> Les alt om uravstemningen på utdanningsnytt.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "> Les alt om uravstemningen på utdanningsnytt.no"

Transkript

1 Aktuelt 4 8 Spennende uravstemning Min favorittlærer 20 Entertainerlæreren Fotoreportasje 32 Full fres i Frognerparken Sommerkryssord JUNI 2014 utdanningsnytt.no Blir friskere som voksne > Les alt om uravstemningen på utdanningsnytt.no

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør JUNI 2014 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist 12 Hovedsaken: NESTEN ALT BLE BEDRE MED BARNEHAGE Veien til et godt voksenliv kan begynne i trygge og gode barnehager, viser en ny studie. Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Frisonen Ungdomsskolelærer Tryggve Tønneberg driver jakt med pil og bue. I Sør-Afrika har han skutt impala, gnu, blissbukk og dykkerantilope. Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Sara Bjølverud Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Intervju 22 Aktuelt 25 Intervju 26 Reportasje 28 Aktuelt 31 Fotoreportasje 32 Intervju 36 Friminutt 38 Frisonen 39 På tavla 40 Innspill 42 Debatt 46 Kronikk 52 Stilling ledig/ kurs 56 Sommerkryssord 36 Minneord 62 Lov og rett 63 Fra forbundet 64 Min favorittlærer 20 Det var som å være på kino, sier stortingsrepresentant Henrik Asheim om undervisningen til favorittlæreren sin, Asle Sveen. 2 UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

3 Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Viktig med høy deltakelse 32 xx Fotoreportasje Emil Fosså gir all kraft til ballen på klassetur til Frognerparken i Oslo. I bakgrunnen Leo Brown Berntsen. 36 Empati er det viktigste vi har Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Hanna og Emilie er tidlig i gang i barnehage. Forskerne tror at det kan gi dem bedre helse som voksne. Foto: Erik M. Sundt Når dette leses, er uravstemningen i Utdanningsforbundet i ferd med å avsluttes. Det er en uravstemning mange venter spent på resultatet av, både i og utenfor organisasjonen. Dersom det blir et nei-flertall i avstemningen, innebærer det at Utdanningsforbundet om kort tid vil være i streik. For ledelsen i forbundet har på forhånd varslet at de vil respektere flertallets syn, uansett hva det måtte bli og hvordan deltakelsen har vært. En lærerstreik i sommer vil selvsagt ikke ha de helt store ringvirkningene, men når skolestarten nærmer seg, vil det bli annerledes. Stengte skoler i august får garantert store samfunnsmessige konsekvenser. I skrivende stund er det helt umulig å spå noe om utfallet av uravstemningen. Alle har registrert de sterke protestene som er kommet mot det anbefalte forslaget, aktiviteten har vært høy på sosiale medier. Til Utdanning og nettstedet vårt er det også kommet mange reaksjoner, de fleste av dem kritiske. Men samtidig er det veldig mange som hittil ikke har ytret seg, derfor er det så vanskelig å vite hva flertallet vil stemme. Det er lenge siden en uravstemning i et forbund har fått så stor oppmerksomhet i mediene, dette er en sak som opptar svært mange. Ved forrige uravstemning i Utdanningsforbundet (for to år siden), var deltakelsen lav. Denne gangen er det ventet en mye høyere deltakelse, og det er det også svært viktig at det blir. I en stor og demokratisk organisasjon er det avgjørende at flest mulig deltar for å gi avstemningen legitimitet. Noen vil kanskje tenke at det ikke betyr så mye fra eller til om man avgir stemme eller ikke, men den holdningen håper vi ikke dominerer. Her teller hver stemme like mye. Ledelsen i forbundet har hele tiden forsvart avtalen som er anbefalt og fått støtte fra fylkesledere og representantskap, men har samtidig gitt klar beskjed om at et nei-flertall innebærer streik. Om noe få dager vet vi resultatet, og det bør respekteres av alle i organisasjonen. Uansett utfall bør KS gjøre sin del av jobben. Blir det konflikt, må de se nøye på hva de kan bidra med for å få en rask slutt på konflikten. Å sørge for skikkelige arbeidsplasser til lærerne på samtlige skoler rundt om i landet er et viktig bidrag, uansett hvordan den endelige avtalen måtte bli. At halvparten av skolene fortsatt ikke har dette på plass, er bortimot utrolig. Vi i redaksjonen i Utdanning kommer til å følge tett det som skjer framover, i første rekke på vår nettutgave utdanningsnytt.no. Lykke til og god sommer! Forfatteren Neil Gaiman bestemte seg for å doble antallet barnebøker der fedre som gode rollemodeller forekom. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

4 Aktuelt Rommen skole hoppet seg til seier Klasse 4 b ved Rommen skole i Oslo vant hoppetaukonkurransen til Nasjonalforeningen for folkehelsen. De hoppet én time hver dag under konkurransens to uker skoleelever i klasse i hele landet har deltatt, ifølge en pressemelding fra foreningen. Tariffoppgjøret Jeg visste det ville bli vondt og vanskelig Ragnhild Lied visste det ville bli tøft da hun som leder anbefalte avtalen med KS. Hvor tøft, visste hun derimot ikke. Sentralstyret vil legge avgjørende vekt på hva flertallet av medlemmene sier, sier Ragnhild Lied til Utdanning. FOTO SONJA HOLTERMAN TEKST Sonja Holterman Slik avtalen ble utformet, visste jeg at punktet med 7,5-timerskravet kom til å bli vondt og vanskelig, sier Ragnhild Lied, leder for Utdanningsforbundet og for tiden én av landets mest omtalte personer. Kritikken i sosiale medier har vært skarp og personlig. Det siste var hun ikke forberedt på. Enkelte utsagn er uakseptable, og jeg ønsker ikke å gjenta dem, sier hun. Utsagnene hun sikter til, har kommet fra kritiske lærere gjennom sosiale medier og e-poster. Jeg ventet meg kraftige reaksjoner og masse diskusjon, og jeg respekterer uenighet, men jeg reagerer på formen og ordbruken enkelte har tatt i bruk, sier Lied. Hele ledelsen har måttet tåle grove karakteristikker, men det er særlig Lied det har gått ut over. Personifiseringen går på meg, og oss i ledelsen, sier Lied. Oppgjør i sosiale medier Tidligere i år ble det opprettet en Facebook-side om arbeidstidsforhandlingene, og både der og andre steder har lærerne diskutert avtalen. Dette er det første hovedtariffoppgjøret med så utbredt bruk av sosiale medier, og jeg tror mange i forbundet er blitt overrasket over tonen i debatten, sier Lied. Å få medlemmenes meninger så klart og direkte er noe nytt for ledelsen i forbundet. Mulighetene man har til å legge ut sine umiddelbare reaksjoner, har gjort noe med debattformen. Folk tar det ut der og da, sier Lied. Det er ikke bare hun som har fått kritikk. Også de andre i ledelsen og lokale tillitsvalgte har måttet tåle sin del. For hele organisasjonen vår er dette en ny erfaring og noe vi må diskutere i evalueringen når alt er over, sier Lied. I dagene som er gått etter at tariffavtalen ble forhandlet fram, har Lied og ledelsen i Utdanningsforbundet hatt det travelt med å svare på spørsmål fra frustrerte medlemmer. Lied har forsøkt å få fram det positive og de punktene ledelsen faktisk er fornøyd med: Årsrammene for undervisning blir stående, lærerne følger elevenes skoleår, og lønna blir hevet. Motmæle Ragnhild Lied gir kritikerne av 7,5-timerskravet støtte. Jeg skulle ønske at dette punktet var annerledes, men det er et kompromiss vi måtte gjøre. For oss er det en forutsetning at kontorfasilitetene er tilfredsstillende for at lærerne skal kunne sitte på skolen og jobbe, sier Lied. Selv om hun er kritisk, ser lederen likevel fordeler med at man legger til rette for full dag på arbeidsplassen. Det at lærerne skal være samtidig på skolen i en periode i løpet av dagen, er viktig. Det legger til rette for godt kollegialt fellesskap, sier hun. I hele vinter og vår har det vært kjent at KS ønsker å få mer kontroll over lærernes arbeidstid, og ledelsen i Utdanningsforbundet har vært kritiske til utspillene. Mange lærere ble overrasket over forslaget til tariffavtale som forbundet anbefaler og har hevdet at ledelsen løper KS ærend. Det avviser Lied. Enkelte får det til å høres ut som om vi ikke har tatt til motmæle mot KS, sier hun. Hun trekker fram at hun også har fått støtte etter forhandlingene. Særlig reagerer medlemmer på den kritiske tonen debatten har fått. Det gjør meg optimistisk at kjente og ukjente også kommenterer at dette ikke er representativt. 4 UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

5 Skilte foreldre har flere overvektige barn Skilsmissebarn er oftere overvektige, ifølge forskning.no. Resultatene kommer fra Barnevekststudien, hvor rundt 3100 åtteåringer over hele landet deltok. Dobbelt så mange av guttene med skilte foreldre hadde bukfedme sammenlignet med gutter med gifte foreldre. Kongens fortjenstmedalje tildeles Dag Boman Dag Boman mottok Kongens fortjenstmedalje 26. mai. Han har bred bakgrunn innen naturvitenskap, har i over 30 år undervist ved Arendal videregående skole og engasjert seg for praktisk undervisning i realfag, ifølge en pressemelding fra Arendal kommune. Det er mange som reagerer på formen, sier Lied. Respekt for resultatet Hun er spent på resultatet av uravstemningen, men enda mer spent på hvor mange som deltar. Først og fremst håper jeg det blir stor deltagelse, så håper jeg det blir ja, sier hun. Hun frykter at debatten i forkant gjør at enkelte ikke deltar i avstemningen. En del reagerer på diskusjonen og tar avstand fra hele debatten. Det vil være veldig synd hvis de derfor lar være å stemme. Men med det engasjementet vi har sett, tror jeg deltagelsen blir høy, sier Lied. Forbundsledelsen og Lied er innstilt på å følge medlemmenes vilje, selv om et slikt resultat ifølge reglene bare skulle være veiledende. Reglene for uravstemning sier at dersom over halvparten av medlemmene sier nei til tariffavtalen, eller 2/3 av de som stemmer, sier nei, forkastes avtalen. Stemmer færre enn dette mot, vil ledelsen i forbundet kunne overse resultatet og kun se på det som veiledende. I den situasjonen vi er i nå, ser jeg ikke for meg at vi skulle tolke resultatet som veiledende. Dersom det blir et tydelig nei, blir det streik. Sentralstyret vil legge avgjørende vekt på hva flertallet sier, sier Lied. Sentralstyret i Utdanningsforbundet er beredt på å organisere en streik, dersom det er medlemmenes ønske. Et tydelig nei betyr at medlemmene tror de kan få en bedre tariffavtale ved å streike. Dersom det blir slik, skal vi gjøre det som skal til for å få gjennomført en streik, sier Lied. Hva som skjer etter det, vil ikke lederen spekulere i nå. Vi kan ikke tillate oss å gruble over hva som skal skje framover før en eventuell streik er over. Å gjennomføre en streik krever at vi er fokusert, sier Lied. > Les mer om uravstemningen: utdanningsnytt.no/tariff2014 Det har vært en del forvirring omkring ordlyden i uravstemningen. Men det er altså slik at velger man «ja», aksepterer man avtalen. Velger man «nei», aksepterer man ikke avtalen. FOTO PAAL M. SVENDSEN Håper mange stemmer Seksjonsleder i Utdanningsforbundet, Lasse Kolstad, håper at mange benytter seg av stemmeretten sin ved denne uravstemningen. TEKST Kari Oliv Vedvik Nær medlemmer er stemmeberettiget ved årets uravstemning. Sms-er og pinkoder er sendt ut, sier Kolstad. Medlemmer som ikke er registrert med mobilnummer, skal ha fått brev. Alle medlemmer i Utdanningsforbundet som får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt gjennom tariffavtalen mellom Utdanningsforbundet og KS/ Oslo kommune, og som er ansatt hos en arbeidsgiver som er medlem av KS/Oslo kommune, har rett til å stemme. Medlemmer som er i permisjon, har også rett til å stemme. Pensjonister stemmer ikke. Siste uravstemning var etter streiken i Da deltok kun 20 prosent. 5 UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

6 Aktuelt NM-seier til kreative ingeniørstudenter fra Telemark Elio SB fra Høgskolen i Telemark har utviklet en universal batteridrill-holder. Nylig ble de kåret til Norges beste studentbedrift Nå venter EM i Amsterdam, der bedriften skal representere Norge mot finalister fra hele Europa, ifølge en pressemelding fra Ungt Entreprenørskap. Tariffoppgjøret Lærerarbeidsplassen Arbeidstilsynet fører tilsyn med arbeidsmiljø, inkludert størrelse på arealet lærerne har på arbeidsstedet sitt. Tilsynet har lagt til grunn en norm på seks kvadratmeter per lærerarbeidsplass. Dersom lærernes arbeidsdag bindes til 7,5 timer på arbeidsplassen, vil det bli vanskeligere å avvike fra kravet om seks kvadratmeter per lærer. ARKIVFOTO ERIK M. SUNDT Kan bli bedre plass Hvis lærerne må være mer på skolen, kan det føre til at de får større kontorplass. TEKST Paal M. Svendsen Lærere har samme krav til arbeidsplassen som andre yrkesgrupper: seks kvadratmeter. Men dersom lærerne blant annet har tilgang til stillerom og vrimlerom, og samtidig bruk av felles arealer er lav, kan tilsynet se gjennom fingrene på kvadratmeterkravet. Samtidig bruk er én av flere arbeidsmiljøfaktorer som skal vurderes og kan ikke alene i tilstrekkelig grad kompensere for et mindre areal per lærerarbeidsplass, sier Trygve Bragstad, kommunikasjonsdirektør i Arbeidstilsynet, til Utdanning. Bragstad sier at lengre arbeidstid vil bety at samtidighetsfaktoren vil kunne påvirkes. Det kan virke inn på vår vurdering av hvor stor den enkelte arbeidsplass må være. Her vil det imidlertid være store individuelle forskjeller, og derfor er det umulig å si noe bestemt om hvordan forlengelse av arbeidstiden vil påvirke alle lærerarbeidsplasser, sier Bragstad. Er reglene forskjellige i grunnskole og videregående? Ikke reglene, men vurderingen kan bli annerledes, blant annet fordi arbeidstiden og dermed grad av samtidig bruk kan være forskjellig, sier han. Bragstad sier det ikke er snakk om dispensasjoner fra regelverket. Normen på seks kvadratmeter er etablert praksis, og således utgangspunktet for Arbeidstilsynets vurdering. Hvorvidt det i enkelte tilfeller er et krav om at hver arbeidsplass skal være på seks kvadratmeter, vil bygge på en konkret vurdering hvor arbeidsmiljøfaktorer som nevnt tidligere også vurderes, sier han. Hvis lærerne får 7,5 timer daglig bundet tid på skolen, vil det i en viss grad kunne påvirke Arbeidstilsynets vurdering av arbeidsplassen. Økt arbeidstid vil kunne medføre økt samtidig bruk av arbeidsplassene, hvilket er ett av flere forhold arbeidstilsynet vektlegger når vi vurderer om normen kan fravikes, sier han. For en lærer som deler åtte kvadratmeter med fire andre, hvordan må arbeidsgiver endre arbeidsområdet for å følge loven? Arbeidsgiver har til enhver tid ansvar for å sørge for at arbeidsplassene er fullt forsvarlige og oppfyller lovens krav om blant annet velferdsmessig standard og tilstrekkelig gulvareal. Åtte kvadrat fordelt på fem lærere er langt utenfor Arbeidstilsynets praksis hvis arealene skal brukes samtidig, sier han. For å kunne avvike fra kravet om seks kvadratmeter, må læreren samtykke eller kan arbeidsgiver søke å pålegge dem en endret arbeidsplass? Det foreligger ikke krav om godkjenning fra ansatte i en slik sammenheng, men kravene til arbeidsplasser i arbeidsmiljøloven med forskrifter kan ikke fravikes til ugunst for arbeidstakerne, sier han. 6 UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

7 Redningsselskapet finansierer professorat i beredskap Redningsselskapet ønsker å bidra til å styrke beredskapen og tar nå initiativ til et eget professorat ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) innen beredskap og krisehåndtering, ifølge NTB. Oslo vil ha prøveordning med praksisbrev Byrådet i Oslo vil åpne for at ungdommer får yrkesfaglig delkompetanse etter to år og så mulighet for fullt fagbrev innen normert tid. Byrådet søker derfor Utdanningsdirektoratet om godkjenning av et forsøk, ifølge en pressemelding fra byrådsavdeling for kunnskap og utdanning. Tariffoppgjøret JA eller FOTO PRIVAT Lokallagsleder av Utdanningsforbundet i Fredrikstad, Odd Espen Høili, sier JA til avtalen. FOTO PRIVAT Lokallagsleder av Utdanningsforbundet i Kragerø, Ole Hustoft, sier NEI til avtalen. NEI, det er spørsmålet Medlemmene i Utdanningsforbundet stemmer for eller imot avtalen etter tariffoppgjøret i en uravstemning juni. TEKST Kari Oliv Vedvik og Sonja Holterman Hvorfor ja/nei til avtalen? Fordi jeg synes vi har sikra oss tid til for- og etterarbeid. Det var et av hovedkravene til våre medlemmer før hovedtariffoppgjøret. Vi får mer råderett over tiden, og jeg tror det at lærerne er 7,5 timer på skolen, åpner for mer samarbeid. Fleksibiliteten vi har i dag skades, og når det gjelder tilstedeværelse på arbeidsplassen, har vi tapt. Det kommer nok til å gå ut over foreldrene også, ved at man oftere legger foreldresamtaler til dagtid. For dem som allerede er minst 7,5 timer på jobb, vil det ikke ha noe å si. Det var klinkende klart at medlemmene sa nei til at arbeidstiden skulle røres, men nettopp det har ledelsen gjort. I tillegg er jeg veldig skuffet over at seniorene må jobbe mer og at vikargodtgjørelsen går ned. Ikke har vi fått et godt lønnsoppgjør heller. Vi adjunkter har for andre gang på rad fått bare om lag en tredjedel av hva lektorene får. Hva vil 7,5-timersregelen gjøre med lærernes hverdag? Ved ungdomsskoler og videregående skoler blir det til tider helt håpløst. Når det er heldagsprøver og en skal rette oppgaver, kommer en jo ikke igjennom rettebunken på mange uker. Det virker som om KS tror at vi samvittighetsfullt vil fortsette å bruke kvelder og helger, men nå uten å få avspasering. I tillegg er mange kjørt i hodet når de har undervist til klokka 14. Da er det ofte godt med et avbrekk før en setter seg ned med forberedelser eller lignende. Hva har denne avtalen gjort med forholdet mellom ledelsen i Utdanningsforbundet og lærerne? Mange var tidlig ute og kritiserte avtalen, men jeg har stor tiltro til at våre dyktige lærere setter seg godt inn i avtalen før de avgir sin stemme. En del varsler utmeldinger, og avtalen fører kanskje til at en del melder seg ut i sinne. De andre fagforeningene ser nok sitt snitt til å snappe medlemmer ved å streike, men jeg kan ikke forestille meg at de klarer å endre avtalen. Personlig synes jeg ledelsen i Utdanningsforbundet har kjempet og gjort en god jobb for å forsvare rettighetene våre. Mye fikk de til, men ikke alt. Ledelsen gikk utenfor sitt mandat da de gikk med på å binde tiden. Tilliten er sterkt svekket. Blir det flertall for eller mot avtalen? For eller imot? Utdanningsforbundets medlemmer må stemme via nettet. Jeg tror det kan bli omtrent 50/50. 2/3 flertall mot avtalen tror jeg ikke det blir, så vi ender nok opp med at uravstemningen blir rådgivende for ledelsen. Jeg håper at det blir et nei, men jeg er skeptisk. Jeg har en følelse av at det skal mye til for at det blir et nei. 7 UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

8 Aktuelt Utstilling om sosiale medier og demokrati Utstillingen Be Democracy åpnet nylig i Nobels Fredssenter i Oslo. Den handler om hvordan sosiale medier endrer samfunnet og utfordrer makt, og publikum inviteres til å prege den ved å bruke sosiale medier. Utstillingen varer til 23. november i år, ifølge en pressemelding fra senteret. Tariffoppgjøret Engasjementet har vært stort i forbindelse med årets tariffoppgjør. Nå oppfordrer representantskapet i Utdanningsforbundet til størst mulig deltakelse i uravstemningen. ARKIVFOTO BRIAN CLIFF OLGUIN Oppfordrer alle til å stemme Medlemmene oppfordres til å delta i uravstemningen, og sentralstyret bør legge avgjørende vekt på utfallet. Det vedtok representantskapet i Utdanningsforbundet 12. juni. TEKST Harald F. Wollebæk og Knut Hovland I det enstemmige vedtaket om årets tariffoppgjør registrerer representantskapet uenigheten blant Utdanningsforbundets medlemmer. «Nå er det viktig at også den videre prosessen håndteres på en god demokratisk måte. Det vil bidra til at vi kan opprettholde forbundets samhold og styrke etter at endelig beslutning om streik eller aksept er tatt», heter det i vedtaket. Representantskapet oppfordrer alle medlemmer til å delta i uravstemningen, som skjer elektronisk og varer til og med 18. juni. I vedtaket blir det lagt vekt på at dette er viktig for at sentralstyret kan ta sin beslutning om å godta skissen eller gå til streik på et så godt grunnlag som mulig. «Representantskapet støtter at sentralstyret legger avgjørende vekt på det rådet som gis gjennom uravstemningen», står det i vedtaket. Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied har tidligere sagt til Utdanning at ledelsen i forbundet er innstilt på å legge avgjørende vekt på rådet fra flertallet i uravstemningen. Fikk støtte I debatten i representantskapet fikk ledelsen i forbundet bred støtte for det arbeidet og de vurderingene som er blitt gjort. Alle som hadde ordet, understreket samtidig at dette er en utfordrende sak for organisasjonen og at det ikke er vanskelig å forstå reaksjonene som kommer. Fylkesleder i Vest-Agder, Åse Løvdal, sa at denne saken er en av de mest krevende Utdanningsforbundet har hatt siden stiftelsen for over 12 år siden. På medlemsmøtene jeg har vært med på, har det kommet mange som er kritiske og som gir uttrykk for at de vil stemme nei. Det er heller ikke så vanskelig å forstå. Vår viktigste jobb som tillitsvalgte blir å mobilisere så mange som mulig av Bakgrunn Etter at meklingen i tariffoppgjøret i KS-området kom i mål 26. mai, har det kommet til uttrykk sterk uenighet blant medlemmene om den nye tariffavtalen skal godkjennes. Særlig punktet om mer tilstedeværelse på skolen har skapt kraftig debatt. medlemmene til å engasjere seg i saken og delta i uravstemningen. Samtidig er det viktig å ha respekt for de ulike synene på avtalen, sa Løvdal. Nestleder i Pedagogstudentene, Bjørnar B. Rønning, sa at de har en nøytral rolle i saker som dette, men likevel har studentorganisasjonen gitt støtte til ledelsen i forbundet. Rønning pekte blant annet på at nyutdannede vil få en bedre start på sin lærerkarriere dersom den nye avtalen blir godkjent. Den vil innebære 6 prosent redusert undervisningstid for alle de to første yrkesårene etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. I den andre enden vil imidlertid lærere som er 55, 56 og 57 år, miste ordningen med redusert undervisningstid fra 1. august neste år. 8 UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

9 Pris til forfatteren Bjørn Ingvaldsen Bjørn Ingvaldsen ble tildelt Skolebibliotekarforeningens litteraturpris 2014 under Litteraturfestivalen på Lillehammer i slutten av mai. Han fikk prisen for sitt allsidige forfatterskap for barn og unge, ifølge Aspaker blir ny fylkesmann i Troms Fiskeriminister og tidligere utdanningspolitisk talskvinne i Høyre, Elisabeth Aspaker, blir ny fylkesmann i Troms, melder Nettavisen. Ifølge Nettavisen er det første gang en person får ny jobb mens vedkommende fortsatt er statsråd. Sju søkte stillingen, blant dem Aspaker. Revidert nasjonalbudsjett Mer til barnehager Venstre og KrF har fått regjeringspartiene med på å bevilge mer til barnehager i revidert nasjonalbudsjett. Bevilgningene øker også til kollektivtrafikk, høyskoler og universiteter. I overkant av 300 millioner kroner er flyttet på i forhandlingene mellom regjeringspartiene og støttepartiene. Det meste av pengene skal være satt av til å bøte på underfinansieringen av barnehagene. Det blir også penger til en utvidelse av forsøket med gratis kjernetid i barnehagen for minoritetsspråklige barn. 4. juni ble det klart at regjeringens angivelige regnefeil når det gjelder stimuleringstilskudd til lærlingsbedrifter neppe kompenseres krone for krone. Men finansminister Siv Jensen (Frp) åpner nå for tilleggsbevilgninger. At nærmere 2000, og ikke 200, lærlingbedrifter vil kunne be om stimuleringstilskudd på kroner, gir en underdekning på 90 millioner kroner. Slik resonnerer iallfall Arbeiderpartiets Trond Giske som i spørretimen 4. juni beskyldte regjeringen for bløff og brudd på informasjonsplikt og budsjettreglement. (NTB) I overkant av 300 millioner kroner er flyttet på i forhandlingene mellom regjeringspartiene og støttepartiene. Mesteparten skal bøte på underfinansieringen av barnehagene og gi mer gratis kjernetid. ILL.FOTO KRISTIN ELLEFSEN Røe Isaksen ble utfordret om barnehageløft Da kunnskapsministeren ble utfordret om Høyres utlovede barnehageløfte, viste han til utdanning av barnehageansatte på arbeidsplassen. TEKST Paal M. Svendsen I spørretimen 4. juni svarte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på spørsmål om satsingen i barnehagene fra Arbeiderpartiets representant Sonja Mandt. Hun viste til at Røe Isaksen under Høyres landsmøte sa at «lærerløftet er ikke bare for skolen, vi må også ha et barnehageløft». Utdanningsforbundet oppfordret i forkant av landsmøtet statsråden til å ta opp nettopp dette i sin tale. Hvordan og hvor har statsråden prioritert dette løftet? Røe Isaksen svarte med at man aldri har brukt mer på barnehagene enn nå. Personalet er nøkkelen til suksess. Vi har nå flere studieplasser for ledere og assistenter, for å nevne noe. Statsråden pekte på at regjeringen nå åpner for etter- og videreutdanning lokalt i barnehagene, og at penger er satt av til dette i årets budsjett. Det mangler 4400 barnehagelærere, men både Arbeiderpartiet og regjeringen er nok enige om at vi ikke klarer å fylle disse plassene over natta. Vi må satse på arbeidsplassbasert utdanning. Til det har vi 200 flere plasser i år. Det fortsetter vi med i årene framover, sier Røe Isaksen. Mandt repliserte at én milliard kroner mangler i barnehagesektoren. Hun pekte på statsrådens utålmodighet da han var i opposisjon. Hva visste dere da som dere nå må sjekke ut og se nærmere på? spurte Mandt. Flere i barnehagen skal kunne jobbe mens de tar utdanning, og det er 150 flere plasser til nasjonal lederutdanning, svarte Røe Isaksen. 9 UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

10 Aktuelt Venstre sikrer flertall for privatskoler Venstre sluttet seg til Høyre og Fremskrittspartiet da utdanningskomiteen leverte sin innstilling tidlig i juni, og statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) får dermed gjennomslag for å gi dispensasjon fra kravet om at privatskoler må ha et religiøst eller alternativt pedagogisk grunnlag. skriver Nettavisen. Grunnskolelærerutdanning Femårig lærerutdanning fra 2017 Fra 2017 blir lærerutdanningen for grunnskolen en femårig masterutdanning. Med en utdanning som vektlegger forskningsbasert kunnskap, vil lærerne stå bedre rustet til å forbedre undervisningen, uttaler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ifølge NTB. Skolepolitisk talsmann Trond Giske i Arbeiderpartiet er derimot skeptisk. Å skrive en forskningsbasert oppgave er ikke det norsk skole først og fremst trenger. Den trenger studenter med intensiv praksis og profesjonell veiledning i blant annet lærerrollen, sa Giske da han møtte kunnskapsministeren til debatt i Politisk kvarter på NRK 4. juni. I dag har grunnskolelærerne et fireårig studieløp uten masteroppgave. Løftet om en femårig lærerutdanning er nedfelt i Høyre og Frps regjeringsplattform. De har dårlig tid Steffen Handal mener at det haster med å bygge kapasiteten i lærerutdanningene frem mot Fem års masterutdanning for dem som vil bli grunnskolelærere, innføres fra 2017 i Norge. I Finland (bildet) har man hatt en slik ordning siden ARKIVFOTO MARIANNE RUUD TEKST Kari Oliv Vedvik Nestlederen i Utdanningsforbundet er positiv til utvidelsen av lærerutdanningen, men tror det er fornuftig at ordningen først kommer på plass i De har dårlig tid. Høyskolene opplever kapasitetsutfordringer allerede. Forarbeidet må starte nå og må på plass, skal vi sikre god kvalitet, sier Handal til Utdanning. Den nye ordningen innebærer at lærerstudentene skal skrive masteroppgave. Arbeiderpartiet ønsker ikke at studentene skal skrive masteroppgave. Det er jeg uenig i. Selvfølgelig skal vi ikke stenge studentene inne på lesesalene. De skal fortsatt ha praksis og være tett innpå virkeligheten. Det å skrive en relevant master gjør at studentene setter seg bedre inn i forskningen, sier Handal. Forskning på skolehverdagen har gitt en annen skole. Skal skolen utvikle seg, må man ha et bevisst og oppdatert forhold til relevant forskning. Med mastergrad er en bedre skodd for å vurdere hva som er god forskning. Finske lærere har siden 1974 hatt en slik lærerutdanning. Det har gitt lærere en profesjonell trygghet. Dagens grunnskoleutdanning skal evalueres i mars neste år. Det blir et stoppunkt for den kommende lærerutdanningen. Man bør ta med seg det som er bra og forbedre det som ikke fungerer, sier Handal. Det han ikke er så fornøyd med, er detaljstyring av skolen. Det oppleves frustrerende, både for lærere og tillitsvalgte. På den ene siden styrker en lærerutdanningen, på den andre siden innføres uvettig bruk av ulike tester og skjemaer for å kartlegge og detaljstyre lærerhverdagen. Nå må de søren meg få tillit til å undervise uten å føle seg overvåket, sier han. Utdanninger kan forsvinne flere steder i landet Som følge av regjeringens plan om å utvide utdanningen til et femårig masterstudium fra 2017, kan lærerutdanninger ved flere læresteder bli slått sammen, men også lagt ned, sier Per Ramberg til NRK, leder for lærerutdanningsprogrammet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han sier årsaken er at høyskolene må ha flere ansatte med doktorgrader, og i Norge finnes ikke nok kompetanse. Direktør Terje Mørland ved Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen mener disse høgskolene ligger lengst unna det å kunne tilby masterprogram: Nesna, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Telemark, Stord/Haugesund og Steinerhøyskolen (NTB). 10 UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

11 Aktuelt navn Kunstøkonomen Hallvard Bakke er styreleder for de femtiende festspillene i Nord-Norge. Han synes kunst og økonomi er et naturlig interessepar. TEKST Kirsten Ropeid FOTO Festspillene i Nord-Norge Hallvard Bakke (71) Hvem Styreleder for Festspillene i Nord- Norge og Carte Blanche ballettkompani. Tidligere kulturminister og handelsminister. Stortingsrepresentant fra 1973 til Leda Sosialdemokrater mot EU. Aktuell De 50. festspillene i Nord-Norge åpner 21. juni. «I motsetning til Odyssevs blei ikke partisanene hedra for sin dåd.» Hva gleder du deg mest til å oppleve når festspillene nå braker løs? Uten tvil urpremieren på operaen «Kiberg-Odysseen». En ny nordnorsk opera er i seg sjøl en sensasjon. Anne-Lise Berntsen hadde ideen til denne, og Trygve Brøske har komponert. Homers helteepos blir kobla med historien til partisanene fra Kiberg i Finnmark under siste krig. I motsetning til Odyssevs blei ikke partisanene hedra for sin dåd. Er det godt nok rom for Nord-Norges egne kunstnere under festspillene? Intensjonen er at festspillene både skal hente impulser til landsdelen og vise fram nordnorsk kunst. Antallet nordnorske artister på festspillene er betydelig. Både du og forfatteren Agnar Mykle er utdanna fra Handelshøyskolen i Bergen. Mykle lar sin romanfigur med samme utdanning, Ask Burlefot, bli grundig lei av folk som synes det er rart at han er interessert i både økonomi og kultur. Kjenner du deg igjen? Nei, på ingen måte. Rett etter Handelshøyskolen begynte jeg ved Den Nationale Scene, og siden har jeg fortsatt med å arbeide i kulturlivet. Ingen har syntes det har vært rart. Hvilken bok har gjort sterkest inntrykk på deg? «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij. Det er den eneste boka som har fått meg til å lese gjennom ei hel natt. Jeg måtte bare finne ut hvordan det gikk. Hvilken bok har du ikke fått lest? Thomas Pikettys bok fra i fjor, «Capital in the Twenty-First Century», eller «Kapitalen i det 21. århundre». Boka har fått enorm oppmerksomhet i hele den vestlige verden, og den kom på bestselgerlista til New York Times. Det er ikke verst for ei økonomibok. Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva skulle den handle om? Det måtte vært om miljøspørsmål. Der er jeg ingen ekspert sjøl, så jeg måtte henta inn andre. Men miljøbevissthet er enormt viktig, så jeg ville brukt timen til det. Hvem er din drømmelærer? Det hadde vært spennende å få noen timer med den amerikanske økonomen John Kenneth Galbraith, som døde i Han var en av de viktigste økonomene i det forrige århundre, kjent ikke minst for arbeidet med industrisamfunnet og økonomisk vekst. Hvem ville du gitt straffelekse? Ingen. Jeg tror ikke på straffelekser. Hvem er din favorittpolitiker? Einar Gerhardsen. Han leda landet vårt fram mot velferdssamfunnet, og han hadde alltid vanlige folks interesser for øyet. Hva har du lagt ut på Facebook siste uke? Svært lite. Eller, rettere sagt: Ingen ting. Jeg leser ikke mye der heller. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Arbeiderpartiet og naturvernforeninga Østmarkas Venner. Det er visst ikke flere. Hva gjør du for å redde verden? Nei, det er ikke mye å skryte av. Ingenting, vil jeg si. 11 UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

12 Hovedsaken BARNEHAGE OG HELSE Tilde og Emilie koser seg på fanget til Gro Kiland Toppen i Martina Hansens Hospitals personalbarnehage. Forskere over hele verden spør seg nå om barnehage gir livslange helsegevinster. 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 Frisk start Tilde og Emilie er en del av barnehagegenerasjonen. Kan det gjøre at de som voksne får mindre risiko for hjertesykdom, diabetes og slag? 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken BARNEHAGE OG HELSE I et amerikansk prosjekt ble deltakerne friskere som voksne fordi de gikk i barnehage som barn. Oppsiktsvekkende, mener flere forskere. TEKST Jørgen Jelstad FOTO Erik M. Sundt Tidlig innsats for folkehelsa «Hvis funnene etter nærmere analyser viser seg å stemme, kan verdens nasjoner bli nødt til å se på utdanningssystemet med nye øyne.» Lederartikkel i The New York Times. Fysioterapeut, sier Frederikke (6) og tar et fast grep om mamma Anne Gärtner. Det er det mamma jobber som på sykehuset, som ligger et steinkast unna Martina Hansens Hospitals personalbarnehage i Bærum kommune i Akershus. Gärtner har to barn, Emilie på ett og et halvt år og Frederikke på seks år, og begge går i samme barnehage. Jeg har alltid tenkt at barnehage er bra for barna, og begge mine barn begynte da de var ett år gamle, sier Gärtner. Blir barna friskere gjennom hele livet av å gå i barnehage? Det er spørsmålet mange barnehageforskere stiller seg etter studien som nylig ble publisert i det vitenskapelige topptidsskriftet Science. Den viste at voksne i 30-årene som hadde fått et omfattende barnehagetilbud i sine fem første leveår, hadde lavere blodtrykk, mindre overvekt og betydelig lavere risiko for hjertesykdom, diabetes og slag. Anne Gärtner sier hun er litt overrasket over resultatene. Særlig at man kan se så tydelige forskjeller på helt spesifikke fysiske målinger, sier hun. En tidligere nobelprisvinner i økonomi og professor ved University of Chicago, James Heckman, er en av hovedforskerne bak studien. Dette er håndfast. Det er virkelig. Det er ikke bare en programerklæring fra noen som sier «jeg er smart, og jeg tror dette er riktig», sa han om studien til The New York Times. Berømt barnehageeksperiment Studien baserer seg på et berømt eksperiment som er godt kjent blant barnehageforskerne Carolina Abecedarian Project også kalt ABC-prosjektet. Tidlig på 1970-tallet ble 111 barn tatt ut til et eksperiment. Alle barna kom fra vanskelige kår i et belastet område i USA. I prosjektet gjorde forskerne noe som er uvanlig i denne type forskning. Av de 111 barna ble 57 trukket ut til å være med i et omfattende barnehageprogram fra de ble født til de var fem år. De resterende 54 barna var en kontrollgruppe som kun fikk tilgang til helse- og sosialtjenester. Dette kalles et randomisert kontrollert forsøk, og det blir regnet som gullstandarden innen medisinsk forskningsmetode. Det gjør at man kan sammenligne utviklingen til barn som tilfeldigvis går i barnehage med en gruppe sammenlignbare barn som tilfeldigvis ikke gjør det. Dermed kan man anta at forskjeller mellom gruppene har en sammenheng med om man deltok i barnehageprogrammet eller ikke. Barna var i barnehagen åtte timer om dagen, fem dager i uka. Programmet la blant annet vekt på språklæring og læring og sosialisering gjennom lek. Mye minnet altså om en norsk barnehagehverdag. Barna ble undersøkt på en rekke områder da de var 12, 15, 21, 30 og midt i 30-årene. I den nye studien i Science har forskerne sammenlignet medisinske prøveresultater fra det som nå er 111 voksne midt i 30-årene. Ifølge forskerne hadde de ikke forventet å finne særlig forskjeller mellom gruppene på slike fysiske målinger. Der tok de grundig feil. Særlig for mennene var helseeffektene store. De hadde lavere blodtrykk og mindre problemer med overvekt. Ingen av mennene som hadde gått i barnehage, hadde metabolsk syndrom, som er en rekke forstyrrelser i kroppens omsetting av næringsstoffer. Til sammenligning hadde hver fjerde mann i kontrollgruppen metabolsk syndrom. Det betyr at barnehagebarna hadde utviklet betydelig lavere risiko for hjertesykdom, slag og diabetes. Også kvinnene hadde lignende helseef- Abecedarian-prosjektet 111 barn fra fattige hjem i et belastet område i USA ble delt i to grupper. 57 fikk et høykvalitets barnehagetilbud i alderen 0 5 år. De resterende 54 fikk kun tilgang til helse- og sosialtjenester. Som voksne viste det seg at barnehagebarna hadde: lavere blodtrykk og mindre overvekt midt i trettiårene fysiske målinger som viste betydelig lavere risiko for hjertesykdom, slag og diabetes 42 prosent høyere sjanse for å ha arbeid når de var rundt 30 år 81 prosent mindre risiko for å motta velferdsytelser i 20-årene fire ganger så stor sjanse for å ha fullført college gjennomført 1,2 år mer utdannelse vært 1,8 år eldre da de fikk sitt første barn Kilde: «Early Childhood Investments Substantially Boost Adult Health» (Science, 2014), evidencebasedprograms.org 14 UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

15 Frederikke (6) og Emilie (1,5) på armen til mamma og fysioterapeut Anne Gärtner. Jeg har alltid tenkt at barnehage er bra for barna, sier Gärtner. fekter, men ikke like uttalte som hos de mannlige deltakerne. Fem år i barnehagen hadde rett og slett ført til betydelig bedre helse tretti år senere. Årsak og virkning «Korrelasjon er ikke kausalitet» er et kjent forskeruttrykk. Det å finne en sammenheng, som mellom barnehage og bedre helse, betyr ikke at barnehagen er årsaken til helsegevinsten. En rekke andre faktorer kan påvirke resultatene. Men det begynner å bli mye forskning som peker i samme retning. «Det er sterk dokumentasjon for at fulltids barnehage fører til bedre akademiske prestasjoner, noe som igjen forutsier bedre helse på lang sikt», konkluderer forskerne i en fersk kunnskapssammenfatning fra USA. De vurderte forskningen på femåringer i fulltidsbarnehage. Robert A. Hahn, forsker ved Centers for Disease Control and Prevention i USA, ledet prosjektet, og han er imponert over den nye studien i Science. Den var svært godt utarbeidet og utført. Dessverre var det få deltakere i studien. Men andre studier av tidlige barnehageprogrammer, slik som Perry Preschool Program, har tilsvarende konklusjoner, skriver Hahn i en e-post til Utdanning. Perry Preschool Program er en annen kjent barnehagestudie. 123 tre- og fireåringer ble i 1962 delt inn i én gruppe som fikk et barnehagelignende tilbud, og én gruppe som ikke fikk. Da Peter A. Muennig, lege og førsteamanuensis ved Columbia University i New York, fulgte opp disse personene som førtiåringer, la han merke til noe interessant. De som hadde gått i barnehage, hadde mer helsefremmende atferd som førtiåringer og dermed lavere risiko for dårlig helse. Muennig skriver i en e-post til Utdanning at de i løpet av få år regner med å se at de som gikk i barnehage, får færre helseproblemer. Når man snakker om barnehage i USA, er det tilbudet som gis til femåringer ett eller to år før skolestart. Barnehagetiltak for barn under fem år kaller amerikanerne for «pre-kindergarten» (før-barnehage) eller «early education» (tidlige utdanningsprogrammer). - Jeg mener forskere er 90 prosent sikre på at tidlige utdanningsprogrammer gir helsegevinster, skriver Muennig og peker på redusert risiko for hjertesykdom og slag, og at man utsettes for færre ulykker. En kjent studie fra 2001 viste til og med at barn i Chicago som fikk et høykvalitets barnehagetilbud fra de var tre år gamle, endte opp med mindre kriminell atferd som ungdommer. Men disse studiene er alle fra USA, og de har studert barn fra vanskelige kår. Så har det noen relevans for norske barnehager? En spesiell gruppe barn Barnehageforskere i Norge har fått med seg snakkisen fra Science. Ja, den studien har jeg satt meg godt inn i, sier Henrik Daae Zachrisson. Han er forsker ved Atferdssenteret og har blant annet jobbet med å sammenfatte barnehageforskning. Hva mener du om den? > 15 UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

16 Hovedsaken BARNEHAGE OG HELSE Emilie, Minda og Sofie lærer seg bokstaven B. Til høsten er det skolestart for de eldste barnehagebarna. Det er en fantastisk god studie. Det er en grunn til at den står i Science, sier han. Men det ligger et «men» i luften. Betenkeligheten går ut på om vi kan bruke funnene fra den studien til å si at norske barn får bedre helse av å gå i norske barnehager, sier han. Det er fordi Science-studien har sett på en spesiell gruppe barn. Dette er barn fra svært fattige familier i sosialt utsatte områder i USA. De er afroamerikanere, noe som ikke er uvesentlig i amerikansk sammenheng, og mange av dem vokste opp med enslige mødre. Så spørsmålet blir om det finnes særlig mange norske barn som blir utsatt for de samme risikofaktorene i oppveksten, sier Zachrisson. Det kan også være andre ting enn selve barnehageprogrammet som er med på å drive fram helseeffektene på lang sikt. Vi kan ikke ut fra denne studien si at norske barn får mindre hjerte- og karsykdommer av å gå i barnehagen. Men for barn som vokser opp i ekstremt utsatte miljøer, er det rimelig å anta at barnehage kan gi slike positive helseeffekter, sier Zachrisson. Er det en fare for å overselge de positive effektene av barnehage gjennom å vektlegge en slik studie i for stor grad? Absolutt, sier Zachrisson. Vi kan ikke vente 30 år «Ikke hør på psykologene som sier at det er skadelig å begynne tidlig i barnehagen», innledet Arne Holte en kronikk i Aftenposten. Han er assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi. I flere medieoppslag har han vist til Science-studien som eksempel på at barnehage er bra. Men han er enig i at funnene ikke kan sies å være gjeldende for barn flest i norske barnehager. Men den viser hva som er mulig å oppnå med gode barnehager for utsatte barn, sier Holte. Han kaller funnene i studien for oppsiktsvekkende. Selv om de har studert en liten gruppe barn, er det gjort svært avanserte statistiske beregninger som sannsynliggjør at funnene er riktige. Det er et unikt prosjekt med oppfølgingstid på tretti år. Vi trenger selvsagt flere studier for å være helt sikre, men når man har en studie av en slik kvalitet, må vi i alle fall se på hva de har funnet. Vi kan ikke vente i tretti år på at en ny slik studie skal dukke opp før vi tar beslutninger i barnehagepolitikken, sier Holte. Han understreker at rammebetingelsene er helt annerledes i USA enn i Norge. Vi kan ikke være sikre på at en lignende studie av norske barn ville gitt samme resultater. Er det en fare for å overselge resultatene fra slike enkeltstudier? Det er mye solid forskning de siste årene om alle de positive effektene av barnehage. Vi har omfattende studier fra Norge, og også fra Storbritannia og Sverige som er langt mer sammenlignbare samfunn enn USA. Jeg vil heller si at vi har vært altfor skeptiske på bakgrunn av tidlige studier fra USA som viste at noen barnehagebarn utviklet mer atferdsproblemer. I tilsvarende studier i Norge ser man nemlig ikke slike effekter, sier Holte. Her får han støtte fra Zachrisson, som sier at forskerne i Norge i svært liten grad har funnet noen negative konsekvenser av å gå i barnehage. I USA har de funnet negative effekter, for eksempel når det gjelder atferdsproblemer. Men det er ofte i de tilfellene hvor barnet begynner svært tidlig i barnehage, ned mot et par måneder gamle, eller at de går i ekstremt store barnegrupper og ofte med lavt utdannet personale. Det ser altså ut til at de negative konsekvensene stort sett er en følge av dårlig kvalitet på tilbudet, sier Zachrisson. Med kvalitet mener forskerne utdannet personale med god relasjonskompetanse, kvalitet på det pedagogiske innholdet, reguleringer som sikrer høy voksentetthet og trygge og stimulerende fysiske rammer. Zachrisson sier at det ennå ikke finnes studier fra norske barnehager der man har sett på langtidseffekter for helsen. Men man vet en del om andre positive effekter av barnehage. Forskning fra Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo viser blant annet at de som har gått i barne- Mikael (4) svinger seg i lekeapparatet i barnehagen. Det er mye solid forskning de siste årene om alle de positive effektene av barnehage, sier Arne Holte, assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet. Arne Holte, assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet. FOTO FOLKEHELSEINSTITUTTET FOTO ATFERDSSENTERET Henrik Daae Zachrisson, forsker ved Atferdssenteret. 16 UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

17 FOTO NTNU Ifølge flere studier kan tidlig barnehageinnsats føre til mer helsefremmende atferd som voksen og mindre kriminalitet. May Britt Drugli, forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge på NTNU. Ingvild Wagelid, pedagogisk leder. Liselotte Karlsson, barnehagestyrer. hage, får litt høyere inntekt, og de tar litt lengre utdannelse. De ser også ut til å gjøre det noe bedre i arbeidslivet. I Norge ser det ut til at de positive effektene gjelder på tvers av sosiale forhold, men at effekten er større for barn fra utsatte hjem, sier Zachrisson. Men så var det disse ettåringene da. De tilbakevendende advarslene I 2012 slo VG opp med store bokstaver at «- Barn under 2 år har det best hjemme», og mediene har laget flere lignende saker hvor diverse eksperter advarer mot tidlig barnehagestart. I fjor meldte TV2 med dramatisk rød overskrift at «Forskere advarer: Ettåringer kan bli alvorlig stresset av å begynne i barnehage». Enkelte studier viser nemlig at produksjonen av stresshormonet kortisol øker hos småbarn mens de er i barnehagen. Generelt viser disse studiene et litt forhøyet stressnivå i barnehagen sammenlignet med når barnet er hjemme. Men det er også studier som viser at denne situasjonen er motsatt, hvis barnet kommer fra et utsatt hjem, sier May Britt Drugli, professor og forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Hos barn fra hjem med omsorgsproblemer faller nivåene av kortisol når de kommer i barnehagen. De er rett og slett mer stresset hjemme enn de er i barnehagen. En canadisk studie viser også at barn fra utsatte hjem utvikler mindre atferdsproblemer gjennom å gå i barnehage, sier Drugli, som har jobbet mye med barnehageforskning, og da med særlig fokus på de minste barna. Hun har lest studien i Science om langsiktige helseeffekter. Også hun peker på at barna i den studien er en spesiell gruppe svært risikoutsatte barn, men at funnene i studien er utrolig viktige for å kunne hjelpe disse. Ifølge Drugli viser forskning fra norske barnehager foreløpig mye nullfunn det vil si verken positive eller negative helseeffekter. Flertallet av norske barn har det godt også i hjemmemiljøet, og da vil barnehagetilbudet gi mindre utslag. Helsebygging Drugli understreker at alle positive effekter kun gjelder hvis tilbudet har god kvalitet. Hvis barnehagetilbudet er dårlig, vil risikoutsatte barn få dobbel eksponering av risiko. De barna som trenger barnehagen mest, kan vi gi et bedre liv så sant vi er villige til å satse nok på kvalitet i barnehagene. Og på det punktet har vi fortsatt mye å gå på, sier Drugli. Hun er dyktig lei den stadige debatten om barnehage er bra eller ikke for ettåringer. Det finnes ikke noe entydig svar på det. Men barna er der, og da må vi være opptatt av hva ettåringer trenger for å ha det bra i barnehagen. Tilgjengelig og sensitivt personale, nok voksne og trygge rammer. Har man det, så har ettåringer det bra i barnehagen. Den debatten er et tilbakelagt stadium. Det er mange dyktige og engasjerte barnehageansatte som gjør en utrolig god jobb, så barn blir ikke skadet av å være i norske barnehager. Men vi har en del å gå på for at alle barn skal ha det godt nok, sier hun. Arne Holte ved Folkehelseinstituttet sier det ikke er noe som tilsier at det generelt er noe å tjene på at barn begynner før de er ett år gamle. Men det er uansett bare rundt 2700 barn under ett år i norske barnehager, sier Holte. Samtidig kan det være gode grunner til at enkelte får et tilbud før de er ett år, for eksempel barn med foreldre som sliter med psykisk helse eller rus. Man må i hvert enkelt tilfelle vurdere hva som er det beste for barnet, sier Holte. Vil barnehagen bli en viktigere del av folkehelseperspektivet fremover? Ja, det er helt sikkert. Helsevesenet reparerer helse. Å bygge helse derimot, skjer ikke primært i helsevesenet. Det skjer på de arenaer der folk lever sine liv. I barnehagen, skolen, på arbeidsplassen og i kultur og idrett. Jo tidligere samfunnet setter inn innsatsen, jo mer helse får vi for pengene, sier Holte. Vil utjevne sosiale forskjeller I Martina Hansens Hospitals personalbarnehage tror de resultatene fra Science-studien også kan vise seg å gjelde for enkelte barn her til lands. Det finnes barn også i Norge som lever under vanskelige kår, sier pedagogisk leder Ingvild Wagelid. Hun, barnehagestyrer Liselotte Karlsson og fysioterapeut og forelder Anne Gärtner har satt seg på styrerens kontor. I Martina Hansens-barnehagen er det 38 barn og ti voksne. Tilknytningen vi får til ungene, er viktig. Her er det stabilt personale, mange voksne og trygge rammer, sier Wagelid. Gärtner sier at hun ikke er helt upåvirket av medieoppslagene som med jevne mellomrom advarer mot tidlig barnehagestart. Jeg er trygg på at barnehage er det rette, men det blir fort veldig følsomt når det gjelder egne barn, sier hun. Styrer Karlsson sier de av og til må berolige usikre foreldre som har lest om hvor farlig det er for småbarn i barnehagen. Og vi ser nok mer av den utryggheten nå enn før, sier hun. Fysioterapeut Gärtner mener barnehage allerede er en del av folkehelseperspektivet. God ernæring og faste måltider, like forhold for alle, uteaktiviteter og samspill med andre barn. Vi vet jo at sosial kompetanse også virker inn på den fysiske helsen, sier Gärtner. På et annet rom i barnehagen sitter datteren Frederikke og venninnene Minda og Sofie og leker seg med bokstaven B. De vet godt at moren til Frederikke jobber på sykehuset. Dit kommer de som er syke. Og pasienter, sier Frederikke. Hva gjør de på sykehuset da? Reparerer, sier Minda. 17 UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

18 Kort og godt «Det er større grunn til å frykte fire fiendtlige nyhetsaviser enn 1000 bajonetter.» Napoleon Bonaparte ( ), fransk hærfører og keiser Barnehage Dikt Kanvas tildelt en særlig utmerkelse Nylig mottok barnehagestiftelsen Kanvas en særlig utmerkelse fra HR Norge i forbindelse med utdeling av deres Kompetansepris HR Norge er en medlemsorganisasjon for alle som jobber med «human resources», det vil si med personal og personalledelse. «Kanvas barnehager er en ledende pådriver for barns oppvekst. Intern og ekstern kompetanseutvikling bidrar til nytenking og utvikling. Det arbeides planmessig og med stor bredde. Kanvas driver også sektorrelevant forskning», heter det blant annet i juryens begrunnelse, ifølge kanvas.no. Myrull blømer Juni-ny tiriltunge lyser i vegkanten, skogstjerna blygsamt i skuggen. Myrull blømer kvit og rein. Auren vaker kvelden er sein. Steinar Bråten Forskning Bygdeungdom blir ikke så påvirket av foreldrenes bakgrunn Utdanning ønsker alle våre lesere en riktig god sommer Undersøkelse Frp-studenter mest villige til å jukse FOTO JOHANNES KÜHNEL, WIKIMEDIA COMMONS Barn som kommer fra hjem der mor og far har høyere utdanning, får bedre karakterer og velger oftere en akademisk løpebane enn andre barn. Dette er gang på gang vist gjennom forskning. Men da Kristian Heggebø studerte ungdommer i to bygder på Vestlandet, fant han ikke denne kjente sammenhengen, ifølge forskning.no. Det kan virke som om foreldrenes utdanningsnivå ikke er så avgjørende for skoleprestasjoner i Bygde-Norge, sier han. Datamaterialet består av en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant 170 tiendeklassinger i kommunene Etne i Hordaland og Vindafjord i Rogaland, samt karakterinformasjon om de samme elevene. Hver fjerde student som er Frp-velger, ville ha jukset på eksamen hvis de ikke risikerte å bli tatt, ifølge en ny undersøkelse. De minst villige til å jukse, er Miljøpartiet De Grønnes velgere. Blant dem ville bare 5 prosent ha jukset. Gjennomsnittet for alle partier ligger på 12 prosent, ifølge NTB. Undersøkelsen er gjennomført av Sentio for Norsk studentorganisasjon og avisa Universitas. Professor Frank Aarebrot mener dette viser at Frp-velgere er mer uærlige enn gjennomsnittet og tror resultatene kan henge sammen med partienes ideologier: Mennesker med individualistiske ideologier vil kanskje jukse mer enn de med kollektivistiske holdninger, sier han. Formann Siri Ulleberg i Oslo-laget til Fremskrittspartiet Ungdom (FpU) har en annen forklaring. Frp-velgerne kan være de eneste som er ærlige i undersøkelsen, sier hun til Universitas. I undersøkelsen svarer 18 prosent av mennene i undersøkelsen at de ville jukset hvis de hadde hatt muligheten, mot 10 prosent av kvinnene. I tillegg virker yngre studenter mer villige til å jukse enn eldre studenter. FOTO BIRGITTE AASEN, AFTENPOSTEN / NTB SCANPIX 18 UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

19 Ut i verden Spania Unesco-meisterverk feirar fem år Plystrespråket silbo gomero bærer meir enn 3 kilometer, og er praktisk å bruke over dei djupe dalane på den spanske øya La Gomera. FOTO WIKIMEDIA COMMONS Storbritannia Rektorar er uroa for islamistisk infiltrasjon Den britiske skuleleiarorganisasjonen The National Association of Head Teachers uttrykkjer uro over forsøk frå islamistar på å ta styring over offentlege skular. Det skriv avisa The Telegraph. Skulane skal ha vorte presse til at gutar og jenter må sitje kvar for seg i klasseromma og at undervisninga skal vere i tråd med islamsk lære. Tahir Alam er mannen som vert skulda for å stå bak kampanjen. I 2007 skreiv han ei detaljert handbok om «islamisering» av skular. No er han leiar for skulen Park View i Birmingham. Der må jentene sitje bakarst i klasserommet, ifølgje ein rapport frå utdanningsdepartementet. Det statlege kontrollorganet for skulen, Ofsted, granskar no 21 skular i Birmingham i samband med påstandane om infiltrasjon. ØK DIN KOMPETANSE! Silbo gomero, også kjend som el silbo, er eit plystrespråk som blir brukt av nokre av innbyggjarane på La Gomera i Kanariøyane for å kommunisere over dei djupe dalane på øya. Sedan 2009 har el silbo stått på Unescos liste over meisterverk i munnleg og immateriell kulturarv. Språket blei utvikla av øyas første innbyggjarar, guanchane, for språket guanche. Malta Elevar planta eik og furu Plystrespråket spreidde seg også til øyane El Hierro, Tenerife og Gran Canaria. Da spanjolane okkuperte Kanariøyane på 1500-talet, tilpassa dei siste guanchane plystrespråket til spansk, mens guanche døde ut. El silbo døydde nær ut på 1900-talet, men er no obligatorisk undervisning på skulane på La Gomera. Språket har seks lydar, og desse kan setjast saman til meir enn 4000 ulike ord eller konsept. NKS Nettstudier har et bredt tilbud til lærere som ønsker å øke sin kompetanse: Spesialpedagogikk (30 studiepoeng) Årsenhet i statsvitenskap (60 studiepoeng) Årsenhet i sosiologi (60 studiepoeng) Norsk for barnetrinnet (30 studiepoeng) Årsenhet i pedagogikk (60 studiepoeng) Nylig planta elever frå Maria Regina College Mellieħa Primary School eik og furu i Rdum tal-madonna i Mellieħa på Malta. Valletta-banken og byutviklings- og miljøstyresmakter sto bak initiativet, ifølgje nettutgåva til avisa The Malta Independent, independent.com.mt. Ein dyktig lærar gjev von og stimulerer fantasi og læring. Slike opplevingar som denne i dag støttar skulene i å utvida skulelæring til praktiske økter der det lærte kan bli brukt og sett pris på, sa rektor Mary Rose Cordina til nettavisa. Totalt 1600 trær vil bli planta i regi av banken innan september I år. For mer informasjon: nks.no/pedagogiskefag E-post: Telefon: UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

20 Avgangsklassen ved Valler videregående skole våren Henrik Asheim innringet på første rad. FOTO PRIVAT vekket et engasjement hos meg, sier stortingspolitikeren. Læreren husker godt både klassen og Henrik. Jeg husker Henrik meget godt. Han var en interessert elev og flink til å diskutere. Ivrig og flink. Jeg hadde klassen bare ett år, men jeg husker ham meget godt. Det overrasker meg ikke at han er innvalgt på Stortinget, sier Sveen. Elevene forlangte dyktighet Både eleven og læreren husker at det var et godt klassemiljø i klassen på Valler skole. Det er veldig gøy å være lærer når en får så faglig ambisiøse elever som dem jeg hadde på Valler. De stilte kritiske spørsmål og forlangte faglig dyktighet av lærerne. Det skal man gjøre, forteller Asle. Også Henrik husker at de var en klasse som stilte spørsmål og ville ha forklaringer på hvorfor ting var som de var: Asle var alltid forberedt, og jeg tror han hadde skrevet læreboka vi brukte. Selv om han kunne tulle med oss, var vi aldri i tvil om hvem som var sjefen i klasserommet. Som alle gode lærere hadde han god kontakt med alle elevene, og jeg er sikker på at alle følte at de ble sett og hørt av ham. Gode minner fra skolen Henrik synes det er moro at også læreren husker hvem han er. Han har bare gode minner fra hele skoleløpet. Jeg har alltid likt meg på skolen og vært heldig med mange dyktige lærer. Jeg har gode erfaringer med den norske skolen. Også i dag er det masse som fungerer. Når jeg er på skolebesøk, ser jeg veldig mye bra. Lærerne gjør en viktig jobb. Jeg har jo selv opplevd å ha flinke lærere som har bevisstgjort meg om at det er bra å ha meninger og å tenke selv, sier eleven. Læreren brenner fortsatt for yndlingsfaget sitt. Det er viktig at meninger brytes i klasserommet. Jeg er levende opptatt av historie, og jeg la nok sjelen min i å formidle faget. Jeg gir alt og opptrer nok litt som entertainer når anledningen byr seg, sier Sveen. «Jeg er sikker på at alle følte at de ble sett og hørt av ham.» Henrik Asheim om Asle Sveen 21 UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god?

Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Høyskolen i Nesna, 9.april 2013 Elisabeth Aspaker, Høyres utdanningspolitiske talskvinne Kunnskap i skolen Vi jobber for et samfunn med muligheter

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli MEDIEPLAN Utdanningsforbundets medier 2015 PRINTANNONSERING Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Tidlig innsats kan lønne seg

Tidlig innsats kan lønne seg 1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Fredag 9. oktober. Saksliste: gjennomføringa i bruk av. framover. mesterskap i åra. gjeterhundprøver. Tilstede: Postadresse:

Fredag 9. oktober. Saksliste: gjennomføringa i bruk av. framover. mesterskap i åra. gjeterhundprøver. Tilstede: Postadresse: Referat fra møte i Gjeterhundrådet Tid: Fredag 9. oktober Sted: Quality Panorama hotell, Trondheim Tilstede: Atle Arnesen, Oddbjørn Kaasa, Anne Kari Veiklenget og Stig-Runar Størdal Saksliste: Sak 37/

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Abonnement. Utdanningsforbundet. Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev

Abonnement. Utdanningsforbundet. Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev Abonnement 2014 Utdanningsforbundet Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev hvilket abonnement passer for deg? Er du skoleleder, lærer, styrer i barnehage, barnehagelærer, rådgiver,

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Fylkeslagets valgundersøkelse

Fylkeslagets valgundersøkelse Vår dato 04.09.2013 Buskerud Fylkeslagets valgundersøkelse I forbindelse med Stortingsvalget 2013 har Utdanningsforbundet Buskerud stilt de politiske partiene i Buskerud tre spørsmål om barnehagepolitikk:

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Månedsnytt September 2014 Skolelederforbundet - Vestfold

Månedsnytt September 2014 Skolelederforbundet - Vestfold Månedsnytt September 2014 Skolelederforbundet - Vestfold Styret i Vestfold fylkeslag i Skolelederforbundet sender ut Månedsnytt med aktuell informasjon til medlemmene. Vi oppfordrer medlemmer til å tipse

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten

7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten . Barn og eleves egenverdi Styring og utvikling av skole- og barnehagesektoren sett i et profesjonsetisk perspektiv Momenter fra debatten 0 ÅM sak 0. Barn og elevers egenverdi Sekretær IK Terje Lerberg

Detaljer

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere. Denne årsplanen bygger på formålsparagrafen for barnehager (barnehageloven 1), og er en del av planverket i Haga barnehage. Planen er godkjent som årsplan sammen med pedagogisk plan for personalet av SU

Detaljer

NOKUT-konferansen om høyere utdanning 2015

NOKUT-konferansen om høyere utdanning 2015 NOKUT-konferansen om høyere utdanning 2015 i samarbeid med Universitetet i Bergen 19. og 20. mai Grieghallen, Bergen NOKUT-konferansen i samarbeid med Universitetet i Bergen Vi står ovenfor store endringer

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER Opprop I generasjoner har skolen undervist om elevenes kroppslige helse. Fysisk aktivitet og ernæring har vært sentrale tema i undervisningen. Formålet

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Her kommer KRONBLADET

Her kommer KRONBLADET Her kommer KRONBLADET ÅRGANG 2013 APRIL Utgivelse nr. 8 INFORMASJONSBLAD om BLOMSTERENGA BARNEHAGE Ansvarlig for innhold og utgivelse: Per Jarle Hestnes Virksomhetsleder - barnehage VEL OVERSTÅTT PÅSKE

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer