>'.d UTGliT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

Transkript

1 >'.d UTGliT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

2 FIiKtT! GANG AV INNHOLDET I DETTE NR: Fiskerilovgivning Forelepige oppgaver over fisk omsatt av Norges RAfisklag pr. 28. juni 19i Glimt fra Opplysningsutvalgets virksomhet i den senere tid Industriell frysing og tining av brisling Ansvarlig utgiver: ASKERIDIREICTØREN RSKETS GANG'S dresse: Fikeridirektwrtct Postboks m Bergen Telefon : UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegner ved alle poststeder ved Innbetaling av abonnementsbelepet p i paotgirokonto , eller pi bankgirokonto 8301;08/01462 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratctr kassakontor. Abonnementsprisen p5 Fiskets Gang er kr pr. &r. Til Danmark, kland og Sverige kr pr. ir. Øvrige utland kr pr. b. Pristariff for annomr kan fitt ved henvendelse til Fikctr Gang. VED ETERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BUDET OPPGIS SOM KILDE Fiskerioversikt for uken som endte 18. juli Værforholdene i serlige omrader og i Nordsjnren var tildels mindre gode i uken som endte 18. juli. Dette og ferietid i en del industrier gjprr at fiskeproduksjonen for tiden er i underkant av det vanlige. I de fleste distrikter ble det landet mindre fisk og reker enn uken fer. Tilgangen på Nordsjesild fra feltet ved Orkneyene ble relativ liten, da flåten enkelte dager la oppankret grunnet kuling. Loddefisket begynte 15. juli og det ble tatt gode fangster p% feltet ved Hopen, og likedan tatt noen fangster utfor strekningen NordkappMakkaur. Fisk m. v. utenom sild, brisling, eyepal og lodde. Finnmark: Det meldes om landinger i ukens 10p på 2 501,2 tonn fisk og 5,7 tonn reker mot og 13,5 tonn uken før. Deltakelsen i fisket innbefattet 543 båter, hvorav 13 trålere og 530 motorfart~yer med i alt mann, mens deltakelsen uken far var på i alt 830 båter og mann. Av ukens fiskefangst var 612,6 tonn tatt med trål, 484,8 tonn med gam og not, 856,8 tonn med line og 547 tonn med snøre. Det ble landet 871,4 tonn torsk, 852,9 tonn hyse, 710,7 tonn sei, l tonn brosme, 0,8 tonn kveite, 30,3 tonn flyndre, 12,7 tonn steinbit, 4 tonn uer og 44,4 tonn blåkveite. Leverutbyttet var på 747 hl og det ble dampet 157 hl tran. Troms: Også her ble tilgangen på fisk mindre enn uken far. Ifalge Fiskeriinspektsrens oppgave utgjorde den W,9 tonn mot tonn forrige uke. Den omfattet 286,l tonn torsk, 129,4 tonn sei, 13,4 tonn brosme, 487 tonn blåkveite, 8,7 tonn uer, 24,4 tonn steinbit, 5,5 tonn hyse, 1,4 tonn lange og 0,9 tonn reker. Andenes : De vanlige kystfiskelandinger beløp seg til 87,3 tonn, hvorav 25,3 tonn sei, 48 tonn blåkveite, 7 tonn uer, 4 tonn brosme og 3 tonn lange. Av seien (små) måtte 7 tonn leveres til oppmaling grunnet åteinnholdet. Dessuten ble det landet 2 trålfangster på 140 og 80 tonn fra Finnmarksfeltene. Disse fangstene var blitt tatt i løpet av 67døgns fiske og besto av torsk og sei. SerHelgeland Ser Trendelag : I dette distrikt ble det i uken til 1 1. juli landet 289 tonn fisk, hvorav 68 tonn torsk, 190 tonn sei, 2 tonn lyr, 3 tonn lange, 1 tonn blålange, 14 tonn brosme, 1 tonn hyse, 3 tonn kveite, 6 tonn uer. Og& i beretningsuken foregikk det en del seifiske, men mindre enn de nærmest foregående uker. Det ble håvet 50 tonn og låssatt 85 tonn sei. 542 i. G. nr. 30, 23. juli 1970

3 Rdt brakt i hnd i Finnmark I tiden 1. januarla juli i I I Anvendt til * m pl i Skfd..... Hyse.....!hi... Broame... Kveite... BMh,ute... Flyndre... Ua... Steinbit Rund 1 Filet tonn 15% R& Annen fisk..l I I dt (i «pr. 19p pr. 20/ en 1 " 1" tiitk ing l Lever hl. ' Rogn 762 hl, derav 366 saltet 3% hi fenrk. Tran hi. Rogn 161 hl, hvorav aaltet 124 hl, f d 37 hl Herav 764 tonn ro*. fisk brakt I iand 1 Troms I tiden l. januarra juli im Skrei.... Annen t d. Sci... Lange..... Bmeme Hyse Kveite BWte m F1yndi.e.m uer.... 3% Steinbit Annai m... R&.... I alt upr. 19/74 I I Anvendt til "*P de Rund Filet tonn tonn to^ tonn ' W Heng;ng tonn n 315) : Tran 5690 hl. hm 1547 hi. Rogn 4224 bi, 2458 hl, h k 1766 hl. 1 1,ltifi tonn l _! 9 for tonn hvorav saitet Leuendfuk : Trondheim fikk i uken rt 5,l tonn levende småsei. Hordafisk melder om fangst innen Hordaland på 16 tonn levende smikei og 1 tonn levende torsk samt om tilfarsel fra Levendefisklaget på 8 tonn småsei. Fra Rogaland meldes det om levendefisklandinger på tilsammen 10 tonn. Mm og Rom.s&zl : På Nordmare ble det i uken som endte 1 1. juli landet 742 tonn fisk, hvorav 19 tonn torsk, 689 tonn sei, 2 tonn lyr, 3 tonn lange, 17 tonn brosme, 3 tonn hyse, 1 tonn kveite, 1 tonn rødspette, 6 tonn uer, 1 tonn skate og 1 tonn diverse fisk. Seifisket med not var ganske betydelig i uken til 18. juli. Det ble låssatt 54 fangster på 870, i alt ca tonn og håvet 16 fangster på 260, i alt 250 tonn. Ennvidere kom to linebåter inn fra Shetland og Færøyane med tilsammen 60 tonn lange og brosme. Sunmre og Romsdal melder om fisketilgang fra kyst og nære banker på 348,4 tonn i uken til 18. juli. Ukefangsten bestod av 14 tonn torsk, 9 tonn sei, 181 $4 tonn lange, 3,2 tonn blålange, 115,3 tonn brosme, 18 tonn hyse, 1,5 tonn kveite og 6 tonn skate. Fjm famann: Ytterligere 6 linebåter er hjemkomne til Ålesund og Sunnmrare fra Nyfundland og Gmnland. De hadde 225 til 300 i alt tonn saltfisk samt tilsammen 102 tonn frossen vare (2 til 50 tonn). Med dette skulle samtlige fartver ha avsluttet første tur. Tilsammen dreier det seg om 24 fartver, som hjemfsrte i alt tonn saltfisk, 510 tonn frossen fisk og 28,4 tonn frossen kveite. Sogn og Fjordk: Det ble landet 105,7 tonn fisk, mest bankfisk. Sammensetningen var denne : Torsk 8,l tonn, sei 0,3 tonn, lyr 4,2 tonn, lange 36,2 tonn, brosme 7,5 tonn, hyse 0,3 tonn, lysing 0,5 tonn, kveite 1,3 tonn, blåkveite 43,5 tonn, flyndre 0,8 tonn, skate 1,8 tonn, hå 0,l tonn, diverse 0,9 tonn. Hordaland: Det ble i ukens l ~p landet 29 tonn fisk, hvorav omtalte 17 tonn levende fisk samt av sløyd fisk 2 tonn torsk, 2 tonn sei, D tonn lange og brosme, 2 tonn h2 og 1 tonn diverse fisk. Rogaland: Fisketilgangen var liten 10 tonn levende og 75 tonn slayd konsumfisk. Det ble dessuten levert 6 tonn ål. Skagerakkystm: Skagerakiisk hadde tilgang på 25 tonn fisk. Oslofiordcn : Her melder Fjordfisk om bare 1 tonn fisk. F. G. nr. 30, 23. juli

4 Fisk bmkt i iand i Vesterilan NordHd l tiden FiskkJtiI.ndlomdddS.~H~ i 1. januar 4. juli i970.l i tlden i. januarli. juli 1970.' Mcng Anvendt til I tonn tonn j tonn tonn tonn tonn tonn Uken 4/ I alt pr ,6 i , I alt pr I 08Q16 i I 728 I ,25 I alt pr Fiskesort tonn. Skrei...m.... ~nad to& sd Lyr Lange BIMange Brasme Hyse Kveite Redspette Mardlyndn... Ifelge oppgaver fra Rainskiagct, Svdver. r hteo av sjaltilvirket fisk: pr tonn temrfisk, tonn saltfisk, pr tonn te&, 378 tonn saltfisk.... l Skate og rokke. 2 mlmnn... PSgghB... 2 Maladbterje.. AMaifisk : Det er heller smått med dorgefisket, I l ' Mak~elrftsket meldes det, men garnfisket på de nordligere felter * l2p a4% (utfor Karmøy) er bra. Ukefangsten ble På 225 tonn 1g makreli i distriktene spir for Stad. Nord for Stad I fe& oppgaver fra Noger Rafis%lag, Tro* ' hadde man 2 tonn makrell, som ble solgt til innenlands 1202 hi. Rogn 1630 forbruk. Skalldyr: Det er ferietid i rekeindustrien og for Fjordrild: Det foregår fiske i Fjordfisks distrikt, tiden lite fiske. Fjordfisk melder om 1 tonn kokte og hvor det i uken ble tatt opp og levert til innenlands 1,5 tonn rå, Skagerakfisk om 3 og 1 tonn. Rogaland bruk 6 tonn og til eksport 50 tonn. hadde ingen reketilgang, Hordaland heller ikke. Troms melder om bare 0,9 tonn og Finnmark om Nwdsj~dd: Flåten er samlet utfor Rona i Orkney 5,7 tonn. gruppen, men været var dårlig og bevirket noen degns fiskestans. Distriktene sør for Stad ble tilført hl og distriktene nord for Stad hl = hl, hvorav hl ble iset for eksport, Sild, brisling, eyepål og lodde. hl frosset, 417 hl saltet og hl levert til mel og Feitsild og sn~cesildfisaet : I NordNorge ble det tatt olje 391 li1 feitsild p5 Helgeland. Brisling: I distriktene nord for Stad ble det i uken NordTrøndelag hadde i R@\ikområdet 234 hl, tatt opp bare 160 skjepper brisling til hermetikk. hvorav 136 hl ble saltet og 98 hl frosset til agn. Den 23. juli kan imidlertid fisket tas opp i Trond Buholmrråsastad: ble tatt omlag hl heimsfjorden, som har vzrt sperret grunnet småfallen feitsild i ~ ~ ~ og 700 hl ~ i ~ d ~ ~ ~ ~ vare. l d Ssr for ~ ~ Stad l ble ~ f det ~ vesentlig ~. fra ~ lås tatt ~ opp ~ ukefangrten på hl feitsild og 74 hl småsild ble 700 det levert til agn henholdsvis 631 og 10 hl, til innen Oypål: Til mel og olje ble det nord for Stad landet landsbruk 266 og 26 hl. Ennvidere ble hl feit hl og sør for Stad landet hi. Der ble det sild solgt til salting og 38 hl småsild til hermetikk. agsa landet 158 hi til dyefor. Utseilingen var liten Sør for Stad ble det tatt opp 560hl småsild, det g&nnet dårlig vær. ord for Stad ble forøvrig også meste i Sunnhordland, og alt til hermetikk. levert 34 hl kolmule til mel og olje. 544 F. G. nr juli 1970 Ising toan I tonn tonn

5 Fisk brakt i iand i Mmm og Romsdal i tiden 1. januar 11. iuli I I Anvmt til Skrei Firt... Lyr.... Lange... Bbge... Mengde Brosmt.m Hyæ mute Kveite Redspette Mareflyndre... Al... Uer... Steinbit Skate og rokke H&bnuui... Pi@ MaLrellrterjc.. Annen iiak l84 Hmnmer R&... g l g I alt ly6 321 I! for Fisk kokt i hnd 1 Sogn og Fjordana i tiden 1. /uiuw 11. juli Av dette til I tonn tonn tonn l tonn =k SU Lyr Lange i Bnwne H~!x... in Uer.... Kveite Flyndre Redspette.. Bukveite skate Piggba Lping Steinbit tonn i n L Etter oppgave &a Sogn og Fjordane Fiskeddag. Haav saltfisk 171 tonn 3: 294 h m disk. tonn Hummer Reke... Krabbe... d haifisk Ialt a pr. 12p ( upr.13/ ) 1 g _ * I I I Etter oppgaver fra Norges RMidcbg, Sunnmere og Romadai F i. Omfatter ogdi fi fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sleyd hodekappet vekt ved i eke saltfiskvekten med 110%. 1 Lever 3766 hl. a Herav 292 tonn salthk 3: 613 tonn &k. 4 Herav 6980 tom saltfisk, 3: tonn rafisk. C Tran 937 hl. Rogn 1785 hl, herav 167 hl saltet, 1618 hl fersk. Herav 880 tonn til filet. Loddefisket: Siden 15. juli har det pågått atskillig loddefiske på Hopenfeltet, mest på østsiden. Det Iiar dessuten vært tatt en del fangster ut for Finnmarkskysten mellom Nordkapp og Blakkaur. Fra førstnevnte område har det vært levert mel og oljeindustrien hl og fra sistnevnte hl. Det sies at fabrikkene er meget forsiktig med å ta i mot råstoff grunnet et tildels betydelig åteinnhold. Fabrikkskipet «Norglobal» med 7 snurpere ventes å være i drift på Hopenfeltet fra 21. juli. In th week ending Juy 18th the coastal areasfrom Sunnmme and southwards and als0 the North Sea hud partly aduerse weatk This and the fiesent holidaytime redked the activity. 3% groundfish landings were mohate or small in all districts along the coast. This week four more longline vessels ended thir first t@ to Greenland and Newfoundland waters. The number of arrivals amount to 24 and the total catch from the first trip to tom salted cod, 28,4 tons frozen halibut and 544 tons other frozen groundf ish. On the herrivg grounds off the Orkney Islundr, gales hampered the optrations and the week's landings in Norway dropped from a leuel of over hciolitres per week to hectolitres of which hectolitres were landed for f ishmeal and oil production. In Arctic waters the capelin fhhery started on July 15th and good catches were iaken in the vicinip of the Hopen Island. During the week hectolitres were ladd in North N o v from this area and at W) hctolitres, whkh had been taken off the Fi@a& caad behucp North Cape and Makkaur. F. G. nr. 30, 23. juli 1970

6 P Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell i uken 12/71817 og pr. 18/ e=;bae1v F saksalgslag, Fersk, ising Eksport I InnenL Konsum l Agn BNkt til Feitsild... Smtisild... Lodde... 0yqa... Pohnk... I ait ) J 5 ~j i I F"$, T #. kontoret s b S&$k?, (BuholmSrAsaStad) Nordajmild... Feitsiid... SmBiild... øyepai Kolmule I alt I I l I I l I I I i I d... Feitald... A'mges S&aLrlag (Ser for Stad N + ~ S d d... Øyepai... Tobis... I ait ) I alt: Nordsid... ~eibil'd... Smtisild... Vintemild... Islandsuld... Fpdsild... Sild i alt1... >P >b pr. 19/769 Lodde Øyepa1... Tobis... Polartorsk... Kolmule... Ialt... J '20631, _ l. 201 r[ OR pr. 19/ / I I I I 1 I I I I Brisling, skjepper.. / pr. 19/769 I Makrell. tom a N pr. 12/769 I i 1% 9601 l ' 455: l Da summen ogsi'i tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar rned summen av mengdene under de oppferte omsetningslag. ' pr a Besdr av skrapfisk fra traifiske. ' Fordelingen på Nordsjesiid er korrigert F. G. nr. 30, 23. luii 1970

7 Forelepige oppgaver over fisk omsatt av Norges Wsklag pr. 28. juni 1970.' F d RIinsk pr Sjeltilvirket fisk pr pr 2816 Terr Saltfisk fisk sd kvalkjett Varanga, Varde og Tana sorensla. av Fii i markiyite (prkone 1) Hammerfest og Alta sonnskr. av Finnmark fylke, Lyngen, Malangen og Senja mrensla. av Troms eike og den del av Trondenes som iigger i Senja (prissoner 23)... Resten av Trcmis eike og Nordland unntatt m~454)... w&.( Brenney mrenskr. av Nordland fylke, Tren ) l Noidmerc (prissone 9)..., 1280, , I alt pr x ( I alt pr x l Oppgitt av Norges Rafisklag. Omfatter ikke biprodukter. Tallene er forelepike. De u bswt ukeoppgaver som kjepane har wndt inn til laget innen en uke etter &t tidspunkt som gjelder for oppgavene. Herav 218 tonn dyret& i Lov au 5. juni 1970 om &ng i h av 39. juni 1955 om reguking w og kontroll mcd prodidajon, omsetning og utfnsel av jiræ og firkmarer. Lovens 5 2 skal lyde: I Kongen kan bestemme at forhandlinger om og slutning av salg til et utenlandsk marked av fisk og fiskevarer bare kan foretas av et av vedkommende departement oppnevnt eksportutvalg. Når det er truffet bestemmelse som nevnt i første ledd kan departementet, etter at vedkommende eksportutvalg har uttalt seg, bestemme at den enerett som er lagt til eksportutvalget helt eller delvis skal utraves av en salgsorganisasjon av eksportører, produsenter elier fiskere for egen elier medlemmenes regning. Når slik bestemmelse er truffet, kan departementet hvor det anses rimelig og ubetenkelig, etter samråd med vedkommende salgsorganisasjon gi eksportører elier produsenter som ikke er medlemmer, adgang til å delta i gjennomfraringen av salg til markeder som omfattes av eneretten. Kongen kan videre bestemme at salg til utlandet av fisk og fiskevarer bare kan finne sted på de salgsvilkår og til de priser som departementet har fastsatt etter at vedkommende eksportutvalg har hatt anled ning til å uttale seg. Departementet kan gi et eksportutvalg fullmakt til B fastsette salgsvilk(rr og priser for et eller flere markeder eller for en eller flere varer. I1 Denne lov trer i kraft straks. tonn I tonn Femkinnailands... i t Fersk &port Frysing, rund ( Frysing, tiletert Frysing, sl Salting Hermetikk Agn Dyre og fiskar Reking...a... Med og olje Divtrsc... I alt Etta oppgaver fra Norgcs Malrrellag SIL. F. G. nr. 30, 23. juli

8 GLIMT FRA OPPLYSNINGSUTVALGETS VIRKSOMHET I DEN SENERE TID. Det vil være kjent at Opplysningsutvalget for fisk med forskjellige virkemidler driver en kontinuerlig opplysningsvirksomhet for å øke forbruket av fisk og fiskeprodukter. Virkemidlene utvalget benytter seg av har tradisjonelt vært utgivelse og distribusjon av opp3kriftsbrosjyrer, kurs for hus&, skoler, foreninger og demonstrasjonsvirksomhet ute i marken i spesiaiforretninger og 'dagligvareforretninger. Videre tibrer Opplysningsutvalget for fisk pressen med jevne mellomrom artikkelstoff om fisk, og fra utvalgets kontor i Oslo formidles det daglig en rekke informasjoner og stoff. Også i 1. halvår i år har utvalgets arbeide innenfor disse forskjellige felter fortsatt i den utstrekning tid og resurser har tiliatt. Skal noen del av virksomheten spesielt fremheves må det være at vårt arbeide ute i felten, i fiskeforretninger og andre forretninger som brer fisk, får en stadig bredere plass. Fra midten av februar har utvalget kjørt butikkdemonstrasjoner mer og mindre kontinuerlig. Disse har i første rekke vært konsentrert om Osloområdet, Hedmarken og Trrandelagsfylkene. Omfanget av demonstrasjonene er allikevel fremdeles av en beskjeden størrelsesorden, særlig når en sammenlikner med tilsvarende virksomhet for andre matvarer. Utvalget har imidlertid ønsket å gå skrittvis frem på dette område. For det første har dette vært ndvendig av okonomiske gninner, men viktigere har det kanskje vært at utvalget ennå ikke har fått bygget opp det nødvendige apparat som må til for å gjøre demonstrasjonene mest mulig virkningsfulle og resultatgivende. Vi savner dessuten en fullstendig oppgave over butikker som handler med fisk idag, ikke minst gjelder dette dagligvareforretninger, men vår oversikt over spesialforretninger er også mangeifull. Det er også viktig å få kartlagt hvilke forretninger :om egner seg til demonstrasjonsvirksomhet. Dette kartlegningsarbeide er nå igang etter at utvalget i mai i år ansatte en konsulent som har som spesialoppgave å arbeide innenfor denne sektor. Opplysningsutvalgets primære oppgave har jo bestandig vært å påvirke nåværende og potensielle forbrukere av fisk til å spise mere av dette fremragende matemne. Det burde imidlertid også være en naturlig oppgave for utvalget å formidle informasjoner og å yte konsulent og servicetjenester til de som handler med fisk og fiskeprodukter. Alle strarre matvareprodusenter benytter idag såkalte salgsfremmere eller salgskonsulenter, og særlig innen dagligvamektoren regner man med den innsats og hjelp disse kan yte kjøpmannen. Opplysningsutvalget for fisk har så smått begynt å engasjere seg i disse problemer, og tar sikte på i tiden fremover å bygge ut sitt apparat med henblikk på å kunne immrtekommedet behov som her absolutt er tilstede. Opplysningsutvalget for fisk er overbevist om at det er inne på rett vei når det på denne måte bevist fører en større del av sin aktivitet inn der hvor fiskehandelen foregår. Samtidig er vi klar over at det vi hittil har gjort er for forpostfektninger å regne. Særlig savner en de ndvendige kunnskaper om markedet i videste forstand, som kan danne grunnlaget for riktig disponering av de pengemidler som til enhver tid stiiles til rådighet. Slik strukturen av fiskehandelen på innenlandsmarkedet er i dag, synes en løsning av hele dette problemkompleks å peke i retning at vi får et godt utbygget felles markedsføringsorgan. Kan en komme frem til en hensiktsmessig ordning på dette område, burde det ikke være noen fare for at ikke fisken og fiskeprodukter både vil opprettholde og styrke sin posisjon i kampen om forbrukernes gunst, men det haster. Etableringen av et slikt organ skulle kunne skje forholdsvis raskt ved å bygge ut den institusjon næringen allerede har i Opplysningsutvalget for fisk. Kdre Huse direktsr 548 F. G. nr. 30. i3. juli 1970

9 116 Fiskerinytt fra utlandet Fisket i England og Wdes mars lw0. ilandbrakte mengda fisk i tonn (ie medtatt sild, makre11 og &dldyr). Mars I alt Av dette tatt i: Barentshavet Bjemaya og Spitsbergen Nodekysten Islandske farvann Torskialtidissefarvann Itdias innfrrsel av enkelte fiskevarer, januar Som utdrag av den diiside gis nedenfor en oppgave over Italias innfwscl i januar 1970 av terriisk, klippa og saltfisk: Torak, tedisk total... Herav: Island... Norge... Torsk, annen herunder klippnsl og saltnek (Bacmla) total... Herav: Frankrike... v. Tyslrland... Island... Norge... Danmark... Cansda... Filetter av torsk, saltet eller i lake, aniegg prosjektet har under bygghg, viderefering av unde~%somhetpn som ble satt i gang i 1967, samt en v i b bring av foraelrstislret med MIl i dybde omraet sydveatlpten av India. Av sterre byggearbeiider ble isfabrikken 0gfrysaietiKarwarsamt~~foriiSkemekhbrikken i Mandapam fnllfert. Instailaspn av maskineriet i fiskemekbbdi ka ble #begynt. Prosjektets annet kurs for 13 fqcmbpo raterer ble avsluttet i mars og et nytt kurs ble satt i gang i august med 11 deltakere. Det annet seks m8neders kurs for foredhgsteknikcre ble avshittet i juni Kwset ha& 10 elever. Nytt Inur, med 15 elstartet i november. Et seks mbnedw US for bsitkonstmkterer ble avduttet i februar. Dette kurs hadde 7 elever. Det femte 12 mhedem hus for 5 mot orm^ ble aduttet i juni og et nytt kun av Samme varighet og med 12 deltakm ble satt i gang i august. Prosjektet har ogsa fortsatt opp l~kaomhetai ombard i sine sterre farteyer. I lepet av 1969 bar 13 klhgcr avsluttet 15 &eders opplæring ombord w fem 1aerliria;cr har avsluttet 3l/, h opp ldng.nyopp~vilblisattigangsp snart nye elever blv anbefalt av de indiske.. joner. Det faste ni mhaedenr kurs for opplraiag av skippre til fislt med snurpenot ble startet i at op ved fislerfagskolaic som drives i tilknytning til pmsjektetsfikerktasjoner i Camanore, Mandapam og Kamar fortsatte sin WL;llomhet i I lepet av faret ble i alt 205 fiskere utekaambert mens 152 fiskere +bo gynte sin utdanning. Virksomheten til &a har Mert preget av at de to sterste staitdcrne evelameen» og atana» har vært lagt opp en stor del av &t for om total... +g av maskkommene og av at Savidt skjennes d fileter dels være fert sammen med klippfisk og saltfisk. Det indisknorske fiskeripresjaktet i 1W9. Direktorairi fm utmklingshjclg har nylig offmtliggjart sin &ding for &i Vi gjengir M swknro tchtm i aumittet om Fiskeripm&tet i India: Gewelt. Det indisknorske fiskeriprosjektet, IndoNwwegian Pro@ fullferte i 1969 det andte kaien&& under den nye avtale som ble undertegnet 17. mars 1967 av Iidia og Norge og med De forente nasjoner som medsignatar. Avtalen som dekker 5h perioden , tar sikte pb: fuilf&g av igangsatte byggearbeider, overgang fra kystfiske ti1 havfiske med sterre Mter og mer avansert utstyr, opplraing av indipk pwsonell og demonstrasjon av moderne metoder og materieil. Den norske ehomiske k t s over den avtalte 5 h periode er fastsatt til inntil 40 dl. kr., inkludert kreditter. Vukmmh&m i l. Virksomheten ved prosjektet i 1969 har vart preget av arbeidet med H fdihre de forslmingsfarteyet «Vanura» trenger hovedoverhalhg etter fitte års drift. Kosinader. Til prosjektets drift ble det i Ispet av 1969 anvendt 4,2 mill. kr. De totale norske utgifter til prosjektene i India siden 1952 er med dette kommet opp i ca. 99 mill. kr., inkludert bidragene til det tidligere helsepmjekt som ble overtatt av inderne i PCTSOIIC~~. Antail nordmenn ved prasjektet bar g8tt noe ned mot slutten av k t og ffi ved utgangen av mot 26 ved hts begynnelse. Dette tall vil bli aket wc fni bea;ynnelpen av Det er forutstniqp at indisl F. G. nr juli

10 ne11 mer og mer skai overta de norske fag deise for et nytt og &em;erhtcd. Kost ling av fiske hvorav en del til folkenes funksjoner, og i samsvar med nadaie for et nytt verkstedbygg vil ogsh vedlikehoid av prosjektet. Innenfor den dette er det utarbeidet en plan som tar bli dekket av indiske midler. samlede norslre bistand p& inntil 40 d. sihepbhnduseredetnerskepamnell kr. i 5Hrsperiaden , er kreditttil ca. 10 ved avtalens utlep i Forut (&&). andelen d t t fi ville utgjere ca. 15 d. ~ebhgai for at denne pken ]ran Over Den videre utbygging av fislemthav her. holdes er at et tihekkdig antall hralifi, i wre har holdt til Vdkhne i kreditta* er fastsatt til serte indere blir tiisatt. b& i 1969 fi gnuin av M sand 2 pt. rente pr. &, Imd a?5 t drift i hamewt e m av 1969, hvorav de fem fmte &r er av H..fms ogj"s~~ke. moloen. Underdehm a under utfwelse e Hoved* har og& i 1969 viert lagt ved Norges Tekniske Heyskole for B finne Det d uqftjen av l= stilt til ph koordinering av havforskningen og for en iesnhg sam hindrer driftcn av sand inn PR i alt 73 mill kr. til kredittsekstislet Prosjektet har imidiertid bare i havnemet. Det synes allerede n& men & ididte m*& delvis lykkes i dette pa grunn av den van kiart at den gjaisthde del av moloen hadde ved Utgangen av ikke skeiige farteysituasjon i forbiindelse med d forlenges noe og gis en ny retning for av midler. Det er imidlertid en o av maskhrommene pb Es & hm sanden forbi havneinnlepet. rekke forslag om utnyttelse av kreditten kefarteyene *Tunar og *Velantneen, samt Bdltbyggc&t i Cannanaac lenrte i 1969 under hos de e havfodmbg&rteyet avarma *'s behov tolv 32" Mter til de lokale arlrac. Ved ut m~dighe*. for hovedoverhaiing. gangen av Bnt vat tjuefire 32" bater og to Programmet for iorseksfisket har i l/,'' bbter av pmajebetr typer under tatt sikte pii B kartlegge utbredeisen av bygging. Islandske blikveitefangster. dypvanmreker og hummer langs hele hfabrikhm og frysenet i Chnnamm ble kontinentalsokkelen fra sydspissen av In offisielt Bpna den 29. mai Ispraduk Morgunbladid meldte den 4.juii at tre dia til Maivan nord for Goa, bestemme sjonen ble imidiertid stoppet fra juni frem bater nh driver Wveitefangst ita Nesforekomstene av f' kalava i dette til november for utbedring av en lekkasje Laupstadir. PB sin femte tur hket de tre aiulda, og B 4""" for i forbindelse d istidca Fabrikken ril ~ ~ztc mmpefkk av tuna. I tiliegg tii dette har bli overtatt av Kcraia Fishh Corporanordover pnmjek~ fortsatt med et nue redusert tion i januar til Kolbeiiisey og fikk dex uthavfoia%ningspru$ra med uvanma~ i merltedefangster,enavdem60ta~.l3& samarbeid med det indiske havf M ( T N&). tene er d ute pii sin tredje Blilkveiten blir enten filetert der heifmaet btiktt. Fmet har at det IsfBbnkL~1 i pim har wt i w sil am i utalelig til finnes u m t forekomster av dy drift i heie En pliltefqser er instat i &er Og hummer ( m m h m ) og T* lest og pwekjert. Bet gjemt& bare ubeqdve+sten av India. tydelige arbekkr i f o r b i med innredu& av en krrrdlingshall for a hele anlegget Wbygget for Vesttysk tdlerfiske wekfa"fadig a. &e faler seg presset til investering. Hd i Emakuiam (fi&). riet er delvis montert. Det vesttyske fiskeritddrift «AFZ>P A r W med hovedstaspncli i Erna utenfor fis (10. juli) older felpde inte hilam har vesentlig konsentrert seg om er PS det nærmeste ferdig ledemrtikkel: mindre utbe.dringsarbeider, fomkdide, mtweti w p ~ u n m e b ~ g N&r det gjelder bygging av nye trh1ere forediing av fiskeprodukter og en videre av trettite 32*' mer, hvorav fem og fabrikkskip til de tyslre havfiskaier fering av undervisningen. Foredlingen av ten ble til lotale To har det d i noen ar hersket winddie I 3,. reker og hummer har aket sterkt i lepet 4%" bater av Pi.kteb ble over Rederiene har ikke sett seg i stand til 6 av Filettering av mkdre fiskaorter fert til fi*@kolen i MdParn. foreta nyinvesteringer, da de forretningsog oppkutting av frossen kalava og andre mcssige resultater ikke har gitt tilstreksterre fiskesorter for det lokale marked, Kmccm (Mysm). kelig grunnlag til anvendelse av millihar vist seg B være en suksess. Isfabrikken og fryseriet i K a m er pil onene som ville gb med til bygging av nye Oppfaring av det planlagte kontor og det nærmeste fulif0rt og prsvekjering av enheter. Dessuten hersket det en viss undervisningsbygg er godkjent av de in maskineriet i midten av de usikkerhet med hensyn til hvordan kostdiske myndigheter, men pil grunn av sember. bare havfiskefartayers tekniske utforming sterk prbkning i perioden har man mat Arbeidene med et sterre kaianlegg i til matte legges an, hvis man dermed shille tet ake ny godkjenning. knymiing til isfabrikken og frymiet er p& kunne oppnl ekonomisk tilfredsstillende Behovet for slippsetting av farteyer er begynt. utbytter ut den normale avskrimingsid. ekt vesentlig og forslag om utvidelse av BBtbyggeriet i Karwar leverte ni 32" Investerer, som d foretas i bygning prosjektets slipp er sendt til de indiske bater til de lokale fiskere i Ved ut av nye havfiskefarteyer, m& kunne vise myndigheter. Den nedvendige godkjen gangen av Aret var syv Wter under byg sin ekonomiske meningsfylde i ytterligere h g for denne utvidelse foreligger Sd ging, derav en 43'1," b&t. et ti&r. lertid 4 ikke ha indisk side, som er Nylig erklærte «Nordsx~jefen, Bertforutsatt & boere utgiftene til utvideisen. I Krcditfantob nnul Ida. hold Freyberg, til preasm i Bremerhaven, forbindelse med utvidelse av slippen Mi Det ble i 1968 undertegnet en avtale at aen i d o r de fem neste det og& bli nedvendig B eke verkstedka med India om en M t t til S k e myn t miitte belage seg pil bygning av 20, pasiteten. Planer er Mor under utarbei digheter for hdjq av utstyr for utvik endog til 25 nye fangst og fabrikhkip. 550 F. G. nr. 30, 23. juli 1970

11 Dette byggeprogram, som ville bety en niske gjennonisrbarhet. omsetnin at rederiet absolutt og& var beredt til k investeriugssum p& 350 til 400 mill. DM, gens utvikhg tillikemed distribusjonens, stilling av en ferksfimer. Han sa imidbaseres ferst og fremst pa at det i mellom kort sagt hele fiskehandelau utvikling lertid at dette ferst ville skje senere. Fent tiden er blitt ndvendig 4 erstatte teknisk spiiler en viktig rolle. vil en ombygge GHG's eldre fryseritdisett foreldete fryserienheter, men for det For tiden svir en ikke fingertuppene pd lere til fgen. annet dessuteai pa den merkbart ekende feddisktonnasje~~ problem, idet det lyk Etter avtalen mellom Oetker og GHG avseming av fn>sjenfislr inneniands samt kes 4 opprettholde produksjonskapasite skal sistnevnte selskaps personale overtas. til vi!jse ehpmarkeder. ten d ombygging av de eldre kombiner Det dreier seg om 116 medarbeidere i Regnearbeidet i forbiidelse med de te skip. Om totre k ber vel imidlertid landbedriften og 270 pii ssjeen. slutninger som tysk trdlemæring m& snittmensteret for det, som skal bli, ligge Oetkerkonsernet i Bielefeld har her * av en stigning i fmscdi&orbniket pa hordet. Med fiskefapcne med startet sitt annet angrep pa fiskeriene. p& bare et kilogram, er ganske edelt. stiller det seg annerledes. Her er tiden Det ferste endte med at en ordnet seg Med 1 X 1 betyr dette at produlajons kostbar; aen stiger og fiskeindu med c<nordsee» Deutsche Hochsddekapasiteten mi ekes ca tom pr. strien blir stadig mer avhengig av frossen rei GmbH og pa en siik dk, at' utruat &r. Ty* fryse~itdltowje d dermed fislborsyninger. Sluttelig frcmtvkger o@ ning av begge selskapers Bter fatru praktisk talt titvides med en halvpart. situasjonen i skipsbtrien hur ved Nordsees anlegg og at Uteinnsatsen Vurderes betingelstne som kapital tige avgjemkr. For relativt kortsiktige gjemtomferes etter en felles plan. Dr. markedet frembyr for reaiisering av et leverhger stk det bare begrmset bed OetLer Tie kiwht ble prodm ved slikt program blir perspektivene merke. dingplass til ddighet. Ved bestillhg d moderne landanlegg i Jjremerbaven i et Frunmedmidlene, som man i det veaent kan det neppe regnes med overtakelse av rikt utvalg fra dypfrosne produkter til lig m4 gripe til, er for dyre. Her frcmbyr nybygrjbger far i , og sihias ferdigvarer. det seg muligens, som en vias utvei, d kan allerede neste ar ha skjerpet seg ytter Det ble vaniigvis antatt at Oetkerkonsamle kommanditkapital. Resultatet av ligere. Det er derfor heyst nedvemdig!h sernets fiskuiinteresser ville begremre seg kapitah&&h ad denne vei avhenger disponere straks. Det baster ikke mindre med denne manghge ug som imidlertid av at kapitalgiveren blir inn med H skape de finansielle forutsetninger sluttstrek. remmet særavskrivninger av betydning. I for de i Werfisket d uavviselige inn Tidene har imidlertid endret seg. Med BOM Vil imidlertid matte overveie giitte inva. lynets hastighet gikk Oek inn i en ny om ikke det mest Wiige ville være i nmde, og er, stettet av delstaten 'Bremais hjelpe trdlemaæingen med et virkelig overordentlige intensse, i ferd med H gjjdagddig qpm, alt O&ke+konsernet ekspanderer sin benene en nr to i d med billig rente etc., slik at de *t fiskerigruppe Bremen ved siden av «Nordsee», med *de investeringer kan gjennomferes. hvem han fortsatt er forbundet. overtak0 At en sadan strukturhjelp vil finne mere FisLangni~ innen meret av GHG km ikke tokes erlemeningsfylt anvendelse i dag enn om et i dere, des. ~t viktig problem, som er av stor tiat er ionlysende. Ved all nyopptatt skriftet dfzn (10. juli). Etterat det d k, for Utinvesteringsbemdskap under press av forer sluttet fuspnsavtale mellom konsanet villing ble dristig * inretnbgxmesige IWV d man ikke OV i Bielefeld og det ( k o o ~ e ves*mee. ~ ~ ) B av atte fis~~faett, nemlig: Nye skip for ferskiisk er ikke de Gememehai fabrikkskip ter kreve rundt 120 til 140 i s&tepu&et. I lepet av de nærmeste Hr *erei GmbH (GHG), skal det fore DM. Det er drygt h~ wten i~;ke vil fedfkkbehovet heller bli dekket hvest. Etter kon blir billigere, eller det med grunndlag i ved omutmstnkg av de kombinute fersk/ trakten, som tradte i kraft 1. juli 1970, OVCrDrdentlige ha fnissenfish skip, men hvor lenge dette overtar Oetkergruppen GHG7s land en billig&* i utsikt. vil ga bra, blir et tidqawd. De dedes anlegg og dessuten GHG's enheter beombyggete skip har gjenrromghde bare staende mte av seks enheter pa k& relativt begrenset teknisk levetid. Med charter. Flaten, som dermed fremtidig hensyn til di eldre skipsenheter melder s* til Oetkers isjon, vil besa av sovjeb fiskeindurtri dr wre atte fiskefabrikkskip og tolv fenkfiskog& spersdlet seg stadig sterkere, om,,,,derskudd. hvor lenge det vil lykkes H finne manntrilere. Spersdlet om den nye rederigruppes Det er «Dansk Fiskentidenden (16. skaper til dem. Dette skyldes ikke at disse nyinvesteringer synes lest. Oetker plan juli), som med Izvestia som kilde bringer skip mangler sikkerhet, men den begrenlegger i alt bygging av Btte nye fryseri melding om dette underskudd, som sies sete komfort de byr mannskapet sammenliknet med moderne enheter. tr4lere innenior rammen av to byggepro ii ha for lav utnyttelsesgrad og for store A bygge nye ferskfiskfangere er, som sagt, i eyeblikket urealistisk. Adrivning av fersldisktralere lar seg ikke opparbeide ved hjelp av de naværende fangstinntekter. Man vil med henblikk pb ferskfiskproduksjonen sikkert miitte finne frem til nyekjenneise og dermed og& til nyutkast. Problemet, og& i teknisk henseende, vil la seg lese ad nye veier. Virkeiiggjmdsen av et slikt nyutkast vil ikke kunne besvares bare gjennom dets tek.grammer. Det femte programmet forut besetninger som &n&. Det forventes at setter levering av fire fryseritrslere av det blir underskudd ogdt i 1970, hvilket ny type i I tilslutning skal egd ogsi var tilfellet i de to foregaende k. den annen serie likd over fire fabrikk Sojets fiskeindustri, som opererer med *P bygges en fiskeflite pii fartsyer hadde i Eo av lederne i Bielefeld av Hanseati 1968 et underskudd pi 23,l mill. US dolschenhodiseefischerei GmbH (eies av Oet lars, mens tallet for 1969 ikke er of k) J.D. Brochmann erklazte, at man d r v e t var aduttet, ville sa med et yteisesdyktig havfiskeri, som ikke behever H rope p& staten. Dieter Koch, samme selskaps leder i Bremerhaven, sa fentliggjort. Rvisen Izvestia uttaler at utnytteksgraden av fiskefuten er Arsaken til de store underskudd. Bladet gjer dedes ypmerksom p& at fryseslriprne var i F. G. nr juli

12 havn eller pa verft mere enn halvdelen av Aret, mens Merne gjpomsnittlig 1% p& verft 3 &eder hvert Ar. Izvestia sier dessuten at skipene er overbemannete, og at de har for mange dyre basefaailiteter. h t e bladet de lave fisk. Vestlige observaterer sier imidiextid at de dhlige redtater for det russiske fiskeri skyldes overekspandering i de siste par Ar. Som felge av overfkkbg stk Sovjetunionen n& med for mange fiskebater, hvilket bayr lav produksjon pr. skip. Ifelge amerikanske beregninger investerte Sovjetunionen i perioden ca miilioner doiiars. Korrigerte tall for Islands torsk* fiskerier pr. 31. mars. terne d bli d e i havn fire degn fer de legger ut PA ny tur. Disse restriksjoner veates moderert om kort tid. Snurper med i bruttoinntekt i juni. En av de mest heldige sildelkikere i Europa + sikkert skipper Eiler Jacobsen pa den faaeysie snurper «Solborgn være, skriver «Fishing News» (10. juli). I lepet av juni har hans skip hatt bnitto over ft for fangster som r'' utgjorde noe over tonn sild. De er blitt landet fodjeliige steder mellom Færeyane og Peterhead. Forrige uke landet «Solborg* en iangst pa 420 tonn sild i Peterhead. I «Fiskets Gang» nr. 28 side 517 var det gjengitt oppgaver over Isiands torske Dw&jede pa den irske fiskerier pr. 31. mars, som senere har vist seg feilaktige, idet tailene og& innbefattet Den irske regjering har approkt en indust+k av forskjellig slag. Totalut Decca navigasjomkjede for ladets vest byttet av torskefisket pr. 31. mars skal b', som vil koste & Kjeden vil vaxe tonn mot tonn i fjor befy svært meget for fiskerne i omr&det, i samme penode. Anvuiddelsui var fei som har ivret for den i lang tid, forteuer gende (1969 i parentes): Iset for eksport "F~hing News» (10. juli). I plvente av (12 426) tonn, til frysing og filette a~~mbbnen installerte mange av fm ring (56 365) tonn, henging krne Mark 12 Navigaton i deres h0yer (7 258) tonn, salting (36 519) allerede i fjortonn, hermetisert 156 (188), (99) tonn, til Arbeidet med er defabrikker 530 (487) tonn og til andre an rede blitt PA^ av Decca Navigator vendekr (1 265) tonn. Gode priser, men stadig restriksjoner for Esbjergfiskerne. P& grunn av fiskerstreiken, beretter «Dansk Fiskeritidende» (16. juli), nldde utbyttet av tobiiket for Esbjergs fiskemelindustris del bare ca. tredjeparten av det ventede. Som et plaster ph siret kan fiskernr i Esbjerg imidlertid glrde seq over at fabrikkene nå har hevet rhtoffprisen til et tidligere ukjent niva. Siden l. juli er tobis blitt betalt med 30 ore pr. kg, samme pris som gis for annen industrifisk med unntakelse av sild, som settes til 32 ore. Fabrikkene er fortsatt nedsaget til å opprettholde de restriksjonsbestemmelser. som har vært gjeldende siden fiskerikonilikten ble opphevet. I syeblikket kan kutterne bare lande 40 tonn, hvis fiket har vært drevet innenfor 100 n.m. fra Esbjerg. Kuttere, som har fisket lenger borte, kan lande 120 tonn. ~ndelssiidoljefab& ken hevder fortsatt regler, som sier at kut 552 F. G. nr juii 1070 Company ved Youghal, Dingle og Killybegs hvor slavestaspnen skal ligge og likedan i County Galway med hovedstasjonen. Systemets igangsetting vil gjere det mulig for fiskerne P benytte en rekke vestkystbanker, som t13lerskipperne hittil har skydd, fordi det har vært vanskelig A stedfeste snag og andre hindringer FP bunnen, hvor redskapene har kjert seg fast medmindre skipperne har \sprt særdeles erfarne. Skotsk linebåt gjer det bra. Det er ikke så ofte at vi herer om linefiske fra Storbritannia. Imidlertid beretter rfihing News* (10. juii) at Anstrutherbhten «Ocean Sceptrem. som feres av skipper George Barclay, stadig setter rekorder. Forrige uke landet den 590 cwt. i Aberdeen og oppddde for fangsten. Den ble tatt i Rockalloddet og innbefattet 110 cwt. kveite, som gjennomsnittlig ble solgt for 59 sh. 8 d. pr. stone. Irske sommersildbater samler seg i Dingle, County Kerry. I forlepne &ed (juni) har den lille lokaie fute landet meilom tre og fire hundre kasser sild pr. natt i Dingle trass i det faktum at det ikke dreier seg om en havn medregulærsildesesongogogs&trassidt makrellstimer, som fylte garnene fer silden kunne bli tatt. Silden ble meldt B være av meget god kvalitet og ble betalt med k 5 til ft 5100 pr. cran. Det meste ble kjept av eksporterer. FUten i havnen ventes n& A bli eket, idet lokale fiskere har bestilt nye farteyu, som snart vil bli levert. Tidevannsforholdene er imidiertid hemmede. (Fishing News 10. juli). Japans fiskeproduksjon ble mindre i 1969 enn i krste fall pa 5 Ar. Japans fiskeriutbytte i 1969 utgjorde mtonn sammedkmt med tonn i Dermed fait det japanske aisutbytte (som innbefatter utbyttene av fiskekultivering) til et lavere niva enn forrige &fangst for ferste gang siden PMallende i 1969 var den nedgang som fant sted i fangstene fra kystfisket og i utbyttet av fiskeldtiveringen. Samlet ga disse tom det laveste utbytte innenfor siste ti&. Det ventes at dette vi1 lede til krav om stsrre anstrengelser for h urne kystfisket og fiskeoppdrettet. Saken er at det i 1968 ble avkastning pp 2 mill. tonn var utbyttet tonn. Havfiskets resultater pp tiisammen tom bidro og& til den totale nedgang, idet havfisket ikke ddde P eke utbyttet i forhold til året for med mere enn 11 prosent, mens en opptil 1968 har hatt stigning pl over 20 prosent klig. Alt fiske i internasjonale farvann nldde lavere nivaer unntatt traffisket i Nord Stillehavit. Dit ga 369 W0 tonn en 0kning pa 91 prosent hovedsakelig bestående av Alaska pollock. Xlen fiskeriekspertene er ikke særskilt optimistiske omkring utsiktene for fisket etter Alaska pollock, da det er skende påtrykk fra utenlandske bestandsbevarende krefter om h begrense fisket. Blant utbyttene fra internasjonale farvann merket en seg nedgang for sorter, som er sterkt etterspurte så som saury pike 60 prosent fall til tonn, blekksprut 28 prosent fall til tom og tunfisk 7 prosent fall til tonn. (Japanese Economic Journal via US Bureau of Commerdd Fieries reports).

13 INDUSTRIELL FRYSING OG TINING AV BRISLING VED OLAF Kmsrl Fiskuidirektoratets KjemiskTekniske Forskningsiinstitutt Frysekonservering av hermetikkråstoff har fått et betydelig omfang. Den utvikling som har funnet sted med frysing, lagring, tining og videreproduksjon av brislingsardiner har stor betydning for hermetikkindustrien. Produksjonsbetingelsene, fremgangsmåte og metode, er teknisk sett godt tilrettelagt slik at brisling kan fryses og lagres på en tilfredsstillende måte og senere tines og videreproduseres til hermetikk når det er beleilig for industrien. Utviklingen av metode og utstyr er resultat av forsøksvirkiomhet og erfarmger gjennom en rekke år. Fiskeridirektoratets KjemiskTekniske Forskningsinstitutt, Hermetikkindustriens Laboratorium og industrien har lagt ned et omfattende arbeide i dette. Det er en kjent sak at brisling er lite holdbar i fersk tilstand, og ved frysing, lagring og tining må den behandles på en omhyggelig mitte for at kvalitet og utbytte skal bli tilfredsstillende. Råstoffet må være av god kvalitet og være fri for åte. Det må fryses snarest mulig etter opptaket, eventuelt må det kjøles slik at kvaliteten blir minst mulig redusert før frysingen finner sted, og det må settes strenge krav til betingelse ved frysing, lagring og tining. Detaljer ved r&toff og behandling fremgår av spesiell instruks. METODE, HOLDBARHET OG KVALITET l. Kjoling Kjøling av brisling foregår vanligvis ved ising i kasser, men andre metoder slik :om kjølt sjøvann og luftkjøling er også aktuelle. Det avgjørende for valg av metode er at en oppnår en hurtig og effektiv nedkjoling og at en under eventuell lagring og transport er istand til å holde en tilfredsstillende lav og stabil temperatur ved O til 1/2" C. Skånsom behandling er spesielt viktig for brisling for å unngå mekanisk skade og utterking fra fiskens overflate, og sikre at kvalitetstapet ved harskning og bedervelse blir minst mulig. Nevnte metoder tilfredsstiller disse krav i mere og mindre grad. Ising gir en tilfredsstillende hurtig nedkjøling forutsatt at en har tilstrekkelig med is over og under fisken. Det krever ikke spesielle investeringer i kjøleutstyr, og isens smeltevann bidrar til at en unngår ut tmirking fra overflaten som en ofte er utsatt for ved 1uftkjøIing. Men ising i kasser er arbeidskrevende og tar tid, og det er behov for å komme frem til en mere rasjonell metode. Fordelene ved lagring av fisk i kjølt sjøvann består i at en får en hurtig og effektiv nedkjeling, god beskyttelse mot luften slik at en unngår harskning, og en har muligheter for hurtig og rasjonell lasting og lossing. Ulempene består vesentlig i at fisken opptar vann og salt og blir noe utvasket. Etter hvert utvikler det seg også en rdarge i kjøttet som begrenser brislingens anvendelse til hermetikk. Den betydning dette har ved lagring av brisling beror endel på fiskens kvalitet, fettinnholdet og lagringstiden m.v. Ved lagring ut over ett par degn kan det være uheldig for kvaliteten og vi har foreløpig ikke tilstrekkelige industrielle erfaringer til å si om en under praktiske forhold kan regne med mere enn et par degn ved lagring av brisling i kjelt sjøvann. For å oppnå en mest mulig skånsom lagring og transport og unngå skade ved skvulping, må tankene være fyllt helt opp med fisk og vann, og en må ha en relativ moderat vannsirkulasjon. Opptaket av salt kan eventuelt reduseres ved lagring i en blanding av sjnnrann og ferskvann, men en kan ikke da oppnå fullt så lav temperatur,rom i sjøvann, Kjølingen foregår ved påfylling av is, ved maskinell kjøling eller begge deler. Tankene bør ha en rimelig dimensjonering, og de må være tilfredsstillende isolert slik at det er lett å oppnå god temperaturfordeling. Ved luftkjeling tar nedkjelingen av fisken lengre tid enn ved bruk av is eller kjelt sjevann. Hvis en ikke tar spesielle forholdsregler blir fisken ofte også utsatt for uttarking fra overflaten slik at den får et matt utseende, skinnet skrumper, og brislingens anvendelsesmuligheter til hermetikk blir redusert. Undersøkelser og erfaringer liar bidratt til å belyse hvor stor betydning temperaturen og lagringstiden har for kvaliteten ved kjølelagring av brislingråstoff og hvor lang lagringstid en eventuelt kan regne med under ideelle forhold. Kvaliteten taper seg etter hvert selv under gunstige temperaturforhold og dette gjenspeiler seg i kvaliteten av det ferdige produkt. Ved undersøkelser utført ved FiKjeTe for endel år siden fant vi at det ved hurtig nedkjøling i isavkjølt sjø F. G. nr. 30, 23. juli

14 vann og påfelgende ising i kasser under gode temperaturforhold lot seg gjere å oppnå 12 d8gn bedre holdbarhet enn det en oppnådde ved den vanlige fremgangsmåte med ising i kasser uten forutgående nedkjeling. Kvalitetstapet under lagringen gjer at fisken etter hvert blir blatere, vanskeligere å arbeide med, tåler mindre og gir større utkast under tredingen. Det er derfor ikke aktuelt å kjelelagre brisling ut over noen få degn. Skal en lagre brisling i lengre tid må den eventuelt fryses. 2. F~psing Brisling fryses i blokker ombord i skip som har det nedvendige fryseutstyr og ved fryseanlegg i land. Ved frysing ombord foregår frysingen i vertikale platefrysere og i land oftest i former i frysetunnel under kraftig luftstnsm og lav temperatur. Både bruk av platefrysere og luf'ing i former gir tilfredsstillende frysing av brisling i blokker n& en gat. frem på en forskriftsmessig måte og frysingen ikke avsluttes far temperaturen i brislingen er lav nok. For å utelukke luften og beskytte brislingen mot harskning under p2ifalgende lagring, fryses den i vann. Dette beskytter også mot støt og slag. En tiisetter opptil vann pr. skjeppe. Av hensyn ti1 senere stabling under lagringen er det viktig at frysingen blir utfart i et utstyr som gir blokker med plane flater. I kjeling Rktoff I mottak t l I sortering 1 forlaking, treding,reking og videre produksjon ved hermetikkfabrikk. Fig. 1. Produksjonsgang. Blokksteden kan vare noe forskjellig avhengig av det fryseutstyr som brukes. Men for at ikke tiningen skal ta for lang tid $lik at kvaliteten blir redusert er det dvengig at ikke tykkelsen av blokkene er over 67 cm. Eventuelt må det legges inn mellomlegg av plastfolie slik at de frosne blokkene kan deles eller slås fra hverandre i tynnere lag som er lettere å tine. Enkelvis frysing av brisling eller frysing i lakefrysere brukes ikke fordi brislingen har SA lett for å harskne. Mulighetene for harskning gjer at lakefrysing er uheldig selv om metoden gir en tilfredsstillende hurtig frysing og brislimgen blir spylt og glasert med vann. Lagringsmulighetene for frossen brisling er i hq grad avhengig av betingelsene ved frysing og lagring. Både frysemåte, lagringstemperatur og beskyttelse mot luften er av stor betydning, og den beste måte H motvirke kvalitetstap og harskning på er å lagre ved tilfredstillende lav temperatur, innfrysing i vann, glasering og eventuelt emballering. Forutsatt tilfredsstillende råstoffkvalitet, forsvarlig behandling eventuelt ising av råstoffet, kort lagring br frysingen, frysing med vann i blokker i fonner i luftfqxtunnel eller platefrysere, og lagring ved lave temperaturer, lar det seg gjere å lagre blokkbosset brisling i 812 måneder uten at kvaliteten blir vesentlig redusert, slik at brislingen er egner for industriell tining og videre produksjon av brislingsardiner. Ved lagring i % år eller mere ber lagringstemperaturen være f 28 f 30" C eller lavere. God beskyttelse mot luften er viktigere jo byere lagringstemperaturen er. Dessto viktigere er det også at beskyttelsen blir utfert på en tilfredsstillende mate. Innfrysing av brislingen i vann i former eller platefrysere gir en beskyttelse som vanligvis ikke krever ytterligere glasering men en bruker gjerne A fore formene med papir eller folie. Glasering av de frosne blokkene kan være tilstrekkelig ved korte lagringstiden og forutsatt at lagringstemperaturen er lavere enn f 30" C, og en sørger for å ha tilfredsstiliende tykk glasur og en eventuelt fornyer denne under lagringen. Emballering i plastfolie og vakuumpakking, lagring i kullsyre eller nitrogen har også harskningshemmende effekt, men har ikke fått praktisk anvendelse ved industriell frysing av brisling. For å oppnå en brukbar beskyttelse ved emballering med plastfolie må folien fryses fast i blokkene slik at en utelukker luften. Den må o@ vriere tilfredsstillende tett og tille de mekaniske påkjenninger den bli utsatt for ved stabling av blokkene, og dette kan nok by på visse praktiske problemer. 554 F. G. nr. 30, 23. juli 19iO

15 Fig. 2. Omtrentlig holdbarhet for brisling frosset i blokker og lagret ved forskjellige temperaturer. Lagring i kullsyre, nitrogen eller vakuum krever spesiell emballasje og utstyr, og er ikke så enkelt å utisre pa en tilfredsstillende og regningssvarende måte under praktiske og industrielle forhold med transport og lagring av store kvantum brislingråstoff. Bruk av antioksydanter har positiv effekt, men har ikke fått praktisk betydning ved frysing av brisling blant annet fordi det medfarer merarbeide, omkostninger og den praktiske nytte av antioksydanter ikke er av så stor betydning ved de lave temperaturer som er aktuelle ved frysing og lagring av brisling. Innfrysing i vann eventuelt glasering er derfor mest betryggende ved frysing av brisling og gir tilfredsstillende beskyttelse og god holdbarhet. 3. Titling Det ble p5 et tidlig tidspunkt i ut\~iklingcn lagt ned et stort arbeide ved FiKjeTe og ved Hermetikkindustriens Laboratorium, for å finne frem til en hensiktsmessig metode for industriell tining av brisling. Forskjellige tineprinsipper ble prøvet og det foreligger atskillige erfaringer som belyser de fordeler og svakheter forskjellige metoder har. Hermetitikkindustrien har i en årrekke hrastet ytterligere erfaringer og videreutviklet den metode som brukes. De viktigste tineprinsipper som har interesse for sild og brisling omfatter forskjellige systemer ved tining i vann, luft og elektriske metoder. Innen rime lige grenser spiller tinehastigheten liten roile for kvaliteten, men under praktiske og industrielle forhold med begrenset plass må en tilfredsstille nødvendige krav til tinetid og capasitet. En kan korte inn tinetiden ved å tine i et medium som gir god varmeovergang, ved å heve temperaturen i tinemediet og 0ke sirkulasjonen. Eventuelt kan en ssrge for mekanisk oppdeling av blokkene under tineprosessen, men dette har liten verdi ved. tining av brisling fordi den blir så lett skadet slik at den blir ubrukbar til hermetikk. For A oppnå en hurtig og skånsom tining foretrekker en heller å fryse brislingen i tynne blokker. Derved unngår en at det blir så stor forskjell i tinetiden for den ytre og den indre fisken i blokkene, og at en del av fisken blir liggende i tinemediet etter den er tint, slik at kvaliteten blir redusert. Dette er viktig ved tining i vann eller luft. Valg av metode beror dessuten på de investeringer som kreves og at en kan gjennomfere tineprosessen på en praktisk og regningssvarende måte. Forskjellige metoder tilfredsstiller disse krav i mere og mindre grad. Tining i vann kan arrangeres ved forholdsvis enkle midler. En kan oppnå en hurtig og skånsom tining ved overrisling av frosne brislingblokker med temperert vann, og det er denne metode som vanligvis brukes ved industriell tining av brisling i Norge. Brislingblokkene blir plassert i en reol og blir overrislet på en slik måte at en får de enkelte fisk til H lssne fra F. G. nr. 30, 23. juli

16 blokkene etter hvert under tineprosessen. Den tinte brislingen blir transportert ut av systemet uten å bli utsatt for vesentlige mekaniske påkjenninger, utvasking eller vannopptak. Enkeifii og tynne blokker kan eventuelt tines i vannbad, men en må s0rge for at oppholdstiden i vannet blir minst mulig. Ved naturlig tinmg i luft tar tiningen lengre tid enn i vann og en er utsatt for kvalitetstap ved harskning og uttarking fra overflaten. Eventuelt m& tining i luft bli utfmt i en tunnell eller et rom hvor en kan snrge for b y fuktighet ved innbring av damp eller vann og tilfredsstillende luftsirkulasjon. Men dette krever vanligvis stm investeringer, er mere arbeidskrevende og mulighetene for ing er starre enn ved vanntining. Timing ved elektriske metoder har vist seg å være mere fordelaktig for sild og brisling enn for stsrre fisk. Ved dielektrisk tining feres blokkene frem mel lom elektrodeplater. Tiningen foregår i dette tilfelle samtidig i de indre og ytre deler av blokkene og en oppnår vesentlig kortere tinetider enn det en kan ved andre metoder. En ensartet og jevn tineeffekt beror imidlertid på hvor homogene blokkene er. Særlig ved starre fisk er en ofte utsatt for ujevn tining og overheting i enkelte deler av blokkene. Dette medfmer endel utsortering. De fleste er også enig i at en ved dielektrisk tining ikke oppdr praktiske og kvalitetsmessige fordeler og utbytte som forsvarer de meromkostningene til utstyr m.v. som en må regne med sammeniiknet med det som kreves ved tining av brisling ved overrisling med vann. *Det har o@ vært pmvet forskjellige metoder for indirekte tining i emballasje eller former. En oppdr derved en meget skånsom behandling og god beskyttelse, men tining ved indirekte kontakt er ikke p& tisk ved tining av store kvantum brisling. AUe forhold tatt i betraktning foretrekker en derfor il tine brisling ved overrisling med vann. 556 F. G. nr juli 1970

17 F. G. nr. 30, 23. juli

18 4 flibi RI I I I I$I3IgI I I I I I III'O? O > O A rl m NI I I I I ~I$ISI I I I I I I I Ig" w :ldgs r( x : $ 2 g 1 ; OD g. 2 di kli :&iifi ~ n m IIIIIIIIIIIII~IIII~G~ O r( I s; I +r;%*awrlrlww (Y m d NO' ga* r( m a ~ a ~ ~ c l ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ I nq llllll~lbirliiiiiiii~f;~~ I I I I 12 IS 18 In li) I I 13 a' $rj~ll10 I I I I I III~I~I~II d no rl o;i m. I lyn m Y> a PI N rl kaj.fll;dg '131~ r<. f a IW I I S ~ ~ R I %j I 1812 IE 1215 I I I ~GZZ I lbsz m EI:~! m rl "IISII~I~I=;S rl rl YI z== 8 I s "O'Ii35E lw~,%*sm l l Is$% ~CI w m ~ m ~ 118s*zW1 n r : ~ ~ V) tosg a 0 i&# n> w I 1 :h I I 1"lNl I I I I I I 1 1 I I I I 1 1 iklggl iol 1 1 ~ P Q ~ I ~ ~ ~ l l I??N$ I ~ ~ l lw p l l ~ Iyls2 l u 558 F. G. nr. 30, B. juli 101D

19

20 As John Griegs Boktrykk& Bagai