune til Statens vegvesen region Øst. Omfanget av delegeringen fremgår som opplistede tema i vegvesenets brev av 7. april Det er henvist til delegeringsvedtaket i rammeavtalens punkt 6.5 andre fullmakter. Ovennevnte delegeringsvedtak ble gjort for 10 år siden og det er av rent praktiske årsaker ønskelig å foreta en gjennomgang av alle fullmakter gitt både gjennom eksisterende rammeavtale og nevnte fylkestingsvedtak. En del forhold i regelverket har endret seg siden vedtaket i 2005 og en har funnet det nødvendig å foreta tilpasninger i forhold til dette. Det er i denne sammenheng ønskelig å få laget en tabellarisk fremstilling med tematisk sortering av samtlige fullmakter som kan vedlegges rammeavtalen. Fullmaktene vil dermed bli synliggjort og bli lettere tilgjengelig. Det vil kreve tid å gå i gjennom dette på nytt og en anser det som nødvendig å etablere en arbeidsgruppe hvor både HFK og SVV er representert slik at en får vurdert nødvendige tilpasninger i rammeverket i forhold til dagens situasjon.

7 Sak 50/15 Vurderinger Fylkesrådet anser at avtaleverket som foreligger vil være et godt rammeverktøy for samarbeidet mellom HFK og SVRØ. Leveranseavtalen Fylkesrådet anser det som viktig å bli orientert om behovet for omdisponeringer så tidlig som mulig etter at behov har oppstått. Fylkesrådet anser det som helt nødvendig å bli involvert i prosessen med utforming av program for tyngre vedlikehold, herunder dekkelegging og gjennom deltagelsen kunne utøve innflytelse på prioriteringen av tiltak. Fylkesrådet godkjenner forelagte forslag til leveranseavtale for Rammeavtalen Fylkesrådet mener det er nødvendig med en gjennomgang av samtlige fullmakter som er gitt vegvesenet og at det foretas tilpasninger i forhold til eventuelle endringer i lover og forskrifter som har skjedd siden fylkestinget fattet vedtak om delegasjon gjennom behandlingen av sak 24/05. Fylkesrådet mener det er nyttig at lages en fullstendig tabellarisk oversikt som blir gjort tilgjengelig og som vedlegges rammeavtalen. Konklusjon Fylkesrådet er av den oppfatning at eksisterende rammeavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst er hensiktsmessig for å regulere forholdet og synliggjøre ansvarsog arbeidsdelingen mellom partene. Leveranseavtalen for 2015 er basert på vedtatt Økonomiplan / Årsbudsjett 2015 FT Sak 72/14 og handlingsprogram for fylkesvegnettet FT Sak 42/13

8 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget SAK 51/15 Fylkeskommunale vassdragsmidler Fordeling Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Følgende tiltak gis tilsagn om tilskudd fra de fylkeskommunale vassdragsmidlene for 2015: Søknad nr. Tiltakets navn Søker/Tiltakshaver Beskrivelse Tilskuddsbeløp 1 Restaurering av ,- Øverdalsbrua i Sollia Sollia Fjellstyre v/hans Petter Ruud Solliaveien SOLLIA 2 Biotoptiltak i Engeråa Engerdal grunneierforening for jakt og fiske v/ole Kveen Brustad Engerdalsveien ENGERDAL 3 Tilrettelegging av fiskeområder spesielt rettet mot barn og familier i Hedmark 4 Vedlikehold og opprustning for universell utforming av Prestøya ved Norsk Skogmuseum Fishspot SA v/gudmund Nygaard Landbrukets hus 2500 TYNSET Anno Museum avd. Norsk Skogmuseum v/kjetil Rukan Postboks ELVERUM Tiltaket omfatter restaurering av brua og utbedre adkomsten ned til brua så den blir farbar for frakt av byggematerialer. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter gjennomføring av biotoptiltak i Engeråa på bakgrunn av utarbeidet rapport om biotoptiltak i Engeråa gjennom Engerdal sentrum. Gjennomføringen er planlagt til sommeren Tiltaket omfatter utvikling av 5 10 kvalitetssikrede fiskeområder spesielt tilrettelagt for barn og familier i Hedmark. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter videre universell utforming og opprusting av Prestøya for å gjøre det området mer tilgjengelig og bedre tilrettelagt for alle. Gjennomføringen er , , ,-

9 Sak 51/15 5 Flomsikring og etablering av turveg langs Brumunda 6 Fra Bre til Bredd Et prosjekt om klimaendringer og flom 7 Erosjonssikring av Ridehusstranda 8 Istandsetting av Nøklevassdammen 9 Universelt utformet badeplass og aktivitetsområde på Bæreia Ringsaker kommune Rådmannen v/ole Roger Strandbakke Postboks BRUMUNDDAL Hamar Naturskole v/knut Monsen Aluvegen HAMAR Hamar kommune Plan, Miljø og Teknisk v/anne Midtveit Postboks HAMAR Godtfred Nygårdseter Linnegrudsgutua AUSTVATN Ungdomsrådet i Kongsvinger kommune v/tor Inge With 2226 KONGSVINGER planlagt til sommeren Tiltaket omfatter sammenknytning av sentrum med strandområdene med en tursti langs elva. Tiltaket kombineres med flomsikring av sentrum. I denne omgang er det strekningen fra Brumunddal næringspark til jernbanen det søkes om midler til. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket er et prosjekt rettet mot skolene med fokus på flom- og flompåvirkninger/- skader i Lågen/Mjøsa, med fokus på påvirkninger på landområder, vannkvalitet, fisk og dyre-/ fugleliv, samt mennesker. Gjennomføring er planlagt til Tiltaket omfatter erosjonssikring av en del av stranda mellom Halvardsgate og Torfinnsgate, samtidig som området settes tilbake i opprinnelig stand og turmulighetene langs stranda ivaretas. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter istandsetting av fløterdammen ved utløpet fra Nøklvatnet fordi botnkonstruksjonen er skadet i forbindelse med flom, samt etablering av ny bru fordi nåværende brukonstruksjon er råtten og farlig å passere. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter universell tilrettelegging av badeplassen gjennom etablering av adkomstveg, baderampe og videre utvikling av aktivitetsområde. Gjennomføringen er planlagt til , , , , ,- Dermed er hele tilskuddsbeløpet på kr ,- for 2015 disponert. Tilsagnene gjelder tildelingsåret pluss ett år.

10 Sak 51/15 Vedlegg: - Søknadsbrevene for 2015 (uten vedlegg, for vedlegg se respektive journalposter) Hamar, Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

11 Sak 51/15 Saksutredning Fylkeskommunale vassdragsmidler Fordeling Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Ordningen med fylkeskommunale vassdragsmidler er en videreføring av Glommamidlene og Femund- /Trysilmidlene som i perioden ble bevilget spesifikt til gjennomføring av handlingsprogrammene i hhv. Vannbruksplan for Glomma og Vannbruksplan for Femund- /Trysilvassdraget. Fra og med 1998 ble ordningen utvidet til også å gjelde andre vassdragsrelaterte tiltak i fylket for øvrig. Saksopplysninger fakta Beløpet som skal fordeles i 2015 er i størrelsesorden kr ,-. Det har kommet inn 9 søknader hvor det til sammen er søkt om kr ,- i støtte. Tiltakene kan i hovedsak deles inn i tre kategorier. Dette er planleggings-/opplysnings-/informasjonsarbeid, fysisk tilrettelegging for aktiviteter/ferdsel i tilknytning til ulike vannlokaliteter, og restaurering av kulturminner med tanke på bevaring og bruk. Skjematisk oversikt med kort beskrivelse av tiltakene inngår i Vurderinger og konklusjon nedenfor. Vurderinger og konklusjon FYLKESKOMMUNALE VASSDRAGSMIDLER FORDELING Som det fremgår av sakspapirene er det store variasjoner både mht. tiltakenes art, omfang og søknadsbeløp. Det er til sammen søkt om støtte til 9 tiltak hvor det samlet er søkt om nesten kr. For at midlene skal komme flest mulig til gode, må det også gjøres et valg mht. hvor mange tiltak som det skal gis støtte til. I år foreslås støtte til alle de 9 tiltakene. Forslaget harmonerer i hovedsak med antallet tilsagn som er gitt tidligere år, og de gjennomsnittlige tilsagnsbeløpene som er gitt. Med de erfaringer som er gjort mht. tidligere tildelinger, legges følgende til grunn ved tildeling av fylkeskommunale vassdragsmidler for 2015: - Midlene disponeres av fylkesrådet og tildeles etter skriftlig, begrunnet søknad fra tiltakshaverne. - Midlene kan nyttes både til planlegging og gjennomføring av tiltak, men ikke til avlønning av egne ansatte. - Gitte tilsagn utbetales i sin helhet etterskuddsvis når tiltakene er sluttrapportert og revisorbekreftet regnskap er framlagt for fylkeskommunen. - Når tiltak ellers vurderes som likeverdige:

12 Sak 51/15 - Vil de som kommer flere til gode bli prioritert framfor tiltak som kommer færre til gode. Dette vurderes relativt i forhold til brukergruppenes størrelse. - Vil de som har høy miljøprofil bli prioritert framfor de som har lavere miljøprofil. - Vil de som står i plansammenheng eller relatert til andre tiltak bli prioritert framfor enkeltstående tiltak. - Vil de som kopler sammen flere aktører og finansieringsparter/-kilder bli prioritert framfor tiltak som ikke gjør det. - Vil de som har en skissert fremdriftsplan bli prioritert framfor tiltak som ikke har det. - Vil det etterstrebes en geografisk fordeling. Fylkesrådet anbefaler på denne bakgrunn følgende fordeling: Søknad nr. Tiltakets navn Søker/Tiltakshaver Beskrivelse Tilskuddsbeløp (Søknadsbeløp) 1 Restaurering av Øverdalsbrua i Sollia ,- ( ,-) Sollia Fjellstyre v/hans Petter Ruud Solliaveien SOLLIA 2 Biotoptiltak i Engeråa Engerdal grunneierforening for jakt og fiske v/ole Kveen Brustad Engerdalsveien ENGERDAL 3 Tilrettelegging av fiskeområder spesielt rettet mot barn og familier i Hedmark 4 Vedlikehold og opprustning for universell utforming av Prestøya ved Norsk Skogmuseum 5 Flomsikring og etablering av turveg langs Brumunda Fishspot SA v/gudmund Nygaard Landbrukets hus 2500 TYNSET Anno Museum avd. Norsk Skogmuseum v/kjetil Rukan Postboks ELVERUM Ringsaker kommune Rådmannen v/ole Roger Strandbakke Postboks BRUMUNDDAL Tiltaket omfatter restaurering av brua og utbedre adkomsten ned til brua så den blir farbar for frakt av byggematerialer. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter gjennomføring av biotoptiltak i Engeråa på bakgrunn av utarbeidet rapport om biotoptiltak i Engeråa gjennom Engerdal sentrum. Gjennomføringen er planlagt til sommeren Tiltaket omfatter utvikling av 5 10 kvalitetssikrede fiskeområder spesielt tilrettelagt for barn og familier i Hedmark. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter videre universell utforming og opprusting av Prestøya for å gjøre det området mer tilgjengelig og bedre tilrettelagt for alle. Gjennomføringen er planlagt til sommeren Tiltaket omfatter sammenknytning av sentrum med strandområdene med en tursti langs elva. Tiltaket kombineres med flomsikring av sentrum. I denne omgang er det strekningen fra Brumunddal næringspark til jernbanen det søkes om midler til. Gjennomføringen er planlagt til ,- (18 750,-) ,- ( ,-) ,- (60 000,-) ,- ( ,-) 6 Fra Bre til Bredd Et Hamar Naturskole Tiltaket er et prosjekt rettet mot ,-

13 Sak 51/15 prosjekt om klimaendringer og flom 7 Erosjonssikring av Ridehusstranda 8 Istandsetting av Nøklevassdammen 9 Universelt utformet badeplass og aktivitetsområde på Bæreia v/knut Monsen Aluvegen HAMAR Hamar kommune Plan, Miljø og Teknisk v/anne Midtveit Postboks HAMAR Godtfred Nygårdseter Linnegrudsgutua AUSTVATN Ungdomsrådet i Kongsvinger kommune v/tor Inge With 2226 KONGSVINGER skolene med fokus på flom- og flompåvirkninger/-skader i Lågen/Mjøsa, med fokus på påvirkninger på landområder, vannkvalitet, fisk og dyre-/ fugleliv, samt mennesker. Gjennomføring er planlagt til Tiltaket omfatter erosjonssikring av en del av stranda mellom Halvardsgate og Torfinnsgate, samtidig som området settes tilbake i opprinnelig stand og turmulighetene langs stranda ivaretas. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter istandsetting av fløterdammen ved utløpet fra Nøklvatnet fordi botnkonstruksjonen er skadet i forbindelse med flom, samt etablering av ny bru fordi nåværende brukonstruksjon er råtten og farlig å passere. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter universell tilrettelegging av badeplassen gjennom etablering av adkomstveg, baderampe og videre utvikling av aktivitetsområde. Gjennomføringen er planlagt til (20 000,-) ,- ( ,-) ,- (60 000,-) ,- ( ,-) Dermed er hele tilskuddsbeløpet på kr ,- for 2015 disponert. Tilsagnene gjelder tildelingsåret pluss ett år.

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Mostafa Pourbayat SAK 52/15 Intensjonsavtale med Oshikoto regionen i Namibia Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet godkjenner intensjonsavtalen mellom Hedmark fylkeskommune og Oshikoto Regional County Council i Namibia. Fylkesordfører gis fullmakt til å signere avtalen. Vedlegg: - Forslag til intensjonsavtale Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Sak 52/15 Saksutredning Intensjonsavtale med Oshikoto regionen i Namibia Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Saksopplysninger fakta Hedmark fylkeskommune undertegnet en intensjonsavtale med Erongo Regional Council i Namibia i første gang i november Den eksisterende intensjonsavtale med Erongo løper ut i Hedmark fylkeskommune er en av flere aktører i Hedmark som har engasjert seg aktivt i definerte områder i Namibia. Hedmark fylkeskommune har med sin kompetanse innenfor videregående opplæring bidratt til generell skoleutvikling og konkrete prosjekter på nasjonalt nivå i Namibia. Samarbeidet mellom Hedmark fylkeskommune og Namibia er en del av fylkeskommunens satsing på nord/sør arbeidet, som igjen er forankret i fylkeskommunens plandokumenter. Fylkeskommunen mottok en formell invitasjon fra Oshikoto Regional Council om å etablere intensjonsavtale med Hedmark fylkeskommune. Hensikten med intensjonsavtalen vil være å åpne for konkrete prosjekter. Hedmark fylkeskommune kan benytte Namibiaforeningens kompetanse og erfaring for oppfølging av intensjonsavtalen. Avtaleperioden vil være 5 år, for å gi større rom for planlegging og gjennomføring av felles prosjekter. Mulige samarbeidsområder ble drøftet da en delegasjon fra det namibiske parlamentet under ledelse av parlamentsmedlem Lebbius Tobias, som representerer Oshikoto, besøkte Hedmark 24. februar Samarbeid om bibliotekutvikling ble løftet fram som et tema. Elverum videregående skole har hatt samarbeid med en videregående skole i Namibia, og er nå interessert i å etablere et konkret samarbeid med en skole i Oshikoto. Framdriftsplanen er at en delegasjon fra fylkeskommune med fylkesordfører som delegasjonsleder skal besøke Oshikoto regionen i perioden Det planlegges at intensjonsavtalen mellom Hedmark fylkeskommune og Oshikoto Regional Council, Namibia kan undertegnes av partene på Omuthiya, administrasjonssenteret i Oshikoto, den 26. mars Avtalen kan undertegnes av fylkesordførerne i Hedmark og Oshikoto. Vurderinger Samarbeidet mellom Hedmark fylkeskommune og en region i Namibia er en del av fylkeskommunens satsing på nord/sør arbeidet, som igjen er forankret i fylkeskommunens plandokumenter. Fylkesrådet er positivt for at samarbeidet med Namibia videreføres.

16 Sak 52/15 Konklusjon Fylkesrådet godkjenner intensjonsavtalen mellom Hedmark fylkeskommune og Oshikoto Regional County Council.

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Lars Gotaas SAK 53/15 Nasjonalt turskiltprosjekt fordeling av midler Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av midler til nasjonalt turskiltprosjekt 2015: Kommune Søker Tildeling Ringsaker Tilrettelegging for friluftsliv i midtre Ringsaker Moelvmarkas Vennar Eidskog Flyktingeruta-Historisk vandreture DNT Oslo og Omegn Hamar Hamarstiene Hamar og Hedemarken Turistforening Alvdal Skilting av turruter fra Alvdal sentrum Alvdal turforening Tynset Turskiltprosjektet Savalen 2015/16 Savalens venner Trysil/Engerda l Femundstien i samarbeid med Flendalen Engerdal og Trysil Turlag (DNT) Stange Turskiltprosjekt Romedal Almenning Romedal Almenning Turstilag - RAT Grue Merking av turrute/sykkelvei Svullrya-Finnskogen Svullrya Aktivitet og utvikling Beløpet belastes Nasjonalt turstiprosjekt.

18 Sak 53/15 Vedlegg: - Oversikt over søkere. - Søknadsskjema med retningslinjer Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

19 Sak 53/15 Saksutredning Nasjonalt turskiltprosjekt fordeling av midler Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet bevilget i sak 294/14 kr til fordeling til merking av turløyper og stier i Hedmark. Midlene ble ikke brukt i I sak til fylkestinget i april om disponering av fylkeskommunens mindreforbruk (overskudd) 2014, vil derfor kr bli foreslått disponert til turløyper/-stier i Gjensidigestiftelsen fulgte opp med å gi tilsvarende beløp slik at det er kr til prosjektet. Kr disponeres til å annonse, avholde kurs og til innkjøp av Merkehåndboka. Det gjenstår da kr til fordeling. Midlene fra Gjensidigestiftelsen blir utbetalt til fylkeskommunen etter at Fylkesrådet har fordelt midlene. Saksopplysninger Midlene ble utlyst i desember i alle aviser i Hedmark og på Hedmark fylkeskommune sine hjemmesider. I tillegg har kommuner og aktuelle lag og foreninger blitt informert om ordningen via e-post. Søknadsfristen var 1. februar. Fylkesrådet behandlet retningslinjene for prioritering i sak 11/13 Innlandsprosjektet merking og gradering av turstier og løyper- retningslinjer for utlysing av midler. Følgende vedtak fattet: Hedmark fylkeskommune lyser ut midler til merking og gradering av turstier og løyper etter følgende kriterier: Frivillige organisasjoner kan søke. Midlene skal gå til iverksetting av «Nasjonal standard for merking og gradering av turløyper». Støtten kan kun gå til innkjøp og produksjon av skilt, merking og infotavler, samt til informasjon knyttet til tavlene. Det kan gis støtte til skilting av alle typer friluftsliv som står omtalt i Mal for skilting og gradering av turløyper. Følgende prioritering blir lagt til grunn for tildeling. - Turløyper med forventet stor bruk. - Prosjekter som blir fulgt opp med aktivitetstiltak. - Prosjekter med god plan for drift og vedlikehold. - Prosjekter som legger opp til dokumentasjon av bruken. - Prosjekter med samarbeid mellom flere aktører.

20 Sak 53/15 Regionalplan for opplevelsesnæringer trekker fram behovet for skilting og merking av turløyper og dette prosjektet vil bidra til at dette bedres. I samsvar med de nasjonale retningslinjene er det etablert en tildelingsgruppe som består av representanter fra frivillige lag og foreninger, turistnæringen, Gjensidigestiftelsen og fylkeskommunen. Tildelingsgruppa i Hedmark er satt sammen av representanter fra Forum for natur og friluftsliv, Destinasjon Femund Engerdal, Gjensidigestiftelsen og Hedmark fylkeskommune. Anbefalingen fra gruppa blir lagt fram i denne saken. Fylkeskommunen har mottatt 13 søknader med et totalt søknadsbeløp på ca 1,5 mill kr. Søknadene har en relativt god geografisk spredning. Vurderinger og konklusjon Søknadsmassen og responsen på Nasjonalt turskiltprosjekt viser at det er stort behov for en ensartet skilting for friluftslivet. Store deler av fylket er representert blant søkerne, og det er mange gode prosjekter som ønsker å legge til rette for allmenheten. Da søknadsmassen er betydelig større enn summen til fordeling vil flere gode prosjekter få avslag. Midlene går bare til skilting, merking og informasjonstavler som følger malen i Merkehåndboka. I år er det også åpnet for å gi midler til såkalte turkort, men dette blir ikke prioritert i Hedmark. En av søkerne falt utenfor kriteriene. Vurderingene er gjort med utgangspunkt i vedtatte prioriteringer samt god geografisk spredning. Av 13 mottatte søknader, anbefales det å gi tilsagn til 8 søknader. Søkere Søkere kan være frivillige organisasjoner eller andre i samarbeid med frivillige organisasjoner. Alle, bortsett fra Glomma fiskeforening, er godkjente søkere. Glomma fiskeforening faller derfor utenfor ordningen. Søknadene Alle søknader er gode prosjekter, men det er behov for en prioritering siden omsøkt beløp er større enn beløpet vi har til tildeling. Følgende søknader prioriteres ikke: Prosjektet i Vanggrøfta ble nedprioritert pga at de fikk midler i fjor. Prosjektet til Åbogen IL ble nedprioritert pga at de har fått midler tidligere, ikke hadde nærmiljøfokus og søknaden var noe mangelfull. Prosjektet til Glomma fiskeforening falt utenfor pga at søker ikke ble godkjent. DNT Kongsvinger/Eidskog ble nedprioritert pga at de ikke hadde nærmiljøfokus og at prosjektet ikke var ferdig prosjektert. Det ble lagt vekt på at alle regionene skulle få midler. I år fikk Glåmdalen forholdsmessig lite andel av midlene, mens de i fjor fikk mye.

21 Sak 53/15 På bakgrunn av vedtatte kriterier og arbeidet i tildelingsgruppa prioriteres følgende søknader: Kommune Søker Tildeling Ringsaker Tilrettelegging for friluftsliv i midtre Ringsaker Moelvmarkas Vennar Eidskog Flyktingeruta-Historisk vandreture DNT Oslo og Omegn Hamar Hamarstiene Hamar og Hedemarken Turistforening Alvdal Skilting av turruter fra Alvdal sentrum Alvdal turforening Tynset Turskiltprosjektet Savalen 2015/16 Savalens venner Trysil/Engerda l Femundstien i samarbeid med Flendalen Engerdal og Trysil Turlag (DNT) Stange Turskiltprosjekt Romedal Almenning Romedal Almenning Turstilag - RAT Grue Merking av turrute/sykkelvei Svullrya-Finnskogen Svullrya Aktivitet og utvikling

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/668-3 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal SAK 54/15 Ocean talent camp søknad om støtte Saksnr.: Utvalg Møtedato 54/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at prosjektet har begrenset nytteverdi for Hedmark. Fylkesrådet prioriterer prosjekter som styrker de næringsmessige fortrinn Hedmark har. Med denne begrunnelsen avslår fylkesrådet søknaden. Vedlegg: Søknad fra Ocean Talent Camp Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

23 Sak 54/15 Saksutredning Ocean talent camp søknad om støtte Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Maritimt & Offshore forum Oslofjorden har søkt Hedmark fylkeskommune om kr ,- til gjennomføring av Ocean Talent Camp Rådhusplassen Saksopplysninger fakta Ocean Talent Camp(OTC) har som formål å bidra til at ungdom på Østlandet, og Norge generelt blir kjent med alle utdannings- og karrieremulighetene de havbaserte næringene tilbyr. Ocean Talent camp er et spleiselag hvor bidrag fra privat næringsliv og det offentlige er avgjørende for at Ocean Talent Camp skal kunne gjennomføre dette arbeidet. OTC arrangeres vekselsvis mellom Rådhusplassen og Bygdøy i Oslo. OTC Bygdøy inviterer ungdom fra Oslo og Akershus, mens OTC Rådhusplassen inviterer ungdom fra Oslo, Akershus, Vestfold, Østfold, Buskerud og Hedmark. I 2013 ble OTC Rådhusplassen arrangert for første gang. I søknaden framheves det at Norge er en havnasjon med høy kompetanse innen havteknologi og forretningsvirksomhet og Oslofjordregionen er intet unntak. I regionen finnes et havbasert næringsliv med rederier og spesialiserte tjenester som skipsmegling, børs, finans, forsikring og utdanning, samt verdensledende leverandører innen elektronikk og subseautstyr. Ocean talent Camp er for bedrifter og organisasjoner som satser på kompetansebasert vekst og planlegger langsiktig. OTC skal bidra til at disse virksomhetene allerede nå kan jakte på talentene som kan bli framtidas medarbeidere. Vurderinger Fylkesrådet mener at det er viktig at næringslivet viser fram jobb- og karriere muligheter overfor ungdom før de tar framtidige utdanningsvalg og ikke minst få fram talentene. I så måte er Ocean Talent Camp et positivt arrangement. I Hedmark er det en svært liten andel av bedriftene og virksomhetene representert innenfor havbasert næringsliv. Fylkesrådet mener derfor at det er viktigere å prioritere møteplasser hvor fastlandsnæringslivet kan vise framtidige jobb- og karrieremuligheter, ikke minst gjelder dette innenfor bioøkonomi hvor Hedmark har store fortrinn. Fylkesrådet mener derfor at nytteverdien av prosjektet vil være begrenset for Hedmark sin del. Innenfor fylkeskommunens stramme økonomiske rammer, finner heller ikke fylkesrådet mulighet til å prioritere finansiering av dette prosjektet. Konklusjon Fylkesrådet avslår søknaden på grunn av stramme økonomiske rammer samt begrenset nytteverdi av prosjektet.

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen SAK 55/15 Høringssvar fra Hedmark fylkeskommune NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar vedlagte høringsuttalelse på NOU 2014:14, Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

25 Sak 55/15 Saksutredning Høringssvar fra Hedmark fylkeskommune NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag NOU 2014: 14 «Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg» legger fram til sammen 49 tiltak for å styrke skoleslagets status i det norske utdanningssystemet. Hedmark fylkeskommune er invitert som høringsinstans. På tross av flere reformer synes yrkesfagutdanningene å tape terreng sammenlignet med allmennfaglig utdanning i videregående skole. Tilsvarende taper de yrkesrettede høyere utdanningene terreng i forhold til akademisk-teoretisk innrettede høyere utdanninger. I dette landskapet er fagskolene ofte små enheter spredt rundt i landets 19 fylker. Fylkesrådet mener at fagskoletilbud som bygger på videregående utdanninger kan gi muligheter for den enkelte ungdom eller voksne som velger yrkesutdanning, og at skoleslaget er viktig for å løse samfunnets behov for kompetanse. Fylkesrådet støtter derfor en rekke av utvalgets foreslåtte tiltak, men er uenig i enkelte endringsforslag, herunder overføring av eierskap til staten som bør avvente til regionreformen er avklart. Videre mener fylkesrådet at utvalget ikke går langt nok i å tilrettelegge for sømløse overganger i opplæringssektoren på nivået over videregående opplæring. Dette kan forbedres ved at fagskoleutdanninger gir uttelling i studiepoeng, slik som i høgskole- og universitetssektoren. Innledning og bakgrunn Regjeringen Stoltenberg II oppnevnte i august 2013 et fagskoleutvalg, som ble videreført av Regjeringen Solberg, med utvidet medlemstall og presisering om statlig finansiering. Utvalget skulle kartlegge fagskolens status, kvalitet, koblingen til arbeidslivets kompetansebehov og samspillet med høyere utdanning. Fagskoleutvalget under ledelse av professor Jan Grund leverte sin innstilling til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen NOU-en er på høring med frist og skal følges opp med en stortingsmelding. Fagskoleutdanning er yrkesrettede videreutdanninger på tertiærnivå som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Omfang på utdanningene er minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Overordnede mål er at godkjente fagskoleutdanninger skal gi studentene kvalitetssikrede, fleksible og arbeidsmarkedsrettede utdanningstilbud som er tilpasset ny teknologi, nye trender og krav i yrkeslivet. Fagskoleutdanning har lang tradisjon i det norske utdanningssystem, og de første tekniske skoler ble etablert på slutten av attenhundretallet. Posisjon, form og innhold har i mange sammenhenger vært på den politiske dagsorden. Fra nyere tid vises det innføring av Reform 94 hvor det ble bestemt at teknisk fagskole skulle være 2-årig og bygge på yrkesutdanningen. Som del av forvaltningsreformen overtok fylkeskommunene drifts- og finansieringsansvaret for fagskoler i 2010 jf. fagskolelovens 1a: «Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder.»

26 Sak 55/15 Finansiering for tekniske fagskoler beregnes ut fra studenttallet to år tilbake. Det er en rammestyrt finansiering. Det innebærer at økt studenttall medfører redusert tilskudd pr student. Tilskudd til helsefag skjer som egen ordning fra Helsedirektoratet som et virkemiddel for realiseringen av «Omsorgsplan 2015». Fylkeskommunene forvalter tilskuddet, mens fagskoletilbudet gis av private tilbydere, studieorganisasjoner eller fylkeskommunal fagskole. Øvrige private fagskoletilbud finansieres i all hovedsak gjennom studentbetaling. Kunnskapsdepartementet opprettet i 2010 Nasjonalt fagskoleråd (rådgivende organ), og arbeid ble satt i gang med tilstandsrapport og statistikk. Egen studentorganisasjon ble opprettet i Departementet ga egen forskrift i 2013, der bl.a. fagskolepoeng ble innført (ikke studiepoeng som i høgskolene). Utdanning innen fagskolesektoren er som andre utdanninger knyttet til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, som igjen er en videreføring av det europeiske rammeverket. I dag finnes 110 fagskoletilbydere (46 offentlige og 64 private). De har tilsammen rundt studenter fordelt på ca. 750 utdanningstilbud, og det uteksamineres ca fagskolekandidater hvert år. Undersøkelser som er foretatt viser at fagskolestudentene stort sett kommer raskt i jobb, og analyser av NHO-materiale og ved SSB viser behov for fagskoleutdanninger. Saksopplysninger fakta Fagskoleutvalget har i NOU levert 49 forslag til endringer (s ). Forslag som, etter utvalgets mening, bør følges opp av nasjonale myndigheter, fagskolene selv og arbeidslivet. Utvalget mener at de tre nevnte aktørene må få et sterkere eierskap til fagskolen. Utvalget ser også fagskolen knyttet opp mot Regjeringens varslede «Yrkesfagløft», slik at det kan utvikles attraktive karriereveier. Utvalget skriver på s.127: «Det tilsier at fagskoletilbudet bygges betydelig opp, og utdanningen må få en betydelig og reell plass i det norske utdanningslandskapet.» Noen av utvalgets forslag gjentas ut fra at flere har ansvar for oppfølging for at Norge kan få en helhetlig fagskolepolitikk. «Et nyutviklet og moderne system for styring, dimensjonering og finansiering for fagskolen er i praksis en helhetlig fagskolepolitikk som sektoren sårt trenger» skriver NOU-utvalget (s.127). Videre understrekes at fagskolesektoren «må, som andre deler av utdanningssystemet, oppfylle tre viktige målsettinger: kvalitet, effektivitet og arbeidsdeling». Fagskoleutvalget mener at sektoren har et uforløst potensiale og at den har stor betydning for Norges velferd og verdiskaping, men at verken arbeidsliv eller det politiske Norge har klart å håndtere fagskolesektoren som et viktig politisk felt. Ifølge fagskoleutvalget er de største utfordringene: - Fagskolens plass og status i det norske utdanningssystemet - Arbeidslivets eierskap til fagskolen og fagskolens rolle i å dekke arbeidslivets kompetansebehov - Kvalitet i fagskoleutdanningene - Ansvar og styring av fagskolesektoren - Fagskolens finansielle rammebetingelser Innenfor disse definerte områdene har utvalget kommet med en rekke forslag. Blant de mange forslagene kan nevnes at fagskoler, etter fastsatte kriterier, bør gis mulighet til institusjonsakkreditering, slik at fagskolen selv kan opprette utdanninger innenfor gitte økonomiske rammer. Rådgivningstjenesten i grunnskolen, videregående opplæring og regionale

27 Sak 55/15 karrieresentra må styrke sin kompetanse på fagskoleutdanning for å kunne bidra til bedre rekruttering. Et system for dimensjonering bør utvikles og være et styringsvirkemiddel for staten. Partene i arbeidslivet og foreslåtte nasjonale fagråd må skaffe oversikt over framtidige kompetansebehov, og behov for fagskoleutdanninger. Det må utvikles overgangsordninger mellom fagskoler og universitets- og høgskolesektoren. Videre omhandler forslagene bl.a. praksis i utdanningene, vitnemål og gradsbetegnelse, undervisningspersonale, styresammensetning, evaluering av Nasjonalt fagskoleråd, vilkår for og finansiering av private fagskoler. NIFU rapport 15/2014 Forskningsinstituttet NIFU ble gitt i oppdrag å levere et kunnskapsgrunnlag for utvalget. NIFUs rapport behandlet perioden og var kritisk til fylkeskommunens eierskap og regionale rolle. Rapporten pekte på manglende finansiering som et problem. Fylkeskommunene, ved utdanningsadministrasjonene, fant at NIFU rapporten gir noe skjev informasjon og fagpolitisk utvalg for opplæring ble orientert om synspunktene. Fra fylkeskommunal side kan det pekes på at utviklingen etter ansvarsovertakelsen hovedsakelig har skjedd fra 2012, med større politisk fokus og økende samarbeid fagskolene i mellom. Rapporten har for kort tidsperspektiv ( ) og er slik sett ikke representativ for utvikling av fagskolene de siste årene. Rapporten har få informanter og positiv utvikling underkommuniseres. Fagskolesamarbeid på Østlandet Fylkeskommunene på Østlandet driver seks fagskoler: Fagskolen Innlandet (Oppland og Hedmark med samarbeidsavtale med Akershus), Østfold fagskole, Fagskolen Telemark, Fagskolen i Vestfold, Tinius Olsen (Buskerud) og Fagskolen Oslo-Akershus. Fagskolene har i mange år samarbeidet om informasjon, inntak (gjelder alle fylkeskommunale fagskoler) og om utvikling av nye fagskoletilbud. Det siste året har fagskolene ved styreleder og rektor, samarbeidet om prosjekt Yrkeshøgskole. Midler til prosjektet er bevilget fra fylkeskommunene og fagskolene selv. Flere av eierne /fylkeskommunene på Østlandet har i de siste årene behandlet politiske saker om fagskole, der det bl.a. legges føringer for strategi både med hensyn til organisering og innhold. Innlandsfylkene Hedmark og Oppland etablerte gjennom politiske vedtak i de to fylkeskommunene en felles fagskole i Likevel finner vi på side 43 i NOU følgende: «Hedmark og Akershus er de eneste fylkene uten egen fagskole.» Det virker som om det er lite kjent utover fagskolemiljøene at Hedmark også er eier av Fagskolen Innlandet. Hovedadministrasjonen er i Oppland, og skolen gir desentraliserte fagskoletilbud gjennom Sentrene for voksnes læring i Hedmark på samme måte som gjennom OPUS i Oppland. Likevel knyttes Fagskolen Innlandet kun til Oppland fylkeskommune i offentlige dokumenter. Akershus, som heller ikke hadde en egen fagskole, har hatt en avtale med Fagskolen Innlandet om fagskoletilbud for innbyggerne i fylket. I Akershus er omfanget av tilbud mangedoblet etter forvaltningsreformen, ved at politikerne har finansiert vekst via fylkeskommunale midler etter prioriteringer i økonomiplanen. Det er etablert nye tilbud innen landbruk og logistikk. I dag har Akershus fylkeskommune etablert et samarbeid med Oslo om drift av en felles fagskole. Alle de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet har i flere år hatt felles nettside for informasjon. Det er også samarbeid mellom alle landets fylkeskommuner om inntak og fagplaner.

28 Sak 55/15 Vurderinger Framtidig hensiktsmessig forvaltning av fagskolene Det vil være særlig relevant for fylkeskommunen å gi høringssvar på forslag om overføring av fagskolene til staten og til endringer i finansieringsordningene, samt områder som har betydning for fylkeskommunens oppgaver og økonomi. I tillegg ønsker fylkeskommunen også å kommentere en rekke andre tiltak som kanskje vil ha større betydning for fagskolenes utvikling og attraktivitet i tida som kommer. Det er ikke tatt stilling til punkter som kun vedrører private fagskoletilbud, eller punkter som allerede er oppfylt. Fylkesrådet følger Kunnskapsdepartementets føring om at høringsuttalelsene presenteres i utvalgets samlede liste over tiltak slik de framkommer i NOU ens kapittel 11.10; Staten bør: gi akkrediterte fagskoler myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om opptaksgrunnlag, herunder krav til generell studiekompetanse eller fag-/svennebrev i tillegg til realkompetansevurderinger. Fagskoler med godkjente utdanningstilbud bør forholde seg til gjeldende opptaksregler. utarbeide en nasjonal opptaksforskrift for fagskoler. foreta en gjennomgang av fagskoleloven og studentsamskipnadsloven for å styrke studentenes rettigheter, herunder vurdere å innføre rett og plikt til medlemskap for fagskoler i studentsamskipnader. skjerpe kontroll og tilsyn med uhinstitusjonene og fagskolenes praktisering av det nasjonale opptaksreglementet. sørge for at rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående opplæring og de regionale karrieresentrene styrker sin kompetanse på fagskoleutdanning for å bidra til synlighet og rekruttering til fagskolen. innføre tilleggspoeng for minimum ett års fagskoleutdanning. vurdere endringer i lov og forskrift for å beskytte grader for fagskolekandidatene, Hedmark fylkeskommune mener: Dette støttes. De offentlige fagskolene samarbeider godt, og har allerede felles opptakskontor, og forholder seg lojalt til dette. Ved å gi fagskolene akkreditering, må fullmakter til å fastsette opptaksgrunnlag følge med. Støttes, fagskolesektoren er svært variert. Fagskolestudentenes rettigheter må oppgraderes til å være på linje med rettighetene til andre studenter på tertiært nivå. Dette er tidligere tatt opp med departementet av Rådet for fylkeskommunale fagskoler. Fagskolestudenter med en bachelorgrad fra utlandet må få full uttelling for denne i Norge. Forslaget støttes. Kjennskap til fagskolesektoren er ofte dårlig og mangelfull i rådgivertjenesten. Styrking må skje i samarbeid mellom skoleeiere, evt. gjennom de nasjonale organene som Staten har opprettet (nasjonalt fagskoleråd og nasjonal enhet for karriereveiledning, begge med sekretariat i VOX), der fylkeskommunale fagskolerepresentanter / fylkeskommunene deltar. Dette vil kunne løses ved at fagskolestudentene får studiepoeng. Beskyttede grader støttes, men forslaget graden fagskolekandidat støttes ikke, da det virker som om man ikke er ferdige utdannet. Det bør finnes bedre og

29 Sak 55/15 herunder vurdere om to års fagskoleutdanning skal gi graden fagskolekandidat. bevilge midler til samarbeidsprosjekter for utvikling av overgangsordninger mellom fagskoler og uh-institusjoner. mer dekkende begrep som tilsvarer det engelske Vocational Diploma. Flere fagskoler benytter betegnelsen Fagskoleingeniør for toårig teknisk fagskoleutdanning, men de ettårige helsefagutdanningene har ingen felles tittel. (Noen bruker «fagskolespesialist».) «Sømløse overganger» mellom utdanningstilbud etter vgo må innføres. Dette er nødvendig for å få et helhetlig utdanningssystem og kan bidra sterkt til at fagskolen blir den attraktive karriereveien som utvalget ser for seg. En felles poengbetegnelse på all tertiær utdanning vil kunne skape en mer helhetlig sektor. I dag bruker uh-sektoren studiepoeng som omfangsbetegnelse, mens det i 2013 ble innført betegnelsen fagskolepoeng i fagskolene. Å innføre studiepoeng også i fagskolen, vil ivareta Stortingets intensjoner om å gjøre det enklere å få til sømløse overganger mellom institusjoner på tertiærnivået, samtidig som det vil øke anseelsen og attraktiviteten til fagskoleutdanningen overfor arbeidslivet. Hedmark fylkeskommune støtter dette forslaget og mener at Yrkeshøgskolen Øst kan utvikles til et slikt prosjekt. vurdere om opptak til fagskoler bør legges inn under Felles studieadministrativt tjenestesenter eller andre relevante instanser. ta initiativ til endringer i fagskoleloven slik at fagskolen utsteder vitnemål om fullført utdanning. sørge for at fagskolene har tilstrekkelige rammebetingelser til å kunne tilby fleksible utdanningstilbud, herunder nettbasert utdanning. øke sin innsats for å synliggjøre fagskolen som en attraktiv karrierevei. igangsette en prosess med det formål å overføre eierskapet av de offentlige fagskolene fra fylkeskommunene til staten. Fagskolene bør organiseres som statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Dagens ordning med felles opptakskontor for de offentlige fagskolene har fungert godt. Det utelukker ikke at opptak til fagskoleutdanning kan organiseres like bra gjennom en annen studieadministrativ tjeneste. Det bør lovfestes at fagskolestudenter får vitnemål etter fullført og bestått fagskoleutdanning. Fagskolesektoren er underfinansiert, særlig gjelder dette helsefagene. Dagens ordning med rammebevilgning fører til at satsene pr. student går ned ved økt aktivitet. Fagskolene er arbeidslivets utdanning, og mange ønsker å ta utdanning ved siden av jobb. Fagskolene må synliggjøres i mye større grad enn i dag. Det bør settes inn større tiltak eller kampanjer for å sette fagskole på kartet som attraktiv karrierevei, og som folkeopplysning for allmennheten. Forslaget støttes ikke. Hedmark fylkeskommune anser at fylkeskommunene, gjennom lokal og regional forankring, kan fange opp bransjer og kommuners kompetansebehov arbeidskraft ved å benytte etablerte samarbeidsstrukturer og nettverk. Fagskolene og deres styrer har også direkte kontakt med næringsliv/

30 Sak 55/15 arbeidsliv, studentene kommer derfra og skal tilbake til arbeidsplasser lokalt eller regionalt. Denne kunnskapen om lokalt arbeidsliv er en styrke for en fylkeskommunal fagskole og en utfordring for en statlig eid fagskole. Denne kunnskapen om lokalt og regionalt arbeidsliv i gjør at skoleslaget fortsatt bør ligge til det fylkeskommunale forvaltningsnivået. Fylkeskommunene har gjennom fagopplæringen et inngående samarbeid med lokalt næringsliv blant annet om lærlingeordningen. Det er det samme næringsliv som benytter fagskoletilbudet. Det er derfor nærliggende å videreutvikle dette samarbeide i stedet for at Staten skal bygge opp et tilsvarende nettverk. Statlig overtagelse og sammenslåing av fagskoler har skapt politisk engasjement i Østlandssamarbeidet. Fagpolitisk utvalg for opplæring - kompetanse og verdiskapning i Østlandssamarbeidet har i møte i gitt forslag til innstilling fra fagpolitisk utvalg overfor kontaktutvalget. De fagpolitiske utvalgene i Østlandssamarbeidet skal bidra til å oppnå bredere politisk deltakelse, sterkere involvering i arbeidet og mer kraft i de valgte fokusområdene. Fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet foreslår følgende når det gjelder eierskap: Fagpolitisk utvalg advarer mot endringer i eierskapet for offentlige fagskoler nå. Dette bør underkastes en helhetlig vurdering i lys av kommune- og regionreformen som har desentralisering av myndighet som et av sine hovedformål. Næringsutvikling og regional utvikling tilsier imidlertid at ansvaret bør være geografisk spredt og forankret rundt i landet. Fagskolene bør få økte muligheter til å være dynamiske for å kunne møte endringer i arbeidslivet. Dette tilsier nærhet til studenter og til arbeidsgivere. Dersom argumentene som ligger til grunn for forslaget om å overføre fagskolene til statlig nivå kun er å finne i NIFU- rapportens konklusjon om at fylkeskommunene ikke har lagt godt nok til rette for skoleslaget, er det å beklage at forskerne bak rapporten trekker sine konklusjoner basert på tall fra før Det er å håpe at det ligger flere og andre argumenter til grunn. Flertallet studenter ved fagskolene er i arbeid

31 Sak 55/15 samtidig som de tar utdanningen. De er ofte voksne, etablert med familie, og kan finne det vanskelig å flytte eller pendle langt for å studere. Mange fagskolestudenter er derfor avhengige av at studietilbudet gis desentralisert, i samarbeid med arbeidsplassen eller som kombinasjon av nett- og stedbasert opplæring. Dette er viktige momenter å ta i betrakting når en ønsker å omorganisere skoleslaget. Fagskolestudentene har ofte andre behov enn de studentene vi finner ved høgskoler og universitet. igangsette en prosess som skal lede til å redusere antallet fagskoler for å skape robuste fagmiljøer og styrke kvaliteten. Tallet på offentlige fagskoler bør anslagsvis reduseres til mellom fem og ni. Fagskolene bygger dessuten i stor grad på fag- og yrkesopplæringen på videregående nivå, som fylkeskommunen har hånd om og kjenner godt til i eget område i forhold til trender og dimensjonering. Det må også påpekes at fylkeskommunene som skoleeiere har et utbygd system av støttefunksjoner som skolene nyter godt av. Det gjelder for eksempel HRtjenester, juridisk bistand, økonomi/ regnskap/ revisjon, byggforvaltning, IT-tjenester, infotjenester og skoleadministrative systemer. Det vises for øvrig til det pågående arbeid med en kommune- og regionreform. Ansvaret for offentlige fagskoler må ses i denne sammenhengen. Utvalget foreslår at det bygges opp regionale offentlige fagskoler på tvers av fylkesgrensene. Hedmark fylkeskommune støtter dette forslaget. Mange fagskoler og fylkeskommuner på Østlandet har i dag et utstrakt samarbeid på områder der de selv har funnet det hensiktsmessig. Dette gode samarbeidet vil fortsette, enten skoleslaget overføres til staten eller forblir en fylkeskommunal oppgave. Det kan vises til prosjektet «Yrkeshøgskole» der fagskolene i Østlandsfylkene allerede utreder ulike modeller for økt samarbeid. I så måte har de to innlandsfylkene vært forut for utvalgets forslag siden de allerede har etablert én fagskole på tvers av fylkesgrensen, nettopp med begrunnelsen om å skape gode og tunge fagmiljøer. Erfaringen så langt er god. En slik organisering krever imidlertid tett oppfølging fra både fagskolen og fylkeskommunen for å imøtekomme de behov arbeidslivet i skolens nedslagsfelt måtte ha. Hedmark fylkeskommune