4 Planstatus og forhold til annet lovverk

Transkript

1 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Embretsfoss Kraftverk 1 Bakgrunn Beskrivelse av planområdet Eiendomsforhold Planstatus og forhold til annet lovverk Fremlegg til plan Konsekvenser av planforslaget Samordning og medvirkning... 6 Kilder Bakgrunn EB Kraftproduksjon AS planlegger å bygge nytt kraftverk i Embretsfossen ved Åmot i Modum kommune. Reguleringsplanen blir fremmet av SWECO på vegne av EB Kraftproduksjon med det formål å sikre området til bygging av nytt kraftverk med ny dam og bro, samt et opparbeidet friluftsområde med turvei. Det skal også oppføres et nytt klekkeri. Plankartet gir forslag til tillatt arealbruk i planområdet. Samtidig som reguleringsplanen blir behandlet i Modum kommune, krever tiltaket godkjenning fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 2 Beskrivelse av planområdet Embretsfoss kraftverk ligger i nedre del av Drammensvassdraget, på vestsiden av elven 27km fra munningen. Drammensvassdraget er sterkt påvirket av vannkraftreguleringer. Planområdet er ikke tidligere regulert. Den delen av planområdet som er avsatt til boligområde i kommuneplanen er tatt med i planen fordi det skal gjøres tiltak med Embretsfossveien forbi disse eiendommene. Det skal også gjøres tiltak på en støttemur nedenfor eiendom 52/151. Bergensbanen går gjennom planområdet, på østsiden av kraftstasjonen. Jernbanesporet vil ikke bli berørt av tiltaket. 3 Eiendomsforhold For liste over grunneiere vises det til grunneierliste sendt ut ved varsling av reguleringsplanarbeidets oppstart. Det opplyses om at EB har inngått avtale med Jernbaneverket om oppkjøp av deres tomt mot Bårud renseanlegg. 4 Planstatus og forhold til annet lovverk Planområdet er ikke tidligere regulert. Det er kommuneplanens arealdel for Modum kommune som angir tillatt arealbruk i området. Det aktuelle planområdet er i kommuneplanen for Modum lagt ut som erverv/næringsområde allmennyttige formål og friområde. Det finnes også tre eneboliger på østsiden av jernbanen som ligger som byggeområde i kommuneplanen.

2 Forskrift om Konsekvensutredning Tiltaket kommer ikke inn under tiltak som automatisk må konsekvensvurderes. Statlige eller regionale planer for området Det er ingen kjente statlige eller regionale planer som kommer i konflikt med det aktuelle planområdet. Vern/klausuleringsforespørsler etter annet lovverk enn Plan- og bygningsloven Ingen vern eller klausuleringsforespørsler etter annet lovverk enn Plan- og bygningsloven er funnet gjeldende i området. Kulturminneloven Søk i kulturminnebasen Askeladden viser at det ikke er registrert kulturminner innenfor planområdet. Naturvernloven Direktoratet for naturforvaltning har ikke registrert naturverdier av nasjonal, regional eller lokal verdi i planområdet. Det er ingen vernede områder innefor den foreslåtte reguleringsgrensen. Inngrepsfrie naturområder Gjennom Naturbase fra Direktoratet for Naturforvaltning (INON) er det ikke registrert inngrepsfrie naturområder innenfor planområdet. Områder båndlagt til drikkevannsformål Reguleringsplanen innvirker ikke på områder båndlagt til drikkevannsformål. Forhold til nærliggende verneområde Planområdet ligger ikke i nærheten av verneområder. Andre arealbruksinteresser Det er ikke kjent at tiltaket vil komme i konflikt med andre arealbruksinteresser. Andre tillatelser som er nødvendige for gjennomføring av tiltaket Konsesjon fra NVE er gitt. Det skal godkjennes miljøplan med arealbruksplan av NVE s miljøtilsyn før gjennomføring av tiltaket. 5 Fremlegg til plan Dagens kraftstasjon har ikke tilstrekkelig slukeevne til å utnytte vannmengden i Drammenselva optimalt. Ny kraftstasjon vil ha en installert ytelse på ca. 45 MW ved slukeevne 340 m³/s. Den nye kraftstasjonen bygges på det gamle fabrikkområdet på østsiden av elven. Eksisterende kraftstasjon Embretsfoss 3 (E3), rehabiliteres for varig drift. Produksjonen i E2 nedlegges når E4 står ferdig. Av sikkerhetsmessige årsaker vil dagens vei fra hovedvei, Rv. 287, på vestsiden av elven utbedres på kritiske punkter, og det bygges ny bro over elven. Det vil også bygges ny

3 kraftlinje, ca 2 km i luftlinje, som tilknyttes 66/132 kv linjen Flesaker Ringerike på vestsiden av elven. Spenningsnivå ny kraftlinje er 132 kv. NVE har gitt konsesjonsfritak til EB i forbindelse med bygging av Embretsfoss 4. 6 Konsekvenser av planforslaget Kulturminner og kulturmiljø Reguleringsplanen vil ikke komme i konflikt med registrerte kulturminner. Landskap Landskapet er i dag preget av eksisterende og tidligere bruk av området. Det er mange rester etter tidligere drift av vannkraftverk og papirfabrikk, og området fremstår som uryddig. Flere gamle bygninger vil bli revet. Den eksisterende dammen og broen skal også rives og erstattes med nye byggverk. Disse vil også flyttes noe i forhold til dagens plassering. Fjerning og oppsetting av nye byggverk vil gjøre at området fremstår som mer velholdt og ryddig. Vegetasjonen i området er i dag preget av løvskogkratt. Mye av vegetasjon vil måtte fjernes pga de store landskapsinngrepene som må gjøres. Verdifullt toppdekke må derimot tas vare på og mellomlagres for tilbakeføring til området når anleggsperioden er over. Den gamle industritomten der papirfabrikken stod, skal omgjøres til et parkmessig opparbeidet område. Dette vil medføre at området etter anleggsperiodens slutt vil fremstå som et grønt og allment tilgjengelig område. Vrakmasser/overskuddsmasser vil bli plassert i permanent deponi. Det gamle steinbruddet på vestsiden av elven er et av områdene som ønskes benyttet til dette. I tillegg ønskes også brukt et område like nord for Embretsfoss 3, der det ble tippet masser etter Embretsfoss 3- utbyggingen. Det må lages en oppfyllings/istandsettingsplan for all deponering. Denne skal fremlegges NVE og kommunen for godkjenning før eventuell deponering av masse kan starte. Biologisk mangfold Fiske SWECO Norge AS har laget en miljørapport som beskriver status for flora og fauna i Drammenselva i området rundt Embretsfoss. Drammenselva er infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, men er til tross for dette en av de beste lakseelvene i Norge (Jensen, Gregersen og Helland 2007). Det er også tilsynelatende god ørretbestand mellom Døvikfoss og Embretsfoss. Rett sør for Embretsfossen er det registrert to gytegroper for ørret. Elvebredden og elvebunnen tilrettelegges for nytt inntak i dammen. Dagens vannspeil skal beholdes. Utløpet fra dammen vil skjære igjennom et sideløp mellom øy og fastland, og dermed endre forholdene i sideløpet. Utformingen av utløpet er trolig avgjørende for strømningsbildet ved utløpskanalen, og er tilsvarende avgjørende for forholdene til fisken.

4 Under anleggsfasen vil fiskehabitatet mellom det nye utløpet og øya utenfor bli ødelagt. Derimot kan gyte- og oppvestområdene delvis reetableres etter utbygging. Dette arealet blir imidlertid mindre enn i dag. Det mest påvirkede området ligger rett nedstrøms dammen, samt i området ved den nye utløpskanalen. Forutsatt at vannstanden oppstrøms Embretsfoss ikke heves, vil ikke forholdene for fisk oppstrøms dammen bli vesentlig endret. Nedstrøms har det trolig liten betydning for fiskebestanden hvordan strømmen går i elven, men for fiskeinteressene kan det ha betydning. Dersom det foregår nedvandring av ørret fra områdene oppstrøms Embretsfoss, er det viktig at dette opprettholdes hvis den er avgjørende for fiskebestanden mellom Døvikfoss og Embretsfoss. Et avbøtende tiltak er strømstyring, dvs. styring av vannmassene slik at disse fremmer gode habitater for fisk. Rødlistet elvefauna (og flora) Det er observert elvemusling nedenfor Døviksfoss og over Embretsfoss, samt i Simoa som renner inn på vestsiden. Elvemuslingen er en rødlistet elvefauna. Det er gode oppvekstområder for ål nedenfor Embretsfoss, og det finnes en del ål i området Embretsfoss Gravfoss. Ål er rødlistet, og det er viktig å kartlegge områdets betydning for arten. Et avbøtende tiltak er å bygge terskler i det gamle elveløpet for oppvandring av ål. En renne fra toppen av dammen hvor det slippes vann ovenfra kan fremme oppvandring av ål. Vanntilførselen må kunne stenges dersom oppvandring av ål skal stanses. Det er også gjort observasjoner av dvergdykker og sangsvane i området. Dette er rødlistearter som har vinteropphold her, sammen med bl.a. fossekall, laksand, sildand og kvinand. Områdets betydning for vannfugl i regional og nasjonal sammenheng er ikke dokumentert (Miljørapport - Jensen, Gregersen og Helland 2007). Kultivering Settefiskanlegget til Hellefoss, Åmot kultiveringsanlegg (HÅK), må flyttes ved byggingen av E4. Nytt anlegg bygges på nedsiden av dagens anlegg. For å gjøre dette må det fylles ut masser i elven. Det benyttes sprengmasser fra utløpet til denne fyllingen. Utfylling av masser i elven medfører at et av gyteområdene for ørret forsvinner. Avbøtende tiltak er å etablere nye områder når anleggsperioden er over. Nytt gytesubstrat tilføres på egnede steder. Det utarbeides for tiden en miljøplan som vil beskrive avbøtende tiltak vedrørende biologisk mangfold. Miljøplanen skal følges opp gjennom reguleringsbestemmelsene. Vanngjennomstrømming/vannkvalitet Etter utbyggingen vil kraftstasjonen på Embretsfoss ha en samlet slukeevne på 475 m³/s. SWECO s miljørapport sier at vannkvaliteten er rapportert til å være god. Som avbøtende tiltak kan driften av flomkraftverket vurderes for å opprettholde vannføring i elveleiet fra kraftstasjonen. Vannstandsendringer Det er ikke antatt vesentlige vannstandsendringer. Rett nedstrøms dammen og uløpet kan det imidlertid oppstå lengre perioder med rolig vann, som kan påvirke gyteplasser og oppvekstområder for ørret. En påvirkning av området ved sedimentering kan være dødelig

5 for eventuell bestand av elvemusling. En betydelig massetransport i anleggsfasen kan føre til tilslamming av gytearealer og områder med elvemusling. Vannsprut fra fossen er trolig med på å prege vegetasjonen langs elven et stykke nedstrøms dammen. Dette skal kartlegges for å avkrefte/bekrefte om dette er en problemstilling som skal vurderes videre. Lokalklima Det antas at tåkeproblemet på Åmot vil bli redusert pga tiltaket, dette fordi vannføringen over dammen blir redusert (Miljørapport - Jensen, Gregersen og Helland 2007). Forurenset grunn Det lå tidligere en papirfabrikk på tomten til kraftverket, som har ført til forurensninger i grunnen. For utfyllende informasjon om forurenset grunn vises til rapporten Tiltaksplan Sanering av forurenset grunn Embretsfoss datert (vedlegg 6) Massedeponi Det er foreløpig anslått at det skal sprenges ut et volum fjell på ca m³. Så mye som mulig av dette volumet skal plasseres på egen tomt rundt den nye kraftstasjonen. Når E2 rives vil det trolig også kunne fylles en del masser her. Et gammelt steinbrudd på vestsiden av Drammenselven ønskes benyttes til massedeponi. Området søkes også benyttet til lagring av forurenset masse. I tillegg ønskes også brukt et område like nord for E3, der det ble tippet masser etter E3-utbyggingen. Masser fra industritomten skal kontrolleres for forurensning, og skal ikke benyttes til fylling før dette er avklart. Sprengmassene skal vurderes i forhold til type sprengstoff som benyttes, da enkelte typer sprengstoff kan gi forbindelser som er giftige for vannlevende organismer. Bebyggelse og bomiljø Enkelte boliger og fabrikkbygninger, samt jernbanen vil bli berørt av rystelser fra sprengningsarbeid og støy i anleggsperioden. Det vil bli satt krav til rystelser for utførelse av sprengningsarbeider. Arbeidsutførelse skal rette seg etter gjeldene lover og bestemmelser for arbeidstid, eventuelt søke dispensasjon for avvik. Sprengning skal også foregå etter enighet med Jernbaneverket og NSB i forhold til togtider, slik at sprengningsarbeidet ikke påvirker togtrafikken. Trafo for kraftverket kan avgi noe støy. Vannkraftverket i seg selv er svært støyende og vil overdøve lyden fra trafoen. Det er ikke forventet at trafostasjonen vil tilføre sjenerende støy til området. Den nye kraftstasjonen er arkitekttegnet. Stasjonen får en tilpasset utforming, og fasadene forblendes med teglstein. Utbyggingen av kraftverket med ny dam og bro med opparbeidelse av grøntområder rundt vil være et positivt løft for området. Friluftsliv og rekreasjon Området rundt kraftverket er i dag stengt med bom og gjerde. Etter at anlegget står ferdig skal det være åpent for allmenn ferdsel, men med stengsler og skilting ved fareområder. Det skal også tilrettelegges for tursti på begge sider av elven, og skal være et ledd i

6 gjennomføringen av Modum på langs. Utforming av dette vil gjøres i samarbeid med Modum kommune. Naturressurser Tiltaket medfører ikke vesentlige endringer i ressursgrunnlaget eller driftsforhold for driftsenheter innen jordbruk og skogbruk. 7 Samordning og medvirkning Igangsatt planarbeid med reguleringsplan for området ble varslet av SWECO i brev til berørte parter datert (vedlegg 2). Oppstart av planarbeidet ble også varslet med annonse i avisene Bygdeposten den og Drammens Tidende den Frist for høringsuttalelser i forbindelse med høringen var satt til NVE ble varslet og fikk egen høringsfrist til Grunnet kommunikasjonsog tolkningsfeil ble NVE beklageligvis ikke varslet samtidig med andre. Det ble arrangert eget møte hos EB og Modum kommune der NVE ble orientert om saken. Før varsel om oppstart har det vært tett dialog mellom EB Kraftproduksjon, Modum kommune og SWECO. Det har kommet inn tre merknader til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet (vedlegg 5). Innkomne merknader er tatt hensyn til i den grad det er funnet formålstjenelig. Merknadene er oppsummert under: Merknad I: Naturvernforbundet i Modum og Sigdal påpeker målet om å tilrettelegge for turstier langs Drammensvassdraget. De mener det må kreves av utbygger at det tas hensyn til allmenne interesser ved å tilrettelegge for gode tilrettelagte turstier langs begge bredder. Slik kan stien fra Geithus videreføres ned til Korketrekkeren. Naturvernforbundet er positive til opprustingen av kraftverket for å optimalisere kraftpotensialet, men mener at det må iverksettes bedre sikkerhetstiltak enn i dag for å sikre minstevannsføring, spesielt grunnet fiskekultiveringsanlegget. Tiltakshavers kommentar: Adkomst "Modum på langs" I møte med Modum Kommune har det fremkommet ønske om adkomst til følgende stier fra kraftverksområdet på Embretsfoss: 1. Sti langs elvens østside nordover. 2. Fremtidig sti langs elvens østside sydover mot Bårud renseanlegg 3. Merket sti / traktorveg langs elvens vestside nordover

7 Adkomsten til disse stiene vil bli vesentlig forbedret sammenlignet med dagens situasjon. Sikkerhetsmessig er det viktig at ny sti til Bårud etableres. I dag ferdes mange på jernbanesporet. Inne på kraftverksområdet vil det bli lagt til rette for biloppstilling og allmenn ferdsel på området. Sikkerhet kultiveringsanlegg EB har signert en avtale med HÅK som sikrer HÅK økonomi og rettigheter til å bygge et nytt kultiveringsanlegg. Dette vil bli bygget med sikkerhetsutstyr som sikrer anlegget vann hvis strøm eller overvann skulle bli borte. Merknad II: Beboere og eiere i gnr/bnr 52/114, 52/123 og 52/131 er nærmeste naboer til kraftstasjonen, rett sørøst for jernbanen. De viser til rullering av kommunedelplanen og ber om at utbygger/kommunen fortsatt opprettholder eiendommene som boligområde. De ønsker også at gnr/bnr 52/131 omreguleres fra friområde til boligområde i kommunedelplanen. Beboerne forventer at de tas hensyn til under anleggsperioden i forhold til støy, anleggstrafikk og arbeidstider. De anmoder om god dialog mellom utbygger og beboere i forhold til dette. Før anleggsperioden tar til ønsker de at utbygger besiktiger deres eiendommer med tanke på eventuell skade og annen forringelse på eiendommene som følge av anleggsarbeider. Embretsfossveien ned mot jernbanen og kraftstasjonen ønskes opprustet til god standard etter anleggsperioden. Beboerne krever at EB Kraftproduksjon, evt. Modum kommune tar permanent ansvar for vedlikehold, brøyting og strøing av veien. Det bør også settes opp gatelykter for skape et tryggere område. De ønsker at området blir godt skiltet fra motorveibroa (Rv.287 over mot Kongsfoss) for å hindre uønsket kjøring forbi eiendommene. I tillegg ønsker de en snumulighet for biler i bunnen av Embretsfossveien, før jernbaneovergangen. Beboerne påpeker en mangelfull informasjon fra utbygger så langt i prosessen, og forventer at dette bedres videre i prosessen. De stiller seg ellers positive til en opprusting av området. Tiltakshavers kommentar: Endring av vilkår for 52/131 er en sak for kommunen. EB har vært i møte med naboene. Vi vil hensynta deres ønsker etter beste evne. Vi har forståelse for bekymring for støy, anleggstrafikk og lignende. Rutiner for fremtidig kommunikasjon og informasjon er avtalt. EB eier i dag veistrekningen. Etter anleggsperioden vil jernbaneovergangen bli stengt. Dette er et av vilkårene fra kommunen. Etter dette er veien av liten betydning for kraftverket. Det må da finnes en løsning der kostnader til veivedlikehold deles etter bruk. Frem til ferdigstillelse av nytt kraftverk vil EB ivareta normalt veivedlikehold. Merknad III: NVE orienterer om forholdet til vassdragslovgivingen og konsesjonsvilkårene som gjelder for Embretsfoss. NVE poengterer at de vil gi innspill undervegs i planprosessen med sikte på at reguleringsplanene som kommunen vedtar også kan inngå som en del av planmaterialet

8 NVE kan legge til grunn for sin godkjenning av detaljplaner. Dette betinger nært samarbeid med Modum kommune, EB og NVE. Det oppfordres til at reguleringsplanen utarbeides som en flateregulering med overordnede føringer for utforming og istandsetting NVE er kritiske til en større utfylling av vassdraget umiddelbart nedstrøms utløpet til nytt kraftverk. Dette med tanke på utfordringene med å få til en god landskapsforming, naturverdiene og det ytterligere forbedringspotensialet av elvestrekningen. NVE påpeker at det er registrert elvemusling og gyteområde i området som planlegges oppfylt. Dersom settefiskanlegget er styrende for fyllingens størrelse ønsker NVE at det blir utredet en alternativ plassering som ikke betinger utfylling i elva. Dersom settefiskanlegget skal stå uten skader i en 200-års flom må flomnivå beregnes. Det må også fremlegges detaljerte tegninger av fyllingens utforming og høyde. Det bes om at en eventuell stabiliserende effekt som fyllingen kan ha for jernbanen dokumenteres ved geotekniske undersøkelser. Her bør også andre tiltak for å bedre sikkerheten vurderes. Yttergrenser for massedeponier må vises i kart og volumet for forventet deponert masse beregnes. I brev av har NVE lagt til grunn at vannstandsvariasjoner oppstrøms inntaksdam ikke skal endres. Det skal foretas målinger som verifiserer dette. Disse målingene er viktige for NVE og må foretas uten unødig opphold. Det vises ellers til brev fra NVE til EB av og med innspill til planleggingen. Tiltakshavers kommentar: EB tar med seg dette videre i prosessen og jobber for å samordne NVE's ønsker og arbeid i denne sammenheng. Vi vil søke å imøtekomme innspillene så godt det lar seg gjøre i forhold til de tekniske løsninger. Det utarbeides landskapsplaner og visualiseringer av ferdig anlegg som vil vise utfyllinger og deponier. Dette vil danne et godt bilde av hvordan området vil se ut etter ferdigstillelse og kan gjøre behandlingsprosess og vurdering lettere for myndighetene. Det utarbeides for tiden en miljøplan som detaljerer hvordan habitater kan erstattes og tilrettelegges slik at viktige arter i elva får gode forutsetninger for å overleve og reprodusere.

9 Vedlegg 1. 1 stk plankart i målestokk 1:1000 (4 deler, alle A1), 1 stk oversiktsplan i målestokk 1:2000 (A1) 2. 1 sett reguleringsbestemmelser 3. Kopi av varslingsbrev og varslingsannonse 4. Oversikt over grunneiere som saken vedkommer 5. Kopi av innkomne merknader i forbindelse med forhåndsvarslingen. 6. Tiltaksplan Sanering av forurenset grunn Embretsfoss 7. Miljørapport Embretsfoss

10 Kilder Skriftlige kilder Jensen, Gregersen og Helland. Embretsfoss Miljørapport. SWECO Grøner AS Jensen, Mørch. Tiltaksplan- Sanering av forurenset grunn Embretsfoss. SWECO Norge AS 2008 Kilder fra internett Direktoratet for Naturforvaltning, INON-basen Direktoratet for Naturforvaltning, naturbasen Riksantikvaren, Askeladden kulturminnedatabase Personlige meldinger Eken, Morten Spesialrådgiver, Modum kommune Lid Larsen, Øystein Arealplanlegger, Modum kommune Sollibråten, Tore Miljøtilsynet, NVE Øderud, Trygve Prosjektleder, EB kraftproduksjon