Vi viser til møteplanen og tidligare utsendingar om styremøte og styreseminar. kallar med dette inn til møte i styret for Høgskulen i Bergen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi viser til møteplanen og tidligare utsendingar om styremøte og styreseminar. kallar med dette inn til møte i styret for Høgskulen i Bergen."

Transkript

1 Styret ved Høgskolen i Bergen Saksbehandler: Ståle Berglund Tlf: Høgskolestyrets medlemmer Vår dato: Vår ref: 2014/1794 Deres dato: Deres ref: Innkalling til styremøte 30. april - møte 3 Vi viser til møteplanen og tidligare utsendingar om styremøte og styreseminar. kallar med dette inn til møte i styret for Høgskulen i Bergen. Møtetid: Onsdag 30. april kl til kl Møtestad: Møterom A 526 (styrerommet) Nygårdsgaten : Styremøte : Lunsj : Styremøtet held fram. Dersom du ikkje kan møte ber vi om at du gir melding til styresekretariatet v/ståle Berglund på , e-post: Parkering er eit generelt problem. Vi oppmodar dokker å parkere på Bystasjonen om dokker kjem i bil. Elles ber vi om at folk reiser kollektivt. Med venleg hilsen Ole Gunnar Søgnen rektor Audun Rivedal høgskoledirektør

2 STYREMØTE: MØTE: 3/2014 SAKSLISTE: Sak 20/14 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak21/14 Møtebok frå møte 2/2014 Sak 22/14 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker - Oppdatering og orientering om Samlokaliseringsprosjekta. Sak 23/14 Sak 24/14 Sak 25/14 Sak 26/14 Sak 27/14 Sak 28/14 Sak 29/14 Sak 30/14 Sak 31/14 Styret møter Avdeling for Helse og Sosialfag (AHS) Open Access policy ved HiB og retningslinjer for tildeling av økonomisk støtte til Open Access publisering av vitenskapelige arbeider Oppnemning av delegasjon frå HiB til etatstyringsmøtet 15. mai Opptaksrammer og regulering av studier Etablering av Mastergrad i areal og eiendom 120 sp Oppnevning av sentralt ph.d.-utvalg ved Høgskolen i Bergen Oppnevning av ph.d.-utvalg ved avdeling for lærerutdanning (programutvalg) Klage på avslag på permisjonssøknad frå stilling som førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærarutdanning, Norskseksjonen (2013/2164) Søknad om opprykk til professor i fysikk og teknologi U.OFF U.OFF Sak 32/14 Søknad om opprykk til professor i statsvitenskap U.OFF Sak 33/14 Sak 34/14 Sak 35/14 Søknad om opprykk til professor i sykepleievitenskap Opprettelse av stilling som professor innen elkraftteknikk ved avdeling for ingeniør- og økonomifag Tilsetjing i 3 stillingar som professor ii i helsefag/sjukepleie ved høgskolen i bergen, avdeling for helse- og sosialfag, institutt for sjukepleie U.OFF U.OFF U.OFF Eventuelt

3

4 SAK 22/14 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktsaker Orientering ved rektor og ved høgskoledirektør Utsendte referatsaker og orienteringssaker: Brev frå KD: Vedtak om å etablere ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser Brev frå KD: Rapporteringskrav for årsrapport Brev frå KD: Rapport fra oppfølgingsmøte med Høgskolen i Bergen januar 2014 (2) Brev frå KD: Universiteter og høgskolers plikt til å hindre overføring av kunnskap som kan medføre spredning av masseødeleggelsesvåpen Brev frå KD: Supplerende tildelingsvrev - stadsbudsjettet kap 281 post 01 - styrking av kapasitet i UH-sektorens etter og videreutdanningstilbud for lærere, prosjekt Brev frå UHR: Ny organisering av helse- og sosialfagene i UHR Brev frå KD: Supplerende tildelingsbrev -statsbudsjettet kap 281 post 01 - Følgegruppe for ny barnehagelærerutdanning Brev frå KD: Etablering av masterstudium i fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø (120 studiepoeng) Udatert Udatert: Brev frå studentparlamentet: 01 Resolusjon Engasjementet må i hus! Brev frå studentparlamentet: Uavhengig nettredaksjon. Årsberetning frå klagenemda Fullmaktsaker: Orienteringssaker lagt ut i møtet: 1. Referat frå møte på verksemdsnivå torsdag Referat frå møte på verksemdsnivå

5 Sak 23/14 Styret møter avdeling for helse- og sosialfag Dokumenter i saken: - Årsplan AHS Årsrapport AHS 2013 Saken gjelder: I tråd med planen skal styret møte de tre avdelingane og studentparlamentet i møta gjennom våren og hausten I denne omgang er turen komet til AHS. Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Bergen tilbyr mastergrader, bachelorgrader og etter- og videreutdanninger, og har god søkning til sine utdanningstilbud. Avdelingen er også vertskap for to senter; Senter for kunnskapsbasert praksis og Senter for omsorgsforskning. Avdelingen er involvert i svært interessante prosjekter, og står sentralt i arbeidet med prosjektet «Teknologi i helse og omsorg» sammen med Avdeling for ingeniørutdanning. Høgskoledirektøren inviterer avdelingen til å gi en kort presentasjon av de utfordringer og mål som preger arbeidet ved avdelingen i tiden fremover, med spesielt fokus på følgende: - Samhandlingsreformen og utdanning, samt arbeidet med oppfølging av Stortingsmelding nr 13 - Utdanning for velferd. - Tilpassing av mastergrader - Profesjonsorientert forskning - Orientering og vurdering av arbeidet med instituttstrukturen ved avdelingen. Om praktisk mulig er det ønskelig med en kort orientering fra studentene ved avdelingen. Styret inviteres til å stille spørsmål til avdelingsledelsen og til studentrepresentantene fra avdelingen. Innstilling til vedtak: Styret takker for møtet med Avdeling for helse- og sosialfag, og ber avdelingen følge opp de utfordringer som kom fram i dialog med styret. Sign. Audun Rivedal Høgskoledirektør sign. Ståle Berglund rådgjevar

6 Årsplan 2014 Innleiing: Årsplan for Avdeling for helse- og sosialfag tar utgangspunkt i sektormåla og verksemdsmåla i Høgskolen i Bergen sin årsplan. Kort om avdelinga AHS har i overkant av 2000 studentar og omlag 200 tilsette. Avdelinga er lokalisert på tre studiestader, men blir frå august 2014 lokalisert på to stader. Den blir leia av en dekan og to prodekanar, ein for forsking og ein for utdanning. Avdelinga har tre institutt og ein felles administrasjon. Avdelinga har i tillegg ansvar for eitt av høgskolen sine fire senter; Senter for Kunnskapsbasert praksis. HiB fikk i 2008 status som Senter for omsorgsforsking for region vest. Ansvaret for senteret er tillagt AHS. Senteret er eitt av fire senter for omsorgsforsking i Norge. Avdelinga har i 2014 eit budsjett på om lag Kr. 153 mill. Det er ei auke på om lag Kr. 8 mill. frå Budsjettauka er i hovudsak knytt til mindreforbruk på om lag Kr.9,7 mill. i Avdelinga vil også i 2014 ha eit tydeleg fokus på ressursbruken og må avpasse aktiviteten etter budsjettet. Det ser ut til at vi får ein reduksjon i studiepoengproduksjonen frå 2012 til 2013 som gjer dette særs nødvendig. Føljande område er viktige for avdelinga i 2014; 1. Oppfølginga av St.meld. 13 om velferdsutdanningane. Tre områder vil vere særleg i fokus i 2013; - Tverrprofesjonell samarbeidslæring - Samarbeid med praksisfeltet - Omsorgsteknologi - Vidareutdanning som del av mastergrad - styrke forskinga rundt aktuelle vidareutdanningar 2. Kronstad/Møllendalsveien planlegging av og flytting - Planlegging av flytting og flytting sommaren Etablering på nytt i nye lokalar 3. Universitetsstatus - Vidareutvikle mastergradane - PhD-søknad er under behandling i NOKUT. - Planlegge, gjennomføre og etterarbeid i samband med komitebesøk Samtidig skal vi oppretthalde den ordinære verksemda og har som målsetting høg kvalitet i utdanning og FOU-verksemd, og ei tenleg administrativ verksemd. AHS har ein god del ekstern finansiert verksemd, særlig innan etter- og vidareutdanning. Denne dannar eit viktig grunnlag for vår kontakt med samfunnet 1

7 rundt oss og bidrar til at vi blir/er fleksible og endringsdyktige. I den fasen vi no er inne i er det viktig at vi klarar å oppretthalde denne verksemda. Sektormål 1: Hovudmål HiB: Verksemdsmål 1.1 Verksemdsmål 1.2 Verksemdsmål 1.3 Verksemdsmål 1.4 Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Høgskolen i Bergen skal tilby solide, forskingsbaserte og relevante utdanningar på eit høgt fagleg nivå, og utdanne høgt kvalifiserte, sjølvstendige, reflekterte og etisk bevisste yrkesutøvarar for ein nasjonal og internasjonal arbeidsmarknad. Flyttinga til Kronstad og Møllendalsveien skal ikkje gå ut over kvaliteten i utdanningane Høgskolen skal identifisere og støtte dei tverrfaglege utviklingsmuligheitene som samlokaliseringa gjev for utdanningane i høgskolen Høgskolen skal legge til rette for auka bruk av e-læring i undervisning og vurdering Høgskolen skal vurdere utdanningsporteføljen for å sikre god og forsvarlig ressursbase for utdanning på alle nivå TILTAK SEKTORMÅL 1 Hovedprioriteringer: Hovedfokus dette året er at den planlagte undervisningen og eksamen kan gjennomføres uten å bli nevneverdig berørt av flytting og ombygging, slik at studentene får et kvalitativt godt studietilbud. Og at vi kan bruke den muligheten det ligger i flytting og ny teknologi til å ta i bruk e-læringsverktøy. Flytting og omorganisering 2 Gjennomføring av normal drift Kvalitetssikre planen for hvordan ordinær og utsatt/ny eksamen skal gjennomføres for å sikre at vi har de planlagte lokalene til rådighet i aktuell periode. Planlegge og gjennomføre alternative undervisnings- og læringsformer i høstsemesteret slik at studentene har arbeidstimer tilsvarende studiepoengene de tar. Omorganisering av utdanningsadministrasjonen Avdelingen vil sikre at det blir overlapp av administrativt personale med lang fartstid og nytilsatte i sentrale områder som eksamen, praksis og studieadministrasjon slik at nytilsatte får opplæring og studentene får den utdanningen og evt. tilretteleggingen de har rett på og HiB har forpliktet seg på. Teknologi og digitalt verktøy i utdanningene: Alle ansatte får delta på basisopplæring i teknologien som skal brukes på Kronstad/Møllendalsveien.

8 Avdelingen vil tilby kurs for ansatte for å styrke kompetansen og bruken av It s learning og e-læring. AHS vil tilrettelegge for at allerede utviklet e-lærings verktøy og ressurser skal bli brukt på tvers av studiene som for eksempel emnene vitenskapsteori og metode på masternivå og KBP på både bachelor- og masternivå. Omsorgsteknologi skal være tema i alle bachelorprogrammene. Avdelinga skal arbeide vidare med samanhengen mellom omsorgsteknologilabben og dei nye spesialromma på Kronstad. Dette vil være eit viktig bidrag for å halde oppe fokus på innovasjon i helse- og omsorgssektoren. Tverrfaglig gevinst AHS vil bidra til/stimulere til idedugnad om tverrfaglige studentprosjekt, studentaktive arbeidsformer og forskningsprosjekt på tvers av avdelingene. Studiekvalitet TPS og PraSør skal organiseras slik at det blir ein naturlig del av dei ulike studieprogramma. Få samarbeidsavtalar med praksisfeltet som fører til tilstrekkelig tilgang på praksisplassar samtidig som kvaliteten på praksis opprettholdes. Få tydelig frem i studieplanen på alle eksternfinansierte studier sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og eksamensformer. Fortsette arbeidet med de internt finansierte videreutdanningene slik at de tilfredsstiller Nokuts 2. syklus krav. Vidareutvikle gode rammer for samarbeid med praksisfeltet både i primær og spesialisthelsetenesta. Delta i prosjekt med Helse Bergen og Bergen kommune for å styrke praksis som læringsarena Delta i samarbeidsprosjekt med UiB og praksisfeltet Samhandling mellom utdanning og forskning Ha større fokus på forskningsbasert undervisning ved for eksempel å engasjere masterstudenter i pågående forskning, BA-studenter kan møte forskere f.eks. phdstudenter (phd-studenter med undervisningsplikt/4.år), masterstudenter er gruppeveiledere, m.m. på bachelorstudier. Rekruttering AHS vil fortsette arbeidet med et å rekruttere studenter fra bachelorstudiene til masterstudiene, videreutdanningene og evt. doktorgradsstudiet. Dette skal gjøres f.eks. ved å engasjere master- og PhD-studenter som forteller om sine erfaringer og deltar i undervisning, lærere som underviser på master underviser også på BA, koordinator/andre på MA informerer BA-studentene, bruker sosiale medier og stimulerer studenter som skriver gode BA-oppgaver til å starte på et masterstudium. Internasjonalisering: AHS arbeider med å få flere ut- og innreisende studentutvekslingstilbud på masterstudiene. Dette gjøres bl.a. gjennom strategiske partnerskap og/eller kombinerte løsninger med intensivkurs og nettstudier. Det skal også arbeides med å kvalitetssikre de utreisende tilbudene vi har. 3

9 Kvantitative styringsparameter Styringsparameter Gjennomføring på normert tid (KD) HiB AHS Delen uteksaminerte kandidatar tekne opp på doktorgradsprogram seks år tidlegare (KD) HiB Resultat ,1 94,5 0,5 (3 av 6) Resultatmål (92) 95 (95) (0,7) (4 av 6) 0,7 Talet på kvalifiserte førstevalssøkarar per studieplass (KD) HiB AHS Talet på nye studiepoeng per eigenfinansiert heiltidsekvivalent per år (KD) HiB AHS Talet på studentar per undervisnings-, forskings- og formidlingsstilling (HiB) AHS Studiepoengproduksjon for høgskolen totalt (HiB) AHS 2,15 (2,3) 2,1 (2,25) 3,6(3,5) 49,6 (50) 56,2(53) 15,6(15) 13,2 (13,3) 5359 (5100) 1657 (1600) 51,6 50,8 (50) 58,9 55,7 (55) 15 (15) 12,2 (13,3) 5506 (5270) 1673(1620) 2.2 (2.25) 3,7 (3,5) 3, ,2 (14,5) (12.2) (6000) 1612 (1670) 1670 Talet på utvekslingsstudentar totalt over 3 mnd (ut/innreisande) (HiB) AHS Talet på utvekslingsstudentar på masternivå (ut/innreisande) (HiB) Talet på framandspråklege mastergradar (HiB) AHS Studietilbod i samarbeid med andre institusjonar (fellesgradar) (HiB) AHS 227/73 104/ /60 (250/90) 133/41 270/90 124/38 (130/50) (140/50) 140/50 0/0 1/0 5/ Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin eigenart, utføre forsking, kunstnarisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Hovudmål HiB: Høgskolen i Bergen skal auke aktiviteten og kvaliteten innanfor FoU-verksemda, og medverke til å utvikle eit kunnskapsbasert arbeidsliv. 4

10 Tiltak sektormål 2: Hovedprioriteringer: Kartlegge hvem som er aktuelle for førstelektornivå, ph.d og professorkvalifisering. Det er flere ansatte uten ph.d. ved AHS og det er viktig å stimulere dem til å drive med FoU. En motivasjon for dette vil være at det er et ledd i egen kompetanseheving. Instituttlederne vil i løpet av våren 2014 kartlegge gjennom medarbeidersamtalene hvem som er aktuelle for å kvalifisere seg til førstelektor og hvem som ønsker å ta en ph.d. Instituttlederne vil også kartlegge ansatte som ønsker å kvalifisere seg til professor. Det vil bli holdt orienteringsmøter for dem som kan tenke seg et førstelektorløp. Eksterne prosjekt og publisering AHS har skaffet flere eksternt finansierte prosjekter og vil fortsette å stimulere ansatte med å søke eksternt. Ha fokus på prosjekter som har til hensikt å bidra til innovasjon i helse- og omsorgssektoren. Samarbeide med forskingsseksjonen om kurs og rettleiing på eksterne forskingssøknader. Forskerutdanning Hovedinnsatsen i 2014 vil være å forberede NOKUT-besøk og legge til rette for at en kan starte opp et evt ph.d. program høsten Ansatte ved AHS vil også delta i arbeidsgruppen for det 4. doktorgradsområdet. Sørgje for at alle stipendiatane ved AHS deltar i forskingsmiljøet og har ein tilfredsstillande progresjon. Internasjonalisering AHS vil arbeide for å følge opp internasjonaliseringsavtaler med Syd Dansk og Duke University om forskningssamarbeid og studentutveksling på mastergradsnivå og på ph.d. nivå. Arbeide videre med utveksling for masterstudenter og avklare denne type hvoedsamarbeidspartnere. Tverrfaglig gevinst Følge opp forskningssamarbeid med UiB i forhold til tverrprofesjonelt samarbeid. AHS vil stimulere til flere fellesprosjekter på tvers av avdelingen ved å delta i arbeidsgruppen til det 4. doktogradsprogrammet og ved å samarbeide i det nye senter for folkehelse 5

11 Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Hovudmål HiB: Verksemdsmål 3.1 Verksemdsmål 3.2 Høgskolen i Bergen skal vere ein sentral samarbeidspart og aktør i det regionale samfunns- og næringslivet. Høgskolen skal delta i samarbeidsprosjekt, kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging som kan gje menneske betre livsvilkår, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Forskings- og kompetansesentera til høgskolen skal ha høg relevans for regionen og være nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktige innan sine fagområde. Sentera skal ha kritisk masse og bidra med kompetanse på tvers av avdelingane. Høgskolen skal i aktiv og systematisk kommunikasjon med målgruppene sørgje for merkevare- og omdømmeoppbygging av HiB som kvalitetsleverandør av kompetansegjevande EVU. Studietilboda skal vere relevante for behova i arbeidslivet og tilpassa behovet målgruppene har for fleksibilitet. TILTAK SEKTORMÅL 3 Senter for kunnskapsbasert praksis og senter for omsorgsforskning vest skal ha høg relevans for regionen og være nasjonal og internasjonalt konkurransedyktige innan sine fagfelt. AHS skal være ein sentral samarbeidspartnar og aktør i det regionale samfunns- og næringslivet. Avdelinga skal delta i samarbeidsprosjekt, kunnskapsutvikling og kompetanseutbygging som kan gje menneske betre livsvilkår, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursane i samsvar med sin samfunnsrolle. Verksemdsmål 4.1 Høgskolen i Bergen skal ha eit arbeids- og læringsmiljø som er ope, stimulerande, trygt og utfordrande Tiltak: - AHS skal ha gode informasjonsrutinar i avdelinga, særlig med tanke på Kronstad/Møllendalsveien - AHS skal ha ein god og forutsigbar møteplan - AHS vil legge til rette for en oversikteleg arbeids- og studiesituasjon - AHS vil legge til rette for at tilsette og studentar kan delta i råd og utval. 6

12 - AHS skal følgje opp vedtak i råd og utval - AHS vil legge til rette for leiarutvikling for tilsette med leiaroppgåver. Verksemdsmål 4.2 Høgskolen i Bergen skal utvikle ein heilskapleg organisasjon på Kronstad/Møllendalsveien, der samlokaliseringa skal styrkje fagleg samarbeid på tvers av utdanningane. Tiltak: - AHS deltar aktivt i prosessane med organiseringa av HiB fram mot Kronstad og Møllendalsveien. - AHS vidarefører ordninga med nokre delte administrative stillingar med SA Verksemdsmål 4.3 Høgskolen i Bergen skal leggje til rette for gode kunnskapslokale med høg kvalitet. Høgskolen skal ha som mål å verte miljøfyrtårnbedrift. Tiltak: - AHS følgje opp prosessane knytt til Kronstad og Møllendalsveien. Verksemdsmål 4.4 Høgskolen i Bergen skal ha høg kompetanse blant dei tilsette, òg med tanke på å oppnå universitetsstatus. Tiltak: AHS står midt opp i ei stor utskifting av fagleg tilsette pga alder. Dette vil auke dei næraste åra. Avdeling må difor; - Rekruttere fagleg tilsette med både akademisk og klinisk kompetanse - Vurdere å bruke milder til å delvis dublere stillingar for å ivareta kompetanseoverføring. - Unngå mest mogeleg midlertidige tilsettingar. Verksemdsmål 4.5 Høgskolen i Bergen skal skape eit større økonomisk handlingsrom gjennom effektiv bruk av ressursane og tydelege prioriteringar. Tiltak: 7 - AHS skal fortsatt ha god budsjettoppfølgjing - AHS skal synleggjere bruken av strategiske midlar. - AHS har som målsetting eit mindreforbruk også i 2014.

13 8

14 Avdeling for helse- og sosialfag Årsrapport Avdeling for helse- og sosialfag har med utgangspunkt i Årsplan for 2013 utarbeid årsrapport for Føljande område har vore viktige for avdelinga i 2013; 1. Oppfølginga av St.meld. 13 om velferdsutdanningane. Tre områder har vore særleg i fokus i 2013; - Tverrprofesjonell samarbeidslæring - Vidareutdanning som del av mastergrad - styrke forskinga rundt aktuelle vidareutdanningar - Samarbeid med praksisfeltet 2. Kronstad/Møllendalsveien planlegging av flytting og omstilling - Planlegging og deltaking i arbeidsgrupper aukar i takt og omfang 3. Universitetsstatus PhD-søknad er har vore under utvikling og er sendt, samtidig har kompetansen og forskingsaktiviteten auka. - Vidareutvikle mastergradane Samtidig har vi oppretthalde den ordinære verksemda med målsetting om høg kvalitet i utdanning og FOU-verksemd, og ei tenleg administrativ verksemd. FOU-aktiviteten har hatt framgang også i 2013 og avdelinga er tildelt eksterne forskningsmidler gjennom forskingsrådet prioritering av helsetenester, og regionalt forskningsfond kvardagsrehabilitering. Hausten 2013 starta vi opp ei ny vidareutdanning helsefremmande og rehabiliterande arbeid med eldre. Det er ei nyskaping med bakgrunn i våre to tidligare vidareutdanningar i eldreomsorg og i rehabilitering. 1

15 Sektormål 1. Avdeling for helse- og sosialfag skal tilby utdanning av høg internasjonal kvalitet i samsvar med behova i samfunnet. Verksemdsmål 1.1 AHS skal tilby solide, forskingsbaserte og relevante utdanningar på høgt fagleg nivå, og utdanne høgt kvalifiserte, sjølvstendige, reflekterte og etisk bevisste yrkesutøvarar for ein nasjonal og internasjonal arbeidsmarknad. Tiltak: Rekruttere studentar frå bachelorstudiane til masterstudiane våre Munnleg info i kulla og info på It s learning, facebook, m.m. Stimulere studentar som skriv gode bacheloroppgåver til å starte på eit masterstudium. Rapport : Det er informert om vidareutdanning- og mastertilboda våre både på ulike nettmedium og munnlig i kulla. Vi må arbeide endå meir systematisk mot studentane og arbeidsgivare/praksisfeltet for å marknadsføre tilboda våre. Vurdere vidareutdanningane i forhold til masterkrav Vurdere innpassing av vidareutdanningane i master Vurdere organiseringa av masterane Stimulere til internasjonale studentutvekslingsavtaler Rapport : Vi arbeider med dette på alle aktuelle studium etter oppsett plan. Styrke samarbeidet med praksisfeltet for å sikre relevans og kvalitet i utdanningane. 2

16 Vidareutvikle gode rammer for samarbeid med praksisfeltet både i primær og spesialisthelsetenesta. Delta i prosjekt med Helse Bergen og Bergen kommune for å styrke praksis som læringsarena Delta i samarbeidsprosjekt med UiB og praksisfeltet Rapport: Det er jamlege formelle møter med leiinga for Bergen kommune, Helse Bergen, Helse Vest og dei private sjukepleiarutdanningane i Bergen, og avdelinga deltek i formelle utval med praksisfeltet. Dei ulike utdanningane har også møter med leiinga og rettleiarane i sitt praksisfelt. Representantar frå praksis er også med i avdelingsråd og i fagutvala. Dei fleste utdanningane deltek i prosjekt både med Helse Bergen og Bergen kommune. Vi har fleire samarbeidsprosjekt med UiB og praksisfeltet som TVEPS og simuleringstrening. Styrke tilbodet om opplæring i informasjonskompetanse Tilby kurs om arbeidsformer som nytter e-læring for studentar som ikkje er fysisk i Bergen Stimulering til/idédugnad om bruk av streama førelesingar, pågåande forsking og studentaktive arbeidsformer Rapport: Det har vore gitt eit kurs i podcast. I tillegg har det vore seminar og fagdag med tema elæring. Vitskapleg tilsette deltek også på konferansar. Det er ikkje pågåande forsking endå. Legge til rette for auka bruk av e-læring både i undervisinga og ved vurderingsformer Fortsette prosjektet med elektronisk innlevering av heimeeksamen Legge til rette for å bruke/sette seg inn i utstyret som skal være på Kronstad/Møllendalsveien Gi korte kurs i bruk av It s learning Gi administrasjonen opplæring i bruk av It s learning 3

17 Rapport: Avdelinga har styrka staben med support stilling på elæring. Denne personen er mykje nytta av både dei vitskapleg og administrativt tilsette. Det skal laga ein opplæringsplan for bruk av nytt utstyr. Arbeide for å etablere fleire pedagogiske prosjekt og vidareutvikle kurs i pedagogikk og fagdidaktikk Rapport: Dette er gjort. Lyse ut prosjektmidlar der alle tre institutta og Senter for KBP ved avdelinga er involvert Implementere handlingsplan for internasjonalisering. Vurdere studentutveksling knytt til internasjonale prosjekt Definere tydelegare hovudsamarbeidspartnarar Vurdere om det skal vere meir samarbeid med hovudsamarbeidspartnar Stimulere til fleire studentutvekslingsavtaler på masterstudiane Systematisere erfaringane ved gjennomføring av MSc i samfunnsarbeid på engelsk slik at det kan danne grunnlag for å evaluere studiet i etterkant Rapport: Vidareutdanningane og masterstudiane har arbeidd med å få fleire studentutvekslings avtalar. Avdelinga/utdanningane vurderer fortløpande om kven som kan vere hovudsamarbeidspartnare og om det er mogeleg å få til både studentutveksling og forsking med desse. Det gjenstår å skrifteleggjere erfaringa med å gjennomføre MSc i samfunnsarbeid på engelsk. Kvalitetssikring av bachelor- og masteroppgåva Vurdere nivå og retningslinjer for bacheloroppgåva Vidareføre fora for samarbeid mellom mastergradsstudiane i avdelinga 4

18 Rapport : Retningslinjene for bacheloroppgåva er revidert. Kvar utdanning jobbar godt med å kvalitetssikre sensorane og sikre kvalitet i sine oppgåver. Det systematiske arbeidet med å vurdere nivå på tvers av utdanning må utsettast. Vidareføre arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket og kvalitetssikring av læringsutbytet. Sjå nærare på samanhengen mellom læringsutbytte, arbeidsform og eksamensform på dei ulike utdanningane. Rapport: Alle studiane ved avdelinga vert vurdert i korleis læringsutbytta er skreve og samanhengen mellom desse, arbeidsform og eksamensform. Avdelinga skolerer tilsette i dette. 5

19 Kvantitative styringsparameter Styringsparameter Gjennomføring på normert tid (KD) HiB AHS Delen uteksaminerte kandidatar tekne opp på doktorgradsprogram seks år tidlegare (KD) HiB Resultat ,1 94,1 0,8 (5 av 6) 91,1 94,5 0,5 (3 av 6) 91 (92) 95 (95) (0,7) (4 av 6) Resultatmål ,7 Talet på kvalifiserte førstevalssøkarar per studieplass (KD) HiB AHS Talet på nye studiepoeng per eigenfinansiert heiltidsekvivalent per år (KD) HiB AHS Talet på studentar per undervisnings-, forskings- og formidlingsstilling (HiB) AHS 2,21 2,15 (2,3) 2,1 (2,25) 3,6(3,5) 48,4 55,0 15,2 13,3 49,6 (50) 56,2(53) 15,6(15) 13,2 (13,3) 51,6 50,8 (50) 58,9 55,7 (55) 15 (15) 12,2 (13,3) 2.2 (2.25) 3,7 (3,5) ,2 (14,5) 12 (12.2) Studiepoengproduksjon for høgskolen totalt (HiB) AHS Talet på utvekslingsstudentar totalt over 3 mnd (ut/innreisande) (HiB) AHS Talet på utvekslingsstudentar på masternivå (ut/innreisande) (HiB) Talet på framandspråklege mastergradar (HiB) AHS Studietilbod i samarbeid med andre institusjonar (fellesgradar) (HiB) AHS (5100) (1600) 247/76 227/ (5270) 1673(1620) 265 /60 (250/90) 133/41 (130/50) 5682 (6000) 1612 (1670) 270/90 104/27 124/38 (140/50) 2/0 0/0 1/0 5/ Det er ein urovekkande nedgang i studiepoengproduksjonen i Tallene skal kvalitetssikrast. Verksemdsmål 1.2 AHS skal legge gode planer for flytting av undervisning og anna verksemd til Kronstad og i Møllendalsveien i 2013, med det mål at det ikkje skal gå utover kvaliteten i utdanningane. Kvalitetssikre undervisningstilbodet Kvalitetssikre simuleringsresultata for romfordelinga Vurdere resultata i forhold til undervisning og eksamen Vurdere undervisningstilbodet ut frå resultatet på simuleringsprosjektet. 6

20 Rapport : Dette arbeid pågår. Sektormål 2. Avdeling for helse- og sosialfag skal i tråd med sin eigenart, utføre i forsking og faglig utviklingsarbeid av høg internasjonal kvalitet. Verksemdsmål 2.1 AHS skal auke aktiviteten og kvaliteten innanfor FOUverksemd, og medverke til å utvikle et kunnskapsbasert arbeidsliv. Tiltak: Sende søknad til NOKUT om akkreditering av minst eitt av PhD-studium - Arbeide systematisk med utviklinga av PhD i helsefag med KBP som kjerneområde med mål om å kunne ferdigstille søknaden i Arbeide for en tett kopling mellom utdanning- og forskingssamarbeid på bachelor-, mastergrad, og PhD-nivå. - Styrke forskinga rundt mastergradane og vidareutdanningane. - Legge til rette for pågåande forsking i kjerneområda til vidareutdanningane som skal bli en del av en mastergrad Rapport: Arbeidet med PhD-søknaden er gjennomført og søknad er sendt. Forskningssatsning rundt aktuelle vidareutdanningar er etablert. Rekruttere professorar inn mot PhD-programma. - Rekruttere minst ein professor i 100 % og minst ein fagleg tilsett skal kvalifisere seg til professor. - Tilsette fem professor II innan området vi skal søke PhD. Rapport : Ein har fått opprykk til professor, Ei er tilsett i professorst. 5 prof.ii er tilsett. 7

21 Auke i eksterne forskingsmidlar til utvikling av PhD-utdanningane saman med samfunns- og næringsliv Rapport : - Auke talet på eksterne forskingssøknader - Samarbeide med forskingsseksjonen om kurs og rettleiing på eksterne forskingssøknader Aktivitet i feire miljø når det gjeld eksterne søknader ein NFR søknad og ein RFF gjekk inn før sommaren. Vedta område for utvikling av eit fjerde ph.d.-studium. - Delta i diskusjonen om utvikling av eit fjerde doktorgradsområde. Rapport. Fleire miljø i AHS har deltatt i drøfting kring det fjerde phd-område. Prioritere tildeling av FOU-tid inn mot strategiske satsingsområde med krav til dokumentasjon, publisering og formidling. Rapport.: - Vidareføre ordning med rapportering og søknader om FoU. - Legge til rette for at vitskapeleg tilsette kan ta ut FoU-tid i samla periodar for å sikre framdrift og kvalitet på forsking og publisering. - Auke talet på timar avsett til FoU-tid studieåret Følgje opp forsking knytt til TPS prosjekt Gjennomført så langt det lar seg gjere. Enda lav forskningsaktivitet innan TPS. Etablere eit tilbod i forskingsstøtte for stipendiatar. - Sørgje for at alle stipendiatane ved AHS deltar i forskingsmiljøet og har ein tilfredsstillande progresjon. Rapport: Gjennomføres. 8

22 Etablere seminarserie for opplæring og erfaringsutveksling i vitskapleg publisering - Faglig tilsette skal delta i opplæring og erfaringsutveksling i vitskapleg publisering - Stimulere til publisering av artiklar knytt til dei internasjonale prosjekta våre. - Implementere det vedtekne internkontrollsystemet for helseforskingslova og personopplysningslova for å sikre høg etisk kvalitet i FoU-arbeidet. - Delta aktivt i implementeringsarbeidet. - - Styringsparameter Vitskapleg publisering, målt i publikasjonspoeng (HiB) Resultat , ,7 (115) Resultatmål Tal på vitskaplege publikasjonar HiB AHS (200) 67 (75) Midlar frå Noregs forskingsråd (HiB) , (12.000) Sektormål 3. Avdeling for helse- og sosialfag skal være tydelege samfunnsaktørar og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Verksemdsmål 3.1. AHS skal være ein sentral samarbeidspartnar og aktør i det regionale samfunns- og næringslivet. Avdelinga skal delta i samarbeidsprosjekt, kunnskapsutvikling og kompetanseutbygging som kan gje menneske betre livsvilkår, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Tiltak: Samarbeid med samfunns og næringsliv. 9

23 Rapport: - Bidra med kompetanse- og fagutvikling i kommunesektoren ifm samhandlingsreforma, NAV-reforma og styrking av barnevernet. - Vidareføre samarbeid med praksisfelt gjennom samarbeidsmidla. - Styrke samarbeidet med praksisfeltet når det gjeld innhald i studietilboda, gjennom mellom anna å invitere representantar frå praksisfeltet ifm kvalitetssikring av fagplanar mm. - Arrangere årlege nettverkskonferansar innan våre faglege profilområde. Samarbeid med praksisfeltet er jevnt godt. Det samarbeidas både om innhald og type studietilbod. Deltar i rettleiing av sjukepleiarar som er tilsett i treni st. i Bergen kommune Intensivere arbeidet med å etablere bilaterale internasjonale samarbeidsavtalar om forsking innan doktorgradsområda Rapport : - Vidareutvikle internasjonalt forskingssamarbeid ved å stimulere både stipendiatar og vitskapelege tilsette til å ta opphald i internasjonale forskingsmiljø. Gjennomføras i den grad rammene er tilstades. Etablere eit regionalt senter for omsorgsteknologi i samarbeid med samarbeidspartnarane Rapport: AHS bidrar. - AHS skal bidra i senterutviklinga innan omsorgsteknologi Verksemdsmål 3.2. Senter for kunnskapsbasert praksis og senter for omsorgsforskning vest skal ha høg relevans for regionen og være nasjonal og internasjonalt konkurransedyktige innan sine fagfelt. Tiltak: 10 - Sentra skal ha ein sentral plass i FOU-utviklinga i avdelinga - Sjå eigne planer frå senter for KBP og SOF vest.

24 Sektormål 4. Avdeling for helse- og sosialfag skal ha en effektiv forvaltning av verksemda, kompetansen og ressursane i samsvar med samfunnsrolla si. Verksemdsmål 4.1. AHS skal ha et arbeids- og læringsmiljø som er ope, stimulerande, trygt og utfordrande. Tiltak: Ferdigstille og sette i verk HMS strategi- og handlingsplan for med særleg fokus på psykososialt arbeidsmiljø, miljøleiing, omstilling og særleg risikofylt arbeidsmiljø. Det vil særleg vere viktig å ha fokus på HMS i samband med flytting til nye lokale. - Utvikle gode informasjonsrutinar i avdelinga, særlig med tanke på Kronstad/Møllendalsveien - Ha ein god og forutsigbar møteplan - Legge til rette for en oversikteleg arbeids- og studiesituasjon - Legge til rette for at tilsette og studentar kan delta i råd og utval. - Følgje opp vedtak i råd og utval. Rapport: Følgjes opp. Verksemdsmål 4.2. AHS skal bidra til å utvikle ein heilskapleg organisasjon, der samlokalisering skal styrkje fagleg samarbeid på tvers av utdanningane. Tiltak: - AHS deltar aktivt i prosessane med organiseringa av HiB fram mot Kronstad og Møllendalsveien. - AHS vidarefører ordninga med nokre delte administrative stillingar med SA Rapport: Følgjes opp. 11

25 Verksemdsmål 4.3. AHS skal bidra til å leggje til rette for gode kunnskapslokale med høg kvalitet. Tiltak: Rapport: - Følgje opp prosessane knytt til Kronstad og Møllendalsveien uklart kva rolle avdelingsnivået har her. Følgjes opp i den grad det er avklart kva som skal gjennomførast. Verksemdsmål 4.4. AHS skal ha høg kompetanse blant dei tilsette, og med tanke på å oppnå universitetsstatus. Tiltak: Utarbeide plan for rekruttering av vitskapleg personale i tråd med vedtekne strategiar og rammeverk for studieporteføljen. - Delta i arbeidet frå avdelingsnivå - Rekruttere fagleg tilsette med både akademisk og klinisk kompetanse avdelinga står framfor ei stor utskifting av fagleg tilsette dei næraste åra pga alder. Rapport: Følgjes opp. Det er ei utfordring knytta til relativt stor utskifting av faglig tilsett dei næraste åra kombinasjonen klinisk erfaring og akademisk kompetanse kan være problematisk å rekruttere. Utarbeide rekrutterings- og kompetanseplanar for teknisk og administrativt personale. - Delta i arbeidet frå avdelingsnivå - Rekruttere administrativt tilsette med høg kompetanse. Rapport : Følgjes opp. 12

26 13

27 Sak 24/14 Open Access policy ved HiB og retningslinjer for tildeling av økonomisk støtte til Open Access publisering av vitenskapelige arbeider. Dokument i saken: Forslag til Open Access policy Forslag til retningslinjer for tildeling av støtte fra HiB Evalueringsrapport UiB 2013 Resolusjon NSU Policy og retningslinjer ved UiB og UiT Saken gjelder: Om Open Access: Open Access er definert som fri tilgang til vitenskapelige, fagfellevurderte publikasjoner. De siste årene har fokuset på Open Access økt, og hovedargumentene for å oppmuntre til dette er at økt synlighet og tilgjengelighet styrker offentlig debatt, at skattepenger som betaler for forskning også bør gi åpen tilgang til resultatene, samt u-lands problematikk, hovedsakelig innenfor helse og sosialfag. Fram til i dag har Open Access i stor grad vært brukt for artikkelbaserte publikasjoner, men det er også et økende fokus på Open Access av vitenskapelige monografier og antologier. Open Access omfatter også masteroppgaver og Ph.d.-avhandlinger. Nasjonale myndigheter har også satt fokus på viktigheten av åpen tilgang til forskningsinformasjon, og Stortingsmelding 18 understreker på prinsipielt grunnlag at all forskning som er helt eller delvis offentlig finansiert, skal være åpent tilgjengelig. Som en oppfølging av stortingsmeldingen ønsker HiB å vedta en Open Access policy og å opprette et publiseringsfond, dette for å øke tilgjengeligheten og synligheten av forskning ved institusjonen, samt for å synliggjøre HiB som institusjon nasjonalt og internasjonalt. Open Access kan også bidra til økt gjennomslagskraft (impact) for den enkelte forfatters publikasjoner. Publisering i fagfellevurderte, åpne tidsskrift er en anbefalt publiseringsstrategi. Denne type publisering krever ofte forfatterbetaling, såkalt APC (Article Processing Charge) avgift. Dette betyr at kostnadene for publiseringen legges til forfatter i stedet for via abonnementsordninger. Ved å opprette et publiseringsfond ved institusjonen, vil forfattere som ønsker å publisere i åpne tidsskrift få dekket APC avgiften. Internasjonalt er det et mål at APC modellen ikke skal bli en fast ordning, men at bedre modeller for å finansiere Open Access publisering blir etablert på sikt. Det er per i dag to måter å gjøre publikasjoner Open Access: - Publisering i tidsskrifter som er åpent tilgjengelige (golden road) - Publisering i tradisjonelle tidsskrift, og deretter deponering av en kopi i et åpent arkiv (green road) Det finnes også forlag hvor forfatter kan publisere i abonnementstidsskrift, og i tillegg frikjøpe enkeltartikler som blir åpent tilgjengelig, såkalt hybrid publisering. Ved HiB har vi flere forskningsmiljøer som publiserer innenfor fagområder hvor det finnes få relevante åpne publiseringskanaler av høy kvalitet. Det vil derfor legges til rette for at publikasjoner enkelt skal kunne arkiveres i BORA-HiB. Dette åpne arkivet gjør publikasjonene synlige og tilgjengelige til tross for at de er publisert i lukkede, abonnementsbaserte kanaler. I vår ble det opprettet en arbeidsgruppe som har utformet forslag til policy og retningslinjer for publiseringsfond. Arbeidsgruppen har bestått av:

28 Eva Haukeland Fredriksen, viserektor for forskning, leder Maria Carme Torras, bibliotekdirektør Pål Ellingsen, førsteamanuensis, Monica Roos, forskningsbibliotekar, sekretær Studentene var ikke representert i arbeidsgruppen, men biblioteket har vært i dialog med leder av Studentparlament ved HiB og UH-nett Vest sine studentrådsrepresentanter. Deres innspill, som er oppsummert i NSUs resolusjon, er tatt med i arbeidet. Sakens innhold: Arbeidsgruppen har utformet policy og retningslinjer på bakgrunn av erfaringer gjort ved andre institusjoner. Spesielt trekker arbeidsgruppen frem UiB sin evalueringsrapport som kom i februar, samt policy og retningslinjer utformet ved UiT, UiB og HiOA. I tillegg er det også tatt kontakt med flere andre institusjoner for å få samlet flest mulig erfaringer fra de som allerede har et Open Access policy og fond. Utkastet til Open Access policy samt utkastet til retningslinjer for bruk av fond ble diskutert i FoUutvalgsmøtet Både arbeidsgruppen og Fou-utvalget anbefaler at prøveperioden for HiBs publiseringsfond bør være 1 år. FoU-utvalget ser det som hensiktsmessig at HiBs Publiseringsutvalg vil være ansvarlige for fondet, mens biblioteket har ansvar for den daglige administrasjonen. Arbeidsgruppen anbefaler oppstart , dette for å få på plass nødvendige arbeidsrutiner for behandling av søknader, samt formidlingsarbeid. Det vil bli gjort en evaluering av piloten etter at pilotperioden er gjennomført. Innstilling til vedtak: Styret henviser til premissene i saken og fastsetter Open Access policy og retningslinjer for Open Access fond i samsvar med anbefalinger fra arbeidsgruppen. Styret ønsker å få en evalueringsrapport etter pilotperioden. Eva Haukeland Fredriksen Viserektor for forskning Maria Carme Torras Bibliotekdirektør

29 UTKAST! Forslag Open Access Policy Høgskolen i Bergen har vedtatt grunnleggende Open Access prinsipper for fri tilgang til vitenskapelige arbeider produsert ved Høgskolen i Bergen. Fri tilgang til vitenskapelige arbeider er en viktig forutsetning for fri meningsutveksling, kunnskapsutvikling og samfunnsutvikling. HiB har som mål at alle vitenskapelige publikasjoner skal gjøres tilgjengelig enten i Open Access-tidsskrifter eller i åpne vitenarkiver. Høgskolen i Bergen tilslutter seg følgende Open Access prinsipp: Publisering: HiB har som mål at majoriteten av institusjonens publikasjoner skal være åpent tilgjengelig via Open Access kanaler som er indeksert i NSD sitt kanalregister. Under forutsetning av faglig likeverd mellom Open Access kanaler og tradisjonelle publikasjonskanaler, er hovedregelen at ansatte og studenter velger de kanalene som gir friest mulig tilgang til publikasjonen. Det er dernest et mål at de publikasjonene som ikke publiseres Open Access bør egenarkiveres i Bora-HiB. Biblioteket har ansvar for rettighetsklarering av publikasjonene, og arkiveringen vil skje innenfor rammen av de avtaler som er inngått mellom forfatter og utgiver. Studentarbeider og Ph.d avhandlinger Det er et mål at samtlige masterstudenter og Ph.d-kandidater avleverer sine master/ Ph.davhandlinger for egenarkivering i Bora-HiB. Arkiveringen må skje innenfor rammen av de avtaler som er inngått mellom forfatter og utgiver av publisert stoff som inngår i masteroppgaven/ph.davhandlingen, og foregår når opphavsretten er klarert.

30 UTKAST! Forslag til retningslinjer for tildeling av støtte fra HiB s publiseringsfond HiB sin Open Access policy trer i kraft høsten 2014, og vil bli evaluert etter en prøveperiode på 1 år. Det er satt av Kroner på publiseringsfondet i Det er publiseringsutvalget ved HiB som er ansvarlig for fondet, men biblioteket har ansvar for den daglige administrasjonen. I prøveperioden gis det ikke støtte til monografier. Følgende retningslinjer gjelder i prøveperioden: Retningslinjer for tildeling av støtte 1. Fondet gir støtte til forfatterbetaling (Article Processing Charges, APC) i rene Open Access tidsskrift. Det vil si tidsskrifter med umiddelbar åpen tilgang til artikkelen, uten restriksjoner, embargo eller abonnement knyttet til denne. - Det gis støtte til hele beløpet. - Artikler publisert tilbake i tid støttes ikke. - Det gis ikke støtte til hybrid tidsskrifter. - Det gis ikke støtte til dekning av utgifter til fargetrykk, ekstra illustrasjoner, stort omfang og lignende. 2. Tidsskriftet må være godkjent på nivå 1 eller 2 i DBH sin database over publiseringskanaler og i Directory of Open Access Journal (DOAJ). 3. Det kan søkes om støtte når artikkelen er akseptert for publisering 4. Det er kun korresponderende forfatter som kan søke om støtte fra fondet. Søkeren må ha tilknytning til HiB som faglig ansatt, eller som ph.d-kandidat eller masterstudent. - Publikasjonen må være forfatteradressert HiB - Det stilles ikke krav til søkerens stillingsomfang 5. Dersom publikasjonen er en del av et forskningsprosjekt skal utgiftene til publisering i hovedsak støttes av prosjektet. Det bør derfor søkes om midler til publisering i prosjektsøknaden. 6. Artikkelen skal gjøres tilgjengelig med en Creative Commons (CC) lisens. - Forfatter beholder opphavsretten. 7. HiB sin behandling av søknaden er endelig og kan ikke påklages

31 Retningslinjene kan endres underveis uten at det vil ha tilbakevirkende kraft for søknader som er innvilget.

32 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetsbiblioteket Budsjettpost for åpen publisering ved Universitetet i Bergen: Evalueringsrapport Innledning I 2013 ble det avsatt et beløp på 1, 5 mill. kroner til støtte for åpen publisering (Open Access) ved Universitetet i Bergen (UiB). Beløpet ble fordelt forholdsmessig til fakultetene, og midlene ble først stilt til rådighet etter at fakultetene og Universitetsmuseet i dialog med Universitetsbiblioteket (UB) hadde lagd en plan for bruken av midlene. 1 I august 2013 ble det bestemt at budsjettposten skulle administrerers av UB. Budsjettposten, med rutiner for administrasjon, retningslinjer for tildeling og elektronisk søknadsskjema, ble etablert, og de første søknadene kom inn i begynnelsen av oktober. 2. Bruk og fordeling Det ble innvilget 41 søknader i perioden , fordelt på fire av syv enheter (tabell 1). To søknader ble avslått, en grunnet manglende, reelt Open Access-tilbud hos utgiver og en grunnet publisering før igangsetting av budsjettposten. Ca. 40 % av søknadene var til publisering i rene Open Access-tidsskrifter, mens ca. 60 % var til publisering i hybridtidsskrifter. Hybridtidsskrifter er abonnementstidsskrifter som også tilbyr forfatterne å kjøpe fri sine artikler Open Access Innvilget, ren OA Innvilget, hybrid Innvilget, totalt Det humanistiske fakultet: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: Det medisinsk-odontologiske fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Det juridiske fakultet: Det psykologiske fakultet: Universitetsmuseet i Bergen: Tabell 1: Oversikt over innvilgede søknader i 2013, fordelt på fakultet/enhet og rene eller hybride Open Access-tidsskrifter. Totalt ble det innvilget støtte for kr, noe som utgjør 43 % av midlene for 2013 (tabell 2). Det vil være noe avvik mellom innvilget (estimert) beløp og fakturert beløp, så de oppgitte tallene er circa-tall. 1 Fordeling av midler til støtte for Open Access-publisering, Universitetsbiblioteket Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Nygårdsgt. 5 Bergen Saksbehandler Ingrid Cutler

33 Budsjettpost Innvilget Gjenstående Forbruk i % % Det humanistiske fakultet: % Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: % Det medisinsk-odontologiske fakultet: % Det samfunnsvitenskapelige fakultet: % Det juridiske fakultet: % Det psykologiske fakultet: % Universitetsmuseet i Bergen: % Tabell 2: Oversikt over budsjettposten med innvilgede beløp for Alle tall er inkludert MVA. Figur 1 viser fordelingen av de innvilgede artiklene på nivå i DBH % av de innvilgede artiklene er nivå 1-artikler, mens 22 % er nivå 2-artikler. Av nivå er 2-artiklene 8 av 9 artikler fra hybridtidsskrifter. Fordelingen mellom fakultetene på støttede nivå 2-artikler viser at det er to fra hver av de humanistiske, medisinsk-odontologiske og psykologiske fakultetene, og tre fra Det matematisknaturvitenskapelige fakultet. Nivå i DBH 9 32 Nivå 1 Nivå 2 Figur 1: Fordeling av innvilgede artikler på nivå i DBH. Fordelingen mellom stillingskategoriene viser at det var flest PhD-kandidater som fikk innvilget søknader, etterfulgt av professorer (figur 2). 2 Publiseringskanaler hos DBH: https://dbh.nsd.uib.no/publiseringskanaler/forside

34 PhD-kandidat 18 Professor 11 Postdoc 5 Førsteamanuensis 5 Forsker 2 Figur 2: Fordeling av innvilgede artikler på stillingskategorier. 3. Retningslinjer for tildeling Noen av retningslinjene har blitt revidert av UB underveis. Dette enten fordi de har vært uklare, eller fordi de har vært vanskelige å administrere. Endringene har først og fremst bestått i å gi en klarere definisjon på hva Open Access er, slik at vi i større grad har kunne forsikre oss om at artiklene som mottar støtte faktisk blir tilgjengelig åpent med umiddelbar og permanent tilgang. Fremover ønsker vi å kreve, og ikke bare anbefale, bruk av en Creative Commons (CC)-lisens av utgiver. Bruk av denne typen lisenser sikrer permanent tilgang til og mulig gjenbruk av artikkelen. Det viser seg nødvendig å stille klare krav til utgiver for å forsikre at artiklene faktisk blir tilgjengelig Open Access. Med denne typen lisens beholder forfatter selv opphavsretten til publikasjonen. Reviderte retningslinjer for 2014 er vedlagt. 4. Administrasjon og betalingsrutiner UB har administrert budsjettposten på følgende måte: Retningslinjer og søknadsskjema er tilgjengelig på UBs nettsider. 3 Forfatter fyller inn elektronisk søknad og denne sendes automatisk til e-post-konto som administreres av UB. UB behandler innkommende søknader, vanligvis innen 1-2 arbeidsdager. UB sjekker at søknadene oppfyller kriteriene for tildeling ifg. retningslinjene. Dette gir grunnlag for innvilgelse eller avslag. Det kommer i tillegg en del henvendelser utenom søknadsskjema. Dette gjelder for eksempel tilfeller der forfatter er usikker på om de oppfyller kriteriene for å motta støtte, eller der de er usikre på betalingsrutiner. Forfatter får tilbakemelding på e-post om søknad er godkjent eller ikke. Hvis søknaden er godkjent får forfatter følgende valg for betaling: (1) Faktura sendes fra utgiver til UiB sentralt fakturamottak, (2) Forfatter betaler med kredittkort. UB refunderer utgiftene. 3 Budsjettpost for åpen publisering ved Universitetet i Bergen:

35 4 Statistikk over tildelinger og utbetalinger blir ført fortløpende. UB arkiverer e-post med innvilgelser og avslag, samt søknadsskjema, i ephorte. UiB utbetaler penger til utgiver eller forfatter til å dekke forfatterbetaling. UB følger opp registering i CRIStin og arkivering av artikler i Bergen Open Research Archive (BORA). UB sjekker at artikkelen har angitt UiB som institusjonstilhørighet, at den faktisk er tilgjengelig Open Access, og med hvilken lisens. Vi har opplevd noen utfordringer med betalingsrutiner og administrasjon som har ført til tilpasninger underveis. Det har i praksis vist seg vanskelig å forholde seg strengt til et system der faktura skal sendes til sentralt fakturamottak ved UiB. Det er ikke alle utgivere som tilbyr betaling via faktura. Det har også vært en del tilfelle der fakturadressen har vært til forfatter eller institutt. Sentralt fakturamottak kan da ikke betale for disse artiklene. Et annet problem med faktura er at en del utgivere tar en tilleggsavgift for denne tjenesten. Vi har derfor åpnet opp for at forfatter kan betale med eget kredittkort og få dekket utgiftene i ettertid som et alternativ til faktura. 5. Informasjon til fagmiljø Informasjon om ordningen ligger på UB sine nettsider og på UiBs ansattsider. Vår erfaring er at denne informasjonen er vanskelig tilgjengelig. Det er derfor en fordel at denne informasjonen synliggjøres og lenkes til lokalt på fakultetenes/instituttenes egne websider og via andre lokale informasjonskanaler. UB sendte i tillegg ut et informasjonsskriv om ordningen ved oppstart i begynnelsen av oktober. E-post ble sendt til fakultetspost Informasjon videre til fagmiljø har i stor grad vært avhengig av at denne e-posten er blitt sendt videre. UB har også hatt tre informasjonsmøter med vitenskapelige ansatte ved medisinsk-odontologisk fakultet og psykologisk fakultet. I tillegg har UB hatt et møte med fakultetsadministrasjonen ved det matematisknaturvitenskapelige fakultet. I begynnelsen av 2014 vil UB sende ut et nytt informasjonsskriv om ordningen til fakultetene og Universitetsmuseet. UB vil fremover kontakte fagmiljøene ved fakultetene for å informere om ordningen. 6. Andre henvendelser og erfaringer Vi har fått en del henvendelser som ikke blir dekket av den statistikken vi har ført fra innkommende søknader. Vi har også fått en del erfaringer underveis som har gitt grunnlag for endringer i rutiner og retningslinjer. De viktigste tilbakemeldingene og erfaringene blir oppsummert her. Innsendte artikler som ikke er akseptert Vi har fått flere tilbakemeldinger om at det er problematisk at budsjettposten ikke gir støtte til artikler som er sendt inn til tidsskrift, men ikke enda er akseptert for publisering. Dette gjelder for de rene Open Access-artiklene. For disse artiklene er publiseringen avhengig av at forfatteravgiften betales. Forfatter vil gjerne ønske en eller annen form for garanti for økonomisk støtte allerede når de sender inn artikkelen, ellers kan de risikere at artikkelen blir akseptert uten at de får tildelt midler fra budsjettposten. Et annet problem kan være at forfatter ikke vet om tidsskriftet oppfyller kriteriene når de sender inn artikkelen til tidsskriftet. De kan dermed risikere å få artikkelen akseptert

36 5 i et tidsskrift som ikke oppfyller retningslinjene til budsjettposten. Dette vil først bli et problem dersom budsjettposten går tom for midler underveis. UB har foreløpig ikke ønsket å innvilge søknader til artikler som ikke er akseptert. Årsaken er at vi med en slik ordning må forhåndsfordele midler for artikler som ikke har blitt akseptert enda. Det er da en mulighet for at midler blir bundet opp til artikler som aldri blir publisert, og dette kan igjen føre til at aksepterte artikler ikke mottar støtte. Støtte til drift av Open Access-tidsskrift Vi har fått noen henvendelser fra fagmiljø innenfor humanistiske og juridiske fag som dreier seg om støtte til å drifte Open Access-tidsskrift. Det vanlige innenfor disse fagområdene er å drive åpne tidsskrift uten en forfatterbetalings-modell. Tidsskrift blir i større grad drevet på ideell basis, med få eller ingen inntekter, og det meste av det redaksjonelle arbeidet blir tatt av fagmiljøene selv. Noen av disse tidsskriftene har en kort embargo for å kunne tjene inn penger via abonnementsinntekter eller medlemskap før artiklene frigis Open Access. Behov for økonomisk støtte til Open Access vil innenfor disse fagmiljøene ofte være til kjøp av tjenester og til administrasjon og drift av tidsskriftet, ikke til forfatterbetaling. Argumentet for å bruke budsjettposten til også til denne typen utgifter er at det blir feil av UiB å støtte en økonomisk modell (forfatterbetaling) og ikke en annen (støtte til drift/redaksjonelt arbeid). Foreløpig har UB avslått denne typen henvendelser om støtte til Open Access-tidsskrift. Vårt argument for dette er at budsjettposten i prøveperioden bør brukes til å støtte forfatterbetalingsmodellen. En klar definisjon av bruk gir klarere kriterier for evaluering. Vi vil mene at støtte til drift av Open Access-tidsskrift eventuelt bør komme som en egen, adskilt post i et budsjett, eller at dette er noe som bør vurderes på nytt når prøveperioden er over. UB støtter allerede drift av Open Access-tidsskrift med redaktører fra UiB gjennom tjenesten Bergen Open Access Publishing (BOAP). 4 Dette er en tjeneneste som tilbyr støtte til teknisk drift av tidsskrift og opplæring i publiseringssystemet OJS. I tillegg tilbyr Forskningsrådet en støtteordning for åpne tidsskrift innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. 5 UB har derfor henvist disse henvendelsene dit. Uklar definisjon av Open Access Vi har opplevd flere tilfeller der hybrid-utgivere 6 har sine egne tolkninger av hva Open Access innebærer. Vi har også flere eksempler der utgiver ikke merker sine publikasjoner som Open Access. Dette gjør det umulig for brukerne å vite om artikkelen egentlig er åpen eller ikke, og om det er mulig å egenarkivere publikasjonen. Dette selv om det på tidsskriftets nettsider står at de tilbyr Open Access med en åpen lisens. I tillegg har vi eksempler på at det som forfatter underskriver i kontrakt med utgiver og det som står på utgivers nettsider ikke stemmer overens. Dette gjør det vanskelig å sjekke på forhånd om publikasjonen vil bli tilgjengelig Open Access eller ikke. Vi har ett eksempel der utgiver tilbød «Open Access» for kun et år. Vi har også opplevd ett eksempel med tidsskrift der 4 Bergen Open Access Publishing: https://boap.uib.no/ 5 Publiseringsstøtteordning for Open Access: 6 Hybridpublisering innebærer at enkeltartikler i tradisjonelle tidsskrifter frikjøpes Open Access.

37 6 forfatter må betale forfatteravgift for at artikkelen kan gjøres tilgjengelig i institusjonelt arkiv, men der artikkelen ikke blir gjort tilgjengelig Open Access på utgivers nettsider. I prinsippet blir dette å betale for å egenarkivere. Disse erfaringene har ført til at vi har tilpasset de nåværende retningslinjene med en klarerer definisjon av Open Access. Fremover ønsker vi også å stille klarere krav til utgiveres Open Access-politikk i våre retningslinjer. Monografipublisering Vi har fått en formell henvendelse om monografipublisering Open Access. Denne ble ikke godkjent fordi det gjaldt en publikasjon tilbake i tid. I tillegg har vi fått en uformell henvendelse om aktuell fremtidig åpen publisering av bok. Begge disse henvendelsene er fra humaniora-fagmiljø. Vi forventer at denne typen henvendelser vil øke. Ut fra det vi har sett så langt vil frikjøp av en bok Open Access ligge på cirka norske kroner. 7. Budsjett 2014 I budsjettrammen for 2014 har UB fått tildelt 1, 8 millioner kroner i posten andre øremerkede budsjettmidler. Det er ikke enda avgjort hvordan disse midlene skal fordeles. 8. Vedlegg: Retningslinjer for tildeling, revidert versjon 2014 Hovedprinsippene er at publikasjonen blir publisert Open Access umiddelbart (uten opphold/embargo) og med permanent åpen tilgang. Open Access innebærer at vitenskapelige publikasjoner gjøres åpent, umiddelbart og permanent tilgjengelig på internett. Forfatter eller opphavsmann beholder opphavsretten til publikasjonen, men gir brukere tillatelse til å lese, laste ned, kopiere, distribuere, skrive ut, søke i eller lenke til fullteksten uten å forlange vederlag. Publikasjonen må være godkjent på nivå 1 eller 2 i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Det er kun korresponderende forfatter av publikasjonen med ansatt-, ph.d.- eller masterstudenttilhørighet til UiB som kan søke om midler fra budsjettposten. Søknader blir innvilget på grunnlag av følgende retningslinjer: 1. Det gis støtte til forfatterbetaling i Open Access-tidsskrifter og tradisjonelle tidsskrifter som tilbyr hybrid Open Access. Tidsskrift må være registret i Directory of Open Access Journals (DOAJ), eller dokumentert innmeldt, for å defineres som et Open Access-tidsskrift. Hybridpublisering innebærer at enkeltartikler i tradisjonelle tidsskrifter frikjøpes Open Access. 2. Tidsskriftet må ha klare retningslinjer for Open Access og pris på forfatterbetaling, og disse opplysningene må være tilgjengelig på utgivers nettsider. 3. Publikasjonen skal være tilgjengelig Open Access på utgivers nettsider fra publiseringstidspunktet. Publikasjonen skal merkes med korrekt lisensbetingelser og rettighetsinformasjon, med en klar merking av at artikkelen er tilgjengelig Open Access. Artikkelen må kunne egenarkiveres i UiBs åpne forskningsarkiv Bergen Open Research Archive (BORA). 4. Støtten er i utgangspunktet ment til dekning av forfatterbetaling av vitenskapelige artikler. Det kan også søkes om støtte til betaling av forfatteravgift av annet vitenskapelig materiale, som for eksempel bøker, der det finnes gode, kvalitetssikrede løsninger for dette.

38 7 5. Publikasjonen må være godkjent på nivå 1 eller 2 i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), eller dokumentert innmeldt. Publikasjonen må være fagfellevurdert. 6. Det gis kun støtte til dekning av forfatterbetaling (APC -Article Processing Charges) til publikasjoner som er akseptert for publisering. Det gis ikke støtte til artikler som er sendt inn, men ikke akseptert, eller til artikler som allerede er publisert. Det gis ikke støtte til andre utgifter ved publisering (fargetrykk, illustrasjoner, stort omfang og lignende). Hele forfatteravgiften dekkes. 7. Korresponderende forfatter av den gitte publikasjonen må være tilknyttet UiB som ansatt, ph.d.- kandidat eller masterstudent, og UiB må krediteres på publikasjonen i angivelse av forfatterens institusjonstilhørighet. Det stilles ikke krav til stillingsomfang. Masterstudenter må legge ved en skriftlig bekreftelse fra veileder/prosjektleder ved UiB. 8. Det er et krav at våre betalingsrutiner følges. Utgiver må bruke fakturaadresse oppgitt i innvilgelsesbrevet til forfatter fra UB. Alternativt kan forfatter betaler med eget kredittkort og får refundert utgifter i ettertid. Forfatter har ansvar for at forfatterbetalingen for artikler publisert av BioMed Central (BMC) gis en 15 % reduksjon i pris i henhold til UiBs medlemskapsavtale hos denne utgiveren. 9. Det gis støtte til forfatterbetaling uavhengig av ekstern finansiering. Det anbefales imidlertid at eksternt finansierte prosjekter dekker utgiftene til forfatterbetaling der dette er mulig. Dette er noe som bør innarbeides i prosjektsøknaden. 10. Publikasjonen må tilgjengeliggjøres med en åpen lisens fra Creative Commons. En slik lisens sikrer permanent åpen tilgang og utvidet bruk av publikasjonen. Forfatter beholder opphavsretten til publikasjonen. 11. Publikasjonen registreres, og den publiserte versjonen av artikkelen lastes opp, i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin. Ved opplastning vil artikkelen bli automatisk overført til UiBs åpne forskningsarkiv, Bergen Open Research Archive (BORA). BMC-artikler trenger ikke å bli opplastet fordi de overføres direkte til BORA av utgiver. Forfatter som ikke har tilgang til CRIStin må sende den publiserte versjonen av artikkelen til for egenarkivering. 12. UB kan i velbegrunnede enkelttilfeller innvilge støtte selv om ikke alle krav er oppfylt. 13. Retningslinjene kan endres uten varsel, men uten tilbakevirkende kraft for søknader som allerede er behandlet.

39

40

41 Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Sak nr.: 2011/7569 Styresak: Møte: f12 Universitetets policy for og ordning med Open Access Bakgrunn Å gjøre resultatene fra forskning tilgjengelig for alle er viktig og omtales i universitetets strategi der det prioriteres: å gjøre forskningsresultater i størst mulig grad tilgjengelig for alle gjennom åpen publisering, egenarkivering i åpne institusjonelle arkiver og tilgjengeliggjøring At vitenskapelige publikasjoner gjøres tilgjengelig for alle på web omtales gjerne som Open Access (0A). Universitetsstyret behandlet en redegjørelse om arbeidet med Open Access i april 2008 (sak 34/08). I saken ble også situasjonen for universitetets eget elektroniske arkiv, BORA (Bergen Open Research Archive), drøftet. BORA inneholder forskningspublikasjoner fra Universitetet i Bergen, men også for andre institusjoner i Bergen. Styret ba om å få seg forelagt prinsipper for en Open Access-politikk etter drøfting i universitetets organer. I styresak 39/09 ble det redegjort for oppfølgingen av styrevedtaket i sak 34/08. Spørsmål i tilknytning til Open Access var diskutert i Forskningsutvalget i forbindelse med en orientering om BORA Bergen Research Archiv. Open Access mer generelt var tema for drøfting i Forskningsutvalget i november 2008, til drøftingen var det utarbeidet et internt drøftingsnotat ved Universitetsbiblioteket, med bakgrunn og status for Open Access, internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Forskningsutvalget drøftet videre Open Access i mars 2009 (Sak 03/09) etter innspill fra Norges Forskningsråd og rapport fra Universitets- og høyskolerådet (UHR) om økt tilgang til norske forskningsresultater. I sak 39/09 ble følgende vedtatt: «1. Universitetet i Bergen har som mål at resultatene av forskningen ved institusjonen skal være offentlig tilgjengelige og vil legge forholdene til rette for økt og åpen tilgang til forskningsresultater gjennom elektroniske arkiver for fagfellevurderte tidsskriftartikler. Alle ansatte ved UiB bes levere vitenskapelige fagfellevurderte artikler til institusjonen ved publisering. Målet er at alle ansatte fra og med leverer slike publikasjoner. Fagfellevurderte tidsskriftartikler legges ut i BORA etter samtykke fra forfatter og utgiver. Versjonen som tilgjengeliggjøres bør være lik den publiserte versjonen. UB gis ansvar for informasjons- og tilretteleggingsarbeidet for fagmiljøene.» Oppfølging og ny drøfting I juni 2011 oppnevnte universitetsledelsen en arbeidsgruppe med følgende mandat: "Arbeidsgruppen bes gjennomgå universitetets policy og ordninger for Open Access. Gruppen bes utrede og gi forslag til det fremtidige arbeidet. Gruppen bes vurdere en eventuell etablering av tiltak, som et publiseringsfond, for å dekke kostnader til publisering. Gruppen bes også foreslå eventuelle endringer i policy for elektronisk arkivering og tilgjengeliggjøring av publikasjoner, masteroppgaver og PhD-avhandlinger ved UiB." 1

42

43 akademiske frihet, selv må gjøre den faglige vurderingen om valg av publiseringskanaler. Fakultetet understreker at publisering i de faglig beste og mest relevante kanalene er en forutsetning for å hevde seg i konkurransen om eksterne midler. Fakultetet viser til arbeidsgruppens forslag om en prøveordning med en budsjettpost for kostnader ved open access publisering på nivå 1 og 2, inkludert hybridtidsskrifter og slutter seg til at det bør foretas en grundig vurdering av faglige og økonomiske implikasjoner før en prøveordning settes ut i livet. Fakultetet uttrykker en viss skepsis til hybridtidsskriftene, fordi det kan være vanskelig å sikre seg mot å betale to ganger. Det samfunnsvitenskapelige fakultet er i hovedsak positiv til arbeidsgruppens forslag. Fakultetet viser til at fagmiljøene mener arbeidsgruppens påpekning om at det er et systemproblem at forlagene har så stor kontroll over prising og distribusjon av offentlig finansiert forskning, er svært viktig og støtter at UiB tar initiativ overfor andre institusjoner for å få til adekvate nasjonale og internasjonale tiltak for open access. Fakultetet påpeker at det er tradisjon for åpen publisering i fagarkiv og på instituttenes websider. Fakultetet gir tilslutning til at alternative kanaler for åpen publisering aksepteres og at det ikke kan kreves at alt skal legges i BORA, noe som også vurderes som et urealistisk mål. Det viktige er at forskningen er tilgjengelig og synlig. Det samfunnsvitenskapelige fakultet mener institusjonen bør legge til rette for publisering i BORA slik at forskningen blir raskere tilgjengelig. I artikkelbaserte avhandlinger vil slik publisering kunne begrenses av forlagenes rettigheter. I slike tilfeller bør institusjonen kreve at kappen publiseres i BORA. Fakultetet stiller spørsmål ved om det er formålstjenlig at det opprettes en egen sentral budsjettpost for åpen publisering. Fakultetet mener ulike modeller og virkemidler bør utredes nærmere. Det medisinsk-odontologiske fakultet valgte ikke å gi kommentarer til utredningen. Universitetsbibliotekets styre kommenterte innstillingen med følgende vedtak: «Styret stiller seg bak arbeidsgruppens anbefalinger i forhold til endringer i policy og praksis for elektronisk arkivering og tilgjengeliggjøring av publikasjoner, masteroppgaver og PhDavhandlinger ved UiB. Styret anbefaler at UiB vurderer å etablere en budsjettpost til dekning av kostnader ved open access publisering. Styret påpeker videre at ved en eventuell utarbeidelse av en ny policy for Open Access basert på arbeidsgruppens anbefalinger, bør anbefaling nummer IV (innstillingen s. 3) flyttes opp som et generelt premiss for en slik policy, ikke være et delpunkt inne blant flere andre. Styret er innforstått med at Universitetsbiblioteket er klar til å videreføre ansvar for informasjonsog tilretteleggingsarbeidet overfor fagmiljøene, for å rettighetsklarere publikasjoner for tilgjengeliggjøring i BORA i henhold til punkt V, og for å administrere et fremtidig publiseringsfond slik det foreslås i punkt IX.» Studentparlamentet ønsker at universitetet i enda større grad skal forvente av vitenskapelige ansatte velger open access-løsninger og viser til universitetets strategi og målet om å «bidra til å løse globale utfordringer og sørge for kompetanseoppbygging». Studentparlamentet mener at tilgjengeliggjøring av forskningsresultater er av de mest effektive måtene å gjøre dette på og ønsker derfor at det skal etterstrebes å velge open access-løsninger og legges til rette for dobbeltpublisering så fremt det er mulig. Studentparlamentet ønsker at UiB skal være pådriver i å jobbe for faglig gode nasjonale open access-løsninger, CHRISTin (Current research information system in Norway). Det pekes spesielt på anbefaling nr 5, innlevering av masteroppgaver. Det ønskes en endring i BORA for å unngå at studenter ved en tilfeldighet ikke publiserer sine oppgaver, slik at studenter aktivt må reservere seg fra 3

44

45

46 Rektor Universitetsdirektørens kontor Referanse Dato 2011/7569-TOT Gjennomgang av Universitetet i Bergens ordninger med open access - innstilling fra arbeidsgruppen Vi viser til notat om oppnevning av arbeidsgruppe for gjennomgang av universitetets ordninger med open access fra den , med oppfølging den Arbeidsgruppen har fått følgende mandat: Arbeidsgruppen bes gjennomgå universiletets policy og ordninger for open access. Gruppen bes utrede og giforslag til det fremtidige arheidet. Gruppen bes vurdere en eventuell etablering av tiltak, somilet publiseringsfond for å dekke kostnader til publisering. Gruppen bes også foreslå eventuelle endringer i policy for elektronisk arkivering og tilgjengeliggforing av publikasjoner, masteroppgaver og PhD-avhandlinger ved UiB. Arbeidsgruppen leverer med dette sine anbefalinger i forhold til endringer i policy for elektronisk arkivering og tilgjengeliggjøring av publikasjoner, masteroppgaver og p.hd.-avhandlinger ved UiB, og videre, i forhold til opprettelsen av en budsjettpost til dekning av pubiiseringsavgifter ved open access publisering. Innstillingen følger vedlagt. Maurice Mittelmark Det psykologiske fakultet 1v, Leder for arbeidsgruppen Ingri Cutler Universitetsbiblioteket Sekretær

47

48

49 siden og politiske myndigheter på den andre med sikte på åfinne fram til adekvate nasjonale og internasjonale tiltak for open access. UiB ber alle ansatte gjøre sine vitenskapelige publikasjoner i størst mulig grad tilgjengelige i åpne arkiv og/eller ved åpen publisering. Ansatte oppfordres til å publisere sine vitenskapelige publikasjoner hos forlag som gir åpen tilgang til publikasjonen så lenge slik publisering ikke går på bekostning av den akademiske friheten eller universitetets målsetning om publisering i velrenommerte publiseringskanaler. IV. Det må klarere stadfestes at det er et ledelsesansvar å bidra til at UiB kan leve opp til idealene om atforskningens resultater skal være offentlig tilgjengelige. Universitetsbiblioteket (UB) gis ansvar for informasjons- og tilretteleggingsarbeidet overfor fagmiljøene og.for å rettighetsklarere publikasjoner for tilglengeliggjøring i BORA. Dagens retningslinjer for arkivering og tilgjengeliggjøring av masteroppgaver viderefores som en del av universitetets policy. Studenter oppfordres til å tilgjengeliggjøre sine masteroppgaver i BORA dersom slik tilglengeliggjøring ikke vil kunne komme i konflikt med annen publisering. Doktorgradskandidater oppfordres til å tilgjengeliggjøre sine avhandlinger i BORA dersom slik tilgjengeliggjøring ikke vil kunne komme i konflikt med annen publisering. UiB bør videre vurdere om en ordning tilsvarende den som gjelder for innlevering og arkivering av masteroppgaver kan innfores for doktorgradsavhandlinger. UiB vurderer å etablere en budsjettpost for kostnader ved open access publisering på nivå 1 og 2, inkludert hybridlidsskrifter. 3

50 Forskere må ha mulighettil å søke stottefra slike avsatte midler om de har eksternfinansiering eller ikke. En slik budsjettpostbor etableresforst som en treårig,fullskala proveordning.det bor foretas en grundig vurderingavfaglige og økonomiske implikasjonerfor en slikproveordningsettes ut i livet. IX UBfår ansvarfor betalefor medlemskaphos open access utgivere ogfor åforhandlefrem best muligeavtaler om denne typen medlemskapsom en del av nasjonalelisenser. 2. Oppnevningog mandatet Arbeidsgruppens mandat er å gjennomgå universitetets ordninger for open access publisering. I FU-sak 10/11 den 9. mars 2011 ble det vedtatt å be universitetsledelsen oppnevne en arbeidsgruppe for å utrede grunnlaget og å angi retningslinjer for en eventuell etablering av et publiseringsfond for å dekke forfatterbetaling ved UiB. I det samme møte (FU-sak 11/10) ble Universitetsbibliotekets rapport fra en pilot for økt tilgang til forskningsresultater ved UiB gjennomgått. Utvalget konkluderte med at denne rapporten skulle danne et grunnlag for det videre arbeid med økt og åpen tilgang til forskningsresultater fra UiB, ikke bare med fokus på elektroniske arkiver for fagfellevurderte tidsskriftartikler, men nå også med større fokus på publisering i open access tidsskrifter. Arbeidsgruppen ble oppnevnt i perioden juli-september 2011 av rektor og universitetsdirektør, og består av følgende medlemmer: Maurice Mittelmark (leder for gruppen), Det psykologiske fakultet Rein Aasland, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Jostein Gripsrud, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Ragna Aarli, Det juridiske fakultet Henrik von Achen, Universitetsmuseet i Bergen Alice Kvåle, Det medisinsk-odontologiske fakultet Inger Elisabeth Haavet, Det humanistiske fakultet Alette Dybesland Lie, Studentparlamentet 4

51 Universitetsbiblioteket (UB) ble bedt om å ivareta sekretærfunksjonen for arbeidsgruppen. Ingrid Cutler fra UB er oppnevnt til sekretær. Arbeidsgruppen fikk frist til å levere innstillingen innen den 15. oktober Arbeidsgruppens mandat: Arbeidsgruppen bes gjennomgå universitetets policy og ordninger for open access. Gruppen bes utrede og gi forslag til det fremtidige arbeidet. Gruppen bes vurdere en eventuell etablering av tiltak, som et publiseringsfond for å dekke kostnader til publisering. Gruppen bes også foreslå eventuelle endringer i policy for elektronisk arkivering og tilgjengeliggjoring av publikasjoner, masteroppgaver og PhDavhandlinger ved UiB. 3. Sentrale begreper Open Access (0A): Åpen tilgang til forskningspublikasjoner. Kan oppnås ved egenarkivering/åpen tilgjengeliggjøring i forskningsarkiv eller ved åpen publisering hos utgiver. Egenarkivering av forskningspublikasjoner (green open access): Åpen tilgjengeliggjøring av forskningspublikasjoner i forskjellige typer forskningsarkiv. Kan være kopi/versjon av allerede publisert materiale, eller matcriale som ikke publiseres andre steder (for eksempel masteroppgaver, interne vitenskapelige rapporter etc.). Det finnes flere typer åpne forskningsarkiv: Institusjonelle arkiv: Innholdet må være produsert av ansatte og/eller studenter ved institusjonen. Bergen Open Research Archive (BORA) er UiBs institusjonelle arkiv. Fagspesifikke arkiv: Innholdet er tilknyttet bestemte fagområder. Arkiv tilknyttet finansieringsaktører: Finansieringsaktører oppretter egne arkiv for åpen tilgjengeliggjøring av forskningspublikasjoner som de finansierer. PuBMed Central er et eksempel. Åpen publisering (gold open access): Publisering av vitenskapelige artikler som er åpent tilgjengelig på internett. Som alle andre utgivere/tidsskrift varierer kvalitet og impact. Det finnes to typer open access publisering: 5

52

53 Økt tilgang til vitenskapelig artikler via egenarkivering vil trolig i liten grad kunne oppnås ved frivillig innlevering. Universitetets nåværende policy for open access blir betraktet som et politisk vedtak som har lite betydning for fagmiljøene i praksis. Det ble utrykt en åpen og positiv holdning til open access generelt, men under forutsetning av at det ikke er noe som skaper merarbeid eller influerer den akademiske friheten. Noen betaler allerede ekstra for å gi open access til deres artikler. De har vilje til å publisere via åpne kanaler og syncs dette er viktig for å gjøre deres forskning tilgjengelig. I et notat fra UB-direktøren til møte i Forskningsavdelingen ( ) blir spørsmålet om et publiseringsfond drøftet mer eksplisitt.31 dette notatet anbefaler UB at det blir opprettet et publiseringsfond til støtte for open access publisering i tillegg til Universitetsstyrets anbefalinger om egenarkivering i forskningsarkiv. Det blir også påpekt at en støtte til open access publisering i kvalitetssikrede tidsskrift vil være den beste måten for UiB å oppnå målet om økt tilgang til forskningsresultater, og dermed oppfølging av Universitetsstyret sitt vedtak. 5. Økt, åpen tilgang til forskningsresultater 5.1 Innledning Arbeidsgruppen vil innledningsvis påpeke at de grunnleggende problemstillingene som gjelder forskningspublikasjonenes allmenne tilgjengelighet er av overnasjonal art. Offentlig finansiert forskning blir bare tilgjengelig etter at offentlige midler er brukt til å kjøpe tilbake forskningens resultater fra kommersielle forlag med stor kontroll over markedet og tilsvarende store fortjenester. Utviklingen innen vitenskapene er avhengig av en løpende, informert og kritisk diskurs. En kunnskapsbasert håndtering av problemer og utfordringer i dagens samfunn, og utviklingen mot en bedre verden, er avhengig av samfunnsaktørenes tilgang til forskningsresultater fra alle vitenskaper. Både forholdet innad i vitenskapen, og utad mot samfunnet, tilsier derfor at FU-møte lnnspill til UiBs budsjett for

54

55

56 masteroppgaver i BORA dersom slik tilgjengeliggjøring ikke vil kunne komme i konflikt med annen publisering. VII. Arbeidsgruppen anbefaler at doktorgradskandidater oppfordres til å tilgjengeliggjøre sine avhandlinger i BORA dersom slik tilgjengeliggjøring ikke vil kunne komme i konflikt med annen publisering. UiB bor videre vurdere om en ordning tilsvarende den som gjelder for innlevering og arkivering av masteroppgaver kan innføres for doktorgradsavhandlinger. 5.3 Kommentarer Arbeidsgruppen mener at policy for økt, åpen tilgang til forskningsresultater må forankres i UiBs strategisk målsetning om å formidle vitenskapelig innsikt som bidrag til den frie, kritiske offentlige samtalen.6 For å nå dette målet prioriteres blant annet. "å gjøre forskningsresultater i størst mulig grad tilgjengelig gjennom åpen publisering, egenarkivering i åpne institusjonelle arkiver og tilgjengeliggjøring av forskningsdata".7 Det er viktig at oppfordring om valg av publiseringskanal ikke bør gå på bekostning av universitetets strategiske hovedmålsetning om publisering i velrenommerte publiseringskanaler. For å nå hovedmålet for forskningen skal UiB:" ha og fremme grunnleggende forskning av høy kvalitet i bredden av universitetets fagdisipliner."8 Publisering i de faglig beste og mest velrenommerte kanaler er også en viktig forutsetning for at UiBs forskere skal kunne hevde seg i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Arbeidsgruppen understreker videre at UiBs policy for økt, åpen tilgang til forskningsresultater må bygge på prinsippet om den lovfestede akademiske friheten som kommer til utrykk i UiBs strategi og rettighetspolitikk.9 UiBs reglement for håndtering av rettigheter har som utgangspunkt at den som skaper et forskningsresultat også eier rettigheter til dette arbeidet. Dette gjelder for både ansatte og studenter.1 6 UiBs strategi ,s UiBs strategi ,s UiBs strategi ,s UiBs strategi ,s.2. 1 "Rettighetspolitikkved Universiteteti Bergen.Universitetetshåndteringav immateriellerettigheterog andre rettigheter knyttettil resultateneav universitetsansattesarbeid." Innstillingfra en arbeidsgruppeoppnevntav rektor. Vedtatt av Universitetsstyret htt ://www.uib.no/filearchive/ df "Reglementom håndteringav ansattesrettigheter til forsknings-og arheidsresultaterved Universiteteti Bergen".Fastsatt av Universitetsstyret http://bit.ly/nxANHf 10

57

58

59

60 En av måtene UiB kan følge opp sitt vedtak om økt tilgang til forskningsresultater er å stimulere til økt publisering i kvalitetssikrede åpne elektroniske tidsskrift ved at hele eller deler av publiseringsavgiften dekkes av en øremerket budsjettpost. 6.2 Grunnlaget for å etablere en budsjettpost for åpen publisering Det er et økende antall forskere ved U1B som publiserer sine vitenskapelige artikler open access. Trolig vil åpen publisering i økende omfang bli aktuelt for stadig flere fagmiljøer. Flere internasjonale forskningsinstitusjoner har alierede opprettet sentrale fond for å fmansiere publiseringsavgift i tidsskrift som gir åpen tilgang til forskningsresultater. Nasjonalt har Universitetet i Tromsø avsatt , Universitetet i Agder har avsatt og Høgskolen i Telemark har avsatt til slik publisering på sine budsj ett. I motsetning til arbeidsgruppens anbefaling inkluderer disse fondene ikke støtte til hybridtidsskrifter. Et av argumentene for å opprette en budsjettpost til støtte for åpen publisering er at dette etter all satmsynlighet vil bli en viktig publiseringsform i fremtiden, og UiB må sette sine forskere i stand til å publisere under de forhold som faktisk fmnes i det 21. århundre. UiB må være til stede i de kanaler der det nasjonale og intemasjonale fagmiljøet publiserer, også open access. Ettersom dette også omfatter forfatterbetaling, mener arbeidsgruppen at UiB må oppfatte disse kostnader som ordinære utgifter ved dagens vitenskapelig publiseringsvirksomhet. Da er det viktig at institusjonen legger forholdene til rette for at dette skal kunne skje. Ut fra UiBs strategi om å støtte publisering i velrenommerte publiseringskanaler, og hensynet til ulike faglige praksiser når det gjelder publisering, mener arbeidsgruppen at det er avgjørende at en anbefaling om, og støtte til, publisering i kvalitetssikrede åpne tidsskrift tilbys som et altemativ til egenarkivering av vitenskapelige artikler. Det forutsettes imidlertid at det er tale om støtte til publisering i anerkjente fagfellevurderte open access eller hybride publiseringskanaler. 6.3 Enøremerket budsjettpost Arbeidsgruppen mener at et såkalt "publiseringsfond", det vil si en øremerket budsjettpost, til støtte for open access publisering kan være et godt tiltak. 14

61 VIII. Arbeidsgruppen anbefaler al det vurderes å etablere en budsjettpost for kostnader ved open access publisering på nivå 1 og 2, inkludert hybridtidsskrifter. Forskere må ha mulighet til å soke støtte fra slike avsatte midler om de har ekstern_finansiering eller ikke. En slik budsjettpost bor etableres forst som en treårig, fullskala proveordning. Det borforetas en grundig vurdering av faglige og økonomiske implikasjoner for en slik proveordning settes ut i livet. Av hensyn til den varierende publiseringspraksis i UiBs fagmiljøer, mener arbeidsgruppen at det er viktig at hybridtidsskriftene omfattes av den foreslåtte prøveordning. Fakultetene og fagmiljøene bør være involvert i vurdering av denne ordningen. Arbeidsgruppen anbefaler at opprettelse av en budsjettpost for open access publisering ved UiB utredes nærmere i forhold til økonomiske rammer. Siden slik betaling antakelig vil være et stadig vanligere vilkår for publisering, må etablering av en slik øremerket budsjettpost ikke oppfattes som et fond for særlig publisering, men fmansieres som en del av universitetets ordinære virksomhet. For å oppnå dette kan det derfor opprettes en egen post i UiBs budsjett til dekking av kostnader knyttet til åpen publisering. For at dette skal kunne bli en realistisk prøveordning, må budsjettposten være stor nok til å fullfinansiere UiBs behov for open access publisering. Det ligger utenfor arbeidsgruppens kompetanse å kunne gi en nærmere vurdering av de økonomiske rammene for en slik budsjettpost, men vi antar at typiske kostnader kan være fra kroner per artikkel som publiseres open access. En slik budsjettpost kan utvikle seg til betydelige kostnader og komme i konflikt med andre prioriterte oppgaver for universitetet. Arbeidsgruppen anbefaler at dersom en budsjettposten opprettes, må hensiktsmessigheten av å ha en slik permanent post på UiBs budsjett evalueres etter en periode på 3 år. 6.4 Avtaler mellom Universitetsbiblioteket og forlag Avtaler UB kan ha med forlag kan gi muligheter for reduksjon av forfatterbetaling i open access tidsskrift. 15

62

63

64 UNIVERSITETET Det juridiske fakultet I BERGEN Universitetsdirektørens kontor Referanse Dato 2011/7569-HES Høring - Gjennomgang av universitetets ordninger med open access - innstilling fra arbeidsgruppe Det vises til brev fra Universitetsdirektøren av , der det blir bedt om kommentarer til innstillingen fra en arbeidsgruppe som har gjennomgått universitetets policy og ordninger for Open Access. Det juridiske fakultet vil oppfordre Universitetsstyret til nøye å overveie i hvilken grad og i hvilket omfang mann er villig til å prioritere publisering i open access foran annen forskningsfinansiering. For øvrig har fakultetet ikke merknader til innstillingen slik den foreligger. Vennlig hilsen Asbjørn Strandbakken dekan Henning Simonsen assisterende fakultetsdirektør Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det juridiske fakultet Postadresse Besøksadresse Saksbehandler Telefon Postboks 7806 Dragefjellet, M. Henning Simonsen Telefaks Bergen Lagabøtespl Bergen side 1 av 2

65

66

67 UNIVERSITETET Det samfunnsvitenskapelige I BERGEN fakultet Universitetsdirektørens kontor Referanse Dato 2011/7569-SINE Høringssvar fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet - gjennomgang av universitetets ordning med Open Access Vi viser til brev fra Universitetsdirektøren av med invitasjon om å gi kommentarer til innstillingen fra arbeidsgruppen som har gått gjennom ordninger med publisering i open access. Arbeidsgruppens innstilling har vært til høring ved instituttene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Fakultetet stiller seg i hovedsak positiv til arbeidsgruppens forslag med følgende kommentarer: Arbeidsgruppen påpeker at det er et systemproblem at forlagene har så stor kontroll over prising og distribusjon av offentlig finansiert forskning. Det anbefales at UiB tar initiativ overfor andre institusjoner for å få til adekvate nasjonale og internasjonale tiltak for open access. Våre fagmiljøer understreker at dette vil være et viktig tiltak. I mange fagmiljø er det allerede tradisjon for åpen publisering i fagarkiv og på instituttenes hjemmesider. Fakultetet vil derfor gi tilslutning til at alternative kanaler for åpen publisering må aksepteres, og at en ikke kan kreve at alt skal legges i BORA. Dette vurderes som et urealistisk mål. Det viktige er at forskningen er tilgjengelig og synlig. Rapporten peker på at et krav om elektronisk publisering av doktorgradsavhandlinger vil reise en del spørsmål. Det samfunnsvitenskapelige fakultet mener at institusjonen bør legge til rette for publisering i BORA slik at forskningen blir raskere tilgjengelig. I artikkelbaserte avhandlinger vil slik publisering kunne begrenses av forlagenes rettigheter. I slike tilfeller bør institusjonen kreve at kappen publiseres i BORA. SV- fakultetet stiller spørsmål ved om det er formålstjenlig for fakultetene at det opprettes en egen sentral budsjettpost for åpen publisering ved UiB. Her bør ulike modeller og virkemidler utredes nærmere. Vennlig hilsen Knut Helland dekan Siri Torvestad Nerheim seniorkonsulent Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det samfunnsvitenskapelige fakultet Postadresse Besøksadresse Saksbehandler Telefon /51 Postboks 7802 Fosswinckelsgate 6 Siri Torvestad Nerheim Telefaks Bergen Bergen side 1 av 1

68 UNIVERSITETET Universitetsbiblioteket I BERGEN Universitetsdirektørens kontor Referanse Dato 2011/7569-BEB Høring gjennomgang av Universitetets ordninger med open access innstilling fra en arbeidsgruppe Det vises til brev fra Universitetsdirektøren av , der det blir bedt om kommentarer til innstillingen fra en arbeidsgruppe som har gjennomgått universitetets policy og ordninger for Open Access. Saken er drøftet ved UB og ble behandlet på møte i Universitetsbibliotekets styre På grunnlag av dette har Universitetsbiblioteket følgende kommentarer til innstillingen: Det er viktig å presisere at elektronisk arkivering og tilgjengeliggjøring er to svært ulike ting. Selv om dagens retningslinjer sikrer at bortimot 100 % av masteroppgaver arkiveres elektronisk i eksamensarkivet, er den andelen som gjøres tilgjengelig (publisering i BORA) i snitt 40% målt over perioden De øvrige 60 % forblir utilgjengelige om de ikke unntaksvis foreligger på papir (i w BORA ksjmensarkiv 20(.) Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk ephorte Universitetsbiblioteket Postadresse Besøksadresse Saksbehandler Telefon Postboks 7808 Nygårdsgt. 5 Betty Britt Brattaule Telefaks Bergen Bergen side 1 av 2

69

70

71 VELL. S N 3&- NOTAT:Etablering av en budsjettpost for åpen publisering ved Universitetet i Bergen Innledning Hosten 2011 ble det overlevert en innstilling med anbefalinger om institusjonell open access (0A)- politikk og etablering av en budsjettpost for åpen publisering ved UiB.' Arbeidsgruppen anbefalte at det etableres en budsjettpost til å betale forfatteravgift ved åpen publisering som en proveordning. Det ble videre anbefalt at de økonomiske og faglige konsekvenser ved å etablere en slik post må utredes grundig. slik at fakultetene på et kvalifisert grunnlag har mulighet til å vurdere hensiktsmessigheten av en slik post. Formålet med dette notatet er å se på erfaringer fra tilsvarende publiseringsfond ved andre institusjoner, og samtidig kartlegge andel 0A-publisering ved UiB i dag. Dette vil kunne gi et grunnlag for å vurdere konsekvensene ved etablering av en budsjettpost for åpen publisering ved U1B. Konklusjonen i dette notatet er imidlertid at en grundig kartlegging av konsekvenser forst vil være mulig ved etablering av en budsjettpost som en proveordning. Åpen publisering (gold OA) kan oppnås ved (1) publisere i rene DA-tidsskrift, eller (2) publisere i tradisjonelle tidsskrift som tilbyr frikjop av enkeltartikler open access (hybrid 0A). Åpen publisering skiller seg fra åpen arkivering (gronn OA) på ved at det er den publiserte, fagfellevurderte versjonen av artikkelen som er åpen tilgjengelig. Gold open access flnansieres ofte ved forfatterbetaling. I lovedprinsippet er at forfatter eller institusjon dekker utgiften til publisering istedenfor at institusjonen bruker penger på å betale for abonnement. Mange 0A-tidsskrift er imidlertid gratis å publisere i. spesielt innenfor humanistiske fag. Trenden internasjonalt er at stadig flere aktorer nå anbefaler at det forst og fremst satses på gold open access. Eksempler på dette er The Finch Report2 i England og den norske Civita-notatet om open access.3 Civita-notatet konkluderer blant annet med: «Universiteter og havskoler bor utrede finansieringsmodeller som kan få en storre del av publiseringen inn i tidsskrifter med Gull 0.4. Alle institusjoner bor innlede forsok med publiseringsfond, som skal dekke avgift for artikkelbehandling for egne forskere. Alle institusjoner bor ha en tydelig 0.4-policv, som de ansatte forskerne kjenner og folger.» Sammendrag Tall fra UiT og internasjonalt viser at andel publisering i rene DA-tidsskrift de siste årene ligger på 8-10 %. Ilybridpublisering er lavere, trolig på mellom 1-3 %. UiB-forskeres publisering i rene 0A-tidsskrift i perioden ligger på omtrent det samme nivået. Det har vært en liten økning de siste årene. Det finnes ingen oversikt publisering hybrid-oa. over UiB-forskeres Gjennomgang av Universitetet i Bergens ordninger med open access - innstilling fra arbeidsgruppen (2011). 2 The Finch Group Report: htt )://www.researchinfonet.or -comentiu loads!20 I 2/06/Finch-Grou -re ort-f1nal- VERSION.pdf og Government Response to the Finch Group Report: htt ://www.bis.,ov.uk/assets!biscore/sciencedocs letter-,overnment-res onse-to-finch-re rt-research- ublications. df 3 Civita-notatet om open access: htt ://www.civita.no/ ublikas'oninr o en-access-allmenn-til,-tilforskningsresultater 1

72 Fordeling etter fakultet (UiB) viser at det er flest forskere tilknyttet det medisinsks-odontologiske fakultet og det matematisk-naturvitenskapelige fakultet som publiserer i tidsskrift som er 0A, men alle fakultet utenom juridisk publiserer i 0A-tidsskrift. Tall fra både UiT og UiB viser at det de fleste 0A-tidsskrift som det publiseres i er på nivå 1. Årsaken til dette er at det eksisterer få 0A-tidsskrift på nivå 2 i NSDs liste over publiseringskanaler. Det er ikke alle 0A-tidsskrift som tar forfatterbetaling. Det er en større andel 0A-tidsskrift innenfor STM-fagene som tar forfatterbetaling enn innenfor HF-fag. Det flnnes få eksempler på publiseringsfond som støtter hybridpublisering. Årsaken til dette er en skepsis mot denne modellen fordi den innebærer dobbeltbetaling. Et unntak er University of Nottingham, der det estimeres at ca. 5 % av artiklene som produseres ved institusjonen fmansieres av publiseringsfondet. Resultatet fra UiBs pilotprosjekt «Økt tilgang til forskningsresultater» i viste at UiBforskere er lite villige til å egenarkivere sine publikasjoner i BORA. Flere forskere er interessert i støtte til å publisere sine artikler open access. Tilstandsrapport for høyere utdanning 2012 viser at antall artikler gjort tilgjengelig i UiBs åpne forskningsarkiv 130RA de siste årene har vært på cirka 9 %. De fleste av disse artiklene er imidlertid allerede publisert open access. Konklusjonen i senere rapporer om open access, som Finch-rapporten og Civita-rapporten, er at det i større grad må satses på støtte til åpen publisering, istedenfor egenarkivering i åpen forskningsarkiv. Årsaken til dette er 3. Erfaringer fra UiTs publiseringsfond Ved å se på erfaringene til andre institusjoner som har etablert budsjettposter for åpen publisering6 er det mulig å si noe om de økonomiske og faglige konsekvensene ved å opprette en slik budsjettpost ved UiB. 1Norge har sålangt fem institusjoner etablert publiseringsfond for open access: Universitetet i Agder, Høgskolen i Buskerud, Nasjonalt senter for helsetjenesten, Høgskolen i Telemark og Universitetet i Tromsø (UiT). Av disse er det kun UiT som har gjennomført en grundig studie av konsekvensene ved å opprette et slikt fond. UiT etablerte sitt fond våren Her følger en oppsummering av UiTs rapport: 3.1 Retningslinjer for fondet Fondet dekker kun ren forfatterbetaling i rene 0A-tidsskrifter, ikke hybridsskrifter. Korresponderende forfatter må være tilknyttet UiT, og da dekker fondet hele forfatterbetalingen. Tidsskriftet må være godkjent på nivå 1 eller 2 og registrert i Directory of Open Access Journals (DOAJ). Søkeren forplikter seg til å egenarkivere artikkelen i UiTs forskningsarkiv. 3.2 Økonomi Ved budsjettforhandlingene for 2011 ble det satt av kr til publiseringsfondet. Av disse ble kr brukt ble det satt av kr , i tillegg til det som ble overført fra Estimert forbruk 2012 er ca. kr Forbruket er altså nesten fordoblet fra Prosjektrapport Økt tilgang til forskningsresultater: ht //www.ub.uib.no/felles/dok/2010/okt-tilgangtilforsknin tsresultater- ros.ektra ort-2010.pdf Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2012: htt ://www.re t.erin mn.no/u load/kd/vedle,g/u1-1/ra orter o laner/tilstandsra ort df 6 Ved de fleste andre institusjoner brukes begrepet publiseringsfond for åpen publisering istedenfor budsjettpost for åpen publisering. Arbeidsgruppen ved UiB har brukt begrepet budsjettpost fordi dette tydeliggjør at hvis en slik post opprettes bør som en post i UtEis ordinære budsjett. 2

73 til De to viktigste forklaringene på dette er trolig a) økt kjennskap til fondet og b) økt open access-publisering ved UiT. Gjennomsnittspris på forfatterbetaling i rene 0A-tidsskrift er 9000 kroner. UiT betaler Pre-Pay hos BioMed Central (BMC), som står for ca. 50 % av artiklene som får støtte fra fondet. 3.3 Antall innvilgete søknader Totalt er det innvilget stotte til 54 artikler i 2011 og Nesten alle søknader er blitt innvilget. De fleste søknadene er fra det helsevitenskapelige fakultet. 3.4 Andel OA-artikler Det er antall artikler forfattere ved UiT har en andel i som blir telt, ikke sum forfatterandeler. 0A-artikler som er telt med kan ha mottatt økonomisk støtte fra andre institusjoner. I 2011 er det registrert 131 artikler med UiT forfattere i 0A-tidsskrifter, av 1236 artikler totalt. Dette utgjør ca. 10 %. For 2010 var tilsvarende tall 84 av 1028, altså ca. 8 %. Det er det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) som har størst 0A-andel med 15 %, fulgt av fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) med 8 %, fakultet for naturvitenskap og teknologi (NNT-fak) med 7 % og fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) med 6 %. Det juridiske fakultet og det kunstfaglige fakultet har ingen 0Aartikler i Seks av artiklene som mottok støtte er på nivå 2, mens de resterende 48 er på nivå 1. Det eksisterer få 0A-tidsskrift på nivå 2 (ca. 1%). 3.5 Tilgang på 0A-tidsskrift Tilgang på 0A-tidsskrifter er fordelt ganske likt mellom de ulike fakultetene ved UiT (9-14 %). Det er kun tidsskrifter som krever betaling som får støtte fra fondet. Tallene på betalingstidsskrift er betraktelig høyere innenfor STM-fagene. Det er dermed STM-fagene som nyter godt av publiseringsfondets virksomhet, mens SSH-fagene per i dag ikke har god tilgang til publiseringskanaler hvor forfatterbetaling er aktuelt. Et annet problem kan være at 0A-tidsskriftene innen STM også er større og gir plass til flere artikler enn 0A-tidsskriftene innen SSH. Dette kan forsterke skjevhetene mellom STM- og SSH-fagene. Andelen artikler som er publisert i tidsskrifter med betaling (APC) er drøyt 60 %. Dette varierer sterkt mellom fakultetene fra 83 % betalingsbasert hos BFE, til 7 %hos HSL. Dette har sammenheng med at de kommersielle 0A-aktørene primært er fokusert på STM-området, mens HSS-området er dominert av de mindre, ikke-kommersielle institusjonsbaserte tidsskriftene. 0A-publiseringen hos BFE og Helsefak. foregår, i større grad enn tilbudet av betalings-0a-tidsskrifter skulle tilsi, i tidsskrift som krever forfatterbetaling. Dette kan være et tegn på at betalingstidsskriftene har en større markedsandel (publiserer flere artikler) enn ikke-betalingstidsskriftene. 4. OA-publisering ved UiB En kartlegging av open access-publiseringen ved UiB i dag vil gjøre det mulig å si noe om hvordan en budsjettpost for åpen publisering vil fordele seg mellom ulike fakultet. Det vil også være mulig å si noe om kostander basert på dagens publiseringsmønstre. En slik oversikt vil kun gi en oversikt over 3 Tall fra 2012 er ikke klare. Tall fra 2012 er ikke klare.

74 publisering i rene 0A-tidsskrift, og ikke i hybridtidsskrift. Per i dag finnes det ikke noen enkel metode for å hente ut tallmateriale på hybridpublisering. 4.1 Andel 0A-artilder Data er hentet ut av Cristin, Directory of Open Access Journals (DOAJ) og NSDs liste over publiseringskanaler for å gi en oversikt over UiB-forskeres 0A-publisering i perioden Tabell 1: Open Access-publisering ved UiB , fordelt etter fakultet. År Fakultet Antall OA % Antall OA % Antall OA % Antall OA % HUM % % JUR % % SAMFV % % PSYK % % MEDON MATNA % Totalsu % % Forklaring tabell I: Tabellen viser antall 0A-artikler fordelt fakultetsvis i perioden fra 2009 til og med 15. oktober Beregningen har tatt utgangspunkt i publiseringsrapporter hentet fra Cristin som viser antall artikler publisert i ulike tidsskrift. Rapport er hentet ut fakultetsvis etter kriteriene vitenskapelige tidsskrift på nivå I og 2, og videre kun etter vitenskapelige artikler i disse tidsskriftene. Denne informasjonen er så slått sammen med data fra DOAJ, som viser hvilke av tidsskriftene som er open access. Tabellen viser de 0A-artiklene der UiB-forfattere har en forfatterandel. Tabellen Niser kun de tidsskrift som er ren OA, og ikke hybridpublisering i tradisjonelle tidsskrift. Den totale andel 0A-publisering ved UiB har holdt seg forholdvis jevnt på 6-8 % i perioden 2009 til Det høyeste antall 0A-artikler finnes innenfor MEDONT (14-18 %). Noe lavere ligger MATNAT (8-10 %), PSYK (7-9 %) og SAMFV (5-8 %). For HUM er andelen lavere (3-7 %). JUR har ingen artikler publisert OA. Foruten MEDONT og JUR fordeler altså antall DA-artikler seg noenlunde jevnt mellom fakultetene. Årsaken til forskjellene er sannsynligvis (1) forskjell på tilgang til tidsskrift som er OA og (2) tradisjoner for 0A-publisering innenfor ulike fagmiljø. Fler skiller MEDONT seg ut både i forhold til tilgang på 0A-tidsskrifter (først og fremst BioMed Central (BMC)) og tradisjon for å publisere 0A. UB dekker i dag medlemsavgift hos BMC. Dette innebærer en reduksjon i forfatterbetaling i disse tidsskriftene, og kan ha bidratt til økt andel 0A-publisering hos BMC. I tillegg har et fagmiljø som Senter for Internasjonal Helse tradisjon for å publisere mye i 0Atidsskrifter. 4 Registrering i Cristin den

75 Noe av innvendingen mot å opprette en budsjettpost for åpen publisering er frykten for at en slik post kan slå urettferdig ut for ulike fagmiljø. Tabellen viser imidlertid at det allerede publiseres en del i åpne tidsskrift ved UiB. Alle fakultetene publiserer i 0A-tidsskrift, utenom juridisk, men andelen er høyest innenfor STM-fagene. I forhold til internasjonale undersøkelser så ligger UiBs 0A-publisering litt under gjennomsnittet på 8-10 %.` Rapporten fra UiT viser at andel 0A-artikler økte ved etablering av fondet fra 8 til 10 %. Tabell 2: Open-Access-publisering på nivå 1 og 2 ved UiB 2011, fordelt etter fakultet" 2011 Fakultet 1 2 Nivå 2 % HUM 7 0 % SAN1FV % PSYK % MEDONT % MATNAT % SUM % Forklaring tabell 2: Tabellen viser antall 0A-artikler med forfattere fra UiB i 2011 fordelt etter tidsskrift på nivå 1 og 2. Data er hentet fra Cristin, DOAJ og NSDs liste over publiseringskanaler. Tabellen viser at det høyeste antall 0A-artikler på nivå 2 er publisert ved det SAMFV-fakultet (30 %). Noe lavere ligger PSYK (21 %), MEDONT (14 %) og MATNAT (12 %). Ved HUM-fakultet var ingen av 0A-artiklene publisert i tidsskrift på nivå 2. En årsak til at tallet på 0A-artikler publisert i nivå 2 tidsskrifter ikke er høyere er at det ikke finnes mange 0A-tidsskrift på nivå 2 i NSDs liste over publiseringskanaler. Denne tabellen viser kun publisering i rene 0A-tidsskrift. Hvis 0A-publisering i hybridtidsskrifter var tatt med hadde trolig nivå 2-andelen blitt høyere. Dette fordi det finnes fiere hybridtidsskrift på nivå Tidsskrift med forfatterbetaling En budsjettpost for åpen publisering vil kun gi støtte til forfatterbetaling. Det er imidlertid ikke slik at alle tidsskrift tar forfatterbetaling. De fleste ikke-kommersielle 0A-tidsskrift er gratis å publisere i. Nedenfor er en oversikt over hvordan artikler publisert i 0A-tidsskrift med forfatterbetaling fordelte seg mellom de ulike fakultetene i Tabell 3: Forfatterbetaling av Open Access-artikler ved UiB 2011, fordelt etter fakultetu År Fakultet HUM SAMFV 2011 Ja Nei Sum % % % Bo-Christer Bjärk ved Den svenske handelshøgskolen i Helsingfors, en av de ledende forskerne på området, har i en e-post til Jan Erik Frantsvåg ved UiT anslått at globalt vil nivået ligge på 10 % 0A-publisering i 0A-tidsskrift i 2011 (fra UiTs rapport). Tidligere undersøkelser viser at det globale nivået i 2009 var på cirka 8 %: litt ://dx.doi.or /' ournal. one n Juridisk fakultet er ikke tatt med fordi fakultetet ikke har publisert artikler i 0A-tidsskrift. 12 Juridisk fakultet er ikke tatt med fordi fakultetet ikke har publisert artikler i 0A-tidsskrift. 5

76 PSYK" MEDONT MATNAT SUM % % % % Forklaring tabell 3: Tabellen viser antall 0A-artikler fra UiB i 2011 fordelt etter tidsskrift som tar forfatterbetaling. Data er hentet fra Cristin og DOAJ. I forhold til hvor UiB-forskere publiserte i 2011 viser tabellen at det var størst andel artikler med forfatterbetaling innenfor MEDONT (71 %), PSYK (63 %) og MATNAT (62 %). Tallene er noe lavere for SAMFV (40 %), mens på HUM-fakultetet var en mye mindre andel av OA-artiklene publisert i tidsskrift med forfatterbetaling. Disse resultatene bekreftes av UiTs undersøkelsc. OA-tidsskrift innenfor STM-fagene tar i større grad forfatterbetaling. Innenfor SHHfagområdene publiseres det også i 0A-tidsskrift, men disser er i hovedsak gratis å publisere i. Resultatene på både andel artikler publisert OA og andel av disse som tar forfatterbetaling og gir en indikator på hvordan en budsjettpost for åpen publisering vil fordele seg mellom de ulike fakultetene. Det cr sannsynlig at MEDONT, PSYK og MATNAT vil motta størst andel fra et slikt fond, men andel for SAMFV ligger noe lavere. HUM og JUR ville mottatt betraktelig mindre støtte fra en slik budsjettpost så lenge dagens publiseringsmønstre holder seg. Det er ikke foretatt en undersøkelse på hvordan utgift til forfatterbetaling fordeler seg mellom ulike tidsskrift, og dermed mellom ulike fagmiljø. UiT har foretatt et estimat av gjennomsnittspris på forfatterbetaling i rene 0A-tidsskrift, og kommet frem til at det ligger på 9000 kroner per artikkel. Hvis vi tar utgangspunkt i antall 0A-artikler publisert med forfatterbetaling ved UiB i 2011 så ville cirka 87 krevd forfatterbetaling. Med en gjennomsnittsutgift på 9000 kroner per artikkel ville utgiftene vært på cirka kroner. Trolig ville ikke alle disse hatt behov for å bli dekket av en budsjettpost for åpen publisering ved UiB siden forfatter ofte vil ha mulighet til å motta støtte fra ekstern fmansiering eller fra medforfatteres institusjon. 5. Hybrid OA Hybridpublisering betyr at abonnementsbaserte tidsskrift tilbyr forfattere å frikjøpe enkeltartikler open access. Dette er en tjeneste som mange kommersielle utgivere i dag tilbyr. Ordningen innebærer at fagmiljø publiserer i de tidsskriftene som de tradisjonelt publiserer i, men at forfatter eller institusjon betaler ekstra for at artiklene skal bli open access. Et argument for å gi økonomisk støtte til hybridpublisering er at flere fagmiljø har mulighet til å publisere open access, siden flere tidsskrift tilbyr hybrid-oa. Eksempler på hybrid- OA er Springer OpenChoice, iopenaccess hos Taylor & Francis og Oxford Open. Gjennomsnittlig forfatterbetaling i hybridtidsskriftene ligger på cirka kroner, omtrent det dobbelte som for publisering i rene 0A-tidsskrift." Det er få institusjoner som er villige til å betale forfatteravgift i hybridtidsskrift. Årsaken til dette er at hybridpublisering innebærer dobbeltbetaling, både ved forfatterbetaling og ved abonnement. Forsvarere av ordningen hevder at støtte til hybridløsninger vil innebære en reduksjon i abonnementsutgifter over tid, og at det å støtte tradisjonelle tidsskrifts 0A-løsninger er det neste 13 For MEDONT og MATNAT er det på hvert av fakultetene to av tidsskriftene som har status «conditional» forfatterbetaling, og en der det mangler informasjon. " UtTs rapport 6

77 realistiske måten å snu dagens publiseringsmønster mot open access. I Norge så diskuteres det om dette kan gjøres nasjonalt gjennom forhandlinger med utgivere. Det er ikke foretatt mange studier på hybridpublisering. Tall tyder imidlertid på at kun 1-3 % av publiserte artikler i hybridtidsskrifter er publisert 0A.1' En årsak til at modellen ikke har fått mer gjennomslag er nok skepsisen mot den, og dermed også manglende finansiering. University of Nottingham (UoN) var en av de første institusjonene som opprettet et publiseringsfond til å betale 0A-forfatteravgift (i 2006). De skiller ikke mellom støtte til ren OA og hybridpublisering. Fondets utgifter har økt jevnt over tid. I dag finansierer fondet cirka 5 % av artiklene produsert ved institusjonen. Det er en cirka % fordeling mellom rene 0A-artikler og hybridartikler. Kostandene fordeler seg imidlertid omtrent omvendt (60-40 %) på grunn av høyere publiseringskostnader i hybridtidsskriftene.i6 UiT regner med at deres kostnader ville fordobles ved støtte til hybridpublisering. Hvis de 5 % fra UoN legges til grunn for UiB far vi følgende eksempel for 2011: Av totalt 2305 artikler blir 5 %, det vil si 115 artikler, finansiert av fondet. Med en gjensomsnittspris på forfatterbetaling på cirka (ren OA + hybrid) blir beløpet på forfatterbetaling på cirka kroner. Det er vanskelig å gi et estimat på i hvilken grad UiB-forskere publiserer hybrid nå, og det er heller ikke mulig å gi tall på i hvilken grad UiB-forskere ville publisert hybrid hvis forfatterbetalingen ble dekket. Dette fordi det ikke finnes data som per i dag kan gi en samlet oversikt over hvilke tidsskrift som tilbyr hybrid OA, eller i hvilken grad artikler blir publisert hybrid OA. UBB får jevnlig henvendelser fra forskere som ønsker støtte til publisering i hybridtidsskrift. UiTs erfaring er også at mange av henvendelsene om økonomisk støtte gjelder hybrid-oa istedenfor publisering i rene 0A-tidsskrift. Den erfaringen UBB har med hybridpublisering er et samarbeidsprosjekt mellom fire norske forskningsinstitusjoner og Springer fra juli 2010 til juli denne perioden fikk forskere ansatt ved disse institusjonene mulighet til å publisere sine artikler open access via Springer Open Choice uten å betale forfatteravgift. Resultatet var at langt flere forskere publiserte sine artikler open access hos Springer i den perioden prosjektet varte. Tabell 4: Artikler ved UiB publisert hos Springer Open Choice S rin er OC Merknad [IC1]: Tabell ikke ferclig Fylles ut eller Antall artikler Totalt OA fierne? 28* ttil og med juh 6. Anbefalinger I. UiB kan være en foregangsinstitusjon innenfor arbeidet med open access i Norge ved å opprette en budsjettpost for åpen publisering. Det anbefales at en slik budsjettpost i første omgang opprettes som en prøveordning i 2 år. Ordningen har som mål å (1) støtte forskere fra UiB som ønsker å publisere i 0A-tidsskrift, og (2) utrede de faglige og økonomiske konsekvensene ved å opprette en budsjettpost for åpen publisering. IS UiTs rapport og UiT har innhentet tallmateriale. 7

78

79 Universitetet i Tromsøs prinsipper for Open Access publisering Vedtatt av: Universitetsstyret i sak S Gjelder fra: 14. oktober 2010 Arkivreferanse: 2010/ Fri tilgang til vitenskapelige resultater er en viktig forutsetning for et velfungerende demokrati, for fri meningsutveksling og for at vitenskapen skal kunne være et godt verktøy for utvikling av samfunns- og næringsliv. UiT har som mål at alle vitenskapelige publikasjoner fra universitetet skal gjøres tilgjengelig enten i Open Access-tidsskrifter eller i åpne vitenarkiver. Universitetet i Tromsø slutter seg derfor til følgende grunnleggende Open Access-prinsipper om fri tilgang til vitenskapelige resultater. Egenarkivering: UiT har som hovedregel at studenter og forskere egenarkiverer sine publikasjoner i Munin. Tilgjengeliggjøring i Munin vil skje innenfor rammen av de avtaler som forfatteren har inngått med publikasjonens utgiver og utgivernes prinsipper for egenarkivering. Universitetsbiblioteket har ansvar for å avklare rettighetsspørsmål knyttet til tilgjengeliggjøring. Valg av publiseringskanal: UiT har som hovedregel at studenter og forskere skal, under forutsetning av faglig likeverdighet, velge de publiseringskanaler som gir friest mulig tilgang til publikasjonene, enten ved at de har en god politikk med hensyn til å tillate egenarkivering eller ved at publiseringskanalen er en Open Access publiseringskanal. UiT som utgiver: Universitetet skal arbeide for at tidsskrifter og skriftserier som utgis ved UiT skal være Open Access-utgivelser. Målet er at alle tidsskrifter og skriftserier som utgis ved UiT skal tillate egenarkivering, og det skal oppmuntres til at det er den endelig utgitte utgaven (forleggers PDF) som arkiveres.

80 University of Tromsø principles for Open Access publishing 1 Free access to scientific results is an important prerequisite for a well-functioning democracy, for the free exchange of opinions and to enable science to be a tool for the development of society and industry. The University of Tromsø has as its goal that all scientific publications from the university shall be made available either in an Open Access journal or in an institutional repository. Hence, the University of Tromsø will adhere to the following basic principles of Open Access to scientific results. Self-archiving: The University of Tromsø has as its general rule that students and researchers shall self-archive their publications in Munin, the university s institutional repository. Publications will be made available through Munin within the constraints of the agreements the authors have made with the publisher and publishers principles for self-archiving. The University Library of Tromsø has the responsibility for investigating and ensuring compliance with publishers policies and other questions regarding intellectual property rights in this context. Choice of publishing venue: The University of Tromsø has as its general rule that students and researchers shall provided publications are of equal scientific worth and stature choose publishing venues that provide the freest access to the publications, either through having a positive attitude to selfarchiving or by being an Open Access publishing venue. The University as a publisher: The University shall endeavour to make journals and other publications published by the University Open Access publications. It is a goal that all publications published by the University shall permit self-archiving, and that self-archiving of the final published version (publisher s PDF) shall be encouraged. 1 This is a translation of the document approved by the Board of the University of Tromsø on October 14th 2010 (ref. S 33 10); this English language version has not been formally approved.

81 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET AVDELING FOR IT, FORMIDLING OG UTVIKLING Publiseringsfondet ved Universitetet i Tromsø Arkivref.: 2011/879-1 Formål og bakgrunn Styret for Universitetet i Tromsø ser det som viktig at universitetets forskning i størst mulig grad er åpent tilgjengelig, jf. styresak S om Open Access. En av hindringene for slik åpen tilgjengelighet, er at publisering i Open Access-tidsskrifter kan medføre kostnader for forfatternes budsjetter. Dette medfører at slik publisering for forskeren fremstår som dyrere enn publisering i tradisjonelle tidsskrifter, og forskeren vil kunne oppleve dette som et argument mot å publisere Open Access. For å fjerne denne barrieren for åpen tilgang, besluttet styret ved budsjettfordelingen for 2011 å sette av kr til et fond for å dekke forfatternes kostnader ved Open Access-publisering. Fondet skal administreres av Universitetsbiblioteket. Retningslinjer for tildeling av støtte fra UiTs publiseringsfond 1. Det kan gis støtte til dekning av utgifter til forfatterbetaling (Article Processing Charges, APC, Article Submisson Charges og lignende) i Open Access-tidsskrifter. I utgangspunktet gis støtten slik at fondet dekker hele utgiften for artikler som innvilges støtte, men dersom det viser seg at antallet støtteverdige artikler blir stort i forhold til fondets midler vil det kunne gis støtte til en prosentandel eller med (opptil) et bestemt beløp per artikkel Det gis ikke støtte til dekning av utgifter til fargetrykk, ekstra illustrasjoner, stort omfang og lignende Det gis ikke støtte til publisering i hybridtidsskrifter. Hybridtidsskrifter er tidsskrifter hvor man betaler for å gjøre en enkeltartikkel Open Access, samtidig som tidsskriftet er abonnementsfinansiert. 2. Forutsetninger for tildeling 2.1. Korresponderende forfatter må ha tilhørighet ved UiT gjennom tilsetting eller som student. (Se likevel pkt. 4 nedenfor.) Det stilles ikke krav til stillingsomfanget, men tilhørigheten må også fremkomme i artikkelens angivelse av forfatterens institusjonstilhørighet Eksternt finansierte prosjekter bør vanligvis også finansiere forfatterbetaling for artikler som er et resultat av prosjektet, og midler til å dekke slike utgifter bør derfor innarbeides i prosjektsøknaden. Det gis derfor som hovedregel ikke støtte dersom artikkelen er basert på 9037 Tromsø Sentralbord: Faks: rådgiver Jan Erik Frantsvåg Tlf Faks:

82 ekstern finansiering og de eksterne forskningsmidlene kan dekke utgiftene til OA-publisering. Det kan gjøres unntak fra dette, dersom tungtveiende grunner tilsier det Artikkelen må registreres i Cristin og den publiserte fullteksten lastes opp i Cristin senest ved publiseringstidspunktet Tidsskriftet må være registrert i Directory of Open Access Journals (DOAJ, og må være på nivå 1 eller 2 i NSDs register over publiseringskanaler, se (http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/) Om tidsskriftet ikke er vurdert av NSD, må forfatteren dokumentere at tidsskriftet er innmeldt for vurdering (http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/forslag.do), og at det har rutiner for fagfellevurdering slik at godkjenning på nivå 1 er sannsynliggjort. 3. Det søkes om støtte på dertil egnet skjema som finnes på Universitetsbibliotekets nettsider (http://www2.uit.no/ikbviewer/content/225281/s%f8knadsskjema_ doc). Det er ingen søknadsfrist, men det normale vil være at man søker før man sender manus inn til tidsskriftet for vurdering. Universitetsbiblioteket avgjør søknadene løpende og gir tilbakemelding til forfatteren, og informerer om hvordan betaling skal skje Dersom støtte avslås fordi fondets midler er oppbrukt, kan det ikke søkes om dekning av utgifter for den samme artikkelen i et senere år der fondet ev. har fått nye midler. 4. Universitetsbiblioteket kan i velbegrunnede enkelttilfeller innvilge støtte selv om ikke alle krav er oppfylt. 5. Retningslinjene 5.1. Retningslinjene og praktiseringen av dem vil løpende bli evaluert i samarbeid med bibliotekdirektørens ressursgruppe for publisering Disse retningslinjene vil kunne endres uten varsel, men uten at allerede meddelte innvilgelser eller avslag påvirkes Universitetsbibliotekets avgjørelser er endelige og kan ikke påklages. 2

83 Sak 25/14 Oppnemning av delegasjon frå HiB til etatstyringsmøtet 15. mai Dokument i saka - Tildelingsbrevet frå KD Saka gjeld Oppnemning av inntil 7 personer frå styret sjølv til å møte Kunnskapsdepartementet til etatstyringsmøte den 15. mai. Kl. 09:00. Møtet vil finne stad i Bergen på ein av høgskolens eigne campusar. I tildelingsbrevet frå Kunnskapsdepartementet innkalla departementet til etatstyringsmøte. I føringane for innkallinga ligg det at høgskolen skal velje 7 delegatar frå styret sjølv. Rektor og minst ein av studentrepresentantane skal være med i delegasjonen. Vidare skal det setjast saman på ein slik måte at det er representativt for høgskolen. Høgskoledirektøren vil i denne omgang ikkje innstille deltakarar med namns nemning, men tilrår at styret utpeikar deltakarar til møtedelegasjonen som famnar om samtlege grupper i styret, eksterne styremedlemmar, fagleg tilsette medlemmar, teknisk/administrativt styremedlem og studentar. Departementet har i alle år vore opptekne av å møte studentane og høyre deira meining. Det tilseier at begge studentrepresentantane i styret bør møte. I tillegg til representantane frå styret føreset departementet at høgskoledirektøren møter. Dersom det er særlege forhold høgskolen ønskjer å ta opp i styringsdialogen har departementet bedt om innspel på førehand. Styrets medlemmer bør derfor tenkje i gjennom og eventuelt komme med slike innspel i styremøtet. Styringsdialogen startar kl og vil pågå fram til kl Møtet vert avslutta med lunsj for dei av styrets medlemmer som møter. Innstilling til vedtak: Styret tilrår følgande delegasjon til etatstyringsmøte med Kunnskapdepartementet : Rektor Ole Gunnar Søgnen Student - Student - Representant: T/A intern Representant: Fagleg intern Representant: Ekstern oppnemnd Representant: Ekstern oppnemnd Sign. Audun Rivedal Høgskoledirektør sign. Ståle Berglund rådgjevar

84 Høgskolen i Bergen Postboks Bergen Deres ref Vår ref Dato 13/ Statsbudsjettet for 2014 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Bergen Tildelingsbrevet for 2014 består av følgende deler: 1. Innledning Regjeringens prioriteringer Mål og budsjett for Andre forutsetninger og krav Rapportering og resultatoppfølging Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kontoradresse Kirkeg. 18 Telefon * Org no Universitets- og høyskoleavdelingen Telefon Telefaks Saksbehandler Immanuel Olaussen

85 Tildelingsbrev 2014 Høgskolen i Bergen 1. INNLEDNING På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2014 sender Kunnskapsdepartementet med dette tildelingsbrev til institusjonen. Tildelingsbrevet er Kunnskapsdepartementets årlige styringsdokument til institusjonen og skal distribueres til alle medlemmer av institusjonens styre. Eventuelle endringer eller ytterligere tildelinger vil bli formidlet gjennom supplerende tildelingsbrev i løpet av året. 2. REGJERINGENS PRIORITERINGER 2.1 Regjeringen satser på kunnskap Regjeringen har valgt Kunnskap gir muligheter for alle som et av de åtte sentrale prosjektene i Regjeringsplattformen. Kunnskap er også en bærebjelke gjennom de andre satsingsområdene. Universitets- og høyskolesektoren spiller en stadig viktigere rolle i videreutviklingen av kunnskapssamfunnet. Vi trenger universiteter og høyskoler som er selvstendige, strategiske aktører med kraft til å sette seg høye ambisjoner og gjennomføre egne prioriteringer. Institusjonene har ansvar for å foreta nødvendige prioriteringer, sørge for at beslutninger blir gjennomført og sikre at planer blir til handlinger. Hvert år går tusenvis av kandidater fra universiteter og høyskoler ut i arbeidslivet med oppdatert kunnskap og relevante ferdigheter. Dette bidrar til at arbeidslivet får tilført nødvendig kompetanse og øker sin kapasitet for å ta i bruk ny kunnskap. Samtidig øker samfunnets omstillingsevne. Gjennomgående høy kvalitet og relevans i alle studier ved alle læresteder er et viktig mål. Tydelig samarbeid med arbeids- og næringsliv er en styrke i denne sammenheng. Institusjonene skal utvikle profil i tråd med styrke og egenart. Prioritering er vesentlig for å lykkes med å profilere virksomheten. Slik profilering gir grunnlag for å etablere en gjennomgående kvalitetskultur ved institusjonene. Institusjoner som har grunnlag for det, forventes å dyrke frem utdannings- og forskningsmiljøer som kan hevde seg helt i verdenstoppen. Regjeringen mener det er nødvendig å foreta en ny vurdering av hva slags institusjonsstruktur Norge trenger for å møte fremtidens behov. Regjeringen er usikker på om dagens system for at høyskoler kan bli universiteter gir de beste utdanningene, og er bekymret for at ønsket om å bli universitet kan flytte ressurser fra satsning på grunnutdanninger med høy kvalitet. Inntil det er gjort en grundigere vurdering av dette, vil regjeringen ikke godkjenne søknader om å endre kategori fra høyskole til universitet. Endringsbehovene er store i privat og offentlig sektor, og som et høykostland må Norge konkurrere på kunnskap. Sterkere koblinger mellom forskning, høyere utdanning og innovasjon er viktig for vår omstillingsevne ved at samfunns- og næringsliv får tilgang til Side 2

86 Tildelingsbrev 2014 Høgskolen i Bergen den kunnskapen som frembringes på institusjonene. Samtidig er samarbeid med krevende virksomheter en viktig driver for kvaliteten i utdanningen og i selve kunnskapsproduksjonen. Norge skal delta fullt ut i EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020 og i EUs program for utdanning, ungdom og idrett, Erasmus +. EUs programmer byr på store muligheter for institusjonene og fagmiljøene og er viktige for å delta i forskningsfronten, i internasjonalt utdanningssamarbeid, og for å få tilgang til internasjonal kunnskapsutvikling. Regjeringen vil legge frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning i løpet av høsten Denne vil øke forutsigbarheten i myndighetenes prioriteringer og langsiktigheten i videreutviklingen av sektoren. 2.2 Prioriteringer i statsbudsjettet for 2014 Nedenfor følger en omtale av de viktigste satsingene for universitets- og høyskolesektoren i statsbudsjettet for For en mer utfyllende oversikt vises det til Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet, Prop. 1 S Tillegg 1 ( ) og Innst. 12 S ( ). Kvalitet i utdanning og forskning For å styrke grunnfinansieringen av universiteter og høyskoler økes rammen for den resultatbaserte omfordelingen knyttet til forskningsinsentivene (RBO) med 100 mill. kroner til om lag 1,7 mrd. kroner totalt. Det satses på økt kvalitet i norsk høyere utdanning, og det bevilges blant annet midler til styrking av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT). Studieplasser For å møte behovet for større utdanningskapasitet på spesifikke fagområder økes bevilgningen til nye studieplasser med 19 mill. kroner i Dette innebærer om lag 400 nye studieplasser i 2014 og en økt kapasitet med om lag studieplasser i 2019 når studieplassene er fullt utbygget. For at kapasitetsøkningen i høyere utdanning skal fortsette, bevilges 238 mill. kroner i 2014 til videreføring og opptak av nye kull for studieplasser opprettet i forbindelse med budsjettene for 2009, 2011 og Til sammen gir dette om lag flere studieplasser i 2014 enn i Den resultatbaserte uttellingen knyttet til utdanningsinsentivene øker med 228 mill. kroner i Rekrutteringsstillinger Det er stort behov for doktorgradsutdannede i matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske fag (MNT-fag), og det er behov for å øke kompetansen og forskning i Side 3

87 Tildelingsbrev 2014 Høgskolen i Bergen profesjonsfagene. Det bevilges derfor totalt 52 mill. kroner til 148 nye rekrutteringsstillinger med vekt på MNT-fag og profesjonsfag. Nærings-ph.d.-ordningen stimulerer til forskning i næringslivet og styrker mobiliteten mellom næringslivet og forskningsmiljøene. Offentlig sektor trenger innovasjon og økt kunnskap for å modernisere og utvikle velferdstjenestene. Det bevilges derfor 7,8 mill. kroner til 50 nye rekrutteringsstillinger i nærings-ph.d.-ordningen og en tilsvarende ordning som etableres for offentlig sektor. Matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske fag Oppdatert og relevant utstyr er en forutsetning for at universiteter og høyskoler skal kunne tilby utdanning av høy kvalitet. Dette er særlig viktig innenfor ingeniørutdanning. Det bevilges derfor 50 mill. kroner i 2014 til modernisering av utstyrsparken i ingeniørutdanningene, samt 100 mill. kroner til NTNU for oppgradering og rehabilitering av bygg og laboratorier. Lærerutdanning For å styrke kompetanse og kapasitet innenfor etter- og videreutdanning for lærere bevilges 50 mill. kroner til institusjoner som tilbyr lærerutdanning. Midlene skal bidra til økt samarbeid mellom lærerutdanningene og skolen om skolebasert kompetanseutvikling. Bygg For å følge opp behovet for effektiv og tidsriktig infrastruktur bevilges 1,2 mrd. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett til videreføring av åtte pågående byggeprosjekter, samt 30 mill. kroner til startbevilgning for rehabilitering av Norges idrettshøgskole og 50 mill. kroner til nybygg for medisin og helsefag ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet. I tillegg bevilges 20 mill. kroner for videre prosjektering av et nytt forsknings- og undervisningsanlegg for livsvitenskap, farmasi og kjemi ved Universitetet i Oslo. Over Kunnskapsdepartementets budsjett bevilges 135,6 mill. kroner til utstyr og inventar til tre byggeprosjekter. Studentboliger En av de viktigste studentvelferdsoppgavene til studentsamskipnadene er å tilby studentboliger. Det bevilges 359 mill. kroner til bygging av om lag nye studentboliger i Robuste fagmiljøer Samarbeid, tydeligere arbeidsdeling og faglig konsentrasjon er nødvendig for å bidra til robuste og bærekraftige fagmiljøer i utdanning og forskning. Det bevilges derfor 50 mill. kroner til dette formålet i Av disse midlene tildeles 43 mill. kroner i støtte til fusjoner med konkrete resultat. Resterende midler vil bli prioritert til andre tiltak som kan bidra til mer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren. Side 4

88 Tildelingsbrev 2014 Høgskolen i Bergen 3. MÅL OG BUDSJETT FOR Mål for 2014 Stortinget har vedtatt fem overordnede sektormål som universiteter og høyskoler samlet skal medvirke til. I tillegg har departementet fastsatt nasjonale styringsparametre innenfor sektormålene på områder der institusjonene skal ha særskilt oppmerksomhet på resultatutviklingen. Institusjonene skal innenfor den nasjonale målstrukturen og regjeringens forventninger og prioriteringer, fastsette egne virksomhetsmål tilpasset institusjonens egenart/profil og utvikle egne strategier og planer for å nå målene. Det vises forøvrig til departementets tilbakemelding på institusjonens Rapport og planer ( ). Det vises for øvrig til finansieringssystemet med resultatbasert uttelling på utdanningsinsentiver og forskningsinsentiver som skal stimulere institusjonene til å forbedre sine resultater. Det er viktig fortsatt å styrke forskningsinnsatsen i MNT- og profesjonsfag. Departementet har derfor tilføyd en ny styringsparameter under sektormål 2 som gjelder forskningen på disse områdene. Departementet viser til samfunns- og effektmålene som er satt for større bygge- og rehabiliteringsprosjekter i sektoren og forutsetter at aktuelle institusjoner tar hensyn til disse målene i sin virksomhetsstyring og planverk, jf. rapporteringskrav. Departementet legger opp til en prosess med revidering av målstruktur for universiteter og høyskoler for 2015 med sikte på forenkling og tydeliggjøring. Sektoren vil bli involvert i dette arbeidet. For 2014 gjelder følgende sektormål med tilhørende styringsparametre: Sektormål 1 Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid kvantitativ styringsparameter: andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere kvalitativ styringsparameter: studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Sektormål 2 Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. kvalitativ styringsparameter: resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart kvalitativ styringsparameter: samspill mellom forskning og utdanning Side 5

89 Tildelingsbrev 2014 Høgskolen i Bergen kvalitativ styringsparameter: forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag Sektormål 3 Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping. kvantitativ styringsparameter: andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR kvalitativ styringsparameter: samarbeid med samfunns- og arbeidsliv kvalitativ styringsparameter: fleksibel utdanning Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. kvalitativ styringsparameter: langsiktig økonomisk planlegging kvalitativ styringsparameter: robuste fagmiljøer kvantitativ styringsparameter: andel kvinner i dosent- og professorstillinger kvantitativ styringsparameter: andel midlertidig ansatte Sektormål 5 Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet skal bygge opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. kvantitativ styringsparameter: andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende sikret kvantitativ styringsparameter: andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende bevart Innenfor sektormålene legger regjeringen i 2014 særlig vekt på at sektoren prioriterer: økt kvalitet i høyere utdanning, særlig i MNT-utdanning og profesjonsutdanning økt forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 3.2 Budsjett for Budsjettvedtak kap. 260 post 50 Høgskolen i Bergen Stortinget har gjort vedtak om bevilgning for 2014, jf. Innst. 12 S ( ), Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( ). Det bevilges totalt 28,1 mrd. kroner over kap. 260 post 50 til universiteter og statlige høyskoler i Side 6

90 Tildelingsbrev 2014 Høgskolen i Bergen Følgende tildeling stilles med dette til disposisjon for Høgskolen i Bergen: kroner. Tabellen nedenfor viser endringene i budsjettrammen fra 2013 til 2014, jf. Innst. 12 S ( ), Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( ). Tabell 1 Endring Beløp (i kr 1 000) Konsekvensjustering Pris- og lønnsjustering Nye studieplasser 325 Nye rekrutteringsstillinger Andre endringer Resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver Resultatbasert uttelling forskningsinsentiver For en forklaring av de enkelte endringer i budsjettrammen fra 2013 til 2014 vises det til Orientering om statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler. Orienteringen finnes på departementets nettside. Se nettadresse på slutten av brevet Kandidatmåltall Fra og med 2014 endrer departementet styringen av dimensjonering for enkelte utdanninger ved å erstatte tidligere aktivitetskrav med kandidatmåltall. I tillegg til de utdanningene det tidligere var aktivitetskrav for, innføres kandidatmåltall på ernæringsutdanningen og de ulike lærerutdanningene. Lektorutdanningen og yrkesfaglærerutdanningen er under særskilt oppbygging, og det legges til grunn at kandidatmåltallene for disse utdanningene over tid må justeres opp i samråd med institusjonene. Det presiseres at kandidatmåltallet for den enkelte institusjon kun er et minstekrav. Departementet legger til grunn som hovedregel at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. Laveste kandidatmåltall settes derfor til 20. For noen institusjoner med spesielle utfordringer med å oppnå minstekravet på 20 kandidater ber departementet om at det legges fram planer i Årsrapport for økning til 20 kandidater over en periode på tre år. Ved endrede behov for kandidater ved helse- og lærerutdanningene kan kandidatmåltallene endres i dialog med departementet. Vi viser til Orientering om forslag til statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler med forslag til kandidatmåltall for den enkelte institusjon. Kandidatmåltallene for enkelte utdanninger er endret etter høringsrunde med institusjonene i oktober. Se Orientering om Side 7

91 Tildelingsbrev 2014 Høgskolen i Bergen statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler for oversikt over endelige kandidatmåltall for 2014 og omtale av metoden for beregning av disse. Orienteringen finnes på departementets nettside, jf. nettadresse på slutten av brevet Rekrutteringsstillinger Siden høsten 2009 har institusjoner med rett til å tildele doktorgrad hatt mulighet til å gjøre om inntil fem prosent av stipendiatstillinger som er tildelt fra Kunnskapsdepartementet, til postdoktorstillinger. Fra og med 2014 kan disse institusjonene fritt disponere sitt samlede antall tildelte rekrutteringsstillinger mellom stipendiat- og postdoktorstillinger. Departementet forventer at institusjonene i rammebevilgningen finansierer stipendiat- og postdoktorstillinger minst tilsvarende antallet tildelte rekrutteringsstillinger, jf. tabell med oversikt over rekrutteringsstillinger i Orientering om statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler. Departementet vil følge med på utviklingen Midler over kap. 281 Det bevilges totalt 457,6 mill. kroner over kap. 281 i 2014 til felles tiltak for universiteter og høyskoler. For å styrke kompetanse og kapasitet innenfor etter- og videreutdanning bevilges 50 mill. kroner til institusjoner som tilbyr lærerutdanning. Midlene skal benyttes til å gjennomføre regjeringens lærerløft. Departementet vil etter dialog med relevante aktører fordele midlene til universiteter og høyskoler for å styrke deres evne til å levere etter- og videreutdanning. 7,8 mill. kroner bevilges til 50 nye rekrutteringsstillinger i nærings-ph.d.-ordningen og en tilsvarende ordning som etableres for offentlig sektor. Ordningene innebærer at virksomhetene som deltar, finansierer halvparten av kostnadene og at resten er offentlige tilskudd. Midlene tildeles Norges forskningsråd, som lyser ut midlene i Tildelingen som står oppført i tabellen nedenfor, stilles med dette til disposisjon for institusjonen. Tabell 2 Midler over kap. 281 Tiltak Beløp (i kroner) Utstyrsmidler Sum tildeling over kap Side 8

92 Tildelingsbrev 2014 Høgskolen i Bergen Utstyrsmidler Midlene skal benyttes til vitenskapelig utstyr innenfor ingeniør- og teknologiutdanningene. Departementet gjør oppmerksom på at de tildelte midlene kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt dersom de ikke benyttes i samsvar med forutsetningene Fullmakter Stortinget har gitt de statlige universitetene og høyskolene særskilte fullmakter som fornyes for ett år av gangen i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet. I tillegg har departementet delegert en rekke administrative fullmakter til institusjonene. En fullstendig oversikt over delegerte fullmakter finnes på departementets hjemmesider sammen med tildelingsbrevene for i år. Se nettadresse på slutten av brevet. Departementet gjør spesielt oppmerksom på revidert fullmakt til å møte i retten under pkt ANDRE FORUTSETNINGER OG KRAV 4.1 Åpen tilgang Som oppfølging av Stortingets behandlingen av Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter, vil departementet forvente at institusjonene sørger for at alle vitenskapelige artikler som er helt eller delvis offentlig finansiert, enten publiseres åpent eller egenarkiveres etter avtale med utgiver, likevel slik at dette ikke kommer i konflikt med forskernes akademiske frihet til å velge de faglig foretrukne publiseringskanalene. 4.2 Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen Regjeringen har sammen med partene i arbeidslivet satt som mål å øke antall lærekontrakter med 20 prosent fra 2011 til Det bør, innenfor virksomhetens rammer, legges til rette for økt inntak av lærlinger sammenlignet med Virksomhetene skal i årsrapporten rapportere om hvilke lærefag som vurderes som aktuelle for virksomheten og antall lærlinger fordelt pr. lærefag. Det vises til PM Om oppfølging av arbeidet med å øke antallet læreplasser i statsforvaltningen og rapportering av lærlinger til Statens sentrale tjenestemannsregister (SST). Det vises for øvrig til Statens personalhåndbok, kap Særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for lærlinger og lærekandidater i staten. Kunnskapsdepartementet vil vurdere å sette eget måltall på lærlinger i sektoren. 4.3 Oppfølging av revisjon og kartlegginger i sektoren Dok. 1 ( ) fra Riksrevisjonen for regnskapsåret 2012 tar opp en del generelle forbedringsområder for uh-sektoren. Side 9

93 Tildelingsbrev 2014 Høgskolen i Bergen Gode og effektive administrative tjenester ved universiteter og høyskoler støtter opp under kvaliteten i utdanning, forskning og formidling. Den administrative forvaltningen i sektoren holder gjennomgående en god standard, men det registreres fortsatt avvik spesielt på anskaffelsesområdet og når det gjelder bidrags- og oppdragsaktivitet. Departementet ber om at institusjonene følger opp på disse områdene, slik at avvik forebygges. Når det gjelder bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, er gjeldende reglement revidert. Departementet ber institusjonen være spesielt oppmerksom når det gjelder riktig klassifisering av prosjektene og sørge for at prosjektene belastes alle direkte og indirekte kostnader. Belastning av indirekte kostnader skal beregnes gjennom TDI-modellen 1 med mindre prosjektets omfang eller kompleksitet er av en slik art at en enklere beregningsmodell kan legges til grunn. Kunnskapsdepartementet vil vurdere å gjøre TDImodellen obligatorisk fra Institusjonene må sørge for å etablere tilstrekkelige rutiner og kontroll for å forebygge eventuelle misligheter når det gjelder bierverv og roller i offentlige og private virksomheter. 4.4 Samfunnssikkerhet og beredskap Institusjonen skal utføre virksomhetstilpassede risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) minimum annet hvert år, ha oppdaterte krise- og beredskapsplaner og gjennomføre årlige kriseøvelser. Institusjonen skal påse at informasjonssikkerhetsarbeidet er i samsvar med den nasjonale strategien for informasjonssikkerhet samt tilhørende handlingsplan, jf. brev av 21. juni2013 fra Kunnskapsdepartementet. Institusjonen skal fortsette arbeidet med oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens anbefaling om å styrke holdninger og kultur knyttet til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap. Kunnskapsdepartementets styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren (http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/styringsdokumenthele.pdf) skal ligge til grunn for institusjonens arbeid på dette feltet. Departementet vil for øvrig gjøre oppmerksom på Veiledning i beredskapsplanlegging, som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet, og som finnes her: 1 TDI-modellen, TDI= tid, direkte kostnader og indirekte kostnader, er en totalkostnadsmodell som beregner institusjonens reelle utgifter i prosjektene. Modellen er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom sektoren og NFR Side 10

94 Tildelingsbrev 2014 Høgskolen i Bergen 4.5 Regjeringens forenklingsarbeid fellesføringer for alle statlige virksomheter Statlige virksomheter skal i forbindelse med årsrapporten for 2014 rapportere til eget departement om arbeidet med fjerning av "tidstyver". Det vil si effektivisering av egen drift, regelforenkling og andre gjennomførte forenklingstiltak i egen virksomhet og overfor innbyggere, næringsliv og offentlige virksomheter. I tillegg bes virksomhetene innen 1. september om å foreslå forenkling av regelverk. Bakgrunn og nærmere om begrepet tidstyver Forenkling er ett av regjeringens satsingsområder. En viktig strategi i den forbindelse er å arbeide med å identifisere, redusere og fjerne tidstyver. Å redusere og fjerne tidstyver dreier seg dels om å gjøre møtet og samhandlingen med offentlig sektor enklere for innbyggere og næringsliv, og dels om å effektivisere offentlig sektor slik at ansatte i offentlig sektor kan få mer tid til kjerneoppgavene og øke kvaliteten i oppgaveløsningen. Å redusere og fjerne tidstyver skal for eksempel bidra til at lærere kan få mer tid til undervisning og leger mer tid til pasientbehandling. Tidstyver kan være forårsaket av forhold som virksomheten og virksomhetsledelsen selv kan gjøre noe med, slik som tungvinte arbeidsrutiner. Tidstyver kan også skyldes forhold virksomheten ikke har kontroll med, slik som lov, regelverk, innrapporteringskrav og prosedyrer fastsatt av andre myndigheter. I fellesføringen bes virksomhetene om å arbeide både med interne tidstyver som virksomheten selv har kontroll med, og eksterne tidstyver som virksomheten selv ikke har kontroll med. Bistand Virksomhetene kan henvende seg til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) for å få bistand til hvordan kartleggings- og identifiseringsarbeidet kan gjennomføres, hvordan virksomhetene kan arbeide med å redusere tidstyver i egen virksomhet, og for å lære. 5. RAPPORTERING OG RESULTATOPPFØLGING 5.1 Rapportering om resultater for 2014 og planer for 2015 Finansdepartementet har fastsatt nye standarder for årsrapport og årsregnskap i statlige virksomheter. Dette er gjort gjennom endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten 18. september Den viktigste endringen er at statlige virksomheter skal avlegge en årsrapport innenfor en felles overordnet struktur og at leders beretning og årsregnskapet skal signeres. Årsrapporten vil erstatte rapport og planer fra og med rapporteringen for På grunn av omleggingen vil departementet ha dialog med Universitets- og høgskolerådet (UHR)om rapporteringskravene før disse fastsettes. Departementet tar sikte på å sende ut kravene til rapporteringen i Årsrapport ( )i løpet av februar Departementet vil også vurdere forenkling av regnskapsrapporteringen med virkning fra 1. tertial Side 11

95 Tildelingsbrev 2014 Høgskolen i Bergen Frist for levering av Årsrapport ( ) er 15. mars En oversikt over hovedtrekkene i styringsdialogen mellom departementet og institusjonene finnes på departementets hjemmesider sammen med tildelingsbrevene. Se nettadresse på slutten av brevet. Frist for datarapportering til DBH er 15. februar I DBH fremgår også krav til datarapporteringen og frister for dette Endringer i rapporteringskrav for 2013 Departementet finner det nødvendig å innføre rapporteringskrav som gjelder måloppnåelse for byggeprosjekter som har samfunns- og effektmål, allerede i Rapporteringskravet gjelder avsluttede byggeprosjekter, samt byggeprosjekter som fortsatt er i byggefase. For sistnevnte ber departementet om at institusjonene gjør rede for hvordan de legger til rette for at målene skal kunne nås etter at bygget står ferdig. Departementet har hatt en gjennomgang av rapporteringskravene til DBH i dialog med sektoren for å vurdere mulighetene for forenkling. Gjennomgangen har ført til at enkelte rapporteringskrav bortfaller. Endringene finnes på DBHs nettsider, jf. lenken over. 5.3 Budsjettforslag for 2016 Institusjonene skal utarbeide budsjettforslag, dvs. satsingsforslag utenfor rammen. Departementet bruker institusjonenes budsjettforslag i arbeidet med statsbudsjettet. Frist for innsendelse av budsjettforslag for 2016 er 1. november Departementet ber om at forslagene sendes i elektronisk form til departementet Mal for omtale og tabeller finnes på departementets hjemmesider. Se dokumentet Budsjettforslag for 2016, jf. nettadresse på slutten av brevet. 5.4 Styringsdialogen i 2014 Etatsstyringsmøtene skal være en strategisk dialog mellom departementet og institusjonens styre om institusjonens utvikling. Sentrale punkter vil være profil og ambisjoner, strategiske prioriteringer og utfordringer, sett i lys av nasjonale mål og prioriteringer, samt institusjonens resultater og rammebetingelser. En del av denne dialogen vil være videre utvikling av målstrukturen og bruk av denne som styringsverktøy. Fra 2013 har departementet tatt sikte på å avholde etatsstyringsmøter med universiteter og høyskoler annethvert år. Departementet innkaller derfor institusjonene som ikke hadde etatsstyringsmøte i 2013 til etatsstyringsmøte i I tillegg vil departementet ha etatsstyringsmøte med de nye institusjonene. Side 12

96 Tildelingsbrev 2014 Høgskolen i Bergen På bakgrunn av Rapport og planer ( ), tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2014 og resultatrapporteringen til DBH vil departementet gjøre en vurdering av alle institusjonene. Alle institusjonene, dvs. også de institusjonene som ikke har etatsstyringsmøte i 2014, vil derfor få en tilbakemelding fra departementet i løpet av 1. halvår Departementet vil for øvrig legge opp til en mer omforent dagsorden mellom departementet og institusjonen. Departementet ber derfor om at styret melder inn strategisk viktige saker for institusjonen til etatsstyringsmøtet samtidig med innsending av Rapport og planer 15. mars Departementet vil sende institusjonen en dagsorden i god tid før møtet. Departementet ber om at styret selv setter sammen en delegasjon fra styret på inntil sju representanter hvorav styreleder og styremedlem valgt av studentene er obligatoriske deltakere. Departementet ønsker å møte et representativt utvalg av styret og ber styret legge vekt på dette ved sammensetningen av delegasjonen til møtet. I tillegg til styrets medlemmer ønsker departementet at styrets sekretær (dvs. direktør eller rektor) deltar. Departementet ber om tilbakemelding om hvem som skal delta senest tre uker før møtedato. Departementet innkaller Høgskolen i Bergen til etatsstyringsmøte 15. mai 2014 kl i Bergen. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Lars Vasbotten avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Nettadresse til dokumenter vist til i tildelingsbrevet: Kopi: Riksrevisjonen Fylkesmannen i Hordaland Studentsamskipnaden i Bergen Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Side 13

97 Opptaksrammer og regulering av studier (j.nr. 2013/3236) Dokumenter Styresak 103/13 Egenfinansierte studietilbud Kunnskapsdepartementet (KD) Orientering om forslag til statsbudsjett for 2014 Lov om universiteter og høyskoler (univl) Strategisk plan for Utvikling i budsjetterte opptakstall (vedlegg 1) Korrespondanse med avdelingene mars 2014 om forslag til opptakstall (vedlegg 2) Forslag til opptakstall fra avdelingene (vedlegg 3) Notat fra arealforvaltningsgruppen (vedlegg 4) 1. Bakgrunn for saken I sak 103/13 Egenfinansierte studier i opptaket fattet styret vedtak om hvilke egenfinansierte studier høgskolen skal ta opp til i studieåret Søkningen til høgskolens studier har over lang tid vært svært god, og det er behov å regulere adgangen, både ut fra hensyn til kapasitet og ressurser, jf Univl 3-7 Studentopptaket punkt 5: «Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan styret selv regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det, innenfor de rammer og mål som gis av departementet». Adgangsregulering må vurderes og fastsettes blant annet i lys av følgende forhold: Rammer for studenttallet gjennom budsjettproposisjonen og i Revidert nasjonalbudsjett (RNB) De siste årene har høgskolen fått tildelt nye studieplasser i flere omganger, både i ordinær tildeling og i revidert nasjonalbudsjett. Tabell i vedlegg 1 viser utviklingen i budsjetterte opptakstall for perioden Høgskolen har i 2014 fått tildelt 10 nye studieplasser til bachelor i ingeniørfag. Utover dette er det en økning i antall studieplasser som et resultat av videreføring av tidligere tildelte studieplasser. Som tabellen i vedlegg 1 viser har avdelingene fått økning i opptakstallet i perioden slik: o o o AIØ 155 studieplasser AHS 145 studieplasser AL 220 studieplasser Kandidatmåltall for visse studier Fra og med 2014 endrer departementet styringen av dimensjoneringen for enkelte utdanninger ved å erstatte tidligere aktivitetskrav med kandidatmåltall (jf. Orientering om statsbudsjett 2014 for universiteter og høgskoler, s. 33). Kandidatmåltallene angir et minstekrav for antall uteksaminerte kandidater institusjonene skal ha. Studiene dette gjelder er alle helsefagutdanningene inkludert jordmorutdanning, ABIO-utdanningene (Anestesi-, Barne-, Intensiv- og Operasjonssykepleie) og Bachelor i tegnspråk og tolking. I tillegg er det innført kandidatmåltall for lærerutdanningene fra Høgskolens opptaksrammer må således ta høyde for at noen studenter velger å avbryte.

98 Kandidatmåltallet for den enkelte institusjon er kun et minstekrav, og skal ikke være lavere enn 20 kandidater på det enkelte studieprogram. Disponible undervisningsarealer ved studiested Kronstad, Møllendalveien og Straume Høgskolen har foretatt simuleringer av romkapasitet i Kronstad og Møllendalsveien med utgangspunkt i timeplaner for høsten 2013 og klassestørrelser for høsten Denne simuleringen gir Høgskolen også et grunnlag for å vurdere opptakskapasitet for kommende studieår 2014/2015. Simuleringen viser at det kun for få studieprogram er anledning til å øke opptakstall i 2014 sammenlignet med tall for 2013 (se vedlegg). Opptak, overbooking og frafallsproblematikk I opptaket er det normalt og nødvendig at høgskolen overbooker tilbudene noe. Dette henger blant annet sammen med organiseringen av opptaket gjennom Samordna opptak, der hver søker bare får tilbud om studieplass ved ett studium med tilbud om å stå på venteliste til høyere prioriteringer. For å sikre best mulig inntakskvalitet overbooker høgskolen for å slippe å måtte gå langt ned på ventelistene for å fylle opp studiet. En slik praksis øker sjansene for at vi får de beste studentene, men risikoen er at høgskolen kan få flere studenter enn de rammene styret har satt. Lang praksis med vurdering av opptakstall, frammøte til studiestart og frafall i løpet av semesteret sikrer høgskolen en god balanse mellom opptakstall og studenttall i løpet av studieåret i forhold til antall studieplasser. Det er likevel viktig å merke seg at overbooking i enkelte tilfeller vil gi overfylte undervisningslokaler og redusert utdanningskvalitet ved studiestart. En utilsiktet konsekvens av dette kan være at overbookingen i seg selv kan resultere i frafall. I høgskolens årsplan for 2014 er frafall og lav gjennomstrømning nevnt som risikoelementer under sektormål 1: «Høgskolen må halde fokus på fråfallet i utdanningane og sikre seg den ikkje aukar og at gjennomstrøyminga er god. Sansynlegheita for stor endring i 2014 er liten, men konsekvensane er høge og derfor må arbeidet på dette feltet arbeidast med langsiktig. Ulike virkemedel må verke saman for å motvirke ei negativ utvikling» I opptaks- og overbookingssammenheng kan det stilles spørsmål om hvilken strategi som på sikt sikrer best studiekvalitet og gjennomstrømning; relativt høy grad av overbooking for å sikre best mulig inntakskvalitet, eller i enkelte tilfeller lavere overbooking som igjen kan bidra til bedre studiekvalitet og høyere gjennomstrømning. Høgskoledirektøren ønsker å legge fram en sak for styret om gjennomstrømning og frafall i løpet av studieåret 2014/ Tilbakemeldinger fra avdelingene Avdeling for lærerutdanning (AL) Departementet innfører i 2014 kandidatmåltall for lærerutdanningene. Til tross for at AL foreslår en svak nedgang i opptaksrammer til Bachelor i barnehagelæreutdanning, fra 280 (høst 2013) til 260 (høst 2014) og til grunnskolelærerutdanning trinn (GLU), fra 219 studieplasser(høst 2013) til

99 215 studieplasser høsten 2014 er opptaksrammene godt over departementets kandidatmåltall. Reduksjonen i opptaksrammer til Bachelor i barnehagelærerutdanning skyldes at det i 2014 også skal være opptak til Bachelor i barnehagelærerutdanning, deltid. I 2013 var det ikke slikt opptak. Avdelingen ser for seg et opptak på 35 studenter høsten 2014 til dette studiet. AL melder tilbake at de ønsker opptak til dette studiet hvert år. Avdelingen ønsker å beholde antall studieplasser ved Grunnskolelæreutdanning trinn, dvs 150 studieplasser. Ettårig barnehagepedagogikk består av studiene barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) og småbarnspedagogikk (30 studiepoeng) som går annethvert år. Høsten 2014 vil det bli opptak til småbarnspedagogikk. Våren 2014 har det første kullet i GLU gjennomført alle fire årene i grunnskolelærerutdanningene. Disse studentene har fra høsten 2013 kunnet søke opptak til masterstudium etter fullført 3. studieår, og 45 studenter har fått slikt opptak. På bakgrunn av denne økte interessen for masterstudier ønsker avdelingen i tillegg til masterstudiet i undervisningsvitenskap og i samfunnsfagdidaktikk å kunne tilby masterstudium i musikkpedagogikk samt i barne- og ungdomslitteratur årlig. Disse sistnevnte har tidligere vært tilbudt annet hvert år. Avdeling for lærerutdanning har fått akkreditert mastergradsstudium i fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø, og studiet er planlagt med oppstart høsten Avdelingen er blitt bedt om å redegjøre for finansiering av dette studiet. Avdelingen har meldt inn reduksjon i antall studieplasser ved de øvrige mastergradsstudiene. Det vil ikke være opptak til master i dramapedagogikk høsten En fullstendig oversikt over avdelingens forslag til opptakstall vises i vedlegg 3. Avdeling for helse- og sosialfag I forbindelse med departementets kartlegging av vekstmuligheter for den enkelte utdanningsinstitusjon (Rapport og plan ) har Avdeling for helse- og sosialfag meldt inn at de ønsker 10 nye studieplasser på mastergradsnivå. Situasjonen er slik at helsesøsterutdanning kan utgjøre første år i master i klinisk sykepleie. Helsesøsterutdanningen er i finansieringskategori E, men studiet er definert på masternivå. Med flere studieplasser på masternivå vil vi få finansieringskategori D, og også inntekter som samsvarer med at avdelingen har utdanningen på masternivå. Endringer betyr altså ikke nødvendigvis opptak av flere studenter til studiet, men en tilpasning til riktig finansieringskategori. Bortsett fra Bachelor i sosialt arbeid har alle grunnutdanningene i helsefag, jordmorutdanningen og ABIO-utdanningene kandidatmåltall. Dette betyr at avdelingen må ta opp til alle disse studiene og må dessuten beregne opptaket slik at avdelingen har et grunnlag for å utdanne et tilstrekkelig antall kandidater i henhold til måltallet. Avdelingen foreslår å videreføre opptaksrammer på samme nivå for studieåret 2014/2015 som inneværende år. Bachelorstudiet Sykepleie, deltid (over 4 år) er et desentralisert studium med opptak hvert andre år. Det vil ikke være opptak til dette studiet høsten 2014.

100 Avdelingen tilbyr et vidt spekter av videreutdanninger. To av disse videreutdanningene, Diabetessykepleie (deltid over 3 semestre)og Helsesøsterutdanning (heltid) inngår som valgfag i Master i Klinisk sykepleie. For å imøtekomme dem som kun ønsker å ta spesialutdanningen er opptaket til og gjennomføringen av masterstudiet organisert slik at en først gjennomfører spesialutdanningen og deretter går videre med masteroppgaven når spesialutdanningen er fullført. Det framgår av vedlegg 3 hvilke utdanninger ved AHS som har opptak høsten Avdeling for ingeniør- og økonomifag (AIØ) Avdelingen fikk tildelt 50 nye studieplasser i RNB Primært er disse plassene ment for sivilingeniør/masterstudier, men inntil videre er de fordelt på ingeniørutdanningene. Avdelingen har fått tildelt 10 nye studieplasser i 2014 til bachelor ingeniørfag. De øvrige studieplassene er privatfinansiert. Høsten 2013 startet høgskolen opp et desentralisert bachelor i ingeniørfag, undervannsteknologi med 34 deltakere, lagt til Florø kommune. Avdelingen disponerte da 10 av studieplassene tildelt i 2012 til dette studiet. I styresak 113/13 redegjorde høgskoledirektør for den økonomiske risikoen for videreføring av studiet i Florø og tilrådde at opptrapping av opptaket i Florø først ble igangsatt etter at det finansielle grunnlaget var sikret. Avdelingen ønsker at de 10 nye studieplassene som er tildelt i statsbudsjettet 2014 skal inngå som en del av grunnlaget for tilbudet om ingeniørutdanning i Florø (totalt 20 studieplasser). Videre er det også for kommende studieår gitt økonomisk støtte fra lokalt næringsliv. Tilbudet kan derfor videreføres også i Det ble kjørt lokalt opptak til studiet for inneværende studieår. Opptak til studieåret 2014/2015 meldes til Samordna opptak. Det forslås å flytte 4 studieplasser fra bachelor i ingeniørfag, automatisering til bachelor i ingeniørfag, elektronikk. Utover dette er forslaget til opptaksrammer for utdanningene ved AIØ for studieåret 2014/2015 på samme nivå som opptaket i inneværende studieår Opptaket til ingeniørutdanning har spesialkrav om fordypning i matematikk og fysikk. For å kvalifisere søkere til ingeniørutdanning tilbyr avdelingen ettårig og halvårig realfagskurs for ingeniører der målgruppen er søkere uten generell studiekompetanse, og halvårsstudium i Realfag der målgruppen er søkere med generell studiekompetanse, men mangler fordypningsfagene. Avdelingen har over flere år arbeidet med oppbygging av master i teknologi/sivilingeniørutdanning, både egenakkrediterte og samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. Når det gjelder avdelingens søknader om akkreditering av Master i teknologiledelse Samfunnsfaglig retning og Master i ledelse av teknologi og innovasjon Realfaglig retning, har høgskolen fått negativt vedtak. Høgskolen har bedt NOKUT om omgjøring av vedtak for den samfunnsfaglige retningen, og avventer svar på denne henvendelsen. Det andre masterprogrammet innen realfaglig retning tilbys i dag som fellesgrad med UiO.

101 3. Vurdering Avdelingene har spilt inn forslag til opptakstall på det enkelte studieprogram som i stor grad samsvarer med fjorårets nivå. Dette er i tråd med høgskoledirektørens vurdering i sak 103/13 Egenfinansierte studier i opptaket hvor det heter: Som en generell bemerkning viser høgskoledirektøren til at vil være første studieår på ny campus og det knytter seg noe usikkerhet til romforhold, arbeidsplasser for master og særlig tilgang til spesialrom. Før høgskolen tar et mer kraftfullt grep om økning i antall studieplasser og økning i antall studenter, bør høgskolen vinne noe mer erfaring med nye lokasjoner. Dette gjelder også i noen grad videreutdanninger som er avhengig av spesialrom for å kunne gjennomføres hensiktsmessig og med god kvalitet. Høgskoledirektøren merker seg også at avdelingene i sitt studietilbud oppfyller høgskolens ambisjon i Strategisk plan om gjennomgående utdanningsløp. Videre har høgskoledirektøren merket seg den klart økende søkningen til ingeniørfagene både til de ordinære studiene og i særlig grad til forkurs og realfagskurs. Sett på bakgrunn av landets og særlig regionens behov for flere ingeniører er det svært positivt at det tildeles nye studieplasser til ingeniørutdanning i Høgskoledirektøren anbefaler at styret vedtar avdelingenes forslag til opptaksrammer for studieåret 2014/2015. Innstilling til vedtak: 1. Styret viser til foreslåtte opptakstall fra dekanene, slutter seg til høgskoledirektørens innstilling og vedtar følgende opptakstall for studieåret : Avdeling for lærerutdanning skal ta opp søkere til 1046 studieplasser fordelt på: Mastergradsstudier: 92 studieplasser Grunnskolelærer trinn: 215 studieplasser Grunnskolelærer trinn: 150 studieplasser Bachelor i barnehagelærerutdanning: 260 studieplasser Bachelor i barnehagelærerutdanning, deltid: 35 studieplasser Andre bachelorgradsstudier: 80 studieplasser Årsenheter (inkludert PPU): 109 studieplasser Halvårsenheter: 92 studieplasser Suppleringsopptak 2. studieår: 13 studieplasser (Bachelor, faglærer i kroppsøving og idrettsfag og Bachelor i tegnspråk og tolking) Avdeling for helse- og sosialfag skal ta opp søkere til 800 studieplasser fordelt på: Mastergradsstudier: 100 studieplasser Bachelorgradsstudier: 440 studieplasser Videreutdanninger: 260 studieplasser

102 Avdeling for ingeniørutdanning skal ta opp søkere til 731 studieplasser og 207 studieplasser på postgymnasialt nivå fordelt på: Mastergradsstudier: 51 studieplasser (opptaket skjer ved samarbeidende institusjon) Bachelorgradsstudier: 675 studieplasser inkludert studium i Florø 30 studieplasser Videreutdanning: 5 studieplasser Postgymnasiale studier: 207 plasser 2. Dersom høgskolen får basisfinansiering til flere studieplasser, gis rektor fullmakt til å justere opptakstallene i henhold til forslag fra avdelingene, departementets føringer og styrets tidligere prioriteringer. Audun Rivedal høgskoledirektør Sonja Irene Dyrkorn Utdanningsdirektør

103 Tildelte studieplasser Nye og videreføring Vedlegg 1 Nye studieplasser i 2009: AL: til førskolelærer (BA), 20 til Grunnskolelærer og 10 til master AHS: 25 til sykepleie (bachelor) og 20 til master AI: 25 nye studieplasser innen bachelor, undervannsteknologi og 10 plasser til master i programutvikling 2010: Ingen nye studieplasser, kun videreføring av økt opptak. Nye studieplasser i studieplasser i kat. D hvorav 40 skal til realfag. Tildeles over 4 år 40 realfag kat. D: AI 15 plasser til ing undervannsteknologi, 10 plasser til ing byggfag, 5 plasser til ing energiteknologi, 10 plasser til MA i undervannsteknologi 60 frie plasser kat D AI 15 plasser til MA i innovasjon og entreprenørskap, 5 plasser til MA i kommunikasjonssystemer AHS 10 plasser til MA i klinisk sykepleie, 5 plasser til Fysioterapiutdanning, 5 plasser til Ergoterapiutdanning, 10 plasser til MA i klinisk fysioterapi AL 10 plasser til Folkehelsearbeid AL 30 studieplasser til BA i Idrett, egen tildeling Nye studieplasser i 2012 (RNB 95 plasser) AL 10 plasser til FØU, 5 plasser til Folkehelsearbeid (av 20 strategiske studieplasser), 5 plasser MA undervisningsvitenskap (Av 20 strategiske studieplasser) AHS 10 plasser til MA klinisk sykepleie (av 20 strategiske studieplasser) AHS 5 plasser Ergoterapi (av 15 strategiske studieplasser til helse), AHS 5 plasser Fysioterapi (av 15 strategiske studieplasser til helse), 5 plasser MA klinisk fysioterapi (av 15 strategiske studieplasser til helse)

104 AI 5 plasser til MA Programvare, 6 plasser til MA Energi, 37 plasser til ingeniørutdanning (Marin 5, Maskin 5, Produksjon 5, undervannsteknologi 14, Automasjon 2 og Elektronikk 6) og 2 plasser til Bioingeniørutdanning. 2013: Ingen nye studieplasser, kun videreføring av økt opptak. 2014: 10 nye studieplasser til ingeniørutdanning

105 AI Årstall Ing BA undervannste BA Byggfag BA BIO BA Energitek MA Innovasjo MA Underv. MA Energi MA Komm. MA Program SUM Økning i opptak nye (RNB) Nye Videreføring Nye Videreføring nye (RNB) Videreføring Videreføring nye Sum nye videref Sum

106 AHS Årstall BA ABIO Jordmor Helse Eldre- Master BA Ba sykepleie søster omsorg Fysioter. Ergotera. SUM økning i opptak Nye (RNB) 2010 Nye Videreføring 2011 Nye RNB Videreføring 2012 Nye RNB Videreføring videreføring 2013 nye Sum videreføring Sum

107 AL Årstall Førskolelærer (BA) Grunnskolelærer Master PPU Barneh Ped. Faglærerutd i Idrett (BA) 2009 Nye RNB * Nye 2010 Videreføring Nye 30 10** Videreføring Nye Videreføring ** Nye 2013 Videreføring ** Sum videreføring Sum * studieplasser på FØU er plasser i kap. 281 Fra 2011 blir de flyttet over i ordinære studenttall. 10** forskutteres på udisponerte studieplasser fra Folkehelsearbeid (BA) SUM økning i opptak

108

109

110

111

112

113

114 Avdeling for helse- og sosialfag Studier 2014/15 Antall Stud.pl 2012 Antall Stud.pl Vedlegg 3 Forslag fra AHS Antall studieplasser 2014 Bachelorgradsstudier 180 sp (SO-opptak) Sykepleie (heltid) Sykepleie (deltid over 4 år, desentralisert, 2. hvert år) Radiografi Ergoterapi =40 Fysioterapi =75 Vernepleie Sosialt arbeid Videreutdanninger (lokalopptak) Jordmor (120 sp) Helsesøster (60 sp) Som 1. del av masterstudium Psykisk helsearbeid (60 sp) Rusproblematikk og psykisk helse (60 sp) Veiledningspedagogikk (30 sp deltid) Pediatrisk radiografi (15 sp deltid) 20 Ikke opptak 20 Mammografi (15 sp deltid) 20 Ikke opptak 20 ABIO (anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie) Studiestart januar (Vi tok opp med ett års mellomrom og 70 er regnet ift 1,5 år) Skal tas opp igjen august Jfr. vedtak høgskolestyret høst Medisinsk digital billedbehandling (30 sp deltid) Basic Body Awareness Methodology (60 sp deltid) 20 0 Helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre 40 0 (60sp deltid) Omsorgsteknologi 15 sp (deltid) Videreutdanning for sykepleiere 60 sp 50 % deltid etter ønske fra kommuner som har avtaler knyttet til deltid/desentralisert bachelor sykepleie 30 Ble ikke tatt opp 2013/ Mastergradsstudier 120 sp (lokalopptak) Klinisk fysioterapi (heltid) 20+5=25 Ikke opptak 20 Klinisk sykepleie, 1. år diabetes aug. (deltid 3 sem) 2. år påbygging (deltid 3 sem) 20+5= =25 Ikke opptak 25 (17) 25 (17) Kunnskapsbasert praksis i helsefag 120 sp (deltid over år) Samfunnsarbeid 120 sp (heltid) 20 0 Klinisk sykepleie 60 sp 1. år med helsesøsterutd (heltid) og 30 Se videreutdanning kardiologisk sykepleie(deltid over 3 semestre)

115 Avdeling for lærerutdanningutdanning Antall studiepl Antall studiepl Barnehagelærer med vekt på barns utvikling, lek og læring Barnehagelærer med vekt på kunst, kultur og kreativitet Barnehagelærer med vekt på natur, helse og bevegelse Barnehagelærer med vekt på språk, tekst og matematikk Barnehagelærer deltid Ikke opptak i Grunnskolelærer trinn med engelsk Grunnskolelærer trinn med samfunnsfag Grunnskolelærer trinn med mat og helse Grunnskolelærer trinn med RLE (religion, livssyn og etikk) Grunnskolelærer trinn med kroppsøving Grunnskolelærer trinn med naturfag Grunnskolelærerutdanning med musikk trinn Grunnskolelærer trinn med matematikk Grunnskolelærer trinn med samfunnsfag Grunnskolelærer trinn med mat og helse Grunnskolelærer trinn med norsk Grunnskolelærerutdanning med musikk trinn Drama 60 sp Småbarnspedagogikk 30 sp 0 30 Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Forebyggende og tidlig innsats. 30 sp

116 Bachelorstudium i tegnspråk og tolking Bachelorstudium i tegnspråk og tolking, suppleringsopptak andre år Bachelor i folkehelsearbeid med vekt på kosthold, fysisk aktivitet og helse Faglærerutdanning i kroppsøving og helsefag Faglærerutdanning i kroppsøving og helsefag, suppleringsopptak andre år 8 8 Bachelor for tospråklige Praktisk pedagogisk utdanning, deltid Mastergrad i undervisningsvitenskap med fordypning i norsk fagdidaktikk (heltid og deltid) Mastergrad i undervisningsvitenskap med fordypning i engelsk fagdidaktikk (heltid og deltid) Mastergrad i undervisningsvitenskap med fordypning i matematikk fagdidaktikk (heltid og deltid) Mastergrad i undervisningsvitenskap med fordypning i pedagogikk (heltid og deltid) 45 (30 heltid og 15 deltid) 45 (30 heltid og 15 deltid) Mastergrad i samfunnsfagdidaktikk Mastergrad i barne- og ungdomslitteratur Mastergrad i musikkpedagogikk Mastergrad i dramapedagogikk 13 Ikke opptak Mastergrad i fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø Nytt 12

117 Avdeling for Ingeniørutdanning Egenfinansierte studier i opptaket 2014/15 Antall stud.pl nye i RNB Stud.pl Forslag fra AI Studieplasser 2014 Bachelorgradsstudier 180 sp (SO-opptak) Ing. Automatiseringsteknikk Ing. Bygg Ing. Data Ing. Elektronikk 35+4= Ing. Elkraftteknikk 35 +4= Ing. Energiteknologi Ing. Kjemi Ing. Kommunikasjonssystemer Ing. Allmenn maskinteknikk 40+5= Ing. Produksjonsteknikk 25+5= Ing. Marinteknikk 40+5= Ing. Undervannsteknologi 40+14= Ing. Undervannsteknologi desentralisert (Florø) 10 (30) 20(30) 1 Bioingeniørfag 30+2= Informasjonsteknologi Landmåling og eiendomsdesign Økonomiske og administrative fag Videreutdanning lokalopptak) Logistikk (60 sp) Mastergradsstudier 120 sp (lokalopptak) Programutvikling (fellesgrad med UiB) 10+5= Innovation and Entrepreneurship (fellesgrad med UiO) Undervannsteknologi (samarbeid med NTNU studieår) Kommunikasjonssystemer (samarbeid med UiO) Energiteknologi (samarbeid med UiB) (Arealplanlegging ikke godkjent pr ) (Master i teknologiledelse samfunnsfaglig retning, ikke godkjent pr ) ( Master i ledelse av teknologi og innovasjon realfaglig retning, ikke godkjent pr ) Andre studier (lokalopptak) Forkurs for ingeniører (heltid, ett årig) Realfagkurs (heltid, våren 2013) Yrkesdykkerutdanning (heltid, ettårig) I 2014 blir 20 studieplasser finansiert av HiB. De 10 øvrige privatfinansieres.

118 Vedlegg 4 DISPONIBLE UNDERVISNINGSAREALER VED STUDIESTED KRONSTAD, MØLLENDALESVEIEN OG STRAUME FOR STUDIEÅRET 2014/2015 Et viktig moment i beregningen av årets opptakstall er at Kronstad/Møllendalsveien i hovedsak er dimensjonert for undervisning av klasser opp til 43 studenter. Av 72 undervisningsrom totalt har byggene 53 undervisningsrom med en kapasitet på under 43 plasser og bare 14 undervisningsrom som kan håndtere klasser på mellom 60 80/90 studenter. I tillegg kommer store auditorier. Høsten 2014 kan klassestørrelser på over 45 bli en utfordring på Kronstad. Vi foreslår derfor en mer fleksibel bruk av Møllendalsveien hvor store klasser hjemmehørende på Kronstad får deler av sin undervisning i Møllendalsveien. Som oversikten viser har Møllendalsveien 6 rom i størrelsesorden mens Kronstad kun har 4. Vi tror også det vil være gunstig for studentmiljøet ved de to campuser at studentene i sin undervisning beveger seg litt imellom studiestedene. Kronstad Møllendal Totalt Seminarrom plasser Seminarrom plasser Seminarrom plasser Seminarrom 42/ plasser Seminarrom/Auditorium plasser Seminarrom / Auditorium plasser Auditorium plasser Auditorium plasser Auditorium Totalt Tabell oversikt undervisningsrom Kronstad / Møllendalsveien

119 Opptak AHS Vernepleie og sosialt arbeid: Undervisning i Møllendalsveien. Her vil utdanningene disponere undervisningsrom som tar rundt 80 studenter. Et opptak som fjorårets er forsvarlig og kan endatil økes med noen plasser utfra disponible undervisningsarealer. Ergoterapi og Radiografi: Skal i utgangspunktet ha undervisning på Kronstad og trenger undervisningsrom i kategorien plasser. Opptakstallet bør ikke økes. Sykepleie og Fysioterapi: Undervisning på Kronstad. Et opptak som fjorårets er håndterbart og kan økes med noen plasser utfra disponible arealer. Opptak AI Øk.adm.: Undervisning i Møllendalsveien, et opptak som fjorårets håndterbart. Maskin- og marinfag og Elektrofag: 4 klasser med 43 studenter og 3 klasser Ut fra disponible undervisningsarealer bør ikke opptakstallene økes fra fjoråret. Klassene på undervannsteknologi vil i hovedsak ha undervisning på Straume. Fjorårets opptak nær maksimum kapasitet i bygget. Data- og realfag: Opptakstall som fjorårets håndterbare for begge studieretninger økning utover dette er kritisk. Kjemi og bioingeniørfag: Kan økes på kjemi, Bioingeniør bør ikke overskride fjorårets opptak på 42. Bygg- og eiendomsfag: Opptak som fjorårets håndterbart, eiendomsfag mer kritisk. Ut fra disponible undervisningsarealer burde størrelsen på eiendoms klassen vært på rundt 42 og ikke 49 som ved fjorårets opptak. Opptak AL I hovedsak vil AL benytte seg av klasserom mindre enn plasser. Ut fra disponible undervisningsarealer er fjorårets opptak forsvarlig ved alle studieretninger. Det har vært diskutert om Barnehagelærerutdanningen skal opererer med klasser på rundt 70 (dvs. ingen deling som etter dagens modell) dette kan la seg gjører dersom undervisningen i hovedsak legges til Møllendalsveien. Organisering av undervisningsdagen Det legges opp til en 9 timer undervisningsdag, med undervisningsstart kvart over og undervisningsslutt hel. Med unntak av 1. time om morgenen (som vil starte 08.00, og på grunn av kapasiteten på bybanen) vil dagen bli inndelt som følger: 08.00/08.15/

120 Merk at denne inndelingen gjelder tilgang på rom. Hver enkelt lærer kan selv organisere undervisningstid og pauser. Eneste føring er at undervisning må foregå innenfor det tidsintervallet som gjelder for romtildelingen på timeplanen. Undervisningsfrie timer: Onsdag til Høstens rom- og timeplaner Arealforvaltningsgruppen vil starte arbeidet med høstens rom- og timeplaner i medio mars. Når det gjelder timeplandata skal kun FS koder benyttes. Videre skal rom- og timeplanen inneholde følgende: Klasse Emne/emnekode Lærer Aktivitet Rom Alle bruk av undervisningsarealer skal føres i timeplandatabasen ut fra ovenfor nevnte mal. Dette gjelder også spesialrom. Det vil bli utarbeidet romplaner for avvikling av eksamen Høsten 2014 i løpet av mars måned. Bergen Karl-Henrik Svensson

121 Sak 27/14: Etablering av Mastergrad i areal og eiendom 120 sp (ref: 2014/1651) Dokumenter i saken 1. Lov om universiteter og høgskoler 2. Forskrift om krav til mastergrad 3. Forskrift om opptak og rangering til mastergradsstudier og videreutdanninger ved HiB 4. Studietilsynsforskriften 5. Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 6. Styresak 88/12 Mastergradsstudier ved HiB 7. Styresak 89/12 Universitetsstatus og framtidig studieportefølje 8. Styresak 117/13 Etablering av master i eiendomsfag og arealplanlegging. En fellesgrad mellom Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen 9. Brev fra Avdeling for ingeniør og økonomifag (vedlagt) Innledning I november 2013 vedtok styret at høgskolen skulle søke NOKUT om akkreditering av mastergrad i eiendomsfag og arealplanlegging, jf. sak 117/13. Studiet skulle være en fellesgrad mellom HiB og UiB. Styret tok forbehold om at HiB og UiB framforhandlet en detaljert samarbeidsavtale før studiet ble etablert. Under arbeidet med søknaden til NOKUT, ble det klart at det på dette tidspunktet ikke var forutsetninger for å starte samarbeidet om fellesgraden. Institutt for byggfag ved Avdeling for ingeniør- og økonomifag (AIØ) ønsker derfor å etablere en selvstendig mastergrad i areal og eiendom (120 sp) og søke NOKUT om akkreditering innen fristen 1. september Studiet er planlagt med oppstart studieåret 2015/16. Bakgrunn for å etablere masterstudiet Samfunnet etterspør kompetanse på masternivå innen areal- og eiendomsfag. Domstolsadministrasjonen etterspør jordskiftedommere og jordskiftefullmektiger. Statens vegvesen, Jernbaneverket og andre offentlige utbyggere er avtakere for grunnerververe, mens kommunene har behov for planleggere med kompetanse på masternivå. Fram til 2012 hadde Universitetet for miljø- og biovitenskap monopol på å utdanne jordskiftedommere. I 2012 ble monopolet opphevet (Lov om jordskifte, kap.2, 7): "Dommarar til jordskifteoverrett og jordskifterett og jordskiftedommar med allment løyve må ha jordskiftefaglig utdanning på mastergradsnivå med fagkrins fastsatt av departementet." Domstoladministrasjonen har utarbeidet en rapport om kompetansekrav for jordskiftedommere. Institutt for byggfag har innarbeidet disse kravene i studieplanen for den planlagte mastergraden. 1

122 Masterstudiet - organisering og innhold Tidspunkt Emnenavn Faglige tyngdepunkt ECTS 1. semester Fordyping i eiendomsrett Eiendomsfag, juridiske fag 10 Planrett Juridiske fag, planprosess 10 Bærekraftig utvikling og arealplanlegging 2. semester Kontraktsrett, forhandlinger og grunnerverv Konflikt og konflikthåndtering Arealøkonomi 3. semester Fordypning eiendomsforhold Vitenskapsteori ogmetoder Eiendomsfag, planfag 10 Eiendomsfag, juridiske fag, samfunnsfag 10 Konflikt, kommunikasjon, 10 konflikthåndteringsformer Eiendomsfag, økonomiske 10 fag Metodefag 5 Jordskifte og Eiendomsfag, juridiske fag 15 eiendomsforhold Sivilprosess, Eiendomsfag, juridiske fag 10 skjønnsprosess og jordskifteprosess 4. semester Masteroppgave Eiendomsfag, juridiske fag semester Fordypning arealforvaltning Vitenskapsteori- og metoder Stedsforming og teknisk infrastruktur Estetikk, arkitektur og kulturmiljø By- og tettstedsutvikling Metodefag 5 Stedsanalyse, grønnstruktur, bebyggelse og infrastruktur Kulturminnevern, registrering, analyse Fysisk planlegging, stedsanalyser, urbane teorier 4.semester Masteroppgave Arealforvaltning 30 7,5 7,5 10 2

123 Masterstudiet - krav i sentrale og lokale forskrifter Studiet møter kravene gitt i forskrift om krav til mastergrad og HiBs egen forskrift om opptak og rangering til mastergradsstudier og videreutdanninger. Opptaksgrunnlaget for masterstudiet er (jf. Forskrift om mastergrad 3): Bachelor i landmåling og eiendomsdesign eller tilsvarende Bachelor i ingeniørfag, studieprogram bygg, fordypning i arealplanlegging Bachelor/ master i rettsvitenskap med tilleggsutdanning i geografiske informasjonssystemer, landmåling og eiendomsfag Studiet er dimensjonert for et årlig opptak på 20 heltidsstudenter. Dimensjoneringen er gjort ut fra rekrutteringssituasjon og arbeidsmarkedet for studenter med en fullført mastergrad i areal og eiendom. Studietilsynsforskriften stiller krav til masterstudier og studieplanen. Studiet skal blant annet ha et dekkende navn, være beskrevet gjennom krav til læringsutbytte, ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier, tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og ordninger for studentutveksling og internasjonalisering. Fagmiljøet arbeider med den endelige studieplan for masterstudiet i areal og eiendom, slik at den møter kravene i Studietilsynsforskriften. Masterstudiet - prinsipper for framtidige studieportefølje og satsing på mastergrader ved høgskolen Mastergraden innfrir prinsippene for utvikling av framtidig studieportefølje, slik som disse ble nevnt i sak 89/2012 Universitetsstatus og framtidig studieportefølje. 1. Studiet skal samsvare godt med høgskolens faglige profil. Masterstudiet bygger på to bachelorstudier ved Avdeling for ingeniør og økonomifag. Den bidrar dermed til å etablere gjennomgående utdanningsløp ved AIØ. Studiet har en faglig profil innenfor de fagområder som er gitt i Strategisk plan Nye studietilbud skal være økonomisk forsvarlige Høgskolen i Bergen har fått tildelt studieplasser på mastergradsnivå, som midlertidig er fordelt på bachelornivå. AIØ er klar til å omfordele studieplasser når nye masterstudier blir akkreditert og starter opp. Det er inngått en avtale mellom HiB og Domstolsadministrasjonen (DA) som forplikter DA til å gi et økonomisk årlig bidrag på kr i 2012 og Tilsvarende avtale vil bli inngått for 2014 og Det økonomiske bidraget skal brukes til tiltak som styrker den faglig utvikling av jordskiftefaget, blant annet å utvikle en masterutdanning i areal og eiendom. 3

124 3. Flere bachelorgradsstudium skal kunne kvalifisere for opptak til ett mastergradsstudium Masterstudiet har to studieretninger, eiendomsforhold og arealforvaltning. Det kan dermed rekruttere studenter fra flere studieprogram ved AIØ. Bachelorstudiet i landmåling og eiendomsdesign kvalifiserer til opptak ved masterstudiet. Dette studiet har hatt en betydelig økning i antall søkere de siste årene. I 2008 hadde 60 søkere studiet som 1. prioritet, mens i 2013 var det 131 søkere med studiet som sin 1. prioritet (totalt 665 søkere i 2013). Dette har ført til en jevn økning i poenggrensene for de som får opptak til studiet. I 2013 var poengkravet 48,9 for den ordinære kvoten i hovedopptaket. I 2007 ble den 2-årige kandidatutdanningen i jordskifte endret til bachelorstudium «landmåling og eiendomsdesign». Etter denne endringen har mange studenter ønsket å fortsette på mastergradsstudier i Bergen. Få av disse har valgt å søke seg inn på andre mastergradsstudier. Høgskolen har dermed mange aktuelle søkere blant kandidatene som har tidligere har fullført bachelorstudiet. Kandidater med 3-årig byggingeniørutdanning med fordypning i arealplanlegging er også kvalifisert til masterstudiet og fordypningen i arealplanlegging. Disse forholdene kan bidra til å øke antall søkere og inntakskvaliteten til det planlagte mastergradsstudiet i areal og eiendom. 4. Studiet skal være behovsvurdert Universitetet for miljø- og biovitenskap var tidligere alene om å utdanne jordskiftedommere. Etter endringen i lov om jordskifte i 2012, er det nå mulig for flere institusjoner å tilby jordskiftefaglig utdanning på masternivå. Domstolsadministrasjonen utrykker at det er et svært stort behov for nye jordskiftedommere. De neste 10 årene er det et generasjonsskifte blant jordskiftedommeren. Andre aktører, blant annet Hordaland fylkeskommune, etterlyser mastergradskandidater med arealplanleggingskompetanse. For en mer detaljert behovsanalyse vises det til vedlegg i sak 117/ Robuste og stabile fagmiljø Masterstudiet må innfri krav til fagmiljø, jf. Studietilsynsforskriften. De siste seks årene har fagmiljøet styrket seg, og i 2013 ansatte høgskolen 2 professorer innen de aktuelle fagområdene. Fagmiljøet består i dag av 2 professorer, 4 fast ansatte i førstestilling, 1ansatt i II-stilling. I tillegg er det planlagt å lyse ut ytterligere en stilling som vil inngå i fagmiljøet. 4

125 Tilsatte i hovedstillinger utgjør 3,7 av de 4,1 årsverkene knyttet til studiet. Av disse, har alle med ansvar for sentrale deler av studiet førstekompetanse. Vurdering Det planlagte mastergradsstudiet i areal og eiendom er etterspurt av både private og offentlige organisasjoner. Det er kandidater fra høgskolens egne bachelorutdanninger som er kvalifisert for opptak til masterstudiet. Høgskolen har selv et fagmiljø med kompetanse til å drive masterstudiet. I arbeidet med å etablere og utvikle masterstudiet har fagmiljøet lagt til grunn de føringer og prinsipper styret tidligere har vedtatt. Høgskoledirektøren mener derfor det er et tilfredsstillende grunnlag for å etablere masterstudiet, med gode interne faglige forutsetninger og et eksternt behov i samfunnet. Det gjenstår et stykke arbeid med studieplanen før den innfrir kravene i sentrale forskrifter, og søknaden til NOKUT må også utarbeides slik at den er i tråd med NOKUTs forskrifter. Under forutsetning av at søknaden og studieplanen har den nødvendige kvaliteten, anbefaler høgskoledirektøren at studiet Master i areal og eiendom sendes NOKUT for akkreditering. Innstilling til vedtak: Styret godkjenner at søknad om akkreditering av studiet Master i areal og eiendom (120 sp) sendes NOKUT. Audun Rivedal høgskoledirektør Sonja Irene Dyrkorn utdanningsdirektør 5

126 SAK 28/14 Oppnevning av sentralt ph.d.-utvalg ved Høgskolen i Bergen 1. Dokumenter i saken 1. Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen (vedlegg 1) 2. Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanningen ved Høgskolen i Bergen (vedlegg 2) 3. Sak 33/2010 Utvikling av doktorgradsområde (Ref 09/3688) 4. Sak 118/13 Utvikling av det fjerde doktorgradsområdet (Ref 13/378) 5. Vedtak om akkreditering Høgskolen i Bergen Studier av danning og didaktiske praksiser (180 studiepoeng) (vedlegg 3) 2. Saken gjelder I Forskrift for graden philosophia doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen (vedlegg 1) fremgår det av 3 om Ansvar for ph.d.-utdanningen at styret skal oppnevne et sentralt ph.d.-utvalg ved Høgskolen i Bergen som handler på fullmakt fra høgskolestyret. Det fremgår videre av forskriftens 3 femte ledd at «Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter studieplaner og emneplaner for ph.d.-studier, oppretter komiteer for bedømmelse av avhandling og disputas etter innstilling fra programutvalget og behandler policy og klager» (vedlegg 1). Denne saken omhandler oppnevning av sentralt ph.d.-utvalg ved Høgskolen i Bergen. 3. Vurdering Kvalitetssikringssystemet med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen, vedtatt av høgskolestyret , (vedlegg 2) gir informasjon om det sentrale ph.d.-utvalgets oppgaver og sammensetning. Ph.d.-utvalget skal i følge kvalitetssikringssystemet ha 7-9 medlemmer og bestå av: Rektor, eller en person som rektor bemyndiger, som leder for utvalget Dekan eller prodekan for forskning fra høgskolens tre avdelinger En professor fra hvert ph.d.-studium (inntil 3) En stipendiat En ekstern professor fra annet ph.d.-miljø Videre slår kvalitetssikringssystemet fast at: Studentparlamentet kan peke ut en masterstudent som observatør i utvalget. Forskningsdirektøren er sekretær for utvalget. Utvalget oppnevnes for en periode på fire år, unntatt stipendiatrepresentanten, som oppnevnes for to år. Studentobservatøren oppnevnes for ett år om gangen. Det oppnevnes personlige varamedlemmer.

127 Sammensetning av utvalget skal følge reglene i Likestillingslovens 13 om representasjon av begge kjønn i utvalg. Høgskolestyret har så langt godkjent fire doktorgradsområder (Sak 33/2010 og sak 118/13), hvorav ett ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser har fått akkreditering fra NOKUT (vedlegg 3). Høgskoledirektøren fremmer følgende forslag til medlemmer og varamedlemmer av det sentrale ph.d.-utvalget: Leder: Viserektor for forskning Eva Fredriksen Prodekan for forskning ved avdeling for lærerutdanning (AL), Nina Grieg Viig Prodekan for forskning ved avdeling for helse- og sosialfag (AHS), professor Monica Wammen Nortvedt Prodekan for forskning ved avdeling for ingeniør- og økonomifag (AIØ), professor Håvard Helstrup Professor Stig Eriksson fra ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser Stipendiatrepresentant: Peter Gøtze fra AL Ekstern representant: professor Lars Inge Terum, Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) Vara leder: rektor Ole-Gunnar Søgnen Vara prodekan for forskning ved AL: dekan ved AL Per Arne Michelsen Vara prodekan for forskning ved AHS: dekan ved AHS professor Kristin Ravnanger Vara prodekan for forskning ved AIØ: dekan ved AIØ professor Geir Anton Johansen Vara fra ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser: Førsteamanuensis Vibeke Vågenes Vara stipendiatrepresentant: Therese Thuen Davies fra AHS Vara ekstern representant: oppnevnes senere Ettersom det bare er ett ph.d.-studie Studier av danning og didaktiske praksiser som har fått akkreditering fra NOKUT per i dag, er det bare dette studiet som er representert med en professor i utvalget. Som kriteriene over viser skal utvalget oppnevnes for fire år av gangen, unntatt stipendiatrepresentanten som oppnevnes for to år. Det vil være hensiktsmessig at utvalgsperioden synkroniseres med valgperioden for rektoratet og åremålsperioden for dekanatene. Høgskoledirektøren foreslår derfor at de oppnevnte medlemmene av utvalget som helhet i første omgang sitter til 31. juli Innstilling til vedtak 1. Styret viser til premissene i saken og oppnevner foreslåtte medlemmer til det sentrale ph.d.- utvalget ved Høgskolen i Bergen med virkning fra dato for styrevedtak til 31. juli 2015.

128 Bergen Audun Rivedal Høgskoledirektør Eirin Fausa Pettersen Forskningskoordinator

129 FOR nr 321: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen DATO: FOR DEPARTEMENT: KD (Kunnskapsdepartementet) AVD/DIR: Høgskolen i Bergen PUBLISERT: I 2013 hefte 5 IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: FOR ENDRER: GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV , LOV SYS-KODE: BG03d NÆRINGSKODE: 9318 KUNNGJORT: kl RETTET: (paragrafnummer) KORTTITTEL: Forskrift for graden ph.d. ved HiB For å lenke til dette dokumentet bruk: INNHOLD Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen Del I. Innledende bestemmelser 1. Virkeområde 2. Målsetting, omfang og innhold for ph.d.-utdanningen 2-1. Målsetting 2-2. Omfang og innhold 2-3. Ph.d.-graden 3. Ansvaret for ph.d-utdanningen 4. Kvalitetssikring Del II. Opptak 5. Opptak 5-1. Vilkår for opptak 5-2. Infrastruktur 5-3. Opptaksvedtak FOR nr 321: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, gjeldende fra 1. april

130 5-4. Avtaleperiode 5-5. Avslutning før avtalt tid 6. Ph.d.-avtalen Del III. Gjennomføring 7. Veiledning 7-1. Oppnevning av veiledere 7-2. Veiledningens innhold 8. Opplæringsdel 8-1. Formål, innhold og omfang 8-2. Kandidatens rettigheter ved permisjon 8-3. Annet regelverk 9. Rapportering 10. Ph.d.-avhandlingen Krav til avhandlingen Arbeider som ikke godtas 11. Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse Del IV. Fullføring 12. Bedømmelse Grunnlag for bedømmelse Tidsbruk fra innlevering til disputas 13. Innlevering Innlevering av avhandlingen Behandling av søknaden 14. Oppnevning av bedømmelseskomité 15. Bedømmelseskomiteens arbeid Innhenting av supplerende opplysninger Omarbeiding av innlevert avhandling Bedømmelseskomiteens innstilling Retting av formelle feil i avhandlingen 16. Institusjonens behandling av bedømmelseskomiteens innstilling 17. Ny innlevering 18. Offentliggjøring av avhandlingen Krav til den trykte avhandlingen Offentliggjøring 19. Doktorgradsprøve Prøveforelesning Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas) 20. Godkjenning av doktorgradsprøve 21. Kreering og vitnemål FOR nr 321: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, gjeldende fra 1. april

131 22. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement) Del V. Klage, utfyllende bestemmelser og ikrafttredelse 23. Klage Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen Klage over eksamen i opplæringsdelen Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar 24. Retningslinjer og utfyllende bestemmelser 25. Fellesgrader og cotutelle-avtaler Fellesgrader og cotutelle-avtaler Fellesgrader Cotutelle-avtaler Krav ved fellesgrader og cotutelle 26. Ikrafttredelse Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen Hjemmel: Fastsatt av styret for Høgskolen i Bergen 28. januar 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) 3-3 og 3-9. Endringer: Endret ved forskrift 18 mars 2013 nr Del I. Innledende bestemmelser 1. Virkeområde Forskriften gjelder all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.). Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.- utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle. 2. Målsetting, omfang og innhold for ph.d.-utdanningen 2-1. Målsetting Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Omfang og innhold Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang. Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning. FOR nr 321: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, gjeldende fra 1. april

132 2-3. Ph.d.-graden Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av: - Godkjent vitenskapelig avhandling - Godkjent gjennomføring av kursdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse - Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne - Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas). 3. Ansvaret for ph.d-utdanningen Styret ved Høgskolen i Bergen har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen. Dekan har det faglige og administrative ansvaret knyttet til gjennomføring av ph.d.- utdanningen. Styret oppretter for hvert akkreditert ph.d.-studium et ph.d.-utvalg forankret i en avdeling (heretter kalt programutvalg). Programutvalget har ansvar for opptak til studiet. Styret oppnevner i tillegg et sentralt ph.d.-utvalg ved Høgskolen i Bergen som handler på fullmakt fra høgskolestyret. Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter studieplaner og emneplaner for ph.d.-studier, oppretter komiteer for bedømmelse av avhandling og disputas etter innstilling fra programutvalget og behandler policy og klager. 4. Kvalitetssikring Ph.d.-utdanningen omfattes av kvalitetssystemet ved Høgskolen i Bergen. Del II. Opptak 5. Opptak 5-1. Vilkår for opptak For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en femårig mastergrad, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Programutvalget vedtar hvilke utdanningsområder som godkjennes som grunnlag for opptak til det aktuelle studiet. Programutvalget kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Programutvalget kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner for det aktuelle ph.d.-studiet etter kriterier som er åpent tilgjengelig og i tråd med høgskolens rekrutteringspolitikk og faglige profil. Søknaden skal inneholde: - Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket. - Prosjektbeskrivelse som omfatter: - faglig redegjørelse for prosjektet - fremdriftsplan FOR nr 321: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, gjeldende fra 1. april

133 - dokumentasjon på finansiering - dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser - eventuelle planer for opphold ved annen institusjon - plan for faglig formidling - opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter. - Plan for opplæringsdelen. - Liste over relevante publikasjoner. - Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø. - Søknad om å få benytte annet språk enn engelsk eller norsk i avhandling, prøveforelesning og disputas, der dette er aktuelt. - Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og legges ved søknaden. Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter søknadsskjema. Programutvalget kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon. Prosjektbeskrivelse skal utarbeides i samarbeid med hovedveileder. Prosjektbeskrivelse skal gjøre rede for tema, problemstillinger samt valg av teori og metode. Kandidat og hovedveileder skal raskest mulig og senest innen tre (3) måneder etter opptak sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter krav om residensplikt. Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, skal søkeren avvises, jf Infrastruktur Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av dekan. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom dekan og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå Opptaksvedtak Vedtak om opptak treffes av programutvalget og baseres på en samlet vurdering av søknaden. Det sentrale ph.d.-utvalget kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten. FOR nr 321: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, gjeldende fra 1. april

134 I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag. Opptak skal nektes dersom: - avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen. - de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at Høgskolen i Bergen ikke bør medvirke i prosjektet. - søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen, jf Avtaleperiode Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier. Maksimaltid for gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid er 6 år fra startdato til disputas. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende. Programutvalget kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan programutvalget sette ytterligere betingelser. Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til høgskolens infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden Avslutning før avtalt tid Frivillig avslutning: Kandidaten og høgskolen kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes. Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. Tvungen avslutning: Høgskolen kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid. Slik avslutning kan besluttes hvis ett eller flere av følgende forhold foreligger: - Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over. - Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-,oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. 9. FOR nr 321: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, gjeldende fra 1. april

135 - Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over. - Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, herunder fusk som rammes av reglene i lov om universiteter og høyskoler, Opptreden fra en kandidat bryter med den tillit som må foreligge mellom universitet og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen. Vedtak om tvungen avslutning fattes av det sentrale ph.d.-utvalget. Ph.d.-kandidater kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold, jf. lov om statens tjenestemenn. 9 og 10, eller avskjediges i henhold til Ph.d.-avtalen Opptak til høgskolens ph.d.-utdanning formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av ph.d.-kandidat, veileder(e) og dekan. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter avtaleskjema. For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, institusjonen og den eksterne part. I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må høgskolens retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen. Betydelige endringer i avtalen, som vil påvirke gjennomføringen av forskningsprosjektet eller opplæringsdelen, må godkjennes av programutvalget. Del III. Gjennomføring 7. Veiledning Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Dekan og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø Oppnevning av veiledere Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet. Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Dersom programutvalget oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra Høgskolen i Bergen. FOR nr 321: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, gjeldende fra 1. april

136 Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder. Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel «Om ugildhet» ( 6-10) gjelder for veilederne. Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater. Ph.d.-kandidat og veileder kan be høgskolen oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse i programutvalget Veiledningens innhold Kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt. Kontakthyppigheten skal fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf. 9. Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan, jf Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid. Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen. 8. Opplæringsdel 8-1. Formål, innhold og omfang Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme. Dekan har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et vitenskapelig arbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Dersom høgskolen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner. Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato. FOR nr 321: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, gjeldende fra 1. april

137 Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i lov om universiteter og høyskoler, 3-5 første ledd. Avdelingen bør tilby ph.d.-kandidaten veiledning om fremtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder bevisstgjøring om den kompetansen som kandidaten har oppnådd gjennom forskningsarbeidet Kandidatens rettigheter ved permisjon Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med lov om folketrygd (folketrygdloven), kapittel 14, 14-10, fjerde ledd og NAVs rundskriv til 14-10, fjerde ledd av 18. desember 2006, sist endret 30. juni Annet regelverk Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bergen gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel. 9. Rapportering Høgskolens system for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen skal omfatte tiltak for å avdekke manglende progresjon i avhandlingsarbeidet og kursdel og mangler ved veiledningen, samt rutiner for å følge opp avdekkede mangler. Systemet skal omfatte årlig og separat rapportering fra ph.d.-kandidat og veileder, og utformes slik at dobbeltrapportering unngås. Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering til programutvalget. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før opptaksperiodens utløp, jf Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret. Høgskolen kan ved behov kreve særskilt rapportering. 10. Ph.d.-avhandlingen Krav til avhandlingen Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem. Dersom et skriftlig arbeid er blitt til i samarbeid med andre forfattere, skal ph.d.- kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består FOR nr 321: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, gjeldende fra 1. april

138 av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene. I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid. Programutvalget bestemmer hvilke språk som kan benyttes i en avhandling, jf Arbeider som ikke godtas Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet. Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Det sentrale ph.d.-utvalget kan dispensere fra dette kravet dersom helt ekstraordinære forhold tilsier det. Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested, jf Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må reguleres i avtale. Det til enhver tid gjeldende regelverk ved Høgskolen i Bergen skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved høgskolen har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet. For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom Høgskolen i Bergen, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver. For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver, skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom Høgskolen i Bergen og ph.d.-kandidaten. Del IV. Fullføring 12. Bedømmelse Grunnlag for bedømmelse Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av: - godkjent vitenskapelig avhandling - godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, evt. annen godkjent faglig skolering eller kompetanse - godkjent prøveforelesning over oppgitt emne - godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas) Tidsbruk fra innlevering til disputas FOR nr 321: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, gjeldende fra 1. april

139 Det skal normalt ikke gå mer enn fem (5) måneder fra innlevering til disputas. Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig instans ved høgskolen oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte. 13. Innlevering Innlevering av avhandlingen Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent. Som vedlegg til søknaden skal følge: - Avhandlingen i godkjent format og i henhold til høgskolens bestemmelser i den form og det antall eksemplarer det sentrale ph.d.-utvalget har bestemt. - Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd i henhold til Erklæring om doktorgradsarbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang. - Erklæring om at doktorgradsarbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon. Programutvalget kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité. Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas, jf Behandling av søknaden Programutvalget behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i 13-1 skal avvises. 14. Oppnevning av bedømmelseskomité Når programutvalget har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevner det sentrale ph.d.-utvalget en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og disputasen. Programutvalget innstiller medlemmer til komité. Habilitetsreglene i forvaltningslovens 6 gjelder for komiteens medlemmer. Komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt. Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at: - begge kjønn er representert - minst ett av medlemmene er uten tilknytning til Høgskolen i Bergen - minst ett av medlemmene har hovedstilling ved en utenlandsk institusjon - alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse - flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer. Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt. FOR nr 321: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, gjeldende fra 1. april

140 Styret fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Det sentrale ph.d.-utvalget utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer. Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den. Det sentrale ph.d.-utvalget kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen. Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten. 15. Bedømmelseskomiteens arbeid Innhenting av supplerende opplysninger Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon. Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen Omarbeiding av innlevert avhandling Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, jf. 15-1, anbefale at programutvalget gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide i skriftlig form. Tillater programutvalget en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Institusjonens vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten. Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen Bedømmelseskomiteens innstilling Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes. Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt. Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes programutvalget som forelegger denne for ph.d.-kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal programutvalget snarest underrettes skriftlig om dette. FOR nr 321: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, gjeldende fra 1. april

141 Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes det sentrale ph.d.-utvalget. Det sentrale ph.d.-utvalget fatter vedtak i saken i samsvar med Retting av formelle feil i avhandlingen Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje én gang. 16. Institusjonens behandling av bedømmelseskomiteens innstilling Det sentrale ph.d.-utvalget fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.-avhandlingen er verdig til å forsvares. Enstemmig innstilling Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og det sentrale ph.d.-utvalget finner å legge den enstemmige innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter det sentrale ph.d.- utvalget vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen. Dersom det sentrale ph.d.-utvalget finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal det sentrale ph.d.- utvalget selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Det sentrale ph.d.-utvalget fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene. Delt innstilling Dersom komiteen avgir delt innstilling og det sentrale ph.d.-utvalget finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, fatter institusjonen vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og det sentrale ph.d.- utvalget vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan det sentrale ph.d.-utvalget søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges. Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige. 17. Ny innlevering FOR nr 321: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, gjeldende fra 1. april

142 En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at det sentrale ph.d.-utvalget har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang. Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares. 18. Offentliggjøring av avhandlingen Krav til den trykte avhandlingen Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til høgskolen i godkjent format og i henhold til høgskolens bestemmelser, jf Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen hverken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig Offentliggjøring Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at høgskolen og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres, jf Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning. 19. Doktorgradsprøve Prøveforelesning Etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse jf. 15, skal ph.d.-kandidaten holde en prøveforelesning. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. FOR nr 321: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, gjeldende fra 1. april

143 Tittel for prøveforelesning kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti (10) arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen. Prøveforelesningen avholdes i forbindelse med disputas, og bedømmelseskomiteen oppgir tema for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen. Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre det sentrale ph.d.- utvalget godkjenner et annet språk. Bedømmelseskomiteen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales ikke bestått. Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes. Dersom bedømmelseskomiteen ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes normalt av den samme komité som den opprinnelige Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas) Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og innen to (2) måneder etter at høgskolen har funnet avhandlingen verdig til å forsvares. Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes. Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre det sentrale ph.d.-utvalget, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk. Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av det sentrale ph.d.-utvalget. Disputasen ledes av dekan eller den dekan bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innlevering og bedømmelse av avhandlingen, og for prøveforelesningen. Deretter redegjør doktoranden for hensikten med, og resultater av, den vitenskapelige undersøkelsen. Førsteopponenten innleder opposisjonen andreopponenten avslutter opposisjonen. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. En av opponentene avslutter opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen. Det sentrale ph.d.-utvalget kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling. Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til det sentrale ph.d.-utvalget, der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent. 20. Godkjenning av doktorgradsprøve FOR nr 321: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, gjeldende fra 1. april

144 Det sentrale ph.d.-utvalget fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling. Dersom det sentrale ph.d.-utvalget ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige. 21. Kreering og vitnemål På grunnlag av det sentrale ph.d.-utvalget innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreerer høgskolestyret kandidaten til philosophiae doctor. Vitnemål utstedes av Høgskolen i Bergen. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. Høgskolen fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet. 22. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement) Høgskolen i Bergen utsteder vedlegg til doktorgradsdiplomet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement. Del V. Klage, utfyllende bestemmelser og ikrafttredelse 23. Klage Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens 28 flg. Grunngitt klage sendes det sentrale ph.d.-utvalget. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til Klagenemnda ved Høgskolen i Bergen til endelig avgjørelse Klage over eksamen i opplæringsdelen Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter lov om universiteter og høyskoler 1. april 2005, 5-3 «Klage over karakterfastsetting» og 5-2 «Klage over formelle feil ved eksamen». Behandling av mistanke om plagiat eller fusk eller forsøk på fusk følger Høgskolen i Bergens fastsatte retningslinjer for plagiat og fusk Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens 28 flg. Grunngitt klage sendes det sentrale ph.d.-utvalget. Det sentrale ph.d.-utvalget kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Dersom det sentrale ph.d.-utvalget ikke tar klagen til følge, sendes klagen FOR nr 321: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, gjeldende fra 1. april

145 til Klagenemnda ved Høgskolen i Bergen til avgjørelse i tråd med reglene i forvaltningslovens 28 flg. Klageinstansen kan prøve alle sider ved det påklagde vedtak. Dersom klageinstans finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering. 0 Endret ved forskrift 18 mars 2013 nr Retningslinjer og utfyllende bestemmelser Høgskolestyret kan fastsette retningslinjer og utfyllende bestemmelser innenfor rammen av denne forskrift, og i overensstemmelse med forslag fra det relevante programutvalget. 25. Fellesgrader og cotutelle-avtaler Fellesgrader og cotutelle-avtaler Høgskolen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler. I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige. 0 Endret ved forskrift 18 mars 2013 nr Fellesgrader Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b). Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom Høgskolen i Bergen og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Høgskolestyret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler jf. første ledd. 0 Endret ved forskrift 18 mars 2013 nr Cotutelle-avtaler Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d.-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid. 0 Endret ved forskrift 18 mars 2013 nr Krav ved fellesgrader og cotutelle Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes. FOR nr 321: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, gjeldende fra 1. april

146 0 Endret ved forskrift 18 mars 2013 nr Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. april FOR nr 321: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, gjeldende fra 1. april

147 Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen vedtatt av høgskolestyret Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen, vedtatt

148 Innhold 1. Innledning Organisering Det sentrale ph.d.-utvalget Ph.d.-utvalg på avdelingsnivå (programutvalg) Fagansvarlig for ph.d.-studiet Administrasjon Tilsetting i stipendiatstillinger Opptak Ph.d.-avtalen Opplæringsdelen Veiledning Evaluering av studiene Rapportering Avhandlingen Innlevering Oppnevning av bedømmelseskomiteen Innstilling fra bedømmelseskomiteen Offentliggjøring av avhandlingen Prøveforelesning Disputas Godkjenning av doktorgradsprøven Vedlegg Skjema og avtaler Lov, forskrift og retningslinjer Rutiner Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen, vedtatt

149 1. Innledning I januar 2013 vedtok høgskolen forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen. Forskriften er sendt til Norsk Lovtidende og gjort gjeldende fra 1. april I juni 2011 godkjente NOKUT systemet for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten ved HiB. Høgskolen arbeider kontinuerlig med å utvikle kvaliteten i utdanningene. Arbeidet er basert på de formelle kravene fra myndighetene og høgskolen sine egne målsettinger for kvalitet i utdanningene. Kvalitetssystem for ph.d.-utdanning er en del av det helhetlige kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bergen. 2. Organisering Høgskolestyret har det overordnete ansvaret for ph.d.-utdanningen ved HiB. Det sentrale ph.d.-utvalget skal være rådgivende overfor institusjonsledelsen. Høgskolestyret oppnevner utvalget og har delegert utvalget myndighet i enkeltsaker som vist i pkt 2.1 Et ph.d.-utvalg på avdelingsnivå (programutvalg) er rådgivende for avdelingsledelsen. Høgskolestyret oppnevner et programutvalg for hver akkreditert ph.d- utdanning. Utvalget er delegert myndighet fra styret i enkeltsaker, og har blant annet ansvar for opptak til ph.d.-studiet. Fagansvarlig for ph.d.-studiet er sekretær for programutvalget, og har ansvar for daglig drift av studiet som beskrevet i pkt 2.3. Fagansvarlig rapporterer til dekan, og legger ellers fram saker til behandling i programutvalget, som vist i pkt 2.2. Dekanen har det faglige og administrative ansvaret for opptak til og gjennomføring av ph.d.-utdanningen ved sin avdeling. Studiet administreres og forvaltes operativt av Seksjon for forskning og ekstern samhandling som vist i pkt 2.4. Seksjonen ledes av forskningsdirektøren. Dekanen, forskningsdirektøren og det sentrale ph.d.-utvalget rapporterer til høgskoledirektøren. Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen, vedtatt

150 2.1 Det sentrale ph.d.-utvalget Ph.d.-utvalget er oppnevnt av og handler på fullmakt fra høgskolestyret. Utvalget skal utarbeide og forvalte felles retningslinjer og rutiner i henhold til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen. Det er delegert beslutningsmyndighet i enkeltsaker. Ph.d.-utvalget har følgende mandat: være rådgivende overfor institusjonen delegert myndighet fra styret i disse enkeltsakene: fastsette studie- og emneplaner for ph.d.- studiet opprette komitéer for bedømmelse av avhandling og disputas etter innstilling fra programutvalget godkjenne endelig doktorgradsprøve behandle policy og klager Ph.d.-utvalget skal ha 7-9 medlemmer og bestå av: rektor, eller en person som rektor bemyndiger, er leder for utvalget dekan eller prodekan for forskning fra høgskolens tre avdelinger en professor fra hvert ph.d.-studium (inntil 3) en stipendiat en ekstern professor fra annet ph.d.-miljø Studentparlamentet kan peke ut en masterstudent som observatør i utvalget. Forskningsdirektøren er sekretær for utvalget. Utvalget oppnevnes for en periode på fire år, unntatt stipendiatrepresentanten, som oppnevnes for to år. Studentobservatøren oppnevnes for ett år om gangen. Det oppnevnes personlige varamedlemmer. Sammensetningen av utvalget skal følge reglene i Likestillingslovens 21 om representasjon av begge kjønn i utvalg. 2.2 Ph.d.-utvalg på avdelingsnivå (programutvalg) Et programutvalg for hver akkreditert ph.d.-utdanning blir oppnevnt av høgskolestyret. Utvalget er forankret i avdelingen. Dekan fremmer forslag til medlemmer for høgskoledirektøren. Programutvalget har følgende mandat: være rådgivende overfor ledelsen ved avdelingen delegert beslutningsmyndighet fra styret innen følgende enkeltområder: Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen, vedtatt

151 vedta hvilke utdanningsområder som kan godkjennes som grunnlag for opptak til det aktuelle ph.d.-studiet godkjenne opptak til ph.d.-studiet godkjenne veiledere, prosjektbeskrivelse og framdriftsplan følge opp framdrift for ph.d.-kandidater som er tatt opp på studiet gjennomføre tiltak for å kvalitetssikre ph.d.-utdanningen motta og behandle søknad om å få avhandlingen bedømt innstille medlemmer til bedømmelseskomite overfor ph.d.-utvalget avgjøre saker som angår den enkelte ph.d.-kandidat Programutvalget har 5 medlemmer og består av: leder for utvalget: vitenskapelig tilsatt med professorkompetanse tre vitenskapelig tilsatte knyttet til undervisning, veiledning eller forskning rettet mot ph.d.-studiet en stipendiat Totalt skal minst tre av medlemmene i utvalget skal ha professorkompetanse. Fagansvarlig for ph.d.-studiet er sekretær for utvalget. Utvalget oppnevnes for fire år om gangen, unntatt stipendiatrepresentanten, som oppnevnes for to år. Det oppnevnes personlige varamedlemmer. Sammensetning av utvalget skal følge reglene i Likestillingslovens 21 om representasjon av begge kjønn i utvalg. 2.3 Fagansvarlig for ph.d.-studiet Den fagansvarlige for ph.d.-studiet har ansvar for tilrettelegging og daglig drift av studiet. Sentrale oppgaver er å holde oppstartsmøter med ph.d.-kandidater, organisere og utvikle kurstilbudet i opplæringsdelen, sluttevaluering av kursene, årlige oppfølgingsmøter med veiledere og studenter inkludert midtveisevaluering. Fagansvarlig er sekretær for programutvalget og sørger for årlig rapportering til utvalget, se pkt 8. Den fagansvarlige vil samarbeide tett med Seksjon for forskning og ekstern samhandling, og rapportere til dekan. Den fagansvarlige for et ph.d-studium skal ha professorkompetanse. 2.4 Administrasjon Seksjon for forskning og ekstern samhandling har det forvaltningsmessige ansvaret for ph.d.-utdanningen. Seksjonens leder, forskningsdirektøren, er sekretær for det sentrale ph.d.-utvalget. Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen, vedtatt

152 Seksjon for forskning og ekstern samhandling legger til rette for at ph.d.-kandidatene får tilbud om og gis optimal støtte, i samarbeid med de øvrige seksjonene i Sentraladministrasjonen. Seksjon for utdanning har det overordnete ansvaret for administrasjon av eksamen for ph.d.-emnene ved blant annet registrering av kandidater, oppmelding til eksamen og utskriving av diplom, vitnemål og diploma supplement (DS). Seksjon for økonomi legger til rette for prosjektkontoer med egne driftsmidler for alle ph.d.-kandidater. Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling har ansvaret for utlysning av og tilsetting i stipendiatstillinger. Høgskolen har utarbeidet skjema og avtaler for ph.d.-utdanningen, se vedlegg. 3. Tilsetting i stipendiatstillinger Tilsetting i stipendiatstillinger skjer etter forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat, og høgskolens egne rutiner for tilsetting i vitenskapelige stillinger. Seksjon for personal og organisasjonsutvikling har ansvar for prosessen med utlysning av og tilsetting i stipendiatstillinger. Instituttleder/senterleder/programansvarlig innstiller for tilsetting i stipendiatstillinger. Høgskolens tilsettingsutvalg tilsetter stipendiatene. Høgskolens rutiner er samlet i rekrutteringshåndbok for HiB og i de generelle retningslinjer og rutiner for tilsetting, opptak og oppfølging av stipendiater som søker ph.d. studium ved Høgskolen i Bergen, se vedlegg. Høgskolen har egne retningslinjer for stipendiaters pliktarbeid ved HiB, og retningslinjer for innvilgelse av permisjon og utvidelse av stipendiatperioden. Seksjon for forskning og ekstern samhandling har ansvar for saksbehandling av sentrale ressurser og prioritering av områder for utlysing av stillinger. Seksjonen har også ansvaret for koordinering av tilsettings- og opptaksprosess. 4. Opptak Opptak til ph.d.-utdanningen skjer etter forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved HiB og opptakskriterier gitt i studieplanen for det aktuelle ph.d.-studiet. Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter skjema for søknad om opptak til ph.d.-studium ved HiB, se vedlegg. Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen, vedtatt

153 Det sentrale ph.d.-utvalget kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere, dersom det er flere søkere enn studieplasser. Programutvalget ved avdelingen har ansvaret for opptak til ph.d-utdanningen. Det kan fastsette krav til dokumentasjon utover det skjema for søknad om opptak krever. Kravene skal være i tråd med kriterier som er åpent tilgjengelig og i samsvar med HiB sin rekrutteringspolitikk og faglige profil. Kandidaten sender sin søknad om opptak til HiB. Normalt skal kandidaten søke opptak innen tre måneder etter oppstarten av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Programutvalget vedtar opptak utfra en samlet vurdering av søknaden. I vedtaket skal programutvalget: oppnevne minst én veileder plassere ansvaret for å håndtere andre behov som er skissert i søknaden fastsette avtaleperiode med start- og sluttdato. Startdato er lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse av avtaleperioden skal følge forskriften for graden philosophiae doctor ved Høgskolen i Bergen og vedtatte retningslinjer som følger av den, se vedlegg. Programutvalget kan avslå opptak dersom: avtaler med ekstern tredjepart hindrer offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen de immaterialrettslige avtaler som er inngått, er så urimelige at Høgskolen i Bergen ikke bør medvirke i prosjektet søkeren ikke kan oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d. utdanningen, jf. 5-1 Søker kan klage på avslag på søknad om opptak etter forvaltningsloven 28. Det sentrale ph.d-utvalget kan oppheve eller endre vedtaket. Hvis vedtaket ikke blir endret, sendes klagen til Klagenemnda ved HiB. 4.1 Ph.d.-avtalen Opptaket er formelt når kandidat, fagansvarlig, veileder og dekan har signert avtale om opptak ved ph.d.-utdanningen. Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter skjema for avtale om opptak til ph.d.-utdanning, se vedlegg. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden. Den Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen, vedtatt

154 skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at kandidaten kan gjennomføre ph.d. utdanningen til avtalt tid. Seksjon for forskning og ekstern samhandling har administrativt ansvar for Avtale om opptak til ph.d.-utdanning. Ph.d. kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part skal inngå egen avtale med institusjonen og den eksterne part, jf. fastsatte retningslinjer. Skal ph.d. kandidaten ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må høgskolens retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen. Programutvalget for ph.d.-studiet skal godkjenne betydelige endringer i avtalen, som vil påvirke gjennomføringen av forskningsprosjektet eller opplæringsdelen. Programutvalget kan forlenge avtaleperioden etter en begrunnet søknad. Får kandidaten forlenget avtaleperioden, kan programutvalget sette ytterligere betingelser, jf retningslinjer for utvidelse av opptaksperioden. 5. Opplæringsdelen Det sentrale ph.d.-utvalget godkjenner studie- og emneplaner for ph.d.- utdanningen. Studieplanen spesifiserer kravene til innhold i opplæringsdelen. Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng (sp), der minst 20 sp skal være fullført etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn 2 år ved opptaksdato. Dekan har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i samsvar med internasjonal standard. Programutvalget godkjenner opplæringsdelen, når de gjør vedtak om opptak til ph.d.- studiet. Plan for opplæringsdelen er et punkt i ph.d.-kandidaten sin søknad om opptak. Dersom høgskolen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal HiB legge forholdene til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner. Godkjenner programutvalget opplæring ved andre institusjoner, skal fagansvarlig og veileder legge til rette for dette. Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i Lov om universiteter og høyskoler, 3 5 første ledd. Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen, vedtatt

155 Eventuelle endringer i godkjent plan for opplæring skal kandidaten utarbeide i samråd med sin hovedveileder. Endringer i opplæringsdelen må godkjennes av programutvalget. Kandidaten søker på eget skjema, se vedlegg Seksjon for utdanning registrerer kandidatene i FS ut fra de opplysningene i søknadsskjemaet. Seksjonen legger til rette at oppmelding til, gjennomføring av og eksamensresultat for emner i opplæringsdelen blir registrert i FS. Kandidaten kan klage på karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf lov om universiteter og høyskoler 5 2 og 5 3. Forskrift om eksamen for HiB og retningslinjer ved plagiat og fusk ved HiB gjelder også ph.d.-utdanningen. 6. Veiledning Ph.d.- kandidaten skal normalt ha to veiledere, en hovedveileder og en medveileder. Hovedveileder har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Dersom programutvalget har oppnevnt en ekstern hovedveileder, skal medveileder være tilsatt ved HiB Begge veilederne skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innen fagfeltet og være aktive forskere. Minst en av veilederne skal ha professorkompetanse. Alle nye veiledere ved HiB skal ha gjennomført kurs i ph.d.-veiledning/forskerveiledning. Dekan, fagansvarlig og veiledere skal sikre at ph.d. kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø. Ph.d.-kandidaten skal gjøre seg tilgjengelig for jevnlig veiledning og følge de plikter som et forskningsprosjekt krever, slik det går fram av Høgskolen i Bergens internkontrollsystem for etikk i forskning. Kandidaten og veilederne skal signere Avtale om opptak til ph.d.-utdanning, Del B: Avtale om faglig veiledning. Denne avtalen fastsetter partenes rettigheter og plikter knyttet til veiledning i avtaleperioden, se vedlegg. Seksjon for forskning og ekstern samhandling har administrativt ansvar for Avtale om opptak til ph.d.-utdanning. Programutvalget kan oppnevne ny veileder, dersom ph.d. kandidat og veileder ber om det. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Programutvalget behandler og avgjør tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter, dersom partene ber om det. Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen, vedtatt

156 7. Evaluering av studiene Studentenes evaluering av studier gir høgskolen grunnlag for å vurdere og dokumentere kvaliteten i utdanningen. Midtveis i ph.d.-studiet arrangeres en obligatorisk midtveisevaluering, der kandidaten presenterer og evaluerer fremdriften i eget studium og ph.d.-prosjekt, for sin veileder, en ekstern forsker og fagansvarlig for ph.d.-studiet. Programutvalget oppnevner den eksterne forskeren. I evalueringen kan studenten ta opp forhold som er av betydning for fremdriften i studiet, og drøfte hvordan framdriften kan sikres videre. Fagansvarlig legger til rette for at kandidatene sluttevaluerer emner i opplæringsdelen. Seksjon for utdanning utarbeider opplegg for sluttevalueringen, etter prinsippene for evaluering i kvalitetssikringssystemet ved HiB. Fagansvarlig oppsummerer evalueringene i en rapport og presenterer den for programutvalget. Dekanen og fagansvarlig har ansvar for å følge opp eventuelle vedtak om tiltak/endringer. 8. Rapportering Veiledere og ph.d.-kandidaten rapporterer årlig om framdriften i ph.d.-utdanningen. Partene har forpliktet seg til dette da de signerte avtale om opptak til ph.d.-utdanning, Del A. De bruker et skjema for framdriftsrapport som det sentrale ph.d-utvalget har fastsatt. Progresjon og eventuelle avvik i forhold til godkjent plan for utdanningen, skal rapporteres til fagansvarlig innen 1. november hvert år. Se egne retningslinjer og rutiner. Fagansvarlig skal på bakgrunn av rapporten holde separate oppfølgingssamtaler med ph.d.-student og veileder. Framdriftsrapportene legges fram for programutvalget. Rapporten skal vise om kandidaten holder framdriften som planlagt og om partene møter kravene til veiledning. Fagansvarlig legger fram sin egen rapport for hver kandidat basert på oppfølgingssamtalene. Programutvalget vedtar eventuelle tiltak for å kvalitetssikre ph.d.-utdanningen. Mangelfull eller utilfredsstillende rapportering fra kandidaten til programutvalget kan føre til tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før utløpet av opptaksperioden, jf ph.d.- forskrift HiB 5-5. Programutvalget sender samlet rapport om status for ph.d.-utdanningen og ph.d.- kandidatenes framdrift til dekan og det sentrale ph.d.-utvalget Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen, vedtatt

157 Dekan og det sentrale ph.d.-utvalget rapporterer årlig til høgskoledirektøren. Høgskoledirektøren rapporterer til styret i forbindelse med årsrapport og plan. Styret fastsetter eventuelle tiltak i forbindelse med årsplaner. 9. Avhandlingen 9.1 Innlevering Kravene til avhandlingen framgår av høgskolens ph.d.-forskrift 10. Hovedveileder skal gjøre ansvarlig instans oppmerksom på at kandidaten snart leverer avhandlingen, slik at nødvendig forberedelse kan starte. Ph.d.-kandidaten søker om å få bedømt sin avhandling. Søknaden og de nødvendige vedlegg sender kandidaten til høgskolen. Programutvalget behandler søknaden. Dersom søknad ikke fyller kravene gitt i ph.d.-forskriften 13-1, skal programutvalget avvise den. Programutvalget kan avvise søknaden dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komite. Oppfyller søknaden kravene og programutvalget godkjenner søknaden, starter prosessen med å oppnevne en bedømmelseskomite. Det skal normalt ikke gå mer enn 5 måneder fra innlevering til disputas. 9.2 Oppnevning av bedømmelseskomiteen Programutvalget for ph.d.-utdanningen innstiller medlemmer til en sakkyndig komite som skal bedømme avhandling og disputas. Krav til sammensetning av komiteen er gitt i ph.d.-forskriften 14. I innstillingen skal programutvalget begrunne sammensetning av komiteen og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Habilitetsreglene i forvaltningslovens 6 gjelder for komiteens medlemmer. Det sentrale ph.d.-utvalget oppnevner bedømmelseskomiteen utfra innstillingen, og peker ut en leder av komiteen. Styret fastsetter prosedyren for oppnevning av komiteen. Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen, vedtatt

158 Fagansvarlig gir ph.d.-kandidaten melding om forslaget til sammensetning av komitéen. Kandidaten kan gi skriftlige merknader til forslaget innen en uke etter at vedkommende ble gjort kjent med dette. Hvis kandidaten ikke har merknader, så må fagansvarlig få beskjed snarest. 9.3 Innstilling fra bedømmelseskomiteen Bedømmelseskomiteen skal avgi innstilling om avhandlingen er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Komiteen skal levere sin innstilling seinest 3 måneder etter den mottok avhandlingen til bedømmelse. Innstillingen og eventuelle dissenser skal være begrunnet når den sendes til programutvalget. Programutvalget legger innstillingen fram for ph.d. kandidaten. Kandidaten får en frist på 10 arbeidsdager til å gi skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke har merknader, skal programutvalget ha skriftlig beskjed om dette så fort som mulig. Har kandidaten merknader til innstillingen, skal disse sendes til det sentrale ph.d.- utvalget. Programutvalget sender innstillingen fra bedømmelseskomiteen til det sentrale ph.d.- utvalget. Det sentrale ph.d.-utvalget vedtar om avhandlingen er verdig til å forsvares. Ph.d.-forskriften 16 gir retningslinjer for hvordan ph.d.-utvalget behandler enstemmige eller delte innstillinger fra bedømmelseskomiteen. Ph.d.-forskriften 15-2 gir retningslinjer for omarbeiding av innlevert avhandling, 15-4 om retting av formelle feil i avhandlingen og 17 Ny innlevering. 9.4 Offentliggjøring av avhandlingen Når avhandlingen er funnet verdig til forsvar, leverer kandidaten avhandlingen til høgskolen i godkjent format og i henhold til høgskolens bestemmelser, jf. ph.d.- forskriften Kandidaten leverer også et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk, som skal publiseres offentlig. Avhandlingen blir offentliggjort i den form den ble levert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig ved HiB senest 2 uker før dato for offentlig forsvar. Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen, vedtatt

159 Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling, med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. 9.5 Prøveforelesning Ph.d.-kandidaten skal holde en prøveforelesning etter at avhandlingen er levert. Tittel for prøveforelesningen får kandidaten oppgitt 10 arbeidsdager før forelesningen. Bedømmelseskomiteen oppgir tema for prøveforelesning og bedømmer selv prøveforelesningen. Prøveforelesningen må være bestått før disputas kan avholdes. Dersom komiteen ikke godkjenner prøveforelesningen, må den begrunne hvorfor. Kandidaten må holde ny prøveforelesning over nytt emne. Det skal ikke skje seinere enn 6 måneder etter første forsøk. Forelesningen bedømmes normalt av den samme komité som tidligere. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Fagansvarlig har ansvaret for kunngjøring og administrering av prøveforelesningen, i samarbeid med seksjon for forskning og ekstern samhandling. Det sentrale ph.d.-utvalget tilrår prosedyre for prøveforelesning. Dekanen, eller den dekanen utpeker, leder prøveforelesningen. 9.6 Disputas Offentlig forsvar av avhandlingen skal skje etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent. Det skal ikke gå mer enn 2 måneder fra avhandlingen er funnet verdig til å forsvares til disputas. Høgskolen kunngjør tid og sted for det offentlige forsvaret minst 10 arbeidsdager før disputasen. Det sentrale ph.d.-utvalget peker ut to opponenter blant medlemmene i bedømmelseskomiteen. Bedømmelseskomiteen som vurderte avhandlingen, skal også bedømme det offentlige forsvaret. Dekanen, eller den dekanen bemyndiger, leder disputasen. Leder for disputasen gjør kort rede for innlevering og bedømmelse av avhandlingen, og for prøveforelesningen. Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen, vedtatt

160 Doktoranden gjør rede for hensikten med og resultater av den vitenskapelige undersøkelsen. Førsteopponenten innleder opposisjonen, før andreopponenten avslutter opposisjonen. Når begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, får de andre tilstedeværende mulighet til å kommentere ex auditorio. En av opponentene avslutter opposisjonen, før leder for disputasen avslutter disputasen. Bedømmelseskomiteen vurderer kandidatens forsvar av avhandlingen og konkluderer om disputasen er godkjent eller ikke. Komiteen skal sende en skriftlig innstilling til det sentrale ph.d-utvalget. 10. Godkjenning av doktorgradsprøven Det sentrale ph.d.-utvalget fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av innstillingen fra bedømmelseskomiteen. Dersom det sentrale ph.d.-utvalget ikke godkjenner disputasen, kan kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst arrangeres etter 6 måneder, og skal, om mulig, bedømmes av samme sakkyndig komite. Kandidaten kan klage på vedtaket som angitt i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved HiB. Høgskolestyret skal, etter innstillingen fra det sentrale ph.d.-utvalget, godkjenne opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven. Høgskolestyret kreerer kandidaten til philosophiae doctor av Høgskolen i Bergen. Høgskolen utsteder vitnemål. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. Høgskolen fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet. Høgskolen utsteder vedlegg til doktorgradsdiplomet i tråd med retningslinjer for Diploma Supplement. Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen, vedtatt

161 Vedlegg Skjema og avtaler 1. Skjema for søknad om opptak til ph.d.-studium ved Høgskolen i Bergen 1 2. Skjema for endringer i plan for opplæringsdelen 2 3. Avtale om opptak til ph.d.-utdanning 1 4. Skjema for framdriftsrapport 2 5. Søknad om bedømmelse av avhandling 2 6. Doktorgradsdiplom 1 7. Vitnemål 1 8. Diploma Supplement 1 Lov, forskrift og retningslinjer 9. LOV nr 15: Lov om universiteter og høyskoler 10. FOR Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen FOR Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat 12. FOR Forskrift om om eksamen for Høgskolen i Bergen 13. Retningslinjer for behandling av søknader om opptak til ph.d.-studier ved Høgskolen i Bergen Retningslinjer for stipendiaters pliktarbeid Retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-studium ved HiB Retningslinjer for utvidelse av stipendiatperioden på særskilte vilkår Retningslinjer for plagiat og fusk ved HiB 18. Forvaltningsloven 6, Høgskolens bestemmelser om form på og antall eksemplarer av avhandlingen for offentliggjøring Veiledning om bedømmelse av ph.d.-graden ved HiB 2 (utformes på grunnlag av Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader anbefalt av Universitets og høgskolerådet 22.mars 2007) Rutiner 21. Rekrutteringshåndbok for HiB 22. Retningslinjer og rutiner for tilsetting, opptak og oppfølging av stipendiater som søker ph.d. studium ved Høgskolen i Bergen HiBs internkontrollsystem for etikk i forskning Fotnoter: 1. Nye forskrifter og retningslinjer vedtatt i forbindelse med søknad om akkreditering av ph.d.-studiet «Studier av danning og didaktiske praksiser» 2. Vil bli utviklet når ph.d.-studiet er akkreditert Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen, vedtatt

162 Høgskolen i Bergen Postboks Kronprinsens gate 9 Postboks 1708 Vika 0121 Oslo Tlf: Faks: Saksbehandler: Annette Birkeland Vår ref: 13/ Vår dato: Dir. tlf: Deres ref: Deres dato: Vedtak om akkreditering - Høgskolen i Bergen- Studier av danning og didaktiske praksiser (180 studiepoeng) Vi viser til søknad innsendt til fristen 1. mai 2013 om akkreditering av ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser ved Høgskolen i Bergen. De sakkyndige avga sin uttalelse i vurdering datert 29. november 2013, med tilleggsvurdering av 17. januar NOKUTs styre har vurdert vilkårene i NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av 27. januar 2011, og har etter dette truffet følgende vedtak: Ph.d.-studium i studier av danning og didaktiske praksiser ved Høgskolen i Bergen tilfredsstiller kravene for akkreditering av studier jf i forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av 27. januar Ph.d.-studium i studier av danning og didaktiske praksiser ved Høgskolen i Bergen akkrediteres. Akkreditering er gyldig fra vedtaksdato. NOKUT forutsetter at Høgskolen i Bergen fyller de til enhver tid gjeldende krav for akkreditering. I tillegg forventes at Høgskolen i Bergen vurderer de sakkyndiges merknader og anbefalinger i det videre arbeidet med utvikling av studiet. Høgskolen må selv søke Kunnskapsdepartementet om rett til å etablere graden, jf. universitetsog høgskoleloven 3-2(1). Med hilsen Øystein Lund avdelingsdirektør Trine Johansen Meza ass. avdelingsdirektør Vedlegg: Kopi uten vedlegg: NOKUTs tilsynsrapport Sakkyndige Lånekassen Kunnskapsdepartementet

163

164 SAK 29/14 Oppnevning av ph.d.-utvalg ved avdeling for lærerutdanning (programutvalg) 1. Dokumenter i saken 1. Sak 40/2013 Godkjenning av søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «Studier av danning og didaktiske praksiser» ved Høgskolen i Bergen (Ref 2008/4438) 2. Vedtak om akkreditering Høgskolen i Bergen Studier av danning og didaktiske praksiser (180 studiepoeng) (vedlegg 1) 3. Søknad om å etablere ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser (vedlegg 2) 4. Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen (vedlegg 3) 5. Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanningen ved Høgskolen i Bergen (vedlegg 4) 6. E-post fra dekan ved avdeling for lærerutdanning Per Arne Michelsen til høgskoledirektør Audun Rivedal 31. mars 2014 (vedlegg 5) 7. Sak 94/13 Oppnemning av fagansvarleg for ph.d.-studiet «Studier av danning og didaktiske praksiser» ved Høgskolen i Bergen (Ref: 08/4438). 2. Saken gjelder Styret godkjente i sak 40/2013 søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «Studier av danning og didaktiske praksiser» ved Høgskolen i Bergen. I februar 2014 vedtok styret i NOKUT akkreditering av det nevnte ph.d.-studiet (vedlegg 1) og i mars sendte høgskolen søknad til Kunnskapsdepartementet (KD) om tillatelse til å etablere ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser (vedlegg 2). I følge 3 første ledd i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen (vedlegg 3) har styret ved høgskolen det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen. Videre vises det til at styret for hvert enkelt ph.d.-studium skal opprette et ph.d.-utvalg forankret i en avdeling (programutvalg) med ansvar for opptak til studiet. Denne saken omhandler oppnevning av programutvalg for ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser ved avdeling for lærerutdanning (AL). 3. Vurdering Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen vedtatt av høgskolestyret (vedlegg 4) gir en beskrivelse av programutvalgets mandat og sammensetning under punkt 2.2. Ph.d.-utvalg på avdelingsnivå (programutvalg): Høgskolestyret oppnevner et programutvalg for hver akkrediterte ph.d.-utdanning. Utvalget skal være forankret i avdelingen og dekan fremmer forslag for medlemmer for høgskoledirektøren. Programutvalget har følgende mandat: være rådgivende overfor ledelsen ved avdelingen delegert beslutningsmyndighet fra styret innen følgende enkeltområder:

165 vedta hvilke utdanningsområder som kan godkjennes som grunnlag for opptak til det aktuelle ph.d.-studiet godkjenne opptak til ph.d.-studiet godkjenne veiledere, prosjektbeskrivelse og framdriftsplan følge opp framdrift for ph.d.-kandidater som er tatt opp på studiet gjennomføre tiltak for å kvalitetssikre ph.d.-utdanningen motta og behandle søknad om å få avhandlingen bedømt innstille medlemmer til bedømmelseskomite overfor ph.d.-utvalget avgjøre saker som angår den enkelte ph.d.-kandidat Programutvalget skal ha 5 medlemmer og bestå av: leder for utvalget: vitenskapelig tilsatt med professorkompetanse tre vitenskapelig tilsatte knyttet til undervisning, veiledning eller forskning rettet mot ph.dstudiet en stipendiat Videre nevnes følgende kriterier for utvalgets sammensetning: Totalt skal minst tre av medlemmene i utvalget ha professorkompetanse Fagansvarlig for ph.d.-studiet er sekretær for utvalget Utvalget oppnevnes for fire år om gangen, unntatt stipendiatrepresentanten, som oppnevnes for to år. Det oppnevnes personlige varamedlemmer. Sammensetning av utvalget skal følge reglene i Likestillingslovens 13 om representasjon av begge kjønn i utvalg. Fagansvarlig for ph.d.-studiet har ansvar for tilrettelegging og daglig drift av studiet, og er sekretær for programutvalget. Den fagansvarlige vil samarbeide tett med Seksjon for forskning og ekstern samhandling, som bl.a. vil bidra med tilrettelegging og assistanse i all saksbehandling knyttet til studiet. Dekan ved avdeling for lærerutdanning Per Arne Michelsen fremmer følgende forslag til medlemmer av programutvalget ved AL i e-post av 31. mars 2014 (vedlegg 5): Leder: professor Aslaug Nyrnes Vitenskapelig tilsatt: professor Tobias Werler Vitenskapelig tilsatt: professor Elin Eriksen Ødegaard Vitenskapelig tilsatt: førsteamanuensis Tiri Bergesen Schei Stipendiat: Geir Aaserud Vara vitenskapelig tilsatt: professor Marit Johnsen-Høines Vara stipendiat: Trine Grieg Viig (forslag ettersendt fra dekan til høgskoledirektør 31. mars 2014) Sekretær for utvalget vil være professor Thorolf Krüger, oppnevnt som fagansvarlig for ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser av høgskolestyret 24. oktober 2013 (sak 94/13).

166 Som vist i kriteriene for programutvalgets sammensetning skal det i følge kvalitetssikringssystemet (punkt 2.2, 6. avsnitt) oppnevnes personlige varamedlemmer for programutvalget. Høgskoledirektøren foreslår å endre dette til at man oppnevner minst en vararepresentant for de vitenskapelig tilsatte og minst en vararepresentant for stipendiatene. En slik endring vil være gunstig av flere grunner. For det første unngår man å binde opp for mye vitenskapelig personell i utvalgsarbeid. For det andre vil det gi større kontinuitet i hvem som deltar på møtene og vararepresentantene vil få bedre innsikt i utvalgets arbeid. 4. Innstilling til vedtak 1. Styret viser til premissene i saken og oppnevner foreslåtte medlemmer til programutvalget for ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser med virkning fra dato for styrevedtak. 2. Styret viser til premissene i saken og godkjenner foreslått endring i kvalitetssikringssystemet med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanningen ved Høgskolen i Bergen punkt 2.2, 6. avsnitt vedrørende personlige varamedlemmer. Bergen Audun Rivedal Høgskoledirektør Eirin Fausa Pettersen Forskningskoordinator

167 Høgskolen i Bergen Postboks Kronprinsens gate 9 Postboks 1708 Vika 0121 Oslo Tlf: Faks: Saksbehandler: Annette Birkeland Vår ref: 13/ Vår dato: Dir. tlf: Deres ref: Deres dato: Vedtak om akkreditering - Høgskolen i Bergen- Studier av danning og didaktiske praksiser (180 studiepoeng) Vi viser til søknad innsendt til fristen 1. mai 2013 om akkreditering av ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser ved Høgskolen i Bergen. De sakkyndige avga sin uttalelse i vurdering datert 29. november 2013, med tilleggsvurdering av 17. januar NOKUTs styre har vurdert vilkårene i NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av 27. januar 2011, og har etter dette truffet følgende vedtak: Ph.d.-studium i studier av danning og didaktiske praksiser ved Høgskolen i Bergen tilfredsstiller kravene for akkreditering av studier jf i forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av 27. januar Ph.d.-studium i studier av danning og didaktiske praksiser ved Høgskolen i Bergen akkrediteres. Akkreditering er gyldig fra vedtaksdato. NOKUT forutsetter at Høgskolen i Bergen fyller de til enhver tid gjeldende krav for akkreditering. I tillegg forventes at Høgskolen i Bergen vurderer de sakkyndiges merknader og anbefalinger i det videre arbeidet med utvikling av studiet. Høgskolen må selv søke Kunnskapsdepartementet om rett til å etablere graden, jf. universitetsog høgskoleloven 3-2(1). Med hilsen Øystein Lund avdelingsdirektør Trine Johansen Meza ass. avdelingsdirektør Vedlegg: Kopi uten vedlegg: NOKUTs tilsynsrapport Sakkyndige Lånekassen Kunnskapsdepartementet

168

169 Rektor/ Styret ved Høgskolen i Bergen Saksbehandler: Anne Gro Dalland Tlf: Kunnskapsdepartementet 8119 Dep OSLO Vår dato: Vår ref: 2013/1883 Deres dato: Deres ref: Søknad om å etablere ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser Høgskolen søker om retten til å etablere ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser (180 sp). Vi viser til følgende: Søknad om akkreditering av Uttalelse fra sakkyndige , med tilleggsvurdering av Vedtak om akkreditering fra NOKUT av (vedlegg) Høgskolen søkte NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet innen fristen 1. mai Den sakkyndige komiteen mente søknaden ikke tilfredsstilte kravene for akkreditering slik den forelå da. Høgskolen fulgte opp kommentarene fra komiteen og reviderte blant annet studieplanen. På bakgrunn av den skriftlige søknaden med dokumentasjon, supplerende informasjon og høgskolens kommentarer, anbefalte den sakkyndige komiteen akkreditering av ph.d.- studiet Studier av danning og didaktiske praksiser. NOKUT fattet følgende vedtak: Ph.d.-studium i studier av danning og didaktiske praksiser ved Høgskolen i Bergen tilfredsstiller kravene for akkreditering av studier jf i forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av 27. januar Ph.d.-studium i studier av danning og didaktiske praksiser ved Høgskolen i Bergen akkrediteres.

170 Institusjonens strategi og faglige prioriteringer HiB har som sin viktigste oppgave å tilby profesjonsutdanning av høy kvalitet. I Strategi for forsking, utvikling og nyskaping (FoU/N) er det et uttalt mål at HiB innen 2015 skal ha tilstrekkelig kompetanse til å tilby gjennomgående utdanningsløp fra bachelor- til doktorgrad på tre prioriterte områder. Det innebærer at forskning, utviklingsarbeid og formidling skal stå i nær kontakt med og være rettet mot yrkene institusjonen utdanner for. Ambisjonen er å utvikle en kultur for forskning, utvikling og nyskapning som fokuserer på kvalitet som viktigste kriterium. En slik kvalitetsorientert kultur setter høgskolen i stand til å drive egen ph.d.-utdanning, og gjør høgskolen synlig og attraktiv som samarbeidspartner for andre forskningsinstitusjoner og for samfunns- og næringsliv. Den vedtok høgskolestyret at det skal opprettes ett doktorgradsstudium innenfor hver av høgskolens tre avdelinger; Avdeling for helse- og sosialfag, Avdeling for ingeniørutdanning og Avdeling for lærerutdanning. Utviklingen av ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser må ses i denne sammenheng. Studiet har derfor en solid og langvarig forankring i høgskolestyret, institusjonen og avdelingen. Ph.d-studiet er forankret i Avdeling for lærerutdanning. Det er lagt vekt på å inkludere samtlige fagmiljø ved avdelingen, og utnytte sterke forskningsmiljøer knyttet til mastergrader, sentre og forskningsprogram. Avdelingens institusjonshistorie og de seneste års utvikling av både utdannings- og forskningsprogrammer gir et solid og kvalifisert fundament for å etablere, forvalte og utvikle det omsøkte ph.d.-studiet. Samarbeid og arbeidsdeling Med etablering av ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser får man et doktorgradsstudium som bedre dekker høgskolenes behov for profesjonsrettet og - utviklende forskerutdanning og forskning innen lærer- og barnehagelærerutdanning. I tillegg til Høgskolen i Bergen er det flere andre høyere utdanningsinstitusjoner i regionen som kan dra nytte av dette studiet, bl.a NLA, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskolen i Volda. Disse tilbyr lærerutdanning og har stipendiater, men har ikke akkrediteringsrett for 3. syklus Nasjonale og regionale behov for studiet HiB tar med etablering av ph.d.-studiet et regionalt og nasjonalt ansvar for profesjonsrettet forskerutdanning innen lærerutdanning. Regionalt tilbyr studiet en ny profil ved å være rettet mot lærerutdanning og ha en profesjonsorientering som omfatter barnehage, skole og kunst- og kultursektoren. Gjennom fokuset på forholdet mellom danning og didaktiske praksiser tilbyr studiet en forskerutdanning som ikke finnes ved andre institusjoner i Norge.

171 Studiet imøtekommer behovet for kvalifisert arbeidskraft innenfor utdannings- og kultursektoren, og innen profesjonsfeltet i mer utvidet forstand. Studiet skal levere forskningskompetanse til en utvidet utdanningsarena, og bidra til faglig fornying, innovasjon og nyskaping i studietilbudene. Studentrekruttering I mai 2013 hadde Høgskolen i Bergen 12 stipendiater knyttet til fagmiljøet som vil utgjøre ph.d.-studiet. Stipendiatene er rekruttert lokalt blant annet fra høgskolens masterstudier og ansatte i fagstillinger ved institusjonen, men også regionalt, nasjonalt (fra profesjonsfeltene og andre UH-institusjoner) og i noen grad internasjonalt. Høgskolen rekrutterer godt til de masterstudiene vi tilbyr, og relevant for rekrutteringen til ph.d.-studiet er mastergradsstudier i barne- og ungdomslitteratur, dramapedagogikk, musikkpedagogikk, samfunnsfagdidaktikk og undervisningsvitenskap. I januar 2014 ble høgskolens søknad om mastergradsstudium i fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø akkreditert av NOKUT. Finansiering og ressursbruk Høgskolen i Bergen legger til grunn at ph.d-studiet finansieres innenfor rammen av tildelt budsjett. Med hilsen Ole Gunnar Søgnen rektor Audun Rivedal høgskoledirektør Vedlegg

Budsjettpost for åpen publisering ved Universitetet i Bergen: Evalueringsrapport 2013

Budsjettpost for åpen publisering ved Universitetet i Bergen: Evalueringsrapport 2013 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetsbiblioteket Budsjettpost for åpen publisering ved Universitetet i Bergen: Evalueringsrapport 2013 1. Innledning I 2013 ble det avsatt et beløp på 1,

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av støtte fra UiBs budsjettpost for åpen publisering

Retningslinjer for tildeling av støtte fra UiBs budsjettpost for åpen publisering Retningslinjer for tildeling av støtte fra UiBs budsjettpost for åpen publisering 1. Hvilken type open access publisering kan motta støtte? Spørsmålet er om midler fra budsjettposten kun skal brukes til

Detaljer

Budsjettpost for åpen publisering ved Universitetet i Bergen: Evalueringsrapport 2013

Budsjettpost for åpen publisering ved Universitetet i Bergen: Evalueringsrapport 2013 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetsbiblioteket Budsjettpost for åpen publisering ved Universitetet i Bergen: Evalueringsrapport 2013 1. Innledning I 2013 ble det avsatt et beløp på 1,

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Møtetid: Onsdag 30. april kl. 09.00-14.45. Møtestad: Nygårdsgaten 112, Rom A 526

Møtetid: Onsdag 30. april kl. 09.00-14.45. Møtestad: Nygårdsgaten 112, Rom A 526 Høgskolestyret Ref: 14/1794 MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 3/2014 Møtetid: Onsdag 30. april kl. 09.00-14.45 Møtestad: Nygårdsgaten 112, Rom A 526 Tilstade: Forfall: Dessutan møtte: Referent Ole-Gunnar Søgnen, for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA Vedtatt i Styret for Høgskulen i Volda 27.10.06 sak 47/2006 INNLEIING Internasjonalisering er eit sentralt element i norsk utdanningspolitikk.

Detaljer

Strategisk plan Institutt for framandspråk 2008 2010

Strategisk plan Institutt for framandspråk 2008 2010 Strategisk plan Institutt for framandspråk 2008 2010 Forord Institutt for framandspråk (IF) vart oppretta 01.08.2007. Instituttet har ein administrasjon på 13 tilsette og om lag 115 vitskapleg tilsette

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 8/2013

MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 8/2013 STYRET Vår ref. 2013/378 MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 8/2013 Møtetid: Torsdag 14. november kl. 09.00-13.40 Møtestad: Nygårdsgaten 112. Rom A526. Tilstade: Fråfall: Ole-Gunnar Søgnen, Sissel Johansson Brenna,

Detaljer

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Kriterier fou 1 av 5 SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Det vert lyst ut fou stipend i kategoriane: 1.Lektorstipend for opprykk til førstelektor Forskarstipend for nykvalifiserte

Detaljer

Møtetid: Onsdag 16. september kl. 09.00. Styrerommet, Campus Kronstad.

Møtetid: Onsdag 16. september kl. 09.00. Styrerommet, Campus Kronstad. Høgskolestyret Ref: 15/01190 MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 7/2015 Møtetid: Onsdag 16. september kl. 09.00. Møtestad: Til stades: Forfall: Sekretær: Referent: Dessutan møtte: Styrerommet, Campus Kronstad. Rektor

Detaljer

Strategisk plan for FoU, HiB. Planer og visjoner? Realistiske mål? Forpliktende?

Strategisk plan for FoU, HiB. Planer og visjoner? Realistiske mål? Forpliktende? Strategisk plan for FoU, HiB Planer og visjoner? Realistiske mål? Forpliktende? Mål for FoU i strategisk plan Forskings- og utviklingsarbeidet ved høgskulen skal møta behov i samfunns- og næringsliv regionalt

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

Innkalling til styremøte 13. juni- Møte 5

Innkalling til styremøte 13. juni- Møte 5 Sakshandsamar: Ståle Berglund Vår dato: 04.05.2013 Vår ref. Tlf.: +47 55 58 75 72 Dykkar dato: Dykkar ref.: Medlemene i styret for Høgskulen i Bergen Innkalling til styremøte 13. juni- Møte 5 Vi viser

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen. Samspel i kunnskapsfronten. Sak 18 15/16 Vedlegg 6

<forside> Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen. Samspel i kunnskapsfronten. Sak 18 15/16 Vedlegg 6 Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen Samspel i kunnskapsfronten Strategi 2016 2020 Strategien «Samspel i kunnskapsfronten» viser kor Høgskolen i Bergen er i dag, kven vi er, kor vi

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Førstelektorprosjekt Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Formelt kvalifikasjonsgrunnlag Utdanning: Vitskapsteori for førstelektorar - (2009) jobbar med no Master i organisasjon og leiing helse og sosialpolitikk

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Cristin og Nora og Brage = sant

Cristin og Nora og Brage = sant Cristin og Nora og Brage = sant Presentasjon på møte med Brage-konsortiet Gardermoen 18.oktober 2011 Lars Wenaas, Nina Karlstrøm og Tore Vatnan Formål Cristin skal gi forskningen økt samfunnsmessig verdi

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering FoU ved HVO faglege satsingsområde Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering Innstilling frå Forskingsutvalet Volda, 28.05.04 Innleiing Forskingsutvalet oppnemnde i møte

Detaljer

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500 Innhold Del 1 Budsjett 1.1 Budsjett 2013 Fakultetets prioriteringer i 2013: 1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500 Samlet basis 2013 30 372

Detaljer

MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 2/2014

MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 2/2014 Vår ref. MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 2/2014 Møtetid: Torsdag 13. mars kl. 09.00-15.40 Møtestad: Nygårdsgaten 112. Rom A526. Tilstade: Fråfall: Ole-Gunnar Søgnen, Daniel Benjaminsen (vara for Pernille Marie Våge),

Detaljer

Budsjettpost for åpen publisering ved UiB

Budsjettpost for åpen publisering ved UiB NOTAT Budsjettpost for åpen publisering ved UiB Innhold 1. Anbefalinger... 2 2. Bakgrunn... 3 3. Budsjettramme... 3 Open access tidsskrift... 4 Hybridtidsskrifter... 4 4. Administrasjon av budsjettpost...

Detaljer

Møtebok for Høgskulestyret

Møtebok for Høgskulestyret Møtebok for Høgskulestyret Møtestad: Møterom 1, Fossbygget Dato: 13.03.2014 Tidspunkt: 10:00 16:30 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov Olav Refsdal

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Møtetid: Onsdag 05. november kl. 09.00. Styrerommet, Campus Kronstad

Møtetid: Onsdag 05. november kl. 09.00. Styrerommet, Campus Kronstad Høgskolestyret Ref: 14/1794 MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 8/2014 Møtetid: Onsdag 05. november kl. 09.00 Møtestad: Tilstade: Forfall: Dessutan møtte: Referent Styrerommet, Campus Kronstad Ole-Gunnar Søgnen, Daniel

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: Vedtakssak Ephorte: Saksnr: 46/2015 Møtedato: 2. desember 2015 Notatdato: 17. november

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2017 Institutt for spesialpedagogikk

ÅRSPLAN 2015-2017 Institutt for spesialpedagogikk INNLEDNING Institutt for spesialpedagogikks årsplan for perioden 2015-2017 baserer seg på UiOs strategiske plan 2020, UVs strategiske plan 2020, UiOs rullerende årsplan for 2015-2017 og UVs årsplan for

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Publisering fra papir til OA. Forskerforbundets juleseminar ved UiA Guri E. Hanem, NTNU

Publisering fra papir til OA. Forskerforbundets juleseminar ved UiA Guri E. Hanem, NTNU Publisering fra papir til OA Forskerforbundets juleseminar ved UiA Guri E. Hanem, NTNU Norsk medietidsskrifts overgang til digital publisering og open access (2013) Meld. St. 18 2012 2013 Lange linjer

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

PhD- og Postdoc-utlysninger ved Det medisinsk-odontologiske fakultet: Søknadsprosess og vurderingskriterier. Roland Jonsson 01.

PhD- og Postdoc-utlysninger ved Det medisinsk-odontologiske fakultet: Søknadsprosess og vurderingskriterier. Roland Jonsson 01. PhD- og Postdoc-utlysninger ved Det medisinsk-odontologiske fakultet: Søknadsprosess og vurderingskriterier Roland Jonsson 01. juni, 2015 Det medisinsk-odontologiske fakultet Basalforskning, klinisk forskning,

Detaljer

Tid for forskning. Kort saksfremstilling. Forslag til vedtak: Erik Waaler, prorektor for FoU

Tid for forskning. Kort saksfremstilling. Forslag til vedtak: Erik Waaler, prorektor for FoU Til: Fra: Styret Erik Waaler, prorektor for FoU Tid for forskning Kort saksfremstilling Styret ved NLA Høgskolen vedtok i 212 ny ordning for tildeling av FoU tid. Dette skjedde etter tilråding fra strategisk

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

Møtebok for Høgskulestyret

Møtebok for Høgskulestyret Møtebok for Høgskulestyret Møtestad: Tørvis Hotell, Marifjøra Dato: 17.06.2014 Tidspunkt: 09:00 14:00 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov Olav Refsdal

Detaljer

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid Leiinga Høgskulen i Volda Universitetet i Bergen 5020 BERGEN Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no Dykkar referanse

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA for 2012-2015 Vedtatt av NRØA 21. mai 2012- med AUs prioriteringer Revidert november 2013

Arbeidsplan for NRØA for 2012-2015 Vedtatt av NRØA 21. mai 2012- med AUs prioriteringer Revidert november 2013 Arbeidsplan for NRØA for 2012-2015 Vedtatt av NRØA 21. mai 2012- med AUs prioriteringer Revidert november 2013 UHR har vedtatt en strategi for 2011 2014 med følgende tre mål: Mål 1: UHR skal bli en enda

Detaljer

Handlingsprogram for 2015 2020

Handlingsprogram for 2015 2020 Handlingsprogram for 2015 2020 Tematisk forskingssatsing for folkehelse, livsstil og overvekt 24. november 2014 John Roger Andersen, Ph.D Forskingsgruppeleiar Forskingsgruppe for folkehelse, livsstil og

Detaljer

ORIENTERING OM MELLOMBELSE TILSETTINGAR VED HSF

ORIENTERING OM MELLOMBELSE TILSETTINGAR VED HSF Saksframlegg Dato Referanse 31.05.2011 2011/551-2955/2011 Sakshandsamar Bente Heiberg/Wenche Fjørtoft, tlf 57 67 61 20 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 11/47 Høgskulestyret 16.06.2011 ORIENTERING OM

Detaljer

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014 Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014 Arthur N. Olsen Universitetsbibliotekar arthur.n.olsen@uia.no Hva er Open Access? Åpen tilgang

Detaljer

Møtebok for Høgskulestyret - offentleg

Møtebok for Høgskulestyret - offentleg Møtebok for Høgskulestyret - offentleg Møtestad: Dato: Tidspunkt: Gloppen Hotell, Sandane 05.02.2015 09:00 14:30 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi- Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov

Detaljer

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014 CRIStin 2.0 Prosjekter og annet Oslo 5.6.2014 Agenda Hva skal og skal ikke CRIStin være Integrasjon med andre institusjoner Status prosjektkatalogen Planer for videre fremdrift Mål for CRIStin-systemet

Detaljer

Forfall: prodekan AI Ove Jan Kvammen, høgskolelektor Olbjørg Skutle, hovedbibliotekar Turid Bogetvedt Hitland, utdanningsdirektør Sonja Dyrkorn,

Forfall: prodekan AI Ove Jan Kvammen, høgskolelektor Olbjørg Skutle, hovedbibliotekar Turid Bogetvedt Hitland, utdanningsdirektør Sonja Dyrkorn, REFERAT FRA MØTE I UTDANNINGSUTVALGET Møtedag/-dato: mandag 23. februar 2015 Møtetidspunkt: fra kl 13.30 til 15.30 Møtested/ -rom: Høgskolen i Bergen, Kronstad, møterom A 720 Til stede: prorektor Bjørg

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

FORDELING AV STIPENDIATSTILLINGAR 2012

FORDELING AV STIPENDIATSTILLINGAR 2012 Saksframlegg Dato Referanse 20.02.2012 2007/1092-1081/2012 Sakshandsamar Erik Kyrkjebø, tlf 57 67 62 85 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 12/6 Høgskulestyret 01.03.2012 FORDELING AV STIPENDIATSTILLINGAR

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater?

Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater? Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater? Presentasjon til statsviterkonferansen 24. mai 2013 Katrine Weisteen Bjerde Hovedpunkter

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Handlingsplaner 2008, IME-fakultetet

Handlingsplaner 2008, IME-fakultetet Handlingsplaner 2008, IME-fakultetet Pr. 31.10. 2007 HANDLINGSPLAN 1 20 %. Antall publikasjonspoeng 2008 Tilhører mål: Endring publikasjonspoeng (utg.pkt. 2005): 20% Deltakelse i forskningssentra i Legge

Detaljer

Innkalling til styremøte 17. desember- Møte 9

Innkalling til styremøte 17. desember- Møte 9 Sakshandsamar: Ståle Berglund Vår dato: 11.12.2013 Vår ref. Tlf.: +47 55 58 75 72 Dykkar dato: Dykkar ref.: Medlemene i styret for Høgskolen i Bergen Innkalling til styremøte 17. desember- Møte 9 Vi viser

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012. Off. versjon. Styremedlemmer til stede: Ekstern representant Styreleder

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012. Off. versjon. Styremedlemmer til stede: Ekstern representant Styreleder MØTEBOK Off. versjon HØGSKOLESTYRET Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012 Styremedlemmer til stede: Åge Danielsen Ruben Jensen Merete Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond

Detaljer

Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for helse- og idrettsvitenskap

Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Møteprotokoll Utvalg: Det sentrale forskningsutvalget Møtested: A7 001, Campus Kristiansand Dato: 2. februar 2012 Tidspunkt: 12:30-15:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Dag Gjerløw Aasland Sigbjørn Reidar

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Publiseringsfondet ved Universitetet i Tromsø hva og hvordan?

Publiseringsfondet ved Universitetet i Tromsø hva og hvordan? Publiseringsfondet ved Universitetet i Tromsø hva og hvordan? Kungliga biblioteket, Stockholm 24. oktober 2012 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø Litt om meg og UiT

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 6/2013

MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 6/2013 STYRET Vår ref. 2013/378 MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 6/2013 Møtetid: Torsdag 11. september kl. 09.00-14.10. Møtestad: Avdeling for ingeniørutdanning, Nygårdsgaten 112, rom A536. Tilstade: Fråfall: Ole-Gunnar

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

EIT HISTORISK ÅR FOR HØGSKOLEN

EIT HISTORISK ÅR FOR HØGSKOLEN ÅRSMELDING 2014 ÅRSMELDING 2014 HIB EIT HISTORISK ÅR FOR HØGSKOLEN I 2014 nådde Høgskolen i Bergen fleire strategisk viktige mål - både fagleg og organisatorisk. Den største endringa hittil i høgskolen

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Open Access ved UMB. Forslag til vedtak

Open Access ved UMB. Forslag til vedtak US-SAK NR: 8/2013 SAKSANSVARLIG RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): GEIR ARNE ROSVOLL UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 ARKIVSAK NR: 2013/162 Open Access ved UMB

Detaljer

Forutsetninger for utbytterik FoU-satsing ved HiB. Konferanse Forskerforbundet 30 mars 1 april 2006 Tom Skauge, HiB 07.04.

Forutsetninger for utbytterik FoU-satsing ved HiB. Konferanse Forskerforbundet 30 mars 1 april 2006 Tom Skauge, HiB 07.04. Forutsetninger for utbytterik FoU-satsing ved HiB Konferanse Forskerforbundet 30 mars 1 april 2006 Tom Skauge, HiB 07.04.2006 Side 1 Strategiske plan Mål 2: Forskning, utvikling, nyskapning og formidling

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Årsrapport 2009. rett,, helse n, økono. ss,reiseliv. mi,, led. hels, ledelse. dr, helse. idrett. ledelse

Høgskolen i Lillehammer. Årsrapport 2009. rett,, helse n, økono. ss,reiseliv. mi,, led. hels, ledelse. dr, helse. idrett. ledelse Høgskolen i Lillehammer Årsrapport 2009 jjuss,reiseliv, ss,reiseliv ss, v film film, lm, id idrett, rett,, helse h n, økono økonomi ko mi mi,, led ledelse else,, ssamfunn else amfun amfunn ivv, film m,

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer