Studieplan Fagtekniker Hydraulikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan Fagtekniker Hydraulikk"

Transkript

1 Studieplan Fagtekniker Hydraulikk Hydraulikk er tradisjonelt en selvstendig og fordypende disiplin innen de mekaniske fagene, og en helt sentral teknologi i forhold til store installasjoner både offshore og i landbasert industri. Samtidig har hydraulikk mer og mer blitt en spesialisering innen det bredere fagfeltet mekatronikk, med sterke innslag av elektronikk, styringssystemer og reguleringsteknikk. Det har derfor vært nødvendig å fornye utdanningen innen hydraulikk og sørge for at de som utdannes innen fagfeltet nå har både den praktiske og teoretiske forståelsen som er nødvendig for å kunne vedlikeholde og drifte dagens avanserte installasjoner hvor hydraulikk er en nøkkelteknologi, og hvor fagteknikeren/hydraulikeren som oftest er spesialisten med et selvstendig ansvar for sitt fagområde. Studietilbud Hydraulikkskola tar sikte på å tilby 4 ulike samlingsbaserte og nettbaserte fagskoleutdanninger: Fagtekniker Hydraulikk (30 Fagskolepoeng) Oppstart høst/vinter 2015 Fagtekniker Subseahydraulikk (30 Fagskolepoeng) Oppstart høst/vinter 2016 Fagtekniker Hydrauliske systemer (60 Fagskolepoeng) Oppstart høst/vinter 2016 Fagingeniør Hydraulisk konstruksjon (120 Fagskolepoeng) Oppstart høst/vinter 2016 Studiene er til dels komplementære, og emnene kan i tillegg studeres enkeltvis for senere å bli satt sammen til et fullt studie. Godkjente studier gir rett til vitnemål og studiefinansiering fra lånekassen. Studiets mål og læringsutbytte Målet med studiet Fagtekniker Hydraulikk er å utdanne kvalifisert fagpersonell med en solid, praktisk rettet kompetanse innen fagfeltet hydraulikk, med fokus på hydraulisk vedlikehold. For å sikre at målet oppnås er det utformet læringsutbyttebeskrivelser i henhold til Nasjonalt KvalifikasjonsRammeverk for livslang læring,fagskole 1 (NKR 5.1/EQF 5.1). Kunnskap Ved endt studie skal studenten ha: - kunnskap om symboler, begreper, komponenter og systemløsninger som benyttes for ulike typer hydrauliske anlegg - kunnskap om hvordan kontrollsystem, ytre krefter og ytre miljø påvirker hydrauliske anleggs ytelse - kunnskap om relevante retningslinjer, metoder, prosedyrer og verktøy knyttet til montasje, oppstart, testing, idriftsetting, ettersyn, vedlikehold og modifikasjon på både trykksatte og trykkløse hydrauliske anlegg, inkludert proaktivt, prediktivt, korrektivt, tidsstyrt og tilstandsbasert vedlikehold - innsikt i sentrale lover og sikkerhetsstandarder knyttet til hydraulikk, som Maskindirektivet, Trykkdirektivet, ISO 4413, NORSOK, og rollen til klasseselskap som DNV GL - kunnskap om hydraulikkbransjen gjennom relevant arbeidspraksis, og kjennskap til hvordan hydrauliske systemer inngår i fagfeltet mekatronikk - kjennskap til relevant faglitteratur, tidsskrifter og digitale ressurser, og kan holde fagkunnskapen oppdatert - forståelse for hvilken funksjon ulike hydrauliske anlegg har, både i forhold til den enkelte maskinen, verdiskaping og samfunnsmessige konsekvenser ved feil på hydrauliske sikkerhetssystemer - kunnskap om spesifikke problemstillinger rundt helse, miljø og sikkerhet knyttet til hydraulikk Ferdighet Ved endt studie skal studenten: - kunne forklare hydrauliske komponenter og systemers oppbygning og virkemåte ut fra hydrauliske flytskjema i henhold til ISO 1219 Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 1

2 - kunne installere, teste, starte, justere inn, holde i drift og vedlikeholde hydrauliske anlegg - kunne utføre vedlikeholdsoperasjoner, gjennomføre tilstandskontroll og identifisere, analysere, forutsi og korrigere feil - kunne finne relevant informasjon som koblingsskjema, datablad, servicemanualer og regelverk, foreta overslagsberegninger og anvende nomogram, diagram, modellkoder og tabeller knyttet til hydrauliske komponenter og systemer - kunne finne relevant informasjon som koblingsskjema, datablad, servicemanualer og regelverk, foreta overslagsberegninger og anvende nomogram, diagram, modellkoder og tabeller knyttet til hydrauliske komponenter og systemer - kunne kartlegge behov for utbedring av hydrauliske anlegg, inkludert identifikasjon av problem, forslag til forbedringer og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse Ved endt studie skal studenten også: - ha en etisk forståelse for hva som er gode, sikre, lovlige og akseptable hydrauliske løsninger - kunne anvende sin faglige kunnskap og ferdigheter innen hydraulikk på en selvstendig måte - kunne utføre arbeid på hydrauliske anlegg etter både bruker, eier og oppdragsgivers behov - kunne arbeide i team, både sammen med kollegaer fra samme fagfelt og tilstøtende profesjoner - kunne etablere eller videreutvikle prosedyrer for oppstart, drift og vedlikehold av hydrauliske system Dette er ikke beskrivelser for målsetninger ved studiet, men konkrete målbare resultat fra studiet. Studiets omfang og gjennomføring Studiet er et samlingsbasert nettstudium på deltid med en normert studiebelastning på 30 fagskolepoeng, ca. 825 timer (Tilsvarende et halvt år/5 måneders heltidsstudium -, NKR 5.1). Faktisk tidsramme for gjennomføringen av studiet vil normalt være 1-2 år som deltidsstudie, men det vil være mulig å bruke både kortere og lengere tid på studiet avhengig av studentens egen bakgrunn, motivasjon og innsats. Siden studiet er beskrevet med læringsutbyttebeskrivelser er det resultatet, og ikke målet, som bestemmer hvor lang tid studiet vil ta for den enkelte. De som allerede har en del kompetanse innen hydraulikk vil således mest sannsynlig behøve mindre tid enn de som ikke har noen bakgrunn innen hydraulikk. Kompetansen må allikevel dokumenteres. Studiet Fagtekniker Hydraulikk er et såkalt asynkront studie, slik at oppstart og avslutning av studiet kan tilpasses individuelt. Det vil bli opprettet «virtuelle klasser» for de som ønsker å fullføre studiet deltid gjennom ett skoleår. Målgruppe Fagskolestudiet henvender seg spesielt til de som har en interesse eller et behov for spesialiserende kunnskap innen hydraulikk. Fagteknikere innen hydraulikk er som oftest selvstendige spesialister innen sitt fagfelt med særskilte ansvarsområder, og de er svært ettertraktede på arbeidsmarkedet både innen landbasert industri og offshore. Studiet er også svært godt egnet til å formalisere egen kompetanse innen hydraulikk, og det er derfor lagt stor vekt på innpasning på grunnlag av eksisterende kunnskap i studiet. Ved ønske om innpasning må studenten søke om fritak fra deler av studiet, og Hydraulikkskola vil i samråd med studenten utarbeide en individuell opplæringsplan som enkeltvedtak. Studiets oppbygning Studiet er bygd opp av 7 emner, inkludert praksis og prosjektoppgave med muntlig eksamen, på til sammen 30 fagskolepoeng. Emnene består i hovedsak av lab-kurs og e-læringskurs. Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 2

3 Studiet er tett koblet opp mot nasjonale og internasjonale sertifikatordninger, hvor noen av ordningene er under utarbeidelse(*). Sertifikatordningene må godkjennes etter NOKUTs godkjennelse av studiet, jfr. bl.a. Hydraulikk & Pneumatikkforeningens retningslinjer for godkjenning av CETOPs kompetansenivå. Det vil også være mulig å ta deler av studiet som enkeltstående lab-kurs, e- læringskurs og sertifiseringer. Emne Emne- Karakter Fagskole- Merknader og sertifikat kode poeng Hydraulikk 1 Grunnleggende hydraulikk Hydraulikk 2 H1 Bestått 3 Godkjenning som CETOP nivå 1 og H2 Bestått 3 NORSOK R-003 kursplan * Hydrauliske systemer Hydraulikk 3 Hydraulisk vedlikehold Hydraulisk installasjon sikkerhet og integritet Fagskolefysikk for H3 Bestått 3 Godkjenning som NORSOK R-003 kursplan 0 8.3* HX Bestått 3 Godkjenning Norsk Olje & Gass Håndbok 120 og DNV TAP FY Bestått 4 hydraulikeren Praksis HP Bestått 12 8 uker yrkesrelevant praksis Praksisområde/-innhold, sted Prosjektoppgave og PO Karakter timer eksamen A-F Godkjenninger og relasjon til eksterne standarder CETOP nivå IH 2 og IH3 Studiet søkes godkjent av NOKUT som fagskole 1 (30 p) med tittelen Fagtekniker Hydraulikk. Studiet søkes samtidig også godkjent av Hydraulikk og Pneumatikk Foreningen i Norge som utdanning i henhold til CETOP kompetansenivå H1, IH2 og IH3 med mål om å ha disse godkjenningene på plass før studiestart. Studiet legger opp til å følge opplæringsplanene O O.8.3. i NORSOK-standardene R-003/005, hvor høring nylig er avsluttet. Dette gjennomføres så snart den endelige standarden er vedtatt. Slangepressedelen av studiet gir også anledning til sertifisering i henhold til Det Norske Veritas (DNV) Standard for Certification 2.9 Type Appproval Programme (TAP) , Section 8, for gummi hydraulikkslanger, som er et krav på alle DNV-sertifiserte skip og flyterigger. Denne må fornyes hvert fjerde år. Også denne standarden er for tiden under revisjon. Fittingsdelen av studiet benytter seg av Norsk Olje og Gass håndbok 120 som læreplan. (Small Bore Tube Fittings - Tidligere OLF retningslinje 120) Denne har ikke lenger noen juridisk betydning, men Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 3

4 inngår i NORSOK L-001 og styrende dokumentasjon for de fleste selskaper hvor man benytter denne typen fittings på norsk sokkel. Oppmøte Vurderingen skjer basert på gjennomførte praktiske og teoretiske arbeidskrav (innlevering av mappe og tester). Oppmøte og deltagelse i undervisningen må være tilstrekkelig til å gjennomføre alle arbeidskrav. I praksisperioden stilles det krav til minimum 85% oppmøte. (Inntil 3 egenmeldte sykedager i løpet av hver 4-ukers praksisperiode) I utkastet til kursplanene O i NORSOK R-003 er det foreslått krav til oppmøte som kan bli implementert som krav for utstedelse av sertifikat. Veiledning Studentene følges opp tett av Hydraulikkskolas lærere og veiledere under hele studiet. Veiledningen er spesielt tett under samlingene, men det er også satt av egen veiledningstid hver mandag og fredag gjennom skoleåret. I tillegg følges studentene opp på mail, telefon og Skype. For prosjektoppgaven og andre oppgaver er det satt av veiledningstid for opptil 20% av normert timetall pr student Opptakskrav Fagskolestudiet bygger på fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev innen området teknisk og industriell produksjon (TIP). Eksempel på relevante fagbrev er mekaniker, landbruksmekaniker, anleggsmaskinmekaniker. Kopi av vitnemål/fagbrev vedlegges søknaden. Generell studiekompetanse og andre fagbrev innen elektro/automasjon eller lignende vil normalt også gi grunnlag for opptak, men blir vurdert ut fra krav til realkompetanse. Det foretas fortløpende opptak til studiet. Søkere som ikke fyller det formelle opptakskravet kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Ved opptak på grunnlag av realkompetanse må søkeren kunne dokumentere realkompetanse tilsvarende det formelle opptakskravet, det vil si kompetanse på nivå 4 i NKR. Realkompetanse er all den kompetansen en person har skaffet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Søkere som ønsker å bli realkompetansevurdert, må ha en alder som minst er normalalderen for fullført aktuell videregående opplæring (19 år). Ved vurdering av realkompetanse vektlegger Hydraulikkskola først og fremst: - Utdanning og kurs på videregående skoles nivå - Relevant arbeidspraksis - Praktiske ferdigheter - Motivasjon og modenhet - Tilstrekkelige språkkunnskaper i norsk og engelsk til å følge undervisningen Realkompetansevurderingen gjøres av skolens faglige og pedagogiske leder. Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 4

5 Arbeidskrav, eksamen og vurderinger Kursene H1, H2, H3, HX og FY har skriftlige, individuelle digitale/skriftlige prøver/deleksamener som må bestås. Disse baserer seg i stor grad på sertifiseringkravene og er i stor grad digitale/online. Vurdering er Bestått/Ikke bestått i tråd med oppnådd sertifikat. Studentene får oppgitt prosentscore som tilbakemelding. Det gjøres oppmerksom på at prosentscore for å få karakteren Bestått vil variere ut fra hvilken kursplan/standard deleksamenen gir godkjenning i forhold til (60%/75%/80%). Det vil være mulig å få avlagt skriftlige eksamener muntlig i henhold til Hydraulikkskolas reglement. I tillegg må praktiske og teoretiske arbeidskrav/mapper leveres og godkjennes før muntlig slutteksamen kan avlegges. Mappene består i stor grad av praktiske og praktisk/teoretiske oppgaver, samt refleksjon, hvor de fleste er knyttet til lab-kursene og praksis. Studentene får tilbakemelding på mappene, men bedømming er bestått/ikke bestått. 2 av mappene inngår i en vurderingsmappe som også blir vurdert til eksamen. Det stilles også krav til enkelte beståtte praktiske prøver. Disse utføres som en del av lab-kursene. Slutteksamen er en muntlig eksamen basert på prosjektoppgaven og vurderingsmappe. Se mer informasjon under emnet PO, Prosjektoppgave med eksamen, Praksis Studiet inneholder 2 praksisperioder á 4 uker, som kan tas hver for seg eller i sammenheng. Rapport bestående av logg og refleksjonsnotat fra praksis må godkjennes. Praksis kan skje på egen arbeidsplass i henhold til nærmere beskrivelse i studieplanen om praksisemnet og i dokument om praksisavtale/praksisveiledning. Vitnemål Ved fullført utdanning og bestått eksamen vil Hydraulikkskola utstede vitnemål til studenten. Ved gjennomføring av deler av studiet utstedes kursbevis, enten for enkeltstående emner eller for alle emner samlet. Internasjonalisering, innpasning og fritak Utdanninger som leder frem til CETOP kompetansenivå 2 og 3 tilbys i en rekke land, og Hydraulikkskola er behjelpelig med utveksling og innpasning av fag/kurs for de som har tatt, eller ønsker å ta, deler av studiet i utlandet. Ta kontakt med faglærer eller faglig leder for mer informasjon om dette. Fritak for emner eller deler av emner vurderes av faglig leder etter søknad, jfr. Hydraulikkskolas reglement Studiets emner/moduler En detaljert beskrivelse av studiets ulike moduler, samt slutteksamen følger på de påfølgende sidene: Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 5

6 Emne H1 Hydraulikk 1 Grunnleggende hydraulikk 3 Fagskolepoeng 80 timer Forutsetninger: Ingen Sertifikat: CETOP H1 Iht. Cetop RE2004/01 H, godkjenning av HPF NORSOK O-8.1* *Iht. høringsutkast til ny NORSOK R-003 NORSOK O-8.2* *Iht. høringsutkast til ny NORSOK R-003 Læringsaktiviteter Timer Inndeling Arbeidskrav Vurdering E-læringsmodul eh1 med kunnskapsprøver 38 Individuelt Digital test/ deleksamen Bestått (>60% - CETOP H1) Lab-kurs H1, inkludert: 42 Mappe H1 i LMS Bestått (m/vurdering 14 praksis/lab-oppgaver (28) Gruppe (3) Praktiske prøver og Min. karakterkrav D) Praktisk/teoretiske oppg. (7) Gruppe (3) oppgaver inngår som Klasseromsundervisning (7) Klasse del av mappe Emnet H1 skal gi studenten de grunnleggende kunnskapene innen hydraulikk som kreves for å forstå hovedprinsippene og gjennomføre enklere daglig vedlikehold og tilsyn av hydrauliske anlegg. Vedlikeholdet forventes å følge etablerte prosedyrer, og innebærer i stor grad å registrere uregelmessigheter og be om kvalifisert assistanse ved vesentlige avvik. Emnet H1 er bygd opp av et praktisk rettet lab-kurs på Geilo med noe klasseromsundervisning (42 timer) og en e-læringsmodul med integrert digital kunnskapsprøve (38 timer). Bestått praktisk og teoretisk del vil kvalifisere til sertifikat som CETOP H1 og NORSOK O-8.1 *og O-8.2* (NORSOK R-003*) Læremateriell: E-læringskurs: Egenutviklet E-læringsmodul eh1 i LMS (Canvas) Lab-kurs: Egenprodusert kompendie/kursperm Hydraulikk 1 (Hydraulikkskola AS) Lærebok: Hydraulikk i Teori og praksis (Bosch/Fagbokforlaget) Håndbok: BFPA Technical Handbook P9 (British Fluid Power Association) Støttelitteratur: Norsk Digital LæringsArena TIP vg1 The Hydraulic Trainer Vol 1. (Rexroth Didactic) til utlån Hydraulikk Ståbi (Rasmussen) til utlån Læringsutbyttebeskrivelser (Referanse til læreplaner/kursplaner i parantes) Kunnskap Studenten skal etter avsluttet emne: - Ha kjennskap til hydraulikkens grunnleggende begreper og prinsipper, som Pascals lov, statiske og dynamiske trykk, SI-enheter, anvendte hydrauliske måleenheter, virkningsgrader og formler (H O ) - Ha kjennskap til de grunnleggende hydrauliske symbol- og systemkomponentene, inkludert funksjon, virkemåte og hvordan de settes sammen til et system (H 1.5.2/3 - O ,6,7) - Ha kunnskap om hydrauliske flytskjema og bruk av hydrauliske symboler i henhold til ISO :2012, :2012 og ISO DIS : Ha kjennskap til ulike hydrauliske væsker og deres karakteristika, inkludert ISO viskositetsgrad, viskosistetsindeks og ISO væsketyper og effekten av temperatur på viskositet og systemytelse (H ) - Ha kunnskap om hydraulikkvæskens primære funksjon i forhold til energioverføring og sekundære funksjoner som smøring, kjøling og filtrering, Effekten av væskens levetid i forhold til forurensninger, varme og fuktighet. - Ha kjennskap til hydrauliske rørkomponenter, koblinger og slanger, inkludert gjenge- og flensforbindelser - Ha kunnskap om forurensningskontroll, inkludert kildene til forurensninger i hydrauliske system, hvordan disse kan minimeres, effekten av forurensninger på det hydrauliske annlegget og kjenne til ulike filterplasseringer, filterytelser (Beta-faktor, porestørrelse) filtervakter og omløpsventiler Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 6

7 og kjennskap til betydningen av oljeprøver og tolkning av analyseresultat etter ISO 4406, NAS/ASME AS4059F(H O ) - Ha kunnskap om vedlikehold av hydrauliske anlegg, inkludert inspeksjonspunkter, vedlikeholdsrutiner og hva som bør inspiseres på hydrauliske anlegg, vedlikeholdsrapportering med rapportering av inspeksjonsresultat, tiltak og avvik, (H O ) - Ha kunnskap om retningslinjer og fremgangsmetoder ved arbeid på trykksatt og trykkløst hydrulisk utstyr - Ha kjennskap til at retningslinjer, standarder, godkjenninger, lover og forskrifter stiller krav til hydraulisk utstyr - Ha kunnskap om hydraulikk som teknologi brukt til energioverføring, kjennskap til ulike bruksområder for hydraulikk og kunnskap om bransjetypiske anvendelser og systemløsninger - Ha kjennskap til relevant faglitteratur, tidsskrifter og digitale ressurser som diskusjonsforum, bransjerettede nettsider og produktrettede datablad og leverandørkataloger - Har kjennskap til problemstillinger rundt helse, miljø og sikkerhet knyttet til vedlikehold av hydrauliske anlegg Ferdigheter Studenten forventes etter avsluttet emne å: - kunne lese, tolke og hente informasjon ut fra enklere hydrauliske koblingsskjema og identifisere de mest vanlige komponentene i et hydraulisk system - kunne forstå den grunnleggende oppbygningen av hydrauliske komponenter og systemer - kunne anvende korrekt terminologi, begreper og betegnelser på hydrauliske systemer - kunne utføre enkle konverteringer og utregninger knyttet til funksjonen av hydrauliske anlegg - kunne anvende spesifikke arbeidsverktøy og metoder for oppstart, innjustering og enklere vedlikehold i hydrauliske system, som daglig ettersyn, filterskifte og kontroll av forladingstrykk på hydropneumatiske akkumulatorer - kunne anvende gode holdninger og sikker arbeidspraksis og sikker arbeidsmetodikk, som Kameratsjekk, Sikker JobbAnalyse (SJA), Etterlevelse- og Lederskapsmodellen - Kan finne frem grunnleggende hydrauliske flytskjema, datablad og tabeller ut fra modellkoder og utstyrsspesifikasjon - kunne identifisere og rapportere om avvik og behov for tiltak i hydrauliske system Generell kompetanse Studenten forventes etter avsluttet emne å: - ha forståelse for hvilke prinsipper og begrensninger som ligger til grunn for daglig vedlikehold av hydrauliske anlegg - kunne utføre rutinepreget hydraulisk vedlikehold og installasjon på en selvstendig måte - kunne kommunisere og arbeide i team, både sammen med kollegaer fra samme fagfelt og tilstøtende profesjoner Styrende dokumenter/kursplaner: - CETOP H1 RE 2004/01-H - CETOP EduBook General ( ) - HPF kontrollskjema CETOPH1 ( ) - Høringsutkast/endelig utgave NORSOK R-003/005 kursplan O 8.1. og O 8.2 Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 7

8 Tema og kursinnhold: (med referanser til styrende dokumenter/kursplaner) Grunnleggende prinsipper for hydraulikk (H O ) (a) Pascals lov. Statiske og dynamiske trykk i systemer. Tap/varme, støy og vibrasjoner (b) Hydrauliske måleenheter og fysiske formler (c) SI-enhetene og de måleenhetene som er i daglig bruk innen hydraulikk Hydrauliske systemkomponenter og symboler (H O til 9-7) (a) Kunnskap om de ulike typene komponenter som brukes til å konstruere et system (b) Funksjonen til de viktigste hydrauliske komponentene brukt i hydrauliske system (c) Skjemalesing og bruk av hydrauliske symboler i henhold til ISO :2012 og :2012 Funksjon og virkemåte for de viktigste hydrauliske systemkomponentene (H O ) Hydrauliske væsker og deres karakteristika (H ) (a) Begrepene viskositet, ISO viskositetsgrad og viskositetsindeks, samt ISO væsketyper (b) Funksjonen til hydraulikkvæsken i forhold til energioverførsel, smøring, kjøling og filtrering. (c) Effekten av temperatur på viskositet og systemytelse (d) Effekten av væskens levetid i forhold til forurensninger, varme og fuktighet Forurensningskontroll (H O ) (a) Kildene til forurensninger i hydrauliske systemer (b) Hvordan minimere forurensninger i hydrauliske systemer (c) Effekten av forurensninger på det hydrauliske systemet (d) Kjenne til ulike filterplasseringer i hydrauliske systemer (e) Filterytelser, filtervakter og omløpsventiler (f) Betydningen av oljeprøver og tolkning av analyseresultat etter ISO 4406, NAS/ASME AS4059F Vedlikehold av hydrauliske systemer (H O ) (a) Inspeksjonspunkter, vedlikeholdsrutiner og hva som bør inspiseres på hydrauliske anlegg (b) Vedlikeholdsrapportering med rapportering av inspeksjonsresultat, tiltak og avvik Grunnleggende om regelverk og arbeidsmetoder ved arbeid på hydrauliske anlegg Grunnleggende om hydrauliske rørkomponenter, koblinger og slanger Praksis/lab-oppgaver Timeplan - H1 Grunnleggende Hydraulikk MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Hydrauliske symboler Daglig vedlikehold og Arbeidsmetoder ved Gjennomgang av og koblingsskjema ettersyn av anlegg arbeid på hydraulikk oppgaver Veiledning på nett, i Kaffepause klasserom og på Oppsummering LAB-øving 3 LAB-øving 7 LAB-øving 11 telefon/skype Evaluering Kaffepause med fruktservering Evt. hjemreise Innsjekk kurs Introduksjon til kurset LAB-øving 1 LAB-øving 2 LAB-øving 4 LAB-øving 5 LAB-øving 6 Lunsj Kaffepause LAB-øving 8 LAB-øving 9 LAB-øving 10 LAB-øving 12 LAB-øving 13 LAB-øving Kaffepause med matbit Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske gruppeoppgaver gruppeoppgaver gruppeoppgaver gruppeoppgaver (Evt. kveldskjøring) (Evt. kveldskjøring) Velkomst/Bowling Middagsbuffet Kursmiddag Middagsbuffet Veiledning på nett, i klasserom, på telefon/skype. Eventuelt test H1/ muntlig test H1 og veiledning etter avtale Lab-kurset inneholder blant annet 14 praktiske lab-oppgaver i grupper og en rekke praktisk/teoretiske gruppeoppgaver som skal leveres samlet som mappeinnlevering. Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 8

9 Emne H2 Hydraulikk 2 Hydrauliske systemer 3 Fagskolepoeng 80 timer Forutsetninger: Emne H1, Cetop H1 eller tilsvarende Læringsaktivitet Timer Inndeling Arbeidskrav Vurdering E-læringsmodul eh2 med 38 Individuelt Bestått digital prøve Bestått (>75%) kunnskapsprøver Lab-kurs H2, inkludert: 35 Gruppe (3) Mappe H2 i LMS Bestått (m/vurdering 7 praksis/lab-oppgaver (28) Gruppe (3) Praktiske prøver og Min. karakterkrav D) Praktisk/teoretiske oppg. (7) Gruppe (3) oppgaver inngår som Klasseromsundervisning (7) Klasse del av mappe Emnet H2 skal gi studenten de systemkunnskapene som kreves for vedlikehold og tilsyn av mer omfattende og avanserte hydrauliske anlegg. Forståelsen av proporsjonalhydraulikk er en integrert del av kurset, inkludert grunnleggende elektrisk og reguleringsteknisk forståelse. Emnet H2 er bygd opp av et praktisk rettet lab-kurs på Geilo med arbeid i grupper og noe klasseromsundervisning (42 timer), samt en e-læringsmodul med integrert digital kunnskapsprøve (38 timer). E-læringsmodulen bør tas før lab-kurset. Emnet inngår i sertifiseringen til CETOP IH2/IH3. Læremateriell: E-læringskurs: Egenutviklet E-læringsmodul eh2 i LMS (Canvas) Lab-kurs: Egenprodusert kompendie/kursperm Hydraulikk 2 (Hydraulikkskola AS) Lærebok: Hydraulikk i Teori og praksis (Bosch/Fagbokforlaget) Elektronikk for hydraulikeren (Danfoss) Egenprodusert kompendie innen proporsjonalteknikk, inkl. utdrag fra: - The Hydraulic Trainer Vol 2. Servo and Proportional Control (Rexroth Didactic) - Industrial Hydraulic Control (Peter Rohner) - Leverandørdokumentasjon fra Danfoss, Hawe, HCS, Parker, Rexroth, Vickers etc. Håndbok: BFPA Technical Handbook P9 (British Fluid Power Association) Støttelitteratur:Hydraulic Equipment (Hege Kverneland) The Hydraulic Trainer Vol 1. (Rexroth Didactic) til utlån Hydraulikk Ståbi (Rasmussen) til utlån Eksterne e-kurs:wbt Open and Closed Loop Control (Festo Didactic 2t e-læring) WBT PLC Programming (Festo Didactic 4t e-læring) WBT Fieldbus (Festo Didactic 3t e-læring) eser Sercos The Automation Bus (Rexroth Didactic 1t e-læring) Læringsutbyttebeskrivelser (Referanse til læreplaner/kursplaner i parantes) Kunnskap Studenten skal etter avsluttet emne: - Ha kunnskap om de fleste hydrauliske og elektrohydrauliske symbol-, systemkomponentene og systemene, inkludert funksjon, virkemåte og hvordan de settes sammen og fungerer som system (H 1.5.2/3 - O til 9-7) - Ha kunnskap om hydrauliske flytskjema og bruk av hydrauliske symboler i henhold til ISO :2012, :2012 og ISO DIS :2015, samt kjennskap til flyskjema for elektro og elektronikk (IH ) - Ha kunnskap om hvordan ytre krefter påvirker trykk og ytelse til hydraulikksystemet og hvordan dette adresseres - Ha kunnskap om digital og analog styreelektronikk med parametere som forsterkning, dødbandskompensasjon, rampetid, PWM og dither, samt kjennskap til overordnede kontrollsystem og kommunikasjonsløsninger Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 9

10 - Ha kunnskap om oppstartsprosedyrer, innjustering og idriftsetting av hydrauliske og elektrohydrauliske system - Ha kjennskap til ulike bruksområder for hydraulikk og kunnskap om bransjetypiske anvendelser og systemløsninger - Ha kjennskap til hvordan de elektrohydrauliske systemløsningene og styringssystemene inngår i hele mekatroniske systemer - Ha kjennskap til relevant faglitteratur, tidsskrifter og digitale ressurser som diskusjonsforum, bransjerettede nettsider og produktrettede datablad, servicemanualer og leverandørkataloger Ferdigheter Studenten skal etter endt emne: - kunne lese, tolke og hente informasjon ut fra komplette hydrauliske flytskjema, elektriske blokkdiagram, datablad og produktdokumentasjon for elektrohydrauliske komponenter ut fra modellkode, identifisere og se komponentene i sammenheng i et hydraulisk system - forstå effekten av parametere som virkningsgrader, slitasje, varme, kjøling og dynamisk last for systemets oppbygning og ytelse - kunne kjenne igjen og beskrive funksjonen til typiske hydrauliske og elektrohydrauliske systemløsninger knyttet til blant annet pumpestyringer, ventilsentraler, proporsjonalstyringer, lastkontroll, og hydrostatiske transmisjoner - kunne stille inn og verifisere parametere som bryterpunkt, trykkinnstillinger, kraft, hastigheter, rampetid og dødbandskompensering på hydrauliske og elektrohydrauliske komponenter - kunne anvende korrekt terminologi, begreper og betegnelser på elektrohydrauliske systemløsninger - kunne kartlegge elektrohydrauliske feil, identifisere aktuelle parametere og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse Studenten forventes etter avsluttet emne å: - ha forståelse for hvilke prinsipper og begrensninger som ligger til grunn for valg av hydrauliske systemløsninger - ha forståelse for hva som er gode, sikre og akseptable hydrauliske løsninger - kunne kommunisere og arbeide i team, både sammen med kollegaer fra samme fagfelt og tilstøtende profesjoner Styrende dokumenter/kursplaner: - CETOP RE 2004/03-H - CETOP RE 2002/02-H - CETOP EduBook General ( ) - HPFs norske implementering av CETOP nivå 2 ( ) - Høringsutkast/endelig utgave NORSOK R-003/005 kursplan O 8.3 Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 10

11 Kursinnhold: (med referanser til styrende dokumenter/kursplaner) Grunnleggende prinsipper for hydraulikk (IH ) (a) Pascals lov, med fokus på utfordringer knyttet til dynamiske trykk. (b) Årsaker til trykkoppbygning, trykkfall, varmeutvikling, kavitasjon m.m. (c) Beregning av hastigheter, turtall, volumstrøm og trykk som påvirket av dimensjoner, reduserte virkningsgrader og ulik viskositet. Hydrauliske systemkomponenter (IH IH 3.5.5, 6) (a) Volumstrømsventiler med ulike kompenseringsløsninger og volumstrømsdelere. (b) Trykkbegrensningsventiler brukt til avlasting, sekvensstyringer, lastkontroll og oppbremsing. Trykkreduksjonsventiler. Direktestyrte, forstyrte og flerfunksjonsventiler. (c) Retningsventiler, også forstyrte. Sleide-, sete-, Shear-seal, roterende og ulike patronventiler Pumper og pumpekontroll (IH IH ) (a) Pumpetyper, inkludert skråaksetypen og radialstempelpumper (b) Pumpestyringer, inkludert avlasting, trykkompensering, lastavkjenning og effektregulering. (c) Identifikasjon av p/q karakteristikk for en pumpe (d) Prosedyrer for innstilling av pumpekompensatorer Hydrauliske aktuatorer (IH IH ) (a) Typiske motorkonstruksjoner. Mekanisk og dynamisk oppbremsing (b) Motorer koblet i parallell og serie Volumstrømsdelinger og prioriteringsprinsipper Hydrauliske systemløsninger og styringsmåter (IH IH 3.5.6) (a) Hydrauliske systemløsninger: - Lastkontrollfunksjoner - Regenerering, differensialkjøringer og totrinnskoblinger - Dekomprimering og forfylling av sylindere - Systemoppbygninger med modulbaserte ventilsentraler i åpent kretsløp, også ringledning - Systemoppbygninger med åpent kretsløp og akkumulatorstøtte Ulike systemoppbygninger med lukket kretsløp - Systemoppbygninger med sekundærreguleringer av kraft og hastighet - Systemoppbygninger med trykkbrytere og trykkstyringer Grunnleggende om proporsjonale retningsventiler (IH c) O ) - Forskjeller og likheter mellom proporsjonale og av/på retningsventiler Grunnleggende prinsipper for elektriske styringer (IH b) - Vekselstrøm og likestrøm (AC/DC) - Spenning og motstand - Ohms lov - Reléstyringer med åpne og sluttede kontakter (NO/NC) - Elektromagnetens oppbygning og virkemåte spesifikt for proporsjonalventiler - Bruk av elektriske måleinstrumenter og sensorer Signalgivere og signaltyper for proporsjonalstyringer - Signalgivere: Potensiometer, joystick, faste verdier («set-punkt»), PLS og fleraksekontrollere - Signaltyper: Fast voltverdi, flytende voltverdi, ma, Bus-løsninger, Ethernetløsninger - Tilbakemeldingssignaler (LVDT/RVDT (V AC), spenning-, strøm- og digitalt signal) Elektrohydraulisk styringselektronikk (IH IH ) (c) Integrert vs. ekstern styringselektronikk - Blokkdiagrammer som beskrivelse for funksjonen til styringselektronikk - Digital styringselektronikk til ulike ventiler og med ulik funksjonalitet - Analog styringselektronikk til ulike ventiler og med ulik funksjonalitet - Ventiler med og uten tilbakemelding. Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 11

12 - Systemer med og uten tilbakemelding (Prosesskontroll) - Forsterkning, dødbandskompensering, rampetid og nullpunktsjustering - Dither, og betydningen av riktig ditherfrekvens, og amplitude - PWM og signalmålinger - Introduksjon til P, I og D-kontroll Elektrohydrauliske ventiler (IH IH 3.5.9) - Trykkventiler - Volumstrømsventiler - Platemonterte retningsventiler (Cetop) direktestyrte og forstyrte - Modulbaserte ventilsentraler (Fokus på Hawe PSV, Danfoss PVG og Parker CVG) - Servoventiler med mekanisk og elektronisk tilbakemelding (LVDT) - Ventiler med lineærmotor (Moog) Elektrohydrauliske pumpe og motorstyringer (IH ) - Hydrostatisk transmisjon/lukket kretsløp - Servoventilstyring av pumper med ulike styringer (Trykk, volumstrøm, effekt) - Digitale pumpestyringer med ulike styringer (Trykk, volumstrøm, effekt, kombinert styring) - Sekundærregulering med digital motorstyring - Nullpunktsjustering - Software for digital styringselektronikk Sensorer og måleinstrumentering - LVDT/RVDT - Målestav (Temposonic), encodere og andre lineærgivere - Trykkgivere, trykkbrytere - Kraftmåling - Andre sensorer Installasjon, igangkjøring og særskilt vedlikehold av hydrauliske system med proporsjonalstyringer Litt om digitalhydraulikk Lab-kurs med praktiske øvelser Timeplan - H2 Hydrauliske systemer og proporsjonalteknikk MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Modulbaserte ventilsentraler Proporsjonalstyring og elektronikk Avanserte systemoppbygninger Gjennomgang av oppgaver Veiledning på nett, i Kaffepause klasserom og på Oppsummering LAB-øving 2a LAB-øving 4a LAB-øving 6a telefon/skype Evaluering Kaffepause med fruktservering Evt. hjemreise Innsjekk kurs Veiledning på nett, i LAB-øving 2b LAB-øving 4b LAB-øving 6b Introduksjon til kurset klasserom, på Lunsj telefon/skype LAB-øving 1a LAB-øving 3a LAB-øving 5a LAB-øving 7a Eventuelt test H2/ muntlig test H2 og Kaffepause veiledning etter LAB-øving 1b LAB-øving 3b LAB-øving 5b LAB-øving 7b avtale Kaffepause med matbit Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske gruppeoppgaver gruppeoppgaver gruppeoppgaver gruppeoppgaver (Evt. kveldskjøring) (Evt. kveldskjøring) Velkomst/Bowling Middagsbuffet Kursmiddag Middagsbuffet Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 12

13 Emne H3 Hydraulikk 3 Hydraulisk vedlikehold 3 Fagskolepoeng 80 timer Forutsetninger: Emne H2 eller tilsvarende Sertifisering CETOP IH2 (og IH3) Iht. CETOP RE2004/03 (og RE 2004/02) NORSOK O-8.3* *Iht. høringsutkast til ny NORSOK R-003 Læringsaktivitet Timer Inndeling Arbeidskrav Vurdering E-læringsmodul eh3 med 38 Individuelt Bestått digital prøve Bestått (>75%) kunnskapsprøver Lab-kurs H3, inkludert: 42 Gruppe (3) Mappe H3 i LMS Bestått (m/vurdering 7 praksis/lab-oppgaver (28) Gruppe (3) Praktiske prøver og Min. karakterkrav D) Praktisk/teoretiske oppg. (7) Gruppe (3) oppgaver inngår som Klasseromsundervisning (7) Klasse del av mappe Emnet H3 skal gi studenten de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse til å forestå det meste av hydraulisk feilsøking, drift og vedlikehold i større hydrauliske anlegg, alene eller i samarbeid med andre Emnet H3 er bygd opp av et praktisk rettet lab-kurs på Geilo med noe klasseromsundervisning (42 timer) og en e-læringsmodul med integrert digital kunnskapsprøve (38 timer). Læremateriell: E-læringsmodul:Egenutviklet E-læringsmodul eh3 i LMS (Canvas) Lab-kurs: Egenprodusert kompendie/kursperm Hydraulisk vedlikehold (Hydraulikkskola AS) Lærebok: Hydraulik Underhåll (Olle Jansson) Logisk feilsøking (Vickers) Hydraulikvätskan, ett konstruktionselement (Bengt Hedengren) Egenprodusert kompendie/kursperm H3(Hydraulikkskola AS), inkl. utdrag og artikkelsamlinger fra magasiner og leverandører om aktuelle emner Støttelitteratur:Kurslitteratur fra emnene H1 og H2 Hydraulikk i Teori og praksis (Bosch/Fagbokforlaget) The Hydraulic Trainer Vol 1. (Rexroth Didactic) til utlån Hydraulikk Ståbi (Rasmussen) til utlån Trelleborg e-learning: O-rings + Hydraulic Seals + Rotary Seals Installation Læringsutbyttebeskrivelser Kunnskap Studenten skal etter endt emne: - Ha kunnskap om hydrauliske flytskjema og bruk av hydrauliske symboler i henhold til ISO :2012, :2012 og ISO DIS : Ha kunnskap om ulike hydrauliske væsker og deres karakteristika og oppbygning knyttet til ISO væsketyper, samt effekter som temperatur på nedbryting, viskositet og systemytelse - Ha kunnskap om forurensningskontroll, effektiv plassering og spesifikasjon av filter. - Ha kunnskap om oljeprøver og tolkning av analyseresultat etter ISO 4406, NAS/ASME AS4059F - Ha kunnskap om prosedyrer og arbeidsmetoder knyttet proaktivt, prediktivt, korrektivt, tidsstyrt og tilstandsbasert vedlikehold av hydraulisk utstyr - Ha kunnskap om typiske feil og sviktmekanismer på hydrauliske komponenter og systemløsninger - Ha kjennskap til relevante retningslinjer, standarder, lover og forskrifter som stiller krav til hydraulisk utstyr - Ha kunnskap om bransjetypiske anvendelser og systemløsninger Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 13

14 - Ha kjennskap til relevant faglitteratur, tidsskrifter og digitale ressurser som diskusjonsforum, bransjerettede nettsider og produktrettede datablad, servicemanualer og leverandørkataloger - Forstår hvilken funksjon og rolle ulike hydrauliske anlegg har, både i forhold til den enkelte maskinen, verdiskaping og større konsekvenser som ved feil på hydrauliske sikkerhetssystemer Ferdigheter Studenten skal etter endt emne: - kunne lese og tolke informasjon ut fra flytskjema, datablad og produktdokumentasjon for hydrauliske og elektrohydrauliske komponenter med tanke på effektiv feilsøking - kunne utføre vedlikehold og gjennomføre tilstandskontroll på hydrauliske komponenter og systemer, samt identifisere, forutsi, analysere og korrigere feil på en effektiv måte ved hjelp av relevante verktøy, teknikker og instrumenter - kunne teste og validere innstillinger av hydrauliske komponenter og systemer - kunne finne relevant informasjon fra relevant faglitteratur og nettbaserte ressurser og foreta nødvendige overslagsberegninger - kunne kartlegge behov for oppgradering, ombygging og modifikasjon av hydrauliske anlegg, inkludert identifikasjon av problemstillinger, forslag til forbedringer og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse Studenten skal etter endt emne: - ha forståelse for hva som er gode, sikre og akseptable hydrauliske løsninger - kunne planlegge og utføre allsidig hydraulisk vedlikehold på en selvstendig måte og finne frem til god arbeidspraksis og gode rutiner for sin arbeidsplass - kunne utføre arbeid på hydrauliske anlegg og rapportere etter både bruker, eier og oppdragsgivers behov - kunne anvende sin faglige kunnskap og ferdigheter innen hydraulikk på en selvstendig måte - kunne kommunisere og arbeide i team, både sammen med kollegaer fra samme fagfelt og tilstøtende profesjoner - kunne etablere eller videreutvikle prosedyrer for oppstart, drift og vedlikehold av hydrauliske system Styrende dokumenter/kursplaner: - CETOP RE 2004/03-H - CETOP RE 2002/02-H - CETOP EduBook General ( ) - HPFs norske implementering av CETOP nivå 2 ( ) - Høringsutkast/endelig utgave NORSOK R-003/005 kursplan O 8.3 Kursinnhold: (delvis med referanser til styrende dokumenter/kursplaner) Grunnleggende om vedlikehold og vedlikeholdsprinsipper Konstruksjonsbetingede svakheter og typiske sviktmekanismer (IH IH ) - Trykkventiler - Volumstrømsventiler - Retningsventiler - Pumper/motorer - Sylindere og sylindersammenstillinger - Andre komponenter, tankoppbygning etc. Systembetingede svakheter og typiske sviktmekanismer (IH 2.5.9) - Typiske konstruksjonsfeil Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 14

15 - Typiske styrings-/reguleringsfeil - Typiske paknings/tetningsfeil Utfordringer knyttet til hydraulikkvæsken (IH 2.5.6, IH 3.5.3) - Væskenes karakteristiske egenskaper, tilsetningsstoffer og innvirkning på systemets ytelse - Væsketyper: Bruksområder, oppbygning og kompatibilitet (Bl.a. HM,HV,HFC,HFD,HEES,HEPR) - Partikkelinnhold og partikkeltyper i væsken (Slitasjepartikler, myke partikler, harpiks, bakterie) - Vanninnhold og tilknyttede utfordringer - Luft/gass/kavitasjon og tilknyttede utfordringer - Nedbrytning av hydraulikkvæsken og bytte av olje/væske - Oppbevaring, flytting og avfallshåndtering av væsker - Miljø- og helseklassifiseringer av væsker (COSHH, HOCNF, SIS) Forurensningsbekjempelse (IH 2.5.8) - Metoder for å unngå eller fjerne forurensninger i hydrauliske anlegg - Forurensninger som kan fjernes ved kilden og behovet for rene system ved oppstart - Mål og metoder for å oppnå definerte forurensningsnivåer - Overvåkning av hydraulikkvæsken (prøvetaking, kontinuerlig overvåkning og analyse) - Valg av filtermedia og filtreringsmetode - Filterplassering Prosedyrer for vedlikehold, overvåkning og feilsøking (IH 2.5.9, ) a) Kjenne til og skjønne betydningen av gjennomført risikoplanlegging b) Regne opp vanlige feil, mulige årsaker og virkningen de måtte ha på systemets virkemåte og ytelse metodikk for logisk feilsøking c) Beskrive sikker prosedyre i forbindelse med feilsøking og utbedring - Bruk av avansert måle- og loggeteknikk knyttet til feilsøkingen - Ulike metoder for lekkasjekontroll av pumper, motorer og sylindere - Tolkning av skadeårsaker Prosedyrer for installasjon og oppstart (IH ) Ferdigheter: - Tolke hydrauliske og elektrohydrauliske skjema og presentere en skjematisk fremstilling (3.1) - Montere hydrauliske og elektrohydrauliske system (IH 3.2) - Gjennomføre effektiv feilsøking (IH 3.3) - Etablere og gjennomføre prosedyrer for vedlikehold av elektrohydrauliske system (IH 3.4) - redegjøre for hva som skjer i systemet ut fra hydrauliske koblingsskjema (IH 2.1) - bygge opp et hydraulisk system ut fra gitte krav til funksjon og ytelse (IH 2.2) - gjennomføre en systematisk og aktiv feildiagnostisering (IH 2.2, IH 3.3) - gjennomføre ulike former for ytelsesprøver (q/p) ved ulike lastsituasjoner (IH 2.3) - sammenligne reelt forurensningsnivå i hydraulikkvæsken med målsetningen (IH 2.4) - kunne lese og tolke kompliserte hydrauliske koblingsskjema (O 8.3-6) - kunne foreta nødvendige teoretiske beregninger av hydraulikksystemet(o 8.3-6) - kunne foreta bytte av mer avanserte komponenter (O 8.3-6) - kunne planlegge og utføre preventivt vedlikehold og effektivisering av hydrauliske anlegg - kunne justere inn ventiler og pumper (O 8.3 6) - forstå virkemåte av regulatorer (O 8.3 6) - kjenne til og arbeide med renhetskontroll og analysemetoder (O 8.3 6) - være i stand til å justere elektrohydrauliske komponenter (O 8.3 6) - kunne detektere elektriske, mekaniske og hydrauliske feil (O 8.3 6) - etablere dokumenterte rutiner og utføre preventivt vedlikehold og monitorering av elektrohydrauliske system (IH 3.4) - kunne foreta en analyse av skadeårsak ved reparasjon eller komponentbytte Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 15

16 - arbeide på en sikker og trygg måte, og å anvende relevant sikkerhetsmetodikk - redegjøre for typiske problemer som kan oppstå på hydrauliske anlegg - gjennomføre både feilsøkende og feilrettende vedlikehold - redegjøre for de viktigste lover og regler som spesifikt regulerer arbeid på hydrauliske anlegg - vite når det er behov for spesialistkompetanse, og hva slags spesialistkompetanse som kreves - forbedre rutiner knyttet til vedlikeholdet av hydrauliske anlegg Labøvelser med ferdighetstrening Timeplan for lab-kurs: Timeplan - H3 Hydraulisk vedlikehold MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Vedlikeholdsarbeid på hydraulisk utstyr Systematisk bruk av måle- og loggeutstyr Oljeanalyser og tilstandskontroll Gjennomgang av oppgaver Veiledning på nett, i Kaffepause klasserom og på Oppsummering LAB-øving 2a LAB-øving 4a LAB-øving 6a telefon/skype Evaluering Kaffepause med fruktservering Evt. hjemreise Innsjekk kurs Veiledning på nett, i LAB-øving 2b LAB-øving 4b LAB-øving 6b Introduksjon til kurset klasserom, på Lunsj telefon/skype LAB-øving 1a LAB-øving 3a LAB-øving 5a LAB-øving 7a Eventuelt test H3/ muntlig test H3 og Kaffepause veiledning etter LAB-øving 1b LAB-øving 3b LAB-øving 5b LAB-øving 7b avtale Kaffepause med matbit Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske gruppeoppgaver gruppeoppgaver gruppeoppgaver gruppeoppgaver (Evt. kveldskjøring) (Evt. kveldskjøring) Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 16

17 Emne HX Hydraulisk installasjon, sikkerhet og integritet 3 Fagskolepoeng 75 timer Forutsetninger: Ingen Sertifikat: Håndbok 120 Norsk Olje & Gass (Tidligere OLF retningslinje) Iht. NORSOK I-001 section DNV Hose Assembler DNV GL Type Approval Programme :8 Læringsaktivitet Timer Inndeling Arbeidskrav Vurdering Lab-kurs HX 36 Klasse Undervisning (6) Klasse Kompresjonsfittings H120 Teoretisk prøve (online) (2) Individuelt Online test (Mintra) Bestått (>80%) Praktiske øvelser og modellbygging H120 (7) Individuelt Bestått praktisk prøve (Lekkasjetest) Bestått (Lekkasjetett modell) Lekkasjetest (1) Individuelt Undervisning koblinger (6) Klasse og slangepressing (DNV) Praktisk rettede øvelser i slangepressing og (14) Gruppe (3) Mappe HX i LMS Bestått (m/vurdering Min. karakterkrav D) modellbygging Forberedelse/sprengtest (1) Individuelt Bestått praktisk prøve Bestått sprengtest E-læringsmodul ehx om hydraulisk sikkerhet, integritet HMS og relevante standarder 39 Klasse Teoretisk prøve i LMS Godkjent innlevering mappe HX i LMS (4xarbeidstrykk DNV) Bestått (m/vurdering Min. karakterkrav D) Emnet HX skal gi studenten både de praktiske ferdighetene og den teoretiske kunnskapen til å installere og vedlikeholde hydrauliske anlegg på en trygg og sikker måte. I tillegg inneholder emnet innføring i relevante lover, forskrifter og standarder som er nødvendige å ha oversikt over Emnet HX er bygd opp av et praktisk rettet lab-kurs på Geilo med noe klasseromsundervisning (36 timer) og en e-læringsmodul med integrert digital kunnskapsprøve (39 timer). Læremateriell: E-læringsmodul:Egenutviklet E-læringsmodul ehx i LMS (Canvas) Lab-kurs: Egenprodusert kompendie/kursperm hydraulisk installasjon, sikkerhet og integritet Lærebok: Norsk Olje & Gass Håndbok 120 (Mintra AS) alt. Small Bore Tubing Integrity Coursebook (BFPA) Installera Hydraulik (Ahlgren, Andersson, Ingvast) Parker leverandørkatalog med teknisk håndbok cat. 4400/uk Egenprodusert kompendie/kursperm Hydraulisk installasjon med utdrag og artikkelsamlinger fra magasiner og leverandører om aktuelle emner Utvalgte sikkerhetsdatablad for ulike hydrauliske medier (HM, HV, HEES, HFC m.m.) Støttelitteratur:Kurslitteratur fra emne H1 Hydraulikk Ståbi (Rasmussen) til utlån Trelleborg e-learning: O-rings + Hydraulic Seals Hose Integrity Management and Inspection Coursebook (BFPA under utarbeidelse) E-læringsmoduler: efsi Basic knowledge of Safety Technology (Rexroth Didactic 3t) Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 17

18 Læringsutbyttebeskrivelse: Kunnskap Studenten skal etter endt emne: - Ha kunnskap om hydrauliske rørkomponenter, koblinger og slanger, inkludert gjenge- og flensforbindelser - Ha kunnskap om støy, vibrasjon og korrosjonsproblematikk, og kjennskap til hvordan disse effektene kan begrenses - Ha kunnskap om retningslinjer og fremgangsmetoder ved arbeid på trykksatt og trykkløst hydraulisk utstyr - Ha kunnskap om korrekt installasjon, utskifting og testing av hydrauliske komponenter og systemer - Ha innsikt i sentrale lover og sikkerhetsstandarder knyttet til hydraulikk, som Maskindirektivet, Trykkdirektivet, ISO 4413, NORSOK R-002/R-003, og rollen til klasseselskap som DNV GL - Forstår hvilken funksjon og rolle ulike hydrauliske anlegg har, både i forhold til den enkelte maskinen og verdiskaping, og større konsekvenser som ved feil på hydrauliske sikkerhetssystemer - Har kunnskap om spesifikke problemstillinger rundt helse, miljø og sikkerhet knyttet til hydrauliske anlegg Ferdigheter Studenten skal etter endt emne: - kunne installere, verifisere og teste hydrauliske røranlegg - kunne utføre ettersyn og vedlikehold på hydrauliske røranlegg, inkludert identifisere, forutsi, analysere og korrigere feil ved hjelp av relevante verktøy, teknikker og instrumenter - kunne finne frem informasjon og regelverk, og anvende nomogram, diagram, modellkoder og tabeller knyttet til hydrauliske komponenter og systemer - kunne kartlegge behov for oppgradering, ombygging og modifikasjon av hydrauliske anlegg, inkludert identifikasjon av problemstillinger, forslag til forbedringer og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse Studenten skal etter endt emne: - har forståelse for hva som er gode, sikre og akseptable hydrauliske løsninger - har en etisk grunnholdning til sikkerhet i utøvelsen av yrket - kunne utføre installasjon, utskiftinger og modifikasjonsarbeid på hydrauliske røranlegg på en selvstendig måte etter oppdragsgivers behov - kunne anvende og videreutvikle retningslinjer, metoder og prosedyrer for installasjon, oppgradering, ombygging og modifikasjon Styrende dokumenter/kursplaner: - CETOP IH3 RE 2002/02-H - CETOP EduBook General ( ) - HPFs norske implementering av CETOP nivå 2 ( ) - Høringsutkast/endelig utgave NORSOK R-003/005 kursplan O OLF120 Opplæringsplan (rev. 04, ) - DNV GL Type Approval Programme (section 8) Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 18

19 Kursinnhold: Fittings - Definisjoner, merking/identifikasjon, installasjon og prosedyrer, samt verifikasjon for skjærringskoblinger og ISO krageløsninger (DIN/Ermeto) - Definisjoner, merking/identifikasjon, installasjon og prosedyrer, samt verifikasjon for kragede koblinger med ulikt gradtall (JIC, JIS, AN, SAE) - Definisjoner, merking/identifikasjon, installasjon og prosedyrer, samt verifikasjon for kompresjonsfittings med to klemringer (Small Bore Tube Fittings) med inngående kunnskap om produktene Swagelok, Gyrolok og Parker A-lok - Definisjoner og karakteristika for høytrykksfittings - Definisjoner, merking/identifikasjon, montasje, installasjon og prosedyrer, samt verifikasjon for en- og todelte slangekoblinger Porttilkoblinger - Koniske rørgjenger (NPT/NPTF, BSPT) identifikasjon og korrekt montering - Parallelle rørgjenger med tetteflate (BSPP, M) identifikasjon og korrekt montering - Parallelle rørgjenger med O-ring (SAE/UNF, M) identifikasjon og korrekt montering - Adaptere og typiske løsninger (Ermeto/ISO, BSP, NPSM og JIC, JIS, AN, SAE etc) - Flenser (SAE, ISO, CETOP) - Forvekslingsfare mellom gjengetyper og porttilkoblinger - Monteringstoleranser Rør og rørlegging - Materialekvaliteter, dimensjoner og korrosjonsproblematikk, spesielt med fokus på saltvannsog subsea-applikasjoner - Kutting, bøying, routing og klamring av hydraulikkrør, inkludert ekspansjonssløyfer Slanger og slangetyper - Konstruksjon og oppbygning av ulike slangetyper og tilhørende fittings (Flettet/Spiral/Termoplast, En-/todelte og referanse til tidligere brukte skrukoblinger) - Monteringsprinsipper og prosedyrer. Regelverk og guidelines - Dimensjonering og bruk av teknisk dokumentasjon Testing, sertifisering og vedlikehold - Ulike former for trykk- og lekkasjetesting med referanse til prosedyrer og regelverk - Verifikasjon av tester, også i henhold til renhetsklasser - Korrekt merking og dokumentasjon (ISO-standarder, DNV, Statoil etc) - Levetid, ettersyn og vedlikehold av hydrauliske installasjoner Grunnleggende om ulike sikkerhetsstandarder og sikkerhetskrav - Juridiske forhold, geografiske og funksjonsmessige virkeområder. - Arbeidet med standarder, harmonisering og oppdateringer av standarder - Potensielle konsekvenser ved brudd på helse, miljø og sikkerhet Maskinsikkerhet - Maskinsikkerhet på komponent og systemnivå (A-, B- og C-standarder) - Spesifikke standarder for hydraulikk underlagt Maskindirektivet - Vurdering og konkret anvendelse av ISO 4413: Vurdering av konkret utstyr og tillatt modifikasjonsarbeid Helse. Miljø og Sikkerhet - Spesifikke HMS-utfordringer knyttet til hydrauliske medier - Spesifikke HMS-utfordringer knyttet til hydrauliske anleggs oppbygning og omfang - Spesifikke HMS-utfordringer knyttet til tverrfaglighet og ansvar rundt hydrauliske anlegg - Metodikk og arbeidsprosesser som støtter HMS-arbeidet Elsikkerhet - Lovmessige og bedriftsinterne krav til elsikkerhet Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 19

20 - Faremomenter ved arbeid på elektriske anlegg og sikkehetssystemer Lover/forskrifter/sikkerhetsstandarder: - Forskrift om maskiner Maskindirektivet 2006/42/EF (Lovdata) - Fokus på sikkerhetsstandarden ISO 4413:2010 (ISO) og inndeling i A, B og C-standarder - Trykkdirektivet (PED) 97/23/EC - NORSOK R-002, R-003/R-005 i siste versjon (Standard Norge - under revidering) - American Petroleum Institute standards (fokus på 16D, 17F) - Forskrift for sikkerhet ved elektriske anlegg FOR (Lovdata) - Arbeidsmiljøloven (Lovdata) Ferdigheter - korrekt identifisere ulike gjenger og porttilkoblinger på en sikker måte - installere slanger, rør og fittings på en god og sikker måte og i henhold til gjeldende regelverk - anvende spesifikke arbeidsverktøy og metoder for rørlegging i hydrauliske system - etterse, identifisere og rapportere om feil, avvik og behov for tiltak i hydrauliske rørsystem - anvende gode holdninger og sikker arbeidspraksis ved arbeid med hydrauliske røropplegg - innsikt i regelverk og sikker arbeidsmetodikk/hms knyttet til arbeid på trykksatte rør med hydrokarboner - anvende korrekt terminologi, begreper og betegnelser på hydrauliske rørsystemer - gjøre nødvendige konverteringer og utregninger i beregning av hydrauliske røranlegg Lab-kurs: Timeplan - HX Hydraulisk montasje og installasjon MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Bruk av ulike slangepresser og verktøy Adaptere, fittings og koblingstyper Rørlegging og test av hydrauliske anlegg Oppsummering og repetisjon før test Veiledning på nett, i Kaffepause Online-eksamen klasserom og på Praktisk slangepressing, del 1 fittings og adaptere retningslinje 120 Praktisk arbeid med Trainingportal Praktisk rørlegging telefon/skype Kaffepause med fruktservering Evt. hjemreise Innsjekk kurs Krav til slanger og Praktisk modellbygging, del 1 røranlegg Oppbygging av Introduksjon til kurset legging av slanger Lunsj Introduksjon slanger Praktisk slangepressing, del 2 kompresjonsfittings bygging, del Introduksjon til Praktisk modell- og slangepressing Praktisk gjenge- og portidentifikasjon Praktisk/teoretiske gruppeoppgaver Kaffepause Praktisk slangepressing, del 3 og gjenmontasje Praktisk montasje Kaffepause med matbit Gruppeoppgaver og Praktisk/teoretiske trykktest av slanger gruppeoppgaver (Evt. kveldskjøring) Lekkasjetesting av modell (+trykktest) Gruppeoppgaver og repetisjon før test (Evt. kveldskjøring) Velkomst/Bowling Middagsbuffet Kursmiddag Middagsbuffet Veiledning på nett, i klasserom, på telefon/skype. Eventuelt test HX/ muntlig test HX og veiledning etter avtale Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 20

Studieplan Fagtekniker Hydrauliske systemer

Studieplan Fagtekniker Hydrauliske systemer Studieplan Fagtekniker Hydrauliske systemer Hydraulikk er tradisjonelt en selvstendig og fordypende disiplin innen de mekaniske fagene, og en helt sentral teknologi i forhold til store installasjoner både

Detaljer

Studieplan Fagingeniør Hydraulisk konstruksjon

Studieplan Fagingeniør Hydraulisk konstruksjon Studieplan Fagingeniør Hydraulisk konstruksjon Hydraulikk er tradisjonelt en selvstendig og fordypende disiplin innen de mekaniske fagene, og en helt sentral teknologi i forhold til store installasjoner

Detaljer

Slik blir du godkjent hydrauliker

Slik blir du godkjent hydrauliker Bli sertifisert Fagtekniker hos Hydraulikkfagskolen.no Slik blir du godkjent hydrauliker Hydraulikkfagskolen er offentlig godkjent av NOKUT, HPF og CETOP sentralt og er en praktisk deltidsutdanning, skreddersydd

Detaljer

CETOP Hydraulikk kurs

CETOP Hydraulikk kurs CETOP Hydraulikk kurs Innhold Om Stavanger offshore tekniske skole / SOTS kurssenter... 3 Stavanger offshore tekniske skole... 3 SOTS kurssenter... 3 Introduksjon... 4 Målgruppe... 4 Godkjenning... 4 Krav

Detaljer

CETOP Hydraulikk kurs

CETOP Hydraulikk kurs CETOP Hydraulikk kurs Innhold Om Stavanger offshore tekniske skole og SOTS kurssenter... 3 Stavanger offshore tekniske skole... 3 SOTS kurssenter... 3 Introduksjon... 4 Målgruppe... 4 Godkjenning... 4

Detaljer

Læreplan i heismontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i heismontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i heismontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 10. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

CETOP Hydraulikk kurs

CETOP Hydraulikk kurs CETOP Hydraulikk kurs Innhold Om Stavanger offshore tekniske skole og SOTS kurssenter... 3 Stavanger offshore tekniske skole... 3 SOTS kurssenter... 3 Introduksjon... 4 Målgruppe... 4 Godkjenning... 4

Detaljer

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Kjøretøy (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) VG1 Teknikk og industriell produksjon Produksjon Kode: TIP1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging

Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging Utvikla i samarbeid med: Planen bygger på godkjente retningsliner og opplæringsplaner frå Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging 1 1 Innleiing Industrien har stor trong

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Vurderingsveiledning Automatiseringssystemer ELE 2002, Vg2

Vurderingsveiledning Automatiseringssystemer ELE 2002, Vg2 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne a planlegge, montere, sette i drift og dokumentere programmerbare logiske styringssystemer for digital og analog signalbehandling knyttet til byggautomatisering,

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk»

KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk» KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk» Målgrupper for studiet Bynært landbruk er en yrkesrettet utdanning. Studentene har etter endt utdanning spesialkompetanse

Detaljer

Veiledning for forurensningsstandarder. Artikkelnummer: DD0000015_NO_Rev- 2011 Parker Hannifin Corporation www.parker.com/hfde

Veiledning for forurensningsstandarder. Artikkelnummer: DD0000015_NO_Rev- 2011 Parker Hannifin Corporation www.parker.com/hfde x Veiledning for forurensningsstandarder Artikkelnummer: DD0000015_NO_Rev- 2011 Parker Hannifin Corporation www.parker.com/hfde NORWEGIAN Innhold Innledning...2 Grunnleggende om forurensning...3 ISO-koder

Detaljer

Læreplan i energimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i energimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i energimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 10. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

It s learning benyttes til: - Planer og informasjon - Lærestoff - Kommunikasjon med nettlærer - Oppgaveløsning og veiledning

It s learning benyttes til: - Planer og informasjon - Lærestoff - Kommunikasjon med nettlærer - Oppgaveløsning og veiledning Stavanger offshore tekniske skole arrangerer teknisk fagskole petroleumsteknologi som nettbasert studie. Nettbasert studie innebærer at studenten har tilgang til læringsplattformen It s learning. It s

Detaljer

Programområde for automatiseringsfaget - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for automatiseringsfaget - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for automatiseringsfaget - læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 10. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i bilfaget, lette kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i bilfaget, lette kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i bilfaget, lette kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i kulde- og varmepumpemontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i kulde- og varmepumpemontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i kulde- og varmepumpemontørfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. juni 2013 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR FØRERE AV FASTMONTERTE HYDRAULISKE KRANER. Modul O-G20 F Fastmonterte hydrauliske kraner teori og praksis

OPPLÆRINGSPLAN FOR FØRERE AV FASTMONTERTE HYDRAULISKE KRANER. Modul O-G20 F Fastmonterte hydrauliske kraner teori og praksis OPPLÆRINGSPLAN FOR FØRERE AV FASTMONTERTE HYDRAULISKE KRANER Modul O-G20 F Fastmonterte hydrauliske kraner teori og praksis (erstatter tidligere fagplan F-3089) 16 timers kurs Godkjent av Kranteknisk Forening

Detaljer

Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR INDUSTRIMEKANIKERFAGET

Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR INDUSTRIMEKANIKERFAGET Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR INDUSTRIMEKANIKERFAGET Gjennomføringsskjema for opplæring i bedrift Industrimekanikerfaget Lærlingens navn: Bedriftens navn: Læretid:

Detaljer

OLF OPPLÆRINGSPLAN Grunnkurs Fittings og small bore tubing systemer

OLF OPPLÆRINGSPLAN Grunnkurs Fittings og small bore tubing systemer OLF OPPLÆRINGSPLAN Grunnkurs Fittings og small bore tubing systemer 15 timer teoretisk- og praktisk opplæring Revisjon 04, 30-09-2009 1 Innholdsfortegnelse 1 Forord...3 2 Generelt om opplæringen...4 3

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. I.h.t. rammeplan for treårig revisorutdanning av 1. desember 2005, Utdannings og forskningsdepartementet. Vedtatt av avdelingsstyret 29. mars 2012 og revidert av avdelingsstyret

Detaljer

Læreplan i telekommunikasjonsmontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i telekommunikasjonsmontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i telekommunikasjonsmontørfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 10. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

VG2 Elenergi Programfag: Data- og elektronikksystemer ELE 2003

VG2 Elenergi Programfag: Data- og elektronikksystemer ELE 2003 1 VG2 Elenergi Programfag: Data- og elektronikksystemer ELE 2003 Beskrivelse av faget. Programfaget data- og elektronikksystemer omfatter antenneanlegg, brann- og innbruddsalarmanlegg, adgangskontrollanlegg,

Detaljer

Elektronikk Systemer Komponenter

Elektronikk Systemer Komponenter P R O D U KT O VE RS I KT Elektronikk Systemer Komponenter Hydraulikk + Elektronikk 2 Presentasjon Aratron Kurt Wiig AS holder til i moderne lokaler i Stavanger. Våre ingeniører stiller alltid opp for

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM04 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå Maritim fagretning. Fordypning maskinoffiser på operativt nivå. Læringsutbyttet

Detaljer

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014 NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er andre del av årsstudiet

Detaljer

Presentasjon av Masteroppgave

Presentasjon av Masteroppgave 1 Presentasjon av Masteroppgave State of the Art Electrical Driven Winches for Offshore Cranes Årsmøte Kranteknisk Forening 2008 Sivilingeniør Margrethe Aven Storheim, DNV 2 Oppgaven Kartlegge state of

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Læreplan i signalmontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i signalmontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i signalmontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 10. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

ÅRSSTUDIET I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

ÅRSSTUDIET I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER ÅRSSTUDIET I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Høgskolen i Molde tar opp nye studenter til årsstudiet i offentlige anskaffelser våren 2015. Studiet er dimensjonert for å kunne fullføres parallelt med en alminnelig

Detaljer

Elektro og automatisering. Nett- og bedriftsinterne kurs

Elektro og automatisering. Nett- og bedriftsinterne kurs Elektro og automatisering Nett- og bedriftsinterne kurs Norsk Industri-Ifea komplette FSE kurs Det er lovpålagt med en årlig gjennomgang av Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg

Detaljer

Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Mesterbrev og Teknisk fagskole stillas

Mesterbrev og Teknisk fagskole stillas Mesterbrev og Teknisk fagskole stillas Et tilbud fra RKK Fagskolen, lagt til Bergeland videregående skole og Stavanger offshore tekniske skole i Stavanger, i samarbeid med SEF - Stillasentreprenørenes

Detaljer

Vurdering av arbeidsoppgaven produksjon av juletrefot

Vurdering av arbeidsoppgaven produksjon av juletrefot Vurdering av n produksjon av juletrefot ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE Oppgave: Arbeidsoppdrag Når du har gjennomført arbeidet, skal du vurdere ditt eget arbeid i samarbeid med læreren din. Listen [1] Oppgave Vurdering

Detaljer

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G E L E K T R O F A G AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3 med 2år med opplæring i bedrift = -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G T A V L E M O N T Ø R VG1 Elektrofag er grunnfaget

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, best nr. 703 Forskrift om administrative ordninger, best nr. 706 Masseforflyttingsmaskiner 24 timer teoretisk

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av

Detaljer

NOKUTs veiledning til fagskolereglement

NOKUTs veiledning til fagskolereglement NOKUTs veiledning til fagskolereglement 26. august 2013 Tilbyder må ha et reglement som omfatter utdanningstilbudet. Reglementet skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter. Reglementet skal

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

SPESIELLE FORHOLD FOR ELEKTRISKE MASKINER ELEKTRISKE INSTALLASJONER PÅ MASKINER

SPESIELLE FORHOLD FOR ELEKTRISKE MASKINER ELEKTRISKE INSTALLASJONER PÅ MASKINER SPESIELLE FORHOLD FOR ELEKTRISKE MASKINER ELEKTRISKE INSTALLASJONER PÅ MASKINER Jostein Ween Grav Sjefingeniør Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Enhet for elektriske anlegg Formann NEK NK44

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Fagplan Innkjøp og anskaffelse

Fagplan Innkjøp og anskaffelse NORDIC BUSINESS INSTITUTE Fagplan Innkjøp og anskaffelse ½ år dag, heltid 350 timer totalt undervisningstimer 18,5 timer pr. uke Ansvarlig:, Utarbeidet av/ressurspersoner: /Jørgen Ofstad Fima/avd.: Nordic

Detaljer

Læreplan i togelektrikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i togelektrikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i togelektrikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. januar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Opplæringslova sin 4A-3: Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Fagskoleutdanning i rehabilitering

Fagskoleutdanning i rehabilitering Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i rehabilitering 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1 4 Organisering

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 elektrofag

Læreplan i felles programfag i Vg1 elektrofag Læreplan i felles programfag i Vg1 elektrofag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med

Detaljer

Produktoversikt. www.aratronhydraulikk.no. Elektronikk Systemer Komponenter MOBILE ENERGY

Produktoversikt. www.aratronhydraulikk.no. Elektronikk Systemer Komponenter MOBILE ENERGY Produktoversikt OIL+GAS MARINE ENERGY MOBILE Elektronikk Systemer Komponenter 2 PRESENTASJON Elektronikk Systemer Komponenter Aratron Hydraulikk AS holder til i moderne lokaler i Stavanger. Våre ingeniører

Detaljer

2014/2015 Tverrfaglig samarbeid mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole, Ringsaker

2014/2015 Tverrfaglig samarbeid mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole, Ringsaker 2014/2015 Tverrfaglig samarbeid mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole, Ringsaker videregående skole og Matbransjens Opplæringskontor Datoer for fagdager skoleåret 2014/2015: Fagdag i

Detaljer

Forkurset hva er det formelt?

Forkurset hva er det formelt? Forkurset hva er det formelt? Ikke under UH-loven Ikke under opplæringsloven (Ikke under fagskoleloven eller voksenopplæringsloven) Ingen egen forskrift fastsatt av departementet. Nevnt i opptaksforskriften

Detaljer

OPPLÆRING E04 01.03.96 FOR IMPLEMENTERING HBO ASO ETA E03 02.02.96 FOR IMPLEMENTERING HBO ASO ETA A02 24.01.96 INTERN UTGAVE HBO ASO

OPPLÆRING E04 01.03.96 FOR IMPLEMENTERING HBO ASO ETA E03 02.02.96 FOR IMPLEMENTERING HBO ASO ETA A02 24.01.96 INTERN UTGAVE HBO ASO Side: 1 av 10 DOKUMENT TITTEL: OPPLÆRING LEVERANDØR OSLO HOVEDFLYPLASS AS E04 01.03.96 FOR IMPLEMENTERING HBO ASO ETA E03 02.02.96 FOR IMPLEMENTERING HBO ASO ETA A02 24.01.96 INTERN UTGAVE HBO ASO A01

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014 NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er første del av årsstudiet

Detaljer

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Fagskulane i Hordaland, Bergen maritime fagskole. Petroleumsteknologi, boring og havbunnsinstallasjoner, spesialisering CETOP nivå 1 og 2 Mai 2012 Utdanningssted:

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-3.4 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-3.4 Mobilkran 16 timers teorikurs Øvelse

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Fagprøve i ENERGIOPERATØRFAGET

Fagprøve i ENERGIOPERATØRFAGET Fagprøve, Energioperatørfaget. Vest Agder Fylkeskommune "Dato" "Navn" leder prøvenemnd, "navn" medlem prøvenemnd Fagprøve i ENERGIOPERATØRFAGET for "Navn" 1 Oppgaven (jfr. vedlegg) tildeles prøvekandidaten

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Masseforflyttingsmaskiner 24 timer teoretisk opplæring Utarbeidet av Samordningsrådet

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Mål... 4 3 Målgruppe... 4 4 Opptakskrav... 4 5 Kompetanse...

Detaljer

MAL FOR STUDIEPLAN - BOKMÅL. Studiets navn (norsk): Kjemiprosess for programområde TIP, videreutdanning for lærere

MAL FOR STUDIEPLAN - BOKMÅL. Studiets navn (norsk): Kjemiprosess for programområde TIP, videreutdanning for lærere MAL FOR STUDIEPLAN - BOKMÅL Versjon 8p1 Mal for studieplaner blir tilgjengelig i NetEd når studium er etablert og utdanningsplan foreligger. Høgskolen i Østfold For de som har behov for å skrive studieplaner

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Fagfelt teknisk Fagretning: Fordypning: 2 Bygg og anlegg TIP (teknikk og industriell produksjon) Datateknikk Elektro Kjemi

Detaljer

Læreplan i hjulutrustningsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i hjulutrustningsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i hjulutrustningsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Velkommen. tilbake til. Rogaland Kranskole

Velkommen. tilbake til. Rogaland Kranskole Velkommen tilbake til Rogaland Kranskole Uke 15 20 Modell for kranfagarbeider offshore og onshore gjennomført ved Rogaland Kranskole Uke 15 20 Kurs uke Kursaktivitet 15. uke G11 Kontrollør 16. uke G11

Detaljer