En velferdsstat for fremtiden. Kristendemokratiske betraktninger om en bærekraftig velferdsstat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En velferdsstat for fremtiden. Kristendemokratiske betraktninger om en bærekraftig velferdsstat"

Transkript

1 En velferdsstat for fremtiden Kristendemokratiske betraktninger om en bærekraftig velferdsstat 0

2 Innledning Bærekraftig velferd handler om å forvalte samfunnets verdier på en måte som ivaretar behovene for både dagens og fremtidens innbyggere. Over 0 år med petroleumsaktivitet har bidratt til et historisk høyt velferdsnivå i Norge, der fokus på velferdsutgifter ikke har vært like sterkt som i sammenlignbare land. Denne utviklingen har gitt Norge en velferdsstat som ikke er bærekraftig over tid, og som har sider ved seg som ikke tjener det opprinnelige formålet. En sterk stat kan også over lengre tid opprettholde sosiale ordninger som det i realiteten ikke er økonomisk rom for, enn det privatpersoner kunne gjort om de hadde betalt for tjenestene selv. Samtidig er dagens velferdsstat et så stort gode for samfunnet, at det er bred politisk enighet om å i hovedsak opprettholde dagens velferdssystem. En viktig bærebjelke i den kristendemokratiske ideologi er grunnverdien forvalteransvar. Prinsippet sier at verdiene vi disponerer er på lån, og skal videreføres for framtidige generasjoner. Dette forplikter oss til å ha en fornuftig disponering av ressursene, som sikrer framtidige generasjoner samme mulighet til et sosialt sikkerhetsnett som dagens generasjon. De to andre kristendemokratiske grunnverdiene, nestekjærlighet og menneskeverd, forplikter til en politikk som ivaretar alle mennesker i samfunnet, uansett evner og egenskaper. Den kristendemokratiske ideologi forplikter derfor til å sikrer alle mulighet til å leve verdige liv, uavhengig om dette krever trygdeytelser ved varig uførhet eller hjelp til å komme inn på arbeidsmarkedet. En kristendemokratisk politikk kan derfor ikke godta en flat innstramning i velferdsgoder som ikke tar hensyn til enkeltmenneskers behov. En kan heller ikke føre en politikk der utgiftene overgår det som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. KrFU ønsker å framholde arbeidslinjen som den viktigeste løsningen på utfordringene med voksende velferdsutgifter. Det er viktig at vi jobber lenger og at flere blir inkludert i arbeidslivet. For å gjøre dette mulig, er vi nødt å se på hvordan dagens skatte- og avgiftspolitikk er rettet mot næringslivet, og gjøre endringer som gir bedriftene insentiv til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne, eller har vært utenfor arbeidslivet i perioder. Samtidig er det viktig å vurdere dagens pensjonsordninger i lys av økt gjennomsnittlig levetid enn for få generasjoner siden. Framtidens velferdsstat sett med kristendemokratiske øyne, skal ikke være en velferdsstat som svikter de svakeste i samfunnet, men en velferdsstat som løfter fram det personlige ansvaret og friheten. Omlegginger i velferdsstaten skal gjelde det store flertallet og ikke mindretallet som større grad er avhengig av velferdsstaten. Det bør i større grad enn i dag jobbes aktivt for at færre havner i en situasjon der de blir avhengig av offentlige ytelser. KrFU ønsker å framheve arbeidsplassen som en av samfunnets viktigeste sosiale arenaer. Deltagelse i arbeidslivet må handle om mer en bare økonomi. Like viktig er sosial kontakt, personlig utvikling, oppleving av mestring og fellesskap. I dette manifestet forsøkes det å peke i retning av en framtidig velferdsstat, som med bakgrunn i kristendemokratisk ideologi gir løsninger på dagens utfordringer. 1

3 Arbeids- og finanspolitikk 1 Finanspolitikk Finanspolitikken som blir ført har en avgjørende betydning for ressursforvaltningen i samfunnet. Dette betyr at pengebruken må stå i forhold til inntektene for å sikre at statens utgifter ikke øker mer enn hva som er bærekraftig. Retningslinjene som ble lagt da Statens Pensjonsfond Utland ble starte, antok en gradvis innfasing av inntektene i den norske økonomien. For dermed å sikre verdiene for framtidige generasjoner, ble bruken av fondet begrenset til % over tid. Siden da har fondet vokst raskere enn hva som ble beregnet. Resultatet er at retningslinjene for en gradvis innfasing av oljepenger i dag er synonymt med en ekspansiv finanspolitikk. Handlingsrommet som gis ved den raskt voksende pengebruken fratar politikere for ansvaret det er å prioritere og å vurdere kost/nytte effekten. For å begrense forbruket ønsker KrFU at handlingsregelen blir revidert med sikte på å redusere bruken av fondet til % på lang sikt. Dette bidrar til at verdien ikke brukes opp for kommende generasjoner, i henhold til det det kristendemokratiske forvalteransvaret. KrFU forutsetter at det fortsatt føres en stabiliserende motkonjunkturpolitikk. Pengebruken bør økes når økonomien går tregt og med tilsvarende kutt i gode tider. Over tid må bruken av fondet balanseres på %. KrFU forutsetter at økt handlingsrom i økonomien primært brukes på investeringer, og ikke på innføring av omfattende velferdsreformer som bidrar til å øke statens framtidige forpliktelser. - Jobbe for at handlingsregelen reduseres til % av oljefondet. - Primært ikke innføre velferdsreformer som medfører en prosentvis økning av statsbudsjettet. - Ha økt fokus på prioriteringer i stedet for en generell økning. - At eksisterende velferdsgoder spisses mot de som trenger det mest for å redusere den totale kostnaden. Arbeidsmarkedet Arbeidsmarkedet er et sentralt element i et velfungerende samfunn. KrFU ønsker derfor å styrke arbeidslinjen i norsk politikk. En viktig del av et bærekraftig velferdssystem er å sikre hver enkelt mulighet til å fungere i arbeidslivet. Dette er ikke bare et spørsmål om å redusere statens utgifter og øke inntektene, siden deltagelse i arbeidslivet også handler om menneskeverd. Utestengelse fra arbeidslivet er å frata mennesker muligheten til å bruke og utvikle sine evner og talenter. Samtidig som de blir utestengt fra en av de viktigeste sosiale arenaene i samfunnet. KrFU ønsker å bidra til at de positive sidene ved å delta i arbeidslivet skal komme bedre frem. Nødvendige tiltak må derfor innføres for å sikre at alle har mulighet til å delta i arbeidslivet og at færre faller utenfor.

4 Forskning viser at å falle tidlig ut av arbeidslivet gjør det vanskeligere å komme inn igjen. KrFU ønsker å legge til rette for at det finnes nok lærlingplasser. Det er viktig med økt samarbeid med næringslivet for å finne løsninger for skoletrøtt ungdom som finner det vanskelig å følge det standardiserte opplegget. Eksempler på dette kan være praksisplasser der eleven jobber i en bedrift og tar de teoretiske fagene over flere år, eller et opplegg der teoretiske fag kan byttes bort mot en lenger læretid. Muligheten for å ta et fagbrev krever at det er nok lærlingplasser tilgjengelig. KrFU ønsker derfor at det settes krav til en viss andel lærlingeplasser i bedrifter som deltar i offentlige anbudsrunder og at det videreføres fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger. Hull i CV er et problem som hindrer mange personer i å komme tilbake til arbeidslivet etter å ha vært utenfor i en periode. KrFU ønsker å legge til rette for at denne gruppen skal lettere kan komme tilbake i jobb ved at det gis fritak fra arbeidsgiveravgift i en periode som er proporsjonal med tiden vedkommende har vært utenfor arbeidslivet. På denne måten hjelpes personer i en vanskelig situasjon inn i arbeidslivet igjen. Arbeidsmiljøloven legger i dag viktige rammer for hvordan arbeidslivet er organisert, men er på noen områder i utakt med hvordan arbeidslivet har utviklet seg. KrFU ønsker at arbeidsmiljøloven blir tatt opp til revidering for å se på muligheten for større fleksibilitet i arbeidslivet slik at flere kan delta. Det er særlig viktig å legge til rette for at mennesker med ulikt funksjonsnivå kan inkluderes i arbeidslivet. - At arbeidslinjen styrkes som hovedregelen for inntekt. - Framheve arbeidsplassen som en viktig sosial arena i samfunnet - At en tilpasset arbeidssituasjon blir løsningen og ikke varig utenforskap - Vil ha en målrettet kompetanseheving for ungdom som sliter med å komme inn i arbeidslivet. - Fritak for arbeidsgiveravgift ved ansettelse av personer som har vært utenfor arbeidslivet etter en 1 til 1 modell, begrenset oppad til år. - Revidere arbeidsmiljøloven med sikte på å skape større fleksibilitet i arbeidsmarkedet og større individuell tilpasning. - Ha krav om lærlingandel ved offentlige anbud. - Videreføre fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger. - Ha bedre oppfølging av lærlinger. - Styrke muligheten for å ta fagbrev og svenne brev på grunnlag av erfaring. 0 1 Utdanning Dagens arbeidsliv stiller høyere krav til formell kompetanse enn for bare få tiår siden. Personer uten formell utdanning har statistisk sett mye større risiko for å havne på trygd enn personer med formell utdanning. Det norske kostnadsnivået gjør at vi er helt avhengig av å ha høykompetent arbeidskraft for å kunne konkurrere med land med lavere kostnadsnivå. Hovedregelen i dag er at den høyere utdanningen i Norge er i gratis, og KrFU ønsker å videreføre denne linjen. For å redusere de totale utgiftene til utdanning og for å bedre kvaliteten, må antall studiesteder i Norge reduseres.

5 KrFU er positiv til at det legges mer til rette for deltidsutdanning i den høyere utdanningen i Norge. Det vil gjøre det enklere å omskolere seg og skaffe seg faglig påfyll. Dette er ikke er ment å skulle erstatte heltidsstudenten, men være et supplement. - Ha en omlegging av yrkesutdanning med større yrkesfaglige fokus. - At staten i større grad kan legge føringer for hvilke utdanninger som skal prioriteres når visse typer kompetanse mangler over lengre tid. - Legge til rette for økt bruk av deltids- og nettstudier. - Redusere antall studiesteder i Norge. - Begrense antall studieplasser etter samfunnets behov Sykelønn. Sikker inntekt ved sykdom er et viktig gode for å sikre trygghet for arbeidstaker. Dette forhindrer at mennesker kommer i store økonomiske problemer ved sykdom. Det er imidlertid viktig at det signaliseres at det skal lønne seg å arbeide, og at det er en sammenheng mellom arbeid og inntekt. Sykefraværet i Norge er høyere enn i mange sammenlignbare land, som for eksempel Sverige. Der har omlegging av sykelønnsordningen vist at at det er mulig å redusere sykefraværet. KrFU ønsker å redusere sykelønn til 0% av inntekt. Ved langvarig sykdom over 0 dager skal det fortsatt betales 0 % av lønn inntil et år før andre ordninger trår inn. KrFU ønsker at det ses på muligheten for å innføres en sykelønnsordning etter svensk modell der det i større grad enn i dag er normerte lengder på sykemeldinger. - Vurdere innføring av normerte sykemeldinger. - innføre 0 % lønn første dag ved sykdom i egenmeldingsperioden. - redusere sykelønnen til 0 % av inntekt. 0 1 Trygder og ytelser Barne og familiepolitikk Familien er grunnenheten i samfunnet. KrFU ønsker å jobbe for at familiene også i fremtiden skal ha et handlingsrom til å bestemme over egen hverdag. En god familiepolitikk er en viktig årsak til at Norge har høyere fødselstall enn sammenlignbare land. Kristendemokratisk ideologi avviser imidlertid en argumentasjon som begrunner økte fødselstall med framtidig økte inntekter. Dette må aldri være annet enn en bieffekt, da ingen mennesker skal måles utfra materiell verdi, men bare utfra sin egenart og sitt ukrenkelige menneskeverd.

6 KrFU vil jobbe for et fortsatt fokus på småbarnsfamilienes økonomi for å sikre at ingen barn vokser opp i fattigdom. Et virkemiddel for å sikre dette er en inntektsgradering av barnetrygden som tar hensyn til familiens samlede inntekt og antall barn. Enslige forsørgere bør få en forholdsmessig høyere barnetrygd enn barn med to forsørgere for å avhjelpe den økte belastningen det er å være eneforsørger. For studenter bør det gis en høyere engangsstøtte og økt barnetrygd i forhold til i dag. - Ha inntektsgradert barnetrygd - Ha et fleksibelt barnehagetilbud og fjerne makspris i barnehage Arbeidsledighetstrygd Arbeidsledighetstrygd er en viktig ordning for å sikre arbeidstakere ved tap av arbeidsplass, og bidrar til at Norge har et arbeidsliv med god omstillingsevne. KrFU ønsker å styrke bevisstheten om at arbeidsledighetstrygd skal være en ordning for personer som står mellom jobber. Personer som mottar denne ytelsen skal være aktive arbeidssøkere. Dette innebærer at mottakere er forpliktet til å søke på relevante arbeid, men også at vedkommende tar i mot jobber som blir tilbudt, selv om det ikke er inne samme yrke som vedkommende hadde før. Tap av denne ytelsen bør være en reell konsekvens for mottakere som ikke er tilstrekkelig aktive med å komme seg tilbake i jobb. Som mottaker av arbeidsledighetstrygd bør det være obligatorisk deltagelse på kurs og opplæring. Etter måneders som arbeidsledig, gis det fullmakt til NAV å melde mottaker på relevante kurs for å øke vedkommende mulighet for å få jobb. Det bør videre vurderes om det skal innføres tildeling av oppgaver som skal utføres i perioden vedkommende er arbeidsledig. Manglende deltagelse på kurs og opplæring bør resultere i tap av arbeidsledighetstrygd. - Redusere arbeidsledighetstrygden til 0 % av tidligere inntekt. - Stille større krav til at mottakere av arbeidsledighetstrygd jobber aktivt mot å finne ny jobb. - Ha obligatorisk deltagelse på jobbrelaterte kurs. - Gi fullmakt til NAV å vurdere hvilke kurs som trengs etter måneders ledighet. Uføretrygd KrFU mener at en av samfunnets viktigste oppgaver er å sikre alle innbyggere en verdig livssituasjon, uavhengig av helsetilstand. Hovedregelen skal være at inntekt kommer fra deltagelse i arbeidslivet, men det er samfunnets oppgave å sikre de som av helsemessige årsaker ikke kan delta i arbeidslivet. Størrelsen på ytelsen bør ligge på et moderat nivå som sikrer mottakerne et verdig liv, uten at det blir mer økonomisk gunstig å gå på trygd enn å delta i arbeidslivet. For å sikre at ytelsen er tilpasset samfunnet for øvrig, bør den kjøpekraftsjusteres årlig.

7 Mange med ulike grader av nedsatt funksjonsevne har vanskelig for å komme inn på arbeidsmarkedet selv om de har høy kompetanse. Ved å harmonisere disse reglene er målsettingen at det skal være mulig å finne en løsning som passer for den enkelte. - At kun i unntakstilfeller skal full uføretrygd innvilges til personer under år. - Årlig kjøpekraftsjustere uføretrygden Pensjon Pensjonssystemet må tilpasses en levealder som har har økt jevnt og trutt over mange år. Det har pågått en reell senkning av pensjonsalder over lang tid og dette er ikke en ønsket utvikling. Fra et kristendemokratisk perspektiv er det viktig at utgifter til pensjon ikke overgår det som er bærekraftig. Siden forventet levealder har økt, er det også viktig at gjennomsnittlig pensjonsalder økes tilsvarende. KrFU ønsker å øke normal pensjonsalder fra til 0 år. Videre ønskes det at grensen for når arbeidsgiver kan si opp en ansatt grunnet alder økes fra 0 til år. Tidligpensjon, slik som AFP, er et viktig virkemiddel for å sikre at mennesker som har jobbet i tunge yrker har en mulighet til å gå av tidligere en normalt grunnet helsemessige årsaker. KrFU ønsker å videreføre denne ordningen, men stramme inn for grupper som ikke er i fysisk krevende yrker. Det bør kreves at det gjøres en vurdering av lege før tidligpensjon innvilges. For grupper som i dag har spesialordninger når det kommer til pensjon, slik som politiet, bør det i større grad tilrettelegges for aktiv deltakelse ut normal pensjonsalder. - Stramme inn AFP-ordningen - Øke det personlige ansvaret for pensjonssparing - Øke pensjonsalderen til 0 år. - Øke grensen for nå personer kan sies opp grunnet alder fra 0 til år. - Jobbe for at den offentlige pensjonsutbetalingen blir moderert, med større ansvar for den enkelte til å spare til egen pensjon. 0 1 Helse og omsorg Sykehustjeneste Et offentlig helsevesen er et viktig virkemiddel for å bidra til at alle innbyggere får den hjelpen de trenger ved fysiske og psykiske lidelser. KrFU mener at det offentlig finansierte helsevesenet fortsatt skal være hovedregelen, men ønsker et større fokus på å dele inn i hva som er alvorlige og mindre alvorlige tilfeller. Sykdommer som kommer inn under alvorlige tilfeller bør fortsatt være gratis, mens de i kategorien mindre alvorlige bør i større grad enn i dag være brukerfinansiert. Det bør videreføres en frikortordning som sikrer at personer med særlig lav inntekt ikke betaler mer enn i dag.

8 KrFU ønsker at det skal være mangfold i helsevesenet og ønsker at det skal legges til rette for et privat helsetilbud i Norge som supplement til det offentlige. Gjennom det private tilbudet kan det offentlige helsevesenet kjøpe ekstra kapasitet når det er nødvendig. Dette legger også til rette for at enkeltmennesker som ønsker det kan kjøpe tjenester gjennom det private. - Innføre høyere brukerbetaling ved tilstander som er klassifisert som mindre alvorlige - Legge til rette for private helsetilbud - Ta i bruk ledig kapasitet ved private sykehus med sikte på redusert behandlingstid Sykehjem og omsorgstjenester En viktig oppgave for det offentlige er å sikre innbyggerne en verdig alderdom gjennom en god eldreomsorg. Det økende antall eldre, kombinert med økende krav til eldreomsorgen, vil trolig sette den offentlige sykehjemstjenesten under et sterkt press. Sykehjemstjenesten i Norge er allerede en veldig kostbar ordning som er generøs sammenlignet med andre land. For å sikre at samfunnet også i framtiden skal være i stand til å gi en verdig eldreomsorg, er det viktig at det offentlige primært yter et godt basistilbud. KrFU ønsker ikke å innføre nye kostbare reformer som øker utgiftene til sykehjemstjenesten. Det bør legges til rette for et sterkere samarbeid mellom sykehjemstjenesten og frivillige organisasjoner. For å klare å møte den kommende eldrebølgen, er det også viktig å legge tilrette for at eldre kan bo hjemme lengre. Dette vil være positivt for eldre som trives hjemme, og lette trykket på behovet for sykehjemsplasser. - At det offentliges oppgave skal være å sikre et basistilbud i eldreomsorg. - Jobbe for at det legges til rette for større grad av samarbeid mellom sykehjemssektor og ideelle organisasjoner for å bedre det sosiale tilbudet.

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Helse Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum Holmøy & Oestreich Nielsen (2008). Velferdsstatens langsiktige finansieringsbehov, Økonomiske analyser, 4/2008, s.44-52 Langset (2006).

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser?

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Av: Ole Christian Lien Sammendrag Fra 2011 ble det innført nye fleksible uttaksregler for alderspensjon. Hovedprinsippet er

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Pensjonsreformen i mål?

Pensjonsreformen i mål? Pensjonskassekonferansen, 15. april 2015 Pensjonsreformen i mål? Yngvar Åsholt Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda De siste utviklingstrekkene på pensjonsområdet Har pensjonsreformen nådd sine mål?

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd.

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Oslo, 03. mars 2014 Deres ref.: 14/448 Vår ref.: AL Høringssvar fra : Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Til: Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 23.09.2009 Ref.:6.4.9 /ST Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Om høringssvaret

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 88 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:97 S (2013 2014) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Geir Axelsen, direktør i styringsstaben. Omstillingsbilde i NAV 2016-20

Geir Axelsen, direktør i styringsstaben. Omstillingsbilde i NAV 2016-20 Geir Axelsen, direktør i styringsstaben Omstillingsbilde i NAV 2016-20 Det store bildet NAV, 11.11.2015 Side 2 Ikke noe nytt at oljeprisen går opp og ned NAV, 11.11.2015 Side 3 Alt på plenen kommer fra

Detaljer

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 FRAMTIDAS TJENESTEPENSJON Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag pensjonspolitisk sekretariat i Fagforbundet Sterkere med enn uten - Fagforbundet LOs største forbund,

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte

Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte Eva Bratvold Digital Kompetanse 2016 1 Innhold Hva skal elevene ha lært? 1 Framtidens arbeidsliv 2 Teoritunge yrkesutdanninger? 3 Hode eller hjerte arbeid eller arbeidsledig?

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Bjørn Halvorsen Trygdeforskningsseminaret 2014 Bergen 1 2. desember, Folketrygdens

Detaljer

20 å EN BEDRIFT Å DRIVE BEDRIFT!

20 å EN BEDRIFT Å DRIVE BEDRIFT! 20 å 1992 2 EN BEDRIFT Å DRIVE BEDRIFT! NÆRINGSPOLITISK PROGRAM 2015 2017 Vi i Bedriftsforbundet ønsker oss et samfunn der de minste verdiskaperne blir løftet frem og gitt den anerkjennelsen og respekten

Detaljer

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Næringslivets Hus, 3. februar 2014 Arbeid på resepten Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Endelig mandag (grasrotkommentar) 2. Hva er NAV? 3. Utfordringer i lys av perspektivmeldingen

Detaljer

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden En tapt generasjon Politikk Omfang

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

Insentivenes inntogsmarsj i nordisk arbeids- og velferdspolitikk Fafo-konferansen 2011, 2. mars 2011

Insentivenes inntogsmarsj i nordisk arbeids- og velferdspolitikk Fafo-konferansen 2011, 2. mars 2011 Insentivenes inntogsmarsj i nordisk arbeids- og velferdspolitikk Fafo-konferansen 2011, 2. mars 2011 Fafo - Institutt for arbeidsliv- og velferdsforskning Tove Midtsundstad og Hanne Bogen 1 Endringer i

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Høyt sykefravær i Norge! Sykelønnsordningen er en viktig ingrediens

Detaljer

Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016

Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016 Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016 «Nøkler til fellesskap» - Med grunnlag i FOU-støttet faglig og politisk medlemsdialog En medlemsdialog for å forebygge utenforskap

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing 1 For Velferdsstaten 2006 Pensjonsreformen - konsekvenser for innvandrere 2 For Velferdsstaten 2006 Historiske grunnprinsipper

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten

Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten Øystein Haram, Välfärdskonferansen 2012 Gøteborg 14. 16. november 2012 Stor politisk og forskningsmessig oppmerksomhet Det holdes en rekke velferdskonferanser

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering

Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering 1. Er det sant at 800 000 i arbeidsdyktig alder står utenfor arbeidslivet? 2. Er det sant at Norge

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter Program for Skaun Arbeiderparti Innhold Skaun Arbeiderparti vil 3 Hovedområder 3 Helse 4 Kunnskap 4 Klima / Miljø 4 Andre saker 5 Ung i Skaun 5 Eldre 5 Kultur

Detaljer

1 % Bjørn Lien, direktør NAV Hedmark 38 % 61 % Arbeid og folkehelse

1 % Bjørn Lien, direktør NAV Hedmark 38 % 61 % Arbeid og folkehelse 1 % Bjørn Lien, direktør NAV Hedmark 61 % 38 % Arbeid og folkehelse - Arbeid og samfunn - Forståelse av arbeidsplassen og helse - Hva gir arbeid til helse? - Utvikling av folkehelsa i Hedmark sett fra

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep. 0030 Oslo Oslo, 30. juli 2013 Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er glade for at regjeringen

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter

Vi gir mennesker muligheter Møteplass Arbeidsrettet Rehabilitering 10. oktober 2007 Tron Helgaker Arbeids- og velferdsdirektoratet Vi gir mennesker muligheter NAV // 28.10.2011 Side 2 1 Antall mottakere av helserelaterte ytelser

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP AFP i privat sektor Marianne Knarud Fellesordningen for AFP PARTENE I ARBEIDSLIVET SIN EGEN PENSJONSORDNING Trepartsamarbeid HISTORIE AFP-ordningen ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO i 1988

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG KJÆRE MEDARBEIDER! Knallhardt arbeid i treindustrien har over noen år forandret seg mot arbeid med færre fysiske utfordringer. I dag tilbringer over 50 % av de ansatte

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer