NORDISK NETVÆRK FOR. Børn og arkitektur/ by

Transkript

1 NORDISK NETVÆRK FOR Børn og arkitektur/ by HELSINKI 2012 / BERGEN 2013 / AARHUS 2014 yt yt 1

2 INDHOLD INTRODUKTION ved BERGEN, NORGE URBAN SPACES 1 HELSINKI Min by er bygget med skygger Labyrint URBAN SPACES 2 BERGEN Program Nettverksbygning og kompetanseutveksling En by med barn. Refleksjoner Barnas byrom 9 lydleker Middelalderbyen og Bydetektiverne slår til! Kunsten å gi mening til byen steinruiner Liker barn middelalderruiner? URBAN SPACES 3 - AARHUS Velkommen inn ved AARHUS, DANMARK URBAN SPACES 1 HELSINKI Aarhus på konferencen i Helsinki URBAN SPACES 2 BERGEN Aarhus på konferencen i Bergen URBAN SPACES 3 - AARHUS Den afsluttende konference i Aarhus Program workshops Workshop Workshop Workshop Workshop Workshop 5 / Workshop Workshop Workshop ved HELSINKI, FINLAND URBAN SPACES 1 HELSINKI Konferensen i Helsingfors Oasen-projektet KONKLUSIONER Konklusion på netværksprojektet Conclusion on the Nordic Network for Child and architecture / Urban Spaces project URBAN SPACES 2 BERGEN Annegårdens verkstad i Bergen URBAN SPACES 3 - AARHUS Annegårdens verkstad i Aarhus Resultat av verksamheten inom nätverket Urban Spaces atnorge FINLAND DANMARK 2 3

3 ayt FINLAND DANMARK ytnorge INTRODUKTION Samarbejdet mellem Annegården i Helsinki, Barnas Kulturhus i Bergen og Børnekulturhuset i Aarhus blev indledt med et netværksmøde i Heksinki i januar Forud for dette havde deltagerne mødtes flere gange i Bergen med henblik på at udvikle og afstemme projektet, som tog afsæt i det arbejde med formidling af arkitektur til børn og unge, som alle tre byer har været engageret i gennem flere år. Det treårige projekt fik navnet Børn og arkitektur/by og den engelske oversættelse Child and Architecture/Urban Spaces. The collaboration between Annegården in Helsinki, Barnas Kulturhus in Bergen and Børnekulturhuset in Aarhus was established at a network meeting in Helsinki in January, Prior to this meeting, the participants had met several times I Bergen. The purpose of these meetings was to develop and coordinate a project that was based on conveying information about architecture to children and to young people, something that all 3 cities had been involved in for many years. This 3-.year project came to be known as Child and Architecture/Urban Spaces. På mødet i Helsinki blev deltagerne enige om en treårig tidsramme for netværkets samarbejde, hvor et årligt netværksmøde samt en årlig konference skulle være faste holdepunkter i netværkets samarbejde Den årlige konference er arrangeret på skift af de deltagende byer, som også har valgt forskelligt fokus for konferencerne med henblik på at få mest mulig viden delt mellem deltagerne. Helsinki var vært for den første konference i maj 2012, Bergen i maj 2013 og i september 2014 var Aarhus vært for den afsluttende konference. På den årlige konference er netværket udvidet med en række fagfolk og kunstnere, som på denne måde også får del i den viden og kompetenceudvikling, som foregår i netværket. På den afsluttende konference i Aarhus blev deltagerkredsen yderligere udvidet, så der udover de nordiske deltagere og oplægsholdere også blev inviteret fagfolk fra andre steder i Europa. Erfaringsudveksling og opsamling er desuden forankret i de konkrete projekter, som gennemføres i de enkelte deltagerlande. TIDSPLAN 2012 Januar Første netværksmøde hos Annegården i Helsinki 2012 Maj Konference og seminar i Helsinki (Tema: Oasenprojektet) maj 2012 November Netværksmøde i Bergen november 2013 Maj Konference i Bergen. Ruinfestival 12. maj, konferencedage maj 2014 September Konference i Aarhus september

4 NORGE 2 RAPPORT URBAN SPACES NORGE URBAN SPACE S RAPPORT BARNAS KULTUR HUS ROM FOR INSPIRASJON ROM FOR ALT RAPPORT URBAN SPACES Barnas kulturhus har jobbet med barn og by i flere sammenhenger opp gjennom årene. På bakgrunn av disse erfaringene ble det tatt initiativ til et nordisk samarbeid. Sammen med byene Helsinki og Aarhus søkte vi Kulturkontakt Nord om midler til et treårig prosjekt om Barn og arkitektur: «Urban spaces». Midlene skulle gå til nordiske konferanser i de tre byene, kunstnerutveksling og nettverksbygging. Helsinki gjennomførte sin konferanse i 2012, Bergen i 2013 og Aarhus i Denne rapporten omfatter Barnas kulturhus sine kunstnerbidrag til konferansene i Helsinki og Aarhus, samt program og gjennomføring av vår egen konfe ranse: «Urban spaces 2» i Bergen. Rapporten er et ønske om kompetanse spredning og erfaringsutveksling både nordisk og internasjonalt. Jeg håper arbeidet har resultert i at noen grenser er utvidet, at erfaringene har gitt ny innsikt og nye ferdigheter, at deltagelse og involvering har ført til nyskapende eksperi ment, at barn og unge har fått følelsen av å være eksperter på planlegging, gjennomføring og evaluering, og at dette har bidratt til kreativ og kritisk tenkning. Prosjektet har hatt fokus på demokratiske prosesser, på at barn og unges persepsjon har blitt utfordret, der er jobbet prosessuelt gjennom observasjon, endring, presentasjon og diskusjon. Det har vært åpnet opp, utforsket, utviklet uforutsigbare design for nye soner for lek, opphold og trivsel. Utforskning har gått fra hode til hånd, fra å lete til å finne. Kunnskap, kart, form, symboler, lyder, lys, skygge, form, proposjoner har gjort at hundre blomster har blomstret både bokstavelig talt og i overført betydning. Tusen takk til alle forelesere, kunstnere, arkitekter og deltakere for spennende bidrag og kreative innspill. Takk til samarbeidspartnere i det nordiske nettverket for inspirasjon og ny metodisk innsikt i temaet barn og arkitektur. Greta Evjen, Leder for Nordisk nettverk om barn og arkitektur: «Urban Spaces» yt Bydetektiver i arbeid yt INNHOLD 3 URBAN SPACES 1 HELSINKI Min by er bygget med skygger. Linda Rios. 8 Labyrint. André S. Marandon, BKFH. 17 URBAN SPACES 2 BERGEN Billedcollage fra Urban spaces i Bergen. 18 Program «Ruiner, hull og andre hemmeligheter», Bergen Program «Urban spaces», Barnas kulturhus, Bergen Urban Spaces Nettverksbygging og kompetanseutveksling. Greta Evjen. 22 En by med barn. Refleksjoner. Petter Bergerud, Kunsthøgskolen i Bergen. 24 Barnas byrom 9 lydleker. Bergen arkitekthøgskole. 28 «Middelalderbyen» og «Bydetektivene slår til!». 31 Kunsten å gi mening til byens steinruiner. Elisabeth Slaattelid og Linda Rios 32 Liker barn middelalderruiner? Heming Hagen, Byantikvaren i Bergen. 33 URBAN SPACES 3 ÅRHUS «Velkommen inn». Cathrine Kårevik og Elisabeth Hoff. 7

5 NORGE 3 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES NORGE URBAN BERGEN SPACES 1 HELSINKI URBAN SPACES BARNAS KULTUR HUS 8 9

6 NORGE NORGE 4 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES WORKSHOP/STORYTELLING HELSINKI 2012 Barnas WORKSHOP/STORYTELLING Kulturhus, Bergen kommune HELSINKI 2012 Kunstner Barnas og Kulturhus, formidler: Bergen Linda kommune Rios Kunstner og formidler: Linda Rios Lek med bygningsmateriale, skygger og geometriske former. Utforsking av bygningsarbeid Lek med bygningsmateriale, og utforming gjennom skygger to- og og geometriske tre dimensjonale former. Utforsking utrykk. Figurer, av kanter, hjørner bygningsarbeid og flater som og blir utforming del av gjennom større to- helhet og tre gjennom dimensjonale skyggene utrykk. de skaper Figurer, og kanter, danner byens silhuett. Arkitektur satt inn i en scenografisk form der en bruker drama som metode. byens Pågående silhuett. Arkitektur aktivitet og satt utforming inn i en scenografisk av tenkt form by. Barn der og en voksne bruker drama deltar som aktivt i byggeprosessen metode. Pågående og blir aktivitet en del av og selve utforming virksomheten av en tenkt som by. igjen Barn er og med voksne på å deltar gi byen aktivt i innhold byggeprosessen og historie. og blir en del av selve virksomheten som igjen er med på å gi byen hjørner og flater som blir del av en større helhet gjennom skyggene de skaper og danner innhold og historie. Gjennomføring av workshop Møte Gjennomføring med rom, lys av og workshop lerret. Utforsking med våre kropper og skyggene de lager når vi står Møte mellom med lyskaster rom, lys og og lerret. lerret. En Utforsking betrakter med de skyggene våre kropper som og oppstår skyggene både lager foran når og bak vi lerretet. står mellom Hva skjer lyskaster når vi nærmer og lerret. oss En lerretet, betrakter går de lengre skyggene fra, som lager oppstår figurer både med foran fingre, og bak klumper lerretet. oss Hva sammen skjer når som vi gruppe nærmer osv. oss Vi lerretet, oppdager går hvordan lengre fra, skyggene lager figurer kan endre med fingre, seg alt ettersom klumper hvordan oss sammen vi beveger som oss gruppe eller osv. står Vi i forhold oppdager til hvordan lys og lerret. skyggene Deretter kan endre ser vi seg alt skyggene ettersom av et hvordan hus eller vi beveger en bygning oss og eller hører står i dens forhold fortelling. til lys og Element lerret. Deretter av skyggeteater ser vi og skyggene av et hus eller en bygning og hører dens fortelling. Element av skyggeteater og fortelling som presenterer oppgaven som skal igangsette byggeprosessen. fortelling som presenterer oppgaven som skal igangsette byggeprosessen. Verksted. Barna ble her delt inn i grupper der hver gruppe fikk tildelt et bord eller Verksted. Barna ble her delt inn i grupper der hver gruppe fikk tildelt et bord eller arbeidsstasjon. Arbeidsstasjonene inneholdt en variasjon av diverse materiell som arbeidsstasjon. Arbeidsstasjonene inneholdt en variasjon av diverse materiell som plastelina, trestikker, skjell, plastikk, klyper, mosaikkbiter, små bokser og mye mer. Barna plastelina, trestikker, skjell, plastikk, klyper, mosaikkbiter, små bokser og mye mer. Barna kunne kunne fritt fritt bruke bruke til å til bygge å bygge sine sine hus, hus, bygninger bygninger eller eller andre andre konstruksjoner konstruksjoner som som de de mente mente var viktig var viktig å ha å i ha en i by. en by. Konstruksjon Konstruksjon av fortelling. av fortelling. Dialog Dialog med med fokus fokus på på det det som som bygges. bygges. Barna Barna forteller/formidler forteller/formidler om om konstruksjonen konstruksjonen til hverandre til hverandre eller eller direkte direkte til til kunstner/formidler. Iscenesetting Iscenesetting av byen: av byen: Husene Husene settes settes bak bak lerret, lerret, belyses, belyses, skyggene trer trer frem, frem, byen byen vokser. vokser. Arbeidsprosessen flyttes flyttes gjerne gjerne fra fra bordene til til lerretet. Byens Byens historier trer trer fram. Barna Barna forlater forlater plassen plassen bak bak lerret lerret og og blir blir publikum/aktive lyttere til til byens historier. MØTE MED ROM, LYS OG LERRET MØTE Til workshopen MED ROM, fikk vi LYS bruke OG Annagårdens LERRET drama/teaterrom. Rommet var både stort og funksjonelt med sorte vegger og gulv som bidro til å Til workshopen fikk vi bruke Annagårdens drama/teaterrom. Rommet var ramme både inn stort aktiviteten. og funksjonelt Et lerret med delte sorte rommet vegger og i to gulv og som skapte bidro to til å ramme opplevelsesrom. inn aktiviteten. På den Et ene lerret siden delte var rommet det stoler i to og der skapte en kunne to sitte og opplevelsesrom. se på lerretet (publikumsplassen) På den ene siden var og på det den stoler andre der en siden kunne var sitte det en og se kraftig på lerretet spott som (publikumsplassen) kastet lys på lerretet. og på den andre siden var det en kraftig spott som kastet lys på lerretet. Oss og skyggene vi vi lager

7 NORGE NORGE 5 5 RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES VERKSTED Bak Bak lysspotten stod stod det flere det flere arbeidsbord med med bygningsmateriell. Bygningsmateriale var bokser, var bokser, strikk, strikk, trepinner, klyper, klyper, skjell, skjell, mosaikkbiter med med mer. mer. Da barna Da barna kom kom ble de ble de presentert for rommet, for rommet, skyggene skyggene og og oppgaven. De ble De delt ble delt inn i inn grupper i grupper og og plassert plassert rundt rundt et et arbeidsbord. Bildet Bildet viser viser noe noe av det av det materiellet som som ble brukt ble brukt til å til bygge å bygge med. med. ARBEIDSTASJONEN DET DET BYGGES BYGGES Barna Barna ble plassert ble plassert på de på ulike de ulike arbeidsstasjonene i grupper. i grupper. Her Her kunne kunne de i de felleskap i felleskap eller eller på egen på egen hånd hånd ta i bruk ta i bruk materialer og sette og sette disse disse sammen sammen til en til bygning. en bygning. Enkelte Enkelte av barna av barna brukte brukte litt tid litt før tid de før kom de kom i gang. i gang. Disse Disse barna barna trengte trengte å å få oversikt få oversikt over materiale materiale og tenkte og tenkte på hva på hva de de skulle skulle bygge. bygge. Andre Andre igjen igjen startet startet med med mye mye energi, energi, var fokusert var fokusert på oppgaven på oppgaven og fant og fant løsninger løsninger umiddelbart. Da barna Da barna begynte begynte å plassere å plassere sine sine bygninger foran foran lyskilden lyskilden og så og på så skyggen på skyggen den den laget laget begynte begynte en ny en prosess. ny prosess. Flere Flere barn barn fortsatte fortsatte å å konstruere på sitt på verk sitt verk på denne på denne plassen, plassen, mens mens de fulgte de fulgte med med på skyggene på skyggene som som oppstod. oppstod

8 NORGE NORGE 6 6 RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES Konstruksjon og skyggene og skyggene de skaper de skaper KONSTRUKSJON AV FORTELLING AV FORTELLING Under Under byggeprosessen tenkte tenkte barna barna mens mens de bygget. de bygget. I takt I med takt med konstruksjonen av av byggverkets byggverkets vegger vegger og romlighet og romlighet begynte begynte en å en undre å undre seg over seg byggets over byggets funksjon funksjon.. Spørsmål Spørsmål som dukket som dukket opp var: opp «Bor var: «Bor noen noen her? Er her? det Er noe det spesielt noe spesielt med denne med denne bygningen?» bygningen?» eller «Hva eller «Hva kan ha kan skjedd ha skjedd her?» her?» Byggemateriale ble til ble hus, til skoler, hus, skoler, museer, museer, et et laboratorium, slott, slott, skulpturpark, lekeplass lekeplass mm. mm. En fortelling En fortelling om det om som det ble som bygget ble bygget begynte begynte å ta form. å ta form. Fortellingene var korte, var korte, fragmenterte og enkle, og enkle, mens mens andre andre var presise, var presise, rike på rike detaljer på detaljer og eventyr. og eventyr. Disse Disse ble igjen ble igjen flettet flettet sammen sammen til til en hovedfortelling og iscenesatt. og iscenesatt. Barn Barn gikk fra gikk fra rollen rollen som byggere som byggere til lyttende til lyttende betraktere betraktere der de der beveget de beveget seg fra seg fra arbeidsstasjonen bak lerret bak lerret til til sceneplassen foran foran lerret. lerret

9 NORGE NORGE 7 7 RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES ISCENESETTING AV BYEN AV BYEN Aktiviteten Aktiviteten forandret forandret karakter karakter fra fra verkstedsarena til scene til scene og og forestilling. forestilling. Lerretet Lerretet ble etter ble etter hvert til hvert et visuelt til et visuelt bilde av bilde det av det som kunne som kunne være en være by. en by. Skyggene Skyggene er både er både gjenkjennbare gjenkjennbare og konkret, og konkret, noe noe som barna som barna har vært har med vært på med å på å skape skape og iscenesatt. og iscenesatt. Samtidig Samtidig som skyggene som skyggene er blitt er fremmed, blitt fremmed, abstrakt, abstrakt, distansert distansert og sett og sett utenfra. utenfra. Kunstner/formidlers rolle gikk rolle gikk fra en fra som en har som styrt har verkstedet styrt verkstedet og aktiviteten og aktiviteten bak lerret bak lerret til å bli til å bli en forteller. en forteller. De fortellingene De fortellingene som barna som barna delte og delte fortalte og fortalte når når de bygget de bygget og iscenesatte og iscenesatte skyggene skyggene blir flettet blir flettet sammen sammen til til en en hovedfortelling som alle som kan alle kan få høre. få høre. SISTE SISTE KOMMENTARER Annagården Annagården stilte med stilte en med kontaktperson en kontaktperson og tolk. og Barna tolk. Barna var finskspråklig var finskspråklig og tolken og tolken ble ble derfor derfor viktig i viktig det å i forstå det å forstå oppgaven oppgaven og skape og skape kontakt kontakt oss imellom. oss imellom. Tolken Tolken bidro til bidro til kommunikasjon mellom mellom barn og barn kunstner. og kunstner. Bruk av Bruk tolk av var tolk helt var nødvendig helt nødvendig både i både det å i få det å få deltakerne deltakerne til å forstå til å forstå oppgaven, oppgaven, men også men for også meg for å meg fange å fange opp de opp små de fortellingene små fortellingene som som oppstod oppstod under under verkstedarbeidet.. Møte Møte med barn med og barn voksne og voksne som taler som et taler annet annet språk enn språk ditt enn kan ditt by kan på utfordringer by på utfordringer som til som til tider oppleves tider oppleves vanskelig vanskelig og og uoverkommelig. Det var Det derfor var derfor gledelig gledelig å oppleve å oppleve at barna at barna var var ivrige ivrige og og imøtekommende mot meg mot og meg viste og at viste de ønsket at de ønsket å forstå å forstå og opprette og opprette kontakt. kontakt. Flere var Flere nysgjerrige var nysgjerrige på meg på som meg person, som person, som hvor som jeg hvor kom jeg fra kom og fra hvorfor og hvorfor jeg ikke jeg kunne ikke kunne snakke snakke finsk. Under finsk. Under verkstedsdelen var det var flere det som flere prøvde som prøvde å kommunisere å kommunisere gjennom gjennom blikk, kropp blikk, kropp og bevegelse. og bevegelse. Et par Et barn par prøvde barn prøvde seg på seg enkelte på enkelte engelske engelske ord og ord fraser, og fraser, hvor hvor en gutt en kom gutt bort kom til bort meg til og meg sa med og sa et med forsiktig et forsiktig og sjenert og sjenert smil : «I smil love : «I you» love og you» «Thank og «Thank you». you». I tidligere I tidligere verksted verksted av «Min av By» «Min er By» det er blitt det brukt blitt plastelina brukt plastelina og små og trepinner, små trepinner, eller eller legoklosser legoklosser som som bygningsmateriell. Til verkstedet. Til verkstedet inne på inne Annagården på Annagården tok tok i bruk de i bruk materiell materiell av «det av som «det de som kunne de kunne finne» finne» på huset. på huset. Bokser, Bokser, skjell, skjell, trekuler, trekuler, strikk med strikk mer med mer var utfordrende var utfordrende å bruke å bruke konstruksjonsmessig. Det var Det spennende var spennende å se hvordan å se hvordan barna barna fant fant løsninger løsninger og materiellet og materiellet bidro til bidro å gi til byggverkene å gi byggverkene et abstrakt et abstrakt og fantasifullt og fantasifullt uttrykk. uttrykk. I I etterkant etterkant ble disse ble byggverkene disse byggverkene plassert plassert i Annagårdens i Annagårdens hall til hall en utstilling. til en utstilling. Dette Dette ble til ble til en flott en utstilling flott utstilling der både der barn både og barn voksne og voksne kunne kunne betrakte betrakte, diskutere, diskutere og undre og undre seg over seg de over de ulike kreasjonene ulike kreasjonene i fred og i fred ro. og ro. Workshops Workshops arbeidet arbeidet ble også ble presentert også presentert i plenum i plenum for deltakerne for deltakerne under under konferansen. konferansen

10 NORGE NORGE 8 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES Labyrint Byplan Installasjon/workshop Helsinki Material: 5000 m sperrebånd Kunstner: Sted: André S. Marandon (BKFH) Parkområdet utenfor Annantalo 18 19

11 11 NORGERAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES NORGE RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES mønsteret de arbeidet under kunne varieres både i forhold til rommet og i forhold til mønsteret mønsteret høyden. de de arbeidet arbeidet under under kunne kunne varieres varieres både både i forhold forhold til til rommet rommet og og i forhold forhold til til høyden. høyden. Etter dette begynte barna å arbeide mer ut i rommet med sammenbindinger og Etter Etter kryssninger. dette dette begynte begynte Linjer som barna barna krysset å arbeide arbeide hverandre mer mer ut ut ute i rommet rommet på plassen med med ble sammenbindinger sammenbindinger nye konstruktive og og punkter en kryssninger. kryssninger. kunne bruke Linjer Linjer for nye som som linjer. krysset krysset Tettere hverandre hverandre ansamlinger ute ute på på av plassen plassen linjer syntes ble ble nye nye å antyde konstruktive konstruktive figurasjoner punkter punkter som en en kunne kunne takflater, bruke bruke veggflater for for nye nye og linjer. linjer. gater. Tettere Tettere ansamlinger ansamlinger av av linjer linjer syntes syntes å antyde antyde figurasjoner figurasjoner som som takflater, takflater, veggflater veggflater og og gater. gater. Deltakerne kom tidlig til verbale konflikter der spørsmål rundt eierskap og grenselinjer var Deltakerne Deltakerne i sentrum. Dette kom kom tidlig tidlig siste til til punktet verbale verbale ble konflikter konflikter særlig berørt der der spørsmål spørsmål i diskusjonen rundt rundt etter eierskap eierskap prosjektet. og og grenselinjer grenselinjer Det var litt var var i vanskelig sentrum. sentrum. å Dette Dette kommunisere siste siste punktet punktet i og ble ble med særlig særlig at barna berørt berørt tydelig i diskusjonen diskusjonen var vandt etter etter til finlansk-svensk prosjektet. prosjektet. Det Det og var var ikke litt litt vanskelig vanskelig min improviserte å kommunisere kommunisere rikssvensk, i og og men med med noen at at barna barna punkter tydelig tydelig fikk var var vi berørt. vandt vandt Lærerne til til finlansk-svensk finlansk-svensk ga sterkt og og uttrykk ikke ikke min min for at improviserte improviserte de ønsket bilder rikssvensk, rikssvensk, fra prosjektet men men noen noen som punkter punkter grunnlag fikk fikk for vi vi videre berørt. berørt. diskusjoner. Lærerne Lærerne ga ga sterkt sterkt uttrykk uttrykk for for at at de de ønsket ønsket bilder bilder fra fra prosjektet prosjektet som som grunnlag grunnlag for for videre videre diskusjoner. diskusjoner. DE 2 WORKSHOPENE mønsteret Samlet sett de er arbeidet to prosjektene under kunne på mange varieres måter både et byplanleggingsprosjekt i forhold til rommet og i forhold miniatyr til høyden. - stor definert flate der de impliserte innvaderer parkrommet med sine linjer, akser og konstruksjoner. Etter dette begynte barna å arbeide mer ut i rommet med sammenbindinger og kryssninger. Linjer som krysset hverandre ute på plassen ble nye konstruktive punkter en kunne Deltagere bruke 1. workshop: for nye linjer. Tettere ansamlinger av linjer syntes å antyde figurasjoner som takflater, Kl veggflater (1,5 time) og gater. Deltakerne Svenskspråklige kom tidlig elever: til verbale konflikter der spørsmål rundt eierskap og grenselinjer var Botby grundskola, 3. klasse, 17 elever + assistent + lærere i sentrum. Dette siste punktet ble særlig berørt i diskusjonen etter prosjektet. Det var litt Åshöjdens lågstadieskola, 3. klasse, 12 elever + lærere vanskelig å kommunisere i og med at barna tydelig var vandt til finlansk-svensk og ikke min 2 seminardeltagere improviserte rikssvensk, fra Danmark: men noen punkter fikk vi berørt. Lærerne ga sterkt uttrykk for Sidsel at Effersøte de ønsket (arkitekt bilder MAA) fra prosjektet som grunnlag for videre diskusjoner. Stefan Gustin (arkitekt MAA) Deltagere 2. workshop: Kl (2,5 timer) Finskspråklige elever: Ruoholahden ala-aste, 3. klasse, 17 elever + lærere Ruoholahden ala-aste, 3. klasse, 18 elever + lærere noen flere seminardeltagere (mer sporadisk deltagende) Medhjelpere /verter: Eeva Astala Elsa Hessle (kun 1. workshop) Ung by DEL 1 (UNG BY) var bygging på jomfruelig mark - en grunnlegging av byen. Barna i denne gruppen fikk vite at det kommer nye grupper som vil kunne omforme prosjektet. Formalt sett startet prosjektet forsiktig - mengden sperrebånd opp imot den store flaten resulterte i mye arbeid i randsonenene. De aller fleste av linjene ble strukket stramt i barnas øyenhøyde. Det syntes som at deltagerene fulgte hverandres mønster i byggingen, og at dette truet med å gjøre prosjektet repitativt og rommessig mindre interessant. Her valgte jeg å agere ved å strekke en linje på tvers av plassen fra en høy posisjon i et tre til en lavere posisjon på motsatt side. Linjen ville på denne måten antyde at mønsteret de arbeidet under kunne varieres både i forhold til rommet og i forhold til høyden. Etter dette begynte barna å arbeide mer ut i rommet med sammenbindinger og kryssninger. Linjer som krysset hverandre ute på plassen ble nye konstruktive punkter en kunne bruke for nye linjer. Tettere ansamlinger av linjer syntes å antyde figurasjoner som takflater, veggflater og gater. Deltakerne kom tidlig til verbale konflikter der spørsmål rundt eierskap og grenselinjer var i sentrum. Dette siste punktet ble særlig berørt i diskusjonen etter prosjektet. Det var litt vanskelig å kommunisere i og med at barna tydelig var vandt til finlansk-svensk og ikke min improviserte rikssvensk, men noen punkter fikk vi berørt. Lærerne ga sterkt uttrykk for at de ønsket bilder fra prosjektet som grunnlag for videre diskusjoner

12 NORGE NORGE Telt by Konklusjon Del2 (tett by) Den neste gruppen møtte en eksisterende byplan som de fikk vite at de hadde mulighet til å omforme. Barna startet nølende, men den første timen utviklet seg nærmest eksplosivt. Etterhvert som sperrebåndenes antydende konstruksjoner mer og mer tok over for plassens tomhet økte intensiteten hos barna. Materialforbruket flerdoblet seg og prosjektet syntes å gå inn i en ny fase; fra å være lesbare strukturer til et nærmest ugjennomtrengelig spindelvevsaktig kaos. Her kom prosjektet til et punkt der barna syntes å velge to forskjellige strategier; de som konstruerer videre, og de som river ned. Gruppen hadde nå arbeidet i litt over en time, og mindre grupperinger av barna begynte aktivt å ødelegge strukturen. 16 RAPPORT URBAN SPACES Jeg vil tro at både den lange aksjonstiden og prosjektets etterhvert kaotiske uttrykk ikke appellerte så sterkt til videre konstruktivt arbeid hos alle. På samme måte som i den virkelige byen kan mye destrueres bare ved hjelp av noen få aktører. Frustrasjonen økte hos den delen av gruppen som fortsatt ønsket å arbeide videre på konstruksjonene sine, men dette ble etterhvert helt umulig i og med at flere av konstruksjonene nå var avhengig av hverandre for å holde rent konstruktivt. De siste 20 minuttene utartet prosjektet noe. Diskusjonen med den siste gruppen av barn ble på denne måten preget av prosjektets siste destruktive del. Barna hadde også vært i prosjektet så lenge at det syntes vanskelig å holde fokus. Gruppens store antall deltagere, språkproblemer og få lærere hadde sine ulemper, men på sett og vis kan dette også være en speiling av en vanlig by som vokser over sine bredder - med kulturforskjeller, Et prosjekt som gir deltagerne relativt få instruksjoner, åpner også prosjektet for deltagerne med den selvklare fordelen at det vil oppstå et fritt spill rundt utfallet. På den måten vil prosessen og utfallet på en klar måte reflektere deltagernes frie vilje. Ulempen kan selvsagt være at prosjektet i for stor grad preges av enkeltdeltagerens aksjon, og da i værste fall de destruktive. Den første gruppens utgangspunkt med blanke ark og relativt korte deltagelsestid duket for konstruktivt og konsentrert arbeid. Den andre gruppens utgangspunkt med eksisterende konstruksjoner, større gruppe og lengre deltagelsestid resulterte i at konsentrasjonen fallt noe på slutten. Parkgulvets brune farge av tørr jord og sperrebåndets signalfarge,blanke glitrende overflate og transparens syntes å appelere til både barn og voksne. Prosjektet fikk ved sin lokalisering et estetisk uttrykk gjennom begge prosjektene. Selv om prosjektet kollapset litt på slutten kan det likevel være et interessant sinnbilde på hvordan en by kan utvikle seg. På sett og vis er en bydannelse preget av mye av det samme som hendte i dette prosjektet, ved at mange viljer og ulike interesser møtes på en måte som med fullstendig frihet gir en sterkt stigende kreativ og konstruktiv kurve med en påfølgende kollaps. En by som Genoa i Italia hadde ved sin frie lovstruktur en slik eksplosivitet med påfølgende kollaps som vi opplevde i del 2. Jeg opplevde barna som sterkt engasjerte, og at prosjektets enkelhet passet godt til de språklige barrierene prosjektet arbeidet under. Selv med de finskspråklige barna fant vi fort metoder å kommunisere på - noen engelske ord, noen få svenske og kropsspråk ga det nødvendige spillerommet. Når det oppstod mer kompliserte ting hadde jeg god hjelp av mine medarbeidere som tolk. større populasjon og mindre sosial kontroll. RAPPORT URBAN SPACES

13 NORGE NORGE 17 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES BERGEN URBAN SPACES 2 BERGEN URBAN SPACES BARNAS KULTUR HUS 24 25

14 NORGE For alle! Aktivitetene er For alle! Aktivitetene er GRATIS! GRATIS! Søndag 12. mai Kl Søndag 12. mai Kl SØNDAG 12. MAI 2013 KL SØNDAG 12. MAI Mariakirken 2013 KL C B Bergenhus festning A Rosenkrantztårnet B Bergenhus festning A Rosenkrantztårnet DREGGSALLMENNINGEN F Schøtstuene Mariakirken D Bryggen C museum F Schøtstuene E L G HD Bryggen K museum E L G H KI J DREGGSALLMENNINGEN Bryggen NIKOLAIKIRKEALLMENNINGEN Bryggen J NIKOLAIKIRKEALLMENNINGEN I NORDISK KONFERANSE OM BARN OG ARKITEKTUR: NORDISK KONFERANSE OM BARN OG ARKITEKTUR: «URBAN SPACES» «URBAN SPACES» Barnas kulturhus, Bergen, Norge Barnas kulturhus, mai Bergen, 2013 Norge mai 2013 NORGE Ruiner, Ruiner, hull hull og og andre hemmeligheter andre hemmeligheter - en kulturminnefestival - en kulturminnefestival for barn for barn og voksne og voksne B SCHØTSTUENE/DRAMHUSEN SCHØTSTUENE/DRAMHUSEN B F 12 16: HUSET UNDER HUSET! Ruin under hull i F 12 16: HUSET UNDER HUSET! Ruin under hull i gulvet på Schøtstuene. gulvet på Schøtstuene. Omvisning. Omvisning. 10 min. Fra 10 6 min. år. Fra 6 år. «Dropp inn». «Dropp Maks inn». 5 pr. Maks gruppe. 5 pr. Ta gruppe. med lommelykt. Ta med lommelykt. J J F 12 16: FAMILIEOPPGAVER. F 12 16: FAMILIEOPPGAVER. Prøv bl.a. Prøv å sette bl.a. å sette skjegget på skjegget torsken på i blinde. torsken For i blinde. alle. Premier. For alle. Premier. F 12 16: ÅPEN F 12 16: KAFÈ. ÅPEN Schøtstuene. KAFÈ. Schøtstuene. Kongshirden Kongshirden Foto: Tove Breistein. Foto: Tove Breistein. E Tidslek ved Tidsreiser. Foto: Tove Breistein. Prøv tradisjonelle Prøv tradisjonelle verktøy og verktøy teknikker. og teknikker. Foto: Tove Foto: Breistein. Tove Breistein. F 15 16: CANTABILE. F 15 16: CANTABILE. Middelalderdans Middelalderdans med elever med elever fra Bergen Kultur fra Bergen skoles Kultur talentprogram skoles talentprogram i dans. i dans. BERGENHUS BERGENHUS FESTNING FESTNING BRYGGEN BRYGGEN J K J K OPPLEVELSE OPPLEVELSE OG SKATTEJAKT. OG SKATTEJAKT. Rebusløp: Rebusløp: På jakt etter På jakt Bryggens etter Bryggens små skatter små skatter og og A 12 16: KULTURSTI. A 12 16: Oppgaver. KULTURSTI. Premier Oppgaver. Premier G 12 EVENTYRSPILL G 12 EVENTYRSPILL Levende rollespill Levende for rollespill barn for barn hemmeligheter. hemmeligheter. Enkel premiering. Enkel premiering. Håndverkerne Håndverkerne til alle. Fra 7 år. 30 min. Fortløpende start fra inspirert av Bergens middelalderhistorie. Ca. 1 time. demonstrerer tradisjonelt verktøy og teknikk med til alle. Fra 7 år. 30 min. Fortløpende start fra inspirert av Bergens middelalderhistorie. Ca. 1 time. demonstrerer tradisjonelt verktøy og teknikk med Paradeplassen, Bergenhus festning. Med Tidsreiser. Oppmøte brønnen/tractøren. mulighet for utprøving for publikum. For alle. Paradeplassen, Bergenhus festning. Med Tidsreiser. Oppmøte brønnen/tractøren. mulighet for utprøving for publikum. For alle. «Dropp inn». Arr: Stiftelsen Bryggen «Dropp inn». Arr: Stiftelsen Bryggen B og 14.15: KAMPSHOW. Kongshirden 1260 H 12 16: BRYGGENS MUSEUM. Gratis adgang til B og 14.15: viser frem KAMPSHOW. sine kampkunster Kongshirden på plassen 1260 utenfor H 12 16: BRYGGENS Bryggens Museums MUSEUM. middelalderutstilling. Gratis adgang til G og 14: PÜTTERSTUEN. Pütterstuen er viser frem sine Rosenkrantztårnet. kampkunster på plassen 15 min. utenfor Bryggens Museums Åpen kafé. middelalderutstilling. «Dropp inn». For alle. G en og godt 14: bevart PÜTTERSTUEN. hemmelighet. Pütterstuen Den ligger er skjult over Rosenkrantztårnet. 15 min. Åpen kafé. «Dropp inn». For alle. en godt bevart gårdene hemmelighet. på Bryggen. Omvisning/fortelling Den ligger skjult over med DREGGSALLMENNINGEN I 12 14: EN RUINSKATT. I et mørkt rom under gårdene Tidsreiser. på Bryggen. 25 Omvisning/fortelling min. Oppmøte: Brønnen/Traktøren. med DREGGSALLMENNINGEN I 12 14: EN et parkeringshus RUINSKATT. I på et Bryggen mørkt rom er det under bevart en Tidsreiser. 25 min. Oppmøte: Brønnen/Traktøren. C 12 16: ÅPEN MARIAKIRKE. Middelalderkirke et parkeringshus ruin fra på 1200-tallet Bryggen er Vinkjellerruinen. det bevart en Her kan du I og 15.15: UNDER HUS OG GATE. C 12 16: ÅPEN under MARIAKIRKE. restaurering Middelalderkirke - Hva gjør vi her? Tømrer- ruin og fra 1200-tallet se bygningsrestene Vinkjellerruinen. etter Norges Her kan første du rådhus, I Publikum og 15.15: ledes UNDER gjennom HUS en OG port GATE. og tilbake til under restaurering mureraktiviteter. - Hva gjør vi For her? alle. Tømrer- «Dropp og inn». mureraktiviteter. For alle. «Dropp inn». se bygningsrestene rettslokale, etter fengsel Norges og første kommunale rådhus, vinkjeller. Publikum middelalderen. ledes gjennom Et en lekent port fortellende og tilbake møte til med rettslokale, Omvisning fengsel og kommunale film. For alle. vinkjeller. «Dropp inn». Arkeolog middelalderen. Norges Et eldste lekent rådhus. fortellende Fra 4 år. møte 25 min. med Linda Rios D og 14 16: JAKTEN PÅ SKYGGEN. Omvisning og Heming film. For Hagen alle. og «Dropp Torbjørn inn». Melle, Arkeolog Byantikvaren Norges i eldste og Elisabeth rådhus. Slaattelid. Fra 4 år. Sted: 25 min. Vinkjellerruinen, Linda Rios D og 14 16: Kunstlaboratorium JAKTEN PÅ der SKYGGEN. elever fra Bergen Heming Hagen Bergen. og Torbjørn Inngang Melle, fra Nikolaikirkeallmenning. Byantikvaren i og Elisabeth Nikolaikirkeallmenningen, Slaattelid. Sted: Vinkjellerruinen, Kunstlaboratorium kulturskole der elever former fra og Bergen leker med skygger og Bergen. skaper Inngang fra Nikolaikirkeallmenning. Nikolaikirkeallmenningen, kulturskole former liv i Katarinahospitalets og leker med skygger ruiner. og Oppleves skaper ovenfra. L 12 16: THETA MUSEUM. Åpent museum. liv i Katarinahospitalets Sted: Dreggsalmenningen. ruiner. Oppleves ovenfra. L 12 16: Formidling THETA MUSEUM. av en spennende Åpent museum. del av motstandshistorien under okkupasjonen av Bergen under Sted: Dreggsalmenningen. Formidling av en spennende del av motstandshistorien under okkupasjonen av Bergen under D 13.30: HISTORIEN OM BERGENS FØRSTE 2. verdenskrig. SYKEHUS. Gregoriansk sang og omvisning i Katarinahospitalet, Dreggsalmenningen. 25 min. Fra 4 år. D 13.30: HISTORIEN OM BERGENS FØRSTE 2. verdenskrig. SYKEHUS. Gregoriansk Alf Tore Hommedal, sang og omvisning Bergen Museum. i Katarinahospitalet, Dreggsalmenningen. 25 min. Fra 4 år. nordisk konferanse om barn og arkitektur. Festivalen er i år en del av «Urban spaces», Alf Tore Hommedal, E : Bergen TIDSLEK. Museum. Tidsreiser inviterer til leker Festivalen Arrangør: er i år en Barnas del av kulturhus «Urban spaces», som kan spores tilbake til vikingtid og middelalder. nordisk konferanse om barn og arkitektur. E : TIDSLEK. «Dropp inn». Tidsreiser 5 år. På plenen inviterer v/dreggsallmenningen. til leker Arrangør: Programmet Barnas kulturhus kan lastes ned på: som kan spores tilbake til vikingtid og middelalder. E Tidslek ved Tidsreiser. Foto: Tove Breistein. «Dropp inn». 5 år. På plenen v/dreggsallmenningen. BERGEN MUSEUM Programmet kan lastes ned på: Festivalen er et samarbeid mellom Bergen Kirkelige Fellesråd (BKF), Bergen Museum v/middelalderarkeolog Alf Tore Hommedal, Byantikvaren i Bergen, Bymuseet /Bryggens Museum, BERGEN MUSEUM Bryggens Venner, Kommandanten på Bergenhus Festning, Museum Vest/Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene, Stiftelsen Bryggen og Barnas Kulturhus. BARNAS KULTUR BARNAS KULTUR HUS HUS Festivalen er et samarbeid mellom Bergen Kirkelige Fellesråd (BKF), Bergen Museum v/middelalderarkeolog Alf Tore Hommedal, Byantikvaren i Bergen, Bymuseet /Bryggens Museum, Bryggens Venner, Kommandanten på Bergenhus Festning, Museum Vest/Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene, Stiftelsen Bryggen og Barnas Kulturhus

15 NORGE NORGE NORDISK KONFERANSE OM OM BARN OG OG ARKITEKTUR «URBAN SPACES» Barnas kulturhus, Bergen, Norge mai mai Velkommen til Nordisk til Nordisk konferanse om om barn barn og og arkitektur: «Urban «Urban spaces». Konferansen går går av av stabelen på Barnas på Barnas kulturhus i i Bergen, Norge. Norge. Konferansenettverket består består av byene av byene Helsinki, Århus Århus og og Bergen, og og konferansen den er den andre andre i rekken i rekken for for og med og med disse disse byene. byene. Tidligere har har Helsinki vært vært vertskap. Programmet består består av både av både lokale lokale og og nordiske foredragsholdere og og kunstnerworkshop. Målgruppe for for konferansen kunstnere og og kunstformidlere som som jobber jobber med med barn, barn, arrangører og og produsenter. Barn Barn fra fra skoler skoler i Bergen i Bergen sentrum vil være vil være deltakere på ulike på ulike workshop. Konferansespråk norsk. er norsk. Vi sees Vi sees i vakre i vakre BERGEN Påmeldingsfrist: FREDAG 3. MAI 3. MAI Ordinær konferanseavgift kr 750,- kr 750,- (inkl. (inkl. lunsj lunsj begge begge dagene dagene og middag og middag mandag). Klikk Klikk her her for for påmelding til til konferansen Det Det er er forhåndsreservert rom rom på Scandic på Scandic City City Bergen Bergen som som ligger ligger ved ved Barnas Barnas kulturhus. Det Det er er selvsagt fritt fritt for for å bestille å bestille rom rom andre andre steder steder i byen. i byen. Klikk Klikk her her for for hotellbestilling PROGRAM: SØNDAG 12.05: 12.05: : Ruiner, Ruiner, hull hull og andre og andre hemmeligheter. Kulturminnefestival for barn for barn og voksne. og voksne. Se eget Se eget program på siste på siste side. side. MANDAG 13.05: 13.05: : Registrering Registrering og valg og valg av en av utendørs og en og innendørs workshop/presentasjon. Kaffe/te, Kaffe/te, frukt frukt og kake. og kake : Åpning Åpning Kunstnerisk innslag innslag ved ved Bergen Bergen kulturskoles ungdomskor. Velkommen til til konferansen ved ved leder leder for det for det nordiske nettverket, Greta Greta Evjen. Evjen : Plass Plass Tatovert. Workshop ved ved Elsa Elsa Hessle Hessle og Eeva og Eeva Astala, Astala, Helsinki : By By bygg-amok. Workshop ved ved Stephan Stephan Gustin, Gustin, Århus. Århus : Om Om at opdage, at opdage, sanse sanse og fortælle og fortælle steder. steder. Presentasjon ved ved Pernille Pernille Helberg Helberg Stentoft, Stentoft, Århus. Århus : SmåBAS: Workshop og og installasjon ved ved studenter fra Bergen fra Bergen Arkitekthøgskole : Bydetektivene. Byvandring/omvisning ved ved Gro Gro Grimsø, Grimsø, Barnas Barnas kulturhus : Lunsj. Lunsj. Zupperia, Vaskerelven : Liker Liker barn barn middelalderruiner?: Foredrag ved ved Heming Heming Hagen, Hagen, Byantikvaren i Bergen. i Bergen : Kunsten Kunsten å gi å mening: gi mening: Foredrag ved ved Elisabeth Slaattelid og Linda og Linda Rios, Rios, Barnas Barnas kulturhus : Middelalderbyen. Byvandring/omvisning på Bryggen på Bryggen ved ved Gro Gro Grimsø, Grimsø, Barnas Barnas kulturhus : 19.00: Middag. Middag. USF USF Sardinen, Georgernes Verft Verft TIRSDAG 14.05: 14.05: BARNAS KULTUR HUS ROM FOR INSPIRASJON ROM FOR INSPIRASJON Barnas Barnas kulturhus, Kalmargaten 6, , 5011 Bergen Bergen Tlf: +47 Tlf: E-post: E-post: barnaskulturhus@bergen.kommune.no. Kontakt: Kontakt: greta.evjen@bergen.kommune.no : Kaffe/te, Kaffe/te, frukt frukt og kake. og kake : Kunstnerisk innslag: innslag: Band Band fra rytmisk fra rytmisk talentprogram Bergen Bergen kulturskole : Plass Plass Tatovert. Workshop ved ved Elsa Elsa Hessle Hessle og Eeva og Eeva Astala, Astala, Helsinki : Om Om at opdage, at opdage, sanse sanse og fortælle og fortælle steder. steder. Presentasjon ved ved Pernille Pernille Helberg Helberg Stentoft, Stentoft, Århus. Århus : SmåBAS: Workshop og og installasjon ved ved studenter fra Bergen fra Bergen Arkitekthøgskole : Bydetektivene. Byvandring/omvisning ved ved Gro Gro Grimsø, Grimsø, Barnas Barnas kulturhus : Lunsj. Lunsj. Nøsteboden, Nøstegaten : Barnas Barnas Byrom Byrom lydleker: Foredrag ved ved Lillian Lillian Sharma, Sharma, Bergen Bergen kommune, Inga Inga Lindstrøm og Irmelin og Irmelin Fisch Fisch Vågen, Vågen, Bergen Bergen Arkitekthøgskole : Barn Barn i by: i by: Foredrag ved ved Petter Petter Bergerud, Kunsthøgskolen i Bergen. i Bergen. Konferansen støttet er støttet økonomisk økonomisk av av Kulturkontakt Nord Nord

16 NORGE NORGE WORKSHOP OG OG FOREDRAG PROGRAMPRESENTASJON: WORKSHOP OG OG FOREDRAG PROGRAMPRESENTASJON: Foto: Helena Björk Foto: Tove Breistein Foto: Tove Breistein Foto: Helena Björk Foto: Tove Breistein Foto: Tove Breistein LIKER BARN BARN MIDDELALDERRUINER? Bergen er en en historisk by by med med et et stort stort og og variert antall antall kulturminner, blant blant annet annet Norges største samling av av middelalderruiner. Formidling av av kulturminneverdier er er en en viktig viktig del del av av Byantikvarens oppgave. Gjennom flere flere år år har har samarbeidet med med Barnas Kulturhus vært vært helt helt sentralt for for å nå å nå barn barn og og unge. unge. Foredrag: Heming Hagen, Hagen, Byantikvaren i i Bergen. Tid: Tid: Mandag kl. kl Sted: Sted: Barnas Barnas kulturhus, Teatersalen. KUNSTEN Å GI Å GI MENING Et Et byrom eksisterer ikke ikke alene, men men er er et et samspill mellom det det fysiske og og det det tenkte rom. rom. Vi fyller Vi fyller stadig stadig slike slike rom rom med med mening, med med følelser og og opplevelser. Å Å synliggjøre plassens historie betyr betyr gjerne å å avdekke de menneskelige forhold og og de de fortellingene som som har har eksistert der der og og som som gjerne eksisterer i dag. i dag. Hvordan kan kan vi vi formidle det det historiske bylandskapet, og og skape skape erfaringer som som gir gir den den enkelte et et eierskap til til byrommenes historie? Om Om «Under hus hus og og gate», «Tre «Tre ruiner» og og «Munkeliv». Foredrag: Elisabeth Slaattelid og Linda og Linda Rios, Rios, Barnas Barnas kulturhus. Tid: Tid: Mandag kl. kl Sted: Sted: Barnas Barnas kulturhus, Teatersalen. MIDDELALDERBYEN «Middelalderbyen» byr byr på på mye mye faglig faglig stoff, stoff, mange opplevelser og og utfordrende oppgaver der der elevene får får bruke bruke hele hele seg. seg. Middelalderen er er pensum for for 6. og 6. og dels dels 7. trinn 7. trinn og og vår vår undervisning knytter seg seg til til dette dette temaet med med fokus fokus på på by by og og arkitekturkunnskap. Omvisning for for deltakere på på «Urban Spaces». Byvandring/omvisning: Gro Gro Grimsø, Barnas Barnas kulturhus. Tid: Tid: Mandag kl Oppmøte: Mariakirken. BY BYGG-AMOK Arbejde med med at at bygge bygge arkitektur på på den den sjoveste måde måde vi skal vi skal lege lege med med interaktive lyde, lyde, ornamenter, facader og og fri fri fantasi. Målet Målet er er dels dels at at lære lære om om hvilke hvilke elementer der der skaber en en levende og og legende by, by, og og dels dels at at arbejde med med byen byen som som stedet hvor hvor vi selv vi selv kan kan sætte sætte vores vores aftryk aftryk så så byen byen bliver bliver helt helt vores vores egen. egen. Workshop: Stephan Gustin, Gustin, Danmark. Tid: Tid: Mandag kl. kl Sted: Sted: Barnas Barnas kulturhus, Visningsrom. Gustin Gustin er er arkitekt og har og har vært vært involvert i flere i flere prosjekter i i Danmark med med fokus fokus på på byplanlegging og og barns barns medvirkning. Gustin Gustin utviser utviser stor stor formidlingsglede og hans og hans visjon visjon er å er skape å skape en bedre en bedre by, by, med med flere flere opplevelser, mer mer poesi poesi og større og større variasjon. PLASS TATOVERT Workshop handlar om om frågor om om arkitektur och och environment. Vi vill Vi vill diskutera om om frågor som: som: Vem Vem äger äger min min stad, stad, hurdana saker saker vill vill jag jag se se i min i min stad, stad, vad vad vill vill jag jag säjä säjä till till alla alla andra andra som som bor bor på på samma stad, stad, hurdant relation har har jag jag till till min min utrymme. OM OM AT AT OPDAGE, SANSE OG OG FORTÆLLE STEDER Om Om «Sansevandringer» med med børn børn og og unge unge i i Århus. Presentasjon: Pernille Helberg Stentoft, Danmark. Tid: Tid: Mandag og tirsdag og tirsdag kl. kl Sted: Sted: Barnas Barnas kulturhus, Malersal. Pernille Helberg Stentoft er en er dyktig en dyktig og erfaren og erfaren byvandrer og og kulturformidler som som har har stått stått for for flere flere spennende prosjekter i Århus. i Århus. BYDETEKTIVENE Dette Dette er er et et tilbud tilbud til 3. og 3. og 4 trinn. 4 trinn. Elevene er er bydetektiver og og går går ut ut for for å å oppdage spor spor i byen; i byen; spor spor etter etter dramatiske hendelser, arkitektur og og dekor. Det Det varierer hva hva vi leter vi leter etter, etter, men men sporene dokumenteres med med skisser. Omvisning for for deltakere på på «Urban Spaces». Byvandring/omvisning: Gro Gro Grimsø, Barnas Barnas kulturhus. Tid: Tid: Mandag og tirsdag og tirsdag kl. kl Oppmøte: Barnas Barnas kulturhus. SMÅBAS Studenter fra fra Bergen Arkitekthøyskole (BAS) (BAS) bygger med med barn. barn. Installasjon og og arbeid i i prosess. Workshop/installasjon: Studenter fra fra Bergen Bergen Arkitekthøgskole. Tid: Tid: Mandag og tirsdag og tirsdag kl. kl Sted: Sted: Barnas Barnas kulturhus, bakgården. Bergen Bergen Arkitekthøgskole bygger bygger på idéen på idéen om om subjektet i i sentrum og Open og Open Form/inkluderende arkitektur, en en formteori etablert av Oskar av Oskar Hansen. Den Den faglige faglige tilnærmingen til arkitektur forutsetter ukonvensjonelle undervisningsformer. Studiet Studiet på BAS på BAS har har et et helhetlig program for for bærekraftig utvikling som som legger legger vekt vekt på på landskap og og klimatilpassing som som grunnlag for for arkitekturen. BARNAS BYROM LYDLEKER Lydleker som som inviterer til til bruk bruk ved ved å pirre å pirre nysgjerrigheten. Drar Drar jeg jeg her her eller eller roper roper der der - skjer - skjer det det noe noe da? da? Prosjektet undersøker og og utfordrer hva hva som som utformes for barn barn og og hvordan. Ved Ved bruk bruk av av sanser med med fokus fokus på på akustikk, så så inviteres barna barna til til å å utforske. Foredrag: Inga Inga Lindstrøm og Irmelin og Irmelin Fisch Fisch Vågen, Vågen, Bergen Bergen Arkitekthøgskole og Lillian og Lillian Sharma, Barnas Barnas byrom, byrom, Bergen Bergen kommune. Tid: Tid: Tirsdag Tirsdag kl. kl Sted: Sted: Barnas Barnas kulturhus, Teatersalen. Bergen Bergen kommune arbeider med med strategier for for barns barns uterom, enheten som som er tillagt er tillagt dette dette arbeidet er kalt er kalt Barnas Barnas byrom. byrom. Barnas Barnas byrom byrom har har også også ettersyn og og kontroll med med lekeplasser i Bergen i Bergen kommunemune. Et Et samarbeid mellom mellom Barnas Barnas Byrom Byrom og Bergen og Bergen Arkitekthøgskole. kom- BARN BARN I BY I BY Byrommene er er til til for for å å brukes, og og det det er er ingen ingen som som greier greier å fylle å fylle dem dem med med større entusiasme enn enn barn barn dersom de får får lov lov til til å bruke å bruke dem. dem. Egentlig er er «barn» en en tilstand (også (også for for voksne) som som det det er er på på høy høy tid tid å få få inn inn som som et et planleggingsparameter i i byutviklingen. Tenk Tenk deg deg en en by by som som innbød til til teter, teter, uorganisert idrett, idrett, humor og og overskudd. Byen Byen som som et et fysisk fysisk rammeverk aktivi- for for framtidens generasjon. Workshop: Eeva Eeva Astala Astala och och Elsa Elsa Hessle, Hessle, Finland Finland Tid: Tid: Mandag og tirsdag og tirsdag kl. kl Sted: Sted: Barnas Barnas kulturhus, Utstillingssal. Foredrag: Petter Petter Bergerud, professor/arkitekt, Kunst Kunst og og designhøgskolen i i Bergen, KHiB. KHiB. Tid: Tid: Tirsdag Tirsdag kl. kl Sted: Sted: Barnas Barnas kulturhus, Teatersalen. Astala Astala og Hessle og Hessle er kunstformidlere ved ved Annagårdens kunstsenter, som som er et er barne- et barne- og og ungdoms- kunsthus i i sentrum av av Helsingfors. Der Der gis gis kunstundervisning, holdes holdes utstillinger og og arrangeres danse- danse- og og teaterforestillinger. KHiB KHiB har har de siste de siste ti årene ti årene boltret boltret seg seg i i Bergens byrom byrom - med - med trestrukturer, med med festivaler og med og med byggeprosjekter og og aktiviteter for for barn. barn

17 NORGE NORGE 21 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES «URBAN SPACES» Nettverksbygging og kompetanseutveksling Byen kan sies å være vårt største og eldste kunstverk. Byen er spennende, den er rik, sammensatt og mangfoldig. Den er et stort puslespill av lyder, lukter og synsinntrykk. Byen har mange estetiske kvaliteter vi ferdes i og gjennom - ofte uten å være det bevisst, eller løfte blikket. Byens utforming bestemmer mye i livene våre - hvordan vi beveger oss, hvordan vi møtes eller ikke møtes. Byen har historiske kvaliteter og fremtidige utfordringer. Å sanse og se, for så å undersøke og analysere, er veien til større bevissthet på fysiske omgivelser og det fører til påfølgende engasjement omkring byen vår og det fysiske miljøet. Bor vi i en god by? Hva er forbedringsområdene? Hva synes vi er fint og hva trives vi med? Hva drømmer vi om? Hvordan kan vi ta vare på byen vår? Dagens barn vil i fremtiden være de som skal ta vare på byen enten som politikere, planleggere eller borgere. Men barna er jo også blant dagens by-borgerne. Hva er barnas urbane erfaringer? Hvordan opplever barna byen sin? Hva om de fikk mulighet til å mene noe om den gode byen og de gode byrom? I lovverket heter det at barn skal bli hørt, men vi har få arbeidsmetoder i planprosesser der barn sine synspunkter kan komme frem. Barn og unge sin medvirkning i byutvikling og plansaker er lite utviklet. Hvordan barn ser på sine omgivelser og hvilke urbane erfaringer de har, vet vi lite om. Arkitektur og byutviklings-program for barn i skoler og barnehager vil kunne sette lys på dette. Vi ønsker at dette samarbeidet skal synliggjøre barns urbane erfaringer og gi oss og planleggerne kunnskap om hvordan barn opplever sine fysiske omgivelser. Siden arkitektur og byutvikling bestemmer mye over våre liv, er det derfor behov for medvirkning i slike prosesser. Kompetansen er liten blant folk flest og selv om arkitektur nå har fått posisjon som en av fire områder i faget Kunst og håndverk i norsk skole, mangler lærerne kompetanse på området. Er det mulig å utvikle samarbeid med byens planmyndigheter slik at barn kan komme inn tidlig i prosessen i et utviklingsområde eller byrom? Eventuelt å ta utgangspunkt i eksisterende byrom som ikke er inne i en planprosess. For å svare på dette har vi in- vitert inn Lillian Sharma, Barnas byrom, Grønn etat, Bergen kommune, til å snakke om noen erfaringer de har gjort og med tanke på samarbeidsprosjekter med Barnas kulturhus i fremtiden. Kan det samarbeides med arkitekt- og kunstutdanninger for å utforme og synliggjøre barnas ideer slik at barnas stemme og synspunkter kan skape debatt om den gode byen og de gode løsningene? Barn trenger advokater hvis deres stemme skal kunne høres i den offentlige debatten. Det må finnes og skapes utstillingssteder for barnas bidrag. Derfor har vi invitert Bergen Arkitekthøgskole ved Inga Lindstrøm og Irmelin Frisch til å snakke om skolens erfaringer. I tillegg vil to studenter fra BAS jobbe workshopbasert i bakgården her. Kunsthøgskolen i Bergen ved professor/ arkitekt Petter Bergerud vil foredra om erfaringer der studenter fra Kunsthøgskolen i mange år har boltret seg i Bergens byrom- med trestrukturer, med festivaler og med byggeprosjekter og aktiviteter for barn. Samarbeidsparter for øvrig er skoler og barnehager der barn kan fortsette et arbeid etter at de har startet opp i prosessen. En tar derfor utgangspunkt i læringsmål i skolen/ barnehagen når arbeidet planlegges og barnas alder velges. Erfaring tilsier at barn trekker med sine foreldre når de gjennom skole og barnehage har deltatt i spennende skapende prosesser. Slik vil hele familien kunne engasjeres i byutviklingsperspektiver. Et mål må være å lære barn og unge å se sine omgivelser, gi de muligheter til å arbeide med og forholde seg til dette, og gi barn og unge en stemme: hva er deres urbane erfaringer og blikk og presentere disse erfaringene i det offentlige rom. Et byrom eksisterer ikke alene, men er et samspill mellom det fysiske og det tenkte rom. Vi fyller stadig slike rom med mening, følelser og opplevelser. Å synliggjøre plassens historie betyr gjerne å avdekke de menneskelige forhold og de fortellingene som har eksistert der og som gjerne eksisterer i dag. Hvordan kan vi formidle det historiske bylandskapet, og skape erfaringer som gir den enkelte et eierskap i byrommenes historie? I foredraget «Kunsten å gi mening» vil Linda Rios og Elisabeth Slaattelid gi oss et innblikk i Barnas kulturhus sine egne ruinprogrammer; «Under hus og gate», «Tre Ruiner» og «Munkeliv». Vi har også vært så heldig å få Heming Hagen fra Byantikvaren i Bergen til å snakke om sitt arbeid og vårt flerårige samarbeid. Middelalderbyen og By- detektivene er to programmer vi er stolte av her på huset. Disse vandringene er under konferansen forbeholdt deltakerne og ikke skolene i Bergen. Kulturformidler Gro Grimsø har omvisningen på disse. Arkitektur er ikke et avgrenset kunstområde og definisjonene er mange. Det er snakk om samfunnsmessige og kunstneriske (visuelle/estetiske) dimensjoner, det er snakk om bygningsteknologi, vær og vind/ klima, kulturhistorie, miljøhensyn og funksjonalitet. Nettopp fordi området er så omfattende er det spennende og gir rom for mange inntak når vi arbeider innenfor arkitektur og byutvikling. Greta Evjen, Leder for Nordisk nettverk om barn og arkitektur: «Urban Spaces» 32 33

18 NORGE NORGE 22 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES EN BY MED BARN Refleksjon og referat fra Urban Spaces-foredrag av Petter Bergerud, Kunsthøgskolen i Bergen Byens bærekraft og kvaliteter er vist med dens mentale tilstand. Derfor trenger byen barn. Leken, gleden, optimismen, hengivenheten og energien gir byen et pulserende innhold og en fargerik horisont. Det er hos barna framtiden ligger, og derfor må de naturlig inkluderes i byens liv. Byen skal tilrettelegges for deres kreative utfoldelse. De skal vokse opp i en by som bryr seg, en by de kan bli glad i og en by som viser at den er glad i dem. Ikke noe menneskeskapt fenomen har i seg en større kompleksitet og omfang en dette lille ordet «by». Lag på lag med teknikk, konstruksjoner, ledninger, kultur, handel, samkvem, sosiale relasjoner og mer. Selvfølgelig skal vår oppvoksende generasjon være en del av dette. Byutviklingen er i dag snudd fra å være styrt av etater der bilen sto i sentrum, til nå å sette mennesket i sentrum. I våre byer har 10 cm vært et skille mellom liv og død i mange tiår. På den ene siden er du trygg. På den andre siden er det ikke trygt. Dette er i en by. En by som vi har skapt selv? Altså en levende by der det er fare å stige ut og ned 10 cm. På denne måten har den lille detaljen, kalt fortauskant, styrt oss i en årrekke i det urbane liv. Lyskryss med lyd som sier om du kan gå eller må stoppe? Nå er det ikke slik lenger. Vi, barn og voksne, går hvor vi vil og bilene tilpasser seg det. Det er slik byene utvikles nå. For syv hundre år siden ble «allmenningen» trukket inn som et byplanmessig grep hos oss. Nærmere bestemt i 1303 i de Bergenske Byvedtekter. Opp- rinnelig, kongens allmenning, et stykke land som skulle sikre fri og trygg ferdsel fra fjord til fjell for buskap og personer. Allmenningen, som betyr «for alle mennesker» viser et humant bysyn. Et drag i byen der alle mennesker skulle ferdes trygt. Barn som voksne. Så både fortiden har tilrettelagt og nåtiden tilrettelegger for at vi skal gjøre byen levende. Dette for framtiden. Da er det viktig at vi fyller den med liv og det er viktig at «the future generation» er med. Derfor er det viktig at vi tilrettelegger byens arenaer for ulike aktiviteter. Her er noen eksempler: Gi oss en parkeringsplass Parkometeret kostet 20 kroner timen, men du verden hvor mye moro. Pinner, stokker og isoporblokker og noe maling, så ble parkeringen til den byggeplassen. Wow, flotte skulpturelle strukturer vokste opp. Bilistene var irriterte over at vi tok parkeringsplassene. Men parkeringsselskapet fikk sin p-avgift så alt var lovlig. Og fantastiske byggerier vokste opp. Bygget av barn. Gi oss en plass og vi utvikler byen Barnehagene i byen ble invitert til å forme en byplass og planlegge byens framtid. Her var tilrettelagt med masse materialer, opptrykte store bilder av byens fasader som skulle bearbeides med fargeblyanter og tegning og opptak i lyd og bilde for å høre og lære hva barn ønsket i en by. Iver, pågangsmot, bygging og spontan formgiving skapte en frodig og fargerik plassdannelse. Samtalene, meningsutvekslingene og entusiasmen barna ga, burde stimulere en hver byplanlegger. Gi oss en park i byen I en av byens grønne lunger utfordret vi barna. Kan dere høre gresset gro? Er det mulig? Nei! Midt i en by? Ja! Uten at det er lyd (du hører ikke gresset gror) er det masse lyder allikevel. Hva da? By! Også her vokste det fram en fantasiverden. Og virkelighet? Gi oss en konstruktiv utfordring og vi bygger Vi inviterte byens 9-13 åringer til å bygge og gi byen et høyt tårn. Med to og en halv kilometer 4x4mm spaghetti-spiler og noen kasser med limpistoler 34 35

19 NORGE NORGE 23 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES satte entusiastene i gang. Etter to dagers arbeid sto spiletårnet ferdig. Ni meter høyt med det norske flagg i toppen. Byggingen foregikk midt i byen og området var hele tiden fullt av barn som sto på. De kom, jobbet, måtte gå etter en stund for å spise - og alle kom tilbake. Her var det stolthet og hele byens befolkning var publikum. Barnas kvartal et mulig prosjekt Et helt kvartal med det gamle fengselet, den gamle brannstasjonen, stiftsgården og tinghuset var fraflyttet. Det ligger der. Tenk å gi det over til framtidens byggere. «Childrens Block», et helt kvartal for barn med egen aldersbestemt passkontroll, valuta, fri merker og radiosender. Her blir det cafe i brannstasjonen, overnatting i fengselet, teater i luftegården, saler i tinghuset, aktiviteter, kurs, med masse mer. Den første by i verden som gir et helt kvartal til den oppvoksende generasjon og tar dem på alvor. Av barn, for barn og med barn. Og mange eksempler til Vi har laget noen forsøk på å synliggjøre byens vennlighet, trygghet og trivsel. Med utgangspunkt i et ekorn og en skilpadde har vi laget en løype slik at disse to trygt kan krysse byen i fra øst til vest, fra Skansen til Gyldenpris. Er det trygt for dem vil det være trygt for oss andre. Egentlig handler dette om universell utforming som er lovfestet med krav til både tilrettelegging og inkludering. Som en by skal være for alle. Og barna er med. Det er her framtiden bygges. En by med barn

20 NORGE NORGE RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES BARNAS BYROM 99 LYDLEKER Som Som en en del del av Barnas av Barnas byrom* byrom* sin sin strategi strategi for for utvikling av nye av nye lekeplasser i Bergen i Bergen kommune ble ble det det høsten høsten inngått inngått et et samarbeid med med Bergen Bergen arkitektskole, der der studenter skulle skulle utviklvikle og og konkretisere nye nye ideer. ut- ideer. Arbeidet skulle skulle fokusere på på akustikk og og barns barns lekemulighet i i byrommene. BAS BAS gjennomførte et kurs et kurs innenfor tema tema lek/ lek/ akustikk i samråd i samråd med med Barnas Barnas byrom. byrom. Barnas Barnas byrom byrom sto sto for for ivaretakelse av av sikkerheten for for installasjonene gjennom undervisning og veiledninning i i og veiled- prosjekterings/bygge-fasen. Samarbeidet ledet ledet frem frem til til utplassering av 9 av nye 9 nye midlertidige lekeattraksjoner på på ulike ulike steder steder i i byen** byen** våren våren Plasseringen av sjonene sjonene tar tar utgangspunkt i barns i barns skolevei skolevei og og av lekeattrak- ferdsel ferdsel i i byrommet. Av disse Av disse nye, nye, men men midlertidige lekeattrak sjoneneene, ble ble 4 av 4 disse av disse valgt valgt ut til ut å til bli å bli permanente. sjon- Valget Valget ble ble basert basert på på attraksjonenes kvalitet, kvalitet, og og barnas barnas respons respons på dem. på dem. De De installasjonene som som ble ble valgt valgt må må videre videre utviklevikles slik slik at de at kan de kan stå stå permanent. Dette Dette går går på på holdbarhet, kvalitet kvalitet og og sikkerhet. Videre Videre utvikling ut- av de av de permanente installasjonene er neste er neste fase fase i i prosjektet og i og regi i regi av Barnas av Barnas Byrom. Byrom. Studententene som som har har designet installasjonene konsul- konsul- Studentereteres og bistår og bistår i det i det videre videre arbeidet. Installasjonene som som blir blir videre videre utviklet utviklet er: er: Pipe, Pipe, Klekkende egg, egg, Kuben Kuben og Trampe. og Trampe. * Barnas * Barnas byrom byrom jobber jobber med med oppgradering av av lekeplasser. Barnas Barnas byrom byrom er en er enhet enhet i Grønn i Grønn Etat, Etat, Bergen Bergen kommune. Klekkende Klekkende egg, egg, Kuben Kuben og Rampe. og Rampe. Pipe Pipe ** Se ** Se prosjektbeskrivelse av av installasjonene, på de på kommende sidene. sidene