MØTEBOK. Hovudutval for plan og næring. Møtedato Kl :20

Transkript

1 MØTEBOK Organ Møtestad Hovudutval for plan og næring Sygna, Fylkeshuset Møtedato Kl :20 Faste medlemer til stades: Hilmar Høl Ap Jorunn Eide Kirketeig Ap Karen Marie Hjelmeseter Sp Aleksander Øren Heen Sp Bjørn Hollevik H Klaus Iversen V Olav Klungre Krf Forfall til møtet: Rita Navarsete FRP Arve Helle Ap Varamedlemer til stades: Britt Dalsbotten Frp Det møtte ikkje vara for Arve Helle Ap Til stades med møte- og talerett: Jan Heggheim Sekretariat for møtet: Oddveig Hove Ingen merknader til innkalling og sakliste.

2 Møtebok Hovudutval for plan og næring SAK 1/15 Jordbruksforhandlingane 2015 Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for plan og næring til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet sitt hovudinnspel til jordbruksforhandlingane 2015, er at det endelege jordbruksoppgjeret må stimulere til auka produksjon, kvalitet og inntening i landbruket i fylket, og gjere gardsbruka tryggare og meir attraktive som arbeidsplassar og buplassar. 2. Konkrete innspel til jordbruksforhandlingane er: a. At det samla sett vert teke godt omsyn til fylket sin eksisterande bruksstruktur. I nasjonal samanheng er fylket prega av mange små bruk, vanskeleg topograi, store avstandar mellom bruka og store avstandar til marknad og omsetning. b. Styrking av distriktsretta verkemiddel knytt til grovfòrbasert produksjon av storfekjøt, småfekjøt, mjølk og produksjon av frukt og bær. c. Styrking av den nasjonale og regionale potten for investeringar. d. Innføring av rentefritt investeringslån til erstatning for dagens rentestøtteordning. e. Utnytte handlingsrommet som dagens tollvern kan gje for auka pris til produsent. f. Innføring av nydyrkingstilskot. g. Halde fast på dagens regioninndeling for omsetning av mjølkekvotar. Endringsframlegg: Høgre og Framstegspartiet sette fram slikt framlegg: 1. Sogn og Fjordane Fylkeskommune er nøgd med at årelange negative trendar i jordbruket no ser ut til å snu. Nedgangen i tal jordbruksbedrifter er den lågaste på mange år, og auka interesse for å kjøpe mjølkekvoter og forbruk på investeringsverkemiddel syner at det er stor optimisme og vilje til å satse i jordbruket. Det er likevel viktig å leggje til rette for endå betre vilkår gjennom årets forhandlingar, der ein ytterlegare fjernar og reduserer hindringar for produksjonsauke og inntektsvekst. 2. For å oppretthalde norsk landbruk på dagens nivå og auke norsk matproduksjon, slik Stortinget har vedteke, må det satsast meir på fornying. Auka investeringsstøtte vil bidra til at leire kan fornye bruka sine, og auke sin produksjon. Potten for investeringar både nasjonalt og regionalt må aukast, i tillegg til at det må innførast rentefritt investeringslån til erstatning for dagens rentestøtteordning. 3. Sogn og Fjordane Fylkeskommune meiner at det er viktig å styrkje bøndene sin næringsfridom, ved å mjuke opp rigide produksjons- og marknadsreguleringar som avgrensar produsentane sine mogligheiter til å utvikle produksjonen. Færre reglar og reguleringar for landbruket vil bety større utviklings- og inntektsmogligheiter enn dagens regulerte rammebetingelsar gjer grunnlag for. 4. Sogn og Fjordane Fylkeskommune meiner at det er framleis er eit betydeleg potensial for forenkling og avbyråkratisering i landbrukspolitikken. Og i forenklingar bør vere sentrale tema i forhandlingane også i år. 5. Sogn og Fjordane Fylkeskommune meiner det er realistisk og nødvendig å gradvis redusere overføringsnivået til jordbruket, men at det er viktig at dette skjer samstundes som ein fjernar reguleringar som legg hindringar i vegen for dei som ynskjer å satse, samt for dei som eig landbrukseigedom. 6. I årets oppgjer meiner Sogn og Fjordane Fylkeskommune at insentiva og ordningar for ivaretaking av kulturlandskapet må styrkjast. Kulturlandskapet er avgjerande for ivaretaking og styrking av reiselivet, samt attraktivitet og bulyst i jordbruksområder. Side 2 av 4

3 Møtebok Hovudutval for plan og næring Skognæringa har eit stort unytta potensiale til auka verdiskaping. Satsinga på skogsbilvegar må ytterlegare styrkjast i årets oppgjer. 8. For å auke produksjonen, bør det innførast ilskot il nydyrking Avrøysting: Bjørn Hollevik, Britt Dalsbotten og Klaus Iversen røysta for framlegget frå Høgre og Framstegspartiet. Hilmar Høl, Jorunn Eide Kirketeig, Karen Marie Hjelmster, Aleksander Øren Heen og Olav Klungre røysta for framlegget til fylkesrådmannen Dette gir følgjande VEDTAK: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet sitt hovudinnspel til jordbruksforhandlingane 2015, er at det endelege jordbruksoppgjeret må stimulere til auka produksjon, kvalitet og inntening i landbruket i fylket, og gjere gardsbruka tryggare og meir attraktive som arbeidsplassar og buplassar. 2. Konkrete innspel til jordbruksforhandlingane er: a. At det samla sett vert teke godt omsyn til fylket sin eksisterande bruksstruktur. I nasjonal samanheng er fylket prega av mange små bruk, vanskeleg topograi, store avstandar mellom bruka og store avstandar til marknad og omsetning. b. Styrking av distriktsretta verkemiddel knytt til grovfòrbasert produksjon av storfekjøt, småfekjøt, mjølk og produksjon av frukt og bær. c. Styrking av den nasjonale og regionale potten for investeringar. d. Innføring av rentefritt investeringslån til erstatning for dagens rentestøtteordning. e. Utnytte handlingsrommet som dagens tollvern kan gje for auka pris til produsent. f. Innføring av nydyrkingstilskot. g. Halde fast på dagens regioninndeling for omsetning av mjølkekvotar SAK 2/15 Høyring - Forslag om å oppheva konsesjonslova og buplikta. Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesrådmannen rår hovudutval for plan og næring til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskommune går ikkje inn for å oppheve konsesjonslova og reglane om buplikt i odelslova. 2. Fylkesutvalet legg her til grunn fylgjande moment: a. Reglane i konsesjonslova og reglane om buplikt i odelslova fungerer gjennomgåande tilfredsstillande for omsetjing av landbrukseigedomar. Det er difor ikkje tungtvegande grunnar til å oppheve konsesjonslova. b. Eigedomsretten er viktig, men omsynet til den som skal leve av å produsere mat, bør vege tyngre enn omsynet til den som ønskjer å selje. c. Bortfall av konsesjonslova vil svekke familiebruket si stilling. Det er personar og selskap med økonomiske ressursar som vil ha størst fordel av at konsesjonslova vert oppheva. d. Bortfall av konsesjons- og bupliktregelverket kan føre til prispress, og at mange landbrukseigedommar blir omgjort til fritidseigedommar. e. Det er positivt med ein kritisk gjennomgang av konsesjons- og bupliktregelverket, med mål om forenkling, forbetring og meir systematisk handheving. Side 3 av 4

4 Møtebok Hovudutval for plan og næring f. Det er særleg viktig å oppretthalde reglar om personleg eigarskap, busetting, ei samfunnsmessig forsvarleg prisutvikling og reglar som hindrar oppsamling av eigedomar på få hender. g. Denne type endringar, som oppheving av konsesjonslova og buplikta representerer, må ikkje reknast som reversibel. Det er lite tenkjeleg at streng lovgjeving kan bli innført på nytt. Endringsframlegg: Høgre og Framstegspartiet sette fram slikt framlegg: Sogn og Fjordane fylkeskommune støtter Landbruks- og matdepartementet forslag om oppheving av konsesjonsloven og tilhøyrande endringar i odelslova. Fylkeskommunen meiner at Konsesjonslova hindrar omsetnad av landbrukseigedommar og at lova fører til unødig byråkrati og sakshandsaming i kommunane. I tillegg er unnatak frå lova blitt så mange at det i seg sjølv er argument for oppheving. For kommunane vil ei oppheving av konsesjonslova bety forenkling av forvaltninga og vi støttar difor framlegget. Avrøysting: Bjørn Hollevik, Britt Dalsbotten og Klaus Iversen røysta for framlegget frå Høgre og Framstegspartiet. Hilmar Høl, Jorunn Eide Kirketeig, Karen Marie Hjelmeseter, Aleksander Øren Heen og Olav Klungre røysta for framlegget til fylkesrådmannen Dette gir følgjande VEDTAK: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1.Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskommune går ikkje inn for å oppheve konsesjonslova og reglane om buplikt i odelslova. 2.Fylkesutvalet legg her til grunn fylgjande moment: a. Reglane i konsesjonslova og reglane om buplikt i odelslova fungerer gjennomgåande tilfredsstillande for omsetjing av landbrukseigedomar. Det er difor ikkje tungtvegande grunnar til å oppheve konsesjonslova. b. Eigedomsretten er viktig, men omsynet til den som skal leve av å produsere mat, bør vege tyngre enn omsynet til den som ønskjer å selje. c. Bortfall av konsesjonslova vil svekke familiebruket si stilling. Det er personar og selskap med økonomiske ressursar som vil ha størst fordel av at konsesjonslova vert oppheva. d. Bortfall av konsesjons- og bupliktregelverket kan føre til prispress, og at mange landbrukseigedommar blir omgjort til fritidseigedommar. e. Det er positivt med ein kritisk gjennomgang av konsesjons- og bupliktregelverket, med mål om forenkling, forbetring og meir systematisk handheving. f. Det er særleg viktig å oppretthalde reglar om personleg eigarskap, busetting, ei samfunnsmessig forsvarleg prisutvikling og reglar som hindrar oppsamling av eigedomar på få hender. g. Denne type endringar, som oppheving av konsesjonslova og buplikta representerer, må ikkje reknast som reversibel. Det er lite tenkjeleg at streng lovgjeving kan bli innført på nytt Side 4 av 4

5 Side 1 av 1 Samferdsleavdelinga Medlemane Fylkesrådmannen Sakshandsamar: Oddveig Hove E-post: Oddveig.Hove@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 15/58-1 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 451/15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Møte i Hovudutval for plan og næring den Det vert med dette kalla inn til møte i hovudutvalet. Dato: 27. januar 2015 Tidspunkt: Kl 13:00 Stad: Sygna, Fylkeshuset Det er to saker til handsaming: Høyring om forslag om å oppheve konsesjonslov og buplikt i landbruket Innspel til landbruksoppgjeret 2015 Begge sakene skal til fylkesutvalet dagen etter, den 28. januar Dersom nokon av medlemane som har lengst reiseveg ønskjer det, kan de delta på video. Gi tilbakemelding snarast om nokon ønskjer det. Då må oppkobling og testing skjer 30 min før møtestart. Med helsing Jan Heggheim fylkesdirektør Oddveig Hove førstekonsulent Kopi til: Varamedlemane Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

6 Side 1 av 7 Saksframlegg Saksbehandlar: Arne Monrad Johnsen, Næringsavdelinga Sak nr.: 14/ Jordbruksforhandlingane 2015 Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for plan og næring til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet sitt hovudinnspel til jordbruksforhandlingane 2015, er at det endelege jordbruksoppgjeret må stimulere til auka produksjon, kvalitet og inntening i landbruket i fylket, og gjere gardsbruka tryggare og meir attraktive som arbeidsplassar og buplassar. 2. Konkrete innspel til jordbruksforhandlingane er: a. At det samla sett vert teke godt omsyn til fylket sin eksisterande bruksstruktur. I nasjonal samanheng er fylket prega av mange små bruk, vanskeleg topografi, store avstandar mellom bruka og store avstandar til marknad og omsetning. b. Styrking av distriktsretta verkemiddel knytt til grovfòrbasert produksjon av storfekjøt, lammekjøt, mjølk og produksjon av frukt og bær. c. Styrking av den nasjonale og regionale potten for investeringar. d. Innføring av rentefritt investeringslån til erstatning for dagens rentestøtteordning. e. Utnytte handlingsrommet som dagens tollvern kan gje for auka pris til produsent. f. Innføring av nydyrkingstilskot. g. Halde fast på dagens regioninndeling for omsetning av mjølkekvotar. Vedlegg: 1. Brev frå Landbruks- og matdepartementet. Invitasjon til innspel til jordbruksforhandlingane 2015 Andre dokument som ikkje ligg ved: Fylkesdelplan for landbruk i Sogn og Fjordane SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn Fylkeskommunane er bedne om å kome med høyringsinnspel framom årets jordbruksforhandlingar, som tidlegare år. Fristen for å levere innspel er 2. februar. Framlegget til høyringsuttale er basert på innspel frå næringsorganisasjonane og den offentlege regionale partnarskapen gjennom møte den 15. januar 2015 og drøfting på administrativt nivå.

7 Side 2 av 7 2. Jordbruket i Sogn og Fjordane status og utfordringar Sogn og Fjordane er eit aktivt landbruksfylke der næringa utgjer ein større del av sysselsettinga og næringsstrukturen enn andre fylke. Fylket følgjer dei same trendane som elles i landet med meir effektiv produksjon, stadig større bruk, og nedgang i tal sysselsette knytt direkte til landbruket. Fylket har ein topografi som naturleg avgrensar kor store bruka kan vere og som gjer at det er meir arbeidskrevjande å produsere her i fylket enn t.d. i delar av Rogaland og Trøndelagsfylka. Tabellar og tal som er nytta til illustrasjon er henta frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane eller frå fylkeskommunen sine eigne dokument. Areal Jordbruksarealet i fylket vert i hovudsak nytta til grovfòrproduksjon. Det er fulldyrka til slått, overflatedyrka og innmarksbeite som dominerer. Berre nokre prosent av arealet vert nytta til frukt og grønt, som frukt, bær, grønsaker, poteter og rotvekstar. Arealet i Sogn og Fjordane nytta til jordbruksføremål har gått gradvis ned sidan Den samla nedgangen er på om lag daa. I same periode har tal bruk gått ned frå 5000 til 3000, og då har mange attverande bruk, overteke areal, slik at bruksstorleiken har gått opp frå under 100 daa/bruk til nesten 140 daa/bruk (2011). Sogn og Fjordane tapar landbruksareal i eit større tempo enn resten av landet. Det er arealnedgang i alle kommunar unnateke Førde og Aurland. Arealet som til ei kvar tid er i drift endrar seg og det er det mest tungdrivne arealet som går ut av produksjon som følgje av modernisering og effektivisering av drifta. Ser vi på kystkommunane, er nedgangen størst her.

8 Side 3 av 7 Ein stadig større del av matproduksjonen er basert på kraftfòr. Produksjon av kraftfòr er billegare og gjer at grasressursane tapar, noko som ikkje er gunstig for Sogn og Fjordane og dei andre vestlandsfylka som har god tilgang på dette. Produksjon Sogn og Fjordane er det sjette største mjølkeproduksjonsfylket i landet. Utviklinga i fylket følgjer resten av landet og det er i tidsrommet 2011 til 2013 ein auke i mjølkeproduksjonen. Tal mjølkekyr går ned, men kvart dyr produserer meir enn tidlegare. Likevel ser vi at fylket ikkje aukar like mykje som resten av landet. For Sogn og Fjordane kan ein kanskje seie at større bruk og auka produktivitet ikkje har klart å kompensere for nedgangen i tal gardsbruk. Det er ikkje så overraskande med den topografien vi har. Det tyder i så fall at vi i større grad må oppretthalde tal gardsbruk for å halde oppe produksjonen. Gjennomsnittskvoten på eit mjølkebruk i Sogn og Fjordane var i tonn. Dette er lågaste i landet sjølv om kvotene har auka i fylket gjennom dei siste ti åra. Ser vi på utviklinga på kysten, så gjeld den same tendensen som på areal. Mjølkeproduksjonen flyttar seg til andre delar av fylket og sjølv om utviklinga her og følgjer same tendens som resten

9 Side 4 av 7 av landet og fylket, er nedgangen mykje større. For å sikre framtidig mjølkeproduksjon i fylket, er det viktig at dagens regioninndeling for omsetning av mjølkekvotar ligg fast. Kjøtproduksjonen følgjer omtrent same utvikling som for mjølkeproduksjonen. Med eit lågare tal dyr i mjølkeproduksjonen, vert produksjonen av kjøt frå storfe lågare. Fylket har tapt litt terreng i høve resten av landet dei to siste åra, sjølv om utviklinga følgjer same tendens. Sogn og Fjordane er eit fylke som egnar seg godt til sau. Fylket er det fjerde største sauefylket i landet. I 2012 vart det produsert 2,031 tonn kjøt som utgjer 9 prosent av den nasjonale produksjonen. Produksjonen i tonn kjøt har vore relativ stabil etter Tal sauer over eitt år har derimot gått ned med tal bruk. For dei som kjenner fylket og sauedrift, med alt arbeid som fylgjer med slik produksjon, så er heller ikkje dette uventa. Fylket har hatt gode resultat på frukt og bær og særleg bringebær dei siste åra. I 2012 produserte Sogn og Fjordane 74 prosent av samla produksjon av bringebær i landet. Nye sortar og produksjonsmetodar har gjort at ein har greidd å auke produksjonen med gode resultat. Men ser vi på samanlikninga av relative endringar mellom fylket

10 Side 5 av 7 og resten av landet har resten av landet auka sin produksjon meir enn Sogn og Fjordane, sjølv om fylket har greidd å tette dette gapet noko dei siste åra. Sysselsetting Sogn og Fjordane har framleis ein betydeleg av del av sysselsettinga knytt til landbruk samanlikna med resten av landet personar var sysselsette innan jord- og skogbruk i Sogn og Fjordane i 4. kvartal Dette utgjer 4,6 prosent av dei sysselsette i fylket. Tilsvarande tal for landet elles er 1,9 prosent. Som vi ser av tabellen nedanfor, nærmar Sogn og Fjordane seg (sakte) resten av landet i utvikling. Sogn og Fjordane har i tillegg fleire bedrifter i næringsmiddelindustrien og det er rekna at det er om lag 1000 arbeidsplassar knytt til foredlingsbedriftene i. Næringsmiddelindustrien er største industrigreina i fylket. Vidare legg landbruksnæringa grunnlaget for arbeidsplassar knytt til leverandørindustri, transport og tenestekjøp. Investeringar Det er blitt investert mykje i landbruket dei siste åra, noko som både har samanheng med at mange driftsbygningar rundt omkring som vart bygde i tidlegare store utbyggingsrunde på 70- og 80-talet no er modne for utskifting. Særleg kapitalkrevjande er investering i mjølkeproduksjonen som er ein av våre hovudproduksjonar. Det er også investert svært mykje i frukt- og i Regional bygdeutviklingsstrategi Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

11 Side 6 av 7 bærproduksjonane. Moderne og intensive plantingar krev store investeringar per daa jamført med tidlegare. Det er viktig med noko større rammer for investeringar i landbruket i Sogn og Fjordane, og positivt at tilskotstaket er fjerna, og at fylka får større fridom til prioriteringar når det gjeld BU-midlane. Fylkesdelplan for landbruk i Sogn og Fjordane 2002 Ved handsaming av Fylkesplanen , vedtok fylkestinget at det skulle utarbeidast ein fylkesdelplan for landbruk Denne planen tok føre seg status og utviklingstrekk ved landbruket i fylket. Dei utfordringar som vert skildra her, er framleis gjeldande. Fylkesdelplanen skisserer følgjande hovudmål og delmål: Hovudmål: Livskraftige bygder i Sogn og Fjordane Delmål: Halde på fylket sin relative del av matproduksjonen i Noreg. Vedlikehalde og fornye kulturlandskapet. Auke næringsmessig utnytting av skog og utmark. Styrke økonomien i bygdenæringane. Bygda som ein god plass å bu. Fylkesutvalet ba i sak 105/14 administrasjonen om å fremme eit opplegg for ein landbruksstrategi seinast hausten 2015, som ein del av regional planstrategi. Innspel frå Bondelaget og Norsk bonde- og småbrukarlag: På møte på Skei den 15. januar deltok representantar for Sogn og Fjordane Bondelag og Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag, fylkesmannen Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Hovudinnspela frå organisasjonane var: Strukturgrepet i 2014 var at berre bruk langt over gjennomsnittet store vart prioriterte. Det var ikkje bra for Sogn og Fjordane, som har mange små bruk i nasjonal samanheng. Det er viktig med konkrete tiltak for å hindra ytterlegare nedgang i tal bruk i fylket. Å styrke distriktsretta verkemiddel knytt til storfekjøt, lammekjøt, mjølk og frukt/bær Å auke den nasjonale og regionale potten for investeringar Innføre rentefritt investeringslån til erstatning for dagens rentestøtteordning Utnytte handlingsrommet som dagens tollvern kan gje for auka pris til produsent. Innføre nydyrkingstilskotet på nytt. Auka landbruksareal er viktig. Fylkeskommunen føreset at dagens regioninndeling for omsetning av mjølkekvotar ligg fast. Alle desse innspela må reknast som viktige for å oppnå fylket sine målsetjingar frå Vurdering og konklusjon Sogn og Fjordane har gode føresetnader for å produsere mat basert på grovfòr. Dette pregar hovudproduksjonane våre; mjølk og kjøt frå storfe og sau. Vidare har fylket gode produksjonsmiljø for frukt og bær. Desse miljøa har hatt særs gode resultat dei siste åra. Tala syner at tal dyr, areal og produksjon generelt minkar. Fylket følgjer dei same trendane som elles i landet, med færre og større bruk. Til dømes vert det høgare produksjon per ku. Færre sysselsette i landbruket er ikkje unormalt når ein ser den samla utviklinga i jordbruket.

12 Side 7 av 7 Dei negative utviklingstrekka er sterkare i Sogn og Fjordane enn i resten av landet. Ei særleg kjelde til uro er utviklinga på kysten i fylket, der vi ser at dei negative utviklingstrekka vert endå ii meir forsterka. Med stadig færre som driv aktivt jordbruk på kysten, vil og fagmiljøa forvitre og tilknytte bedrifter vil forsvinne. Det er eit nasjonalt og regionalt mål å auke matproduksjonen i landet og i fylket. Vi har utviklingstrekk som gjer at det er vanskeleg å nå dei måla som er sette. Den negative utviklinga må snuast. For å kunne lukkast med å rekruttere nye aktørar til næringa må inntektsmoglegheitene vere slik at det er forsvarleg å investere høge summar og bruke mykje tid. Nye produksjonsmetodar og nye teknologiske løysingar er med på å gjere næringa attraktiv. Men næringa har og trong for stabile rammevilkår, til liks med andre næringar, for at aktørane skal tore å satse. Sogn og Fjordane har gode føresetnader for å medverke til å nå dei nasjonale måla om auka matproduksjon. Fylket har stor og god tilgang på grovfòr og utmarksbeite, noko som må nyttast i produksjonane. Ei betre utnytting av desse resursane vil vere med på å hindre attgroing og stimulere til eit aktivt jordbruk. Dette er også viktig i reiselivssamanheng. I fylkesdelplanen for landbruk 2002 var det eit mål å redusere farten i nedlegging i bruk i fylket. I tida etter 2002 har talet gått ned med kring 40%, frå 5000 til Det kan vere mange grunnar til dette, men resultatet er at fleire av målsetjingane frå 2002 ikkje er nådde, som t.d. å halde på fylket sin relative del av matproduksjonen i Norge, vedlikehald og fornying av kulturlandskapet, etc.. I tilrådinga legg Fylkesrådmannen til grunn fylket sine målsetjingar frå 2002, status og utfordringar, saman med innspela frå organisasjonane. ii Regionalt bygdeutviklingsprogram Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

13 Fylkeskommunane - alle Dykkar ref Vår ref Dato Innspel til jordbruksforhandlingane 2015 Ein stor del av grunnlaget og verkemidlane for landbruks- og matpolitikken blir utforma gjennom den årlege jordbruksavtalen. Landbruks- og matdepartementet legg vekt på å gi berørte aktørar moglegheit til å påverke politikkutforminga gjennom tilbakemeldingar og innspel i forbindelse med jordbruksoppgjeret. I den samanheng minner vi om moglegheita fylkeskommunane har til å gi innspel i forbindelse med dei årlege jordbruksforhandlingane. Til årets jordbruksforhandlingar har alle fylkeskommunane gitt innspel. Innspela er politisk forankra i fylkesting eller fylkesutval. Som tidlegare år er vedtaka basert på innspelsprosessar der næringsorganisasjonar og regionalt partnarskap har delteke. Fylkeskommunane har gitt omfattande innspel til jordbruksforhandlingane. Det er vist til konkrete anbefalingar for tematikk og satsingar i årets jordbruksoppgjer, både basert på spesifikke forhold i fylka, og basert på generell nasjonal landbruks- og matpolitikk. Saksframlegga viser at det gjennomgåande er ført diskusjonar i fylkestinga som svarer til målsettinga om å auke det landbrukspolitiske engasjementet i fylkeskommunane. Forslaga og kommentarane i innspela frå fylkeskommunane er behandla og vurdert i samband med departementet sitt arbeidet knytt til årets forhandlingar. Av kapasitetsomsyn har departementet ikkje hatt moglegheit til å gje tilbakemelding på dei enkelte innspela, men vi viser til årets jordbruksavtale som er tilgjengeleg på denne nettadressa: html?id= Landbruks- og matdepartementet ønskjer å takke fylkeskommunane for innspela til jordbruksforhandlingane i Samstundes ønskjer departementet med dette å invitere fylkeskommunane til å kome med innspel til jordbruksforhandlingane i Postadresse Postboks 8007 Dep Kontoradresse Teatergata 9 Telefon Avdeling for forskning, innovasjon og regionalpolitikk 0030 Oslo Org no. Telefaks Sakshandsamar Kristin Sve

14 Fristen for å sende oss innspel er 2. februar Mange av fylkeskommunane ber om å få utsett frist. Det er viktig at fristen for innspel blir overhaldt, slik at departementet har moglegheit til å ta med innspela i førebuingane til jordbruksforhandlingane. Vi ber difor om at fylkeskommunane tilpassar sine prosessar i forbindelse med innspela, slik at departementet mottek innspel innan fristen. Med helsing Wenche Østrem (e.f.) avdelingsdirektør Kristin Sve rådgjevar Side 2

15 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for plan og næring Sak nr.: 14/ Internt l.nr. 3303/15 Sak: 1/15 Tittel: Jordbruksforhandlingane 2015 Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for plan og næring til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet sitt hovudinnspel til jordbruksforhandlingane 2015, er at det endelege jordbruksoppgjeret må stimulere til auka produksjon, kvalitet og inntening i landbruket i fylket, og gjere gardsbruka tryggare og meir attraktive som arbeidsplassar og buplassar. 2. Konkrete innspel til jordbruksforhandlingane er: a. At det samla sett vert teke godt omsyn til fylket sin eksisterande bruksstruktur. I nasjonal samanheng er fylket prega av mange små bruk, vanskeleg topografi, store avstandar mellom bruka og store avstandar til marknad og omsetning. b. Styrking av distriktsretta verkemiddel knytt til grovfòrbasert produksjon av storfekjøt, småfekjøt, mjølk og produksjon av frukt og bær. c. Styrking av den nasjonale og regionale potten for investeringar. d. Innføring av rentefritt investeringslån til erstatning for dagens rentestøtteordning. e. Utnytte handlingsrommet som dagens tollvern kan gje for auka pris til produsent. f. Innføring av nydyrkingstilskot. g. Halde fast på dagens regioninndeling for omsetning av mjølkekvotar. Endringsframlegg: Høgre og Framstegspartiet sette fram slikt framlegg: 1. Sogn og Fjordane Fylkeskommune er nøgd med at årelange negative trendar i jordbruket no ser ut til å snu. Nedgangen i tal jordbruksbedrifter er den lågaste på mange år, og auka interesse for å kjøpe mjølkekvoter og forbruk på investeringsverkemiddel syner at det er stor optimisme og vilje til å satse i jordbruket. Det er likevel viktig å leggje til rette for endå betre vilkår gjennom årets forhandlingar, der ein ytterlegare fjernar og reduserer hindringar for produksjonsauke og inntektsvekst. 2. For å oppretthalde norsk landbruk på dagens nivå og auke norsk matproduksjon, slik Stortinget har vedteke, må det satsast meir på fornying. Auka investeringsstøtte vil bidra til at fleire kan fornye bruka sine, og auke sin produksjon. Potten for investeringar både

16 nasjonalt og regionalt må aukast, i tillegg til at det må innførast rentefritt investeringslån til erstatning for dagens rentestøtteordning. 3. Sogn og Fjordane Fylkeskommune meiner at det er viktig å styrkje bøndene sin næringsfridom, ved å mjuke opp rigide produksjons- og marknadsreguleringar som avgrensar produsentane sine mogligheiter til å utvikle produksjonen. Færre reglar og reguleringar for landbruket vil bety større utviklings- og inntektsmogligheiter enn dagens regulerte rammebetingelsar gjer grunnlag for. 4. Sogn og Fjordane Fylkeskommune meiner at det er framleis er eit betydeleg potensial for forenkling og avbyråkratisering i landbrukspolitikken. Og i forenklingar bør vere sentrale tema i forhandlingane også i år. 5. Sogn og Fjordane Fylkeskommune meiner det er realistisk og nødvendig å gradvis redusere overføringsnivået til jordbruket, men at det er viktig at dette skjer samstundes som ein fjernar reguleringar som legg hindringar i vegen for dei som ynskjer å satse, samt for dei som eig landbrukseigedom. 6. I årets oppgjer meiner Sogn og Fjordane Fylkeskommune at insentiva og ordningar for ivaretaking av kulturlandskapet må styrkjast. Kulturlandskapet er avgjerande for ivaretaking og styrking av reiselivet, samt attraktivitet og bulyst i jordbruksområder. 7. Skognæringa har eit stort unytta potensiale til auka verdiskaping. Satsinga på skogsbilvegar må ytterlegare styrkjast i årets oppgjer. 8. For å auke produksjonen, bør det innførast tilskot til nydyrking Avrøysting: Bjørn Hollevik, Britt Dalsbotten og Klaus Iversen røysta for framlegget frå Høgre og Framstegspartiet. Hilmar Høl, Jorunn Eide Kirketeig, Karen Marie Hjelmeseter, Aleksander Øren Heen og Olav Klungre røysta for framlegget til fylkesrådmannen Dette gir følgjande endeleg vedtak: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet sitt hovudinnspel til jordbruksforhandlingane 2015, er at det endelege jordbruksoppgjeret må stimulere til auka produksjon, kvalitet og inntening i landbruket i fylket, og gjere gardsbruka tryggare og meir attraktive som arbeidsplassar og buplassar. 2 Konkrete innspel til jordbruksforhandlingane er: a. At det samla sett vert teke godt omsyn til fylket sin eksisterande bruksstruktur. I nasjonal samanheng er fylket prega av mange små bruk, vanskeleg topografi, store avstandar mellom bruka og store avstandar til marknad og omsetning. b. Styrking av distriktsretta verkemiddel knytt til grovfòrbasert produksjon av storfekjøt, småfekjøt, mjølk og produksjon av frukt og bær. c. Styrking av den nasjonale og regionale potten for investeringar. d. Innføring av rentefritt investeringslån til erstatning for dagens rentestøtteordning. e. Utnytte handlingsrommet som dagens tollvern kan gje for auka pris til produsent. f. Innføring av nydyrkingstilskot. g. Halde fast på dagens regioninndeling for omsetning av mjølkekvotar.

17 Side 1 av 8 Saksframlegg Saksbehandlar: Arne Monrad Johnsen, Næringsavdelinga Sak nr.: 14/ Høyring - Forslag om å oppheva konsesjonslova og buplikta Fylkesrådmannen rår hovudutval for plan og næring til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskommune går ikkje inn for å oppheve konsesjonslova og reglane om buplikt i odelslova. 2. Fylkesutvalet legg her til grunn fylgjande moment: a. Reglane i konsesjonslova og reglane om buplikt i odelslova fungerer gjennomgåande tilfredsstillande for omsetjing av landbrukseigedomar. Det er difor ikkje tungtvegande grunnar til å oppheve konsesjonslova. b. Eigedomsretten er viktig, men omsynet til den som skal leve av å produsere mat, bør vege tyngre enn omsynet til den som ønskjer å selje. c. Bortfall av konsesjonslova vil svekke familiebruket si stilling. Det er personar og selskap med økonomiske ressursar som vil ha størst fordel av at konsesjonslova vert oppheva. d. Bortfall av konsesjons- og bupliktregelverket kan føre til prispress, og at mange landbrukseigedommar blir omgjort til fritidseigedommar. e. Det er positivt med ein kritisk gjennomgang av konsesjons- og bupliktregelverket, med mål om forenkling, forbetring og meir systematisk handheving. f. Det er særleg viktig å oppretthalde reglar om personleg eigarskap, busetting, ei samfunnsmessig forsvarleg prisutvikling og reglar som hindrar oppsamling av eigedomar på få hender. g. Denne type endringar, som oppheving av konsesjonslova og buplikta representerer, må ikkje reknast som reversibel. Det er lite tenkjeleg at streng lovgjeving kan bli innført på nytt. Vedlegg: Høring Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Landbruks- og matdepartementet har 15. oktober 2014 sendt forslag om å oppheve konsesjonslova ut på høyring. I tillegg skal enkelte reglar i odelslova opphevast. Høyringsfristen er 15. januar Fylkesrådmannen har fått avtalt å sende fylkeskommunen si uttale når ho er politisk handsama. Innleiing

18 Side 2 av 8 Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheva lov av 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eigedom (konsesjonsloven) mv., samt å oppheva einskilde bestemmelsar i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova) som omhandlar buplikt. Forslaget vil medføre at erverv av fast eigedom ikkje lenger vil vere knytt til løyve (konsesjon) frå det offentlege. Forslaget vil vidare medføre at det ikkje vil vere buplikt ved erverv av landbrukseigedom, og at det heller ikkje kan fastsetjast forskrift om nedsett konsesjonsgrense (såkalla nullgrense) i kommunane. Forslaget styrkjer den private eigedomsretten, og gjer det enklare å få omsett eigedom mellom private. Departementet kjem med forslag om å oppheve konsesjonsplikta og buplikta, utan at dette blir erstatta av andre reglar. Bakgrunnen for forslaget ligg i Sundvolden-plattforma der ein varslar vesentlege endringar når det gjeld reglane om fast eigedom. Den einskilde bonde skal få større råderett over eigen eigedom, blant anna ved at konsesjonslova og buplikta blir oppheva. Det er samstundes eit mål å gjere ting enklare og å redusere landbruksbyråkratiet. Konsesjonslova kan føre til at seljar finn det lite interessant å leggje eigedommen ut for sal i ein open marknad. Reglene kan derfor vere til hinder for ein effektiv marknad for omsetjing av konsesjonspliktige landbrukseigedommar. Det kan mellom anna få som følgje at rekrutteringa til næringa blir svekka. Vidare kan avgrensingar av marknaden gjere det vanskeleg for aktive næringsutøvarar å få kjøpt tilleggsjord, noko som på sikt kan svekke moglegheitene for effektiv og rasjonell landbruksdrift. Gjeldande reglar Konsesjonslova har hatt mest innverknad på omsetjing av landbrukseigedommar. Det er ei rekke unntak frå konsesjonsplikta både på grunn av eigedomen sin karakter og kva forhold kjøparen har til seljaren. Kjøparen kan overta eigedomen konsesjonsfritt dersom han er i slekt med overdragaren eller seljaren, eller dersom han har odelsrett til den eigedomen han skal overta. Konsesjonslova 9 inneheld reglar for behandling av søknad om konsesjon til å overta eigedom som skal nyttast til landbruksføremål. Det skal etter denne paragrafen særleg leggast vekt på følgjande: om den avtalte prisen tilgodeser ei samfunnsmessig forsvarleg prisutvikling om ervervar sine føremål vil ta vare på omsynet til busetting i området om ervervet medfører ei driftsmessig god løysing om ervervar er skikka til å driva eigedomen om ervervet vil ta vare på omsynet til ei heilskapleg ressursforvalting og kulturlandskapet. Ved vurdering av ein konsesjonssøknad er det dei tre første punkta som vanlegvis blir lagt mest vekt på. Konsesjonslova 11 inneheld reglar om vilkår som kan setjast i samband med konsesjonssaker, der vilkår om buplikt er det vanlegaste. Konsesjonslova 7 opnar for at kommunar, gjennom kommunal forskrift, kan setje konsesjonsfridomen ut av kraft ved erverv av ikkje utbygde tomter for bustader eller fritidshus, utbygde eigedommar eller ved erverv frå nær slekt. Då blir slike erverv konsesjonspliktige. Ei nullgrenseforskrift vil i praksis seie at det er buplikt på svært små eigedommar, oftast fritidseigedommar. Behovet for å oppheve konsesjonslova

19 Side 3 av 8 Departementet viser til at regjeringa i si plattform har understreka at eigedomsretten er ein grunnleggande rett som bør styrkast. Regjeringa vil styrke bonden sin rett til å disponere over eigen eigedom i tråd med eigne val og prioriteringar. Andre viktige mål for regjeringa er enklare reglar, mindre byråkrati og effektiv og moderne forvaltning. Departementet syner til at fridomen til å bestemme over eigen eigedom er ein sentral verdi og at eigaren må gjevast større handlingsrom enn i dag. Eigedomslovgjevinga i landbruket legg betydelege restriksjonar på eigaren sine disposisjonar over eigedomen. Konsesjonslova inneheld reglar som for eksempel at ein eigar ikkje står fritt til å overdra eigedomen til kven han vil eller til den prisen som kan oppnåast marknaden. Eigaren kan heller ikkje velje kor han vil bu før han har oppfylt buplikta. Reglane i konsesjonslova påverkar omsetjinga av landbrukseigedomar. For å auka omsetjinga av konsesjonspliktige landbrukseigedomar og tilleggsjord, må det leggjast til rette for ein velfungerande marknad. Dette kan gjere det lettare å kome inn i næringa for den som vil satse på landbruk. Det kan også gjere det lettare å skaffe seg tilleggsjord, for den som treng det. Reglane om konsesjonsplikt kan avgrense seljar sin vilje til å selje eigedomen. Buplikt kan føre til at moglege kjøparar ikkje kjøper landbrukseigedom. Reglane om buplikt kan gje ein prisdempande effekt i område der det er lite attraktivt å bu. Buplikt kan også dempe investeringslysta til dei som eig landbrukseigedomane. Manglande investeringslyst fører i si tid til at livskraftige bruk etter ei tid vert lagde ned. Departementet peikar også på at handheving av reglane krev ressursar både for private og offentlege aktørar. Den offentlege ressursbruken er hovudsakeleg knytt til systemet med eigenerklæringar og handsaming av søknadane om konsesjon. Hovudtyngda av søknadane om konsesjon gjeld landbrukseigedomar. Reglane i konsesjonslova har mest å seie for omsetjing av desse eigedomane. Departementet meiner at plan- og bygningslova og jordlova kan erstatte konsesjonslova når det gjeld omsyn knytt til bruk, vern og fordeling av fast eigedom. Departementet syner til at unntaka frå konsesjonsplikt er så mange at det i seg sjølv er eit argument for å oppheve lova. Departementet syner til at det er få avslag på søknader om konsesjon, noko som tyder på at kommunane ikkje meiner at det er behov for å gripe inn i dei frivillige avtalane med bruk av verkemidla i konsesjonslova. Kommunane sin praksis trekkjer i retning av at behovet for kontroll med omsetjinga av landbrukseigedomar er lite. Departementet understrekar på den andre sida at ein kan ikkje sjå bort frå at konsesjonslova har innverknad på omsetjing av eigedomar. Reglane i lova legg ein del premissar som ein del aktørar innrettar seg etter i samband med overdraging av konsesjonspliktige eigedomar. Partane tilpassar seg bevisst eller ubevisst regelverket. Departementet konkluderer med at behovet for kontroll med omsetjing av landbrukseigedom ikkje er eit tilstrekkeleg argument for å oppretthalde konsesjonslova som vi har i dag. Departementet meiner at konsesjonsplikt isolert sett har avgrensa verdi for å oppnå eit effektivt vern om landbruksareala. Dette vernet vert i all hovudsak ivareteke gjennom reglane i plan- og bygningslova og jordlova. Også reglane om driveplikt i jordlova fører til at jordbruksareala blir drivne. Departementet viser til at konsesjonslova på desse områda kan ha ein viss indirekte innverknad. Departementet konkluderer med at jordvernomsyn ikkje er tilstrekkeleg til å oppretthalde konsesjonslova.

20 Side 4 av 8 Departementet viser til at forskingsresultat syner at det er eit nokså ope spørsmål om reglane om buplikt på landbrukseigedomar fungerer, eller om reglane fungerer etter føremålet. Det er vanskeleg å måle effekten av buplikta. Departementet syner til at ettersom det er behov for endringar i konsesjonslova, vil det vere uheldig å oppretthalde reglane om buplikt på landbrukseigedomar. Departementet syner til at sjølv om ein har hatt 40 år med buplikt, er det no over landbrukseigedomar utan fast busetjing (både konsesjonspliktige og ikkje-konsesjonspliktige eigedomar). Departementet reknar ikkje med at oppheving av buplikta vil føre til særleg auka omfang av upersonleg buplikt, det vil seie at andre enn eigaren bur på eigedomen. Reglane om buplikt reduserer eigaren sin råderett over eigedomen, buplikta kan vere prisdempande, buplikta kan bety noko for omsetjing av landbrukseigedom og for investeringar i eigedomen. Handhevinga av reglane om buplikt krev både offentlege og private ressursar. Departementet meiner difor at dei omsyna som grunngjev behovet for buplikta, ikkje er tilstrekkeleg for å oppretthalda reglane om buplikt. Departementet rår til at heile konsesjonslova vert oppheva. Det er ikkje nok tungtvegande grunnar til å oppretthalde den kontrollen med omsettinga av fast eigedom som konsesjonslova krev. Forslaget om å oppheve konsesjonslova inneber også at reglane om buplikt i odelslova må opphevast. 2. Vurderingar og konsekvensar Fylkesrådmannen meiner at ein her bør sjå på både dei samfunnsmessige konsekvensane av å oppheve konsesjonslova og reglane om buplikt, og ikkje berre sektorinteressene for landbruket. Oppheving av lova må også vurderast i ein historisk samanheng. Oppheving av lova er ei viktig sak for landbruket og samfunnet, og langt viktigare enn det som går fram av departementet si saksutgreiing. Fylkesrådmannen kan ikkje sjå at departementet i tilstrekkeleg grad har vurdert konsekvensane av å oppheve konsesjonslova. Fleirtalet av bøndene og organisasjonane i landbruket er i mot å oppheve konsesjonslova. Konsesjonslova fungerer tilfredsstillande for omsetjing av landbrukseigedomar Konsesjonslova gjeld i utgangspunktet for omsetjing av all fast eigedom, og lova inneheldt tidlegare mange reglar for omsetjing av ikkje-landbruksrelaterte eigedomar. Desse reglane er gradvis fjerna, slik at lova i dag hovudsakeleg er ei lov for omsetjing av landbrukseigedomar. Dei viktigaste positive sidene ved konsesjonslova er at ho: hindrar oppsamling av landbrukseigedomar på få hender. Konsesjonslova og odelslova utfyller kvarandre på dette feltet. sikrar personleg eigarskap til landbrukseigedommane. Eigarskap til gardsbruk gir stabilitet for bøndene og samfunnet, i motsetning til eit system med forpakting, og bønder som driv gardsbruk som andre eig. held prisane på landbrukseigedomar på eit samfunnsmessig forsvarleg nivå, noko som bidreg til å halde kostnadane til bonden nede. sikrar busetjing på landbrukseigedommar av ein viss storleik. sikrar primært at aktive bønder får overta landbrukseigedommar. tek vare på kjøparane sine interesser, altså «dei som skal inn i landbruket». sikrar eit samspel mellom konsesjonslov, jordlov og odelslov. sikrar eit lovverk som er normgjevande for verdisetjing og omsetjing av ikkjekonsesjonspliktige landbrukseigedomar.

21 Side 5 av 8 Fylkesrådmannen vurderer det som særleg viktig å oppretthalde reglar om personleg eigarskap, busetting, ei samfunnsmessig forsvarleg prisutvikling og reglar som hindrar oppsamling av eigedomar på få hender. Risiko for auka prisar på jord og meir leigejord Ved å ta vekk konsesjonslova er det grunn til å tru at etterspurnad og dermed prisar vil stige på jord og gardsbruk. Det er ikkje lenger noko i vegen for at kven som helst kan kjøpe norsk landbruksjord. Driveplikta skal ein ikkje ta vekk. Men når den personlege buplikta også blir fjerna, så kan eigaren få kven som helst til å driva garden. Og dei som driv gardane, treng vel heller ikkje å bu på gardane heile året? I konsesjonslova har styresmaktene heimel til å sikre at jordbruksareal kan bli seld som tilleggsjord til aktive matprodusentar, i staden for som fritidseigedom. Det er eit verkty som styrkjer bonden sin eigedomsrett over eige produksjonsgrunnlag. Det vert borte dersom konsesjonslova forsvinn. Matjorda er eksistensgrunnlaget Areal til matproduksjon er ein seint fornybar ressurs. Matproduksjonen må følgje folketalsveksten som er forventa globalt. FN, som i 2014 fokuserte på familiejordbruket, har rekna ut at behovet for mat i verda vil auke med 50 prosent innan 2030 og 70 prosent innan I det perspektivet vil det vere behov for å ta vare på all tilgjengeleg matjord, og auke produktiviteten på denne. Dette tilseier at det er grunn til å regulere omsetjing av areal eigna for matproduksjon på andre måtar enn vi regulerer omsetjing av anna eigedom. Eigedomsrett er viktig, men mattryggleik er viktigare. Risiko for store areal på få hender I Norge har bønder som eig jorda si vore ein grunnstamme i samfunnet opp gjennom historia. Framleis er familiejordbruket den rådande driftsforma, sjølv om bøndene eig ein stadig mindre del av jorda dei driv. Med ei fjerning av konsesjonsregelverket forsvinn også heimlar som kan hindre stor opphoping av arealressursar på få aktørar. Det er ikkje utenkeleg at store aktørar som butikkkjedene sikrar seg kontroll over store delar av den beste matjorda i Norge, og sikrar seg kontroll på heile verdikjeda frå jord til bord. Konsesjonslov og buplikt kan hindre dette, dersom ei slik utvikling ikkje er ønskeleg. Det er lett å sjå parallellar til utviklinga i havbruksnæringa, og ei tilsvarande opphoping av konsesjonar og areal er ikkje ynskjeleg i landbruket. Forenkling må vere kunnskapsbasert Det kan truleg gjerast mykje for å både forbetre og forenkle konsesjons- og bupliktregelverket. Ikkje minst må ein sikre seg at regelverket faktisk blir handheva. I dag er dette lagt til kommunane, og deira ressursar til oppfølging er sterkt varierande. Det er nok også ein viktig grunn til at det vert stilt spørsmål ved effekt og nytte av regelverket. Etter fylkesrådmannen si vurdering er det viktig at ein har oversikt over kva konsekvensar ei endring vil medføre, og tek avgjerd på grunnlag av det. Konsekvensane av å oppheve konsesjonslova er ikkje tilstrekkeleg utgreidd Det er ei svakheit ved høyringsdokumentet at alle konsekvensane av å oppheve konsesjonslova på langt nær er utgreidd. Dei positive konsekvensane er indirekte utgreidd, og er nytta som argument for å oppheve lova. Det vil etter fylkesrådmannen si vurdering bli fleire negative konsekvensar av å oppheve lova. Døme på dette kan vera: Prisane på landbrukseigedomane vil stige. Truleg vil dette i første omgang gjelde mindre landbrukseigedomar og eigedomar i sentrale strøk. Dette vil føre til auka kapitalkrav i jordbruket, noko som i neste omgang, etter dagens reglar, vil auke behovet for overføringar

22 Side 6 av 8 til jordbruket. I dag er inntektssida i landbruket langt på veg politisk styrt og avgrensa av målprisar, offentlege tilskot, etc., medan utgiftssida ikkje er tilsvarande avgrensa. Truleg vil ein få meir oppkjøp av fast eigedom, både gardsbruk, men også reine utmarkseigedomar. Store jakteigedomar vil mykje truleg bli eit populært investeringsobjekt for personar med kapital. Truleg vil ein få oppkjøp av landbrukseigedomar rundt byar og tettestader, det vil seie den jorda som før eller seinare vert utbygt. Dette kan føre til press på jordvernet. Sjølv om fleire konsesjonspliktige landbrukseigedomar truleg vil kome på sal, er det ingen automatikk i at dette kan gjere det lettare å kome inn i næringa for den som vil satse på landbruk eller for den som vil skaffe seg tilleggsjord. Ettersom prisane på landbrukseigedomar truleg vil stige, kan fleire av dei som vil inn i landbruket likevel bli ståande utanfor, fordi dei vil tape i bodrundene. Kommunane vil ikkje lengre ha moglegheit til å krevje at heilårsbustader blir sikra til bustadføremål, men kan fritt nyttast utelukkande som feriestad (null-konsesjonsgrensa) Vi vil truleg få fleire passive eigarar av gardsbruk. Dette fordi utan konsesjonslov kan personar kjøpe opp gardsbruk for å pakte dei bort. Det vil vere dei med største økonomiske ressursar som vil ha fordel av at konsesjonslova vert oppheva. Dersom det ikkje lenger blir sett vilkår om buplikt, er det sannsynleg at dette vil føre til at færre eigarar buset seg på gardsbruk, ikkje minst vil dette vere tilfelle i område der det er mindre attraktivt å bu. Fri omsetjing av landbrukseigedomar og annan fast eigedom, vil truleg føre til at industrieigarar og investorar vil investere meir i fast eigedom enn det dei gjer i dag. Dette treng ikkje berre vere negativt, men risikoen for auka polarisering i landbruket stor. Denne type endringar, som oppheving av konsesjonslova og buplikta representerer, er neppe reverserbar. Det er lite tenkjeleg at streng lovgjeving kan bli innført på nytt etter at det er teke bort. Vurderingar for Sogn og Fjordane I Sogn og Fjordane har tal bruk gått ned frå kring 5000 i år 2000 til kring 3000 i år Det samla jordbruksarealet har i same periode berre gått litt ned, og har så vidt kome under daa. Jordbruksarealet per bruk har i perioden stige frå kring 100 daa til 140 daa. Sysselsetjinga i landbruket i Sogn og Fjordane var i år 2000 på 7%, medan tilsvarande for landet var 3%. I 2011 var situasjonen høvesvis 5% og 2%. Utviklinga har gått mot færre og større bruk. Målt i tal mjølkekyr og sau har det vore ein nedgang, som viser klår samanheng med nedgangen av tal bruk. Fylket har trass dette klart å halde oppe produksjonen av mjølk og kjøt - så langt. Eit høgt tal bruk er likevel viktig av mange grunnar, m.a. for å oppretthalde produsentmiljøet. På sikt kan det difor også vere viktig for å halde oppe produksjonen. Det er urealistisk å tru på ein oppgang i tal aktive og produktive gardsbruk i fylket, men å bremse nedgangen kan vere eit mål. Dette kan ein kanskje oppnå ved å halde på den personlege buplikta, samstundes som ein gjennom lover og tilskot gjer det mogleg å livberge seg på dei små bruka i Sogn og Fjordane med bu- og driveplikt.

23 Side 7 av 8 Figuren viser utviklinga i jordbruksareal og areal per bruk for Sogn og Fjordane 1999 til Figuren viser utviklinga i sysselsettinga i landbruket i Sogn og Fjordane og i landet ( ). Figuren viser utviklinga av tal mjølkekyr og tal mjølkebruk i Sogn og Fjordane 1999 til 2011.