Versjon 1.0 Bjørn Einar Bjørgo Tempolex AS Hamar, 2014

Transkript

1 Veileder 1 Versjon 1.0 Bjørn Einar Bjørgo Tempolex AS Hamar, 2014

2 Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Øving med «Tempolex better reading» har tre hovedhensikter s. 4 Målgrupper for bruk av «Tempolex better reading» s. 4 Noen refleksjoner s. 4 Presentasjon av ordlistene s The alphabet s sounds with words s High frequency words s High frequency nouns s High frequency verbs s Sentendes with high frequency words s Silent sounds s Long u s Wh-words s Wowel syllables ee and ea s Words ending with th s words starting with th s words with th within s homophoner-hf s words ending with que s words ending with ugh s words with ugh within s adjective inflections s sentences with everyday words s.11 2 Referanser s.12 Veiledere for «Tempolex better reading» s.13 - Hovedprinsippet for øving med «Tempolex». s.13 - Prosedyrer for øving for å lære de engelske lydene til bokstavene i - alfabetet, med «Tempolex better reading». s.14 - Prosedyre for å bedre leseflyt/automatisere enkeltord - og sammenhengende tekst / bedre uttalen s.15 - Prosedyre for å automatisere de 44 lydene i det engelske språket. s.18 Teknisk veileder s.20 Henvisning til Internettsider s.28

3 Forord «Tempolex better reading» er et program i en serie av programmer som har som mål å bidra til å etablere grunnleggende basis-ferdigheter hos elevene på en effektiv, pedagogisk riktig og hjerneorganisk riktig måte. Hovedmålet er å øve inn basisferdigheter til de blir automatisert og integrert kunnskap. Dette ut fra en teoretisk overbygning om at innlæring av basisferdigheter forutsetter både mengdetrening og jobbing med forståelse, og at disse to tilnærmingene hører sammen som hånd i hanske. I og med at forståelsesperspektivet er godt ivaretatt i norsk skole, er fokuset automatisering. Hovedmålgruppene er barn med lærevansker og alle barn i tidlig skolealder. Programmene er teknisk sett like. Kan en et av dem, kan en alle. Tidligere utgivelser: «Tempolex bedre lesing, 4.0», «Tempolex betre lesing, 4.0», «Tempolex bedre uttale, 1.0» og «Tempolex matematikk 1,0». I tillegg har Tempolex AS også gitt ut boken: «Tempolex bedre staving, 1.0». En bok som er integrert og samkjørt med «Tempolex bedre lesing 4.0». 3 Første versjon av et program gis ut når det er godt nok til at bruken av programmet er nyttig for elevene. Etter hvert gjennomgår programmene forbedringer, dels som ledd i en plan og dels med utgangspunkt i erfaringer som gjøres når programmet kommer i bruk. Slik sett er «Tempolex bedre lesing 4.0» et langt bedre produkt enn det «Tempolex bedre lesing 1.0» var. Nå og da kommer det innspill fra brukere med forslag til utvidelser og forbedringer. At noen tar sjansen og kjøper en tidlig versjon er svært viktig for videreutviklingen av produktene. Det er inntektene fra salg av produktene som gir grunnlag for videreutviklingen. Tempolex-programmene er pr. april 2014, produkter som må lastes ned fra Internett til hver enkelt datamaskin. I løpet av mai 2014 håper vi å være over på nettbasert øving for alle produktene unntatt Matematikk. Reprogrammeringen er pr. medio april i sin sluttfase. I første versjon av et produkt er det slik at det vil være noen feil. Det har sammenheng med at det er krevende å luke ut absolutt alle feil, og det er økonomisk sett kostbart. Vi har derfor valgt å gi ut «Tempolex better reading» vel vitende om at det er en noen uidentifiserte feil. Erfaringen fra tidligere utgivelser er at de fleste feilene ikke er alvorlige, men i verste fall irriterende. Enkelte feil kan være alvorlige og må rettes opp raskt. Når vi nå kommer over på nettløsning kan disse feilene rettes umiddelbart når vi oppdager de eller får de meldt. I det øyeblikket vi har rettet feilen vil rettingen være tilgjengelig for brukerne. Tempolex sin tilnærming til læring har vært svært godt mottatt i visse kretser og i andre kretser har tilnærmingen vært oppfattet som kontroversiell. Tempolex AS legger stor vekt å benytte prinsipper som er veldokumenterte gjennom internasjonal forskning og pedagogisk erfaring. Når første versjon ikke er optimal, så har det først og fremst med økonomi å gjøre. Svakhetene rettes gradvis opp etter hvert som vi gir ut nye versjoner. Det er med stor glede at vi nå registrer at stadig flere «tunge» fagmiljøer aksepterer og endog roser vår tilnærming. Vi har lagt bak oss vel 4 år der vi har kjempet for å nå frem med vårt budskap. Vi har hele tiden vært sikre på at tilnærmingen har vært og er riktig, og i tråd med det verden vet om hjernen og i tråd med fremforsket viten om effektiv læring og automatisering, fra nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Vi jobber også med produkter for innlæring av basisferdigheter i språkene engelsk, tysk og spansk. Vi håper vi skal kunne realisere et produkt for begrepsinnlæring for barn med språkvansker, men vi sliter med å finansiere prosjektet grunnet at det er langt mer kostnadskrevende enn utviklingen av de andre programmene. Vedrørende distribusjon av programmene, er systemet slik at kunden kjøper rettigheter til å bruke produktene og betaler en årlig leasing-avgift fra og med år 2. Disse kostnadene inkluderer nye versjoner av produktene uten noen form for merutgifter.

4 Øving med «Tempolex better reading» har tre hovedhensikter: 1) Bedre leseflyt på engelsk a. Enkeltord i. Høyfrekvente ord. ii. Ord med krevende bokstav og eller lydkombinasjoner. b. Tekst i. Tekst med svært høyfrekvente ord. ii. Tekst fra dagliglivet. 2) Bedre den engelske uttalen a. Automatisere lydene til bokstavene i alfabetet. b. Automatisere de 44 lydene i det engelske språket. c. Øving på uttale av høyfrekvente ord. d. Øving på uttale gjennom øving på ord som er krevende for skandinaver å uttale. e. Øve på bokstavkombinasjoner som ikke nødvendigvis er vanskelig å uttale, men som en må vite hvordan uttales for å uttale de riktig. 3) Automatisere tallbenevning (kunne si det engelske ordet for et hvilke som helst tall umiddelbart når tallene presenteres i tilfeldig rekkefølge i første omgang opp til 31). 4 Målgrupper for bruk av «Tempolex better reading» 1) Elever med generelle lærevansker. Dvs. 10% av elevene. De elevene som befinner seg i nedre del av gjennomsnittsområdet intellektuelt sett vil også med fordel øve på denne måten. Da med mål å tilegne seg så mye engelsk at de kan bestille seg et måltid mat, spørre etter veg ol. Disse elevene har behov for mange repetisjoner grunnet kognitive vansker. 2) Elever som har automatiseringsvansker som medvirkende årsak til lærevansker. Ofte elever med ADHD/ADD og symptomer på disse tilstandene uten at de fyller kriteriene, samt elever med Dysleksi eller dysleksirealterte vansker. Disse elevene har behov for mange repetisjoner grunnet automatiseringsvansker. 3) Elever med fonologiske vansker, dvs. elever med Dysleksi og dysleksirelaterte vansker. Disse elevene har behov for mange repetisjoner grunnet fonologisk svikt. 4) 2. klassinger (kanskje 1. klassinger også) som en del av grunnopplæringen for å lære lydene til det engelske språket. 5) Elever som tidligere i opplæringen ikke har mottatt tilstrekkelig undervisning til at de kan de 44 engelske lydene. 6) 3. og 4. klassinger generelt, for å øve leseflyt på engelsk. 7) Elever som trenger øving på uttale eller leseflyt av en eller annen årsak, uavhengig av alder. For å bruke programmet riktig må «Teknisk veileder» og «Prosedyreveileder» også leses. Riktig bruk er avgjørende for å oppnå optimal effekt av øvingen.

5 Noen refleksjoner Det finnes en optimal måte å lære seg engelsk på, det er å snakke engelsk daglig over tid. Den beste varianten da er at en bor sammen med og/eller jobber/går på skole sammen med engelsktalende mennesker, og må snakke engelsk for å forstå og gjøre seg forstått. Alle andre måter er nestbest eller dårligere måter. Nå er det en gang slik at de fleste som skal lære seg engelsk som 2. språk, de bor/jobber ikke sammen med engelsktalende mennesker. De lærde strides da om hva er den nest beste måten å lære et 2. språk på. Er det å lytte mye til engelsk, pugge gloser, prate så mye engelsk som mulig med andre som lærer seg engelsk. For øyeblikket, ser det å pugge gloser, til å være på tur ut som god latin i engelskopplæringen. Vektlegging av mye lytting er på vei inn. Til syvende og sist er det vel nå som før: En variert og systematisk tilnærming med daglige drypp er en god tilnærming. Det vil si lesing, lytting, skriving, snakking, oppslag av gloser og pugging av gloser. Hva som vektlegges mest eller fungerer best for den enkelte vil variere. Hvor lett det er å tilegne seg et 2. språk varierer også mye fra person til person. 5 «Tempolex better reading» er ikke et læreverk, men et supplement, en måte å automatisere lyder og å øve leseflyt på. «Tempolex better reading» baserer seg på repetert lesing med presisjonsopplæring som metode. I tillegg til at repetisjonsnivået er høyt, registreres lesetempo og antall feil kontinuerlig slik at elevens fremgang og eventuell mangel på fremgang, følges nøye. Repetert lesing, i form av at en tekst leses om igjen og om igjen, er verdens eldste metode for bedring av leseflyt og leseferdigheter, Meyer og Felton (1999). Repeter lesing som metode har utviklet seg mye de senere årene. Denne kunnskapen er samlet, systematisert og foredlet til et effektivt øvingsprogram i «Tempolex better reading». «En god lesehastighet er avhengig av en automatisert ordidentifisering, det vil si at leseren har utviklet en evne til å bruke ortografisk strategi ved ordidentifiseringen..... Tiltak som har den desidert beste effekten på leseflyt og lesehastighet er ulike former for repetert lesing.» Sol Lyster, s. 68, 70. Et program som baserer seg på repetert lesing som hovedprinsipp er en god tilnærming til å bli bedre til å lese engelsk, uavhengig av om en er engelskspråklig eller norskspråklig. «Tempolex better reading» slik det er utformet vil fungere for engelskspråklige barn, men ordlistestrukturen er ikke optimalisert til bruk for engelske barn. Ordlistene er valgt ut med tanke på skandinaviske barn som leser på sitt morsmål, men som trenger å bedre leseflyt på engelsk, samt at det i ordvalget er mye vektlagt ord som er krevende å uttale for skandinaver og ord som en med engelsk som andrespråk må bevisstgjøres på hvordan uttales. Programmet har også som et hovedmål å bidra til bedre uttale, en funksjon som utelukkende er myntet på de som skal lære engelsk som 2. språk. I og med at repetert lesing i henhold til forskning er vurdert å være den mest effektive metoden for bedring av leseflyt, vil «Tempolex better reading» være en god tilnærmingsmåte for bedring av engelskferdigheter uavhengig av hva som er god latin i engelskopplæringen for tiden. For elever som har gode leseferdigheter på morsmålet kan programmet benyttes relativt selvstendig, men for elever som har lesevansker, leser marginalt på morsmålet eller er tidlig i sin engelskopplæring, er det avgjørende for resultatet at metoden assistert repetert lesing benyttes. Det vil si at bruk av programmet ledes av en kyndig person. I individuell bruk må en voksen person sitte ved siden av eleven. Erfaringer fra bruk av «Tempolex bedre lesing» er at skoleassistenter kan være leseledere under forutsetning av at treningsopplegget ledes av en fagkyndig person. En tilleggsforutsetning for engelsk vil være at assistenten har gode engelskferdigheter. Tilnærmingsmåten også velegnet til gruppe eller klasseromsundervisning ved at en for eksempel øver lyder ved korlesing.

6 Presentasjon av ordlistene 01-The alphabet «01-The alphabet» består av 4 bokstavlister. Lær og automatiser lydene til de 7 første utvalgte bokstavene: Velg Katalog: «01-The alphabet». Velg Ordliste: «01-Lettersound-limsear». Øv på lydene til bokstavene til eleven(e) oppnår flyt. Øvingen gjennomføres på følgende måte: Etableringsfasen (fase 1): Læreren presenterer en bokstav på dataskjerm/whiteboard: Lærer sier lyden (og peker på bokstaven) eleven(e) gjentar lærer gjentar 6 Ny bokstav presenteres. Prosedyren gjentas fortløpende for hver bokstav/lyd. Det er avgjørende for læringen og det gir raskest mulig fremgang at eleven: 1) Ser på bokstaven når lærer sier lyden dens. 2) Deltar ved å si lyden. 3) Fortsetter å se på bokstaven når han selv sier lyden. At denne prosedyren følges er avgjørende fordi repetisjonene skal føre til, at det i hjernen dannes nervebaner som linker sammen et visuelt bilde av en bokstav med et auditivt inntrykk, lyden til bokstaven. Dette er en systematisk opplæring av hjernen basert på mengdetrening. I forkant og parallelt jobbes det på tradisjonelt vis ved at det øves på hvordan tale-apparaturen formes for å lage lydene, det vil si at eleven mottar undervisning om hvordan lydene uttales, fortrinnsvis en og en lyd. Elevene «tørr-trener» på lyden og veiledes til rett uttale, før jobben med å etablere lyden ved hjelp at Tempolex starter. Slik undervisning gjentas både rutinemessig og ved behov flere ganger i løpet av etableringsfasen. Dette kan utmerket godt gjøres i gruppe, men det kan være enkelt elever som har behov for individuell veiledning og trening. Her er det ikke spørsmål om å ha tid og ressurser. At det jobbes grundig og skikkelig med dette vil medføre store besparelser senere, da særlig i form av at flere går ut av grunnskolen med bedre engelskkunnskaper til glede og nytte for dem selv og til nytte for samfunnet. Husk!: Det tar tid å automatisere lydene! Jobben som gjøres skal etablere ferdigheter som skal vare livet ut. Lykkes en, har det ingen betydning om det tar 3 eller 6 måneder. Det avgjørende er at treningen lykkes. Slik situasjonen er i dag, så går alt for mange gjennom livet uten å ha et automatisert lydalfabet på engelske (Det er trolig snakk om flere titalls prosenter). Det er svært viktig at øvingen er fokusert, intensiv og foregår flere ganger daglig. Det er det som skal til for å automatisere effektivt. Når en har øvd så lenge at eleven(e) begynner å kunne uttale lydene i listen, går en over til å øve flyt. Flytfasen (fase 2): I «Flytfasen» er det bare eleven som sier lydene det er øvd på i «Innlæringsfasen». I «Flytfasen» øves det til eleven oppnår flyt, det vil si til eleven oppnår flytkriteriumet på lyder pr minutt. Fortsett å øve til flytkriteriet oppnås stabilt i 3-5 dager, det vil si at eleven skal oppnå rekord mellom lyder, hver dag i 3-5 dager. Flytkriteriumet forutsetter at en har flere bokstaver på skjermen samtidig. 1. og 2. klassinger flest vil ha vansker med nå dette flytkriteriumet. De kan også ha vansker med å forholde seg til flere bokstaver på skjermen samtidig. En bokstav på skjermen og et flytkriterium på lyder pr. minutt er greit for 6-7 åringene. For 8 åringer kan en prøve flere lyder på skjermen og øke flytkriteriet til lyder pr. minutt. Flytkriteriet gir ikke så viktig når en jobber i gruppe, men viktig å ha det som en pekepinn slik at en husker på at det må jobbes til elevene presenterer lyden uanstrengt og med

7 god flyt. Det vil også være nødvendig å plukke ut de elevene som ikke har like bra fremgang som den store hop og øve en ekstra økt pr. dag, i alle fall en periode. Faller eleven(e) tilbake til feil uttale i løpet av flytfasen repeteres hvordan lyden uttales. For enkelte elever kan det være nødvendig og gjeninnføre en periode med etableringsfase før flyt-treningen forsetter. For noen er det nok å minne om lyduttalen mellom noen av omgangene når det øves flyt. Når første liste er innøvd fortsett med de neste listene etter tur, på samme måten. Starter en med denne type øving i siste del av første klasse, bør en øve en ny runde med flyt i løpet av 2. klasse. Ny runde senere for de elevene som det viser seg ikke har automatisert de engelske lydene til alfabetet. Innholdet over er mer utførlig behandlet under prosedyrer (særlig flytfasen): Se Prosedyrer for øving for å lære de engelske lydene til bokstavene i alfabetet, med «Tempolex better reading» sounds with words Denne katalogen består av de 44 engelske lydene presentert ved ord som inneholder de aktuelle lydene. Katalogen inneholder også de 26 lydene fra alfabetet, med tilhørende eksempel-ord. Ordlistene i katalog 02 kan innlæres systematisk fra ordliste 01 til 44, men en kan like gjerne øve inn bestemte lyder når det elles passer med undervisningen. Likevel viktig at flest mulig av lydene øves inn tidlig. Strengt tatt skulle uttalene til lydene vært innøvd i førskolealder. Jo yngre en er, jo lettere er det å tilegne seg mest mulig riktig uttale. Innøving i slutten av 1. klasse eller i løpet av 2. klasse er en tilfredsstillende løsning. Trolig også den eneste praktisk gjennomførbare løsning slik barnehage og skole er organisert. Tidlig innøving reduserer sjansen for at elevene automatiserer feil lyd. Feilautomatiserte lyder kan være hardnakkede å relære. En annen stor fordel med å øve inn riktig uttale tidlig, er at elevene øver på riktig uttale fra første stund hver gang de snakker engelsk, noe som i seg selv vil styrke automatiseringen og gi en mer flytende og riktig uttale. God uttale vil også trolig bidra til at elevene i større grad tørr å bruke det de har lært av engelsk når de f.eks. er ute og reiser. Det å lære seg hvilke bokstavkombinasjoner som gir hvilke lyder vil også styrke rettskrivingen og lette gloseinnlæringen. «Katalog 02» inneholder hele 132 ordlister. Ordlistene med lyden /k/ illustrerer oppbygningen av ordlistestrukturen. K-listene inneholder ord med /k/ lyden i begynnelse, midten og slutten av et ord og lister der andre bokstaver eller bokstavkombinasjoner uttales /k/. Utdrag (/k/ lyden) fra Katalog sounds with words 07a- Consonant sounds-starts with k 07b- Consonant sounds-starts with c for k 07c- Consonant sounds-k in the middle and end 07d- Consonant sounds-ck for k in the end 07e- Consonant sounds-c for k in the middle 07f- Consonant sounds-que for k in the end 07g- Consonant sounds-all k words I ordliste 07g er alle ordene fra listene 7a til 7f samlet, slik at ordene kan øves samlet til slutt. 03-High frequency words I «Katalog 03» presenteres de 320 mest høyfrekvente ordene fra vanlige engelske tekster. Ordlistene består av både lydrette og ikke-lydrette ord.

8 Avkoding av høyfrekvente ord med flyt er en fordel for å oppnå god flyt i meningsbærende tekst, fordi de 320 mest høyfrekvente ordene utgjør vel 40 % av en vanlig engelsk tekst. De siste listene inneholder tall skrevet både med bokstaver og som tall. Tallremser er noe av det første barn lærer på engelsk. Ofte læres remsene både for tall og tall skrevet med bokstaver, men trolig legges det lite vekt på å umiddelbart kunne vite navnet på tallene når en får presentert et hvilke som helst tall i tilfeldig rekkefølge. I «Tempolex better reading» legges det opp til at elvene umiddelbart skal kunne si navnet på tallet når de får et tilfeldig tall presentert på skjermen. Først læres tallremsen og så gjennomføres fase 1 og fase 2 øving til flyt. Det å ha fullt ut automatisert tallbenevning opp til 31 er en stor fordel når en skal lære seg klokke og kalender med mer. Da slipper en å telle seg frem for å finne frem til det rette tallet. Det å ha automatisert tallbenevning frigjør kapasitet i hjernen, slik at det blir lettere å lære seg klokke og kalenderferdigheter, med mer, på engelsk. Ordinaltallene er ikke med i denne versjonen, men det er lett å lage seg en liste både med ordinaltallene skrevet med bokstaver og med tall. De øves inn på samme måte High frequency nouns Denne katalogen inneholder høyfrekvente substantiv. Listen er laget fordi det er lite substantiv blant de 320 mest høyfrekvente ordene. I og med at det her er snakk om et 2. språk vil det være en fordel om elevene leser de mest høyfrekvente substantivene med god flyt. Disse substantivene er først og fremst høyfrekvente ord i nybegynner-tekster. Listene kan også være et utgangspunkt for å lære seg norsk oversettelse av høyfrekvente substantiv. En måte å øve på i den sammenhengen er: Når substantivene presenteres på skjermen på engelsk, kan elevene si det norske substantivet. Det øves da til oversettelsen skjer flytende (jfr. etableringsfase og flytfase). I denne versjonen er det ikke mulig å øve motsatt vei, men det kan en gjøre uten dataprogram. 05-High frequency verbs Denne katalogen inneholder høyfrekvente verb. Listen er laget fordi det er lite verb blant de 320 mest høyfrekvente ordene. I og med at det her er snakk om et 2. språk vil det være en fordel om elevene leser de mest høyfrekvente verbene med god flyt. Disse verbene er høyfrekvente ord i nybegynner-tekster. Listene kan også være et utgangspunkt for å lære seg norsk oversettelse av høyfrekvente verb. En måte å øve på i den sammenhengen er: Når verbene presenteres på skjermen på engelsk, kan elevene si det norske verbet. Det øves da til oversettelsen skjer flytende. (jfr. etableringsfase og flytfase). I denne versjonen er det ikke mulig å øve motsatt vei, men det kan en gjøre uten dataprogram. 06-Sentences with high frequency words I «Katalog 06» presenteres høyfrekvente ord i meningsbærende tekster. Tekstene består av både lydrette og ikke-lydrette ord. Setningene har ingen litterær verdi, men de fungerer som øvingsmateriell. De alle fleste ordene er hetet fra katalog 03, 04 og 05. Hensiktene med setninger med høyfrekvente ord er flere: 1. Gi elevene lesetrening med småord i enkel sammenhengende tekst. 2. Hjelpe elevene til også å støtte seg på småordenes betydning og meningsinnhold når de skal lære å automatisere ordene som ortografiske representasjoner («ordbilder»). 3. Gi muligheter for repetert lesing av sammenhengende tekst noe en vet fremmer nøyaktighet, hastighet og automatisering i avkodingen. Det skaper dessuten variasjon fra alle ordlistene i «Tempolex better reading» og bidrar til øket motivasjon. Innholdet passer for elever som har øvd «Tempolex better reading» til og med ordlistekatalog 5.

9 Setningene og fortellingene kan også brukes av elever som ikke har fått opplæring med «Tempolex better reading», men som behersker å lese engelske ord tilsvarende innholdet i de fem første ordlistekatalogene. 07-Silent sounds Øving på ord med stumme lyder. Katalogen inneholder 21 ordlister med følgende stumme lyder: Stum b, c, d, g, h, k, n, p, t, u og w. Bak hver ordliste står HF eller LF. HF og LF betyr at listene inneholder henholdsvis høyfrekvente (HF) og lavfrekvente (LF) ord. Hensikten er først og fremst å automatisere høyfrekvente ord med stumme lyder, slik at det kun er HF-lisene som er aktuelle for hovedmålgruppene for dette programmet. Før en starter med hver enkel lyd bør elevene gis undervisning om stumme lyder på tradisjonelt vis. Mengdetrening til flyt vil medføre bedre uttale, bedre leseflyt og bedre rettskriving. Rettskrivingsgevinsten vil bli størst dersom det samtidig jobbes med fokus på rettskriving Long u Katalogen inneholder 27 lister med ord med lang u-lyd. Katalogen inneholder følgende type ord som uttales med lang u. Ord som inneholder oo. Ord som ender med oo. Ord som ender på o eller oe. Ord som inneholder o. Ord som inneholder u. Ord som starter med u. Ord som starter med ue. Ord som inneholder ui. Ord som inneholder ou. Ord som ender på ew. Hensikten med «Long u» listen er å automatisere lang u-lyd representert ved ulike skrivemåter, da fortrinnsvis de høyfrekvente ordene. Mengdetrening til flyt vil medføre bedre uttale, bedre leseflyt og bedre rettskriving. Rettskrivingsgevinsten vil bli størst dersom det samtidig jobbes med fokus på rettskriving. Bak hver ordliste står HF, MF eller LF. HF, MF og LF betyr at listene inneholder henholdsvis høyfrekvente (HF), medium frekvente og lavfrekvente (LF) ord. 09-Wh-words Denne katalogen består av bare 3 ordlister. Den første inneholder spørreordene og er den desidert viktigste. De to andre listene står også oppført som høyfrekvente ord, men burde i denne sammenhengen stått som medium frekvente (vil bli rettet opp når programmet blir nettbasert, høsten 2014). Hensikten med listen er å automatisere uttalen til «Wh-words», samt å bedre leseflyten for disse ordene og da særlig spørreordene. 10-Wowel syllables ee and ea Denne katalogen består av 14 lister som inneholder ord med ee og ea som uttales lang /ee/-lyd. Samt lister med ord ee og ea som uttales /ea/-lyd.

10 Hensikten med denne katalogen er å bli bevisst og automatisere uttalen for høyfrekvente ord som inneholder vokalkombinasjonene ee og ea. Mengdetrening til flyt vil medføre bedre uttale, bedre leseflyt og bedre rettskriving. Rettskrivingsgevinsten vil bli størst dersom det samtidig jobbes med fokus på rettskriving. Bak hver ordliste står HF eller LF. HF og LF betyr at listene inneholder henholdsvis høyfrekvente (HF) og lavfrekvente (LF) ord. Benytt bare listene for høyfrekvente ord for hovedmålgruppene for programmet. 11-Words ending with th Denne katalogen består av 11 ordlister med ord som ender med th. En av listene med stemt thlyd. Denne listen inneholder lavfrekvente ord som er lite aktuelle for den målgruppen som i størst grad vil benytte programmet. 10 Th er en krevende lyd å uttale for mange skandinaver og da særlig å holde orden på når lyden skal være stemt og ikke stemt. Mengdetrening til flyt vil medføre bedre uttale, bedre leseflyt og bedre rettskriving. Bak hver ordliste står HF, MF eller LF. Forkortelsene betyr at listene inneholder henholdsvis høyfrekvente (HF), medium frekvente og lavfrekvente (LF) ord. Kun få lister er høyfrekvente og aktuelle for hovedmålgruppen til programmet. 12-Words starting with th Denne katalogen består av 22 lister med ord som ender med th, stemt og utstemt th-lyd. Th er en krevende lyd å uttale for mange skandinaver og da særlig å holde orden på når lyden skal være stemt og ikke stemt. Mengdetrening til flyt vil medføre bedre uttale, bedre leseflyt og bedre rettskriving. Bak hver ordliste står HF, MF eller LF. Forkortelsene betyr at listene inneholder henholdsvis høyfrekvente (HF), medium frekvente og lavfrekvente (LF) ord. Kun få lister er høyfrekvente og aktuelle for hovedmålgruppen til programmet. 13-Words with th within Denne katalogen består av 15 lister med ord som har th inni ordet, stemt og utstemt th-lyd Th er en krevende lyd å uttale for mange skandinaver og da særlig å holde orden på når lyden skal være stemt og ikke stemt. Mengdetrening til flyt vil medføre bedre uttale, bedre leseflyt og bedre rettskriving. Bak hver ordliste står HF, MF eller LF. Forkortelsene betyr at listene inneholder henholdsvis høyfrekvente (HF), medium frekvente og lavfrekvente (LF) ord. Kun få lister er høyfrekvente og aktuelle for hovedmålgruppen til programmet. 14-Homophons-HF Denne katalogen inneholder homofon-par, det vil si ordpar som har lik uttale (fonemsammensetning), men ulik betydning og ofte stavemåte (too to two, red read, mail male, by buy bye). HF bak på katalognavnet viser til at katalogene inneholder bare høyfrekvente homofon-par.

11 Mengdetrening til flyt vil øke bevisstheten og fokus på at ordene skrives forskjellig og har forskjellig betydning, men de uttales likt. Mange av disse ordene er svært høyfrekvente. Mange er nok i tvil om uttalen for en del av ordene og hva som evt. er forskjellen på uttalen (en god del tror nok at det er forskjeller i uttale der det ikke er det). For denne katalogen bør det jobbes aktivt med ordenes oversettelse og skrivemåten til ordene. Det vil gi bedret forståelse av hvilke ord som skal benyttes når og også bedre rettskriving for disse ordene. 15-Words ending with que Denne katalogen inneholder 2 ordlister med ord som ender på que, en med høyfrekvente ord (HF) og en med medium frekvente ord (MF). 16-Words ending with ugh 11 Denne katalogen inneholder 4 ordlister med ord som ender med ugh. -Ordliste 01 inneholder høyfrekvente ord (HF) der ugh uttales f. -Ordliste 02 inneholder høyfrekvente ord (HF) der ugh uttales dou. -Ordliste 03 inneholder høyfrekvente ord (HF) der ugh uttales fu. -Ordliste 04 inneholder medium frekvente ugh-ord (MF) Hensikten med denne katalogen er å bevisstgjøre ulik uttale tross lik skrivemåte. Det er snakk om så få høyfrekvente ord av hver kategori at de er velegnet til å øve til flyt. 17-Words with ugh within Denne katalogen inneholder 8 ordlister med ord som ender med ugh. -Ordliste 01 inneholder høyfrekvente ord (HF) med ugh inne i ordet, uttales tilnærmet lang norsk å. -Ordliste 02 inneholder høyfrekvente ord (HF) med ugh inne i ordet, uttales lang norsk å. -Ordliste 03 inneholder høyfrekvente ord (HF) med ugh inne i ordet, uttales lang f-lyd. -Ordliste 04 inneholder høyfrekvente ord (HF) med ugh i slutten av ordet, uttales dou. -Ordliste 05 inneholder høyfrekvente ord (HF) med ugh i midten/slutten.., uttales lang u-lyd. -Ordliste 06 inneholder medium frekvente ord (MF) med ugh inne i ordet. -Ordliste 07 inneholder medium frekvente ord (MF) med ugh inne i ordet. -Ordliste 08 inneholder medium frekvente ord (MF) med ugh inne i ordet. Hensikten med denne katalogen er å bevisstgjøre ulik uttale tross lik skrivemåte. Ordliste 01 til 05 inneholder høyfrekvente ord som er velegnet til å øve til flyt. 18-Adjective inflections Eleven gis en kort og enkel forklaring og et eksempel på regelmessige gradbøyninger med bøyningsformene -er og est. Slike forklaringer er viktig for å bevisstgjøre eleven på gradbøyning på engelsk (og at den er svært lik gradbøyning på norsk). Oppgaven videre er å bli bevisst hva gradbøyningsendelsene gjør med grunnordet, og særlig hvordan disse bøyningsendelsene staves. Endelsene skal overlæres og automatiseres. 19-Sentences with everyday words Denne katalogen inneholder 60 lister med setninger fra dagligdagse situasjoner. Tekstene er enkle, men likevel mer avanserte enn tekstene i «06-Sentendes with high frequency words». Setningene er noe mer avanserte oppbygningsmessig. Ordutvalget består av relativt høyfrekvente ord. Det er snakk om dagligdagse ord, men mange av ordene er ikke så høyfrekvente som i «06-Sentendes with high frequency words». Se elles tekst for «Katalog 6» vedrørende hensikten med øving av lister med sammenhengende tekst.

12 Referanser Lyster, S.A.H. (2012). Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi og hva gjør vi? Cappelen Damm AS. Oslao. Meyer, M. S. & Felton, R. H. (1999). Repeated reading to enhance fluency: Old approaches and new directions. Annals of Dyslexia, 49,

13 Veiledere for «Tempolex better reading» Hovedprinsippet for øving med «Tempolex better reading» Hovedøvingsprinsippet for Tempolex-programmene baserer seg på prinsipper fra Presisjonsopplæring. Nedenfor presenteres en generell oversikt over hvordan Presisjonsopplæring praktiseres i «Tempolex better reading». For innøving av bokstavlyder og enkeltord benyttes prinsipper fra Presisjonsopplæring. For øving på tekst benyttes prinsipper fra Repetert lesing eller en kan velge å øve etter prinsippene for Presisjonsopplæring her også. For lyder og enkeltord øves det i korte omganger, 30 sekunder eller kortere, med mange repetisjoner og høy intensitet. Hensikten med øvingen er at eleven skal lære seg å avkode ordene fort og riktig, for å oppnå flyt i lesingen. 13 For lister med lyder eller enkeltord øves det 10 omganger á 30 sekunder = en økt. Det vil si 5 minutter effektiv øving. I praksis 7-8 minutter. Det øves da etter prinsipper fra Presisjonsopplæring, dvs. at en øver om igjen og om igjen til en oppnår flyt samtidig som det samles inn data som grunnlag for analyse av om fremgangen til en hver tid er tilfredsstillende. Flyt er definert som et tempo på 80 til 100 ord pr. minutt når en leser lister med ord. Med andre ord: Eleven fortsetter å øve til han setter en rekord på mellom 80 og 100 ord pr. minutt i løpet av en økt. Øvingen avsluttes når eleven har oppnådd dette flytkriteriet i 3 til 5 dager. Da fortsetter eleven med neste ordliste. For lister med meningsbærende tekst øves det standard med 5 omganger á 45, 60 eller 90 sekunder = en økt. Det vil si fra 3,5 til 7,5 minutter effektiv øving. I praksis cirka 5, 7 eller 10 minutter. Det øves da etter prinsipper fra Repetert lesing. En kan velge om en da vil øve 5 omganger før en går til neste liste, dvs. slik det ikke er uvanlig at det gjøres i prosedyrer for repetert lesing. Tar en utgangspunkt i prinsippene for presisjonsopplæring kan en øve til flyt. Flytkriteriet for sammenhengende og meningsbærende tekst er ord pr. minutt. Det vil da si at en fortsetter å øve til en oppnår dette tempoet, før en fortsetter med neste liste. Programmet er forhåndsinnstilt på henholdsvis 10 og 5 omganger og med anbefalt antall sekunder. Vil en øve mer kan en øve flere økter og/eller en kan justere øvingstiden. En god del elever tåler to øvingsøkter etter hverandre med en kort pause mellom. Noen elever tåler det absolutt ikke. Det bør øves 2 til 4 økter pr. dag. En av øktene kan gis som lekse. For elever med moderate lesevansker og evneforustetninger innenfor normalområdet eller dersom «Tempolex» benyttes som supplement til annen tilsvarende øving eller øving med samme innhold, kan to økter pr. dag være tilstrekkelig. Må individuelt vurderes, blant annet ved å se på om fremgangen (læringskurvene) er tilfredsstillende. For elever med store tekniske (fonologiske) lesevansker, kan det være nødvendig med 4 til 6 økter pr. dag. Et opplegg med så mange økter må følges nøye med hensyn til at læringskurvene viser at øvingen gir effekt. En bredspektret tilnærming, der øving med «Tempolex» bare er en del av opplegget, vil være nødvendig. Prinsippet om øving hver dag (alle virkedager) er svært viktig. Jo flere økter og jo mer kontinuerlig det øves, jo bedre blir resultatet. Dersom det er gjennomgående at det ofte er dager uten øving, kombinert med få øvinger pr. dag, blir resultatet liten eller ingen fremgang.

14 Prosedyrer for øving for å lære de engelske lydene til bokstavene i alfabetet, med «Tempolex better reading» Øvingen består av to faser: Etableringsfasen for å etablere en ny ferdighet. Flytfasen for å overlære/automatisere ferdigheten. Prinsippet er at hjernen skal få så mange repetisjoner som mulig pr. tidsenhet (pr. minutt). Se «Teknisk veiledning» for innstilling av Tempolex Etableringsfasen (fase 1): Læreren presenterer en bokstav på dataskjerm/whiteboard: Lærer sier lyden (og peker på bokstaven) eleven(e) gjentar lærer gjentar Ny bokstav presenteres. Prosedyren gjentas fortløpende for hver bokstav/lyd. Det er avgjørende for læringen og det gir raskest mulig fremgang at eleven: 14 1) Ser på bokstaven når lærer sier lyden dens. 2) Deltar ved å si lyden. 3) Fortsetter å se på bokstaven når han selv sier lyden. At denne prosedyren følges er avgjørende fordi repetisjonene skal føre til, at det i hjernen dannes nervebaner som linker sammen et visuelt bilde av en bokstav med et auditivt inntrykk, lyden til bokstaven. Dette er en systematisk opplæring av hjernen basert på mengdetrening. I forkant og parallelt jobbes det på tradisjonelt vis ved at det øves på hvordan tale-apparaturen formes for å lage lydene, det vil si at eleven mottar undervisning om hvordan lydene uttales, fortrinnsvis en og en lyd. Elevene «tørr-trener» på lyden og veiledes til rett uttale, før jobben med å etablere lyden ved hjelp at Tempolex starter. Slik undervisning gjentas både rutinemessig og ved behov flere ganger i løpet av etableringsfasen. Dette kan utmerket godt gjøres i gruppe, men det kan være enkelt elever som har behov for individuell veiledning og trening. Her er det ikke spørsmål om å ha tid og ressurser. At det jobbes grundig og skikkelig med dette vil medføre store besparelser senere, da særlig i form av at flere går ut av grunnskolen med bedre engelskkunnskaper til glede og nytte for dem selv og til nytte for samfunnet. Husk!: Det tar tid å automatisere lydene! Jobben som gjøres skal etablere ferdigheter som skal vare livet ut. Lykkes en, har det ingen betydning om det tar 3 eller 6 måneder. Det avgjørende er at treningen lykkes. Slik situasjonen er i dag, så går alt for mange gjennom livet uten å ha et automatisert lydalfabet på engelske (Det er trolig snakk om flere titalls prosenter). Det er svært viktig at øvingen er fokusert, intensiv og foregår flere ganger daglig. Det er det som skal til for å automatisere effektivt. Når en har øvd så lenge at eleven(e) begynner å kunne uttale lydene i listen, går en over til å øve flyt. Flytfasen (fase 2) I denne fasen øves det for å etablere flyt, det vil si at det øves til det eleven(e) øver på gjøres uanstrengt og uten å måtte tenke seg om. Flyt er her rimelig synonymt med overlæring/ automatisering. Det øves slik: Eleven trykker på ordskilleren og det presenteres en bokstav på skjermen. Eleven sier lyden uten hjelp fra læreren. Eleven trykker frem neste bokstav og sier lyden osv. Lærer registrerer feil leste lyder ved å klikke med høyre muse-tast. Øves det i gruppe trykker læreren frem bokstavene.

15 Det øves i 10 omganger á 30 sekunder, 2 til 4 ganger daglig. 10 omganger er lik en økt, 5 minutter effektiv øving. Ikke rett feil mens omgangen pågår. Merk deg hvilke lyd som uttales oftest feil. Øv på en av de feil uttalte lydene mellom noen øvingsomganger. Når eleven begynner å kunne denne lyden stabilt, plukk ut den neste lyden eleven ofte uttaler feil og øv mellom øvingsomgangene. Øves det i gruppe kan repetere lydene systematisk etter tur. Repeter de mest krevende lydene oftest. Når en øvingsomgang er over presenteres en tabell som viser antall riktige og antall feil uttalte lyder pr. minutt. Tabellen er lite relevant for gruppeøving, men det kan være et poeng å følge med på om tempoet er tilfredsstillende (forventes å være litt lavere enn når det øves individuelt). Det beste resultat i løpet av en øvingsdag overføres til en statistikkfil som igjen genererer en læringskurve. Læringskurven viser elevens fremgang og ansporer eleven til å øve. Læreren følge med på at fremgangen er tilfredsstillende eller om øvingsopplegget bør justeres. Ikke relevant for gruppeøving. 15 Øvingen på en bokstavliste fortsetter til eleven oppnår et tempo mellom 80 til 100 lyder pr. minutt, og ligger der i 3 til 5 dager. Da har eleven pr. definisjon oppnådd flyt. Lærer finner frem neste bokstavliste og øvingen fortsetter på samme måte med nye bokstavlyder. For gruppeøving må overgang til ny liste vurderes klinisk, men det er bedre å øve for lenge enn for lite. I og med at denne tankegangen om øving til flyt er ny for mange, er nok faren for å gå for fort videre større enn faren for å øve for lenge. Flytkriteriet som benyttes her er egentlig et minimumskriterium for flyt for øving med ord. Når en øver med ord har en som hovedregel flere ord på linja. Flere ord på linja gjør det lesetempoet blir høyere og det er følgelig lettere å oppnå flyt. En god del elever sprenger raskt dette minimumskriteriet. Dvs. de oppnår et tempo på ord pr. minutt. For disse elevene skal flytkriteriet flyttes opp til , eventuelt høyere etter hvert. En tommelfingerregel er at flytkriteriet settes til det nivået tempoet stabiliserer seg på, og det øker etter hvert som eleven får mer erfaring med bruk av metoden. Øves det individuelt kan en også ha flere bokstaver på linja når en øver lyder. Øves det i gruppe går det lettere i surr med hensyn til å si lyden til bokstaven samstemt. Her er det bare å prøve seg frem. For noen grupper vil det fungere greit å ha f.eks. 5 bokstaver på skjermen om gangen. Det fungerer bedre med flere bokstaver på skjermen når en har en liten gruppe (2-4 elever) sammenlignet med en stor gruppe (10-12 elever). På samme måten må en gjøre tilpasninger for de yngste elevene eller for elever som har munnmotoriske vansker eller generelle tempovansker. I første klasse kan det for bokstavlesing, der en har en og en bokstav på skjermen være mer riktig å operere med et flytkriterium på Etter hvert som eleven gjør fremgang og særlig dersom en legger flere bokstaver på linja, vil dette kriteriet øke av seg selv. Det vil si, plutselig sprenger eleven grensen, da flytte en flytkriteriumet til 60-80, osv. Dersom en øver med en gruppe elever bør flytkriteriet være enda lavere enn 40 til 60, i starten. I begynneropplæringen (1. og/eller 2. klasse). Når en øver i gruppe er ikke flytkriteriet så viktig, i alle fall ikke for de yngste. Det viktigste er at elevene får mange repetisjoner som medfører at de automatiserer lydene til bokstavene. De yngste elevene har lyder i fokus i opplæringen i større grad enn eldre elever, slik at de får mye øving på lyder uavhengig av øving med Tempolex. En periode med Tempolex er imidlertid svært viktig for å legge et godt grunnlag for automatiseringen. For en god del av normalleserne vil tempoet i evnen til å si lydene til bokstavene raskt, komme nærmest av seg selv når de jobber med språket. De fleste vil likevel ha nytte av en periode med Tempolex fordi det å ha et automatisert lydalfabet er svært viktig.

16 Prosedyre for å bedre leseflyt/automatisere lesingen / Øving på enkeltord og sammenhengende tekst Mål: For eksempel: Automatisering av de hyppigste ordene i det engelske språket, for å oppnå god leseflyt og bli en raskere og mer nøyaktig leser. Bedret leseflyt medfører også bedre leseforståelse. I og med at en lærer et 2. språk vil tempo, nøyaktighet og bedre leseforståelse medføre at en lærer mer engelsk. Se «Teknisk veiledning» for innstilling av Tempolex Velg Ordlistekatalog : «03-High frequency words» Ordliste : «01-Words» 16 Etableringsfase (Fase 1): Er som regel ikke nødvendig når en skal øve flyt med ord, men benyttes dersom behov. Flytfase (Fase 2): Eleven lydérer ordene selvstendig ved å trykke frem et og et ord med Ordskilleren. Øv 10 omganger á 30 sekunder, 3-4 ganger daglig. Øk gradvis med to ord pr. linje, så 5 og så 10 og til slutt 15 ord pr. linje. Når det er flere ord på linja, er det lettere å få opp tempoet, noe som gir bedre flyt i lesingen. Når eleven mestrer 15 ord på linja for en liste, mestres ofte 15 ord på linja for alle lister. Men for noen kan det være nødvendig å gå noe ned i antall ord for neste liste for så øke igjen. For mellomtrinns-elever som fungerer i midtre del av gjennomsnittsområdet eller høyere, kan en som regel begynne med 15 ord på linja, med en gang. For førsteklassinger er det i starten nok med ett ord på linja. Etter å ha øvd noen uker kan en gradvis øke til 2 og 3 ord, osv. Etter hvert kan en øve 5 og så 10 ord pr. linje. Ikke rett feil mens omgangen pågår. Merk deg hvilke ord som leses mest feil. Øv på ett av de feil leste ordene mellom noen øvingsomganger. Når eleven begynner å kunne dette ordet stabilt, plukk ut det neste ordet eleven ofte leser feil og øv mellom øvingsomgangene. Øv til eleven leser 80 til 100 ord pr. minutt eller mer og kun har 0-2 feil. 80 til 100 ord vil si en rekord på ord i løpet av en økt på 10 omganger (en feil i løpet av 30 sekunder gir 2 feil når en ganger opp til 60 sekunder ved overføring av dataene til statistikkfilen). Øvingen med en ordliste avsluttes når eleven oppnår en rekord på 80 til 100 ord pr. minutt hver øvingsøkt i 3-5 dager. Antall feil skal være nær 0. Da har eleven oppnådd flyt. Velg neste ordliste: Øv på samme måten til ordene i den nye listen er automatisert...osv. Etter hvert vil mange øke tempoet og oppnå et tempo over 80 til 100 ord pr. minutt. Denne økningen er bare bra. Les to til fire dager på det nivået lesetempoet stabiliserer seg, før det skiftes liste. For de som raskt kommer opp i 100 til 120 ord pr. minutt, kan det være nok å øve i to-tre dager med rekord på 100 til 120, før en skifter ordliste. Etter at eleven har øvd på høyfrekvente ord må det vurderes hvilke lister som er aktuelle i fortsettelsen. For «Templex better reading» er det først og fremst snakk om å velge lister for å øve på ord med bestemte bokstavkombinasjoner som enten er krevende å uttale eller bokstavsammensetninger som ikke nødvendigvis er krevende å uttale, men som en må vite hvordan uttales. En kan eventuelt avbryte øvingen på de 320 hyppigste ordene, før en har vært gjennom alle ordene, i de tilfeller at en vurderer at det er viktigere å fokusere på andre ordlister. Vedrørende de hyppigste ordene, så er de 200 hyppigste ordene aller viktigst. Det vil i hovedsak si de 200 ordene som kommer i de første 20 listene. Disse ordene er virkelig hyppige i vanlig tekst.

17 En kan eventuelt fortsette med de resterende av de 320 hyppigste ordene senere. Hva som er mest hensiktsmessig for en bestemt elev må vurderes av fagkyndig pedagog. Det er heller ikke slik at en skal øve med «Tempolex better reading» måned etter måned. Ofte er det mer hensiktsmessig å øve i bolker på noen måneder, så pause og så ny bolk med øving. Det er store individuell variasjon med hensyn til hvor mye den enkelte «tåler». Prosedyre for hva som regnes som feil Merk deg ordene som leses feil, slik at ordene kan øves på når siste linje kommer frem på skjermen, dvs. mellom leseomgangene. Velg et av de ordene som hyppigst leses feil. Pek på ordet og spør eleven hva det står. Ikke sjelden leser eleven ord riktig i denne settingen. Leses ordet feil så les det riktig. Øv uansett noen ganger ved at du leser ordet riktig og eleven gjentar. Fortsett med neste omgang. Fokuser kun på et ord om gangen mellom omgangene, helt til det ordet blir lest riktig. Velg så et annet ord som ofte leses feil. Finnes ikke det ordet du holder på å øve på, på den linja som vises på skjermen, vent til neste gang det kommer. Øv ikke på feil leste ord etter hver omgang, men mellom noen av omgangene. 17 Den samme fremgangsmåten benyttes for alle lister som inneholder enkeltord. De listene som inneholder tekst, de øves etter prinsipper fra Repetert lesing, dvs. at det øves 5 omganger. Programmet er innstill på 5 omganger for disse listene, da med øvingslengde fra 45 til 90 sekunder pr. omgang. Vurderer en det slik at eleven med fordel bør øve 10 omganger, øver en bare en økt til. En kan også øve disse listene til flyt, det vil si et tempo på 180 til 200 ord pr. minutt. For engelsk tekst kan en senke dette flytkriteriet noe (i alle fall i starten) for de som har engelsk som 2. språk.

18 Prosedyre for å automatisere de 44 lydene i det engelske språket Øvingen består av to faser: Etableringsfasen for å etablere en ny ferdighet (her lydene). Flytfasen for å overlære/automatisere ferdigheten. Prinsippet er at hjernen skal få så mange repetisjoner som mulig pr. tidsenhet (pr. minutt). Etableringsfasen Det øves for å etablere en ny ferdighet, her ord som inneholder en av de 44 lydene. Det øves med bare den ene lyden, lyden representert ved flere ord. Ett og ett ord presenteres på skjermen om gangen. Det øves slik: Et ord presenteres på skjermen ved at læreren trykker dem frem ved hjelp av ordskilleren: 18 Læreren sier ordet - eleven gjentar - læreren gjentar På denne måten får eleven tre repetisjoner av ordet. Læreren trykker frem et nytt ord og prosedyren gjentas. Lærer og elev sier ordene etter hvert som lærer trykker de frem. Det øves 10 omganger á 30 sekunder, 2 til 4 ganger daglig (virkedagene). Når eleven begynner å kunne lydene i den valgte listen, går en over til flyt-trening. I mange lister er det 2-4 ord, slik at det kan være nok med en til to øker med etableringsfase før en går over til flytfasen. Det er læreren som må vurdere om eleven mestrer lyden så godt at de kan begynne å øve flyt. Det er også mulighet for å finpusse lyden etter at en har begynt å øve flyt. I forkant og parallelt jobbes det på tradisjonelt vis ved at det øves på hvordan tale-apparaturen formes for å lage lydene, det vil si at eleven mottar undervisning om hvordan lydene uttales, fortrinnsvis en og en lyd. Elevene «tørr-trener» på lyden og veiledes til rett uttale, før jobben med å etablere lyden ved hjelp at Tempolex starter. Slik undervisning gjentas både rutinemessig og ved behov flere ganger i løpet av etableringsfasen. Dette kan utmerket godt gjøres i gruppe, men det kan være enkelt elever som har behov for individuell veiledning og trening. Her er det ikke spørsmål om å ha tid og ressurser. At det jobbes grundig og skikkelig med dette vil medføre store besparelser senere, da særlig i form av at flere går ut av grunnskolen med bedre engelskkunnskaper til glede og nytte for dem selv og til nytte for samfunnet. Flytfasen I denne fasen øves det for å etablere flyt, det vil si at det øves til det eleven leser ordene uanstrengt og uten å måtte tenke seg om. Flyt er her rimelig synonymt med overlæring/ automatisering. Det øves slik: Eleven trykker på ordskilleren og det presenteres ett ord på skjermen. Eleven sier ordet uten hjelp fra læreren. Eleven trykker frem neste ord og uttaler ordet osv. Lærer registrerer feil leste/uttalte ord ved å klikke med høyre muse-tast. Det øves i 10 omganger á 30 sekunder, 2 til 4 ganger daglig. 10 omganger er lik en økt, 5 minutter effektiv øving. Når en øvingsomgang er over presenteres en tabell som viser antall riktige og antall feil leste/uttalte ord lyder pr. minutt. Tabellen kommer frem mellom alle de 10 omgangene. Mellom noen av de 10 omgangene øves det på ord som eleven ikke leser/uttaler riktig. (ikke relevant for gruppeøving). For å øke repetisjonsnivået er det lurt å legge flere ord etter hverandre på skjermen. Noen elever har nok med ett ord i starten og må øke gradvis for å mestre flere ord etter hverandre, mens andre elever mestrer raskt 15 ord på linja. Alder og lesenivå har stor betydning for hvor mange og hvor

19 fort eleven kan ha 15 ord på linja. Husk at det er mye lettere å oppnå flytkriteriet når en har 15 ord på linja sammenlignet med at en har ett ord på linja. Mestrer eleven bare ett ord på linja må flytkriteriet senkes noe inn til eleven mestrer flere ord. I starten kan det uansett være lurt å finne frem til et flytkriterium som passer eleven ved at en ser på hvilke nivå lesingen stabiliserer seg på. Gradvis vil eleven lese raskere og kriteriet kan justeres opp i takt med dette. Målet må være at elevene skal komme opp i 80 til 100 ord pr. minutt, da dette er minimumskriteriet for flyt. 19

20 Teknisk veileder Dette kapittelet tar for seg hvordan «Tempolex bedre lesing» og «Tempolex bedre uttale» fungerer teknisk sett. Valg nederst på «Innstillingssiden» Bildet som vises under overskriften «Valg på Innstillingsiden» kommer frem etter at en har trykt på «Start-knappen» på Tempolex sin forside (burgunder farge). En kommer da til «Innstillingssiden». Det finnes ingen andre innstillingsmuligheter enn de som er på denne siden. Før det blir lagt til en bruker er «Start-knappen» nedtonet og virker følgelig ikke. «Ny bruker»: Ved første gangs bruk, klikk på «Ny bruker». Skriv inn navnet på brukeren. Det er mulig å øve når det står «default» i feltet for bruker, men resultatene blir ikke lagret og det blir følgelig heller ikke laget noe statistikk. Det samme gjelder dersom en bare skriver inn et navn i feltet for bruker uten å ha lagt inn ny bruker via «Ny-bruker knappen». Programmet fungerer, men det blir ikke laget statistikk. De MÅ lages en bruker og denne brukeren MÅ velges hver gang en øver. Samtidig som det legges inn ny bruker må det også legges inn et Passord. 20 «Vis statistikk» gir mulighet til å gå til statistikk uten å gjennomføre en øvingsomgang. Gir kun mening etter at første øvingsøkt er gjennomført. «Teknisk veiledning»: Informasjon om hvordan en bruker og stiller inn Tempolex (det dokumentet du befinner deg i nå). «Øvingsprosedyrer» tar for seg hvordan øvingen gjennomføres. Les øvingsprosedyrene nøye. Det for å oppnå optimal fremgang er det svært viktig at det øves riktig. «Karlegging»: Bak knappen «Karlegging» ligger kartleggingsskjemaet for kartlegging av lydkunnskap. Det er ikke mulig å skrive inn i dette skjemaet samtidig som eleven kartlegges. En kan enten skrive ut skjemaet og føre skjemaet manuelt, eller en kan åpne skjemaet på en annen PC og skrive direkte inn i skjemaet på den andre PC en. En kan da også gi skjemaet et navn og lagre den på den aktuelle maskinen. Det gjøres på følgende måte: Klikk med venstre musetast på «Fil» oppe til venstre i Word-dokumentet når skjemaet er åpnet. Klikk så på «Lagre som». Kall filen «Kartlegging (navn elev eller en id-kode for eleven)». Denne filen er ikke passordbeskyttet med mindre en velger å legge passordbeskyttelse på den. Klikk med venstre muse-tast på «Lagre» ned til venstre i bildet. Filen legger seg da rett under «moderkatalogen» «Kartlegging av lydkunnskap». Nå ligger denne filen på en annen maskin enn den eleven øver på. Dersom en ønsker det kan en flytte den over til elevens øvingsmaskin ved hjelp av en minnepenn eller at den sendes over pr. e-post. Den kan da lagres på samme sted ved at en åpner utforskeren og finner katalogen Tempolex. Dobbeltklikk med venstre muse-tast på Tempolex-katalogen. Dobbeltklikk så på katalogen Kartlegging og dra filen fra minnepinnen og slipp den nedenfor «Øvingsprosedyre-filer». Eller klikk på e-postvedlegget slik at Word starter. Klikk så på Lagre som. Dobbeltklikk på katalogen «Tempolex» og så på katalogen «Kartlegging». Lagre under «Øvingsprosedyre-filer». Ved neste kartlegging gjentar en prosedyren og kaller da filen «Kartlegging (navn2) (Kartlegging Asmaralda 2)». Til syvende og sist vil nok mange foretrekke å skrive ut skjemaet, notere for hånd og ta vare på det i en skuff. Det er ikke så lenge en har behov for skjemaet. Bare til eleven har automatisert bokstavene. Vi er svært takknemlige for mailer med spørsmål om hvordan ting skal forstås eller gjøres, eventuelt ting som ikke er forklart. Gjerne også påpekninger eller forslag til ting som bør forbedres.

21 Vi kan programmet og oppdager gjerne ikke at forklaringene ikke er gode nok. Spørsmål fra den enkelte vil være til god hjelp for å bedre både den tekniske veiledningen og forklare øvingsprosedyrene bedre. Valg på «Innstillingssiden» Standardinnstillingene: Når en har valgt et øvingsoppsett for en elev, så husker Tempolex valgene. 21 Bruker: Klikk på pilen til høyre og så på navnet til den som skal øve. Ordlistekatalog: Klikk på pilen til høyre for å velge ordlistekatalog. Se «Øvingsprosedyrer» for hvilke Ordlistekatalog som skal benyttes. Ordliste: Klikk på pilen til høyre for å velge ordliste. Se «Øvingsprosedyrer» for hvilke ordliste som skal benyttes. Lesetid: Lesetiden kan være 10, 15, 20, 30 eller 60 sekunder. For kartlegging: 2 minutter (120 sekunder) eller 5 minutter (300 sekunder). Se «Øvingsprosedyrer» for hvilke lesetid som bør benyttes. Antall ord: Skriv antall ord i ruten. Se «Øvingsprosedyrer» vedrørende antall bokstaver eller ord på linja. Skriftstørrelse: Ord med samme antall bokstaver varierer i bredde. Prøv deg frem med

22 skriftstørrelse. Lar du det være minst to centimeter klaring på begge sider, så er det lite sannsynlig at det vil oppstå linjer som er for lange. Alternativt: Opprett bruker Test og kjør gjennom en omgang hver gang det skiftes ordliste. Finner du linjer der alle ordene ikke får plass på skjermen, må skriftstørrelsen reduseres. Hvordan er dette med linjelengde for hel tekst løst?: For katalogene 01-Kartlegging-05-Setninger m Lydrette To-lydsord, 07-Tekster m Lydrette Tre-lydsord, 10-Tekster m Høyfrekvente Ikke- Lydrette Ord, 19-Fortellinger-Fabler-Vers og 35-Egne lister Tekst (34 i nynorskversjonen), vises hele linjer med tekst. Lengden på linjene varierer mye. Historiene under Kartlegging er organisert slik at den lengst linjen kommer i løpet av de første 6 linjene, slik at dersom en går gjennom 6 linjer og alle de linjene er innenfor skjermbildet, da vil de resterende linjene også være det. Kartlegging av setninger er bygd opp annerledes: Setningene kommer i fast rekkefølge og de blir gradvis lengre og lengre. Grunnen til dette er at eleven skal bli presentert for de enkle setningene først og så gradvis litt lengre og mer kompliserte setninger. Eneste måten å sikre seg at alle setningene får plass på skjermen med den skriftstørrelsen som er valgt, er å opprette bruker «Test» og kjøre gjennom alle setningene for å se om de får plass på skjermen. Når første setning kommer på nytt, da har en vært gjennom alle. Alternativt at en velger en liten skriftstørrelse. 22 For tekstene for katalog 05, 07, 10 og 19 varierer linjelengden en del. Her er det viktig å velge en skriftstørrelse med relativt liten skriftstørrelse slik at det er plass til lengre setninger som kan dukke opp lengre ut i leseforløpet. Tilfeldig rekkefølge på ordlista: For noen ordlister kan en velge om ordene kommer i samme eller i tilfeldig rekkefølge. For disse listene kommer valget Tilfeldig rekkefølge på ordliste. Tar en vekk haken, kommer ordene i samme rekkefølge hele tiden. Lar en haken stå, presenterer programmet ordene i tilfeldig rekkefølge. Øvingen starter Klikk på «Start» på innstillingssiden: Da kommer: Så kommer: Når en linje er lest, trykker eleven ned Ordskilleren på nytt, da kommer en ny linje. Fortsett slik til:

23 Når du klikker på det sist leste ordet, da kommer: 23 Når setningen «Klikk på det siste ordet du leste» kommer opp, da er tiden ute. Klikk da på det siste ordet eleven leste. Dersom du klikker på feil ord, klikke på nytt på det riktige ordet. Dersom det skiftes linje akkurat i det tiden er ute, får en ikke klikket på siste ord på forrige linje. Et klikk like foran det første ordet på den nye linjen, tilsvarer klikk på siste ord på forrige linje. Følg nøye med på resultatet, om du synes det ser riktig ut, dersom du er usikker på om linjen skiftet eller ikke. a) Det kan være at du tror at linjen har skiftet uten at den faktisk har det. Klikker du da foran første ord får eleven godkjent 15 ord for lite (dersom det leses med 15 ord pr. linje). b) Linjen kan også ha skiftet uten at du har tenkt over det. Klikker du på siste ord vil du få registrert 15 ord for mye (dersom det leses med 15 ord pr. linje). I de tilfellene linjeskift faller sammen med at lesetiden er ute, må du derfor vurdere om du oppfatter resultatet som riktig før du godkjenner. Dette er imidlertid et avgrenset problem fordi det er sjelden at linjeskift faller nøyaktig sammen med at lesetiden er ute. Dersom registreringen er riktig: «Godta resultatet». Dersom det leses feil på siste ordet i det tiden løper ut, er det ikke mulig å registrere feilen. Klikk på knappen «Endre resultatet» og fyll inn riktig antall feil. Det samme gjelder for gal registrering av feil underveis. Resultatet kan forkastes dersom eleven uttrykker misnøye eller nekter å øve mer, etter å ha hatt en omgang som har gått i surr. Viktig for å opprettholde motivasjonen. Klikk på «Forkast resultatet». Klikkes det på «Endre resultatet» kommer: Skriv inn antall feil. Antall riktige endrer seg automatisk. Dersom eleven har skiftet en linje uten å lese alle ordene, trekk fra x antall ord på antall riktige. Klikk «OK». Klikk «Avbryt» dersom du ombestemmer deg. Det hender at eleven trykker linjeskift før han/hun har lest ferdig en linje. Når det øves med mer enn to bokstaver eller to enkeltord på linjen, er det lagt inn en sperre slik at et trykk på «Ordskilleren» ikke har effekt den første tiden etter at det er skiftet linje, men det kan skje at eleven trykker linjeskift mot slutten av linjen, før han/hun har lest ferdig hele linjen. Programmet vil da vise for mange leste ord når en klikker på sist leste ord (en del av ordene er jo ikke lest). Følgende valg kan foretas: