seniorpolitikk.no Jobber og tar ut pensjon Pensjonsreformen har gjort kombinasjonen En suveren ordning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "seniorpolitikk.no Jobber og tar ut pensjon Pensjonsreformen har gjort kombinasjonen En suveren ordning"

Transkript

1 nr. 1 - februar 2013 Senter for seniorpolitikk seniorpolitikk.no Jobber og tar ut pensjon Stadig flere gjør som Trond Evensen og Johnny Asp, tar ut pensjon og fortsetter å jobbe. Tidligere jobbet Trond Evensen (t.v.) og Johnny Asp i politieskorten på Slottet, nå er de vakt mestere for eldre. (Foto Tora Herud) Pensjonsreformen har gjort kombinasjonen mulig for flere enn bare yrkesgrupper med særaldersgrenser og AFP, viser tall fra Nav og forskning fra Fafo. 58 prosent av de yrkesaktive som ble spurt i Norsk seniorpolitisk barometer 2012, svarte at de ville fortsette å arbeide samtidig som de tok ut pensjon. De spurte var i alle aldre, og det var liten forskjell på hva de svarte. Også de som var i alderen år svarte at de ville fortsette i arbeid. De fleste, 72 prosent, tror dessuten at det lønner seg å slutte å jobbe sent og å ta ut pensjon sent, sier Nova-forsker Per Erik Solem. Se side 4-9. En suveren ordning Så lenge jeg jobber, betales det inn til både Folketrygden og tjenestepensjonen, sier Elisabeth Hovde (62), daglig leder i Universum. Hun tar ut alderspensjonen og fortsetter i full jobb. Se side 7. Foto Scanpix

2 2 Smilerynker: Senior og senior... En 63-åring jeg kjenner, fikk nylig tilsendt vårprogrammet til et seniorsenter her i Oslo. Senteret tilbyr blant annet kafé, transport, hårpleie, fotpleie, fysikalsk aromaterapi og vask av klær for 100 kroner per vask. Videre er det tilbud om kurs og aktiviteter som trim, seniordans og spansk, samt et godt og variert foredragsprogram og dagstur til Åsgårdstrand. 63-åringen vet ikke om det er alderen eller det at han er nyinnflyttet i bydelen der senteret ligger, som er årsaken til at han nå står på seniorsenterets adresseliste. Senteret derimot opplyser at de får lister fra folkeregisteret. 63-åringen vil uansett ikke ha mulighet til å delta på alle disse aktivitetene mellom klokka 8 og 15.30, fordi han er på jobb. Han begynte i ny jobb da han fylte 60, reiser mye og trener flere ganger i uken. I likhet med svært mange jevnaldrende trenger han ikke et eneste seniortiltak for å fortsette i jobben i flere år til heller. Det er det han vil. Må kunne hindre utestenging Pensjonsreformen har virket i to år. LOs nestleder Tor-Arne Solbakken svarer på spørsmål om re formens retning videre. 1 Redaktøren av LO-Aktuelt, Svein Yngve Madsen, skrev nylig at «et samlet offentlig system som sikrer alle med full opptjening rundt 66 prosent i pensjon, ville vært enkelt, kjønnsnøytralt, fleksibelt og rettferdig». Er det mulig å få til? Vi mener det er mulig, men da må vi få en tjenestepensjon som virker sammen med folketrygden og AFP, som begge er kjønnsnøytrale ordninger. Forutsetningen er brede tjenestepensjonsordninger som omfatter store grupper av ansatte, og ikke smale bedriftsvise ordninger. I privat sektor må slike tjenestepensjonsordninger avtales med arbeidstakerorganisasjonene. 2 Hva i pensjonssystemene våre må endres slik at de ikke hindrer folk i å bytte jobb? 5spørsmål om pensjonsreformen Det snakkes mest om innelåsningsmekanismer i forhold til offentlig sektor. Innen offentlig sektor er det en overføringsavtale som gjør at man fritt kan bytte mellom statlig og kommunal sektor uten pensjonsmessige konsekvenser. Etablering av brede ordninger i privat sektor vil kunne få tilnærmet samme effekt der. Det er viktig å peke på at de sterkeste innelåsningseffektene i dagens Tora Herud På Alder er ingen god indikator på hvilken ressurs du er i arbeidslivet. Jon Edgar Karlsen (59), rektor ved Nestor seniorutvikling Melsomvik Et enkelt pensjonstips I den siste tiden har mediene flommet over av artikler, tips og råd til fremtidens pensjonister. Vi leser stadig vekk om at SÅ LITE får du i pensjon og SÅ MYE må du spare hver måned. Det kan nesten se ut som at du bør sette barnetrygden rett inn på en pensjonsparekonto og ellers forberede deg på det verste. Et enkelt Tegning Siri Dokken Kari Østerud Direktørbloggen

3 3 er den endret til en ordning for tilleggspensjon. Hva må til for at fleksibiliteten til å kombinere jobb og pensjon skal bli like god i offentlig sektor som i privat sektor? Et alternativ er at partene i offentlig sektor blir enige om å endre AFP-ordningen til en påslagsordning som er tilpasset ny folketrygd. Et annet alternativ er at myndighetene bestemmer at avkortingen i AFP-ordningen faller bort, men det er liten grunn til å tro at det vil skje. 4 Hvorfor skal noen i offentlig sektor unntas fra levealdersjustering? Tor-Arne Solbakken (59) Stilling: Nestleder i LO system er internt i privat sektor. Der er det en pensjonsordning for hver bedrift og du får en fripolise når du slutter, som viser hva du har tjent opp. I de private ytelsesordningene er det dessuten høyest innbetalinger mot slutten av yrkeslivet, og mange vil derfor vegre seg mot å ta inn voksne medarbeidere. Jeg vil nesten si at personer som ønsker å gå fra offentlig sektor til privat sektor sent i livet er mer utestengt enn innelåst. Det kan ha store pensjonsmessige konsekvenser å gå fra offentlig til privat sektor, da kravet til full oppsatt pensjon som regel øker fra 30 til 40 år. 3 I offentlig sektor er AFP fortsatt en tidligpensjonsordning. I privat sektor Ingen er unntatt levealdersjustering, men det er innført en bruttogaranti som utjevner ordningen med levealdersjustering for dem som er født i 1958 og tidligere. Også i privat sektor er det overgangsordninger i form av kompensasjonstillegg som reduserer virkningen av levealdersjusteringen. 5 Forskningsrådet avslutter evalueringen av pensjonsreformen i Hva slags endringer tror du den fører til? Det er det for tidlig å si noe om. Partene i arbeidslivet skal også evaluere reformen i 2017 og det betyr at vi i LO vil gjøre våre vurderinger. Det er det også litt tidlig å skulle si noe om, men vi jobber med det. pensjonstips for mange er imidlertid at den beste måten å spare til pensjon på, er å arbeide litt lenger enn det våre foreldre gjorde. I bunn og grunn handler dette om at vi i Norge har fått et nytt pensjonsregelverk som tar hensyn til at vi blir flere eldre, og at vi er friskere og lever lenger enn noen gang før. Arbeidstakere må i fremtiden forberede seg på at de må jobbe lengre for å få rett til en pensjon tilsvarende dagens nivå. Jo lengre du står i jobb før du går av med pensjon jo mer får du i pensjon når den tid kommer. Det synes jeg er et enkelt og tydelig pensjonsråd som drukner i flommen av ulike pensjonskalkulatorer og regneeksempler. Mange av regneeksemplene i mediene tar utgangspunkt i at du slutter i jobben når du er 62 år. Jeg mener det rett slett er misvisende å operere med en pensjonsalder på 62 år som et generelt utgangspunkt for folk flest. I norsk seniorpolitisk barometer svarer de yrkesaktive at man i gjennomsnitt ønsker å fortsette i jobb helt til man blir 64,4 år. Det betyr at i mange bransjer og yrker ønsker folk å jobbe enda lenger enn 64,4 år. Veldig mange har altså tatt den aller viktigste pensjonssparebeslut ningen; nemlig beslutningen om å jobbe lenger. Det lover godt for fremtidens pensjoner. Jeg tror heller ikke at det går an å regne seg frem til hva som er den rette beslutningen når det gjelder valget mellom arbeid eller pensjon. I jobben får du brukt og videreutviklet dine evner og kompetanse. Å fortsette å jobbe betyr fortsatt utvikling faglig og intellektuelt. Det er sunt å bruke kroppen og hodet. Forskning viser at det å være i arbeid kan ha en positiv effekt for både den mentale og fysiske helsen. Og det får man altså i tillegg til mer pensjon! På

4 4 Det er veldig fint å være to, synes Johnny Asp (t.v.) og Trond Evensen. Vi er flinke til veldig mye Det er ikke lønna som driver oss. Vi synes det er hyggelig å jobbe for eldre, sier vaktmesterassistent Trond Evensen (57) og nikker til vaktmester Johnny Asp (64). Tidligere jobbet begge to i politieskorten på Slottet. Det er nysnø og sola skinner over Flatlandtunet borettslag for eldre i Bærum. Vaktmesterne driver vedlikehold inne og ute tilsvarende en tredjedels stilling hver. Vi har nesten aldri fått noen klager, og Trond har aldri fått så mye ros som etter at han begynte her, sier Johnny Asp. Særaldersgrense og 85-årsregelen Evensen og Asp har begge jobbet over 36 år i Politiet. Med særaldersgrense på 60 år kan politibetjenter gå av med pensjon når de fyller 57 år, dersom alder og antall år i yrket til sammen er 85 år eller mer. Pensjonen fra Statens pensjonskasse er på 66 prosent av tidligere lønn. Som alle andre med særaldersgrenser i offentlig sektor, kan tidligere politifolk jobbe i privat sektor og tjene så mye de vil uten at pensjonen reduseres. Alderspensjonen fra Folktrygden kan tas ut fra fylte 62 år eller senere. Eldre politifolk er gode til å dempe gemyttene, og det er et paradoks at Politiet mister så mye erfaring gjennom pensjonsordningen, sier Johnny Asp, som gikk av da han var 58 ½ år. Da jeg var på pensjonistkurs ville jeg spørre om vi ikke kunne fortsette, men før jeg kom så langt, sa politimesteren at vi ble for dyre, sier Trond Evensen, som sluttet da han fylte 57 år i fjor. «God dag Deres Majestet!» På Slottet handlet det om å fotfølge de kongelige fra morgen til kveld, og være så tett på at de kunne gå imellom om det skjedde noe. Evensen og Asp nevner de unge kongeliges russefeiring og 13 år med skiturer sammen med dronning Sonja og dronning Margrethe, som eksempler, fram til de fikk mer administrative arbeidsoppgaver. Vi var fysisk godt trent, måtte test es regelmessig på skyting og holde oss i form, sier Evensen. Men jobben på Slottet var en jobb i dress, og ikke i uniform. Det ville vært litt vanskelig å gå tilbake til uniformert tjeneste, tror Asp. Men ved siden av vaktmesterjobbingen er begge tilkallingshjelp lørdag og søndag hver fjerde helg som sjåfører på Slottet og ved for eksempel statsbesøk. De deltar derfor fortsatt på glattkjørings- og utrykningskurs sammen med politieskorten. Ville gjøre noe meningsfylt Politifolk har hatt gode forhandlere og bakgrunnen for særaldersgrensen er et krevende yrke med turnus og helgevakter. Det er vanskelig å ta fra folk et gode de har fått, mener de to tidligere polititjenestemennene.. Jeg har hatt det veldig bra etter at jeg sluttet, men det lønner seg å begynne forberedelsene tidlig. Jeg visste for eksempel at jeg måtte ha noe meningsfylt å gå til. Derfor startet jeg et enkeltpersonsforetak og tenkte jeg kunne ta småjobber for eldre i Asker og Bærum. Det startet bra, men etter tre-fire måneder syntes jeg det ble for mye papirarbeid. Så da tilbudet om vaktmesterjobben kom, slo jeg til, sier Johnny Asp. I fjor fikk han følge av sin tidligere kollega, Trond Evensen. Begge er ansatt av stiftelsen som driver boretts laget, der de fleste er over 80 år. Politifolk har godt rykte, og er attraktiv arbeidskraft innenfor ulike bransjer etter at de slutter i Politiet.

5 5 Heller pekestokk enn spaserstokk Det må skapes større forståelse for å ta vare på den ressursen som eldre arbeidstakere er. Jeg har sett for mange av mine forbilder bli vippet ut altfor tidlig, sier Thomas Wilhelmsen (68), som underviser ved tre høgskoler. Helt siden 1970-tallet har Wilhelmsen undervist i visuell kommunikasjon og andre grafiske fag på deltid ved siden av andre jobber, og siden 1988 ved siden av å drive firmaet Grad AS, som han startet og var daglig leder i fram til han fylte 67 år i Nå er jeg medeier og har ikke lenger aksjemajoriteten, men jeg er styremedlem og jeg får ros for å holde meg unna, sier han og ler. Undervisningen har han på Høgskolen i Buskerud (Drammen og Hønefoss) og kunsthøgskolen i Oslo, i tilsvarende 50 prosents stilling. Reflekterte over livet videre Grad hadde 8-10 ansatte, og jeg hadde et klart bilde av hvor deilig det skulle bli å løfte av seg ledersekken og gi den videre. Og det kjentes helt supert. Jeg tilhører en godt betalt yrkesgruppe og jeg hadde tjent godt i 40 år. Men det hører med til historien at jeg ble enkemann for 5 år siden, og derfor hadde jeg en grunn til til å reflektere over hva jeg skulle gjøre videre i livet. Kona mi hadde da vært syk i mange år, og hun ville likt å vite at jeg fikk etterbetalt enkemannspensjon etter henne, sier Thomas Wilhelmsen. Han hadde ikke AFP-avtale og har ikke tjenestepensjon fra Grad AS, men han har utbetalinger av tjenestepensjon fra fripoliser i tidligere arbeidsforhold. Det viktigste er at jeg ikke har gjeld. Som mange i min generasjon har jeg tjent pengene før jeg har brukt dem, både privat og i firmaet. Og jeg tjener dessuten penger på undervisningen, sier han. Må etterlese og oppdatere Selv begynte han som 17-åring med visuell kommunikasjon på Øvre Elvebakken i Oslo, en fagskole for lærlinger. Senere ble han boktrykkersvenn, håndverksmester, gikk på kunst- og håndverkskole, på grafisk høyskole i København og grunnkurs i økonomi på BI. Arbeidserfaringen før han startet for seg selv spenner fra Aksjetrykkeriet til Orkla. På fritiden driver han med det han kaller billedmakeri og tegneog maleopplæring. Undervisningen på høgskolene gir meg nærhet til ungdommen, som jeg ellers ikke har så mye kontakt med. Det gir meg faglig vedlikehold, og jeg må etterlese og oppdatere meg i periodene mellom semestrene. Det siste er ny kunnskap om hvordan øyet oppfatter farge. Vi gir studentene en plattform, men mye av kompetansen må de skaffe seg på egenhånd, sier Wilhelmsen. Firma for undervisningen Ifølge ham er det slik at høgskoler enten ansetter folk, eller de kjøper tjenester utenifra, så han opprettet aksjeselskapet Phidias AS for undervisningsformålet, og inngår avtaler for et undervisningsår av gangen. Et aksjeselskap må ha kroner i banken, registreres i Brønnøysund og ha en regnskapsfører/revisor. Styret kan bestå av deg selv og et varamedlem. Du kan ordne alt det selskapstekniske selv, men det koster ikke mer enn kroner hos en advokat for å ordne det nødvendige, sier han. Thomas Wilhelmsen mener mange etter et langt arbeidsliv sitter med masse erfaring som gjør dem gode på tilrettelegging, forenkling og kunnskapsformidling. Dersom de ikke har hatt et svært helseslitende yrke, sitter veldig mange igjen med en overskuddsressurs som samfunnet bør få utnyttet. Jeg mener arbeidsgivere i både private og offentlige virksomheter må stilles til større ansvar for å utnytte dette, sier han. Thomas Wilhelmsen.

6 6 Pensjonsreformen: Flere over 62 i arbeid Nesten halvparten av alle som har hatt muligheten til det, har tatt ut alderspensjon fra Folketrygden før fylte 67 år. Det er flere enn ventet, men samtidig har nesten to av tre alderspensjonister under 67 år valgt å jobbe ved siden av pensjonen, ifølge Nav. Andelen åringer i registrert arbeid har økt fra 39 prosent til 42 prosent fra tredje kvartal 2010 til tredje kvartal Dette har gitt flere sysselsatte i denne perioden, ifølge Arbeid og velferd nr Dette er veldig gledelige tall, og det gjelder alle yrkesgrupper, både dem med kort utdanning og dem med lang. Det er likevel grunn til å legge ekstra merke til økningen i privat sektor, og om det kan være endringene av AFP i denne sektoren som er årsaken, sier Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk (SSP). Det er rundt personer i alderen år i tiden siden pensjonsreformen trådte i kraft fra Rundt av disse oppfyller vilkårene i reformen, og av disse er det omtrent dobbelt så mange menn som kvinner. Pensjonsreformen virker seniorpolitikk.no har snakket med seksjonssjefene Magne Bråthen og Ole Christian Lien i NAV om virkningen av pensjonsreformen så langt. En viktig årsak til at folk fortsetter å jobbe, er muligheten til å kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen reduseres, sier Lien. Den effekten så vi allerede fra 2008, etter at 67-, 68- og 69-åringene fikk muligheten til å fortsette å jobbe uten at pensjonen ble avkortet. Dette er også i tråd med målsettingen for det meste av det vi gjør i NAV, nemlig at flest mulig har en tilknytning til arbeidslivet, sier Bråthen. Sysselsettingen for aldersgruppen år øker mest i privat sektor, blant dem med rett til AFP. De kan kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen blir redusert. Blant disse er det flest innen tunge, manuelle yrker. Økningen er størst i grupper med kun grunnskoleutdanning, men sannsynligheten for at eldre arbeidstakere jobber lenger, øker med utdannings nivået. Andelen åringer som fortsetter i jobb har økt særlig mye i private AFP-bedrifter. Mens 24 prosent av åringene i disse virksomhetene sluttet i arbeid året før reformen trådte i kraft, var tilsvarende andel fra 2011 til 2012 bare 15 prosent, sier Lien og viser til artikkelen «Pensjonsreformen flere eldre i arbeid» fra Arbeid og velferd nr Flere årsaker til økningen Høyere utdanningsnivå og bedre helse vil trolig øke sysselsettingen blant eldre arbeidstakere i årene som kommer. Og sysselsettingen øker allerede mer blant eldre enn blant yngre. Det er flere årsaker. Utdanningsnivået blant de eldste er økende, noe som skyldes at vekten på utdanning har økt i hele etterkrigstiden og særlig på 1970-tallet. Vi har økonomisk vekst i Norge og det er politisk ønskelig. Blant kvinner som passerer 60 år, er det for eksempel flere yrkesaktive nå enn det var for ti år siden. Levealder og helse betyr også mye, sier Ole Christian Lien. Strukturen på arbeidsmarkedet har også endret seg. Det er mindre tungindustri nå enn for 20 år siden, noe som betyr at arbeidet ikke lenger er så fysisk krevende for seniorene. Den enkeltes helse og familieforhold har like stor påvirkning, som hva som lønner seg i kroner og øre, sier Magne Bråthen og viser til sin artikkel «Seniorer i arbeidslivet Hva påvirker beslutningen om å fortsette i jobb?» fra Arbeid og velferd nr Han fant ingen effekt av om folk har barnebarn under

7 7 Oppfatter meg ikke som pensjonist Jeg tenker at jeg benytter meg av en rettighet som jeg har vært med å betale inn til, sier Elisabeth Hovde (62), daglig leder i Universum i Oslo. Hun tar ut alderspensjonen. Magne Bråthen (t.v.) og Ole Christian Lien. 12 år eller egne foreldre i live. Og han så knapt noen forskjeller i om bostedet er sentralt eller perifert, forskjeller mellom etnisk norske og innvandrere eller mellom kjønn. Når vi delmål 3 i 2013? Å ta delvis pensjon og fortsette delvis i jobb ble ikke så attraktivt, som vi trodde. Pensjonsreformen fører ikke til at flere jobber deltid. 9 av 10 menn og 8 av 10 kvinner tar ut full pensjon, og 80 prosent av de arbeidende pensjonistene under 67 år jobber mer enn 30 timer per uke. Ettersom kvinner i gjennomsnitt har lengre forventet levealder enn menn, lønner det seg for kvinnene å vente med uttak av alderspensjon, mens hva som lønner seg for menn, varierer mer, sier Lien. Både Bråthen og Lien tror det er stor mulighet for at delmål 3 i IA-avtalen, om at «Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år)» nås i Pensjonsreformen har gitt gratis drahjelp, og IA-arbeidet fører til positive holdninger, sier Ole Christian Lien. Jeg tror det eldre arbeidstakere kan bidra med er viktig, og IA-arbeidet har fått det tydeligere fram, sier Magne Bråthen. Tekst Tora Herud Hovde har alltid vært i full stilling, har 40 års opptjening og benytter seg av de mulighetene pensjonsreformen gir. Hun tar ut alderspensjon, men fortsetter i full stilling. Universum, som formidler informasjon om radio- og TV-programmer til digitale og trykte medier, er i privat sektor og de ansatte har avtale om AFP. Det er lettere for eldre å være i arbeidslivet nå enn før, fordi det er så stor oppmerksomhet i mediene om at det er viktig. Vi eldre er en ressurs med erfaring som er viktig for bedriften, og vi betaler skatt og er således med og bidrar, sier hun. Ville ha pengene nå Jeg forberedte meg ved å lese aviser, snakke med andre og delta på kurs i forsikringsselskapet som Universum har tjenestepensjonsavtale med. Det som var viktig for meg, var å få pengene nå, slik at jeg kan disponere dem som jeg vil. Jeg flytter inn i ny leilighet til høsten og vil bruke pensjonen til å nedbetale gjeld. Det er viktigere enn om jeg må betale litt mer i skatt nå og får litt mindre i pensjon senere i livet. Jeg får jo en moderne, eldrevennlig leilighet i et bygg med heis. For meg er dette en suveren ordning, sier Elisabeth Hovde. Hun kunne også tatt ut tjenestepensjonen nå, men har latt den vente. Så lenge jeg jobber, betales det inn til både Folketrygden og tjenestepensjonen. Det betyr at et tidligere arbeidsår med lavere inntekt enn den jeg har i dag, erstattes av et nyere år med høyere inntekt. Det er de 20 beste årene som teller for meg, og jeg ønsker å jobbe til jeg blir 67 år, sier hun. Et råd til andre? Hovde har ikke lagt skjul på det overfor eierne av bedriften, at hun tar ut pensjon. Hun stiller seg uforstående til at noen synes det er vanskelig å snakke om at de tar ut alderspensjonen sin. Det har ikke vært noe tema. For oss Elisabeth Hovde er fornøyd med pensjons reformen. (Foto Scanpix) i privat sektor med AFP er dette en veldig god ordning. Andre i vennekretsen min har gjort som meg, og jeg anbefaler andre å gjøre det samme. Men det er viktig å skaffe seg kunnskap og sette seg inn hva dette handler om. Begynn med å sjekke om virksomheten har en AFP-ordning. Deretter er det utrolig enkelt å søke om pensjon på nettet hos nav.no Det er ikke mulig å gjøre noe galt, og bekreftelsen på at søknaden om alderspensjon er innvilget, kommer fra Nav veldig raskt, sier Elisabeth Hovde.

8 8 Jon M. Hippe og Tove Midtsundstad. Seniorpolitikken må endres Pensjonsreformen endrer hvem som kan gå av når. Den gir mye større valgfrihet og fleksibilitet i alle sektorer, selv om den ikke er like stor for alle, sier Fafo-leder Jon M. Hippe og -forsker Tove Midtsundstad. Generelt lønner det seg å vente med å ta ut alderspensjonen til du faktisk går av. Mulighetene for fritt å ta ut alderspensjon og samtidig jobbe deltid eller heltid ved siden av, er mye større enn før. Men, alle er ikke like etterspurte og kan derfor ikke tilpasse seg som de ønsker, sier Midtsundstad. Jeg tror at den utvidede og mer fleksible adgangen til å endre pensjonsuttak Les også Midtsundstad og Hippes artikkel «Seniorpolitikk etter pensjonsreformen» under «Spør forskerne» på seniorpolitikk.no og arbeidstilknytning, kanskje vil endre bevisstheten rundt arbeid og pensjon også, sier Hippe. Endringer for arbeidstaker Tall fra Fafo viser at rundt 70 og 80 prosent av yrkesaktive 61-åringer, litt varierende etter sektor, valgte før 2011 å fortsette i arbeid etter fylte 62 år, enten på heltid eller ved å kombinere 20 eller 40 prosent AFP med en 80 eller 60 prosent stilling. Med pensjonsreformen står de ennå friere til å velge om og hvor mye de vil ta ut av pensjonen, og de kan godt kombinere uttak av pensjon med arbeid hos en annen arbeidsgiver. Men, det er noen viktige presiseringer: n fullt pensjonsuttak kombinert med full jobb er ført og fremst en mulighet i privat sektor. n pensjon fra 62 år, gir lavere årlig pensjon livet ut fordi pensjonsformuen må fordeles over flere år. n full pensjon fra 62 år vil ikke være mulig for mange med lav inntekt, som har jobbet deltid eller vært i arbeid i for få år. Noe som særlig gjelder en del kvinner.

9 9 Generelt lønner det seg å vente med å ta ut alderspensjonen til du faktisk går av. Er du fortsatt i jobb og tjener godt, lønner det seg ikke å ta ut pensjonen i tillegg, da skatten blir høy. Har du derimot lav inntekt eller har hatt eller har en alvorlig sykdom som du tror vil gi deg et kortere liv enn forventet levealder for din aldersgruppe, så kan du imidlertid ha glede av å ta ut pensjonen tidlig, selv om du jobber, sier Tove Midtsundstad. Ja, og for noen føles det nok godt å ta ut pengene tidlig uansett. Men det viktigste er hva du tror gjelder for deg. Det er som et veddemål: hvor lenge tror du at du kan leve, hva slags avkastning tror du selv du kan få på pensjonspengene dine, og hva er skattenivået ditt. I tillegg er det selvfølgelig viktig om du trives i jobben din og hva du har muligheter til ellers, sier Jon M. Hippe. Endringer for arbeidsgiver Hippe mener arbeidsgivernes økonomiske interesser ved å ha eldre arbeidstakere vil endres, fordi prisforskjellen på forsikringsordningene for unge og eldre blir mindre. Alle vil koste det samme, og eldre blir ikke dyrere. Videre må arbeidsgivere forholde seg til at flere arbeidstakere vil: n kreve større fleksibilitet. De kan med loven i hånd kreve redusert arbeidstid. n måtte jobbe lenger også om helsen svikter, for å spare mer til pensjon. Det kan kreve mer tilrettelegging for å hindre sykefravær. n bruke retten sin til å fortsette i arbeid i alderen 62 til 67 år. Påvirker seniorpolitikken Pensjonsreformen vil påvirke seniorpolitikken i virksomhetene på flere måter, skriver Midtsundstad og Hippe i artikkelen, og nevner som eksempel følgene av omleggingen av AFP-ordningen i privat sektor. Innsparinger til den tidligere AFP-ordningen var en viktig drivkraft bak etablering av seniortiltak. Dette var for eksempel redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon, bonuser og ekstra fridager. Forskerne mener reformen og endringene i pensjonssystemet i seg selv gir mange sterkere økonomiske insentiver til å fortsette i arbeid, særlig i privat sektor. Enkelte av seniortiltakene kan derfor bli litt «smør på flesk». Ifølge forskerne betyr ikke det at seniortiltakene nødvendigvis må bort, men at de kanskje må reforhandles. Zahra Ahmadlou. Skal, skal ikke? Zahra Ahmadlou (61) har ikke bestemt seg for hva hun vil gjøre etter at hun fyller 62 år i mai. Rådet fra Nav er å fortsette i full jobb for tolketjenesten i Lørenskog kommune. Som 60-åring ble Ahmadlou invitert til seniordag i kommunen, der hun blant annet fikk en samtale med en medarbeider i Nav om pensjon. Det var en veldig fin dag, men jeg vet ikke om jeg har nok informasjon til å bestemme om jeg skal begynne å ta ut alderspensjonen når jeg fyller 62 år, eller om jeg skal vente til jeg fyller 67 år. Mannen min er allerede pensjonist, sier hun. Et slit de første årene Zahra Ahmadlou kom til Norge fra Iran sammen med den 5 år gamle datteren sin i 1989 og søkte asyl her. Jeg savnet sønnene mine. Vi hadde hjulpet dem på flukt to år tidligere, da de var 15 og 18 år gamle, fordi de lenge hadde vært i fare for å bli innkalt som soldater i krigen mellom Iran og Irak. Vi håpte at de ville komme seg til slektninger Må ikke handle om det samme Seniorpolitikk og seniorgoder trenger ikke å handle om det samme. For noen kan ekstra fri og mer ferie være bra. Det er litt avhengig av person og yrke. For andre kan det være helt andre ting som teller. Seniorpolitikken har som mål å få folk til å jobbe lenger, og det handler også om kompetanseutvikling, ledelse, holdninger og bedriftskultur, sier direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk. i Sverige, men fra Danmark ble de sendt til Norge, sier hun. Ahmadlou fikk asyl og kunne flytte inn hos sønnene i Rælingen. De første årene i Norge ble et hardt slit for å få jobb og å tjene nok penger til at mannen i Iran kunne få gjenforening med familien. Det fikk han snaut to år senere. Da sønnene flyktet, hadde hun fått sparken fra jobben hun hadde i det iranske Røde Kors og mannen mistet jobben som ingeniør. Trives veldig godt som tolk I Norge jobbet hun først på slakteri, deretter på internasjonalt kultursenter. Hun gikk på norskkurs, tok førerkort, gikk på kurs for å lære seg tolketjenester og på data- og kontorkurs. Etter å ha hatt praksisplass på personalkontoret i Lørenskog kommune, fikk hun et vikariat og deretter fast jobb i kommunen. I årenes løp har hun jobbet på sykehjem, med barnevern og på sosialkontoret, og også opplevd hvor tøft dette kan være. Kari Østerud. (Foto Scanpix)

10 10 Siden 2008 har jeg jobbet i kommunens tolketjeneste. Jeg trives veldig godt. Tolking er midt i blinken for meg, og jeg vil gjerne utdanne meg videre som tolk, sier hun. Zahra Ahmadlou blir også spurt om tolkeoppdrag for barnevernet, politiet og i rettssaker andre steder. Hva lønner seg? Med 24 års botid og snaut 20 års opptjeningstid får Ahmadlou lavere pensjon enn om hun hadde bodd i Norge hele livet og jobbet fulltid i kommunen i 30 år. Men hun har jobbet lenge nok til at hun kan ta ut alderspensjon fra hun fyller 62 år. Beløpet per måned vil i så fall være rundt kroner. Nå kan hun velge mellom å: n Ikke ta ut alderspensjon. Fortsette å jobbe som nå fram til fylte 67 år eller lenger. Ta andre tolkeoppdrag ved siden av. n Ta ut alderspensjonen og fortsette å jobbe som før. n Ikke ta ut alderspensjon. Fortsette å jobbe. Søke kommunens seniorordning med en fridag per uke med full lønn. Ta andre tolkeoppdrag ved siden av. n Ta ut alderspensjonen. Slutte å jobbe i kommunen. Fortsette å ta oppdrag som tolk. n Ta ut hel eller delvis AFP (og alderspensjon). Annen inntekt må da ikke overstige kroner per år. Les mer på seniorpolitikk.no Ytelsesordninger: Endringsforslag ute på høring Banklovkommisjonen forslag til hvordan dagens ytelsesordninger skal kunne flyttes over i ny tjenestepensjon er ute på høring, med frist 12. april Samtidig sendes også Finanstilsynets forslag om å ha større Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan, skriver om pensjon for oss. innskudd for kvinner enn menn, ut på høring. Arnfinn Muruvik Vonen. Arbeidende pensjonist? Betydningen av ordet pensjonist kan bli en sak å diskutere fordi flere mottar både pensjon og lønn samtidig. Med pensjonsreformen vokser gruppen som er i denne doble situasjonen, sier direktør i Språkrådet Arnfinn Muruvik Vonen (52). Vonen mener det er riktig å holde fast grunnbetydningen av ordet pensjonist, som er en som mottar pensjon. Ordbøkene derimot har litt forskjellige forklaringer. Bokmålsordboka sier at en pensjonist er en som lever av sin pensjon, eller er en person som mottar pensjon. Fremmedordboka derimot, sier at en pensjonist er en som har fratrådt sin stilling. I Riksmålsordboka står det at en pensjonist er en pensjonert tjenestemann. Pensjonsreformen trådte i kraft fra 2011, og vi bruker Språkåret 2013 som påskudd til å se på noen begrep er innenfor det seniorpolitiske fagfeltet. Pensjons reformen er et eksempel på en samfunns endring, som vil presse fram endringer i hva vi skal kalle dem den gjelder. Dere er tidlig ute med å tenke på dette, og dermed kan dere også påvirke hva det blir. En som velger å ta imot pensjon fra han er 62 år, men som også fortsetter å arbeide, er jo en person som fortsetter å bidra til samfunnsmaskineriet. Vi kan kanskje kalle ham en arbeidende pensjonist? Statens pensjonskasse bruker «pensjonist på heltid», men jeg vet ikke om de også sier «pensjonist på deltid», sier Vonen, som synes det er rart at Språk rådet ikke har fått spørsmål om dette tidligere. Men hva er en senior? Før vi møtes, har Arnfinn Muruvik Vonen og kollegene diskutert betydningen av både pensjonist og senior, og funnet at Bokmålsordboka beskriver senioren som

11 11 eldstemann eller faren i familien. Senior kommer fra latin og betyr egentlig bare eldre. Det er interessant at Senter for seniorpolitikk bruker senior som betegnelse på en eldre arbeids taker. Den forklaringen finner jeg ikke i noen av ordbøkene. Senior brukt i en tittel som for eksempel seniorrådgiver, handler egentlig ikke om alder, men om at vedkommende står over en annen i et hierarki på jobben, sier han. Senior er kjønnsnøytralt Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fikk i 2010 spørsmål fra en kvinne om ikke bruken av ordet senior kunne være kjønnsdiskriminerende, ettersom de fleste ordboksforklaringene viser til menn. Senior er en kjønnsnøytral betegnelse, og den latinske betydningen er, som jeg sa, eldre. Tradisjonelt har senior vært brukt om menn, det gjenspeiles i ordbøkene, men substantivet brukes om begge kjønn, for eksempel som i seniorlandslaget i kvinnehåndball, sier Vonen. Ordet seniorpolitikk mener han er tydelig på at det handler om den eldre delen av befolkningen, men ikke på om det gjelder dem som er i arbeid eller dem på sykehjem. Gammel eller eldre? Rent språklig sett, er det vel slik at vi med gammel mener en som er eldre enn en vi kaller eldre. Men gammel er et relativt adjektiv, og vi kan bruke gammel om mange ting. En gammel brødskive be høver ikke være så veldig gammel, sier han. Ordet gammel kan ofte ha en litt negativ klang. Er det mulig å ta ordet tilbake og gjøre det til noe positivt? Slik som i Fiin Gammel Portviin? Det er en artig tanke å ta ordet gammel tilbake, slik homsene tok skjellsordet homse tilbake, og døve tok i bruk døv i stedet for å bruke hørselshemmet, sier han. Språk og holdninger Det er viktig å ha god språkbevissthet. Måten vi snakker på, gjenspeiler holdning ene våre. Driver vi holdningsarbeid, så driver vi også språkarbeid. En må ha et bevisst forhold til det språket som brukes. Det er viktig å snu betydningen av ord som har hatt en nedsettende betydning, sier Språkrådets direktør og viser til 22. juli som eksempel. Etter det som skjedde 22. juli 2011, diskuterte vi om dette var en hendelse, en terrorhandling, en katastrofe eller forbrytelse, for å nevne noen, sier han. Pensjonsalderen i Sverige under lupen Regjeringen i Sverige vil finne ut om de ulike pensjonsrelaterte aldersgrensene hindrer folk i å jobbe så lenge de vil. Tekst Torsten Thunberg Sverige har ingen fast pensjonsalder. De som jobber har rett til å beholde stillingen sin til de fyller 67 år, men de kan ta ut alderspensjon fra de fyller 61 år. Nå har regjeringen tilsatt en utreder som skal se på alle pensjonsrelaterte aldersgrenser og om disse hindrer noen i å jobbe så lenge de vil. Utrederen skal også se på arbeidsmiljøets betydning. Resultatet av arbeidet skal være klart 1. april Les mer på seniorpolitikk.no Alder og pensjonsberegning Desto lenger man jobber og tjener opp pensjon, desto større blir pensjonsbeholdningen i det svenske systemet. Den forventede gjenstående livslengden etter pensjoneringstidspunktet blir også kortere. Slik blir delingstallet lavere og den årlige pensjonen høyre. Den samlede effekten av en høyere pensjonsutbetaling og et lavere delingstall kan anslås til 7-8 prosent mer i pensjon for hvert år pensjoneringen utsettes. De svenske pensjonsmyndighetene har beregnet ved hvilken alder man kan pensjonere seg om man skal få samme pensjon ved 65 års alder dersom levealderen forblir uendret: Årskull Beregnet pensjonsalder Tid som pensjonist år 17 år og 5 måneder år og 9 måneder 18 år og 8 måneder år og 6 måneder 18 år og 7 måneder år og 3 måneder 18 år og 10 måneder år og 8 måneder 19 år og 1 måned Samfunnsansvar: Hindre at eldre skyves ut Karsten Gjefle leder CSR Norges arbeid. CSR Europe er opptatt av at eldre står lenger i arbeid. Og enda mer opptatt er de av at arbeidstakere over 50 år ikke skvises ut av arbeidslivet, men at vi ser på dem som en ressurs, sier Karsten Gjefle, daglig leder i CSR Norge.

12 Returadresse: SSP, St. Olavs plass 3, 0165 Oslo viktig å finne og få brukt. Vi tenker ofte at karriere handler om mer penger og større hus, men det er ikke sikkert at vi blir lykkeligere av det. Vår egen innstilling er veldig viktig, sier hun. Britt Sundaker. Viktig å ha en plan Aller først la Britt Sundaker ut på et halvt års reise til India og andre land i Asia. Deretter tok hun interiørdiplom på NKI som nettstudium, og som et tillegg til møbel snekker- og tekstilforming som hun hadde tatt som ung. Hun gikk også et kommunalt etablererkurs og på et program for karrierebygging, for å finne ut om hun kunne bli gründer. Hennes råd til andre er å tenke gjennom: Stolte på seg selv Jeg har vært opptatt av interiør og møbler helt siden jeg var liten, sier Britt Sundaker (58). Etter 30 år i Aftenposten startet hun for 6 år siden møbelbutikken «medmer» på Grünerløkka i Oslo. En kunde kommer innom butikken for å kjøpe gave til en kamerat. En annen ønsker konsulenthjelp til innredning av leiligheten sin. Sundaker har spesialisert seg på kvalitetsmøbler til små og moderne leiligheter. Det en liker best, er ofte det en er flinkest til. Å skape seg noe ut fra dette, tror jeg er lurt, sier hun. Så da Aftenposten i 2004 måtte nedbemanne og tilbød de ansatte sluttpakker, takket hun ja. Avtalen hun fikk, garanterte den lønnen hun hadde hatt i Aftenposten fram til hun fikk ny inntekt, og i inntil 3 år. Mer kunnskap på lager Sundaker var da 53 år og mente hun hadde både tid og lyst til å prøve noe nytt. Det er viktig å se og forstå og tåle den virkeligheten man befinner seg. Desto større frivillighet du har til å slutte, desto lettere er det å finne på noe nytt. Vi liker å planlegge og bestemme livene våre selv. Gjennom et langt liv har vi tilegnet oss en hel masse kunnskap. Denne er det Senior Smart n Hva liker du å gjøre? n Hva er de beste egenskapene dine? n Hva er du god til? n Hva gjør deg glad? Arbeidsglede viktigst Hun fikk tak i lokaler, dannet et aksjeselskap, skaffet seg regnskapsfører og fikk laget seg en webside. Det gjelder å bygge opp mot og finne fram til din indre motor. Jeg kom fra en bransje der folk kjente meg godt, til en ny bransje der ingen kjente meg, og markedsføring er dyrt. Det tar tid å bli kjent, og tro og tålmodighet er derfor viktig. Men jeg gleder meg til hver dag og feirer det med butikkbursdag i november hvert år. I min alder skal jeg dessuten skape trygghet bare for meg selv, sier Britt Sundaker. Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter. n SSP arbeider i 2012 med et prosjekt om rekruttering og mobilitet rettet mot gruppen Utgiver: Senter for seniorpolitikk St. Olavs plass 3, 0165 Oslo Tlf: E-post: Direktør: Kari Østerud Adm. leder: Kari Sørgaard Seniorrådgivere: Åsmund Lunde, Roger Moen og Steinar A. Hopland Adm. sekr.: May-Britt Pedersen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer Redaksjonen avsluttet 8. februar 2013

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen 14. februar 2013 Seniorpolitikk etter pensjonsreformen Av Tove Midtsundstad 1 og Jon M. Hippe 2 Pensjonsreformen gir flere større valgfrihet, men også større ansvar for selv å spare opp nok til å få en

Detaljer

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer Pensjonsforum 28. februar 2014 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Pensjonsreformen i mål?

Pensjonsreformen i mål? Pensjonskassekonferansen, 15. april 2015 Pensjonsreformen i mål? Yngvar Åsholt Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda De siste utviklingstrekkene på pensjonsområdet Har pensjonsreformen nådd sine mål?

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland NAV Nordland Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland Hva er bra med eldre i arbeid? Hvilke ressurser har de eldre i arbeid? Erfaring, modenhet, livsvisdom

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk NAV Arbeidslivssenter i Østfold Rådgiver, Mili Dzabic Rådgiver, Gro Momrak Rådgiver, Aud I.Måleng IA, 21.11.2014 Side

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

KLP Fagseminar for meglere

KLP Fagseminar for meglere KLP Fagseminar for meglere 15. oktober 15 Åsmund Lunde Senter for seniorpolitikk 14, yrkesaktive Kan du tenke deg å fortsette i arbeid etter at du får rett til pensjon? 9 8 7 4 3 44 4 35 34 45 45 38 37

Detaljer

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no Agenda - innhold 1. Om Senter for seniorpolitikk 2. Hvorfor seniorpolitikk? 3. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i arbeidslivet? 2 Agenda - innhold 1. Om Senter

Detaljer

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016.

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. 0,0% 10,0% 20,0% OM PENSJON Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. Slik skjer opptjeningen: Det må forhandles om pensjon Det er mange utfordringer en

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS International Insurance Brokers & Consultants 28.5.2010 Aon Grieg AS Tjenestepensjonene tilpasses ny folketrygd Fra 2011 kan du starte uttak av tjenestepensjon i privat sektor når du fyller 62 år. Det

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Pensjon etter privatisering

Pensjon etter privatisering Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Seniorer i arbeidslivet

Seniorer i arbeidslivet Seniorer i arbeidslivet Hva påvirker beslutningen om å fortsette i jobb? Pensjonsforum 7. desember 2012 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda Seniorenes tilknytning til arbeidslivet

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Tilpasninger til ny aldersgrenser Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Problemstillinger virksomheters erfaringer og tilpasninger med de øvre aldersgrensene Hva har de,

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no I forbindelse med at ny AFP innføres fra 1. januar 2011, kan de som er født i 1945-48 og fortsatt jobber, få ulik AFP etter om de velger 2010 eller 2011 som uttaksår. Det er viktig at du setter seg inn

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Parat 04.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Actuarial and economic analysis Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Pensjonsforum18.12.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet

Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet // Utviklingen på arbeidsmarkedet Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet AV: PER ØDEGÅRD SAMMENDRAG 1. januar 2008 ble det innført en ordning som fjerner avkorting

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Pensjon. Eystein Garberg

Pensjon. Eystein Garberg Pensjon Eystein Garberg 1 Behov for skolering og folkeopplysning! 1. Gjøre det beste ut av pensjonssystemet vårt slik det er 2. Vi må kjenne systemet for å forandre det Valgfritt uttak Valgfrihet Fleksibilitet

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013

Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013 Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013 1 1. Hvorfor skal vi ha et særskilt blikk på de eldste i arbeidslivet? 2. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i bedriftene? 3. Hva kan vi gjøre på en bedre

Detaljer

Strategiplan 2016 2019

Strategiplan 2016 2019 Strategiplan 2016 2019 Senter for seniorpolitikk, Akersgt. 32, 0180 Oslo Arbeidslivets nasjonale kompetansesenter seniorpolitikk.no org.nr. 955 895 916 Tlf sentralbord: 23 15 65 50 - ssp@seniorpolitikk.no

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser?

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Foto: Jo Michael Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Nina Melsom, direktør for Arbeidsrettsavdelingen i NHO. Abelia 4.

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Pensjon i et seniorpolitisk perspektiv

Pensjon i et seniorpolitisk perspektiv Pensjon i et seniorpolitisk perspektiv Høsten 2010 Kari Østerud Senter for seniorpolitikk 1 Hva er SSP? Senter for seniorpolitikk (SSP) er et nasjonalt kompetansesenter som arbeider med stimulering og

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Den kostbare senioren fakta eller myte?

Den kostbare senioren fakta eller myte? Rapport 213 6 3.9.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse... 5 2. Overordnet beskrivelse av de forskjellige pensjonsordningene... 7 2.1 Ytelsesordninger... 7 2.2

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

Ny pensjon nye problemer

Ny pensjon nye problemer Ny pensjon nye problemer Innledning Forsvar Offentlig Pensjon 17/11 2001 Stein Stugu Prinsipp for pensjon endret Før (og offentlig tjenestepensjon): Sikring i av inntekt når du ikke lenger kan(eller ønsker)

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

Rapport 2009-048. Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt

Rapport 2009-048. Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt Rapport 2009-048 Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt Econ-rapport nr. 2009-048, Prosjekt nr. 5Z080156.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-057-3 EBO SPE /kki, AUG, 5.juni 2009 Offentlig Økonomiske

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen.

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. FOTO: MATTHIAS RHOMBERG / FLICKR Sårbar pensjon Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. De fleste

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

Effekter av pensjonsreformen

Effekter av pensjonsreformen Effekter av pensjonsreformen Møte i Pensjonsforum 15. juni 2012 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Hva vet vi hittil om effekten av pensjonsreformen: Hvor

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 24/12 12/489 FRAVÆRSSTATISTIKK T.O.M. JULI 2012 25/12 12/2086 EVALUERING AV SENIORPOLITIKK - 2012 26/12 12/4033 EVENTUELT

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 24/12 12/489 FRAVÆRSSTATISTIKK T.O.M. JULI 2012 25/12 12/2086 EVALUERING AV SENIORPOLITIKK - 2012 26/12 12/4033 EVENTUELT MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg administrasjon Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 10.09.2012 Tid: Kl. 18.00 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21/19 eller til valg@karmoy.kommune.no.

Detaljer

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser Econa 08.10.2013 Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser 1 Status I norsk arbeidsliv er det en rekke ordninger for å fremme et aktivt yrkesliv i ulike livsfaser. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler inneholder

Detaljer

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser?

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Av: Ole Christian Lien Sammendrag Fra 2011 ble det innført nye fleksible uttaksregler for alderspensjon. Hovedprinsippet er

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1

Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1 Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1 Pensjonsforum 10. mai 2010 Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Hva sa St.meld. 5 (2006-2007)

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer