Studieplan for mastergradsstudium i samfunnsarbeid MA-SAA3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan for mastergradsstudium i samfunnsarbeid MA-SAA3"

Transkript

1 Studieplan for mastergradsstudium i samfunnsarbeid Curriculum Plan Master s Degree in Community Work (English version separate document) MA-SAA3 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG AVDELING FOR LÆRERUTDANNING HØGSKOLEN I BERGEN NOVEMBER 2004 REVIDERT MARS 2008 SISTE ENDRING 17. OKTOBER 2008 Studieplan MA-SAA docx Side 1 av 39

2 INNHOLDSFORTEGNELSE MASTERGRADSSTUDIUM I SAMFUNNSARBEID... 3 BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 FORMÅLET MED STUDIET... 5 KVALIFISERINGSMÅL... 6 MÅLGRUPPE... 6 OPPTAKSKRAV OG RANGERINGSREGLER... 7 Minimumskrav for opptak... 7 Søkergrupper... 7 Rangeringsregler... 8 STUDIETS ORGANISERING OG PEDAGOGISKE PLATTFORM... 9 STUDIEORGANISERING... 9 Arbeidsformer Infrastruktur PEDAGOGISK PLATTFORM OG STUDENTMEDVIRKNING Kunnskapskilder KVALITETSSIKRING EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER: FAGLIG PROFIL MASTERGRADSSTUDIUM I SAMFUNNSARBEID HOVEDPERSPEKTIVER OG PROBLEMOMRÅDER SENTRALE KUNNSKAPSOMRÅDER, UNDERVISNINGSTEMA OG FORSKNINGSFELT Funksjonshemmende samfunn Barn og unges oppvekst Arbeidsledighet - fattigdom EMNEBESKRIVELSER RISIKO OG GRENSER FORSTÅELSE OG HANDLING VITENSKAPSTEORI OG SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE FUNKSJONSHEMMENDE SAMFUNN Ulike perspektiver på kropp, samfunn og hindringer Samfunnsarbeid og funksjonshemmende barrierer BARN OG UNGES OPPVEKST Ulike perspektiver på barn og unges oppvekst Samfunnsarbeid og barn/unges oppvekst ARBEIDSLEDIGHET - FATTIGDOM Ulike perspektiver på arbeidsledighet og fattigdom Samfunnsarbeid rettet mot arbeidsledighet og fattigdom MASTERGRADSOPPGAVEN Studieplan MA-SAA docx Side 2 av 39

3 Mastergradsstudium i samfunnsarbeid Hovedmålsettingen med mastergradsstudiet i samfunnsarbeid (engelsk: community work) er å kvalifisere studentene til å utforme og igangsette prosesser og tiltak i samarbeid og samspill med dem det gjelder, myndigheter, næringsliv eller frivillig sektor. Gjennom studiet tilegner studentene seg både teoretisk og praktisk forståelse for samfunnsarbeid og sosial marginalisering som dynamiske prosesser. Denne forståelsen skal brukes i arbeid med samfunnsproblemer, sosiale endringer og politiske prioriteringer knyttet til funksjonshemmende samfunnsbarrierer, barn og unges oppvekst, arbeidsledighet og fattigdom. For å kunne motvirke sosiale marginaliseringsprosesser skal studentene kunne forstå og anvende prinsipper om inkluderende velferd slik disse er forankret i velferds- og sosialpolitiske mandater. Studentene kvalifiserer seg til forsknings- og utviklingsarbeid gjennom studiets undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsordninger. Mastergradsstudiet møter behovet for økt kompetanse hos mange av velferdsstatens yrkesgrupper, slik det er uttrykt både fra bachelorkandidater, yrkesutøvere og myndigheter. Mastergradsstudiet i samfunnsarbeid er tilpasset profesjonsstudiene i helseog sosialfag, politi- og kriminalomsorgsutdanningene 1, og pedagogiske fag. Mastergradsstudiet i samfunnsarbeid er et nytt bidrag til videre utvikling av teoretisk og praktisk kunnskap om sosiale marginaliseringsprosesser og lokalt forankrete arbeidsmåter, og en videre satsing på dette forskningsfeltet ved Høgskolen i Bergen. Bakgrunn for studiet Velferdssamfunnets yrkesgrupper møter gjennom sitt arbeid mennesker som erfarer sosiale eller samfunnsskapte hindringer for å kunne delta i det alminnelige samfunnslivet. De kan føle seg stemplet som annerledes, eller oppleve begrenset innflytelse og kontroll over egne liv. Felles for disse møtene på individ eller gruppenivå, er at utveksling av kunnskap, erfaringer og bistand, bygger på premisser i profesjonsgruppenes metoder og kunnskapsgrunnlag, organisering av samfunnet og i de sosiale og kulturelle koder for mellommenneskelig atferd. De som er i utsatte livssituasjoner, kommer i berøring med mange av velferdsstatens tjenester, og utfordrer ofte etablerte tankemodeller og praksisformer. Sosiale marginaliseringsprosesser er resultat av samspill mellom ideologi, sosiale institusjoner og handling, og utgjør en risiko for at enkeltmennesker eller grupper kan utestenges fra viktige sosiale arenaer, eller få minsket styring over eget liv. Utsatthet for 1 Fengselsbetjentutdanningen er under endring. Etatsopplæring skal konverteres til utdanning i kriminalomsorg på høgskolenivå. Mastergradsstudiet vil være godt egnet for kandidater med bachelorgrad i kriminalomsorg. Studieplan MA-SAA docx Side 3 av 39

4 sosial marginalisering følger ikke systematisk alder, kjønn, klasse, etnisitet, bosted eller andre gruppekjennetegn. På den annen side er det samvariasjon mellom bl.a. boområder og beboernes utdanningsnivå, tilgang til arbeidsmarkedet og psykisk og fysisk helse. Diskriminering, undertrykking eller utestenging blir ofte konsekvensene for dem som blir kategorisert som annerledes, for eksempel fordi de har en funksjonsnedsettelse, har annen hudfarge, annen atferd eller annen tilknytning til skole/arbeid enn det som regnes som normalt. Dette bildet ses i de fleste vestlige land. Praktisk samfunnsarbeid er å forebygge eller snu negative sosiale prosesser, på lokalt nivå, i samspill med medlemmer i det fellesskapet eller nærmiljø (eng.: community 2 ) det gjelder. Velferdssamfunnets tjenester produseres på ulike nivåer fra sentrale politiske føringer på systemnivå, til sosial praksis på individnivå, i samspill mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Opprettelse av et mastergradsstudiet i samfunnsarbeid er Høgskolen i Bergens bidrag til å møte noen av de utfordringer, kunnskapsmangler og forskningsbehov som skisseres i følgende sentrale offentlige dokumenter: St.meld. nr. 17 ( ) Alkohol og folkehelse, St.meld. nr.16 ( ) Narkotikapolitikken, St.meld. nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet, St.meld. nr. 27 ( ) Om kriminalomsorgen, St.meld. nr 21 ( ) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapeleg rehabiliteringspolitikk, St.meld. nr 50 ( ) Utjamningsmeldinga, St.meld. nr. 39 ( ) Oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge, St.meld. nr. 40 ( ) Om barne- og ungdomsvernet, St.meld. nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom, St.meld. nr 16 ( ) Resept for et sunnere Norge, St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, St.meld. nr. 19 ( ) Et velfungerende arbeidsmarked, St.meld. nr. 23 ( ) Om boligpolitikken, NOU 1998:18 Det er bruk for alle, NOU 2001:22 Fra bruker til borger, NOU 2002:2 Boligmarkedene og boligpolitikken, Handlingsplan mot rasisme og diskriminering ( ). Mange av velferdssamfunnets tjenestefelt erfarer kompetanseproblemer i møte med store og sammensatte problemstillinger som ofte krever innsats fra flere tjenester på ulike nivåer, og mange brukere faller mellom flere stoler. Velferdstjenestene har tradisjonelt fokusert på individet, og rettet innsatsen mot å rehabilitere eller normalisere individet. Mange av velferdssamfunnets utfordringer skapes imidlertid i samspillet mellom individ, struktur og det sosiale livet. Få av de tradisjonelle yrkesgruppene har god nok kompetansebase i grunnutdanningene til å ivareta hele spekteret av oppgaver, utfordringer og funksjoner som tjenestene har. Flere av de offentlige dokumentene som nevnes over viser til mangel på helhet og systematikk, mangel på koordinering og samarbeid mellom ulike tjenester og nivåer, mangel på oppdatert kunnskap og manglende systematisk evaluering av tiltakenes effekt. Både Stortingsmeldinger og NOU-er som er nevnt over understreker behovet for kritisk gransking av forståelsesmodeller og handlingsstrategier innen de ulike delene av tjenestene, at profesjonsmotsetninger og 2 Det engelske begrepet community peker mot både konkrete avgrensete områder eller institusjoner, og mot sosiale fellesskap. Community kan være både en institusjon som et fengsel eller en skole, et interessefellesskap på tvers av geografiske eller institusjonelle grenser, eller et storsamfunn, et nærmiljø, bydel eller lokalsamfunn. I denne studieplanen vil alle disse betydninger være relevante betydninger for prefikset samfunn- i samfunnsarbeid (community work). Studieplan MA-SAA docx Side 4 av 39

5 motstridende kunnskapstradisjoner ikke bidrar til å utvide kunnskapsbasen, handlingsrepertoaret, eller forbedrer tjenestenes kvalitet. Dokumentene viser til at kompetanse- og samordningsproblemene får store konsekvenser for brukerne av tjenestene. Det kan oppstå en paradoksal situasjon, der de som trenger det mest, får minst tilgang til tjenester og ytelser. Samfunnsarbeid som arbeidsmåte har sitt politiske mandat forankret i offentlige dokumenter, lover og forskrifter eller kommunale vedtak som i stadig sterkere grad vektlegger forebyggende arbeid, nærmiljøarbeid, nettverksarbeid, støtte til selvhjelpsvirksomhet og brukermedvirkning. Samfunnsarbeid er en arbeidsmetode som kan kombineres med andre arbeidsformer, slik at det blir en veksling mellom fokus på individene, og arbeid med kollektiv endring på samfunnsnivå. Forsknings- og kunnskapsutfordringene som er relevante for mastergradsstudiet i samfunnsarbeid ved Høgskolen i Bergen kan grupperes omkring funksjonshemmende samfunn, barn og unges oppvekst, og arbeidsledighet og fattigdom. Mange av utfordringer og problemstillinger som er knyttet til rus, psykisk helse eller kriminalitet går på tvers av disse grupperingene. Mastergradsstudiet i samfunnsarbeid er et nytt bidrag til kompetanseøkning for velferdsstatens yrkesgrupper, til oppbyggingen av en tverrfaglig kunnskapsplattform, og styrking av forskning omkring sosiale marginaliseringsprosesser. Lokalmiljøets betydning for beboerne, prioriteringen av områdebaserte tiltak, og frivillig sektors samfunnsbidrag er grunnelementer i samfunnsarbeid. Høgskolen i Bergen tar gjennom satsingen på samfunnsarbeid i mot den politiske oppfordringen om å anerkjenne frivillig sektors betydning, og bidra til økt kunnskap og forbedrete tjenester på lokalt nivå. Samfunnsarbeid bygger på likeverdig deltakelse mellom de involverte ofte både befolkning, myndigheter, næringsliv og frivillige. Mastergradsstudiet i samfunnsarbeid er et ledd i en langsiktig kunnskapsutvikling ved Høgskolen i Bergen, der empirisk forskning på velferdsstatens ytelser og tjenester i møte med brukerne, og tilbakeføring av ny kunnskap til både studenter og praktikerne i feltet, bidrar til styrking av fagfeltet og forskningskompetansen, og til rekruttering av nye master- og doktorgradsstudenter, Formålet med studiet Mastergradsstudiet i samfunnsarbeid ivaretar følgende målsettinger: Tilbyr et utdanningstilbud på mastergradsnivå som er spesielt tilpasset studenter med bachelor grad i pedagogiske fag, helse- og sosialfag, politifag eller kriminalomsorg. 3 3 Se note 1. Studieplan MA-SAA docx Side 5 av 39

6 Utdanner kompetente og reflekterte yrkesutøvere med innsikt og kompetanse i å tilrettelegge for samarbeid, samordning, kunnskapsutvikling og -deling mellom befolkning, myndigheter, næringsliv eller frivillig sektor. Utdanner kompetente og reflekterte yrkesutøvere til samfunnsarbeid med særlig fokus på sosiale marginaliseringsprosesser i lokalsamfunn Utvikler de tverrfaglige kunnskapsfeltene samfunnsarbeid og sosial marginalisering både akademisk og anvendt, via samspill og avgrensing fra andre fag og kunnskapsområder. Styrker forskning og kunnskapsutvikling i samfunnsarbeid Styrker forskning og kunnskapsutvikling omkring sosiale marginaliseringsprosesser og velferdssamfunnets tjenester og ytelser Øker rekrutteringen til forskerutdanning innen kunnskapsfeltene samfunnsarbeid og sosial marginalisering Utvikler kontakt og samarbeid mellom forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner både nasjonalt og internasjonalt Kvalifiseringsmål Mastergradsstudiet kvalifiserer til: Utforme og igangsette prosesser, prosjekter og tiltak i samarbeid med de berørte Å arbeide i offentlig, privat eller frivillig sektor på lokalt eller sentralt nivå Å arbeide på tvers av profesjons- og etatsgrensene Veiledning og fagutviklingsoppgaver innen offentlig eller privat velferdstjeneste Undersvisnings- og veiledningsoppgaver i profesjonsutdanningenes grunn-, etter og videreutdanninger Opptak på samfunnsvitenskapelige doktorgradsprogrammer Målgruppe Mastergradsstudiet henvender seg til nyutdannete bachelorstudenter fra kriminalomsorgen 4, helse-, sosial-, politi 5 - og pedagogiske fag, til yrkesutøvere som ønsker videre utdanning, og til studenter fra utlandet som ønsker å ta hele eller deler av en mastergrad i Norge. Rekrutteringsgrunnlag: 4 Se note 1 5 Se note 1. Studieplan MA-SAA docx Side 6 av 39

7 1. Høgskolen erfarer at mange av våre studenter fortsetter med masterstudier på universitetene rett etter endt grunnutdanning, gjerne som deltidsstudenter kombinert med arbeid innen helse- og sosialsektoren eller skolesektoren. Vi regner med at av årskullene på bachelorkandidater går flere titall direkte videre på masterstudier. 2. Høgskolen har et bredt tilbud om lengre videreutdanninger for erfarne pedagoger og helse- og sosialarbeidere. Etter omleggingen av gradsstrukturen ser vi at studentene ønsker videreutdanning som fører fram til en mastergrad. Høgskolen regner med at mange av de potensielle søkerne til de etablerte videreutdanningene vil være søkere til mastergradsstudiet i samfunnsarbeid. 3. Kandidatene fra politihøgskolen har eget mastergradsløp i Oslo, og etterlyser relevante og varierte mastergradsutdanninger flere steder i landet. Politiets Fellesforbund Hordaland ønsker i tillegg muligheter for videreutdanning for erfarne politifolk i Bergen og omland 4. Studenter med bachelorgrad eller cand. mag. grad fra andre fagfelt kan være aktuelle søkere. Kriminalomsorgen og sosialsektoren har sysselsatt mange med uspesifiserte cand. mag. grader, tilsvarende har helse- og sosialforvaltningen på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Behovet for kompetanseøkning er stort. Opptakskrav og rangeringsregler Minimumskrav for opptak Mastergradsstudiet bygger på 3-årig høyere utdanning (bachelorgrad eller tilsvarende) som inkluderer minimum 80 studiepoeng innen helse-, sosial-, politi- eller pedagogiske fag. Bachelorgrad / treårig utdanning 6 i de aktuelle profesjonsutdanningene fyller kravet. Alle som tar i mot studieplass avlegger en forprøve i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode i løpet av første studieår. Kunnskapskravet til forprøven tilsvarer 15 studiepoeng samfunnsvitenskapelig forskningsmetode på bachelor nivå. Søkergrupper Søkerne blir inndelt i søkergrupper i henhold til fagfelt. Studieplassene fordeles i forhold til antall søkere i hver gruppe på en slik måte at tverrfaglighet sikres. Søkere i samme søkergruppe konkurrerer innbyrdes. Dersom en søkergruppe ikke blir fylt opp, kan styret bestemme at antallet i en annen søkergruppe skal økes tilsvarende. Søkerne får ventelisteplass i henhold til sin egen søkergruppe. Styret kan bestemme at noen studieplasser skal forbeholdes søkere utenfra Norge. 6 Søkere med treårig profesjonsutdanning påbegynt før 1986 og som får redusert uttelling i studiepoeng, må påbygge med høyere utdanning slik at utdanningene til sammen utgjør 180 studiepoeng. Høgskolen kan gjøre unntak fra dette gjennom vurdering av realkompetanse. Realkompetansen aldri erstatte mer enn 60 studiepoeng. Studieplan MA-SAA docx Side 7 av 39

8 Rangeringsregler Gjennomsnittskarakteren på vitnemålet for opptaksgrunnlaget 7. Det gis 3 tilleggspoeng for fullført høyere utdanning på minimum ett år, utover minstekravet for opptak. Det gis ett tilleggspoeng pr år inntil fem år for relevant yrkespraksis etter fullført minimumskrav for opptak. Dersom en må velge mellom søkere som har samme poengsum, blir disse søkerne rangert etter loddtrekning. 7 Omregning av bokstavkarakterer: A=5, B=4,C=3,D=2,E=1. Omregning av tallkarakterer: 1,00-1,49= 4,0 poeng, 1,50-1,99= 3,5 poeng, 2,00-2,49= 3,0 poeng, 2,50-2,99=2,5 poeng, 3,00-3,49=2,0 poeng, 3,50-4,00=1,0 poeng. Da det ikke er full overensstemmelse mellom de to karaktersystemene, vil søkerne bli vurdert i separate grupper. Søkere som ikke har karakterer på vitnemålene blir skjønnsmessig vurdert til gjennomsnitt C eller bedre, avhengig av øvrig søknadsdokumentasjon. Studieplan MA-SAA docx Side 8 av 39

9 Studiets organisering og pedagogiske plattform Studiet er bygget opp med en obligatorisk fellesdel på 60 studiepoeng ( st) og selvvalgte fordypningsemner og mastergradsoppgave på 60 studiepoeng ( st). Første semester Risiko og grenser. 20 studiepoeng. Kunnskapsgrunnlag for å analysere og forstå sosiale marginaliseringsprosesser Andre semester Forståelse og handling. 20 studiepoeng. Teoretisk og praktisk verktøy for samfunnsarbeid Tredje semester Vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. 20 studiepoeng. Metodologiske forutsetninger for fagutvikling, forskning og formidling Fjerde semester Studentene velger ett av tre følgende fordypningsområder: Funksjonshemmende samfunn, studiepoeng Ulike perspektiver på kropp, samfunn og hindringer Samfunnsarbeid og funksjonshemmende barrierer Barn og unges oppvekst, studiepoeng Ulike perspektiver på barn/unge i lokalsamfunn Samfunnsarbeid og barn/unges oppvekst Arbeidsledighet og fattigdom, studiepoeng Ulike perspektiver på samfunn, individ og arbeid Samfunnsarbeid, arbeidsledighet og fattigdom Femte og sjette semester Mastergradsoppgave, 40 studiepoeng Studieorganisering Studiet er organisert som deltidsstudium over 3 år, med opptak av studenter hvert høstsemester. a. Timeplanlagt fellesundervisning organiseres i bolker/samlinger. Hovedregelen er en ukesamling pr måned, dvs. 5-6 uker pr semester. b. Deler av undervisningen, veiledningen, arbeidsoppgaver og eksamen vil være IKTbasert gjennom studiestøttessystemet It s learning. Studieplan MA-SAA docx Side 9 av 39

10 c. Fellesemnene Risiko og grenser, Forståelse og handling og Vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig forskningsmetode bør tas i denne rekkefølgen. Alle eksamener må være bestått før mastergradsoppgaven kan leveres til vurdering. d.. Studentene tildeles veileder til mastergradsoppgaven når de velger fordypningsemne i tredje semester. e. Det er ikke mulig å gjennomføre mastergradsutdanningen som rent nettstudium. Arbeidsformer Arbeidsformene i studiet varierer mellom timeplanfestet undervisningssamlinger, lærerstyrt seminar, lærerdeltakende seminar, studentstyrt seminar, individuelle og gruppebaserte presentasjoner av studiearbeid for medstudenter, studentstyrt gruppearbeid gjennom samlinger eller på nett, og veiledning av skriftlig arbeid ut fra ulike former for lærer-student kontakt (interaktiv, personlig, skriftlig, It s learning), feltstudier, rollespill og/eller andre former for iscenesettelse. Representanter for aktivistorganisasjoner, politiske interessegrupper, frivillige organisasjoner og gjesteforelesere blir trukket inn etter behov, studentenes ønsker, eller for å følge opp dagsaktuelle problemstillinger. Studiediskusjoner, fagkritisk virksomhet, utarbeiding av målsettinger, læringskontrakter, vurderingsformer og vurderingskriterier i samarbeid mellom studenter og lærere er grunnpilarene for videreutvikling av arbeidsformene. Fleksible læringsformer, der studentene i noen grad kan bestemme tid og sted for sitt studiearbeid ligger til grunn for organiseringen av studiet. Høgskolen i Bergen bruker studiestøttesystemet It's Learning. Systemet gir mulighet for både synkron og asynkron kommunikasjon mellom studenter, og mellom studenter og lærere. Studentene samler og dokumentere egen studieprogresjon i elektroniske mapper, levere oppgaver, besvarer oppgaver osv gjennom studiestøttesystemet. Studentene får også tilbakemeldinger og veiledning gjennom It s learning. Det er ikke mulig å gjennomføre studiet utelukkende som nett-student. Infrastruktur Høgskolen har et godt fagbibliotek, tilstrekkelig IKT-ressurser og annen infrastruktur på studiestedet Nordnes. Studentene bør i tillegg disponere egen PC med tilgang til internett. Pedagogisk plattform og studentmedvirkning Mastergradsstudiets pedagogiske plattform henter inspirasjon i tradisjoner som framhever sammenhengen mellom egen aktivitet, nysgjerrighet, motivasjon, selvrefleksjon og læring. Undervisning og læring tar utgangspunkt i at alle studenter bringer med seg relevante erfaringer fra eget liv erfaringer fra egen oppvekst, tidligere studier eller arbeidsliv, fra sitt privatliv som danner utgangspunkt for videre læring, refleksjon og kunnskapsdeling. Ideen om problembasert undervisning danner en referanseramme for organisering av studiet, og samarbeidet mellom studenter og faglig tilsatte. Studentenes praktiske læringsarbeid i grupper og individuelt, ligger tett opp til de praktiske Studieplan MA-SAA docx Side 10 av 39

11 arbeidsmetoder i samfunnsarbeid og annet profesjonelt arbeid i velferdsstaten. Eksempelvis er ulike former for iscenesettelser brukt både som undervisning, og som et praktisk redskap studentene skal tilegne seg. Studentaktive læringsformer forutsetter variasjon i tilretteleggingen for læring, bruk av ulike didaktiske virkemidler, prosjektarbeid, seminarer, veiledning i grupper, og individuell oppfølging av den enkelte student. Pedagogisk utviklingsarbeid skal skje i samarbeid med studentene, og er en viktig forutsetning for at metalæring gjennom den skjulte læreplanen (for eksempel vurderingsordninger og vurderingskriterier, reell studentmedvirkning, innsyn i administrative rutiner og avgjørelser) ikke skal stå i motstrid til de eksplisitte læringsmålene, og studiets ideologiske og pedagogiske plattform. Studiets formål og kvalifiseringsmål gjennomsyrer organiseringen av studiet. Mastergradsstudiet i samfunnsarbeid kvalifiserer studentene til praktisk samfunnsarbeid; der de det angår er med på å definere og analysere prosesser som hemmer eller fremmer sosial deltakelse på viktige arenaer for individer eller grupper, og selv deltar i utforming av endringsstrategier på kollektivt nivå. Dette kan også leses som en beskrivelse av forholdet mellom stab (samfunnsarbeidere) og studenter (sosialt fellesskap, engelsk community) ved mastergradsstudiet. Høgskolen legger til rette for utprøving av nye lærings- og vurderingsformer i samarbeid med studentene; kunnskaps-, holdnings- og ferdighetsmål kan utarbeides i fellesskap, formative og summative vurderingsformer og vurderingskriterier kan diskuteres og utarbeides i fellesskap, innenfor de rammene som studieplanen gir. Det skal legges til rette for jevnlige studiediskusjoner, evaluering og planlegging i samarbeid mellom studenter, fagansvarlige og lærerkontakter. Studiemodellen avsetter tid for studentene til fagkritisk virksomhet både med og uten at de fagansvarlige er til stede. Studentmedvirkning er på denne måten et viktig element i kvalitetssikringsarbeidet, og i innføring og utprøving av praktisk samfunnsarbeid. Kunnskapskilder Prinsippet om problembasert undervisning baserer seg på at studenten tilegner seg ferdigheter i å oppspore og kritisk vurdere ulike kunnskapskilder. Dette står ikke i motstrid til at studentene presenteres for kunnskapskilder vi har valgt ut på forhånd. Studentene har ulike profesjonsbakgrunner, og vi introduserer derfor ett felles samfunnsvitenskapelig teori- og begrepssett som brukes i faglige diskusjoner og skriftlige arbeider. Noen tekster/bøker defineres som kjernepensum, og vi forventer at studentene setter seg særlig godt inn dette. Disse tekstene danner en felles teoretisk referanseramme for mastergradsstudiet. Kunnskapskilder fra de ulike profesjonsfeltene kommer i tillegg. Her er studentenes kunnskapssøkende egenaktiviteter sentrale. Forelesere er oppfordret til å presentere både klassiske, kontroversielle og aktuelle tekster fra eget felt, slik at studentenes får et bredt kunnskapstilfang. Gjennom arbeidsformene og vurderingsordningene får studentene rikelig anledning til å finne, vurdere og bruke ulike kunnskapskilder. Interesseorganisasjoner og aktivistgrupper blir invitert til å holde forelesninger, gi presentasjoner eller delta i diskusjoner med studentene. Studieplan MA-SAA docx Side 11 av 39

12 Studentene møter ulike kunnskapskilder som skjønnlitteratur, sakprosa fra andre felt, teater, film, scenekunst, billedkunst eller andre kunstformer, interaktive digitale medier eller få egenerfaring gjennom rollespill, feltarbeid, minnearbeid eller annet metodisk arbeid. Bymuséene i Bergen og andre faste utstillinger benyttes. Denne type kunnskapskilder velges ut av studenter og/eller faglig ansvarlige, og knyttes til læringsmålene til for de aktuelle emner og studenter. Kvalitetssikring Mastergradsstudiet i samfunnsarbeid vil kvalitetssikres i samsvar med den standard Høgskolen i Bergen har lagt opp til for alle sine utdanningstilbud. Studieplan MA-SAA docx Side 12 av 39

13 Eksamen og vurderingsformer: Eksamen og vurderingsformer er valgt slik at studentene kan dokumentere egen læring og progresjon i studiet, og samtidig erfare hvordan konkrete redskaper og metoder i samfunnsarbeid kan brukes. Mastergradsoppgaven bygges gradvis opp fra første semester. Både studenter, faglig ansvarlige og stipendiater/forskerrekrutter trekkes aktivt inn i valg av undervisnings- og vurderingsformer. Emne Vurderingsordning Vurderingssuttrykk Risiko og grenser MASA studiepoeng Handling og forståelse MASA studiepoeng Vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. MASA302, 303, studiepoeng Fordypningstema Ulike perspektiver på MASA studiepoeng Fordypningstema Samfunnsarbeid og MASA studiepoeng Mastergradsoppgave MASA studiepoeng Et individuelt essay over oppgitt tema og et gruppebasert arbeid. Et individuelt essay over oppgitt tema og et gruppebasert prosjektarbeid. MASA302 Forprøve MASA303 Første utkast til prosjektplan MASA304 Gruppeeksamen, Essay ut fra oppgitt tema. Individuelt arbeid Arbeid ut fra selvvalgt tema Prosjektbeskrivelse masteroppgave Avhandling over selvvalg tema og problemstilling i tilknytning til valgt fordypning. Eksamensmappe Bokstavkarakter Eksamensmappe Bokstavkarakter Bestått /Ikke bestått Bestått/Ikke bestått Bokstavkarakterer Bokstavkarakter Bestått / Ikke bestått Bokstavkarakter Studieplan MA-SAA docx Side 13 av 39

14 MASA100. Risiko og grenser Mappevurdering dekker alt arbeid som studentene utfører i emnet. Arbeidene som skal inngå i studentenes mapper gjøres kjent for studentene ved semesterstart. Til hvert arbeidskrav skal der følge vurderingskriterier. Studentenes arbeidsmappe innleveres på It s learning til gjennomsyn og godkjenning. Mappen skal da inneholde alle arbeider i emnet. Innlevering av eksamensmappen kan skje på It s learning. Eksamensmappen skal inneholde ett individuelt og ett gruppebasert arbeid. Det gjøres nærmere rede for begge arbeidskrav ved semesterstart. Sensur av eksamensmappen gjøres av 2 interne sensorer. Vurderingsuttrykket er gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterer og F er ikke bestått. Karakter settes på bakgrunn av en vekting 50/50. Begge arbeidene må vurderes til bestått for at mappeeksamen skal bestås. Ved ikke bestått eksamen må det eller de arbeider som er vurdert til ikke bestått leveres inn på nytt. MASA200. Forståelse og handling Mappevurdering dekker alt arbeid som studentene utfører i emnet. Arbeidene som skal inngå i studentenes mapper gjøres kjent for studentene ved semesterstart. Til hvert arbeidskrav skal der følge vurderingskriterier. Studentenes arbeidsmappe innleveres på It s learning til gjennomsyn og godkjenning. Mappen skal da inneholde alle arbeider i emnet. Innlevering av eksamensmappen kan skje på It s learning. Eksamensmappen skal inneholde ett individuelt og ett gruppebasert arbeid. Det gjøres nærmere rede for begge arbeidskrav ved semesterstart. Sensur av eksamensmappen gjøres av 2 interne sensorer. Vurderingsuttrykket er gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterer og F er ikke bestått. Karakter settes på bakgrunn av en vekting 50/50. Begge arbeidene må vurderes til bestått for at mappeeksamen skal bestås. Ved ikke bestått eksamen må det eller de arbeider som er vurdert til ikke bestått leveres inn på nytt. MASA302, 303, 304. Metode og vitenskapsteori Studentene skal avlegge en forprøve i metode og vitenskapsteori, MASA302. Denne vurderes til bestått/ikke bestått. Forprøven må være bestått før studentene kan framstille seg til eksamen i MASA303 og MASA304. Vurderingsformene i dette emnet omfatter ett individuelt og et gruppebasert eksamensarbeid. Det ene arbeidet er første utkast til prosjektplan for masteroppgaven. Det andre arbeidet er kunnskapsprøving i vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Det gjøres nærmere rede for begge arbeidskrav ved semesterstart. Studieplan MA-SAA docx Side 14 av 39

15 Eksamensarbeidene kan leveres på It s learning. Sensur av gjøres av 2 interne sensorer. MASA303 gis vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. MASA304 gis vurderingsuttrykk fra en gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterer og F er ikke bestått. Begge arbeidene må vurderes til bestått for at emnet er bestått. Ved ikke bestått eksamen må det eller de arbeider som er vurdert til ikke bestått leveres inn på nytt. MASA402 og MASA403. Fordypningsemner MASA100, MASA200, MASA302, MASA303 og MASA304 må være bestått før studentene kan framstille seg til eksamen i fordypningsemnene MASA402 og MASA403 Sensur av eksamensarbeidet i MASA402 gjøres av 1 ekstern sensor og 1 intern sensor. Eksamensarbeidet i MASA402 skal inneholde et essay basert på et oppgitt emne. Essayet gis vurderingsuttrykk fra en gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterer og F er ikke bestått. Ved ikke bestått eksamen må arbeidet som er vurdert til ikke bestått leveres inn på nytt. Sensur av eksamensarbeidet i MASA403 gjøres av 2 interne sensor. Eksamensarbeidet i MASA403 skal inneholde prosjektplanen for mastergradsoppaven. Denne gis vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått. Ved ikke bestått eksamen må arbeidet som er vurdert til ikke bestått leveres inn på nytt. MASA600 Mastergradsoppgaven Alle eksamener må være bestått og et sluttseminar skal være gjennomført før mastergradsoppgaven kan levers til vurdering. Det er utarbeidet egne retningslinjer for sluttseminaret, se beskrivelse av mastergradsoppgaven. Sensur gjøres av 1 ekstern sensor, 1 intern sensor og veileder. Vurderingsuttrykket er gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterer og F er ikke bestått. Ved ikke bestått eksamen må arbeidet som er vurdert til ikke bestått leveres inn på nytt. Studieplan MA-SAA docx Side 15 av 39

16 Faglig profil mastergradsstudium i samfunnsarbeid Samfunnsarbeid er en planlagt prosess der en eller flere profesjonelle aktører bistår en interessegruppe, et interessefellesskap eller et lokalsamfunn til å ta i bruk egne ressurser for å løse problemer de selv erfarer, og nå mål de selv har satt. Til grunn ligger en forståelse av at alle samfunn og sosiale strukturer skapes, omformes og endres gjennom ulike former for handling. Dette gir og skaper muligheter for endring, samtidig som det utgjør begrensinger for individuell og kollektiv handling. Studiets analytiske fokus er rettet mot betingelser for individers og gruppers deltakelse på normativt forventete arenaer, og mot forhold som skaper redusert deltakelse og sosial marginalisering. Samfunnsarbeid er endring og politisering med utgangspunkt i selvorganisering. Samfunnsarbeid innebærer kritisk refleksjon og åpner opp for overskridelse, frigjøring og endring gjennom kollektiv handling. Samfunnsarbeid og kollektivt endringsarbeid innebærer derfor ofte en profesjonskritikk. Hovedperspektiver og problemområder Samfunnsarbeid (community work) handler om systematisert innsats for et fellesskap (community), enten dette fellesskapet er institusjonelt, geografisk eller interessemessig. Problemene som enkeltindivider eller grupper erfarer kan forstås i lys av lokalsamfunnets eller storsamfunnets problemskapende dynamikker. Samfunnsarbeid er både en ideologisk, teoretisk og praktisk tilnærming til sosiale problemer og risiko for sosial marginalisering. Samfunnsarbeid er ideologisk forankret i en grunnleggende tillit til at mennesker selv har evne til å skape endringer i sine livsbetingelser. Selv små endringer kan ha dramatisk betydning for dem det gjelder. Samfunnet er skapt gjennom menneskers kollektive handlinger, og kan opprettholdes eller endres gjennom nye handlinger. Arbeidsprosessen i samfunnsarbeid er basert på et grunnleggende demokratisk ideal med frivillighet, likeverd og partnerskap mellom den/de profesjonelle og de det gjelder. Målet er å utvikle og dele kunnskap med tanke på endring av betydningsfulle forhold for både enkeltpersoner og fellesskap. Individuell og kollektiv bevisstgjøring står sentralt, og retter søkelyset mot forhold som påvirker livsbetingelsene. Teoretisk og praktisk grunnlagskunnskap hentes fra samfunnsvitenskapene, samfunnspsykologi og pedagogiske fag. Samfunnsarbeid ble tatt inn som undervisningstema på sosialskolene i Norge rundt Metoden ble benyttet både som et kritisk korrektiv og til sosial mobilisering sammen med dem som ble ansett som velferdsstatens tapere. Samfunnsarbeid som ideologi og metode har utviklet seg videre siden 1970-tallet, og har fått ny aktualitet gjennom arbeidsformer på kollektivt nivå som boligsosialt arbeid, nærmiljøarbeid og arbeid i frivillig sektor. Samfunnsarbeid er nå et verktøy for alle velferdsstatens profesjoner. Tankegangen i samfunnsarbeid er også revitalisert gjennom et styrket sosialpolitisk samfunnsmandat på Studieplan MA-SAA docx Side 16 av 39

17 1990-tallet (lovfesting av brukermedvirkning, nye forskrifter, offentlige utredninger og stortingsmeldinger). Brukere av velferdsstatens tjenester og befolkningen generelt skal selv delta aktivt i problemformuleringer og tiltaksutvikling både for å sikre bedre tilpassete tjenester, og for å avlaste velferdsstaten. Et profesjonskritisk perspektiv vil på samme måte legitimere bruk av samfunnsarbeid som tilnærming til sosial marginalisering for å omfordele makt og innflytelse fra de styrende til de styrte. Praktisk samfunnsarbeid dreier seg om ulike former for organisering. Det er å legge til rette for at mennesker med felles interesser arbeider kollektivt for å realisere sine egne mål. Det er en tilnærming for å forstå og bistå endringsprosesser for individer og grupper med utgangspunkt i en lokal kontekst. Valg av tilnærming er avhengig av både lokale, regionale og nasjonale økonomiske, politiske eller kulturelle forhold. Samfunnsarbeideren(e) velger som oftest mellom tre etablerte metodiske tilnærminger; lokalt utviklingsarbeid, sosialt planarbeid, og selvorganisering og sosial aksjon. Samfunnsarbeid er å være i kritisk dialog med normative forståelser av det gode liv, og å undersøke betingelser for å utvikle alternative forståelser og levemåter. Samfunnsarbeid innebærer å håndtere paradokser og motsetninger mellom ulike konstruksjoner av normalitet og normative imperativer. Spørsmålet om deltakelse eller marginalisering om individer eller grupper er inkludert eller står i fare for å bli ekskludert fra sosiale arenaer og aktiviteter i samfunnet der det er en normativ forventning om deltakelse er et sentralt forskningsfelt i samfunnsvitenskapene. Marginalitet er som hovedregel en uønsket tilstand. Den har en viss varighet, og viser til delvis deltakelse eller utilstrekkelig tilgang til normativt forventete arenaer og ressurser. En marginal posisjon fører til at enkeltindivider eller grupper av mennesker får endret eller redusert innflytelse over egne levekår. Å studere marginaliseringsprosesser er derfor å studere risiko for utestenging fra betydningsfulle arenaer eller resurser. Eksklusjonsprosesser kan beskrives som en ufrivillig bevegelse mot grensen av det sosiale fellesskapet, der lokal forankring og deltakelse svekkes. Når grensen for sosialt akseptabel deltakelse kommer nærmere, øker risikoen for sosial utstøting. Sosial utestenging er en aktiv prosess som hindrer de utstøtte å komme tilbake til den eller de arenaer de er ekskludert fra. Individer eller grupper kan imidlertid aktivt trekke sin sosiale deltakelse eller nedvurdere aktuelle arenaer før eller samtidig med at de blir ekskludert, utstøtt eller utestengt fra et større fellesskap. Marginaliseringsprosesser kan derfor forstås som både selvvalgt og påført. For bedre å kunne forstå disse ulike og gjensidig avhengig prosessene, retter vi søkelyset mot viktige samfunnsmessige institusjoner; familien, vennskap, skole, arbeidsliv og organisasjoner, alt relatert til en lokal kontekst. Den lokale meningsdannelsen skaper grunnlag for fellesskap mellom personer, grupper eller institusjoner, men også for konflikter, utstøtelse og sosial isolasjon. Familiestruktur og samlivsmønstre varierer mellom generasjoner og kulturer, og i løpet av den enkeltes liv. Ønsker og behov for deltakelse på de ulike samfunnsarenaer er ikke stabile egenskaper ved individet. De ulike livsfasene har sine særtrekk og behov, og overgangene er avgjørende faser med tanke på deltakelse eller utestenging. For eksempel mellom hjem og barnehage/skole, utdanning og arbeid, mellom arbeid og arbeidsløshet, Studieplan MA-SAA docx Side 17 av 39

18 mellom full funksjonsevne og funksjonsnedsettelse, og mellom yrkesaktivitet og pensjonisttilværelse. I et livsløpsperspektiv ses mennesker innvevet i mange ulike private relasjoner og kollektive sosiale nettverk. Idealtyper av familie, barndom, oppvekst, arbeid og alder, ligger innbakt i velferdsinstitusjonene og vilkår knyttet til ytelsene. Her vil individets utforming av eget liv bli stilt på prøve. Eksempler på startsteder for utforskning av dette er velferdsstatens likhetsideologi og vilkår for anerkjennelse av forskjeller, kjønn og livsløp, levekårenes betydning for utforming av samliv, foreldreskap, eget hjem, sosialt liv. Velferdsstatens profesjoner, arbeidsdeling og makt utgjør en viktig del av handlingspremissene for samfunnsarbeid. Samfunnsmandatet og politikken som regulerer velferdssamfunnets tjenester og ytelser utformes på mange nivåer. Sentrale føringer for politikkområdene endres og omformes i det de iverksettes i selve møtet mellom brukeren (innsatt, pasient, klient, osv) av tjenesten og de profesjonelle. Profesjonenes organisasjoner bidrar også til utforming av politikken på de aktuelle områder, gjennom sine områdedefinisjoner og grenseoppgang til andre profesjoner. Sammenvevingen mellom profesjonene og velferdstjenestene lager et vekselspill der begge formes av hverandre. Avviksdefinering og sosial kontroll kan være en virksom mekanisme også mellom profesjoner, ikke bare mellom brukerne og de profesjonelle. Betydningen av kjønn både i profesjonene og hos brukernes av deres tjenester bidrar også til utforming av tjenesten, hierarkisering og rivalisering mellom og internt i de ulike profesjoner. Velferdsstaten er dominert av kvinneprofesjoner. Kjønn og makt er også gode inntak til refleksjoner og undersøkelser av private og frivillige etater og organisasjoners bidrag, posisjonering og deltakelse i samfunnsarbeid. Profesjonsteoretiske refleksjoner må være en del av handlingsrepertoaret i samfunnsarbeid for å kunne gripe og overskride profesjons- og etatsgrenser. Den norske velferdsstaten er tuftet på en grunnleggende tillit til at alle vil bidra for å ta ansvar for seg selv og sine, og yte til fellesskapet. Grunntanken er at alle kan oppdras eller settes i stand til å ta egne informerte valg og ta ansvar for seg selv og sine handlinger. Av dette følger at individets valg kan påvirkes av incentiver, slik at tap eller utvidelse av en ytelse eller stønad kan motivere mottaker til endret atferd. Det er en utfordring for velferdssamfunnet å finne måter å forstå og forholde seg til personer som ikke kan settes i stand til, eller ikke vil ta ansvar for egne valg og handlinger, samtidig som de er avhengig av velferdssamfunnets tjenester og sosiale sikkerhetsnett. Fagfeltet samfunnsarbeid og forskning knyttet sosiale marginaliseringsprosesser må utforske koblinger mellom ulike styringslogikker og marginalitet, for å utvide kunnskapsbasen om disse problemstillingene. Mastergradsstudiet i samfunnsarbeid må rette oppmerksomheten mot reformer i velferdssamfunnet, og tematisere og utforske hvilke tilsiktete og utilsiktete sosiale prosesser disse avstedkommer, både for profesjonene, samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor, og for dem som omfattes av reformene. Studieplan MA-SAA docx Side 18 av 39

19 Sentrale kunnskapsområder, undervisningstema og forskningsfelt Studiets tre pilarer har både særtrekk og fellestrekk som aktualiseres gjennom studiets organisering, og studentenes arbeid. Den pedagogiske plattformen er basert på en tett kobling mellom undervisning, forskning og lokale prosjektarbeid i høgskolen eller studentenes nærmiljø. Nye kunnskapsområder eller forskningstema kan dukke opp gjennom samspill mellom studentene, mellom de faglig ansatte og studentene, og i forbindelse med studentenes eget arbeid med mastergradsoppgaven. Beskrivelsen av kunnskapsområder, undervisningstema og forskningsfelt som kommer under, er veivisere for tema som skal aktualiseres i dialog med studentene, og som representerer interessante muligheter for videre utforskning gjennom mastergradsoppgaver, doktorgradsprosjekter eller forskningsprosjekter for de faglig ansatte. Funksjonshemmende samfunn Innen feltet disability studies, eller studier av funksjonshemmende samfunnsbarrierer, er det både fra akademisk hold og brukerhold rettet kritikk mot helse- og sosialetatens praksisformer overfor personer med redusert funksjonsevne. Kritikerne peker på at praksisformene virker undertrykkende og diskriminerende, og bidrar til å opprettholde stigma og marginale posisjoner på viktige sosiale arenaer. Et av flere kritiske argumenter er at individenes identitetsarbeid, egne strategier og ønsker for å skape mening og sammenheng i eget liv, ikke anerkjennes eller tillegges samme kunnskapsmessige status som de profesjonelles kategoriseringer og kunnskapsgrunnlag for intervensjon eller bistand. Et særlig kritisk blikk må rettes mot helse- og sosialetatens egen praksis. De profesjonelles kategorier produserer stereotypier knyttet til for eksempel kjønn eller diagnoser som kan føre til stigmatisering og undertrykking, og bidrar ikke til overskridelse og frigjøring. Vi må undersøke på hvilke måter handlinger og strukturer som er innskrevet i faglige tradisjoner og legale føringer, øker eller minker risiko for marginalisering, og utforske muligheter for å skape nye praksisformer. Samtidig er det viktig å utvikle forståelse for hvordan fagkunnskap kan fungere i forhold til personer med nedsatt funksjonsevne. Velferdsstatens omfordeling og ytelser baserer seg i all hovedsak på de profesjonelles faglige vurdering. Forholdet til saksbehandler kan innebære både avhengighet, men også mulighet til frihet fra et faglig vurderingsapparat for å ha legitimitet som rettighetshavere i den velferdsstatlige omfordeling. Både fra forskningsfronten og fra interesseorganisasjoner rettes det kritiske blikk til både den medisinske og sosiale modellen av funksjonshemming. Nye fokus rettes mot hvordan forskjellene mellom oss (f. eks kjønn, funksjonsevne, kultur) tillegges betydning i forhold til utforming av identitet og hverdagsliv. Forskjellen som kategoriseres ADHD er et eksempel som kan vise hvordan helse- og sosialetaten, opplæringssektoren, kriminalomsorgen og alminnelige oppfatninger i samfunnet forstår ADHD på ulikt vis, tillegger det ulik betydning, og foreslår ulike tiltak for behandling, opplæring eller kontroll. Den som er bærer av fenomenet og hans (hennes) nærstående skal prøve å integrere de ulike tankemodeller de møtes med, samtidig som de skal lage rom for Studieplan MA-SAA docx Side 19 av 39

20 barnets egen identitetsutforming og alminnelig foreldreskap. Ved å utforske hvordan etablerte forskjeller som for eksempel ADHD leves, kan vi rette kritiske blikk mot både etablerte og nyere modeller av funksjonshemming. Hos gruppen av personer med nedsatt funksjonsevne, kan vi se en klar tendens til opphoping av sosiale problemer som fattigdom, rusproblemer, dårlig fysisk og psykisk helse, marginal eller ustabil tilknytning til arbeidslivet, langvarig arbeidsledighet, diskriminering og sosial marginalisering, avhengighet av hjelpetiltak med videre. Samvirket mellom flere typer sosial belastning og risiko, og velferdssamfunnets praksisformer og barrierer, vil bli tematisert grundig, og griper inn i temaene barn og unges oppvekstvilkår, og arbeidsledighet og fattigdom. Barn og unges oppvekst Barn og unges oppvekstvilkår omfatter familie, barnehage/skole/skolefritidsordning, livssynsinstitusjoner/-fellesskap, bomiljø, venner og fritid. Skolen som institusjon skiller seg fra andre institusjoner på flere måter. Et slikt trekk er aldersinndeling, en meget streng kontroll av tid og rom, mange barn, få men overordnete voksne og relativt sett lite plass i forhold til antallet personer. Dette gjelder til en viss grad barnehager også. Ser vi skolen som marginaliseringsarena kan vi si at flere sider av skolens praksis kan produsere problematferd, vold, mobbing, spesielle behov, integreringsbehov, behov for programmer i sosial kompetanse osv. Samtidig kan skolen som institusjon tilby både struktur og omsorg som reduserer risiko for marginalisering. Nye reformer og organisasjonsformer i skolen må følges nøye med tanke på sosiale marginaliseringsprosesser for eksempel gjennomgripende endringer av klasse- og gruppestrukturer. Skolefritidsordningen som sosial arena er lite utforsket, men det er allment kjent at det er enorme variasjoner med tanke på organisering, omsorg, pedagogisk tilrettelegging med videre. Koblingene mellom sosialt utsatte barn, risiko for marginalisering og skolefridtidsordning bør utforskes videres. Barn og unges oppvekstvilkår omfatter også frivillig sektor, livssynsinstitusjoner, ulike samarbeidsformer og tiltak mellom skole, kommunale etater, fritidssektor og hjem, og barn/unges vennegrupper. Studie av barn og unges oppvekstvilkår vil i et slikt perspektiv være å undersøke hvorfor og hvordan noen er i risikosonen for marginalisering, undersøke ulike former for sosial deltakelse (full, partiell, ustabil). Eksperimentering med eller misbruk av rusmidler, psykisk smerte eller andre personlige problemer, er erfaringer som kan øke risiko for sosial marginalisering. Noen barn og unge velger tilsynelatende aktivt marginen eller eksklusjonen. Undersøkelser av hvilke betingelser og begrensinger som er tilstede for denne type adferdsstrategi, vil bidra med en dypere forståelse av sosial marginalisering. En sentral dimensjon i barn og unges oppvekst er kjønn, i betydningen ulike diskurser om maskulinitet og femininitet. Barn og unges utforsking, utprøving og iscenesettelse av kjønn møtes ofte av stereotype forestillinger om jenter og gutter. Kroppen er blitt en ny prestasjonsarena, og det er kjønnskonflikter i skolen. Den tiltagende avviksstempling Studieplan MA-SAA docx Side 20 av 39

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Utkast til studieplan for Videreutdanning om marginalisering, deltakelse og sosial integrasjon 60 studiepoeng

Utkast til studieplan for Videreutdanning om marginalisering, deltakelse og sosial integrasjon 60 studiepoeng 0 Utkast til studieplan for Videreutdanning om marginalisering, deltakelse og sosial integrasjon 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som deltidsstudium over

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Master i spesialpedagogikk (Kull 2006/2010)

Master i spesialpedagogikk (Kull 2006/2010) Master i spesialpedagogikk (Kull 2006/2010) Ja Master i spesialpedagogikk (Kull 2006/2010) Spesialpedagogikk MASPE 120 Deltid 4 år Masterstudium Avdeling for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap Lokalt

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Studieplan - Master of Public Administration

Studieplan - Master of Public Administration HANDELSHØYSKOLEN I TRONDHEIM Studieplan - Master of Public Administration 208-2020 Godkjent av Høgskolestyret.0.205 Innledning Studiets faglige profil er knyttet til offentlig styring, og ligger innenfor

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 IKT i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et heltidsstudium på ett semester og omfatter 30 studiepoeng. Innledning Barna opplever i dag en digital

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO)

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Studieplan Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Further Education in Tutor and Manager of Classes and Groups Tasks and Challenges 15 Studiepoeng deltid Godkjenning

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og er på 30 studiepoeng.

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på full tid over ett semester. Studiet består av tre fagmoduler der modul 1 omfatter pedagogiske emner, modul 2 språklige

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Sosialt arbeid, sosionom

Sosialt arbeid, sosionom NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering 1 / 11 Studieplan 2016/2017 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går på heltid over ett år. Bakgrunn for studiet Årsstudiet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiet Regning som grunnleggende ferdighet er utarbeidet på bakgrunn av Kompetanse for kvalitet, Kunnskapsdepartementets strategiplan

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Kvinnforsk Studieplanen er godkjent av Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og

Detaljer

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Rettleiing i barnehagelærarutdanninga Engelsk Counseling

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG SIDE 52 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK SAMFUNNSFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG Kort om studieretningen Å studere samfunnsfagdidaktikk innebærer å analysere faglige

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium som går

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Flerkulturell pedagogikk Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på heltid i vårsemesteret med undervisning 2 dager i uka. Innledning

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Årsstudium i friluftsliv Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2010/2011 Studiet i friluftsliv er en grunnutdanning på 60 studiepoeng med normert studietid på ett år. Innledning

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for barnehagelærere og styrere/fagledere i

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid NO EN Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiet er et videreutdanningstilbud til ansatte i PPT og søkes via Utdanningsdirektoratet. Studiet er delt inn i to moduler à 15 studiepoeng. Opplæringen

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Studieplan 2015/2016 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Barnehagens læringsmiljø

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Innledning Studiet er utviklet i et

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

Med joik som utgangspunkt, 15 stp

Med joik som utgangspunkt, 15 stp NO EN Med joik som utgangspunkt, 15 stp Den sørsamiske kulturen er en viktig del av regionens og nasjonens felles kulturarv. Den sørsamiske musikken, joiken, utgjør derfor en naturlig del av det kulturelle

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert, med til sammen

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Andrespråkspedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Andrespråkspedagogikk er et deltidsstudium på bachelornivå med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter

Detaljer

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte. Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Aktivitetsvitenskap (Occupational Science) - et aktivitetsperspektiv på helse

Aktivitetsvitenskap (Occupational Science) - et aktivitetsperspektiv på helse Studieplan for videreutdanning i Aktivitetsvitenskap (Occupational Science) - et aktivitetsperspektiv på helse 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Studieplan. Kompetanseoppbygging i flerkulturelt arbeid i kommunene. 15 studiepoeng

Studieplan. Kompetanseoppbygging i flerkulturelt arbeid i kommunene. 15 studiepoeng Studieplan Kompetanseoppbygging i flerkulturelt arbeid i kommunene 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 10.mars 2005 Revidert avdelingsstyret

Detaljer