Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 61/16 FT 62/16 FT 63/16 FT 64/16 FT 65/16 FT 66/16 FT 67/16 FT 68/16 FT 69/16 FT 70/16 FT 71/16 FT 15/4075 Yrkeshøyskolen Øst - Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS 16/6826 Årsmelding 2015 for Hedmark fylkes eldreråd 16/2202 Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede - Årsmelding /806 Endring av 6.1 i TT-forskriften. Fastsetting av T-beløpet 15/10532 Styrehonorar i Hedmark Trafikk FKF 12/1281 Regional plan for Dovrefjellområdet - Status mht. høring av planprogram 15/4161 Innlandet universelt utformet 2025 Felles strategi for Hedmark og Oppland 16/458 Skyssreglement for elever i grunnskolen i Hedmark 16/1605 Skyssreglement for elever i videregående skole i Hedmark 15/8014 Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune /5975 Endringer i aksjonæravtalen og forlengelse av avtale om ansvarlig lån - Eidsiva Energi AS

3 72/16 FT 73/16 FT 74/16 FT 75/16 FT 16/1634 Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan 16/3965 Samarbeid mellom Hedmark og Oppland Mandat 16/10825 Festspillene i Elverum - valg av representanter og vararepresentanter til styret 16/10828 Hedmark fylkeskommune Blæstad AS - valg av styremedlem for 2 år fra

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Ingrid Lauvdal SAK 61/16 Yrkeshøyskolen Øst - Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune vil ikke gå inn på eiersiden i aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning A/S på nåværende tidspunkt. Hedmark fylkeskommune vil avvente eierskap til Regjeringen har lagt fram stortingsmeldingen om fagskoleutdanning høsten Vedlegg: 1. Anmodning til fylkeskommuner om å etablere et selskap for videreføring av prosjekt «Yrkeshøyskole» 2. Utviklingsavtale 3. Vedtekter for Høyere Yrkesfaglig Utdanning 4. Brev fra LO og NHO 5. Uttalelse fra Y-nemnda 6. Uttalelse fra Utdanningsforbundet i Hedmark 7. Uttalelse fra Rådet for likestilling for funksjonshemmede

5 Sak 61/16 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

6 Sak 61/16 Saksutredning Yrkeshøyskolen Øst fylkeskommunalt eierskap i aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Innledning og bakgrunn Saken om etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning A/S var til behandling i fylkestinget 21. september 2015 med følgende enstemmig vedtak: «Saken utsettes inntil alle instanser er hørt». Fagskolene på Østlandet søkte i 2013 fylkeskommunene om å igangsette samarbeidsprosjektet «Yrkeshøyskolen Øst» med formål å utvikle og tilby en bachelor-utdanning som påbygging til dagens 2-årige fagskoleutdanning. Fylkeskommunene har til sammen bevilget 1,3 mill.kr til et forprosjekt som skal omfatte nødvendige utviklingsaktiviteter fram til det nye utdanningstilbudet er godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). NOKUT har anbefalt prosjektet at det etableres et eget selskap som skal stå som ansvarlig søker til NOKUT om godkjenning av det nye yrkesfaglige bachelor-utdanningstilbudet. Fylkesrådet vedtok i sak 218/13 med endringsvedtak til punkt 2 i sak 102/14, å støtte en søknad om prosjektstøtte til utvikling av nye bachelorutdanninger som bygger på toårig teknisk fagskole, med kr Fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet, med unntak av Oslo kommune, har stilt seg bak utredningsarbeidet, med en bevilgning på til sammen 1,3 millioner kroner til prosjektet «Yrkeshøyskolen Øst». Prosjektet er forankret i styrene til de seks fylkeskommunale fagskolene på Østlandet, og alle fagskolene med styreledere og rektorer er representerte i prosjektets styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgruppe. Saksopplysninger fakta Formålet med prosjektet er å utvikle og etablere et nytt høyere utdanningstilbud. Utdanningstilbudet skal gi godkjent bachelorgrad og hensiktsmessige overgangsmuligheter fra fagskolen til universitets- og høyskolesektoren. Forprosjektet omfatter nødvendige utviklingsaktiviteter fram til den nye bachelorutdanningen er endelig godkjent av Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Prosjektet har i 2015 konsentrert seg om å påbegynne arbeidet med utarbeiding av en detaljert studieplan i byggplassledelse, samt å etablere et selskap som kan være ansvarlig søker til NOKUT. Målsettingen er å ferdigstille NOKUT-søknad innen 1. mars Fylkeskommunene som skoleeiere har mottatt anmodning datert fra Fagskolene på Østlandet om å etablere aksjeselskap m.m.(vedlegg) Anmodningen har blitt behandlet i fylkeskommunene på Østlandet i løpet av Det var enstemmig vedtak for etablering av selskapet fra fylkestinget i Akershus, Oppland, Telemark og Buskerud. Saken var til behandling i disse fylkestingene før sommeren. Fylkestingene i Vestfold og Østfold behandlet saken etter at brevet fra NHO/LO var kjent(se vedlegg). Fylkestinget i Vestfold vedtok saken med 22 mot 16 stemmer. Fylkestinget i Østfold vedtok saken med 22 not 13 stemmer. Begge vedtak ble gjort i september i fjor. Det er nødvendig å etablere aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS, fordi det kun er selskaper med formål å tilby høyere utdanninger som kan stå som ansvarlig søker til NOKUT om

7 Sak 61/16 bachelorutdanninger. Valg av AS som selskapsform er gjort etter tilråding fra NOKUT. Utviklingsavtalen er vurdert og kvalitetssikret av jurister. Selskapet ble formelt stiftet 8. desember 2015 gjennom avvikling av konstituerende generalforsamling. Det er oppnevnt et styre for selskapet som har følgende sammensetning: Anders Bredesen, styreleder fagskolen Innlandet Jørund Ruud, styreleder fagskolen Telemark Per-Eivind Johansen, styreleder Fagskolen Vestfold Willy Holdahl, styreleder Fagskolen Tinius Olsen Inge Myklebust, fylkesopplæringssjef, Oppland fylkeskommune Håkon Bjarne Johnsen, fylkesdirektør Regional utvikling, Østfold fylkeskommune Det er åpnet for at Hedmark fylkeskommune kan gå inn på eiersiden på samme vilkår som de andre fylkeskommunene ved en senere anledning. Etter at NOKUT har godkjent utdanningen, vil det bli nødvendig å etablere et egen driftsorganisasjon, enten videreført i dette aksjeselskapet, eller eventuelt ved å velge en annen organisasjonsform. På det tidspunktet vil det være nødvendig å komme tilbake til fylkeskommunene med søknad om finansiering av driftsorganisasjonen. Aksjekapitalen er fastsatt til kr ,-. Dette tilsvarer 10 prosent av midlene som er bevilget fra fylkeskommunene på Østlandet til prosjektet. For Hedmark fylkeskommune utgjør dette kr ,- av tilskuddet på kr ,-. Dette er midler som ennå er ubrukte i prosjektet. Dermed vil det ikke medføre ytterligere kostnader å gi støtte til oppretting av aksjeselskapet på nåværende tidspunkt. Prosjektet vil, i tillegg til utvikling av en yrkesfaglig bachelor utdanning, avklare på hvilken måte en yrkeshøyskole eventuelt kan integreres som en del av et fremtidig fagskolesamarbeid på Østlandet. Oslo kommune har ikke bevilget midler til forprosjektet med begrunnelsen at man avventet den offentlige utredningen om fagskolene. Det er for øvrig åpnet for at Oslo kommune skal ha anledning til å gå inn på eiersiden i selskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS på samme vilkår som de andre fylkeskommunene etter at NOUen om fagskolene nå er ferdigstilt. Fagpolitisk utvalg opplæring, kompetanse og verdiskaping i Østlandssamarbeidet har vist positiv interesse for prosjektet og sagt ja til å være referansegruppe. Utvalget hadde møte med prosjektledelsen for «Yrkeshøyskolen Øst» den Forholdet til høgskolesystemet. Dansk Erhversakademier har hatt planer om å etablere seg i Norge (Vestfold - Telemark). Dette skoleslaget tilsvarer fagskolene i Norge og tilbyr en bachelorgrad på tre og et halvt år. For å møte denne utfordringen var prosjektets opprinnelige formål å etablere en bachelorutdanning med påbygning til dagens 2-årige fagskoleutdanning etter den danske modellen. NOKUT har opplyst at den danske modellen ikke kan godkjennes i Norge fordi den ikke tilfredsstiller kravene i det norske klassifikasjonsrammeverket.

8 Sak 61/16 Dette er grunnen til at utviklingen av en praktiskrettet bachelorgrad må følge de samme krav som høgskolesystemet krever og utvikles som en 3-årig bachelorgrad. Overgangsordninger fra 2-årig fagskole til bachelor studier ved høgskolene er svært mangelfull i dag. Høgskolene har formelt sett anledning til å godskrive inntil 1 år ved opptak til bachelorutdanning, men som oftest får studenter med fagskoleutdanning fra før, ikke godskrevet noe av utdanningen ved opptak til ingeniørstudier. Ved å etablere et helhetlig utdanningsløp fra yrkesfaglige retninger på videregående skole til fagskole og deretter bachelorgrad som del av det yrkesfaglige utdanningsløpet, vil yrkesfaglig utdanning kunne bli en mer attraktiv karrierevei. Dette vil være en praksisrettet bachelorgrad til forskjell fra de forskningsbaserte bachelorgradene som er ved høyskolene i dag. Høringsinstanser NHO og LO ved de to topplederne har i brev datert skrevet at de ikke støtter prosjekt Yrkeshøyskole Øst. Brevet ble først kjent for Hedmark fylkeskommune i begynnelsen av september. Brevet var ikke formelt sendt verken til fylkeskommunene, Østlandssamarbeidet eller fagskolene. (Brevet er vedlagt saken). Administrasjonen ga en orientering om prosjektet i Y-nemda 10. september. I møtet vedtok Y-nemnda å sende en uttalelse til Fylkestinget hvor de ber om at Fylkestinget ikke slutter seg til avtalen om å etablere selskapet «Høyere yrkesfaglig utdanning» A/S. Vedtaket ble gjort med 4 mot 2 stemmer. (Vedlegg) Fra Utdanningsforbundet i Hedmark mottok fylkesrådet en uttalelse om at prosjektet burde legges på is i påvente av stortingsmeldingen om fagskolen. (Vedlegg) Rådet for likestilling av funksjonshemmede har gitt en positiv høringsuttalelse til prosjektet. (Vedlegg) Vurderinger Stortingsmeldingen om framtidig fagskoleutdanning vil bli lagt fram av Regjeringen i løpet av høsten Fylkesrådet mener at det er hensiktsmessig å avvente kommende stortingsmelding istedenfor på nåværende tidspunkt å gå inn på eiersiden i aksjeselskapet Høyrere Yrkesfaglig Utdanning A/S. Det pågår for tiden et arbeid med en framtidig struktur av høyere utdanning og fylkesrådet er av den oppfatning at etablering av en høyere yrkesfaglig utdanning må ses i sammenheng med det strukturarbeidet som pågår. Fylkesrådet er derfor enig i synspunktene som framkommer i brevet fra LO og NHO (vedlegg til saken). Konklusjon Fylkesrådet går inn for at fylkestinget vedtar at Hedmark fylkeskommune ikke vil gå inn på eiersiden i aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning A/S på nåværende tidspunkt. Hedmark fylkeskommune vil avvente eierskap til Regjeringen har lagt fram stortingsmeldingen om fagskoleutdanning høsten 2016.

9 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Kari Mette Hoel SAK 62/16 Årsmelding 2015 for Hedmark fylkes eldreråd Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2015 for Hedmark fylkes eldreråd tas til orientering. Vedlegg: - Årsmelding 2015 for Hedmark fylkes eldreråd Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

10 Sak 62/16 Saksutredning Årsmelding 2015 for Hedmark fylkes eldreråd I henhold til Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd (eldrerådslova)skal rådet hvert år legge frem en melding om virksomheten. Meldingen skal legges frem for fylkestinget, jf. 8. Hedmark fylkes eldreråd behandlet årsmelding 2015 i sitt siste rådsmøte for det forrige valgte eldrerådet den 3. desember 2015.

11 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Hilde Kristin Hansen SAK 63/16 Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede - Årsmelding 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Årsmelding 2015 for Hedmark fylkeskommune Råd for likestilling for funksjonshemmede tas til orientering. Vedlegg: - Årsmelding 2015 for Hedmark fylkeskommune Råd for likestilling for funksjonshemmede Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

12 Sak 63/16 Saksutredning Hedmark fylkeskommune Råd for likestilling for funksjonshemmede Årsmelding 2015 Saksopplysninger fakta I henhold til lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal rådet hvert år legge frem en melding om virksomheten. Meldingen skal legges frem for fylkestinget, jf. 7, 8. Rådet for likestilling for funksjonshemmede behandlet årsmelding 2015 i sitt rådsmøte 27. januar 2016.

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/806-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie SAK 64/16 Endring av 6.1 i TT-forskriften. Fastsetting av T-beløpet Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar å endre 6.1 i TT-forskriften til å lyde slik: «6.1 TT-rammen og fastsettelse av T Den årlige TT-rammen vedtas av fylkestinget. Tildeling til hver enkelt TT-bruker baseres på et beløp som defineres som T. Med bakgrunn i TT-rammen fastsettes T av administrator. T fastsettes ut fra en vurdering på grunnlag av følgende kriterier: antall godkjente brukere ved inngangen til et nytt år sannsynlig totalforbruk basert på erfaringstall Administrasjonskostnader dekkes innenfor TT-rammen og trekkes fra i beregningen av T.» Vedlegg: - Uttalelse RLF endring av 6.1 i TT-forskriften

14 Sak 64/16 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Sak 64/16 Saksutredning Endring av 6.1 i TT-forskriften. Fastsetting av T-beløpet Innledning og bakgrunn På bakgrunn av evaluering av den nye TT-ordningen som trådte i kraft , vedtok fylkestinget ny TT-forskrift i møte , sak 39/15. Den nye forskriften trådte i kraft fra og med Bestemmelsen i forskriftens 6.1 omhandler fastsettelse av den verdien (T) som er utgangspunkt for beregning av det beløpet hver enkelt bruker skal tildeles. Det ble ikke foreslått noen endring i denne bestemmelsen under evalueringen, og bestemmelsen ble derfor ikke endret ved revideringen av forskriften i Det har imidlertid i ettertid vist seg at formuleringen i 6.1 er uklar, og det er følgelig behov for en justering. Saksopplysninger fakta 6.1 i gjeldende TT-forskrift lyder slik: «6.1 DEFINISJONER TT-tildeling baseres på tildeling av et beløp som er definert som T. 1.0 T tilsvarer en ordinær, samlet årlig tildeling til TT-transport. Summen av antall T= årlig tildeling av TT-transport i Hedmark. Den årlige TT-rammen bestemmes av fylkestinget. Verdien på 1.0 T settes til summen av årlig tildeling, dividert på det som er tildelt av T i Hedmark ved inngangen til et nytt år.» Fordelingen av T-beløpet framgår av 6.2 og 6.3. Beløpet differensieres etter avstand mellom hjem og kommunesenter, samt at det gis et tillegg for rullestolbrukere. Da T-beløpet ble fastsatt for første gang i forbindelse med ny TT-ordning fra , ble beløpet fastsatt etter skjønn. Hovedårsaken til dette var at alle TT-brukere måtte søke på nytt, og at det, blant annet på grunn av et høyt antall klager, var vanskelig å vite hvor mange godkjente TT-brukere det ville bli. Antallet godkjente brukere ble omtrent halvert ved ny ordning i 2013 fra ca godkjente brukere i Videre var det stor usikkerhet rundt hvor stor andel av godkjente TT-brukere som ville være aktive brukere, og hvor stor andel av TT-tildelingen som ut fra dette faktisk ville bli brukt. Verdien av T ble på denne bakgrunn skjønnsfastsatt til kr 7 000,- for Dette medførte et totalforbruk i 2013 på kr 12,7 mill. som var innenfor TT-rammen på kr 14 mill. For årene 2014 og 2015 har verdien av T blitt oppjustert med utgangspunkt i fastsettelsen for 2013 og med bakgrunn i vedtatt TT-ramme. TT-rammen for 2016 ble av fylkestinget satt til kr 14,8 mill. Ved å bruke beregningsmåten i forskriftens 6.1, ville verdien av T i 2016 ha blitt kr 5 551,-, og da har det ikke blitt gjort fratrekk for drift av

16 Sak 64/16 ordningen. En slik beregningsmåte ville altså gitt en verdi av T som er vesentlig lavere enn den var i Verdien av T for 2016 ble på denne bakgrunn fastsatt basert på erfaringstall fra tidligere år, på samme måte som i 2014 og Verdien av T for 2016 er fastsatt til kr 7 500,-. Det er på denne bakgrunn behov for en justering av forskriftens ordlyd, slik at T kan beregnes med grunnlag i denne. Rådet for likestilling for funksjonshemmede (RLF) har kommet med en uttalelse hvor de er enig i at endring av 6.1 i TT-forskriften er fornuftig. De ber videre om at restbeløpet overføres neste års ramme. Vurderinger Fylkesrådet ser det som viktig at bestemmelsen som regulerer fastsetting av T er presis og enkel å forholde seg til. Beløpet til hver enkelt bruker skal settes høyest mulig i forhold til hva som er sannsynlig totalforbruk innenfor TT-rammen, siden intensjonen er at ordningen skal være best mulig innenfor den fastsatte ramme for dem som omfattes av ordningen med TT-transport. Det er ikke hensiktsmessig at det gjenstår store beløp fra tildelt TT-ramme ved slutten av året. Fylkesrådet foreslår å endre 6.1 til å lyde slik: «6.1 TT-rammen og fastsettelse av T Den årlige TT-rammen vedtas av fylkestinget. Tildeling til hver enkelt TT-bruker baseres på et beløp som defineres som T. Med bakgrunn i TT-rammen fastsettes T av administrator. T fastsettes ut fra en vurdering på grunnlag av følgende kriterier: antall godkjente brukere ved inngangen til et nytt år sannsynlig totalforbruk basert på erfaringstall Administrasjonskostnader dekkes innenfor TT-rammen og trekkes fra i beregningen av T.» Bestemmelsens overskrift endres fra «Definisjoner» til «TT-rammen og fastsettelse av T». Det skal tilstrebes lavest mulig administrasjonskostnader, likevel slik at det skjer en mest mulig effektiv saksbehandling. For øvrig skal det tilstrebes å fastsette T så høyt som mulig etter disse kriteriene. For å tydeliggjøre begrepet «T», defineres T som utgangspunktet for hvor mye hver enkelt bruker skal tildeles. Hvor stor andel av T hver enkelt bruker får framgår av 6.2 og 6.3, hvor det differensieres etter avstand mellom hjem og kommunesenter og etter hvorvidt man er rullestolbruker. Bestemmelsens tredje ledd fastslår hvem som skal fastsette T og hvordan det skal gjøres. Det har også tidligere vært administrator av ordningen (Hedmark Trafikk FKF) som har stått for dette.

17 Sak 64/16 Videre gis føringer for hva som skal tas med i vurderingen når T fastsettes. Antallet godkjente brukere ved inngangen til et nytt år, vil gi en god pekepinn på antall brukere gjennom det påfølgende året. Det viktigste grunnlaget for fastsettelsen av T, er erfaringstall fra de siste årene. Samtidig skal administrasjonskostnader også dekkes innenfor TT-rammen, og dette tas inn i bestemmelsen. Fylkestinget vedtar den årlige rammen til TT-ordningen gjennom behandlingen av økonomiplan/årsbudsjett. Det forutsettes at eventuelt mindreforbruk avsettes på eget fond i foretakets regnskap, til senere disponering innenfor ordningen. Konklusjon Fylkesrådet mener det er behov for å endre 6.1 i TT-forskriften, og foreslår følgende ordlyd: «6.1 TT-rammen og fastsettelse av T Den årlige TT-rammen bestemmes av fylkestinget. Tildeling til hver enkelt TT-bruker baseres på et beløp som defineres som T. Med bakgrunn i TT-rammen fastsettes T av administrator. T fastsettes ut fra en vurdering på grunnlag av følgende kriterier: antall godkjente brukere ved inngangen til et nytt år sannsynlig totalforbruk basert på erfaringstall Administrasjonskostnader dekkes innenfor TT-rammen og trekkes fra i beregningen av T.»

18 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Geir Aalgaard SAK 65/16 Styrehonorar i Hedmark Trafikk FKF Saksnr.: Utvalg Møtedato 65/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. På bakgrunn av FT sak 94/11 foreslås vedtektene til Hedmark Trafikk FKF 8 bokstav e) endret og erstattet med følgende tekst: «Eier har hvert år: e) ansvar for å fastsette årlig styrehonorar for styrets formann og de øvrige medlemmene. I tillegg kan eier fastsette møtegodtgjøring som kommer i tillegg til årlig styrehonorar. Varamedlemmer mottar møtehonorar når de innkalles til styremøter» 2. Styre- og møtehonorar i Hedmark Trafikk FKF økes fra og med 2016 til: Styreformann Kr ,- pr. år. Styremedlem Kr ,- pr. år. Møtehonorar Kr ,- pr. møte. 3. Styre- og møtehonoraret skal prosentvis følge den ordinære lønnsveksten fra og med 2017.

19 Sak 65/16 Vedlegg: Vedtekter Hedmark trafikk FKF FT sak 94/11 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

20 Sak 65/16 Saksutredning Styrehonorar i Hedmark Trafikk FKF Innledning og bakgrunn Fylkestinget fastsatte i sak 94/11 nytt styre- og møtehonorar for styremedlemmene i Hedmark Trafikk FKF. Styreformann sitt honorar ble satt til kroner ,- per år. Styremedlemmenes honorar ble satt til kroner ,- per år. I tillegg får de kroner 2.500,- per møte. Dette kommer i tillegg til den faste styregodtgjøringen. Endringen ble iverksatt fra Saksopplysninger fakta Presisering i vedtektene Vedtektene til Hedmark Trafikk FKF ble fastsatt av fylkestinget 27. april 2004 i FT sak 37/04. I vedtektene 8 bokstav e) har vedtektene følgende ordlyd: «Eier har hvert år:.. e) å fastsette møtegodtgjørelse til styremedlemmer som er ansatt i selskapet og årsgodtgjørelse til styrets formann og de øvrige medlemmer.» Denne bestemmelsen kan forstås dithen at styremedlemmer som er ansatt i foretaket bare skal ha møtegodtgjørelse og ikke årlig styregodtgjøring. I FT sak 94/11 er det vedtatt at alle styremedlemmer skal ha en fast godtgjøring. I tillegg får de møtegodtgjøring for hvert styremøte. På bakgrunn av en tolkning av vedtektene kan det virke som det er avstand mellom praksis og vedtektenes ordlyd. Styrehonorar Styrehonorar ble sist satt opp fra og med Før det var det endringer i styrehonorar i Siden 2012 har det vært en lønnsvekst i Norge uten at styrehonoraret har blitt endret. I henhold til tall oppgitt av Finansdepartementet i Nasjonalbudsjettet har den gjennomsnittlige lønnsveksten utgjort som følger: Årstall: Generelle lønnsveksten fra ,9 % ,1 % ,7 % Dette betyr at styreformann sitt honorar, jf. lønnsveksten frem til i dag, burde vært kroner Styremedlemmene sine honorar, jf. lønnsveksten frem til i dag, burde vært kroner ,-. Fylkestinget fattet i sak 66/14 retningslinjer for fastsetting av styrehonorar i Hedmark fylkeskommune. Disse retningslinjene skal følges i de tilfeller Hedmark fylkeskommune er eneeier i selskaper eller foretak. Hedmark Trafikk FKF er et foretak som eies kun av Hedmark fylkeskommune. Utgangspunktet for fastsetting av styrehonorar følger av retningslinjene punkt 4 bokstav a) som lyder:

21 Sak 65/16 Hedmark fylkeskommune skal ikke være ledende i nivået på styrehonorar. Størrelsen på styrehonorar bør fastsettes slik at de fremmer verdiskapning i selskapene/foretakene. Styrehonorar i selskaper hvor Hedmark fylkeskommune er eneeier skal være på et nøkternt nivå. Er det behov for ekstern spesiell kompetanse som er vanskelig å rekruttere, kan dette avvikes hvis dette er nødvendig for å rekruttere denne kompetansen til et styre. Videre bør styrehonoraret oppjusteres og følge den normale lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Ved behov for ekstraordinær arbeidsinnsats fra styreformann eller styremedlemmer, bør det godtgjøres ut fra medgåtte timer i stedet for å oppjustere det faste styrehonoraret. I Hedmark Trafikk FKF har ikke styrehonoraret fulgt den generelle lønnsveksten siden endringen i Det er fylkestinget selv som har myndighet til å velge styremedlemmer og fastsette styrehonorarene til Hedmark Trafikk FKF. Dette følger blant annet av kommunelovens 62 og 65, forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak 2, samt fylkesrådets oppdragsbrev 2015 Hedmark Trafikk FKF. Vurderinger Presisering av vedtekter På bakgrunn av beslutningen som ble fattet i fylkestinget i sak 94/11 bør det komme klarer frem i vedtektene den praksis fylkestinget den gang besluttet ved fastsetting av honorar og møtegodtgjørelse til styret. Dagens vedtekter kan misforstås når det gjelder ansatte som også sitter i styret til foretaket Hedmark Trafikk FKF. Det kan etter en tolkning av vedtektene se ut for at de styremedlemmer som er ansatt i foretaket bare skal ha møtegodtgjørelse. Det bør være bedre samsvar mellom den beslutningen fattet i fylkestinget i sak 94/11 og vedtektene. Gjeldende ordlyd i vedtektenes 8 bokstav e) er: «Eier har hvert år: e) å fastsette møtegodtgjørelse til styremedlemmer som er ansatt i selskapet og årsgodtgjørelse til styrets formann og de øvrige styremedlemmene.» Vedtektenes 8 bokstav e) bør endres til følgende ordlyd: «Eier har hvert år: e) ansvar for å fastsette årlig styrehonorar for styrets formann og de øvrige medlemmene. I tillegg kan eier fastsette møtegodtgjøring som kommer i tillegg til årlig styrehonorar. Varamedlemmer mottar møtehonorar når de innkalles til styremøter» Denne språkendringen medfører ingen endring av dagens praksis, men er bare en bedre harmonisering mellom fylkestingets vedtak i sak 94/11 og vedtektene. Det er rimelig at

22 Sak 65/16 styremedlemmer som også er ansatt bør tilstås et årlig honorar for det personlige vervet de har påtatt seg på lik linje med de andre. De har også et ansvar i forhold til foretaket i kraft av å sitte i styret. Hvis styremedlemmer ikke kan møte og det i stedet settes inn et varamedlem, bør varamedlemmene tilstås en møtegodtgjøring. Styrehonorar På bakgrunn av retningslinjene for fastsetting av styrehonorar vedtatt i 2014 bør honoraret økes for styremedlemmer i Hedmark Trafikk KFK. Det har ikke vært endringer siden 2012, og det betyr at honoraret ikke har blitt justert i takt med den generelle lønnsutviklingen. Dagens styreformann er ekstern og har frem til nå gjennomført sitt oppdrag på en god måte. Selve oppdraget de skal løse krever stor samfunnssamhandling da det er mange instanser å samhandle med. Styrehonoraret for styreformann bør derfor økes noe mer en den generelle lønnsveksten. Ved en justering av honoraret bør styreformannens honorar økes fra kroner ,- til kroner ,-. De øvrige styremedlemmenes honorar skal, hvis man følger lønnsveksten, økes fra ,- til kroner ,-. For å synliggjøre det ansvaret styremedlemmer også besitter bør dette honoraret på tilsvarende måte som styreleder avrundes til kroner ,-. Disse økningene av honoraret til styreformann og medlemmene vil ikke medføre at styrehonorarene blir ledene i forhold til andre sammenlignbare foretak. Møtegodtgjørelsen bør økes fra kroner 2.500,- til kroner. På den måten vil honoraret følge vedtektene og samtidig følge den generelle lønnsutviklingen. I retningslinjene er det vist til at honoraret bør følge den normale lønnsutviklingen i samfunnet. For å ivareta dette på en enkel måte, og samtidig sikre at honoraret følger anbefalingen gitt i retningslinjene bør det foretas en endring av styre- og møtehonoraret hvert år fra og med 2017 i henhold til den generelle lønnsutviklingen. Konklusjon Vedtektene for Hedmark Trafikk FKF 8 bokstav e) foreslås endret i henhold til forslag til vedtak. Dette er bare en harmonisering mellom vedtektene og den praksis fylkestinget vedtok i sak 94/11 når det gjelder fastsetting av styrehonorar og møtehonorar. Det foreligger statistikk over den generelle lønnsveksten i Norge frem til 2015 jf. tabell i saksopplysningene. Styrehonoraret har ikke fulgt denne lønnsveksten. Det samlede honoraret som hittil er gitt styret i Hedmark Trafikk FKF synes å ligge noe lavt i forhold til møtefrekvens og antall saker som er behandlet i dialog med kommuner, regionråd og anbudsprosesser. Ut fra arbeidsmengde, ansvar og kompleksitet knyttet til styrearbeidet, foreslår fylkesrådet å øke honoraret til styret i Hedmark Trafikk FKF.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget SAK 66/16 Regional plan for Dovrefjellområdet - Status mht. høring av planprogram Saksnr.: Utvalg Møtedato 66/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: -Fylkestinget i Hedmark vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-4, 1. ledd Regional plan for Dovrefjellområdet. -Fylkestinget forutsetter at følgende trykkfeil blir rettet opp i "Mål og retningsliner": - kap midt på side 5: her står det Buffersoner Dette skal være kap. 2.3 side 9: liste over BS der felles retningslinjer gjelder; BS 15 Fjellgardene mangler og må føyes til. -Fylkestinget legger til grunn at saken fremmes med likelydende forslag til vedtak i de øvrige berørte fylkeskommunene. Vedlegg: 1 Plankart 2 Mål og retningsliner 3 Planomtale og konsekvensutredning (KU) 4 Handlingsprogram 5 Kunnskapsgrunnlaget 6 Innkomne merknader og arbeidsgruppas kommentarer

24 Sak 66/16 Hamar, Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

25 Sak 66/16 Saksutredning Regional plan for Dovrefjellområdet - Sluttbehandling Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Foreliggende felles forslag til Regional plan Dovrefjellområdet er utarbeidet i et samarbeid mellom Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Planforslag er utarbeidet på bakgrunn av planprogram fastsatt av Miljøverndepartementet i Planforslaget har nå vært ute på 2. gangs høring, og fremmes for sluttbehandling på bakgrunn av dette. Oppland fylkeskommune har hatt det administrative hovedansvaret for planarbeidet, i samarbeid med ei administrativ arbeidsgruppe bestående av en person fra hver fylkeskommune. Dovrefjell nasjonalparkstyre har vært styringsgruppe for planarbeidet. Den første regionale planen (fylkesdelplan) for Dovrefjell ble vedtatt allerede i Første gangs revidering av denne planen ble godkjent i Miljøverndepartementet i Foreliggende planforslag er en revidering av gjeldende Fylkesdelplan, og skal i henhold til departementets godkjenningsbrev fra 2009 først og fremst kartfeste grensen for det nasjonale villreinområdet. Et revidert planforslag ble lagt ut til offentlig ettersyn etter vedtak i de fire fylkeskommunene første gang høsten I denne saksutredningen ble det bl.a. vist til brev til fylkeskommunene fra Miljøverndepartementet våren 2007 som grunnlag for planarbeidet. I dette brevet fra Miljøverndepartementet anmodes fylkeskommunene om å utarbeide regionale planer for fjellområdene som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Departementet forutsatte at man i planene skulle avgrense Nasjonale villreinområder og fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern. Planene skulle være retningsgivende for kommunal planlegging og gi føringer for statlig og fylkeskommunal sektorplanlegging. Hovedmålet for planarbeidet ble også fastsatt gjennom dette brevet fra Miljøverndepartementet: Fylkesdelplanen (regional plan) skal fastlegge en langsiktig og helhetlig strategi for arealforvaltningen i planområdet. Planen skal forene målene om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om en helhetlig forvaltning av fjellområdene og sikring av villreinens leveområder. Styringsgruppa la Miljøverndepartementets bestilling til grunn og formulert denne hovedmålsetting for arbeidet med regional plan for Dovrefjellområdet: «Målet med den regionale planen for Dovrefjellområdet er å sikre ei bærekraftig og langsiktig arealog ressursforvalting i planområdet. Dette innebærer å ivareta fjelløkosystemet med villreinen som nøkkelart, sikre inngrepsfrie naturområder, sikre kulturminner og kulturlandskap og legge til rette for et aktivt friluftsliv. Det skal kunne legges til rette for bærekraftig næringsutvikling i planområdet som bidrag til å sikre livskraftige bygdesamfunn. Dette skal skje på en slik måte at det ikke reduserer verneverdiene.»

26 Sak 66/16 Det er i tillegg formulert følgende delmål: Lokal forståelse, økt kompetanse og forankring av vern og ressursforvalting. Sikre en bærekraftig og langsiktig areal- og ressursforvaltning. Legge til rette for bærekraftig næringsutvikling. Sikre lokal forvaltning av verneområdene. Planen deler området inn i soner med tilhørende retningslinjer: Nasjonalt villreinområde (NVO) [leveområde for villreinen, i praksis med byggeforbud] Buffersoner (BS) [en må vurdere konsekvensar av arealbruk for villrein; område med særlige samfunnsinteresser] Bygdenære område (BO) [planen legger ingen føringer for disse] Store deler av planområdet er preget av at det er kort avstand fra fjell- og fjordbygder og inn til områder med villrein. Den korte avstanden mellom fjell og bygd gjør at det derfor ofte ikke plass til randsone/buffersone mellom bygdesona og nasjonalt villreinområde. Bruken av randsone er derfor begrenset til de områder der det er praktisk mulig, og der det er hensiktsmessig å ha ei buffersone mellom villreinområdene og de bygdenære områdene. For øvrig er store deler av planområdet vernet, og i verneområdene er det verneforskrifter og forvaltningsplaner som i hovedsak styrer bruken av områdene. Det kom 41 merknader til første offentlige ettersyn høsten Disse var samlet sett av en slik karakter at både administrasjonen i fylkeskommunene og styringsgruppa tilrådde endringer. Etter disse endringene ble planen lagt ut til offentlig ettersyn for andre gang høsten Det kom denne gangen inn 21 merknader. Saksbehandlerne i de fire fylkeskommunene har, sammen med prosjektlederen, sammenstilt og drøftet de innkomne høringsuttalelsene, og det er gjort endringer i plandokumentene ut fra dette. Nedenfor under Vurderinger følger en oversikt i tabellform over de endringene som er gjort. For mer detaljerte vurderinger av innkomne høringsuttalelser vises det til vedlegg 6. Vurderinger Tabell 1. Endringer av plandokumentene for Regional plan for Dovrefjellområdet etter første og andre gangs offentlige ettersyn Dokument Side Endret av styringsgruppa etter første gangs ettersyn Forslag til endring etter andre gangs ettersyn Kunnskapsgrunnlaget Framsida Oppdateres 14 Heimevernets skole og - kompetansesenter 15 Om turisthytte - 16 Om turisthytter, - pilegrimsleden, jakt, klatring og basehopping 17 Om basehopping - 18 Om innfallsporter -

27 Sak 66/16 Dokument Side Endret av styringsgruppa etter første gangs ettersyn 36 Masseuttak av regional betydning Forslag til endring etter andre gangs ettersyn Planomtale og Framsida Oppdateres konsekvensutredning 2 2 Slutten av forordet Oppdateres 10 Korrigert arealoversikt, Oppdateres tabell Endra Oppdateres konsekvensutredning for «Lokaldemokrati og identitet» 17 2 Endra Oppdateres konsekvensutredning for «Naturmangfald» 20 2 Endra vurdering ift. Oppdateres miljørettsprinsippa Endra konklusjon Oppdateres Mål og retningsliner Framsida Oppdateres 3 Tilføying til delmål B, - definisjon aktiv sætring 6 Korrigerte retningslinjer - for veger 7 Korrigerte retningslinjer - for samferdsel 8 Korrigerte retningslinjer - for mineralske forekomster. «Fjellova» føyd til under retningslinjer for NVO 8-9 Presisering av retningsliner for BS1 10 Tilføying til retningslinjer for BS5 Finsetlia Ny BS15 Grødalen med retningslinjer - BS 15 Grødalen tatt ut av planen. Ny BS15 Fjellgardane tatt inn i planen. Handlingsprogram Framsida Oppdateres 7 Nytt tiltak konferanse om bruken av planområdet - BS1 Utvida til ikke verna område på Dalsida (i Lesja Grense for BS1 flytta til akse over Aursjøen ved Plankart kommune) og tilliggende områder i Nesset kommune. Tilsvarende Naustvika.

28 Sak 66/16 Dokument Side Endret av styringsgruppa etter første gangs ettersyn redusert nasjonalt villreinområde (NVO1). BO Utvida til vernegrensene på kanten mot hoveddalføret i Lesja kommune. Tilsvarende redusert nasjonalt villreinområde (NVO1). BO BS14 BS15 Utvida til å omfatte «Fjellgardane» i Sunndal kommune. Tilsvarende redusert nasjonalt villreinområde (NVO1). Utvida ca m innover Dindalen i Oppdal kommune til å omfatte hele setergrenda. Tilsvarende redusert nasjonalt villreinområde (NVO1). Ny sone tilsvarende reguleringsplan for hytteområde i Grødalen i Sunndal kommune. Tilsvarende redusert nasjonalt villreinområde (NVO1). Forslag til endring etter andre gangs ettersyn BO mot hoveddalføret i Lesja kommune trukket langs leveområdegrense for villrein slik den er definert i rapport NINA Området ved Fjellgardane tatt inn igjen i NVO. - BS15 Grødalen tatt ut av planen. Ny BS15 Fjellgardane lagt inn i planen. Etter at to offentlige ettersyn er gjennomført, mener fylkesrådet at det foreligger et balansert forslag til Regional plan for Dovrefjellområdet, som sikrer både villreinen sine leveområder på lang sikt, og gir rom for lokal og regional omstilling. Nasjonale villreinområder (NVO) følger i hovedsak rapport NINA-800 sin definisjon av det biologisk funderte leveområdet for villrein. Det er gjort et større avvik øst for Savalen i Hedmark, som er vurdert både etter villreinfaglige og samfunnsmessige omsyn. Ellers er det gjort mindre tilpasninger der etablert, lokal arealbruk tilsier det. Fylkesrådet mener at buffersonene (BS) som er foreslått i planen medvirker til å forebygge uheldig arealbruk i utsatte områder. Fylkesrådet mener videre at forslaget til regional plan for Dovrefjellområdet er godt samordna med tilgrensende regionale planar for Rondane, Forollhogna og Ottadalsområdet.

29 Sak 66/16 Fylkesrådet legger til grunn at de store, varige naturinngrepa på Dalsida i Lesja gjør at en har liten eller ingen effekt av å legge varige bånd på arealbruken på Dalsida. Her bør det ligge til rette for å ta hensyn til villreinen gjennom lokale prosesser. Fylkesmannen i Oppland har signalisert innvending mot planen på dette punktet, men fylkesrådet mener det reviderte planforslaget i hovedsak imøtekommer fylkesmannen sine merknader gjennom at de indre områda på Dalsida og ved Torbuhalsen er lagt ut som nasjonalt villreinområde (NVO). Fylkesrådet legger også til grunn at innvendinger som var varslet av Fylkesmannen i Møre og Romsdal er imøtekommet. For Hedmarks vedkommende har det ikke vært vesentlige innvendinger i noen av høringsrundene. Her har det heller ikke vært gjort endringer i plankartet, hverken etter 1. eller 2. gangs høring. Når det gjelder tekstdokumentene, er det bare mindre endringer av generell karakter som berører Hedmark. Fylkesrådet mener derfor at planen bør kunne godkjennes, slik den nå foreligger. En forutsetter at følgende trykkfeil blir rettet opp i "Mål og retningsliner": - kap midt på side 5: her står det Buffersoner Dette skal være kap. 2.3 side 9: liste over BS der felles retningslinjer gjelder; BS 15 Fjellgardene mangler og må føyes til. Det legges til grunn at saken fremmes med likelydende forslag til vedtak i de øvrige berørte fylkeskommunene. Konklusjon Hedmark fylkesting vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-4, 1. ledd Regional plan for Dovrefjellområdet. Fylkestinget forutsetter at følgende trykkfeil blir rettet opp i "Mål og retningsliner": - kap midt på side 5: her står det Buffersoner Dette skal være kap. 2.3 side 9: liste over BS der felles retningslinjer gjelder; BS 15 Fjellgardene mangler og må føyes til. Fylkestinget legger til grunn at saken fremmes med likelydende forslag til vedtak i de øvrige berørte fylkeskommunene.

30 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Øystein Sjølie SAK 67/16 Innlandet universelt utformet 2025 Felles strategi for Hedmark og Oppland Saksnr.: Utvalg Møtedato 136/15 Fylkesrådet /16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar forslag til felles strategi for universell utforming for Hedmark og Oppland: Innlandet universelt utformet Vedlegg: - Strategidokument: Innlandet universelt utformet 2025 felles strategi for Hedmark og Oppland - Høringsuttalelser Hedmark og Oppland samlet - Oversikt over høringsuttalelser uu-strategi Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

31 Sak 67/16 Saksutredning Innlandet universelt utformet 2025 Felles strategi for Hedmark og Oppland Innledning og bakgrunn Fylkesrådet vedtok i sak 274/13 at Hedmark fylkeskommune, i samarbeid med Oppland fylkeskommune, skulle bidra aktivt til videreføring av arbeidet med universell utforming for Innlandet basert på visjonen Norge universelt utformet Hedmark og Oppland fylker hadde tidligere, i perioden , samarbeidet som pilotfylker for universell utforming. Det ble i 2014 etablert en nettverksgruppe for universell utforming i Innlandet med representasjon fra fylkeskommunene, samt andre offentlige og private parter. Et mål for nettverksgruppas arbeid var å utarbeide forslag til strategi for universell utforming i Innlandet 2025, og strategien skulle legges fram for vedtak i begge fylkesting. Deretter skal det utarbeides handlingsplaner som vedtas separat i de to fylkene. Fylkesrådet godkjente i sak 34/15 den videre arbeid med universell utforming i 2015, og ba om at forslag til strategidokument skulle utarbeides med sikte på behandling i fylkestinget i Forslag til strategidokument ble utarbeidet, og fylkesrådet i Hedmark vedtok i møte den , sak 136/15, at forslag til felles strategi for universell utforming for Hedmark og Oppland skulle sendes på høring. Høringsfristen i Hedmark ble satt til den 4. september 2015, mens Oppland fylkeskommune fattet tilsvarende vedtak og satte sin høringsfrist til den 4. november Saksopplysninger fakta Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Forslaget til strategidokument begynner med noen fakta om universell utforming, før det omtaler Innlandets visjon for arbeidet. Dokumentet sier noe om bakgrunnen for arbeidet med universell utforming i Innlandet, før noen av hovedutfordringene for universell utforming i Innlandet identifiseres. For å nå målet om et universelt utformet samfunn, må samfunnsbegrepet operasjonaliseres ved å velge ut enkelttemaer. Samtidig skal ikke strategien være for konkret. Konkrete tiltak skal nedfelles i egne handlingsplaner for hvert av de to fylkene. Som rammeverk for strategiens hoveddel sees samfunnet som en reise fra nært til fjernt. Den tar utgangspunkt i det som skjer hjemme: IKT-tjenester og bolig. Neste trinn er nærmiljøet og transport. Skole/arbeidssted og sentrum med handel, kultur og service ligger i neste sfære. Lengst unna kan man finne reiselivdestinasjoner. Reiselivs- og opplevelsesbedrifter vil i mange områder også være en del av nærmiljøet for sosiale møteplasser og fritidsaktiviteter. Barrierene for den enkelte vil variere i de ulike situasjonene og i kommunikasjonen mellom disse. Strategidokumentet er bygd opp med omtaler rundt hvert av disse temaene, med målformulering, strategi, ansvarlige og eventuelle lovkrav.

32 Sak 67/16 Dokumentet tar deretter for seg definisjoner, internasjonal, nasjonal og lokal historikk, samt litt om de mest sentrale lovverkene. Avslutningsvis vises det under videre oppfølging til at det skal utarbeides fylkesvise handlingsplaner. Fordi befolkningen er aldrende, er det viktig å ha et spesielt fokus på at det kan forventes et økende antall personer med nedsatt forståelse (kognitiv svikt). Derfor bør bevissthet rundt sviktende kognitive funksjoner ligge som et grunnleggende premiss under alle temaene og strategiene. Fakta-ark om kognitive funksjoner er vedlagt bakerst i dokumentet. Forslaget til strategidokument var lagt ut på offentlig høring i perioden i Hedmark og i perioden i Oppland. Det innkom totalt 21 høringsuttalelser; 10 i Hedmark og 11 i Oppland. Uttalelsene var generelt positive til strategidokumentets innretning og innhold, men inneholdt flere innspill på detaljer og eventuelle mangler. Noen innspill har bidratt til endringer og justeringer i forhold til høringsversjonen, mens andre innspill ikke har blitt tatt til følge eller hører bedre hjemme på handlingsplannivå. Høringsuttalelsene i sin helhet, samt en oversikt med hovedpunkter og vurderinger, er vedlagt saken. Den ble regjeringens handlingsplan for universell utforming lansert. Denne handlingsplanen har definert IKT og velferdsteknologi som hovedsatsningsområder, men inneholder også tiltak innenfor temaområdene bygg og anlegg, planlegging og uteområder, transport, samt sektorovergripende tiltak om utvikling, standarder, kompetanseheving og nettverkssamarbeid. Handlingsplanen for har imidlertid ikke videreført visjonen «Norge universelt utformet 2025», som var både visjon og tittel i regjeringens handlingsplan Vurderinger Universell utforming handler om likeverd. Forslag til felles strategi for universell utforming i Hedmark og Oppland er en strategi for et tilgjengelig samfunn for alle. Fylkesrådet synes det er et godt strategisk grep å se for seg samfunnet som en reise fra nært til fjernt. På denne måten operasjonaliseres strategien, og det som kan oppfattes som de viktigste temaene utkrystalliseres. En strategi skal ikke være for detaljert. Fylkesrådet er derfor enig i at noen av innspillene fra høringsuttalelsene bør vurderes inn i arbeidet med fylkesvise handlingsplaner og ikke tas inn i strategidokumentet. Flere av innspillene har samtidig bidratt til endringer og justeringer som har forbedret det endelige forslaget til strategidokument. Selv om regjeringens handlingsplan for universell utforming ikke har videreført visjonen om at Norge skal være universelt utformet i 2025, er det denne visjonen Hedmark og Oppland har arbeidet i retning av siden de ble pilotfylker i Fylkesrådet mener at denne visjonen fremdeles bør være noe å strekke seg etter, og vil opprettholde året 2025 som tidshorisont for strategien. Konklusjon Fylkesrådet anbefaler at Fylkestinget vedtar forslag til felles strategi for universell utforming for Hedmark og Oppland: Innlandet universelt utformet Med utgangspunkt i denne felles strategien, skal hvert av fylkene senere utarbeide egne handlingsplaner.

33 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/458-2 Saksbehandler: Øystein Sjølie SAK 68/16 Skyssreglement for elever i grunnskolen i Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 68/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: «Fylkestinget vedtar vedlagte forslag til skyssreglement for elever i grunnskolen i Hedmark. Reglementet gjelder fra og med skoleåret 2016/2017.» Vedlegg: - Forslag til skyssreglement for elever i grunnskolen i Hedmark Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

34 Sak 68/16 Saksutredning Skyssreglement for elever i grunnskolen i Hedmark Innledning og bakgrunn Gjeldende reglement for grunnskoleskyssen i Hedmark er et felles reglement med Oppland fylkeskommune datert juni 2007 (fylkestingssak 44/07). I 2013 vedtok Oppland fylkeskommune et nytt reglement for grunnskoleskyssen i Oppland. Hedmark og Oppland har deretter ikke hatt felles skyssreglement, selv om reglementet i navnet var felles. Videre er gjeldende reglement i Hedmark utdatert og/eller upresist på en del punkter. Det er derfor behov for et nytt reglement også i Hedmark. Saksopplysninger fakta Forslag til nytt skyssreglement tar utgangspunkt i gjeldende reglement, samt tilsvarende reglement i andre fylkeskommuner som Hedmark kan sammenligne seg med. Det er ikke gjort noen vesentlige endringer av innholdet i forslaget til nytt reglement sammenlignet med det eksisterende, men det er foretatt en del presiseringer og omformuleringer av de ulike punktene. For eksempel er kapittelinndelingen gjort mer oversiktlig. Videre er sitater fra opplæringslova tatt ut og erstattet med henvisninger. Hovedinnholdet er fremdeles i tråd med eksisterende reglement. Forslaget til nytt reglement ble av Hedmark Trafikk FKF sendt ut på høring den med høringsfrist Høringen ble sendt til alle kommunene i fylket. Det kom inn tre høringsuttalelser innen fristen. I tillegg ble det mottatt en høringsuttalelse etter fristens utløp. Stange og Våler kommuner hadde ingen kommentarer til høringsdokumentet. Glåmdalsregionen kommenterte noen av punktene, og disse omtales her i sin helhet: Punkt 3.2 Delt daglig omsorg De bemerker at følgende setning ble tatt bort: «Dersom det ikke finnes et kollektivtilbud på hele eller deler av reisestrekningen som kan benyttes, kan det gis spesialskyss (med taxi e.l.) ut fra vurderinger omkring samlet reisetid, avstand og elevens beste» Begrunnelsen for å ta bort denne setningen har sin bakgrunn i at transportopplegget er en kontinuerlig vurdering i all saksbehandling av søknader om skoleskyss, og at denne spesifiseringen dermed er unødvendig. Punkt 5.3 Reisetid Det bemerkes at henvisning til ventetid før og etter skoletid er tatt bort. Med bakgrunn i blant annet sentralisering av skoler har Hedmark Trafikk foreslått å ta bort dette. Sentralisering kan medføre lange reiseavstander og kompliserte transportopplegg. Det har derfor i praksis vist seg at det kan oppstå ventetid for å kunne gi et transporttilbud til alle