MOTIVASJON. Bruk fantasien og bruk mulighetene

Transkript

1 MOTIVASJON Bruk fantasien og bruk mulighetene

2 Hva er hva? Motivasjon samlebegrep som innebærer elementer av forventning. Belønning noe vi får for utført handling. Premie alle får, eller bare de beste. Forsterker positiv/negativ. Noe som får oss til å ville utføre samme handling igjen.

3 Hva er vanlig? Sosiale systemer noe gir oss status og gruppetilhørighet. Fortelle vitser, være stilig kledd, gjøre folk en tjeneste, flink i jobben osv. Fysiske/biologiske prosesser skjer der og da, men kan også forventes. Eks. glede seg til middag, sex, sove eller oppleve spenning. Materielle goder/penger ofte noe som ligger i framtid. Noe som får oss til å jobbe, jobbe mer, gjøre folk tjenester, spare osv.

4 Hva driver oss? Ingen vil jobbe for noe de ikke liker! Ingen vil spare til noe de ikke vil ha! Alle vil jobbe for noe de liker! Alle vil spare til noe de gjerne vil ha! Noen kan spare lenge, andre mister motivasjonen, hvis det er for langt fram til målet.

5 Andre drivkrefter. Plikt en måte å få respekt, ros og unngå kritikk. Dårlig samvittighet en måte å unngå en ekkel følelse, få skryt og bli sett på som snill. Løgn en måte å unngå ubehagelige situasjoner, få fordeler/sympati. Stjele skaffe seg ting raskt og spenning. Lage bråk/boikotte kontroll, bli populær, spenning og unngå ting man ikke liker/forstår.

6 MULIGHETER Gjøre ting barnet/ungdommen liker. Gi barnet/ungdommen goder. Lag dagsplaner og lister. Gi nødvendig info. Bruke tegnøkonomi. Selvstyrte systemer. Alt bør visualiseres, da kan barnet/ungdommen følge med på hvor lenge det er igjen og kan begynne å glede seg til noe som ligger fram i tid.

7 Applaus Her og nå Kroppskontakt kiling og lignende Ros og smil Kjeft Bruke ting på en rar måte. Legg vekk egne verdier om hva barn og unge bør gjøre eller like. Mennesker med ASF har som regel uvanlige interesser, mange liker rare ting/mat.

8 Operasjonalisering Å operasjonalisere er prosessen med å gjøre et teoretisk begrep om til en eller flere målbare enheter. Det vil si å gjøre et abstrakt begrep så konkret og målbart som mulig.

9

10 Å delta På dugnad På prøver På gruppearbeid På samlingsstund På møter Her vil det være viktig å kunne gjøre det som er forventet. Hvordan kan vi beskrive det på en måte som gir nødvendig informasjon til deltakerne.

11 Hvilke elementer består «Å delta» av? Møte til en avtalt tid eller når man får beskjed. Følge en bestemt struktur eller et rituale. Snakke om bestemte temaer eller unngå spesielle temaer. Kle seg på en bestemt måte. Gå når det er ferdig. Nå er det lettere å se hvor vi må inn med hjelp.

12 Å delta i muntlig aktivitet i klassen Jeg svarer på spørsmål læreren stiller meg. Hvis jeg ikke kan svare sier jeg: Jeg vet ikke. Hvis jeg vil si noe kan jeg rekke opp hånden og vente til læreren sier navnet mitt. Så kan jeg si det jeg tenker på. Det er lurt å snakke om dagens tema.

13 Utforme handlingskjeder Handlingskjeder bruker vi når vi skal lære bort nye ferdigheter. Vi beskriver alle ledd som skal til for å gjøre en handling. Vi hjelper barnet/ungdommen til å gjennomføre kjeden med flyt. Handlingskjeden skal inneholde nøyaktige beskrivelser av hva vi voksne skal gjøre og si, videre beskrivelser av hva barnet/ungdommen skal gjøre.

14 Generelle miljøregler for personalet Ros M, dersom han henvender seg/spør om noe på en hyggelig måte. Innfri dersom det er mulig. Unngå muntlige forklaringer, vis han hva du mener. Husk at M trenger informasjon om ting vi andre tar for gitt. Gi M armslag og rom til å gjøre ting selv. Vent til han ber om hjelp. Si nøyaktig hva du vil han skal gjøre. Unngå setninger som : ikke gjør det, hold opp, oppfør deg ordentlig, slutt med det. Prøv å unngå spørsmål han ikke kan svare på. Unngå lokking når han har dårlig oppførsel. Unngå mas.

15 Hvis M blir sint eller sur Vær uengasjert, svar ja og mmm uansett hva han sier. Dersom han sier : jeg er sint svar: det er greit Gå ut hvis han ber deg om det Vent til han snakker med vanlig stemme. Fortsett med det dere skal, som om ingenting har skjedd. Hold fast ved det du har bestemt og ikke omformuler.

16 I undervisningssituasjonen er det viktig å: Gi nødvendig hjelp så han lærer ting riktig. Ikke vent på at han skal gjøre feil (han lærer ikke riktig av å gjøre feil, da lærer han feil). Prøv å unngå hjelpeord og setninger. (Eks. Her står det., nå skal vi., også kommer og lignende. Dersom han begynner å snakke om et særinteressetema mens han gjør oppgaver, si: Det snakker vi om etterpå. Ta opp tråden når han har gjort oppgaven ferdig, selv om han har glemt det. Hold flyt i undervisningen ved å si riktig svar hvis han faller ut.

17 Handlingskjeder som støtte Vi bruker også handlingskjeder som støtte for barn/ungdom som glemmer, lar seg lett distrahere, faller ut eller som misliker å bli korrigert. Disse utformer vi som lister med korte setninger. Avkrysningsskjemaer. Remser med pictogram/bilder

18 Morgenstell Ta vann på kluten Ta såpe på kluten Vask ansiktet Vask under armene Heng kluten på vasken Ta tannkrem på tannbørsten Puss tennene Skyll tannbørsten ta på klærne som ligger på stolen

19 Aketur i skianlegget Lage Te Pakke sekk Ta med kjelke Kjøre bil Ake Pause med mat i varmestua Ake Kjøre tilbake til SFO

20

21 Tegnøkonomi Tegnøkonomi er et sparesystem. Brikker, penger, kryss, klinkekuler osv. Barnet/ungdommen kan følge med på hvor lenge det er igjen til målet. De kan glede seg til noe som ligger fram i tid. Dette øker motivasjon hvis det som ligger i enden er noe de gjerne vil ha/gjøre.

22

23

24

25 150 poeng

26 Tegnøkonomi forts. Tegnøkonomi gjør det mulig å gjøre oppgaver eller delta på ting i en lengre periode, uten at eleven blir lei av tingene de liker. Passer godt sammen med en tydelig og konkret dagsplan. Kan få mye poeng for ting de ikke liker å gjøre og lite poeng for ting de liker å gjøre. Velge tegn som sannsynligvis vil fenge eleven. Kartlegg hva eleven virkelig ønsker å jobbe for og dermed spare til.

27

28

29 DAGSPLAN KRITERIER POENG Sangstund Kontor Ri på hest Lage mat Friminutt Yatzy Norsk Skrive hjem i boka Jeg setter meg i stua og går til tavla når sangstund er ferdig. Jeg jobber alene med arbeidsoppgavene som står på remsa Jeg tar på rideklær og går til 4H gården. Jeg rir på hesten og går hjem igjen. Jeg velger selv hva slags mat jeg skal lage. Jeg følger lista. Når jeg er ferdig med å lage mat rydder jeg. Jeg kler på meg og går ut i skolegården. Jeg velger 1 selv hva jeg vil gjøre og går inn når det ringer. Jeg spiller sammen med en voksen eller elev til spillet 3 er ferdig. Jeg gjør 3 ark som den voksne gir meg. 3 Jeg skriver 4 setninger om hva jeg har gjort på skolen i 3 beskjedboka

30

31 Atferdsavtaler Hvem bør få tilbud om dette systemet? Gråsoneelever Barn/ungdom som manipulerer verbalt Barn/ungdom som viser problematferd i nærvær av kravsituasjoner Barn/ungdom som er vanskelig å fysisk veilede/håndlede Barn/ungdom som kan, men ikke vil.. Barn/ungdom som er preget av lært hjelpeløshet/depressivitet

32 Hovedelementer i avtalebasert system Møte Planlegge og evaluere egen hverdag. Fremmøte og gjennomføring er elevens eget ansvar. Tegnøkonomisystem - dette er tilpasset elevens nivå og interessers, eleven kan gjerne spare til flere ting samtidig. Oppgavekriterier - Nøyaktige og enkle beskrivelser av hva de ulike oppgavene innebærer og hvor mange poeng de er verdt. Møterom og inspirert personal.

33 Forberedelser De voksne lager lister over alle sentrale oppgaver/aktiviteter fra elevens hverdag, også de oppgavene eleven vanligvis gjennomfører. Lag en bank med oppgaver med poengskala. Lag en bank med alt eleven liker.

34

35

36

37 2010 AVTALESKJEMA FRA KLOKKEN TIL KLOKKEN.. dag /... Klokka SKAL oppgaver Poeng Møte på møtet Klokka BØR oppgaver Poeng Stempel overført til bonussøyle: Elev Personal

38 AVTALESKJEMA FRA KLOKKEN TIL KLOKKEN.. dag / Klokka SKAL oppgaver Stempel På Møte på møtet grupperommet Klokka BØR oppgaver I klassen 2 ekstra stempel Alene Stempel Stempel overført til bonussøyle: Markus Personalet

39 Miljøregler for personal/lærer Man skal ikke lokke eller true eleven til å gjennomføre aktiviteter eller oppgaver Dersom eleven ikke følger opp avtaler eller oppgaver som er avtalt på dagsplanen, kommenteres ikke dette noe videre De voksne bør unngå å minne eleven på oppgavene. Det er viktig å snakke med eleven om andre dagligdagse ting

40 Fordeler med avtaler Eleven kan påvirke sin egen hverdag Eleven må ta konsekvensene av egne valg Fokus blir satt på mestring/gjennomføring av oppgaver Lite inngripende tiltak Eleven får lyst til å gjøre oppgaver fordi det lønner seg

41 Presisjonsopplæring PO/PT presisjonsopplæring består av flere ulike metoder for å få flyt og tempo. Det innebærer korte raske treningsøkter. Målet er å automatisere ferdigheter som lesing, skriving osv. Det er viktig å registrere utvikling og føre statistikk for å se mestring. Flash cards og Tempolex.

42 Ved leseopplæring kan vi f.eks bruke kort med ordbilder. Flash cards. Vi viser eleven ett og ett kort i rask rekkefølge. Eleven leser ordet og legger kortet på grønt ark når det er riktig og på rød ark når det er feil. Eleven teller opp hvor mange kort som ligger på hvert ark og skriver det ned. Vi tar så en ny økt og eleven kan selv evaluere hvor mange kort som havner på grønt ark.

43

44

45

46 Leseflyt er viktig for å forstå hva man leser. På denne måten unngår vi at elevene «knoter» seg gjennom bokstavering av ord. Mange elever forstår ikke hva de leser og får aldri automatiserte leseferdigheter. PO/PT er et nyttig hjelpemiddel som gir raske resultater. Mange av elevene synes det er spennende å følge med på eget mestringsskjema.

47 The Good Behavior Board Game For å ta en baseline trenger du: - Nedtellingsur ( timer ) - Blyant - Ark - Fire dager

48 The Good Behavior Board Game For spillet trenger du: - Et nedtellingsur - Mulighet for visualisering av antall regelbrudd - En poengtavle, store klosser/brikker eller lignende. - En magisk skattekiste

49 Lauveng (2013)

50 Lauveng (2013)

51 Lauveng (2013)

52 Selvstendighet Er alltid et hovedmål for alle. Det betyr mye at barnet/ungdommen gjør ting frivillig. For å få en jobb er det viktigste at du jobber, uten at noen må stå og presse. Jobb mot systemer barnet /ungdommen kan drive mest mulig selv. Lær barnet/ungdommen ferdigheter som er nyttige med selvstendighet som mål.