Mulighetene for smoltutvandring i Kragerøvassdraget
|
|
- Pål Holter
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mulighetene for smoltutvandring i Kragerøvassdraget Eli Kvingedal Torbjørn Forseth
2 Kvingedal, E. & Forseth, T. - NINA Minirapport 395, 30 s. Trondheim, oktober RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Torbjørn Forseth (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Kragerøvassdragets grunneierlag KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER NORSKOG v/ Ole Erik Elsrud FOTO Alle foto (unntatt flyfoto) av Einar Tafjord FORSIDEBILDE Langfoss NØKKELORD Kragerøvassdraget, laks, smolt, vandring, reetablering, vannkraft KEY WORDS Kragerø River, Atlantic salmon, Salmo salar, smolt migration, reestablishment, hydro power NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: Telefaks: NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: Telefaks: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: Telefaks:
3 Innhold Innhold Innledning Vannføringen i Kragerøvassdraget Dammer og kraftverk Konstruksjoner i vannveien Turbiner og aggregater Smoltutvandring uten spesifikke tiltak Tidspunkt for smoltutvandring Smoltutvandring forbi og gjennom kraftverk Dødelighet gjennom kraftturbinene Estimert smoltdødelighet ved utvandring Etablering av alternative utvandringsruter Diskusjon og konklusjon Referanser
4 1 Innledning Historiske kilder viser at Kragerøvassdraget, med innløpselver til innsjøen Toke, hadde laks fram til industrialiseringa på 1600-tallet. Bygging av sagbruk og dammer satte da en stopper for laksens vandring. I dag er vassdraget regulert til kraftproduksjon og har fem elvekraftverk mellom reguleringsmagasinet Toke og utløpet i Kilsfjorden vest for Kragerø (figur 1). Siden det ikke er fisketrapper i vassdraget og den nederste dammen (Kammerfoss) står nær flomålet, er det usannsynlig at vassdraget i dag har egne bestander av laks og sjøørret. På oppdrag fra lokale interessenter, gjennomførte NINA i 1995 et forprosjekt hvor formålet bl.a. var å kartlegge og vurdere produksjonspotensialet både på strekningen opp til Dalsfossen, dvs. dammen nedenfor Toke, og strekningene videre ovenfor. Det ble da konkludert med at hoveddelen av produksjonsgrunnlaget vil være i de øvre delene av vassdraget (Forseth et al. 2006). For å utnytte dette produksjonspotensialet må først den voksne laksen kunne vandre opp forbi dammene og smolten kunne vandre ned. På oppdrag fra en lokal prosjektgruppe med NORSKOG som prosjektadministrator, gjør vi i denne rapporten en vurdering av hvordan forholdene vil være for smoltutvandring i vassdraget uten at det settes inn spesifikke tiltak for smolten. Skagerak Energi er sammarbeidspartner og står for en stor del av finansieringen av prosjektet. Basert på vannføringsdata fra , slukekapasitet og plassering av innløp og luker, anslås hvor stor andel av smolt som mest sannsynlig ville ha vandret gjennom kraftverkene. Videre estimeres smoltdødeligheten i turbinene ut fra forenklede beregninger for treffsannsynligheter basert på tekniske spesifikasjoner av turbinene. Til slutt gir vi en kort beskrivelse av mulige alternative vandringsruter forbi kraftverkene. Det øverste kraftverket, Dalsfos, består i dag av tre eldre Francis-turbiner. Dette kraftverket er imidlertid i ferd med å erstattes av et nytt kraftverk med en Kaplanturbin. Siden reetableringen av laks i vassdraget ligger et stykke fram i tid, har vi valgt å gjøre vurderingene basert på det framtidige anlegget slik det er planlagt i dag (Nye Dalsfoss). 4
5 Figur 1. Kraftverkene i Kragerøvassdraget. 5
6 2 Vannføringen i Kragerøvassdraget Kragerøvassdraget er et relativt stort vassdrag med middelvannføring på m 3 /s nedenfor innsjøen Toke og en vannføring på m 3 /s ved 10-årsflom. Toke, som er reguleringsmagasin for kraftverkene, har et areal på ca. 28 km 2 og en reguleringshøyde på 4,6 m. Magasinet fylles vanligvis opp 6-7 ganger pr. år. I 2001 ble det innført et nytt reguleringsreglement (Manøvreringsreglement for Tokemagasinet i Kragerøvassdraget kgl. res ) med nivåer for laveste regulerte vannstand (LRV) og høyeste regulerte vannstand (HRV) i Toke. Før dette gjaldt et reguleringsreglement fra 1923 rettet mot trelastindustrien. Vi har derfor tatt utgangspunkt i vannføringsdata for perioden i de videre vurderinger og analyser. Selv om kravet til minste vannstand (LRV) medfører en økt mengde vann i magasinet, så vil økt vanntilførsel ved snøsmelting og nedbør som oftest gi en økning i vannføringen i april - mai når det er tid for smoltutvandring (figur 2). I tørre år, som i 2005, kan imidlertid vannføringen måtte holdes ned mot minstevannføring (4 m 3 /s) over tid for å nå LRV (figur 3). Figur 2. Gjennomsnittsverdier ( ) for vannstanden, sammen med LRV og HRV for Toke og vannføringen nedenfor magasinet. 6
7 Figur 3. Vannstanden i Toke, sammen med LRV og HRV, og vannføringen nedenfor magasinet i 2005, et tørt år. Selv om vannføringen i gjennomsnitt er høyere om våren, så er den ikke stabilt høy. Vannstanden i Toke skal være mellom 58,85 og 59,85 moh. om sommeren, det vil si at det er en meters reguleringshøyde. Dette gjør at magasinet i normalår må tappes mye i korte perioder (figur 4). Figur 4. Vannføring nedenfor Toke og vannstand sammen med LRV og HRV for Toke i 2002, et «normalår». 7
8 I 2002 var det kun en flomtopp i utvandringsperioden fra 20. april mai. Da økte vannføringen fra 4 til 124 m 3 /s på 4 dager. 3 Dammer og kraftverk 3.1 Konstruksjoner i vannveien Kammerfoss kraftverk Nederst, ca. 2 km fra sjøen og 6,5 moh. ligger Kammerfoss (figur 5), som opprinnelig ble bygd i forbindelse med tremasseproduksjon. Damanlegget er opprinnelig fra 1900, men ble ombygget for å bedre flomavledningskapasiteten i Hoveddammen (dam øst, figur 6) er 60 meter lang og 4 meter høy. I tillegg er det en 17 meter lang og 3 meter høy overløpsdam (dam vest, figur 6). Inntakskanalen til kraftverket er 90 m lang og 10 m bred. Inntaket har en 8 m bred og 5 m høy segmentluke (underløpsluke). Inntaksluka har finvaregrind med lysåpning på 90 mm (avstand mellom senter av stavene er 100 mm). Figur 5. Kammerfoss kraftverk. 8
9 Figur 6. Plantegning for damanlegget ved Kammerfoss kraftverk. 9
10 Vafoss kraftverk Vafoss kraftverk (figur 7) ligger 1,5 km ovenfor Kammerfoss, ca. 14 moh. Nytt kraftverk ble bygget i perioden og ligger nå midt i elveleiet, integrert i damanlegget. Dammen er ca. 60 meter lang og opprinnelig fra før 1900, men er bygget om i flere trinn. Inntaket har to rulleluker (underløpsluker), ca. 4 m brede og 4,5 m høye, og inntaksterskelen ligger ca. 8 meter over elvebunnen. Dammen har to flomluker av type glideluker som styres elektrisk med skruespindel. Vest for dammen er en flomkanal som går over i en tunnel. Overløpsterskel mot flomkanalen er 90 meter lang og ligger 83 cm nedenfor øvre kant av dammen. Figur 7. Vafoss kraftverk. 10
11 Langfoss kraftverk Langfoss kraftverk (figur 8) ligger bare en halv km ovenfor Vafoss kraftverk. Anlegget består av en 50 meter lang buedam bygget i med to inntaksluker. Brutto fallhøyde er 8,2 m. Flom ledes hovedsakelig i overløp over dammen, men i tillegg er det sprengt ut en omløpstunnel med to bunnluker et stykke ut fra dammen. Begge flomlukene har en kapasitet på ca. 20 m 3 /s pr. meter åpning og maksimalt ca. 75 m 3 /s. Lukene åpnes for å begrense vannstigning oppstrøms når det er flomtapping fra Dalsfos. Figur 8. Langfoss kraftverk. 11
12 Tveitereidfoss Dette kraftverket ligger nest øverst, 5 km nedenfor Dalsfoss og 6,5 km fra sjøen. Hoveddammen er en 22 meter lang platedam (figur 9) med to inntaksluker med finvaregrind og to segmentluker for flomavledning (tabell 1). Anlegget ble bygget i 1955 og har en brutto fallhøyde på 9 m. I tillegg er det en sperredam i et sideløp (Haugholtfossen, figur 10). Figur 9. Tveitereidfoss kraftverk. 12
13 Figur 10. Sperredam ved Haugholtfoss. Dalsfoss Det øverste kraftverket, Dalsfoss ligger rett nedenfor reguleringsdammen (figur 11 og figur 12). Dette kraftverket ble bygd samtidig med dammen i perioden Dagens anlegg består av reguleringsdammen, øvre inntaksluker (fem stykker i tre), 90 m tunnel, nedre inntaksbasseng, finvaregrind, tre inntaksluker og tre trykkrør. Trykkrørene fører fram til hver sin Francis-turbin. Tidligere ble flomvannet ført via to flomluker med kapasitet på 400 m 3 /s (nordre) og 60 m 3 /s, og deretter ble vannet ført over nåledammen (kapasitet på ca. 400 m 3 /s). På grunn av sikkerheten, skal nåledammen bygges om til en sammenhengende betongdam og en ekstra flomluke med tilsvarende kapasitet som dammen blir bygd ved siden av (nord for) den store flomluken (figur 13). Det nye kraftverket er planlagt på nordsiden av elveløpet. Eksakt plassering av inntaket til det nye kraftverket er ikke bestemt, men blir da på samme side som flomtappingen og med en ny tunnel til kraftverket. Det blir trolig felles kanal til inntaket og den nye flomkanalen (figur 13). 13
14 Figur 11. Dammen ved Dalsfoss før ombygging. Figur 12. Flyfoto av dagens anlegg ved Dalsfoss. 14
15 NINA Minirapport 395 Figur 13. Plantegning for ny flomluke og inntak til nytt kraftverk ved Dalsfoss. 15
16 Tabell 1. Byggetekniske data for de ulike anleggene. Kun data som er relevante for å vurdere smoltutvandring og muligheter for å etablere alternative utvandringsruter forbi kraftverkene er inkludert i tabellen. For Dalsfoss er det tatt utgangspunkt i den framtidige situasjonen med ny flomluka i drift og nytt kraftverk Kraftverk Tunneler/kanaler Dam Inntaksluke Flomluker Stengsler Kammerfoss Åpen inntakskanal L=90 m, B=10 m Hoveddam L= 60 m, H = 4,0 m terskel 6,35 moh. Segmentluke B x H = 8,0 x 5,0 m Hydraulisk drift Nei Nei Vafoss Langfoss Flomkanal (L=90 m, B=8-15 m) Flomtunnel (L=90 m, F = 80 m 2 ) Flomtunnel L = 100 m, F = 25 m 2 Tveitereidfoss Åpen inntakskanal, L=12 m, i forlengelse av dam (vestre side) Overløpsdam (vestre sideløp) L=17m, H=3m terskel 6,50 moh. Hoveddam L = 60 m, H = 14 m overløp: 20,95 moh. Overløpsterskel L = 90 m Overløp: 20,12 moh. Hoveddam Buedam; 50 x 17 m Overløpsterskel (vest) L = 13 m terskel 27,55 moh. Hoveddam Platedam L = 22 m, H = 9,0 m Overløp: 38,2 moh. Sperredam v/haugholtfoss L = 8 m, H = 2,5 m Finvaregrind 8,0 x 5,8 m C/C staver 10 cm 2 rulleluker Hydraulisk drift B x H = 4,10 x 4,50 m Finvaregrind 5 felt á 2,4 x 6 m C/C staver 10 cm 2 rulleluker Hydraulisk drift B x H = 3,65 x 5,7 m Finvaregrind 8 x 6 m C/C staver 10 cm 2 rulleluker 3,6 x 5,5 m Hydraulisk drift Finvaregrind 8,0 x 6,0 m C/C staver 10 cm 2 glideluker m/ el.drift og skruespindel Østre: 4,6 x 4,6 m; 100 m 3 /s Vestre: 5,0 x 6,15 m; 130 m 3 /s 2 glideluker m/ el.drift og skruespindel 1,9 x 4,0 m 2 x 75 m 3 /s "Spyleluke" glideluke 1 x 1 m el. drevet spindel 2 segmentluker 5,0 x 4,1 m 2 x 150 m 3 /s 2 små bjelkestengsler for å styre vann ved overløp Nei Bjelkestengsler
17 Dalsfoss Inntakstunnel (dimensjon ukjent) Inntaksdam L = 30 m, H = 10 m Inntaksluke Finvaregrind Vestre: glideluke 3,2 x 5,5 m 60 m 3 /s Østre: segmentluke 11,6 x 6,85 m ca. 400 m 3 /s Ny segmentluke (øst): 11 x 6,85 m ca. 400 m 3 /s 17
18 3.2 Turbiner og aggregater Kraftverkene Kammerfoss, Langfoss og Tveitereidfoss har alle Kaplanturbiner av sammen størrelse og type (tabell 2). Kaplanturbinen i Vafoss er noe større. Fallhøyden varierer fra 6-13,3 meter. Dalsfoss kraftverk har pr. i dag tre Francis-turbiner, hvor den ene er den originale fra 1907, mens de to andre er fra Fallhøyden her er meter. De fem kraftverkene produserer til sammen GWH. Det nye kraftverket ved Dalsfoss er planlagt med en Kaplanturbin lik Vafoss. Med en slukekapasitet på m 3 /s (tabell 2 og 3) er turbinene dimensjonert for å ta unna det meste av vannet. Dette gjør at det bare går vann over dam eller via flomluker under flom. Tabell 2. Spesifikasjoner for Kaplanturbinene til de fire nederste kraftverkene. Nye Dalsfoss er planlagt med en turbin tilsvarende den på Vafoss. Kammerfoss Vafoss Langfoss Tveitereidfoss Turbintype Fullkaplan Fullkaplan Fullkaplan Fullkaplan Fallhøyde [m] 6,0 13,3 8,2 9,0 Maks. volumstrøm [m 3 /s] Maksimal effekt [MW] 1,8 4,9 2,4 2,7 Turtall Navdiameter [cm] Løpehjulsdiameter [cm] Antall løpeskovler Antall ledeskovler Smoltutvandring uten spesifikke tiltak 4.1 Tidspunkt for smoltutvandring Det er ikke kjent når på våren smolt i Kragerøvassdraget hadde sin naturlige utvandring. I andre norske elver, der utvandringen har blitt undersøkt ved hjelp av smoltfeller, finner en at det meste av smolten vandrer ut over en periode på ca. 30 dager (Fjeldstad et al. 2012, Hvidsten et al. 2002, Sundt-Hansen et al. 2012). Selve tidspunktet for utvandring antas å være tilpasset det å nå sjøen ved riktig sjøtemperatur og gode matforhold (Hvidsten et al. 1998). Utvandringen skjer dermed tidligere i sør enn i nord. Det er sannsynlig at tidspunktet for utvandring i Kragerøvassdraget vil samsvare med smoltutvandringen i nærliggende vassdrag. Numedalslågen og Mandalselva er noen av de nærmeste elvene med utvandringsdata for smolt (tabell 3). Med bakgrunn i datoene for når smolten har vandret ut i Numedalslågen (mest vektlagt siden nærmest) og Mandalselva, antar vi i de videre beregningene at smoltutvandringen i Kragerøvassdraget i hovedsak vil skjer i perioden 20. april mai. 18
19 Tabell 3. Tidspunkt for utvandring i Numedalslågen (Sundt-Hansen et al. 2012) og Mandalselva (upubliserte resultater). Numedalslågen Mandalselva År 25 % 50 % 75 % 25 % 50 % 75 % Snittdato Smoltutvandring forbi og gjennom kraftverk Når smolten ankommer en reguleringsdam, vandrer den enten inn kraftverksinntaket eller via et eventuelt overløp eller en flomluke. Hvis det kun er vannføring i kraftverksinntaket, så kan overlevelsen av smolten gjennom turbinene estimeres ved treffsannsynligheten. Hvis smolten har ett eller flere alternative utløp, så må en ta sannsynligheten for å gå inn i inntaket inn i beregningene. Ved Laudal kraftverk i Mandalselva ble det gjort forsøk med å manipulere vannmengdene i kraftverk og overløp for å se om det er mulig å påvirke valg av utvandringsrute (Fjeldstad et al. 2012, Uglem et al. 2005). Resultatene derfra tyder på at andelen som gikk inn i inntaket økte ved økende vannføring, men ble redusert når en stor andel vann gikk i overløpet. For at en vesentlig andel smolt skulle unngå kraftverket, måtte prosentandel vann i overløpet være relativt stor (30-50 %). Disse resultatene er imidlertid ikke direkte overførbare til kraftverkene i Kragerøvassdraget. Lokale forskjeller i plassering av inntak og flomløp, strømningsforhold og hvordan smolten vandrer gjennom magasinet har betydning for smoltens valg av utgangsrute. Laksesmolten svømmer hovedsakelig i overflaten og følger hovedstrømmen (Rivinoja 2005, Thorstad et al. 2012). Hvis det er gitter foran inntaket til kraftverket, kan dette gjøre at laksen stopper opp og søker alternative veier videre. Den hemmende effekten er imidlertid avhengig av at lysåpningen er liten nok. Larinier & Travade (2002) konkluderer med at gitteravstanden bør være rundt 1/10 av smoltens lengde for å være effektiv og at den hemmende effekten for smolt er liten når gitteravstanden er 6-7 cm. De fire nederste kraftverkene har varegrinder med lysåpning på ca. 9 cm og vi antar derfor at disse ikke har noen avskrekkende effekt på smolten. Varegrinden ved dagens inntak ved Dalsfoss har en gitteravstand på 2,5 cm. En tilsvarende varegrind foran det nye inntaket vil dermed kunne ha en viss effekt. Siden smolten er overflateorientert under utvandringen, vil et neddykket inntak også kunne virke hemmende på utvandringen (Larinier & Travade 2002, Larinier 2008). Mengden vann som føres gjennom flomluka ved Dalsfoss varierer fra år til år (figur 14). I årene 2005 og 2007 gikk alt vann gjennom kraftverket under antatt utvandringsperiode (20. april - 20.mai). Ser en på prosentandelen vann som ble ført i alternative løp i forhold til total vannføring i perioden (figur 15), så er den i perioder over 50 % de fleste av årene. Slukkapasiteten i kraftverkene lenger ned i vassdraget er tilsvarende som for Dalsfoss (36 m 3 /s), bortsett fra Vafoss som har noe høyere slukkapasitet (40 m 3 /s). Bortsett fra i nedbørsrike perioder, er tilførselen fra sideelver lav (E. Tafjord, pers. medd). For å forenkle beregningene, ser vi i dette arbeidet bort fra denne tilførselen, dvs. at vannføringen er den samme nedover i vassdraget. Tabell 4 viser antall dager med ulik grad av 19
20 flomavledning for kraftverkene med 36 m 3 /s slukkapasitet. For Vafoss og det nye kraftverket på Dalsfoss (slik det er planlagt) avviker antall dager i de ulike kategorier noe (tabell 6). Figur 14. Flomavledning ved Dalsfoss i 2001 til Figur 15. Prosentandel vann som gikk utenom turbinene ved Dalsfoss i antatt smoltutvandringsperiode i 2001 til prosent av total vannføring er vist stiplet inn. 20
21 Tabell 4. Antall dager med minstevannføring (MVF) og med ulik grad av flomavledning under antatt smoltutvandringsperiode for kraftverkene med en slukkapasitet på 36 m 3 /s. Flomavledning er beregnet som prosent av total vannføring. Antall dager Flomavledning Sum MVF % % % % % Tabell 5. Antall dager minstevannføring (MVF) og med ulik grad av flomavledning under antatt smoltutvandringsperiode for kraftverkene med en slukkapasitet på 40 m 3 /s. Flomavledning er beregnet som prosent av total vannføring. Antall dager Flomavledning Sum Ingen produksjon (< 8 m 3 /s) % % % % % Nedenfor vurderer vi hva som er den mest sannsynlige vandringsvei og smoltens overlevelsesmulighet via alternative vandringsveier utenom kraftverksturbinene. Vurderingene er basert på flere antagelser, som er beskrevet for hvert kraftverk, og sammen med estimater for dødelighet i turbinene (kapittel 4.3) brukes disse i estimater av samlet smoltdødelighet (kapittel 4.4) Kammerfoss Ved Kammerfoss skjer all flomavledning over hoveddammen eller over dammen i vestre sideløp. Terskelen på hoveddammen ligger 15 cm lavere enn vestre sideløp. Kammerfoss har en 90 m lang inntakskanal med luke oppstrøms inntaket som er neddykket ca. 2 m. Selv om inntaket ikke oppfattes som attraktivt, er det lite sannsynlig at fisken vil svømme 90 m motstrøms til dammen. Vi antar derfor at vannføringen over dammen bør være større enn vannføringen gjennom turbinene for at smolten ikke skal velge å vandre ned inntakskanalen (tabell 6). Vi antar her at det ved flom er tilstrekkelig med vann nedenfor hoveddammen til at smolt som slipper seg over damkrona vil overleve. Likeledes antar vi full overlevelse for de som går via vestre dam. Når kraftverket ikke kjøres (vannføring < 8 m 3 /s), føres vannet også over dammen. Da vil imidlertid fallhøyden være større og med lite vann nedenfor, så vi antar at dødeligheten er stor (90 %). Vafoss Flomavledningen ved Vafoss skjer via to flomluker plassert på hver side av inntaket. Disse har til sammen en kapasitet på 230 m 3 /s, men bare den vestre flomluken (kapasitet 130 m 3 /s) har vært i bruk de siste årene. Opp til 50 m 3 /s skjer flomavledning over overløpsdammen, ved høyere vannføring fordeles flomvannet på overløp og flomluke. Andelen vann som føres over overløpet er på det meste rundt 20 % av total vannføring. Vi antar at bare en liten andel av smolten vil passere over overløpsdammen siden denne ligger på siden av hovedstrømmen. Når mengden vann via flomluka er omtrent like stort som inntaket, antar vi at dette er den mest attraktive utgangen (tabell 6), siden inntaket er plassert lenger ned i vannsøylen (ca. 2 m ned). Når det er for lite vann til at kraftverket kjøres, slippes det vann over overløpsterskelen og ned i flomkanalen. Vi antar her at all smolt som går via flomluka og overløpsdammen vil overleve. 21
22 Langfoss Ved normal vannføring vil smolten trolig følge hovedstrømmen til inntaket, som er plassert ved siden av den 50 m lange buedammen. Ved flom føres overskuddsvannet hovedsakelig i overløp over dammen. Siden inntaket ligger 2,5-3 m under vannflaten, vil videre vandring trolig blir hemmet og det er sannsynlig at en del smolt vil slippe seg over dammen også ved liten flomavledning (tabell 6). Ved flom over 50 m 3 /s føres også en del vann gjennom en omløpstunnel med bunnluker, men det er lite sannsynlig at smolten vil vandre denne veien. Når kraftverket ikke kjøres, går vannet også over buedammen. Som for Kammerfoss, antar vi at smolten ved lav vannføring i stor grad ville blitt drept av langt fall ned mot fjellgrunn. Ved flomavledning antar vi full overlevelse hos smolten som går over dammen. Tveitereidfoss Ved normal vannføring vil smolten trolig følge hovedstrømmen til inntaket som ligger 2,5-3 meter under overflaten. Flom opp til 200 m 3 /s avledes gjennom to segmentluker som er plassert 7-8 meter fra inntaket. Den nærmeste åpnes først (inntil 100 m 3 /s). Terskelen til flomluka ligger ca. 4 meter under overflaten, slik at den må heves 1-1,5 meter for at øvre kant av flomløpet skal komme på samme nivå som inntaket, noe som vi antar tilsvarer en flomavledning på %. Smolten vil trolig i hovedsak vandre gjennom turbinen opp til 50 % flomavledning, hvor så en økende andel vil gå via segmentlukene (tabell 6). Ved vannføringer over 200 m 3 /s åpnes lukelemmene i Haugholtfossen og over 250 m 3 /s åpnes bjelkestengslene i hoveddammen. Flom utover 370 m 3 /s går i overløp over dam. Vi antar at all smolt som vandrer via segmentlukene eller over hoveddam/haugholtfossen vil overleve. Når kraftverket ikke kjøres, går vannet i overløp over dammen eller via bjelkestengsler. Eventuell smolt som slipper seg over antas å falle mot fjellgrunnen og dø. Dalsfoss Med den nye flomluka i drift, vil all flomavledning skje via de to lukene på nordsiden av dammen. Inntaket til det nye kraftverket er planlagt rett nord for det nye inntaket. Selv om et inntaksgitter (antar 90 mm lysåpning) kan virke noe hindrende på smoltvandringen, må trolig flomavledningen være på tilsvarende nivå som driftsvannføringen for at smolten skal gå via flomlukene. Vi antar derfor at smolten fordeler seg omtrent likt på flomluker og inntaksluke når mengden flomavledning er like høy som inntaket. Det er ikke bestemt hvor vannet skal føres når det ikke er produksjon (< 8 m 3 /s). Vi antar her at vannet føres via en av flomlukene og at all smolt overlever. Tabell 6. Antatt sannsynlighet for at smolten vandrer gjennom kraftverkene ved ulik grad av flomavledning. Flomavledning Kammerfoss Vafoss Langfoss Tveitereidfoss Dalsfoss 0 5 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 6-25 % 90 % 75 % 75 % 90 % 90 % % 75 % 50 % 50 % 80 % 70 % % 50 % 25 % 25 % 40 % 30 % % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 4.3 Dødelighet gjennom kraftturbinene Overlevelse hos smolt gjennom kraftverk har blitt undersøkt i ulike anlegg i bl.a. Norge, Sverige og USA (se kort oppsummert i Skåre et al. 2006). Dødelighet i et kraftverk kan skje ved inntaket, i tur- 22
23 binen(e) og i kraftverksutløpet (Montén 1985). Ved inntaket kan fisken bli sugd fast i inntaksgrinden og ikke greie å komme seg løs selv med moderate vannvolum. Store fallhøyder kan medføre trykkskader og gassovermetning, spesielt for små fisk. Lange utløpstunneler med ujevn overflate, kan også gi høy dødelighet (Montén 1985). Vi antar her at dødelighet i turbinen utgjør det største bidraget til total dødelighet gjennom kraftverkene i Kragerøvassdraget. Dødeligheten skyldes da at fisken blir truffet av skovlbladene. Montén (1985) laget en enkel modell for treffsannsynlighet (T) basert på forholdet mellom den aksiale avstanden mellom skovlbladene (S) målt midt mellom navet og spissen av bladet, vinkelen på skovlbladene (β) og fiskens lengde (l): 0,5 l = S sinβ T (likning 1) Når Montén (1985) sammenliknet treffsannsynligheten basert på likningen over med dødelighet funnet i forsøk, fant han i de fleste tilfeller at den reelle dødeligheten var noe lavere (ca. 7 % for laksesmolt). Dette gjaldt både for Kaplan- og Francisturbiner. I et nyere arbeid (Deng et al. 2007), blir resultatene fra deterministiske modeller (tilsvarende Monténs modell) og mer avanserte stokastiske modeller, sammenliknet med observert treffsannsynlighet i to ulike fysiske modeller av Kaplanturbiner i USA (fra McNary Dam og Bonneville's Dam). Deng et al. (2007) anbefaler å benytte en stokastisk modell, for denne tar hensyn til at fiskens posisjon i forhold til skovlbladet når den kommer inn i turbinen. De finner imidlertid også at en deterministisk modell gir sammenliknbare prediksjoner. I dette arbeidet benytter vi Monténs forenklede modell (likning 1) til å beregne treffsannsynligheter. Av parametrene i likning 1, er det bare vinkelen på skovlbladene som kan være vanskelig tilgjengelig. I en fullkaplan er både ledeskovlene og løpeskovlene regulerbare. Det betyr at vinkelen på skovlene kan justeres i forhold til vannvolumet og gi en høy virkningsgrad ved ulike vannføringer. Alle de fire Kaplanturbinene i Kragerøvassdraget er fullkaplan. Vinkelen på skovlbladene ved beste virkningsgrad kan finnes ut fra et diagram (figur 12 i Montén 1985) basert på forholdet u/c, der u er skovlhastigheten og c er vannets hastighet inn i turbinen. Vannets hastighet kan beregnes ved vannføring, Q, delt på turbinåpningens tverrsnitt. For Kaplanturbiner beregnes skovlhastigheten midt på skovlbladet. Vi antar her at beste virkningsgrad er ved maksimal drift (dvs. vannføring er lik slukkapasitet). Treffsannsynligheten gitt av likning 1 blir på % for alle kraftverkene med Kaplanturbin. 4.4 Estimert smoltdødelighet ved utvandring Kombineres estimert dødelighet hos smolt som går gjennom turbiner med sannsynligheten for å gå disse veiene, får en smoltdødelighet ved de ulike kraftverkene gitt som funksjon av flomavledning (tabell 7). 23
24 Tabell 7. Antatt smoltoverlevelse forbi de ulike kraftverkene når det ikke er produksjon og ved ulik grad av flomavledning. Smolttap Flomavledning Kammerfoss Vafoss Langfoss Tveitereidfoss Dalsfoss Ingen produksjon (< 8m 3 /s) 90 % 0 % 90 % 100 % 0 % 0 5 % 11 % 11 % 12 % 12 % 11 % 6-25 % 10 % 9 % 9 % 11 % 10 % % 9 % 5 % 6 % 10 % 8 % % 5 % 3 % 3 % 5 % 3 % % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % Hvis en videre antar at antall smolt som vandrer ut fra dag til dag er proporsjonal med vannføringen, kan forventet smoltdødeligheten gitt vannføring lik årene beregnes (tabell 8). I år 2005 var det mye minstevannføring i utvandringsperioden, noe som gir svært lav overlevelse. Ser en bort fra dette året, ligger gjennomsnittlig dødelighet på 7 9 % for de ulike kraftverkene (Gj.snitt II i tabell 8). Tabell 8. Estimert dødelighet for smolt ved de ulike kraftverkene i vassdraget. Gjennomsnitt I er basert på vannføringen i alle årene, mens 2005 (svært lav vannføring) er utelatt i gjennomsnitt II Gj.snitt I Gj.snitt II Kammerfoss 5 % 13 % 7 % 6 % 90 % 6 % 11 % 8 % 8 % 17 % 8 % Vafoss 4 % 9 % 5 % 5 % 0 % 5 % 11 % 6 % 7 % 6 % 6 % Langfoss 4 % 13 % 6 % 5 % 90 % 5 % 12 % 6 % 7 % 16 % 7 % Tveitereidfoss 5 % 14 % 7 % 6 % 100 % 6 % 12 % 8 % 8 % 19 % 9 % Dalsfoss 5 % 9 % 6 % 6 % 0 % 5 % 11 % 7 % 7 % 6 % 7 % Total dødelighet 21 % 46 % 28 % 25 % 100 % 24 % 46 % 31 % 31 % 50 % 32 % For smolt som skal vandre forbi alle kraftverkene, kan en forvente en dødelighet på 32 %. For smolt som har vokst opp på strekningen mellom Tveitereidfoss og Dalsfoss, forventes dødeligheten å bli ca. 27 %. Disse estimatene tar imidlertid bare for seg direkte dødelighet som følge av passering av kraftverkene. I tillegg vil det være en indirekte dødelighet følge av predasjon og mindre skader (se kapittel 6). 24
25 5 Etablering av alternative utvandringsruter Smolten følger i hovedsak hovedstrømmen på vei ned et vassdrag. Hvis den møter på hindringer på veien kan den stoppe opp og vente på oversiden av hindringen. En varegrind i inntaksluka kan fungere som en hindring, selv om åpningene i grinda er store nok for fisken. Siden smolten svømmer i overflaten under utvandringen, er det ikke naturlig for den å svømme ned i vannmassene for å finne et utløp. Den beste plasseringen av en smoltluke vil derfor som oftest være i overflaten i nærheten av inntaket. I vurderingene av mulige utvandringsruter for smolt har vi tatt utgangspunkt i bilder og skisser av dammer og inntak for hvert kraftverk. Det er imidlertid nødvendig med en lokal befaring for å vurdere de lokale strømningsforhold med tanke på optimal plassering av en smoltluke. Kammerfoss Ved Kammerfoss skjer all flomavledning over hoveddammen eller dammen i vestre sideløp. For å få smolten forbi kraftverket, når det ikke er overløp eller overløpet er for lite til at smolten vil vandre over det (tabell 6), må det lages en luke like ved varegrinden til inntaket til et rør eller en kulvert ned til utløpet fra kraftstasjonen. Ut fra bildene (figur 5 og 16) og kartskissene (figur 6), ser det ut som det kan være mulig å legge dette nordvest for kraftstasjonen. Figur 16. Flyfoto over Kammerfoss (kilde: Norge i bilder) med rød pil for mulig smolttrasé. Vafoss Flomavledningen ved Vafoss skjer dels via flomluker og dels over dammen til en flomtunnel. En smoltluke kan trolig lages på østre side av kraftstasjonen (figur 17). Dette vil gi et innløp like ved siden av hovestrømmen og kort vei ned til kraftverksuttaket. Alternativt kan det lages en luke i overløpsterskelen som fører smolten til et utgravd elveløp eller et rør i flomtunnelen. En slik løsning er trolig ikke like gunstig for smolten, både fordi smoltluka vil ligge lenger unna inntaket og den må føres lenger før den kommer tilbake til hovedstrømmen. 25
26 Figur 17. Flyfoto over Vafoss (kilde: Norge i bilder) med rød pil for mulig smolttrasé. Langfoss Her ledes flommen dels via overløp over dammen og dels via omløpstunnel med bunninntak overfor dammen. For å unngå at smolten går inn i turbinene, vil en smoltluke i dammen på østsiden ved inntaket være en god løsning (figur 18). Åpningen bør ha en føring slik at smolten kan falle fritt ned i vannet på nedsiden av dammen. Hvis det er aktuelt med nedtapping av undervannet i utvandringsperioden, bør en finne en måte å forlenge føringen på. Dette kan også være aktuelt i perioder med minstevannføring. Figur 18. Flyfoto over Langfoss (kilde: Norge i bilder) med rød pil for mulig smolttrasé. 26
27 Tveitereidfoss Flomvannet ved Tveitereidfoss avledes hovedsakelig via to segmentluker i dammen. Lemmene ved Haugholtfossen trekkes først ved 200 m 3 /s og i hoveddammen ved 250 m 3 /s. En løsning kan være å lage en åpning i bjelkestengslene nærmest inntakskanalen. Figur 19. Flyfoto over Tveitereidfoss (kilde: Norge i bilder) med rød pil for mulig trasé for smoltutvandring. Nye Dalsfoss Fram til nå har flomavledningen skjedd via en flomluke og deretter over nåledammen. Når nåledammen fjernes, vil alt flomvann gå gjennom den gamle og nye flomluka (figur 6). Inntaket til nye Dalsfoss er planlagt ved siden av den nye flomluka. Med mindre inntaket plasseres mye dypere enn flomluka og/eller har en varegrind med liten lysåpning vil smolten trolig gå inn i turbinene når ikke flomavledningen er stor (>40 %). Siden utløpet fra kraftverket, og dermed hovedstrømmen av vann ved normalvannføring vil komme langt nedenfor dammen, vil det være gunstig å samlokalisere smoltutvandringstraséen med laksetrapp for oppvandring, enten via fløtningstunnelen (figur 6) eller via det naturlige elveleiet (Forseth et al. 2006). En smoltluke bør trolig plasseres i kanalen inn til kraftverksinntaket og den nye flomluka. 27
28 6 Diskusjon og konklusjon Beregningene av forventet smolttap forbi kraftverkene viser at denne blir betydelig dersom smolt skal passere alle kraftverkene uten at det gjøres tiltak. Hvis vi antar at vannføringen i perioden , unntatt 2005, er representativ for fremtidig vannføring, kan vi forvente at omtrent 1/3 av smolten vil bli drept når utvandringen starter ovenfor Dalsfoss. I år med mye flomavledning (som i 2001 og 2006) blir forventet smolttap på %, mens det i år med lite flom (som i 2002 og 2007) kan forventes at nær halvparten blir drept. Estimert dødelighet som skyldes passering gjennom turbinene må anses som minimumstap. I tillegg til den direkte dødeligheten som skjer umiddelbart pga. treff eller trykkskader, vil det også være en indirekte dødelighet etter selve passasjen som skyldes stress, skader og predatorer (Coutant & Whitney 2000). Hvor stor denne indirekte dødeligheten er, vil trolig avhenge av både kraftverkets utforming og det miljøet smolten kommer ut i etter passering. I Piteälven, Sverige, ble direkte dødelighet estimert til 11,5 % og indirekte dødelighet til 7,7 % ved passering av Sikfors kraftverk (Rivinoja 2005). Den samlede dødeligheten som følge av passering gjennom alle kraftverkene i Kragerøvassdraget kan dermed bli større enn våre anslag. Forventet smolttap ved de enkelte kraftverk fremstår som relativt likt (tabell 9), bortsett fra år med liten vannavledning, hvor de beregnede verdiene blir noe lavere ved Vafoss og nye Dalsfoss. Dette skyldes ikke forskjeller i treffsannsynlighet (11-12 % for alle kraftverkene), men at antatt overlevelse i dager med minstevannføring er forskjellig (100 % vs %). Det må imidlertid presiseres at vurderingen av smoltutvandringsrute (turbin vs. flomavledning) ved ulik grad av flom er usikker og kan ha stor betydning for resultatet, ikke minst ved sammenlikning av de ulike kraftverkenes effekt på smoltoverlevelsen. I tillegg til å lede smolten utenom turbinene ved normal drift av kraftverkene, vil det være viktig å gi smolten en trygg utvandringsmulighet ved minstevannføring. Uten tiltak og med vannføring lik den i 2005 (ingen kraftproduksjon), vil det meste av smolten trolig omkomme ved passering over dammene ved Langfoss, Kammerfoss og Tveitereidfoss. Basert på bilder og flyfoto har vi laget forslag til mulig utvandringsløp forbi de enkelte kraftverk. Disse løsningene vil bli nærmere vurdert under den nært forestående befaringen i vassdraget. Om de samme utvandringsløpene skal benyttes som vandringsvei også ved minstevannføring (eller ved nedtapping av undervannet), må det sikres at smolten føres helt fram til det leiet hvor hovedmengden av vann føres. 28
29 7 Referanser Coutant, C. C. & Whitney, R. R Fish behavior in relation to passage through hydropower turbines: A review. - Transactions of the American Fisheries Society 129 (2): Deng, Z., Carlson, T. J., Ploskey, G. R., Richmond, M. C. & Dauble, D. D Evaluation of blade-strike models for estimating the biological performance of Kaplan turbines. - Ecological Modelling 208 (2 4): Fjeldstad, H. P., Uglem, I., Diserud, O. H., Fiske, P., Forseth, T., Kvingedal, E., Hvidsten, N. A., Okland, F. & Jarnegren, J A concept for improving Atlantic salmon Salmo salar smolt migration past hydro power intakes. - Journal of Fish Biology 81 (2): Forseth, T., Lund, R. A. & Ugedal, O Reetablering av laks i Kragerøvassdraget. - NINA Rapport s. Hvidsten, N. A., Kroglund, F., Holst, J. C. & Johnsen, B. O Undersøkelser av smoltøkologi i Mandalselva. - NINA Oppdragsmelding s. Hvidsten, N. A., Heggberget, T. G. & Jensen, A. J Sea Water Temperatures at Atlantic Salmon Smolt Entrance. - Nordic Journal of Freshwater Research 74: Larinier, M Fish passage experience at small-scale hydro-electric power plants in France. - Hydrobiologia 609: Larinier, M. & Travade, F Downstream migration: Problems and facilities. - Bulletin Francais De La Peche Et De La Pisciculture 364: Montén, E Fisk och turbiner. - Vattenfall, Vällingby, Sverige. Rivinoja, P Migration Problems of Atlantic Salmon (Salmo salar L.) in Flow Regulated Rivers. No. 2005: Doctoral Thesis, Acta Universitatis Agriculturae Sueciae Skåre, P. E., Hvidsten, N. A., Forseth, T. & Fjeldstad, H.-P Smoltutvandring forbi Skotfoss kraftverk i Skiensvassdraget ved bygging av et nytt flomkraftverk. - NINA Rapport 193. Sundt-Hansen, L. E., Forseth, T., Kvingedal, E., Thorstad, E. B., Larsen, B. M., Hvidsten, N. A. & Fiske, P Laksen i Numedalslågen. - NINA Rapport s. Thorstad, E. B., Whoriskey, F., Uglem, I., Moore, A., Rikardsen, A. H. & Finstad, B A critical life stage of the Atlantic salmon Salmo salar: behaviour and survival during the smolt and initial post-smolt migration. - Journal of Fish Biology 81 (2): s. Uglem, I., Økland, F., Forseth, T., Diserud, O. H., Fiske, P., Thorstad, E. B., Hvidsten, N. A. & Berger, H. M Smoltutvandring forbi Laudal kraftverk i Mandalselva. - NINA Rapport s. 29
30
Reetablering av laks i Kragerøvassdraget anbefalte tiltak for å sikre toveis vandringsmuligheter
943 Reetablering av laks i Kragerøvassdraget anbefalte tiltak for å sikre toveis vandringsmuligheter Eli Kvingedal, Torbjørn Forseth, Frode Kroglund og Hans-Petter Fjeldstad NINAs publikasjoner NINA Rapport
DetaljerLaks i Kragerøvassdraget
NORSKOG-rapport 2013-1 Laks i Kragerøvassdraget Samlerapport Rapporten er en del av prosjektet laks og næringsutvikling i Kragerøvassdraget Ole Erik Elsrud September 2013 1 NORSKOG Postboks 123, Lilleaker,
DetaljerNINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige
Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre
DetaljerSmoltutvandring forbi Skotfoss kraftverk i Skiensvassdraget ved bygging av et nytt flomkraftverk
193 Smoltutvandring forbi Skotfoss kraftverk i Skiensvassdraget ved bygging av et nytt flomkraftverk Per E. Skåre Nils Arne Hvidsten Torbjørn Forseth Hans-Petter Fjeldstad NINAs publikasjoner NINA Rapport
DetaljerKunnskapshull og franske åpninger; smoltvandring forbi kraftverk. Nytt(e) for forvaltningen? Frode Kroglund, NIVA
Kunnskapshull og franske åpninger; smoltvandring forbi kraftverk. Nytt(e) for forvaltningen? Frode Kroglund, NIVA Kunnskapshullet Fosstveit kraftverk: bygd i 2007/08 Startet produksjon høsten 2008 Turbin
DetaljerTiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer. Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA
Tiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA Dette har vi stor erfaring med Den første laksetrappa ble laget
DetaljerARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55
1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss
DetaljerNINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009
Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Bjørn Mejdell Larsen Leidulf Fløystad Larsen, B.M. & Fløystad, L. 2010. Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport
DetaljerForslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark
NINA Minirapport 535 Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark Morten Falkegård Falkegård, M. 2015. Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark. - NINA Minirapport
DetaljerNINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011
DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 Øystein Flagstad Torveig Balstad Flagstad, Ø. & Balstad, T. 2011. DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 - NINA Minirapport
DetaljerNye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen.
Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen. (Av Kjetil Flakke) Etter beste evne kommer det her nye betraktinger angående problemstillinger knyttet til et eventuelt kraftverk i Herefossen. Samt problemstillinger
DetaljerUttalelse til søknad om konsesjon for videre drift av Fosstveit kraftverk i Tvedestrand kommune i Aust-Agder fylke
NVE Region Sør Postboks 2124 3103 TØNSBERG Dato: 09.05.2018 Vår ref: 16/11444-5 Deres ref: 201502171-19 Arkivkode: S11 Saksbeh.: Berit Weiby Gregersen Uttalelse til søknad om konsesjon for videre drift
DetaljerKunnskapshull og franske åpninger; Hvordan få smolt, utgytt fisk, vinterstøing og ål forbi kraftverk. Tiltak er mulig. Frode Kroglund kro@niva.
Kunnskapshull og franske åpninger; Hvordan få smolt, utgytt fisk, vinterstøing og ål forbi kraftverk. Tiltak er mulig Frode Kroglund kro@niva.no Kunnskapshullet i Storelva Fosstveit kraftverk: bygd i 2007/08
DetaljerLONA-VASSDRAGET I BAMBLE KRAGERØ KOMMUNER.
LONA-VASSDRAGET I BAMBLE KRAGERØ KOMMUNER. OVERSIKT OVER VANNVEIENE, DAMMENE OG DERES TILSTAND. På bakgrunn av almene interesser for vassdraget av hensyn til friluftsliv som bading, bruk av båt, fiske
DetaljerKonsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016
NVE - Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Floodeløkka 1 3915 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 DERES REF. /DATO.: VÅR REF.: DOKUMENTNR.:
DetaljerDet ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).
Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 2. november 2011 NOTAT Vandringsmuligheter for fisk i Skamdalselva - forslag til tiltak. Det ble avholdt en befaring i Skamdalselva 5. oktober 2011
DetaljerNINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige
Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,
DetaljerBehov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21
SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Notat Behov for vannslipp i øvre og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 energy.research@sintef.no
DetaljerUTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 26.09.2016 2016/3109-33144/2016 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 11.10.2016 UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED
DetaljerAtferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden
Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden Øyvind Solem, Richard Hedger, Henning A. Urke, Torstein Kristensen, Finn Økland, Eva Ulvan & Ingebrigt Uglem NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en
DetaljerEn kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon.
En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. 1. Innledning. Statkraft har i søknaden for Aggregat 2 tatt seg tid til å forbedre inntrykket i fra revisjonsdokumentet ved å
DetaljerGytefiskteljing av laks og sjøaure i Skjoma 2015
Gytefiskteljing av laks og sjøaure i Skjoma 2015 Karl Øystein Gjelland Grzegorz Wierzbinski Marius Berg Pierre Fagard Marius Berg med ein døyande, utgytt sjøaure-hann i Fallhølla, 22. september 2015. Foto:
DetaljerNytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk
Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring
DetaljerMeldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt
NVE Innsendt dato: 01.08.2013 Referansenummer: LVCSRN Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt 9 kontrollspørsmål 1. Ligger tiltaket i verna vassdrag? 2. Planlegges tiltaket med reguleringsmagasin?
DetaljerEndring av søknad etter befaring
Minikraft A/S org nr: 984410875 Pb 33 Tlf: 75 15 70 10 8638 Storforshei epost: post@minikraft.no NVE Konsesjonsavdelingen nve@nve.no Dato: 14.07.2015 Vår ref: Alf Arne Eide Deres ref: 201300170, Sørdalselva
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10901/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON
DetaljerOpo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018
16.02.2018 Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018 Agenda Tiltaket Konsekvenser Oppsummering 16.02.2018 2 N moh 90 2 km Storelva Sandvinvatnet Opo Sørfjorden 0 16.02.2018 høy vannstand erosjon Tiltaksbeskrivelse
DetaljerORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG
1 ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG Nytt Anlegg Utbygger og eier: Røros Elektrisitetsverk Sandvika, mars 2008 John Moe og Jorunn Røegh 2 Tekniske data Turbindata Leverandør: Turbintype: Fallhøyde: 5.25 m Vannføring:
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009
Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen
DetaljerKonsesjonssøknad med konsekvensutredning for Opo flomkraftverk i Odda kommune, Hordaland fylke høringsuttalelse
NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den:20.02.18 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Opo flomkraftverk i Odda kommune, Hordaland fylke høringsuttalelse Norges Jeger- og Fiskerforbund
DetaljerMULIGHETSVURDERING FOR KRYSSING AV NY E18 I KULVERT FORBI FARRISEIDET
Statens Vegvesen, Region Sør MULIGHETSVURDERING FOR KRYSSING AV NY E18 I KULVERT FORBI FARRISEIDET VURDERING AV MULIG E18- LØSNING MED SAMTIDIG OPPRETTHOLDELSE AV VANNVEI TIL KRAFTVERKENE VED LARVIKSFJORDEN
DetaljerIntrodusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark
194 Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark Kartlegging og forslag til tiltak Stein Johnsen Oddgeir Andersen Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie
DetaljerKlassifisering av trykkrør
Klassifisering av trykkrør i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hvert rør. Skjemaet besvares så komplett
DetaljerTerskelfjerning og andre tiltak for å bedre vandringsforholdene for laksefisk
Terskelfjerning og andre tiltak for å bedre vandringsforholdene for laksefisk Hans-Petter Fjeldstad er forsker ved SINTEF Energi. Av Hans-Petter Fjeldstad Innlegg på seminar i Norsk vannforening 21. november
DetaljerResultat fra undersøkelsene 2003-2006
Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon
DetaljerVideoovervåking av kraftverksinntaket i Boenfoss i 2011
Videoovervåking av kraftverksinntaket i Boenfoss i 2011 - Test av en ny vandringsvei for smolt utenom turbinene Smoltstim på vei ned den nye vandringsveien ut av inntaksbassenget til Boenfoss kraftverk
Detaljerwww.nina.no Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene
Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene Aristoteles 384 f.kr. "Eels arise from the guts of the earth Plinius den eldre 79 e.kr. Eels arise from the skin of other eels Freud 1920-årene
DetaljerVideoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006
Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -26 Laksesmolt på vei ut Åelva. Foto: Finn Moen Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim 1
DetaljerReetablering av laks i Kragerøvassdraget
Reetablering av laks i Kragerøvassdraget Forprosjekt Torbjørn Forseth Roar A. Lund Ola Ugedal 142 NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere
DetaljerBlåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak
Blåfall AS Postboks 61 1324 LYSAKER Att: Åsmund Ellingsen Vår dato: 19.12.2014 Vår ref.: 200702303-129 Arkiv: 312 Saksbehandler: Deres dato: Helén Nathalie Liebig-Larsen Deres ref.: Tlf. 22959895 Blåfall
DetaljerStatens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå
Statens Vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå RAPPORT Flomberegning Skjomen Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 144091 Kunde: Statens vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9
DetaljerKongsberg Energi Eiendom AS
DOKUMENT TITTEL: Orientering og generelle forpliktelse INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1 Generelt... 2 1.2 Prosjektets omfang... 2 1.3 Gjennomføring og fremdrift.... 3 1.4 Tillatelser, søknadspliktig tiltak....
DetaljerStorørret; Hva, hvor og hvorfor?
Storørret; Hva, hvor og hvorfor? Av Morten Kraabøl Energi / Seksjon for naturressurser HVA er storørret? Med storørret menes en selvreproduserende stamme med regulær forekomst av fiskespisende individer
DetaljerÅlen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen
Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10886/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON
DetaljerFLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON
90 Arna - Bergen FLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON Side: Dok.nr: Rev: Dato: av 9 UUT-00-A-197 00A 01.0.05 FLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON INNLEDNING Vi viser til brev fra NVE datert
DetaljerPROSJEKTLEDER. Jan-Petter Magnell OPPRETTET AV. Jan-Petter Magnell
KUNDE / PROSJEKT SKL / KU Opo flaumkraftverk PROSJEKTLEDER Jan-Petter Magnell DATO 6.4.218 PROSJEKTNUMMER 285841 OPPRETTET AV Jan-Petter Magnell REV. DATO KU Opo flaumkraftverk virkninger på vannstands-
Detaljer1. INNLEDNING NOTAT INNHOLD
Oppdragsgiver: Oppdrag: 531128-01 Peterson Fabrikker Peterson Fabrikker Dato: 10.08.2015 Skrevet av: Per Kraft Kvalitetskontroll: Rune Skeie INNHOLD 1. Innledning... 1 1.2 Hydrologi... 2 2. Vurdering av
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning
DetaljerNOTAT KU Åseralprosjektene
NOTAT Notat nr.: Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Aleksander Andersen AEP Kopi til: Olav Brunvatne AEP Fra: Jan-Petter Magnell Sweco Korttidsvariasjoner i vannstander og vannføringer på lakseførende
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad
NOTAT OPPDRAG E6 Ranheim - Værnes OPPDRAGSNUMMER 13713001 TIL Hilde Marie Prestvik og Grete Ørsnes OPPDRAGSLEDER Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO 15.01.2015 KOPI TIL
DetaljerDBC Arkitektur AS. Flomvurdering Ål Folkepark
DBC Arkitektur AS Flomvurdering Ål Folkepark RAPPORT Flomvurdering Ål Folkepark Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: R01 142891 19.02.2009 Kunde: DBC Arkitektur AS ved Torstein Kaslegard Flomvurdering Ål folkepark
DetaljerOptimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret
Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Fremtida for Hunderørretstammen Seminar ved Breiseth hotell, 26. mars 2009 av Morten Kraabøl (NINA / NTNU) Jon Museth (NINA) 1 Kart
DetaljerFortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år
Fortiden vår er også fremtiden vår Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Historien Arendals Vasdrags Brugseierforening ble dannet 4. oktober 1907 av fosseiere med planer om større reguleringer. Vassdragslovgivningen
Detaljerwww.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG
ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6
DetaljerEidefossen kraftstasjon
Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen
DetaljerEidsiva Vannkraft AS. Tolga kraftverk. Vannlinjeberegning i Glomma. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: R04 Versjon: E
Eidsiva Vannkraft AS Tolga kraftverk Vannlinjeberegning i Glomma 2017-12-08 Tolga kraftverk - vannlinjeberegning i Glomma Sammendrag/konklusjon I forbindelse med den planlagte utbygningen av Tolga kraftverk
DetaljerMelding om vedtak: Skagerak Kraft AS - Planendring for utbygging av Dalsfos kraftverk øst, Kragerø kommunes uttalelse
Kragerø kommune 2.3 - Politisk sekretariat NVE Pb. 5091 0301 OSLO nve@nve.no Deres ref. Vår ref. Dato 14/01491-9 13.12.2016 Melding om vedtak: Skagerak Kraft AS - Planendring for utbygging av Dalsfos kraftverk
DetaljerNINA Minirapport 317
Tilleggsutreding til NINA Rapport 516 og 517 420 kv Kraftledning Ofoten Balsfjord Konsekvensutredning for: Friluftsliv og fritidsboliger Turisme og reiseliv Torvald Tangeland Tangeland, T. (2011). Tilleggsutreding
DetaljerVinda kraftverk. Planbeskrivelse
Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall
DetaljerRådgivende Biologer AS
Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk
Detaljerbygger Storåselva kraftverk
bygger Storåselva kraftverk et første anlegget i landet som bygges etter den internasjonale miljøstandarden CEEQAL > R R * Snåsa Storåselva i fj 323 8 æ Ä > Ti tløp ing Sn t Agle tne 325 va åsa 763 * *
DetaljerTEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER
SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad
DetaljerFlomvurdering Sigstadplassen
Til: Fra: Gjøvik kommune Norconsult ved Henrik Opaker Dato 2018-06-01 Flomvurdering Sigstadplassen Bakgrunn: Gjøvik kommune skal regulere et område, Sigstadplassen, ved Biri for industriformål. I reguleringsprosessen
DetaljerUtbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning
Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å
DetaljerDET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Endrede manøvreringsbestemmelser for Laudal kraftverk, Marnardal kommune
DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200701661 10/403-3 SEPT2013 Endrede manøvreringsbestemmelser for
DetaljerModernisering av Klosterfoss kraftverk i Skien
771 Modernisering av Klosterfoss kraftverk i Skien Tiltak for å opprettholde nedvandringsmuligheter for fisk forbi kraftverket Morten Kraabøl NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie
DetaljerNotat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002
Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 22 Tilleggsrapport for 21 til NINA oppdragsmelding 677 Utredning av konsekvenser for marine dykkender og laksesmolt ved masseuttak i munningen av Verdalselva. Tillegget
DetaljerNYE METODER FOR REGULERING AV VANNKRAFTANLEGG
NYE METODER FOR REGULERING AV VANNKRAFTANLEGG - Kan automatisk regulering overta for en lokal spesialist? Jane Solvi, Skagerak Kraft AS Ingvar Andreassen, Skagerak Kraft AS Bernt Lie, Høgskolen i Telemark
DetaljerNOTAT. Innspill til svar til høringsuttalelser VANNDEKKET AREAL OG STRØMNINGSMØNSTER. Hafslund Produksjon v/fridjar Molle
Til: Hafslund Produksjon v/fridjar Molle Fra: Norconsult v/franziska Ludescher-Huber Dato: 2014-05-22 Innspill til svar til høringsuttalelser Høringsuttalelsen fra Skiptvet og Askim kommune, datert 28.mars
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011
KLV-notat nr 1 2012 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011 Namsos, januar 2012 Karina Moe Innhold Sammendrag. 2 Metode..3 Resultat.4 Diskusjon..8 Referanser 9 1 Sammendrag
DetaljerHei Jakob. Har gått igjennom og gjort noen beregninger ut ifra de forutsetninger jeg har sendt deg tidligere. Se figur under:
From: Trygve Øderud Sent: 28. november 2018 12:27 To: Fjellanger Jakob Cc: Tomas Hagen; Birger Godal Holt Subject: Tapping av minstevann - beregninger av produksjonstap
DetaljerMØTEREFERAT. REFERAT FRA: Møte i faggrupper. STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010
MØTEREFERAT OSJEKT: Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget REFERAT FRA: Møte i faggrupper MØTE NR.: STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010 Til stede Pål Kirkeby Ulf Rønneberg Einar Tafjord
DetaljerHøringsuttalelse småkraftanlegg i Tokheimsvassdraget.
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Vår / Our ref.: Øystein Espe Deres / Your ref.: Erlend Støle Hansen Dato / Date: 8. mai 2017 Høringsuttalelse småkraftanlegg i Tokheimsvassdraget.
DetaljerDrift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva
Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune
DetaljerNVKS-ekskursjon for vannkraftstudenter høsten 2016
NVKS-ekskursjon for vannkraftstudenter høsten 2016 Høsten 2016 ble det arrangert og gjennomført en ekskursjon for masterstudenter ved NTNU. Ekskursjonen var åpen for studenter som skriver oppgave om vannkraft.
DetaljerPrioriterte miljøtema
Prioritet Nr. Navn 1 025-026 Vassdrags: Sira- og Kvinavassdraget med nedslagsfelt Konsesjon i vassdraget Prioritert (+påvirket) vassdragsavsnitt i vannområde Prioriterte miljøtema Flere Begge vassdraga
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Februar 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1.
DetaljerDAMBRUDDSBØLGE- BEREGNING DAM TROMSA
06.2013 RINGEBU KOMMUNE DAMBRUDDSBØLGE- BEREGNING DAM TROMSA RAPPORT ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 06.2013 RINGEBU KOMMUNE DAMBRUDDSBØLGE-
DetaljerSØKNAD OM PLANENDRING FOR OVERFØRING AV VESTRE MELRAKTJØDN TIL HEIMRE FLOGEVATN - SPERREDAM OG RØR I SKJÆRING
Sira Kvina Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref 201401389 Vår ref Kaspar Vereide Ark Nr ROE.300.000. 01 Dato 17.08.2017 SØKNAD OM PLANENDRING
DetaljerVideoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007
Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim
DetaljerSamarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby
Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning Torbjørn Forseth & Atle Harby Norge i endring. Vannkraftens pionertid vi bygger landet Miljø var ikke et tema Den store vannkraftepoken vi bygger velferd Miljøbevegelsen
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerMiddagselva kraftverk i Sørreisa kommune
Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.
DetaljerSøknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk
NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo 28.10.2018 Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk Fallrettseierne på Hofoss ønsker å utnytte vannfallet, Mjølnerudfallet i Skasåa
DetaljerSNA-Ukesrapport 1/2018. Anders Lamberg/Trond Kvitvær /Vemund Gjertsen/Torgil Gjertsen /Rita Strand
SNA-Ukesrapport 1/218 Anders Lamberg/Trond Kvitvær /Vemund Gjertsen/Torgil Gjertsen /Rita Strand Overvåking av fisketrapper til uke 23/218 SNA-Ukesrapport 1/218 Ukesrapport for videoregistrering i fisketrapper
DetaljerNumedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet
Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk
DetaljerHydraulisk analyse for Vennbekken i Skaun
Hydraulisk analyse for Vennbekken i Skaun Norges vassdrags- og energidirektorat 2019 Rapport X-2019 Flomberegning og hydraulisk analyse for Vennbekken i Skaun. Oppdragsgiver: Skaun kommune Saksbehandler:
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Vedlegg 6. Storelva kraftverk i Talvik i Alta Kommune Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets
DetaljerTilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk
-14 REVIDERT NOTAT Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk Bakgrunn: Istad Kraft AS søker om konsesjon for planlagte Malme og Røshol kraftverk i Fræna kommune i Møre og Romsdal fylke.
DetaljerStorestraumen mellom Åraksfjord Byglandsfjord
Bygland kommune Storestraumen mellom Åraksfjord Byglandsfjord Vurdering effekten av et tredje løp på flomvannstandene i Åraksfjord 2015-03-27 Storestraumen mellom Åraksfjord Byglandsfjord Vurdering effekten
DetaljerVurdering av flom og isforhold i Kaldvella i Ler i Sør-Trøndelag.
Notat Til: Melhus kommune ved Kjersti Dalen Stæhli Fra: Per Ludvig Bjerke Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: 4.11. 2016 Saksnr.: Arkiv: Kopi: 333/122.AZ Vurdering av flom og isforhold i Kaldvella
DetaljerTiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma -
Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Trond Taugbøl Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) Øvre Otta DA Oppland Energi Produksjon AS AS Eidefoss
DetaljerNotat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen
Notat Dato: 30. mai 2013 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Peder Fiske, Eli Kvingedal og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse
DetaljerFYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen
FYLKESMANNEN I VEST-AGDER NOTAT Saksnr: 2009/7766 Dato: 25.11.20 Til: Fra: Edgar Vegge Hvor mye er laksefangstene redusert på grunn av strammere fiskeregler fra 2007 til 20 i Vest-Agder? Vitenskapelig
DetaljerTROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Oslo, 5. januar 2018 TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET
DetaljerVassdragsteknisk Forum Vårmøte 2007 Innerdalen modellforsøk gir svar på flomkapasiteten? Morten Skoglund Senioringeniør/VTA TrønderEnergi Kraft AS
Vassdragsteknisk Forum Vårmøte 2007 Innerdalen modellforsøk gir svar på flomkapasiteten? Morten Skoglund Senioringeniør/VTA TrønderEnergi Kraft AS TrønderEnergi Kraft TrønderEnergis produksjon: 1,8 TWh
DetaljerFrom: Sent: To: Cc: Subject:
From: Trygve Øderud Sent: 28. november 2018 13:58 To: Fjellanger Jakob Cc: Tomas Hagen; Birger Godal Holt Subject: SV: Tapping av minstevann - beregninger av produksjonstap
Detaljer