Skolelederen. Viktig med utvikling av lederteamet! s 16. Nr. 7 september 2013 Fagblad for skoleledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolelederen. Viktig med utvikling av lederteamet! s 16. Nr. 7 september 2013 Fagblad for skoleledelse"

Transkript

1 Skolelederen Nr. 7 september 2013 Fagblad for skoleledelse Viktig med utvikling av lederteamet! s 16 s. 8 s. 12 s.14 s 8: Advokaten: Kan anonyme medarbeideropplysninger være oppsigelsesgrunnlag? s 12: Forskning om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid s 14: Åpne nettkurs med massivt antall deltakere.

2 / innhold Leder 3 Redaktørens tastetrykk Bildet To ekspertgrupper 4 Skolelederens favoritter 5 Tidstyver og forenkling 6 Tidligere rektor Bjarne Haug Thesen har tre konkrete forslag til forenkling av administrative rutiner på ungdomstrinnet. Oppsigelse på grunnlag av anonyme medarbeideropplysninger? 8 Advokat PhD Bjørn Eriksen skriver om skoleleders adgang til å få kjennskap til anonyme medarbeider-opplysninger og om medarbeideropplysninger som oppsigelsesgrunnlag. En vanskelig start 12 Forskerne Torunn S. Olsen og Nina Jentoft fra Universitetet i Agder og Agderforskning står bak en omfattende rapport om tidlig innsats og forebygging. s 12:Det må legges sterkere vekt på familien og familiesituasjonen i det forebyggende arbeidet, sier forskerne Torunn S. Olsen og Nina Jentoft. Skal vi ta en MOOC? 14 Nyeste tilskudd på den digitale læringsarenaen er MOOC. Er det en trussel mot norske universiteteter og høyskoler? Lederutvikling er også skoleutvikling 16 Målsettingen for oss var å bli mer synlige og tydelige i skolemiljøet og å bidra til et bedre læringstrykk, sier lederteamet på Gamlegrendåsen skole. Norges beste skole en skrivebordsstrategi? 18 I Drammen kommune har de opprettet en prosjektbase med veiledere og sørget for at alle ansatte er med i nettverk. s 16: Det er fint å få et blikk utenfra og veiledning på vår egen praksis, sier lederteamet på Gamlegrendåsen skole. På forbunds siden sist 22 En dysleksivennlig skole 24 Hva skal til for at en skole kan betegnes som dysleksivennlig? Vi har hatt en samtale med Åsne Midtbø Aas som er kompetanseansvarlig i Dysleksiforbundet. Spørrespalten 26 Spørsmålet denne gangen dreier seg om rett til skyss for elever med delt bosted. s 18: Elevens læring og pedagogisk arbeid med faglige spørsmål er satt i sentrum, sier rektor Lillian Eilertsen / Mats og Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2011 og 1. halvår 2012: 6048 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Det er i skrivende stund gått to dager siden valgresultatet var klart. Mange diskusjoner og sonderinger må helt sikkert til før alle brikker er på plass, men innen denne utgaven av Skolelederen dumper ned i postkassene er forhåpentligvis mye av «kabalen» lagt. Det eneste som ser ut til å være helt sikkert akkurat nå er at Høyre har gjort et godt valg og at vår nye statsminister heter Erna Solberg. «Kunnskap er en forutsetning for å løse utfordringene vi står overfor» er en av de fire grunnleggende ideene Høyre bygger sitt program for på. Og Høyre er ikke alene om å sette oppvekst og opplæring høyt på listen over prioriterte innsatsområder. En rask gjennomgang av de fire borgerlige partiers program viser klart at barnehage- og grunnutdanning er viet stor oppmerksomhet og at det tydelig fremgår stor vilje til endringer. Dette kom da også tydelig frem i valgkampen; skole, og spesielt lærerrollen, var yndet tema i de fleste debattene. Særlig oppmerksomhet ble det på lærerne og deres angivelig store behov for kompetanseheving. Det er liten tvil om at god lærerutdanning og gode systemer for etter- og videreutdanning av høy kvalitet er viktig, men valgdebattene bar av og til preg av at det står dårligere til med det norske lærerkorpset enn hva jeg tror er tilfellet. Min erfaring er i alle fall at det allerede finnes svært mange godt kvalifiserte lærere i norske skoler; jeg er ikke sikker på om de følte seg veldig verdsatt i en del av debattene vi kunne følge de siste dagene før valget. Jeg skulle gjerne sett at debatten i større grad hadde fokusert på hva som skal til for at lærerne og lederne kan bruke kompetanse, erfaring og energi til å skape trygt og stimulerende skolemiljø der alle elever får et godt opplæringstilbud tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger. Til det trenger vi selvsagt gode systemer for kompetanseutvikling, men mange skoler, kanskje spesielt på grunnskolenivå, har et skrikende behov for gode støttespillere som kan avlaste lærere og ledere på områder som uten problemer kan utføres av andre yrkesgrupper. Det kan også gi nødvendig økt voksentetthet med mindre press på kvalifiserte lærere som mange steder er «mangelvare». Av oppgaver som ofte nevnes som særlig tidkrevende, er økt mengde rapportering og krav om dokumentasjon. Interessant er det derfor å følge samarbeidsprosjektet Kristin Halvorsen og Kunnskapsdepartementet har startet opp med utvalgte kommuner/fylkeskommuner for å kartlegge skolenes rapportering til lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Målet er å vurdere om dagens rapporteringssystem er hensiktsmessig eller om noe bør forandres, forenkles eller fjernes. «Lærernes og skoleledernes tid er verdifull og trengs til undervisning og møtet med elevene,» sier Kristin Halvorsen. Dette lyder nok som musikk i mange skolelederes ører; det gjenstår å se om målet om å rydde tid til kjerneoppgavene oppnås. Flere av de borgerlige partiene gir løfter i sine partiprogram om å styrke skolen og spesielt lærerrollen. Flere helsesøstre nevnes som ett tiltak. Det lover bra; behovet er stort både i grunn- og videregående skole. Løfter om å bedre lederrollen er derimot ikke like fremtredende. Det pekes derimot på ansvaret som hviler på lederne for å sikre gode læringsresultater og et trygt og mobbefritt skolemiljø. Dette ansvaret tror jeg de fleste skoleledere allerede opplever som tungt nok. Det Skolelederforbundet i tiden fremover derfor vil ha særlig fokus på, er å sikre at ansvarlige skolemyndigheter forstår «hvor skoen trykker» og sikrer nødvendige rammevilkår og ressurser! Så skal nok både lærere og ledere gjøre sitt beste for å innfri samfunnets forventninger! Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet Skolen som juridisk aktør Først en beklagelse. I forrige nummer kom jeg til å lage en overskrift med feil ord. Jeg skulle referere professor Jorunn Møllers foredrag på Skolelederdagene og satt inn tittelen Skolen som juridisk faktor istedenfor det korrekte Skolen som juridisk aktør. Beklager, Jorunn Møller! Det er stor forskjell på å være en passiv faktor og en utøvende aktør. Undersøkelsen som er referert inngår i det såkalte LEX-EL-prosjektet (Legal standards and Professional Judgment in Educational Leadership) som skal undersøke hvordan ledere på ulike nivåer i skolen fortolker og håndhever lovverket i et samspill med andre aktører. Dette prosjektet ledes fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, og er et samarbeid mellom forskere fra Det utdanningsvitenskapelig fakultet med kolleger fra Det juridiske fakultet. Vi opplever en økende grad av rettsliggjøring, og mange brukere kjenner sine rettigheter og ønsker å prøve dem ut rettslig. I forrige nummer av Skolelederen skrev advokat Aslak Runde om mulighetene for erstatning i forhold til mangelfull opplæring. I 2005 fikk norske skoler et mer omfattende regelverk for hvordan mobbing skal håndteres. Loven forplikter rektorer og lærere til å ta problemene alvorlig. Loven sier at skoleledelsen er forpliktet til å sette i gang tiltak i samarbeid med eleven og foreldrene. I ekstreme tilfeller kan rektor og lærere bli straffet med bøter og/eller fengselsstraff i inntil 3 måneder hvis de ikke tar mobbing alvorlig. Over 400 lover og regler sier noe om hvordan den norske skolen skal være, og skoleeiere og skoleledere står jevnlig i interaksjon med foresatte og elever som har gode kunnskaper om sine rettigheter. Det er selvfølgelig en utfordring for skoleledere, som jo ikke er jurister, å forankre og begrunne sin praksis i lovverket og utvise skjønn. Særlig i en kompleks skolehverdag hvor motstridende hensyn og interesser skal håndteres. Økonomiske og faglige ressurser spiller også inn når forventning om grundighet i saksbehandling knyttet til elevers lovfestede rett til spesialundervisning, tilpasset opplæring og et godt psykososialt læringsmiljø skal gjennomføres. I et tidligere nummer av Skolelederen (8/12) redegjorde Trond-Erik Welstad fra Det juridiske fakultet for en undersøkelse vedrørende skoleledere som rettsanvendere i forbindelse med klagesaker til fylkesmannen i Oslo og Akershus. Han påpeker at skolelederes hensyn til å komme fram til en rask løsning som tjener begge parter, hvor smidighet og kompromiss inngår, prioriteres framfor lovbestemmelser. Han sier også at skoleledere har et godt grep om hovedbestemmelsene, noe som særlig er tydelig i saker som gjelder spesialundervisning. I de sakene som fylkesmannen sender tilbake til kommunen med pålegg om ny behandling, trekkes jussen tydeligere fram i den nye behandlingsrunden. Så kan vi merke oss at han også advarer mot at skoleledere skal bli for bundet av lovverket slik at det blir en tvangsdrakt. Og et trøstens ord til slutt: Juss og pedagogikk trenger ikke å være motstridende størrelser. Dersom de to fagene lykkes i å skape en tilstrekkelig oversikt over hverandres rammer, formål og metodikk, kan likhetene mellom dem være vel så store som forskjellene. Sier Welstad. To ekspertgrupper er nedstatt Tekst: Tormod Smedstad Ekspertgruppe for kunst og kultur i skolen Regjeringen har nedsatt en ekspertgruppe som skal vurdere det samlede kunst- og kulturtilbudet i skolen, og se på hvordan de ulike tilbudene kan virke best mulig sammen. Tiltaket ble varslet i På rett vei fra Kunnskapsdepartementet. Dette er også i tråd med anbefalinger fra Kulturutredningen 2014 (NOU 2013:14) og den nylig publiserte forskningsrapporten om Den kulturelle skolesekken fra Kulturrådet. Ekspertgruppen skal bidra med anbefalinger som vil styrke helheten og samarbeidet mellom utdannings- og kultursektoren. Gode kulturskoler, samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner og va rierte tilbud i Den kulturelle skolesekken er alle tiltak som skal støtte oppunder elevenes skapende evner. Ekspertgruppen skal se på hvordan dette virker sammen og hvordan vi kan styrke de estetiske fagene i opplæringen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Fra i høst får alle elever på trinn tilbud om en gratis kulturskoletime i 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Ketil Karlsen stilling SFO-leder, skole Rød skole, Onsøy i Fredrikstad skoleslag/elevtall Barneskole/350 elever. Hvorav 140 går på SFO Hva er din viktigste egenskap som SFO-leder? Uansett hva slags lederstilling man har trenger man å inneha flere ulike typer egenskaper. I min jobb har jeg en klar ide og målsetting om hva slags SFO jeg ønsker. For å oppnå dette må jeg være tydelig overfor mine medarbeidere, jeg må kunne lytte til dem og få oss til å dra i samme retning som ett lag. Det er også viktig at jeg kan stole på menneskene rundt meg og la dem få ansvar og gjennomslag for sine initiativ og ideer. Hva er ditt beste råd til en nyansatt medarbeider? Vær ydmyk og lytt til dine nye medarbeidere, samtidig som du stoler på dine egne ferdigheter. Barna har vokst. Nå er det skolestart (Foto: Bjørn Malmo) tilknytning til skole eller SFO. Fra før har Kulturløftet gitt 4000 nye barn mulighet til å gå på kulturskolen. Ekspertgruppen skal ledes av Eirik Birkeland, musiker og tidligere rektor ved Norges Musikkhøyskole. Ekspertgruppens anbefalinger skal bidra til styrket og reelt samarbeid mellom utdannings- og kultursektoren på alle nivåer, i arbeid med målgruppen barn og unge. Ekspertgruppe som skal utrede regelverket for både private høyskoler og fagskoler Dagens regelverk slår fast at private høyskoler og fagskoler skal la statlige driftstilskudd og egenbetaling komme studentene og elevene til gode. Private institusjoner som mottar statstilskudd, kan ikke gi økonomisk utbytte eller på annen måte overføre overskudd til eier eller dens nærstående. Lovverket er overordnet og spesifiserer ikke nærmere hvilke krav som stilles til institusjonenes bruk av tilskudd og egenbetaling og på hvilken måte dette skal dokumenteres. Kunnskapsdepartementet setter derfor sammen en ekspertgruppe for å utrede og presisere regelverket for bruk av statlige tilskudd og egenbetaling fra studentene, inkludert kravet til at midlene skal komme studentene til gode. Ekspertgruppen skal se på regelverket for private høyskoler og fagskoler både med og uten statlige tilskudd. Departementet har understreket viktigheten av at regelverket har et utbytteforbud. Ekspertgruppen skal ledes av Marianne Andreassen. Hun er direktør i Statens lånekasse for utdanning, og har bakgrunn som blant annet direktør for Direktoratet for økonomistyring og statssekretær i Finansdepartementet. Hun har også erfaring fra privat sektor. Ekspertgruppen skal: - Klargjøre innholdet i universitets- og høyskolelovens og fagskolelovens bestemmelser om at statlig tilskudd og egenbetaling skal komme studenter til gode, herunder utrede behovet for nødvendige presiseringer og endringer i regelverket for å sikre formålet. - Utrede departementet tilsynsansvar, jf. universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven. - Klargjøre departementets tilsynsansvar og foreslå ev. endringer for å sikre en hensiktsmessig gjennomføring av tilsyn. - Utrede alternativer og foreslå hvordan tilsynet bør utføres og organiseres. - Minst ett av forslagene skal kunne gjennomføres innenfor uendret ressursbruk. Hvilke egenskaper har din favorittmedarbeider? Min favorittmedarbeider er positiv og løsningsorientert. Han/hun er kreativ, tar initiativ og gir klare og ærlige tilbakemeldinger til meg og kollegaene rundt seg. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Da ville jeg bli møtt av en engasjert lærer som brenner for faget sitt, og som har evnen til å se enkeltbarna i klassen. Til lunsj ville jeg blitt servert ett varmt måltid, og jeg ville hatt mulighet til fysisk utfoldelse hver dag. Når skoledagen var over ville jeg gått til SFO, hvor jeg hadde hatt muligheten til å være med på en spennende aktivitet på ettermiddagen. Hos oss kan barna for eksempel velge å være med på Golf, Tennis, BMX, turn, sjakk, karate og kor i løpet av året. Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? Med familien er det få reisemål som kan måle seg med en hyttetur til Danmark. Har hatt mange vellykkede turer dit de senere år. Skal for øvrig til Florida med familien i september, noe jeg gleder meg veldig til. Ellers så er Manchester «min by». Det er en by jeg kjenner godt, og som jeg besøker årlig med en kameratgjeng. Har også hatt med sønnen min Martin på 8 år to ganger dit allerede. Da drar vi selvfølgelig på Old Trafford for å se United. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Jeg har lest mange bøker. Da går det gjerne i norsk og svensk krim. En bok som har gjort inntrykk på meg og som jeg er glad for at jeg har lest er «23-salen» av Ingvar Ambjørnsen. Den tar for seg hvordan vi behandlet pasienter i norsk psykiatri på 70-tallet og sier mye om menneskesyn i det norske samfunnet. Dessverre står vi fortsatt overfor mange av de samme utfordringene i dag. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Hvis jeg er i veldig godt humør, kan jeg fort sette på Jokke og Valentinerne. Ellers så hører jeg mye på Mumford & Sons om dagen. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Avhenger noe av årstiden. På sommeren går det mye i grillmat eller reker. Nå som høsten kommer gleder jeg meg til fårikålsesongen begynner Skolelederen 5

6 Tidstyver og forenkling Kan rutinene forenkles eller endres med hensyn til føring av fravær på vitnemålet, permisjonssøknader i forbindelse med ferie og lærers plikt til å påta seg sensoroppdrag? Intervju: Tormod Smedstad Tidligere rektor Bjarne Haug Thesen (bildet) har sendt brev til statsråd Kristin Halvorsen to ganger med tre konkrete «tidstyvtips» som han mener ville forenkle administrative rutiner i norsk grunnskole/ungdomstrinnet. Først etter purring fra Skolelederen fikk han svar; dvs han fikk et svar fra departementet med generelle betraktinger om tiltak mot byråkrati i skolen. Viktig nok, men Thesen lurer fortsatt på hva departementet måtte mene om de sakene han tok opp. Han arbeider nå som rådgiver innen oppvekst i en Hedmarks-kommune. Thesen har sin rektorerfaring fra ungdomstrinnet og har vært opptatt av en forenkling på tre områder. Det ene er føring av fravær på vitnemålet. Dersom Petter får permisjon for å reise ei uke på ferie, så kan foreldrene hans søke om at 5 dagers fravær ikke blir ført på vitnemålet (innvilga permisjon etter opplæringslova 2-11), mens Mona bare kan få strøket 2 dager når hun har legeerklæring på at hun har vært fraværende 5 dager pga. forkjølelse (det er berre fråvær frå og med fjerde dagen som kan strykast). Norske leger bruker imidlertid mye tid på å skrive slik dokumentasjon ene og alene for at Mona skal få strøket noen dager fra vitnemålet? Dette er urettferdig, og det skaper merarbeid for skolens administrasjon. Mitt spørsmål er: Kan det ikke bare åpnes for at skolen på anmodning kan skrive ut et vedlegg til vitnemålet om at 17 dager fravær i 10. klasse er dokumentert med legefravær? Da vil de med lange sykefravær eller kroniske lidelser kunne dokumentere fraværet dersom de ønsker det, og alle mindre fravær blir synliggjort på en real måte, påpeker Thesen. Neste spørsmål gjaldt utskriving av grunnskolen. La oss si at Petter går på skole i en kommune som har strammet inn mht. permisjon etter Opplæringslovens 2-11, slik at Petter får avslag på sin permisjonssøknad om å reise på ferie. Da kan bare foreldrene på ei linje konstatere at Petter skrives ut av skolen fra mars og det fraværet blir ikke synliggjort noe sted all den tid det ikke framgår av vitnemålet at Petter har vært utskrevet. Hva er logikken i dette? Thesen er også opptatt av rektors styringsrett og praksisen rundt muntlig eksamen. Lokalt gitt muntlig eksamen er i realiteten obligatorisk. Faglærer plikter å stille som eksaminator, men det er ingen plikt for lærere å ta på seg sensoroppdrag. Det må altså en pedagogisk dugnad til for å kunne gjennomføre noe som er obligatorisk i grunnskolen. I de fleste andre yrker er det normalt med tjenestereiser, og jeg syns det er underlig at jeg som rektor ikke kunne si til adjunkt Olsen: Torsdag om 3 uker skal du som vanlig på jobb, men jobben skal utføres ved en skole som ligger ca. en times kjøretur herfra. Du skal være sensor i matematikk, som er et av dine sentrale fag som du har mange års undervisningserfaring i, du får din vanlige lønn her fra kommunen og du får i tillegg sensorhonorar i hht. gjeldende satser og kjøregodtgjørelse fra den kommunen der du skal sensurere. Hvorfor kan ikke regelverket endres slik at rektorer kan foreta denne beordringen på tjenestereise? spør Thesen. I sitt svar viser avtroppende kunnskapsminister Kristin Halvorsen blant annet til tidstyvprosjektet som er satt i gang denne høsten. For å få bedre oversikt over omfanget og nødvendigheten av rapporteringer skolene opplever at de blir pålagt av lokale og/eller nasjonale myndigheter, så igangsetter vi denne høsten et tidstyvprosjekt. Målet er å vurdere om noe kan forenkles eller fjernes. Totalt skal 6 8 kommuner og 2 3 fylkeskommuner delta i prosjektet, som skal avsluttes i september Skolelederen

7 Veilederen hjelper i dag over skoleledere i norske kommuner til en tryggere og mer effektiv jobbhverdag. Regler for enhver situasjon. Et tastetrykk unna. TELL Reklamebyrå CN106/01-R1A Veilederen er en kompetansebank på nett hvor man kan ta ut informasjon og opplæring etter behov. Enkel i bruk, fortalt i et lettforståelig språk og alltid oppdatert. Dette gir deg som leder en tryggere og mer effektiv jobbhverdag. Er dette noe for deg? Ta kontakt med oss i dag, og vi hjelper deg i gang eller

8 Oppsigelse på grunnlag av ano Om skoleleders adgang til å få kjennskap til anonyme medarbeideropplysninger og medarbeideropplysninger som oppsigelsesgrunnlag. 1 Av advokat PhD Bjørn Eriksen 1. Innledning I forbindelse med et forskningsprosjekt som omhandler stillingsvern for skoleledere, fremkommer det at anonyme medarbeideropplysninger i stor utstrekning brukes som en del av oppsigelsesgrunnlagene. Et sentralt spørsmål er derav om dette er et godt og betryggende bevisgrunnlag, som skaper rettsikkerhet. Jeg skal drøfte denne problemstillingen nedenfor. Anonyme medarbeideropplysninger kan gis i minst fire forskjellige former. For det første den organiserte og planlagte undersøkelsen, gjort med forskjellige typer spørreskjema, som de ansatte anonymt skal fylle ut. Det kan dreie seg om spørsmål om hvordan en overordnet utfører sitt arbeid med hensyn til ledelse og kommunikasjon. Disse under søkelsene utføres normalt av et eksternt byrå. En annen type medarbeideropplysninger er at virksomheten engasjerer en særskilt sakkyndig, eksempelvis en psykolog, som har alenesamtaler med hver enkelt arbeidstaker, og deretter utarbeider en rapport for arbeidsgiver. En tredje mulighet er at de tillitsvalgte innhenter opplysninger anonymt og fremlegger disse for ledelsen uten at den det gjelder får tilgang til hvem Bjørn Eriksen som har sagt hva. Et siste alternative er at en eller flere arbeidstakere på eget initiativ kontakter ledelsen for å gi opplysninger om sin nærmeste leder på betingelse av at de får være anonyme. Anonyme medarbeiderundersøkelser utført av et eksternt firma er svært utbredt i arbeidslivet, og de har vært anvendt på forskjellige områder. Først og fremst for å kartlegge arbeidsmiljøet i en virksomhet. Hvis formålet alene er å kartlegge arbeidsmiljøet, for deretter å foreta eventuelle ytterligere under søkelser av hva som er de reelle forhold, kan denne type undersøkelser muligens være anvendbare. Skal de derimot gi grunnlag for noen sanksjoner overfor en ar - beids taker, som eksempelvis bruk i lønnsforhandlinger med den enkelte leder, ileggelse av en advarsel eller i ytterste konsekvens en oppsigelse, stiller saken seg annerledes. Jeg vil nedenfor først drøfte en skoleleders adgang til å få kjennskap til hvem som har gitt de forskjellige opplysningene. Med andre ord hvem som har sagt hva, og hvilke begrunnelser som er gitt. Dette under forutsetning av at medarbeiderundersøkelsen skal brukes som et oppsigelsesgrunnlag. Dernest vil jeg foreta en drøftelse av om en anonym medarbeideropplysning kan brukes som en del av et oppsigelsesgrunnlag. 2. generell regel om å få tilgang til en anonym medarbeideropplysning Reglene er forskjellige avhengig av om man befinner seg i privat sektor eller i offentlig sektor. Jeg vil derav først drøfte om en leder har en generell hjemmel til innsyn i en anonym medarbeider opplysning, og dernest se spesielt på offentlig sektor. For å begynne med det sikre: Det er ingen generell lovbestemmelse for å kreve å få utlevert innholdet i anonyme medarbeideropplysninger. Like sikkert er det at en borgers rettigheter ikke alene fremkommer av vedtatte lover. Uskreven rett er også en del av norsk rett. Den uskrevne rett, eller norm, i denne sammenhengen er det som jurister kaller alminnelige rettsgrunnsetninger. Høyesterett har bygget på alminnelige rettsgrunnsetninger i flere dommer. Den mest sentrale dommen i denne sammenheng er Sykehusjournaldommen fra Saken gjaldt en pasient som krevde ut levert sine egne sykehusjournaler. Det fantes ingen lovhjemmel for et slikt krav, men på grunnlag av alminnelige rettsgrunnsetninger fikk pasienten rett til å få utlevert sykehusjournalene. I juridisk teori er det bred enighet om at når Høyesterett argumenterer med utgangspunkt i alminnelige rettsgrunnsetninger, oppstiller Høyesterett reelle argumenter for og mot de alternative løsninger. Men hva er så reelle argumenter? I forhold til den ovenfor nevnte dommen har professor Ørnulf Rasmussen hevdet at Høyesteretts verdivalg var avgjørende. 3 Dvs. ikke den enkelte dommers verdier, men de riktige verdier for samfunnet. Dette er jeg enig i. Hva er så de riktige verdier for samfunnet, eller reelle hensyn, knyttet til en eventuell rett til å få kjennskap til innholdet fra en anonym medarbeideropplysning? Hovedargumentet for anonymitet er at medarbeiderne 8 Skolelederen

9 nyme medarbeideropplysninger? fritt skal kunne få uttale seg uten frykt for fremtidige represalier. Dette er et verdisyn. Lovgiver og Høyesterett har flere ganger drøftet anonymitet i forhold til vitneførsel i domstolene. Begrunnelsen for å nekte anonymitet har vært hensynet til rettsikkerheten. En annen verdi er kontradiksjon. Med kontradiksjon menes en ubetinget rett til å få tilgang til sakens dokumenter og en ubeskåret rett til å uttale seg. Formålet med kontradiksjon er at avgjørende myndighet skal få best mulig grunnlag for å kunne treffe en riktig avgjørelse, samt å skape tillit til prosessen og avgjørelsen. Prinsippet om kontradiksjon er nedfelt i vår sivile rettergangslovgivning, i den europeiske menneskerettskonvensjon, i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og i flere ILOkonvensjoner. Prinsippet har vært anvendt av Høyesterett i et utall saker og hvor ugyldighet og erstatning er blitt resultatet hvis ikke prinsippet er blitt fulgt. I den såkalte Professor-dommen fra 2001 satte Høyesterett 4 ingen grenser for professoren sin rett til full kontradiksjon i forhold til hva som var forsvarlig saksbehandling etter uskreven rett. I denne saken gjorde Høyesterett dermed kontradiksjon til en alminnelig rettsgrunnsetning. Om kontradiksjon skriver professor Jørgen Aall følgende: En prosess uten kontradiksjon er like parodisk som et demokrati uten fri meningsbrytning. 5 For egen del mener jeg at det kontradiktoriske prinsipp ikke har noen grenser innenfor sivilretten. Det er umulig for meg å se den faktiske situasjon hvor en part ikke skulle få rett til dokumentinnsyn eller adgang til å uttale seg i en sivil sak. 3. Offentlig sektor Innenfor offentlig sektor er det fvl. 17,18 og 19 som får anvendelse. I henhold til fvl. 17 plikter det offentlige å utrede en sak så langt det er praktisk mulig, og i følge 18 har en part dokumentinnsyn. Imidlertid er det en unntaksregel i 19 med hensyn til dokumentinnsyn. Disse rettslige problemstillingene syntes langt på vei å ha blitt avklart i en uttalelse av Sivilombudsmannen i Denne saken omhandlet en professor som var ansatt ved et universitet. Han ble ilagt en tjenstlig tilrettevisning som følge av bevisst motarbeiding av sin leder. Et grunnlag for denne reaksjonen var en skriftlig rapport, som professoren ikke hadde blitt gjort kjent med, og dermed hadde fått eventuelt imøtegått. Begrunnelsen for at universitetet ikke ville gi professoren tilgang til denne rapporten var at den var gitt i full fortrolighet, hensynet til andre ansatte ved enheten og behovet for fortrolighet mellom de ansatte og ledelsen. I sin drøftelse tar Sivilombudsmannen utgangspunkt i om saken var tilstrekkelig opplyst når professoren ikke hadde fått tilgang til sentrale opplysninger som var grunnlaget for tilrettevisningen, jfr. fvl. 17. Sentralt er fvl. 19 hvor det er gitt regler når en part kan nektes adgang til opplysninger i en sak. Denne bestemmelsen lyder: Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument b: andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre. Det fremkommer av lovens forarbeider at offentlige myn Skolelederen 9

10 Formålet med kontradiksjon er at avgjørende myndighet skal få best mulig grunnlag for å kunne treffe en riktig avgjørelse, samt å skape tillit til prosessen og avgjørelsen.» digheter syntes å ha en rett til å beskytte sine kilder. 7 Bestemmelsen gir imidlertid anvisning på en interesseavveining, der hensynet til partens behov for å gjøre seg kjent med opplysningene må veies opp mot behovet for en kildebeskyttelse. Sivilombudsmannen legger til grunn at de faktiske opplysningene som tilrettevisningen bygger på om at professoren bevisst har motarbeidet enhetslederen, er opplysninger professoren ikke har vært gjort kjent med og fått mulighet til å imøtegå. Videre anfører Sivilombudsmannen at saken vanskelig kunne ha blitt forsvarlig opplyst uten at professoren hadde blitt gjort kjent med opplysningene og hadde fått mulighet til å imøtegå disse. Dette gjaldt selv om opplysningene objektivt sett skulle være riktige. Det kreves av hensyn til forsvarlig saksbehandling at opplysningene lar seg kontrollere. Med andre ord når forvaltningen mottar slike opplysninger, må det praktiseres åpenhet om opplysningene sitt innhold overfor den saken gjelder. Derav bør forvaltningen være LEDIGE STILLINGER PÅ SVALBARD OPPVEKSTFORETAK KF AVDELINGSLEDER VIDEREGÅENDE AVDELING Longyearbyen skole dekker hele det 13-årige skoleløpet, og tilbyr i tillegg skolefritidsordning og norskopplæring for fremmedspråklige voksne. Skolen har moderne og godt vedlikeholdte undervisningslokaler. Skolen har nå 43 årsverk og ca. 275 elever. Videregående avdeling ved Longyearbyen skole er liten, men gir et bredt tilbud i tråd med Longyearbyen lokalstyres lokale modell for videregående opplæringstilbud. Skoleåret tilbys Teknikk og industriell produksjon Vg1 og studiespesialiserende utdanningsprogram Vg1, Vg2 og Vg3 for til sammen elever. Avdelingslederstillingen består av 50 % ledelse/administrasjon og 50 % undervisning. For ytterligere opplysninger kontakt Longyearbyen skole v/rektor Anne Søvold Vikanes, tlf / , e-post: Ytterligere informasjon og elektronisk søknadsskjema: Søknadsfrist: 6. oktober forsiktig med å love taushet om konkrete faktiske opplysninger og hvem som er kilde til disse opplysningene. Denne saken omhandlet som nevnt kun en tilrettevisning og ikke en advarsel eller ordenstraff. For mer alvorlige sanksjoner enn tilrettevisning er det enda større grunn til åpenhet. Med bakgrunn i ovenfor nevnte ut talelse fremstår det som lite tvilsomt at en skoleleder har rett til innsyn i en anonym medarbeideropplysning. Med andre ord hvem som har sagt hva, og ikke minst hvilke hendelser opplysningene bygger på. Retten til kontradiksjon gir også skolelederen adgang til å forsvare seg. 4. anonyme med arbeider undersøkelse som oppsigelsesgrunn lag Det følger, som nevnt, av fvl. 17 at det offentlige plikter å utrede en sak så langt som det er praktisk mulig. Et sentralt moment i denne utredningsplikten er partens egen forklaring, herunder forklaring om hva medarbeiderne måtte mene i en konkret oppsigelsessak. Hvis en slik forklaring ikke er innhentet knyttet til en anonym medarbeideropplysning, vil dette være en saksbehandlingsfeil som vil kunne medføre at vedtaket blir kjent ugyldig av domstolene. Jeg viser til uttalelsen fra sivilombudsmannen, som er referert over og hvor Sivilombudsmannen konkluderer med følgende setning: Den tjenstlige tilrettevisningen ble imidlertid gitt uten at kravene til forsvarlig saksbehandling var fulgt. Saken kunne ikke sies å ha vært tilstrekkelig opplyst da klageren ikke fikk innsyn i, og anledning til å imøtegå, konkrete opplysninger som dannet grunnlaget for klagen. Med andre ord kan en anonym medarbeideropplysning ikke danne grunnlag eller brukes som en del eller et hele for en oppsigelse av en skoleleder. Imidlertid kan slike opplysninger danne grunnlaget for å starte en utredning av en sak, men utredningen som sådan må være kontradiktorisk, og når en avgjørelse skal tas må dette skje på et helt fristilt grunnlag fra medarbeideropplysningen. 1 Om et beslektet tema Innsynsrett i barneverntjenestens saksdokumenter for foreldre med partsstilling i barnevernsaker, se Njål Wang Andersen artikkel i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernsrettslige sørsmål, 2007 side 141 flg, og Åpenhet betraktninger fra en jurist, Inge Lorange Backer i Nytt norsk tidsskrift, 2010 s. 186 flg. 2 Se Rt side Se Alminnelige rettsgrunnsetninger, Jussens Venner 1995 s. 301 av Ørnulf Rasmussen, se også Domstolene og rettsutviklingen, Lov og Rett 1975 side 292, av høyesterettsjustiarius Carsten Smith og Har Høyesterett en politisk funksjon, Lov og Rett 2011 s. 319, av høyesterettsjustiarius Tore Schei. 4 Se Rt side Reell anledning til å teste motpartens vitner EMK artikkel 6 nr. 1 og nr. 3 bokstav d, i Lov og Rett nr side 579 av Jørgen Aall. 6 Se SOMB Se Ot.prp. nr. 38( ) side Skolelederen

11 Rett lærer. Til rett fag. «Ingen er så god pedagog at han er i stand til å lære andre noe han ikke kan selv» Inge Lønning TELL Reklamebyrå CN107/01-R1A Kompetansenøkkelen er et skreddersydd verktøy som gir deg oversikt over den enkelte lærer og skolens kompetanse. Vil du vite mer? Ta kontakt med oss eller Rett lærer. Til rett fag.

12 En vanskelig start Forskningsprosjekt om tidlig innsats og tverr etatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet. Tekst og foto: Tormod Smedstad. Forskerne Torunn S. Olsen og Nina Jentoft fra Universitetet i Agder og Agderforskning står bak en omfattende rapport om tidlig innsats og forebygging. Mer kan gjøres for å fange opp flere risikoutsatte barn. Det er betydelige mangler i det forebyggende og tverretatlige samarbeidet for småskolebarn som fører til at utsatte barn ikke får den hjelpen de trenger, sier de to forskerne. Olsen forteller at regjeringens strategi for forebygging handler mest om førskolealder og ungdomsskolen. Vi registrerer et hull i strategien i de fire første skoleårene. I vårt prosjekt har vi fokusert på barn i aldersgruppen 6 9 år. Sterkere vekt på tiltak i familien I dag utløser ikke familiedefekter bistand eller ressurser i skolen. Det er ikke skolens bord. Det er barnevernets. Det overrasket forskerne at regjeringen i sitt strategidokument presiserer at skolens forebyggingsfunksjon først og fremst er knyttet til kunnskapsformidling. Informantene våre er samstemte i at dette er en vanskelig oppgave når barna har problemer hjemme. Jentoft og Olsen mener at det bør legges sterkere vekt på familien og familiesituasjonen i det forebyggende arbeidet. Det kan ofte være familiedefekter som gjør at barn strever. Uten å gripe fatt i dette, kan det være vanskelig å etablere en god situasjon for læring Det må legges sterkere vekt på familien og familiesituasjonen i det forebyggende arbeidet, sier forskerne Torunn S. Olsen og Nina Jentoft. for disse barna på skolen. Saker tas opp som læringsdefekter, og det er et overforbruk av PPT, når andre instanser, som for eksempel barnevernet, skulle ha vært inne. Mange har ansvar Å se og handle er et ansvar skolen deler med mange i disse sakene. De fleste skoleinformantene i undersøkelsen savner mer kunnskap om hvordan de skal gå fram. Erfarne lærere kjenner melderutinene til barnevernet, PPT og BUP, men ferske lærere mangler ofte denne kompetansen. Vår kartlegging viser at det er lite systematisk kompetansedeling. Når man hele tiden definerer saker som enkeltsaker, hvor beslutninger treffes på bakgrunn av erfaringsbasert skjønn, gir det lite organisatorisk læring. Hvordan kompetanseoverføring og utvikling på dette feltet i større grad kan settes i system, bør være et tema for skoleeiere og utdanningsinstitusjonene. Det bør tilbys kurs og utarbeides skriftlige retningslinjer for hvordan man går fram. Jentoft og Olsen presiserer at det er «hverdagsbarnevernet» (dvs blant annet skolen) som ser barna daglig. Saken er ikke avsluttet om man har meldt en sak til barnevernet. Barnevernet er avhengig av øyne og må ha påfyll av mere informasjon. Her må det være en tettere dialog og en forventningsavklaring. Barnevernet må mer ut i skolen 12 Skolelederen

13 for å gi generell informasjon om hvordan de jobber. Vi har også funnet at taushetsplikten oppleves som et hinder for samarbeid i praksis, faktisk den største hindringen for tverretatlig samarbeid. Foreldre samtykker ofte til informasjonsdeling så det er viktig at barnevernet ikke svikter sin opplysningsoppgave. Det er også viktig at skolen opprettholder skole/ hjem-samarbeidet selv om en sak er meldt til barnevernet. Variasjonsbredde i tverretatlig samarbeid I 8 av 10 kommuner i undersøkelsen er det etablert ulike fora for tverretatlig samarbeid knyttet til utsatte barn og familier. Mange ulike aktører kan være involvert, eksempelvis barnevernet, skolen, skolehelsetjenesten, PPT og BUP. NAV skiller seg ut ved at de i langt mindre grad deltar i tverretatlig samarbeid rundt utsatte barn og familier. NAV-informantene i undersøkelsen mener at det eksterne samarbeidet rundt risikoutsatte barn er mangelfull og at det er NAVs egen prioritering og kompetanse som er den største hindringen. Det er stor variasjonsbredde i det tverrfaglige samarbeidet, og hva som fungerer bra er avhengig av personlige kvalifikasjoner, ressurser og bemanningssituasjonen. Det meste av det tverretatlige samarbeidet handler om enkeltsaker, og det fortelles om få fora for å drøfte systemspørsmål. Enkelte mener at slikt samarbeid er en tidstyv. Sosiallæreren må tilbake! Vi mener at skolen trenger sosial-lærer på barnetrinnet. Når skoen trykker rundt familien og risikoutsatte barn, kan sosiallæreren spille en nøkkelrolle. En kan tenke seg at det etableres en videreutdanning for sosial-lærere slik at de som kommer inn i denne rollen har god kompetanse. Det ville være en funksjon som kan ha utvidet kontakt med hjemmene og andre hjelpeinstanser. Det kan etableres foreldreveiledning i samarbeid med helsesøster. Mange ressurssvake foreldre tar ikke kloke valg på vegne av sine barn, på peker Olsen og Jentoft. Et sterkere fokus på utsatte familier er krevende. Studien viser at det er betydelige mangler i det forebyggende og tverretatlige samarbeidet for småskolebarn. Det er utfordringer både på individ- og systemnivå. Det er vegring for å ta opp vanskelige tema knyttet til hjemmet og på systemnivå er det slik at de fleste velferdstjenestene og informasjonsstrømmene krever foreldresamtykke. Mangel på forventnings- og ansvarsavklaring fører til ansvarsfraskrivelse og underkommunikasjon. Det er store kunnskapshull om hvordan de andre aktørene jobber, avslutter Jentoft og Olsen. Bibliotekarer i fritt fall eller heftig take-off? Velkommen til årets og tidenes største brukermøte! Nå er det snart klart for tidenes aller første felles brukermøte for fagbibliotek, folkebibliotek og skolebibliotek som benytter Mikromarc. Vi ønsker deg og dine kollegaer hjertelig velkomne til Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen oktober 2013! Vi lover et fullspekket program som vil interessere, engasjere og gi mye nyttig informasjon for deg som jobber i bibliotek - og ikke minst med Mikromarc. I tillegg blir det selvfølgelig mange trivelige møter med andre i din bransje, spennende eksterne foredragsholdere, god mat og hyggelige sosiale sammenkomster. Meld deg på her: Vi gleder oss til å møte deg og gi deg høstens heftigste vitamininnsprøyting! Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks:

14 Skal vi ta en MOOC? MOOC massive open online course får stadig større oppmerksomhet internasjonalt og nasjonalt. Over 6,7 millioner studenter deltar nå på slike kurs. Tekst og foto: Tormod Smedstad. MOOC er et åpent nettkurs med mange (et massivt antall) deltakere. Det er i utgangspunktet et gratis fjernundervisningskurs som følges på nett, hvor studieplasser ikke begrenses av antall lærere, slik at antallet studenter kan være tusenvis. Studenter deltar gjennom strømming av forelesninger, aktivitet i gruppediskusjoner, leser pensum, skriver oppgaver og løser flervalgsoppgaver på nett. At kurset er åpent vil si at det kan tas gratis og er uten formelle opptakskrav, selv om mange læresteder tar betalt for å gi studiepoeng eller kursbevis for fullføring. Det skiller seg fra tradisjonell fjernundervisning ved at nettet brukes til toveiskommunikasjon mellom studentene. Det er ofte peer review der studentene gir tilbakemelding til hverandre om måten oppgavene er løst på. Fordi studentarbeid foregår på nett kan aktivitet logges, og en analyse av loggene kan benyttes til å tilby undervisning og oppgaver tilpasset studentens nivå, eller kursholder kan gi automatiske tilbakemeldinger på hva studentene finner særskilt vanskelig å mestre. Fenomenet og begrepet massivt åpent nettkurs fikk sitt gjennombrudd i 2011 da Stanford-universitetet la ut tre kurs i informatikk som hver fikk nettstudenter. Siden kursene er gratis og ofte tatt på fritiden, er det mange som ikke fullfører. Plattformtilbydere, som coursera og edx, stiller høye krav til kursinnhold og tilrettelegging. Det koster også mye å legge ut kurs her! Det er eliteuniversiteter som Harvard, MIT og Stanford som leder an i utviklingen. Nå kan du altså sitte i Norge å ta et gratis kurs ved Harvard. MOOC til Norge? Høgskolen i Lillehammer og Universitetet i Oslo sto bak den første norske konferansen med MOOC som tema. Konferansen ble fulltegnet i løpet av kort tid. Det var først og fremst et ønske om å drøfte muligheter, utfordringer og konsekvenser for høyere utdanning. Det kan også nevnes at regjeringen har oppnevnt et eget MOOC-utvalg. Utvalget har som oppgave å «kartlegge framveksten av MOOCs og lignende tilbud, sammenstille kunnskap og gi anbefalinger om hvordan norske myndigheter og institusjoner skal forholde seg til utviklingen og de mulighetene slike utdanningstilbud gir». Professor Arne Krokan fra NTNU beskrives som en entusiastisk MOOCtalsmann. Han har tilrettelagt kurset Teknologiendring og samfunnsutvikling som en MOOC. Dette kurset er Professor Arne Krokan fra NTNU tilbyr MOOC-kurs i Teknologiendring og samfunnsutvikling. Han er entusiastisk opptatt av teknologi og læring og spøkte med at han var utsendt fra norsk digital-misjon. mulig å ta på tradisjonell måte eller på nett da uten å ta eksamen. Det tilbys gratis som MOOC. Et imponerende antall på over 500 studenter følger dette kurset! Bent Kure har siden 1984 jobbet i grenselandet mellom IKT og pedagogikk, og er nå med på å utvikle, sammen med kolleger på UiO, en MOOC for Exphil. Den kan også fungere som en ekstra ressurs for de ordinære studentene. Målet må være at det samlet sett er flere som består. Det handler om bedre omdømme og bedre økonomi. En MOOC-student Karoline Klever er IT-konsulent. Da hun hadde svangerskapspermisjon følte hun behov for å holde seg oppdatert i yrket og meldte seg på kurs i funksjonell programmering. Sammen med andre studenter. Klever forteller IT-konsulent og MOOC-student Karoline Klever holdt et interessant foredrag om sine erfaringer som nettstudent. 14 Skolelederen

15 Coursera, som er en av MOOC-tilbyderne, brukte 4 måneder på å få 1 million brukere! at Coursera, som tilbyr en del av disse kursene, brukte 4 måneder på å få en million brukere. At det er et lavterskel tilbud, ett klikk for å melde seg på, er en av grunnene til at de er så populære, mener Klever. Det er ingen tradisjonell søknads- og godkjenningsprosedyre. Hun framholder også at det er hun selv som bestemmer hvor involvert hun skal være og at kursene er veldig tilgjengelige. Klever har også tatt et kurs i public speaking og dette var litt forskjellig lagt opp i forhold til det andre kurset. I funksjonell programmering, hvor mye dreier seg om rette og gale svar, er det enkelt å bekrefte om du har fått med deg stoffet. Ikke slik når det gjelder talekunst; her måtte en lage presentasjoner og få tilbakemelding fra de andre studentene. MOOC-en kan plukke ut tilfeldige nettverksgrupper blant de studentene som hadde meldt sin interesse. Klever sier at det å tilby MOOC kan være en god markedsføring for utdanningsinstusjonene. De viser at de er moderne og de er nødt til å kvalitetssikre tilbudene. Utfordringer Det er selvsagt mange utfordringer knyttet til dette. Vil Harvard konkurrere ut norske høyskoler? Hvordan skape sosial samhandling gjennom læreprosessen? Det utvikles metoder for å verifisere brukerne, men kan disse kursene gi studiepoeng og godkjennes som en del av en universitetsgrad? Innhold og opphavsrett er et annet problemområde. Hvis studentene får kvalitetsundervisning gratis over nett, hvorfor skal de da bry seg om å møte opp på en høyskole. Foreløpig er dette knyttet til høyere utdanning, men kan man tenke seg MOOC-er som tilbyr faglig dyktige elever i videregående kurs på universitetsnivå? Hva med skoler i utkanten med få elever og uten faglærere i alle fag. Kunne de benytte seg av en MOOC som var tilrettelagt av fagpersoner? Vi får se. Her kommer det nok til å skje en rask utvikling. Men vi skal selvsagt ikke undervurdere verdien av samhandling, direkte menneskelig kontakt og felles opplevelse. Konferansen om MOOC samlet flere hundre del takere. De kunne ha lest om dette på nett, eller sett det på video, men de kom Skolelederen 15

16 Lederutvikling er også skole Vi må endre oss. Vi må bli flinkere til å gjøre hverandre gode. Ledelsen på Gamlegrendåsen skole ønsket kompetanseheving og veiledning i sin egen utviklingsprosess. Tekst og foto: tormod smedstad Rektor Ola Øvergaard og inspektørene Mette Marie Toresen og Baard Olsen er klare for å fortelle. Lederteamet på Gamlegrendåsen skole har de siste to årene foretatt en læringsreise. Trioen hadde fått tilbakemeldinger på sin ledelse som de ikke ville slå seg til ro med. Ikke at de ikke arbeidet nok! Det var også god stemning på skolen. Men det var litt for markerte «vi og dere»- holdninger i personalet. Arbeidsmiljøet kunne bli bedre. Videre savnet personalet å bli sett og hørt på en bedre måte, og de ville ha en tydeligere pedagogisk oppfølging. De tre i ledelsen innrømmer at det var litt vanskelig å takle dette. Har vi ikke tillit? Jobber vi ikke nok? Lett å komme i forsvarsposisjon! De bestemte seg likevel for å se på sine egne roller og konkluderte med at: Det er vi som må endre oss. De satt seg sammen og brukte tid på å drøfte grundig hva som skulle gjøres. Hva kan vi? Hva er vi gode på hva? Hva må vi endre? Må vi bli flinkere til å gjøre hverandre gode? I en slik endringsprosess er det viktig med samarbeidspartnere utenfra. Målsettingen for ledelsen var å bli mer synlige og tydelige i skolemiljøet og å bidra til et bedre læringstrykk. To samarbeidspartnere ble viktige: Arbeidslivssenteret i Drammen, ved Wenche Kittelsen og IMTEC, ved Tone Guldahl. Det er fint å få et blikk utenfra og tilbakemelding og veiledning på vår egen praksis, sier rektor Øvergaard. Belbins teammodell Er vi forskjellige nok som ledere? Hvilke roller dekker vi? Vi tok utgangspunkt i Belbins teammodell og teamroller. Et lederteam har varierte, sammensatte og lite oversiktlige oppgaver. I et slikt team er det viktig med en god balanse mellom roller. Hos Belbin beskrives blant annet 9 roller som et effektivt team bør inneha eller beherske. Det er slike roller som idéskaper, ressursinnhenter, koordinator, pådriver, analytiker, lagspiller, iverksetter, avslutter og spesialist, forteller inspektørene. Som vi skjønner må en person inneha flere av disse rollene. Dersom teamet har noen roller de er svake på, må de fordele disse slik at alle dekkes. De tre lederne har fått hjelp til å kartlegge og analysere seg selv og foretatt en fordeling av roller ut i fra det de fant. Dette innebærer at de må styrke sin kompetanse i forhold til de rollene som de får ansvaret for å dekke. Dette er selvsagt også med på å heve lederteamets samlede kompetanse. Forventningsavklaring Det handler også om å avklare forventninger hos alle i skolesamfunnet. I forholdet ledelse/personalet spurte vi oss: Hva forventer vi av oss selv? Hva forventer vi av dere? Det ligger i sakens natur at vi måtte fokusere på faglig ledelse. Gjensidighet og delaktighet var 16 Skolelederen

17 utvikling Det er fint å få et blikk utenfra og veiledning på vår egen praksis, sier lederteamet på Gamlegrendåsen skole. Undervisningsinspektørene Baard Olsen og Mette Marie Toresen og rektor Ola Øvergaard er her avbildet sammen med noen av elevene på skolen. team, hvert halvår. Ut i fra referatene skal teamene lage en forpliktende handlingsplan, forklarer Øvergaard. I sin kommunikasjon med teamene har ledelsen blitt observert av sine hjelpere utenfra med tilbakemeldinger på hvordan de skal samhandle og kommunisere tydelig. Ledelsen er også tettere på team-møtene og har avsatt tid til å snakke med hver enkelt medarbeider, også utenom medarbeidersamtalene. begreper som vi forholdt oss aktivt til. Kvaliteten på møtene med personalet måtte bli bedre og mer profesjonelle. Det ble tydeliggjort hvilke innspillsmuligheter personalet har og årshjulet ble et viktigere styringsredskap, sier Olsen. Vi måtte bli bedre på å planlegge i forkant. Lærerne har satt pris på en tydeliggjøring av styringen, supplerer Toresen. Nå har de fast møte en halv dag i uka for å tenke og planlegge pedagogisk utvikling. Møter med alle team For å komme i en tettere dialog med personalet startet de opp med et heldagsmøte med alle team, hver for seg utenfor skolen. Det ble satt opp saksliste som alle skulle forberede seg i forhold til. Ledelsen presenterte hva de mente var viktig og drøftet med teamene. Det ble skrevet referat og fattet vedtak. Dette har vi fått bare positive tilbakemeldinger på! Vi viderefører dette med halvdagssamlinger med hvert Pedagogisk refleksjon Det har vært et ønske om en profesjonalisering. Teamene kom med innspill til temaer. Skolen har blant annet brukt Utdanningsdirektoratets nettsider som utgangspunkt for drøfting av utvikling og metodikk. Det har vært en oppfordring om å komme fram med eksempler på god praksis! De har også fokusert spesielt på temaene Vurdering for læring og klasseledelse. Det blir satt av tid til pedagogisk refleksjon med krav om skriftliggjøring. Hvilke ting skal følges opp? Dette er viktig for en profesjonell utvikling, understreker de tre lederne. Erfaringsspredning i personalet er satt i system. Ledelsen har fått tilbakemelding om at dette gjør arbeidet mer spennende og gir mer mening. Skal en klare å lede personalet godt og være med på å skape et godt læringstrykk, må en prioritere ledelse. Det har de gjort. Ingen av de tre i lederteamet har undervisningsplikt. Skal vi klare å gjøre en god jobb, må vi prioritere. Vi må styrke «innenriksarbeidet». Vi må være effektive. Vi må se hva vi kan spare tid på, sier skolelederne på Gamlegrendåsen. Skolen er for øvrig en barneskole med omtrent 482 elever. Den ligger i Kongsberg kommune idyllisk plassert ved et skogsområde. Det har vært en merkbar bedring av stemningen på skolen de to siste årene arbeidsmiljø og trivsel er mye bedre. De har bedre resultater på Elevundersøkelsen. De er på rett vei Skolelederen 17

18 Norges beste skole I Drammen kommune har de en visjon om å gjøre Drammensskolen til Norges beste. Vi besøkte Galterud skole for å høre hva det betyr for dem. Tekst og foto: Tormod Smedstad Galterud skole ble bygget i 1979 og ligger i Strømsøåsen, med praktfulle naturområder som nærmeste nabo og med flott utsikt over Drammen by. Det er en skole med ungdomstrinn. Den ligger også i et utfordrende sosio-økonomisk område hvor størstedelen av skolekretsen skårer «høyt», dvs. dårligst mulig på levekårsindeksen. Tre fjerdedeler av elevene har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, og det er mange barnevernssaker. Hvordan skal skolen klare å bli Norges beste, rektor Lillian Eilertsen? For oss betyr det at vi skal løfte elevmassen til et høyere nivå enn det levekårsindeks og foreldrenes utdanningsnivå skulle tilsi, svarer Eilertsen. Vi må vite hvordan vi kan bli så gode som vi kan bli gjennom dialog, refleksjon, kunnskap og motivasjon. Prosjektbasen Det var tverrpolitisk enighet i et samlet bystyre i Drammen om å opprette prosjektet Norges beste skole. Utdanningsdirektør Tore Isaksen har uttalt: Vi bygger fundamentet vårt på ledelse, og rektorer og avdelingsledere blir ansvarliggjort. Skal en lykkes med skoleutvikling, må en blant annet bygge nettverk. Det er etablert en prosjektbase som skal hjelpe skolene til å implementere tiltaksplanene. Den holder til i egne, trivelige lokaler hvor det er mulig for nettverksgrupper å møtes. Her er det ansatt en veileder innenfor hvert av de fem fokusområdene: grunnleggende ferdigheter, læringsmiljø, hjem-skole-samarbeid, 18 Skolelederen

19 Å ha mot til å leve drømmer er Galterud skoles motto. Her sitter rektor Lillian Eilertsen sammen med elevene Egzona Resyli, Elif Gezen og Gulsum Demirbas. Vår oppgave er å løfte elevmassen til et høyere nivå enn det levekårsindeks og foreldrenes utdanningsnivå skulle tilsi, sier rektor Lillian Eilersten. en skrivebordsstrategi? IKT og ledelse. De legger vekt på å utvikle en delingskultur mellom skolene og legge til rette for kompetanseutvikling ut i fra skolenes behov. Det er sørget for at alle ansatte er i et nettverk og er med på nettverkssamlinger. Her tas det blant annet inn temaer som jobbes ut i rektorgruppa. Det er et imponerende program som tilbys de forskjellige nettverksgruppene og foredrag med fremragende forskere og praktikere. Her er nettverk for skoleledere, for lesing på forskjellige trinn, for nyutdannete, for regning og for IKT. Det er også et merkantilt forum. Eilertsen siterer Dale for å understreke viktigheten av dialog på tvers av nivåer og forankring i alle ledd: For at utdanningssystemets delsystemer skal kommunisere med hverandre, må det skje en pedagogisk sosialisering av alle medlemmer i utdanningssystemet. Sterk bedring Levekårsindeksen på Galterud er nevnt. Skolen lå dårlig an på nasjonale prøver. På noen år har bedringen vært betydelig. Grunnskolepoengene lå i fjor over både landsgjennomsnittet og snittet for Buskerud fylke. Allerede fra 8. til 9. trinn merker vi god heving i faglig standard i norsk og matematikk. Vi ønsker å utgjøre en forskjell slik at ungdommene på vår skole kan møte utdanning og arbeidsliv på lik linje med ungdom fra andre bydeler, forteller Eilertsen. Vi har elever som har lite oversikt over norsk skolevesen og utdanning, og de får liten språklig hjelp hjemme. De Skolelederen 19

20 Galterud skole ligger idyllisk til i Strømsøåsen med flott utsikt over Drammen by. Her er det full aktivitet i friminuttet. trenger mye voksenstøtte på skolen. Å ha mot til å leve drømmer er skolens motto. Forventninger om å klare å løfte i flokk er viktig. Ett tiltak er at vi har satt ressursene inn mot leseopplæring. Det er vanskelig å mestre fagene hvis ikke leseferdighetene er på plass. Vi starter hver morgen med tjue minutter stillelesing sammen med kontaktlærer, såkalt lystlesing, før skoledagen starter. Vi har utvidet skoledagen litt. Etterpå satses det på teknisk og strategisk lesing og bruk av forskjellige læringsstrategier. 8. trinn er styrket med lesekurs hele året. Lærerne skoleres i leseopplæring. Skolen har organisert seg med klasser på vanlig klassestørrelse, men er i perioder fleksible på organisering ved å kjøre kurs på tvers av klassene. Det å bryte opp faste mønstre skaper energi. Nivådelte grupper gir også effekt dersom man bruker det i en avgrenset periode, forklarer Eilertsen. To-lærer-system blir også brukt med konkrete oppgaver for ekstralæreren. Klasselederskap er et av de andre satsingsområdene på skolen. Vi har jobbet med hva som kjennetegner en sterk time og et effektivt klasselederskap, sier rektor. Lærerne kan hospitere hos hverandre, og de kan demonstrere vellykkete undervisningsopplegg for hverandre. Likeledes er det satset på Vurdering for læring. Riktig tilbakemelding og at elevene trenes i egenvurdering er viktig i forhold til elevenes læring. Lærerne får også veiledning i prosjektbasen når det gjelder elevaktive metoder i fag, og de har flere NyGivlærere på skolen som kan komme med innspill og ideer. Lederkompetanse Rektors oppgave er blant annet overordnet strategisk tenkning og å kvalitetssikre strukturer. Veiledning, ansvarliggjøring og delegering hører med. Eilertsen understreker betydningen av at hele lederteamet på skolen drar lasset sammen. De må tenke utvikling sammen og få den samme kompetanseoppbygningen. Ledelsen må finne effektive måter å løse praktiske problemer på slik at mest mulig av teamtida og fellestid kan brukes til pedagogiske spørsmål og hvordan forbedre elevenes læring. Mye av den praktiske informasjonen sendes ut på e-post eller legges ut på intranett. Vi må definere medvirkningsarenaer. Ledergruppa har faste oppsummeringspunkter med lærerne gjennom året. Det kan dreie seg om medarbeidersamtaler, plan og praksissamtaler og systematikk i observasjon og veiledning. Skolen må også sørge for at satsingsområdene samsvarer med Norges beste skole-prosjektet. Eilertsen har tre avdelingsledere i sitt team, som også har personalansvar og ressursansvar. De har 50 % ledelsesressurs hver. Det jobbes med lederkompetanse og avgrensning og definisjon av lederrollen. Eilertsen har oppfølgingssamtaler med avdelingslederne og understreker at det er viktig at de har et selvstendig ansvar og dertil tilhørende handlingsrom. De har møte 2 timer en gang per uke, og er nøye med strukturen på møtene. Her drøftes overordnete pedagogiske tema. De må ligge i forkant med hensyn til planlegging. God dialog Det er høy styring og høy støtte, kommenterer Eilertsen. Vi har en utdanningsdirektør som vil noe og som viser retning. Vi opplever at det er felles målsetting og dialog mellom politisk nivå og profesjonsnivået. Elevens læring og pedagogisk arbeid med faglige spørsmål er satt i sentrum. I ledelsens årlige gjennomgang med utdanningsdirektøren, skal det kunne vises til læring på alle nivåer: ansatte, elever, lederteam, organisasjon og brukere. Skolens resultater samles i en kartleggingsportal slik at det er lett å følge med på utviklingen. 20 Skolelederen

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Hva trenger vi av kunnskap for å hjelpe medlemmer? Kjennskap til reglene Vite når de gjelder Strategisk kunnskap; hvordan få gjennomslag? Hvor finner vi reglene? Skole

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole Hva gjør vi i Drammen? Bergen 23. nov. 2012. Tore Isaksen Utdanningsdirektør Drammen kommune

Drammensskolen Norges beste skole Hva gjør vi i Drammen? Bergen 23. nov. 2012. Tore Isaksen Utdanningsdirektør Drammen kommune Drammensskolen Norges beste skole Hva gjør vi i Drammen? Bergen 23. nov. 2012 Tore Isaksen Utdanningsdirektør Drammen kommune Drammen kommune Ca 65000 innb. Ca 7500 barn i grunnskolen Vekst på 1,5 2,0

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike!

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Kvalitetsutviklingsplan for 2011 2013 Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Grunnleggende ferdigheter Kongsbergskolen: Elevene skal gjennom hele grunnskoleløpet

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2014-2017. Kompetansetiltak i rælingsskolen. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/41

Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2014-2017. Kompetansetiltak i rælingsskolen. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/41 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Kompetansetiltak i rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret 18.06. i sak 14/41 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Innhold Kompetansestrategier...

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: 17.03.2015 15:27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Godkjent av: Kommunalsjef 01.01.2013

Godkjent av: Kommunalsjef 01.01.2013 Pr. 01.01.2013 Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: Rutiner ved fravær i skolen i Lunner Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Skolenes hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato: 01.01.2013 Tidspunkt for

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008. Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008. Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015 ENDRING AV 2.2.1 I ORDENSREGLEMENT I DEN OFFENTLIGE GRUNNSKOLEN

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENGEN BARNEHAGE SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENGEN BARNEHAGE SKOLE Birkenes kommune Tjenesteområde for skole og barnehage PLAN FOR SAMMENHENGEN BARNEHAGE SKOLE Mai 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: Hvorfor har vi laget en plan? s. 3 Målsetting s. 4 Forankring i planverket s.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer