Grunnlagsdokumenter for en eventuell fusjon mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark

Transkript

1 SAKSFREMLEGG FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Per Eirik Lund Saksnummer 15/ Saksgang Høgskolestyret HBV Møtedato Grunnlagsdokumenter for en eventuell fusjon mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at elementene i dokumentet «tentativ overordnet profil og visjon» legges til grunn for det videre arbeid med en eventuell fremtidig fusjon med HiT. 1. Styret tar fremlagte dokumentasjon av mulige faglige synergier til etterretning. 2. Styret vedtar at de fremlagte overordnede prinsipper og premisser skal ligge til grunn for det videre fusjonsarbeidet og en eventuell fremtidig avtale som regulerer forholdet mellom høgskolene fra fusjonsvedtak til fusjonstidspunkt. 3. Styret slutter seg til den fremlagte plan for utredning av vesentlige forhold som må være avklart ved fusjonstidspunktet. 4. Styret vil ta stilling til fusjonstidspunkt samtidig med et eventuelt endelig fusjonsvedtak. Saksopplysning Innledning Saken gjelder oppfølging av styresakene 129/14 og 3/15 og arbeidet med en eventuell fusjon mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT). I saken presenteres det dokumenter som svar på det styret etterspør i punkt 3 i vedtakene av desember Styret bes om å ta stilling til disse. 1 av 8

2 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Bakgrunn Kunnskapsdepartementet (KD) har igangsatt en restruktureringsprosess av universitets- og høgskolesektoren. Det er bebudet en stortingsmelding om strukturen i høyere utdanning i mars Styrene ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark sendte inn samordnede strategisk innspill som svar på KDs utfordring til institusjonene i sektoren, hvor det fremgår at begge styrene ser fusjon mellom HBV og HiT som det mest aktuelle alternativet innenfor en nasjonal struktur basert på regionalt forankrede institusjoner. I desember 2014 fattet styret ved HBV følgende vedtak, et tilsvarende vedtak ble fattet av styret ved HiT: «Styret mener at en sammenslåing med Høgskolen i Telemark vil kunne styrke institusjonen som konkurransedyktig internasjonal, nasjonal og regional kunnskapsaktør. Gitt en positiv avklaring av forutsetningene nevnt i vedtak 2, er styret derfor innstilt på å vedta en fusjon mellom HBV og HiT, for å styrke institusjonens muligheter for å realisere ambisjoner og målsettinger innenfor utdanning og forskning.» I styresak 3/15 ble styret orientert om at det ikke vil foreligge en endelig avklaring av spørsmålet om universitetsetablering før tidligst når stortingsmeldingen legges frem, eventuelt når den er behandlet. Det er blir derfor heller ikke fremmet en sak for styret om endelig fusjonsvedtak nå. Stortingsmeldingen er ventet før påske. Vurdering Styret har i S-sak 129/14 bedt om en utredning som dokumenterer og vurderer faglige synergier som følger av en eventuell fusjon, og som styrker HBVs visjon og ambisjoner som høyere utdanningsinstitusjon. Bestillingen er besvart i vedlegg 2, 2-1, 2-2 og 2-3. Slik det framgår av saksframlegget er beskrivelsen av faglige synergier avhengig av perspektivvalg og premisser som legges til grunn. Innfrielsen av slike synergier er avhengig av kontekstuelle forhold. Realiseringen av mulige faglige gevinster forutsetter at det settes inn nødvendige ressurser i fusjonsarbeidet som styrker kapasitet og motivasjon. Det må tas høyde for at fusjoner har en menneskelig og økonomisk kostnadsside. Vi har sagt at vi skal gjøre flercampusmodellen til et konkurransefortrinn, med nærhet til samfunn- og næringsliv derigjennom gi et styrket grunnlag for studentrekruttering. Det skal vi arbeide målrettet med ved å ta organisatoriske grep og investere i infrastruktur. Det er imidlertid også en risiko knyttet til at mange studiesteder/campuser kan skape en kompleks og uoversiktlig organisasjon, der det kan blir stor grad av ulikevekt mellom studiestedene. For eksempel kan det ta tid å 2 av 8

3 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD utvikle felles standarder for støttetjenestene, slik at det blir ulikt servicenivå på de ulike virksomhetsstedene. For å motvirke at en større institusjon blir mer byråkratisk kreves god og effektiv styring og ledelse i alle ledd. En ny stor institusjon trenger en tydelig organisatorisk struktur med tilstrekkelig nærhet til ledelse i alle deler. Selve fusjonsprosessen vil også være krevende. Det skal etableres en ny institusjon samtidig med at den ordinære driften skal fungere tilfredsstillende. I fusjonsprosessen må begge institusjonene bl.a. sikre at ansatte, studenter og rekruttering av studenter ivaretas på en best mulig måte. Det er på denne bakgrunn knyttet risiko til innfrielsen av faglige synergier. I et institusjonslandsskap i endring må denne risikoen veies mot risikoen ved over tid å bli stående alene. Endringer i UH-landskapet Blant de initiativ til strukturendringer i UH-sektoren som så langt er tatt, er det først og fremst NTNU sitt vedtak om å fusjonere med høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og på Gjøvik, som er viktig å merke seg. Det vedtaket er annerledes idet det forrykker det historisk etablerte forholdet mellom sektorens forskjellige institusjoner, og deres tradisjonelle roller og arbeidsoppgaver, på en måte vi tidligere ikke har sett. NTNU utvider og styrker sin nasjonale posisjon betydelig gjennom å få direkte tilgang til flere av landets ledende industrielle miljøer i helt andre deler av landet, samt at den regionale utviklingsrollen, som høgskolene i langt større grad enn de nasjonale breddeuniversitetene, har ivaretatt, nå vil få betydelig økt kraft gjennom NTNUs inntreden i denne rollen. Det tette båndet mellom NTNU og SINTEF åpner også for muligheter høgskolene på Gjøvik og i Ålesund så langt ikke har hatt. Dette vil i sum få strategiske, faglige og markedsmessige konsekvenser som en eventuelt fremtidig fusjonert institusjon i vår region må ta hensyn til. Det medfører en betydelig skjerpet konkurranse i det vi får landets største universitet på det sentrale østlandet, og våre teknologi- og helseutdanningene vil umiddelbart bli utfordret. Det som før var høgskolestudier, blir nå universitetsutdanninger med den status det gir. Hvorvidt NTNU Gjøvik vil etablere og utvikle en større faglig bredde enn i dag, gjenstår å se. Dette vedtaket understreker ytterligere hvor viktig det er for den nye institusjonen å bli godkjent som universitet. I et konkurranseperspektiv vil universitetsstatus for vår nye institusjon redusere NTNU sitt fortrinn i noen grad. Selv om HBV og HiT i dag har betydelig kompetanse og kapasitet innenfor teknologifeltet, aktualiserer NTNUvedtaket også spørsmålet om vi, sammen med andre institusjoner i Norge (og utlandet) med sterke teknologiprofiler, burde se på muligheten for forpliktende samarbeid/strategiske allianser både for å kunne agere som et alternativt og konkurrerende miljø til NTNU, men også, i gitte tilfeller, som strategisk samarbeidspartner, f. eks. inn mot Horisont 2020-søknader. Et slikt initiativ er tatt, og rektorene ved HBV og HiT, sammen med de to dekanene fra respektive 3 av 8

4 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD teknologifakulteter, vil delta i en gruppe som skal vurdere det spørsmålet utover mot sommeren. Tentativ overordnet profil og visjon I vedlegg 1 «Tentativ overordnet profil og visjon» er det med utgangspunkt i HBV og HiTs visjoner, slik de er uttrykt i det nevnte innspillet til KD, forsøkt å gi et riss av hva som kunne være elementer i en visjon og en overordnet profil for den nye institusjonen. En god visjon er forankret i virksomhetens samfunnsoppdrag og løfter fram og uttrykker en ønsket utviklingsretning og hvilke verdier og resultater institusjonen vil søke å realisere og oppnå. Visjonen skal være noe å strekke seg etter og kan potensielt bidra til å forsterke en felles identitet og drivkraft. Sammen med institusjonens overordnede profil skal den signalisere til omverdenen hva som er institusjonens identitet, særpreg og hvilke verdier som ligger til grunn for kjerneaktivitetene forskning, utdanning og kunnskapsformidling. Det bør gjennomføres en prosess for å utvikle og forankre en god visjon og overordnet profil for det nye universitetet. Det foreliggende dokumentet gir en hovedretning gjennom å peke på noen sentrale elementer som bør inngå i utviklingen av visjon og overordnet profil for den nye institusjonen. Styret bes slutte seg til at denne hovedretningen skal ligge til grunn for det videre arbeid med utviklingen av en fremtidig visjon for den nye institusjonen. Det vil bli gjennomført en bredere prosess for å utforme en endelig visjon og en overordnet profilbeskrivelse som et eventuelt interimsstyre skal beslutte som ledd i arbeidet med å utvikle et strategisk grunnlag for den nye institusjonen. Dokumentasjon av faglige synergier Selve drivkraften med en fusjon mellom HBV og HiT er at dette vil styrke høgskolenes faglige potensial som utdannings- og forskningsinstitusjoner. I vedlegg 2 «Dokumentasjon av faglige synergier» er det sannsynliggjort at en fusjon mellom HBV og HiT vesentlig vil styrke virksomhetenes mulighet til å nå ambisjonen om en gjennomgående faglig kvalitet som svarer til universitetsambisjonen. En fusjon av HBV og HiT vil gi en institusjon med om lag 770 årsverk i undervisningsog forskningsstillinger, eksklusiv stipendiater, hvorav nærmere 110 er professorer eller dosenter. Institusjonen vil ut fra situasjonen slik den var høsten 2014, bli den syvende største høyere utdanningsinstitusjonen i Norge i antall ansatte. Bare de fire «gamle» universitetene, Høgskolen i Oslo og Akershus og med små marginer Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, er større. Dette kan naturligvis endre seg gitt de strukturendringer som kommer i sektoren. Størrelse er i seg selv ingen garanti for kvalitet, men det er ikke uten betydning. En større organisasjon vil ha en større finansiell muskel og dermed bedre mulighet til å kanalisere midler til utvalgte strategiske satsningsområder. Dette gir muligheter for spesialisering slik at institusjonen kan utvikle spisskompetanse og faglig tyngde på 4 av 8

5 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD nærmere identifiserte forskningsområder. Samtidig gir det større muligheter til å videreutvikle eller etablere robuste og profesjonelle støttetjenester for den faglige virksomheten på strategisk viktige områder som internasjonalisering, EUkompetanse, prosjektakkvisisjon, etc. Større samlede ressurser muliggjør videreutvikling og forsterkning av eksisterende studietilbud, samt å etablere nye og relevante utdanningstilbud som dagens høyskoler ikke har mulighet til å realisere hver for seg. En gjennomgang av de to høgskolenes utdannings- og kompetanseprofil viser både overlapp og komplementaritet. Begge deler kan gi synergier. Det gir økt mulighet for faglig nyskapning og innovasjon ved at man kan etablere fag- og forskningsgrupper på tvers av etablerte fag- og organisasjonsgrenser og derigjennom for eksempel bedre adressere de store samfunns- og miljømessige, globale utfordringene vi står overfor. En fusjonert institusjon vil kunne tilby gjennomgående utdanningsløp på flere områder fra bachelor, via master til Ph.d.-nivå, noe som bør være et konkurransefortrinn i kampen om fremtidige talenter. Der det er overlapp i kompetanse mellom de to høyskolene, vil en ved behov kunne utvikle spesialisering av funksjoner og oppgaver og utveksling og læring ut fra beste praksis. På enkelte områder kan små og sårbare fagmiljøer bli mer robuste gjennom samarbeid med tilstøtende og tilsvarende miljøer. Faglige synergier kan også høstes gjennom samarbeid og bedre utnyttelse av hverandres nettverk når det gjelder f.eks. praksisplasser i skole og helsevesen og samarbeid med regionalt næringsliv. En eventuell fusjonert organisasjon av HBV og HiT vil ligge i Norges fremste teknologi-region; Kongsberg, Horten og Porsgrunn omtales som industritrianglet. Dette gir store muligheter til innovativt samarbeid. I vedlegg 2 «Dokumentasjon av faglige synergier» gis en nærmere analyse av mulige faglige synergieffekter både på et overordnet nivå og innen de ulike fagområder, basert på innspill fra dekanene. Høsten 2014 og vinteren 2015 har det vært en utstrakt kontakt mellom ledere og tilsatte innenfor samme eller tilgrensende fagområder ved de to institusjonene, og generelt synes det å være en positiv innstilling til fusjonsplanene og stor tro på at en fusjon vil gi faglige synergier. Dokumentet gir også en beskrivelse av henholdsvis HBV og HiT hva gjelder eksisterende organisatorisk oppbygning, personalstatistikk, kompetanseprofil, utdanningstilbud og utdanningsområder, studentrelatert statistikk, Ph.d-gradene, FoU-satsninger og publiseringsstatistikk. Styret inviteres til å ta det fremlagte dokumentet til etterretning. Overordnede prinsipper og premisser for en eventuell fusjon I vedlegg 3 «Overordnede prinsipper og premisser» er det redegjort for de prinsipper og premisser som er tenkt lagt til grunn for det videre arbeidet frem mot en fusjon og fra fusjonsvedtak til etablering og oppstart av ny institusjon. I utformingen av dette dokumentet er det, i tråd med styrets vedtak i desember 2014, trukket veksler på 5 av 8

6 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD institusjonenes erfaringer fra tidligere prosesser. Dokumentet slår fast at en eventuell fusjon er basert på likeverdighet mellom partene. Prinsippene og premissene som er foreslått i dokumentet, er ment å gjelde for fusjonen og utgjøre spilleregler i fasen frem til fusjonstidspunkt mellom de nåværende høgskolene, i forholdet mellom arbeidsgiver og tilsatte og mellom utdanningsinstitusjonene og studentene. Prinsippene og premissene er ment å skape trygghet for de tilsatte og for studentene i en fase som kan oppleves som utrygg. Når det eventuelt fattes et fusjonsvedtak, vil dette dokumentet inngå i en avtale som regulerer forholdet mellom høgskolene frem til fusjonstidspunkt. Elementer i dette dokumentet forutsettes videreført ut over dette tidsrommet gjennom andre styrende dokumenter som evt. utarbeides. Plan for utredning av vesentlige forhold som må være avklart på fusjonstidspunktet Fusjonsprosessen deles inn i tre faser, hvor fase 1 er perioden frem til fusjonsvedtak. Fase to er perioden mellom fusjonsvedtak og fusjonstidspunkt og fase tre er implementerings-/utviklingsfasen etter fusjonstidspunktet. Første fase håndteres i den ordinære linjeorganisasjonen, mens andre fase skal fasiliteres av en prosjektorganisasjon etablert på tvers av de to virksomhetene under ledelse av et felles besluttende organ. Forslag til organisering av dette prosjektet vil legges frem for styrene som del av fusjonsvedtakssaken i mai/juni. Tredje fase vil ledes av ny ledelse i organisasjonen. Fusjonsarbeidet pågår innenfor premissene som restruktureringen av sektoren utgjør. Det må derfor gjøres løpende vurderinger av forsvarlig fremdrift i denne prosessen som kan berøre elementene i vedlagte fremdriftsplan. For å sikre fremdrift anbefales det at rektorene gis mandat til å foreta slike nødvendige tilpasninger uten ny styrebehandling. Styret skal imidlertid holdes orientert om slike endringer. Endringer av vesentlig karakter skal legges frem for de to styrene til behandling. Det ligger i fusjonsprosessens natur at det er et meget betydelig arbeid som skal utføres og at det skal fattes en del beslutninger som vil få vesentlig betydning for den nye virksomheten. De temaene som kan sies å utgjøre «vesentlige forhold» er: 1. Visjon, faglig profil og hovedmål 2. Styring og ledelsesmodell 3. Faglig organisering 4. Administrativ organisering 5. Studentdemokrati 6. Sikker administrativ drift 7. Bemanning og innplassering 8. Kort om medbestemmelse og igangsetting av arbeidet med omstillingsavtale og omstillingshåndbok 9. Fusjonstidspunkt 10. Navn og grafisk profil 6 av 8

7 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Det er knyttet korte vurderinger til disse forholdene i vedlagte plan for utredning. I tillegg fremkommer det en detaljert plan for fremlegging av fusjonsrelaterte styresaker for 2015, samt en oversikt over sentrale prosesser/hovedoppgaver frem til Vurdering av aktuelle fusjonstidspunkt Det er fremdeles betydelig usikkerhet knyttet til hvorvidt den bebudede stortingsmeldingen om strukturen i høyere utdanning vil gi de ønskede avklaringer mht. mulig universitetsstatus for en eventuell fremtidig fusjonert HBV/HiT. Det er heller ikke klart hvorvidt meldingen vil inneholde noe omkring tidsplanen for fremtidige fusjoner i sektoren. I brevet fra kunnskapsministeren av til HiT og HBV heter det: «Jeg mener at HiT og HBV i fellesskap har gode forutsetninger for å nå målene, og jeg ser det som hensiktsmessig at de to institusjonene starter en planleggingsprosess med sikte på en sammenslåing fra 1. januar 2016.» Følgende tre fusjonstidspunkt utredes: 1/ / / Rektorene har hatt dialog med KD vedrørende spørsmålet om fusjonstidspunkt og ulike juridiske sider ved dette. KD avklarte at følgende må være plass på fusjonstidspunktet: Nytt styre/ny rektor og eventuelt ny direktør Nytt organisasjonsnummer Nytt navn/logo mv. Foreløpige vurderinger indikerer at det kan være mulig å få disse elementene på plass innen 1/ Virksomhetene må imidlertid gjøre en vurdering av hvorvidt prosessen etter en totalvurdering er tjent med en slik fremdrift. Vurderingen av fusjonstidspunkt vil dels være en intern teknisk vurdering, men også en vurdering av mer faglig strategiske forhold basert på utviklingen av struktur i sektoren. I den anledning kan nevnes at NTNU legger opp til 1/ som fusjonstidspunkt med HiST, HiG og HiÅ. Disse spørsmålene vil i stor grad kunne avklares som følge av den varslede stortingsmeldingen vår Anbefaling av fusjonstidspunkt vil derfor legges frem samtidig med vedtakssaken i mai eventuelt juni. Saksdokumenter: 1. Tentativ overordnet profil og visjon (vedlagt) 2. Dokumentasjon av faglige synergier, undervedlegg 2-1, 2-2,2-3 (vedlagt) 3. Overordnede prinsipper og premisser for fusjonen (vedlagt) 4. Plan for utredning av vesentlige forhold (vedlagt) 7 av 8

8 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Kai Mjøsund Høgskoledirektør 8 av 8

9 Vedlegg 1. Tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen I tråd med styrets vedtak i sak 129/14 skal det til styremøtet i mars legges fram en tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen. En visjon kan defineres som et bilde av en fremtidig, ønsket tilstand. Det er gjerne en kortfattet formulering som uttrykker hva organisasjonen ønsker å være og oppnå. En visjon bør ivareta tre funksjoner: Den skal angi institusjonens utviklingsretning Den skal uttrykke en ambisjon, noe å strekke seg etter Den skal være egnet til å skape identitet, motivasjon og energi Styrene har bedt om en foreløpig (tentativ) visjon. En gjennomarbeidet, endelig visjon for den nye institusjonen bør springe ut av en bredere prosess enn den som er gjennomført til nå. Dette både for å sikre at visjonen har forankring i de ulike miljøene ved høgskolene, og for å finne en god og treffende formulering som er egnet til å samle, skape identitet og angi ønsket retning for utviklingen av den nye institusjonen. Universitets profil skal legge rammer for og beskrive innretningen av institusjonens kjernevirksomhet: utdanning, forskning og kunnskapsformidling. Profilen skal sammen med visjonen uttrykke universitetets identitet og viktigste kjennetegn. Det fremtidige universitetets endelige profil bør tydeliggjøres og konkretiseres gjennom en prosess ledet av et nytt styre og en ny ledelse når den nye institusjonens strategi skal utformes. Det følgende er kun tentative formuleringer som er ment å angi en hovedretning. En mulig prosess kunne være: Styrene gir innspill til forslaget dvs til hva som skal være hovedessensen i institusjonens profil (se under) Det gjennomføres en prosess i de ulike delene av høgskolene for å hente innspill Innspillene sammenstilles og bearbeides så videre frem mot en tentativ visjon og profil som legges frem sammen med fusjonsvedtaket i juni Et ev fremtidig interimsstyre vedtar visjon og profil

10 Utkast til tentativ visjon HBV og HiT er, i likhet med andre statlige høgskoler og universitet, underlagt det samme samfunnsoppdraget og har de samme målsettingene definert i felles lov. Men likhetene mellom HBV og HiT strekker seg lenger enn dette; de har i dag sammenfallende ambisjon når det gjelder å bli et profesjonsrettet og arbeidslivsorientert universitet og en felles ambisjon om å være en sentral aktør i utviklingen av regionalt arbeids- og samfunnsliv. Det foreslås at disse ambisjonene videreføres i en felles visjon for en sammenslått institusjon. Visjonen til en fusjonert institusjon skal ta utgangspunkt i at institusjonen skal: Fremme internasjonalt konkurransedyktig profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning og utviklingsarbeid Tilby profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger, som er nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor, master og ph.d.-nivå, Ha ambisjoner om å bli etablert som et universitet med en profesjons- og arbeidslivsrettet hovedprofil, Være foretrukket samarbeidspartner for regionalt og nasjonalt samfunns- og næringsliv, Være en byggende og kritisk forsknings- og utdanningsinstitusjon med et arbeids- og læringsmiljø som fremmer nysgjerrighet, åpenhet, samarbeid, solid forskningsbasert kunnskap, kritisk refleksjon, etisk bevissthet og personlig integritet. Utkast til overordnet profil Den fusjonerte institusjonen skal være et attraktivt flercampusuniversitet i Sørøst-Norge med en tydelig profesjons- og arbeidslivsorientert profil preget av nærhet til studenter og samfunnet rundt. Universitetet skal samspille tett med regionalt samfunns- og næringsliv og være den foretrukne kompetanse-, forsknings- utviklings- og innovasjonspartner i regionen. Institusjonen skal fremme internasjonalt konkurransedyktig praksisnær og anvendt forskning og utvikling, og være blant landets ledende på prioriterte fagområder. I tillegg til utdanning på bachelor, master og doktorgradsnivå skal universitetet være en nasjonal tilbyder av etterog videreutdanning til de store profesjonene. Den fusjonerte institusjonen tilbyr profesjonsrettet og arbeidslivsorienterte utdanninger rettet mot et arbeids- og samfunnsliv i endring. Utdanningene skal fremme dannelse, kritisk tenkning og livslang læring som bidrag til en bærekraftig samfunns- og næringsutvikling.

11 Viktige fagområder for det nye universitetet vil være: - Teknologiutdanninger - Maritime utdanninger - Helse- og sosialfagutdanninger - Lærerutdanninger - Utdanninger innenfor idretts- og friluftsliv - Utdanninger innenfor kunst, kultur - Økonomi-, administrasjon- og lederutdanninger - Utdanninger innen natur og miljø Profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning skal støtte opp under utdanningsløpene. Sentralt i denne sammenheng vil være forskning i tilknytning til doktorgradsprogrammene innen: - Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk - Mikro- og nanosystemer - Økologi - Kulturstudier - Pedagogiske ressurser og læreprosesser - Markedsføringsledelse - Personorientert helsearbeid Våre utdanningsprogrammer skal være preget av: Innovative undervisningsformer Forskningsbasert kunnskap og undervisning Internasjonalt samarbeid Tverrfaglige utdanningstilbud Nærhet til studentene Fleksible utdanningsløp Tett samarbeid med praksisfeltet Vårt forsknings-, utviklings og formidlingsarbeid skal være preget av: Tett samarbeid med regionalt næringsliv og offentlig forvaltning og tjenesteyting Tverrfaglig forskning og kunnskapsoppbygging Internasjonalt orientert praksisnær og anvendt forskning og utvikling Innovativ og entreprenøriell tilnærming En betydelig oppdragsvirksomhet

12 Ansatte som er aktive og synlige i det offentlige ordskifte på områder hvor vi har spisskompetanse

13 Vedlegg 2 - Dokumentasjon av faglige synergier Mulighet for faglige synergier som følger av en fusjon mellom HBV og HiT Innledning I styrenes behandling av en eventuell sammenslåing av HBV og HiT i desember 2014 (HBV sak 129/14, HiT sak 111/14), ba styrene om at det i forkant av et eventuelt endelig vedtak om fusjon skal legges fram dokumentasjon og vurdering av faglige synergier som kan følge av fusjonen, og som kan styrke institusjonenes visjoner og ambisjoner som høyere utdanningsinstitusjoner. Dette dokumentet gir vurderinger knyttet til mulighetene for faglige synergier som følge av en eventuell fusjon. Saken har fem deler: 1. Trender og utfordringer i UH-sektoren. 2. Mulige faglige synergier innenfor eksisterende fagstruktur og studieprogram. 3. Mulige faglige synergier på tvers av eksisterende fagstruktur som kan fremme fagutvikling og nyskapning. 4. Mulige synergier knyttet til administrativ støtte til primærvirksomheten. 5. Gjeldende krav for institusjonsakkreditering og mulighet for etablering som universitet Vedlagt saken er dessuten et uttrekk av diverse nøkkeldata fra HBV/HiT (vedlegg 2-3). Fusjonsprosesser er generelt krevende. Beslutninger om og gjennomføringer av fusjoner bør derfor bygge på et solid kunnskapsgrunnlag. Virksomhetenes vurdering av mulige faglige synergier utgjør en del av dette kunnskapsgrunnlaget. Hvordan en skal besvare spørsmålet om hvilke faglige synergier en fusjon vil gi, avhenger imidlertid av perspektivvalg og premisser en legger til grunn. For det første vil svaret avhenge av hvilke tidsperspektiv som legges til grunn. For det andre vil det være snakk om potensielle faglige synergier ettersom faglige synergier forutsetter at det økte strategiske handlingsrommet som fusjonen vil gi med hensyn til faglige, menneskelige og økonomiske ressurser, realiseres gjennom god og effektiv faglig strategisk styring og ledelse. For det tredje må virksomhetene gjøre vurderingen av faglige synergier med utgangspunkt i en vurdering av utviklingstrekkene innenfor egen sektor; hvilke behov, krav, forventninger og konkurransesituasjon en antar virksomheten vil møte i framtiden. For det fjerde vil virksomhetens ambisjoner være avgjørende premiss for vurderingen av hvilke faglige synergier en vil etterstrebe. 1. Trender og utfordringer i UH-sektoren Fra regjeringens side begrunnes behovet for sammenslåinger i universitets- og høyskolesektoren med at vi i Norge har for små, fragmenterte og sårbare fagmiljøer, og at det kan forklare at kvaliteten i utdanning og forskning ikke er god nok. Bakteppet er her den tiltagende internasjonale konkurransen om kunnskaps- og kompetanseutvikling og behovet for kunnskapsbasert grønn verdiskaping og videreutvikling av velferdsstaten. Myndighetene viser i denne sammenheng til blant annet til nasjonale fagevalueringer og dokumenterte kvalitetsforskjeller mellom lærestedene. Det vises også til at norske høyere utdanningsinstitusjoner ikke hevder seg som ønsket på internasjonale 1

14 konkurransearenaer for forskningsfinansiering. Flere institusjoner sliter dessuten med rekrutteringen, både når det gjelder fagkompetanse og studenter. Selv om det er mange sterke forskningsmiljøer i Norge, kommer norsk forskning samlet sett også dårligere ut enn forskning fra våre naboland når det gjelder for eksempel publisering og sitering/impact. Mange små og fragmenterte fagmiljø blir sett på som lite hensiktsmessig med tanke på fremtidige utviklingstrekk; demografisk utvikling, samfunnsmessige kunnskapsbehov, arbeidslivets kompetansebehov og en stigende grad av internasjonal konkurranse i høyere utdanning og forskning. Med dette som utgangspunkt har regjeringen satt sammenslåinger på dagsorden for å styrke strukturkvaliteten i norsk høyere utdanning og forskning. Høyere utdanningsinstitusjoner i Norge står i en tiltakende konkurransesituasjon om studenter, ansatte, forskningsmidler og samarbeid med eksterne aktører i privat og offentlig sektor. I hvilken grad HBV og HiT kan utvikle seg videre hver for seg, og på den måten realisere overordnede ambisjoner og mål, er avhengig av i hvilken grad de to institusjonene når opp i denne konkurransen. Konkurransesituasjonen er ikke statisk. Det er høy dynamikk i sektoren, og vi ser at den internasjonale tendensen til etableringer av større virksomheter gjennom fusjoner, også gjør seg gjeldende nasjonalt. Gjennom strukturendringsprosessen som regjeringen har iverksatt, har flere av våre konkurrenter vedtatt å styrke sin konkurransekraft og nasjonale posisjon gjennom sammenslåing med annen/andre institusjoner. Gjennom den kommende strukturendringen i sektoren vil dessuten et stort antall små høyskoler bli fusjonert med eksisterende universiteter, og derigjennom få universitetsstatus. Et konkret eksempel er et vesentlig styrket NTNU, som nå vil etablere seg på Vestlandet og Østlandet for å styrke sin teknologiske hovedprofil og befeste sin nasjonale posisjon. Dette vil kraftig utfordre rekrutteringen og konkurransekraften til teknologiutdanningene ved HBV og HiT. Gjennom NTNUs virksomhetsovertagelse av høgskolen på Gjøvik vil også sykepleierutdanningen på Gjøvik bli universitetsutdanning. Gjennom NTNUs virksomhetsovertagelsen av høgskolen i Ålesund, vil den maritime utdanningen der bli universitetsutdanning, på samme måte som den maritime utdanningen, sykepleierutdanningen og lærerutdanningene i Tromsø tidligere ble universitetsutdanning gjennom virksomhetsovertagelse. Den maritime utdanningen og lærerutdanningen i Haugesund/på Stord vil bli universitetsutdanning gjennom den forestående sammenslåingen av Universitetet i Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund. Gjennom fusjoner/virksomhetsovertagelser vil alle profesjonsutdanninger bli universitetsutdanninger fra Trøndelag og nordover. Foreløpig er situasjonen uklar når det gjelder de andre mindre høgskolene på Vestlandet og Østlandet; Molde, Volda, Sogndal, Lillehammer, Hedmark og Østfold, men mye tyder på at også disse vil bli pålagt å slå seg sammen for å styrke nasjonal strukturkvalitet. En utfordring er også ulik finansiering i sektoren. Dagens finansieringsordning i UH-sektoren er todelt, der de gamle klassiske universitetene har en langt høyere basisfinansiering enn de nye universitetene og høgskolene. Det til tross for at alle institusjonene har de samme oppdrag og mål. Finansieringsordningen i UH-sektoren er under vurdering, men signalene tyder på at denne skjevfordelingen ikke endres. Dette er sterkt beklagelig, og vil kunne sementere forskjellene i sektoren. 2

15 Samlet sett synes dynamikken innenfor høyere utdanning både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, å gjøre det utfordrende og krevende for høgskolene i Buskerud/Vestfold og Telemark å hevde seg i konkurransen og å innfri egne faglige ambisjoner og mål hvis de fortsetter som selvstendige institusjoner. Prosessen som nå pågår i sektoren nasjonalt, innebærer en restrukturering som vil endre styrkeforholdet mellom institusjonene, og således sette sitt preg på sektoren de neste år. Når det gjelder mulige faglige synergier ved en eventuell fusjon mellom HBV og HiT, er det viktig å kartlegge umiddelbare faglige synergiene som de to institusjonene synes å kunne profitere på, gitt institusjonenes ståsted ved en fusjon i 2016 eller Endringer i nasjonale og internasjonale rammebetingelser og dynamikken internt i sektoren, tilsier imidlertid at det vel så viktig er et langsiktig blikkfeste og mer overordnede strategiske vurderinger i forhold til trender og utfordringer, som vil endre institusjonenes posisjon i framtiden. NIFU utarbeidet i 2014 en sammenstilling av forskningslitteraturen om «robuste» fagmiljøer (Arbeidsnotat 12/2014). Sentrale spørsmål var bl.a. hva forskningen sier om betydningen av størrelse på forskning- og utdanningsmiljøer, om betydningen av robuste fagmiljøer/institusjoner for kvaliteten på virksomhetens kjerneoppgaver, og hvorvidt forskningen sier noe om robuste fagmiljøer og muligheter for tverrfaglighet og nyskapning. Oppsummert var deres konklusjoner bl.a. at en viss minstestørrelse kan være kritisk for å kunne utnytte ressursene (finansielle, faglige, administrative, studieprogram) fleksibelt, oppnå stordriftsfordeler med tanke på utstyr og administrativ støtte, gi et bredere og mer variert studietilbud, bedre kvalitet på studentservice og bedre sosial integrasjon av studenter. Flere studier viser at det er kombinasjoner av en rekke ulike faktorer knyttet til rammebetingelser, inntakskvalitet, programkvalitet og resultatkvalitet som må tas i betraktning for å forstå hva som kan konstituere et robust fagmiljø i høyere utdanning. En viss størrelse på faggrupper kan ha betydning for å oppnå et visst nivå med hensyn til spesialisering og komplementær kompetanse, men store miljø og nettverk kan også være forbundet med høye transaksjons- og administrative kostnader. I spørsmålet om robust forskning og utdanning er det derfor viktig å se på sammensetningen av faggrupper, en rekke kontekstuelle variabler (kunnskapstype, ressurssituasjon, organisering) og praksisformer (ledelse, rekruttering) som samvirker med gruppestørrelse. Betydningen av størrelse og andre faktorer av betydning for å skape robuste fagmiljø, vil variere avhengig av studienivå og kunnskapstype og samspillet mellom forsknings- og utdanningsrettede aktiviteter. Det at en institusjon og et fagmiljø blir større, gir alene ingen garanti for økt kvalitet. En fusjon vil imidlertid kunne legge til rette for bedre strukturkvalitet gjennom mer solide fagmiljø og økt strategisk handlingsrom på institusjonsnivå. Faglige synergier forutsetter at dette handlingsrommet utnyttes gjennom god og effektiv faglig og strategisk ledelse på ulike nivå i organisasjonen. 2. Mulige faglige synergier innenfor eksisterende fagstruktur og studieprogram Med faglig synergi forstår vi i denne sammenheng den mereffekt eller merverdi som oppnås gjennom en fusjon ved at høgskolene samlet kan oppnå bedre prosesskvalitet/bedre og mer effektiv oppgaveløsning, bedre innholdskvalitet/styrket faglig nivå og bedre resultatkvalitet, enn de vil kunne oppnå hver for seg innenfor de faglige kjerneoppgavene; utdanning, forskning, utvikling og innovasjon og samfunnsansvar og formidling. 3

16 Faglige synergier kan realiseres på to måter. Synergier kan for det første oppnås gjennom forsterkning, der identiske fagmiljøer/utdanningsprogram gjennom en fusjon blir større og faglig mer solide. For det andre kan synergier realiseres gjennom komplementaritet, der fagmiljø og utdanningsportefølje blir styrket gjennom større faglig bredde; det enkelte fagmiljø kan få flere bein å stå på. Når det gjelder forskerutdanning, har de to høgskolene til sammen 7 doktorgradsprogram som er komplementære. Høgskolen i Telemark har doktorgradsprogram innen: - Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk - Økologi - Kulturstudier Høgskolen i Buskerud og Vestfold har doktorgradsprogram innen: - Pedagogiske ressurser og læreprosesser - Markedsføringsledelse - Mikro- og nanosystemer - Personorientert helsearbeid Etter at en mulig fusjon mellom HBV og HIT ble satt på dagsorden etter styrenes behandling av de samordnede innspillene til KD i september, har det vært utstrakt kontakt på tvers av institusjonsgrensene mellom dekaner, instituttledere og faglige medarbeidere innenfor de ulike fagområdene ved HBV og HiT. Etter samråd mellom søsterfakultetene ved de to institusjonene, ble det til det felles styreminaret høsten 2014 utarbeidet fakultetsvise presentasjoner av status og mulige faglige gevinster som en eventuell fusjon kan gi. Ved fakultetene og instituttene har det siden vært tenkt og samtalt rundt mulige faglige synergier en sammenslåing mellom HBV og HiT vil kunne gi. Gjennom dialog mellom henholdsvis helse/sosialfag-fakultetene, de teknologiske fakultetene, lærerutdanningsfakultetene og de samfunnsvitenskapelige/kulturvitenskapelige fakultetene ved de to institusjonene, har det da først og fremst vært fokusert på gevinster som kan høstes innenfor eksisterende fagstruktur. I forbindelse med utarbeidelsen av dette saksframlegget, er dekanene ved begge institusjoner bedt om å oppsummere fra disse sonderingene/drøftingene til sine respektive institusjonsledere se vedleggene 2-1 og 2-2. Som det fremgår av dekanenes rapporter, viser fagmiljøenes vurderingene at en fusjon vil kunne skape faglige synergier som umiddelbart vil kunne bidra til å styrke den faglige virksomheten og mulighetene for å realisere de strategiske ambisjonene som de to institusjonene har felles. I følge rapportene kan disse faglige synergier høstes både gjennom forsterkning og komplementaritet. Innenfor helse- og sosialvitenskap pekes det på at sykepleierutdanningene ved de to høgskolene kan forsterkes gjennom en fusjon. Et større og sterkere fagmiljø vil kunne styrke både grunnutdanningene og spesialistutdanningene/videreutdanningene. Samlet vil den nye institusjonene også få bredere tilgang på praksisplasser, noe som vil styrke mulighetene for praksis som læringsarena innen alle tjenestenivåene. Videre pekes det blant annet på synergi gjennom forsterkning innenfor området psykisk helse og geriatri, hvor det er stort behov for kunnskap og kompetanse innenfor kommunehelsetjenesten. 4

17 Faglig synergi vil også kunne oppnås gjennom komplementaritet. HiT har grunnutdanninger innen vernepleie og barnevern i et flerkulturelt samfunn, mens HBV har grunnutdanninger innen optometri og radiografi. Gjennom en sammenslåing kan det derfor etableres et mer komplett helse- og sosialvitenskapelig fagmiljø til beste for BTV-regionen. Gjennom komplementaritet vil en fusjon kunne legge bedre til rette for utviklingen av en tverrprofesjonell samhandlingskompetanse innenfor helse- og sosialfagutdanningene. På litt lenger sikt vil en fusjon legge grunnlaget for et mer solid forskningsmiljø innenfor prioriterte fagområder, noe som kan styrke fagmiljøets nasjonale og internasjonale konkurransekraft, og miljøets posisjon som regional kunnskapsaktør. Innenfor de samfunnsvitenskapelige- og kulturvitenskapelige fagområdene organisert i Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap ved HBV og Fakultet for allmennvitenskap ved HiT, er det også identifisert en rekke koblingspunkter som vil gi faglige synergier, først og fremst ved at nåværende fagmiljøer, studietilbud og FoUI virksomhet vil forsterke hverandre. Dette vil styrke de enkelte fagmiljøene innenfor de sentrale samfunnsvitenskapelige og kulturvitenskapelige disiplinene/fagene, og fagmiljøets samlede tverrfaglige og innovasjonsorienterte profil. Innenfor det kultur og samfunnsvitenskapelige fagmiljøet pekes det også på faglige synergier gjennom komplementaritet, blant annet som følge av at det ved de to institusjonene er dyrket fram ulike tyngdepunkt innenfor parallelle fagmiljø og utdanningstilbud. Et eksempel kan her være studieprogrammene innenfor økonomi og ledelse, som har mange felles likhetstrekk som kan gi faglig synergi gjennom forsterkning innen undervisning, veiledning og FoUI, men som også har ulike fagtilbud, som gir faglig synergi gjennom komplementaritet. Lærerutdanningene er ved HiT organisert i Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning. Ved HBV er disse utdanningsprogrammene organisert i Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap. Lærerutdanning for grunnskolen er i en litt særegen situasjon fordi det parallelt med strukturreformen, arbeides med en nasjonal reform i denne lærerutdanningen. Reformen innebærer at utdanningene etableres som 5-årige integrerte masterutdanninger fra høsten Det vil innebære at en rekke av dagens lærerutdanningsinstitusjoner vil være for små og ha for svake fagmiljø til å vil kunne tilby grunnskolelærerutdanning. Regjeringen har derfor koblet utvidelsen til 5- årig grunnskolelærerutdanning til behovet for strukturreformen. Det er et utrykt ønske fra nasjonale myndigheter og redusere antall institusjoner som gir lærerutdanning. Reformen vil også være en utfordring for lærerutdanningene ved HBV og HiT hver for seg. Samlet vil imidlertid fagmiljøene ved HiT og HBV sikre grunnskolelærerutdanningene i BTV-regionen og kunne bli en betydelig nasjonal lærerutdanningsinstitusjon. En samlet lærerutdanning vil gjennom forsterkning og komplementaritet kunne styrke faglig bredde, dybde og variasjon i utdanningene. En fusjon vil etablere et mer solid lærerutdanningsmiljø som vil styrke forskningskompetansen og dermed grunnlaget for forskningsbasert utdanning i lærerutdanningene, både innenfor pedagogikk, fagdidaktikk og sentrale temaer innenfor lærerutdanningene. En samlet fagmiljø vil legge grunnlaget for en lærerutdanningsinstitusjon med tilbud innenfor barnehagelærerutdanning og lærerutdanning for hele grunnopplæringen, trinn 1-7, 5-10 og 8-13, innenfor de nye rammebetingelsene som den nye reformen vil gi. 5

18 Både HBV og HiT har ambisjon om å være en sentral kunnskapsaktør for næringslivet i regionen. Begge institusjoner har solide teknologiske fagmiljø som har ambisjoner om å bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft og innovasjonsevne gjennom utdanningsprogrammer og forskning. En fusjonert høgskole vil gi faglig synergi både gjennom forsterkning og komplementaritet, og derved styrke det samlede teknologiske fagmiljøet som kunnskapsaktør i Norges fremste teknologiregion; industritriangelet Kongsberg-Horten-Porsgrunn. Fakultet for teknologi og maritime fag ved HBV og Fakultet for Teknologiske fag ved HiT vil bli en av landets største ingeniørutdanningsinstitusjoner, med grunnutdanninger, masterutdanninger og ph.d.-utdanninger. Når det gjelder fagligprofil, vil det være ulike satsingsområder organisert til tre campus, som er komplementære til hverandre: System Engineering (Campus Kongsberg), Mikro- og nanoteknologi (Campus Vestfold) og Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk (Campus Porsgrunn). Ved HBV er det dessuten maritim profesjonsutdanning og forskning, som ytterligere gir muligheter for faglige synergier gjennom komplementaritet. 3. Mulige faglige synergier på tvers av eksisterende fagstruktur som kan fremme fagutvikling og nyskapning Dekanenes vurdering av mulige faglige synergier ved en eventuell fusjon er først og fremst basert på vurdering av synergier gjennom forsterkning og komplementaritet som følger av eventuell sammenslåing av søsterfakulteter. Samtidig vil en fusjon kunne gi faglige synergier på tvers av eksisterende faglige organisatoriske modell, noe som kan resultere i fagutvikling og nyskaping innenfor den nye institusjonen. Dekanenes rapporter peker i noen grad også på disse mulighetene. I denne sammenheng trekkes det bare fram noen eksempler på mulige synergier på tvers av eksisterende fagorganisering. Ved Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) ved HiT er det for eksempel fagmiljøer med grenseflater til fagmiljøer både ved Fakultet for teknologi og maritime fag, Fakultet for helsevitenskap og fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ved HBV. Her vil det være mulige faglige synergier både gjennom forsterkning og komplementaritet, som både kan fremme fagutvikling innenfor eksisterende utdanningsprogram og FoUI-områder, og gi grunnlag for faglig nyskapning innenfor både utdanning og forskning. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ved HBV peker i denne sammenheng på mulige synergier knyttet til samarbeid mellom fagområdene idrett, språk, naturfag og samfunnsfag ved AF. Samlet vil f.eks. det idrettsvitenskapelige miljøet ved en fusjonert institusjon bli det nest største i landet etter Idrettshøgskolen. Samarbeid mellom det helsefaglige miljøet ved AF/HiT og helsevitenskap ved HBV, og mellom det økologiske og marine fagmiljøet ved AF/HiT og det maritime teknologiske fagmiljøet ved HBV, kan også nevnes som eksempler på mulige, spennende og relevante faglige synergier som en fusjon kan åpne for. 4. Mulige synergier knyttet til administrativ støtte til primærvirksomheten Moderne høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner er avhengig av solid og profesjonell administrativ kompetanse. Det gjelder administrasjonen som forvaltningsenhet med ansvar for drifts- og rapporteringsoppgaver, utvikling av systemer, prinsipper og prosedyrer for god og effektiv forvaltning og tilsyn, revisjon og akkreditering i forbindelse med forvaltningen av delegerte fullmakter. 6

19 Men ikke minst krever kvalitetsutvikling innenfor utdanning og forskning en profesjonell administrasjon som støtte til strategisk arbeid og operativ faglig virksomhet og utvikling. En eventuell fusjon vil kunne gi administrative stordriftsfordeler i den forstand at administrativ kompetanse og kapasitet i større grad kan allokeres og utvikles til å styrke utredningskompetanse, noe som kan bidra til et solid kunnskapsgrunnlag for strategiske beslutninger og institusjonsutvikling. Tunge læresteder internasjonalt har ofte etablert såkalte institutional research units som bidrar til å utvikle beslutningsgrunnlaget på institusjons- og fagnivå. Videre kan en fusjon kunne legge grunnlaget for styrking av de administrative støttefunksjonene til den praktiske virksomheten innenfor utdanningsprogrammene. Internasjonalt ser vi at store institusjoner ofte etablerer såkalte resource centers for teaching and learning, som bidrar til primærvirksomheten ved å styrke ansattes pedagogisk kompetanse, studentenes studiekompetanse, e-læring, utvikling av undervisningsmateriell, internasjonalisering på programnivå mv. Når det gjelder tilrettelegging for kunnskapsutvikling innenfor ulike fagområder, vil en fusjon dessuten kunne legge bedre til rette og styrke den administrative kompetansen og kapasiteten for støtte til regionalt, nasjonalt og internasjonalt akkvisisjonsarbeid innen forskning, utvikling og innovasjon. Slik kan fusjonen også støtte opp under EU-satsning, inkludert Horisont Gjeldende krav for institusjonsakkreditering og mulighet for etablering som universitet Både HBV og HiT har som ambisjon å etableres som universitet. Den overordnete begrunnelsen for universitetsambisjonen er styrket kvalitet i utdanning og forskning på internasjonalt nivå og arbeidslivets økte krav til kompetanse og kunnskapsbasert nyskapning. Universitetsambisjonen er en faglig løftestang for det såkalte høgskolemandatet, som både HiT og HBV forvalter: Kunnskaps- og kompetanseutvikling til beste for regional utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor. Universitetsbetegnelse i seg selv gir dessuten konkurransefortrinn med hensyn til rekruttering av studenter og medarbeidere, eksternt samarbeid og mulighetene for ekstern finansiering av forskning og utviklingsarbeid. I Norge har høgskolene etter Kvalitetsreformen i 2002 hatt mulighet til å søke akkreditering som universitet etter gitte kvalitetskriterier. Høsten 2013 satt regjeringen midlertidig stopp for dette. Under styrenes behandling av fusjonssaken i desember 2014 var muligheten for at den nye institusjonen kan etableres som et universitet, en sentral forutsetning for intensjonsvedtaket. Spørsmålet om hvorvidt det igjen skal åpnes for akkreditering, vil behandles i den kommende stortingsmeldingen om struktur. I den sammenheng vil også de gjeldende kriteriene kunne endres. De gjeldende kriteriene er fastsatt i Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitet i høyere utdanning 1 og i NOKUTs studietilsynsforskrift 2. Kriteriene omfatter sju områder: 1. Institusjonens primærvirksomhet 2. Institusjonens organisering og infrastruktur 3. Krav til forskning- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet relatert til fagområder 1 ( 3-3 (3)) 2 ( 5-1 til 5-6) 7

20 4. Krav til ansatte i undervisnings- og forskerstillinger 5. Krav til rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon 6. Krav til forskerutdanning eller tilsvarende stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid 7. Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk Under følger en generell og overordnet vurdering av HBV og HiTs mulighet for å bli akkreditert som universitet i henhold til gjeldende kriterier, og i forhold til områdene 3-7, som er de mest relevante når det gjelder gevinsten av faglige synergier innenfor en fusjonert institusjon. Ved en eventuell reell vurdering i forhold til akkrediteringskravene, forventes en langt mer omfattende vurdering og dokumentasjon av data på programnivå. I denne sammenheng er hensikten først og fremst å vurdere om en sammenslåing mellom HBV og HiT vil kunne styrke muligheten for akkreditering som universitet. Krav til forskning- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet relatert til fagområder Kravet til akkreditering som universitet er bl.a. at institusjonen skal ha «stabil forsknings- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet av høy kvalitet relatert til sine fagområder». Vitenskapelig produksjon skal være stabil og på nivå med sammenliknbare universiteter. Både HBV og HiT har det siste tiåret hatt betydelig økt forskningsaktivitet. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom publiseringspoeng pr. faglige stilling, som i 2013 lå godt over snittet for statlige høgskoler (se tabell 14 i vedlegg 2-3), både ved HBV og HiT. HBV hadde i 2013 også høyere antall publikasjonspoeng pr. faglige stilling enn UiN, mens HiT lå like under tallene fra sammenlignbare institusjoner er ikke klare, men både i HBV og HiT ser vi at den positive utviklingen fortsetter. Veksttendensen er imidlertid betydelig sterkere i HiT og forventes å tangere HBV-nivået i løpet av Forskningsproduksjonen i totalt volum er naturlig nok additiv og en fusjon vil derfor føre til en høyere total forskningsproduksjon i ny virksomhet. Når det gjelder spørsmålet om publikasjonspoeng pr. årsverk vil dette ha sammenheng med hvordan strategisk handlingsrom utnyttes. Sentrale problemstillinger er hvordan FoUi-aktiviteter prioriteres, innretning på FoUI-strategi, prinsipper for arbeidsplanlegging, profesjonalisert administrativ støtte, og virksomhetens overordnede evne til å konkurrere om forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt. Dersom vi tar i betraktning tendensen i sektoren om færre og større virksomheter gjennom fusjoner og politiske signal og beslutninger om at virksomhetene må finansiere større andel av sin utvikling selv, ser det ut til at fusjon ikke bare må anses som et grep for å styrke virksomhetenes konkurranseevne i sektoren, men som et nødvendig grep for å beholde den. Forutsatt at økt strategisk handlingsrom reelt utnyttes, ser det ut til at en fusjon i betydelig grad vil styrke virksomhetenes mulighet til å bli universitet. Krav til ansatte i undervisnings- og forskerstillinger Kravet til akkreditering som universitet er bl.a. at det skal være «tilstrekkelig antall ansatte til å dekke undervisnings-, forsknings- og utviklingsoppgavene i institusjonens fagområder». De ansatte skal ha en relevant kompetanseprofil. 8

21 HBV og HiT har fagområder som er relevante for institusjonens hovedprofil, og per i dag ansatte som dekker undervisnings- og forskningsoppgavene. Forutsatt at ny studieportefølje på kort sikt blir summen av dagens to porteføljer vil vilkåret være oppfylt. Samtidig er det både ved HBV og HiT behov for å ha oppmerksomhet mot størrelsen på enkelte fagmiljøer, slik at disse kan dekke både undervisnings-, forsknings- og utviklingsoppgavene i årene som kommer. Enkelte fagmiljøer er per i dag små og sårbare. Flere av disse vil kunne styrkes og gjøres mer robuste forutsatt faglig samarbeid og etablering av studietilbud på tvers av campus. Både ved HBV og HiT er en stor andel ansatte i undervisnings- og forskerstillinger i aldersgruppen år (se tabell 3 i vedlegg 2-3). Dette skaper en dynamikk som gir mulighet til å utvikle både kompetanseprofil og studieportefølje i årene som kommer. Ansatte skal i tillegg til relevant kompetanse for institusjonens fagområder, også ha tilstrekkelig kompetansenivå. Det stilles minstekrav til andel ansatte med førstestillingskompetanse og professor- /dosentårsverk til utdanninger på ulike nivåer, og det er behov for tilstrekkelig antall ansatte med høy forskningskompetanse for å imøtekomme faglige ambisjoner for utdanning og forskning. Til tross for at de to virksomhetene innfrir kravene i studietilsynsforskriften i forhold til dagens portefølje, har de to virksomheten både hver for seg og sammen et stykke igjen frem til universitetene på dette området. Det er imidlertid satt inn tiltak ved begge institusjoner i forhold til dette. De nye kravene til femårige lærerutdanning forutsetter at kompetanseheving knyttet til lærerutdanningene prioriteres i årene som kommer, og i tillegg at ressurser og kompetanse generelt kanaliseres inn mot lærerutdanningene. Som det fremgår av dekanens vurdering tidligere i saken, vil fusjonen styrke virksomhetens evne til å tilby femårig lærerutdanning. Det vil være avgjørende å utforme personalpolitikken slik at den støtter opp under institusjonens profil og faglige satsingsområder. Sammen vil de to institusjonene innfri de formelle kravene til kompetanse for institusjonsakkreditering, men førstekompetansen og toppkompetansen bør styrkes i årene framover. Aldersavgang og økt tilgang på fagpersoner med førstekompetanse, blant annet som følge av økningen av kandidater med relevant doktorgradsutdanning, tilsier at rekruttering vil være avgjørende for innfrielsen av strategiske ambisjoner. Kompetanseprofilen er avgjørende for universitetsakkreditering, samtidig vil universitetsakkreditering styrke institusjonens konkurransekraft nettopp når det gjelder rekruttering av medarbeidere med høg akademisk kompetanse. Krav til rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon Institusjoner som akkrediteres som universitet, skal ha akkreditering for minst fem studietilbud av minst fem års varighet, som gir rett til å tildele høyere grad alene, samt lavere grads utdanninger innenfor flere fagområder. Institusjonen skal ha uteksaminert kandidater på lavere og høyere grads nivå på de fleste av disse fagområdene. Videre skal institusjonen ha jevnlig opptak av studenter og en tilfredsstillende gjennomstrømming og kandidatproduksjon. Både HBV og HiT tilfredsstiller kravene som stilles til akkrediterte studietilbud og uteksaminering av kandidater. Det samme gjelder kravene til rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon. Begge institusjoner lå i 2014 under landsgjennomsnittet når det gjelder antall kvalifiserte 9

22 førsteprioritetssøkere per studieplass. Det er imidlertid store interne forskjeller mellom fakultetene og mellom de ulike programmene. Begge institusjoner må ha stort fokus på rekruttering til prioriterte utdanninger. Når det gjelder andel studenter på bachelornivå som gjennomfører på normert tid, lå HiT i 2013 og 2014 ca. på landsgjennomsnittet for statlige høgskoler, mens HBV lå noe under. Begge institusjoner hadde høyere andel gjennomføring på normert tid enn gjennomsnittet for universitetene (se tabell 9 i vedlegg 2-3). Når det gjelder studenter på masternivå, lå HiT både i 2013 og 2014 under landsgjennomsnittet ved statlige høgskoler og universiteter, mens HBV har hatt en betydelig økning i andelen som gjennomfører på normert tid fra 2013 til 2014 (se tabell 10 i vedlegg 2-3). Når det gjelder gjennomførte studiepoeng per registrerte student, lå HiT i 2014 over landsgjennomsnittet både for statlige høgskoler og for universitetene. HBV lå noe under snittet for statlige høgskoler, men hadde flere gjennomførte studiepoeng per student enn snittet for universitetene (se tabell 7 i vedlegg B3). Ved HiT ble det uteksaminert 971 kandidater på Ba-nivå i 2013, mens det ved HBV ble uteksaminert Tre statlige høgskoler uteksaminerte flere kandidater enn HBV og HiT i 2013 (HiB, HiOA og HiST). Når det gjelder Ma-nivå uteksaminerte HBV 224 kandidater i 2013, mens HiT hadde 150. (UiN uteksaminerte 309 kandidater på MA-nivå og UiA 392). Både ved HBV og HiT er det imidlertid utfordringer knyttet til gjennomstrømming og kandidatproduksjon på enkelte programmer. Krav til forskerutdanning Gjeldende krav til akkreditering som universitet er at institusjonen skal ha minst fire doktorgradsutdanninger med jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater. For minst to av doktorgradsutdanningene kreves det at kandidater har disputert innen rimelig tid. For to av doktorgradsutdanningene er minstekravet at et rimelig antall kandidater i minst to år har hatt tilfredsstillende progresjon i doktorgradsløpet. HBV har 4 doktorgradsprogram; Personorientert helsearbeid, Marketing Management, Pedagogiske ressurser og læreprosesser, Anvendte mikro- og nano-systemer. HiT har 3 doktorgradsprogram; Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk, Økologi, Kulturstudier. De etablerte ph.d.-programmene ved HBV og HiT er komplementære, noe som vil styrke og komplettere de to virksomhetenes behov for topputdanning og etablering av helhetlige utdanningsløp, med sømløse overganger fra bachelornivå til master- og doktorgradsnivå. Som det fremgår av datamaterialet i vedlegget 2-3, vil hverken HBV eller HiT alene kunne tilfredsstille kravene på dette området i løpet av de første årene. Ved en sammenslåing av de to institusjonene vil alt ligge til rette for at en ny institusjon kan innfri vilkårene. Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk Institusjonen skal være tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning, forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og skal delta i det nasjonale samarbeidet som gjelder forskerutdanning og eventuelt tilsvarende kunstnerisk stipendprogram. Både HBV og HiT er tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk innenfor fagområdene, og deltar i samarbeidet om forskerutdanning. En sammenslåing av de to institusjonene vil gi mulighet for å dra veksler på de etablerte nettverkene på tvers av studiesteder. 10

23 Oppsummering Forutsatt at Stortinget ikke vedtar en vesentlig innskjerping av akkrediteringskriteriene, vil en fusjon mellom HBV og HiT vesentlig styrke virksomhetenes mulighet til å nå ambisjonen om en gjennomgående faglig kvalitet som svarer til universitetsambisjonen. Dette har sammenheng med flere forhold, men kravene som stilles til volum og effektivitet i forskerutdanningene er et hovedmoment. Konklusjon Innenfor alle profesjonsutdanningene er det økende etterspørsel etter utdanning på master- og ph.d.-nivå. Alle fire fakultetsområder understreker mulighetene for faglige synergier ved en fusjon gjennom forsterkning, som vil styrke den fusjonerte institusjonens posisjon i forhold til studietilsynsforskriftens krav til kompetanse innenfor utdanninger på master- og ph.d-nivå. Gjennom bevisst ressursforvaltning/arbeidsplanlegging kan styrket kompetanse styrke kvaliteten i grunnutdanningene. Gjennom komplementaritet kan bredden i fagmiljøene og studentenes valgmuligheter innenfor etablerte studieprogram på alle nivå, kunne styrkes. Komplementaritet kan legge grunnlag for faglig nyskaping innen forskning og utdanning. En fusjonert institusjon vil kunne styrke fagmiljøenes posisjon i BOA-markedet gjennom mer solide fagmiljø, tilknytning til en større region, og økt attraksjonskraft hos virksomheter i privat og offentlig sektor. Både innenfor utdanning og forskning vil en fusjon gjennom faglige synergier kunne styrke institusjonens og fagmiljøenes nasjonale og internasjonale posisjon. En sammenslåing av HiT og HBV vil med andre ord kunne skape faglige synergier gjennom både forsterkning og komplementaritet, som vil kunne styrke eksisterende fagmiljøer/studieprogrammer og legge grunnlag for faglig nyskaping. Beskrivelsen av faglige synergier er imidlertid avhengig av perspektivvalg og premisser som legges til grunn. Det vil dessuten være snakk om mulige faglige synergier da innfrielsen av synergiene er avhengig av kontekstuelle forhold. For det første forutsetter realiseringen av mulige faglige gevinster at det settes inn nødvendige ressurser i fusjonsarbeidet som styrker kapasitet og motivasjon. Det må tas høyde for at fusjoner har en menneskelig og økonomisk kostnadsside. For det andre vil flercampusmodellen være en utfordring. Det må tas organisatoriske grep og investeres i infrastruktur som legger til rette for innfrielse av synergiene, og som imøtekommer intensjonene om at flercampus-modellen skal være et konkurransefortrinn gjennom nærhet til samfunns- og næringsliv og styrket grunnlag for studentrekruttering. For det tredje forutsetter realiseringen av faglige synergier at det økte handlingsrommet som en fusjon vil gir, følges opp med god og effektiv faglig strategisk styring og ledelse på institusjonsnivå så vel som på underliggende nivå. Det er på denne bakgrunn knyttet risiko til innfrielsen av faglige synergier. I et institusjonslandsskap i endring må denne risikoen veies mot risikoen ved over tid å bli stående alene. 11

24 Vedlegg: 2-1 Vurdering av faglige synergier fra dekanene ved HiT 2-2 Vurdering av faglige synergier fra dekanene ved HBV 2-3 Nøkkeldata, HBV og HiT 12

25 13

26 Vedlegg B1 Vedlegg Vurdering av faglige synergier fra dekanene ved HiT 1

27 Vedlegg B1 Fakultet for allmennvitenskapelige fag - AF AF - Generelle betraktninger AF er generelt positive til en fusjon, åpne for samarbeid og til å utforske en ny institusjon med mulighetene dette gir. AF mener samtidig at styrken i et framtidig universitet ligger i å utnytte mulighetene mellom fagene i tillegg til en ren disiplinfaglig tilnærming. Dagens samfunn er komplekst, og trenger mennesker og kompetanse som er i stand til å løse tverrvitenskapelige problemstillinger. Studentene studietilbudet og relevant forskning må stå i fokus for institusjonen og studiestedene ved en fusjon. Studiestedene må ha en klar funksjon i en ny institusjon. Organisering, struktur og midler må gjenspeile disse funksjonene og faglige mål. Alle fagmiljøer ved AF vil kunne, og er positive til, å bidra inn i lærerutdanningene. Ingen av fagområdene ser seg imidlertid tjent med å bli organisert inn under lærerutdanningen. AF - Faglige synergier Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap (HS-HBV) er det fakultetet hvor AF finner flest overlappende fagmiljøer og dermed også potensial for synergier. Andre fakulteter og institutter kan også vise seg aktuelle, blant annet innen teknologifag. HS-HBV har 2900 studenter og 150 ansatte (120 årsverk), fordelt på fire campus, Drammen, Kongsberg, Ringerike, Vestfold, inndelt i fem lokalt forankrede institutter. AF-HiT har 2700 studenter og 150 ansatte, fordelt på to campus, Bø og Porsgrunn, inndelt i fire institutter lokalisert i Bø. Instituttene ved AF har kommet ulikt i prosessen inn mot respektive fagmiljøer ved HBV, og det vil også være ulik grad av faktisk «match» innen de ulike miljøene. Institutt for kultur- og humanistiske fag, IKH, og Institutt for økonomi og informatikk, IØI, er de instituttene med flest åpenbare koblingspunkter inn mot HBV slik vi ser det nå. Både Institutt for natur-, helse- og miljøvern, INHM, og Institutt for idretts- og friluftslivsfag, IFIF, har direkte koblingspunkter, men også noen grenseflater inn mot miljøer som det vil ta litt tid å konkretisere. 2

28 Vedlegg B1 Tabellen under viser antall studenter innenfor noen av hovedområdene ved de to fakultetene: Fagområder/studieprogram AF (Telemark) HS (Buskerud og Vestfold) AF + HS Totalt antall registrerte studenter (egenfinansierte og eksternt finansierte) Økonomi & ledelse inkl jus IT / informatikk (inneholder noe øk & ledelse ved HBV) Samfunnsvitenskap Kultur og humanistiske fag Idretts- og friluftsfag Natur, helse og miljøvern Allmennvitenskapelige fag (inneholder også noen management tilbud) PhD-utdanningene AF mener PhD-utdanningene i Økologi og Kultur vil kunne styrkes gjennom en fusjon. En fusjon kan bidra til styrking av fagmiljøer og økt rekruttering, fordi HBV har flere grunnutdanninger som kan rekruttere til HiTs PhD-programmer, eksempelvis sosiologi og statsvitenskap, historie, fysikk og matematikk, nanoteknologi, økonomi og samfunnsfag. Nåværende HiT vil selvsagt også kunne rekruttere til eksisterende PhD-utdanninger ved HBV innen personorientert helsearbeid, anvendte mikro- og nanosystemer, markedsføringsledelse og pedagogiske ressurser og læreprosesser. Bachelor- og Masterstudier Innenfor bachelor- og masterstudier vil det være betydelige synergieffekter, bl.a. knyttet til lektorutdanning (historie, potensiell realfag). Andre eksempler kan være: HBV har et masterprogram i menneskerettigheter og flerkulturalitet Her er det et gjensidig forhold av relevant og kompletterende kompetanse mellom fagmiljøer knyttet til disse studiene og fagmiljøer ved IKH. HBV har en tverrfaglig master i samfunnsvitenskap Masterutdanningen er hovedsakelig knyttet til miljøet i sosiologi. Studiet omfatter emner som er relevante for AFs kultur-master og tilsatte ved IKH kan tenkes å bidra med: Vitenskapsteori og metodologi, Velferdsstaten i endring, Kultur og makt. HBV tilbyr både årsstudium og bachelor med fordypning i historie Her kan emner utveksles og komplettere hverandre mellom historiemiljøene ved HBV og IKH. Turisme og ledelse IØI har et lite, men sterkt fagmiljø, som kan være komplementært i forhold til HS i Buskerud. 3

29 Vedlegg B1 Internasjonal markedsføring Det er et lite fagmiljø ved IØI, men vi rekrutterer godt. HS er sterke innen markedsføring der de tilbyr både master og PhD. Dette vil være en styrke for IØI og tjene som en mulig påbygging/utbygging for våre studenter. BA i revisjon Dette tilbys ved IØI og ved HS studiested i Vestfold. Denne retningen er det ikke så mange i Norge som tilbyr. Rekrutteringen er ikke av den beste, men stabil. Idrettsfysiologi Begge institusjoner har en idrettsfysiologisk testlab og her må det finnes et potensiale for å styrke så vel undervisning som forskning og kommersiell testing. Idrett og helse Begge institusjoner har fokus på idrett og helse gjennom studiene «idrett, ernæring og helse» og «Fysisk aktivitet og helse» og her må det finnes et potensiale for å styrke så vel undervisning som forskning. Sport Management Begge institusjoner har emner innen ledelse, coaching, sportmanagement og begge institusjoner vil antakelig kunne styrke sine utdanningstilbud på dette område. AF har i dag studier og forskning som er unike i nasjonal sammenheng, og som vil være et viktig supplement inn mot HBV: Friluftsliv Friluftslivsmiljøet ved AF er Nordens største miljø. Studiet rekrutterer godt og studentundersøkelser viser at 80% får relevante jobber Forfatterstudiet Forfatterstudiet har 10+ søkere pr. studieplass. Mange etablerte forfattere har gått dette studiet. Politikerskolen Politikerskolen er den eneste i Norge, potensielt inn på nasjonalt nivå gjennom KS-plattform. GIS GIS er et påbyggingsstudium og metodefag som er svært relevant for arbeidslivet, og kan inngå i mange typer utdanninger både ved HiT og HBV. Tverrfaglig /flerfaglig styrke Studiene spenner fra naturvitenskap til samfunnsvitenskap og filosofi. Fakultetet har tverrfaglig forskningsperspektiver på kropp, landskap og miljø, reiseliv, og vurderer blant annet mulighetene for økt grad av tverrfaglige emner og studieprogrammer. Begge PhDprogrammene som AF leder i dag; Økologi og Kultur, er eksempler på relativt åpne og tverrfaglige programmer. 4

30 Vedlegg B1 AF ser videre gode muligheter for økt tydeliggjøring av kompetansen inn mot internasjonalisering og faglig utvikling med bærekraft som perspektiv. Forskning, Utvikling og Innovasjon (FoUI) Oppstillingen under gir en grov oversikt over aktuelle forskningsområder ved dagens to fakulteter: Forskningsområder AF o LEBE! Adferdsøkologi o Aqua (AF-TF) o Climate change and alpine ecosystems o Bærekraftig reiseliv o Kulturarv o Kultur- og idrettspolitikk Forskningsområder HS o Markedsføring o Attraksjonskraft, kulturarv og reiselivsledelse o Økonomisk analyse o Innovasjon & ledelse o Velferdssamfunnets utfordringer o Beredskaps- og kriseledelse Direkte samarbeidsområder som vil gi faglig synergi ved fusjon o Økonomi & ledelse, inkludert revisjon o Markedsføring o Attraksjonskraft og kulturarv o Turisme, reiseliv og opplevelsesnæring o Velferdsteknologi og IT o Innovasjon og entreprenørskap Indirekte samarbeidsområder som vil gi faglig synergi ved fusjon: Velferdssamfunnets utfordringer Nettstudier og EVU HiT-AF vil kunne bidra innen nettstudier spesielt innen asynkron undervisning. Her er fakultetet også koplet på eksisterende samarbeid innen BTV, for kommunal sektor, gjennom tett kobling til Midt-Telemarkrådet (MTR). HBV er sterke innen EVU. Her har HiT mye å lære, noe som vil styrke tilsvarende utvikling i hele regionen (BTV). 5

31 Vedlegg B1 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning EFL EFL - Generelle betraktninger Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) stiller seg som helhet klart positivt til en mulig fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Fakultetet har mange års varierte erfaringer å vise til som begrunnelse for en slik tilnærming. Denne er å finne i samarbeid om førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, etter- og videreutdanningsvirksomhet, forskning og samvirke med praksisbarnehager, praksisskoler og offentlige myndigheter ellers, slik som Fylkesmannen i Buskerud. Historisk, geografisk og kollegialt ligger mye til rette for at en fusjon og et tett faglig samarbeid skal lykkes. EFLs tilnærming bygger ellers på følgende formuleringer, uttrykt overfor de tilsatte i august 2014 og gitt tilslutning: Følgende er å anse som vesentlig i det videre arbeidet: «Riktige» verdier må legges til grunn for utviklingen framover Den faglige virksomheten skal stå i sentrum og sikres undervisning, læringsmiljø og forskning Samfunnsoppdraget skal ivaretas Studiestedene skal sikres, i den forstand at de skal gis livsgrunnlag og utviklingsmuligheter Arbeidsplassene og de kollegiale, faglige fellesskapene må sikres Følgende er ikke å anse som vesentlig i det videre arbeidet: Nåværende faglige organisering (les: nåværende institutter og fakulteter), selv om disse må håndteres med respekt og gis tilbørlig anledning til å bygge seg videre og sammen Nåværende styringsstruktur og lederposisjoner EFL er forberedt på vesentlig institusjonell endring selv om det også er risiko knyttet til dette. Som helhet mener fakultetet at det er mer å vinne enn å tape på slik endring og utvikling. EFL ser hen til den plattformen som lå til grunn for fusjonen mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold, og har tillit til at de klare signalene som er nedfelt der samt det som nå framsettes fra de to rektoratenes side, er tilstrekkelig bekreftelse på at den planlagte fusjonen i all hovedsak vil være til det gode også for EFL. De ulike møtene som etter hvert har blitt gjennomført mellom ledere og medarbeidere ved de to institusjonene, har vært preget av gjensidig velvilje og respekt. EFL - Faglige synergier Oppmerksomheten har til nå i all hovedsak vært rettet mot forholdet mellom EFL og Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap (HUT) ved HBV. Samtidig er EFL innforstått med at endelig framtidig utforming må skje gjennom et samvirke som strekker seg en god del videre enn det. For eksempel kan ikke fremtidens lærerutdanning realiseres uten at både EFLs og 6

32 Vedlegg B1 Fakultet for allmennvitenskapelige fag sine ressurser kommer til anvendelse. Det samme gjelder fremtidens kroppsøving-, idretts og friluftlivsfag, og fremtidens kultur- og praktiskestetiske fag, for å nevne noen vesentlige fagområder. Fremtidens fakultetsgrenser legges ikke ved en enkel sammenslåing av ett eller to eksisterende fakulteter, men via en nøyere gjennomgang av fagmiljøer og utdanningstilbud. Formålet må være forbedring, større faglige fellesskap, økt spillerom for faglig utveksling og nyskaping og mer fleksibel anvendelse av den totale kompetansen på de ulike fagområdene. Det er alminnelig enighet om at fagmiljøene ved EFL generelt vil være tjent med å gå sammen i større miljøer. De geografiske avstandene er ikke verre enn at en kontakt også kan utvikles gjennom fysisk samhandling. Det er en vesentlig fordel. HUT-HBV har 2168 studenter og 190 ansatte fordelt på tre campus, Drammen, Ringerike, Vestfold, inndelt i seks campusovergripende institutter. EFL-HiT har 2125 studenter og 195 ansatte, fordelt på tre campus Notodden, Porsgrunn og Rauland, inndelt i fire institutter. I tillegg er det ved AF flere fagmiljø som det vil være naturlig å samarbeide med også etter fusjonen, særlig innenfor fagområdene idrett, språkfag og samfunnsfag. En fusjonert institusjon vil utøve sitt samfunnsmandat i tre fylker og på et nasjonalt plan via nettutdanningen. Den vil tilby en femårig lærerutdanning med fordypning i alle fag, hvilket vil gjøre den til en ledende aktør på landsbasis, særlig i kombinasjon med den rekkevidden nettstudiene gir. EFL ser mange muligheter og fordeler særlig i den store delen av fakultetet som har ansvar for de ulike lærerutdanningene, men også på det praktisk-estetiske området. Det er i liten grad behov for å endre på forholdene rundt tradisjonskunst-utdanningene på Rauland. PhD-utdanningene, Bachelor- og Masterstudier EFL mener at den nye felles institusjonen gjør det mulig å tilby masterløp i alle skolefag for lærerstudenter. Fusjonen understøtter og sikrer at dette store løftet, femårig lærerutdanning med master, kan tas på en stødig måte i våre tre fylker. I tillegg bør det satses på noen utvalgte lektorutdanninger. Tenkningen forutsetter et stort volum og bygger på at alle studiestedene har et bredt tilbud av fag i BA-delen (de tre første årene) og at studentene må innrette seg på en del mobilitet avhengig av fagvalg i masterdelen. EFL har den fjerde største lærerutdanningen i landet og en ny fusjonert institusjon vil bli en betydelig nasjonal aktør innen lærerutdanning. Barnehagelærerutdanningen ved HIT/HBV vil ha fire studiesteder som gir studietilbud med studieprogrammer som er tre- og/eller fireårige, organisert på ulike måter, men som bør ha samme faglige sammensetningen av kunnskapsområdene. Studieprogrammet må tilby noen forsterkningsfag og ulike fordypningsfag som gir mulighet til masterstudier innen HIT/HBV. HIT/HBV kan tilby 5-årig barnehagelærerutdanning med mange ulike masterstudier innen samme enhet uansett hvor studentene har primærtilknytning. Fordypningsfagene ved en fusjonert høgskole bør utvikles til å bli samling- og nettbasert. 7

33 Vedlegg B1 Hvert studiested vil videreutvikle samarbeidet med praksisfeltet i sin region og dermed vil dette være med på videreutviklingen av barnehagefeltet og profesjonsnærheten i studiet. HiT er i dag nasjonalt ledende innenfor det praktisk-estetiske faget kunst og håndverk med utdanning fra BA til PhD-nivå. Kompetanser som utvikles i disse fagene er sentrale for det 21. århundret, for eksempel kreativitet og innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning, metakognisjon, å lære å lære samt kulturell bevissthet. Fremtidens skole forventes i sterkere grad å ha behov for disse kompetansene (jfr. Ludvigsenutvalget, og UNESCOs rapport om bærekraftig utdanning), og HiT har her en unik mulighet til å sette en klar agenda og profil for sin lærerutdanning. IFF sin tradisjon for materialstudier i kunst og håndverksutdanningene er unik nasjonalt og i store deler av Norden. En slik satsning vil suppleres konstruktivt med HBV sin studieportefølje der det er en styrke innen musikkfaget. HiT har i en eventuell ny institusjon sammen med HBV en mulighet til å utvikle GLUutdanningene våre med en klar praktisk-estetisk profil (alternativt: kulturprofil), som også vil passe med vår regionale tilknytning i Kulturfylket Telemark. Gjennom en fusjon vil det være mulig å gjennomføre faglige løp fra ulike bachelorutdanninger via ulike mastere ved dagens HiT eller HBV til påbygning og forskerutdanning i ett av den nye institusjonens ulike doktorgradsprogrammer. Dette kan for eksempel konkretiseres slik: Praktisk-estetisk GLU1-7 og GLU 5-10: BA MA PHD Ulike fagkoblinger som gir 60stp i enten/eller: - Kunst og håndverk - Musikk - Kroppsøving - (drama?) Pluss - Norsk - PELU(e.tilsv) Master i Formgiving, kunst og håndverk (HiT) Master i Pedagogiske læringsressurser (HBV) Master i Kroppsøving, Idrett og Friluftsliv (HiT pluss at HBV bygger opp nå ) Evt: Master i menneskerettigheter og flerkulturalitet Evt: Master i Folkekunst m/tilpassing Påbygging for GLU 1-7 og GLU 5-10 PhD i Kulturstudier (HiT) PhD i Pedagogiske læringsressurser læreprosesser (HBV) PhD i menneskerettigheter (kommer muligens til HBV noe usikkerhet her) Tilsvarende muligheter vil det være for studenter innen BLU-utdanningene eller faglærerutdanningene. 8

34 Vedlegg B1 Forskning, Utvikling og Innovasjon (FoUI) Forskningsaktiviteten innen fagområdet lærer og førskolelærer ved Høgskolen i Telemark har seks prioriterte områder: 1. Kollegaveiledning og veiledning av nyutdannede 2. Læringsmiljø og læreprosesser i barnehage og skole 3. Fagkunnskap i profesjoner 4. Fagdidaktikk 5. Kulturproduksjon og estetisk praksis 6. E-læring Forskningsaktiviteten ved HBV-HUT har følgende fem prioriterte fagområder: 1. Profesjonsutdanning og utdanningsledelse for barnehage og skole 2. Matematikk og naturfag i utdanningene 3. Tekst, språk og interaksjon 4. Menneskerettigheter og mangfold 5. Idrett, ernæring og helse i grunnutdanning og samfunn Også når det gjelder forskning er det store muligheter for synergier og fruktbart samarbeid på tvers av de gamle institusjonene gjennom etablering av større fagmiljøer, faglig utveksling og etablering av nye forskningsgrupper på tvers av gamle organisasjonsgrenser. F.eks. ligger forskergruppen Embodied making and learning (EMAL) ved IFF nær forskningsinteressene til grupper ved HBV. Her kan vi sammen bli sterkere både på fagdisiplinær og fagdidaktisk forskning på temaet. Utdanningsfeltet blir kritisert for å være for kognitivt orientert, og det er en markant økning av offentlige debatter og vitenskapelige publikasjoner som fremhever behovet for praktisk erfaring, håndverksopplæring og utøvende, estetisk virksomhet. Fagmiljøet på HiT har lenge utviklet kunnskap og vært premissleverandører for slik type forskning. Vi ser at den eneste andre institusjonen som har hatt samme fokus tilknyttet lærerutdanning, HiOA, i stadig mindre grad tilbyr og forsker på de materielle emnene innenfor kunst og håndverksfeltet. Dette betyr at vår posisjon styrkes og også blir mer nødvendig nasjonalt. Deler av fagmiljøet innenfor HBV sitt satsningsområde for forskning: Pedagogiske tekster og læreprosesser, er et aktuelt emne for synergi. Her har HiT muligheter til å gå inn i den større bredden av visuell kommunikasjon der de visuelle miljøene ved IFF og IFK, norsk-miljøet ved EFL og AF kan utfylle og bistå hverandre sammen med HBV-miljøet. Forskningsaktiviteten på EFL og Senter for profesjonalisering om veiledning av lærere, om fagdidaktikk i lærerutdanning, om kultur, kreativitet og utdanning, og om nettundervisning og e-læring kan med fordel ses i sammenheng med en slik estetisk profil på våre utdanningsløp. Denne vil styrkes i en fusjonert institusjon der fagpersoner fra HBV vil supplere og utvide aktiviteten, jfr. utdanningskvalitetsprisen HBV fikk nå i Videre forskning på nettundervisningsdidaktikk innen lærerutdanning og spesielt de praktiskestetiske fagene utvikles nå. Dette er et forholdsvis nytt område, og en fusjonert institusjon HiT og HBV har til sammen mye erfaring å bygge videre på i både forskning og utdanning. Jf. den nylig tildelte rekrutteringsstipendiatstillingen på dette området. 9

35 Vedlegg B1 E læring, nettundervisning Nettpedagogikk Den nettbaserte undervisningen på HiT og EFL har vokst raskt de siste årene, og i takt med veksten har den pedagogisk-didaktiske kompetansen på nettlæring fått en solid forankring i lærerstaben. I en fusjon med HBV vil HiT bidra med svært viktig kompetanse innenfor nettundervisning generelt og «hybrid undervisning» spesielt, en del av den nettbaserte undervisningsformen med spesifikke utfordringer. Vi vet at også HBV har god kompetanse på nett- og samlingsbasert studier innenfor profesjonsstudiene og etter- og videreutdanningene. En fusjonert institusjon vil alt i alt ha solid kompetanse på dette området. Miljøene ved dagens to institusjoner utfyller hverandre kompetansemessig, noe som utgjør et godt grunnlag for synergier. Visse fagmiljøer ved HBV er f.eks. langt fremme i bruk av digitale hjelpemidler i ordinær undervisning, spesielt bruken av digitale tavler, noe som HiT og EFL kan lære mye av. Ressurspersoner ved EFL har over lengre tid jobbet med mulighetene for bruk av ipad i undervisningen, spesielt innenfor kunst og håndverksfag. På denne måten har man etablert en solid og spesialisert kompetanse ved HiT på multimodal bruk av Ipad, bildeskaping, bildelesing samt videoanimasjon. Teknologi og infrastruktur Veksten i den nettbaserte undervisningen har skapt behov for å utvikle systemer med stordriftsfordeler. Beredskap for kontinuerlig online- og stedlig brukerstøtte i nettundervisningen er utviklet for å kvalitetssikre undervisningen som tilbys og skape trygghet for lærerne i undervisningssituasjonen. Videre krever nettstudier spesielle tilpasninger i en infrastruktur der hele organisasjonen kjenner sine oppgaver og støtter opp om virksomheten; fra drift, studieadministrasjon, eksamensarbeid, it, support til lærerstaben. Mens EFL har stor erfaring med integrerte høyteknologiske undervisningsfasiliteter, er kompetansen på mobile og dermed fleksible hjelpemidler mer sparsom. Her ligger det muligheter for gjensidig læring. Forsknings- og utviklingsarbeid (knyttet til nettundervisning og e-læring) Det har blitt gjennomført en rekke pedagogiske utviklingsprosjekter med ekstern finansiering innenfor nettbaserte studier ved HiT og EFL de siste årene. Prosjekter er også støttet internt ut fra høgskolens satsning på utvikling av e-læringsfeltet. HiT har opparbeidet seg en omfattende erfaring fra dette utviklingsarbeidet som har satt premisser for den videre utviklingen av nettutdanningen. Dette utviklingsarbeidet skaper også grunnlag for HiTs fremtidige satsning på forskning innenfor e-læring. For tiden etableres det ved EFL et forskningsnettverk innen e-læring som vil arbeide med utviklingen av forskningsprosjekter på feltet. Samarbeid med andre institusjoner om eksternt finansierte forskningsprosjekt er allerede i gang. Målet med dette utviklingsarbeidet er å skape en tydelig e-læringsprofil hvor ikke bare pedagogisk, teknologisk og organisatorisk kompetanse kjennetegner HiTs og EFLs virksomhet, men også forskningskompetanse på feltet. 10

36 Vedlegg B1 EFL har ambisjoner og til dels ressurser til en mer helhetlig satsning på e-læring som forskningsfelt, men har foreløpig et spredt og lite samlet kompetansemiljø. Den samme litt spredte kompetansen ser ut til å kjennetegne HBV, og dette skaper veldig gode forutsetninger for å kunne bygge en ny, likestilt og samlet enhet med et felles fokus og vekt på e-læring. Etter- og videreutdanning (EVU) Det er en gradvis større forståelse for at grunnutdanningen til lærere i større grad er en begynnelse enn slutten på en kvalifisering. HiT vil i samarbeid med HBV kunne være en betydelig aktør i voksende etterutdanningsmarkedet. Etter- og videreutdanningsenheten ved EFL bidrar i stor grad til å utvikle nye studier, eksterne inntekter og større fagmiljø ved fakultetet. Årlig tilfører EVU-enheten gjennomsnittlig 17 årsverk mer enn om det kun tilbys ordinære studier og videreutdanninger. En fusjon vil kunne generere større nedslagsfelt og mer robuste fagmiljøer, en vil kunne bygge etter- og videreutdanning både i bredden og dybden. EVU ved HiT er størst knyttet til barnehage- og skolesektoren. Satsningene fra Kunnskapsdepartementet viser en tendens til at det vil bli tydeligere linje mellom grunnutdanning og videreutdanning de neste 10 årene. Konklusjon EFL ser altså muligheter på svært mange områder innenfor rammene av en fusjonert institusjon. Dette er det vesentlige. Det er allikevel viktig å påpeke at dette må ses i sammenheng med faremomenter og vesentlige forutsetninger. Det skal presiseres at viljen til utvikling og nyskaping er tett sammenbundet med god håndtering av disse faremomentene og forutsetningene. EFL går mot fusjon med pågangsmot og en lang rekke idéer til videre faglig og institusjonell utvikling. Fakultetet ser at det blir betydelig endring, at det må investeringer til og at det blir kostnader, og trår til men ikke for enhver pris. 11

37 Vedlegg B1 Fakultet for teknologiske fag TF TF generelle betraktninger Personalet ved TF er generelt positive til en fusjon med HBV og ser mange muligheter innenfor en ny og større institusjon. Regjeringen har lagt frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden Langtidsplanen har som overordnet mål å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende fagmiljøer. I de neste årene vurderes velstanden i Norge å bli mer avhengig av nye framtidsrettede arbeidsplasser. Mange av disse blir skapt gjennom forskning og innovasjon i næringer hvor Norge har fortrinn. Figur 1 viser et økende kunnskapskrav for å være kunnskapsaktør i et økende kunnskapsintensiv næringsliv. Regjeringen har derfor etablert virkemidler; Virkemidler for regional innovasjon (VRI), Norwegian Centre of Expertise (NCE), Globale Centre of Expertice (GCE), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), og Sentre for fremragende forskning (SFF) osv. for å fremme denne utviklingen. Figur 1 Økende krav til universiteter og høgskoler fra et mer kunnskapsintensiv næringsliv 12

38 Vedlegg B1 Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark ligger i Norges fremste teknologiregion. Kongsberg, Horten og Porsgrunn omtales som industritrianglet. Næringslivet i regionen leverer mer og mer kunnskapsintensive produkter og tjenester til globale markeder. Det gir høgskolene mange muligheter, men også større forventninger til høgskolene som kunnskapsaktør for næringslivet. For å være kunnskapsaktør for regionen har teknologimiljøene på begge høgskolene omstilt seg til å utdanne gode kunnskapsmedarbeidere som også er i stand å forske fram og bringe hjem nye kunnskaper sammen med næringslivet. TF - Faglige synergier De tre teknologiutdanningene (Kongsberg Horten - Porsgrunn) har hatt godt samarbeid gjennom årene. I 2005 inngikk de tre fagmiljøene BTV-teknologi-samarbeidet. Det ble foretatt en fordeling av satsingsområdene hhv. System Engineering (Kongsberg), Mikro- og nanoteknologi (Horten) og Prosess og energi (Porsgrunn). Satsingen innen maritim profesjon kom som et ledd av nasjonal maritim kompetansesatsing. De tre campusene er derfor i stor grad faglig komplementære. Fakultetsledelsene på de to teknologifakultetene hadde et møte oktober 2014 der de drøftet virkningen av en eventuell fusjon. De kom fram til følgende fordeler: Større og mer robuste fagmiljøer (sterkere faggrupper) som realiserer/bidrar til o Universitetsambisjonen o Økt kvalitet i utdanning og større valgmuligheter o Bedre rekruttering av studenter og ansatte nasjonalt og internasjonalt o Å være konkurransedyktig om FOUI-prosjekter nasjonalt og internasjonalt. Regionen blir større Komplementær industri Det er en del forutsetninger for å ta ut gevinster. Noen kan nevnes her: Tydelig langsiktig strategi og gode utviklingsplaner med dedikerte ressurser Medvirkning av og forankring i fagmiljøer og ansatte Etablering av gode samarbeidsarenaer 13

39 Vedlegg B1 PhD-utdanningene, Bachelor- og Masterstudier ved HiT og HBV Det er valgt å vise oversikten over studietilbudene med denne forenklede figuren (figur 2): Figur 2. Studentene har allerede mange valgmuligheter, men vil gjennom en fusjon få enda flere. Maritime studier (HBV) er ikke tatt med i denne figuren. Figuren viser at studentene har mange muligheter i nåværende organisasjon, og at de vil få enda flere i en ny sammenslått institusjon. I TF er det en vertikal integrasjon, en sammenheng i studietilbudet, på alle nivåer. Med det menes at det er mulig å gå helt til topps, det vil si til PhD, uansett hvilken bachelor man starter med. En fusjon vil kunne bidra til utvikling innen e-læring. Økt bruk av e-læring vil kunne forenkle undervisningen, men også gi studentene nye muligheter. Det samme gjelder innen velferdsteknologi. Når det gjelder prosjektmetodikk og studentbedrift ligger TF lagt framme og vil ha mye å bidra med inn i en fusjon. Det samme gjelder y-vei. 14