BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Transkript

1

2 BÆREKRAFTIG UTVIKLING En Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens konsumbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Begrepet ble allment kjent etter Brundtlandkommisjonen i Begrepet brukes ofte av politikere og miljøbevegelser for å begrunne at fattigdomsproblemer og miljøproblemer må ses i sammenheng, og for å argumentere for at kortsiktige økonomiske hensyn må vike plassen for langsiktige miljøhensyn..

3 DEN TREDELTE BUNNLINJA

4 SOSIAL BÆREKRAFT Det er ikke utarbeidet eller gjengitt en definisjon på hva sosial bærekraft er. I vår gjeldende nasjonale strategi er følgende fire sosialt orienterte mål angitt som delmål og viktige handlinger under temaet Bærekraftig økonomisk og sosial utvikling: fremme verdiskaping og bekjempe arbeidsledighet og utestenging fra arbeids- og samfunnslivet gjennom økonomisk politikk motvirke sosialt betingede helseforskjeller gi flest mulig tilgang til relevant høyere utdanning stimulere utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. (Finansdepartementet 2007: 70)

5 ØKONOMISK BÆREKRAFT Statens pensjonsfond utland søker å utnytte fondets langsiktige perspektiv og betydelig størrelse for å skape høy avkastning og sikre verdier for fremtidige generasjoner. Fondet består av 60 prosent aksjer, prosent rentepapir og inntil 5 prosent eiendom. Investeringene er spredt globalt utenfor Norge. Fondet eksponeres bredt mot de internasjonale markedene for aksjer, obligasjoner og eiendom. I tillegg eksponeres fondet mot risikofaktorer som forventes å gi høy avkastning over tid. Fondet investeres også i utvalgte sektorer og selskaper. Hvor og i hva velger Norge å investere? Er den norske velferdsmodellen bærekraftig over tid?

6 MILJØMESSIG BÆREKRAFT Sikter til klima- og miljøutfordringen som: Fossilt brensel som viktigste energikilde Bevaring av artsmangfold Vann 1. Norge skal være karbonnøytralt innen Innen 2020 skal Norges klimagassutslipp reduseres med 30 % av det vi slapp ut i 1990

7 MIKKE MUS - EFFEKTEN

8 SOSIALT MILJØMESSI G ØKONOMISK

9 SOSIALT ØKONOMISK MILJØMESSIG

10 ØKONOMIS K MILJØMESSI G SOSIALT

11 BALANSE MED DEN TREDELTE BUNNLINJA

12 VÅR VISJON: Å skape et lokalsamfunn der det er godt å BO LEVE - JOBBE

13 OVERORDNA MÅL Hurdal kommune skal gjennom sin tjenesteproduksjon, arealplanlegging og samfunns- og næringsutvikling søke bærekraftige løsninger. Hurdal skal være et bærekraftig samfunn uavhengig av kommunegrenser. Hurdal har som mål å være et pluss-samfunn innen Hurdal kommune vil jobbe for at det innen 2016 skal etableres et bærekraftakademi i Hurdal i samarbeid med ledende nasjonale og internasjonale universiteter. Målet er at det i 2020 skal være minst 1 million nettstudenter ved akademiet. Hurdal kommune vil jobbe for at minimum 1 % av oljefondet skal inn i statsbudsjettet for 2017 øremerket bærekraftig forskning og utvikling.

14 OVERORDNA VERDIER Bærekraftperspektivet langs 3 dimensjoner sosialt - miljømessig - økonomisk Folkehelseperspektivet med fokus på - aktivitet mestring - livsglede Samarbeid med ulike aktører, internt og eksternt, er viktige for å skape positiv utvikling og vinn-vinn-situasjoner.

15 INNOVATIV UTVIKLING Innovasjon: betyr å skape noe nytt (til det bedre), men har etter hvert fått en videre betydning som fenomen innenfor det akademiske feltet. Det norske ordet Nyvinning, som samtidig bidrar til en bedre løsning, er kanskje det som mest presist angir hva som menes med innovasjon. Å studere innovasjon gir forståelse av prosesser og resultater ved å gjøre noe nytt med en bedre løsning. Det meste av det vi ønsker å gjøre, har vært gjort før, men vi kjenner ingen som har klart å bygge en hel kommune på bærekraftige prinsipper. og også her kommer det til å ta tid, men retningen er klar og vi har en fordel som en liten slagkraftig kommune.

16

17

18 7. August 2014

19 ØSTGREINA Hurdal kommune skal bidra til at det utvikles et hytte- og fritidsområde som skal være karbonnøytralt. Kommunedelplan for Østgreina vedtas oktober 2014.

20

21 KOLLEKTIVSATSING OG SAMFERDSEL En hydrogenbuss i timen. Etablere ladestasjoner på minimum to steder i kommunen. Etablere nødvendige innfartsparkeringer Etablere et samarbeidsprosjekt med Ruter. Søke om midler til hurtigladestasjoner

22 MATPROSJEKTET Bidra til å skape et samarbeid med næringslivet for å fremme produksjon og foredling, omsetning og bruk av lokal mat. Fra jord til bord. Kommunen tar initiativ til å samle næringen for å etablere et lokalt næringssamarbeid. Kommunen etablerer et internt prosjekt for Helse og mat.

23 Treprosjektet - Et samarbeid med MEV, Flaen Sag og Høvleri, AktivHus og Helen&Hard - Fra plante til ferdig hus

24 KRETSLØPSNÆRING - AVLØP Bruke kretsløpsteknologi for å skape og utvikle lokal næring ved bruk av kloakkslam. Etablere et utviklingsprosjekt for sammensetning av ny teknologi.

25 Tjenesteutvikling ideseminar 16. september 2014 Skape et tjenestetilbud som bidrar til sosial bærekraft der forebygging og hjelp til egenmestring står sentralt. Utarbeide en handlingsplan, budsjett og service-erklæringer som understøtter mål og verdier. I alle saker som legges frem for politisk behandling skal bærekraftperspektivet være belyst

26 KULTURLIV En ting er å få folk til å ville flytte til Hurdal, noe annet er å få folk til å bli og trives. Bidra til å ajourholde en oversikt over det som skjer av ulike kulturelle begivenheter. Arbeide mer aktivt med samarbeidsavtaler for å stimulere frivilligheten.

27 HVORFOR SKAL VI GJØRE DETTE? - Fordi det bygger på bygdas NATURLIGE FORTRINN - Fordi det er FORNUFTIG

28 Den bærekraftige dalen

29

30

31 STYRINGSGRUPPAS ROLLE OG MANDAT Styringsgruppas mandat omfatter den totale bærekraftsatsingen for Hurdal kommune, slik den fremkommer i programbeskrivelsen. Det betyr å fatte beslutninger om tiltak som støtter opp under målene for de ulike programområdene og deres målsettinger.

32 MØTER For å kunne følge prosessen tett skal styringsgruppa ha møter hver 3. uke. Møtene legges til mandager kl Møtedatoer: 1. september, 22. september, 13. oktober, 3. november, 24. november og 15. desember. Arbeidsgruppa har ukentlige møter. Møtene legges på mandager kl Hensikten med hyppige møtepunkter er å få en god forankring samtidig som man har en god fremdrift i arbeidet med bærekraftsatsingen.

33 INFORMASJON Hurdal kommune merker en stadig økende interesse for det som skjer i Økolandsbyen, men også for bærekraftsatsingen i kommunen knyttet til sentrumsutviklingen og Østgreina. For å kunne gi god og oppdatert informasjon ut til innbyggere og andre interessenter vil det bli utarbeidet en egen nettside knyttet til kommunens hjemmesider. Denne nettsiden vil også være den fremste informasjonskanalen til politikerne og det vil bli lagt til rette for å kunne kommunisere direkte med ordfører for å kunne komme fortløpende med innspill. Det er nylig ansatt en informasjonsmedarbeider i 20 % stilling og i tillegg dedikeres 20 % av stillingen konsulent for IKT ved servicetorget til denne oppgaven. Denne ordningen har en foreløpig ramme på 3 måneder eller ut året, og vil bli vurdert i forbindelse med utarbeiding av prosjektbudsjett for 2015.

34

35 NYE NETTSIDER

36 HURDALSKONFERANSEN Hurdalskonferansen skal være et verktøy for å få satt bærekraftsatsningen i Hurdal på kartet og på den måten skape rom og mulighet for å nå de målene vi setter oss. Vi ønsker både å ta en rolle som en foregangskommune, kanskje verdens første som tar mål av seg å bli et plusssamfunn, der bærekraftstenkningen gjennomsyrer alt vi gjør, og påvirke nasjonale og internasjonale beslutningstakere til å jobbe mer bærekraftig.

37 BÆREKRAFTAKADEMIET Et verdensledende kompetansesenter i Hurdal for forskning og utdanning, bygd rundt de nettbaserte modellene som Harvard og MIT bruker. Det vil være naturlig å ta kontakt med ledende universitetsmiljøer i Norge for å innlede et samarbeid og bygge en modell for akademiet.

38 FINANSIERING Næringsutviklingen Frem til utgangen av august har det vært jobbet parallelt med sentrumsplanen og næringsprosjektene knyttet til tre og utvikling av avløp som næring. Fra og med september vil eventuelle midler kommunen skal bruke til næringsutviklingen måtte fremkomme i egne politiske saker. Her forventes det at næringsaktørene selv søker eksterne midler, gjerne med bistand fra Hurdal kommune. Tjenesteutviklingen Må skje innenfor ordinær drift eller definerte prosjekter som det søkes midler til. Informasjon og Hurdalskonferansen Har en foreløpig ramme på ,- kr., hvorav ,- er knyttet til Hurdalkonferansen med en mulighet for å gå i null, avhengig av tilskuddsmidler, medarrangørers finansieringsvilje og sponsorinntekter. Av dette dekkes ,- innenfor driftsbudsjettet under HA 1. Når det gjelder Hurdalskonferansen vil en egen finansieringsplan bli lagt frem for behandling i styringsgruppa.

39 ER MÅLENE FOR HÅRETE? Ja, kanskje, men det er ikke det viktigste. Det viktigste er at vi går i riktig retning og tør å tro at vi betyr en forskjell.

40 Vi er alle aktører på hvert vårt nivå vi har alle et ansvar Hurdal vil ta ansvar