Merknader til BIRs Avfalls- og ressursstrategi , høringsutkast november 2015

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for klima, kultur og næring Notat Saksnr.: Saksbehandler: HABJ Emnekode: ESARK-03 Til: Fra: Juridisk seksjon, BBU Klimaseksjonen, BKKN Dato: 02. februar 2016 Merknader til BIRs Avfalls- og ressursstrategi , høringsutkast november 2015 Samarbeid og bakgrunn for uttalelsen Klimaseksjonen er nå flyttet til Byrådsavdeling for klima, kultur og næring, og har fremdeles et overordnet koordineringsansvar for kommunens klima- og miljøarbeid. Seksjonen deltar i BIRs administrative koordineringsgruppe. Sammen med Etat for utbyggingsavtaler har vi fulgt og gitt innspill i prosessen med BIRs avfallsstrategi. Samtidig har vi arbeidet med rullering av kommunens klima- og energihandlingsplan, Grønn strategi. BIR og Klimaseksjonen har i perioden derfor hatt løpende kontakt og avholdt flere møter for å harmonisere disse planene/strategiene. Klimaseksjonen deltok i faggruppen for Forbruksmønster og avfall i nettverket Framtidens byer fram til I sum er dette bakgrunnen for at Klimaseksjonen også ønsker å knytte kommentarer til BIRs Avfalls- og ressursstrategi som nå er på høring. Generelt Klimaseksjonen slutter seg til de fire strategiske grep, samt de tilhørende 16 operative målene som til sammen utgjør BIRs avfalls- og ressursstrategi. Vi mener dette er gode og nyttige føringer for husholdningene i Bergen. At BIR nå lager en avfalls- og ressursstrategi er et godt trekk, fordi det nettopp peker på mulighetene som ligger i god utnytting av avfallet fremfor å betrakte det som et problem. Dette ivaretar også de nyere føringer som betegnes som sirkulær økonomi med fokus på å nyttiggjøre avfallet mest mulig. Spesielt vil vi fremheve strategi nr. 2 om «høyest mulig grad av kvalitetsgjenvinning» og strategi 3 om «bidra til at eierkommunene når sine klima- og miljømål» som positive bidrag for kommunens eget miljøarbeid.

2 Klimaseksjonen tilrår derfor at den vedlagte avfallsplan vedtas og samtidig suppleres. Klimaseksjonen støtter merknader som fremkommer i fagnotat fra Etat for utbyggingsavtaler datert 13. januar Samtidig ser vi gjerne at det også kommer med noen tillegg og presiseringer. Fra avfallsplan til avfallsstrategi «BIRs avfalls- og ressursstrategi » avløser og erstatter «Avfallsplan for BIR privat ». Disse dokumentene er imidlertid ikke direkte sammenlignbare. Begge omhandler kommunens lovpålagte oppgaver for husholdningsavfall. Tidligere avfallsplaner hadde hovedfokus på tiltak innenfor BIR Privat. Den nylig fremlagte strategien vil ha et mer overordnet og retningsbestemt fokus. Her inkluderes også selskapene BIR Nett, BIR Transport og BIR Avfallsenergi. Slik får vi en mer helhetlig og overordnet fremstilling av avfallsutfordringene. Forandringen kan samtidig oppfattes som mer kompleks, fordi publikum i praksis neppe skiller mellom de ulike datterselskapene i BIR. Forbrenningsanlegget (BIR Avfallsenergi) brukes eksempelvis ikke utelukkende til husholdningsavfall altså til lovpålagte oppgaver. Felles for både avfallsplan og avfallsstrategi er at de fremlegges for åpen politisk behandling (by-/kommunestyret) hos de 9 BIR-kommunene, for deretter å bli endelig vedtatt av BIRs konsernstyre. Høringen er slik sett en viktig anledning for publikum til å påvirke byens avfallspolitikk. For å ivareta kontinuiteten og samtidig forklare forskjellen mellom nåværende og tidligere høringsdokumenter, kunne denne forandringen gjerne vært enda grundigere forklart. Det er ønskelig å få en kort oppsummering av tidligere innspill fra kommunene, herunder en kort beskrivelse av hvordan innspillene er blitt fulgt opp. Men plandokumentet ville da blitt enda mer omfattende. Avfallsstrategien er nå på vel 50 sider, og er allerede mer omfattende enn forrige avfallsplan. Utfordringer i perioden Vi lever i en tid med store og raske teknologiske forandringer. I perioden kan det forventes endringer i kommuneorganisering og skjerpede klima- og miljøkrav. Kanskje blir skillet (definisjonen) mellom husholdnings- og næringsavfall justert. I sum må en forvente at viktige rammebetingelser for BIR kan bli endret i planperioden. Avfallsstrategien fremstår på de fleste områder som moderne og fremtidsrettet. Et avsnitt om endringer beskriver sannsynlige forandringer. Det er likevel usikkert om dette er for litr uttømmende til å ivareta nødvendig fleksibilitet. Bør det derfor være egen strategi for hvordan forandringer skal imøtekommes? En av BIRs konsernføringer er stabil renovasjonspris selskapet skal være blant de 10% billigste i Norge. Mange vil nok synes dette er vesentlig, men det må stilles spørsmål ved om denne rammebetingelsen er hensiktsmessig for å ivareta tilstrekkelig fleksibilitet i en offensiv miljøbedrift. 2 av 5

3 Hvis viktige miljø- eller klimautfordringer tilsier at drastiske innskjerpinger blir nødvendig, bør ikke en slik betingelse hindre gjennomføring. BIRs visjon om å være Vestlandets egen miljøbedrift tilsier at BIR må ligge i forkant. Målet om ha lavest renovasjonsgebyr bør ikke være et hinder for at BIR blir et ledende avfallsselskap. I forbindelse med utarbeidelsen av Grønn strategi for Bergen kommune fremkommer det at en stor del av klimagassene kommer fra avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen. Reduksjon av CO 2 fra forbrenningsanlegget er et viktig tema for Bergen på veien mot å bli en fossilfri by. Her opplyses det at BIR skal følge arbeidet som pågår. Klimaseksjonen vil be om at BIR inntar en enda mer aktiv rolle på dette feltet. Vi mener at BIR som en stor aktør på avfallsforbrenning bør være en aktiv deltaker i prosessen for å finne en løsning for CO 2 -fangst og lagring fra avfallsforbrenning, med ambisjon om at det innen 2020 skal finnes en metode som kan brukes i full skala senest i Grønn strategi har som ett av sine klimamål at det innen 2020 skal innføres fossilfri sone i Bergen sentrum. Dette reflekteres greit i BIRs avfallsstrategi, som vi mener for øvrig også samsvarer greit med klimautfordringene. Mer om forbrenning og farlig avfall Begrepet kvalitetsgjenvinning (strategi 2) er en nyvinning som viser til at høy grad av materialgjenvinning i seg selv ikke er et entydig og tilstrekkelig mål. Hvis avfallet inneholder miljøfarlige stoffer, skal det heller brennes i anlegg med rensing i stedet for å bli til nye og forurensede produkt. Etter avfallspyramidens strategi er gjenbruk og materialgjenvinning likevel å foretrekke fremfor brenning og energigjenvinning. Det er ønskelig med differensierte opplysninger om hvor mye avfall som går til materialgjenvinning og hvor mye som brennes med energiutnyttelse i BIRs anlegg. Under samme strategi, delmål 11, finner vi et viktig mål om at forbrenningsanlegget ikke skal ha stopp som følge av at uheldige komponenter går til forbrenning. Riktigere kildesortering er her et viktig tiltak. Vi tror likevel at mange av fremmedelementene som skaper problemer i forbrenningsanlegget, f. eks. gips og metall, kan stamme fra næringsavfall. Dermed stilles det spørsmål om hvordan dette problemet adresseres og hvordan kostnadene ved stopp i anlegget skal fordeles. Som kjent kan samme type avfall f. eks. fra renovasjon av egen bolig - både regnes som husholdningsavfall og næringsavfall avhengig av hvem som leverer avfallet. Hvis en privatmann selv fikser sin bolig og leverer avfallet regnes dette som husholdningsavfall. Men om samme operasjon gjøres av en innleid håndverker, må tilsvarende avfall leveres som næringsavfall og da også til en høyere kostnad. Vi registrerer at behandlingen av EE avfall kan være mangelfull. Selv om dette skulle være løst gjennom bransjeavtaler, finnes det eksempler på at kjøleskap og andre produkter dumpes ulovlig. Slikt gir liten tillit til at systemet fungerer, og det oppleves ikke trygt å levere hvitevarer til ubetjente mottak. I praksis kan dette slå uheldig tilbake på BIR fordi mange 3 av 5

4 oppfatter BIR som en offentlig aktør som skal rydde opp. Her ber vi BIR om å hjelpe til med å redusere dette miljøproblemet. Matavfall Klimaseksjonen ønsker nok en gang å rette oppmerksomheten mot innsamling av matavfall. Temaet ble også tatt opp da Bergen kommune gav sine merknader ved høringen av forrige avfallsplan. Likevel stilles det stadig spørsmål om hvorfor vi i Bergen ikke samler matavfall slik mange andre byer gjør. Når spørsmålet stadig gjentas, tyder dette på at flere oppfatter at Bergen er en sinke på dette felt. Bedre informasjon om våtorganisk avfall og begrunnelse for at det ikke samles inn separat matavfall fra husholdningene i Bergen vil være ønskelig, både i avfallsstrategien og mer generelt, eksempelvis på BIRs hjemmesider. Et enda større engasjement for å hindre matsvinn og kasting av brukbar mat er åpenbart et riktig og viktig tiltak. Dette er det er naturlig å samarbeide om. Men likevel vil det alltid oppstå matavfall som vi må finne optimale løsninger for. Matavfall er således fremdeles en viktig utfordring. BIRs henvisning til at henting av matavfall skal vente til 2020 når en har fått erfaring med biogassanlegget, samt funnet en løsning for bioresten, kan oppleves som passiv. I tråd med tankegangen om sirkulær økonomi drives det allerede FOU-arbeid for å finne muligheter til å nyttiggjøre seg av bioresten. Vi anmoder om at BIR engasjerer seg i denne utfordringen, og mener dette arbeidet kan være nyttig for kommunen. BIR antyder at separat matinnsamling trolig vil kreve 25% økning av renovasjonsgebyret, jf. overordnet føring om lave renovasjonsgebyr. Vi ber derfor om at BIR informerer bedre om behandling av matavfall, utfordringer og muligheter for å bruke bioresten, og synliggjør flere alternativer, gjerne som et prøveprosjekt, for ulike løsninger med behandling av matavfall. Avfallsløsninger som en del av byens miljøprofil Byrådet har som en av sine visjoner i tiltredelseserklæringen sagt at Bergen skal fremstå som landets grønneste storby. I kommunens nylig vedtatte kommuneplan samfunnsdelen markeres også byen som moderne. Mengde og type avfall reflekterer vårt materielle forbruk. Nettopp fordi alle innbyggerne daglig har et personlig forhold til husholdningsavfallet, så blir avfallsbehandlingen både en mulighet til å vise og et kjennetegn på byens miljøkvalitet. Omtale av det nye bossnettet, kvalitetsgjenvinning, fokus på CO2-lagring og delingsøkonomi bidrar til å gi BIRs strategi et moderne preg. Vi anmoder sterkt om at denne offensive trenden videreutvikles og utdypes. Særlig vil vi peke på viktigheten av at hver enkelt husstand skal få tilbakemeldinger slik at de kan følge med på hvor mye avfall hver enkelt bidrar med. Vi vet at dette er grunnleggende for motivasjon og dermed medvirkning til økt avfallsreduksjon og riktig kildesortering. 4 av 5

5 Differensiert renovasjonsgebyr er her et viktig insitament for bedre kildesortering og redusert kostnad. Men moderne avfallsløsninger kan medføre en viss fremmedgjøring om hva som videre skjer når avfallet bokstavelig suges bort. «Ute av syne ute av sinn». Klimaseksjonen ber om at kunden skal få mer detaljert informasjon om sitt avfall. Hvis det ikke utvikles informasjon a la «Min side» anmodes det om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig gjennom alternative løsninger. Vi mener at BIRs første strategi om at kundene skal få tilbud som oppleves enkelt, fleksibelt og tilgjengelig er et godt utgangspunkt for forbedringer. Analyser av restavfall viser likevel at de enda er potensiale for bedre kildesortering. Vi etterlyser mer informasjon om hvordan innbyggerne faktisk skal få de kunnskaper som kreves for å sortere avfallet i samsvar med BIRs målsettinger, j.f. omtale av kvalitetsgjenvinning og hvordan unngå at feilsortering medfører stopp i energianlegget. Fremdeles er det for lite kunnskap blant folk om en del avfallsfraksjoner, eksempelvis tekstiler, aluminium, keramikk mm. Kanskje må det arbeides enda mer målrettet både med informasjon, holdninger og tilgjengelighet for at publikum skal levere sine avfallsfraksjoner på riktigere måte? Et annet kjennetegn ved en «miljøvennlig by» er at selve byen og omgivelsene på land, langs vassdrag og sjø er rene og søppelfrie. Vi registrerer at temaet ofte medfører mye diskusjon og klaging. Søppelrydding er dyrt og ansvarsforholdene kan stundom være uklare. Men innbyggerne har en forventing om at kommunen gjerne gjennom BIR skal ordne opp. Det gjøres allerede en stor innsats mot forsøpling. På enkelte områder som f. eks. rydding av strender, har kommunen så langt likevel vært passiv. Herreløst marint søppel vektlegges også i den nasjonale avfallsstrategien. Konkret anmodes det om at BIR inntar en minst like offensiv rolle med strandrydding som nabokommunene i Nordhordland. NGIR var i 2015 her meget aktive og fant alternative løsninger for å finansiere strandryddig. Renovasjonsselskapet ledet en kampanje som engasjerte innbyggerne. Bergen er en stor havneby med mer enn 5000 småbåteiere som jevnlig bruker hele regionen i friluftssammenheng. Dette viser at mange bergensere er sterkt knyttet til sjø og båtliv. Klimaseksjonen har gjennom et samarbeid med Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) fått registrert og laget avfallsplaner for småbåthavner i Bergen. I tillegg støttet vi revisjon av brosjyren «Et bedre båtliv på naturens premisser» som gir miljøråd til båtfolket. En renere kyst vil styrke byens miljøprofil. Det er ønskelig å få til et nærmere samarbeid med BIR for å lykkes på dette felt. Håvard Bjordal - spesialrådgiver Eva Britt Isager - klimasjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 5 av 5