LYS OVER LAND. Nytt fra Boukhou. Med evangeliet til muslimene. Se side 4-5 LYS OVER LAND NR. 1 FEBRUAR ÅRGANG

Transkript

1 LYS OVER LAND LYS OVER LAND NR. 1 FEBRUAR ÅRGANG Nytt fra Boukhou Se side 4-5 Med evangeliet til muslimene

2 Hvorfor frykter vi ikke islam? Erke-bispekandidatene i Sverige klarte ikke å svare klart på spørsmål om Jesus gir et mer sant bilde av Gud enn Muhammed. Antje Jackelén, som vant valget, sier for eksempel at jomfrufødselen er av metaforisk betydning. I Norge har den påtroppende lederen i KrFU, Emil André Erstad, invitert muslimer inn i KrF. Det har blitt stadig vanligere å normalisere islam, men få stiller spørsmål ved hvorfor det har blitt slik. Kan det være at det er mangel på kunnskap om kristendommen som gjør at vi ikke frykter islam? Ville kristne, trygt forankret i den nikenske trosbekjennelsen, i det hele tatt sett på Muhammed som relevant med tanke på det kristne gudsbildet, eller invitert muslimer inn i KrF? Svarene på disse spørsmålene ligger i hvordan vi vurderer religionens gudsbilde som utgangspunkt for menneskets forståelse av seg selv og sine medmennesker. Dersom vi går tilbake til antikken, var kampen om gudsbildet utgangspunktet for mange konflikter, og på kirkemøtet i Nikea i år 325 var denne kampen sentral, man visste at dersom man endret gudsbildet, endret man også mennesket. I Nikea var det arianismen man først og fremst kjempet mot. Arianismen er navnet på en bevegelse som førte til kirkesplittelse på begynnelsen av 300-tallet. Bevegelsens utgangspunkt, presten Arius i Alexandria, hevdet at om Gud er Gud, kan han verken være skapt eller født. Derav følger at Guds sønn ikke kan være Gud i virkelig betydning, og derfor heller ikke bør kalles Gud. Jesus er jo født, og den som er født må ha en begynnelse. En årsak til den sterke motstanden mot denne læren, var at den rørte ved troens innerste liv; menneskets mulighet til fellesskap med Gud. Hvem annen, enn Gud, kunne forene mennesket med Gud? Striden om Jesu natur viser til fulle hvor avgjørende Treenigheten er for menneskets relasjon til Gud, en relasjon islam avviser. Men like viktig er det at denne kampen viser oss at man forstod at bildet av Gud former samfunnet, også dem som ikke tror. For kristne har gudsbildet alltid vært av avgjørende betydning. Troen på Treenigheten og inkarnasjonen var ideologisk sprengstoff i en tid hvor kvinner ble vurdert etter Aristoteles målestokk, og hvor slaveriet var allment akseptert. For det er ikke tekstanalyse som avgjør den troendes beveggrunner, det er forståelsen av hvem Gud er, og hvilken relasjon du står i overfor guddommen som er utgangspunktet. Og; kristne har alltid forstått at gudsbildet ikke trenger å være sant for å gi disse konsekvensene. At vi mener at Treenigheten gir en sann forståelse av Gud er slik sett irrelevant. Muslimer har et galt bilde av Gud, men det har like fullt en destruktiv kraft. Når mennesket forstår Treenigheten, vil frykten for islam vende tilbake, man vil forstå at den kulturen som kjennetegner muslimske samfunn er en konsekvens av troen på en allmektig amoralsk vilje, en vilje som ikke inviterer til en guddommelig relasjon, men til slaveri og underkastelse. Treenigheten inviterer derimot mennesket inn til en evig kjærlig relasjon, gjort mulig gjennom Sønnens sonoffer. Av Kjell Skartveit statsviter 2

3 Kristen Muslimmisjon Postboks Ål Tlf: Bankgiro: Redaktør for Lys over Land Generalsekretær: Tore Arnegard Internett: Forkynner og informasjonssekretær Eivind Flå Hegglia 10B 4622 Kristiansand S Mobiltelefon: eoflaa@online.no Formann: Rasmus Pollestad Høyland Nærbø Tlf: Mobiltelefon: rapolles@online.no KRETSENE Agder og Stavanger krets Sekretær: Knut Pedersen Mobiltelefon: Administrasjonssekretær: Herdis Heimdal Veamyr 106, 4276 Vedavågen h-heimda@online.no Mobiltelefon: Bankgiro: Bergen krets Sekretær: Herdis Heimdal Veamyr 106, 4276 Vedavågen h-heimda@online.no Mobiltelefon: Bankgiro: Møre og Romsdal krets Dagfinn Røsvik Røssvikgarden 87, 6040 Vigra d-roesvi@online.no Tlf: Mobiltelefon: Bankgiro: Østlandet krets Formann: Charles Stålerød Hallenstvedt, 3240 Andebu Tlf: Trøndelag krets Kontakt: Andres Kyte Tlf: MISJONSMARKENE Senegal Mission Evangélique Norvégienne B.P. 30. Nioro du Rip, SENEGAL Telefon/fax: ELS: Abdou Thiam (President) Tlf: , Mobil: , elsfk@sentoo.sn Anette Nordhelle B.P 30, Nioro du Rip, Senegal Vi gir finansiell støtte til: Jorunn og Hillebrand Dijkstra SIL, B.P. 2075, Dakar, SENEGAL India Anne Margrethe Eidesvik Sajinipara Mission P.O. Aurungabad Dist. Murshidabad West Bengal, INDIA Tlf: Indonesia Israel Misjonsblad for KMM som kjem ut med 4 nummer i året. Annonser Kontakt redaksjonen Opplag: 2800 La trua si lampe lyse LEDER Hugsar du bibelteksten frå Matteus om dei ti brudepiker som tok lampene sine og gjekk ut for å møte brudgommen (Matt 25, 1-13)? Det var fem som var kloke og dei tok med olje på kannene sine saman med lampene. Seinare kom dei andre brudepikene og sa: Herre, herre, lat opp for oss! Men han svara: Sanneleg, eg seier dykk: Eg kjenner dykk ikkje. Våk derfor, for De veit ikkje dagen eller timen. Det hjelper ikkje med lampe og veke. Når elden ikkje får brennstoff, døyr flammen ut. Dette er ord som Guds Ande legg inn over oss i dag. Blant medarbeidarar i Kristen Muslimmisjon brenn det bluss i mange lamper. Vi ventar på brudgommen, på Kongesonen, på Jesus Kristus. Vi lyfter våre lamper for å helse han velkommen! Men spørsmålet som møter oss alle er dette: Er det olje i lampene våre, eller døyr flammen ut før han har teke våre hender og ført oss inn til sin gledesfest? Teksten frå Matteus handlar om Gud sin overstrøymande rike sin godleik som Han tilbyr alle. Det er dei mange som er innboden, på den eine sida, og dei som ikkje får oppleva himmelriket sin herlegdom på den andre sida. Det er både frelsa og dommen sin mogelegheit. Himmelriket er likt den Gud som ikkje sparar noko for å nå menneske med si frelse. Men det er eit rike som for alvor vert synleg mot kontrasten i det avslåtte tilbodet. Den forspelte sjanse, den stengte døra. Jesus teiknar himmelen sitt rike som noko ein kan vera innanfor, og noko ein kan stå utanfor. Han trekkjer ei grense, som det på eit visst tidspunkt ikkje er mogeleg å stige over. Heile vegen er himmelriket likt ein Gud som går framfor og opnar mogelegheiter, og dommen er lik menneske som kjem etter og let seg sjølv ute frå Gud sine mogelegheiter. Slik er Bibelen si tale om det evige livet. Slik er det med himmelriket. Vi har ein uendeleg rik Gud. Likevel er det nokon menneske som synest dei har råd til å stenge Gud ute. Dommen er at dei så til sist vert stengt ute av sin eigen stengsel, som dei møter att i Guds dør. Himmelen sitt rike kjem til oss i møte i dag òg. Det kjem til oss no, som den gongen, gjennom Jesus Kristus. Hans bryllaupsfest har ikkje teke slutt. Innbydinga går ut enno. Av og til vert døra opna, og dei som er ferdige slepp inn. Når vi ber syndsvedkjenninga vert døra opna på gløtt. Det er likesom lysglansen frå opninga spring som ei eldstråle over på våre slokne lamper. Våre utbrente veiker, vår syndige og kalde hjarto. Synda sin forlating lyser oss inn til bryllaupsgleda. Ei ærleg bøn om tilgjeving for syndene vert alltid høyrt av Gud. Når lovsongen tonar frå ein syngande kyrkjelyd då vert døra opna, og englane blandar sine røyster med vår song til brudgommen sin pris. Då er vi alt ein del av bryllaupsskaren, sjølv om vi enno ikkje er gått over den siste terskelen til festsalen i Guds rike. Kjære medarbeidarar i Kristen Muslimmisjon: Vi vert kalla til bøn. Vi ber om at Den Heilage Ande sin olje aldri må mangle på våre lamper, så Guds flamme ikkje må døy ut. Vi ber òg om forbøn, så ikkje vår misjonsorganisasjon skal verta ei rykande veike, ein stivna struktur. Når vi går ut i vår teneste er det Guds vilje og heile organisasjonen sitt beste vi ynskjer å søkje. Brudgommen kjem! Gå han i møte. Det er ropet som lyder til oss i dag. La oss gripe nåden sin mogelegheit og svara: «Ja, Jesus, vi kjem! Vi lyfter våre små og store lamper for deg i dag. La oss tena deg, Herre med våre brennande ljos!» I Kristus Tore Arnegard 3

4 Nytt fra Senegal Av Jorunn og Hillebrand Dijkstra Hillebrand fortel frå dagleglivet i Boukhou Det er mykje på gong i «Kahan Tubaabi» ( Dei kvite sitt hus ) i Boukhou. Vår sønn, Johannes, hadde ein kort ferie. Landsby-venene hans hadde òg fri. For dei var det den siste veka av sommar- (eller regntids-) ferien. Deira skuleår er ein god del kortare enn Johannes sitt. I tilegg var to gutar som alltid høyrde med til vennekretsen før kome heim til den store Tabaski-festen (sauefesten). Det siste året hadde dei vore langt vekke på ei koranskule, så gjensynsgleda var stor og vennekretsen komplett. Dei er alle mellom tolv og fjorten år nå, og dei feier inn og ut av huset som eit stormver. Heile gjengen har etter kvart begynt å læra å bruka datamaskin og Nintendo og lignande, og dei kan sitja i timevis i romet til Johannes og kosa seg med elektronikken gjerne fram til dess vi må seia ifrå at det nå snart er slutt på straumen i solcelle-anlegget! Romet til Johannes har meir eller mindre blitt «klubbhuset» for gjengen. Når Johannes innimellom gjer litt lekse i stova, eller utviklar kokke-talentet sitt på kjøkkenet, sit gjengen like godt på romet hans og ser på ein film. Så foreldra sitt valg om å ha eit «opent hus» blir vidareført av neste generasjon... Vi hadde forutsett at det kunne bli litt trafikk ut og inn av Johannes sitt rom, derfor hadde vi sørgd for eigen veranda og 4 inngang for han. Det vi ikkje fullt ut hadde forutsett var at det av og til kunne bli så stor tilgang av interesserte gutar frå andre husklynger at vi måtte låsa døra til Johannes sin veranda for å halda gruppa litt under kontroll. Det som då skjer er at gjengen trampar inn og ut av «klubbhuset» gjennom foreldra sitt soverom og kjøkkenet. Ikkje ideelt akkurat! Så Jorunn hadde sin fulle hyre med gutane denne veka. For det hadde seg slik at faren i huset (eg altså) ikkje var heime! Det passa jo dårleg, men akkurata denne veka var eit kurs i omsetjingsteknikk blitt planlagd der eg var ein av dei hovudansvarlege. Sidan dette var i hovudstaden Dakar, var eg langt frå familielivet. Utfordringa for meg var at dette var eit heilt nytt kurs, der vi ikkje berre måtte undervisa, men òg laga opplegget sjølve. Det hadde ennå vore greitt om eg kunne ha gjort mykje av dette på førehand, men eit virus hadde slått meg ut litt veka før, og slått Johannes ut veka før det, sånn at det ikkje var blitt tid til det. Så resultatet var at det humpa meir enn det gjekk, men deltakarane var likevel fornøgde, og det var det viktigaste. Men eg var gedigent trøytt mot slutten. Det hjelpte ikkje at ein heil gjeng med mygg sørgde for ei dårleg natt mot slutten av kurset. Det viste seg at dei var flinkare enn meg til å finna hola i myggnettet rundt senga, ein god del flinkare til og med. Ein gledeleg ting som hende, var at andre opplag av Jonas-boka blei ferdig denne veka, så då eg til slutt sat og venta på drosjen heim, hadde eg ein kasse med bøker i tillegg til koffert og kjøleboks. Vi hadde nett fått ny vaktmann på SIL senteret, så eg tenkte eg skulle visa han litt av det vi dreiv med her. Då han fann ut at dette var på Saafi-Saafi, peikte han på nokre arbeidarar som hadde fiksa ein vasslekkasje på taket, og som nå sat litt lenger vekk, og sa: «Dei der er Saafi.» Dermed gjekk eg bort til dei. Etter å ha helsa, viste eg dei boka som dei lika så godt at eg enda opp med å lesa heile forteljinga for dei. Og som de veit er forteljinga god. Dei lurde på korleis dei kunne få tak i boka, så eg gav dei eit eksemplar, men dei fann ut dei ville ha kvar si, så dei betalte for tre bøker til! Ei av deltakarane på kurset var Saafi sjølv, og ho hadde hatt kopi av audio-versjonen vi hadde laga for ei stund sidan sånn eit bitte lite micro-sd kort på rundt ein kvadrat-centimeter som skal setjast inn i telefonen. Ho hadde høyrt på historien ho òg, og så fortalde ho meg at kortet hadde blitt lånt ut så ofte at det til slutt hadde forsvunne. Det var jo litt dumt med den forsvinninga då, men ellers var det jo eit ypperleg system for å spre budskapet, så eg lovte ho nytt kort! Turen heim gjekk glimrande. Det gjer han for det meste nå til dags, for ein ny motor-

5 xx En av de mange moskeene i Senegal veg har akkurat blitt ferdig, og det som før tok minst halvannan time, og titt godt over to timar òg, går nå unna på tre kvarter. Det som tok vekk litt av gleda og den velfortjente avslapninga var at det plutseleg gjekk opp for meg at eg hadde klart å sørgja for dobbelt program for laurdagen! Veka før hadde eg lovt ADLAS gruppa (dei som driv med Saafi lese- og skriveopplæring) at eg skulle vera med på eit møte der dei skulle velgja saafi-ord for mange begrep som skuleelevane nå skal læra på morsmålet sitt. Det var både matte, språkkunskapar og andre fag. Og så i løpet av veka som gjekk hadde Johannes, i telefonen, fått meg til å lova han ein tur til ein pannekake-restaurant med badebasseng saman med dei to koranskulevenene. Heile gjengen hadde alt vore med på sånne turar ein for ein men for desse to var det første, og siste, sjansen før dei måtte reisa att. Så det blei ein lang laurdag med to vidt forskjellige aktivitetar. Skulebok-ordvalg-møte og badetur! Medan eg var med ADLAS tok Jorunn støyten med tenåringsbanden, men ho fekk ho litt meir tid aleine på ettermiddagen då vi andre gjekk for å bada og ho trong jammen det! Ho heldt nemleg på med ei oppgåve til universitetsstudiane sine som skulle vera ferdig måndagskveld, og ho var ikkje komen så langt som ho hadde håpa. Det hadde komen svært mange ekstra ting den veka gutane sjølvsagt, men òg spørsmål om hjelp frå mange til og med frå folk som hadde reist dei tjue mila frå Nioro og måtte overnatta. Det er alltid ekstra behov denne tida, for borna skal på skulen, og då trengst det plutseleg pengar til innskrivning, bøker, pennar osb. Pluss at det er tida rett før innhaustinga, så økonomien er på sitt lågaste. Jorunn studerar for tida ved Wollongong universitetet i Australia. Heldigvis treng ho aldri å reisa dit, alt er nettbasert. Det er veldig mykje arbeid med dei forskjellige oppgåvene, og leveringsfristane er strenge, så når det skjer uforutsettza ting i sånn ei periode, jobbar ho til seinare og seinare på natta av og til heilt til klokka fem... Ho er som kona i Ordtøka 31, hennar lampe sloknar ikkje om natta. Ho gjer det forresten veldig godt i studiane. I fjor var ho litt uheldig med dei som skulle retta oppgåvene hennar. Det verka som om dei ikkje heilt makta å forstå kor forskjellig situasjonen Jorunn arbeider i er, samanlikna med det dei er vande med, men for det siste kurset fekk ho ein kontaktperson som verkeleg ser at det er store ting som blir planlagt og utført her for heile studiet er direktea på eit stort prosjekt som Jorunn samtidig er med i. Det ho skriv om i oppgåvene sine blir vanlegvis sett ut i livet nokså fort etterpå. Oppgåva blei levert til slutt denne gonga òg, og sjølv om solcelle-anlegget blinka xx raudt av protest mot så mykje straumbruk midt på natta blei eposten sendt av garde til Australia. Som «sjefen i familien» har eg pålagt Jorunn ein obligatorisk fridag i morgon, saman med meg sjølv, på ein restaurant ved stranda. Johannes og eg er veldig stolte av Jorunn som får så mykje til, men av og til brukar ho vel mykje av kreftene sine, og det gjer vi oss rett og slett litt «sut» for. Men vi skal jo ikkje gjera oss sut for noko, det er bedre å be! Kan de vera med å leggja desse studiane til Jorunn «fram for Gud i bøn og påkalling» og så står det «med takkseiing», og det er det så absolutt òg all grunn til. Elles tek vi gjerne imot forbøn for Johannes si helse òg. Han har regelmessige mageproblem, som legane seier kan vera medfødt. Det er ingen direkte sjukdom, og det er håp om at han kan veksa seg av det. Be òg for studiane hans. Han har gode evner, men har vanskeleg for å konsentrera seg. Han vil verkeleg få bukt med det problemet, men det er ikkje lett. Kan de òg vera med i bøn for dei ulike bøkene og audio-produksjonane vi prøver å få publisert? Og ikkje minst, etter publikasjonen: å få dei spreidd over heile Saafiområdet. Dette siste er ei ny utfordring nå når vi endeleg er i ferd med å produsera ting korleis får vi dei ut til folket, der dei skal vera? Ver med i bøn, og må Gud signa dykk alle. 5

6 I tjeneste for Kristen Muslimmisjon i 67 år Av Eivind Flå, forkynner og informasjonssekretær I misjonen finnes det ingen pensjonsalder. Her er vi med så lenge vi har helse og krefter. Som kristne er vårt kall å være varme medmennesker, og Magnhild Eriksen forteller at et smil kan være inngangen til kontakt. Et vennlig smil og litt blikk-kontakt har vi alle råd til, og det kan være med å løfte dagen til et annet menneske. Det gir impulsivt en opplevelse og erfaring av ikke å være hatet. På Randaberg utenfor Stavanger bor og virker Magnhild Eriksen, som nå har rukket å fylle 81 år. Her er hun født og oppvokst og her har hun bodd sammen med sin kjære Einar, frem til han gikk hjem til Jesus den 9. august Jeg fikk sitte en formiddagsstund sammen med Magnhild hjemme i hennes stue og se tilbake på glimt fra et liv i trofast tjeneste for misjonen. Magnhild og Einar fikk to barn, og Magnhild har nå også fem barnebarn og fem oldebarn. Da barna var små drev de begge to barnearbeid i sitt eget hjem. Einar hadde gutteklubb i peisestua og Magnhild hadde barneforening. Hun tok også flere ganger med seg noen av ungene på leir i håp om at de skulle få smaken på leirlivet. Einar Eriksen døde den dagen da Kristen Muslimmisjon skulle starte sin Generalforsamling på Ognatun leirsted på sørlige Jæren, og mange var det der som savnet både Magnhild og Einar. For Magnhild er savnet etter Einar selvfølgelig veldig stort, men hun vitner om at hun hver dag får hvile i Guds løfter. «Han har lovet å være med hver dag», sier Magnhild og minner om Salme 4,9: «I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, lar meg bo for meg selv i trygghet.» Magnhild kan se tilbake på en lang og trofast tjeneste i misjonen. Bare 14 år gammel ble hun med i misjonsforeningen som var blitt startet for Kristen Muslimmisjon (da Muhammedanermisjonen) på Viste på Randaberg i 1945, og hun forteller at det har xxvært godt å få være med i alle disse årene og kaste garnet ut for å sanke menneskesjeler. Den første basaren hadde foreningen i 1954, og da kom det inn kr 1085 til misjonen. I 1960 startet Magnhild sammen med to andre opp Sentrum kvinneforening i Randaberg, og fra den tid gikk de to foreningene sammen om å avholde basar. Den siste hadde de i 2009 og da 6 kom det inn kr ,-. Fremdeles samles Sentrum-foreningen, som nå består av 7 trofaste sjeler, i hjemmene en gang i måneden. Magnhild forteller at når alle er kommet, samles de til et enkelt kveldsmåltid og bønn for kvelden og for arbeidet ute og hjemme. Andakten har de litt senere på kvelden. Det hender også at noen har noe godt å dele fra misjonsblader osv. «Vi er fire som har hatt 80 års dag, og de andre nærmer seg. Men det er ingen aldersgrense i misjonen. Vi står på så lenge vi klarer det. Vi har fått et kall fra vår Frelser om å gå ut i all verden og forkynne evangeliet. Vi kan ikke gjøre som vi vil med kallet. Jesus har bruk for oss!», sier Magnhild. I 26 år har Magnhild vært kontaktperson for Kristen Muslimmisjon på Randaberg. Hun og Einar sto sammen om arbeidet i den forstand at når det ble avholdt møte var det ofte Einar som ledet møtet og hadde en innledning, men før man kom så langt skulle det mye planlegging til. Denne tjeneste har Magnhild utført med stor trofasthet i alle disse årene. Hun har bidradd og bidrar fremdeles sterkt som bønnestøtte for Kristen Muslimmisjon sitt arbeid både her hjemme i Norge og for arbeidet ute i våre misjonsland. INNVANDRINGSARBEID Noe som kjennetegner Magnhild er hennes engasjement og brennende hjerte for innvandrere i Norge. Hun beskriver sine tanker omkring dette på denne måten: Nå har vi fått misjonsmarken like utenfor våre stuedører. Hvordan møter vi mennesker fra andre land? Mange av dem har grusomme historier med seg og har gjennomgått store lidelser. De har måttet flykte til et tryggere sted, og de er i den verden som Jesus elsker. Må vi alle være med og be om at de må finne den rette veg. De kjenner bare en gjerningsreligion. De satser på å gjøre gode gjerninger og passe på at de gjør mere godt enn ondt for at Allah skal godta dem. De kjenner ikke den sikkerheten som Efeserne 2, 8-9 forteller om: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.» Magnhild er en aktiv 81 åring som brenner etter å komme i kontakt med våre nye landsmenn. Hun oppfordrer oss alle sterkt til å ha en vennlig innstilling til dem som er kommet hit. Hun opplever at det finnes mange harde og uforsonlige holdninger. Dette gjør henne full av sorg i hjertet. Vårt kall er å være varme medmennesker, og Magnhild forteller at et smil kan være inngangen til kontakt. Uansett kan et smil være med å løfte dagen til et annet menneske, det gir impulsivt en opplevelse og erfaring av ikke å være hatet. Innvandrerne kjenner seg ofte veldig utenfor. En mann fra Iran fortalte at han ikke torde å gå på den lokale butikken og handle fordi han kjente på vonde blikk og et kroppsspråk som tydelig fortalte: «Huff, du skulle ikke vært her.» På denne bakgrunn er Magnhild ofte med på Internasjonalt Kristent Fellesskap (IKF) i Stavanger søndag ettermiddag kl sammen med Bulos Odeh. Her har misjonsmannen David Svendsen også vært mye med. For Magnhild begynte det hele på en internasjonal gudstjeneste i Randaberg kirke for en del år tilbake. Et av medlemmene i komitéen kom bort til henne sammen med ei kvinne fra Bosnia og sa: «Magnhild, henne skal du ta deg av!» Etter dette har det blitt mye kontakt med mennesker fra Iran, Bosnia og Tsjetsjenia. Noen har reist videre til andre steder i verden og noen har Magnhild kontakt med fremdeles. Hun vitner om Jesus og er et medmenneske i hverdagen. «Man trenger ikke å kunne verken eksotiske språk eller engelsk for å søke kontakt med innvandrere.» Vi ønsker å takke Magnhild Eriksen for hennes trofaste tjeneste for Kristen Muslimmisjon og for hennes trofasthet mot kallet fra himmelen. Måtte hennes eksempel inspirere andre unge og eldre til å la sitt hjerte tennes i brann for misjonens sak! Magnhild Eriksen

7 Kjære Misjonsvenner! Ja, nå har det gått over 3 år siden (november 2010) jeg fikk begynne å reise som forkynner i KMM. Som mange av dere vet så er jeg i dag ansatt i 50 % stilling i NLM i region sørvest og 50% i KMM i Stavanger og Agder-krets. Det er jeg svært takknemlig for til Gud, NLM og KMM. Å være forkynner er på mange måter et underlig yrke. Man ser ikke resultater i synlige produserte ting eller verk som i mange andre yrker. Det er klart at vi av og til kan se synlige forandringer i menneskers liv etter at de har vært på møter. Men det er på et annet plan enn rent materielle ting, der man kan se store synlige resultater av produserte ting. For en tid tilbake var jeg ute i skogen. Mens jeg gikk kom det for meg et ord i bibelen fra Luk. 1. Der skriver Lukas at kildematerialet til evangeliet har han mottatt av de som fra begynnelsen av var øyenvitner og Ordets tjenere. Her er det da apostlene Lukas har i tanken, de som hadde vært øyenvitner. Vi kan ikke uten videre sammenligne oss med dem. De står i en særstilling. Likevel så var det dette som ble så levende for meg der i skogen. Det var uttrykket «Ordets tjenere». Det er det som det innebærer å være en forkynner, man er en Ordets tjener. Man tjener andre mennesker ved å forkynne Guds ord for dem, samtidig som man er Jesu tjener, han som er det innkarnerte Ordet. Dermed tjener man Jesus ved å tjene andre mennesker med hans ord. Her er det ikke noe fysisk, ikke synlige gjenstander man produserer, men man jobber med ord og er en Ordets tjener. For meg personlig er det et stort privilegium. Kunne ikke tenkt meg å ha gjort noe annet her på jorden. Jeg kan for egen del godt stemme i med sangstrofen: Mer kunne ei engler begjære enn gå med så salig et bud. Men å vitne om Jesus er ikke bare forkynneres rett og oppgave her i livet, det er også alle kristnes privilegium, om ikke alle skal reise som forkynnere. Det ser vi klart i 1 Pet 2,9: «Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.» Dette er et ord som gjelder for alle kristne. Jeg har lyst til å dele et annet bibelvers med dere som har vært til glede for meg og min tjeneste. Det er verset som står i Kol 2, 14: «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.» Her står det om et skyldbrev, hva betyr det? Det er vel ikke et ord som vi bruker i daglig tale. Men det betyr det samme som en regning. Det kjenner vi til, en regning som må betales. Så står det at denne regningen var skrevet med bud. Hva betyr det? Jo, lovens krav mot oss gjorde at det ble en regning mot oss på grunn av våre synder og lovbrudd. «For alle har syndet og står uten ære for Gud» (Rom 3, 23). Denne syndeskyld overfor Gud gikk oss imot. Men Jesus utslettet og tok bort dette skyldbrevet mot oss da han naglet det til korset. Slik som også et sangvers sier det: «Hvor er vår synd? Hvor er vår dom? Hvor er vår straff og last, Når alt tilregnet ble Guds Lam, til korset naglet fast?» Tenk at Jesus ble knust for oss, at han av bare kjærlighet blødde seg til døde for deg på korset, til soning for alle dine synder. Tenk at Jesus kom til jord, oppfylte loven for oss, bar vår synd og sonet den med sitt blod. Det står: «Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom» (Jes 53, 5). En ting som har blitt viktig for meg er å få leve i Kristoffer Ueland friheten i Kristus. Det har også blitt viktig for meg i min forkynnergjerning å legge stor vekt på budskapet om friheten i Kristus. Et vers som dreier seg om dette har vi i Rom 8,1: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» Når et menneske kommer til tro på Jesus, ser Gud på det menneske som om det i ham, i Jesus, har fått straffen for alle sine synder og i ham har han fått oppfylt alle lovens krav. En har sagt det slik: Gud anser oss i Kristus som om vi aldri hadde syndet. Derfor er det altså ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Et annet frigjørende vers finner vi i 2 Kor 5, 21: «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.» Vi kan si at evangeliet er budskapet om det store byttet. Jesus tok all vår synd, forbannelse og død for at vi skulle få all hans rettferdighet, liv og salighet. Et sangvers: «Minnes hans seier, husk hva du eier, Ikke i deg, men i Frelseren kjær: Ren og rettferdig, himmelen verdig, Ikke i deg, men i Jesus du er.» Måtte vi alle som bekjenner troen på Jesus alltid få leve i denne friheten, av nåde få hvile i hans fullbrakte verk på Golgata. Beste hilsen fra Kristoffer Ikkje fornøgd med skatten dei har fått i gåve? Det gjeld drøftingane blant biskopane om innføring av kyrkjeleg vigsel av likekjønna par. Det er trist å registrere at 8 av 12 biskopar høyrer på folkemeininga og opplevingar i møte med menneske, og at dette tek Ordet sin plass som teologisk styrande i dette spørsmålet. Er dette eit ekteskap etter kristen teologi, slik fleirtalet av biskopane meiner? Som svar på spørsmålet ovanfor stiller me eit retorisk spørsmål: Er ikkje fleirtalet av biskopane nøgde med skatten dei har fått i evangeliet, og gjennom dette deira forvaltaransvar som hyrde? Forvaltaren, dei 8 biskopane, trur at dei har fått mynde til å føye noko til eller legge noko til side av evangeliet eller av Guds lov. Det er svært alvorleg! Det ser ut til at dei berre opnar nokre av evangeliet sine skattekammer, men let andre vera latne att. Men Gud gjev oss ikkje rett til å dømme om kva i evangeliet som passar best til einkvar tid! I Kristen Muslimmisjon (KMM) forheld vi oss til aktuelle saker, slik som dette spørsmålet, i lys av Bibelen og den kristne etikk. Ein rett forvaltar utnyttar heile det forråd han har fått ansvar for. Det er eit uavkorta evangelium me er sett til å gje vidare. Ikkje ein pynta og frisert bodskap, som passar til tida sin smak og som er dagens melodi. Våre misjonsvener skal vera trygge på at KMM som organisasjon vil arbeide for, og det gjeld på alle område, at Guds vilje framleis må verta forkynt og anvendt på vår konkrete samfunnssituasjon, anten folket likar det eller ikkje. Me er svært skuffa over dei 8 biskopane me har i Den Norske kyrkja i dette spørsmålet. Spørsmålet til fleirtalsbiskopane må verta: Kor langt har me kome på natt? Kjære biskopar: Vakna opp medan det enno er tid og det fram mot kyrkjemøtet. Det er ikkje for seint å snu! Tore Arnegard Generalsekretær Eivind Flå Forkynnar og informasjonssekretær 7

8 BIBEL- OG MISJONSGLIMT Bibelens urhistorie og evolusjonsteorien «Personlig mener jeg at evolusjonslæren er den viktigste enkeltårsak til at Vesten har blitt ateistisk (...) Det burde ringe en alarmklokke når kristne har samme syn på biologi som ateisten Richard Dawkins.» - Professor Kjell J. Tveter Ofte omtaler vi Bibelens 11 første kapitler som Bibelens urhistorie. I dag bortforklarer svært mange teologer historisiteten til denne delen av Skriften som beskriver tiden før Noa, ja, flere også når gjelder det som omtales før Abraham. Jeg kan minnes jeg en gang leste en artikkel av en teolog som omtalte Abraham som den trolig første historiske person omtalt i Bibelen, og det i et menighetsblad! I stor grad tror jeg de mange forsøk på å forklare Bibelens første kapitler skyldes et manglende teologisk oppgjør med Darwins evolusjonsteori. Det gjøres store anstrengelser for å forene evolusjonsteorien med Bibelens skapelsesberetning. Etter mitt syn er det umulig å bygge en slik bro. Dersom mennesket er et resultat av en evolusjonskjede med utgangspunkt i en urcelle, enten det har foregått gjennom tilfeldige prosesser, eller en mer styrt utvikling, gir det naturligvis ingen mening å omtale Adam og Eva som historiske skikkelser. Mange forsøker da også å beskrive beretningen om dem som myter, eventyr eller bare prototyper. Spørsmålet er likevel om dette stemmer med Bibelens selvvitnesbyrd. Saken er den at også Det nye testamente flere ganger omtaler personer i Bibelens 11 første kapitler som historiske. Ja, i Rom 5,12-21 forutsettes Adams eksistens når det tales om menneskehetens fall og oppreisning. «Likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker» (Rom 5,18). Å fornekte Adams historisitet innebærer derfor i virkeligheten å forkludre Romerbrevets teologi. I 1 Mos 1,1 leser vi at Gud har skapt himmel og jord. Ordet som brukes på hebraisk for «å skape», er «bara». Ordet betyr «å skape av intet». Skapelsen foregikk slik det omtales i Salme 33,6.9: «Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns åndepust ( ) For han talte, og det skjedde. Han bød, og det stod der.» Hebr 11,3 omtaler samme saken slik: «Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige.» Tre ganger møter vi ordet «bara» i 1 Mos 1: Da Gud skapte himmel og jord (v. 1), ved skapelsen av dyrene og alt liv (v. 21), og ved skapelsen av mennesket (v. 27). På denne måten settes det et skarpt skille mellom skapelse av dyrene og mennesket i Skriften. Vi er ikke resultat av noen tilfeldig eller styrt evolusjon. Vårt opphav er ikke en såkalt urcelle, og vi er ikke i slekt med apekattene. Nei, Gud er vår skaper, og vi er skapt i Hans bilde (1 Mos 1,27). Den Gud som er vår Frelser, er også vår Skaper! Aldri har vel vår trosbekjennelse vært viktigere: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.» Helt siden Darwin ga ut sin bok «Artenes opprinnelse» i 1859, har det blitt gjort store anstrengelser på å bevise evolusjonsteorien. Saken er likevel den at vi i vår historie ikke kjenner til et eneste tilfelle hvor en art er blitt forandret til en annen. Evolusjonsteorien er og blir en teori, og intet annet. At det foregår en «mikroevolusjon» innenfor arten, er det vel ingen som vil bestride, men en «makroevolusjon» utover arten lar seg ikke bevise, og det er min overbevisning at det er av den enkle grunn at den ikke eksisterer. Jeg tror det er rett å si at evolusjonslæren ikke bare innebærer en ny virkelighetsforståelse. Det dreier seg om en ny religion. Franskmannen, Lewis Bounoure, kalte den for «en eventyrfortelling for voksne». Profetigranskeren Thoralf Gilbrant har sagt det så treffende: «To ganger har Europa skiftet religion. Først skjedde det ved begynnelsen av vår tidsalder med overgangen fra hedenskapet til kristendom. Nå ved slutten av denne epoke er det skjedd et skifte fra kristendom til darwinistisk evolusjonisme ( ) Vantroen åpner vei for evolusjonsteorien og evolusjonsteorien skaper religiøs vantro.» Gudsfornekteren Friedrich Nietzsche talte i sint tid om behovet for en «omvurdering av alle verdier». «Mennesket er et dyr, som skaper seg en gud i sitt bilde etter hvert som det utvikler seg,» hevder darwinistene. Så slutter man å dyrke Gud, og begynner å dyrke mennesket, og moralsk sett oppføre seg som dyr. Er det denne utviklingen vi ønsker? Mister vi troen på at Gud er vår Skaper, hvem skal vi da en dag avlegge regnskap for? Hva vi enn tenker, er Bibelen klar. I Hebr 9,27 står det: «Det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom.» Gud har først skapt oss, og deretter har han kjøpt oss, ved Jesu død på Golgata kors. På dette grunnlag stiller han oss spørsmålet: Vil du nå være min? Med ønske om Herrens rike velsignelse! Eivind Flå Forkynner og informasjonssekretær Alle foto: Eivind Flå. 8 Alle foto: Eivind Flå

9 Diktsamling av Tore Arnegard Av Eva Flå Kristen Muslimmisjons generalsekretær Tore Arnegard, født i 1976, kommer i disse dager ut med sin debutsamling av dikt. Arnegard er bondesønn fra Ål i Hallingdal, hvor han også nå bor sammen med kone og to barn. Den vakre boka bærer tittelen «Fyrst og sist og alltid Jesus» og den er hentet fra samlingens siste dikt. Diktene har ulike tema, og blant disse kan vi nevne overgivelse, misjon, bønn, lovprisning og omsorg på mørke dager. Gjennomgangstonen i boka er, som tittelen bærer preg av, Jesus. Målformen som dikteren i størst grad benytter er vakker nynorsk, men leseren vil også finne like vakre og innholdsrike dikt skrevet på bokmål. Den som tar seg tid til å lese Tore Arnegards nye diktbok vil oppleve dybde og fred, ettertenksomhet, undring og boblende glede. Boka er innbundet og består av 64 sider med i alt 30 dikt, og den er rikt illustrert med naturbilder. Prisen er på kr 150,- (+ portoutgifter). Det er forfatterens sterke ønske at alle midler diktboken måtte innbringe skal brukes i misjonens arbeid hjemme og ute. Jeg vil gi min varmeste anbefaling av denne boken, som er skrevet og produsert til Guds ære! Den norske forfattaren og litteraturkritikaren, Karin Moe skriv følgjande om diktsamlinga: «I ei tid med mykje interesse i kunst og litteratur for religiøsitet er det fint å lesa om det kristne livet med Jesus: I lønnkammeret, i lovprising, i klagene, i striden, i det konkrete arbeidet og åndskampane i misjon og kall. Her er det informasjon og kunnskap som mange av dei nyreligiøse vantar! Og så open er Arnegard om sine røynsler at mange i arbeid for Guds rike vil kjenna seg igjen og bli oppbygde. Ei grunnform i diktarens framstilling er: Kamp til seier. Godt er det òg at klagesongen får lyda her; redaktørar av salmebøker har etterlyst denne bibelske sjangeren.» Et godt studietilbud! Av Hans-Henrik Brix, medarbeider i Kristen Muslimmisjon Det er viktig for en kristen å ha grunnleggende kjennskap til islam, ikke minst dersom en er engasjert i misjonsarbeid blant muslimer. I fjor høst var jeg en av deltakerne på et nytt nettbasert studietilbud om islam i tilknytning til Misjonshøgskolen i Stavanger. Og det var virkelig inspirerende og lærerikt. I løpet av semesteret var det tolv dobbeltforelesninger ved dosent Jan Opsal, som i mange år har beskjeftiget seg med islam, og som også har skrevet grunnboken «Islam - lydighetens vei». Annenhver uke ble det lagt ut en dobbeltleksjon. I tillegg var det et faglig forum der vi kunne dele personlige erfaringer og drøfte ulike sider ved islam. Vi var i utgangspunktet 16 nettstudenter med svært ulik bakgrunn. Felles for oss alle var et ønske om å lære mer om islam. En kunne følge kurset uten å ta eksamen, men for å få formell kompetanse måtte en oppfylle følgende arbeidskrav: Først en selvpresentasjon på nettet for å bli kjent med hverandre, dernest måtte hver deltaker bidra med minst to innlegg på faglig forum. I tillegg måtte en få godkjent minst to av tre flervalgsprøver (med bok) og skrive en oppgave om et emne innen islam midt i semesteret. Kurset ble avsluttet med en tre dagers hjemmeeksamen i slutten av november. I vår er det et tilsvarende kurs om «Den muslimske familie» som jeg har meldt meg på, og til høsten er det planlagt et nytt kurs med temaet «Politisk islam». Hvert delemne gir 10 studiepoeng. Misjonshøgskolen vil sannsynligvis kunne tilby en ny nettbasert innføring i islam våren 2015! Kurset forutsetter en god arbeidsinnsats og generell studiekompetanse, men kan kombineres med annet arbeid og utdannelse. Studieavgift og pensumlitteratur koster til sammen mellom 3000 og 3500 kr. Jeg er overbevist om at noen av Kristen Muslimmisjons medarbeidere og venner vil kunne ha stort faglig og personlig utbytte av å følge et slikt kurs. Det kan uansett anbefales å lese Jan Opsals bok «Islam lydighetens vei» som både er lettlest og velskrevet. 9

10 KRETSNYTT Glimt fra Agder og Stavanger Krets AV administrasjonssekretær herdis heimdal No er vi i gong med eit nytt år. Over 100 møte er planlagt for denne våren. Takk til alle dykk som står på i Agder og Stavanger krets, både arbeiderar og frivillige forkynnerar. Ikkje minst vil eg takka alle kontaktane rundt om i bygd og by! De gjer ein kjempeinnsats! Det syner og rekneskapen for Inntektene i kretsen har auka med 11 prosent. Takk til kvar og ein! Eg vil gjerne minne om nokre datoar for våren: Merk deg den 26. april Då er det kretsårsmøte. Misjonsvenene i Vikeså og Bjerkreim tek ansvaret dette året. David Svensen talar over emnet «Det kristne håpet». Systrene Anna & Olene syng på festen. Elles har me i kretsen planlagt Familieleir til sommaren. Me vert på Utsyn på Finnøy frå juli. Skulle du allereie nå ønskje å melde deg på, kan du ta kontakt med Herdis på tlf: Nokre står allereie på lista Velkomen! Påmeldingsfrist: 1. mai. Me er no i gong med å samle gevinstar til det årlege kretslotteriet. Har du ein gevinst til lotteriet, ta kontakt med meg på tlf Takk for innsatsen! Så vonar eg at du vil selje nokre lodd når me har gevinstane og loddene klare. Eg vil gjerne helse dykk med Salme 23,1-3: «Herren er min hyrding, eg manglar ikkje noko. Han lèt meg liggja i grøne enger, han fører meg til vatn der eg finn kvile. Han gjev meg nytt liv. Han leier meg på rettferds stigar for sitt namn skuld.» Glimt fra Bergen Krets Av kretssekretær Herdis heimdal Denne våren har me Eivind Flå, Olav Bergene Holm og Kurt Olsen på besøk i kretsen. I tillegg kjem eg rundt til ca. 20 bedehus. Takk til både ansatte og frivillige! Takk til alle kontaktane i Bergen krets som får til møter på bedehus rundt om i kretsen. De gjer ein flott innsats! Inntektene i 2013 auka med 13 prosent samanlikna med året før. Kjempeflott! Denne våren skal vi også prøve oss på eit kretslotteri. Håper me kan få litt ekstra inntekt for misjonen på denne måten. Men då treng me gevinstar. Det hadde vore kjempefint om nokon av dykk hadde ein gevinst til lotteriet. Om du har gevinst, ta kontakt med meg på tlf Det er fint om nokon av dykk kan tenkje dykk å selje lodd også når gevinstlista og loddene er klare for sal. Ta kontakt. Minner om at kretsårsmøtet 2014 vert på Raknestunet den 31. mai-1. juni. Generalsekretær Tore Arnegard vert med. Set av denne helga allereie no! Du må gjerne ringe og melde deg på i god tid! Fristen er 1.mai. Helsar dykk alle med Gal 2,21: «Eg forkastar ikkje Guds nåde. For dersom vi kan vinna rettferd ved lova, då døydde Kristus til inga nytte.» Av kretssekretær Dagfinn Røsvik Godt nytt år til dere alle! Et nytt år 2014 har startet. La oss stå sammen i bønn om at vårt arbeid både hjemme og ute på misjonsfelta våre må bære frukt. Vi ønsker at mange mennesker blir vunnet for Jesus, han som vil at alle mennesker skal bli frelst. Kretslotteriet hadde trekning Vi hadde lagt opp til et bruttosalg på kr ,-, og en netto på ca kr ,-. Sluttresultatet ble en brutto på kr ,-, og en netto på kr ,-. Vi vil takke alle våre loddselgere/ kjøpere og de som har gitt gevinster for hjelpen til å få det gode resultatet. Trekningen gav følgende resultat: 1. gev.: Åse og Terje Myklebust, Glimt fra Møre og Romsdal Krets 6099 Fosnavåg 2. gev.: Olav Myrstad, 6490 Eide 3. gev.: Haldis og Odd Farstad, 6444 Farstad 4. gev.: Norunn Mulelid, 6050 Valderøy 5. gev.: Karoline Giskeødegård, 6052 Giske 6. gev.: Malvin S. Sæther, 0355 Oslo Kretsårsmøtet for KMM 2013 blir på Frænabu Misjonssenter lørdag Det blir Odd Sæther som taler på bibeltimen og kveldsmøtet. Sang av Astrid og Gunnar Holth på bibeltimen og misjonstimen. Atlanterhavskammeratene er forespurt om å synge på kveldsmøtet. Velkommen til kretsårsmøtet. Du som er kontaktperson oppfordres til å ta kontakt med kretskontoret for å avtale møte/ møter for Ring Til slutt vil jeg minne om hva det står om Jesus i Hebr 12,2: For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Hva er den gleden som ventet Jesus? Jo det er gleden av å berge deg og meg som har tatt imot Jesu frelse fra fortapelsen, og i stedet fått gitt oss en himmel for all evighet sammen med seg, jf Joh 3,16 10

11 Dersom noen av våre lesere har noen bønne begjær de ønsker å dele med andre er dere hjertelig velkommen til å sende dem til KMMs hovedkontor på adressen som står på side 3 i bladet. Vi håper dere kan bruke denne spalten i deres daglige bønn til Herren. Be for: - Våre misjonærer Anne Margrethe Eidesvik i India og Anette Nordhelle, samt Jorunn og Hillebrand Dijkstra i Senegal - Våre nasjonale medarbeidere i India, Indonesia, Israel og Senegal. Vi vil spesielt nevne Adnan, Daed, Ghassan og Lorét i Israel og våre kontaktpersoner for arbeidet i Israel, Bulos Odeh i Norge, pastor og våre evangelister i Senegal (Moussa Faye, Michel Ngom, Jean Baptise Birane Diouf), presten i Sajinipara (Joseph Sankata) og evangelistene, medarbeidere, samt leder i Smyrna Mission Fellowship (SMF), Oli Fangidadie i Indonesia - Våre medarbeidere i Norge: Knut Pedersen, Dagfinn Røsvik, Tore Arnegard. Kristoffer Ueland, Sigmund Meland, Hans-Henrik Brix, Herdis Heimdal, Eivind Flå, David Svensen og Gudleik Himle - Evangelisten Morsalim og hans familie. Be om at de må få oppleve ny kraft fra himmelen og ny omsorg - Våre mange frivillige forkynnere - Nye misjonærer til Senegal - At Gud må gi misjonens ledelse visdom til å drive KMM etter Guds Ord og Guds vilje - Kretsstyre- og Landsstyremedlemmer - Innvandrerarbeidet blant muslimene i Norge Husk å takke Gud for: - Gode medarbeidere ute og hjemme - Åpenhet for Ordet i India og Senegal Be spesielt for: - Menighetssituasjonen og prosjektet i Nioro du Rip og samarbeidet med Den Nasjonale Lutherske kirken i Senegal - Språkarbeidet til Jorunn og Hillebrand Dijkstra - Anne Margrethe Eidesvik og hennes viktige tjeneste i Sajinipara og NELC - Forfulgte kristne i Indonesia - Arbeidet med bladet Misbah Ul-Haqq i Israel Forbønn Rekneskap i KMM for 2013 Det vart eit meirforbruk, det vil seie eit underskot på ,- for arbeidsåret Totale inntekter kom opp i kr ,- medan dei totale utgiftene vart på kr ,-. Inntektene har aldri tidlegare vore så høge i misjonen, men det har heller ikkje utgiftene vore. Landsstyret hadde for arbeidsåret 2013 budsjettert med eit underskot på ,-. Resultatrekneskapen vart dermed kr ,- betre enn budsjettet. Ynskjer på det varmaste å takke misjonsfolket for mange gåver på slutten av året, og til mange av dykk for trufast gjevarteneste gjennom fjoråret. Utan dykk ingen misjonsverksemd! Agder & Stavanger krets var også i 2013 den største kretsen i KMM-samanheng når det gjeld økonomisk resultat til misjonsarbeidet. Dette med eit overskot på ,-. Nest størst er Østlandet krets med eit nettoresultat på ,-. Dersom du ynskjer å gje ei gåve til KMM kan du nytte giroen i dette bladet eller sende di gåve til bankgiro: På førehand hjarteleg takk! Tore Arnegard Ja, jeg vil gjerne få informasjon/engasjere meg i Kristen Muslimmisjon. Send talongen til Kristen Muslimmisjon, Postboks 212, 3571 Ål. Abonnere på bladet Lys over Land (frivillig kontingent) Støtte misjonen økonomisk. Få tilsendt giro. Bankgiro: Fast givertjeneste. Få tilsendt skjema fra Kristen Muslimmisjon Godt sagt «Den som ikke står for noe, kan falle for alt» Ukjent avn Adresse E-post/tlf «Be om fred for Jerusalem!» Salme 122,6 11

12 Returadresse for bladet: Kristen Muslimmisjon, Steinsvikvegen 30 c/o IMF, Søre Bildøy, 5353 Straume Møte med menigheten i Nioro Søndag 12. januar fikk jeg (Herdis Heimdal) gå til gudstjeneste i menigheten i Nioro i Senegal. Da var det over 25 år siden sist. Jeg var spent på dette møtet. Hvordan var en gudstjeneste i Nioro nå? Ville jeg kjenne noen igjen? Nioro har en stor kirke med en liten menighet. Faktisk har kirken bare benker til en mann som kan romme 200 mennesker! Denne søndagen fyltes alle benkene, og noen få stoler måtte settes inn. Det er en ung menighet, de fleste er unge familier med små barn. Og jeg tenkte at «her er sannelig ikke mange kjente for meg». Gudstjenesten foregikk på fransk og wolof. En ung mann tolket presten som talte på fransk. Presten kommer fra et serer-distrikt og føler seg ikke så sterk i wolof enda. Han talte over teksten der Jesus fremhever enka som ga sine to skjerv- alt hun hadde. Menigheten feiret høsttakkefest denne søndagen, og flere kom med bl.a. sekker med peanøtter. Vi fikk også feire nattverd sammen med menigheten. Sangen er nå afrikansk. Det var herlig å merke rytmen fra trommene og en herlig sangglede fra ungdommene! Rett etter gudstjenesten ble vi norske presentert. Jeg fikk også komme med en hilsen til menigheten og jeg ble tolket fra fransk til wolof av den samme unge mannen som tolket presten. Etter gudstjeneste fikk vi hilse på mange av medlemmene. Og da kjente jeg jubelen stige inni meg. Tre unge var barn av Raymond og Marie Jeanne, altså den første familien som vi hadde i vår menighet i 1984! Foreldrene var døde for mange år siden, men barna holdt fast på sin barnelærdom! De ville tilhøre Jesus midt i et samfunn som er sterkt preget av Islam. To av disse tre var i tillegg medlemmer i menighetsrådet, en mann og en kvinne. Mannen het Jean (Johannes på norsk, og var oppkalt etter min far!). Kvinna, Fatou Elisabeth, er i tillegg med i bevegelsen «Kvinner for Kristus» og i barnearbeidet i kirken. Den unge mannen som tolket både presten og meg, var Fapi Wade. Han er sønn til Kisito som tidleg kom med i menigheten vår på 1980-tallet. Jeg hadde i sin tid dåpsopplæringen av kona til Kisito, og fikk være med å døpe henne. Så fikk jeg se at menigheten lever videre og går i generasjoner! Jeg ble så glad for å få oppleve dette! Takken gikk også til Han som tar vare på sine! La oss huske denne unge menigheten i bønn. De trenger all vår støtte! Herdis Heimdal, ansatt i KMM, tidligere misjonær i Senegal