Mødre tror på en super fremtid. 7: Puls-Yngvar støtter verdens mødre på morsdagen. 4 5: Line Verndal møtte sterke kvinner i Uganda

Transkript

1 4 5: Line Verndal møtte sterke kvinner i Uganda 7: Puls-Yngvar støtter verdens mødre på morsdagen 8 11: Bli kjent med spare- og lånegruppen «Kvinners håp» nr tema: kvinners rettigheter hjelp til kvinner hjelper flere Mødre tror på en super fremtid

2 2 LEDER AKTUELT 3 Godt nytt år! Når vi har gjort opp status etter et begivenhetsrikt 2011, kan vi se frem mot nye muligheter til å gjøre en forskjell for mennesker i en vanskelig situasjon. CARE har som forsett i 2012 å bli en enda viktigere støttespiller for kvinner som vil skape et bedre liv for seg og familien, et bedre lokalsamfunn og en bedre verden. -Vi trenger en ny definisjon av fred CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner. CAREs nødhjelp og langsiktige bistand når frem til over 122 millioner mennesker i 84 land. CARE legger vekt på at bistanden skal være effektiv og komme de fattigste til gode. CARE jobber med kvinnerettet bistand. Ansvarlig redaktør: Lisa Sivertsen Redaktør: Anders Nordstoga Redaksjon: Arild Olsen Heléne Hansson Ida Sem Fossvik Moira Eknes Grafisk utforming: Peder Bernhardt Trykk: Grøset Opplag: Ansvarlig utg.: CARE Universitetsgt Oslo T: F: care@care.no Giro: At Nobels fredspris i 2011 gikk til Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkol Karman, var veldig inspirerende. Det neste året vil garantert by på store utfordringer, men det gir håp å tenke på hvor mange slike engasjerte kvinner og menn som finnes. De vier livet sitt for å endre verden til det bedre. Vi i CARE er særlig opptatt av at kvinner i fattige og konfliktfylte deler av verden skal få en større rolle i å løse sine lands problemer. Det er deres rett, og vi tror det er helt nødvendig for å skape utvikling. Både kvinner og menn må delta for å skape bærekraftige samfunn. Morsdagen 12. februar og kvinnedagen 8. mars bør være påminnelser om at likestilling er et globalt tema. Du kan støtte CAREs arbeid for jenters og kvinners rettigheter ved å kjøpe morsdagskort med mamma-tatovering. Tatoveringen gir deg en mulighet til å vise at du bidrar til dette arbeidet. Takk for at du er CARE-venn! Hilsen Torild Skogsholm, generalsekretær CARE Hvert minutt dør en kvinne i forbindelse med graviditet og fødsel. For mange kvinner som lever i fattigdom, er det å bli gravid noe av det farligste de utsetter seg for i livet. Det er ofte få og enkle grep som skal til for å hindre at kvinner dør fra familiene sine. CARE gir flere kvinner mulighet til en trygg graviditet og fødsel. Mamma verdens viktigste jobb I Mali fikk Janne Jonassen (t.v.) se brønner som var bygget med penger fra den norske skrittkonkurransen. FOTO: Heléne Hansson/CARE Skrittvinner i Mali Så langt gikk Janne Jonassen fra Sunnhordaland i CAREs skrittkonkurranse, at hun kom helt til Mali i Vest-Afrika. Jonassen vant konkurransen «Gå i hennes spor», som CARE arrangerte sammen med Grete Roede i fjor. Førstepremien var en reise til Mali. I november dro læreren fra Bømlo for å treffe kvinnene hun har støttet gjennom å delta i konkurransen. - Jeg visste ikke så mye om Mali, men innstilte meg på å se mye fattigdom og mye som var trist. I stedet så jeg mye positivt. Jeg traff mange sterke kvinner som engasjerte seg for å få til fremgang. Jeg så mye håp, både i det arbeidet CARE gjør, og i hvordan kvinnene selv bidrar, forteller hun. Pengene som kom inn i forbindelse med skrittkonkurransen, går til å bygge flere brønner i landsbyene. Kvinnene bruker mye tid på å finne vann i det tørre ørkenområdet. Enklere tilgang til vann betyr at de kan bruke tiden på andre ting, som utdanning eller arbeid de kan tjene penger på. Jonassen besøkte flere spare- og lånegrupper i Mopti-regionen som nylig hadde fått nye brønner i landsbyene. - Jeg syntes det var veldig godt å se at CARE har respekt for kvinnene. De gir dem ikke bare penger, men legger til rette for at de kan tjene dem selv. De ansatte i CARE sa ikke at de hjalp kvinnene, men at de jobbet med dem. Den bevisstheten er viktig, mener Jonassen. Les mer på Kvinnelige fredsaktivister fra Afghanistan, Somalia og Kenya er enige om at fred er mer enn hva politiske ledere snakker om på internasjonale konferanser. Under et seminar arrangert av CARE og Flyktninghjelpen i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris i desember, fikk tilhørerne et innblikk i hvordan kvinner må kjempe for å bli hørt i fredsprosesser. De domineres av menn som ofte har andre tanker om hva fred er. Den afghanske kvinnerettighetsaktivisten Wazhma Frogh fortalte at NATOs definisjon av fred ikke gjenspeiler virkeligheten for vanlige folk i Afghanistan. - For NATO handler fred om antall soldater, politi, angrep og selvmordsbombere. Selv når kvinner og jenter ikke kan forlate hjemmene sine for å gå på skole, til jobb eller engasjere seg politisk, er det likevel fred etter NATOs definisjon. Dette vil ikke gi en varig fred, advarte hun. Den tidligere kenyanske justisministeren og nåværende opposisjonspolitikeren Martha Karua sluttet seg til Froghs fremstilling. - Mens jeg lyttet til Wazhma, tenkte jeg på Kenya. Da opptøyene og volden etter valget var over, sa verdenssamfunnet at nå er det fred. Det var fred blant politikere, men ikke i folket, sa Karua. Les mer på CARE er medlem av Innsamlingskontrollen. Kommentarer til bladet? Send epost til anders.nordstoga@care.no Søndag 12. februar er det morsdag. Støtt verdens mammaer og gi mamma et morsdagskort! Kortet kan kjøpes på og koster 100 kr. Morsom tatovering følger med! I 2011 nådde CARE over 122 millioner mennesker med forskjellige typer bistand. CARE bidro til at 41 millioner mødre og 26 millioner barn fikk bedre tilgang på helsetjenester, 8 millioner mennesker fikk sikrere tilgang på mat, 7 millioner fikk økt inntekt gjennom sparebasert mikrofinans, 5 millioner fikk utdanning, 27 millioner fikk rent vann og bedre sanitærsystemer, 16 millioner fikk bedre beskyttelse mot HIV-smitte eller hjelp til å leve med viruset, 6 millioner fikk hjelp til å tilpasse seg klimaendringer og 12 millioner fikk nødhjelp i krisesituasjoner. Den afghanske fredsaktivisten Wazhma Frogh var blant deltakerne på fredsseminaret i Oslo. FOTO: Flyktninghjelpen

3 4 UGANDA UGANDA 5 Skuespilleren Line Verndal har engasjert seg som ambassadør for CAREs arbeid med å styrke kvinners rettigheter. I november i fjor reiste hun til Uganda, hvor hun møtte unge mødre med andre utfordringer enn en mor i Norge. Her forteller hun om opplevelsene. Av Line Verndal Verndal var med på flere møter i spare- og lånegrupper, og hun fulgte en av kvinnene med på noen av hennes daglige gjøremål i hjemmet, som å skrelle poteter og pleie åkeren. Motsatt side: Verndal i møte med en gruppe unge enslige mødre som har startet produksjon av smykker. Foto: Anders Nordstoga/ CARE Kvinner som nekter å være ofre Det var særlig ett møte som gjorde sterkt inntrykk på meg. Det var sent på dagen. Vi hadde fartet rundt siden tidlig om morgenen, og var egentlig ganske slitne. Jeg husker at jeg tenkte med litt håp at vi kanskje ikke fikk tid til dette siste møtet. Det var den fjerde kvinnen jeg skulle møte i løpet av oppholdet som hadde opplevd vold av mannen. De tre første møtene hadde vært intense. Likevel befant vi oss nå i en bil humpende på vei til Helen, som hun het. Helen hadde opplevd at mannen hennes forgrep seg på datteren. Vi hadde fått vite at hun hadde forlatt ham, men på veien fortalte CAREs lokalt ansatte at hun hadde gått tilbake. Vi ble alle stille. For oss var det utenkelig og naturstridig å være sammen med en sånn mann. Og jeg tror i grunn at også Helen hadde de samme følelsene. En av kvinnene var konstant gravid fordi mannen hennes nektet henne å bruke prevensjon. Men hun hadde ikke noe valg. I Uganda er barna mannens eiendom. Skulle hun forlate han, måtte hun la barna bli igjen. Hvordan kan en mor gjøre det? Om hun likevel skulle prøve å ta med seg barna til sin familie, ville ikke de tre sønnene hennes ha rett på jord. Og når du ikke har noe annet, er jord avgjørende for fremtiden. Så hun ofret seg. Ansiktet hennes har brent seg fast på netthinnen, og jeg håper det aldri forsvinner. Øynene, den store gravide magen, fiklingen med matta på gulvet, og hvordan hun kjempet mot gråten. Hvordan hun nærmest hvisket når hun snakket, så mannen ikke skulle høre hva hun sa utenfor hytta. Vold mot kvinner er et stort problem. Jeg møtte flere kvinner som fortalte om menn som solgte unna kopper og kar til og med familiens mat for å kjøpe alkohol. Og som slo dem helseløse hvis de ble konfrontert. En av kvinnene var konstant gravid fordi mannen nektet henne å bruke prevensjon. Turen til helsestasjonen var så lang at hun ikke ville klare å snike seg avgårde dit uten at han ville fatte mistanke. Hun var sliten. Hun ville ikke ha tolv barn. Heldigvis så vi tegn til at ting forandret seg. Mulighetene blir flere for disse kvinnene. De nekter å være ofre, og samles i spare- og lånegrupper hvor de kan hjelpe hverandre. Jeg møtte sterke, stolte kvinner og barn som lekte og lo. Jeg ble overbevist om at hjelp til selvhjelp i form av spareog lånegrupper hvor kvinnene selv styrer og profitterer er veien å gå. Vi vet jo selv at når man klarer å forbedre sin livssituasjon på egen hånd, skaper det en helt annen selvfølelse enn å være avhengig av hjelp fra andre. Dette var mitt andre besøk i Afrika. Jeg var i Uganda med CARE også i forbindelse med TV-aksjonen for to år siden. Under det første besøket var hovedfokuset på selve sparingen. Jeg ble forklart reglene og rutinene, jeg fikk se bøkene der de førte opp beløpene og kassa med tre låser. Jeg så symaskiner, geiter og andre ting de hadde klart å spare til, og hørte historier om hvordan spare- og lånegrupper hadde forandret livet til Når man klarer å forbedre sin livssituasjon på egen hånd, skaper det en helt annen selvfølelse enn å være avhengig av hjelp fra andre dem som var med. Denne gangen ble jeg mer oppmerksom på hva som skjer når du samler tretti kvinner, og hvilken arena for videreutvikling det kan være. I gruppene åpner kvinnene seg opp. De snakker om hvordan de egentlig har det. De snakker om prevensjon og om vold i hjemmene. Tidligere var ikke det vanlig. De får informasjon om hvilke rettigheter kvinner har i Uganda. Og kanskje aller viktigst: De lærer at de ikke er alene. Vi i Norge må også løfte blikket litt, og se at det er kvinner der ute som trenger vår støtte.

4 6 Morsdagen AKTUELT 7 Okello Samuel og Lillian med deres første barn, superjenta Priscilla. Det er kvinner som står for det meste av husarbeid og barnepass i landsbyene, men Okello Samuel mener at mann og kone må dele på arbeidsbyrden. Foto: Anders Nordstoga/ CARE Søndag 12. februar er det morsdag. Støtt verdens mammaer og gi mamma et morsdagskort! Bestill på Menn endrer mannsrollen I landsbyer nord i Uganda har menn innsett fordelene ved økt likestilling. - Jeg så rundt meg at andre unge menn drakk mye, slåss og laget ugagn. Jeg reflekterte over hva slags liv de hadde, og bestemte meg for selv å leve på en eksemplarisk måte. Det var sånn jeg begynte å endre livet mitt. Nå bruker jeg ikke penger på alkohol eller røyk, og jeg hjelper til med husarbeidet, forteller småbarnsfaren Okello Samuel (20). Yngvar Andersen med datteren Karla Lykke (1½). Foto: Ingrid Styrkestad -Støtt mamma på morsdagen! CARE-ambassadør Yngvar Andersen og datteren Karla Lykke skal gjøre stas på mamma på morsdagen. - Samtidig støtter jeg CAREs viktige arbeid for mødre som ikke har det like bra som oss, sier han. Yngvar og kona fikk lille Karla Lykke for halvannet år siden. Nå skal de bli foreldre igjen. Termin er dagen før morsdagen. Yngvar sier han har fått et annet syn på morsrollen etter at han selv ble far. - Vi deler på alt arbeidet i hjemmet, til og med i hagen. Det er en stor hjelp. Vi er veldig lykkelige, sier hans kone, Lillian. Ekteparet bor i en landsby i Gulu-distriktet nord i Uganda med sitt første barn, 16 måneder gamle Priscilla. Rundt 20 av mennene i landsbyen er blitt med i en gruppe som har fått opplæring av CARE, og arbeider for mer likestilling i lokalsamfunnet. - Vi er rollemodeller. Det betyr at vi hjelper andre til å endre seg gjennom å vise at de bør behandle kvinner bedre, forklarer en av mennene. Under et møte med gjester fra Norge forteller de blant annet om hvordan de overtaler andre menn til å påta seg en større del av arbeidsbyrden i hjemmet. - Det er kvinner som tradisjonelt har gjort det meste av husarbeidet. Jeg innså at det ikke var riktig. Min kone bar en for stor del av byrden. Vi må dele på det. Jeg innså at hvis jeg hjalp mer til, ville hele familien tjene på det. Barna våre lærer at gutter og jenter skal dele på oppgavene. Hvis min kone har andre ting å gjøre, hjelper jeg til med å lage mat. Hvis jeg ser at hun er sliten, vasker jeg barna før vi skal spise, forteller en av de eldre mennene i gruppen. - Når min kone ser at vi deler arbeidsbyrden, blir hun gladere, og vi får det bedre hjemme, tilføyer en annen. - Det er mange menn som drikker helt fra morgenen, forteller et fjerde medlem. - Jeg oppsøker stedene der de holder til, setter meg sammen med dem, og snakker med dem om hvordan livet kan bli bedre uten alkohol. At de kan gjøre noe lønnsomt. En middelaldrende mann forteller at hans motivasjon oppsto allerede i barndommen. - Det skjedde tidlig at jeg ønsket å være en god mann. Faren min var grunnen til det. Han slo moren min. Noen ganger la hun seg til å sove i skogen. Han solgte ting hun laget for å ha penger til å drikke. Jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle bli sånn. Jeg skal behandle min kone som et menneske, sier han. En kvinne som kommer forbi mens vi snakker, bekrefter at det mennene sier er sant: - Min mann er ikke med i gruppen, men han har begynt å hjelpe meg med arbeidet i huset. Det gjør meg veldig glad, sier hun. - Når jeg ser på datteren vår, hvor trygt og godt hun har det, tenker jeg innimellom på alle dem som mangler en mamma. Det er vondt å tenke på at så mange barn vokser opp uten en så sentral person i livet sitt, sier treningseksperten fra NRKs Puls. Hver dag dør over 1000 kvinner av komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel. 99 % av disse dødsfallene skjer i utviklingsland. Hvis mor dør, øker også sannsynligheten for at barnet dør før det fyller fem år. Nettopp derfor mener Yngvar det er viktig å støtte arbeidet CARE gjør for mødre rundt om i verden. - Det er en utrolig viktig jobb CARE gjør, fordi det får store ringvirkninger. Ikke bare for mødrene og jentene; en sunn og frisk mamma er positivt for hele familien. Vi kan være med og hjelpe slik at flere mødre overlever. Selv om et bidrag kan virke lite for oss, betyr det masse for dem som får det, sier han.

5 8 SPARE- OG LÅNEGRUPPE MALI SPARE- OG LÅNEGRUPPE MALI 9 Spare- og lånegruppen «Kvinners håp» Landsbyen Djanuarybougou, i den maliske regionen Segou, ble etablert av franske kolonialister tidlig på 1930-tallet. Over et område på hektar konstruerte de et intrikat vanningssystem for å øke jordbruksproduksjonen. Innbyggerne bor i en labyrint av små dammer, kanaler og broer. Det ambisiøse prosjektet for 80 år siden tiltrakk seg håpefulle nybyggere fra alle deler av det som i dag er Mali, men senere har utviklingen gått saktere. Dagens sammensatte befolkning, fra forskjellige stammer og kulturer, deler felles utfordringer med stadig lavere inntekter og økte levekostnader. I august 2011 gikk flere av kvinnene sammen for å etablere landsbyens første spare- og lånegruppe i samarbeid med CARE. Gruppen fikk navnet «Djama Djigui», Kvinners håp. 50 kvinner ville bli med. Det var for mange til én gruppe, så de ble enige om å etablere to grupper, som holder felles møter. I de neste utgavene av icare vil vi presentere flere av kvinnene i de to spare- og lånegruppene, og fortelle om hvordan livet deres endrer seg. Som CARE-venn støtter du etablering av flere spare- og lånegrupper Familien Dickos nye hjem Mahamadou og Bintou Dicko utenfor familiens hjem i Djanuarybougou sammen med barna Bintou (6), Alessane (5), Oumou (3) og Agali (1). I flere år etter at hun flyttet til Djanuarybougou, var Bintou Dicko redd for å gå ut av huset. Å bli med i spare- og lånegruppen «Kvinners håp» har hjulpet henne å ta aktivt del i sitt nye lokalsamfunn. Av Dana Leroy Dobrescu Foto: Brian Melnyk

6 10 Spare- og Lånegruppe MALI Spare og LånegruppeR MALI 11 Vil du eller noen du kjenner bli CARE-venn? Bamako MALI Djanuarybougou Registrer dere på Fakta Spare- og lånegruppen «Kvinners håp» 50 medlemmer fordelt i to grupper, med felles sekretær. Hvert medlem sparer hver uke 2,5 kroner på egne kontoer, 1 krone i kollektiv sparing til et planlagt eiendomskjøp, samt 25 øre i et felles forsikringsfond. I november 2011 var det bare 10 kroner i sparekassen, da hele 23 av medlemmene hadde tatt opp lån på til sammen 2900 kroner. Utlånsbeløpene var på mellom 400 og 50 kroner. I den felles forsikringskassen var det 130 kroner. Takk til våre støttespillere: Bintou Dicko og familien kom til landsbyen Djaouarybougou sør i Mali for fire år siden. Tørke og mangel på mat tvang dem til å flytte fra området rundt Timbuktu i nord. Det var ikke lett å forlate ørkendynene der familien hadde levd i generasjoner, forteller hun. I Segou-regionen er språket et annet, tradisjonene, historien og musikken svært annerledes. - Det var veldig trist å forlate familien. Segou var som et annet land for meg. Da vi reiste, forestilte jeg meg at vi kom til å være helt alene midt i masse vann, forteller hun. Hennes mann, Mahamadou, ler. - Du må forstå at vi er et ørkenfolk, forklarer han. - Vi svømte fra tid til annen i elven Niger, men vi er bedre til å krysse ørkenen. - De første ukene var jeg redd for å forlate huset, forteller Bintou. - Jeg snakket ikke språket og kjente ikke de lokale tradisjonene. Etter hvert oppdaget jeg at det var flere familier som var kommet fra nord, som jeg kunne snakke med på morsmålet mitt. Og så begynte vår adopterte datter, Bintou, som var to år gammel den gangen, å snakke det lokale språket. Hun ble min tolk, forteller hun. Vi snakket med noen andre familier fra nord om å komme sammen for å drive en grønnsakhage. Flere av kvinnene hadde vært med i spare- og lånegrupper organisert av CARE. Bintou foreslo at vi skulle snakke med CARE i Segou for å få hjelp til å opprette grupper her også. Mahamadou Dicko Mahamadou forteller hvordan spare- og lånegruppene i landsbyen ble etablert. - For et halvt år siden snakket vi med noen andre familier fra nord om å komme sammen for å drive en grønnsakhage. Flere av kvinnene hadde vært med i spare- og lånegrupper organisert av CARE. Bintou foreslo at vi skulle snakke med CARE i Segou for å få hjelp til å opprette grupper her også. Så vi gjorde det, og i august 2011, ble en egen gruppe etablert for kvinner her i landsbyen. De ble så mange, at de måtte dele seg i to grupper. Mali Befolkning: Dødelighet for mødre: 830 dødsfall!pr fødte barn Lesekyndighet hos voksne kvinner: 39,6 % Lesekyndighet hos voksne menn: 53,5 % Antall spare- og lånegrupper: Men Binto ville først ikke være med selv. - Jeg var sjenert, og følte at jeg ikke hørte hjemme. Jeg trengte fremdeles hjelp til å forstå hva andre snakket om, og mannen min kunne ikke være med på alle møtene. Jeg var også redd for at jeg ikke skulle klare å spare like mye som de andre. Men jeg så de andre kvinnene gå forbi huset vårt på vei til møter, og til slutt bestemte jeg meg for å bli med, jeg også, forteller hun. - Mannen min og søsteren hans ble med for å støtte meg på de første møtene. De oppfordret meg til å ta opp et lån, og jeg fikk franc (ca. 140 kroner). Jeg kjøpte peanøtter, som jeg tørket og saltet. Jeg solgte en del av dem til Aliwatta, som har en butikk, og noe til gjetere som går gjennom landsbyen med kyrne sine. Resten beholdt vi selv. Jeg har allerede tjent inn utlegget, og gjort en liten profitt. - Men du vet, fortsetter hun, - jeg tror den største bragden med dette, var at jeg gikk alene til markedet for å kjøpe peanøttene, og solgte dem ikke bare til folk som snakket mitt språk. - Det var første gangen etter at vi kom hit til Segou, at jeg følte jeg hadde fått tilbake min aktive kone, sier Mahamadou. Jeg kjøpte peanøtter, som jeg tørket og saltet. Jeg solgte en del av dem til Aliwatta, som har en butikk, og noe til gjetere som går gjennom landsbyen med kyrne sine. Resten beholdt vi selv. Jeg har allerede tjent inn utlegget, og gjort en liten profitt. Bintou Dicko

7 12 nnonse 100x18mm.indd 1 BYÅSEN LADE EAAS ENERGIANLEGG AS Totalentreprenør innenfor elektriske forsyningsanlegg.

8 C M Y CM MY CY CMY K TELEMARKkvadrat.pdf :02:53 Finance & Accounting IT Engineering HR & Admin Elektrikerne kommer fra: Telefon: Brandval Tlf Fax fi rmapost@ostlandskevindu.no

9 Returadresse: CARE Universitetsgata 12, 0164 OSLO MaMMa - verdens viktigste jobb Hvert minutt dør en kvinne i forbindelse med graviditet og fødsel. For mange kvinner som lever i fattigdom, er det å bli gravid noe av de farligste de utsetter seg for i livet. Det er ofte få og enkle grep som skal til for å hindre at kvinner dør fra familiene sine. CARE gir flere kvinner mulighet til en trygg graviditet og fødsel. søndag 12. februar er det morsdag. støtt verdens mammaer og gi mamma et morsdagskort! kortet kan kjøpes på og koster 100 kr. Morsom tatovering følger med!