Møteinnkalling. Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Lillesand, Hotel Norge Dato: Tidspunkt: kl. 12:30 og kl.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Lillesand, Hotel Norge Dato: 24.- 25.05.2011 Tidspunkt: 24.05 kl. 12:30 og 25.05 kl."

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Lillesand, Hotel Norge Dato: Tidspunkt: kl. 12:30 og kl. 09:15 Innkallingen er sendt til: Torunn Lauvdal Elise Seip Tønnessen Ole-Morten Midtgård Ellen Katrine Nyhus Arne Breistein Inger Johanne Rydland Helge Ødegård Hovland Kathrine Skretting Svein Tveitdal Solrun Vik Kristen Strat Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Varamedlem Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling. Side 1

2 SAKSLISTE Saksnr. Innhold Arkivref. U.off. S 56/11 S 57/11 S 58/11 Godkjenning innkalling Godkjenning av saksliste Protokoll fra forrige møte S 59/11 Felles styremøte med Høgskolen i Telemark, /119 S 60/11 Orientering om søkertall /1213 S 61/11 Utdanningsmelding /1184 S 62/11 Søknad om etablering av nye studier med oppstart høsten /1095 S 63/11 Ombygging og endret romdisponering, Campus Kristiansand 2011/1246 S 64/11 Informasjon om arbeidet med Arbeidstilsynets pålegg/anmerkning 2010/1187 S 65/11 Møtedatoer høsten /119 S 66/11 Tildeling av graden philosophiae doctor - Olav Hovdelien 2011/397 S 67/11 Tildeling av graden philosophiae doctor - Bjørn Tore Flåten 2011/397 S 68/11 Referat- og rapportsaker /119 S 69/11 Kallelse til undervisnings- og forskerstillinger 2011/1252 S 70/11 S 71/11 Forlengelse av midlertidig tilsetting som førsteamanuensis (kallelse) i 20 % stilling ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Forlengelse av midlertidig tilsetting som førsteamanuensis (kallelse) i 20 % stilling ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap S 72/11 Forlengelse av midlertidig tilsetting som professor II (kallelse) i 20 % stilling ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap S 73/11 S 74/11 S 75/11 S 76/11 Forlengelse av midlertidig tilsetting som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Informasjonsutveksling og oppfølging 2008/ / / / / /775 Side 2

3 S 56/11 Godkjenning innkalling S 57/11 Godkjenning av saksliste S 58/11 Protokoll fra forrige møte Side 3

4 Arkivsak: 2011/119 Saksbeh: Tor A. Aagedal/Helge S. Møll Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 59/11 Universitetsstyret Felles styremøte med Høgskolen i Telemark, Felles styremøte holdes med bakgrunn i utredningen Ett av to kartlegging av mulighetene for en fusjon eller utvidet samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder som ble lagt fram Utredningen er tilgjengelig på Styremedlemmer får tilsendt en papirversjon. En gjør spesielt oppmerksom på en kommentar til utredningen fra Agneta Bladh som er tatt inn som vedlegg side 135. Bladh, som kjenner utviklingen av uh-sektoren i Sverige, Norge og internasjonalt gjennom ulike stillinger og verv, har vært engasjert for å følge utredningsarbeidet med et blikk utenfra. Opplegget for det felles styreseminarer antas i hovedtrekk å bli som følger (det tas forbehold om at opplegget utover ekstern innleder ikke er avklart med HiT): - Kort gjennomgang av utredningen - Kort orientering fra de 6 interne høringsmøter som er gjennomført - Innlegg fra rektor Jarle Aarbakke, UiT (innhold er ikke avklart, men erfaring fra fusjonsprosessen i Tromsø antas å være sentralt) - Dialog Ut fra at saken skal endelig styrebehandles av de to styrene i juni fremmes ikke ytterligere saksutredning eller forslag til vedtak Tor A. Aagedal Side 4

5 Arkivsak: 2011/1213 Saksbeh: Bjørn J. Monstad/R. Løkås Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 60/11 Universitetsstyret Orientering om søkertall 2011 Foreløpige søkertall fra Samordna opptak (SO) ble offentliggjort onsdag 27. april Søkertallene er gjengitt i vedlagte tabell. Som vanlig på dette tidspunktet i søknadsprosessen viser søkertallene fra SO ca. 99 % av søkermassen. Det er mulig for søkerne å omprioritere frem til 1. juli Tabellen viser totalt 4449 primærsøkere (førsteprioritetssøkere) til Universitetet i Agder til studier som er utlyst gjennom SO. Tilsvarende tall for 2010 var Dette er en oppgang på 2,65 % fra Det har vært god øking i antall primærsøkere til UiA siden I 2010 var økningen på 4,11 %. UiA ligger på 8. plass blant de mest søkte norske universiteter og høgskoler gjennom Samordna opptak. Styret bør merke seg at søkertall alltid må tolkes i en nokså komplisert sammenheng. Den relative fordelingen av studieplasser i det lokale opptaket (LO) og i Samordna opptak (SO) kan variere noe fra år til år, og antall ledige studieplasser vil også fluktuere. Vedlagt er en samletabell for SO og LO. Alle tallene er foreløpige, særlig enkelte tall i det lokale opptaket, blant annet fordi enkelte studier i LO har søknadsfrist 1. juni. På flere av årsstudiene som blir tilbudt gjennom SO blir det også tildelt studieplasser til interne studenter, som valgdel i bachelorprogram, allmennlærerutdanning og førskolelærerutdanning, gjennom det lokale opptaket. Et lavt søkertall i SO trenger derfor ikke nødvendigvis bety et lavt fremmøtetall ved studiestart. Det endelige tallet avhenger ofte både av det lokale opptaket og opptak gjennom restetorget i juli/august. De foreløpige søkertallene i begge opptakskategorier viser god vekst for mange studieprogrammer. Det er en økning i antall primærsøkere til master- og bachelorprogrammer, samt til årsstudier. Det er gledelig at flere av våre nye studieprogram har fått god søkning. Eksempelvis har master fornybar energi 53 primærsøkere til 30 plasser, master innovasjon og kunnskapsutvikling 37 primærsøkere til 25 plasser, årsstudium i HR og organisasjonsutvikling 115 primærsøkere til 30 plasser, Master Music management 12 primærsøkere til 15 plasser, Master kunstfag 25 Side 5

6 primærsøkere til 15 plasser, bachelor i rettsvitenskap 255 søkere til 55 plasser. Master grunnskolelærer 5-10 har 39 primærsøkere til 20 plasser. Nevneverdig er det at det har vært god økning i antall selvfinansierende internasjonale søkere til universitetets åtte engelskspråklige masterprogram. Godt over 900 primærsøkere er registret. I 2010 hadde vi 535 primærsøkere. Fakultetene vil bli holdt løpende orientert om søkertallene, og styret vil få ny orientering i junimøtet. Fakultetene og Avdeling for lærerutdanning vil de nærmeste ukene sammen med viserektor for utdanning og studiedirektøren vurdere behov for å trekke studier med lav søkning fra årets SO-opptak. Neste styremøte er 22. juni Rektor bør få fullmakt fra styret til å fatte vedtak om trekk av studier innen SO-fristen 20. juni Den videre prosedyre i årets nasjonale opptak er slik: Den 8. og 9. juni holdes møter med fakultetene og dekan for lærerutdanningene. Det skal fastsettes hvor mange tilbud universitetet skal sende ut i hovedopptaket 20. juli Avlysning av studietilbud i Samordna opptak må gjøres innen 20. juni kl Etter denne dato kan ikke studietilbud avlyses Ettersendingsfrist for vitnemål er 1. juli Saksbehandlingen før hovedopptaket blir endelig avsluttet i begynnelsen av juli Prøveopptak 1 og 2 gjennomføres 7. og 13. juli. Studiedirektøren vurderer i samråd med fakultetene/lærerutdanningsdekanen om det er behov for å justere tilbudstallene fastsatt i juni Hovedopptaket kjøres fredag 15. juli fra kl Resultatet vil være tilgjengelig for opptaksleder ca. kl Tilbudsbrev og tjeneste for registrering av svar åpnes på Samordna opptaks nettsider tirsdag 19. juli kl Svarfrist 26. juli Onsdag 20. juli kl offentliggjøres søkertallene for hovedopptaket på Samordna opptak sine nettsider Sperrefrist er satt til 20. juli kl Restetorget åpner 20. juli kl Ledige studieplasser kan annonseres på Restetorget fram til registreringsfristen 1. september Forslag til vedtak: 1. Styret tar oversikt over søkertall 2011 til orientering 2. Styret gir rektor fullmakt til å trekke studier med liten søkning dersom videre analyse av søkertallene tilsier dette 3. Styret ber om oppdatert informasjon om opptaket i junimøtet Tor A. Aagedal Vedlegg: Oversikt over foreløpige søkertall for 2011, primærsøkere Side 6

7 Vedlegg til S-sak mai 2011 Primærsøkere per 15. april , Universitetet i Agder (1.pri søkere=primærsøkere) Fakultet for økonomi og samf vitensk pri. Internt pri. Internt pri. Internt pri. Internt Måltall søkere oppt. Måltall søkere oppt. Måltall søkere oppt. Måltall søkere oppt. Samordna Opptak: 900 Bac 180 Arbeids-og velferdssosiologi Bac 180 IT og informasjonssystemer Års 60 IT og informasjonssystemer Bac 180 Opplevelsesbasert reiseliv Bac 180 Revisjon Bac 180 Samfunnsendring og kommunikasjon Års 60 Samfunnsfag Bac 180 Sosionom Bac 180 Statsvitenskap Års 60 Statsvitenskap Bac 180 Utviklingsstudier Års 60 Utviklingsstudiet Bac 180 Øk.adm. Kr.sand Bac 180 Øk.adm. Grimstad Mas 300 Økonomi og administrasjon Lokalt opptak: 8070 Mas 120 Development Management Påb 30 Europeisk integrasjon, påbyggingsstudium Års 60 HR og organisasjonsutvikling Mas 120 Informasjonssystemer Mas 120 Innovasjon og kunnskapsutvikling Mas 120 Offentlig politikk og ledelse Bac 180 Rettsvitenskap Mas 120 Velferdsstudier Mas 120 Økonomi og administrasjon Fakultetet for humaniora og pedagogikk pri. Internt pri. Internt pri. Internt pri. Internt Måltall søkere oppt. Måltall søkere oppt. Måltall søkere oppt. Måltall søkere oppt. Samordna Opptak: 887 Bac 180 Engelsk Års 60 Engelsk Års 60 Filosofi Års 60 Fransk Bac 180 Historie Års 60 Historie Bac 180 Kommunikasjon Års 60 Kommunikasjon Bac 180 Litteratur, film og teater Års 60 Litteratur, film og teater Års 60 Mediefag Bac 180 Nordisk språk og litteratur Års 60 Nordisk språk og litteratur Bac 180 Oversetting og interkulturell kommunikasjon, eng Bac 180 Pedagogikk Års 60 Pedagogikk Års 60 Religion og etikk Bac 180 Religion, etikk og kultur Bac 180 Skolebibliotekkunnskap, deltid Års 60 Spansk Års 60 Tysk Lokalt opptak: 8620 Hår 30 Engelsk Mas 120 Engelsk, master Som 20 Ex.phil. og ex.fac. i Hellas Hår 30 Førstesemesterstudiet Mas 120 Historie Påb 30 Historie Års 60 Filmvitenskap og filmproduksjon Mas 120 Nordisk språk og litteratur Hår 30 Norsk som andre språk og kulturkunnskap Påb 30 Norsk Mas 120 Pedagogikk Påb 30 Pedagogikk Hår 30 Pedagogikk 1, deltid Mas 120 Religion, etikk og samfunn Påb 30 Religion, livssyn og etikk Mas 120 Samfunnskommunikasjon Påb 30 Skolebibliotek 2: Barne- og ungdomslitt. Deltid Påb 60 Småbarnspedagogikk og barnehageutvikling Hår 30 Spesialpedagogikk Påb 30 Tilpasset opplæring Utarbeidet av opptakskontoret 11. mai 2011 Side 1 Side 7

8 Vedlegg til S-sak mai Fakultet for kunstfag pri. Internt pri. Internt pri. Internt pri. Internt Måltall søkere oppt. Måltall søkere oppt. Måltall søkere oppt. Måltall søkere oppt. Samordna Opptak: 618 Års 60 Drama Bac 180 Faglærerutdanning i drama Års 60 Kunst og håndverk Bac 180 Kunstfag med fordypning i kunst og håndverk Bac 180 Kunstfag med fordypning musikk Års 60 Musikk Lokalt opptak: 9430 Påb 30 Arrangement og komposisjon, klassisk Påb 30 Arrangengement og komposisjon, rytmisk Hår 30 Design og teknologi Bac 180 Faglærerutdanning i musikk, rytmisk Bac 180 Faglærerutdanning i musikk, klassisk Mas 120 Kunstfag Påb 30 Kunst og håndverk Mas 120 Music management Påb 30 Musikk Påb 30 Musikkteknologi Bac 180 Utøvende musikk, klassisk Mas 120 Utøvende musikk, klassisk (inkl 9441) Bac 180 Utøvende musikk, rytmisk Mas 120 Utøvende musikk, rytmisk Fakultet for helse og idrettsfag pri. Internt pri. Internt pri. Internt pri. Internt Måltall søkere oppt. Måltall søkere oppt. Måltall søkere oppt. Måltall søkere oppt. Samordna Opptak: 864 Bac 180 Ernæring, mat og kultur Års 60 Ernæring, mat og kultur Bac 180 Folkehelsearbeid Års 60 Friluftsliv og naturguiding Bac 180 Idrett Års 60 Idrett Bac 180 Sykepleie, Grimstad Bac 180 Sykepleie, Krs Bac 180 Vernepleie, Grimstad Lokalt opptak: 9903 Mas 120 Folkehelsevitenskap Mas 120 Helsefag, alderdom og helse Mas 120 Helsefag, klinisk sykepleievitenskap Påb 60 Helse og sosialinformatikk, videreutd Års 60 Idrett, årsstudium, deltid Hovden/Sirdal Mas 120 Idrettsvitenskap Hår 30 Kroppsøving Påb 30 Idrett/Kroppsøving, påbygging Hår 30 Mat og helse Mas 120 Psykisk helsearbeid Påb 60 Psykisk helsearbeid Påb 60 Psykososialt arbeid med barn og unge Påb 60 Sexologi, deltid Fakultet for teknologi og realfag pri. Internt pri. Internt pri. Internt pri. Internt Måltall søkere oppt. Måltall søkere oppt. Måltall søkere oppt. Måltall søkere oppt. Samordna Opptak: 702 Bac 180 Bioingeniør Bac 180 Biologi Års 60 Biologi Års 60 Fysikk Mas 300 Industriell økonomi- og teknologiledelse Mas 300 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Bac 180 Ingeniør, byggdesign Bac 180 Ingeniør, data Bac 180 Ingeniør, elektronikk Bac 180 Ingeniør, flyteknikk Bac 180 Ingeniør, fornybar energi Bac 180 Ingeniør, maskin Års 60 Matematikk Bac 180 Matematikk og fysikk TRU 301 Bac 180 Matematisk finans Bac 180 Multimedieteknikk og -design Lokalt opptak: 9820 Påb 60 Datateknikk Mas 120 Didactics of Mathematics, Joint Nordic Masterpr Rekr 0 Forkurs ingeniørutdanningen, Grimstad Rekr 0 Forkurs til ingeniørutdanningen, Kristiansand Mas 120 Fornybar energi* Mas 120 Industriell økonomi- og teknologiledelse Mas 120 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Utarbeidet av opptakskontoret 11. mai 2011 Side 2 Side 8

9 Vedlegg til S-sak mai Bac 180 Ingeniør, Y-veien, bygg Bac 180 Ingeniør, Y-veien, elektronikk Bac 180 Ingeniør, Y-veien, flyteknikk Bac 180 Ingeniør, Y-veien, fornybar energi Bac 180 Ingeniør, Y-veien, maskin Emne 30 Matematikk 1, deltid (15+15), nettstudium Hår 30 Matematikk Mas 120 Matematikkdidaktikk Mas 120 Mekatronikk* Hår 30 Naturfag Påb 60 Programmering og multimedia Bac 180 TRES-bygg Bac 180 TRES-data Bac 180 TRES-elektronikk Bac 180 TRES-fornybar energi Bac 180 TRES-fly Bac 180 TRES-maskin *For master mekatronikk så inneholder tallet for 2010 søkere til studieretningene mekatronikk og fornybar energi. I 2011 er studieretningen Fornybar energi skilt ut som eget masterprogram. Når det gjelder SO-tallene så hadde fakultetet for TEKREAL i 2010 opptak til både toårig ing utd i byggdesign, fornybar energi og mekatronikk for søkere fra teknisk fagskole. I 2011 er de toårige programmene borte, og søkerne fra teknisk fagskole søker seg inn på tilsvarende treårig program i stedet Avdeling for lærerutdanning pri. Internt pri. Internt pri. Internt pri. Internt Måltall søkere oppt. Måltall søkere oppt. Måltall søkere oppt. Måltall søkere oppt. Samordna opptak 112 Yrk 240 Allmennlærer, Grimstad Yrk 240 Allmennlærer, Krs Bac 180 Førskolelærer, Grimstad Bac 180 Førskolelærer, Krs Yrk 240 GLU trinn, Grimstad Yrk 240 GLU trinn, Krs Yrk 240 GLU trinn, Krs Mas 300 Grunnskolelærer trinn Mas 300 Grunnskolelærer trinn Mas 300 Lektorutdanning i realfag Lokalt opptak 8881 Yrk 60 Praktisk pedagogisk utd (PPU) allmenn, deltid Yrk 60 Praktisk pedagogisk utd (PPU) allmenn, heltid Yrk 60 Praktisk pedagogisk utd (PPU) yrkesfag Utarbeidet av opptakskontoret 11. mai 2011 Side 3 Side 9

10 Arkivsak: 2011/1184 Saksbeh: Greta Hilding Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 61/11 Universitetsstyret Utdanningsmelding 2010 UiAs to første utdanningsmeldinger ble utarbeidet for studieåret og kalenderåret Foreliggende utdanningsmelding er for kalenderåret Basis for utdanningsmeldingen er rapporter om studiekvalitet og kvalitetssikringsarbeid fra fakultetene/avdeling for lærerutdanning og administrative enheter i fellesadministrasjonen samt data fra Database for høgre utdanning (DBH), universitetets studieadministrative datasystem (FS) og ledelsesinformasjonssystem (LIST). Rapportene fra fakultetene/avdeling for lærerutdanning er delt i fire deler, som omhandler henholdsvis studier og emner, administrative rutiner, læringsmiljø og forskning. Disse følger som utrykt vedlegg til Utdanningsmeldingen og kan leses på web: Utdanningsmeldingen er delvis strukturert i forhold til innholdet i disse rapportene. Utdanningsmeldingen for 2010 er i hovedsak bygd opp på samme måte som utdanningsmeldingen for Det er gjort rede for status i forhold til strategisk plan under de kapitler der dette er aktuelt, slik styret ba om da utdanningsmeldingen for 2009 ble behandlet. En forsøker dessuten i økende grad å basere meldingen på innholdet i rapportene, særlig fra fakultetene og Avdeling for lærerutdanning, men også fra de administrative enhetene. Som del av utdanningsmeldingen for 2009 vedtok styret tiltak på en rekke områder. Det er redegjort for oppfølgingen av disse tiltakene i kap. 2.1 i utdanningsmeldingen for Tiltakene som ble vedtatt i utdanningsmeldingen for 2009 var i stor grad overlappende med tiltak som var vedtatt i plan og rapport til Kunnskapsdepartementet og tiltak i forhold til universitetets strategiske plan. I kapittel 11 i utdanningsmeldingen for 2010 er tiltakene som allerede er vedtatt, og som er relevante for utdanningsområdet, tatt inn. Forslag til nye tiltak er tatt inn i kapittel Utdanningsmeldingen ble behandlet i studieutvalget 13. mai. Studieutvalget hadde noen mindre merknader til meldingen. Disse er innarbeidet i vedlagte forslag. Universitetsdirektøren anser utdanningsmeldingen for å være et viktig dokument som også bør behandles i fakultetsstyrene og i styret for Avdeling for lærerutdanning. Side 10

11 Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar utdanningsmelding for 2010 i tråd med framlagte forslag. 2. Styret gir universitetsdirektøren fullmakt til å følge opp de vedtatte tiltakene. 3. Styret ber alle fakultetene og Avdeling for lærerutdanning behandle utdanningsmeldingen som egen sak i fakultets-/avdelingsstyret. Tor A. Aagedal Vedlegg 1 Utdanningsmelding Utdanningsmelding tabellvedlegg Side 11

12 UTDANNINGSMELDING Side 12

13 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Om kvalitetssikringssystemet Oppfølging av kvalitetssikringstiltak Oppfølging av tiltak i utdanningsmeldingen for Oppfølging av tiltak i rapporter fra fakulteter, Avdeling for lærerutdanning og administrative enheter Særskilte studiekvalitetstiltak Oppfølging av etatstyringsmøte Oppfølging av nasjonale evalueringer Studier og emner Status i forhold til strategisk plan Studieporteføljen Distriktsvennlige studietilbud Etter- og videreutdanning Ph.d.-program Samarbeid med andre institusjoner om utdanningstilbud Emneporteføljen Faglig utvikling av studier og emner Kandidatundersøkelsen Samarbeid med eksterne parter. Kompetansetorget Karriereveiledning og yrkesrelevans Erfaringer som bør bringes videre Utfordringer Rekruttering og antall registrerte studenter Status i forhold til strategisk plan Søkning via Samordna opptak Søkning via lokalt opptak Studiestartundersøkelse Antall registrerte, egenfinansierte studenter og kjønnsfordelingen blant studentene Antall registrerte, eksternt finansierte studenter Utfordringer Studiegjennomføring og eksamen Studiepoengproduksjon Ferdige kandidater Karakterfordeling og stryk Sensurgjennomføring. Bruk av ekstern sensor Klage på sensur Fusk Utfordringer Internasjonalisering Status i forhold til strategisk plan ECTS-label Antall utvekslingsstudenter, studenter under kvoteprogram og utenlandske gradsstudenter Undervisning på engelsk Tilrettelegging for utvekslingsopphold i programmene Side 13 2

14 6.6 Mottak av innkommende utvekslingsstudenter Utfordringer Pedagogisk utvikling av studiene Status i forhold til strategisk plan Universitetspedagogikk Annet pedagogisk utviklingsarbeid. PULS Læringsarena Utfordringer Vitenskapelig personale Vitenskapelige årsverk etter stillingskategori og kjønn Rekruttering Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Utfordringer Studentenes læringsmiljø Fysisk og psykososialt læringsmiljø. Læringsmiljøutvalgets arbeid Ressurssenter for tilrettelegging, helse og mestring Samarbeid mellom UiA og NAV Bibliotek/læringssenter Studiestrategi og øvrige kurstilbud rettet mot studenter Pris for godt læringsmiljø Utfordringer Administrativ tilrettelegging og utvikling Endringer som følge av ny Campus Grimstad Elektronisk søknad til lokalt opptak Studieplanrammer Digital eksamen Alumni Utfordringer Mål og tiltak i Ambisjonsnivå/mål for ulike parametre Tiltak i 2011 i plan til Kunnskapsdepartementet Tiltak i 2011 i forhold til UiAs strategiske plan Øvrige tiltak i Side 14 3

15 1 Innledning Dette er den tredje utdanningsmeldingen som er utarbeidet ved Universitetet i Agder. De to foregående ble utarbeidet for studieåret og kalenderåret Hensikten med utdanningsmeldingen er å gi en oversikt over utdanningsvirksomheten ved UiA ved hjelp av sentrale data om studiene og en vurdering av studiekvaliteten og arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. På områder der det er aktuelt, gis det er vurdering av status i forhold til strategisk plan for Universitetet i Agder Videre fastsettes det i utdanningsmeldingen tiltak for det videre kvalitetsarbeidet. Basis for utdanningsmeldingen er rapporter om studiekvalitet og kvalitetssikring fra fakultetene/avdeling for lærerutdanning og administrative enheter i fellesadministrasjonen samt data fra Database for høgre utdanning (DBH), universitetets studieadministrative datasystem (FS) og ledelsesinformasjonssystem (LIST). Rapportene fra fakultetene/avdeling for lærerutdanning er delt i fire deler, som omhandler henholdsvis studier og emner, administrative rutiner, læringsmiljø og forskning og forskerutdanning. Utdanningsmeldingen er delvis strukturert i forhold til innholdet i disse rapportene. Rapportene om forskning og forskerutdanning inngår ikke i grunnlaget for utdanningsmeldingen, men er en viktig del av grunnlaget for universitetets forskningsmelding. I kapittel 2 i utdanningsmeldingen gis en oversikt over arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, herunder oppfølging av tiltak både på institusjonsnivå og i den enkelte enhet. I kapitlene 3 til 10 omtales ulike deler av virksomheten nærmere, mens kapittel 11 angir mål og tiltak for Om kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Agder omfatter kvalitetssikring av studier og emner, kvalitetssikring av forskning og forskerutdanning, kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø og kvalitetssikring av administrative tjenester. Systemet ble godkjent av NOKUTs styre 24. februar Høsten 2010 gjennomførte en sakkyndig komité oppnevnt av NOKUT en evaluering av kvalitetssikringssystemet. Rapport fra komiteen forelå 7. mars Den sakkyndige komiteen konkluderte med at UiA har et tilfredsstillende kvalitetssikringssystem. NOKUTs styre skal ta stilling til om systemet kan godkjennes i løpet av våren Styret ved UiA har oppnevnt en permanent referansegruppe for kvalitetssikringssystemet. Referansegruppa består av representanter fra alle fakultetene, Avdeling for lærerutdanning, Forskningssekretariatet og Studentorganisasjonen, og ledes av studiedirektøren. Studiesekretariatet er sekretariat for referansegruppa. Side 15 4

16 2 Oppfølging av kvalitetssikringstiltak 2.1 Oppfølging av tiltak i utdanningsmeldingen for 2009 Tiltak vedtatt i utdanningsmeldingen for 2009 Status per 31. desember 2010 Studier og emner Ta opp utdanningsledelse som tema på Utdanningsledelse ble tatt opp som tema på ledersamling og følge opp saken i dialogmøter ledersamling i april Viserektor har innledet med fakultetene og Avdeling for om temaet i ulike sammenhenger, bl.a. i lærerutdanning Studieutvalget og for studieadministrativ ledergruppe. Utdanningsledelse er også tatt opp i møter med fakultetene i forbindelse med implementering av kvalifikasjonsrammeverket for Fakultetsvise seminarer om det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket sett i sammenheng med oppfølging av innstillingen om arbeidsomfang for studenter Gjennomføring av kandidatundersøkelse og analyse og oppfølging av resultater Vurdere økt bruk av 15-studiepoengsemner og blokkundervisning, særlig på masternivå Utvikling av fagtilbudet i grunnskolelærerutdanningene, herunder tilbud på masternivå Ta opp sentrale spørsmål vedrørende bachelorgraden, blant annet skillet mellom program og selvvalgt bachelor, på seminar i Studieutvalget, og vurdere pilotprosjekter med tanke på videreutvikling av tverrfaglighet og yrkesrelevans i bachelorprogrammene Følge opp handlingsplan for ingeniørutdanningene høyere utdanning. Gjennomført høsten 2010 Kandidatundersøkelsen ble gjennomført våren 2010 Viserektor for utdanning har utredet fordeler og ulemper ved overgang til emnestørrelse på 15 sp for hele institusjonen. Endrede bestemmelser om emnestørrelse tas opp i forbindelse med revisjon av forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder. Fagplanen for 3. og 4. år i grunnskolelærerutdanningene er vedtatt med forbehold om endringer. Det er vedtatt etablering av 5-årig GLU med tilbud på masternivå i norsk og matematikk for trinn og norsk, matematikk, engelsk, RLE og kroppsøving for trinn. Det er etablert samarbeid med UiS og HiT om tilbud på masternivå. Innhold og struktur i bachelorgraden var tema på Studieutvalgets seminar juni Utvalg for å utrede programstruktur og ex.phil. og ex. fac. s plassering og funksjon er nedsatt, og skal levere sin rapport våren Oppstartsuken for teknologistudenter ble videreført i Fakultetet arbeider fortsatt med å kartlegge opptaksgrunnlaget til studentene. Arbeidet er gjennomført for deler av studentmassen, men fortsatt gjenstår noen studieprogram. For studenter som startet på ingeniørstudiet høsten 2009, har fakultet foretatt en kartlegging av studentenes arbeidsinnsats. Tilsvarende Side 16 5

17 Følge opp NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen Oppfølging av styrets vedtak om mulig nedlegging av studietilbud i tysk, fysikk og biologi fra høsten 2011, også i lys av UiAs regionale ansvar for nye grunnskolelærerutdanninger Utrede incentivordninger og ulike tiltak for å øke EVU-virksomheten Igangsetting av arbeid for å identifisere og fjerne eventuelle strukturelle hindringer for samarbeid om studier og emner på tvers av institutter, fakulteter og campuser Sette i gang prosess med tanke på å peke ut kandidater til søknad om status som Senter for fremragende utdanning Gjennomføre seminar våren 2010 for dekaner og institutt-/studieledere for å forberede kommende reakkreditering av kvalitetssikringssystemet, og følge opp rapporten fra den sakkyndige komiteen Videre arbeid i referansegruppa for kvalitetssikringssystemet med særlig fokus på følgende områder: > Evaluering av endringer i sluttevaluering av emner og studier med tanke på omfang, form, representativitet og fleksibilitet > Videre arbeid med definisjon og måling av studiekvalitet > Hva er kvalitetssvikt > Identifisering av spesielle utfordringer når det gjelder kvalitetssikring av forskning og forskerutdanning Utvikle materiell om evalueringskompetanse for studenttillitsvalgte og vurdere utvikling av studiepoenggivende emne kartlegging blir også gjennomført for 2010-kullet. Det videre arbeidet her vil primært foregå i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning. Fakultetet vil da vurdere ulike tiltak som kan bidra til å styrke studentenes arbeidsinnsats og progresjon i studiene. Ny rammeplan for ingeniørutdanningene vil bli implementert i Igangsatt revisjonsarbeid har fortsatt i Det gjøres endringer i fagplanen for kullet som tas opp i 2011 i samsvar med NOKUTs anbefalinger. Saken ble behandlet i styret 19. oktober, S-sak 101/10. Styret vedtok å opprettholde studietilbudene inntil videre, og forutsatte økt forskningsaktivitet innen de aktuelle fagområdene. Incentivordninger er ikke utredet, men økt EVUvirksomhet er tatt opp i fellesmøter med dekanene og fakultetsdirektørene. Det er satt i verk tiltak på flere av fakultetene. Tatt opp på Studieutvalgets seminar juni Det er ikke foreslått konkrete tiltak. Utsatt til Seminaret Universitet med kvalitet ble gjennomført 26. mai Referansegruppa har fortsatt sitt arbeid, i tråd med styrevedtaket. Rapporten fra NOKUTs evaluering av kvalitetssikringssystemet vil være en del av grunnlaget for referansegruppas rapport til styret. Utsatt til Utvikling av studiepoenggivende emne er foreløpig lagt på is. Rekruttering Utarbeide ny markedsstrategi Igangsettes våren Bedre synliggjøring av universitetets portefølje Det er laget en nettside om fleksibel utdanning Side 17 6

18 innen etter- og videreutdanning på nett og i brosjyrer Studiegjennomføring og eksamen Igangsetting av arbeid for å vurdere tiltak som kan øke gjennomstrømmingen i masterprogrammene Tildeling av midler til ulike kvalitetsforbedrende tiltak. Gjennomgang av rapporter for 2009 med sikte på å vurdere effekten av tiltakene Forberede prosjekt for å kartlegge gjennomstrømming/frafall på programnivå Internasjonalisering Videre arbeid på fakultetene med å implementere universitetets strategi for internasjonalisering Konkrete tiltak innen hvert fakultet for å øke omfanget av undervisning på engelsk Etablering av Joint Nordic Master Programme in Didactics of Mathematics Utrede etablering av internasjonal sommerskole ved UiA Pedagogisk utvikling av studiene Utrede bruk av økonomiske eller andre incentiver for å øke deltakelsen på kurs i regi av PULS Kartlegge hvilke tiltak universitetet har til rådighet overfor lærere som gjentatte ganger får dårlig evaluering fra studentene Utvikle tilrettelagt kurs i universitetspedagogikk for undervisning i lærerutdanningene, i samarbeid med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark Presentasjon av prosjekter som fikk støtte fra LA2020 i 2009 for ansatte Vitenskapelig personale Seminar for å drøfte strategi for rekruttering av vitenskapelig personale ved UiA ved UiA (etter- og videreutdanning, deltidsstudier, nettbaserte studier og enkeltemner) og gjennomført flere andre tiltak for å synliggjøre disse tilbudene, bl.a. ved forbedret søkefunksjon, facebookgruppe, intervjuer med studenter og oppdragsgivere og film om masterprogrammet i ledelse Ikke gjennomført på institusjonsnivå, men flere av fakultetene har arbeidet med dette. Se omtale i kapittel 2.3, Foreløpig utsatt. Det er bl.a. iverksatt tiltak for å bedre markedsføringen av studier overfor internasjonale studenter og for å kvalitetssikre avtaler med utenlandske institusjoner. Det satt i gang et prosjekt i samarbeid med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark med sikte på å etablere en felles pool av utenlandske institusjoner der studenter i grunnskolelærerutdanningene kan reise på utvekslingsopphold. Omfanget av undervisning på engelsk er på samme nivå som foregående år. Programmet ble etablert ved styrevedtak Det er tatt opp to studenter fra UiA til programmet. Utredning er satt i gang, men er forsinket p.g.a. sykdom. Bruk av incentiver er ikke utredet, men fakultetene er oppfordret til å bidra til at flere deltar på kursene i regi av PULS. Utsatt til Tiltaket ble utsatt i 2010 p.g.a. dødsfall. Pilot gjennomføres våren 2011 ved UiA og kurset tilbys ansatte ved de tre institusjonene høsten 2011 Presentert på konferanse våren Ikke gjennomført 7 Side 18

19 Studentenes læringsmiljø Gjennomføring av pilotundersøkelse om studentenes læringsmiljø Igangsetting av nye, kvalitetsforbedrende prosjekter, blant annet for å få fram gode kandidater til universitetets pris for godt læringsmiljø Universitetsledelsen skal møte fast i læringsmiljøutvalget Utarbeide oppdatert oversikt over tilgjengelige grupperom og lesesalsplasser Ferdigstille tilbudet Studier med støtte, og vurdere å utvide dette til et gruppetilbud Etablere Ressurssenter for tilrettelegging, helse og mestring på ny Campus Grimstad Administrativ tilrettelegging og utvikling Gjennomføring av prosjekt for effektivisering og kvalitetsforbedring av eksamensarbeidet Fullføre organisering av administrasjonen i Grimstad som del av prosjekt ORG10-G Seminar i samarbeid med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark for å utveksle erfaringer og finne nye områder for samarbeid Gjennomføring av brukerundersøkelser om ITtjenester og førstelinjetjenester Pilotundersøkelsen ble utsatt til februar Se omtale under kapittel 9.6. Viserektor for utdanning er varapresentant i utvalget, men møter fast. Ikke gjennomført Tilbudet knyttet til Studier med støtte er ferdig etablert, men vil være i konstant videreutvikling. Gruppetilbud er startet høst 2010 både i Grimstad og Kristiansand. Forkurs for studenter med psykiske lidelser som planlegger studier starter våren NAV Aust-Agder har bevilget økte midler tilsvarende en 50 % stilling. Tilsetting i Ressurssenter i Grimstad er etablert, og i full drift. Evaluering etter et halvt års drift ble gjennomført i januar Tiltak til forbedring vil bli fulgt opp via virksomhetsplan Noe ombygging av ventearealet planlegges, samt bedring av møbler og lys på kontorene. Prosjektet er gjennomført. Følgende områder er forbedret: Mobiltelefoner til alle eksamensvakter for lettere å kommunisere under eksamen Registrering av sensorinformasjon i Felles Studentsystem Full gjennomgang av informasjon vedrørende eksamen på web Alle skjema foreligger på både bokmål og nynorsk og er også oversatt til engelsk Gjennomgang av veiledning og informasjon rundt Studentweb Bedre informasjon og opplegg rundt innlevering av masteroppgaver Innføring av ejournal Eget verktøy for utarbeidelse av datoplan utviklet Gjennomført. Ikke gjennomført Ikke gjennomført 8 Side 19

20 Evaluering av den administrative matriseorganiseringen på studiesiden Tatt opp som tema i fellesmøte mellom fakultetsdirektører og ledere i fellesadministrasjonen, i studieadministrativ ledergruppe og på temadag med studieadministrative kontaktpersoner på fakultetene. 2.2 Oppfølging av tiltak i rapporter fra fakulteter, Avdeling for lærerutdanning og administrative enheter Kvalitetssikring av studier og emner Fakultetene/Avdeling for lærerutdanning er i rapport om studiekvalitet og kvalitetssikring bedt om å vurdere oppfølging av tiltak i fjorårets rapport samt vurdere status for arbeidet knyttet til fakultetets /avdelingens strategiske plan. Følgende oppsummeres fra rapportene for 2010: Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har gjennomført en revisjon og samordning av studieplanene til masterprogrammene. I fire av fem masterprogram er fakultetet gått over til 15- studiepoengsemner og gjennomfører blokkundervisning i alle masterprogram. Fakultet for humaniora og pedagogikk melder om at flere kandidater nå får ordinær bachelorgrad i stedet for selvvalgt bachelorgrad på grunn av omlegging til mer fleksible program. På bakgrunn av programevaluering er masterprogram i pedagogikk revidert og lagt om til emner på 15 studiepoeng. Emner i nordisk, kommunikasjonsfag, spansk og fransk er også lagt om til 15 studiepoeng. Det meldes om høye søkertall til de fleste studiene men svak gjennomstrømming på de fleste bachelorprogrammene og noen av masterprogrammene. Fakultet for kunstfag har arbeidet med forslag til felles struktur på bachelorprogrammene. Arbeidet vil fortsette i Det arbeides også mot emner på 15 studiepoeng og vises til at de to nye masterprogrammene er utarbeidet med 15 studiepoengs emner (Music Management og Kunstfag). Gjennomstrømming og studiepoengproduksjon er fortsatt en stor utfordring. Fakultetet har også hatt et stort fokus på rekruttering og opptak. Det meldes om store utfordringer med evalueringsarbeidet og med rapportering på emne- og studieprogramnivå. Fakultet for teknologi og realfag har lagt om bachelorprogrammene i biologi og bioingeniørfag fra noe som blant annet har ført til økning i søker-/opptakstall. Fakultetet har ellers hatt stort fokus på rekruttering med et mål om 2,5 søkere per studieplass, et mål som delvis er nådd. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap viser til sitt arbeid med utvikling og etablering av bachelorprogram i rettsvitenskap og profesjonsstudiet i psykologi. Fakultetet har i 2010 gjennomgått de fleste bachelorprogrammene m.h.t. innhold og struktur i studiepnene. Det er lagt inn bacheloroppgave på studiepoeng i siste semester av alle program, med foreløpig unntak av økonomi og administrasjon der dette er et problem på grunn av ressursbehovet. Fakultetet har ikke mange emner med få studenter, men har begynt å se på emner med mange studenter. Siden fakultetet ble valgt ut i forbindelse med NOKUTs evaluering av kvalitetssikringssystemet, har kvalitetssikring hatt et ekstra sterkt fokus i Avdeling for lærerutdanning har vært gjennom en periode med store forandringer med NOKUTevaluering av førskolelærerutdanningen og oppfølging av denne, gjennomgang av PPU og ikke minst omlegging fra allmennlærerutdanning til grunnskolelærerutdanning. I forbindelse med Side 20 9

21 grunnskolelærerutdanningen har det vært nedsatt en sentral prosjektgruppe samt samarbeidet med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark. Det har vært store utfordringer i forbindelse med det nye faget Pedagogikk og elevkunnskap. Se også kapittel 3.8. Kvalitetssikring av administrative tjenester Rapportene fra fakultetene, Avdeling for lærerutdanning og administrative enheter for 2010 viser at planlagte tiltak i hovedsak er gjennomført. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap melder om vellykket gjennomføring av seminarer, ett sammen med Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark og ett med Fakultet for teknologi og realfag på Metochi. Fakultetet viser til problemer knyttet til samarbeidet med eksamenskontoret og utfordringer når det gjelder informasjonsflyt mellom enheter og timeplanlegging i Grimstad. Fakultet for humaniora og pedagogikk har gjennomført sine tiltak i tråd med planen. Fakultetet melder om kvalitetssvikt knyttet til arbeidet med og saksbehandlingstiden for utstedelse av vitnemål til fakultetets ph.d.-kandidater. Fakultet for kunstfag har arbeidet planmessig i forhold til oppfølging av tiltak i tidligere rapport. Det er foretatt en gjennomgang av arbeidsoppgaver og kompetanse med henblikk på optimalisering av de administrative tjenestene etter at fakultetet er samlet på Gimlemoen. Det er også lagt til rette for kompetanseheving via kursing i FS og Ephorte. Fakultet for teknologi og realfag viser til at endringer i forbindelse med innflytting på ny campus i Grimstad har gitt en bedre administrasjon totalt sett. Fakultetet vil fortsette å styrke administrasjonen for å gi bedre støtte til faglig ledelse. Gjennom arbeidet med implementering av ORG10G opplever fakultetet at man har fått til en klarere definert arbeidsdeling mellom fellesadministrasjonen og fakultetsadministrasjonen. Fakultetet sier seg også godt fornøyd med bruken av koordinatorer. Gjennom delegasjon unngår man at flaskehalser oppstår. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har fulgt opp kvalitetssikringsarbeidet gjennom regelmessige møter i studieadministrasjonen og ved å ha fokus på kvalitetssikring i ledermøtene. Det er gjennomført et seminar i samarbeid med Fakultet for humaniora og pedagogikk der man hadde fokus på å skape og styrke nettverk på tvers av fakultetene, utveksle erfaringer og legge grunnlag for bedre praksis og rolleforståelse. Fakultetet har også hatt fokus på instituttlederrollen og på hvordan myndighet kan delegeres til for eksempel institutt-/studiekonsulentene. Fakultetet mener det har forholdsmessig færre ressurser til sin fakultetsadministrasjon enn de andre fakultetene, og påpeker dette som en stor utfordring. Avdeling for lærerutdanning gjennomførte i 2010 personalseminar som la grunnlag for videre arbeid med organisering av ansvarsfordeling som følger av styrets vedtak om styrking av matriseorganiseringen. Nye rammeplaner med påfølgende omlegging av studier medfører stort arbeidspress for administrasjonen ved avdelingen. Også samarbeidet med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark er tidkrevende. Å sikre god informasjonsflyt mellom enheter fremheves som en utfordring fra flere fakulteter. Flere fakulteter meldte i rapportene for 2009 inn som mulig tiltak på institusjonsnivå et ønske om evaluering av ORG07 og matriseorganiseringen. Dette etterlyses fortsatt. (Se imidlertid siste pkt. i kapittel 2.1.) Side 21 10

22 De administrative enhetene i fellesadministrasjonen rapporterer også om at planlagte tiltak i hovedsak er gjennomført. I de tilfeller der man ikke er kommet i mål i 2010, videreføres i stor grad arbeidet i Servicetorget arbeider kontinuerlig med å videreutvikle sine tjenester. I 2010 ble tjenesteområdet utvidet i og med at en del oppgaver ble overført fra Studentservice og Avdeling for studentrekruttering. Flere elementer i Ephorte er tatt i bruk, og flere ansatte er gitt opplæring. Servicetorget er knyttet nærmere biblioteket og IT-kundesenter ved ombyggingen av biblioteket ved Campus Kristiansand høsten 2010 og ny Campus Grimstad samme tidspunkt. Studentservice har lagt til rette for effektivisering og kvalitetsheving av Eksamenskontoret. Blant annet har man forbedret rutinene for utstedelse av doktorgradsvitnemål. Etter at man har fått en ordning med primære kontaktpersoner på fakultetene, er det enklere å få ut viktig informasjon. Internasjonal avdeling rapporterer at den planlagte etableringen av et internasjonalt forum delvis er gjennomført. Det er foretatt ytterligere grenseoppganger angående ansvarsfordeling mellom Internasjonal avdeling og fakultetene. Markedsavdelingen rapporterer at man har nedlagt mye arbeid i kunnskapsoppbygging og kompetanseoverføring. Utskifting av personale har medført en utfordrende situasjon. I november 2010 ble Opptakskontoret overført til Studentservice. Bruken av ejournal bidrar til bedre flyt i saksbehandlingen. Det er etablert faste møteplasser for erfaringsutveksling med universitetets studieveiledere. Sentralenheten for EVU bemannes kun av én person. Dette anses som en stor utfordring. IT-avdelingen har hatt fokus på tjenesteleveranse, utvikling av tjenestekatalog og dialog med avdelingens brukere. Et kurssenter er bygd opp med egne lokaler. Økt tilbud til studenter og ansatte og økt deltakelse på IT-kurs er målet. Det er en utfordring at IT-avdelingen har mange spesialiserte oppgaver og erfarer avhengighet av én nøkkelperson. Det arbeides med å dekke opp for dette ved hjelp av mer dokumentasjon, overlappende kompetanse og konsentrasjon om færre ulike løsninger. Brukerundersøkelser om IT-tjenester og førstelinjetjenester som skulle vært gjennomført i 2010, er besluttet utsatt til Utsettelsen begrunnes med omorganisering i de aktuelle enhetene samt bytte av system for gjennomføring av brukerundersøkelser. Bibliotek/læringssenter er omtalt i kapittel 9.4. Kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø Det vises til omtale i kapittel Særskilte studiekvalitetstiltak Det ble i 2010 tildelt ca. kr til kvalitetsforbedrende tiltak ved fakultetene og Avdeling for lærerutdanning. Eksempler på tiltak er forbedret faglig eller faglig-sosial oppstart av studier, tiltak for å redusere strykprosent i enkeltemner og tiltak knyttet til forbedret gjennomføring av praksis. Det er gjennomført en enkel analyse som tyder på at flere av tiltakene har hatt effekt. Tildeling av midler til Side 22 11

23 kvalitetsforbedrende tiltak har til og med 2010 vært foretatt sentralt. Midlene er fra 2011 overført til fakultetene. Seminaret Universitet med kvalitet ble gjennomført 26. mai Seminaret var et ledd i forberedelsene til NOKUTs evaluering av UiAs kvalitetssikringssystem, og hadde fokus på ulike sider av kvalitetsarbeidet. Se også omtale av faglig utvikling av studier og emner i kapittel 3.8 og omtale av pedagogisk utvikling av studiene i kapittel Oppfølging av etatstyringsmøte Ledelsen og representanter for styret og studentorganisasjonen møtte Kunnskapsdepartementet til etatsstyringsmøte 19. april I brev av 6. mai 2010 ga departementet tilbakemelding til UiA med konkretisering av områder der det forventes oppfølging fra universitetet. Departementet merket seg at universitetet arbeider systematisk med å videreutvikle studiekvalitet og læringsmiljø, og nevnte kandidatundersøkelsen, utvidet samarbeid med myndighets- og næringslivsaktører for å sikre relevans i studiene og bedre tilrettelegging for funksjonshemmede studenter som eksempler på gode tiltak. Departementet hadde også merket seg arbeidet med omorganisering av studieåret for å legge til rette for mer sammenhengende tid til forskning. På utdanningsområdet ble for øvrig følgende punkter omtalt: - Videre arbeid for å forbedre studentrekrutteringen - Ved eventuelle tildelinger av nye studieplasser forventes reell økning i studentopptaket - SAK (Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) Departementet tok for øvrig opp følgende punkter for alle institusjonene: - Læringsmiljøutvalg - Studentvelferd - Samarbeid med Uninett - Entreprenørskap - Kvalifikasjonsrammeverket Studentrekruttering er omtalt i kapittel 4. Disponering av SAK-midler er omtalt i kapittel 3.6. Læringsmiljøutvalgets arbeid er omtalt i kapittel 9.1. Universitetet har et godt samarbeid med Studentsamskipnaden i Agder om studentvelferd. En av de viktigste sakene det har vært arbeidet med i 2010, er å øke antall studentboliger i Kristiansand. UiA deltar i UNINETT-samarbeidet om administrative datasystemer, og benytter seg av de fleste felles anskaffede systemene. Universitetet bidrar aktivt i prioriteringsråd, styrings- og arbeidsgrupper samt styrende organer i UNINETT-konsernet. Senter for entreprenørskap er etablert av UiA i samarbeid med Agderforskning og har blant annet til oppgave å bidra til at studentene får kunnskap som kan resultere i kommersialiserbare produkter og bedriftsetableringer. Emner i entreprenørskap inngår blant annet i ulike bachelorprogram ved flere av fakultetene og i de nyetablerte masterprogrammene i Music Management og Innovasjon og kunnskapsutvikling. Arbeid med kvalifikasjonsrammeverket er omtalt i kapittel Oppfølging av nasjonale evalueringer Ingeniørutdanning Side 23 12

24 NOKUT avga i 2008 sin rapport fra evalueringen av norsk ingeniørutdanning (INGEVA). Ingeniørutdanningen ved Universitetet i Agder fikk hovedsakelig positiv omtale. I juni 2009 avga UiA rapport til Kunnskapsdepartementet om hvordan man ville følge opp NOKUTs anbefalinger. Departementet ga i september 2009 tilsvar på UiAs rapport. Det påpekes her fem forhold som anses særlig viktige å følge opp. Disse er - rekrutteringsarbeid - oppfølging av studentene og gjennomstrømming - ingeniørutdannernes kompetanse - fagmiljøenes kontakt og samhandling med relevante eksterne miljø - relevans i utdanningen I forbindelse med innsending av budsjettdokumentet rapport 2009/planer 2010, redegjorde universitetet for sin oppfølging av disse fem forholdene. I Fakultet for teknologi og realfag sin statusrapport for INGEVA-oppfølgingen per framgår en detaljert oversikt over ulike satsingsområder, tiltak og prioritet på disse. Fakultetet har igangsatt en kartlegging av studentenes opptaksgrunnlag i forhold til gjennomføring. Denne kartleggingen er ennå ikke fullført. I forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanningene arbeider fakultetet videre med justering av fagplanene. Også kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning og formulering av læringsutbytte står sentralt i arbeidet. Fakultetet har nær kontakt med næringslivet, blant annet gjennom aktive referansegrupper for studiene. Studiene diskuteres fortløpende og revideres der det er behov. For å bedre studentenes innsats i studiene arbeider fakultetet med å tydeliggjøre forventningene til studentenes arbeidsinnsats. Videre fokuseres det på motiverende undervisningsopplegg. Det er etablert kurs i studiestrategier for høyere utdanning (også nettbaserte) og det faglige innholdet i oppstartuka er bedret. Fakultetet har intensivert arbeidet med å rekruttere nyansatte. Alle nyansatte tilbys kurs i universitetspedagogikk og en mentor. Fakultetet har startet en kartleggingsprosess for å finne hvem av de ansatte som har pedagogikkurs. Det er inngått forpliktende samarbeid med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark. I forhold til Høgskolen i Telemark er det inngått samarbeid på området IKT (Open Source). Det er videre foretatt en ansvarsfordeling for områdene mekatronikk og prosessteknikk. Førskolelærerutdanning NOKUT sluttførte i 2010 evalueringen av norsk førskolelærerutdanning (FLUEVA). Hovedfunnene i evalueringen viser at førskolelærerutdanningen står overfor store utfordringer. Evalueringen viser blant annet at utdanningen ved mange institusjoner har lav status og blir nedprioritert, at rekruttering og inntakskvalitet er lav ved mange institusjoner, og at studentenes innsats og FoUaktiviteten i utdanningen er for lav. For Universitetet i Agder viser evalueringen blant annet at førstestillingskompetansen blant faglærerne er betydelig over gjennomsnittet i førskolelærerutdanningene, og at førstestillingskompetansen i stor grad nyttes i undervisningen. Organiseringen av utdanningen legger godt til rette for akademisk forankring av førskolelærerutdanningen, men innebærer samtidig en utfordring når det gjelder utdanningens egne mål om å være yrkesrettet og praksisnær. Videre peker evalueringskomiteen på at frafallet i utdanningen er høyt, at studentutvekslingen er for lav og at Side 24 13

25 forskningen i for liten grad er knyttet til barnehagefeltet. I institusjonsrapporten blir Universitetet i Agder blant annet anbefalt i sterkere grad å satse på forskning som er direkte relatert til barnehagen, å vurdere grundig om dagens utdanning har en organisering som gjør at målene for utdanningen nås, å vurdere den sterke konsentrasjonen av studiepoengene i pedagogikkfaget, samt å stimulere bedre til studentutveksling. I tillegg gis det anbefalinger om å treffe tiltak for å redusere frafallet, å styrke kunnskapen om barnehagen hos faglærerne, å treffe tiltak for å bedre helheten i utdanningen, samt å gjennomgå rutinene for oppfølging av evalueringer. Kunnskapsdepartementet har bedt institusjonene om å utarbeide en plan for oppfølging av evalueringen. Styret har vedtatt tiltaksplan for Universitetet i Agder Planen inneholder 12 utviklingsområder. Disse er organisering av utdanningen, frafall og undervisningsformer, fagenes plassering, fagenes relevans, faglærere i praksis, forskning, internasjonalisering, oppfølging av evalueringer, studentrekruttering, om behov for å styrke utdanningen, studentinnsats og studiemiljø og antall førskolelærere som utdannes og arbeider i barnehagene. På bakgrunn av NOKUTs evaluering og universitetets egen strategiplan, er profesjonsorientert og praksisnær FoU prioritert som et satsningsområde i tiltaksplanen. Gjennom en økt satsing på forskning som er innrettet mot, og gjennomført i samarbeid med praksisfeltet, ønsker man å øke forskningskompetansen og kunnskapen om praksisfeltet hos den enkelte faglærer i utdanningen, samt stimulere til nyrekruttering av forskere med kompetanse på barnehagefeltet. På denne måten vil en økt satsing på FoU også bedre sammenhengen mellom teori og praksis i utdanningen. I tillegg vil oppfølgingen av de skisserte tiltak innenfor områder som gjelder organiseringen av førskolelærerutdanningen og internasjonaliseringen av denne, bli gjenstand for en særskilt prioritering. Side 25 14

26 3 Studier og emner 3.1 Status i forhold til strategisk plan Utdrag fra universitetets strategiplan for : Innen 2015 skal UiA være blant de tre beste universitetene i landet på nasjonale rankinger av studenttilfredshet med fag- og studiemiljø. Studieprogrammene skal i økende grad ha samarbeid med virksomheter som er relevante for studiet. En økende andel av studentene i Norge skal velge UiA. Minst ett av de planlagte sentrene for fremragende undervisning/utdanning skal ligge ved UiA. Innen 2015 skal alle fagmiljøer ved UiA drive etter- og videreutdanning som er tilpasset etterspørsel og regionens behov. Det er økende oppmerksomhet rundt samarbeid med eksterne virksomheter som er relevante for studiene. Hensikten med et slikt samarbeid er først og fremst å sikre studienes yrkesrelevans. Flere fakultet og fagmiljøer har nært samarbeid med arbeids- og næringslivet, jf. omtale i kapittel Ordningen med programevaluering gir muligheter for å trekke inn arbeidsgiverrepresentanter i evalueringspanelene, og dette er allerede gjort i flere studieprogram, bl.a. bachelorprogram i folkehelsevitenskap, bachelorprogram i oversetting og interkulturell kommunikasjon, masterprogram i Development Management og masterprogram i industriell økonomi og teknologiledelse. I programevalueringen av sistnevnte masterprogram deltok 4 personer fra privat næringsliv, blant annet Aker Solutions. Utviklingen m.h.t. samarbeid med eksterne parter er positiv, men slikt samarbeid kan med fordel utvikles videre og systematiseres bedre, eksempelvis gjennom referansegrupper eller praksis- /hospitantordninger innen studier som i dag ikke har slike ordninger og gjennom å utnytte Kompetansetorget til formidling av bachelor- og masteroppgaver på flere fagområder. Det er foreløpig ikke etablert noen sentre for fremragende utdanning. NOKUT utlyser våren 2011 midler til opprettelse av et pilotsenter som skal knyttes til lærerutdanningen. Studentrekruttering og studenttilfredshet er omtalt i kapittel 4. Dersom fagmiljø forstås som fakultet, er målet om at alle fagmiljøene skal drive etter- og videreutdanning oppfylt. Fakultetsrapportene viser at så godt som alle instituttene tilbyr etter- og videreutdanning. Det er foreløpig ikke etablert gode ordninger for å kartlegge regionens behov for etter- og videreutdanning, og det er derfor vanskelig å vurdere i hvilken grad UiAs tilbud dekker behovet. Side 26 15

27 3.2 Studieporteføljen Universitetet i Agder har en omfattende studieportefølje. Studieåret tilbyr UiA 40 bachelorprogram. I dette tallet er Y-veivarianten av ingeniørutdanninger ikke regnet som egne program, program som tilbys både i Grimstad og Kristiansand er regnet som ett program og utøvende musikk, klassisk og rytmisk er regnet som ett program. Universitetet tilbyr også en rekke masterprogram, jfr. oversikten nedenfor. I tillegg kommer årsstudier og halvårsstudier og 4- årig grunnskolelærerutdanning. Universitetet tilbyr følgende masterprogram studieåret : - Development Management - Engelsk - Helsefag - Historie - Idrettsvitenskap - Industriell økonomi og informasjonsledelse (2-årig påbygging og 5-årig integrert studium) - Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (2-årig påbygging og 5-årig integrert studium) - Informasjonssystemer - Ledelse (erfaringsbasert, 1 ½ år) - Matematikkdidaktikk (2-årig påbygging og 5-årig integrert studium) - Mekatronikk - Nordisk språk og litteratur - Offentlig politikk og ledelse - Pedagogikk - Psykisk helsearbeid - Religion, etikk og samfunn - Samfunnskommunikasjon - Utøvende musikk klassisk og rytmisk - Velferdsstudier - Økonomi og administrasjon (2-årig påbygging og 5-årig integrert studium) Fakultetene har i 2010 arbeidet videre med sin portefølje. Forslag om nye studier med oppstart høsten 2011 ble behandlet i styret i mai Det forelå da forslag om etablering av følgende studier: - Masterprogram i fornybar energi (tidligere spesialisering i masterprogrammet i mekatronikk) - Lektorutdanning i matematikk og naturfag (utvidelse av eksisterende masterprogram i matematikkdidaktikk) - Masterprogram i Multimedia Design and Programming - Masterprogram i innovasjonsledelse - Årsstudium i HR og organisasjonsutvikling (omlegging av tidligere studium i personalledelse og kompetanseutvikling) - Bachelorprogram i luftfartsfag - Bachelorprogram i skolebibliotekkunnskap (formalisering av eksisterende tilbud) Masterprogram i fornybar energi, lektorutdanning i realfag, masterprogram i innovasjon og kunnskapsutvikling, årsstudium i HR og organisasjonsutvikling og bachelorprogram i skolebibliotekkunnskap er vedtatt etablert, og vil bli igangsatt høsten Masterprogram i Multimedia Design and Programming og bachelorprogram i luftfartsfag er ikke etablert. Side 27 16

28 Søknad om etablering av masterprogrammer i Music Management og i kunstfag, fremmet våren 2009, ble ferdigbehandlet i løpet av høsten 2010 og våren Disse studiene vil starte opp høsten Fra høsten 2011 tilbys også en variant av masterprogrammet i nordisk språk og litteratur for utenlandske studenter. Tysk, fysikk og biologi I forbindelse med gjennomgangen av universitetets studieportefølje i 2008, besluttet styret følgende i S-sak 124/08, punkt 2: Styret vurderer det som aktuelt å legge ned studier i tysk, fysikk og biologi fra høsten Styret vil ta endelig stilling til forslagene om nedlegging av studiene høsten 2010, med utgangspunkt i styrets kriterier for vurdering av etablering og nedlegging av studier, og oppdaterte tall for søkere/studenter, gjennomstrømming og forskningsaktivitet. Styret utarbeidet et sett med kriterier som skulle legges til grunn ved vurdering av både etablering og nedlegging av studier. De fire kriteriene styret ville legge hovedvekt på, er: - Rekrutteringsgrunnlag (inkl. gjennomstrømming) - Regionens behov - Kvalitet i utdanning og FoU - Nasjonale oppgaver og politiske føringer I møte 19. oktober 2010 fattet styret følgende vedtak: 1. Styret berømmer fakultetene og fagmiljøene i tysk, fysikk og biologi for det arbeid som er nedlagt for å bedre rekruttering og gjennomstrømming og oppfordrer til at arbeidet videreføres. 2. Styret opprettholder inntil videre studiene i tysk, fysikk og biologi. Det forutsettes at FoUaktiviteten innenfor disse fagområdene øker i tiden framover. Det ble i løpet av 2010 ikke fattet vedtak om nedlegging av studier. Framtidig behov for personer med høyere utdanning i Norge Ifølge SSBs rapport Demand and supply of labor by education towards 2030 (rapport 39/2010), forventes det de to kommende tiårene et svakt underskudd på arbeidskraft med høyere grad, men et forholdsvis betydelig underskudd på arbeidskraft med lavere grad. Behovet for økonomi- og adminstrasjonsutdannede og helse-, pleie- og omsorgsutdannede på et lavere universitetsnivå (bachelorgrad) forventes å øke spesielt mye. I rapporten Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020 (Kunnskapsdepartementet, desember 2010) antas det at næringslivets behov for høyt utdannede i denne perioden vil bli dekket for de fleste utdanningsgrupper, med to unntak: teknologisk eller naturvitenskapelig utdanning og høyere økonomisk-administrativ utdanning. Også i offentlig sektor forventes økt behov for personer med denne type utdanning. Det forventes også økt behov for jurister. Videre slår rapporten fast at det er godt dokumentert at det vil bli behov for flere lærere. På bakgrunn av kontakten med ulike deler av offentlig sektor i regionen, er det universitetets inntrykk at denne sektoren i stor grad krever utdanning på masternivå. Videre utvikling av studieporteføljen ved UiA Universitetet i Agder legger følgende føringer og mål til grunn for den strategiske utviklingen av fagporteføljen: - Rekrutteringsgrunnlag (inkl. gjennomstrømming) Side 28 17

29 - Regionens behov - Kvalitet i utdanning og FoU - Nasjonale oppgaver og politiske føringer - Universitetet vil ta hensyn til det samlede tilbudet av undervisningsfag i grunnskolelærerutdanningen i region Sørvestlandet når det skal tas stilling til om fagene skal videreføres ved UiA. - Alle fakultetene skal tilby master- og ph.d.-program. - Det skal tilstrebes god sammenheng mellom forskningsaktiviteten og studieprogrammene. - Nye studier skal primært etableres på fagområder der universitetet har spesielle forutsetninger for å lykkes. - Universitetet ønsker å tilby mulighet for påbygging til master for flest mulig av våre bachelorkandidater. - Nye tilbud på masternivå skal kunne rekruttere fra ulike bachelorprogram. - Universitetet ønsker å ta et nasjonalt ansvar for å utvikle masterprogram som påbygging for kandidater fra lærerutdanningene og andre profesjonsutdanninger. - Universitetet skal samarbeide med andre institusjoner, særlig Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark, om porteføljen. - Studier med dårlig søkning og/eller kandidatproduksjon over lengre tid, skal vurderes nedlagt. Etter overgangen fra høyskole til universitet har Universitetet i Agder etablert et betydelig antall nye studier. Et flertall av disse er på masternivå. Dette er en naturlig utvikling ettersom UiA som nytt universitet hadde færre masterprogram enn de eldre universitetene. Det var behov for et bredere tilbud på dette nivået, blant annet for å gi flere av våre bachelorkandidater muligheter for påbygging til masternivå. Mange av masterprogrammene har få studenter, og UiAs kandidatproduksjon på masternivå er foreløpig relativt liten. Det er en målsetting at nye masterprogram skal være robuste i den forstand at de skal kunne rekruttere studenter fra flere bachelorprogram. Flere av de nye programmene er tverrfaglige, eksempelvis masterprogrammene i samfunnskommunikasjon og Music Management. Dette er en utvikling som sannsynligvis vil fortsette. En videre utvikling i retning av tverr- eller flerfaglige masterprogram kan medføre at masterprogrammene fjerner seg fra de tradisjonelle skolefagene. For en stor lærerutdanningsinstitusjon er det imidlertid også viktig å ha et variert tilbud på masternivå i skolefagene. I det videre arbeidet med å utvikle studieporteføljen vil blant annet resultatene fra kandidatundersøkelsen (se kapittel 3.9) være et viktig grunnlag. Videre vil det være nødvendig å vurdere forholdet mellom bachelor- og masterprogrammene. Det må også forventes nye diskusjoner om nedlegging av studier som har dårlig rekruttering og/eller kandidatproduksjon i forbindelse med ny gjennomgang av studieporteføljen. 3.3 Distriktsvennlige studietilbud Ifølge strategiplanen skal universitetet være en aktiv medspiller i egen region. Dette innebærer blant annet å tilby desentrale studier. Fire forskjellige distriktsvennlige studier pågikk i 2010: - Førskolelærerutdanning, bachelorprogram, med undervisning i Lister. 180 studiepoeng. 25 studenter våren 2010 og 23 studenter høsten Idrett, årsstudium, med undervisning på Hovden og i Sirdal. 60 studiepoeng. 23 studenter våren 2010 og 32 studenter høsten Sykepleierutdanning, bachelorprogram, med undervisning i Hornnes, Byremo og Farsund. 180 studiepoeng. 35 studenter både vår og høst Side 29 18

30 - Norsk 2, halvårsstudium, med undervisning i Risør. 30 studiepoeng. 23 studenter våren 2010 og 21 studenter høsten Sykepleierutdanningen er et fulltidsstudium, mens de resterende studiene er på deltid. I tillegg til studiene som er nevnt over, har UiA en del nettstøttede og nettbaserte studier og emner. Omfanget av slike tilbud er økende. Det er etablert god kontakt med nodene (Setesdal, Lister og Lindesnes). Disse startet i 2010 en kompetansekartlegging over utdanningsbehovene i regionen. Resultatet av kartleggingen ble lagt fram i mars 2011 og skal danne utgangspunkt for videre samarbeid. 3.4 Etter- og videreutdanning Etterutdanning er kortere, ikke studiepoenggivende kurs, mens videreutdanning gir studiepoeng. Begge deler kan være eksternt finansiert eller egenfinansiert. Universitetet i Agder har et omfattende tilbud innen etterutdanning. En stor del av denne virksomheten er rettet mot lærere, men det gis også tilbud for offentlig ansatte i andre sektorer, privat næringsliv og frivillige organisasjoner. Tilbudet av videreutdanning varierer fra år til år, avhengig av etterspørsel og fakultetenes kapasitet. Videreutdanningsstudier som er finansiert over universitetets budsjett, inngår i omtalen av studieporteføljen i kapittel 3.2. I dette kapittelet omtales derfor kun videreutdanning som er finansiert ved studieavgift eller som oppdragsstudier. UiA arbeidet i 2010 med profesjonalisering av informasjonsmateriell og tydeliggjøring av EVU-tilbud. Det ble produsert informasjonsbrosjyrer både vår og høst 2010, og det informeres via nett og hovedbrosjyre. Det er laget en nettside om fleksibel utdanning som forklarer og gir en oversikt over hvilke fleksible studier UiA tilbyr (etter- og videreutdanning, deltidsstudier, nettbaserte studier og enkeltemner). Det er kommet to nye kategorier når man søker blant universitetets studier: deltid og nettbasert. EVU-virksomheten er på facebook og har annonsert på facebook. I tillegg har man hatt annonser på google adwords om EVU-virksomheten generelt og om ulike EVU-kurs spesielt. Som ledd i satsingen Kompetanse for kvalitet ble det også i 2010 tilbudt videreutdanningstilbud på 30 studiepoeng for lærere i matematikk og engelsk og for yrkesfaglærere i bygg- og anleggsteknikk. Studiene er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Etterspørselen etter disse videreutdanningstilbudene har vært mindre enn ønskelig. Dette skyldes etter det universitetet erfarer at flere kommuner har funnet tilbudet for kostbart ettersom det ikke gis øremerket tilskudd til å dekke vikarutgifter. Et inntrykk fra UiAs samarbeid med nodene (Setesdal, Lister og Lindesnes) er at næringslivet har relativt kort og konjunkturbestemt horisont på sin planlegging, og ønsker korte, direkte oppgaverelaterte kurs til sine tilsatte. Offentlig sektor legger større vekt på formalkompetanse på ulike nivå og av større omfang, gjerne hele profesjonsutdanninger. Se kapittel 3.3 vedrørende kartlegging av utdanningsbehov i regionen. Side 30 19

31 3.5 Ph.d.-program Universitetet i Agder hadde i 2010 studenter på følgende ph.d.-program: - Språkvitenskap - Litteraturvitenskap - Matematikkdidaktikk - Internasjonal organisasjon og ledelse - Informasjonssystemer - Offentlig administrasjon - Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (erstatter det tidligere programmet i Mobile kommunikasjonssystemer: nettverk, sikkerhet og formelle metoder) - Religion, etikk og samfunn - Utøvende rytmisk musikk - Mekatronikk I løpet av 2010 ble forslag til ph.d.-programmer i folkehelsevitenskap og utdanningsvitenskap sendt til faglig vurdering hos eksterne sakkyndige komiteer. Ph.d.-program i helsevitenskap (endret fra folkehelsevitenskap) igangsettes høsten Forslag til ph.d.-program i teknologi med fire spesialiseringer - IKT, mekatronikk, fornybar energi og anvendt matematikk - ble sendt til ekstern sakkyndig vurdering i desember IKT og mekatronikk tilbys nå som egne programmer. Utviklingen av ett felles ph.d.-program i teknologi er ledd i arbeidet med fakultetsdoktorgrader ved UiA. Mer informasjon om forskerutdanning finnes i universitetets forskningsmelding. 3.6 Samarbeid med andre institusjoner om utdanningstilbud Universitetet samarbeider med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark i region Sørvestlandet om de nye grunnskolelærerutdanningene. Samarbeidet omfatter blant annet tilbudet av valgfag og påbygging til masternivå. Det er innledet samarbeid om masterprogram i kroppsøving. Det er også inngått avtaler om samarbeid med disse institusjonene innenfor teknologiske fag og studier. Tildelte SAK-midler (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) er for øvrig blant annet benyttet til samarbeid med Høgskolen i Telemark om økologi og vannmiljø og aldring og eldreomsorg og til samarbeid med Universitetet i Stavanger om utvikling av nettbasert undervisningshjelpemiddel i medikamentregning innen sykepleierutdanningen. Samarbeidet med Universitetet i Stavanger om årsstudium i spansk er avsluttet ettersom UiS har besluttet å legge ned flere av sine språkstudier, herunder spansk. UiA samarbeider nå med Høgskolen i Telemark om årsstudium i spansk. Fakultet for teknologi og realfag startet høsten 2010 opp et nordisk masterprogram i matematikkdidaktikk i samarbeid med to danske og to finske institusjoner. Side 31 20

32 3.7 Emneporteføljen 1 Emner inndelt etter emnestørrelse i studiepoeng Antall emner ved UiA, etter emnestørrelse i studiepoeng. Tall for kalenderåret 2010 og tre foregående år 0 stp 5 stp 7,5 stp 10 stp 15 stp stp 30 stp 40-60stp SUM V H V H V H V H De ulike emnestørrelsenes andel av totalt antall emner per fakultet i 2010, i prosent 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Helse- og Humaniora og idrettsvitenskap pedagogikk Kunstfag Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap Lærerutdanning N = emner per fakultet. Merk: For kategorier som utgjør 3 prosent eller mindre, er det ikke oppgitt prosenverdier i grafikken stp 30 stp stp 15 stp 10 stp 7,5 stp 5 stp 0 stp UiA hadde emner med ordinær eksamen i Dette tallet øker noe fra år til år. Av de emnene er det 100 emner på 0 studiepoeng. Dette er i all hovedsak praksisemner i 1 Kilde for tabeller og grafikk i dette delkapittelet: FS, karakterstatistikk, rapport FS Datauttak for data, for 2009-data og for tidligere år. Fakultetet som framgår, er fakultetet med eksamensansvar. Emner som avsluttes med ordinær eksamen og minst 1 møtt til eksamen telles med. Emnene telles med uavhengig av finansiering og nivå (men emner på 120 studiepoeng eller mer som er doktorgradsavhandlinger, er tatt bort). Side 32 21

33 lærerutdanningene. De er organisert som selvstendige emner av tekniske grunner, men praksisopplæringen inngår som en integrert del av studiepoenggivende emner. I det videre omtales bare studiepoenggivende emner. En sammeligning av UiA mot UiS, en institusjon det kan være naturlig å sammenligne seg med, viser at UiA har flere emner enn UiS 2. Større og færre emner gir sannsynligvis effektiviseringsgevinster hos både vitenskapelige og administrative ansatte, men må veies opp mot de faglige behovene. Det forventes nedgang i antall emner på grunn av overgang til 15 studiepoengs emner i grunnskolelærerutdanningene og i flere masterprogram. I tillegg kommer endringer som følge av ny rammeplan for ingeniørutdanningene. 10 studiepoengsemner utgjør nærmere halvparten av UiAs emner, mens 5 og 7,5 studiepoengs emner utgjør nærmere 15 prosent hver. Utbredelsen av de ulike emnestørrelsene varierer fra fakultet til fakultet. 7,5 studiepoengsemnene finner vi først og fremst hos Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, der de utgjør nærmere 20 prosent av emnene. 10 studiepoengsemner er svært utbredt hos alle fakultetene, men Fakultet for kunstfag har ikke så stor utbredelse av denne varianten som de andre fakultetene. 15 studiepoengsemner er ganske utbredt på Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Fakultet for humaniora og pedagogikk og Fakultet for kunstfag. Fakultet for teknologi og realfag har flest 5 studiepoengsemner. De fleste av 5 studiepoengemnene ved dette fakultetet vil bli faset ut når ny rammeplan for ingeniørutdanningene implementeres. 2 Det aktuelle datauttaket er fra DBH, tatt fra tabellen som viser egenfinansiert studiepoengproduksjon etter aktivitet helt ned på emnenivå. Dette datauttaket viser at UiA hadde 1055 emner i 2010, mot 913 ved UiS. Datauttaket skiller seg noe fra datauttaket som vises i grafikken, blant annet ved at emnene i DBH-uttaket har mer enn 0 i produserte studiepoeng, at de ikke nødvendigvis er avsluttet med ordinære eksamen og at emner med ekstern finansiering ikke er med. Datauttaket i DBH er imidlertid likt for UiA og UiS, som betyr at dataene i utgangspunktet er sammenlignbare. Side 33 22

34 Emner inndelt etter størrelse i form av antall møtt til ordinær eksamen 3 I grafikkene som vises her, skilles det mellom lavere og høyere grad. "Emnestørrelse" i form av antall møtte på lavere grad ved UiA. Tall for 2010, i prosent (N = møtte til ordinær eksamen på 756 emner) Totalt 32 % 33 % 35 % Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Kunstfag 13 % 31 % 40 % 81 % 43 % 48 % 26 % 18 % 1 % 1-15 møtte møtte 40 + møtte 33 % 33 % 34 % Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap 13 % 24 % 62 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % På lavere grad har UiA gjennomsnittlig 43 møtte til ordinær eksamen per emne. Omtrent én tredjedel har 1-15 møtte, en annen tredjedel har møtte og den siste tredjedelen har 40 møtte eller flere. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap og deretter Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har størst utbredelse av emner med mange møtte på lavere grad, det vil 40 eller flere. Fakultet for kunstfag har, ikke uventet, en helt annen profil. De fleste av dette fakultetets emner har under 16 møtte. Fakultet for teknologi og realfag og Fakultet for humaniora og pedagogikk fordeler seg ganske jevnt på de tre kategoriene emnene her er delt inn i. 3 Kilde for data i de to grafikkene: FS, karakterstatistikk, rapport FS , datauttak Fakultetet som framgår, er fakultetet med eksamensansvar. Lavere grad består av emner på nivå 1-3, mens høyere grad består av emner på nivå 4 5. Emner uten studiepoengproduksjon, doktorgradsemner og EVU-emner (betalingskurs) er ikke med. Emnene må avsluttes med ordinær eksamen og ha minst 1 møtt til eksamen for å telles med. Merk at kategoriseringen i emnestørrelse er tatt med utgangspunkt i hvilke innslagspunkter som gir en fordeling av datamaterialet for UiA som helhet i tre omtrent like store deler. Side 34 23

35 "Emnestørrelse" i form av antall møtte på høyere grad ved UiA. Tall for 2010, i prosent (N = møtte til ordinær eksamen på 277 emner) 33 % 34 % 33 % Totalt Helse- og idrettsvitenskap 26 % 52 % 23 % Humaniora og pedagogikk Teknologi og realfag 70 % 29 % 32 % 30 % 38 % 0 % 1-7 møtte 8-18 møtte 19 + møtte Økonomi og samfunnsvitenskap 20 % 25 % 55 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fakultet for kunstfag er ikke med i grafikken, da fakultetet har få emner på høyere grad. På høyere grad har UiA i gjennomsnitt 16 møtte til ordinær eksamen per emne. Én tredjedel av emnene har 1-7 møtte, en annen tredjedel har 8-18 møtte og den siste tredjedelen har 19 møtte eller flere. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap og deretter Fakultet for teknologi og realfag har størst utbredelse av emner med mange møtte på høyere grad, det vil si emner med 19 eller flere møtte. Humaniora og pedagogikk har en høy andel av emner med få møtte, det vil si emner med under 8 møtte. At det er en del emner på høyere grads nivå med få møtte til eksamen, er ikke et overraskende funn for et relativt ungt universitet. Sett fra UiAs side er det fornuftig å bruke ressurser på disse emnene for å kunne tilby masterprogrammer til universitetets studenter av et tilstrekkelig omfang og med tilstrekkelig bredde. Det er viktig for UiA å kunne utdanne flere kandidater på høyere grad. Målet er å rekruttere flere studenter til universitetets masterprogrammer for å bygge gode fagmiljøer og sikre god og effektiv drift på alle nivåer. 3.8 Faglig utvikling av studier og emner Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Kunnskapsdepartementet fastsatte i mars 2009 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Kvalifikasjonsrammeverket er en systematisk beskrivelse av den kvalifikasjon kandidater skal ha etter endt utdanning, med vekt på det enkelte nivås læringsutbytte og sluttkompetanse. Kvalifikasjonsrammeverket består av kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det Side 35 24

36 er delt inn i tre sykluser, der 1. syklus er bachelornivå, 2. syklus er masternivå og 3. syklus er ph.d.- nivå. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er beskrevet gjennom deskriptorer og i en progresjon fra lavere til høyere grad. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket angir på overordnet nivå det læringsutbyttet kandidaten skal ha etter endt bachelor-, master- eller ph.d.-utdanning. Innen utgangen av 2012 skal alle universiteter og høyskoler ha implementert kvalifikasjonsrammeverket i sine fag- og studieplaner. Det er utarbeidet en veiledning for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket ved UiA. Denne inneholder blant annet konkrete forslag til hvordan læringsutbyttet i studier og emner bør formuleres. Særlig i forbindelse med nye studier ser man at det nedlegges mye og godt arbeid for å få på plass læringsutbytte i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. I løpet av 2010 har UiA også satt fokus på kvalifikasjonsrammeverket i forhold til ph.d.-programmene. Det er utarbeidet en veiledning for hvordan dette arbeidet kan gjennomføres. Sentralt utvalg for forskerutdanning har vært involvert i prosessen. Dette arbeidet vil bli videreført i I fakultetsrapportene omtaler alle fakultetene sitt arbeid med kvalifikasjonsrammeverket. Ingen fakultet signaliserer problemer med å kunne overholde fristen for implementering av rammeverket med tanke på studiehåndboka Bachelorgraden Studieutvalget vedtok i september 2010 å nedsette et utvalg som skal se nærmere på bachelorprogrammene ved universitetet. Bachelorgradens doble rolle, som forberedelse til yrkeslivet med de krav til yrkesrelevans som dette innebærer, kombinert med funksjonen som forberedelse til videre akademiske studier på masternivå, er én av utfordringene utvalget vil se på. Bachelorutvalget vil levere sin innstilling våren Organisering av lærerutdanningene I 2010 ble det nedsatt et utvalg som fikk i oppdrag å utrede framtidig organisering av lærerutdanningene. Utredningen ble satt i gang både som følge av NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen og på bakgrunn av interne evalueringer og diskusjoner. Hensikten var først og fremst å vurdere om eksisterende organisering av lærerutdanningene er hensiktsmessig for å oppnå god kvalitet i utdanningene. Utvalget foreslo blant annet at styret for Avdeling for lærerutdanning erstattes av et styre for lærerutdanningene, med blant annet én representant for ledergruppene ved hvert fakultet som medlemmer og med viserektor for utdanning som leder. Styret har vedtatt at den nye organiseringen skal tre i kraft fra høsten Arbeidsomfang i forhold til studiepoeng Studieutvalget nedsatte i juni 2009 et utvalg for å utrede forslag til retningslinjer for kvantifisering av faktorer som skal inngå i arbeidsomfanget for å oppnå et forventet læringsutbytte, også kalt AFSutvalget. Hensikten med dette arbeidet var å få på plass en mer enhetlig måte å beregne hvilken arbeidsmengde som skal ligge bak et studiepoeng for en student. Utvalget leverte sin innstilling i januar AFS-utvalget la fram forslag til et skjema for kvantifisering av studentenes arbeidsomfang. Her skal det tydeliggjøres hvilken arbeidsinnsats man forventer fra studentene i det aktuelle emnet. Studieutvalget har vedtatt at i forbindelse med utarbeidelse av nye studie- og emnebeskrivelser skal skjema for kvantifisering av studentenes arbeidsomfang fylles ut (jf. ST-sak 10/34 Studentenes arbeidsomfang i forhold til studiepoeng, særlig punkt 3 i vedtaket). Side 36 25

37 Det vises i denne sammenhent til at Universitetet i Agder har fastsatt at forventet arbeidsomfang for studenter i løpet av et studieår skal være timer. Det foreligger en anbefaling fra Studieutvalget om at dette bør økes til timer. Programevaluering Programevaluering ble innført i 2010, og erstatter den tidligere totalevalueringen. Alle studier skal programevalueres minst hvert 5. år. Evalueringen innebærer en grundig gjennomgang av struktur og innhold i programmet, og omfatter både selvevaluering og en evaluering foretatt av et evalueringspanel. Evalueringspanelene skal bestå av minst to eksterne medlemmer, to ansatte og én student. Av de eksterne medlemmene skal minst én være vitenskapelig ansatt ved et universitet eller en høyskole. I 2010 ble følgende studier programevaluert: Fakultet Kunstfag Helse- og idrettsvitenskap Teknologi og realfag Humaniora og pedagogikk Økonomi og samfunnsvitenskap Studieprogram Utøvende musikk (rytmisk og klassisk), masterprogram Folkehelsearbeid, bachelorprogram Industriell økonomi og teknologiledelse, masterprogram Oversetting og interkulturell kommunikasjon - engelsk, bachelorprogram Pedagogikk, masterprogram Development Management, masterprogram Rapporter fra programevaluering behandles i fakultetsstyret, og legges også fram for Studieutvalget til orientering. Erfaringene så langt tyder på at omleggingen fra totalevaluering til programevaluering har vært vellykket. Spesielt synes dialogen med evalueringspanelene å fungere godt. Øvrig arbeid med fag- og studieplaner sammendrag fra rapporter fra fakultetene og Avdeling for lærerutdanning Fakultet for helse- og idrettsvitenskap viser til at det vil komme en stortingsmelding høsten 2011 om velferdsstatens utdanninger som vil bli lagt til grunn ved revisjon av sykepleierutdanningen. Fakultetet ønsker også å utvikle distinkte profiler for sykepleierutdanningene i Grimstad og Kristiansand. Fakultetet arbeider med omlegginger av videreutdanninger til masterutdanninger. Veksten i antall masterprogram og derved behovet for veiledningskapasitet og -kompetanse anses som en utfordring. Fakultet for humaniora og pedagogikk viser til at flere utenlandske kolleger har signalisert at nivået på studentene i Norge er lavt. Dette oppfattes som alarmerende dersom det medfører riktighet. Fakultetet rapporterer også at flere utreisende utvekslingsstudenter har problemer med arbeidsmengde og faglig nivå i utlandet. Fakultetet foreslår årlige møtepunkter mellom studielederne for lærerutdanningene og instituttledere med ansvar for fag som inngår i lærerutdanningene. Fakultet for kunstfag melder om utfordringer når det gjelder samkjøring av felles faglærerutdanning i musikk. Som en konsekvens av nedleggelse av studier, har fakultetet arbeidet med å etablere tilbud om en ren fagbachelor for bachelorprogrammene i kunstfag med fordypning i musikk og kunst og håndverk. Fakultetet melder også om utfordringer i forhold til arbeidsmarkedet. Fakultetet planlegger å arrangere karrieredag/oppstartseminar for studentene. Fakultet for teknologi og realfag rapporterer at det har vært arbeidet hardt for å øke rekrutteringen til studieprogrammene som var foreslått lagt ned (Fysikk årsstudium, Biologi årsstudium og bachelorprogram). Fakultetet viser til omlegging av bachelorprogrammet i flyteknikk og inngått avtale med luftforsvaret og samarbeid med Kjevik samt til gode relasjoner til landsdelens næringsliv i Side 37 26

38 forhold til utvikling av studiene. I forbindelse med revisjonen av nasjonal rammeplan for ingeniørutdanningene, er samtlige bachelorprogram i ingeniørfag gjennomgått. Opptak høsten 2011 vil skje etter ny rammeplan. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap rapporterer at opplegget med todelt semester i masterprogram i offentlig politikk og ledelse oppfattes som positivt, men krevende for koordinator. Økt fokus på studenter på dette programmet som ikke har gjennomført masteroppgaven, har ført til økt gjennomstrømming. Bolkeundervisning på masterprogram i velferdsstudier får også positiv tilbakemelding. Det er gjennomført tiltak innen bachelorprogrammet i informasjonssystemer som har medført at flere studenter går videre fra hhv første til andre og fra andre til tredje studieår, og tiltak som har medført økt rekruttering til masterprogrammet i informasjonssystemer. Fakultetet melder om ressursmessige utfordringer i forhold til det høye studenttallet på fakultetet. Fakultetet arbeider med å sikre studienes regionale relevans gjennom samarbeid med eksterne aktører. Videre planlegger fakultetet blant annet å ta i bruk studentassistenter for å oppnå økt gjennomstrømming i utdanningene. Avdeling for lærerutdanning viser til sine studiers nasjonale styring. Valgemnene i GLU er imidlertid spesielle for UiA og vil bli evaluert etter andre gangs gjennomføring. Avdelingen ser også på implementering av kvalifikasjonsrammeverket i praksisinstitusjonene som en utfordring. Det vises til god rekruttering til alle lærerutdanningene, spesielt den nye GLU Avdelingen mener det bør legges en langsiktig plan for distriktsvennlige tilbud innenfor alle lærerutdanningene. Avdelingen melder for øvrig om knirk i forhold til overgangen fra allmenn- til grunnskolelærerutdanning, særlig når det gjelder muligheter for å velge fag. Det vises for øvrig til kapittel Kandidatundersøkelsen 2010 Våren 2010 ble det gjennomført en kandidatundersøkelse blant studenter uteksaminert med bachelorgrad, mastergrad eller 4- årig lærerutdanning i perioden Karrieresenteret hadde ansvaret for gjennomføringen, som ble utført av Rambøll Mangagement Consulting. Formålet med undersøkelsen var å få bedre kunnskap om overgangen fra studier til jobb, hvilke jobber kandidatene fra forskjellige fag får etter fullført utdanning, og hvordan kandidatene opplever kompetansen de har tilegnet seg på universitetet sett i lys av krav og erfaringer fra arbeidslivet. Undersøkelsen ble gjennomført som en web-undersøkelse med invitasjon og påminnelse per post, samt telefonoppfølging. Invitasjon og påminning per e-post ble i tillegg sendt til kandidater med registrert e-postadresse. Totalt var det av kandidater som besvarte undersøkelsen, og resultatene betraktes av Rambøll som representative for kandidatene per fakultet og gradsnivå. Resultatene viser at tre av fire kandidater alt i alt er tilfreds med egen utdanning ved UiA, og at kun hver tiende er utilfreds. Arbeidslivstilknytningen, mulighetene på arbeidsmarkedet og stillingens relevans har stor betydning for vurderingen av tilfredshet, noe som igjen kan forklare forskjeller mellom studieprogrammene. Det er store forskjeller mellom fakultetene. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap scorer høyest på tilfredshet, mens Fakultet for kunstfag scorer lavest. Samtidig er det store sprik internt på disse fakultetene. For eksempel scorer masterprogrammet i utøvende musikk på Fakultet for kunstfag Side 38 27

39 svært høyt, mens folkehelsekandidatene strever med å få relevante jobber, og er dermed mindre tilfredse. Tilfredsheten øker med stigende alder og er størst blant masterkandidater. Kandidater i fast stilling er mer tilfredse enn kandidater uten arbeid. Kandidater som opplever utdanningen som relevant er også mer tilfredse. Generelt er det en relativt liten andel på de fleste av studieprogrammene som er utilfredse. Enkelte studieprogrammer har ingen utilfredse kandidater, mens noen få andre program har så mange som én av tre kandidater som er utilfredse. I undersøkelsen vurderes arbeidslivstilknytningen som god. Kandidatene får i stor grad jobb, arbeidet er relevant og et stort flertall arbeider heltid. Ca. 50 prosent arbeider i offentlig sektor, mens 39 prosent arbeider i privat næringsliv. 64 prosent av kandidatene arbeider på Sørlandet. Som ventet er det forskjeller mellom fakulteter og utdanningsprogrammer, og det er et skille mellom profesjonseller yrkesrettede studier og disiplinstudier. Kandidatene ble bedt om å vurdere utdanningens innhold og utbytte. Svarene ble kategorisert i fire kategorier; analytiske og metodiske ferdigheter, kommunikasjon og formidling, lederevner og prosjektledelse, samt arbeidslivskompetanse. Resultatene herfra er egnet som et utgangspunkt for å diskutere sterke og svake sider ved utdanningen som UiA tilbyr. De områdene som vurderes mest positivt er analytisk behandling og perspektivering av problemstillinger, trening i gruppearbeid og faglig diskusjon, skriftlig fremstilling og utarbeiding av rapporter, notater og dokumenter. Arbeidslivskompetanse, herunder kjennskap til alternative karriereveier og karriereplanlegging og samarbeid med arbeidslivet fremstår som utfordringer, sammen med bruk av fremmedspråk (lese/forstå, snakke/skrive). Resultatene er presentert for styringsgruppen for kandidatundersøkelsen, for Studieutvalget og for universitetsstyret. Det er avholdt allmøter både ved Campus Grimstad og Campus Kristiansand. Undersøkelsen er videre presentert for enkelte av fakultetene, og flere fakultetsvise presentasjoner er planlagt. Resultatene er analysert på studieprogramnivå for mer konkret oppfølging på hvert enkelt institutt. Studier med stor andel av utilfredse kandidater vil bli spesielt fulgt opp Samarbeid med eksterne parter. Kompetansetorget Universitetet samarbeider nært med regionen på en rekke områder. Ettersom man tilbyr ulike profesjonsutdanninger rettet inn mot velferdsstatens yrker, er det tett kontakt med stat og kommuner, helsevesen og skoler. Samarbeid med offentlig sektor skjer blant annet gjennom Skoleeierforum, i samarbeidsorganet for Sørlandet sykehus HF og UiA, gjennom Praxis Sør og i form av en rekke større og mindre prosjekter der ulike fagmiljøer ved universitetet deltar. Universitetet har også nær kontakt med for eksempel bedriftene tilknyttet NODE- og EYDEnettverkene, det utdannes ingeniører for ulike deler av industrien i regionen, og studentene har praksis i og skriver prosjektoppgaver knyttet til bedriftene. Det er inngått avtale med Statens vegvesen om etter- og videreutdanning. Universitetet samarbeider med sykehusene om både utdanning og forskning. I 2011 sluttføres arbeidet om en samarbeidsavtale mellom UiA og Luftforsvaret, som blant annet vil innebære at deler av ingeniørutdanningen i flyteknikk skal gjennomføres ved Luftforsvarets skolesenter Kjevik. Kompetansetorget er et nettsted for formidling av prosjektoppgaver og deltidsjobber fra bedrifter og offentlige virksomheter til studenter ved Universitetet i Agder. På er det nå registrert og publisert 87 oppgaver, hvor de fleste er tilknyttet IKT-studier. Det skal gjøres en oppgradering av den tekniske løsningen, og i påvente av dette er ikke arbeidet med å få opp aktivitet Side 39 28

40 fra de andre fakultetene prioritert. Det er imidlertid flere studenter fra andre studier som skriver bachelor- eller masteroppgaver i samarbeid med privat næringsliv, offentlig sektor eller frivillige organisasjoner, men da ofte etter initiativ fra studentene selv. Det ble i 2010 gjennomført et prosjekt knyttet til Kompetansetorget, der intensjonen blant annet var å undersøke nærmere hvilke behov og ønsker arbeidsgivere i regionen har når det gjelder samarbeid med studenter. Det ble gjennomført 16 intervjuer med bedrifter og organisasjoner innenfor ulike bransjer, og gjennomgående var det stor interesse for å samarbeide med universitetet og studentene om ulike prosjektoppgaver. Mulighet for å utvikle tverrfaglige oppgaver er etterspurt Karriereveiledning og yrkesrelevans Karrieresenteret gir studenter tilbud om veiledning i form av individuelle samtaler og ulike kurs/ workshops. I 2010 har det vært en økning i etterspørsel etter Karrieresenterets veiledningstilbud både når det gjelder individuell veiledning og deltakelse på de ulike kursene som tilbys. Studentene etterspør hjelp til selve søknadsprosessen samt til å arbeide med bevisstgjøring av egen kompetanse og til å kartlegge muligheter på arbeidsmarkedet. I tillegg er det en del som har valgt feil, er usikre på hva de skal velge, eller ønsker et karriereskifte. Studenter ved profesjons- eller yrkesrettede studier etterspør i større grad praktisk hjelp med jobbsøking, mens studenter ved disiplinstudiene er mer usikre på hvilke muligheter de kan ha på arbeidsmarkedet og hvordan de skal beskrive egen kompetanse. Det er gitt spesielle veiledningstilbud til studenter på enkelte studier som erfaringsvis har problemer på arbeidsmarkedet, eksempelvis i form av workshops med fokus på egen kompetanse. Det ble arrangert karrieredager både på Campus Grimstad og Campus Kristiansand i Arrangementene er gjennomført i samarbeid mellom Karrieresenteret og ulike linjeforeninger Erfaringer som bør bringes videre På Institutt for religion, filosofi og historie gjennomføres masterlunsjer i et forum for hellige skrifter (samlinger 1 time annenhver uke) hvor artikkelutkast legges fram. Målet er blant annet bedre studiemiljø og økt gjennomstrømming. Tiltaket har i ett tilfelle ført til sampublisering mellom student og lærer. Masterlunsjer arrangeres også for de nordiske masterstudentene to ganger i semesteret. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap trekker fram sine positive erfaringer med bruk av studierådene i kvalitetsarbeidet Utfordringer Fullføre arbeidet med implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning Sterk vekst i antall masterprogram på noen fakultet. Dette innebærer at nye studieplaner prøves ut samtidig som behovet for veiledningskapasitet og -kompetanse øker Sikre at UiAs studenter holder et faglig nivå som tilsvarer god internasjonal standard Beskrive forventninger til studentens arbeidsomfang i alle emner og sikre at undervisnings- og vurderingsordningene er i samsvar med forventet antall arbeidstimer Realistisk beskrivelse av yrkesrelevans og arbeidsmuligheter, særlig for enkelte bachelorprogram Side 40 29

41 Bevisstgjøring av studenter med hensyn til egen kompetanse, særlig innenfor disiplinfag Mange emner med få studenter, særlig på masternivå Bedre oversikt over regionens behov for etter- og videreutdanning Styrke samarbeidet mellom studielederne i lærerutdanningene og instituttledere med ansvar for emner i lærerutdanningene Få det nye styret for lærerutdanningene til å fungere som et godt styringsorgan Side 41 30

42 4 Rekruttering og antall registrerte studenter 4.1 Status i forhold til strategisk plan Utdrag fra universitetets strategiplan for : Innen 2015 skal UiA være blant de tre beste universitetene i landet på nasjonale rankinger av studenttilfredshet med fag- og studiemiljø. Studieprogrammene skal i økende grad ha samarbeid med virksomheter som er relevante for studiet. En økende andel av studentene i Norge skal velge UiA. Minst ett av de planlagte sentrene for fremragende undervisning/ utdanning skal ligge ved UiA. Det finnes foreløpig ikke nasjonale rankinger av studenttilfredshet med fag- og studiemiljø. Universitetet i Agder scorer imidlertid høyt i de årlige Stud.mag.-undersøkelsene. I rapporten Er norske universiteter gode nok, som ble lagt fram i forbindelse med Forskningsbarometeret 2011, er de norske universitetene sammenliknet ut fra ulike kriterier. Her vises det til en undersøkelse gjennomført av NIFU blant alle høyere grads kandidater og allmennlærerkandidater som ble uteksaminert våren Disse ble bedt om å vurdere utdanning, lærested, faglig innhold, tilbakemelding/veiledning, undervisningskvalitet og studiets relevans for arbeidsmarkedet et halvt år etter avsluttet studium. Resultatene som presenteres gjelder bare høyere grads kandidater (det ble uteksaminert 209 kandidater på høyere grads nivå fra UiA i 2009). Resultatene viser at UiA er på andreplass når det gjelder kandidatenes tilfredshet med utdanning, etter UiB. UiA har høyest andel kandidater som er svært fornøyd med undervisningskvaliteten og med tilbakemelding/veiledning, og er nummer to etter UMB når det gjelder andel kandidater som er svært fornøyd med lærestedet. UiA scorer derimot lavt når det gjelder andel kandidater som er svært fornøyd med studiets innhold og med utdanningens relevans for arbeidsmarkedet. Når de ulike dimensjonene sees under ett og tillegges like stor betydning, er det kandidater fra Universitetene i Bergen, Agder og UMB som gir mest positive tilbakemeldinger totalt sett. UiA hadde i ,3 % av førsteprioritetsøkerne i Samordna opptak. Dette er en økning fra 4,0 % i Det er også en økende andel av studentene ved UiA som ikke kommer fra Agderfylkene. UiA har likevel relativt få primærsøkere per studieplass. Se nærmere omtale av søkertall i kapittel 4.2. Samarbeid med relevante virksomheter og Senter for fremragende utdanning er omtalt i kapittel 3. Side 42 31

43 4.2 Søkning via Samordna opptak 4 Primærsøkere i Samordna opptak, for UiA og totalt. Hovedopptaket i 2010 og fire foregående år. Antall, per studieplass og UiAs andel av søkermassen i prosent Antall primærsøkere til UiA i SO Antall planlagte studieplasser ved UiA Antall primærsøkere per studieplass ved UiA Antall primærsøkere i SO totalt UiAs andel av primærsøkerne i SO, i prosent , , , , , , , , , ,2 Primærsøkere i Samordna opptak til universitetene, hovedopptaket Antall, per studieplass og andel av søkermassen i prosent Antall primærsøkere, SO Antall planlagte studieplasser Antall primærsøkere per studieplass, SO Andel av primærsøkerne i SO, i prosent UiA ,9 4,3 NTNU ,1 10,0 UMB ,9 1,3 UiB ,2 8,3 UiO ,9 15,5 UiS ,0 4,2 UiT ,6 3,5 Utviklingen i antall primærsøkere i Samordna opptak for universitetene, hovedopptaket og fire foregående år UiA NTNU UMB UiB UiO UiS UiT De fleste av UiAs grunnstudier har opptak via Samordna opptak. Dette gjelder årsstudier, bachelorprogram, femårige masterprogram og grunnskolelærerutdanning. I 2010 hadde UiA 76 studier som gikk gjennom Samordna opptak. Søkningen til UiA lå i 2010 på primærsøkere 5 i hovedopptaket. Tallene for 2010 viser at søkertallet på landsbasis er omtrent det samme, men noe lavere enn i UiA har hatt en oppgang på 6 prosent i antall førsteprioritetssøkere. 4 Kilde for tallene i tabellene: Samordna opptak/sodaweb, hovedopptaket. Tabell So-46, antall søkere fordelt på lærested, samt So-49, søkere fordelt på utdanningsområde og -type. 5 Primærsøkere er søkere med et studium ved UiA som sitt førstevalg. Side 43 32

44 Det er stor variasjon når det gjelder konkurransen om de ulike studieplassene ved UiA. Hvor sterk konkurransen er, avgjøres av både antall primærsøkere og det antall studieplasser institusjonen stiller til disposisjon for et gitt studium. Forholdet mellom disse to faktorene reflekteres i tabellen over i kolonnen Antall primærsøkere per studieplass for studier som går gjennom Samordna opptak. Selv om søkningen til UiA i 2010 var bedre enn året før, er konkurransen om plassene ved de andre universitetene større når man kun ser på den totale søkermassen til institusjonen, altså ikke differensierer etter de ulike studiene. Det er kun Universitetet i Tromsø av universitetene som har et lavere antall primærsøkere per studieplass enn UiA. Det er et mål for alle institusjoner å øke søkningen ut fra en antakelse om at høye søkertall og dermed større konkurranse om studieplassene gir bedre inntakskvalitet. Dette vil ofte, men ikke alltid, være tilfelle. Det finnes flere eksempler på studier som har få, men svært gode søkere. For mer detaljerte tall om søkning og opptak for enkeltstudier ved UiA, se tabellvedlegg. Søkermassen er labil, og det foretas mange omprioriteringer fra søknadsfristens utløp 15. april og gjennom hele omprioriteringsfasen fram til 1. juli. Det er også mange som får tilbud om studieplass ved opptaket i juli, men som takker nei til plassen eller ikke møter ved studiestart. Universitetet i Agder rekrutterer et betydelig antall studenter via Restetorget, det vil si ved at det åpnes for nye søknader til enkelte studier etter at hovedopptaket er avsluttet (20. juli). I 2010 var 387 av de nye studentene tatt opp via Restetorget. I 2009 ble det tatt opp 339, og i 2008 ble det tatt opp 246 via Restetorget. Side 44 33

45 Hvor kommer søkerne fra? 6 Prosentandel av de frammøtte søkerne til UiA i Samordna opptak som ikke er fra Agder. Data for Møtt 2010 Møtt 2009 Møtt 2008 Møtt 2007 Møtt 2006 Møtt 2005 Møtt 2004 Møtt 2003 Møtt % 41 % 36 % 37 % 34 % 33 % 30 % 30 % 29 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % (N = ) I perioden fra 2002 til 2009 har det skjedd en positiv utvikling med hensyn til andelen av de frammøtte søkerne i Samordna opptak som er fra andre fylker enn Agder-fylkene, og denne andelen ligger i 2010 på samme høye nivå som i Økningen i nasjonal rekruttering som vi har sett gjennom mange år, er i tråd med UiAs markedsstrategi, vedtatt i november Prosentandel av de frammøtte søkerne til UiA fra forskjellige fylker, for studier som går gjennom Samordna opptak. Tall for % 80 % 60 % 40 % 41 % 20 % 0 % Svalbard Ukjent Finnmark Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland Troms Sør-Trøndelag Hedmark Oppland Møre og Romsdal 2 % 3 % 3 % 3 % 4 % 5 % 7 % 8 % Østfold Buskerud Oslo Vestfold Hordaland Akershus Telemark (N = 2 892). Merk: For kategorier som utgjør 1 prosent eller mindre, er det ikke oppgitt prosentverdier i grafikken. 19 % Rogaland Aust-Agder Vest-Agder 6 Kilde: Opptakskontoret, datauttak i FS. 34 Side 45

46 2010-tallene viser at den desidert største andelen av de frammøtte søkerne i Samordna opptak kommer fra Vest-Agder og Aust-Agder, til sammen utgjør disse to fylkene ca. 60 prosent. Den relative andelen frammøtte søkere som kommer fra henholdsvis Aust- og Vest-Agder ligger på omtrent samme nivå i 2010 som i Det samme gjelder fylkene som er oppgitt med prosentverdier i grafikken. Antallet frammøtte søkere har økt med 365 fra 2009 til 2010, og dermed ser vi en økning i antall hoder fra ulike fylker. Dette gjelder 13 av 19 fylker, og den største økningen målt i antall hoder er Vest-Agder (+163 personer), Aust-Agder (+70 personer), Hordaland (+43 personer), Telemark (+42 personer) og Akershus (+32 personer). 4.2 Søkning via lokalt opptak 7 Antall studenter møtt, lokalt opptak ved UiA. Tall for høst 2009 og høst 2010 Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Kunstfag Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap Lærerutdanning Totalt H H Lokalt opptak (søknad direkte til UiA) omfatter studier der annen høyere utdanning er opptakskrav, som toårige masterprogram, andre påbyggingsstudier og videreutdanninger. Det er også lokalt opptak til studier der opptaksprøver er en del av opptaksgrunnlaget, til halvårsstudier og til studier med oppstart i vårsemesteret. I tillegg er det lokalt opptak til de ulike spesialtilpassede ingeniørstudiene (TRES og Y-veien) og til forkurs for ingeniørutdanning. Det lokale opptaket er organisert på en annen måte enn opptaket som går via Samordna opptak, og tilsvarende data som for SO-opptaket er inntil videre vanskelig tilgjengelig Studiestartundersøkelse 2010 Hvert år siden høsten 2002 har det blitt gjennomført en undersøkelse blant nye studenter ved UiA 9. Tilsvarende undersøkelse gjøres også ved andre studiesteder. En rekke forhold knyttet til informasjon, studie- og institusjonsvalg og mottak av studenter er vurdert av studentene som har besvart undersøkelsen. 7 Kilde for tabell: Opptakskontoret, datauttak i FS. 8 I motsetning til i Samordna opptak kan man i det lokale opptaket være primærsøker på flere studieprogram. I det lokale opptaket er studieprogrammene fordelt under flere opptak. Søker man studieprogram i flere opptak, er man også primærsøker i flere opptak. Oppsettet i det lokale opptaket endrer seg fra år til år. For å sikre valide vurderinger av utviklingen i det lokale opptaket, må man fokusere på utviklingen i det enkelte studieprogram. 9 Undersøkelsen for 2010 ble gjennomført av Perspektiv Analyse. Datainnsamlingen ble gjennomført på web i perioden Undersøkelsen hadde 31 prosent svar. Side 46 35

47 Ved søknadsfristen 15.april - hvilket valg hadde du Universitetet i Agder som? N = av 10 nye studenter som besvarte undersøkelsen oppgir at de hadde UiA som førstevalg. Av dem som begynte ved UiA uten at UiA var førstevalget, oppgir over 6 av 10 at årsaken var at de ikke kom inn ved den utdanningsinstitusjonen som var førstevalget. Hvilke tiltak / arrangementer deltok du i som ny student? N = 1000 Side 47 36

Universitetet i Agder - Søkertall 15. april 2015

Universitetet i Agder - Søkertall 15. april 2015 HelseIdrettSamordna Bac Ernæring, mat og kultur 180 0864 10 16 69 75 Folkehelsearbeid 180 0203 24 24 66 48 Idrett 180 0440 20 20 79 84 Sykepleie, Grm 180 0052 115 105 206 264 Sykepleie, Krs 180 0050 130

Detaljer

Søkertall høst 2014 Universitetet i Agder

Søkertall høst 2014 Universitetet i Agder Verdier År Avd LU Samordna Mas Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, Krs 300 0084 10 10 10 20 18 23 13 12 12 12 Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, Krs 300 0083 20 30 30 46 50 43 41 39 41 39 Lektorutdanning

Detaljer

Torunn Lauvdal Elise Seip Tønnessen Ole-Morten Midtgård Ellen Katrine Nyhus

Torunn Lauvdal Elise Seip Tønnessen Ole-Morten Midtgård Ellen Katrine Nyhus Møteprotokoll Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Lillesand, Hotel Norge Dato: 24-25.05.2011 Tidspunkt: 09:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Torunn Lauvdal Leder Elise Seip Tønnessen Nestleder

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Inger Johanne Håland Knutson

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 01.11.2011 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Anna Louise Nes Axelsen Isabelle-Louise Aabel STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Anna Louise Nes Axelsen Isabelle-Louise Aabel STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 12.12.2011 Tidspunkt: 09:15-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.03.2014 Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.03.2014 Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.03.2014 Tidspunkt: 09:15-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Svein Rune Olsen Anne Margit Løvland Geir Øivind Kløkstad Rolf Bjarne Larsen Christine Bowitz Gulvik Bjørn Jan Monstad (observatør)

Svein Rune Olsen Anne Margit Løvland Geir Øivind Kløkstad Rolf Bjarne Larsen Christine Bowitz Gulvik Bjørn Jan Monstad (observatør) MØTEPROTOKOLL Universitetets studieutvalg Dato: 20.03.2015 kl. 9:00-12:00 Sted: Gimlemoen Arkivsak: 15/00398 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Marit Aamodt Nielsen Svein

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem Anne

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.02.2014 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.02.2014 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.02.2014 Tidspunkt: 09:15-12.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Inger Johanne Håland Knutson

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Anne Løvland Kristin Dale

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Andrea Myhrbraaten Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Andrea Myhrbraaten Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 07.02.2013 Tidspunkt: 09:15-12:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel MEDL STA. Inger Johanne Rydland Isabelle-Louise Aabel STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel MEDL STA. Inger Johanne Rydland Isabelle-Louise Aabel STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: C4041, Grimstad Dato: 14.03.2012 Tidspunkt: 09:15-13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem Anne

Detaljer

Torunn Lauvdal Dag Nordbø. Kathrine Skretting. Frøydis Nordgård Vik MEDL Helene Falch Fladmark MEDL Morgan Konnestad Pål Preede Revheim

Torunn Lauvdal Dag Nordbø. Kathrine Skretting. Frøydis Nordgård Vik MEDL Helene Falch Fladmark MEDL Morgan Konnestad Pål Preede Revheim Møteprotokoll Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Metochi/Lesvos Dato: 12.-13.05.2013 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Torunn Lauvdal LEDER Dag Nordbø Kathrine Skretting Frøydis Nordgård

Detaljer

INFORMATIKK, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

INFORMATIKK, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Vedlegg 2 Studieportefølge ved HiT fordelt etter fagområder. For studier markert med * ble det i styresak 103/10 ikke gjort noe vedtak om antall studieer. INFORMATIKK, ØKOI OG ADMINISTRASJON Økonomi og

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 52 / 13 10.09.2013 Dato: 02.09.2013 Arkivsaksnr: 2013/9096-BGR Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 06.05.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 06.05.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 06.05.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Anne Løvland

Detaljer

Leder Medlem Medlem Medlem. Viserektor Viserektor

Leder Medlem Medlem Medlem. Viserektor Viserektor Møteinnkalling Utvalg: Universitetsstyret Møtested: A7 001, Campus Kristiansand Dato: 16.05.2012 Tidspunkt: 09:15 Innkallingen er sendt til: Torunn Lauvdal Frøydis Nordgård Vik Morgan Konnestad Helle Ingeborg

Detaljer

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering.

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.05.12 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2012/287 SØKERTALL 2012 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser en økning

Detaljer

Kommunikasjonsdirektør Dag Nordbø Internasjonal koordinator Anders Wahlstedt Advokat Bjørn Stordrange Rådmann Harald Danielsen

Kommunikasjonsdirektør Dag Nordbø Internasjonal koordinator Anders Wahlstedt Advokat Bjørn Stordrange Rådmann Harald Danielsen MØTEPROTOKOLL Universitetsstyret Dato: 20.05.2015 kl. 9:15 Sted: Campus Grimstad, Uglandsstua Arkivsak: 15/00555 Tilstede: Rektor Torunn Lauvdal Førsteamanuensis Frøydis Nordgård Vik Førstelektor Morgan

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2012

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2012 Vedlegg 3 Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2012 Informatikk, økonomi og administrasjon 6103 Revisjon, fordypning 3 10 10 11 6 18 6113 Reiseliv, fordypning 1 3 3 6114 Geografiske

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 07.06.2013 Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 07.06.2013 Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 07.06.2013 Tidspunkt: 09:15-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Kristin Dale

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Protokoll fra møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 08.10.2014. Møtet ble holdt i Christies gate 13 og varte fra kl. 12:00-16:00. Til stede fra Fakultetsstyret

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for helse- og idrettsvitenskap

Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Møteprotokoll Utvalg: Det sentrale forskningsutvalget Møtested: A7 001, Campus Kristiansand Dato: 2. februar 2012 Tidspunkt: 12:30-15:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Dag Gjerløw Aasland Sigbjørn Reidar

Detaljer

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2014 pr 02.06.14

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2014 pr 02.06.14 Vedlegg 3 Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2014 pr 02.06.14 Informatikk, økonomi og administrasjon 6103 Revisjon, fordypning 9 8 3 10 10 11 6 18 6113 Reiseliv, fordypning -

Detaljer

Universitetsstyret. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7 001, Campus Kristiansand Dato: 29.01.2014 Tidspunkt: 09:15-16:30

Universitetsstyret. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7 001, Campus Kristiansand Dato: 29.01.2014 Tidspunkt: 09:15-16:30 Møteprotokoll Universitetsstyret Utvalg: Møtested: A7 001, Campus Kristiansand Dato: 29.01.2014 Tidspunkt: 09:15-16:30 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Torunn Lauvdal LEDER Frøydis Nordgård Vik

Detaljer

SO AF Kode Navn 2012 2011 2010 2009 2008 2007 170 Engelsk årsstudium 22 20 21 20 34 32 179 Historie årsstudium 20 13 23 24 26 17 613 Historie, nett

SO AF Kode Navn 2012 2011 2010 2009 2008 2007 170 Engelsk årsstudium 22 20 21 20 34 32 179 Historie årsstudium 20 13 23 24 26 17 613 Historie, nett SO AF Kode Navn 2012 2011 2010 2009 2008 2007 170 Engelsk årsstudium 22 20 21 20 34 32 179 Historie årsstudium 20 13 23 24 26 17 613 Historie, nett 31 20 400 Idehistorie 7 4 11 481 Historiske fag, bachelor

Detaljer

Universitetsstyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Strand Hotel Fevik, Grimstad Dato: 14.05.2014 Tidspunkt: 09:15. Innkallingen er sendt til:

Universitetsstyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Strand Hotel Fevik, Grimstad Dato: 14.05.2014 Tidspunkt: 09:15. Innkallingen er sendt til: Møteinnkalling Universitetsstyret Utvalg: Møtested: Strand Hotel Fevik, Grimstad Dato: 14.05.2014 Tidspunkt: 09:15 Innkallingen er sendt til: Torunn Lauvdal Frøydis Nordgård Vik Morgan Konnestad Pål Preede

Detaljer

Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen

Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen Opprettet 28.10.2011 JorunnP Sist oppdatert 18.4.2012 JorunnP OVERSIKT OVER STYRESAKER (S-SAKER) SAKER) VED Høgskolen i Telemark 2011-2012 Møtenummer: 1/2011 Møtedag/-dato:

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetets studieutvalg. Dato: 13.02.2015 kl. 9:00-12:00 Sted: Gimlemoen Arkivsak: 15/00398

MØTEPROTOKOLL. Universitetets studieutvalg. Dato: 13.02.2015 kl. 9:00-12:00 Sted: Gimlemoen Arkivsak: 15/00398 MØTEPROTOKOLL Universitetets studieutvalg Dato: 13.02.2015 kl. 9:00-12:00 Sted: Gimlemoen Arkivsak: 15/00398 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Marit Aamodt Nielsen Svein

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetets studieutvalg. Dato: 20.11.2015 kl. 9:00-11:30 Sted: Grimstad Arkivsak: 15/00398

MØTEPROTOKOLL. Universitetets studieutvalg. Dato: 20.11.2015 kl. 9:00-11:30 Sted: Grimstad Arkivsak: 15/00398 MØTEPROTOKOLL Universitetets studieutvalg Dato: 20.11.2015 kl. 9:00-11:30 Sted: Grimstad Arkivsak: 15/00398 Tilstede: Andre: Protokollfører: Marit Aamodt Nielsen Svein Rune Olsen Anne Margit Løvland Kristin

Detaljer

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Camilla Nereid Dato: 23.11.2011 A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 I studieåret 2012/13 skal siste kull med ALU-studenter gå ut fra ALT. Samtidig

Detaljer

Høgskolen i Telemark SØKERTALL 2013. Styret. 02.05.13 S-sak 32/13. Mette Venheim 2013/674

Høgskolen i Telemark SØKERTALL 2013. Styret. 02.05.13 S-sak 32/13. Mette Venheim 2013/674 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 02.05.13 S-sak 32/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2013/674 SØKERTALL 2013 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 26.11.13 Saksansvarlig: Berit J. Kjelstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2013/11627 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer

Detaljer

ORIENTERINGSSAK. Opptakstallene høsten 2012 UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR UTDANNING. Til: Universitetsstyret Møtedato: 25.

ORIENTERINGSSAK. Opptakstallene høsten 2012 UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR UTDANNING. Til: Universitetsstyret Møtedato: 25. UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR UTDANNING ORIENTERINGSSAK Til: Universitetsstyret Møtedato: 25. oktober 2012 Fra: Avdeling for utdanning Arkivref.: 2012/2637 JJO010/508 Opptakstallene høsten 2012 Universitetsstyret

Detaljer

Viserektor Viserektor. Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling.

Viserektor Viserektor. Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling. Møteinnkalling Universitetsstyret Utvalg: Møtested: Uglandsstua, Campus Grimstad Dato: 17.09.2014 Tidspunkt: 09:15 Innkallingen er sendt til: Torunn Lauvdal Frøydis Nordgård Vik Morgan Konnestad Marianne

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Cecilie Boberg Medlem STA. Inger Johanne Rydland Cecilie Boberg STA

Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Cecilie Boberg Medlem STA. Inger Johanne Rydland Cecilie Boberg STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.06.2012 Tidspunkt: 09:15-11:30 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Anne Løvland

Detaljer

Bruken av Blackboard ved de ulike studieprogrammene HiØ

Bruken av Blackboard ved de ulike studieprogrammene HiØ Bruken av Blackboard ved de ulike studieprogrammene HiØ Brukes Blackboard i dag? Bruk av Blackboard i 2006? Avd Studieprogramnavn stp JA NEI ant. stud. JA NEI LU 4-årig allmennlærerutdanning 240 x x LU

Detaljer

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 4/2014 Møtested: Styrerommet Dato: 18.06.2014 Tidspunkt: 08:30 14:00 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Brynjolv Anke Inge Myrvoll Bodil Børset Berit

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fakultetsstyret for Fakultet for kunstfag. Dato: 07.10.2015 kl. 12:00 Sted: G2 019 Arkivsak: 14/03867

MØTEPROTOKOLL. Fakultetsstyret for Fakultet for kunstfag. Dato: 07.10.2015 kl. 12:00 Sted: G2 019 Arkivsak: 14/03867 MØTEPROTOKOLL Fakultetsstyret for Fakultet for kunstfag Dato: 07.10.2015 kl. 12:00 Sted: G2 019 Arkivsak: 14/03867 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Per Kvist, Anne Grete Lindeland, Per Elias Drabløs, Marit

Detaljer

Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger studieåret 2010/2011

Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger studieåret 2010/2011 Universitetet i Stavanger Styret US 103/09 (ephortesak 2009/3386) Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger studieåret 2010/2011 Utgreiing. Styret selv må, etter Lov

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 6/2013 Møtested: Møterom, Campus Helgeland Dato: 29.10.2013 Tidspunkt: 09:00 12:30.

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 6/2013 Møtested: Møterom, Campus Helgeland Dato: 29.10.2013 Tidspunkt: 09:00 12:30. MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 6/2013 Møtested: Møterom, Campus Helgeland Dato: 29.10.2013 Tidspunkt: 09:00 12:30 Til stede: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER Vedtatt av styret for Høgskolen i Agder 19.11.2003 Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 Siste endringer vedtatt av styret for Universitetet

Detaljer

Medlem. Medlem Helene Falch Fladmark Medlem Bjørn Stordrange. Medlem. Kathrine Skretting. Heidi Kristensen Morgan Konnestad

Medlem. Medlem Helene Falch Fladmark Medlem Bjørn Stordrange. Medlem. Kathrine Skretting. Heidi Kristensen Morgan Konnestad Møteprotokoll Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Uglandsstua, Grimstad Dato: 10.04.2013 Tidspunkt: 09:15 14:45 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Torunn Lauvdal Leder Frøydis Nordgård Vik Pål Preede

Detaljer

Andrea Myhrbraaten Medlem STA Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Andrea Myhrbraaten Medlem STA Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: Strand Hotell Fevik Dato: 29.11.2012 Tidspunkt: 13:00-15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Anne Løvland

Detaljer

Navn på studieprogram Lånekasse-kategori Ref i LK

Navn på studieprogram Lånekasse-kategori Ref i LK Navn på studieprogram Lånekasse-kategori Ref i LK Anestesisykepleie - videreutdanning Arrangering/komponering - videreutdanning Videreutdanning, 15 sp per semester 6646 Bachelor i dans med praktisk-pedagogisk

Detaljer

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Andrea Myhrbraaten Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Andrea Myhrbraaten Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A3 075, Grimstad Dato: 08.10.2012 Tidspunkt: 09:15-11:30 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Anne Løvland

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.2/2013 Møtedato:14.04.2013 Notatdato:15.03.2013 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:

Detaljer

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014 US-SAK NR: 49/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR SIRI-MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØR OLE- JØRGEN TORP OG OPPTAKSLEDER BENEDIKTE

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 27.10.11 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2011/836 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011 Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

Forfall: Navn Funksjon Representerer Gisle Pettersen MEDL TEK Arne Hjalmar Hansen NESTL EKS Johanne Alteren MEDL FAG Kristoffer Grorud MEDL STU

Forfall: Navn Funksjon Representerer Gisle Pettersen MEDL TEK Arne Hjalmar Hansen NESTL EKS Johanne Alteren MEDL FAG Kristoffer Grorud MEDL STU MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 4/2014 Møtested: Stokmarknes, Universitetet i Nordland, Campus Vesterålen Dato: 01.10.2014 Tidspunkt: 13:30-16:30 Til stede: Rita

Detaljer

Høgskolen i Telemark Seksjon for studie- og forskningssaker

Høgskolen i Telemark Seksjon for studie- og forskningssaker Høgskolen i Telemark Seksjon for studie- og forskningssaker Avdeling for teknologiske fag Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for allmennvitenskapelige fag Avdeling for estetiske fag, folkekultur

Detaljer

Ikke-opptak til studier ved Fakultet for allmennvitenskaplige fag. Vi viser til epost sendt torsdag 20.04.2012 med gjengitt styrevedtak i S-sak 50/11:

Ikke-opptak til studier ved Fakultet for allmennvitenskaplige fag. Vi viser til epost sendt torsdag 20.04.2012 med gjengitt styrevedtak i S-sak 50/11: Høgskolen i Telemark Avdeling for allmenne fag Saksbehandler: Intern tlf.: E-post: Journalnummer: Dato: Helle Friis Knutzen 35 95 27 12 helle.f.knutzen@hit.no 26.04.2012 Ikke-opptak til studier ved Fakultet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Dato: 03.12.2014 kl. 9:00-11.30 Sted: A7002 Arkivsak: 14/03759

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Dato: 03.12.2014 kl. 9:00-11.30 Sted: A7002 Arkivsak: 14/03759 MØTEPROTOKOLL Studieutvalget Dato: 03.12.2014 kl. 9:00-11.30 Sted: A7002 Arkivsak: 14/03759 Tilstede: Forfall: Andre: Protokollfører: Marit Aamodt Nielsen Svein Rune Olsen Anne Margit Løvland Kristin Dale

Detaljer

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: Sak 61/15 Opptaksrammer 2016 Vedtakssak Notat fra Studieadministrativ avdeling Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

OPPTAKSKRAV VIDEREUTDANNING OG MASTERSTUDIER VED HØGSKOLEN I HEDMARK

OPPTAKSKRAV VIDEREUTDANNING OG MASTERSTUDIER VED HØGSKOLEN I HEDMARK OPPTAKSKRAV VIDEREUTDANNING OG MASTERSTUDIER VED HØGSKOLEN I HEDMARK Oversikten er sortert alfabetisk på studienavn Studie februar 2012 GSK = generell studiekompetanse REA = realkompetanse 1402 Anestesi

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 62/15 27.10.2015 Dato: 16.10.2015 Arkivsaksnr: 2015/11358-INC Orientering om opptak

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Kathrine Skretting. Dag Nordbø (til kl. 10.30) Universitetsdirektør Ass. universitetsdirektør Kommunikasjonsdirektør Sekretariat

Kathrine Skretting. Dag Nordbø (til kl. 10.30) Universitetsdirektør Ass. universitetsdirektør Kommunikasjonsdirektør Sekretariat Møteprotokoll Universitetsstyret Utvalg: Møtested: Strand Hotel Fevik Dato: 14.05.2014 Tidspunkt: 09:15 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Torunn Lauvdal Leder Frøydis Nordgård Vik Morgan

Detaljer

N O T A T. 2. Dagens NTNUs del av opptaksrammen for 2016/17 er på 7462 studenter. Alle studium ved NTNU er adgangsbegrenset i studieåret 2016/17.

N O T A T. 2. Dagens NTNUs del av opptaksrammen for 2016/17 er på 7462 studenter. Alle studium ved NTNU er adgangsbegrenset i studieåret 2016/17. NTNU S-sak 39/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 12.11.15 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Jon Inge Resell Arkiv: 2015/16039 Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx. STYRESAK Styremøte 30.09.2014 Saksnr.:29/14 Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 29.1.9 S-sak 93/9 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 28/151 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 29 Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

LOKALT OPPTAK 2011. Søkertall pr 1. mars

LOKALT OPPTAK 2011. Søkertall pr 1. mars LOKALT OPPTAK 2011 Søkertall pr 1. mars Gode tall! Høgskolen har en økning på 22,5 % (248 primærsøkere) fra 2010 til 2011 til studier i det lokale opptaket Høgskolen har de siste årene hatt en jevn økning

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: 17.11.05 05/00966-410 Saksbehandler: Bjørn Goksøyr FASTSETTING AV STUDIEPROGRAM FOR STUDIEÅRET 2006-2007 OG RESULTATKRAV FOR 2006 Bakgrunn

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetets studieutvalg. Dato: 12.06.2015 kl. 9:00-11.30. Arkivsak: 15/00398

MØTEPROTOKOLL. Universitetets studieutvalg. Dato: 12.06.2015 kl. 9:00-11.30. Arkivsak: 15/00398 MØTEPROTOKOLL Universitetets studieutvalg Dato: 12.06.2015 kl. 9:00-11.30 Sted: Gimlemoen Arkivsak: 15/00398 Tilstede: Andre: Protokollfører: Marit Aamodt Nielsen Svein Rune Olsen Anne Margit Løvland Kristin

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 UNIVERSITETET I AGDER Fakultet for humaniora og pedagogikk HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 Innledning Universitetsstyret vedtok 18.04.12 Handlingsplan for likestilling og integrering

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Budsjettinnspill for 2016 og forslag til satsinger utenfor rammen 2017

Budsjettinnspill for 2016 og forslag til satsinger utenfor rammen 2017 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2015/1313 MNI001 Dato: 25.02.2015 Sak (skriv inn saksnr.) SAK FS 8/2015 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 4. mars 2015 Budsjettinnspill

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04. Høgskolen i Østfold Studieporteføljen Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.2014 1 Tema Rammer for studieporteføljen Studieporteføljens relevans og utvikling

Detaljer

STATUS LOKALT OPPTAK, PR 16. JULI 2011

STATUS LOKALT OPPTAK, PR 16. JULI 2011 STATUS LOKALT OPPTAK, PR 16. JULI 2011 Høgskolen har pr 16. juli 2 069 søkere i det lokale opptaket (tilsvarende tall i fjor var 1 815). Dette er det høyeste søkertallet høgskolen har hatt i det lokale

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1961 Instituttleder 1945 Professor 1954 Førsteamanuensis 1973 Førsteamanuensis* 1947 Universitetslektor

Detaljer

Styret for lærerutdanningene ved UiA A7-006, Universitetet i Agder - Gimlemoen. Møtedato: 29. oktober 2014. Følgende faste medlemmer møtte:

Styret for lærerutdanningene ved UiA A7-006, Universitetet i Agder - Gimlemoen. Møtedato: 29. oktober 2014. Følgende faste medlemmer møtte: Styret for lærerutdanningene ved UiA A7-006, Universitetet i Agder - Gimlemoen Møtedato: 29. oktober 2014 Følgende faste medlemmer møtte: Forfall: Navn Marit Aamodt Nielsen Birte Simonsen Svein Rune Olsen

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer