AKSEL NÆRSTAD OG OLAV RANDEN (RED)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AKSEL NÆRSTAD OG OLAV RANDEN (RED)"

Transkript

1 AKSEL NÆRSTAD OG OLAV RANDEN (RED) KAMPEN OM MATEN BOKSMIA 2004 Utgitt i samarbeid med Utviklingsfondet og Norsk Bonde- og Småbrukarlag

2 Omslagsfoto Aksel Nærstad/Utviklingsfondet Grafisk utforming Olav Randen Kopirett Boksmia og forfattarane Boka kan kjøpast frå: Boksmia, Vats, 3570 Ål, tlf , faks , e-post Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Øvre Vollgt. 9, 0158 Oslo, tlf , e-post Utviklingsfondet, Grensen 9 B, 0159 Oslo, tlf , e-post ISBN

3 AKSEL NÆRSTAD OG OLAV RANDEN (RED) KAMPEN OM MATEN BOKSMIA 2004 Utgitt i samarbeid med Utviklingsfondet og Norsk Bonde- og Småbrukarlag 3

4 INNHALD Forord: Det viktigaste spørsmålet 9 DEL 1. MÅLET: BEREKRAFTIG UTVIKLING OG MAT TIL ALLE 12 Aksel Nærstad: NY POLITIKK MOT SULT OG FOR BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON 12 Hvorfor en ny politikk? 3 Hovedstolper i en ny politikk 4 Olav Randen: INNANFOR NATURENS RAMMER 30 Vår vesle klode 30 Vårt tynne og spreidde matjordlag 32 Når vatnet blir borte 33 Når kloden blir varmare 35 Kunnskapar og bønder som blir borte 37 Lærdommar 39 Øystein Dahle: ET BÆREKRAFTIG OG SOLIDARISK NORSK LANDBRUK ER DET MULIG? 40 Mat er et knapphetsprodukt 41 Eksemplet Kina 41 Vann, vær og fisk 42 Et program for vann 43 Kortreist mat 44 Trygve Berg: BIOLOGISK MANGFOLD OG FRAMTIDIG MATSIKKERHET 45 Sivilisasjonenes historie: En saga om begrensningene og mulighetene i den plantegenetiske rikdommen 45 Moderne jordbruk og genetisk fattigdom 48 Ressursbevaringens hvorfor 48 Ressursbevaringens hvordan 49 Ressursbevaringens politikk 50 Ivar Hellesnes og Eystein Skjerve: EI VERD UTAN GRENSER FOR SJUKDOMMAR OG SMITTESTOFF? 51 Eit gammalt problem og enkle, effektive tiltak 52 Prionar 53 Variant-Creutzfeldt Jakobs 54 Kjøttbeinmjøl til fôr er forbode 55 Kva skal vi gjera her i landet? 55 Nye smittestoff og artar 56 Vaknar politikarane? 57 DEL 2: DAGENS SITUASJON, GLOBALT John Madeley: MAT OG HANDEL 60 Handelen aukar 61 Dei som fastset reglane 62 4

5 Liberalisering og mattryggleik 63 Ministerfiaskoar 65 Transnasjonale selskap 66 Vegar framover 67 Helene Bank: INTERNASJONAL HANDEL MED MAT 71 Handel med mat: to perspektiver 71 Gammel kunnskap fortsatt gyldig 73 Internasjonale handelsregler 76 Jordbruksforhandlingene i WTO 80 Matsikkerhet og økologi 83 Veien framover og mulig rolle for Norge 84 Veien framover rollen for frivillige organisasjoner 86 Aase Lømo: SKAPER LANDBRUKSEKSPORT UTVIKLING I SØR? 89 Betydningen av å bearbeide varene selv 91 Ønske om markedsadgang: Hvem sine interesser? 93 Selektiv handel 94 Hva sier empirien? 95 Hvilke alternativer har disse landene? 99 Ian Bryceson: FISKEN I HAVET VIKTIG OG KONFLIKTFYLT 100 Fisk som mat og handelsvare 00 Fiskefangst og trender i globalproduksjon 02 Fiskeoppdrett er av økende betydning globalt 04 Fisk trenger gunstige økologiske forhold i havet og i ferskvann 108 Fiskeressurser: dumping og ulovlig fangst 09 Mot bedre kunnskap og forvaltning 0 Devinder Sharma: GENMODIFISERTE PLANTER OG DEN TREDJE VERDA 112 Bioteknologi mot svolt? 2 Sterile frø 7 Gyllen bløff 9 Vandana Shiva: BIOTEKNOLOGI OG GENMODIFISERTE ORGANISMER LØSNINGER ELLER NYE PROBLEMER? 121 GMOer vil øke sult, underernæring og fattigdom 1 Nye teknologier, nye risikoer 3 Trusselen mot offentlig vitenskap og forskere 5 Kunnskapsmonopoler og immaterielle rettigheter 7 Olav Randen: KVEN BESTEMMER KVA VI ET? 130 McDonald s 30 Marknadsføring 31 Dilemmaet kjøp meir og et mindre 32 Profitt mot kontroll 34 Norske forhold 35 Individuell fridom eller samfunnsmessig kontroll? 36 5

6 DEL 3: DAGENS SITUASJON, NORGE Hildegunn Gjengedal og Per Skorge: MATEN VI ET KVEN PRODUSERER DEN OG KORLEIS ER DEN? 140 Kven produserer maten vi et i Noreg? 40 Kva kjenneteiknar det norske landbruket og den norske bonden? 141 Korleis er maten? 42 Olav Randen: NORSK LANDBRUK MELLOM NASJONAL MATFORSYNING OG GLOBALISERING 145 Eit godt landbruksland, men ikkje for agroindustri 45 Færre bønder og billigare mat 47 Sårbar sjølvforsyning 48 Fem hovudomsyn 50 Idear som står i vegen 51 Mat og miljø som rettesnor 54 Gunnar Album: EN FISKERIPOLITIKK TIL REVISJON 156 Overinvesteringer og overkapasitet 57 Den robuste kystflåten 59 Lønnsomhet og ressursforvaltning 60 Demokrati 61 Bente Aasjord og Arne Langset: GI OSS I DAG VÅRT DAGLIGE BRØD 163 Mat som menneskerett 65 Norsk matpolitikk med dobbel agenda 66 Norsk proteinimperialisme - kampen om fôret 67 To grunnleggende perspektiver på matpolitikk - oppsummering 168 Er det solidarisk å legge ned norsk landbruk? 69 Tron Soot-Ryen: DET VI HELST IKKE VIL VITE OM MATEN VI SPISER 171 Med liten skrift 71 Tilsetningsstoffer 72 Stoffer en bør unngå eller begrense bruken av, spesielt til barn: 174 Andre tilsetninger 76 Forurensingen av maten 77 Naturens egne gifter 78 Ikke farlig å spise 78 DEL 4: VEGAR FRAMOVER, NASJONALT OG GLOBALT Paul Nicholson og Nico Verhagen: MATSUVERENITET ER VIKTIGAST WTO UT AV MAT OG LANDBRUK 180 Matsuverenitet er ein menneskerett 80 Matsuverenitet, ikkje dumping 81 Svaret er ikkje meir liberalisering 83 Fri handel med mat er til skade 84 Politikken må ta ei anna vending 85 6

7 Hildegunn Gjengedal og Harald Milli: NORSK LANDBRUK ELLER FATTIGBØNDER I U-LAND MÅ VI VELJE? 188 Felles skjebne 88 Vi dumpar ikkje landbruksvarer i u-landa 89 Lite overlappande produksjon 90 Vi kan importere meir om vi vil 91 Kven er vinnaren om norsk landbruk taper? 91 Konklusjon 93 Helge Christie: HVA BØR NORGE MENE OM JORDBRUK I WTO? 194 Jordbruksforslagene utviklingsland avviste 94 Allianse men med hvem? 96 Åtte jordbruksargumenter Norge bør bruke 97 Thomas Vermes: HAR VI BLITT FARGEBLINDE I WTO? 200 Konkurranseuavhengig millionstøtte? 00 Gul og blå støtte 01 Støtte til dumping 02 Matsuverenitet som alternativ 03 Norges posisjoner 04 Aina Bartmann: KORTREIST MAT 206 Mat er kultur 06 Hvorfor kortreist mat er fornuftig 07 Kortreist mat som brekkstang for forandring 08 DEL 5: ARBEID MOT SVOLT OG FOR MATSIKKERHEIT Cathrine Amundsen og Rosalba Ortiz: JORD OG MATSIKKERHET BLANT SMÅBØNDER I HONDURAS 210 Har Honduras kommet seg ut av fattigdommen etter Mitch? 210 Regjeringens politikk 1 ADROH som organisasjon og Lenka-kulturen 3 ADROHs kamp for å bedre småbønders matsikkerhet 4 Jon Magne Holten: ØKOLOGISK LANDBRUK FOR ØKT MATSIKKERHET PÅ SRI LANKA 216 Økologiske landbruk 7 Skoghager 8 Tradisjonell kunnskap, kem og bevaring av agrobiodiversiteten 220 Christoffer Ringnes Klyve: MATSIKKERHET I TØRRE OMRÅDER, ETIOPIA SOM EKSEMPEL 221 Fortsatt utfordringer 1 Vann er liv 3 Tegn til håp 3 Tiltak mot avskoging 4 Inntektsskapende tiltak 6 7

8 Aksel Nærstad: RETTFERDIG JORDOKKUPASJON I BRASIL 228 Escola Zumbi dos Palmares 8 Et levende bondesamfunn 31 De jordløses bevegelse - MST 32 Okkupér, produsér, stå i mot! 32 Kamp på tre nivåer 2 34 Verdensomspennende betydning 35 DEL 6: FAKTA OM MAT OG MATPRODUKSJON 237 Vi blir fleire 2 37 Folk flest bur i bygder og er bønder 39 Kløfta mellom fattige og rike aukar 40 Det biologiske mangfaldet minkar 41 Kloden blir varmare 43 Svolten varar ved 2 44 Mattilgangen blir meir usikker 47 Auka internasjonal handel 49 Mathandelen over landegrensene 250 Norge både kjøper og sel mykje mat 53 Færre bønder i Norge 54 Noen nyttige internettsteder om mat, landbruk og handel 255 Merknader 260 8

9 Forord Det er vanskeleg for oss i rike Nord å førestelle oss kva svolt er. Men svolt er meir enn den gnagande og vedvarande smerta som den som manglar mat, kjenner i kroppen. Svolt er spedbarn som græt nettene igjennom, drøymande småbarn framfor utstillingsvindauga i matbutikkar og restaurantar og barn og vaksne i kamp seg imellom og med rotter og rovfuglar om matrestane på søppeldynger. Svolt er stadige konfliktar i familie og lokalsamfunn om fordeling av maten. Svolt er dei vanskelege vala, om familien skal gi maten til dei medlemmene som er hardast ramma eller til dei som har størst sjanse til å overleve, om foreldra skal sende åtte- eller tiåringen på skole eller ut i byen som skopussar eller barneprostituert for å skaffe mat til dei mindre ungane. Svolt er uvisse om framtida. Svolt er stadige abortar, svake spedbarn fordi mødrene ikkje fekk nok næring i graviditeten og døde barn, søsken og venner. Svolt er mødrer og fedrar som ser at barna ikkje veks opp til sunne og friske ungdommar og vaksne, men i staden er langt meir sårbare for allslags smittesjukdommar enn dei som alltid har fått ete seg mette. Svolt er nedbryting av motstandsapparatet og livsenergien til barna, slik at dei seinare, livet gjennnom, er meir utsette for sjukdommar av mange slag. A-vitaminmangel kan føre til at barn blir blinde. Einsidig kost og mangel på fysisk aktivitet som gjerne følgjer fordi dei ikkje har energi til det gjer dei det gjeld, meir utsette for kreft, hjarte- og karsjukdommar og diabetes. Jodmangel kan bremse eller stoppe mental utvikling. Svolt er folk på vandring, folk som må forlate sine kjære og den staden og det landet der dei helst vil bu, i ei ofte fortvila von om ei betre framtid andre stader. Miljøøydelegging, krigar og svolt er dei største problema menneskeheita slit med. Svært ofte er svolt årsak til andre problem, til sjukdomsspreiing, miljønedbryting, krig og terror. FN-organisasjonar seier såleis at den mest effektive metoden for å stoppe spreiinga av aids, er å gi innbyggjarane i land som blir råka, mattryggleik. For matmangel pressar folk på vandring og til desperate handlingar. På liknande vis er det med terror, at den einaste metoden for varige resultat i kampen mot terror er å sikre at alle innbyggjarane på kloden får menneskeverdige liv. Viss 11. september 2001 var ein gjennomsnittsdag når det gjeld svolt, døydde menneske, av dei stordelen barn, av svolt og feilernæring. I tillegg miste menneske livet i terroråtaka i USA. Etter vårt syn er svolten også det av dei store problema som er enklast å løyse. Den målsetjinga Verdas matkonferanse stilte i 1974 og gløymde like etterpå at om ti år skal ingen behøve gå svolten til sengs, lèt seg realisere. Med dei ressursane kloden har og det innsynet menneska har i landbruk, fiske, biologi, teknikk og samfunnsorganisering, er det fullt mogeleg å byggje ei framtid der alle 9

10 får nok mat og der maten blir produsert på berekraftig vis. Viss det skjer, vil også dei andre problema få mindre omfang. Det er endåtil økonomisk lønsamt. FAO har rekna ut at det kostar verdssamfunnet 24 milliardar årleg å halvere svolten og at verda ville spare 120 milliardar årleg på det. Ei årleg fortenest på 500 % altså. Altså er det å nedkjempe svolten ikkje berre til nytte for dei 842 millionane kronisk underernærte. Det vil gi oss alle ei betre og tryggare verd å leve i. Det globale krafttaket som må til for å nedkjempe svolten, handlar sjølvsagt om hjelpetiltak. Men meir enn det handlar det om at samfunn og nasjonar må ha rett til å produsere mat til sine eigne og på vilkår dei sjølve fastset. Mange av skribentane i denne boka går inn på dette. Er dei landbruks- og patentavtalane som no blir forhandla fram i Verdas handelsorganisasjon (WTO), i samsvar med interessene til fattigfolk og underernærte i den tredje verda, spør dei. Eller er det i staden slik at kløfta mellom fattig og rik, mellom svolten og mett, aukar med desse ordningane? Viss svaret er ja på det siste spørsmålet, kan vi også frykte meir sjukdomsspreiing, fleire og bitrare krigar og meir terror. Både vi redaktørar og organisasjonane vi representerer, Utviklingsfondet og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, har som utgangspunkt at matproduksjonen må vere berekraftig. Vårt politiske og økonomiske handlerom er innanfor dei grensene naturen set. Vi må ikkje ta frå framtidige generasjonar sjansen til å leve sunne og gode liv. Mange av skribentane tek opp ulike aspekt knytte til dette, frå landbruk og fiske i Norge til bruk av genmodifiserte organismar i verdas matproduksjon. Dei 28 skribentane i boka kjem frå ulike yrke, professorar, forskarar, småbrukarar, organisasjonsaktivistar, informasjonsarbeidarar, hjelpearbeidarar. Dei er busette ulike stader, Oslo, Østerdalen, Hallingdal, Trondheim, Nesna, Steigen, Reading i England, Hamburg, spansk Baskarland, New Dehli. Boka er eit samarbeid mellom Utviklingsfondet og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Arbeidet er støtta av midlar til informasjonsarbeid om Nord/Sørspørsmål frå Utanriksdepartementet til dei to organisasjonane. Vi som har redigert boka, ønsker å takke alle hjelparar i dette dugnadsarbeidet, både skribentane og dei mange andre som har kome med råd og innspel og oppmuntring og gjort at arbeidet har gått lett. Asker/Ål i mai 2004 Aksel Nærstad Olav Randen 10

11 DEL 1 ON OG MAT TIL ALLE JMÅLET: BEREKRAFTIG PRODUKS 11

12 Aksel Nærstad: NY POLITIKK MOT SULT OG FOR BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON Aksel Nærstad (født 1952) arbeider som informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet, er nestleder i styret for ForUM for utvikling og miljø, medlem av styret for Globaliseringskonferansen og av koordineringsutvalget for Handelskampanjen. Han har bl.a. skrevet utredningen Norge som miljøsamfunn og bidratt med artikler i flere bøker om mat og matsikkerhet. Gården til Belay, Muiu og de seks ungene gir ikke mat til familien i mer enn firefem måneder i året. Det er et tørt og goldt landskap med skrinn jord i Tigray i Nord-Etiopia. I Arbeid for mat-programmet får de 3 kg korn og 120 gram matolje per arbeidsdag. Banedy treffer jeg i risåkeren utenfor landsbyen Pak Pa nord i Laos. Hun er også fattig, men har nok å spise. Jorda er fruktbar og landskapet frodig. Mesteparten av risen i området er lokale sorter som dyrkes uten kunstig vanning. Genmodifisert ris og Monsanto har hun ikke hørt om. Alt salg av overskuddet foregår på det lokale markedet. Hva det vil bety at Laos blir med i Verdens handelsorganisasjon, kan ikke en gang folk høyt opp i landbruksdepartementet si noe om. Kystfiskerne i Sierra Leone fortalte meg hvordan de koreanske og japanske trålerne tok fisken før den kom inn til kysten, at deres fangster var blitt stadig mindre og at de måtte dra lengre ut på havet med sine små båter. Naboen min sluttet med melkeproduksjon i Nå bygger han ridebane på en del av jordet og leier ut mesteparten av den nye driftsbygningen til lager. Gården som i mange generasjoner har gitt et bra utkomme, kan ikke lenger forsørge en familie på vanlig gårdsdrift. Jeg spurte Marcio som har en økologisk gård i fjellene i Nicaragua, om hvor mange ulike planter han dyrker. Han lo og sa at han ikke visste, men begynte å regne opp. Da han var kommet til 40, ble vi avsporet av en nabo som kom innom. Noen uker seinere kjørte jeg i flere timer gjennom kornåkrer i USA. Kilometer etter kilometer med én sort, kanskje også en eier. De fleste småbøndene i Opatoro i Honduras dyrker bare mais og bønner, men den lille gården til Helena og Juan er som en blomstrende hage med grønnsaker, 12

13 frukttrær, medisinplanter og kaffe i tillegg. Kostholdet er blitt mye bedre etter at de ble med i den lokale bondeorganisasjonen ADROH, men de 6-7 dekarene gir ikke mye overskudd til salg. Annerledes er det for familien Martinez Ariega, som eier 90 prosent av jorda i kommunen. Tusen andre familier deler på resten. Er det i det hele tatt mulig å snakke om felles politikk når det er så store forskjeller i naturgitte, økonomiske, kulturelle og politiske forhold for matproduksjon i verden? Vi skal være forsiktige med å forenkle en komplisert virkelighet, men jeg mener det er mulig å trekke opp noen felles hovedlinjer. Hvorfor en ny politikk? Mitt utgangspunkt er at det er behov for grunnleggende endringer i politikken som angår landbruk og fiske i verden, fordi: SULT: 842 millioner mennesker sulter eller er kronisk underernærte til tross for at det produseres nok mat i verden til at alle kan få nok og sunn mat. Ca mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker. De fleste som sulter, bor på landsbygda og er knyttet til landbruket. I 1974 vedtok FNs Verdens matkonferanse å gjøre slutt på all sult i verden i løpet av ti år. 26 år seinere, i år 2000, vedtok FN de såkalte tusenårsmålene. Ett av dem var å halvere andelen (NB ikke antallet) mennesker i verden som sulter innen Om målet nås, vil det fortsatt være over 500 millioner som sulter, men lite tyder på at målet vil nås. Nå øker sulten i verden igjen. Det er fullstendig uakseptabelt at mennesker sulter. Verdens ledere har ikke løst den viktigste oppgaven av alle. ROVDRIFT PÅ NATUR: Det drives rovdrift på de begrensede ressurser jorda har for matproduksjon. Forurensning av jord, vann og luft ødelegger livet for millioner av mennesker i dag og truer hele eksistensgrunnlaget for framtidige generasjoner. Dyrkbare arealer reduseres mange steder gjennom utbygging av veier, industri og boligområder. Store mengder matjord går tapt hvert år på grunn av erosjon som kunne vært forhindret. Matjord blir mindre produktiv på grunn av utpining og bruk av store mengder kunstgjødsel og pesticider. Nedhogging av regnskog utrydder tusenvis av dyre- og plantearter og forvandler økosystemer med høy matproduksjon til lavproduktive beitemarker. Overfiske utrydde arter. Menneskeskapte klimaendringer fører til at enorme landområder legges under vann og gjør områdene mer sårbare for andre naturkatastrofer. Havstrømmer kan endre retning, og hele økosystemer bli ødelagt pga klimaendringene. Vi kan gjøre som den franske solkongen, Ludvig XVI, som sa at etter oss kommer syndefloden, og dermed er det ingen grunn til å endre på noe nå. Men hvis vi mener at framtidige generasjoner skal ha samme rett og muligheter som oss til å leve, så må vi endre den politikken som fører til rovdrift på naturen. 13

14 FATTIGDOM: Halvparten av verdens befolkning lever i fattigdom. Tre firedeler av dem bor på landsbygda og er direkte eller indirekte avhengig av landbruket. Landbruket står for mer enn 50 prosent av brutto nasjonalproduktet i de minst utviklede landene, og 26 prosent for utviklingslandene samlet. Situasjonen for flertallet av bønder og kystfiskere i verden er blitt vanskeligere de siste årene. Millioner av mennesker drar fra landsbygda til byene, der de fleste møter arbeidsløshet og slum. For å bekjempe fattigdommen og sikre menneskeverdige kår for det store flertallet i verden er det helt nødvendig med en annen utvikling av landbruket og landsbygda enn vi har sett de fleste stedene i verden de siste årene. GAMBLING MED LIV: Det medfører risiko å sette ut genmodifiserte organismer i naturen og å bruke dem i mat. Om det går galt, kan skadevirkningene være irreversible. Men det er ikke vitenskaplige fakta og føre-var-holdninger som bestemmer utviklingen på dette området. Vi overlater til de multinasjonale selskapene innen bioteknologi å bestemme over verdens biologiske mangfold, helse og framtidige matsikkerhet. Hvis ikke må den rådende politikken endres. HVEM SKAL FÅ SPISE I FRAMTIDA? Det er et spørsmål om makt, kontroll over hva som produseres, hvor produksjonen skjer, hvor mye som produseres og om hva vi spiser. De rike og mektige sulter ikke selv om det er matmangel. Irland, Storbritannias kornkammer som landet ble kalt på 1800-tallet, produserte dobbelt så mye mat som de selv trengte da mellom en og halvannen million irer sultet i hel etter potetpesten midt på 1800-talet. Flertallet av dem som sulter i dag, bor i likhet med 1800-tallets irer i land med matoverskudd En økende befolkning i verden vil ha behov for mer mat, men det er også et spørsmål om hva vi skal spise. WorldWatch Institute har ut fra forventet matproduksjon beregnet at jorda i 2020 kan fø en befolkning på ca 11 milliarder mennesker med et kosthold som i India (tilstrekkelig mat, men sammensetning av kosten som i India). Dersom alle skal spise som gjennomsnittet i USA, vil jorda bare kunne fø ca 2, 75 milliarder mennesker under halvparten av dagens befolkning. Gapet mellom de fattigste og rikeste i verden har økt raskt de siste tiårene. Samtidig har det skjedd en maktkonsentrasjon der noen få multinasjonale selskaper dominerer økonomien. En trenger ingen krystallkule for å slå fast at det er nødvendig med store endringer i den rådende politikken om ikke forskjellene i verden skal øke og om ikke en liten del av verdens befolkning skal leve på bekostning av resten. Hovedstolper i en ny politikk Vi som vil fram til en nasjonal og global politikk som sikrer alle mat og en bærekraftig matproduksjon, må så langt råd utvikle en felles forståelse av virkeligheten og en del felles prinsipper og mål for arbeidet.. I resten av artikkelen legger jeg fram de momentene jeg nå ser som viktigst for den nye politikken. 14

15 Med evigheten som rammeverk Det første kornet sår jeg alltid for hånd, og jeg tar av meg lua for å vise ærbødighet for jorda, fortalte en bonde i Asker meg. Han fulgte den gode tradisjonen blant norske bønder om at gården skal overleveres i bedre stand til neste generasjon enn da han overtok. Disse trærne vil bli fine for barnebarna dine, sa bestefar til meg da vi hentet juletre. Det var ikke det fineste juletreet som ble tatt. Bestefar var mer opptatt av å gi bra med plass og lys til trærne som sto igjen enn av utseende på det vi hogde. Som guttunge syntes jeg det var rart at han snakket om mine barnebarn som han ikke en gang visste om kom til å eksistere. Disse to historiene illustrerer et hovedpoeng i en bærekraftig og framtidsrettet politikk. Naturen og verdens ressurser må bli sett på med ærbødighet, vist respekt og satt pris på som grunnleggende og unike. Evigheten må være rammeverket for politikken, ikke noen få tiår eller år, som ser ut til å være de fleste politikeres tidsramme. Ressursene for matproduksjon kan fornyes, men også ødelegges. Jordene på de tre bondegårdene rett ved barndomshjemmet mitt er det ikke noe igjen av. Matproduserende områder er lagt under betong og asfalt. Det er et lite, lokalt eksempel. Vi kan fylle på med tall og fakte i global målestokk, som at regnskogen forsvinner i et omfang som arealet av halve Norge per år. Alle som ikke lukker øynene for virkeligheten, vet om det. Politikerne i maktposisjoner kan ikke unnskyldes. Med full bevissthet raner de ressursene fra framtidas generasjoner og de blir ikke stilt til rette for sine forbrytelser. Vi kan ikke lenger la det fortsette. Det er helt nødvendig å slåss fram en annen politikk der utgangspunktet er at naturressursene skal forvaltes i evighetens perspektiv, der bærekraft er noe annet enn et begrep som tas fram i passende anledninger. Verdier som utgangspunkt Av og til er det nødvendig å slå inn åpne dører. De menneskene som hver eneste dag dør av sult, ville ha greidd seg om de hadde hatt penger. Da ville de ha greidd seg. Om de jordløse landarbeiderne på storgodsene i Brasil hadde hatt sin egen jord og penger til de nødvendigste investeringene, ville fem millioner familier hatt et liv uten sult og fattigdom. Om lønningene hadde vært høyere og arbeidsdagen kortere i frisonene i utviklingsland der våre klær blir sydd, kunne millioner av mennesker hatt muligheter til mer enn å overleve. Det er tull og vrøvl fra de rike å si at penger ikke betyr noe. Men alle, selv den mest pengegriske børshai og den fattigste slumbeboer, vil si at livet er mer enn penger. Kjærlighet, vennskap, gleden ved å se ut over havet eller gå på ei fjellvidde Hvorfor bruke plass til å slå inn åpne dører? Fordi det er nødvendig. Fordi det er nødvendig å gjennomføre en politikk der alle har ressurser til å leve menneskeverdige liv. Men også fordi det er brennende nødvendig å få et viktigere utgangspunkt for politikk enn penger. 15

16 Kanskje mer enn på noe annet område er det nødvendig med et verdimessig og ikke et snevert økonomisk utgangspunkt når en skal legge opp en politikk mot sult og fattigdom og for en bærekraftig matproduksjon. Det kan ikke være et spørsmål om det er mer lønnsomt å la 15 millioner mennesker dø hvert år av sult enn å sikre at de får nok mat. Økonomiske beregninger som viser at det er mer lønnsomt å ødelegge naturressurser og investere i produksjon av våpen eller sigaretter enn å ta vare på ressursene, må forkastes som et grunnlag for politiske avgjørelser. Selvsagt. Men sulten i verden øker, og naturressurser ødelegges i stor skala. Retten til nok, sunn og kulturelt akseptabel mat er en menneskerett, og det er uakseptabelt at den ikke oppfylles for alle. Men når jeg har skrevet at mat og menneskeverd er viktigere enn hva som lønner seg økonomisk, må det også nevnes at det lønner seg å nedkjempe sulten. FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) har anslått at det vil koste 23,8 milliarder dollar per år å halvere sulten i verden innen I de samme beregningene sier FAO at verden vil tjene 120 milliarder dollar hvert år på å halvere sulten. Det burde jo være en drømmeinvestering. Alle investorer vil være misunnelige på en slik avkastning 500 prosent per år! Er det da slik at det ikke finnes nok penger å investere? To dager etter terrorangrepet i USA 11. september 2001 bevilget den amerikanske kongressen 80 milliarder dollar til kampen mot terror. Mye mer er bevilget etter det. Terrorangrepet drepte mennesker. Mer enn ti ganger så mange blir hver dag, år ut og år inn, drept av en annen terror sulten. Det finnes penger, og det vil være uhyre økonomisk lønnsomt for verden å utrydde sulten. Men det skjer ikke. Styring ut fra behov Forkjemperne for en markedsliberalistisk politikk framstiller motstanderne som fundamentalister som er imot frie markeder. De prøver å gjøre det enkelt for seg selv i diskusjoner, men det er selvsagt ikke et spørsmål om å være for eller imot at markedskrefter skal få virke. Spørsmålet er på hvilke områder det er fornuftig å la markedskreftene få virke, og innenfor hvilke rammer. Det frie markedet eksisterer kun i lærebøker. Rett til å velge mellom varer er utmerket på noen områder. Konkurranse mellom ulike produsenter av en del varer er sunt og bidrar til å drive fram både en teknologisk utvikling og bedre produkter, det kan hindre monopolpriser og det gir oss muligheter til å velge ut fra smak og behag. Det er ingen grunn til å gå imot at vi skal kunne velge mellom å kjøpe potetene fra Berger gård eller Sem i Asker, eller kunne velge om vi vil kjøpe bil fra Toyota eller Ford. Men det er ingen grunn til at jeg skal kunne velge mellom å kjøpe poteter dyrket i bygda der jeg bor, på Kypros, i Israel eller i Italia. Noe av utgangspunktet for den frie konkurransen i supermarkedene mellom poteter fra ulike land er at miljøskadene som transporten fører til, ikke regnes med. 16

17 Om jeg skal ta toget eller kjøre bil de 20 kilometerne hjemmefra og til jobben, er styrt av mange hensyn; hva som er billigst for meg, hva som tar kortest tid, mulighetene for å få parkert og min egen miljøbevissthet. Det er politisk bestemte rammer for den frie konkurransen mellom tog og bil; hva samfunnet dekker gjennom bevilgninger og hva som skal dekkes inn gjennom prisen på billetter og bensin, mulighetene til og prisen for å parkere i Oslo, og hvor stor vekt det legges på å få ned utslippet av klimagasser. Hvorfor koster ikke bensinen 20 kroner per liter og toget halvparten av hva det gjør i dag? Det er et politisk valg. Det er fri konkurranse mellom sukker fra Danmark og Mosambik, men det danske sukkeret er høyt subsidiert. Er da konkurransen reelt sett fri? Selvsagt ikke. Også de mest ekstreme markedsliberalistene vil ha styring og rammer som markedet skal operere innenfor. Spørsmålet er hvilke verdier og hensyn som legges til grunn for styringen, hvor strenge rammene er, og hvordan de blir laget. Utgangspunktet for politisk styring må være hensynet til mennesker, natur og samfunn. Det er selvsagt ulike syn på hva som er riktig og bra, men uansett får vi et helt annet utgangspunkt for diskusjon om vi er enige om at det er disse hensynene som må ligge til grunn for politikk og tiltak, enn om en mener at hensynet til markedet, konkurranseevnen, mulighetene for noen til å tjene mye el. l. skal ligge til grunn. Vi er inne i en periode der det over hele verden foregår harde kamper om fellesgoder og ressurser. Storselskaper og sterke politiske krefter arbeider for å ta over samfunnets fellesgoder som vann- og vannforsyning, energiproduksjon og energiforsyning. Selskapene øyner enorme profitter om disse fellesressursene blir inkludert i en tradisjonell markedsøkonomi. Kampen om å bevare fellesgodene under offentlig og demokratisk kontroll er en av de aller viktigste kampene i vår tid. Norske politikere har valgt å støtte en handelsavtale for landbruket i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som ikke skiller mellom produksjon for eksport og produksjon for nasjonalt konsum, og valgt å støtte tvungen import også av varer vi er selvforsynt med. Et viktig krav fra mange utviklingsland er å fjerne direkte og indirekte eksportsubsidier i de rike landene. Det bør Norge støtte. Kravet er viktig fordi det i dag ikke er konkurranse på like vilkår i verdensmarkedet, fordi varer fra rike land er høyt subsidiert, som dansk sukker i Norge. Fattige bønder i utviklingsland blir til og med utkonkurrert på sine egne hjemmemarkeder av varer fra rike land som blir dumpet til priser langt under produksjonskostnadene. Men ikke alle landbruksvarer på verdensmarkedet blir subsidiert. Kaffe er et godt eksempel på at det ikke er nok å fjerne alle former for subsidier. Over halvparten av kaffen i verden kommer fra småbønder med mindre enn 50 dekar for kaffeproduksjon. De siste årene har områdene for kaffedyrking blitt kraftig utvidet. Vietnam har satset stort på kaffe og i løpet av få år blitt verdens nest 17

18 største kaffeeksportør. Kaffe har vært en god inntektskilde for mange småbønder, i Honduras, Brasil, Kenya, Etiopia og mange andre land. De har selv ivret for å utvide produksjonen for å tjene mer. Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet har i tillegg stimulert til økt produksjon. Resultatet er blitt en kraftig økning i produksjonen og dermed et fall i prisene på over 40 prosent. En god inntektskilde for mange småbønder er blitt et problem. De klarer ikke en gang dekke investeringsutgiftene. Det er nødvendig med regulering av markedene, ikke bare å ha like konkurransevilkår. Det er nødvendig både med regulering av priser og produksjon. Norge har en slik regulering av store deler av matproduksjonen. Tidligere fantes det også internasjonale avtaler bl.a. for kaffe. I dag er det vel bare for olje det er en styrt regulering av pris og produksjon på verdensbasis. Respekt for mangfoldet i natur, kultur og samfunn Mangfold er avgjørende for retten til å velge og for muligheten til å velge det beste. Det gjelder politisk mangfold, nødvendigheten av at ulike syn og meninger fritt brytes mot hverandre. Det gjelder kulturelt mangfold, at utvikling skjer og nye uttrykk skapes i møtet mellom de mange kulturer. Det gjelder mangfold i kunnskaper og samfunnsorganisering, at kunnskap og metoder som er viktige og kanskje avgjørende ikke alltid befinner seg ved våre universiteter eller forskningsinstitusjoner, men kanskje hos urbefolkninger i Brasil eller Sabmi. Og det gjelder mangfoldet i naturen, at alle organismer og ulike økosamfunn er viktige og må tas vare på. Mangfold har en verdi i seg selv og er en forutsetning for en sunn utvikling. Innenfor landbruket har synet om at monokulturer er de mest produktive, vært framherskende siden Den grønne revolusjonen på 1960-tallet, men sto sterkt også før det. Potetpesten i Irland midt på 1800 tallet og sultkatastrofen den førte til viser både at monokulturer ikke er noe nytt, og de store konsekvensene de kan få. Betydningen av biologisk mangfold tas grundig opp i en annen artikkel i denne boka (Se artikkelen av Trygve Berg). Utgangspunktet og motivene for mye av den ensrettingen vi har sett innenfor landbruk, kultur og samfunn, har i mange tilfeller vært bra og edle nok. Politiske bevegelser har slåss mot undertrykkelse. Landbruksplanleggere og bønder har ønsket størst mulige avlinger og mest mulig effektiv drift. Men frihetskjempende politiske bevegelser har gang på gang endt opp som nye undertrykkende regimer. De effektive monokulturene i matproduksjonen har gått tilbake i produktivitet, og baksiden av medaljen i form av erosjon, forgiftning og forsalting av jorda, overforbruk av grunnvann m.m., blir mer og mer tydelig. Kulturer og kulturuttrykk som har vokst fram ved siden av og ofte i kontrast til den dominerende kulturen, er blitt dominerende og har ofte mistet sin spenst og kraft. Politisk, kulturelt og biologisk mangfold henger sammen, og respekten for det må være en grunnpilar for en bærekraftig utvikling. 18

19 Demokrati er nødvendig Det trengs mer enn ei bok til å definere, utdype og drøfte demokrati. Ordet brukes om svært ulike fenomen, tiltak og samfunn, fra at alle voksne hvert fjerde eller femte år får velge nasjonalforsamling til aktiv deltakelse av hele befolkningen i planlegging og beslutninger, enkel og lik tilgang til å utrykke sine meninger, reell medbestemmelse og folkelig kontroll over bedrifter og institusjoner, respekt for og støtte til minoriteter osv. Det er ikke plass her til en utdyping av dette, men jeg mener det er viktig å slå fast at demokrati i vid forstand sannsynligvis er en forutsetning for en bærekraftig utvikling og utrydding av sult. Nobelprisvinneren Amartya Sen hevder at det ikke har vært hungerkatastrofer i land som kan kalles demokratier. Han har fått motbør bl.a. fra Vandana Shiva, som har skrevet et av kapitlene i denne boka. Jeg mener også at Sens argumenter og eksempler ikke holder, men at han likevel er inne på noe grunnleggende riktig. Dersom ikke ulike meninger fritt kan brytes mot hverandre, vil kunnskapsutvikling stagnere og makthavernes tanker ha en nærmest total dominans. Før eller senere vil ensrettede regimer uvilkårlig komme til å innta gale standpunkter og gjennomføre gal politikk. Dersom det ikke er åpenhet og muligheter for å informere om virkningene av myndighetenes politikk og for å protestere mot den, vil feil og mangler bli dekket over og holdt skjult. Det vi kjenner som demokratier, er unge samfunnsformer. De fleste statsledere og politikere framstiller demokratier som noe absolutt, vel definert og mer eller mindre ferdigutviklet. Jeg tror mer på at menneskeheten har tatt de første få stegene på en lang og vanskelig vei mot frihet, likhet og aktiv deltakelse. Det har vært mange tilbakeslag. Foran oss ligger det sannsynligvis enda større problemer, men jeg mener vi ikke har noe valg om vi ønsker en verden der alle mennesker skal få verdige forhold og naturen skal tas vare på. Da må vi slåss for demokrati og en stadig utvidelse av begrepet og hva det omfatter i virkelighetens verden. Økologisk bærekraftig produksjon Bønder over hele verden produserer god og sunn mat i et bærekraftig landbruk. Men store deler av landbruksproduksjonen er ikke bærekraftig. Intensiv drift med massiv bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler har forurenset og utarmet jorda i store områder. Elver og grunnvann er forurenset og grunnvannstanden dramatisk redusert mange steder på grunn av omfattende kunstig vanning. Hele landbruksproduksjonen er avhengig av jordas tynne og spredte lag med matjord. Det bygges gradvis opp gjennom naturlig forråtningsprosesser av organisk materiale, men tapet av matjord overstiger langt oppbyggingen. De siste 20 årene har fruktbart land på størrelse med det oppdyrkede arealet i USA gått tapt. En landbruksproduksjon som legger jorda åpen for erosjon og utpining, er ikke bærekraftig. Ensidig dyrking av samme vekster på store områder og industriell drift er den viktigste årsaken til erosjonen. Men også jorder til småbønder i utviklingsland er utsatt for erosjon, fordi driften ikke er tilpasset behovet for å beskytte jorda. 19

20 Den omfattende bruken av kunstgjødsel og sprøytemidler økte landbruksproduksjonen kraftig gjennom flere tiår. Det kan diskuteres om det hadde vært mulig å få den samme økningen med økologiske metoder, men det er viktigere å se framover ut fra dagens situasjon og utviklingen de senere årene. Veksten i produksjon per arealenhet har stagnert i de fleste høyproduktive områdene, og går tilbake i store områder. Det nytter ikke lenger å øke gjødselmengden for å øke produksjonen. Det er nødvendig med grunnleggende endringer. Det vil ikke være mulig å opprettholde en høy matproduksjon i framtida med intensivt industrilandbruk basert på store mengder kunstgjødsel og sprøytemidler. Heldigvis finnes det alternativer. Forbedrede økologiske metoder, samplanting, nye vanningssystemer og forbedrede plantesorter tilpasset lokale forhold har ført til imponerende produksjonsvekst. Ren økologisk produksjon uten bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler kan vise til imponerende resultater. Flertallet av bønder i utviklingslandene driver uten eller med minimal bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler. Jeg har mange steder i verden sett hva økt kunnskap og forbedrede økologiske metoder har ført til. Blomstrende hager av sunn mat med langt større produksjon enn tidligere. Jeg ser en satsing på økologisk landbruk som noe av det viktigste for en bærekraftig framtidsrettet landbruksproduksjon. Likevel vil jeg ikke avvise enhver form for bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler. Mine landbruksfaglige kunnskaper er begrenset, men for meg ser det ikke ut til å være et spørsmål om enten økologisk landbruk eller ødelegging av naturen, men et spørsmål om å sikre at bruken av kunstgjødsel og sprøytemidler skjer innenfor naturens tåleevne, altså gjennomføre en økologisering av landbruket i Norge og på globalt plan. Prioritet til familiebruk og samarbeid Både økonomiske drivkrefter og framtidsvisjonene for industrisamfunnet har bidratt til at store gårder og industriell drift er blitt framstilt som det moderne og framtidsrettede i landbruket. Bildene fra USA der et titalls skurtreskere kjører side ved side over endeløse jorder, er blitt framstilt som det moderne landbruket som er nødvendig for å fø en voksende verdensbefolkning. I land som har kalt seg sosialistiske, har den samme modellen vært målet, med statsdrevne storgårder med industriell drift som det øverste steget på utviklingsstigen, og selveiende småbønder som det nederste. Det er ikke bare som idealer synet på hva som er effektivt og bra preger utviklingen. Støtten til bønder i de industrialiserte landene er skjevt fordelt til fordel for de største gårdene. I USA får f.eks. de små gårdene i gjennomsnitt 14 dollar i subsidier per acre (4,046 da), mens de største gårdene i gjennomsnitt får 57 dollar per acre. En framtidsrettet landbrukspolitikk må ha andre visjoner og prioriteringer enn det som har rådd grunnen de siste tiårene, også når det gjelder størrelsen på gårdene og type drift. 20

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Uten skog intet liv. Av forstkandidat Trygve Refsdal

Uten skog intet liv. Av forstkandidat Trygve Refsdal Uten at skogen blir tatt med i dette arbeidet spesielt i alle relasjoner for nasjonene i Afrika og Asia, men også i Vesten, blir store summer kastet bort til CO2 satsing og u-hjelp i kampen mot et varmere

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

SOLIDARITETENS GRENSER

SOLIDARITETENS GRENSER 50 HVER DAG DØR OM LAG 30 000 BARN AV SULT OG UNDER- ERNÆRING I DEN TREDJE VERDEN. LIKEVEL SETTES IKKE DETTE ØVERST PÅ DEN POLITISKE DAGSORDEN I NORGE. HVORFOR? 51 Kristin Halvorsen (SV) Det er et forferdelig

Detaljer

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap Landbrukskonferansen 2013. Rogaland Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap Nils Vagstad Matsikkerhet nok mat? Er det noe å bekymre seg for? Uforståelig problemstilling? Alt kan

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz Lag en Miljø- og matquiz Lag en quiz med Miljø og matspørsmål, som dere kan bruke på en stand eller et møte. Eksempler på spørsmål kan være : 1. Hvor mye av maten vi spiser er importert? 2. Hvor mye mat

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling Velkomen til miljøpedagogisk samling Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling «Økologisk mat i dei vidaregåande skulane i Hordaland; kvifor og korleis» 2 Klima og miljørapport 2014 (årsmeldinga)

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand.

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand. Landbruk i Sør Landbruk i Sør Det finnes nok ressurser i verden til at alle kan få dekket sine grunnleggende behov. Likevel lever ca. 1 milliard mennesker i ekstrem fattigdom og overlever på 1 dollar dagen.

Detaljer

På lengre sikt stiller Landsmøte i NBS følgende krav til det nye rovviltforliket:

På lengre sikt stiller Landsmøte i NBS følgende krav til det nye rovviltforliket: Uttalelse 1 Sikring av det norske utmarksbeite ved en restriktiv rovviltforvaltning. Landsmøte i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er positive til signalene i Soria Moria 2. Det er en kjensgjerning at forvaltninga

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Økoteam på Torød 3. mars 2014

Økoteam på Torød 3. mars 2014 Økoteam på Torød 3. mars 2014 Forberedelse til møte 2 om mat Faglig bakgrunn: Bærekraftige matvaner kan prioriteres slik: 1. spis mindre kjøtt 2. spis økologisk 3. spis opp Innledning av Liv Thoring, fagansvarlig

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Fairtrade Fairtrade Norge 03.11.13 14 May 2010 Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Project Title sits here 1 Hvorfor Fairtrade? Project Title sits here Hvorfor

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Åpen høring i Stortingets næringskomité

Åpen høring i Stortingets næringskomité Åpen høring i Stortingets næringskomité Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)). Representanter fra Spire, Utviklingsfondets ungdom Mari Gjengedal Siv Maren Sandnæs Leder

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Matjord i et beredskapsperspektiv

Matjord i et beredskapsperspektiv Truet jord 2013 matsikkerhet for en økende befolkning Matjord i et beredskapsperspektiv Nils Vagstad Beredskap Innrette seg slik i dag at en makter å håndtere framtidige utfordringer, krav og behov; Det

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER:

Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER: Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER: Økologi, høsting og bærekraftig arealbruk mot mineralnæring, oljeindustri og strutsepolitikk Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark

Detaljer

SEMINAR FOR STORTINGETS FINANSKOMITÉ. Hvilken rolle bør staten ha i å sikre kapitaltilgangen for norske bedrifter?

SEMINAR FOR STORTINGETS FINANSKOMITÉ. Hvilken rolle bør staten ha i å sikre kapitaltilgangen for norske bedrifter? Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 6. mai 2003 SEMINAR FOR STORTINGETS FINANSKOMITÉ Hvilken rolle bør staten ha i å sikre kapitaltilgangen for norske bedrifter? I. Glimt fra et Gardsbruk II. Fra et

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Globalisering og konflikt

Globalisering og konflikt Globalisering og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 23 oktober-2003 Tanja Ellingsen Globalisering En historisk prosess der verden knyttes tettere sammen

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Sulten på kunnskap. Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har større og meir omfattende miljøkonsekvenser enn landbrukets matproduksjon

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

KAPITEL 1 MER OM ASI

KAPITEL 1 MER OM ASI KAPITEL 1 MER OM ASI Det meste av det som sies i dette kapitlet burde ha stått i boka En fjerde vei, og ikke i dette heftet. Det har nemlig ikke noe å gjøre med krisa, men drøfter forhold som også gjorde

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare.

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. 1 Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007 Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. Eg skal på den korte tida eg har fått til disposisjon seie litt

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye Helse, mat og miljø Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem

Detaljer

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 %

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % innledning 3 Attac ble dannet etter Asiakrisen på slutten av 90-tallet, med mål om å få demokratisk kontroll over finansmarkedene. Attac er en

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN Periode 1: 34-39 SKOLEÅR 2014-2015 Utforskaren: skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk?

Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk? Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk? Ivar Gaasland, Samfunns- og næringslivsforskning, Bergen 25. November 2010 Seminar, SLF og NILF Bakgrunn (1) Doktorgradsavhandling: Essays on the inefficiency

Detaljer

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier?

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier? 1 Hilde Bojer April 2002 Hva er økonomiske verdier? 1. Innledning Verdi er som kjent et flertydig ord. Vi kan for eksempel snakke om økonomiske verdier, kulturelle verdier, etiske verdier. Vi føler også

Detaljer

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp Vi treng større fokus på rekruttering! Kvifor? Trondheim 30.01.2010 Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp -Leiar i Barne- og ungdomsutvaletwww.bjarnehuseklepp.com Plan for dagen min i Sør-Trøndelag

Detaljer

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The

Detaljer