Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 16/474-2 GNR 5/2, 6/1 AGK/AGK/BEM PLAN FOR NYDYRKING TIL UTTALELSE - GNR 5/2 OG 6/1 I AGDENES KOMMUNE

Transkript

1 AGDENES KOMMUNE Adresseliste Lensvik, Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 16/474-2 GNR 5/2, 6/1 AGK/AGK/BEM PLAN FOR NYDYRKING TIL UTTALELSE - GNR 5/2 OG 6/1 I AGDENES KOMMUNE Jan Ivar Volden søker den 6. april 2016 om tillatelse til nydyrking av totalt 49 dekar på eiendommene gnr. 5 bnr. 2 og gnr. 6 bnr. 11. Begge eiendommer er en del av hovedbruket Volden gnr. 12 bnr. 1 i Agdenes kommune. Søknaden oversendes herved kulturminnemyndighet og fylkesmann til uttalelse. Omsøkte areal ligger mot utmark på i Vassbygda, i ytre del av kommunen og i utkanten av større sammenhengende områder med dyrka jord. Alle felt ligger under marin grense. Arealene som søkes fulldyrket består i følge gårdskart av: ID Areal Arealstatus Felt 1 19 daa Myr, middels omdannet, ikke tresatt og mer enn 30 cm torvlag Felt 2 12 daa Dyrkbar skogsmark Felt 3 18 daa Dyrkbar fastmark. Søkeren driver sammen med ektefellen med melk- og kjøttproduksjon storfe, i et omfang av ca. 20 melkekyr og vel 30 ungdyr. Det ble i 2015 leid 130 dekar fulldyrka fra nabobruk Søker har tidligere i år kjøpt de to omsøkte matrikkelnumrene som tilleggsjord. Arealgrunnlaget på egen driftsenhet har dermed økt fra 110 dekar fulldyrka til 243 dekar fulldyrka og 26 dekar innmarksbeite. Søkeren har med andre ord drevet et tilsvarende/like stort areal gjennom jordleie i mange år, dog med noe lengre transportavstand på leiejorda. Søker ønsker nå å øke innmarksarealet på driftsenheten for å styrke driftsgrunnlaget på eget bruk ytterligere. Drifts- og arronderingsmessig ligger det til rette for nydyrking. Omsøkte areal vil få status som lettbrukt fulldyrka etter oppdyrking. Arealene planlegges systematisk grøftet med ca. 8 meters grøfteavstand. Samlegrøfter/utløp av dreneringen føres til eksisterende kanaler og bekker langs/rundt nydyrkingsfeltene. Søker planlegger å drive grovfôrdyrking på arealet for eget husdyrhold.

2 Tiltaket har et kostnadsoverslag på rundt kr , dvs. kr pr daa. Søker disponerer gravemaskin og kan derfor utføre grøftearbeidet som egeninnsats og dermed komme noe billigere fra det. Søknaden behandles etter LMDs forskrift om nydyrking (FOR ). Etter forskriftens 5 skal det ved avgjørelsen legges særlig vekt på hvilke virkninger tiltaket kan påregnes å få for natur- og kulturlandskapsverdiene. Ved denne vektleggingen skal det tas hensyn til om det på arealet er sjeldne miljøverdier og hvor sjeldne miljøverdiene er. for øvrig legges vekt på om det ut fra jordloven 1 er ønskelig å styrke driftsgrunnlaget for driftsenheten, og om nydyrkingstiltaket legger til rette for driftsmessig gode løsninger. Ortofoto 2015 som viser lokalisering av dyrkingsfeltene

3 Forhold av betydning for nydyrkingsspørsmålet: Planstatus Dyre- og fugleliv Kulturminner Verna vassdrag Landskapsbildet Gamle veier, ferdselsårer og vilkår for friluftsliv Behov for areal til mjølkekvote eller som spredeareal Kantsone mot vassdrag Plan/gjennomføring Driftsvilkår på bruket Arealet er i kommuneplanens arealdel, vedtatt , vist som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) der jordbruksinteresser er angitt særskilt. I henhold til planformålet vil nydyrking innenfor LNF-områder bli vurdert i tråd med kommuneplanens arealdel. Det er gjort utsjekk i Artsdatabanken, Naturbase og Skog og landskaps databaser, uten at det er funnet noen artsregistreringer i det aktuelle området som gir grunnlag for særskilt aktsomhet Kommunen har gjort søk i uten at det er avdekket at noen registrerte automatisk fredede kulturminner blir berørt. Det må likevel tas forbehold om eventuelle ikke registrerte kulturminner, herunder kulturminner under markoverflaten. Feltet ligg i nedbørsfeltet til Litlvatnet, som er vernet som naturreservat. Landskapet blir marginalt endret. Planlagt nydyrking vil åpne landskapet ettersom feltene ligger i et åpent, småkupert, lite tresatt landskap. Området er ikke synlig fra grenda / bebyggelsen ned mot Litlvatnet i vest. I første rekke er det vegfarende på Fv710 som får innsyn til arealene. Feltene er ikke registrert med noen spesielle eller sjeldne miljøverdier. Kommunen er ikke kjent med at tiltaket vil hindre eller redusere allmennhetens tilgjengelighet til området. Eksisterende driftsveier i området sikrer gode vilkår for ferdsel og friluftsliv. Brukets disponible melkekvote for 2016 er liter. Kravet til spredeareal for dagens husdyrhold er dekar. Nydyrkingen vil styrke brukets driftsgrunnlag, og redusere søkerens behov for jordleie. Ikke aktuelle problemstilling. Søker planlegger grøfteavstand 8 meter men det bør vurderes å redusere denne til maks 6 meter. Det bør også vurderes omgraving / dyparbeiding av torv-/myrjorda, der den graves ned, og massen under myra legges på topp og i drenerende skråstilte lag. Grøfter planlegges til åpne kanaler i området. En må vurdere om disse trenger opprensking. Feltene har svak helling mot vest-sørvest og det ligger godt til rette for å få til god avrenning fra feltene. Resultatet kan likevel avhenge av om en dyrker på rett måte, helst med å plassere torvjorda underst og få fram fast mineralholdig masse over som toppdekke. Arronderings- og driftsmessig vil søker utvilsomt ha fordeler av tiltaket.

4 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009, med skjerpede krav til saksbehandlingen. Kommunen har i henhold til dette gjort en nærmere vurdering av tiltaket, spesielt Bestemmelsene i 8 (kunnskapsgrunnlaget) sier blant annet at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, så langt det er rimelig, skal bygge på eksisterende og tilgjengelige, vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om artens bestandssituasjon, naturtypens utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkningene. Kommunen mener å ha tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet i området og konsekvensene av det omsøkte tiltaket, og at det ut fra dette ikke synes nødvendig å innhente ny kunnskap med utgangspunkt i 8. Naturmangfoldlovens 9 og 10 ( føre var prinsippet ) forutsetter at en har tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger tiltaket kan ha for naturmiljøet, risikoen for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfold eller den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Kommunen konstaterer at kunnskapen omkring eksisterende tiltak og bruk, samt det biologiske mangfoldet i området, er tilstrekkelig til å vurdere samlet påvirkning av økosystem, naturtyper og arter. Et viktig spørsmål er de klimaeffekter oppdyrking av myr-/torvjord kan gi. Tiltaket fører til økte utslipp av lystgass og karbondioksid. Det årlige karbontapet fra dyrket myr antas å være mellom 0,5 og 0,8 tonn C pr dekar. Dyrket myr er dessuten en betydelig kilde til lystgass. IPCC standard utslippsfaktor er 1,25 kg N2O pr dekar og år som tilsvarer ca. kg 400 CO 2 -ekvivalenter. Selv om metanutslippet reduseres sterkt som følge av dreneringen, vil nydyrking av myr føre til en netto utslippsøkning på mellom 1,5 og 3,0 tonn CO 2 -ekvivalenter pr dekar og år. Potensielt utslipp pr år i foreliggende sak er dermed inntil maks. 147 tonn CO 2 - ekvivalenter pr år. Dette utslippet tilsvarer den årlige utslippsmengden til 83 biler. Kommunen gjort seg kjent med nydyrkingsfeltene og registrert omdanningsgrad og mektighet på torvlaget. Feltene er relativt homogene og består av et ca cm godt til sterkt omdannet torvlag som ligger over marine strandavsetninger. De marine avsetningene under består øverst av et sandlag med ukjent mektighet. Tykkelsen på torvlaget betyr at myra blir å karakterisere som grunn myr. Stående mengde torv beregnes til ca m 3 totalt, med antatt tørrstoffmengde tonn (volumvekt 0,11 kg/liter), og som da vil inneholde rundt tonn C (faktor 51 %). Karboninnholdet omregnes etter formelen: CO 2 = C x (44/12) som gir totalt tonn CO 2 -ekvivalenter for hele det torvlaget som planlegges berørt. Myr er enten i vekst eller nedbryting. I dette tilfellet er det levende torvmosesjiktet svært tynt, og det godt/sterkt omdannede torvlaget ligger like under overflata. Det er allerede etablert avskjærende grøfter rundt brorparten av arealene. Felt nr. 1antas minst påvirket av eksisterende drenering. Kommunen vurderer det derfor slik at i all hovedsak er arealene allerede under nedbryting. Oppdyrking vil komme til å øke denne nedbrytningshastigheten. Foreslått omgraving vil redusere hastigheten på klimagassutslippene, men mektigheten på de underliggende marine avsetningene er et usikkerhetsmoment.

5 Overstående gjennomgang bygger bl.a. på Bioforsk- rapporten RAPPORT--nr-162.pdf I denne delen av kommunen er det for øvrig myr eller jord med stort innhold av organisk materiale som utgjør de dyrkbare reservene. Området har små reserver av dyrkbar mineraljord. Naturmangfoldlovens 11 sier at tiltakshaver skal dekke kostnader for å hindre eller begrense skader på naturmangfoldet som tiltaket volder. Dersom kulturminnemyndighet finner det nødvendig med en påvisningsundersøkelse i området, er det tiltakshaver som må dekke kostnadene med denne. For å belyse hvilken pris en kan sette på denne miljøbelastningen i denne saken kan en nytte følgende resonnement: Klimakvoter er i enkelte sammenhenger omsatt for 200 kr pr tonn CO 2 -ekvivalenter. Utslippene fra tiltaket har dermed en årlig teoretisk «kostnad» på inntil 147 tonn x 200 kr/tonn = kr. Naturmangfoldlovens 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) tar utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Fra faglig hold tilrås nydyrking gjennom omgraving/mineralsk toppdekke, slik at det organiske materialet blir dekt med jord av uorganisk opphav. Dette medfører at nedbrytingen av torvlaget kan bremses kraftig ned. Hvorvidt det er tilgang på slike masser er et usikkerhetsmoment. Høringsfrist Vi ber om at uttalelser / merknader sendes Agdenes kommune, 7316 LENSVIK eller pr. e- post til postmottak@agdenes.kommune.no innen mandag den Med hilsen Bertil Meland kommuneleder tlf Dette dokument er elektronisk godkjent og mangler signatur Kopi til: Jan Ivar Volden, 7318 AGDENES Vedlegg: Oversiktskart og bilder Søknad med kartvedlegg og kostnadsoverslag Adresseliste: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Postboks 4710 Sluppen, 7468 TRONDHEIM Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Sluppen, 7004 TRONDHEIM

6 Oversiktskart Felt nr. 1 (retning mot øst sør-øst) Felt nr. 2- åpen grøft, sør for feltet

7 Felt nr. 2- mot nord

8 Felt nr. 3- mot øst sør-øst (liten bergnakke midt i bildet) Felt nr. 3- Fv710 øverst til høyre