Mulighetsstudie energi Birkenes kommune

Transkript

1 Mulighetsstudie energi Birkenes kommune Enøk Total AS Prosjekt nummer: Post/ 654 Gismerøyveien 89 Besøksadresse: Kundens navn: Birkenes Kommune 4514 MANDAL Dokument nummer: 654-EG-001, rev 0,Mulighetsstudie energi.docx Telefon: Totalt antall sider: 23 Nettside: Gjennomgang utført: Sem-Ove Ueland uke9/2016 E-post: Revisjon Dato Beskrivelse Laget Sjekket Godkjent For godkjenning Joar Sem-Ove Rune

2 Innholdsfortegnelse 1. ORDFORKLARING/ DEFINISJONER SD-ANLEGG ENERGIBÆRER LEVERT/ BRUKT ENERGI GRUNNLAST OPPVARMING EOS INNLEDNING SYNERGIER FORMÅL FORUTSETNINGER ENERGILEDELSE OG DRIFT HISTORISK FORBRUK SPARE POTENSIALE MÅLSETNING FORDELING AV ENERGIBÆRERE I OPPVARMINGSANLEGG TALL FRA REFERANSEBYGG NYTT SPESIFIKT FORBRUK FOR BIRKENS KOMMUNE NYTT SPESIFIKT FORBRUK OG BESPARELSE PR. TYPE BYGG INVESTERINGER OG BESPARELSE INVESTERINGSBEHOV BESPARELSE NETTO BESPARELSE OVER 30 ÅR SUKSESSFAKTORER LEDELSESFORANKRING GODE RAPPORTER OG SYNLIGGJØRING AV RESULTATER Korrigere for prisendringer Korrigere for utetemperatur Korrigere for arealendringer PLAN FOR GJENNOMFØRING INNKJØP FINSIERING Enova SF FORSLAG TIL TILTAK ENERGIOPPFØLGNINGSSYSTEM SD-ANLEGG BEHOVSSTYRING AV VENTILASJON TEKNISK ISOLERING ISOLERING AV TAK OG VEGGER LYSSTYRING ØKT VARMEGJENVINNING I VENTILASJON EFFEKTSTYRING/MAKSIMALVOKTER SKILLE TAPPEVANNSBEREDNING SNØSMELTEANLEGG BYTTE LYSKILDER VARMEPUMPE OVERSIKT OVER TILTAK I KOMMUNEN

3 5. KONKLUSJON ENGERSLAND SKOLE ENGESLAND BARNEHAGE HEREFOSS ALDERSBOLIG HEREFOSS SKOLE BIRKENES HALLEN BIRKENES SKOLE GAMLE VALSTRAND SKOLE VALSTRAND KULTURARE VALSTRAND SKOLE RÅDHUSET SYKEHJEMMET TTVIKSÅSEN BARNEHAGE

4 1. ORDFORKLARING/ DEFINISJONER 1.1 SD-anlegg Sentral driftsovervåkings/driftskontroll anlegg er et skjermbasert styresystem som lar brukeren overvåke å styre varme og. En får og mulighet til å se varmeflyten i anlegget i sann tid og historiske data. SD anlegget gir også mulighet for fjernovervåking/styring av anlegget. Større bygg og bedrifter som inneholder mange komponenter trenger et SD-anlegg. 1.2 Energibærer Forteller hvilket medium som transporterer energien. Eks. vann, elektrisitet, vanndamp, gass mm. Er det en el-kjel som produserer varmt vann så er det vannet som er energibæreren. 1.3 Levert/ Brukt energi Levert energi er den energien som kjøpes inn til bygget/ anlegget. Brukt energi vil avhenge av virkningsgrader på ulike tekniske anlegg. Som eksempel kan en varmepumper leverer 2-3,5 ganger mer energi i form av varme enn den kjøpte energien som varmepumpen bruker. 1.4 Grunnlast oppvarming I bygg med flere kilder for oppvarming er én av kildene alltid dimensjonert for å ta mesteparten av oppvarmingen, dette kalles grunnlast oppvarming. 1.5 EOS EOS er ett energi oppfølgings system som samler data fra de forskjellige energi målerne i anlegget. EOS presenterer målingene / energi forbruket grafisk, for ønsket periode med ønsket intervall. Dette er et viktig verktøy for å oppdage avvik og oppdage potensialer 4

5 2. INNLEDNING Enøk Total AS fikk i oppgave å se på potensialet for energisparing hos Birkenes kommune. Enøk total har befart de aktuelle byggene og vurdert potensial mot referanse bygg fra tidligere prosjekter. Rapporten er å anse som en grov indikasjon da det er brukt begrenset med tid i innledende fase. Rapporten gir en god indikasjon basert på erfaringer i flere andre kommunale bygg vi har jobbet med. I rapporten blir det presentert et investerings behov, potensiell besparelse pr år (med Enova støtte) og potensiell besparelse over 30 år. Det er og så listet opp forslag til tiltak samt suksessfaktor. Konklusjonen blir presentert i form av en behovs matrise Synergier Energieffektivisering har en rekke positive effekter ut over den direkte økonomiske besparelsen på energifakturaen. Vi snakker om positive effekter for kommunen, men også i et større samfunnsperspektiv. MILJØ Klima og utslippsreduksjoner Annenhåndsverdi bygg, høyere leie og salgspris Fornying og økt tilstandsgrad og levetid tekniske anlegg som følge av investeringer og redusert slitasje Kompetansebygging drift Kompetansebygging energiløsninger i nybygg Omdømme Økt komfort for brukere Avlastning av infrastruktur/kraftlinjer Avlaste behov for kraftutbygginger Spart energi = Eksportartikkel for AS Norge Økt konkurransekraft for næringer Økt tilbud i offentlig sektor 3. FORMÅL Kartlegge potensiale for energi sparing i Birkenes kommune. 5

6 4. FORUTSETNINGER Alle beregninger er basert på forbrukstall og areal mottatt av kommunen. For flis og gass har vi kun mottatt data for avlest hoved måler. I rapporten har vi brukt tall fra mars 2015 til mars Disse verdiene har vi fordelt på arealet på de fire byggene som er tilknyttet flisfyrings anlegget. Investeringene dekker kostnader til innleie av rådgivere, og fysisk gjennomføring av tiltakene. Enovastøtte kommer som fradrag til dette, erfaringsmessig ligger dette rundt 1-1,20 kr/kwh spart i støttenivå. Beregnet energipris er med MVA og basert på økning i nettleietariffer som er varslet av AE Nett, som følge av betydelige investeringer som er planlagt. Dette er beregnet ut fra en samlet energipris på 100 øre i perioden. Prisen er således et av usikkerhetsmomentene for tilbakebetalingstiden. Andre kritiske momenter er effektiv drift, prisbildet i markedet på tjenester Energiledelse og drift Energiledelse, fokus på avvik, aksjoner og års hjul er helt avgjørende faktorer for å nå målene i rapporten. Erfaringene er definitivt at man ikke alene kan investere seg til gode resultater. Investeringene er å betrakte som nødvendige verktøy for driftspersonellet. Dedikerte, motiverte og faglig sterke mennesker er avgjørende for å bruke verktøyene effektivt og hente ut potensialene. De som drifter og skal sørge for resultater bør være de samme som har ansvar for godt inneklima og fornøyde brukere. Dette for å ivareta brukernes interesser, så vel som å oppnå energiresulter uten interne konflikter. Erfaringsmessig vil fokuset og kunnskap rundt drift gjøre at man henter ut potensialer i tekniske anlegg som allerede er installert i byggene. En av suksessfaktorene er at SD anleggene kan sende ut alarmer, da kan en aksjonere raskt når ting ikke er slik det skal være, og at en kan logge seg på anlegget samme hvor en er, dette kan enkelt løses med kommunens hjemmekontor løsning. IKT må inn å gjøre en jobb først. 6

7 5. HISTORISK FORBRUK 2015 Type bygg Areal Forbruk [kwh] kwh/m² Skole Barnehage Idrettsbygg Adm. Bygg Sykehjem mm Forbruk fordelt på type bygg Skole Barnehage Idrettsbygg Adm. Bygg Sykehjem mm. Forbruk fordelt på energibærer ; 13 % ; 14 % ; 73 % El kraft Gass Flis 7

8 6. SPARE POTENSIALE 6.1. Målsetning Målsetning er det nye spesifikke forbruket man oppnår hvis man realiserer spare potensialet Fordeling av energibærere i oppvarmingsanlegg Birkenes kommune mottar i dag 20 grader varmt vann fra 3B Fibreglass. Dette er svært gunstig med hensyn på bruk av varmepumpe til oppvarming. I dag er dette kun tilkoplet tappevann og. Enøk total har ingen informasjon/ målinger på dette vannet. I praksis vil dette si at det reelle forbruket er noe høyere enn de tallene vi har. Enøk total kjenner ikke til hva eller hvordan kommunen betaler for denne energien. Enøk Total AS er også engasjert hos 3B Fibre og vi anbefaler å se på potensialet i å utnytte denne energien i større grad i Birkenes Kommune, og i omkringliggende bygg. I byggene Birkeland skole, Valstrand skole, Birkenes hallen og kultur arena benytter man varme fra et flisfyrings anlegg med gass som spisslast. Det er ingen målinger som kan brukes for å kartlegge kjelene så effektiviteten er ukjent. (ofte ned mot 50-60%). Tallene vi har brukt er produsert effekt, ikke innfyrt effekt. Enøk Total kjenner ikke til hva Birkenes kommune betaler for denne energien. Alternativer som berg varmepumper er derfor ikke vurdert. Det er stor forskjell på bygg med vannbåren varme kontra elektrisk oppvarming. De vannbårne byggene kan varmes opp med varme fra varmepumper som kan gi god inntjening. Erfaringer fra ulike nasjonale nettverk tilsier at det er installert mange varmepumper som ikke leverer det de skal. Dette skyldes mange forhold, slik som dimensjonering, feil på rørkoplinger, og feil på automatikk. I mange tilfeller er heller ikke varmeanlegget beregnet for lavtemperatur slik varmepumper som oftest leverer. Ved å installere de rette målerne kan dette kvalitet sikres samt overvåkes. Dette er derfor svært viktig å ha fokus på ved eventuelt prosjektering av nye anlegg. Prøvedrift er viktig å sette krav til. 8

9 6.3. Tall fra referansebygg Type bygg kwh/m² Skole 116 Barnehage 140 Idrettsbygg 99 Adm. Bygg 110 Sykehjem mm Nytt spesifikt forbruk for Birkens kommune For Birkenes kommune Type bygg Areal Nytt forbruk Potensiell besparelse Skole % Barnehage % Idrettsbygg % Adm. Bygg % Sykehjem mm % SUM % 1.1. Nytt spesifikt forbruk og besparelse pr. Type bygg Forbruk fordelt på type bygg Skole Barnehage Idrettsbygg Adm. Bygg Sykehjem mm. SUM Nytt forbruk Potensiell besparelse 9

10 2. INVESTERINGER OG BESPARELSE 2.1. Investeringsbehov Samlet investering er beregnet til å være 13,6 millioner kr eks mva, medregnet administrasjon og prosjektering av prosjektet Besparelse Samlet for prosjektet er vårt anslag at energiforbruket bør kunne reduseres med i størrelsesorden kWh, eller 32-36% Netto besparelse over 30 år TOTALT FOR BIRKENES KOMMUNE Akkumulert netto besparelse over 30 år (mill NOK)

11 3. SUKSESSFAKTORER 3.1. Ledelsesforankring Sette i gang, det aller viktigste grepet! Administrasjon Politisk Styre Sørge for ressurser og mandat Tilrettelegge dedikert bemanning Støtte nødvendige endringer i drift og «gamle vaner» Sette tema på dagsorden og bidra til forståelse for arbeidet 3.2. Gode rapporter og synliggjøring av resultater Korrigere for prisendringer Det økonomiske resultatet av prosjektet vil avhenge av prisbildet på energi og nettleie. Det er viktig å kunne synliggjøre effekten av disse variasjonene da dette er utenfor prosjektets kontroll Korrigere for utetemperatur Det årlige resultatet på energibesparelser må utetemperatur korrigeres før det rapporteres som besparelse. Hvis ikke får man uforholdsmessig gode resultater i varme år, og tilsvarende dårlige i kalde år. Enova har standard formler for dette som brukes av de fleste Korrigere for arealendringer De fleste kommuner har en stadig økning i arealet ettersom det bygges nye formålsbygg. Det er derfor viktig å operere med forbruk pr kvm for de ulike bygg typene og korrigere arealet når det endrer seg 3.3. Plan for gjennomføring Enova søknad Utarbeide forespørsler og beskrivelser ( Prosjektering ) Utlysing av konkurranse og tildeling Installasjon og oppfølging i byggeperioden Kontroll ved overtakelse Opplæring av personell Innføring av energiledelse og rutiner, drift og overvåkning Total gjennomføringstid for energiprogrammet settes til 4 år 3.4. Innkjøp Erfaringen har vist at det er svært viktig å være tydelig og detaljert på hvordan de ulike tekniske installasjonene skal fungere og hvordan de utføres. Videre må det stilles tydelige krav til utsjekkpunkter, funksjonskontroll, dokumentasjon, prøvedriftperiode og garanti. Uten å gjøre dette grundig er det stor risiko for å ikke nå målene og betale unødig mye for anleggene og dermed redusere gevinsten i prosjektet. 11

12 3.5. Finansiering Enova SF Enova finansierer gode ENØK-prosjekter gjennom sine ulike programmer. For Birkenes Kommune vil det i aller størst grad være programmet «Støtte til eksisterende bygg» som er aktuelt, men det finnes også programmer for lavenergi/passivhus, boliger mm. Man forplikter seg til både en energibesparelse og en investering i ENØK-tiltak, og får støtte på bakgrunn av dette ambisjonsnivået. Støttegraden ligger på ca. 1-1,20 kroner pr kwh spart. Enova s viktigste krav for å kjøre et slikt energiprogram er: Minimum sparemål er 10% Maksimal gjennomføringstid er 3 år Energioppfølgingssystem (EOS) er obligatorisk Investeringer i denne sammenheng er merkostnaden mellom hva man betaler for å oppgradere til dagens normale standard og hva man betaler for å investere i noe bedre enn dagens standard. Enova s definisjon lyder slik: «Merkostnad defineres som differansen mellom investering som planlegges med støtte fra Enova og alternativ investering uten støtte fra Enova». I merkostnaden ligger også prosjekteringskostnader, som kan utgjøre maksimalt 20% av total merkostnad. Det vil si at alle interne timer, innleid konsulenthjelp og lignende for å drive et energiprogram kan rapporteres inn til Enova og inngå i den totale investeringen i prosjektet. Det er også viktig å merke seg at Enova gir støtte kun hvis den er utløsende for investeringen. Derfor er rekkefølgen avgjørende og den lokale beslutningen bør ta forbehold om at Enova støtter prosjektet, og at endelig styrevedtak gjøres etter at Enova har gitt sitt tilsagn En annen viktig faktor som man oppnår med Enova-støtten er at man forplikter seg hos noen andre enn seg selv. Enova er involvert gjennom sin rådgivning og oppfølging av innrapportert besparelse og investering underveis, og man får sånn sett en aktør til som følger opp og passer på at alt går som planlagt. 12

13 4. FORSLAG TIL TILTAK 4.1. Energioppfølgningssystem Energioppfølgningssystem (EOS) er alltid et krav for å få støtte hos Enova. Et slikt system gir informasjon til brukerne om energiforbruket på hvert bygg, gruppe og organisasjon. Systemet fremstiller byggets forbruk grafisk og i tabellform. Systemet har følgende hovedfunksjoner Motiverende og skaper fokus Ansvarliggjøring Finner avvikene raskt Analyseverktøy for optimalisering og finne potensialene Dokumenterer resultater Tidsbesparende (Ingen Excel jobb, kurver etc) Tilgjengelig for alle Vurderinger av effektbehov på ny fornybar energi Budsjettverktøy 4.2. SD-anlegg Sentral driftskontroll anlegg er et PC basert system som styrer og overvåker byggets tekniske anlegg. I tillegg er systemet et godt hjelpemiddel til å feilsøking og regulering inneklimaet. Et SD anlegg er som EOS en grunnpilar i energieffektiversings arbeidet. Bygg uten SD-anlegg har oftest ingen god styring på de tekniske anleggene. Et SD-anlegg gir vaktmester god oversikt over alle anlegg og en ypperlig mulighet for bedre styring og overvåkning. Det er helt avgjørende å beskrive kravene til SD anleggene som kjøpes inn grundig og detaljert. Videre er det viktig å kontrollere funksjonen og optimalisere anleggene og sørge for god kunnskap hos driftsteknikere i kommunene. SD anlegget behovsstyre i stor grad de ulike tekniske anleggene. Mindre pådrag, kortere driftstider osv. øker også levetiden på bevegelig og roterende utstyr, samt reduserer frekvensen på f.eks. filterskift og lyskilde skifte osv. Det er altså en besparelse både på energi, drift og vedlikeholdssiden. Dette går igjen ved flere av tiltakene og driftsoptimalisering sstyring av Ventilasjonsanleggene står for en betydelig del av byggenes energiforbruk. De langt fleste anlegg går for fullt i driftstiden, selv om byggene ikke er fullt belastet med mennesker. sstyring vil si at sensorer regulerer pådrag på luftmengde etter behovet i bygget. Oftest styrt av mengden CO 2 i lokalet, men også temperaturstyrt og påvirket av utetemperatur. sstyring har god lønnsomhet og ofte bedre inneklima for brukerne Teknisk isolering Rør, ventiler, flenser og lignende på varmeanlegg, tappevannssystem og kuldeanlegg som ikke er isolerte isoleres. Meget ofte kort nedbetalingstid (0,5 2 år). Tidligere ble isolering ofte gjort helst av HMS hensyn med tynn isolasjon. Det er god lønnsomhet i å øke isolasjonen 13

14 4.5. Isolering av tak og vegger Isolering av tak er ofte en enkel oppgave og kan gi stor gevinst. Da det på mange bygg er kalt loft er det bare å rulle ut isolasjonen. En ser i dag at mange bygg har problemer med is i og over takrenner, noe som blir løst med varmekabler i takrenner. Dette kan bli løst med betre isolasjon i taket, men det kan jo og være skanaler som er lite isolerte og luftlekkasjer som kan gi dette problemet. Isolering av vegger er å anbefale ved rehabilitering av yttervegger Lysstyring Styring av belysning ved hjelp av bevegelsesfølere, ur (tids innstilling) eller annet. Man reduserer brukstiden drastisk med påfølgende energibesparelse og økt levetid på armaturer og rør/pærer. Samtidigheten i bruken av byggene er ofte 50 % eller mindre. Dette utnytter vi ved tilstedeværelse styring av lyset 4.7. Økt varmegjenvinning i Svært mange bygg benytter et prinsipp for varmegjenvinning som kalles kryssvekslere. I de senere år er det kommet skreddersydd utstyr som gjør det mulig å oppgradere disse anleggene til Roterende varmegjenvinnere. Disse har en langt bedre gjenvinning av varmen i sluften og er standard i dagens byggeforskrifter (TEK 10). Dette er et forholdsvis enkelt tiltak med rask tilbakebetaling. Anleggets driftstid er vesentlig for tilbakebetalingstiden 4.8. Effektstyring/ Nettleien er bygget opp av flere elementer. En vesentlig del av nettleien bestemmes av hvor stort forbruk man har i den høyest belastede timen hver mnd. I SD anleggene kan man bygge inn en funksjon som gjør at deler av belastningen kopler ut ved oppnådd innstilt grenseverdi. Det vil si at man f.eks. man kople ut varmekabler 10 min, for så å veksle til en annen forbruker de neste 10 min. Dette skjer automatisk men må tilpasses på hvert enkelt bygg. Ikke alle forbrukere egner seg til være tilkoplet. Lyset er et godt eksempel på hva som ikke egner seg! 4.9. Skille tappevannsberedning Der hvor man har vannbåren oppvarming av bygg og tappevann, bør tappevannsberedningen være skilt med egen veksler. Dette gjør at man kan redusere temperaturen på resten av det vannbårne systemet og dermed spare både energi og effekt. Spesielt vår, sommer og høst når det ikke er så stort behov for oppvarming av bygget. Tappevannsberedning krever alltid jevn og høy temperatur, uavhengig av periode på året. Ved å redusere (Ute kompensere) anlegget for oppvarming reduserer man tapet fra rør, ventiler etc. betydelig. Ved å ha egen tappevannsoppvarming kan man også stenge ned kjeler, pumper og varmeanlegget utenom fyringssesongen. Et svært godt tiltak. Med dette som med andre tiltak må mulighetene utnyttes av driftspersonellet og settes i system og legges inn i rutiner og års hjulet Snøsmelteanlegg Tradisjonell styring av snøsmeltingsanlegg er ofte svært enkel og lite effektiv. Det finnes i dag systemer som reduserer energien til snøsmelting betydelig. Disse benytter utetemperatur, nedbørsfølere og bakketemperatur til å beregne nødvendig pådrag på systemene. Dette vil redusere eller eliminere energibruken til snøsmelting når det ikke er et reelt behov for det. 14

15 4.11. Bytte lyskilder Der hvor det er installert glødepærer foreslår vi at det byttes til nyere og mer energieffektiv belysning, f.eks. sparepærer eller LED Varmepumpe En varmepumpe leverer 2-3 ganger så mye varmeenergi som den elektriske energien den trekker. Forbruket til oppvarming kan dermed reduseres mellom 50 og 60 % der hvor det er aktuelt. Her er det fokusert på installasjon av luft-til-vann varmepumper, men luft-til-luft varmepumper gir også en god effekt. Herefoss aldersbolig har en luft-luft varmepumpe i fellesområde. Rådhuset og sykehjemmet har varmepumpe tilkoplet vannet som kommer fra 3B Fibreglass Oversikt over tiltak i kommunen Tabeller på de neste sidene gir en generell oversikt over hvilke av tiltakene som er aktuelle på de ulike byggene i kommunene. Aktuelle tiltak er merket med et behov, og angir kun om det finnes noe ugjort av de ulike tiltakene på bygget. Det kan f.eks. være 6 sanlegg på et bygg, hvor kun 2 er anbefalt å få oppgradert varmegjenvinningen sin. Det er da angitt et behov her. Det kan og være lysstyring, lyskilder som forteller om at når en skifter eller rehabiliterer må skifte til lys med bevegelsesmelder i, og at lyskildene ikke er av det økonomiske. 15

16 5. KONKLUSJON BIRKENES KOMMUNE TILTAK Bygg Varmepumpe SD-anlegg EOS styring av Teknisk isolering Lysstyring Økt varmegjenvinning Effektstyring/ Skille tappevanns Snø-smelteanlegg Lyskilde 3BFibre Engesland skole B B B B B B B B Engesland barnehage B B B B B B B Herefoss aldersboliger B B B Herefoss skole B B B B B B B B B Birkenes hallen B B B B B B B B Birkeland skole B B B B B B B B Gamle Valstrand skole B B B B B B B Valstrand kulturarena B B B B B B Valstrand skole B B B B B B B B B B Kommunehuset B B B B B B B B Sykehjemmet B B B B B B B B B B Natveitåsen barnehage B B B B B 16

17 5.1. Engersland skole Varmepumpe Ingen VP Luft luft VP i Hall, ganger og større rom. SD-anlegg SD mangler Installere SD som styrer varme og vent. EOS Ingen EOS Ingen oversikt over timesverdier på strøm og varme. styring av Ingen behovstyring styre en etter CO2 eller bevegelse. Frekvens styre vifte. Teknisk isolering Snø-smelteanlegg i Isolere på loft takrenner Lysstyring Ingen Styre lys med bevegelse Økt varmegjenvinning Effektstyring/ Skille tappevanns Snø-smelte- anlegg OK Ingen maksvokter Snø-smelteanlegg i takrenner Har roterende på alle vent anlegg Installere maksvokter Lyskilde T8 og TLC Skiftes til LED Snø-smelteanlegg i takrenner pga lite isolasjon på loft 5.2. Engesland barnehage Varmepumpe Ingen VP Luft luft VP i gange og større rom SD-anlegg SD mangler Installere SD som styrer varme og vent. EOS Ingen EOS Ingen oversikt over timesverdier på strøm og varme. styring av Ingen behovstyring styre en etter CO2 eller bevegelse. Teknisk isolering Lysstyring Ingen Styre lys med bevegelse Økt varmegjenvinning Effektstyring/ Roterende gjenvinner Ingen maksvokter Installere maksvokter Skille tappevanns Snø-smelte- anlegg Snø-smelt i takrenner og styre snø-smelteanlegget under takvindu Lyskilde T8 Skiftes til LED 17

18 5.3. Herefoss aldersbolig Varmepumpe Er installert i fellesrom SD-anlegg Ingen SD Kun få rom utenom leiligheter. Skal en inn med smarthusstyring for disse boligene kan dette gjøres via SD anlegg EOS Ingen EOS Ingen oversikt over timesverdier på strøm og varme. styring av Ingen vent Teknisk isolering Mangler på noe rør på Isolere rør varmtvannet Lysstyring Kun bryter på vegg Kun få rom her utenom leiligheter. Økt varme- gjenvinning Effektstyring/ Ingen maksvokter Installere maksvokter Hvis SD installeres Skille tappevanns Snø-smelte- anlegg Lyskilde Noen vanlige lyspærer Skiftes til LED 5.4. Herefoss skole Varmepumpe Ingen VP Luft luft VP i Hall, ganger og større rom SD-anlegg SD mangler Installere SD som styrer varme og vent. EOS Ingen EOS Ingen oversikt over timesverdier på strøm og varme. styring av Ingen behovstyring styre en etter CO2 eller bevegelse. Frekvens styre vifte. Teknisk isolering Dårlig isolering på rør Isolere rør for varmt vann. Og over tak varmtvann Lysstyring Ingen Styre lys med bevegelse Økt varme- gjenvinning Kryss veksler Skiftes til roterende (litt vanskelige tilkomst) Effektstyring/ Ingen maksvokter Installere maksvokter, hvis installasjon av SD Skille tappevanns Snø-smelte- anlegg Noen varmekabler i styres og isolere på loft takrenner og i trapp Lyskilde T8 og TLC Skiftes til LED 18

19 5.5. Birkenes hallen Varmepumpe Er tilknyttet flisfyrings anlegg Ingen VP Luft til luft VP, eller vifte konvektorer i hall og store rom fra flisfyrt varme. SD-anlegg OK liter nattsenking Optimalisere nattsenkingen EOS Ingen EOS Ingen oversikt over timesverdier på strøm og varme. styring av CO2 i Hall ingen kontroll på andre rom. 1 vent til alle rom RH i Garderober eller avfukter i rom. Vanskelig å behovstyre med bare ett vent. Sone spjeld bør installeres Teknisk isolering Mangler isolasjon på div rør og utstyr Rør og utstyr må isoleres Lysstyring Økt varmegjenvinning Hall har bevegelse Ingen behovstyring av lys i andre rom. OK avfukting mangler i dusj garderobe Effektstyring/ Ingen maksvokter Skille tappevanns Alt varmtvann kommer fra flisfyring. Snø-smelte- anlegg Bevegelse detektor i garderober og ganger. Pga garderobe kan omluft ikke brukes optimalt ved oppvarming av hall. Avfukter i gard/dusj Installere maksvokter Beredskapstanker til bruk utenom fyringssesongen. Lyskilde LED i hall ok T8 og TLC i alle andre rom Skiftes til LED 19

20 5.6. Birkenes skole Varmepumpe Ingen VP utenom kjøling Luft til luft VP, eller vifte konvektorer i hall og store rom fra flisfyrt varme. SD-anlegg Installert, men alt var ikke oppe og gå. Gjennomgang av hele systemet. Optimalisere nattsenkingen EOS Ingen EOS Ingen oversikt over timesverdier på strøm og varme. styring av CO2 styrt på mesteparten av skolen mangler på SFO styre SFO Teknisk isolering Mangler på rør og utstyr Isolere rør og utstyr Lysstyring Noe bevegelse Styre mere på bevegelse Økt varmegjenvinning Effektstyring/ Skille tappevanns Fortsatt anlegg med kryss Skifte til Roterende Ingen maksvokter Ikke så mange store effekter utenom flisfyring Er avhengig av varme Sette inn bereder for bruk utenom fra flis fyringssesongen. Snø-smelte- anlegg Lyskilde 5.7. Gamle Valstrand skole Led og T5 T8 på SFO og noen få rom utenom Skiftes til LED Varmepumpe Ingen VP Luft luft VP i Hall, ganger og større rom SD-anlegg SD mangler Installere SD som styrer varme og vent. Koble seg sammen med Valstrand skole EOS Ingen EOS Ingen oversikt over timesverdier på strøm og varme. styring av Ingen vent Teknisk isolering Lite isolasjon i bygg Isolere mot tak Lysstyring Ingen Styre lys med bevegelse Økt varme- gjenvinning Effektstyring/ Ingen maksvokter Installere maksvokter Skille tappevanns Snøs-melte- anlegg Lyskilde T8 Skiftes til LED 20

21 5.8. Valstrand kulturarena Varmepumpe Ingen VP Luft til luft VP, eller vifte konvektorer i hall og store rom fra flise fyrt varme. SD-anlegg OK mangler Optimalisere nattsenkingen nattsenking EOS Ingen EOS Ingen oversikt over timesverdier på strøm og varme. styring av styrt CO2 føler går til feil rom og ikke alle ventiler er med på styringen. Garderobe bør styres etter RH (relativ fuktighet) Teknisk isolering Mangler på rør og utstyr Isolere rør og utstyr Noe mere isolasjon på loft og vent kanaler Lysstyring Ingen Styre lys med bevegelse Økt varme- gjenvinning 1 kryssveksler i Garderobe delen resten roterende Ingen maksvokter Effektstyring/ Skille tappevanns Er avhengig av varme fra flis Snøs-melte- anlegg Lyskilde T5 Bygge om kryss til roterende veksler Ikke så mange store effekter utenom flisfyring Sette inn bereder for bruk utenom fyringssesongen Valstrand skole Varmepumpe Ingen VP utenom kjøling Noen rom har bare panelovner - Luft til luft VP, eller vifte konvektorer i hall og store rom fra flise fyrt varme. SD-anlegg Har SD Optimalisere Nattsenkingen EOS Ingen EOS Ingen oversikt over timesverdier på strøm og varme. styring av En del Styres av CO2 Styre alle på CO2 eller bevegelse. Teknisk isolering Mangler på noe rør og utstyr Lite isolasjon på loft. Isolere rør og utstyr Tilleggs Isolere loft og skanaler. Lysstyring Ingen Styre lys med bevegelse Økt varme- 1 kryssveksler i adm delen Bygge om kryss til roterende veksler gjenvinning resten roterende Effektstyring/ Ingen maksvokter Ikke så mange store effekter utenom flisfyring Skille tappevanns Er avhengig av varme fra flis Sette inn bereder for bruk utenom fyringssesongen. Snø-smelte- anlegg Lyskilde T8 TLC Skiftes til LED Div. Radon Ventilere ut radon etter behov med å bruke av målere i ref. rom. 21

22 5.10. Rådhuset Varmepumpe VP til oppvarming av varmt vann og vent henter varme fra fiberen Luft til luft VP, eller vifte konvektorer i hall og store rom fra VP fra oppvarmet vann fra fiberen SD-anlegg OK Optimalisere nattsenkingen EOS Ingen EOS Ingen oversikt over timesverdier på strøm og varme. styring av Ingen behovstyring styre en etter CO2 eller bevegelse Teknisk isolering Mangler Isolere rør og utstyr på Varmeanlegget. Mangler og noe isolasjon på loft og skanaler Lysstyring Ingen Styre lys med bevegelse Økt varme- 2 anlegg har X Bør byttes til roterende gjenvinning veksler Effektstyring/ Ingen maksvokter Installere maksvokter Skille tappevanns OK henter varme fra fiberen via VP Bør utvides til også å varme opp store rom og ganger Snø-smelte- anlegg I gate utenfor hoved styre anlegget dør Lyskilde T8 TLC Skiftes til LED 3BFibre Er tilkoblet Utvide til også å bruke til oppvarming (viftekonvektorer i store rom.) 22

23 5.11. Sykehjemmet Varmepumpe VP Henter varme fra fiberen oppvarming av VV og vent Luft til luft VP, eller vifte konvektorer i hall og store rom fra VP vann vann fra fiberen SD-anlegg SD mangler Installere SD som styrer varme og vent. EOS Ingen EOS Ingen oversikt over timesverdier på strøm og varme. styring av Ingen behovstyring styre en etter CO2 eller bevegelse Teknisk isolering Mangler på noen rør og utstyr. Mangler og noe Isolere rør og utstyr tilleggsisolering på loft isolasjon på loft og over vent kanaler Lysstyring Ingen Styre lys med bevegelse Økt varme- gjenvinning Effektstyring/ Skille tappevanns Snø-smelte- anlegg Flere anlegg hadde x veksler Ingen maksvokter Byttes til roterende gjenvinner. (PS her brukes en del COVA ventiler, disse kan gjøre at veksleren frys). Installere maksvokter OK henter varme fra fiberen via VP Bør utvides til også å varme opp store rom og ganger Litt utenfor noen dører Få det styrt etter behov og isolere på loft og i takrenner. Lyskilde T8 og TLC Skiftes til LED 3BFibre Tilkoblet Utvide til også å bruke til oppvarming (viftekonvektorer i store rom.) Nattviksåsen barnehage Varmepumpe Avtrekksvarmepumpe Oversikt over drift (denne vil bare virke når en går) SD-anlegg SD mangler Installere SD som styrer varme og vent. Dette vil gi en oversikt over varmeflyten. EOS Ingen EOS Ingen oversikt over timesverdier på strøm og varme. styring av Ingen behovstyring styre en etter CO2 eller bevegelse. Ref. rom Teknisk isolering Mangler på utstyr Isolere utstyr Lysstyring Ingen Styre lys med bevegelse Økt varme- gjenvinning Roterende gjenvinner Effektstyring/ Ingen maksvokter Installere maksvokter Skille tappevanns Forvarmer varmtvann m VP/el-kjel Fare for oppvarming av sentralvarme via varmtvannsbereder. Snø-smelte- anlegg Lyskilde T5 og LED 23