Oppsett av kriteriesett på de ulike investeringsområdene for fylkesvegnettet

Transkript

1 Kriteriesettet Oppsett av kriteriesett på de ulike investeringsområdene for fylkesvegnettet Innledende kommentarer Oppsettet av kriteriesett må ses på som et utgangspunkt for et videre arbeid med definere opp et kriteriesett for det sarbeidet som skal gjøres i forbindelse med de årlige handlingsprogrammene. Et kriteriesett vil også kunne endre seg med bakgrunn i nye utfordringer fra år til år. At utvikle med bakgrunn i optimalisering av samfunnsmessige kostnader over livssyklusen er en strategi for arbeidet framover. Som generelt og overordnet utgangspunkt må det jf. FT saknr 87/13, handlingsprogram ivaretas, at forskuttering ikke er et skriterie, mens delfinansiering er et skriterium, idet dette vil øke kost - nytte effekten for STFK. En viktig diskusjon inn mot selve soppsettet vil være en evt. vekting av kriterier og hvordan poengsettinger/skalaer skal definere innenfor hvert kriteriesett. En kan bringe inn mange elementer i denne vurderingen, men de kriteriene som er lagt til grunn forutsettes å dekke det meste (f.eks. rasproblematikk under framkommelighet og sårbarhet). Det er også viktig at det i det videre sarbeidet sikrer at tiltak som ligger i nærhet til hverandre geografisk men i ulike investeringskategorier blir sett i sammenheng slik at man kan få gjort flere tiltak samtidig innenfor ett oppdrag. Dette kan bety at det i enkelte tilfeller ikke vil være fornuftig å følge slistene helt rigid. I tillegg ser vi det som formålstjenlig å skille mellom fylkesvegnettet i Trondheim og fylkesvegnettet i resten av fylket. Det er et annet fokus i forhold til målsetninger når det gjelder infrastruktur i by. ene vil være svært sammensatt, men element av flere programområder (sykkel/ts/støy). Kompleksiteten i prosjektene er også av en helt annen karakter, og en må hensynta flere interessenter og forhold. Videre er det andre forutsetninger når det kommer til planlegging og bygging. Ut ifra dette blir det vanskelig å forholde seg til et kriteriesett der en vurderer og sammenligner tiltak i by og distrikt. Kriteriesett for bytiltak vil vurderes i neste versjon. Et viktig verktøy for arbeidet med kriteriesett vil være NVDB og andre fagoversikter/oppslagsverk som eksisterer innenfor de ulike fagfeltene i SVV. For dem programområder hvor det pga. økonomiske rammer ikke har vært aktuelt å gjøre er, er tomme tabeller tatt med for å vise hvordan der tenkes mht. er.

2 Bru Investeringstiltakene skal sikre god fremkommelighet og trafikksikre bruer på fylkesvegnettet. Kriteriene som er satt opp er en oversikt over hvilke forhold som SVV anser som de viktigste i sin vurdering av hvilke tiltak som skal prioriteres. Enkelte kriterier er vektet fordi de fremstår som mer avgjørende enn de andre i kriteriesettet. Det er ikke mulig å definere eksakt en restlevetid på en bru, men den angitte investeringen i slistene vil være et uttrykk for når Statens vegvesen synes det ville være fornuftig å investere i en ny infrastruktur sett ut fra de kriterier som refereres under. Etter endt restlevetid på infrastrukturen vil det komme en merkbar økning i kostnader til vedlikehold. er til kriteriesett TILSTAND: Vedlikeholdskostnader og restlevetid. Her er det bruens tekniske tilstand, konstruksjonssikkerhet, bæreevne og skadesituasjon som er grunnlaget for en. (Tre kriterier) (1,2,3) FLASKEHALS: Trafikksikkerhet som følge av flaskehals-/fremkommelighetsproblematikk. Representerer brua en risiko i sammenheng med trafikkmengden (ÅDT) (føringsbredde / en-felts) (1,2,3) SÅRBAR: Sårbarhet og omkjøringsmuligheter er vurdert (Ja eller nei) 1,2,3. Er det en lang omkjøring om brua ikke skulle fungere eller måtte stenge? NÆRINGSTRAFIKK: Næringsandel av trafikk (over 10%) (1,2,3) VEGTYPE: Viktig veg (vegliste i Transportplanen) 1 prioritet, 2 prioritet og resten (1,2,3) ÅDT: (tre faser/nivå) (over 1500, 1500 til 500 og 500 og nedover) (1,2,3) Tilstand Flaskehals Sårbar Næringstrafikk Vegtype ÅDT Vekting Kjelden bru Finansiert Knarrlagsund bru Forprosjekt startet Brå bru Forprosjekt i 2015 Lakselv bru Egen sak til FU Rognes bru Straumhol bru Titran Uttian bru Gråstua Lund bru Ikke prioritert som bru, men som flomsikringsprosjekt

3 Ferjekai Måloppnåelse Investeringstiltakene skal sikre god fremkommelighet og trafikksikre ferjesamband på fylkesvegnettet (Funksjon?). Konkretisering? Mulig? Kriteriene som er satt opp er en oversikt over hvilke forhold som SVV anser som de viktigste i sin vurdering av hvilke tiltak som skal prioriteres. Enkelte kriterier er vektet fordi de fremstår som mer avgjørende enn de andre i kriteriesettet. Det er ikke mulig å definere eksakt en restlevetid på en ferjekai, men den angitte investeringen i slistene vil være et uttrykk for når Statens vegvesen synes det ville være fornuftig å investere i en ny infrastruktur sett ut fra de kriterier som refereres under. Etter endt restlevetid på infrastrukturen vil det komme en merkbar økning i kostnader til vedlikehold. er til kriteriesett TILSTAND: Vurderingen tar utgangspunkt i vedlikeholdskostnader og restlevetid. Her er det ferjekaiens tekniske tilstand, konstruksjonssikkerhet, bæreevne og skadesituasjon som er grunnlaget for en. (Tre kriterier) (1,2,3) FUNKSJON: Fyller fergeleiet interaksjonen mellom båt og land? (ja eller nei) 1,2 SÅRBARHET: Sårbarhet, beredskapssituasjon, omkjøringsmuligheter vurderes under dette kriteriet. Er det lang omkjøring om fergesambandet skulle innstilles? (1,2) NÆRINGSTRAFIKK: Næringsandel av trafikk (over et visst punkt) (ja eller nei) 1,2 VEGTYPE: Viktig veg (vegliste i Transportplanen) 1 prioritet, 2 prioritet og resten (1,2,3) ÅDT (tre faser/nivå) (over 1500, 1500 til 500 og 500 og nedover) (1,2,3) Tilstand Funksjon Sårbarhet Næringstrafikk Vegtype ÅDT Vekting Rørvik fergeleie - ny hovedkai Valset Leksa Vernes Mausund Lomsøy (Sula) Flakk fergeleie Brekstad

4 Gang og sykkel ene skal sikre flest mulig gående og syklende langs fylkesvegnettet. I dette inngår å overføre reisende fra bil og buss til gåing og sykling. Kriteriene som er satt opp er viktig elementer i forhold til å gjennomføre de mest effektive og riktige tiltak for å få opp andelen syklende i trafikken. Vurderingene utgjør i sum Statens vegvesens vurdering av hvor alvorlig behovet for etablering av et tilbud til gående og syklende er. Som utgangspunkt for Statens vegvesens av gang- og sykkelvegprosjekter på fylkesveg er det lagt til grunn en kombinasjon av kriterier: Om strekningen er skoleveg (herunder avstand på 2 og 4 kilometer) (1,2,3) Viktige målpunkter (skole, fritid og bosettingsmønster) (1 og 2) Fartsnivå (3 faser: 40 og under, 40 til 70 og over 70)(1,2,3) Ulykkessituasjon (1,2,3,) Bosettingsmønster er det potensiale for økt G/S trafikk ved en etablering (1 og 2) Årsdøgntrafikk (ÅDT) (tre faser/nivå) (over 1500, 1500 til 500 og 500 og nedover) (1,2,3) Skoleveg Målpunkt Fartsnivå Bosetting ÅDT Vekting Ulykkessituasjon Byggevedtak Forve-Torshus 0 foreligger Moheim- Byggevedtak 0 Borsetmoen foreligger Forve bru Skiftkrokan- Skankegrenda Orkland kirke - Svorkmo Nabeita skole - Flatval Melkstaden (Sistranda) - Hamarvik

5 Strekningsvise utbedringer innenfor dette investeringsområdet har til hensikt å bedre fremkommelighet og trafikksikkerheten på de aktuelle punktene på fylkesvegnettet. Dette er i hovedsak forsterkningsprosjekter på eksisterende fylkesvegnett, men kan også være kortere strekninger med ny veg.. Som utgangspunkt for Statens vegvesens av strekningsvise utbedringer på fylkesveg er det lagt til grunn en kombinasjon av kriterier: Trafikksikkerhet (1,2,3) Fremkommelighet(1,2,3) Bæreevne/Aksellast(1,2,3) Andel næringstrafikk(1,2,3) Vegprioritet i henhold til TP (viktigste veier har høyeste karakter,1,2,3) ÅDT(1,2,3) Bæreevne/ Aksellast Næringstrafikk Trafikksikkerhet Fremkommelighet Vegprioritet ÅDT Vekting Svorkmo - Skjøtskift Finansiert Skjøtskift bru Finansiert Fv. 30 Bones - Kjelden Tillerbruvegen, forsterkning Fv. 705 Ås - Stuggudal, Tydal, forsterkning Fv. 705 Stigamælan Fv. 30 Refset - Bones 0 Finansiert Miljøpakke? FT 87/13 strøket fra Byggevedtak Flatval Mærk bru, flaskehals Lund bru, flomsikring Fv. 512 Nerskogvegen Jonsvannet, dekkelegging Byggevedtak Ny vurdering etter dagens tilstand Miljøpakke?

6 Punktvise utbedringer ene skal ta bort punktvise trafikkfarlige punkter på fylkesvegnettet. Kriteriene som er satt opp fremstår som viktige parameter for å kunne vurdere hvilke punkter som skal prioriteres. Dette er områder på fylkesvegnettet som har særskilte og avgrensede utfordringer i forhold til i hovedsak trafikksikkerhets- og fremkommelighetsmessige grunner. Som utgangspunkt for Statens vegvesens av punktvise utbedringer på fylkesveg er det lagt til grunn en kombinasjon av kriterier: Trafikksikkerhet (1,2,3) Fremkommelighet (1,2,3) Skoleveg (1,2,3) Ulykkessituasjon (1,2,3) Vegprioritet i henhold til TP (viktigste veier har høyeste karakter,1,2,3) ÅDT (1,2,3) Fremkommelighet Skoleveg Ulykkessituasjon Trafikkssikkerhet Vegprioritet ÅDT Vekting Fv.680 Rovatnet Gjøsvikakrysset, rundkjøring x30/532 Vestråtkrysset, rundkjøring x231/232/235 Leira, rundkjøring x715/ Ikke prioritert pga disponibel ramme Byggebeslutning

7 Ras/skred Til grunn for vedlagte ligger skredsikringsplanen som ble fastsatt i Det er ingen endringer i den nevnte og ingen andre vurderinger som er gjort etter dette tidspunkt som endrer på slisten. Bergskjæring ene innenfor bergskjæringsmidlene skal bedre sikkerheten og fremkommeligheten langs fylkesvegnettet. Kriteriene forholder seg til elementer som anses som viktig for å kunne gjøre en svurdering av ulike aktuelle tiltak. Vedlikehold av bergskjæringer skjer som regel ved spettrensk, bolter og nett, evt. sprøytebetong. I noen tilfeller kan det være riktig å utvide bergskjæring/grøfta ved sprenging, dette er ofte en større jobb. Denne type tiltak vil i stor grad være vedlikeholdstiltak som må finansieres over driftsbudsjettet, men i tabellen vil det kun fremkomme eventuelle investeringstiltak. Det er viktig å se sikring av bergskjæringene i sammenheng med evt. andre tiltak som skal gjøres på stedet, og da spesielt trafikksikkerhetstiltak som ofte kan være inngrep i selve skjæringa. Etter, kan det være riktig å se på flere tiltak på samme veg, selv om de ikke har lik, da dette letter arbeidet og dermed kostnaden. Prioriteringslisten reflekterer de høyest prioriterte tiltakene på bergskjæringer (menneskeskapte). med HP angivelse og lengde Tilstand Høyde ÅDT Omkjøring Grøftbredde Vegprioritet Vekting Ingen investeringstiltak

8 Tunnel ene skal sikre at forskriftskrav tilfredsstilles og ag andre sikkerhetsaspekt som f. eks nødnett blir ivaretatt. Eller reflekterer kriteriene viktige parameter for å kunne oppgradere eksisterende tunneler på fylkesvegnettet. I en er det lagt til grunn at forskriftskrav og nødnettstiltak prioriteres høyest. Ellers er nødvendig vedlikehold prioritert etter alvorlighetsgrad. Grunnlag for av enkelttiltak Sikkerhet brann og kommunikasjon, herunder nødvendige sikkerhetsinspeksjoner for å kartlegge sikkerhetssituasjonen i fylkesvegtunnelene (1,2,3) Pålagte forskrifter (elektro) og overtakelsesforpliktelser forvaltningsreform (1,2,3) Tilstand i tunnel herunder nødvendig oppgradering av elementer i tunnel (1,2,3) Vegprioritet i henhold til TP (viktigste veier har høyeste karakter,1,2,3) ÅDT (1,2,3) Vekting Sikkerhet Tilstand Forskriftskrav Vegprioritet ÅDT Hitratunnelen, takplater 0 Hitratunnelen, LED-belysn 0 Frøyatunnelen, LED-belysn 0 Perviktunnelen, LED-belysn 0 Hitratunnelen, LED bankett 0 Frøyatunnelen, LED bankett 0 Storvassh.tunnelen, LED bankett Perviktunnelen, LED bankett 0 Storvassh.tunnelen, siktbedringstiltak 0 0 Svølgjatunnelen, LED bankett 0 Perviktunnelen, siktbedringstiltak 0

9 Holdeplasser utenfor Trondheim Økt bruk av kollektive reisemiddel. ene skal på en mest mulig effektiv måte legge til rette for økt kollektivtrafikk. Kriteriene som er satt opp fremstår som viktige for å nå dette målet. Holdeplassene i Trondheimsregionen defineres og prioriteres i miljøpakkesammenheng. Om strekningen er skoleveg (herunder avstand på 2 og 4 kilometer) (1,2,3) Om holdeplassen benyttes av elever i skoleskyss (1,2,3) Viktige målpunkt i nærheten av holdeplassen (skole, jobb og fritid) (1 og 2) Ulykkessituasjon, herunder trafikkfarlige holdeplasser (1,2,3,) Bosettingsmønster er det behov for holdeplass i forhold til bosetning og spesielle behov (1 og 2) Antall av- og påstigende, herunder vekstpotensial ved etablering av holdeplass (1,2,3) Skoleveg Målpunkt Skoleskyss Ulykkessituasjon Bosetting Av- og påstigende Vekting