Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 27.05.2014"

Transkript

1 Tjenestebeskrivelse: Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer

2 Innholdsfortegnelse Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer: Begrunnelse, innhold og organisering Introduksjon Oppdraget Bakgrunn Arbeidsprosessen Utgangspunktet for tjenesten Innledning Næringslivets kompetansebehov Etablerte virkemidler for kompetanseutvikling i næringslivet Samspill og samarbeid mellom næringsliv og utdanning Oppsummering Tjenestens innhold og organisering Kort beskrivelse av tjenesten Mål Målgrupper Målgruppens behov Samfunnsøkonomisk begrunnelse for tjenesten Tjenestens tilbud Organiseringen av utviklingsprosjektene Tjenestens organisering Utvelgelse av prosjekter Tjenestens ressursgrunnlag Samspill med andre virkemidler Læringsprosesser og resultatoppfølging

3 Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer: Begrunnelse, innhold og organisering 1. Introduksjon 1.1 Oppdraget Innovasjon Norge har fått i oppdrag av Kommunal- og moderinseringsdepartementet (KMD) å utvikle en tjeneste som skal styrke den langsiktige innsatsen for næringsrelevant kompetansebygging. Dette skal skje gjennom å forsterke samarbeidet mellom regionale næringsmiljøer og høyere utdanningsinstitusjoner om utvikling og tilrettelegging av relevante utdannings- og kompetansetiltak. KMD bevilget i statsbudsjettet for mill. kroner til tjenesten, noe som ble fulgt opp med nye 20 millioner i I departementets oppdragsbrev til Innovasjon Norge for 2013, datert , er oppdraget beskrevet slik: Departementet har øyremerkt 20 millionar kroner til å styrkje den langsiktige innsatsen for næringsrelevant kompetansebygging. Det vil gjere det lettare for kunnskapsinstitusjonane å levere kompetent arbeidskraft som er tilpassa behovet til det regionale næringslivet. Det blir stilt krav om dialog og samarbeid med næringslivet og relevante fagmiljø. Innovasjon Noreg har hovudansvaret for tiltaket, som skal utviklast i nært samarbeid med Forskingsrådet, SIVA, fylkeskommunane, næringslivet og andre relevante aktørar. Departementet viser til foreløpig utkast, motteke 15. februar 2013,og ber Innovasjon Noreg om å arbeide vidare med forslaget, saman med de nemnde aktørane og departementet, med sikte på overlevering av eit endeleg forslag innan 15. mars Bakgrunn Den regionalpolitiske begrunnelsen for oppdraget finnes i NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet. Her pekes det på en stor skjevhet i den geografiske fordelingen av kompetansearbeidsplasser i Norge. Regionene rundt Oslofjorden har hatt en jevn befolkningsvekst de siste tiårene, mens andre regioner opplever netto nedgang i befolkningsvekst. Utvalget konkluderer med at en sterkere spredning av kompetansearbeidsplasser vil være en sentral faktor for å sikre at folk velger å bosette seg og bli boende i regioner utenfor Osloområdet og de største byene. Videre peker utvalget på at utdanningssted har en klar kausalsammenheng med hvor man velger å jobbe, hvor høyere utdanningsnivå korrelerer med lavere mobilitet. Strukturen i utdanningspolitikken legger derfor føringer for den lokale arbeidsmarkedspolitikken. Fra et regionalpolitisk ståsted og for å sikre kompetansearbeidsplasser i regionene vil det derfor være ønskelig med utdanningstilbud som er tilpasset det lokale arbeidsmarkedet. NOUen trekker opp viktige premisser for KMDs forslag. Her pekes det blant annet på behov for å: Utvikle attraktive arbeidsplasser i alle deler av landet for arbeidstakere med høyere utdanning Styrke regionale arbeidsmarkeders attraktivitet gjennom ulike rekrutteringstiltak 3

4 Utvikle en regional kunnskapsstruktur for samarbeid og livslang læring Utvalget anbefaler å prioritere virkemidler som har som mål å utvikle næringsklynger og kompetansemiljøer, og som bidrar til omstilling i retning av kompetanseintensiv aktivitet. St.meld. 13 ( ) Ta heile Noreg i bruk, viderefører denne vektleggingen av kompetanseheving som et sentralt virkemiddel for å sikre verdiskaping og vekst i alle deler av landet. Her heter det blant annet at Regjeringa vil - Føre vidare ein spreidd struktur for høgare utdanning - Leggje til rette for godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar, næringsliv og fylkeskommunar om regionalt tilpassa utdanningstilbod - Identifisera barrierane for etter- og vidareutdanning i små og mellom store bedriftar med sikte på framtidige tiltak - Leggje til rette for eit godt system for desentralisert og fleksibel utdanning - Føre vidare arbeidet med å redusere fråfall i vidaregåande opplæring. 1.3 Arbeidsprosessen Innovasjon Norge har i perioden gjennomført et utviklingsarbeid med formål å etablere et rammeverk for tjenesten. I utviklingsarbeidet har det vært lagt vekt på å kartlegge og drøfte behov og mulige innretninger med brukergrupper og interessenter, vurdere tjenesten i lys av etablerte virkemidler, og å beskrive tjenesten mål, tilbud og gjennomføringsopplegg. Det er gjennomført møter med : - Næringslivsrepresentanter, utdanningsmiljøer, fylkeskommuner og virkemiddelaktører i tre regioner; Møre og Romsdal, Innlandet og Nordland. - Fylkeskommunenes næringssjefer - Forskningsrådet - NHO - LO - Kunnskapsdepartementet Alle prosjektledere i NCE- og Arena-klyngene er konsultert gjennom en survey, samt orientert på programmenes samlinger. I tillegg kommer dialog med Nærings- og handelsdepartementet og oppdragsgiver; Kommunal- og regionaldepartementet. Som et ledd i arbeidet og på oppdrag fra Innovasjon Norge har Oxford Research utarbeidet to rapporter: Kartlegging av høyere utdanningsmiljøers næringslivsengasjement (februar 2013) Kartlegging av eksisterende kompetansevirkemidler (mars 2013) I tråd med erfaringer fra første utlysningsrunde er tjenestebeskrivelsen oppdatert og justert i forkant av utlysningen for

5 2. Utgangspunktet for tjenesten 2.1 Innledning En forsterket satsing på kompetanseutvikling i det regionale næringsmiljøet må baseres på: En god forståelse av næringslivets behov for kompetanseutvikling, ulike strategier for å forsterke kompetansen, og forutsetninger for å få effekter av kompetansetiltak. Etablerte tilbud kanalisert gjennom myndigheter og virkemiddelaktører som er rettet inn mot å øke bedrifters og næringsmiljøers kompetanse. Med den gitte forutsetningen at denne tjenesten skal baseres på samspill med høyere utdanningsinstitusjoner, må en i tillegg en god innsikt i hvordan dette samspillet best kan forsterkes og innrettes mot tjenestens ambisjoner. I dette avsnittet summerer vi opp noen hovedmomenter på disse tre områdene, basert på dialoger og kartlegging utført i denne utviklingsprosessen, supplert med innsikter fra vårt engasjement for å forsterke næringslivets kompetanse. 2.2 Næringslivets kompetansebehov Norsk næringsliv er avhengig av en kontinuerlig utvikling av kompetanse, innovasjon, nytenkning og effektiv anvendelse av kunnskap for å opprettholde og ta markedsandeler i en stadig mer krevende global konkurransesituasjon. Hovedstrategier for kompetanseutvikling Bedrifters kunnskapsgrunnlag består av: Humankapital, det vil si den kunnskapen som er knyttet direkte til bedriftens ansatte og består av kompetanse, holdninger og kreativitet. Denne kunnskapen forsvinner når den ansatte forlater bedriften. Strukturkapital, som er bedriftens eiendom, og består av bedriftens organiserte systemer og rutiner, forsknings- og utviklingsprosesser og erfaringer, og relasjoner med andre bedrifter, kunnskapsmiljøer, finansieringsaktører, etc. Noe forenklet kan en ut fra dette trekke opp følgende strategier for å øke bedrifters kompetanse: a) Rekruttering av personell b) Tiltak for å oppgradere bedriftens personell gjennom kurs og etter- og videreutdanning c) Utvikling av en mer effektiv organisering av bedriftens arbeidsprosesser d) Tiltak for å forsterke bedriftens relasjoner med omverdenen e) Gjennomføring av krevende forsknings- og utviklingsprosesser Den kompetansetjenesten vi her beskriver vil rette seg inn mot kompetanseutvikling både gjennom rekruttering, oppgradering av de ansattes kompetanse, og bedriftens relasjoner mot eksterne aktører. Kompetansebehov i regionale næringsmiljøer Næringsliv er i økende grad kunnskapsbasert og kundedrevet. Bedrifter konkurrerer globalt, men er lokalisert regionalt. Regioner og nasjoner konkurrerer om å være et attraktivt sted for kompetansebedrifter og de kloke hodene. Om en region er konkurransedyktig og et attraktivt sted for etablering og investering avhenger av flere forhold, hvor kompetanse og evnen til omstilling står helt sentralt. 5

6 Tilgang på ansatte med relevant kompetanse er en sentral faktor for bedrifter i alle sektorer. Muligheten for å kunne ansette kompetent personell er avhengig av den enkelte bedrifts attraktivitet og vilkår, men er i økende grad også et spørsmål om bedriftens lokalisering. Bedrifter som er lokalisert i lokalsamfunn og regioner med et velutviklet arbeidsmarked, med nærhet til kunnskapsinstitusjoner, god infrastruktur og servicetilbud, vil ha vesentlig bedre forutsetninger for både å rekruttere ønsket personell. Bedrifter med svakere tilknytning til slike ressurser, vil stille svakere i kampen om den mest attraktive kompetansen, og vil dermed også ha dårlige forutsetninger for å gjennomføre nødvendige innovasjonsog utviklingsprosesser. Dialogene med regionale næringsmiljøer som et ledd i utviklingen av denne tjenesten, bekrefter bildet av at regioner har ulike forutsetninger når det gjelder tilgang på kompetanse og muligheter til koplinger til kunnskapstilbydere. Et annet hovedtrekk, som også legger betydelige føringer på mulighetene og strategiene, er det som ofte betegnes som den todelte norske økonomien; den offshore-relaterte industrien og den øvrige industrien. Muligheten for å rekruttere og holde på ingeniører er til dels vesentlig dårligere i virksomheter utenfor olje/gass-økonomien. Selv om regionene har ulike kompetansemessige forutsetninger, er det likevel viktige trekk i det norske innovasjonssystemet som gir et godt grunnlag for en kompetansesatsing. Norge har en velutviklet regionalisert kunnskapsinfrastruktur, med utdanningsinstitusjoner og ulike typer kompetansesentra som viktige ressurser. For det andre ser en utvikling av stadig flere vitale samarbeidsstrukturer innenfor næringslivet, og mellom næringslivet og kunnskapsmiljøene. Dette er samarbeidsopplegg som ikke bare er begrenset til de tyngste og mest vekstkraftige klyngene, men også utvikler seg positivt i regioner uten slike lokomotiver. I den gjennomførte utviklingsprosessen har vi identifisert en rekke konkrete behov, ideer og initiativ til å få etablert sterkere samarbeid mellom næringsliv og utdanningsmiljøer i regionene. Særlig etterspørres oppgradering/opprettelse av nye studietilbud, oppgradering/opprettelse av EVU, samt større regionale kompetansetiltak. Noen av disse initiativene er konkrete og modne, og har spunnet ut av gjennomførte samarbeidsprosesser. Det er imidlertid også flere større og utfordrende kompetansebehov, som krever mer langsiktige prosesser og investeringer for å kunne bli realisert. 2.3 Etablerte virkemidler for kompetanseutvikling i næringslivet Som et ledd i utviklingsarbeidet er det utarbeidet en kartlegging av etablerte virkemidler for kompetanseutvikling i næringslivet, i regi av de tre virkemiddelinstitusjonene; SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon Norge, samt fylkeskommunene. Rapporten fra arbeidet inngår som vedlegg til dette forslaget. Virkemidlene kan struktureres etter de fem hovedstrategiene (a-e) som er referert over. Hovedtrekkene i denne kartleggingen kan oppsummeres slik: Virkemidler i regi av virkemiddelapparatet Innovasjon Norge har et bredt sett med virkemidler, og samlet sett et stort engasjement for å forsterke bedrifters og næringsmiljøers kompetanse. Årsrapporten for 2012 viser at 1,6 mrd kr, tilsvarende 23 % av de samlede finansieringstilsagnene, er kategorisert som kompetanseutvikling (etter investeringsart). Denne andelen har ligget på samme nivå de tre siste årene. Dette engasjementet innebærer også en omfattende dialog med kunder over hele landet om behovet for oppgradering av kompetansen, og hva som er effektive løsninger på slike behov. 6

7 Innovasjon Norges engasjement kan struktureres i: Støtte til opplæringstiltak, kurs, fagsamlinger, etc. i enkeltbedrifter eller grupper av bedrifter, ref. strategi b) og c) over. Slike tiltak finansieres gjennom de ordinære finansieringsordningene og sektor programmene, og er i hovedsak rettet inn mot sentrale utviklingsområder i bedriftene; produktutvikling, markedsutvikling, internasjonalisering, m.m. Programmer og tjenester som tilbyr spesialiserte kurs og rådgivningsstøtte på utvalgte områder, ref. strategi b) og c). De viktigste tilbudene er: FRAM (lederutvikling, innovasjon, internasjonalisering); Internasjonal vekst; Strategisk posisjonering; IPR-rådgivning; Designrådgivning; EU-rådgivning; Ledermentor. Dette er tilbud som dels er rettet mot grupper av bedrifter, dels mot enkeltbedrifter og gründere. Flere av tjenestene brukes aktivt innenfor klynger og nettverk. Programmer for utvikling av klynger og innovasjonsnettverk, ref strategi d) og a). Klyngeprogrammene NCE og Arena gjennomføres i samarbeid med Forskningsrådet og SIVA og kan dermed også bidra til å kople næringslivet i klyngene sterkere opp til disse virkemiddelinstitusjonenes tilbud. Disse programmene har et betydelig engasjement for å utvikle relasjoner til, og mer næringslivstilpassede studie- og kurstilbud fra utdanningsinstitusjonene. Programmene vil være en viktig referanse for den planlagte kompetansetjenesten. (Publikasjonen NCE Et lærende næringsliv (2011) viser samhandlingsaktiviteter mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner i regi av NCE-klyngene. Programmer og tjenester for innovasjon, ref. strategi e). Dette er virkemidler som har betydelige effekter for bedriftenes kompetanse, ref. blant annet IFU/OFU-ordningene. Forskningsrådet har en rekke programmer med formål om å forsterke og tilrettelegge for FoU i UHsektoren og næringslivet. Alle Forskningsrådets virkemidler vil i praksis ha kompetansehevende elementer for bedriftsdeltakerne, men det er få virkemidler som har dette som hovedkomponent. Forskningsrådet engasjement på kompetanseheving i næringslivet kan struktureres i: Programmer som støtter rekruttering eller oppgradering av eksisterende kompetanse. Ref strategi a) og b): Nærings-PhD er det eneste virkemiddelet som har doktorgradsutdanning i næringslivet som primære målsetting. Nærings-PhD ordningen er åpen for at bedrifter med en ansatt som ønsker å gjennomføre en doktorgrad eller en som ønsker å bli ansatt for å gjennomføre PhD i bedriften. Programmer for å støtte utviklingen av regional innovasjon (VRI), ref strategi d). VRI skal først og fremst sikre kompetanse, innovasjon og utvikling i næringslivet gjennom å koble aktører fra FoU- og utdanningsmiljøer med bedrifter og representanter fra næringslivet. VRI-aktiviteter som mobilitetsvirkemidler skal bidra til en direkte kompetansehevende effekt. Programmer med formål å oppgradere forskning i næringslivet, eller har bedriftsdeltakelse i større prosjekter med utgangspunkt i UH-sektoren eller hos forskningsinstitutter, ref strategi e). De viktigste tilbudene er blant annet BiA og sektorprogrammer som for eksempel Maroff og Renergi. Sentersatsingene SFI og FME faller også inn under denne kategorien. 7

8 SIVA har ikke kompetanseheving som en primærmålsetting i sine programmer, men gjennom samarbeid og miljøbygging vil dette kunne være en viktig effekt. SIVAs engasjement på kompetanseheving i næringslivet kan struktureres i: Inkubatorvirksomhet hvor man har et betydelig innsalg av faglig rådgivning rettet mot bedriftene som deltar i ordningen, ref strategi c). Kunnskapsparker og Forskningsparkprogrammene i SIVAs regi er ofte samlokalisert med UoHsektoren og kompetanseoverføring vil her være et viktig biprodukt av samlokaliseringen. I mange Kunnskaps- og Forskningsparker finner det sted en rekke kompetansehevende aktiviteter rette mot bedriftene som er lokalisert her, ref strategi d). Fylkeskommunenes engasjement Fylkeskommunene har etter gjennomføringen av forvaltningsreformen fått utvidet sin rolle som regional utviklingsaktør. I forbindelse med denne reformen fikk også fylkeskommunene ansvaret for fagskolene. Fylkeskommunene har dermed i dag både ansvaret for både fagskoler og de videregående skolene, noe som gjør fylkeskommunen til en viktig aktør når det gjelder fagutdanning. I tillegg til disse konkrete oppgavene som er tillagt fylkeskommunene, har flere fylkeskommuner iverksatt andre tiltak for å bidra til kompetanseheving i regionen og i det regionale arbeids- og næringslivet. Dette arbeidet er ikke likt organisert i alle fylkeskommunene, og som vist i Oxford Researchs rapport Kartlegging av eksisterende kompetansevirkemidler, er det er store forskjeller i hvor store budsjetter fylkeskommunene har til rådighet til bruk på denne typen tiltak. Viktige næringsrettede instrumenter i fylkeskommunenes regi: Fylkeskommunene leder de regionale partnerskapene som er forankringspunkt for de 15 VRIprosjektene, ref omtale under Forskningsrådet. Regionale trainee-ordninger, som har som mål å tilføre bedrifter og institusjoner ny kompetanse, fremme regional utvikling og gi den enkelte trainee en god karriere start, ref strategi a). Ulike former for regionale kompetansesentra, studiesentra, o.l, som har som formål å kople bedrifter og kompetansetilbydere og tilby relevante kurs til det regionale næringslivet, ref strategi b) og d). 2.4 Samspill og samarbeid mellom næringsliv og utdanning Relevante utdanningsinstitusjoner og deres roller Det er en rekke institusjoner som tilbyr utdanning for voksne og på ulike nivåer. I lys av oppdraget fra KRD, avgrenser vi denne oversikten til å omfatte tilbydere av tertiær utdanning; universiteter og høyskoler (UoH-sektoren) og fagskoler. Rapporten Kartlegging av høyere utdanningsmiljøers næringslivsengasjement (Oxford Research AS 2013), gir en utfyllende beskrivelse av dette området. Universitetene og høyskolene (UoH-sektoren) har i hovedsak tre roller: 1) Ordinær kandidatproduksjon gjennom UoH-institusjonenes ordinære studietilbud. 2) Etter- og videreutdanning rettet mot personer allerede har gjennomført en utdanning. 3) Produsere og tilby FoU-aktiviteter. 8

9 Fagskolene tilbyr yrkesrettet utdanning som bygger på videregående opplæring eller realkompetanse. Kunnskapen skal være anvendbar direkte i arbeidslivet, uten at det er behov for ytterligere opplæringstiltak. Dette betyr at utdanningene skal være tilpasset ny teknologi, trender og krav i arbeidslivet. Fagskolene tilbyr utdanninger innenfor en rekke felt, slik som tekniske fag til kreative fag, innenfor håndverksfag og økonomisk og administrative fag og fag innenfor helse- og sosialfeltet. Det stilles ikke krav om studiekompetanse for denne typen studier og undervisningen må heller ikke være forskningsbasert. I stedet er arbeidslivets behov for kompetanse et sentralt mål. Etter- og videreutdanning skiller seg fra kandidatutdanning ved at tilbudet er rettet mot studenter som allerede har gjennomført en grunnutdanning. Videreutdanning gir formell uttelling i form av studiepoeng, mens etterutdanning er kortere kurs som ikke gir studiepoeng. Strukturer og koblinger for samspill mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene Tettere samarbeid med arbeidslivet har vært et gjennomgangstema innenfor temaet høyere utdanning de siste årene. Dette kommer til uttrykk i blant annet St.meld.nr.18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter. Meldingen peker på at arbeidsmarkedet endrer seg stadig raskere og endrede kompetansekrav kan medføre en mistilpasning mellom etterspurt og tilbudt arbeidskrav. For å sikre god og riktig kompetanse vil regjeringen blant annet bidra til tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitutter og arbeids- og næringsliv om utvikling av høyere utdanning og doktorgradsundervisning. Budsjettproposisjonen fra Kunnskapsdepartementet; Prop. 1 S( og ) slår tydelig fast at statlig finansiert utdanning må være relevant for arbeidslivet. For å sikre en slik relevans, er det nødvendig å se nærmere på samfunnsrollen til utdanningsinstitusjonene. Som et ledd i dette arbeidet ble alle UoH-institusjonene pålagt å opprette et Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) i løpet av Deltakere i slike råd skal være partene i arbeidslivet og studentrepresentanter. Videre peker St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja at arbeidsrelevans skal være et kriterium i vurderingen av kvalitetssikringssystemene til institusjonene. I Utdanningslinja slås det fast at samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv skal bidra til å øke kvaliteten i utdanningene. Samarbeidet kan eksempelvis benyttes til å skape mer relevante studier, og det kan bidra til at institusjonene treffer arbeidslivets behov bedre. Meldingen understreker også behovet av at samarbeidet er mer strukturert og forankret i institusjonenes planer og strategier. Dette inkluderer et behov for å utarbeide nye strategier for samarbeidet mellom høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet. 2.5 Oppsummering Den foreslåtte tjenesten tar utgangpunkt i et behov for kontinuerlig oppgradering av næringslivets kompetanse. Utvikling av kompetanse skjer gjennom både rekruttering av personell med relevant kompetanse, kurs og utdanning for bedriftenes ansatte, utvikling av relasjoner til eksterne aktører, og gjennom krevende utviklingsprosesser. Økt samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner kan være et effektivt bidrag på flere av disse områdene. Det er et særlig behov for en intensivert og målrettet innsats for å oppgradere kompetansen i næringslivet distriktsregioner. En kartlegging av etablerte virkemidler som er innrettet for å utvikle kompetansen i bedrifter og næringsmiljøer, viser et bredt engasjement fra virkemiddelapparatet og fylkeskommunene. Flere av 9

10 virkemidlene bidrar til å utvikle samspillsarenaer og konkrete koplinger mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Dette skjer både gjennom særskilte programmer i regi av virkemiddelaktørene, som Arena, NCE, VRI, Nærings-PhD, mfl, og gjennom tiltak i regi av fylkeskommunene, i form av ulike typer kompetansesentra, fagkonferanser, med mer. Den foreslåtte tjenesten møter et behov for et forsterket og strategisk innrettet samarbeid mellom næringsliv og høyere utdanning som ikke direkte eller på tilstrekkelig måte fanges opp av etablerte virkemidler. Tjenesten må utformes slik at den i størst mulig grad tilbyr tjenester som ikke overlapper etablerte ordninger, og som samtidig er i stand til å skape synergier med de eksisterende tiltakene. Utgangspunktet for Innovasjon Norges engasjement i forhold til dette oppdraget, vil være det brede samarbeidet med det regionale næringslivet om å forsterke bedrifters og næringsmiljøers utviklingsprosesser. Oppdraget forankres også i Innovasjon Norges nye delmål flere innovative næringsmiljøer og tilhørende strategier. Ett av de strategiske innsatsområdene under dette delmålet er å utvikle mer innovative og vekstkraftige regioner. I dette ligger blant annet bidrag til å utvikle eller å kople bedrifter opp mot viktige innovasjonsressurser; FoU, utdanning, inkubatortjenester med mer. Tjenesten kan imidlertid bare gjennomføres gjennom et konkret samarbeid med det regionale partnerskapet og de øvrige virkemiddelaktørene. Dette er en forutsetning for å kunne sikre at utviklingsprosesser er godt tilpasset regionenes spesifikke utfordringer og utviklingsstrategier, og klarer å skape synergier med etablerte utviklingsprosesser. 10

11 3. Tjenestens innhold og organisering 3.1 Kort beskrivelse av tjenesten Tjenesten Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer tilbyr finansiell og faglig støtte til utviklingsprosjekter som forsterker regionale næringsmiljøers kompetanse gjennom samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner. Utgangspunktet for utviklingsprosjektene skal være strategisk viktige behov for kompetanseutvikling i nærmere definerte næringsmiljøer, forankret i regionenes særskilte utfordringer og utviklingsstrategier. Utdanningsinstitusjonene skal delta i prosjektene som tilbydere og tilretteleggere av relevant kompetanse. Samarbeidet mellom utdanningsmiljøer og bedriftsmiljøer skal være gjensidig forpliktende. Tjenesten skal utløse prosjekter som kan bidra til en langsiktig oppgradering av kompetansen i næringsmiljøet, og et mer strategisk samarbeid med utdanningstilbydere. Utviklingsprosjektene skal resultere i en økt og mer strategisk forankret satsing på kompetanseutvikling i næringslivet, mer relevante utdanningstilbud og bedre tilrettelegging av tilbudene overfor målgruppen, og mer effektive og forpliktende samarbeidsrelasjoner mellom partene. Tjenesten skal bygge på arbeidsmodeller og erfaringer fra beslektede prosesser innenfor arbeidet med å utvikle regionale næringsklynger, men også utnytte erfaringer fra andre innsatser for å skape bedre koplinger mellom næringsliv og utdanning. Organiserte næringsklynger kan være en målgruppe for tjenesten, men den vil også være åpen for andre organiserte næringsmiljøer. Regionale utviklingsstrategier for næringsliv og kompetanse skal være utgangspunktet for prosjektene. Det skal legges stor vekt på at tiltakene innenfor tjenesten ikke skal overlappe etablerte virkemidler, men supplere og spille sammen med disse. Tjenesten har et naturlig oppheng i Innovasjon Norges arbeid med utvikling av regionale næringsklynger og innovasjonsnettverk, og forankret i Innovasjon Norges strategiske mål om å utvikle flere innovative næringsmiljøer. Det etableres et nært samarbeid med regionale myndigheter og utviklingsaktører om gjennomføring av tjenesten. 3.2 Formål og mål Formål: Tjenesten skal bidra til å realisere regjeringens ambisjon om et kompetent og konkurransedyktig næringsliv med attraktive arbeidsplasser i hele landet. Hovedmål: Forsterke regionale næringsmiljøers tilgang på relevant kompetanse. Delmål: For det enkelte utviklingsprosjekt: 1. Bedre samspill mellom næringslivet og relevante utdanningsmiljøer om planlegging og tilrettelegging av kompetanseutviklingstiltak, med grunnlag i regionale utviklingsstrategier 2. Bedre muligheter for å rekruttere personell med ønsket kompetanse 3. Bedre tilgang på relevant etter- og videreutdanning 11

12 For tjenesten: 4. Forsterke den samlede innsatsen for å utvikle kompetansebaserte og dynamiske regionale næringsmiljøer, basert på helhetlige regionale utviklingsstrategier. 5. Bidra til økt innsikt i forutsetninger for og effekter av samspillstiltak mellom næringsliv og utdanning. 3.3 Målgrupper Hovedmålgruppen for tjenesten er næringsmiljøer med nærmere definerte, felles kompetansebehov. Tjenesten skal møte bedriftenes strategiske behov for økt kompetanse, og det samlede næringsmiljøets langsiktige, strategiske behov for utvikling av et forsterket kunnskapsfundament. Næringsmiljøenes behov skal realiseres gjennom et gjensidig forpliktende samarbeid med tilbydere av høyere utdanning, her definert som universiteter, høgskoler og fagskoler. Utdanningsinstitusjonene vil ha en direkte nytteverdi av tjenesten gjennom å få utviklet mer praksisnære utdanningstilbud. Målgruppens samarbeidsgrunnlag Næringsmiljøets primære samarbeidsgrunnlag skal være et felles behov i bedriftene for kompetanseutvikling. Dette kompetansebehovet må være av en slik karakter at det best kan løses gjennom tilbud fra de definerte utdanningsinstitusjonene. Samarbeidsgrupperingene vil i mange tilfeller både befinne seg innenfor et geografisk avgrenset område, og ha felles tilhørighet til en næringssektor, en verdikjede, et kompetanseområde eller et markedsområde. Men tjenesten vil også være åpen for initiativ fra grupperinger på tvers av regioner eller sektorer. Bedriftsdeltakerne må ha etablert et fundament som definerer samarbeidsområde og ambisjoner. Samarbeidsgrupperingen må være åpen for de aktører som passer inn i det strategiske fundamentet, og som er villig til å forplikte seg i forhold til de betingelsene som gjelder for deltakelse. Slike grupperinger kan være organisert som en næringsklynge, der kompetanseutvikling og samarbeid med utdanningsmiljøer gjennomgående er en strategisk hovedaktivitet. Samarbeidet kan imidlertid også være basert på avtaler som er mindre omfattende, men der kompetansesamarbeid er et sentralt element. Samarbeidet mellom næringsmiljøet og utdanningstilbyderne Næringsmiljøet vil ut fra sitt spesifikke samarbeidsgrunnlag etablere et organisert samarbeid med en eller flere utdanningsinstitusjoner, nedfelt i en avtale som trekker opp rammer for samarbeid og leveranser. Slike samarbeidskonsortier vil være grunnlaget for gjennomføring av utviklingsprosesser med støtte fra tjenesten, jf. pkt. 3.7 under. Utvikling av relasjoner og samarbeidsfundament vil i mange tilfeller kunne bli mer effektivt hjulpet fram med støtte fra en profesjonell fasilitator. Denne fasilitatorfunksjonen kan gjerne ivaretas av etablerte regionale aktører med dette som en av sine funksjoner; som kunnskapsparker, næringshager, og andre. Geografisk og sektorielt handlingsrom Innsatsen kan kanaliseres til næringsmiljøer som i sin helhet er lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, eller som inkluderer bedrifter innenfor virkeområdet. I sistnevnte tilfelle vil det legges vekt på at utviklingsprosjektet har klare kompetanseeffekter for en arbeidsmarkedsregion som også omfatter områder innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Dette kan bl.a skje gjennom utvikling av 12

13 en sterkere kunnskapsinfrastruktur i et regionsenter, men som også bidrar til å skape et mer attraktivt arbeidsmarked for et større omland. Næringsmiljøer som i sin helhet ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, og der en ikke kan argumentere for effekter for et større arbeidsmarked, som også omfatter områder innenfor virkeområdet, kan ikke støttes. Utdanningsinstitusjonene kan i prinsippet være lokalisert over hele landet eller i utlandet. I tilfelle disse kunnskapstilbyderne er lokalisert utenfor den regionen der næringsmiljøet er forankret, vil det bli lagt særlig vekt på at utdanningsinstitusjonene bidrar til en langsiktig utvikling av næringsmiljøets kompetansegrunnlag. Tjenesten er åpen for prosjektinitiativ i alle sektorer, herunder nye samarbeidskonstellasjoner på tvers av sektorer og regioner. 3.4 Målgruppens behov Kapittel 2 foran gjør nærmere rede for de behovene tjenesten skal møte. Oppsummert skal tjenesten bidra til å møte hovedmålgruppens behov for å: Utvikle strategiske og langsiktige relasjoner med utdanningstilbydere for å sikre at utdanningsmiljøene tilbyr relevante utdanningstilbud og god, løpende støtte i bedriftenes og næringsmiljøets utviklingsprosesser. Oppgradere de ansattes formelle kompetansegrunnlag og praktiske ferdigheter til å kunne utføre krevende operasjoner og levere produkter og tjenester i henhold til krav fra kundene. Rekruttere personell med en formell kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre krevende forsknings- og utviklingsprosesser som ledd i bedriftenes innovasjons- og omstillingsprosesser. 3.5 Samfunnsøkonomisk begrunnelse for tjenesten Prinsipiell begrunnelse Innovasjon Norges engasjement i utviklingen av mer innovative næringsmiljøer kan begrunnes i markedssvikt som begrenser bedrifters evne og vilje til å investere i samhandling: Aktørene kan ha begrenset informasjon om mulige gevinster for samarbeid med andre bedrifter eller kunnskapsaktører. Manglende tillit til potensielle partnere, og risiko for gratispassasjerer Det produseres fellesgoder som ikke gir direkte og eksklusiv gevinst for den enkelte. Det kan være kunnskapseksternaliteter, det vil si at kunnskap spres og benyttes av andre enn dem som utvikler kunnskapen, noe som leder til en underinvestering i kunnskap. Gjennom samspill og samarbeid skapes det verdier som den enkelte bedrift ikke vil være i stand til å frambringe. Ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv bør det gis incentiver for å realisere disse verdiene. Forslaget til denne kompetansetjenesten kan særskilt begrunnes i samfunnets behov for å øke kunnskapsfundamentet og sikre en effektiv anvendelse av dette fundamentet i nærings- og samfunnsutviklingen. Tjenesten bidrar til at det produseres felles kunnskapsressurser for aktørene innenfor målgruppen, og at denne ressursen gjøres mer tilgjengelig og relevant gjennom å sikre samarbeid og samspill mellom næringsmiljøer og kompetansetilbydere. Slik produksjon av fellesgoder 13

14 kan ikke realiseres i samme omfang gjennom aktørenes egne disposisjoner og det vurderes å være god samfunnsøkonomi å bidra til å realisere slike verdier gjennom en offentlig innsats. Det er et særlig behov for å stimulere et slikt kompetansesamarbeid i distriktsregionene. Her har bedriftene generelt dårligere muligheter for å etablere et aktivt samspill med og anvendelse av utdanningsmiljøer, og for å rekruttere personell med relevant kompetanse. NOU 2011:3; Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet, gir en utdypende analyse av denne situasjonen og mulige løsninger, og danner et viktig grunnlag for den foreslåtte tjenesten. Prinsipielle krav til næringspolitiske virkemidler Alle Innovasjon Norges virkemidler vurderes etter de åtte kravene som det refereres til i St.meld nr 22 (2012) Verktøy for vekst. Her gis det en foreløpig vurdering av tjenesten med bakgrunn i disse kravene: 1. Markedssvikt må foreligge: Tjenesten skal stimulere bedrifter til å samarbeide med kunnskapsmiljøer om tilrettelegging av mer relevante og lettere tilgjengelige kompetansetilbud. Alle fire begrunnelsene referert over vil kunne opptre. Det vil være påkrevet med klare incentiver for å få realisert et bedre fungerende marked for kompetansesamarbeid. 2. Markedssviktens konsekvenser må være store: Kan vanskelig estimeres på dette stadiet, men det kan antas at målgruppens innovasjons- og omstillingsevne vil være lavere med den observerte svikten i tilgang på relevant kompetanse. 3. Satsingens egnethet til å korrigere: Dette kan først vurderes på grunnlag av responsen på det tilbudet og hvilke aktiviteter og resultater som genereres. Tjenesten bygger imidlertid på beslektede strategiske grep innenfor klyngeprogrammene, der erfaringene med koplinger mellom næringsmiljøer og utdanningsinstitusjoner har vært svært positive. 4. Tydelige mål: Tjenesten skal forsterke regionale næringsmiljøers tilgang på relevant kompetanse. Dette er relativt lett målbart. 5. Ikke alternative virkemidler: Det foreligger ikke programmer eller tjenester som spesifikt er rettet inn mot regionale næringsmiljøers kompetansesamarbeid med fagskoler, universiteter og høyskoler. Virkemiddelapparatets felles klyngeprogrammer er det mest beslektede, men har en annen målgruppe. Noen fylkeskommuner har beslektede satsinger. 6. Tydelige seleksjonskriterier: Forslaget inneholder fem spesifikke kriterier. Disse vil bli nærmere konkretisert ifm implementering. 7. Administrasjonskostnader: Ønsket om bred og aktiv involvering fra regionale utviklingsaktører i oppfølgingen av prosjektinitiativ, har et kostnadselement. Det er ikke foretatt endelige kalkyler av de samlede gjennomføringskostnadene, men det legges opp til at tjenesten kan forvaltes sammen med de etablerte klyngeprogrammene og så således effektivt kunne trekke på det gjennomføringsapparatet som her er etablert. 8. Responstid: Erfaringene fra klyngeprogrammene mht effektiv organisering av utlysninger og vurderinger vil bli lagt til grunn. 3.6 Tjenestens tilbud Formål og aktiviteter som kan støttes Tjenesten tilbyr støtte til følgende strategiske innsatser: Overordnet strategi Tjenesten skal utløse strategiske og helhetlige kompetanseutviklingsprosjekter: 14

15 tilpasset regionale næringsmiljøers behov for et felles kompetanseløft forankret i regionens utviklingsstrategier og konkrete planer og med synergier mot relaterte utviklingsprosesser a) Mobilisere næringsaktører for økt satsing på kompetanseutvikling og forsterket samspill med utdanningsmiljøer Dette omfatter mobilisering av bedrifter til et felles kompetanseløft og utvikling av en strategisk plattform for kompetansesamarbeid med utdanningstilbydere. Siktemålet er å etablere en forsterket og mer målrettet satsing på kompetanseutvikling i næringslivet, med medvirkning fra relevante utdanningstilbydere baserte på deres respektive kunnskapsplattformer og tilbud. Prosjektet kan omfatte aktiviteter med sikte på: Mobiliseringstiltak, behovskartlegging og utvikling av helhetlige planer for oppgradering av det regionale næringsmiljøets kompetansegrunnlag. Etablering av samarbeidsstrukturer mellom næringsliv, utdanningsinstitusjoner og regionale utviklingsaktører. b) Tilrettelegging for økt etter- og videreutdanning i næringsmiljøet Utgangspunktet skal være bedriftsgrupperingens behov for kurs og utdanning som kan oppgradere bedriftenes kompetanse innenfor områder som er særlig viktige for å kunne utføre krevende operasjoner og levere produkter og tjenester i henhold til krav fra kundene. Prosjektet kan omfatte aktiviteter med sikte på: Utvikling av analyser og spesifikasjoner av kompetansebehov, og et fundament for samarbeid om anskaffelse av nødvendig kompetanse. Etablering av konkrete koplinger mellom utdanningsinstitusjonen og næringsmiljøet. Utvikling av fagplaner og gjennomføringsopplegg for nye etter- og videreutdanningsprogrammer for de aktuelle bedriftsgrupperingene. Tilrettelegging av distribuerte tilbud i form av nettstudier, eller lignende. c) Tilrettelegging av relevante studietilbud for kandidatproduksjon Utgangspunktet skal være bedriftsgrupperingens definerte behov for bedre tilgang på kandidater med en spesifikk og formell kompetanse. Prosjektet kan omfatte aktiviteter med sikte på: Utvikling av analyser og spesifikasjoner av behov for økt tilgang på kandidater med ønsket formell kompetanse, og et fundament for videre samarbeid om å realisere dette behovet. Etablering og videreutvikling av konkrete koplinger mellom næringsmiljøet og relevante utdanningsinstitusjoner. Utvikling av fagplaner og undervisningsopplegg basert på aktiv medvirkning fra næringsaktører. Tilrettelegging av distribuerte tilbud i form av nettstudier, utvekslingsordninger i forbindelse med studier, m.m. Utviklingsprosjektene kan kombinere flere av disse formålene, dersom det er formålstjenlig ut fra næringsmiljøets strategiske behov. Tjenesten skal også ha stor fleksibilitet når det gjelder valg av konkrete aktiviteter som skal iverksettes for å realisere formålet med utviklingsprosjektet. 15

16 Tjenesten skal ikke finansiere tiltak som kan støttes gjennom programmer som er særskilt innrettet for slike tiltak og som er tilgjengelige for det aktuelle prosjektpartnerskapet. Forprosjekter og utviklingsprosjekter Tjenesten tilbyr støtte til utviklingsprosesser i følgende faser: 1. Utviklingsprosjekter: Gjennomføring av konkrete aktiviteter, ref a), b), c) foran i dette kapitlet, fram mot iverksetting og gjennomføring av et utdannings-/kompetansetiltak. Tjenesten vil ordinært ikke støtte: 2. Gjennomføringen av utdannings-/kompetansetiltaket Dette vil si at utdanningsinstitusjonenes gjennomføring av et utdanningsløp baseres på ordinære finansieringsvilkår. Bedriftenes kostnader knyttet til opplæring av ansatte omfattes heller ikke av tjenestens tilbud, men bedriftene kan eventuelt søke støtte til gjennomføring av opplæringstiltak med grunnlag i de etablerte mulighetene og vilkårene for slik støtte, ref. bl.a Innovasjon Norges finansieringsordninger. Tjenesten kan imidlertid tilby delfinansiering av spesifikke kostnader som enkeltbedrifter vil kunne ha gjennom å tilrettelegge for gjennomføring av utdanningsløp. Dette kan være i form av å tilby bruk av fasiliteter (laboratorier, utstyr, etc) og personell for å gjøre utdanningen praksisnær. Dette må i tilfelle være ekstraordinære kostnader som ikke kan inngå i den ordinære finansieringen av utdanningen. Finansiell og faglig støtte Tjenesten tilbyr både finansiell og faglig støtte: Finansieringsstøtten skal bidra til å utløse utviklingsprosjekter som ikke kan realiseres gjennom de etablerte finansieringsordningene som er tilgjengelige. Det kan tilbys støtte til forprosjekter og utviklingsprosjekter, og til avgrensede deler av gjennomføringen av utdannings/kompetansetiltaket. Finansieringen kan dekke inntil 50 % av de totale, godkjente prosjektkostnadene i utviklingsprosjektene. Resten må dekkes gjennom egenfinansiering fra prosjektdeltakerne: Deltakerne fra bedriftsgrupperingen Utdanningsinstitusjonene Finansieringen kan brukes til følgende kostnadselementer knyttet til de angitte formål og hovedaktiviteter: Prosjektledelse og fasilitering Personellressurser (timer og reisekostnader) fra bedrifter og utdanningsinstitusjoner benyttet i de avtalte utviklingsaktivitetene. Møteplasser og nettverksbygging Strategi- og analyseaktiviteter, o.l med innkjøpte tjenester. Kommunikasjonstiltak Det utarbeides nærmere prinsipper for finansieringsandeler og sammensetningen av egenfinansieringen. 16

17 Den faglige støtten skal sikre at utviklingsprosjektene gjennomføres med ønsket krav til: forankring og eierskap hos målgruppen og interessenter aktivt samarbeid mellom partnerne i prosjektet gjennomføring og leveranser Forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregler Det legges til grunn at støtte kanalisert gjennom tjenesten kan anses som generell støtte og at den dermed faller utenfor statsstøtteregelverket. Støtten vil ikke vri eller true med å vri konkurransen, og vil ikke begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester (selektivitet), som er vilkår som må være til stede for at tiltak skal anses som offentlig støtte iht. EØS-avtalens artikkel 61(1). De enkelte prosjektene som fremmes for finansiering vil imidlertid bli gjenstand for en individuell vurdering i forhold til statsstøtteregelverket. I tilfelle søknadene inneholder aktiviteter som faller innenfor statsstøtteregelverket, vil dette måtte legges til grunn. Prosjektenes varighet Varigheten på utviklingsprosjektene som støttes vil variere fra 0,5 til 2 år. Finansiering kan gis for hele prosjektperioden. 3.7 Organiseringen av utviklingsprosjektene Krav til søkere Søkere til tjenestens tilbud må representere det samarbeidskonsortiet (ref 3.3) som er etablert mellom næringsaktørene og kunnskapstilbyderne. Det er samarbeidskonsortiet som velger hvilken institusjon som skal står som formell søker på vegne av konsortiet, og som kan ivareta rollen som kontraktspartner dersom søknadene blir innvilget. Det må her legges vekt på at institusjonen har kompetanse, legitimitet (uavhengighet) og administrative systemer som gjør den egnet til å ivareta de oppgaver som ligger i denne rollen. Med dette utgangspunktet kan de formelle søkerne i utgangspunktet være ulike typer institusjoner, som: Regionale innovasjonsselskaper, som kunnskapsparker, næringshager, inkubatorselskaper eller andre institusjoner etablert for å forsterke samspill og samarbeid mellom bedrifter og kunnskapsaktører. Klynge- og nettverksorganisasjoner, det vil si juridiske selskaper som er etablert for gjennomføre samarbeidstiltak innenfor slike grupperinger. Søknadene må tydelig angi det strategiske og avtalemessige grunnlaget for søknaden. Rolle og ansvar for gjennomføringen av prosjektene Utviklingsprosjektene gjennomføres med følgende funksjoner: Kontraktspartner, som er hovedansvarlig for prosjektets gjennomføring og rapportering på vegne av samarbeidskonsortiet. Prosjektleder, som har det daglige og operative ansvaret for prosjektet. Styringsgruppe, som etableres for å ivareta målgruppens og partnernes interesser og styre prosjektets utvikling i henhold til oppsatte mål og strategier. 17

18 3.8 Tjenestens organisering Tjenesten gjennomføres med følgende rolle- og ansvarsfordeling: Innovasjon Norge er ansvarlig for utvikling og gjennomføring av tjenesten: Hovedansvaret for tjenesten er lagt til Avdeling for nettverk, Europasaker, sektorer og teknologi (NEST). Innovasjon Norges distriktskontorer har en aktiv rolle i dialogen med nye prosjektinitiativ og i oppfølgingen av prosjekter som får støtte fra tjenesten. Beslutning om finansiering av prosjekter tas i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge vil gjennomføre tjenesten i nært samarbeid med regionale myndigheter og virkemiddelaktører. Det etableres et organisert samarbeid med de regionale myndighetene og interessentene ved at: Fylkeskommunene medvirker i utvelgelsesprosessen gjennom å vurdere alle innkomne prosjektskisser (ref pkt 3. i prosedyren omtalt i kap 3.9). Det vil være naturlig at disse vurderingene foretas i de regionale styrene for VRI-programmet (Virkemidler for regional forskning og innovasjon) eller tilsvarende. Fylkeskommunene bestemmer selv hvilket organ som skal foreta disse vurderingene. Fylkeskommunenes rolle vil være å vurdere prosjektenes relevans i forhold til regionale utviklingsstrategier innenfor kompetanse- og næringsutvikling, vurdere mulige synergier mot andre regionale utviklingsprosesser, samt eventuell samfinansiering. Det etableres en faglig rådgivende gruppe som bistår stjenesteansvarlig i vurderinger og oppfølging av de prosjektforslag som fremmes. Gruppen skal bestå av representanter for utdanningssektoren, næringslivet, fylkeskommunene, Forskningsrådet, SIVA og Innovasjon Norge. Gruppen bistår i både vurderingen av prosjektskisser (pkt 3) og forslag til utviklingsprosjekter (pkt 6). 3.9 Utvelgelse av prosjekter Utlysning Tjenestens tilbud kunngjøres gjennom en åpen utlysning som angir: Tjenestens formål og strategiske rammeverk Hvilke typer aktiviteter som kan støttes Krav til samarbeidsgrunnlag og søkerinstitusjon Krav til utforming av prosjektforslaget Utvelgelseskriterier og -prosedyre Utvelgelsen av prosjekter er konkurransebasert, det vil si at de prosjektene som scorer høyest ut fra gitte kriterier, godkjennes. Prosjektutvikling Krav til søknadene Samarbeidskonsortiene utformer prosjektforslag (søknader) med grunnlag i sine foreliggende initiativ og Tjenestens angitte kriterier. Prosjektforslagene fremmes gjennom den institusjonen som konsortiet har utpekt som formell søker og mulig kontraktspartner. 18

19 Prosjektene utvikles i to trinn: 1. Utarbeidelse av prosjektskisser (3 sider) og vurdering og utvelgelse av disse. 2. På bakgrunn av skissene gis utvalgte næringsmiljøer mulighet til å fremme komplette forslag til utviklingsprosjekter (15 sider). Prosjektforslagene/søknadene struktureres i henhold til de kravene som angis i utlysningen. Utvelgelseskriterier Prosjektskissene vurderes ut fra følgende kriterier: 1. Behovsbeskrivelse og grunnlag for ønsket prosjekt, herunder en beskrivelse av det aktuelle næringsmiljøet og tilknytting til det distriktspolitiske virkeområdet 2. Mål og strategier for ønsket prosjekt 3. Regional forankring, herunder en beskrivelse av synergier med relaterte utviklingsprosesser og prosjektets oppheng i regionale planer og strategier De endelige prosjektforslagene vurderes ut fra følgende kriterier: 1. Prosjektets strategiske betydning for næringsmiljøet. 2. Prosjektets forventede langsiktige effekt på næringsmiljøets, regionens og distriktsområdets kompetansegrunnlag. 3. Prosjektets forankring i utdanningsinstitusjonenes ledelse, faglige fundament og de etablerte Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). 4. Opplegget for samarbeid mellom næringsmiljøet og utdanningsinstitusjonene. 5. Prosjektets organisering, finansieringsplan og gjennomføringsplan. Dersom flere prosjekter blir vurdert å være på samme nivå, vil vi også kunne legge vekt på forhold som lokalisering, sektortilhørighet, o.a, for å få en god og bred portefølje av prosjekter. Utvelgelsesprosess Utvelgelsesprosessen gjennomføres i 2014 på følgende måte, med tentativ tidsangivelse: Vurdering og beslutning Tentativ frist/sluttdato 1 Utlysning Prosjektskisser leveres Prosjektskisser vurderes 1. Fylkeskommunene Aug/sept 2. Faglig rådgivende gruppe 3. Sekretariatet for tjenesten 4 Prosjektskisser besluttes Innovasjon Norge Komplett forslag leveres Prosjektforslag vurderes 1. Sekretariatet for tjenesten 2. Faglig rådgivende gruppe 7 Prosjektforslag besluttes Innovasjon Norge

20 3.10 Tjenestens ressursgrunnlag Tjenesten finansieres med midler over Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap 552 post Samspill med andre virkemidler Tjenesten skal inngå i en helhetlig innsats fra regionale og nasjonale virkemiddelaktører for å forsterke regionale innovasjonsmiljøer. Dette innebærer at: Tjenesten aktivt skal utnytte arbeidsmodeller og erfaringer fra relaterte virkemidler Tjenesten kan forsterke eller videreutvikle tiltak som er initiert og delfinansiert gjennom andre virkemidler, der slike tiltak også inngår i det helhetlige utviklingsprosjektet. Tjenesten skal imidlertid ikke finansiere utviklingsaktiviteter som kan finansieres gjennom programmer og tjenester som er særskilt tilrettelagt for slike aktiviteter og som er tilgjengelige for søker. I Innovasjon Norge vil Tjenesten bli organisert og gjennomført i nært samspill med innsatsen rettet mot næringsklynger og innovasjonsnettverk. Fylkeskommunenes konkrete engasjement for å stimulere regional innovasjon (herunder VRI), og kompetanseutvikling vil være tiltak som denne tjenestens utviklingsprosjekter må spille nært sammen med. Tjenesten vil kunne bygge videre på eller forsterke prosesser og aktiviteter initiert gjennom fylkeskommunenes instrumenter. Forskningsrådets program Virkemidler for regional forskning og innovasjon (VRI), Regionale forskningfond, SFI-ordningen, Strategiske høgskoleprosjekter, m.fl, vil være viktige kontaktpunkter for tjenesten. Tjenesten kan også bygge videre på prosesser og aktiviteter som er initiert gjennom disse instrumentene. Synergier og mulige koplinger mellom utviklingsprosjekter som fremmes til denne tjenesten og relaterte regionale utviklingstiltak, identifiseres i den første vurderingen som foretas av Fylkeskommunene. Relevante koplinger konkretiseres gjennom forprosjektet. SIVAs regionale innovasjonsselskaper vil kunne representere relevante fasiliteringsfunksjoner i utviklingsprosjektene, der det er behov og grunnlag for det Læringsprosesser og resultatoppfølging Dialogbasert resultatoppfølging Utviklingsprosjektene som gjennomføres innenfor tjenesten foreslås fulgt opp fra det regionale virkemiddelapparatet på tilsvarende måte som for klyngeutviklingsprosjektene innenfor Arena og NCE. Dette vil si at Innovasjon Norges distriktskontorer følger opp prosjektet gjennom en kundeansvarlig, og at Forskningsrådets regionale representant og SIVAs regionansvarlige bidrar til prosjektets utvikling gjennom sine etablerte roller og funksjoner. I tillegg vil Innovasjon Norge sentralt legge til rette for læringsarenaer mellom de ulike prosjektene. 20

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Satsingsbeskrivelse: Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer

Satsingsbeskrivelse: Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer Satsingsbeskrivelse: Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 1 Innholdsfortegnelse Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer: Begrunnelse, innhold og organisering... 3 1. Introduksjon... 3

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Espen

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Utlysning. Frist for innsending av prosjektskisser: 19. februar 2015 kl. 15:00

Utlysning. Frist for innsending av prosjektskisser: 19. februar 2015 kl. 15:00 Oppdatert 06.01.15 Utlysning Norwegian Innovation Clusters inviterer til nye klyngeprosjekter i 2015 og til forlengelse av pågående prosjekter i nivå Arena fra fase en til fase to Programmet Norwegian

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Frist for innsending av prosjektskisser: 26.02.2016 kl. 15:00

Frist for innsending av prosjektskisser: 26.02.2016 kl. 15:00 Utlysning 2016 Norwegian Innovation Clusters inviterer til forslag til nye klyngeprosjekter innenfor Arena og NCE og til forlengelse av pågående Arena-prosjekter Programmet Norwegian Innovation Clusters

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Tjenestebeskrivelse: Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer

Tjenestebeskrivelse: Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer Tjenestebeskrivelse: Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 24.02.2016 1 Innholdsfortegnelse Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer: Begrunnelse, innhold og organisering... 3 1. Introduksjon...

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus Jon Johansen KRD NHD KD (NFR) LMD UD FKD AD Innovasjon Norge Nettverksselskapet SIVA Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Tilskudd og risikokapital til

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Arktisk Marint Forum, Tromsø 03.02.2015 Olav Bardalen, Innovasjon Norge olbar@innovasjonnorge.no Jointly owned by Innovasjon Norges

Detaljer

Bedriftsnettverk. Side 1

Bedriftsnettverk. Side 1 Bedriftsnettverk Side 1 Formålet med tjenesten er: Stimulere til økt innovasjon, vekst og internasjonalisering gjennom samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter Side 2 Foto: Terje Rakke, Innovasjon

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/586-4 08.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samtlige fylkeskommuner, Oslo kommune, Norges forskningsråd DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN Dok.nr. 2 7 HOV 2008 T ArklvnrSb 6.Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref Dato 200806720-/TMA

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Mandat Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Bedriftene i fokus næringsprogram for Oppland BAKGRUNN Fylkesutvalget vedtok 12.03.13 sak 30/13: «3. Det settes også av 10-15 millioner til et næringsprogram

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Næringsutvikling i Sauda

Næringsutvikling i Sauda Næringsutvikling i Sauda Verktøy for næringsdrivende og gründere med gode ideer i Sauda. Sauda Vekst AS har med støtte fra Innovasjon Norge utviklet flere nye virkemidler for lokal næringsutvikling. Sammen

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0010 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Byregion Midt-Telemark Kort beskrivelse Skape en god

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Om Arena-programmet. Mo i Rana 5. november 2013. Bjørn Kymre, Innovasjon Norge. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Om Arena-programmet. Mo i Rana 5. november 2013. Bjørn Kymre, Innovasjon Norge. Et samarbeidsprosjekt mellom: Om Arena-programmet Mo i Rana 5. november 2013 Bjørn Kymre, Innovasjon Norge Et samarbeidsprosjekt mellom: Klynger: Legitimitet og forankring Tverrpolitisk oppslutning om klynger i nærings- og distriktspolitikken

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

Utdanningslinja - oppfølging og strategier for institusjonene EVU-forum, Tromsø, 7. oktober 2010 Avd.dir. Fredrik Dalen Tennøe Kunnskapssamfunnet - bakteppe Høyt kunnskapsbehov, stadig økende behov og

Detaljer

Litt om miljøet på Skogmo

Litt om miljøet på Skogmo Litt om miljøet på Skogmo Hva vi tenker Eksempler «Konklusjon» Skogmo Industripark Fakta Skogmo Industripark AS etablert i 2006 30 bedrifter Sterk vekst de senere årene Bygg og anlegg utgjør ca. 60% Tre

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer Følgeevaluering delrapport 2015

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer Følgeevaluering delrapport 2015 Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer Følgeevaluering delrapport 2015 1 Om rapporten Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer Følgeevaluering delrapport 2015 Oppdragsgiver Innovasjon Norge

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07 Utredning om etablering av regionale forskningsfond VRI-samling 4/12-07 Forskningsrådets hovedprinsipper for regionale forskningsfond Målgrupper og finansieringsordninger Styringsmodell Stortinget har

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Innovasjon Norge - 2013 Realiserer verdiskaping i hele landet 6 000 000 000 kroner årlig

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Forretningsplan IndPro AS

Forretningsplan IndPro AS Forretningsplan IndPro AS Plan for videreføring av nyskapings- og utviklingsprogrammet 2002-2007 Orientering til Innherred samkommunestyre 26. oktober 2006 Innhold Bakgrunn Forretningsidé, visjon og mål

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017 Fra GRO Helsenettverk til Samhandling i 2017 Handlingsplan 2015-2016 Overordnet ambisjon Helsenettverket GRO blir en Arenaklynge innenfor samhandling innen 2017 Myndighetene satser på næringsklynger som

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 21.01.2016 Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Klyngeprogrammets formål og tilbud 3. Utlysningen for 2016: Krav og kriterier 4.

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Åpen konkurranse om levering av kurs- og kompetansetjenester

Åpen konkurranse om levering av kurs- og kompetansetjenester Åpen konkurranse om levering av kurs- og kompetansetjenester Forenklet konkurransegrunnlag Innledning Lofotrådet, ved ungdomsprosjektet, arbeider med å opprette en traineeordning for Lofoten. Ordningen

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Orientering om Norwegian Innovation Clusters

Orientering om Norwegian Innovation Clusters Orientering om Norwegian Innovation Clusters 8. Feb. 2016 Hans Kristian Torske, Innovasjon Norge, Rogaland Jointly owned by Policy finansiering - Gjennomføring Policy og finansiering Samspill mellom to

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar 2012. Glenn A.

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar 2012. Glenn A. Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden Januar 2012 Glenn A. Hole Innledning HUSK Uansett hvilken strategi Drammen Taxi bestemmer

Detaljer

Virkemidler for å støtte preklinisk og klinisk utprøvning. Wilhelm R. Wold, spesialrådgiver Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold (OAOS)

Virkemidler for å støtte preklinisk og klinisk utprøvning. Wilhelm R. Wold, spesialrådgiver Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold (OAOS) Virkemidler for å støtte preklinisk og klinisk utprøvning Wilhelm R. Wold, spesialrådgiver Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold (OAOS) November 2009 Virkemidler for støtte til produktutvikling SkatteFunn

Detaljer

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer

Detaljer