NY SØKNAD OM ANLEGGSKONSESJON FOR DREVVATN TRANSFORMATORSTASJON.

Transkript

1 HelgelandsKraft Konsesjonssøknad Drevvatn transformatorstasjon 1 NY SØKNAD OM ANLEGGSKONSESJON FOR DREVVATN TRANSFORMATORSTASJON. Holandsvika

2 HelgelandsKraft Konsesjonssøknad Drevvatn transformatorstasjon 2 Forord/sammendrag. Helgelandskraft AS legger med dette fram en ny søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for en ny /22 kv transformatorstasjon ved Drevvatnet i Vefsn kommune. (Søknad av april 2011 tilbakekalles) Behovet for Drevvatn Transformatorstasjon er utløst av forventet ny kraftproduksjon i Elsfjord- området i Vefsn kommune (anslagsvis ca MW). Stasjonen planlegges tilknyttet eksisterende 66 kv luftledninger mellom Mosjøen Transformatorstasjon i Vefsn kommune og Meisfjord Transformatorstasjon i Leirfjord kommune. Det søkes også om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for nødvendig omlegging og deling av eksisterende 66 kv ledning mot Kaldåga kraftstasjon ved den nye transformatorstasjonen. Samtidig ber vi også om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse slik at arbeidet med anlegget kan påbegynnes før rettskraftig skjønn foreligger. Årsaken til at det søkes konsesjon for både 66- og 132kV for Drevvatn transformatorstasjon, er at HelgelandsKraft ønsker å oppgradere den eksisterende 66 kv kraftledningene til 132 kv, men at det blir det eventuelt søkt om i en egen søknad om anleggskonsesjon for oppgradering av kraftledningene både til Mosjøen transformatorstasjon og Meisfjord transformatorstasjon noe senere. Før eventuell oppgradering av kraftledningene til 132 kv, blir transformeringen 22/66 kv og etter eventuell oppgradering til 22/132 kv. Planene blir forelagt systemansvarlig myndighet i henhold til FOS 14. Søknaden vil bli behandlet av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) i henhold til gjeldende lovverk og søknaden vil bli lagt ut på nettsidene Høringsuttalelser til søknaden sendes NVE på følgende adresse merket Drevvatn Transformatorstasjon : Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Eller til følgende e-postadresse: nve@nve.no Send gjerne også kopi av uttalelsen direkte til HelgelandsKraft på følgende adresse: HelgelandsKraft Postboks MOSJØEN Eller til E-post adresse: firmapost@helgelandskraft.no

3 HelgelandsKraft Konsesjonssøknad Drevvatn transformatorstasjon 3 Spørsmål til søknaden kan rettes til: Anders Hegge, tlf ,mob , e-post anders.hegge@helgelandskraft.no eller Magne Grytå, tlf , mob , e-post: magne.grytaa@helgelandskraft.no Informasjon om HelgelandsKraft finnes på internettadressen: Mosjøen, september Frode Valla Nettsjef Helgelandskraft AS Kopi til: Grunneiere, rettighetshavere, STATNETT SF. Vedlegg: 4 eksemplar av konsesjonssøknad og CD.

4 4 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 GENERELLE OPPLYSNINGER PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER KONTAKTINFORMASJON SØKNADENS OMFANG EIER OG DRIFTSFORHOLD ANLEGGETS BELIGGENHET BERØRTE GRUNNEIERE BEHOV FOR TILLATELSE ETTER ANNET LOVVERK FORURENSNINGSLOVEN FORARBEIDER FORBEREDENDE PLANLEGGING FORHÅNDSMELDING FRAMDRIFTSPLAN BAKGRUNN FOR SØKNAD ALTERNATIV NETTILKNYTNINGER Lokalt distribusjonsnett Finneidfjord transformatorstasjon BEGRUNNELSE FOR TILTAKET OG TIDLIGERE SAKSGANG NETTILKNYTNING AV SMÅKRAFTVERK I ELSFJORD Kraftsystemutredning Konsekvenser Tiltak Framdriftsplan HVA SØKES DET OM: EIER OG DRIFTSFORHOLD ØVRIGE NØDVENDIGE AVKLARINGER BESKRIVELSE AV ANLEGGET PLASSERING AV DREVVATN TRAFOSTASJON AREALBESLAG SKISSE/OVERSIKT DREVVATN TRANSFORMATORSTASJON UTFØRELSE AV DREVVATN TRANSFORMATORSTASJON kv bryterfelt: Transformatorer Annen utrustning BYGNINGSMESSIG UTFØRELSE VANN OG AVLØP ØKONOMISKE FORHOLD ANTATTE BYGGEKOSTNADER FOR DREVVATN TRANSFORMATORSTASJON ANLEGGSBIDRAG OG FORDELING AV KOSTNADER AREALBRUK OG FORHOLDET TIL GRUNNEIERE DAGENS BRUK ERSTATNINGSPRINSIPPER BERØRTE PARTER VIRKNINGER FOR MILJØ, NATUR OG SAMFUNN AREALBEHOV: STØY: VISUELL VIRKNING: NATURVERN: PLANTE- OG DYRELIV: SKOG- OG LANDBRUK:...20

5 8.7 KULTURMINNER: FRILUFTSLIV: REINDRIFT: SYSSELSETTING: LOV OM SIKKERHET OG HELSE: REFERANSELISTE OVERSIKT VEDLEGG

6 6 1 GENERELLE OPPLYSNINGER. 1.1 Presentasjon av tiltakshaver. Helgelandskraft AS (HK) er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet er organisert med en divisjonsstruktur for forretningsområdene kraftproduksjon, marked og nett. Hovedkontor er i Mosjøen med avdelingskontorer i Mosjøen, Brønnøysund, Sandnessjøen og Mo i Rana. Omsetningen i 2009 var 1126 mill. kr, driftsresultatet var 261 mill. kr og resultatet etter skatt 163 mill. kr. Antall årsverk er 250. Helgelandskraft AS sin områdekonsesjon omfatter hele Helgeland, unntatt kommunene Træna, Rødøy, Lurøy og deler av Bindal. Konsesjonsområdet dekker et areal på ca km² og ant. Kunder er ca Linjenettet har en utstrekning på ca km, og dekker et område fra Saltfjellet i nord til Nord-Trøndelag i sør. Produksjon 978 GWh Distribusjonsnett 1076 GWh Regionalnett 4305 GWh Marked 1032 GWh Helgelandskraft eier også 9 kraftverk, som har en samlet årlig middelproduksjon på ca. 978 GWh. Fig. 1 Oversikt regionalnett i konsesjonsområdet.

7 7 1.2 Kontaktinformasjon Konsesjonssøker er: Helgelandskraft AS Postboks Mosjøen Tlf: Organisasjonsnummer: NO MVA Spørsmål om konsesjonssøknaden kan rettes til: Firma HelgelandsKraft HelgelandsKraft Kontaktperson Anders Hegge Magne Grytå Tlf Eventuelle høringsuttalelser til konsesjonssøknaden kan sendes til: Norge Vassdrags- og energidirektorat NVE, PB 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Tlf Spørsmål om rettigheter, grunnavståelse, bruk av grunn, eiendomsforhold etc. tas opp med Helgelandskraft AS. 1.3 Søknadens omfang. Lov om produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi m.m. av , Energiloven, 2-1 har følgende generelle bestemmelser om innhold i søknader: Søknaden skal gi de opplysninger som er nødvendig for å vurdere om tillatelse bør gis og hvilke vilkår som skal settes. De heter videre i 3-1: Anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, kan ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon. Det samme gjelder ombygging eller utvidelse av bestående anlegg. Med bakgrunn i Energilovens krav, søker HelgelandsKraft om: Tiltak 1: Tiltak 2: Bygging av Drevvatn transformatorstasjon, komplett inkludert linjeinnstrekk, alternativt kabel for spenning til og med 132 kv med totalt inn til 50 MVA transformatorytelse og med en omsetning 132/66/22 kv. Nødvendig omlegging av 66 kv-kabler fra eksisterende Kaldåga kraftverk for tilknytning til Drevvatn transformatorstasjon. 1.4 Eier og driftsforhold. Anlegget vil eies og driftes av HelgelandsKraft. 1.5 Anleggets beliggenhet. Det omsøkte anlegget ligger i Vefsn kommune i Nordland fylke. Koordinater: UTM sone 33/Euref89: x: , Y: Berørte grunneiere. Etablering av transformatorstasjonen, skjer på tomt eid av HelgelandsKraft, men berører også naboeiendom ifb med bygging av tilførsel fra eksisterende 66 kv linje og inn til stasjonen.

8 8 1.7 Behov for tillatelse etter annet lovverk. Elektriske anlegg og kraftledninger som har vært konsesjonsbehandlet etter energiloven er unntatt fra en rekke bestemmelser i plan- og bygningsloven byggesaksbestemmelser, jamfør forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) 7. I FOR nr 749: Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) heter det i kap. II. Tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling: 7. Unntak fra krav om saksbehandling, ansvar og kontroll for visse tiltak som behandles etter annet lovverk. Unntak fra andre byggesaksregler. c) Anlegg for produksjon, omforming og overføring av elektrisk kraft samt fjernvarmeanlegg, som har vært underlagt konsesjonsbehandling etter bestemmelsene om anleggskonsesjon, områdekonsesjon eller fjernvarmekonsesjon gitt i eller i medhold av lov av 29.juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (Energiloven). Elektriske anlegg som konsesjonssøkes etter energiloven, er unntatt fra byggesaksregler om søknad, ansvar og kontroll i plan- og bygningsloven kapittel XVI, jamfør forskrift av med endring Det pålegger imidlertid tiltakshaver å avklare tiltaket mot planbestemmelser og sørger for at tiltaket utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold til bygningsloven. Høyspenningsanlegg som omfattes av denne søknaden kommer ikke under forskrift om konsekvensutredning av 26.juni 2009, og det foreligger dermed ikke plikt til å foreta konsekvensutredning. For Lov om Naturvern henvises det til kapittel 8.4 For Lov om kulturminner henvises til kapittel 8.7 For Lov om sikkerhet og helse henvises det til kapittel Forurensningsloven. Det planlagte tiltaket vil ikke gi økt forurensning i området, da planlagte endringer ansees å være av et beskjedent omfang. 2 Forarbeider. 2.1 Forberedende planlegging. Tiltaket har sin bakgrunn i behov dokumentert i Kraftsystemutredning for Helgeland , samt vurderinger foretatt av HelgelandsKraft og Norsk Grønnkraft AS. Det omsøkte anlegget har ikke vært gjenstand for detaljert planlegging, men det er opprettet kontakt med berørte parter. Parallelt med innsending av konsesjonssøknad, vil det bli sendt ut informasjon, om det planlagte tiltaket til følgende parter: a. Berørte grunneiere og naboeiendommer. b. Rettighetshavere. Minimum høringsfrist er tre uker. Det vil i dette arbeidet bli bedt om tilbakemelding på forhold som kan være av betydning for det planlagte anlegget. HelgelandsKraft vil oppsummere og informere NVE om eventuelle mottatte tilbakemeldinger.

9 9 2.2 Forhåndsmelding. Det omsøkte anlegget berøres ikke av plikten til å forhåndsmelde. Det er derfor ikke utarbeidet en forhåndsmelding i forbindelse med konsesjonssøknaden. 2.3 Framdriftsplan. Følgende framdriftsplan er utarbeidet for prosjektet: (Se pkt nr ) 3 Bakgrunn for søknad. Vurdering av alternative nett-tilknytninger: 3.1 Alternativ nettilknytninger Lokalt distribusjonsnett. Det lokale 22 kv distribusjonsnettet har ikke kapasitet til å motta slike energimengder Finneidfjord transformatorstasjon. HelgelandsKraft er kjent med at Norsk Grønnkraft AS, vurdert å føre krafta til Finneidfjord transformatorstasjon, (eid av HelgelandsKraft), men frafalt dette alternativet. 3.2 Begrunnelse for tiltaket og tidligere saksgang. NVE oversendte Norsk Grønnkraft AS, den 3.september 2010 anleggskonsesjon for Kvassteinåga, Kinnforsen, Skravlåga og Gåstjønna kraftverk i Elsfjord i Vefsn kommune i Nordland fylke. I anleggskonsesjonen er det gitt tillatelse til En ca 12,1 km lang jordkabel fra Skravlåga kraftverk til Kaldåga kraftverk med nominell spenning 22 kv og tverrsnitt 3x1x630 mm2, type TSLF, ref pkt. 7. Behovet for Drevvatn Transformatorstasjon er utløst av konsesjonsgitt ny kraftproduksjon i Elsfjord- området i Vefsn kommune (anslagsvis ca MW). Stasjonen planlegges tilknyttet eksisterende 66 kv luftledninger mellom Mosjøen Transformatorstasjon i Vefsn kommune og Meisfjord Transformatorstasjon Leirfjord kommune. Tab. 2.3: Transformatorstasjonen ved Drevvatnet, antas å få kraft fra følgende småkraftverk: Kraftverk Effekt [MW] Produksjon [GWh] Status Kinnforsen Kraftverk 2,9 9,0 Konsesjon tildelt. Kvassteinåga Kraftverk 4,3 14,9 Konsesjon tildelt. Skravlåga Kraftverk 5,0 20,0 Konsesjon tildelt. Sum 12,2 43,9 3.3 Nettilknytning av småkraftverk i Elsfjord. Norsk Grønnkraft AS er gitt av NVE, tillatelse til i Vefsn kommune i Nordland fylke å bygge og drive følgende elektriske anlegg: Kvassteinåga, - Kinnforsen, og Skravlåga Kraftverker. Videre: En ca 2,2 km lang jordkabel fra Kinnforsen kraftverk til Kvassteinåga kraftverk med nominell spenning 22 kv og tverrsnitt 3x1x95mm 2, type TSLF. En ca 2,7 km lang sjøkabel fra Kvassteinåga kraftverk til Skravlåga kraftverk, med nominell spenning 22 kv og tverrsnitt 3x1x95mm 2, type TXRA. En ca 12,1 km lang jordkabel 12,1 km lang jordkabel fra Skravlåga- til Kaldåga Kraftverk, med nominell spenning 22 kv og tverrsnitt 3x1x630 mm 2 type TSLF. På denne måten blir produksjonen fra alle tre kraftverka ført i felles kabel fra Skravlåga til Kaldåga kraftverk, der framtidige omsøkte Drevvatn transformatorstasjon planlegges bygd.

10 3.3.1 Kraftsystemutredning. I kraftsystemutredningens grunnlagsrapport for 2011, side 92, pkt 6.3.3: Sitat: Kraftverksprosjekter i Elsfjord. Drevvatn transformatorstasjon. Det foreligger planer for flere kraftverksprosjekter i Elsfjord i Vefsn. Kvassteinåga på 3,8 MW og 13,6 GWh/år er igangsatt bygd, og produksjonen inngår i summen oppgitt i kap Dessuten har Kinnfossen på 2,9 MW og 9,5 GWh/år fått konsesjon. Denne produksjonen inngår i summen oppgitt i kap I tillegg er det søkt konsesjon for Skravlåga kraftverk. Opprinnelig var det oppgitt en installert effekt på 5 MW og årsproduksjon på ca. 20 GWh. Tallene er senere oppjustert, og det er gitt konsesjon på henholdsvis 7,1 MW og 21,5 GWh/år. Det kan også bli aktuelt med andre mindre kraftverk i området. Det er ikke mulig å mate all denne produksjonen inn i eksisterende distribusjonsnett i området. Det bygges derfor en felles 22 kv kabel til Kaldåga, hvor produksjonen er planlagt tilknyttet via en 22/66 kv transformator i en ny transformatorstasjon ved Drevvatn, i nærheten av eksisterende Kaldåga kraftverk. Dermed kan produksjonen mates inn på eksisterende 66 kv-linje til Mosjøen sekundærstasjon. Dette kan imidlertid medføre at transformatorkapasiteten i Mosjøen må økes. Kvassteinåga kraftverk har fått tillatelse til en midlertidig tilknytning i lokalnettet ved Kaldåga, via produksjonskabelen fra Elsfjordområdet. Dette forutsetter redusert produksjon inntil en permanent nettløsning med transformatorstasjon er realisert. Den planlagte produksjonen vil føre til at 66 kv-nettet blir fullastet ved full produksjon i alle kraftverk. Dette sammen med ovenfor nevnte transformatorkapasitet i Mosjøen er med på å aktualisere planer om en eventuell oppgradering av dette nettet til 132 kv (se kap ). Den nye transformatoren i Drevvatn transformatorstasjon planlegges derfor å være omkoblbar fra 22/66 kv til 22/132 kv. Det er også vurdert å overføre produksjonen i Elsfjord-området nordover via en sjøkabel til Finneidfjord transformatorstasjon, men dette alternativet er nå forlatt. Sitat slutt Konsekvenser. I grunnlagsrapporten står det: Sitat: Det bygges derfor en felles 22 kv kabel til Kaldåga, hvor produksjonen er planlagt tilknyttet via en 22/66 kv transformator i en ny transformatorstasjon ved Drevvatn, i nærheten av eksisterende Kaldåga kraftverk. Dermed kan produksjonen mates inn på eksisterende 66 kvlinje til Mosjøen sekundærstasjon. Dette kan imidlertid medføre at transformatorkapasiteten i Mosjøen må økes. Videre: Den planlagte produksjonen vil føre til at 66 kv-nettet blir fullastet ved full produksjon i alle kraftverk. Dette sammen med ovenfor nevnte transformatorkapasitet i Mosjøen er med på å aktualisere planer om en eventuell oppgradering av dette nettet til 132 kv (se kap ). Videre: Det er ikke mulig å mate all denne produksjonen inn i eksisterende distribusjonsnett i området. Det bygges derfor en felles 22 kv kabel til Kaldåga, hvor produksjonen er planlagt tilknyttet via en 22/66 kv transformator i en ny transformatorstasjon ved Drevvatn, i nærheten av eksisterende Kaldåga kraftverk. Sitat slutt Tiltak. Følgende forslag til tiltak er utredet: I kraftsystemutredningens grunnlagsrapport for 2011, side 98, pkt 6.4.3: Sitat: Renovering/oppgradering av 66 kv-ledning Mosjøen (Leirosen) - Meisfjord Ut fra tilstandsvurdering av denne linja bør linetråden skiftes i løpet av en 10-års-periode. Det vurderes i den anledning å oppgradere linja fra 66 kv til 132 kv på strekningen fra Mosjøen (via Holandsvika og Kaldåga) til Leirosen (med tilkobling til eksisterende 132 kv-nett der), og videre til Meisfjord. Leirosen ligger geografisk mellom Kaldåga og Meisfjord. En slik oppgradering vil kunne gi bedre mulighet for å ta imot planlagt produksjon, blant annet fra Elsfjord-området,(se kap ), hvor planen er å mate inn i Kaldåga. Dette vil også gjøre det mulig å føre overskytende effekt i Sjona-området direkte mot Mosjøen, (Sjona Nesna Leirosen Mosjøen) i stedet for mot Langvatn og Svabo. 10

11 11 I 2008 gjennomførte HelgelandsKraft i samarbeid med SKS nett AS og Statnett SF, en nettstudie for regional- og sentralnettet i Salten og Helgeland, som er dokumentert i rapporten Nettstudie Helgeland/Salten. I Nettstudie Helgeland/Salten, står det i kapittel 8, pkt 8.3.2: Sitat. Alternativ 1) Ombygging av linjestrekningen Mosjøen Leirosen. Eksisterende 66 kv linje på strekningen Mosjøen til Leirosen er fra 1955 med maksimal linetemperatur på 40 C. Denne vil ifølge kraftsystemutredningen for Helgeland 2007 måtte skiftes ut innen 5 til 10 år og en ombygging som denne til 132 kv har vært vurdert. Stolper, tretraverser og isolatorer er av akseptabel eller god kvalitet, og det er kun linen som må skiftes hvis en vil fortsette med 66 kv spenningsnivå. Det er i dette alternativet forutsatt at 66 kv ledningen mellom Mosjøen og Leirosen bygges om til 132 kv i samme trasé som tidligere. En ombygging til 132 kv innebærer at en må installere nye transformatorer i Mosjøen (132/22 kv) og Kaldåga (132/8 kv). Eksisterende 132/66/22 kv treviklingstransformator i Mosjøen kan flyttes til Leirosen og eksisterende 132/22 kv toviklingstransformator i Leirosen flyttes til Holandsvika. Det forutsettes at en fortsatt har 66 kv mellom Leirosen og Meisfjord. Ledninger er forutsatt bygget med tverrsnitt FeAl 240. For beregninger gjennomført for analyseåret 2025, vil en ved dette alternativet kunne avlaste forbindelsen Sjona - Langvatn - Svabo. Sjona Langvatn vil fortsatt kunne være mer enn fullastet, 107 % i perioder med full kraftproduksjon i småkraftverkene. Øresvik til Sørfjord ligger med 85 % belastningsgrad. Sørfjord Sjona vil ligge med opp mot 130 %. Sitat slutt. Konklusjon: 1. Drevvatn transformatorstasjon må bygges for å ta i mot kraftproduksjonen fra Elsfjord. 2. Det planlegges å søke konsesjon for opprustning av 66 kv kraftledningene fra Mosjøen til Meisfjord etter følgende prioriteringer mellom transformatorstasjonene: 1. Drevvatn via Leirosen til Meisfjord. 2. Drevvatn via Holandsvika til Mosjøen Framdriftsplan. Opprusting fra 66- til 132 kv av dette anlegget, er planlagt slik: Objekt Oppstart Ferdig Drevvatn transformatorstasjon Leirosen transformatorstasjon utvides med 2 felt kv Leirosen Meisfjord, oppgradering fra 66- til 132 kv Meisfjord transformatorstasjon, oppgradering fra 66- til 132 kv kv Drevvatn Leirosen, oppgradering fra 66- til 132 kv Drevvatn Transformatorstasjon; omkobles fra 66- til 132 kv kv Drevvatn Mosjøen, oppgradering fra 66- til 132 kv Holandsvika transformatorstasjon, oppgradering fra 66- til 132 kv Mosjøen Transformatorstasjon, ombygging/omkobling Hva søkes det om: Det søkes her om følgende tillatelser for de anlegg som er spesifisert i kap 2 av konsesjonssøknaden:

12 12 A) Anleggskonsesjon: I medhold av lov av nr. 50 «Energiloven» 3-1, søkes det om anleggskonsesjon for bygging og drift av de anlegg som er spesifisert i kap 2 i konsesjonssøknaden. B) Ekspropriasjonstillatelse: Helgelandskraft AS tar sikte på å oppnå minnelige avtaler med de berørte grunneierne. I tilfelle slike forhandlinger ikke fører frem, søkes det, i medhold av lov av nr.3 Oreigningslova 2, om ekspropriasjonstillatelse for alle de rettigheter som trengs for bygging og drift av de spesifiserte anleggene i kap. 2. C) Forhåndstiltredelse: I medhold av Oreigningslova av , søkes det om tillatelse til å ta rettighetene i bruk slik at anleggene kan bygges før rettskraftig skjønn er avholdt. Bakgrunnen for dette er at store samfunnsinteresser går tapt dersom de elektriske overføringsanlegg ikke blir ferdig i tide. Liste over berørte grunneiere og rettighetshavere vedlegges søknaden i tab. 1, kap.7.3. Det tas forbehold om eventuelle feil og mangler. Dersom det er feil i listen ber vi om at det meldes til Helgelandskraft AS. 4.1 Eier og driftsforhold. Helgelandskraft AS skal eie og drive den omsøkte trafostasjonen ved Drevvatnet. Kostnadene for bygging av Drevvatn trafostasjon vil stort sett bli innkrevd som anleggsbidrag fra de nevnte kraftverk. Således vil tiltaket kun marginalt bli belastet Helgelandskraft sine kunder. 4.2 Øvrige nødvendige avklaringer. Vefsn kommune: - Forholdet til vann og avløp fra trafostasjonen. - Forholdet til arealplanen for bruk av eksisterende veg og avkjørsel til Drevvatn transformatorstasjon. Statens vegvesen: - Orientering om bruk eksisterende avkjørselsveg fra FV 241 til Drevvatn transformatorstasjon. Berørte grunneiere: - Avklaring vedr. eventuell arealbeslag/avståelse av grunn. Den planlagte transformatorstasjonen bygges på tomt eid av HelgelandsKraft, men utbyggingen vil også berøre naboeiendom. 5 BESKRIVELSE AV ANLEGGET 5.1 Plassering av Drevvatn trafostasjon. Helgelandkraft AS søker om konsesjon på Drevvatn Transformatorstasjon i Vefsn kommune. Transformatorstasjonen plasseres like ved Kaldåga Kraftverk, eid av HelgelandsKraft Produksjon. Koordinater: UTM sone 33/Euref89 x: , Y:

13 13 Kaldåga kraftverk Dobbel 66 kv-linje/kabel Drevvatn transformatorstasjon Fig 2. Kaldåga kraftverk. Fig. 3. Planlagt nettstruktur ved Drevvatn Transformatorstasjon. Transformatorstasjonsområde 66kV-kabel 66 kv kraftledning, (eksisterende) 66/132 kv kraftledning, alternativ kabelforlengelse. 22 kv- kabel fra Elsfjord, konsesjonshaver, Norsk Grønnkraft AS

14 Arealbeslag. Transformatorstasjon med tilhørende høyspent bryteranlegg plassers ca. på kote 125 (moh). Stasjonsområdet må planeres, enten ved bruk av stedlig masse eller ved tilkjøring av fyllmasser. Endelige detaljer vedr. areal og arealbruk i forbindelse med bygging av Drevvatn transformatorstasjon er ennå ikke avklart. Basert på forliggende skisser og tegninger i vedlegg, ser Helgelandskraft for seg følgende utførelse: 1. Parkeringsplass/uteområde: Ca. 0,92daa 2. Bygning: Ca. 0,33 daa SUM Ca. 1,25 daa Gir samlet (nødvendig) planert areal: ca. 1,3 daa. En fornuftig arealavståelse kan dermed se ut til å bli nærmere 1,5 daa, dersom man tar hensyn til terreng og veganlegg ved grensesetting. Fig. 4. Kraftnett Drevvatn. 5.4 Skisse/oversikt Drevvatn Transformatorstasjon. Skjematisk tegning/oversikt kraftnett Drevvatnet. Se fig Utførelse av Drevvatn Transformatorstasjon. Trafostasjonen på Drevvatnet planlegges utført som et prefabrikkert anlegg, med et innendørs 132 kv koblingsanlegg. HelgelandsKraft ønsker å få leverandørene til å konkurrere om å levere den økonomisk/teknisk beste løsningen. Derfor søker HelgelandsKraft om konsesjonsstillatelse der utformingen av stasjonen ikke er endelig, men at når det er sluttet avtale med leverandør av stasjonen, sendes det inn søknad om endelig godkjenning av stasjonen. Drevvatn Transformatorstasjon blir plassert ved Kaldåga kraftverk og vil bli tilknyttet i Kaldåga på eksisterende 66 kv ledning fra Mosjøen Holandsvika Kaldåga Meisfjord.

15 Trafostasjonen på Drevvatnet planlegges utført med et innendørs 132 kv koblingsanlegg og får følgende utrustning: kv bryterfelt: 1 stk 132 kv linjefelt mot Holandsvika/Mosjøen 1 stk 132 kv linjefelt mot Leirosen/Meisfjord. 1 stk 66 kv linjefelt mot Kaldåga kraftverk. 1 stk 132 kv trafofelt Transformatorer. En stk treviklingstrafo, 66/132/22 kv krafttransformator med ytelse inntil 50 MVA. Plasseres i trafocelle i et bygg av betong. (Byggets totale størrelse ca. 330 m²) Annen utrustning. Nødvendige samleskinner og brytere). Oppførelse av trafobygning/hus (ca. 330 m²) med tilhørende høyspentanlegg herunder: - Nødvendig 22 kv apparatanlegg. - Stasjonstransformator 22kV/400 V - Vern og kontrollanlegg. - WC.

16 16 Fig.5. Prinsippskisse for teknisk løsning Drevvatn transformatorstasjon. 5.6 Bygningsmessig utførelse. På Drevvatn Transformatorstasjon vil det bli oppført et betongbygg med følgende utførelse: (Se vedlegg nr 2A og 2B.) 1. Bryterrom. Areal: Ca. 160 m². Antatte mål: (20 x 8 x 8)m Fasader: Betong. 2. Transformatorrom: Areal: Ca. 80 m². Antatte mål: (11 x 8 x 8)m Fasader: Betong. 3. Apparatrom: Areal: Ca 73 m². Antatte mål: (9,5 x 7,6 x 8)m Fasader: Betong. Kommentar: Det foreligger ikke detaljplaner for bygningene. Foreløpig legges det til grunn at vedlagte tegninger og skisser er prinsippskisser, og at endelig utforming vil ta utgangspunk i disse.

17 Vann og avløp Transformatorstasjonen planlegges utført med innlagt vann og WC. Det vil (kan) bli utslipp av både gråvann og svartvann, men i meget begrenset omfang. Stasjonen vil ikke bli tilrettelagt for permanent opphold, og utslipp begrenses dermed til utslipp av gråvann fra normal rengjøring og svartvann fra WC ved opphold på stasjonen. I den forbindelse vil Helgelandskraft forholde seg til Vefsn kommune sine regelverk vedr vann og avløp. I og med at Kaldåga Kraftverk har tilførsel av vann og avløp, planlegges tilkobling til eksisterende anlegg. Innlegging av vann: 1. Tilkobling til eksisterende vannanlegg tilhørende HelgelandsKraft. Utslipp av gråvann/svartvann: 1. Utslipp til eksisterende kloakkanlegg tilhørende HelgelandsKraft. 2. Alternativt kan det etableres tørrklosettløsninger og tette oppsamlingskar for gråvann. Det legges til grunn at en eventuell søknad om utslipptillatelse kan defineres som, utslipp fra mindre avløpsanlegg.

18 18 6 ØKONOMISKE FORHOLD 6.1 Antatte byggekostnader for Drevvatn Transformatorstasjon. Følgende byggekostnader i NOK, antas foreløpig for Drevvatnet Transformatorstasjon: 1. Arealkostnader. Planering, utfylling, massefyll, grusing, Asfaltering, grunneiererstatning mm ,- 2. Komplett stasjon ferdig bygd Piggtrådgjerde + port ,- 4. Lokal strømforsyning. Omlegging av eks. 22 kv ledninger. 22 kv kabel inn til stasjonen. RS ,- SUM investeringskostnader ,- Planlegging og administrasjon ca. 2-4 % ,- Uforutsett. RS ,- TOTALT (ekskl. 132 kv linjefelt mot Tosbotn) ,- Prisen på totalt 19,1 mill kr fremstår som en budsjettpris, prisnivå 2011 med usikkerhet +/- 15 %. 6.2 Anleggsbidrag og fordeling av kostnader. Pga økt omfang av småkraftverk i Elsfjord-området, omsøkes Drevvatn Transformatorstasjon som en transformatorstasjon. Helgelandskraft AS legger til grunn følgende prinsipper på fordeling av kostnader for Drevvatnet Transformatorstasjon: Kostnadene ved å bygge Drevvatn transformatorstasjon skal dekkes inn i form av anleggsbidrag fra småkraftverkene som utløser bygging av denne transformatorstasjonen. 7 AREALBRUK OG FORHOLDET TIL GRUNNEIERE 7.1 Dagens bruk. Området som Drevvatn Transformatorstasjon er omsøkt på, ligger i et LNF område som er klassifisert som LNF B i Vefsn kommune sin gjeldende arealplan ( ). I disse områdene vil det bli ført en restriktiv holdning med hensyn til spredt bolig og fritidsbebyggelse For øvrig anses området til å være utmark (myrområde) med middels og lav bonitet. 7.2 Erstatningsprinsipper. Areal for etablering av Drevvatn Transformatorstasjon skal erverves som eiendom og Helgelandskraft AS må dermed utløse arealet. Oppgave over de eiendommer og rettighetshavere som blir berørt av tiltakene fremgår i kap Vederlag for kjøp av eiendommene blir fastsatt som en engangssum for all fremtid, enten vha minnelige avtaler eller ved offentlig skjønn. Grunneiere/rettighetshavere har rett til sakkyndig (juridisk) hjelp under dette arbeidet. Anskaffelser av arealet skjer vanligvis på følgende måte:

19 19 1. Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse (dette dokument) 2. Krav om skjønn sendes til skjønnsretten. Grunneier blir stevnet til skjønnsretten og får rett til sakkyndig hjelp 3. Arealoppgaver og detaljer utarbeides (tomteplaner). 4. Det kan startes forhandlinger om minnelige avtaler. 5. I den grad man ikke klarer å omforenes om en minnelig avtale, vil vederlag bli fastsatt av skjønnsretten. 6. Vederlag skal utbetales med tillegg av renter. 7.3 Berørte parter. Oversikt over eiendomsforholdene fremgår av fig. 3 og tab /1 Drevvatn transformatorstasjon 179/ /2 179/1 179/6 Fig 6. Oversiktskart over berørte grunneiere Drevvatn Transformatorstasjon. Partene er orientert i eget brev der hele konsesjonssøknaden er lagt med som vedlegg. Tab Berørte grunneiere. Gnr/bnr Navn Adresse Merknad 179/1 Liv Bodil Vatshaug 8672 ELSFJORD Nabo 179/2 Liv Bodil Vatshaug 8672 ELSFJORD Nabo 179/11-12 HelgelandsKraft Postboks 702, 8657 MOSJØEN Grunneier Tab Berørt Reinbeitedistrikt. Rettighetshaver Adresse Merknad Røssåga/Toven Reinbeitedistrikt Ole Martin Renberg, 8646 KORGEN Bengt Renfjell, Sørlandsveien HEMNESBERGET Rettighetshavere

20 20 8 VIRKNINGER FOR MILJØ, NATUR OG SAMFUNN. Kort oppsummeres noen konsekvenser her isolert for Drevvatn transformatorstasjon: 8.1 Arealbehov: Tomten for transformatorstasjonen ligger på et LNF B-område. Tomtestørrelsen er beregnet til 1,5 daa og består av delvis opparbeidet grunn. 8.2 Støy: Transformatoren avgir normalt en lavfrekvent lyd som vil kunne høres i m. avstand. Imidlertid plasseres transformatoren i en egen trafocelle med vegger og tak, slik at lyden vil dempes noe. Normalt vil man derfor ikke kunne høre noe trafodur før man er nærmere stasjonen/trafoen enn < 30 m. 8.3 Visuell virkning: Den visuelle virkningen av trafostasjonens utendørsanlegg vil til en viss grad bli oppfattet som negativt. 8.4 Naturvern: Stasjonstomten kommer ikke i konflikter med prioriterte naturtyper eller naturreservat. 8.5 Plante- og dyreliv: Konsekvensene for plante og dyreliv vurderes til å være marginal. Det er ikke avdekket noen spesifikke artsdata på eller i rimelig nærhet av stasjonsområdet. 8.6 Skog- og landbruk: En har ikke kjennskap til at stasjonen vil komme i konflikt med utøving av skogbruk eller jordbruk. 8.7 Kulturminner: En har ikke kjennskap til at det finnes automatisk freda kulturminner som blir berørt av tiltaket. 8.8 Friluftsliv: Det eksisterer etablerte turstier i rimelig nærhet av stasjonsområdet. Utover det at stasjonen kan oppfattes som visuelt negativ, antas det at DrevvatnTransformatorstasjon ikke vil være med på begrense muligheten for å utøve friluftsliv og rekreasjon i området. Her bør det også bemerkes at det allerede eksisterer 66 kv luftledning og 22 kv luftledning til/fra stasjonen. 8.9 Reindrift: Det utøves reindrift i området. (Røssåga/Toven reinbeitedistrikt). Etter samtale med representant for reinbeitedistriktet, antas selve stasjonen ikke å skape noen åpenbare problemer for reindriftsnæringen Sysselsetting: Det forventes noe økt regional og lokal sysselsettingseffekt som følge av tiltaket. Lokalt/regionalt antas det andelen utgjør ca. 6-8 mill kr av byggekostnaden for stasjonen. Driftsmessig vil stasjonen direkte gi marginalt med sysselsettingseffekt, og kun ved rengjøring av stasjonen som normalt utøves av lokalt rengjøringsfirma. Man kan også si at stasjonen vil være med på å opprettholde sysselsettingseffekten til Helgelandskraft sitt driftspersonell. Indirekte kan trafostasjonen være med på å heve sysselsettingseffekten lokalt i området med tanke på at stasjonen åpner for muligheten av å bygge småkraftverk i området.