Forsvar og styrk FKE!

Transkript

1 Uttalelse Gode fagarbeidere LTK i Kristiansand mener det er store hull i det nye kunnskapsløftet. Denne bransjen har i lang tid kjempet for anerkjennelse og vern av elektrofagene. Styrken har vært at man har vært kompetent på hele fagfeltet. I dag ser vi tendenser til at det fra flere hold forsøkes å utvanne elektrofagene. EL & IT Forbundet må kreve at følgende punkter blir ivaretatt i det nye kunnskapsløftet: EL & IT Forbundet kan ikke akseptere at kravene for opplæring og fagprøve svekkes, disse må styrkes. EL & IT Forbundet skal aktivt sørge for at læreplanene blir enhetlige for hele landet. EL & IT Forbundet aksepterer ikke at økonomiske hensyn går foran kompetanse. EL & IT Forbundet krever at fagprøven som skal avlegges er etter nasjonale retningslinjer. Kandidatene må bestå en tverrfaglig eksamen (nasjonal standard) etter VG2. Uttalelse 2 Etterutdanning Fagforeningene har opp gjennom historien vært opptatt av å utvikle dyktige ansvarsfulle fagarbeidere. Vårt uomtvistelige engasjement i fagopplæring, elforskrifter og ikke minst etterutdanning, viser at vi stiller store krav til oss sjøl. Det skal ikke være tvil; våre medlemmer skal levere høy kvalitet og el-sikkerhet til samfunnet. Gjennom flere år har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sine rapporter vist at vi har for mye feil i nyanlegg. Feilprosenten går heller ikke ned. Medlemmene våre ytrer også bekymring om at tidspress stresser oss. Dette går utover kvaliteten på anleggene, og i verste fall el-sikkerheten. Utviklingen går også utover evnen til skikkelig opplæring av lærlingene. De underliggende forhold til en slik utvikling er flere. Store endringer innen forskrifter og normer, stort arbeidspress med korte byggefrister, mangelfull system for etterutdanning/oppdatering, Etterutdanningen Vi krever en rettferdig fordeling av etterutdanningen i bedriftene. Avtaleverket må styrkes med henblikk på dette. Vi krever at arbeidslivet med statlig medvirkning bidrar til at etter- og videreutdanning blir realisert. Dette må skje via et trepartssamarbeid, mellom arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten.

2 Dette kan gjøres på ulike måter, eksempelvis gjennom skattefritak på utdanning, økt arbeidsgiveravgift og økt skatt på arbeidstaker øremerket til etterutdanning. Landstariffkonferansen ber forbundet snarest utforme en strategi for å få på plass gode finansieringsordninger. Uttalelse 3 Forsvar og styrk FKE! Forskriftene våre skal være et nasjonalt regelverk som skal sikre samfunnet mot skade på liv og eiendom. EL & IT Forbundet er tilhenger av en solid offentlig kontroll på elektriske installasjoner. En utvikling hvor FKE blir en rammeforskrift og elsikkerheten overlates til markedet, vil på sikt bety svekket kontroll og sanksjonsmuligheter. I revidering av FKE krever LTK at følgende punkter blir ivaretatt: EL & IT Forbundet aksepterer ikke at kravene i FKE svekkes. Kravene til godkjenning av installatør og fagarbeider må strammes inn. EL & IT Forbundet krever at FKE strammes opp vedrørende installatørregimet og at alle skal være ansatt hos installatør for å kunne utføre selvstendig arbeid på elektrisk anlegg. EL & IT Forbundet er bekymret for at direktiver fra regjering og myndigheter skal svekke FKE og overlatt til markedet å praktisere etter eget forgodtbefinnende. EL & IT Forbundet aksepterer ikke at økonomiske hensyn går foran hensynet til el-sikkerhet. EL & IT Forbundet må kreve at DSB faktisk driver tilsyn for å forsvare forskrifter og lover, og ikke være rådgivende for hvordan virksomheter skal unngå disse. DLE må tilføres ressurser slik at hyppigheten av inspeksjoner økes. EL & IT Forbundet må kreve at DSB sørger for at opplysninger om bedrifter som driver uten nødvendige kvalifikasjoner tilflyter både forbundet og fagforeningen. EL & IT Forbundet må kreve at registreringsforskriften endres til at det er DSB som skal godkjenne enhver virksomhet (med godkjent installatør) som skal kunne registreres. EL & IT Forbundet må kreve at FKE slår fast at det ved enhver satellitt skal være organisert som en annen elektroinstallatør bedrift med installatør og de nødvendige fasiliteter. EL & IT Forbundet må kreve at DSB styrkes faglig og økonomisk for å ivareta e- sikkerheten i landet. EL & IT Forbundet krever at DSB aktivt bruker sanksjonsmidler overfor bedrifter som bryter FKE. Slike sanksjonsmidler må inneholde rette til å frata en installatør retten til å forestå arbeid. Uttalelse 4

3 Tariffpolitisk uttalelse AFP Tariffoppgjøret 2008 vil bli preget av kampen for forsvar av AFP-ordningen. De tilpasninger som det skal forhandles om må utformes på en slik måte at de som ønsker å gå av ved 62 år ikke taper pensjon i forhold til dagens ordning. Dette er et ufravikelig krav fastslått både i vedtak på LO-kongress og forbundets landsmøte. EL & IT Forbundet har siden LO-kongressen 2005 stilt seg i front mht. at fagbevegelsen ikke har noe å gi i forbindelse med kongressens krav om at AFP skal videreføres minst på dagens nivå. Regjeringens og Stortingets intensjon med pensjonsforliket om at arbeidslinja skal prioriteres, må ikke gå på bekostning av en videreføring av AFP minst på dagens nivå. LTK tar derfor for gitt at LOs representanter i de pågående trepartsforhandlinger og i det etterfølgende tariffoppgjør, ikke anbefaler et AFP resultatet som er dårligere enn dagens nivå. Vi erfarer at FFs landsmøte har fattet vedtak som tilsvarer det forbundets vedtok på landsmøtet i november LTK tilslutter seg derfor kravene til Fellesforbundet som en plattform for den videre kampen om AFP. LTK vil utrykke følgende: AFP-ordningen etter tariffoppgjøret må garantere at de som går av med AFPpensjon etter 2010, hvert år skal ha en samlet pensjon som er minst like stor fra man går av med AFP og livet ut, som man ville hatt med dagens AFPordning. at AFP-tillegget skal heves når det er nødvendig for å kompensere for eventuelle framtidige levealderjusteringer. at de spesielle skattefordeler som AFP-pensjonister har i dag skal inngå som en del av statens samlede bidrag til AFP. at AFP skal kompensere den framtidige folketrygdens manglende lønnsregulering når det gjelder den del av pensjonen som tilsvarer minstepensjonen fram til ordinær pensjonsalder, i dag 67 år. Deltidsarbeidende og andre med gjennomsnittlig årslønn under 4,3 G i 40 år må sikres minst like gode muligheter til å benytte AFP som i dagens ordninger. En samla fagbevegelses felles kamp for AFP-ordningen må overordnes alle andre hensyn ved oppgjøret EL & IT Forbundet har vært en viktig del av denne kampen. Det må forbundet også være når det endelige slaget står. Vi oppfordrer til aksjonsdag 22. november 2007 for å nå ennå breiere ut med informasjon. Aksjonsdagen 22. november kan brukes til å spre informasjon, arrangere medlemsmøter/debattmøter, kort sagt drive folkeopplysning. Skal vi vinne kampen om AFP til våren, må det mobiliseres grundig.

4 Uttalelse 5 Framtidas lovfestede pensjonsordninger Forliket mellom de fleste partiene på Stortinget om en ny folketrygdordning framstilles som om ingen skal tape på reformen. Samtidig er det et faktum at reformen innebærer en økonomisk innsparing for staten, og at reformen for svært mange av medlemmene betyr en svekket folketrygd. Det er vedtatt en lovfestet rett til tjenestepensjon (OTP), som har fått en innretning i de fleste bedriftene som gjør pensjonsutbetalingene avhengig av utviklingen på aksjemarkedet. Samtidig ser vi at forsikringsselskapene i forvaltningen av OTP sitter igjen med en stor del av pensjonsinnbetalingene. Landstariffkonferansen LOK mener at forbundet etter tariffoppgjøret 2008 må utvikle en strategi for det videre arbeidet med pensjonsreformen og OTP. Uttalelse 6 Arbeidstakerne krever større andel av verdiskapingen LO og LOs medlemmer har gjennom de siste 20 årene vist moderasjon ved tariffoppgjørene. Forutsetningen har vært at også eiere og direktører skulle vise moderasjon. Men så har ikke skjedd. Utviklingen de siste ti årene viser at eierinntektene har økt med 170 prosent, mens lønningene til arbeiderne bare har økt med 70 prosent. I mange tilfeller tar direktørene ut bonuser og opsjoner som overstiger det en vanlig arbeidstaker tjener på et helt yrkesliv. Det er jo ikke bare direktørene som skaper verdier i bedriftene. Grådigheten tar stadig nye former. Bråket rundt opsjonene i Hydro kan nevnes som eksempel. Denne utvikling har gått alt for langt og må snus. Derfor må skattene økes for de rike, og lederbonuser må ned på et anstendig nivå. Regjeringen har gjennom sin eierskapsmelding vist initiativ til å stoppe grådigheten fremover. Men det er ikke nok. Inngåtte opsjonsavtaler må reforhandles. Og hvor er NHO? Når arbeidsfolk reiser krav, rasler de med sabelen. Når direktørene tar ut sine opsjoner, sitter de musestille. Vi kan ikke lengre være den eneste parten som står for moderasjon. Nå får arbeidsgiversiden gå foran og vise moderasjon i praksis. Vi må si klart i fra at vi ikke

5 aksepterer større forskjeller når lederlønninger skal fastsettes. Vi må bruke tariffoppgjørene til å ta ut vår andel av verdiskapingen. Medlemmene må mobiliseres. Uttalelse 7 Vi må ta vare på jordkloden Konsekvensene av globale klimaendringer blir bare tydeligere, og det er få som bestrider at disse er skapt av mennesket. Derfor kreves det handling raskt og effektivt. Norges troverdighet i miljødebatten avhenger av i hvor stor grad vi klarer å gjennomføre reduksjoner i utslipp av klimagasser her hjemme. Dette vil bli avgjørende for den internasjonale kampen mot klimaendringene Landstariffkonferansen for Landsoverenskomsten i Kristiansand 2007 uttaler følgende: Elektrifisering av sokkelen 24 prosent av Norges klimautslipp kommer fra olje- og gassvirksomheten (statistisk sentralbyrå). Elektrifisering av sokkelen vil derfor kunne redusere utslippene betydelig. Staten må i samarbeid med oljeselskapene legge forholdene til rette for at plattformene elektrifiseres. Uten denne omleggingen er det tvilsomt om Norge kan innfri sine folkerettslige forpliktelser. Oppgradering og effektivisering av utstyr og nett Norske vannkraftanlegg kan øke produksjonen med 10 TWh ved teknologisk modernisering. Dette tilsvarer nærmere 10 prosent av energiforbruket fra elkraft. Eksisterende vannkraftproduksjon og overføringsnett må oppgraderes og effektiviseres. Dette er et viktig tilskudd til energiforsyningen i god balanse med naturen. Regjeringen har i det framlagte statsbudsjett foreslått å subsidiere oppgradering av eldre kraftanlegg med fire øre KWh. Kraftverkeierne må snarest vise samfunnsansvar og iverksette oppgraderinger. Ved planlegging av nye overføringsnett, må en utrede kabling på lik linje med luftlinjer, og legge helse- og miljømessige hensyn til grunn ved valg av løsning. Vi har et større ansvar for miljøet enn det som kan måles i økonomi. Avskrivningsregler for tekniske installasjoner i bygg En gjennomsnittlig storby kan halvere sitt energiforbruk ved å benytte moderne teknologi. Man regner med at kun én prosent av den eksisterende bygningsmassen skiftes ut årlig. Derfor er det svært viktig både å tenke langsiktig i form av at nybygg skal være så energieffektive som mulig, og kortsiktig i form av å gi incentiver til energisparing hos forbruker. I dag blir tekniske installasjoner i forretningsbygg avskrevet sammen med bygget, to prosent saldoavskriving (ca 50 år) når det gjelder forretningsbygg og fire prosent for andre bygg.

6 Tekniske installasjoner har langt kortere levetid enn selve bygningskroppen faktisk levetid på 5-15 år før de må byttes. Ved eksisterende ordning lønner det seg å investere i gammel teknologi. Målet må være at det skal lønne seg å investere i ny og moderne teknologi (kilde NELFO). Forbundets egne aktiviteter Landstariffkonferansen oppfordrer forbundsstyret til å legge opp til en diskusjon i hele forbundet med henblikk på å bidra til reduserte utslipp. EL & IT Forbundet bør være i front i disse spørsmålene. Det er derfor viktig at vi skaper oss troverdighet gjennom å begynne hos oss sjøl. Vi oppfordrer derfor til at vi tar en gjennomgang av egne aktiviteter som møter, kurs og konferanser og reiser, både lokalt og sentralt. Uttalelse 8 Rente- og finanspolitikk Vi er inne i en tid hvor renten er på vei oppover igjen fra et historisk lavt nivå. Nå er det viktig at renten ikke stiger så mye at folk må gå fra hus og hjem og norsk eksportindustri rives overende. Det trengs politisk styring, og inflasjonsmålet på 2,25 prosent er ikke et tilstrekkelig middel på lengre sikt. En boliglånsrente på 5-6 prosent kan være et vel så godt mål. Nå virker det som om renten settes opp fordi inflasjonen er for lav, blant annet grunnet billig import av varer fra Kina og bruk av billig arbeidskraft fra Øst-Europa. Rente- og finanspolitikken må ha som mål arbeid til alle, rettferdig fordeling og satsing på velferdsordningene. Vi trenger en politikk som kan bidra til stabilitet over lengre tid, og som skaper den riktige balanse mellom kapital og bidrag til fellesskapet. Hensynet til bærekraftig utvikling må også vektlegges. Samtidig må finansakrobatene tøyles. En stabil rente og valutareguleringer kan hjelpe til i riktig retning. Vi kan ikke akseptere at enkelte rikinger gjør seg enda rikere på at rentene og valutaen svinger som en jojo. Svart økonomi stjeler også fra fellesskapet, men kan motvirkes ved større kontroll og holdningsbygging. Vi trenger systemer som kan stabilisere svingningene og motvirke markedskrefter som ikke tar noe hensyn til dem som rammes. Vi krever: Større politisk styring av finansmarkedet Tobinskatt på valutatransaksjoner Økte ressurser mot økonomisk kriminalitet Mer rettferdig skattesystem for sikring av fellesskapsløsninger

7 Uttalelse 9 Styrk retten til dagpenger ved arbeidsledighet Selv om det nå er et høyt aktivitetsnivå i arbeidslivet, vet vi av erfaring at dette svinger. Vi trenger et permitteringsregime som kan håndtere slike svingninger, og som gjør det mulig at den enkelte kan opprettholde sitt ansettelsesforhold over tid. Vi trenger også skikkelige ordninger for dem som skal inn igjen i arbeidet etter arbeidsledighet, skade eller sykdom. Ordningene må heller forbedres enn strammes inn. Regjeringen har nylig foreslått å redusere den maksimale perioden med dagpenger ved permittering fra 34 til 30 uker. Argumentet for dette er at situasjonen på arbeidsmarkedet viser et stort behov for arbeidskraft. Videre foreslås det å redusere perioden med attføringspenger fra seks til tre måneder etter avsluttet attføring mens man søker arbeid. Det er feil strategi å frata dem som rammes av arbeidsledighet sine rettigheter for å fremme høyere sysselsetting. Vi har tro på at arbeidsledige og folk på attføring ønsker å komme tilbake i arbeid. Regjeringas forslag vil kun ramme dem som står bakerst i arbeidsledighetskøen. Landstariffkonferansen krever: Lengden på maksimal permitteringstid må utvides til 52 uker heller enn innskrenkes Lønnspliktperioden ved permittering reduseres til tre dager Det må innføres rett til rullerende permitteringer Det må fortsatt kunne gis stønad seks måneder etter attføringsperiode Lengden på maksimal arbeidsledighetstrygd på tre år må gjeninnføres Satsen for arbeidsledighetstrygd må gradvis økes opp mot 90 prosent av lønn Det må gis 12 prosent feriepenger av trygdeytelser ved arbeidsledighet Uttalelse 10 Uttalelse arbeidstidsordninger/rotasjonsordninger EL & IT Forbundets medlemmer som har arbeid med nattkvarter utenfor eget hjem har alltid vært, og er, opptatt av å bedre forholdene for den tiden arbeidstakerne er i arbeid, dette for å kunne få mer tid hjemme med familien. Det har vært tatt i bruk ulike midler (markeringer, aksjoner m.m.) for å bedre forholdene, noe som har kostet våre medlemmer dyrt. EL & IT Forbundet har vært pådrivere ovenfor andre forbund og LO for å få til bedre ordninger. I 1980-årene gikk vi fra 10-4 rotasjon (10 dager på arbeid og 4 dager hjemme med familien) over til 12-9 rotasjon på land der fem forbund fikk en

8 begrenset godkjenningsrett fra LO om å forvalte innstillingsretten i Arbeidsmiljøloven. I 1990-årene ble det kjempet fram bedre ordninger med for eksempel offshorerotasjoner og rotasjoner. Fra 2000 og framover til i dag har det kommet prøveordninger på land med ulike varianter av rotasjoner, samt at Forbundet for Industri og Energi (IE) har forhandlet og fått innført rotasjon med full kompensasjon på permanent basis offshore for ansatte i operatør/rederiselskapene. Videre er avtalen mellom nå seks LO-forbund revidert en rekke ganger når det gjelder retningslinjer og kriterier for godkjenning av arbeidstidsordninger på land som avhjelper presset noe på klubbene i bedriftene. Kravene om redusert gjennomsnittlig arbeidstid for reisepersonell med nattkvarter utenfor eget hjem har vært et høyt prioritert krav ved de siste tariffoppgjør, men vi innser at ikke alle forventninger fra miljøet er ivaretatt ved at en slik bestemmelse er inntatt i tariffavtalen. Kravet er også innlemmet i den tariffpolitiske uttalelsen vedtatt på landsmøtet november 2006 og inntatt i EL & IT Forbundets handlingsprogram for perioden EL & IT Forbundet og reisemiljøet møter stor motstand i arbeidet fra flere hold. Det arbeides hardt fra arbeidsgiverne (les NHO) for å torpedere avtalen mellom de seks LO-forbundene. EL & IT Forbundet kan ikke akseptere å bli avslått av TELFO på bakgrunn av økonomi, da det går så det suser i bransjen, og en har rekordordrer innen elektrofagene. EL & IT Forbundet kan ikke akseptere at forskningsmiljøet kun ser på ulempene rundt lange arbeidsdager, men samtidig ikke vil forske på hvilke ulemper det medfører å være på jobb mer enn hjemme med familien. (Der er ikke forsket på ulempene ved 12-9!) EL & IT Forbundet kan ikke ha beskyldninger over seg om sosial dumping offshore på bakgrunn av dårligere rotasjonsordninger, hvor en i tillegg ikke har harmonisert lønn. LTK i Kristiansand mener derfor at EL & IT Forbundet må iverksette følgende tiltak for å følge opp landsmøtets vedtatte handlingsprogram om redusert gjennomsnittlig arbeidstid for reisepersonell med nattkvarter utenfor hjemmet: Sørge for at ulempene med dårlige ordninger synliggjøres Sørge for å gjøre kjent forskjellene med de ulike ordningene Sørge for at andre forbund innen LO overholder inngåtte samarbeidsavtaler Sørge for at kriterier for godkjenning av rotasjonsordninger tas inn i tariffavtalen Sørge for, i samarbeid med bl.a. TELFO, at useriøs virksomhet ikke får konkurrere fritt i elektrobransjen, blant annet for å motvirke sosial dumping. Sørge for å redusere gjennomsnittlig arbeidstid for reisepersonell land (LOK 9) Sørge for å redusere gjennomsnittlig arbeidstid for offshorepersonell (offshore)

9 Uttalelse 11 Tariffpolitisk uttalelse Norsk økonomi er i en historisk høykonjunktur. Næringslivet går så det suser og i mange bransjer er det betydelig mangel på arbeidskraft. På tross av dette ser vi at mange grupper sliter på arbeidsmarkedet. Det er fortsatt arbeidsledighet, spesielt blant innvandrere og undersysselsatte kvinner. Altfor mange støtes ut i uførhet og andre ordninger på grunn av dårlig tilrettelagte arbeidsplasser og et brutalisert arbeidsliv. Et betydelig arbeidskraftpotensial kan utløses gjennom bedre inkludering og integrering. Myndighetenes ønske om en lengre arbeidskarriere for den enkelte og næringslivets behov for kompetent arbeidskraft kan nås ved en systematisk satsing på bedre arbeidsmiljø, en tydelig strategi for inkludering, redusert deltid og en aktiv seniorpolitikk. Hovedstrategien for å løse arbeidskraftmangel har i mange bransjer hittil vært økt arbeidsinnvandring. Slik arbeidsinnvandring er nødvendig og uten arbeidsinnvandrere ville det vært umulig å løse mange store samfunnsoppgaver. Men denne strategien må ikke baseres på braindrain fra fattige land og sosial dumping. Kampen mot sosial dumping og for norske lønns og arbeidsvilkår er en av de viktigste kampene for forsvar av velferdsstaten og for opparbeidede rettigheter. Et viktig virkemiddel mot sosial dumping er å sikre arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår gjennom verving av medlemmer og opprettelse av tariffavtaler innenfor tariffavtalens overenskomstområde, samt kamp mot useriøse aktører. EL & IT Forbundet vil forsterke innsatsen på disse områdene, samtidig som det fortløpende må vurderes ytterligere krav om allmenngjøring av tariffavtaler. Kampen mot sosial dumping må føres på den politiske arena og gjennom forbedringer i tariffavtalene. Kjønnsbaserte lønnsforskjeller er tydelige i norsk arbeidsliv. Tross mange års kamp for likelønn er ikke målene nådd. Likelønn er en viktig del av kampen for likestilling. Denne kampen henger nøye sammen med kampen mot lav lønn og for rett til heltid. En betydelig del av lønnsveksten avtales gjennom lokale forhandlinger. For EL & IT Forbundet er det et mål å styrke de tillitsvalgtes posisjon ved slike forhandlinger, både ved rett til sanksjonsmidler og forbedra tvistebestemmelser. Konkurranse mellom ulike tariffavtaler i samme bransjer skaper press på lønns- og arbeidsvilkår. Grunnleggende vilkår, så som sosiale vilkår, reise- og stasjoneringsvilkår i de ulike avtalene, må harmoniseres ytterligere.

10 Uttalelse 12 Sosial dumping Sosial dumping får et stadig større omfang, og er i dag utbredt i store deler av det norske arbeidsmarkedet. Det finnes i dag ikke tilstrekkelige virkemidler for å bekjempe sosial dumping, noe som medfører uverdige lønns- og arbeidsvilkår for våre utenlandske venner. Det norske arbeidslivet, med den høykonjunkturen vi er inne i, er avhengig av denne arbeidskraften. En skulle da tro at en kunne behandle disse arbeidstakerne på en verdig måte. Oppdragsgivere og hovedentreprenører gir i dag ut underentrepriser og leier inn arbeidskraft til priser som en må vite at det ikke går an å gi arbeidstakerne verdige lønns- og arbeidsvilkår med. Slike uverdige forhold må en få slutt på. Vi ønsker våre utenlandske venner velkommen til å arbeide i Norge, men vi kan ikke akseptere at de arbeider på vilkår og under forhold som er med på å undergrave det som er kjempet fram og avtalefestet i gjeldende tariffavtaler. En må få likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for alle arbeidstakere i Norge. Vi krever sterkere midler i denne kampen: Sikre tillitsvalgte full innsynsrett. Hovedentreprenør/oppdragsgiver må gjøres ansvarlig for at alle underentreprenører betaler skatter, avgifter og følger eksisterende lov- og avtaleverk (solidaransvar). ILO-konvesjonen nr. 94 gjøres gjeldende i norsk lov. Privat arbeidsformidling og vikarbyråers rolle innskjerpes betydelig, det innføres strenge regler og autorisasjonsordninger. Det må innføres sanksjonsmuligheter/straffer mot hovedoppdragsgiver og innleier ved brudd på arbeidsmiljølov og skattelov. En forutsetning for dette er økte ressurser til Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Skatteetaten og Politiet. Dette er i tråd med intensjonene i Soria Moria-erklæringen. Dette vanskeliggjør hverdagen for bedrifter som på det groveste utnytter utenlandsk arbeidskraft. Vi kan ikke lenger se på at naive politikere stilltiende godtar utnyttelsen av utenlandske arbeidstakere i Norge!