Tykk-og endetarmskre0. Onkologikurs PMU Line Fronth, onkolog, Bærum sykehus

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Tykk-og endetarmskre0. Onkologikurs PMU Line Fronth, onkolog, Bærum sykehus"

Marianne Erlandsen
7 år siden
Visninger:

1 Tykk-og endetarmskre0 Onkologikurs PMU Line Fronth, onkolog, Bærum sykehus

2 Agenda Insidens Prognose Årsaker Symptomer DiagnosJsering/utredning Behandling KuraJv PalliaJv Screening

3 I verden Tarmkre0 er den hyppigst forkommende kre0form blant menn og kvinner samlet 1,4 millioner nye Jlfeller pr år

4 Norge har hat en sterk økning av forekomst de siste 50 år..

5 På verdenstoppen

6 Norge Høyeste forekomst av tarmkre0 blant kvinner i verden og blant de 10 høyeste for menn. Vanligst eter brystkre0 hos kvinner og prostatkre0 hos menn

7 Insidens 2014: 4166 nye Jlfeller - ca 11/dag LivsJdsrisiko: 6% for kvinner og 7.6% for menn

8 Dyrt for samfunnet..

9 Prognose 5 års overlevelse på 60 % O0e sen symptomdebut o0e for sent Jl at pasienten kan helbredes Prognose er sterkt avhengig av stadium 30% er lokalt voksende, 40% har lymfeknutespredning 20-30% har ]ernsprdning på diagnosejdspunkt

10 Stadie inndeling

11 Prognose og stadium

12 Histologi Valigvis adenocarcinomer. Sjeldet ses carcinoider, lymfomer og sarkomer

13 Årsaker/disponerende faktorer Alder: sjelden <55 år (10%) Sosiodemografiske forhold: Kosthold (lite fiber, kjøt/høyt fecnntak, inakjvitet, overvekt, røyk, alkohol) Innflamatorisk tarmsykdom: Ulcerøs colit>mb Crohn Arvelige faktorer

14 Arvelige faktorer 10-15% av all tarmkre0 viser opphopning i familier som ved dominant arv. Tilbud om gentesjng ved et Jlfelle av tarmkre0 < 50 år Syndromer der genene er funnet svarer for 5% av all tarmkre0 familiær adenomatøs polypose (FAP) heriditær non polypose coloncancer (HNPCC) juvenil polypose Peutz-Jeghers syndrom Cowdens syndrom

15 Fiber, Grønnsaker BeskyTende faktorer Fysisk akjvitet Selv moderat akjvitet (Jlsvarende 3 Jmer gange/uke) gir betydelig risiko redusksjon. Særlig effekjv om mann og overvekjg ASA Inntak av lavdose (75mg) ASA over mange år bidrar Jl å redusere forekomst og død av tarmkre0. Obs blødningsrisiko

16 Symptomer Magesmerter Anemi Palpabel oppfylning Ingen avføringsendring vektap Blod og slim Endrede avføringsvaner Kaliberendring Smerter Tenesmer Hyppig løs avføring og sterk avføringstrang Blødning (tumor ved eksplorasjon)

17 Faresignaler Blod i avføringen! Blødningsanemi Vedvarende og relajvt nyoppståt endret avføring Forverring av kjent diverjkkelsykdom (Høy alder) IBD, familiehistorie

18 Unordringer for allmenlegen.. Alarmsymptomer er vanlige ved mange Jlstander; sensejvitetn er lav Mange kre0pasienter kommer Jl legen med annet enn alarmsymptomer

19 Diffdiagnosene ses daglig Blødning: Hemorrhoider, IBD, stråleskadet tarm Diare: Irritabel tarm, majntoleranse, cøliaki, IBD Vekslende avføringsmønster Irritabel tarm, diverjkulose

20 Utredning - pakkeforløp

21 PAKKEFORLØP - inngang Begrunnet mistanke om kre0 Uavklart blødning fra tarm Funn av tumor eller polypp ved ano-/rectoskopi Endring av et ellers stabilt avføringsmønster over 4 uker

22 DiagnosJkk - fastlege Henvisningen skal inneholde: Anamese eventuell økt risiko for tarmkre0? Klinisk undersøkelse inkl rectal eksplorasjon Blodprøver (Hb) Undersøkelse på occult blod (når ikke synlig blod) Opplysninger om pasientens allmennjlstand, andre sykdommer og medisiner

23 DiagnosJkk - Sykehus Endoskopi med biopsi Radiologi; CT thorax og abdomen Blodprøver (tellinger, elektrolyter, leverprøver, nyreprøver, CEA)

24 Skopi: gullstandard

25 CT colon?

26 CT kolon fordeler Mindre invasiv Bedre tolerert av pasientene Viser eksakt lokalisasjon kolon Gir o0est fremsjlling av hele kolon Ser øvrige abdominalorganer ULEMPE: ikke mulighet for biopsi (eller ]erning av polypper) må videre Jl skopi

27 CT thorax og abdomen

28 Blodprøver Kan ha komplet normal hematologisk status og samjdig disseminert malign sykdom Kan ha utalt patologisk hematologisk status uten å ha malign sykdom

29 CEA ADENOCARCINOM: uspesifikk Forhøyede verdier ved tumor i colon/rectum, mammae, lunge m.fl. Også forhøyede verdier ved ikke maligne Jlstander (inflamatorisk tarmsykdom, ved røyking, leverlidelser mm)

30 CEA Bare ca 50% av pasienten har forhøyet CEA Verdi over 50 taler for metastajsk sykdom Ikke egnet for screening Hovedbruksområde : evaluering av terapi hos pasienter med utbredt sykdom samt i oppfølgingen eter anntat kurajv kirurgi

31 Alle pasienter skal diskuteres på mulj disiplinære møter (MDT)

32 MDT Behandlingen vil avhenge av Den preoperajve utredningen av sykdomsstadium pasientens alder forventet gjenværende levejd, almenjlstand og komorbiditet

33 KuraJv situasjon og usikker, men potensielt kurajv situasjon: KuraJve behandlingsprinsipper legges Jl grunn (altså Jlstrebe radikal kirurgi) Behandling

34 Sikker, ikke-kurabel sykdom: Beste palliajve Jltak iverksetes Uavhengig av sykdomssituasjon Skrøpelig pasient (kompromiss): Behandling kan vurderes Svært skrøpelig pasient: Kun "best supporjve care" Behandling

35 KuraJv behandling: Adjuvant kjemoterapi Stadium III Høyrisiko stadium II Store svulster Kar/nerveinnvekst Få utate lymfeknuter Tumor eller tumornær perforasjon

36 Adjuvant kjemoterapi år, eldre vurderes individuelt 6 mnd (12 kurer) : FLOX (5FU + OxaliplaJn) eller FLV (kun 5FU)

37 Gevinst Gevinst i sykdomsfri overlevelse: ca 15% Forenklet: 5FU gir 10% og OxaliplaJn yterligere 5 %

38 Bivirkninger Diare Leukopeni TrombocyTopeni Kvalme og redusert AT Kuldeintoleranse NevropaJer og parestesier

39 Oppfølging eter kurajv behandling: Hensikt Informere pasientene. Påvise residiv på et Jdligere Jdspunkt DiagnosJsere ny kre0 Registrere og evaluere resultatene ved dagens behandlingsprosedyrer.

41 Oppfølging Første kontroll av kirurg. Videre kontroller av fastlege (eller lokalsykehus). Pasienter behandlet for endetarmskre0 skal følges av kirurg Små endringer i CEA verdi selv innenfor normal område kan være tegn på residv. Kontroll!

42 MetastaJsk sykdom 20-30% har metastaser på diagnosejdspunkt YTerligere 25-35% utvikler metastaser i lever De fleste får lindrende behandling Vanligst: Lever, lunge, peritoneal carcinomatose, lymfeknuter, men også hjerne, skjelet, hud..

43 FremskriT innen medikamentell behandling 1995 En mulighet 2000 Flere alternajver 2005 Mange alternajver 5-FU Førstelinje effekt, i studier 5-FU Orale fluoropyrimidiner Irinotecan OxaliplaJn 5-FU Orale fluoropyrimidiner Irinotecan OxaliplaJn Bevacizumab Cetuximab+panitumumab TTP 4 6 mnd OS 9 12 mnd RR 35-50% TTP 6 9 months OS months RR 50%+ TTP 9+ months OS 20+ months

44 Lite nyt.. I praksis ingen nye medikamenter siden 2005 Nå: opjmalisering av kombinasjoner og sekvens Individualisert behandling på predikjve faktorer Molekylærpatologi (RAS, BRAF, MSI)

45 Molekylærpatologi Pasienter med RAS og BRAF mutasjoner har dårligere prognose RAS : genfamilie. Ved mutasjon vokser cellen ukontrollert og det gjør den o0e resistent mot flere terapier. Ca 60% er mutert. Disse har ikke nyte av EGFR behandling BRAF :gen som koder for protein (B-raf). Proteinet er involvert i signaloverføringen i cellen som i sin tur styrer celleveksten. MSI: Mikrosatelicnstabilitet. Immunterapi kan ha effekt dersom MSI. Gjelder ca 5 % av pasientene

46 Høyresidig vs venstrsidig..

47 Høyresidig kre0 har dårligere prognose Ulikt embryologisk opphav Ulik karforsyning Ulik fysiologisk funksjon Ulik bakterieflora Høyresidig kre0 med samme egneskaper (RAS, BRAF etc) responderer dårligere på behandling enn venstre sidig..

48 PalliaJv kjemoterapi Skal være symptomlindrende fof, dernest livsforlengende Mest effekjve behandling med minst mulig bivirkninger Ikke alljd så let å få tak i hvordan behandlingen påvirker livskvaliteten Fastlege er o0e den som står for konjnuitet og vet hvordan pasienten har det

49 Kjemoterapi og redusert allmennjlstand Cellegi0 tåles dårlig om pasientene er i redusert allmennjlstand. Bør være oppegående minst 50% av dagen (dvs ECOG 2) Få pasienter i studier er i redusert allmenn Jlstand, men dete er vanlig i en klinisk hverdag

50 ECOG ECOG 0 ingen funksjonsbegrensninger ECOG 1 LeT redusert AT. ECOG 2 oppegående >50 % av våken Jd på døgnet ECOG 3 - sengeliggende/i stol >50 % av våken Jd på døgnet ECOG 4 sengeliggende, avhengig av hjelp

52 Eldre Mange er fysisk spreke Men: Mindre reserver Mer utsat for bivirkninger og komplikasjoner

53 Hva med screening?

54 Hensikt Enten: Fjerne forstadier (forebygging) for å redusere fremjdig kre0utvikling. Eller: Oppdage kre0 i et Jdligere stadium for å bedre pasientens prognose og redusere behovet for omfatende behandling.

55 Vi vet at.. De fleste Jlfeller av tarmkre0 utvikler seg fra polypper. Utviklingen skjer over lang Jd (5-15 år). DeTe gjør tarmkre0 godt egnet for screening da man oppdage og ]erne polypper for å hindre kre0sykdom

56 Polypper Vanlig i normal befolkningen 1 av 3 friske norske 60 åringer og ca. halvparten av de over 70 år 5-10% blir maligne (avhengig av størrelse)

57 Ulike metoder for screening FOBT Sigmoidoskopi Koloskopi Fordeler og ulemper ved alle metoder. Det er anbefalt at alle metoder sammenliknes før man eventuelt bestemmer seg for en enkelt metode

58 Screening vil: Redusere dødelighet med 15-18% I dag: 1500 dødsfall pr år. Dvs vi unngår dødsfall pr år.

59 Men.. Det er ikke vist at screening reduserer totaldødlighet. 80/1000 får komplikasjoner (alvorlige komplikasjoner ca 1-3/1000)

60 Tarmkre0screening Norge er blant de få land som ikke har et screeningprogram Prioriteringsrådet har nylig sagt ja Langsom utrulling fra 2019

61 Oppsummering FortsaT sjgende insidens Få store fremskrit innen behandling av avansert sykdom Forebygging! Fastlegen har en vikjg rolle Screening fra 2019

Like dokumenter

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012 15-års overlevelse, menn (blå) og kvinner (rød) Survival i stadier Cancer coli Tykktarmskreft Endetarmskreft Nye regler for tid til utredning