Styrker rehabiliteringsfeltet, nettside Helse Sør Øst, Helse Sør-Øst RHF tildeler avtaler til 30 institusjoner innen spesialisert

Transkript

1 Statusrapport fra mediebildet og andre kilder uke 43 og 44 Region: Sør-Øst Dato: Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Til HOD sin nettside eller aktuelt for statsrådsbesøk? Lokale/ regionale media Kutter sengeplasser - Økte kostnader og ubenyttet kapasitet på Helsehuset, Smaalenenes avis, Helsehuset i Indre Østfold er et interkommunalt selskap som eies av kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad. I tillegg til bl.a. legevakt og øyeblikkelig hjelp døgntilbud er det også i løpet av de siste månedene opprettet ni senger for å ta i mot utskrivningsklare pasienter. I sin budsjettinnstilling til representantskapet informerer styret i helsehuset om at eierkommunene ikke benytter seg av den tilgjengelige kapasiteten. De foreslår derfor å redusere tilbudet fra ni, som opprinnelig var vedtatt, til fem sengeplasser. Avdelingen for utskrivningsklare pasienter er et godt faglig rustet tilbud til pasienten, men det i hovedsak eierkommunen som benytter seg av tilbudet. Hvilke prinsipper for finansieringsløsninger som velges som eierstrategi i interkommunale selskaper kan, i tillegg til informasjon og kommunikasjonssvikt, påvirke kommunenes bruk av tjenestene. Spørsmålet blir om pasientene får et like godt tilbud i egen kommune og hvordan dette evt. påvirker for eksempel korttid- og rehabiliteringstilbudet. Erfaringsseminar - bedre utnytting av ressursene i poliklinikkene, nettside Helse Sør Øst Som ledd i arbeidet med å unngå fristbrudd og redusere ventetidene er sykehusene i fellesskap i gang med å se på om poliklinikkene kan organiseres og drives enda mer effektivt. Onsdag 22. oktober var nøkkelpersonell fra alle helseforetakene og sykehusene i regionen samlet for å dele erfaringer fra dette arbeidet. Styrker rehabiliteringsfeltet, nettside Helse Sør Øst, Helse Sør-Øst RHF tildeler avtaler til 30 institusjoner innen spesialisert Spesielt innen somatikken er det store utfordringer med lang ventetid ved poliklinikkene. Tilgjengelighet er grunnleggende for pasientsikkerhet og kvalitet. Økt poliklinisk aktivitet kan redusere behovet for innleggelse i tråd med reformens intensjoner. Helseforetaket har i sin anskaffelse lagt vekt på etablering av tverrfaglige kartleggings- og

2 rehabilitering og øker kapasiteten med over 130 plasser. Dette styrker rehabiliteringsfeltet ytterligere, og med løpende avtaler med institusjonene gir dette større fleksibilitet til å møte behovet framover, sier direktør for eksterne helsetjenester i Helse Sør-Øst RHF, Stig Grydeland. Et viktig prinsipp er at ingen tjenester skal tas ned før det er bygget opp i kommunene. Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Regionalt nettverksmøte samhandlingskontakter FM Sør Øst, Fra agendaen: Status fra Nasjonalt nettverk v/reg. samhandlingskoordinator Status rundt bordet: Øyeblikkelig hjelp døgntilbud besøk? Landsomfattende tilsyn 2015 forløp/samhandling ved fylkeslege Anne- Sofie Syvertsen, FM Aust-Agder - innspill/dialog HelseOmsorg 21 - presentasjon av strategien med hovedanbefalingene v/signe Bang, Spesialrådgiver, Norges forskningsråd Det nasjonale praksisprosjektet - Kvalitet i praksis styrket yrkesrelevans i helse- og sosialfaglige utdanninger v/grete Samstad, prosjektleder og helsefaglig sjef ved St. Olavs Kommunereform og samhandlingsreform hvordan sikres arbeidet med samhandlingsreformen inn i arbeidet med kommunereform rundt i embetene? - presentasjon av satsing ved FMOA v/prosjektdirektør Anne-Marie Vikla - innspill fra embetene - dialog rundt bordet vurderingsopphold som kan kombineres med kommunale tilbud. Flere av embetene har besøkt eller planlegger besøk ved øyeblikkelig hjelp døgnenhetene. Mange tilbud er nå på plass i regionen. Flere av enhetene sliter med lavt belegg, men det er stort sett stigende. Debatt rundt fremtidig kommunestruktur påvirker samarbeid og etableringer. Arbeidet med veilederen for det landsomfattende samhandlingstilsynet i 2015 er i ferd med å ferdigstilles. Hovedtemaet for tilsynet er forsvarlig utskriving av pasienter fra sykehus, og forsvarlig mottak og tilrettelegging i kommunene. En av utfordringene i planlegging av gjennomføringen er bl.a. manglende tilgang på fastlegenes epostadresser. Fylkesmannens oppdrag med kommunereformen er i gang i embetene. Det oppfordres til at arbeidet med samhandlingsreformen sikres inn i dette arbeidet. Ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus er det i Helseavdelingen opprettet egen samhandlingsgruppe som rapporterer Regional koordinator arrangerer kvartalsvise møter for samhandlings kontaktene ved Fylkesmanns-embetene i Sør Øst.

3 inn med representant i etablert prosjektgruppe for kommunereformen på tvers av fagavdelingene. Regional rehabiliteringskonferanse, Lillestrøm, Arrangør Sunnaas sykehus HF og Helse Sør Øst RHF. Årets konferanse var den 11. i rekken i Helse Sør-Øst og temaet for konferansen var selvstendighet og deltagelse. Nytt av året var at konferansen inneholdt en egen barnehabiliteringskonferanse. Etter åpning og plenumsforedrag var det første dag parallelle sesjoner med tema kartleggingsverktøy, forebygging og rehabilitering i forbindelse med ikkesmittsomme sykdommer og koordinatorrollen. Andre dag hadde rehabiliterings- og habiliteringskonferansen hvert sitt program med felles avslutning. Konferansen var et av mange arrangement i Rehabiliteringsuka. Dette er en nasjonal markering og har som mål å bidra til økt oppmerksomhet, publisitet og erfaringsutveksling innen habilitering og rehabilitering. Fagseminar Psykisk helse, DM Arena, Oslo, Dagens Medisin arrangerer fagseminarer for leger og andre beslutningstakere i helsevesenet, politikere og helsebyråkrater. Målet for arrangementene er å rette søkelyset mot aktuelle medisinske og helsepolitiske temaer. Innledende foredrag: forskning, sorgdiagnose, storby DPS og ADHD Regjeringens politikk for en satsing på psykisk helse, Helseminister Bent Høie Debatt: Psykisk helse: Hvordan blir gode intensjoner til god behandling? Paneldeltakere: Bent Høie (H), helse- og omsorgsminister Ketil Kjenseth, (V), medlem av helse- og omsorgskomiteen Tor Levin Hofgaard, president i Norsk Psykologforening og styreleder i Rådet for psykisk helse. Ola Marstein, psykiater og spesialrådgiver, Norsk Psyk. Forening En god konferanse med stort engasjement, kunnskapsformidling, nettverksbygging og erfaringsoverføring. Kristiansand kommune holdt bl.a. et godt innlegg om utvikling av rehabilitering i kommunen. Regional kompetansetjeneste for rehabilitering presenterte modell for implementering av ny kunnskap. Forskning viser at det tar i gj.sn. 17 år før ny kunnskap er fullt implementert. Foredrag fra konferansen: Rehabiliteringskonferansen 2014 Et interessant seminar med en god paneldebatt. Det knytter seg store forventninger til primærhelsemeldingen og opptrappingsplan for psykiatri/rus. Helseminister Bent Høie kom med en oppfordring om å få konkrete tilbakemeldinger om evt. ACT-team som har blitt lagt ned i Regional koordinator deltok på seminaret.

4 Marit Hermansen, leder av Norsk forening for allmennmedisin Leif Rune Skymoen, leder av Nansen Neuroscience Network Miniseminar om primærhelsetjenestens fremtidige kompetansebehov, Helsedirektoratet, Campus Kristiania holdt innlegg på fredagsseminaret i Helsedirektoratet 24.oktober. Hva er Campus Kristianias oppgave og hva holder vi på med v/ Stig A. Bruset, fastlege/spesialist i allmennmedisin Fra Kronisk Syk til Kronisk Frisk: Utfordringene i dagens system og hva som kreves v/ Fedon A. Lindberg, lege/spes. i indremedisin og ernæring Fastlegenes rolle som portvokter og samhandlingspartner v/ S. A. Bruset Miniseminaret fulgte opp innholdet i fredagsseminaret og gikk nærmere inn på utfordringsbildet og muligheter for fremtidens helsetjeneste. Møte mellom IMDi (Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet) i region Sør Øst og Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Oslo, Med bakgrunn i embetsoppdraget tok FMOA initiativ til møte med representanter fra region Sør Øst. Møtet satte fokus på behovet for at helsepersonell på alle nivåer har behov for nødvendig opplæring for å kunne yte likeverdige helse- og omsorgstjenester, også for pasienter med innvandrer bakgrunn. IMDi arbeider for at offentlig sektor skal ta utgangspunkt i Nasjonalt tolkeregister når det er behov for tolk. Campus Kristiania er en ledende aktør innen det private utdanningsmarkedet i Norge og er et utdanningshus bestående av fakultetene Markedshøyskolen, Norges Kreative Høyskole, Norges Helsehøyskole og etter- og videreutdanningsenheten NKS Nettstudier samt Aktiv Læring. Fedon A. Lindberg - modellen «Funksjonell medisin» En helthetlig behandling med aktiv pasient i sentrum. «Det er viktigere å vite hva slags pasient som har sykdommen, enn hvilken sykdom pasienten har. Pasientens historie er helt sentral» Viktigheten i bruk av tolk ble tatt frem som et eksempel i tilfeller hvor pasienter/brukere/ pårørende har begrensede norske kunnskaper. Innsyn i tolkens formelle kvalifikasjoner gir offentlige tjenestemenn en mulighet til selv å kvalitetssikre tolkingen i et ellers uregulert tolkemarked. Tolk er ingen beskyttet tittel, og erfaringen viser at kommuner/sykehus har brukt formidlingsfirmaer som har tilbudt tolketjenester av dårlig kvalitet. Regional koordinator deltok på seminaret. Samhandlingskontakt ved FMOA initierte og deltok i møtet. Oppsummering: Mange medieoppslag rundt frisklivssentralenes arrangement rundt den Den store sluttedagen 20. oktober der Helsedirektoratet oppfordrer røykere og snusere til å gjøre et slutteforsøk.

5 Også denne perioden dominerer oppslag om store budsjettkutt i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Kampen rundt Rjukan sykehus fortsetter i medieoppslagene. Stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen og Janne Sjelmo Nordås har stilt et representantforslag om oppretting av Rjukan spesialistsenter, oppgaver og finansiering. Mye medieomtale rundt oppfølging av en pasient fra Akershus som døde etter manglende oppfølging og behandling. Fylkesmannen har konkludert med at forsvarlighetskravet er brutt og spesialisthelsetjenesten har ikke overholdt informasjonsplikten. I følge media uttaler både helseforetaket og kommunen at samhandlingsreformen kan være årsaken. Forsvarlighetskrav og informasjonsplikt er ikke endret som en følge av samhandlingsreformen, snarere tvert i mot - reformen skal bidra til å skape arenaer for å styrke pasientsikkerheten. Meldt til nasjonalt nettverk: Meldt av: Tone Løken Sendt til: ACS Region: Midt-Norge Dato: Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Til HOD sin nettside eller aktuelt for statsrådsbesøk? Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Arbeidsgruppemøter i f.m. Helse Midt-Norges strategi for utdanning og kompetanse i ukene A.g. 2: Kunnskapsgrunnlag og felles metodikk innen strategisk kompetanseledelse og kompetanseutvikling (2 møter) A.g. 3: Utdanning (2 møter) Strategi for utdanning og kompetanse i Helse Midt-Norge skal bidra til at helseregionen ivaretar det lovpålagte ansvaret for utdanning og arbeidsgiveransvaret for kompetanse i tråd med behovene. En viktig del av dette er å bygge opp under strategisk kompetanseledelse i regionen og bearbeide systemer som støtter dette. Andre områder er identifisering av Helse Midt-Norge arbeider med kompetansestrategi ut fra en tenkning om at spesialisthelsetjenesten er avhengig av omgivelsene, ikke minst hvordan primærhelsetjenesten fungerer, og hvilke behov som utledes av arbeidsfordelingen. Koordinator deltar i de to arbeidsgruppene.

6 kompetansebehov og sikring av god kvalitet og relevant praksis i utdanningene. Strategien henger sammen med andre parallelle strategier, bl.a. Kvalitet og pasientsikkerhet, Forskning og innovasjon og HR. I arbeidet deltar helseforetakene og utdanningsinstitusjonene fra hele regionen, samt representanter for KS og Fylkesmannen, utpekt av Midtnorsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning. Prosjektplanen forutsetter en intensiv arbeidsperiode frem mot jul. Arbeidsgruppemøter knyttet til Midtnorsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning Kompetansedeling v.h.a. ny teknologi (2 møter) Utgangspunktet for arbeidet er at kommunene, utdanningsinstitusjonene og spesialisthelsetjenesten i regionen skal etablere et forpliktende samarbeid rundt kompetansedeling og kompetansebygging ved hjelp av ny teknologi, som bygger på: Åpenhet Delbarhet Fleksibelt Prosjektplanen forutsetter en intensiv arbeidsperiode frem mot jul. Regional rehabiliteringskonferanse, Hell, Konferansen samlet 250 deltakere fra regionens helseforetak, kommuner, rehabiliteringsinstitusjoner, brukerorganisasjoner, brukerutvalg og pasientog brukerombud. Første foredraget «Verdikommunikasjon når livet er krevende» ved Geir Lippestad satte standard for hele konferansen. Essensen var menneskeverd i bunnen for alt vi gjør. Svanhild Jenssen presenterte resultatene fra Helse Midt-Norges og KS Midt- Norges rehabiliteringsprosjekt. De til sammen 80 begrunnede anbefalingene, som var fordelt på åtte kategorier, kom ut av en prosess med fire regionale konferanser, der mer enn 400 politikere, brukere, fagfolk og ledere drøftet behov og oppgaveløsing sammen. Andre innlegg omhandlet både kognitive metoder og eksempler på verktøy Tanken er at innholdsproduksjon og etablering og drift av kompetanseportaler er ressurskrevende, kompetansebehovene er overlappende og samhandlingsbehovet stort mellom helsetjenestens nivåer. Det vil derfor være mer bærekraftig å samarbeide om dette. Konferansen hadde et godt faglig program og ga inspirasjon til videre arbeid. Koordinator deltar i arbeidsgruppen Koordinator deltok.

7 for mestring, teknologistøtte, kompetanse og forskningsresultater, hverdagsrehabilitering og pasienterfaring. Møte mellom DMS-forum Midt-Norge og statssekretær Erlandsen Med bakgrunn i det midtnorske rehabiliteringsprosjektet ønsket DMSforumet å drøfte DMS enes plass i helhetlige rehabiliteringsløp. Diskusjonen omfattet utover dette de fleste sider av samhandlingsreformen, der DMS ene har en rolle. Både statssekretæren og DMS-lederne mente at møtet var nyttig. Det ble avsluttet med besøk hos Værnesregionen DMS. Drøftingene følges opp i det videre arbeid. Neste møte i DMS-forumet vil holdes tidlig i Koordinator leder og tilrettelegger for forumets møter. Oppsummering: Det er ikke tatt inn noen nyheter fra media, regionalt eller nasjonalt, da oppslagene ikke innebar noe vesentlig nytt for gjennomføringen av reformen. Meldt til nasjonalt nettverk: Meldt av: Leena Stenkløv Sendt til: ACS Region: Nord Dato: Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Til HOD sin nettside eller aktuelt for statsrådsbesøk? Lokale/ regionale media God helse med god kommunikasjon, Nordlys, God samhandling i helsetjenesten forutsetter god kommunikasjon. I Nord- Norge har man jobbet lenge for å muliggjøre sikker kommunikasjon mellom ulike aktører og nivåer i helsetjenesten. Mange pasienter og pårørende er uvitende om hvordan samhandlingen mellom ulike aktører i helsevesenet fungerer. Når kommunikasjonen ikke fungerer er det ofte til stor irritasjon,

8 belastning og noen ganger skade for den det gjelder. Viktig informasjon mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset når noen ganger ikke frem til riktig adressat. Mye kommunikasjon har gått via telefon, faks og skriftlige beskjeder som har fulgt pasientene. Med digital kommunikasjon blir informasjonen alltid skriftlig og den utveksles raskere enn før. Dette styrker både kvalitet og effektivitet i samhandlingen. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har tatt i bruk elektroniske pleieog omsorgsmeldinger ved alle somatiske og psykiatriske sengeposter ved sykehusene i Tromsø, Harstad og Narvik. 46 kommuner i Troms/Ofoten, Finnmark og Nordland kommuniserer med UNN. I løpet av 2014 vil nesten alle 19 kommunene i Finnmark være koblet mot Finnmarksykehuset og alle 39 kommuner i Nordland være koblet til Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset. Alle fastleger og mange private spesialister i region nord kommuniserer med UNN og de andre helseforetakene i region nord, gjennom elektroniske henvisninger, epikriser (utskrivningsinformasjon) samt laboratorie- og røntgensvar. E-resept er tatt i bruk av fastleger og spesialister. Alle kommuner som tar i bruk meldingsutveksling, samhandler også med NAV. Ved årsskifte vil fastlege, spesialist, farmasøyt og pleie- og omsorgstjenesten i region nord være fulldigitalisert. Vil ha et nytt felles sykehus, Rana Blad, Totalt fire alternativer for organisering har vært utredet. Alternativ null var å videreføre dagens sykehus uten noen form for tilbygg. Alternativ en var å beholde dagens struktur med en utvidelse av bygningsmassen. Alternativ to er et nytt sykehus med sengeposter, samtidig som man beholder distriktsmedisinske senter i deler av bygningsmassen ved dagens sykehus. Det siste er alternativ tre, som kun innebærer bygging av ett nytt og moderne sykehus for regionen. - Styringsgruppa har enstemmig gått inn for anbefalingen fra evalueringsgruppa, som sier man skal gå videre og arbeide med

9 alternativene to og tre, sier administrerende direktør Per Martin Knutsen i Helgelandssykehuset. Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Se mulighetene, nettside Helse Nord oktober 2014 arrangerte Helse Nord, Nordlandssykehuset og KS den regionale konferansen Se mulighetene i Bodø, med ca. 150 brukerrepresentanter og helsefagfolk. Konferansen omhandlet hvordan og hvorfor lærings- og mestringsarbeid er nødvendig som en del av pasientforløpene. Hvis du blir rammet av sykdom har du ikke bare rett til diagnose og behandling, men også kurs og skolering i å mestre hverdagen. Konferansen «Se mulighetene» Finnmarkssykehuset innfører pasientverter i Hammerfest, nettside Finnmarkssykehuset, Pasientvertordningen ved Hammerfest sykehus er et samarbeid mellom Finnmarkssykehuset og frivillighetssentralen i Hammerfest. Pasientvertene er resepsjonens «forlengede arm» ute på gulvet i hovedvestibylen. De hjelper pasienter og besøkende med å finne fram til poliklinikker og andre behandlingssteder ved Hammerfest sykehus, og følger de som ønsker det dit de skal. Pasientvertene kan også bistå med få tak i rullestol og å trille dem som trenger det. Pasientvertordning Hammerfest sykehus Oppsummering: Meldt til nasjonalt nettverk: Meldt av: John Arve Skarstad Sendt til: ACS

10 Region: Vest Tidsrom: Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Til HOD sin nettside eller aktuelt for statsrådsbesøk? Lokale/ regionale media For liten tid til å hjelpe, Stavanger Aftenblad, Sandnes kommune fastsatte i 2008 mål om å komme opp på legedekning på 0,5 timer per langtidspasient per uke. Målet har aldri blitt oppfylt. I samme periode har sykehjemmene fått sykere og mer ustabile pasienter med store medisinske behov. Sykehjemslege Hanne Hetland sier at det blir for liten tid til journalføring, til pårørende, til utvikling av rutiner og til opplæring. Kommunen bruker for tiden om lag halvparten av fastlegenes tilgjengelige tid til offentlig legearbeid. Manko for å nå målsetningen om 0,5 timer er om lag 42 timer/uke, og dette krever et kraftig økonomisk løft i følge kommuneoverlege Hans Petter Torvik. Tøff start for yngre fastleger, Bergens Tidende, Leder for Allmennlegeforeningen, Kari Sollien, uttrykker bekymring for fremtidig rekruttering av fastleger på grunn av for stram økonomi og stor usikkerhet. Hun argumenterer for at behovet for nyrekruttering som følge av blant annet samhandlingsreformen er på om lag 500 nye fastleger hvert år fremover. Sollien peker på at rammevilkårene må bedres, og argumenterer for gjeninnføring av tilskudd til nye hjemler. Leder i Hordaland legeforening, Eivind Solheim, sier at utdanningen eksponerer studentene for 90 % sykehusmedisin og spesialisthelsetjeneste. Etableringskostnader og usikkerhet gjør dermed fastlegeyrket lite fristende for mange. Han tror at Fylkesmannen i Hordaland sin kartlegging av sykehjemsplasser og legedekning i sykehjem i Hordaland viser at det er store forskjeller mellom kommunene i legedekning. Hvor mange timer lege er til stede kan være en indikator på i hvilken grad pasientene får nødvendig medisinsk oppfølging. Den store variasjonen reiser spørsmål om forskjeller i kommuneøkonomi påvirker tjenestetilbudet i større grad enn befolkningens helsetilstand og organisatoriske forhold i kommunen skulle tilsi. Det er ikke gjennomført en tilsvarende kartlegging i Rogaland i Rekruttering av fastleger til distriktskommuner har lenge vært en utfordring på Vestlandet. FMSF trekker dette fram som en av de viktigste utfordringene i helsetjenesten i fylket. Flere større kommuner i regionen har også opplevd utfordringer med å få søkere til fastlegehjemler de siste årene.

11 det kan bli kritisk mangel på fastleger om noen år hvis ikke tiltak settes inn. Han viser til at en mulig løsning kan være å tilby rekrutteringsstillinger med fastlønn til unge leger mens de spesialiserer seg til allmennpraksis. Her er kommunens nye «eldresluse», Fanaposten, Den tidligere intermediæravdelingen på Storetveit sykehjem i Bergen kommune er omgjort til mottaksavdeling for pasienter som skrives ut fra sykehuset. Normalt vil pasientene ikke ligge mer enn tre dager i avdelingen før de overføres til andre sykehjem eventuelt til eget hjem. Pasientombudet i Hordaland, Rune Skjælaaen, uttrykker bekymring for hyppig flytting av pasienter og sier at ekstra flytting er en kjempebelastning for eldre. Han mener videre at sykehus og kommune burde samhandlet bedre slik at pasienten slapp så mange flyttinger. Byråd for helse og omsorg, Hilde Onarheim, understreker at tilbudet primært vil gjelde pasienter der kommunen har behov for å kartlegge situasjonen før videre tilbud gis, og der det er behov for et forsterket opphold i etterkant av sykehusinnleggelse. Hun mener at dette vil kunne forebygge reinnleggelser og at det totalt sett vil utgjøre et bedre tilbud for pasientene. Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Møte i styringsgruppen for Vestlandsløftet, Vestlandsløftet er kommunene i de tre vestlandsfylkene sitt fellesprosjekt for innføring av elektroniske meldinger. Prosjektet avsluttes ved utgangen av året, og det er da forventet at alle kommunene unntatt en vil være i gang med meldingsutveksling internt og til helseforetak. Sluttrapport for prosjektet legges fram i november. Flere saker diskutert i møtet, herunder blant annet delprosjekt knyttet til kvalitet på innhold i meldinger. Det beskrives at det er stort behov for bedring av kvalitet på innhold i meldinger behov for sjekklister og opplæring meldes inn som viktige tema. Styringsgruppen anbefaler at rapport som er under utarbeidelse fra en Intermediæravdelingen ved Storetveit sykehjem ble drevet i et spleiselag mellom Helse Bergen og Bergen kommune. Bergen kommune har etter oppstart av samhandlingsreformen betalt for et relativt høyt antall utskrivningsklare pasientdøgn innenfor somatikken. Avisen skriver på lederplass (24.10) at tiltaket «er et ektefødt barn av samhandlingsreformen, en reform som tilsynelatende bruker dagbøter som virkemiddel fremfor dialog», og videre at «ekte samhandling ville være om stat og kommune i fellesskap kunne finne en ordning som tillot pasientene å være på samme sted frem til hjemreise eller sykehjemsopphold var avklart». Forsand kommune i Rogaland vil ikke komme i gang med meldingsutveksling før nyttår. Kommunen lover å prioritere oppstart på nyåret, og begrunner forsinkelse med omlegginger i drift på IKT-området. Vestlandsforskning har utarbeidet en rapport som oppsummerer erfaringer med Vestlandsløftet i Sogn og Fjordane. Erfaringer fra kartlegging av Koordinator deltok på møtet.

12 arbeidsgruppe som har jobbet med anbefaling til bedring av kvalitet i meldinger tas inn som vedlegg til samarbeidsavtaler. Prosjektet er også i ferd med å gjennomføre kartlegging av meldingsutveksling i hele pasientforløp over en 14 dagers periode i Helse Bergen og Haraldsplass for å kunne ha konkrete eksempler å jobbe videre med. Ambisjon om å ta dette videre til alle helseforetakene i regionen. Samling for helseledere i Nord-Rogaland og Sør-Rogaland, og Fylkesmannen i Rogaland arrangerte samlinger for helseledere i kommunal sektor i fylket. Hovedtema for samlingene var kommunale erfaringer med fylkesmannens tilsynsvirksomhet og det kommunale utfordringsbilde på helse- og omsorgssiden. Flere viktige utfordringer ble beskrevet: rekruttering og kontinuitet i legestillinger, kommunereform usikkerhet knyttet til hvordan denne vil slå ut, mange krevende brukere med ROPlidelser og rekruttering av ansatte til stillinger rundt disse ble nevnt spesielt. Nasjonale reformer og lovendringer ble også trukket fram som en viktig del av utfordringsbildet, særlig ble endringer i akuttforskriften knyttet til kompetanse framhevet som krevende å håndtere fra enkelte kommuner. For å møte utfordringene fremover ble det lagt spesielt vekt på bedre bruk av grunnlagsdata (kostra, iplos) for å sikre kunnskapsbasering av tiltak i tjenestene, forskning (jfr. Helseomsorg 21) og vekt på metodeutvikling og effektmåling. meldingsutveksling vil kunne være interessante element i planleggingen av fylkesmennenes samhandlingstilsyn. Samlingene hadde godt oppmøte og det var ønske fra deltakerne om årlige arrangement. To kommuner beskrev utfordringer knyttet til tilsynsvirksomhet, og stilte spesielt spørsmål ved om det gjennom detaljfokusering i tilsynsvirksomheten også var tilstrekkelig oppmerksomhet knyttet til helhetsbildet, og særlig til kommunenes økonomiske situasjon. Videre ble det gitt innspill til at fylkesmannens tilsynsvirksomhet også bør spørre om tiltak i tjenestene virker og om de er kostnadseffektive. Koordinator deltok på samlingene og holdt innlegg om status for samhandlingsreformen. Oppsummering: Legedekning på sykehjem og rekruttering av leger til fastlegestillinger har vært en del omtalt de siste ukene. På Vestlandet har legedekningen i distriktene vært spesielt krevende i en årrekke. Flere kommuner er bekymret for virkning av ny akuttforskrift både med tanke på rekruttering og kostnader. Meldt til nasjonalt nettverk: Meldt av: Christer B. Frantzen Sendt til: ACS

13 Nasjonale media, brukerorganisasjoner, fagtidsskrift Kutter program om velferdsteknologi, Kommunal rapport, I statsbudsjettet foreslår Helse- og omsorgsdepartementet å legge ned Nasjonalt velferdsteknologiprogram (NVP). Regjeringen vil i stedet opprette et tilskudd til kompetanse og innovasjon i kommunene, som Fylkesmennene skal forvalte. Etterleves samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak? KS-nettside Rapporten fra KS FoU-prosjekt nr.:134017: «Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak etterleves de?» er en undersøkelse utført av for KS av Deloitte. Denne undersøkelsen har hatt som formål å kartlegge hvordan samarbeidsavtaler i et utvalg kommuner og helseforetak fungerer som et virkemiddel i å nå målene i samhandlingsreformen. Lenke til rapporten: Rapport fra KS FoU-prosjekt nr Vanskelig relasjon, Tidsskriftet rus og samfunn, Regjeringens budsjettforslag vekker ikke begeistring i rusfeltet. Det er særlig mangel på øremerking som vekker reaksjoner. Det vises spesielt til en rapport fra Sintef (2014) som peker på at trange kommunebudsjett vanskeliggjør prioritering av midler til psykisk syke og rusavhengige om pengene ikke er øremerket til formålet. Både Blå kors, Frelsesarmeen, Fellesorganisasjonen og Fagrådet for rusfeltet hevder at både omfang av bevilgninger og mangel på øremerking kan føre til at rusfeltet på nytt blir en salderingspost i kommunene. Eldre ble liggende på akuttmottak i over syv timer, Forskning.no, Risiko for feil ved overføring av eldre mellom hjem, sykehus og sykehjem Fra funnene er hovedutfordringene omfanget, både i antall og detaljeringsgrad. Innen områder hvor ansvars- og oppgavefordelingen er uklar, preges avtalene av vage og runde formuleringer. Særlig gjelder dette innenfor rehabilitering, psykisk helse og rus. Avtalene oppfattes i hovedsak som et positivt virkemiddel. Rapporten er et godt grunnlag for den videre oppfølging og utvikling av avtaleverket. Stabile rammebetingelser er avgjørende for å bygge opp slagkraftige kommunale organisasjoner på rusfeltet. Ulike signaler knyttet til finansiering i førte til usikkerhet rundt en rekke stillinger og satsninger. Som en del av prosjektet har 100 ansatte fra kommune og sykehus i Stavanger deltatt på den nyopprettede møteplassen. Her gis deltakerne Kan være aktuelt å fremme som et

14 kan reduseres ved å introdusere en møteplass mellom ansatte i kommuneog spesialisthelsetjenesten, mener forskere ved Universitetet i Stavanger. Forskerne har undersøkt eldreomsorg i to norske sykehus med tilhørende kommuner. Resultatene viser blant annet at skrøpelige eldre ofte blir liggende lenge på akuttmottak, i byområder opptil sju og en halv time. Uklare symptomer hos gruppen utløser ofte diagnosen «nedsatt allmenntilstand», noe som kan gi lav prioritet i mottaket. I tillegg mangler gjerne opplysninger om medisinbruk. Sykepleiens tidstyvundersøkelse, tidsskriftet Sykepleien, Tidsskriftet Sykepleien har gjennomført en undersøkelse i sitt leserpanel om hvordan de opplever tidstyver på jobben. Undersøkelsen antyder at det skjer en glidning mot flere ikke-pasientnære oppgaver, og mange opplever at det ikke er nok tid til pasientnære oppgaver, særlig i sykehjem og hjemmetjeneste. Konsekvenser av mindre tid går først og fremst utover pasientene i form av mindre aktivisering (69 %), mer ensomhet (61 %), mindre informasjon/veiledning (55 %) og dårligere pasientsikkerhet (45 %). Om lag halvparten av spurte sykepleiere i sykehjem og hjemmetjeneste har opplevd fysiske plager på grunn av redusert tid, mens noen har vurdert å slutte (47 % sykehus, 28 % sykehjem, 18 % hjemmetjeneste). blant annet undervisning om kritiske forhold ved overføring av pasienter. Diskusjon og løsning av pasientcase er en viktig del av opplegget som går over tre samlinger. Karina Aase, professor ved UiS, sier at målet er at opplegget skal bli et fast tilbud. Lenke til publikasjon i BMJ. Det er lenket flere temasaker til undersøkelsen i samme utgave av tidsskriftet Sykepleien. I saken «Sluttet i protest» tegnes det et bilde av en sektor med store utfordringer, der brannslokking, merkantile oppgaver, matlaging, generelt renhold, dårlige ikt-systemer og prosjektarbeid er noen av tidstyvene som trekkes fram. Dårlig ledelse trekkes også fram som en del av bildet. godt eksempel på praksisnær forskning og samhandling på HOD eller Hdir sine nettsider.