Frelsesarmeens barnehager, Solgården

Transkript

1 Årsplan 2013 og 2014 Frelsesarmeens barnehager, Solgården

2 Forord Da er vi kommet til 2013! Nytt år med nye muligheter. Vi ser frem til to år med læringsrike aktiviteter og gode opplevelser. Vi er en del nye ansatte i Solgården, og alle sammen har vært med å arbeide frem innholdet i denne årsplanen som vi er stolte av. Alle Frelsesarmeens barnehager har en felles mal, men med noe ulikt innhold i forhold til barnegruppens sammensetning og personalets kompetanse. Vi har utarbeidet denne årsplanen med tanke på barnas behov, barnas interesser og personalets kompetanse. Planen må sees i sammenheng med barnehagens periodeplaner og månedsplaner. Vi håper dere vil bruke denne aktivt, og gjerne komme med innspill der dere føler dere kan bidra. Mvh Lisbeth Gravdal Styrer 2

3 Innhold Forord Innhold Velkommen til Frelsesarmeens barnehager Praktisering av formålsparagrafen Frelsesarmeens barnehager: Vennskap og mestring i barndommens klatrestativ Vennskap Mestring Klatrestativet Glede glød tid Glede: Glød: Tid: Hovedmålsetting: Delmål: Strategiene for å nå delmålene Pedagogisk grunnsyn Vårt syn på barn Den voksnes rolle Lek og læring Lekens plass Planlegging, dokumentasjon og vurdering Egne og/eller kommunens satsingsområder Grønt flagg; Samarbeid med foreldrene Forberedende skolestart Overgang barnehage skole Barnehagens aktivitetskalender Forankring

4 Velkommen til Frelsesarmeens barnehager, Velkommen til frelsesarmeens barnehager, Solgården. Solgården barnehage er en barnehage med 32 barn, fordelt på 2 avdelinger. Begge avdelingene er 1-6 år avdelinger og har navnet Nasse Nøff og Ole brum. Vi har i år 3,4 ansatte på hver avdeling, barneveiledere og pedagoger. Vi er opptatt av å skape en god hverdag for barna. Solgården barnehage ligger midt i Bergen sentrum, og det gjør at vi har mange muligheter. Vi har fjell i umiddelbar nærhet, samt at vi kan bruke tid på å bli kjent med byen Bergen. Bergen har mange opplevelsearenaer, som akvariet, vilvite, museum m.m. Dette ønsker vi å ta aktivt i bruk. Alt arbeid i barnehagen bygger på Lov om barnehager, samt forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Praktisering av formålsparagrafen Frelsesarmeenes barnehager bygger sin virksomhet på Frelsesarmeens kristne grunnsyn. Det betyr at vi vektlegger de kristne verdiene i Barnehagelovens formålsparagraf. Gjennom formidlig og våre holdninger ønsker vi at barna skal oppleve og lære om nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd, menneskeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og rettferdighet. I planleggingen legges det til rette for at følgende elementer skal kjennetegne Frelsesarmeens barnehager: Formidling av kristen liv og lære i respekt og dialog med barn og foresatte Bevisst verdiformidling Et sted hvor barn møtes med omsorg og respect Et sted hvor barn oppøves i omsorg og empati En barnehagehverdag preget av trygge rammer og forutsigbarhet med utgangspunkt i barns behov Tydelige voksne som tar barnets perspektiv Et sted hvor småbarnsforeldre får kvalifisert rådgivning og veiledning i spørsmål knyttet opp til barndom, oppvekst og foreldre/barn samspill Endringskompetanse for å kunne møte barn og foreldres behov I hverdagen er det like naturlig for oss å synge barnesanger med kristent innhold, som andre tradisjonelle barnesanger. I Solgården synger vi ulike kristne sanger. Til lunsj synger vi kristent bordvers før maten. Vi hører på cd`er med kristent budskap, og har ulike bøker tilgjengelige for barna. Barna finner like ofte frem bøker som handler om Jesus og det kristne budskap, som en eventyr bok. Personalet i barnehagen er bevisst sine holdninger, og vi samtaler ofte med barna om verdier, for eksempel om hvordan vi er mot hverandre. I samlingene forteller vi gjerne bibelfortellinger, gjerne med rollespill. Vi ønsker også å synliggjøre at vi er en Frelsesarmé barnehage, derfor arrangerer vi en temauke en gang i året, der fokuset er samtale om Frelsesarmeen, historie og hva Frelsesarmeen arbeider med. Vi markerer høytidene Jul og Påske, og er opptatt av at formidlingen både skal være gøy og kunnskapsrik. Her jobber vi gjerne tverrfaglig, med for eksempel drama knyttet opp mot formidling av juleevangeliet. 4 Årsplan 2013 og 2014 Frelsesarmeens barnehager

5 Pedagogisk plattform: VENNSKAP OG MESTRING I BARNDOMMENS KLATRESTATIV I Frelsesarmeens barnehager vil vi utruste barna til dager i alle farger; de lyseste og de grå. Vi ser på barndommen som en komplett tilværelse med egenverd, ikke kun som en forberedelse til voksenverdenen. Vennskap har en grunnleggende betydning for barnets psykososiale og personlige utvikling. Vårt mål er derfor at alle barn skal ha minst én venn. Leken skal gis tid og ha stor plass i barnehagehverdagen, og gjennom leken skal barna få felles opplevelser og næring til vennskap. Mestring styrker selvfølelse og selvtillit, og gir trygghet og grobunn for vekst. Hos oss skal barnet få støtte til selv å mestre og å utvikle seg i forhold til egne evner. Klatrestativet symboliserer barnets utfordringer og avansement innen alt fra sosiale ferdigheter til forståelse for tid og rom. Vi ønsker å la barnet klatre trygt og motivert i sitt eget tempo. 5

6 Frelsesarmeens barnehager skal kjennetegnes av: GLEDE I gledesbegrepet vektlegger vi kreativitet, humor og tilstedeværelse. Vi har entusiasme for arbeidet, og en grunnleggende trivsel i møte med barn og voksne. Lystbetonte dager åpner for vekst for hele mennesket. GLØD Glød forteller om begeistring, iver og engasjement. Vi har en glød som vi ønsker skal gjenspeiles i barnets øyne. TID Tid er vår motvekt til jag og mas. Vi følger barnets takt, og prioriterer tid sammen med det mens vi vektlegger øyeblikkenes verdi. Dessuten; for et barn staves kjærlighet med tre bokstaver: T I - D Solgry 6 Solgården

7 Mål: I Frelsesarmeens barnehager møter familiene kompetente og kreative voksne som viser omsorg for hele mennesket i tråd med kristne verdier Barna i Frelsesarmeens barnehager opplever et barnehagemiljø preget av kristne verdier opplever glede gjennom vennskap, lek og fellesskap får erfaringer som fører til læring og mestring får oppmerksomhet og anerkjennelse opplever tydelige voksne som setter grenser i respekt for barn Strategier De ansatte i Frelsesarmeens barnehager er: Synlige ved å: i være gode forbilder ng dli han og ng holdni ret være tydelig forank r die i kristne ver Relevante ved å: ta ansvar for egen praksis og væremåte ha kunnskap om barns utvikling sette fokus på barnets beste i og utenfor barnehagen Tilstede ved å: se det enkelte barn og deres foreldre være genuint interesse rt i barn møte barns undring med åpenhet og tålmodighet favne familier med uli k sosial, økonomisk og kulturell bakgrunn Grensesprengende ved å: være begeistret, rause og lekne se nye løsninger Nøkterne ve nytt d å: iggjøre seg av tilgjen la a gelige ressurser nskaffels er og fo valtning rpr miljøper eges av et spektiv 7

8 Pedagogisk grunnsyn Vårt syn på barn I Frelsesarmeens barnehager legger vi til grunn at barnet er skapt i Guds bilde og har unik verdi. Barnet har verdi i det barnet ER, ikke i det barnet gjør. Barnet skal få være seg selv, komme med hele sin personlighet og kjenne at det er godt å være seg. Dette må komme til uttrykk i måten de voksne møter barnet på, slik at vi først og fremst bidrar til å styrke barnets selvfølelse. Kunnskap om barn er viktig slik at den voksne har realistiske forventninger til og ser muligheter hos barnet. Barns medvirkning handler om barnets rett til å påvirke sin egen hverdag ut fra dets alder, modenhet og hensyn til fellesskapet. Det handler lite om hva barnet kan bestemme og ikke, men det handler mye om hvordan den voksne møter barns innspill. Den voksne må anerkjenne barnets rett til å eie egne meninger og grunnleggende behov. Den voksnes rolle Barnet i barnehagen trenger voksne som har et bevisst forhold til jobben sin. Å være profesjonell i barnehagesammenheng betyr å kombinere kunnskap om barn med erfaringer. For å støtte barnets utvikling må den voksne legge vekt på gode relasjoner og trygg tilknytning. Det skal være stor takhøydefor at barnet får være seg selv. Det er en ressurs at de voksne har ulike kvaliteter. I våre barnehager er de voksne lojale i forhold til Frelsesarmeens verdibok og styrer etter hodet og hjertet, ikke etter regler. Den voksne i Frelsesarmeens barnehager legger til rette for at hvert barn blir sett og hørt, og blir en del av et større fellesskap hjelper barn inn i lek og legger til rette for vennskap innehar grunnleggende anerkjennelse og respekt for barnet er våken i forhold til barns behov og setter tidlig i gang riktige tiltak er nysgjerrig og engasjert i forhold til barnet er leken og kreativ er tett på barnet støtter og stimulerer tar utgangspunkt i det barnet er interessert i tar i bruk alle fagområdene i Rammeplanen for å variere og utvikle leken både inne og ute tar seg TID sammen med barnet byr på seg selv er lydhør og fleksibel bruker hverdagssituasjonene som læringsarena for alt fra begreper til sosial kompetanse "NisseLine" var på besøk i barnehagen, med sin lange nisselue og sine mange fregner. Hun kom løpende inn på avdelingen, lettere forfjamset, mens hun sang "På låven sitter nissen". Alle barna satt i en ring på gulvet. "NisseLine" så de ikke med en gang, før hun datt så lang hun var på gulvet. Hun tittet smilende opp på barna, og såg de største, mest nysgjerrig, smilende øyne hun noengang hadde sett. Hun tittet rundt på barna, og alle såg så glade ut, noen med litt redsel i øynene, men likevel med et glad glimt i øyet. " NisseLine" lurte på hvorfor vi egentlig feirer jul, og barna hjalp gladelig med å fortelle henne dette. Barna satt nysgjerrig og glade i ringen, mens "NisseLine" underholdt og stilte spørsmål. Da "NisseLine" måtte dra vinket alle og en til henne, med et stort smil om munnen. 8

9 Lek og læring Lekens plass I barnets verden utgjør lek og læring fra første øyeblikk en helhet og er ikke noe barnet skiller mellom. Barnet lærer blant annet ved å iakkta, imitere, lytte, erfare, utforske og kommunisere. Forskning viser at barn lettere tilegner seg kunnskap dersom de får leke seg frem til den. Leken er viktig i seg selv barn leker fordi det er lystbetont og morsomt. Barn opplever dessuten at de har kontroll og mulighet til å foreta egne valg når de leker. I leken har også barnet mulighet til å prøve ut ulike roller og måter å gjøre ting på. For å oppnå allsidig lek må det fysiske miljøet være tilrettelagt. For å fange barnets oppmerksomhet, er det viktig å pirre nysgjerrigheten og gjøre dagene interessante og spennende. Læring fordrer tilstedeværende voksne med gode og nære relasjoner til barnet. I Frelsesarmeens barnehager skal den voksne ha en sentral og aktiv rolle i leken, og da er det viktig med kunnskap om barns lek. Småbarnsleken, som løping med gledeshyl i flokk, må ha sin plass på lik linje med rolleleken. TID er en vesentlig del av god innlæring. Den voksne må undre seg sammen med barnet og gi tid til å respondere. Vi er bevisste på at hver gang vi gjør noe barnet kan gjøre selv, tar vi bort muligheten for at barnet skal lære seg å lære. I Frelsesarmeens barnehager skal vi ha en bevissthet til hvordan barn lærer, og se lek og læring som forutsetninger for hverandre. Auglendsdalen Trollstua Regnbuen 9

10 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Vi planlegger for å sikre at vi når rammeplanens målsettinger, samtidig som barns medvirkning ivaretas. Gode planer gir grunnlag for nye opplevelser og erfaringer, og skal sikre progresjon i arbeidet med barna. I Solgården lager hver avdeling periodeplaner og månedsplaner. Periodeplanen er den detaljerte planen med mål for alle områdene, og månedsplanenen er en oversikt over opplevelser og aktiviteter knyttet til periodeplanen. Barnas medvirking skal være sentral i vår planlegging, og planene skal synliggjøre at vi jobber i tråd med Rammeplanen for barnehager. Vurdering og refleksjon er viktig for å sikre at utbytte for barna blir det beste. Etter f.eks. hver tur vurderer vi og stiller oss spørsmål som "var dette en god opplevelse for barna?", "la de voksne godt tilrette for opplevelsen?", og "er det noe vi bør endre på"? I tillegg så er refleksjonsdelen i periodeplanen viktig, og her vil også vurdering av måloppnåelse i forhold til fagområdene, satsingsområdene, sosial kompetanse og voksenrollen bli vurdert. Refleksjonen danner grunnlaget for en ny plan, og barnas tilbakemeldinger er en viktig del av refleksjonen. Det er viktig at vi voksne er opptatt av å fange opp hva barna formidler, både gjennom det de sier og kroppsspråket. Planer er viktig for å jobbe godt med alle deler av barnehagens oppgaver, men planene er kun et utgangspunkt for de voksne. Hvis vi skal kunne ta barns perspektiv og la barns medvirkning være reel, så betyr det at vi må være åpne for å endre noe vi har planlagt. Det kan for eksempel være på en tur hvor vi har bestemt oss for å gå til andedammen for å mate endene, men på veien skjedde det noe som barna ble mer opptatt av. Da er det viktig at vi voksne klarer å stoppe opp og være med barna i det som skjer, selv om vi kanskje ikke rekker akkurat det vi hadde tenkt. Vi kan allikevel i etterkant vurdere at det vi gjorde, var viktig i forhold til et annet fagområdet enn vi hadde tenkt. Dokumentasjon skal gi grunnlag for refleksjon og vurdering. Vi er bevisste på hva vi dokumenterer, hvordan og hvorfor. Vi bruker pedagogosk dokumentasjon som fører til endring av praksis. Vi dokumenterer gjennom dagen i dag. På hver avdeling henger det en "I dag" blokk, der foreldre kan lese hvilket innhold dagen har hatt. Noe av dokumentasjonen skjer muntlig, i en til en samtale med foreldre. Her kan personalet si mer om det enkelte barnet, hva barnet har vært opptatt av den dagen, og eventuelt hvem det har lekt mest med. Vi bruker også bilder som dokumentasjon. De henger vi opp i garderoben, slik at foreldre kan se. Gjerne med et lite skriv eller setning ved siden av. Bildene synliggjør enda mer de opplevelsene barna har hatt i løpet av uken. Vi bruker også praksisfortellinger som dokumentasjon. Disse samtaler vi om på avdelingsmøtene eller ledermøtene, og stiller spørsmål til oss selv, enten for å vise hva som fungerte bra eller hva vi må endre på. Vi bruker avdelingsmøter, ledermøter, personalmøter og planleggingsdager til refleksjon, vurdering og planlegging. Vi bruker praksisfortellinger for å synliggjøre ting som skjer i barnehagehverdagen, og disse brukes også som grunnlag for refleksjon. Praksisfortellinger beskriver små hendelser og episoder som skjer i barnehagehverdagen, og vi skriver dem ned. Månedsplanene henger på avdelingene, i tillegg til at hvert enkelt barn får med seg en plan hjem. Innimellom skal også foreldre få se noen av de periodeplanene avdelingen har laget. 10

11 Det er viktig å jobbe systematisk med vurdering for at barnehagen skal være i utvikling. Det innebærer vurdering og refleksjon rundt innholdet i barnehagen. Barn og foreldres opplevelser må inkluderes i vurderingsarbeidet. Barnehagen skal kommunisere med foreldrene om både planer, dokumentasjon og vurderinger. Personalet i Solgården vurderer daglig aktiviteter og rutiner. De finner nye innfallsvinkler hvis de ser at det er noe som ikke fungerer. Vi har det siste året sett at Frokostrutinene i Solgården ikke fungerer, og har bestemt oss for å endre på dette. Vi ønsker nå å ha en fast frokostrutine som starter og varer til ca Frokosten er et viktig måltid for rolig kommunikasjon mellom de voksne og barna. Tidligere har vi sett at de barna som spiser frokost ikke klarer å konsentrere seg, fordi alle andre barn leker rundt dem. De er mer opptatt av å se hva de andre gjør på. Vi ønsker at frokosten skal være en rolig stund, med rom for samtale mellom de enkelte. På avdelingsmøter, ledermøter og personalmøter diskuteres voksenrollen mye i forhold til barnas behov. Det er viktig for oss også å få foreldre sine tilbakemeldinger i vårt vurderingsarbeid. Dette er vi åpne for, og vil etterspørre tilbakemeldinger. Samtidig vil vi at foreldre skal komme med innspill av eget initiativ. Det er lettere for oss å tolke de yngste barnas tilbakemeldinger i form av kroppsspråk og de største i form av deres ærlighet, men når det gjelder foreldre, så er vi avhengig av en gjensidig tilbakemelding. En praksisfortelling fra hverdagen om barns medvirkning: En gutt i barnehagen er genuint intressert i Michael Jackson. Han kommer en morgen med cd`en hans og en Michael Jackson hanske. Han er stolt når han viser den til den voksne. Den voksne spør om gutten kan danse litt for han. Gutten smiler stort, henter cd`en og hansken sin og gjør seg klar. "Moonwalken" sitter på plass, og du ser hele tiden smilet og den fulle konsentrasjonen til gutten. Flere barn kommer til, ser på gutten og "hermer" etter hans danse "moves". Gutten lyser opp. De fortsetter en stund, før det skjer noe som gjør at de må gi seg. Du ser gutten blir lei seg. Den voksne sier da: Kan vi ikke fortsette etter at vi har gått ut? Vi kan ta med oss cd spilleren ut, og så danser vi? Gutten smilte stort igjen, og hvisket JA. 11

12 Satsingsområder: Kommunikasjon/språk og tekst: Vi ønsker i 2013 og 2014 og ha kommunikasjon/språk og tekst som satsingsområdet. Årsaken til det er at vi ser at det er et behov i barnegruppen, og dette satsingsområdet vil alltid være sentralt i vårt arbeid for å gi barna en god språkutvikling. Avdelingene i Solgården er inndelt i såkalt søskengrupper, med alder fra 1 til 6 år. Da er det slik at barna ligger på ulike nivå, alt etter alder og utvikling. De trenger ulik oppfølging, og ulik tilrettelegging. Dette ønsker vi å gjøre noe med, ved å planlegge språklek/språkgrupper på barnas premisser. Vi vil leke og synge med språket. Vi er også en barnehage der mange ulike kulturer og språk er representert. Dette er flott, og vi kan lære masse av dette! Vi er også så heldig at vi har noen personalressurser når det gjelder ulike språk, og dette vil vi benytte oss av. Fremover vil vi derfor ha fokus på - Språkgrupper/språklek - Lesestunder sammen med barna - Bevissthet hos de voksne når det gjelder språkbruk og kommunikasjon - Bruk av rim, regler og sang - Individuelle samtaler I vårt arbeid for å kartlegge barnas språkutvikling, så tar vi bruk Askeladden, som egentlig er en test, men som vi bruker som en lek i vårt arbeid. Den kan sammenlignes noe med Kims lek. Vi bruker også TRAS, som står for tidlig registrering av språkutvikling. Vi kommer også fremover til å ta i bruk "Alle med", som kartlegger flere sider av barns utvikling og som også brukes på de yngste barna. Byen vår: Vi ønsker at barna i Solgården skal få bli bedre kjent med byen Bergen. Med byen Bergen mener vi alle de flotte fjellene og turområdene vi har i Bergen, samt nærområdet vårt og alle de ulike aktivitetene som Bergen tilbyr(teater, museum, togturer, akvariet osv). Vi har mange flotte og ulike muligheter i Bergen, og disse vil vi lære barna å kjenne, samt oss voksne. Bare det å gå på en opplevelsestur sammen med noen få barn, for å se hva vi kan se og treffe på, er en kjempe mulighet og kan være en god opplevelse mellom voksne og barn. Vi kommer til å legge dette opp, etter alder og barnas utvikling. Et barn på 5 år trenger noe annet enn et barn på 1 år, og dette vil vises på planene våre. Vi ønsker også å ha noen opplevelsesturer litt utenfor Bergen, og her vil vi ta i bruk transportsmidler som buss, bybanen og tog. 12

13 Samarbeid med barnas hjem For at barnet skal ha det best mulig i barnehagen, er et godt samarbeid med foreldrene avgjørende. Er foreldrene trygge på barnehagen, gir dette en bedre forutsetning for trygge barn. Barnehagen må legge til rette for alt fra gode velkomstrutiner til god daglig dialog. Vi skal være tydelige på hva foreldrene kan forvente seg av barnehagen, og vi skal være tydelige på hvilke forventninger vi har til foreldrene. For at foreldrene skal kunne ta opp det de er opptatt av med personalet, forutsetter det at de blir møtt med åpenhet og anerkjennelse. Foreldrene må oppleve at det de kommer med av spørsmål eller ønsker behandles seriøst. Vi møter foreldrene med et positivt utgangspunkt, og gir tydelige tilbakemeldinger med omtanke, også i forhold til det vi syntes er vanskelig. I Frelsesarmeens barnehager ønsker vi å være støttespillere for foreldrene i den hverdagen de har. Vi vet at det løfter foreldrene når de får positive tilbakemeldinger om barnet sitt, og derfor har vi et bevisst forhold til å gi dem nettopp det. For oss i Solgården er den daglige kontakten ved henting og bringing viktig. Vi ønsker å være aktive i dialogen sammen med foreldre. Vi er her for foreldre og barna, og er tilgjengelige. Vi er opptatt av å være åpne og imøtekommende. Vi ønsker at foreldre skal medvirke i barnhagens planer og tema, i tilegg til å kunne bruke sine ressurser som foreldre. For eksempel at avdelingen/barnehagen kan komme på besøk til foreldres jobb eller hjem. Personalet forstår at ulike familier har ulike behov og er i ulike familiesituasjoner. Dette respekterer vi og møter så godt vi kan. Vi gir tilbud om foreldresamtaler høst og vår, i tillegg til en oppstartssamtale når barna begynner i barnehagen. Denne samtalen skjer en av de første dagene, slik at personalet kan få den informasjonen om barnet som er viktig, slik at vi vet hva barnet trenger av oss som voksne. Foreldre kan når som helst be om en foreldresamtale utenom. Ta da kontakt med pedagogisk leder på avdelingen. Vi har også et foreldremøte på høstsemesteret, både for nye foreldre og for de som har vært foreldre her en stund. Her samles alle først, før vi går avdelingsvis for å bli bedre kjent, og få vite litt mer om avdelingens planer, rutiner og dagsrytme. I barnehagen har vi et SU,(samarbeidsutvalg) som består av eier, 2 representanter fra foreldre og 2 fra personalet. Styrer er sekretær og står for innkalling av møtene. Her kan foreldre og/eller personell ta opp saker med de ulike representantene, slik at de igjen kan ta dette opp i SU. I løpet av året har vi også forskjellige foreldrearrangementer, der foreldre blir invitert til for eksempel: foreldrefrokost, foreldrekaffe, påskefrokost, lucia feiring m.m. Det betyr mye for barna at foreldre er deltakende her, så det oppfordrer vi foreldre sterkt til å delta på hvis de har mulighet! Samtidig er det en kjempe mulighet for oss i Solgården og dere foreldre til å bli bedre kjent med hverandre. Utdrag fra barnehagelovens 4 For å sikre samarbeide med barnas hjem, skal alle barnehager ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg (SU). Foreldrerådet består av foreldrene til alle barna og skal fremme deres felles interesser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. FAU består av en foreldrerepresentant fra hver avdeling, valgt av foreldrerådet. Samarbeidsutvalget består av to valgte foreldrerepresentanter fra foreldrerådet, to personalrepresentanter og en representant fra eier. Styrer er sekretær. 13

14 Forberedende skolestart Vi vil støtte barna i å utvikle evne til samspill, konsentrasjon og selvstendighet. Vi skal vekke nysgjerrighet og interesse for tall og bokstaver, og gi kunnskap om begreper. Barnehagens skoleforberedelser skal være lekent og lystbetont. Vi har førskolegruppe på tvers av avdelingene 2 ganger i uken. Vi har et eget rom, som vi kaller uglerommet som barna bruker til ulike skoleforberedende aktiviteter. De bruker også noe av tiden til å gå på turer. I førskolegruppen skal de blant annet få erfaring med konsentrasjon og å sitte i ro i litt lengre sekvenser. Vi har som mål at de skal kunne skrive navnet sitt, og få kjennskap til tall og enkle begrep. De jobber også med selvstendighet, turtaking og å kunne lytte til andre. Vi vil også ha en overnatting med førskolebarna! Overgang barnehage skole Utdrag fra Rammeplanen, kapittel 5; Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. I Bergen praktiseres dette ulikt, alt etter hvilken skole barnet sogner til, og skal begynne på. Bergen kommune har som mål at barn og foreldre skal oppleve en planlagt overgang fra barnehage til skole, slik at barnet kjenner seg trygg og opplever mestring. De ønsker at barn og foreldre skal oppleve at barnehagen og skolen samarbeider for å skape sammenheng i læringsinnholdet. Bergen kommune begynte i september 2011 på et prosjekt som de kalte "Bygge bro mellom barnehage og skole". I 2013 vet vi ikke mer om utfallet av prosjektet. Inntil vi vet mer, så vil vi selv ta kontakt med skolene der førskolebarna skal begynne, for å få mer informasjon om eventuelle samarbeidsmøter før skolestart. 14

15 Barnehagens tradisjoner og fester: Januar SU møte April Onsdag før påske stenger barnehagen kl Påskefrokost Juli Sommerstengt i uke 28,29 og 30 Oktober Internasjonal fest for barn, foreldre og personalet SU møte Februar Planleggingsdag Karneval Mai Mai fest Fotografering Planleggingsdag Vår/sommertur SU møte August Planleggingsdag Tilvenning nye barn November Planleggingsdag Mars Frelsesarmeeuke Juni Sommerfest med barn, foreldre og personale September Foreldremøte Planleggingsdag Desember Felles adventssamling hver mandag Lucia feiring Julertrefest for barn og personal Juleevangeliet Barnas Katedral for de eldste barna Besøke Pepperkakebyen 15

16 Frelsesarmeens kommunikasjonsavdeling 2011 Illustrasjoner: Tegne Tone Grafisk design: Kjell Håkon Larsen Forankring Frelsesarmeens verdibok, Frelsesarmeens mål og strategier, Frelsesarmeens barnehagers virksomhetsplan og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.