Fagskoleutdanning i helse og sosialfag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagskoleutdanning i helse og sosialfag"

Transkript

1 Fagskoleutdanning i helse og sosialfag - Psykisk helsearbeid - Eldreomsorg - Rehabilitering Informasjon om utdanningstilbudene Juni

2 1.0 Innholdsfortegnelse... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.0 Generell informasjon om utdanningen Velg mellom tre fagområder Modulinndelingen Mål for utdanningen Studietid og praksis Fagskoleordningen og finansiering Opptakskrav Søknad om opptak Gjennomføring Eksamen Vitnemål Studieavgift Finansiering Læremateriell Innholdet i de enkelte fagområdene Fagskoleutdanning i eldreomsorg Mål for utdanningen Om modul Om modulene 2, 3 og Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Mål for utdanningen Om modul Om modulene 2, 3 og Fagskoleutdanning i rehabilitering Mål for utdanningen Om modul Om modulene 2, 3 og Informasjon om krav til gjennomføring og godkjenning av praksis Innledning Praksisskjemaer Skjema for søknad og godkjenning av praksis Evalueringsskjema for gjennomført praksis Informasjonsskjema med krav til gjennomføring og godkjenning av praksis Fakta om praksisperioden Praksisregler for videreutdanning i eldreomsorg og psykisk helsearbeid Avvik fra 10-ukersregelen Når kan praksisperioden begynne? Praksisregler for videreutdanning i rehabilitering Tre praksissteder Første praksisperiode Andre praksisperiode Tredje praksisperiode Alternativ organisering av praksis Hvilke praksisfelt kan være aktuelle? Hva kreves for at et praksissted skal bli godkjent? Veiledning i praksisperioden Krav til formell fagkompetanse for praksissted og praksisveileder Praksis på egen arbeidsplass Praksisrapport

3 2.0 Generell informasjon om utdanningen NKS har siden1994 hatt tilbud om videreutdanninger for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Tilbudene ble i perioden revidert i tråd med læreplaner utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet i påvente av lov om fagskoleutdanning. Denne loven trådte i kraft i juni Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har i oppdrag å godkjenne all høyere utdanning, fra januar 2004 også fagskoler og fagskoleutdanninger. I vedtak i NOKUT ble NKS sine videreutdanninger i eldreomsorg, psykisk helsearbeid og rehabilitering godkjent som fagskoleutdanning for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. 2.1 Velg mellom tre fagområder Fagskoleutdanningene i helse og sosialfag er et tilbud til deg som allerede har grunnutdanning som hjelpepleier, omsorgsarbeider, aktivitør eller tilsvarende. Du kan velge mellom tre forskjellige fagområder: psykisk helsearbeid, eldreomsorg eller rehabilitering. Alle utdanningene følger Sosial- og helsedirektoratets fagplaner fra 2002 og Modulinndelingen Studiet er delt inn i fem moduler: Modul 1: Felles for alle de tre fagområdene Modul 2, 3 og 4: Fagspesifikke emner Modul 5: Avsluttende modul med praksisrettet fordypningsoppgave 2.3 Mål for utdanningen Fagskoleutdanningene har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Utdanningene er tverrfaglige og har et klart brukerperspektiv. Med tverrfaglig menes at de er rettet mot arbeidstakere med forskjellig bakgrunn innen helseog sosialfagene i videregående opplæring. Videreutdanningene er yrkesrettet og praksisrelatert. Yrkesutøvelsen foregår i et samspill av praktiske erfaringer og relevant teori. 2.4 Studietid og praksis Fagskoleutdanningene har normert studietid på ett skoleår 38 uker. Hvis du studerer på deltid, bør du regne med å bruke tre til fire semestre på å fullføre utdanningen. Praksis på i alt ti uker er en obligatorisk del av studietiden og skal fortrinnsvis gjennomføres mot slutten av studiet. Tidligere yrkeserfaring erstatter ikke disse praksisstudiene. Det stilles bestemte krav til gjennomføring og godkjenning av praksis. Studentene velger selv 3

4 praksissted, og er ansvarlige for å avtale praksis med praksisbedriften. I kap 4 finner du informasjon om kravene til gjennomføring og godkjenning av praksis. 2.5 Fagskoleordningen og finansiering Våre videreutdanninger i helse- og sosialfag omfattes nå av den nye fagskoleordningen. Fagskoleutdanning er korte, yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående utdanning eller tilsvarende realkompetanse. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har ansvaret for godkjenning av fagskoleutdanning. Godkjent fagskoleutdanning gir rett til lånekassestøtte. Fra høsten 2009 er fagskolestudiene fullfinansiert av Helse- og omsorgsdepartementet. Det betyr at studiet er gratis for deg som melder deg på høsten 2009 ( men pensumlitteraturen må du betale selv ). 2.6 Opptakskrav For opptak til Fagskoleutdanningene kreves det fullført og bestått videregående opplæring i helse- og sosialfag. I tillegg kreves minimum ett årsverk relevant yrkespraksis. I særskilte tilfeller kan det gjøres opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all formell og ikke formell kompetanse en person har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid (lønnet eller ikke lønnet) og fritid. For å bli vurdert etter realkompetanse, bør du som hovedregel ha fylt 23 år, ha minst 3 års yrkeserfaring og fylle grunnskolens kompetansekrav. Hvis du har spørsmål om opptak, er du velkommen til å ringe NKS Studiesenter på telefon eller sende e-post til 2.7 Søknad om opptak Søknad om opptak på våre nettsider eller til lokal arrangør av samlinger. Husk også å sende dokumentasjon for utdanning og praksis. Skjemaet med dokumentasjon sendes til NKS Nettstudier, p.b Sentrum, 0107 Oslo, eller per fax Gjennomføring Fjernundervisning er kjernen i alle NKS tilbud. Denne fleksible studieformen gjør at du kan kombinere jobb eller omsorgsoppgaver med å skaffe deg videreutdanning. Du får undervisning gjennom lærestoff på nettet spesielt tilrettelagt for selvstudier. Du får råd om hvordan og i hvilken rekkefølge du bør lese, og du arbeider med forskjellige typer oppgaver. I tillegg får du tildelt en lærer/veileder som du skal sende de obligatoriske innsendingsoppgavene til, og som du kan stille faglige spørsmål. Lærestoffet er delt inn i studieenheter/moduler, slik at du hele tiden har et mål å se frem til som ikke er for langt unna. Hver enhet inneholder studieveiledning (studieplan), leseplan og refleksjonsoppgaver. Hver enhet avslutts med en innsendingsoppgave. Veilederen din vil være tilgjengelig for å gi faglig råd og veiledning gjennom hele studiet. 4

5 I tillegg til fjernundervisning tilbys klasseundervisning/samlinger flere steder i landet. Dette er det da ment som en ekstra støtte til deg som ønsker det. Men klasseundervisningen erstatter ikke de obligatoriske oppgavene som ligger i nettstudiet. 2.9 Eksamen Eksamen tilbys to ganger i året, i januar og i mai/juni. Eksamenstiden er 5 timer. Du melder deg opp til eksamen via våre nettsider Oppmeldingsfristene er 1. november for eksamen i januar og 1.april for eksamen i mai/juni. Du kan avlegge eksamen når du har fått godkjent praksis, alle innsendingsoppgavene og fordypningsoppgaven. Eksamen avholdes flere steder i landet. Oversikt over våre faste eksamensarrangører finner du i eksamensinformasjon som du får tilsendt automatisk i god tid før oppmeldingsfristene. Du er også velkommen til å kontakte NKS studiesenter for nærmere opplysninger. Ring eller send e-post til 2.10 Vitnemål Når du har bestått eksamen, mottar du et fagskolevitnemål fra NKS. Vitnemålet inneholder både eksamenskarakteren og modulkarakterer, dvs. standpunktkarakter per modul basert på vurderingen av innsendingsoppgavene Studieavgift For studenter med oppstart høsten 2009 er det altså ingen studieavgift eller eksamensavgift Finansiering Studiet er fullfinansiert over budsjettet til Helse- omsorgsdepartementet Læremateriell Pensumlistene for alle tre fagområder finner du på våre nettssider Her finner du også bestillingsliste hvor du selv kan bestille pensumbøkene fra vår samarbeidspartner Bokkilden. I tillegg til de ordinære pensumbøkene består pensum av en del fagartikler, hefter, lovtekster et s. Disse vil du få oversikt over nå du er kommet inn på nettkurset, samt en oppskrift på hvordan du kan bestille/laste ned disse fra Internett. Utgifter til pensumlitteratur (med forbehold om endringer): Psykisk helsearbeid ca. kr 3600 Eldreomsorg ca. kr 3800 Rehabilitering ca. kr

6 3.0 Innholdet i de enkelte fagområdene 3.1 Fagskoleutdanning i eldreomsorg Mål for utdanningen Du skal ha grunnleggende forståelse for hva det innebærer å være eldre, hvordan eldre oppfatter alderdom, hvilke akutte sykdommer og skader eldre kan få, og hvilke progredierende og kroniske sykdommer som er vanlige i alderdommen. Du skal ha utviklet en bred forståelse for hvordan aldersdemens, psykiske lidelser og sorgreaksjoner arter seg hos eldre mennesker. Du skal ha kompetanse til å kartlegge lidelsene samt planlegge, organisere og iverksette tiltak Om modul 1 Den felles innholdsdelen tar for seg grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning og samfunnsfaglige emner som helse- og sosialpolitikk, sosiologi og psykologi Om modulene 2, 3 og 4 Innholdet i de tre fagspesifikke modulene: Aldring og sykdommer o Aldring og eldres livsvilkår o Somatiske sykdommer og høy alder o Aldersdemens og psykiske lidelser hos eldre Forebygging, rehabilitering og omsorg o Forebyggende arbeid i forhold til eldre o Rehabilitering og vedlikeholdende arbeid o Omsorg og verdighet Organisering og yrkesutøvelse o Organisering av helse- og sosialtjenesten o Yrkesutøvelse og arbeidsmåter Det er 12 obligatoriske oppgaver til innsending. En av disse er en fordypningsoppgave over et selvvalgt tema. Videreutdanningen avsluttes med en femtimers skoleeksamen. 6

7 3.2 Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Mål for utdanningen Du vil gjennom utdanningen tilegne deg breddekompetanse innen psykisk helsearbeid; om ulike psykiske problemer og lidelser, om forebygging, behandling og rehabilitering, samt de viktigste tilnærmings- og behandlingsformer og metoder. Du skal ha kunnskap om brukermedvirkning som ideologi og fått styrket din kompetanse i hvordan møte den enkelte bruker hvor individuell tilnærming, selvbestemmelse og relasjonskompetanse er nøkkelord Om modul 1 Den felles innholdsdelen tar for seg grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning og samfunnsfaglige emner som helse- og sosialpolitikk, sosiologi og psykologi Om modulene 2, 3 og 4 Innholdet i de tre fagspesifikke modulene: Grunnlagstenking og lovverk i psykisk helsearbeid o Grunnlagstenking o Lovverket Teorier og arbeidsmåter i psykisk helsearbeid o Psykiske lidelser og relaterte tilstander o Utbredelse, klassifikasjon og symptomatologi o Arbeidsprosessen i psykisk helsearbeid o Behandlings- og omsorgsmodeller Kommunikasjon og relasjonskompetanse innen psykisk helsearbeid o Kommunikasjon og samarbeid o Utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse Det er 12 obligatoriske oppgaver til innsending. En av disse er en fordypningsoppgave over et selvvalgt tema. Videreutdanningen avsluttes med en femtimers skoleeksamen. 7

8 3.3 Fagskoleutdanning i rehabilitering Mål for utdanningen Du skal tilegne deg breddekompetanse innen rehabilitering på individnivå så vel som systemnivå. Du skal øke din kunnskap om å bidra til større brukerinnflytelse i rehabiliteringsprosessen og hvordan legge til rette for brukermedvirkning på systemnivå. Du skal få økt kunnskap om aktuelt lovverk og forvaltningsnivåene og økt samhandlingskompetanse. Du skal videreutvikle din etiske grunnholdning til arbeid med mennesker i en rehabiliteringsprosess og bli bevisst egne grenser faglig og personlig. Du skal få økt trygghet i å organisere tiltak og i å være personlig koordinator i individuelle planprosesser Om modul 1 Den felles innholdsdelen tar for seg grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning og samfunnsfaglige emner som helse- og sosialpolitikk, sosiologi og psykologi Om modulene 2, 3 og 4 Innholdet i de tre fagspesifikke modulene: Målgruppen for rehabilitering o Funksjonshemming og funksjonsnedsettelse o Deltakelse og likestilling Rehabilitering som virksomhet o Hva er habilitering og rehabilitering? o Lovverk o Aktører og tiltak o Organisering Rehabiliteringsprosess og individuell plan o Individuell prosess o Brukerrollen og tjenesteyterrollen o Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid rundt enkeltpersoner o Individuell plan Det er 12 obligatoriske oppgaver til innsending. En av disse er en fordypningsoppgave over et selvvalgt tema. Videreutdanningen avsluttes med en femtimers skoleeksamen. 8

9 4.0 Informasjon om krav til gjennomføring og godkjenning av praksis 4.1 Innledning Før du planlegger nærmere hvordan, hvor og når du vil gjennomføre praksis, ber vi deg lese nøye alt som er skrevet om praksis i fagplanen og på kurset nettsider. Ved å legge nøye merke til hvilke krav og forventninger som settes til praksis, vil du kunne unngå unødvendige problemer eller forsinkelser. Ved siden av å gi nyttige opplysninger,vil informasjonen også være en god hjelp for deg når du skal svare på spørsmål fra praksisstedet. 4.2 Praksisskjemaer Det finnes tre skjemaer du må kjenne til ( disse kan du laste ned fra nettkurset): skjema for søknad om godkjenning av dine ønsker for praksis evalueringsskjema for gjennomført praksis informasjonsskjema til praksistedet med krav til gjennomføring og godkjenning av praksis Skjema for søknad og godkjenning av praksis På søknadsskjemaet for godkjenning av praksissted skal du skrive dine personlige mål for praksisstudiene. Du må søke om godkjenning av praksis senest seks uker før praksisstart Evalueringsskjema for gjennomført praksis Mot slutten av praksisperioden skal du sammen med fagansvarlig person/praksisveileder på praksisstedet fylle ut et evalueringsskjema. Det er viktig at alle punktene er nøyaktig besvart Informasjonsskjema med krav til gjennomføring og godkjenning av praksis Dette skjemaet skal leveres der du søker om praksisplass. Skjemaet inneholder komprimerte opplysninger som gjør det lettere å få en rask oversikt over innholdet i utdanningen og hvilke krav som stilles til praksistiden. Vi anbefaler at du også gir en kopi av dette skjemaet til praksisveilederen din og til hans/hennes nærmeste overordnede 9

10 4.3 Fakta om praksisperioden Ti uker obligatorisk praksis, hver uke på 35 timer inkludert pause Til sammen 350 timer praksis Forarbeid og etterarbeid i forbindelse med praksisstudier godkjennes ikke som praksis. Kravet om ti uker (350 timer) praksis er obligatorisk selv om du har lang yrkeserfaring. Tidligere yrkeserfaring gir ikke fritak fra den totale praksisperioden. Perioden bør legges til slutten av utdanningen. 4.4 Praksisregler for videreutdanning i eldreomsorg og psykisk helsearbeid Hovedregelen er at du skal gjennomføre de ti ukene samlet og på ett sted. Det gir bedre kontinuitet og sammenheng enn atskilte praksisperioder eller ved å benytte flere praksissteder. En oppsplittet praksis vil heller ikke gi like god fordypning og faglig uttelling. Det er likevel muligheter for å søke om individuelle tilpasninger hvis du har spesielle ønsker. Du kan for eksempel få godt faglig utbytte av studiebesøk, ekskursjoner og lignende på andre praksissteder som er aktuelle for videreutdanningen Avvik fra 10-ukersregelen Ved alle former for avvik fra 10-ukersregelen må du ha minimum sju uker sammenhengende praksis. Du kan med andre ord velge inntil tre uker praksis fra ett eller flere andre steder. Det kan for eksempel legges inn dagsbesøk andre steder, hospitering i 1-3 uker ved en annen institusjon eller en kombinasjon av dagsbesøk og hospitering. Selv om du velger 10 uker sammenhengende praksis på ett og samme sted, er det ingenting i veien for at du planlegger kortere studiebesøk på for eksempel andre praksissteder, andre avdelinger, interesseorganisasjoner eller offentlige kontorer. I det hele er det mye å velge mellom for å få informasjon og impulser som kan være et nyttig supplement til kunnskaper og erfaringer du ellers får i løpet praksistiden Når kan praksisperioden begynne? Med tanke på best mulig utbytte og faglig bevisstgjøring skal praksisperioden legges til slutten av utdanningen. Gjennom teorimodulene tilegner du deg mye ny fagkunnskap som åpner for et mer aktivt engasjement og en mer velbegrunnet faglig refleksjon i praksisperioden. Hovedregelen er derfor at du har fullført teorimodul 4 før du begynner praksisstudiene. Du kan eventuelt gjennomføre praksis parallelt med at du arbeider med teorimodul 4. Selv om dette er hovedregelen, kan du ved hjelp av en velbegrunnet søknad starte i praksis etter at du har fullført teorimodul 3. 10

11 4.5 Praksisregler for videreutdanning i rehabilitering Tre praksissteder For å forstå rehabiliteringsprosessen på en fullverdig måte er det viktig å ta hensyn til både helheten og enkeltdelene. Dette blir gjenspeilet i fagplanens krav til praksis. Her heter det at du bør tilegne deg kunnskap og erfaring fra forskjellige sider ved rehabiliteringsvirksomheten. Du bør derfor ha tre praksisperioder på ulike praksissteder Første praksisperiode Første praksisperiode er en observasjonspraksis på to uker. Her kan du ha praksis på ett sted eller flere steder med en samlet praksistid på to uker. Du kan for eksempel gjøre avtaler om hospitering, studiebesøk, ekskursjoner og lignende på andre praksissteder, andre avdelinger, interesseorganisasjoner eller offentlige kontorer som er aktuelle for videreutdanningen. Her har du muligheter til å få informasjon og impulser fra mange hold med tanke på å få best mulig oversikt over hva rehabilitering som virksomhet omfatter Andre praksisperiode Andre praksisperiode er på fem uker. Her skal du konsentrere deg om å lære mest mulig om rehabiliteringsprosessen, individuelle planer og individuelle prosesser. Praksisplassen du velger, må derfor gi deg muligheter til direkte samhandling med brukere og ulike fagpersoner som er involvert i rehabiliteringsprosessen. Denne praksisperioden kan du enten gjennomføre parallelt med teoridelen i modul 4, eller du kan gjennomføre den etter at du er ferdig med teoridelen i modul 4. Hvis det er mulig, bør du i løpet av disse fem praksisukene, være personlig koordinator i en individuell planprosess for en person Tredje praksisperiode Tredje praksisperiode er på tre uker. Denne praksisperioden er en del av modul 5. Modul 5 er en fordypningsmodul over et fritt valgt tema. I disse tre praksisukene skal du skal være aktivt deltakende i situasjoner med bruker, men samtidig kan du bruke situasjonene til å samle kunnskaper og informasjon til fordypningsoppgaven. For å få best mulig utbytte av denne praksisperioden, er det gunstig om du på forhånd har bestemt deg for hva du skal skrive om i fordypningsoppgaven din. Derfor anbefaler vi deg at du får problemstillingen (temaet/tittelen) på fordypningsoppgaven din godkjent før du starter på modul Alternativ organisering av praksis Vi anbefaler deg å velge en tredelt praksisperiode, slik fagplanen anmoder om. Du kan likevel gjennomføre alle 10 ukene på samme praksissted. Hvis du velger å ha alle ti ukene på ett sted, skal du i løpet av praksisperioden gjøre deg kjent med hva rehabilitering som virksomhet omfatter (se punktene under modul 3 i fagplanen) sette deg inn i rehabiliteringsprosessen, individuelle planer og rehabilitering som 11

12 individuell prosess. Du må også skaffe deg innsikt i betydningen av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid (se punktene under modul 4 i fagplanen) tilegne deg kunnskaper og praksiserfaringer fra aktiv samhandling med brukere og medarbeidere, og anvende det i fordypningsoppgaven. Hvilke kunnskaper og erfaringer du har tilegnet deg i forhold til disse tre punktene, skriver du om i praksisrapporten som du skal skrive og sende inn etter at du har fullført praksisen. 12

13 4.6 Hvilke praksisfelt kan være aktuelle? Når du skal velge deg praksissted, er det viktig at du tar utgangspunkt i målene og faginnholdet i din videreutdanning. Det er disse blant annet som blir lagt til grunn når søknaden om godkjenning av praksissted skal vurderes. I tabellen nedenfor finner du mange eksempler på aktuelle praksissteder. Det er viktig at du ser på dette bare som forslag til praksissteder du kan benytte. Selv om du velger et sted innenfor et av disse områdene, får du ikke automatisk godkjenning. For å få godkjent et praksissted, må alle krav til praksis være oppfylt (se alt som er skrevet om praksis i denne veiledningen). Søknadsskjemaet må også være nøyaktig og fullstendig utfylt. Når søknaden blir vurdert, blir det lagt vekt på at praksisstedet har klar faglig tilknytning til den brukergruppen og den yrkesfunksjon som videreutdanningen din er rettet mot. Eldreomsorg Psykiatrisk sykepleie Rehabilitering sykehjemsavdeling psykiatrisk sykehus Opptreningssenter skjermet avdeling psykiatrisk sykehjem Attføringssenter dagavdeling psykiatrisk avdeling Rehabiliteringsavdelinger rehabiliteringsavdeling psykiatrisk dagavdeling Slagenheter korttidsavdeling distriktspsykiatrisk senter Rusomsorg bokollektiv psykiatriske klinikker Psykiatriske institusjoner geriatriske avdelinger hjemmebaserte tjenester Rehabiliteringsplasser i sykehjem åpen omsorg åpen omsorg Fysikalske avdelinger kommunehelsetjenesten skjermet avdeling Rehabiliteringsteam aldershjem vernede boliger Institusjoner for funksjons trygdeboliger institusjon for alkoholikere hemmede aldersboliger institusjon for rusmisbrukere Vernede bedrifter eldresenter barne- og ungdomspsykiatri Vernede boliger Andre praksissteder kan også godkjennes hvis målene for studiet og kravene til godkjenning av praksissted er dekket. Når du har planlagt hvordan og hvor du ønsker å ha praksisperioden din, tar du kontakt med stedet. Informer leder om utdanningen du holder på med, og hvorfor du ønsker praksis akkurat der. Ta gjerne med den studieinformasjonen du nå leser i. Fagplanen kan også være lurt å ta med seg når du skal gjøre avtale om praksis. 4.7 Hva kreves for at et praksissted skal bli godkjent? Du må selv inngå avtaler med praksisstedet. Praksisstedet må være faglig relevant. Det innebærer at tjenestetilbudet er rettet mot bruker-/pasientgrupper som hører til fagfelt som er aktuelle for denne videreutdanningen. Dette må komme tydelig fram i søknadsskjemaet og 13

14 dokumenteres av fagansvarlig ved praksisstedet. Du må passe nøye på at søknadsskjemaet innehar alle opplysninger som er nødvendige for godkjenning. Søknader som ikke viser at praksisstedet er relevant for aktuelle videreutdanning, søknadsskjemaer som er ufullstendig utfylt og søknadsskjemaer som ikke er dokumentert av fagansvarlig (praksisveileder) ved praksisstedet, blir ikke godkjent. 4.8 Veiledning i praksisperioden Ett av kriteriene for godkjenning av praksissted er at du får nødvendig råd og veiledning i hele praksisperioden, og minimum 1 time individuell veiledning hver uke. Dette skal være bekreftet på søknadsskjemaet om godkjenning av praksisperiode. 4.9 Krav til formell fagkompetanse for praksissted og praksisveileder Praksisstedet må ha tilsatt personell med en fagkompetanse som er relevant for studentens videreutdanning. Praksisveileder skal ha en faglig utdanningsbakgrunn som tilsvarer eller er høyere enn den videreutdanningen studenten holder på med: eldreomsorg: somatisk/geriatrisk sykepleier, hjelpepleier med videreutdanning i eldreomsorg psykiatrisk sykepleie: psykiatrisk sykepleier, hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri, annet fagpersonell med utdanning innen psykisk helse rehabilitering: fortrinnsvis fagpersonell med kompetanse innen rehabilitering/habilitering, sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter annet relevant fagpersonell vurderes særskilt for hver utdanning 4.10 Praksis på egen arbeidsplass Vi anbefaler ikke å velge praksis på egen arbeidsplass/avdeling, selv om videreutdanningen er direkte rettet mot brukergruppene av stedet. Ulempene med praksis på egen arbeidsplass er at det kan redusere faglige utbytte/utfordring, samt at det er lett kan bli å fortsette i den gamle tralten. Tross disse innvendinger kan ønsker om praksis på egen arbeidsplass likevel bli godkjent hvis alle generelle og fagspesifikke krav er tilfredsstillende dekket. Når søknaden blir vurdert, blir det lagt spesiell vekt på at praksis på egen arbeidsplass gir et godt nok faglig utbytte i forhold til kravene i fagplanen. Dersom du får godkjent å ha praksis på egen praksisplass, er det også en forutsetning at du blir tildelt ansvar som primærkontakt for en eller flere brukere i praksisperioden, alt avhengig av hvor krevende oppgaven er. Et alternativ til å benytte eget arbeidssted er at du kan avtale med arbeidsgiveren om å bytte avdeling eller institusjon med en medstudent eller kollega i praksisperioden. De fleste fylker og kommuner har flere institusjoner eller avdelinger som er aktuelle praksisplasser for den utdanningen du holder på med. Benytt 14

15 mulighetene til faglig påfyll og erfaringer som et kjent arbeidssted ikke gir deg. Hvis du tross alle innvendinger velger å bruke eget arbeidssted til praksisstudier, anbefaler vi deg at du tar noe av praksisstudiet et annet sted, eventuelt benytter deg av mulighetene for ekskursjoner og studiebesøk andre steder. Du kan ta kontakt med trygdekontor og sosialkontor for å få kunnskaper om trygdeordninger og støttetiltak for din målgruppe. Du kan kontakte interesseorganisasjoner for målgruppen for å høre hva de er opptatt av og arbeider for. Besøk på dagsenter, aktivitetssenter eller institusjoner som tilsvarer ditt eget arbeidssted, er andre muligheter. Velger du praksis hos egen arbeidsgiver, kan du gå i turnus og motta lønn hvis dette er i orden for arbeidsgiver. Forutsetningen er at praksisstedet samtidig tar hensyn til din studiesituasjon og legger forholdene til rette slik at du gis muligheter til å nå både skolens mål og dine egne mål for praksis Praksisrapport Når alle 10 praksisuker er fullført, skal du skrive en praksisrapport etter fastsatte kriterier. 15

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Fagskoleutdanning i rehabilitering

Fagskoleutdanning i rehabilitering Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i rehabilitering 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1 4 Organisering

Detaljer

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02. Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.09 Godkjent i NOKUT Spesialpedagogikk Veiledning Region 1: Peder Myhres veg

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid

Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid Høst 2014 Innhold 1 Innledning... 1 2 Organisering og omfang... 1 3 Læringsutbytte... 1 4 Krav for å kunne få et praksissted godkjent...

Detaljer

Fagskoleutdanning. Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning

Fagskoleutdanning. Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Godkjent i NOKUT Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning Region 1:

Detaljer

Fagskolen i Oslo VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID. Bodø Kirsti Nordhaug Knut Ole Rosted

Fagskolen i Oslo VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID. Bodø Kirsti Nordhaug Knut Ole Rosted Fagskolen i Oslo VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID Bodø 04.05.07 Kirsti Nordhaug Knut Ole Rosted Historikk NOKUT arbeidet Mål l og mening med videreutdanning i psykiske helsearbeid De enkelte modulene

Detaljer

Praksisprogram for fagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: Barn med særskilte behov

Praksisprogram for fagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: Barn med særskilte behov Praksisprogram for fagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: Barn med særskilte behov 2016 Innholdsfortegnelse 1 2 3 4 5 6 Innledning... 1 Organisering og omfang... 1 Mål... 1 Krav for å

Detaljer

Fagskuleutdanning i helse og sosialfag. Fagskulane i Hordaland 07.03.12

Fagskuleutdanning i helse og sosialfag. Fagskulane i Hordaland 07.03.12 Fagskuleutdanning i helse og sosialfag Fagskulane i Hordaland 07.03.12 Fagskulane i Hordaland 7 fagskular Tekniske og maritime fag, marine fag, grøne fag, helse og sosialfag Hordaland fagskulestyre m/7

Detaljer

Fagskoleutdanning Kreftomsorg og lindrende pleie

Fagskoleutdanning Kreftomsorg og lindrende pleie TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Fagskolen i Troms avd. Skjervøy Fagskoleutdanning Kreftomsorg og lindrende pleie i samarbeid med Mål for utdanningen Videreutdanningen i kreftomsorg og lindrende

Detaljer

Fagskoleutdanning i Psykiskhelsearbeid og rusarbeid

Fagskoleutdanning i Psykiskhelsearbeid og rusarbeid Fagskolen i Troms avd. Tromsø Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Praksishefte for observasjonspraksis for Psykisk helsearbeid og rusarbeid Utgave: 2.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Gjelder fra: 12.01.2017

Detaljer

juli 2004 Videreutdanning i rehabilitering

juli 2004 Videreutdanning i rehabilitering juli 2004 Videreutdanning i rehabilitering Videreutdanning i rehabilitering for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Juli 2004 Bestillingsnummer IS-1187 ISBN 82-8081-046-3 Utgitt av Sosial-og

Detaljer

Helse, aldring og aktiv omsorg. AOF Fredrikstad - Moss August 2013

Helse, aldring og aktiv omsorg. AOF Fredrikstad - Moss August 2013 Helse, aldring og aktiv omsorg AOF Fredrikstad - Moss August 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: AOF Fredrikstad, Sarpsborg, Askim Helse, aldring og aktiv omsorg Dato for vedtak: 15.08.2013 Fagskolepoeng:

Detaljer

Kreftomsorg og lindrende pleie

Kreftomsorg og lindrende pleie TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Fagskolen i Troms avd. Nord-Troms Fagskoleutdanning Kreftomsorg og lindrende pleie I samarbeid med : Fagskolen Breivika Tromsø Mål for utdanningen Videreutdanningen

Detaljer

VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID

VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Forebyggingsdivisjonen Avdeling for informasjon og kommunikasjon Pb 8054 Dep, 0031 Oslo Keysers gt.13 Tel:

Detaljer

Videreutdanning i ELDREOMSORG

Videreutdanning i ELDREOMSORG november 2002 Videreutdanning i ELDREOMSORG for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Forebyggingsdivisjonen Avdeling for informasjon og kommunikasjon Pb 8054 Dep, 0031 Oslo Keysers gt.13

Detaljer

Studietilbud for fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Faglig fordypning Personlig utvikling Kollegasamarbeid

Studietilbud for fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Faglig fordypning Personlig utvikling Kollegasamarbeid Studietilbud for fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Faglig fordypning Personlig utvikling Kollegasamarbeid Målgruppen er blant annet hjelpepleiere, helsefagarbeidere

Detaljer

oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393

oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393 oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393 Videreutdanning/fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid Utgitt:

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Videreutdanning. for barne- og ungdomsarbeidere hjelpepleiere omsorgsarbeidere helsesekretærer aktivitører

Videreutdanning. for barne- og ungdomsarbeidere hjelpepleiere omsorgsarbeidere helsesekretærer aktivitører Videreutdanning for barne- og ungdomsarbeidere hjelpepleiere omsorgsarbeidere helsesekretærer aktivitører Autismeomsorg Barsel- og barnepleie Eldreomsorg Helseadministrasjon Kreftomsorg Psykisk helsearbeid

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

januar 2005 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie IS-1220

januar 2005 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie IS-1220 januar 2005 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie IS-1220 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Januar 2005 Bestillingsnummer

Detaljer

Solhaugen vgs og fagskole

Solhaugen vgs og fagskole Solhaugen vgs og fagskole Kort tilbakeblikk Hvor er vi i dag? Fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid Fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus Desentralisert fagskoleutdanning i miljøarbeid innen

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B

Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B Nasjonal konferanse om fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Trondheim, 16.- 17.09.09 Odd Mandal Innhold Revidering av

Detaljer

Fjernundervisning. Helse- og sosialfag GK Barne- og ungdomsarbeider Omsorgsarbeider Hjelpepleier VK-I Hjelpepleier VK-II Aktivitør. www.aftenskolen.

Fjernundervisning. Helse- og sosialfag GK Barne- og ungdomsarbeider Omsorgsarbeider Hjelpepleier VK-I Hjelpepleier VK-II Aktivitør. www.aftenskolen. Fjernundervisning Videregående skole Reform 94 Brevkurs Internettkurs Helse- og sosialfag GK Barne- og ungdomsarbeider Omsorgsarbeider Hjelpepleier VK-I Hjelpepleier VK-II Aktivitør Region 1: Peder Myhres

Detaljer

Barsel- og barnepleie

Barsel- og barnepleie Barsel- og barnepleie Videreutdanning i barsel- og barnepleie for hjelpepleiere Regionskontor: Peder Myhres veg 2, 7054 Ranheim Ekspedisjonstid: Hverdager kl. 08.00-15.00 Telefon: 73 57 28 00 Faks: 73

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Knut Ole Rosted - AVO, 20.jan FAGSKOLE Kompetansebehov i lys av samhandlingsreformen

Knut Ole Rosted - AVO, 20.jan FAGSKOLE Kompetansebehov i lys av samhandlingsreformen Knut Ole Rosted - AVO, 20.jan 2012 FAGSKOLE Kompetansebehov i lys av samhandlingsreformen Fylkeskommunen forvalter - Forvaltningsreformen 01.01.2010 Fylkeskommunene (FK) er gitt ansvaret for drift- og

Detaljer

Videreutdanning. for barne- og ungdomsarbeidere hjelpepleiere omsorgsarbeidere helsesekretærer aktivitører. www.aftenskolen.no

Videreutdanning. for barne- og ungdomsarbeidere hjelpepleiere omsorgsarbeidere helsesekretærer aktivitører. www.aftenskolen.no Videreutdanning for barne- og ungdomsarbeidere hjelpepleiere omsorgsarbeidere helsesekretærer aktivitører NY Autismeomsorg Barsel- og barnepleie Eldreomsorg Helseadministrasjon Kreftomsorg Psykisk helsearbeid

Detaljer

Her er en samling av ofte stilte spørsmål.

Her er en samling av ofte stilte spørsmål. Her er en samling av ofte stilte spørsmål. Hvordan kan jeg meg melde meg på kurs/studier hos NKS? Du kan bestille kurs og studier på www.nks.no. Legg kurset du ønsker i handlekurven og følg veiledningen.

Detaljer

Komprimert utdanning

Komprimert utdanning Komprimert utdanning Klasseundervisning i studieretningsfagene Barne- og ungdomsarbeider Hjelpepleier Regionskontor: Peder Myhres veg 2, 7054 Ranheim Ekspedisjonstid: Hverdager kl. 08.00-15.00 Telefon:

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Helsestudier ved Østfold fagskole. Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

Helsestudier ved Østfold fagskole. Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Helsestudier ved Østfold fagskole Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Helsefagstudenten (Kilde - DBH fagskolestatistikk) Kvinner, 92 % i 2013 92 % er i arbeid ved siden av studiene Stor aldersspredning

Detaljer

Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse. Gjelder for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring

Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse. Gjelder for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring oktober 2008 Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse Gjelder for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1599 Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet

Detaljer

Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014

Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014 Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014 Utdanningssted Utdanningstilbud: Fjernundervisning ved Christian Thams

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Videreutdanning/ fagskoleutdanning i spesialrenhold i helsetjenesten. for renholdspersonell og helse- og sosialpersonell med videregående opplæring

Videreutdanning/ fagskoleutdanning i spesialrenhold i helsetjenesten. for renholdspersonell og helse- og sosialpersonell med videregående opplæring desember 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i spesialrenhold i helsetjenesten for renholdspersonell og helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1395 Videreutdanning/fagskoleutdanning

Detaljer

09.06.2010 13:15 QuestBack eksport - NUFHS

09.06.2010 13:15 QuestBack eksport - NUFHS NUFHS Publisert fra 12.05.2010 til 09.07.2010 24 respondenter (24 unike) 1. Er dere en privat eller offentlig tilbyder av fagskoleutdanning? 1 Privat 41,7 % 10 2 Offentlig 58,3 % 14 Total 24 1 2. Funksjonen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Sterilforsyning i helsetjenesten

Oslo kommune Utdanningsetaten. Sterilforsyning i helsetjenesten Oslo kommune Utdanningsetaten Sterilforsyning i helsetjenesten Sterilforsyning i helse Bakgrunn og overordnet mål: Med forbehold om godkjenning av studietilbud vil Fagskolen Oslo Akershus tilby fagskoleutdanning

Detaljer

Psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklingshemning Fagskoleutdanning

Psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklingshemning Fagskoleutdanning Psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklingshemning Fagskoleutdanning Psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklingshemning Side 1 Innhold Kapittel 1 Generell informasjon... 5 1.2

Detaljer

Tor Solheim rektor 01.10.2013

Tor Solheim rektor 01.10.2013 Tor Solheim rektor Fagskulelova 1 Formål og virkeområde «Med fagskuleutdanning meinast korte yrkesretta utdanningar som bygger på vidaregåande opplæring eller tilsvarande realkompetanse.» «Med yrkesretta

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning

Videreutdanning i praksisveiledning Videreutdanning 10 studiepoeng Videreutdanning i praksisveiledning Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Målgruppe Studiet er et tilbud til de som fungerer som veileder,

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2 IHS.4.2.3 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 2 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2 Innhold 1.0 Praksis 2... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 2... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Helsefagskolen: Kompetansenivå og anvendelighet i yrkeslivet

Helsefagskolen: Kompetansenivå og anvendelighet i yrkeslivet Helsefagskolen: Kompetansenivå og anvendelighet i yrkeslivet Aud Larsen, Leder NUFHO Temaer: Hva er NUFHO? Helsefagskolens plass i utdanningssystemet Fagskoleutdanningens egenart Helsefagskolens kompetanse

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Fusa fagskule. Helsefagskuletilbod pr 2014. HFK konferanse 05.03.2104

Fusa fagskule. Helsefagskuletilbod pr 2014. HFK konferanse 05.03.2104 Fusa fagskule Helsefagskuletilbod pr 2014 HFK konferanse 05.03.2104 Fagskuleutdanning 1 eller 2 årige spesialiseringar på tertiært nivå Opptakskrav er relevant fagbrev (eller tilsvarande realkompetanse)

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005 PLAN FOR OBSERVASJONSPRAKSIS. SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005 PLAN FOR OBSERVASJONSPRAKSIS. SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005 PLAN FOR OBSERVASJONSPRAKSIS SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull 02H Desember 2004 1 INNLEDNING I løpet av siste

Detaljer

januar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221

januar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221 januar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221 Videreutdanning i veiledning for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Januar 2005 Bestillingsnummer IS-1221 ISBN 82-8081-062-5 Utgitt av

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Videreutdanning i rus, avhengighet og psykiske lidelser Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning i rus, avhengighet og psykisk

Detaljer

oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1394

oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1394 oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1394 Videreutdanning/fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus Utgitt:

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Deltid Varighet: 4

Detaljer

Bachelor i sykepleie Vurderingsskjema for praksisstudier

Bachelor i sykepleie Vurderingsskjema for praksisstudier PROTOKOLL - SLUTTVURDERING navn: Studiekull: Praksissted: Praksisområde: Kliniske praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Kliniske praksisstudier i hjemmebasert omsorg Kliniske praksisstudier

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak,

Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak, Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak, Dette vedlegget er oversikt over antall medarbeidere som har vært i ulike kompetansetiltak

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som desentralisert deltidsstudium over fire år med oppstart 18. august 2010 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I KOMMUNEHELSETJENESTEN - ELDREOMSORG - HJEMMEBASERTE TJENESTER SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3.

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Vurderingsskjema SYP111

Vurderingsskjema SYP111 Vurderingsskjema SYP111 Praktiske studier i kommunehelsetjenesten Bachelor Sykepleie 1.år Student Praksissted Tidsrom....... Vurderingsskjema SYP111 AØR & EDG, 08.12.16 1 PRAKSISLÆRERS VURDERING AV STUDENTENS

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsfag Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten YP 211/YP 214 jemmesykepleie praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad / Kristiansand: Praksissted: Tidsrom:

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Vesentlig endring endring av navn fra Oppvekstfag til Miljøarbeid innen barnog ungdomsarbeid. Folkeuniversitetet Øst September 2013

Vesentlig endring endring av navn fra Oppvekstfag til Miljøarbeid innen barnog ungdomsarbeid. Folkeuniversitetet Øst September 2013 Vesentlig endring endring av navn fra Oppvekstfag til Miljøarbeid innen barnog ungdomsarbeid Folkeuniversitetet Øst September 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: Lillestrøm, Hamar, Rena, Kongsvinger,

Detaljer

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Opplæringslova sin 4A-3: Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Bachelor i sykepleie Studieplan 2009/2010 Beskrivelse Bachelorutdanningen i sykepleie skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere som viser evne og vilje til

Detaljer

Aldring og eldreomsorg (2.del)

Aldring og eldreomsorg (2.del) Fagplan for videreutdanning i Aldring og eldreomsorg (2.del) i Cuprija, Serbia 30 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2006 Godkjent avdelingsstyret AHS Basert på fagplan

Detaljer

NASJONAL PLAN FOR. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg

NASJONAL PLAN FOR. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg NASJONAL PLAN FOR Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) 4. februar 2011 Innledning Denne nasjonale planen,

Detaljer

Praksisstudier på tvers av sektorer.

Praksisstudier på tvers av sektorer. Hovedprosjekt: Når samhandling kreves. Delprosjekt 2 Praksisstudier på tvers av sektorer. Hovedprosjektet Hovedprosjekt: Når samhandling kreves Delprosjekt 1: Tilpasning til framtidens spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 Videreutdanning i rehabilitering Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et tverrfaglig viderutdanningsstudium, med et omfang

Detaljer

Studieplan. for. Fagskole i kommunehelsetjenester. Drammen kommune

Studieplan. for. Fagskole i kommunehelsetjenester. Drammen kommune Drammen kommune Fagskole i kommunehelsetjenester 1 for Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Godkjent av NOKUT 21.mai 2008 Drammen kommune Fagskole i kommunehelsetjenester 2 Innledning Drammen

Detaljer

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium over fire år med oppstart 19. august 2009 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

SIDE 1 Påmelding til kurs/programmer 2004/2005

SIDE 1 Påmelding til kurs/programmer 2004/2005 Påmelding til kurs/programmer 2004/2005 Etternavn Fornavn Mellomnavn Adresse Postnr. Poststed Telefon privat Telefon arbeid Mobiltelefon E-post Arbeidsgiver Adresse arbeidsgiver Postnr. arbeidsgiver Poststed

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten YP 210/YP 213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad/Kristiansand: Kirurgi/medisin:

Detaljer

Praktisk anvendbar kompetanse? Evaluering av Desentralisert fagskoleutdanning innen rus

Praktisk anvendbar kompetanse? Evaluering av Desentralisert fagskoleutdanning innen rus Praktisk anvendbar kompetanse? Evaluering av Desentralisert fagskoleutdanning innen rus Bakgrunn År 2000 prøveprosjekt videreutdanning Fra 2004 Tverrfaglig miljøarbeid innen rus Fra 2007 desentralisert

Detaljer

Levanger fagskole. Presentasjon 23. november 2011 ved Levanger fagskole

Levanger fagskole. Presentasjon 23. november 2011 ved Levanger fagskole Presentasjon 23. november 2011 ved Levanger fagskole Plan for dagen Felles: (1000-1130) Presentasjoner Fagskolen i Nord-Trøndelag Levanger fagskole Fagvis: (1200-1330) Arbeid med strategi for Levanger

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP01_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

Informasjon om. praksisstudier ved. Program for fysioterapeututdanning

Informasjon om. praksisstudier ved. Program for fysioterapeututdanning Informasjon om praksisstudier ved Program for fysioterapeututdanning Rev. Mars 2014 Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Organisering av studiet og de ulike kliniske praksisperiodene s. 3 Ansvarsfordeling

Detaljer

Sosialt arbeid, sosionom

Sosialt arbeid, sosionom NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?

Detaljer

Praksis for TL og MML

Praksis for TL og MML Praksis for TL og MML Hvorfor praksis? Hensikten med praksis, er å gi deg anledning til å prøve ut i «det virkelige liv» det du lærer i studiene ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate. Praksisen skal gi økt

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg

Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg NASJONAL PLAN FOR Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg Revidert utkast 25. mars 2010 25. mars 2010 Innledning Denne nasjonale planen, som har fått navnet Nasjonal plan for fagskoleutdanning

Detaljer

ABC-opplæringen Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015

ABC-opplæringen Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015 ABC-opplæringen Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015 Betty Sandvik Døble 16.09.2015 Flere enn 20 000 deltakere er registrert i opplæringen i Demensplan 2015 2014 2015-1 2015-2 20386 19862 19250 ABC deltakere

Detaljer

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi 1(5) 6.januer 2012 TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi Wenche Skorbakk, Referer til møte 30.nov 2011 på Fagforbundet Skole for Berøring sender avtalt tilbud på hvordan Skole for Berøring

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 Videreutdanning i rus, avhengighet og psykiske lidelser Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning i rus, avhengighet og psykiske lidelser har et omfang på 60

Detaljer