Inkluderende oppvekst. UTKAST Strategisk plan for oppvekst Harstad kommune

Transkript

1 Inkluderende oppvekst UTKAST Strategisk plan for oppvekst Harstad kommune

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING Mandatet Arbeidsprosessen Målgruppe Strategiplan - definisjon og avgrensing Lovverk, visjon og hovedmål Strategiplanens oppbygging OPPVEKST I HARSTAD Kommunale tjenester på oppvekstområdet Organiseringen av kommunens tjenester til barn og unge Et oversiktsbilde Ungdata BARNEHAGE Status og utfordringer Målsettinger Alle foreldre skal få et barnehagetilbud fra det tidspunkt de selv ønsker det Alle barnehagene i Harstad skal ha likeverdig og god kvalitet Alle barnehagene i Harstad skal ha engasjerte, motiverte og kompetente medarbeidere Barnehageeier og den enkelte medarbeider i barnehagene skal arbeide aktivt for et godt og systematisk samarbeid med foreldre og barn. Det skal legges vekt på brukermedvirkning i alle barnehagens aktiviteter SKOLE Status og utfordringer Målsettinger Elevene skal oppleve tilpasset opplæring, mestring og motivasjon i sin skolehverdag Elever som ikke mestrer skolehverdagen kan få tilbud om alternative opplæringsarenaer Elevene skal oppleve et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Elever og foresatte skal oppleve et åpent og inkluderende skole-hjem samarbeid Elever skal oppleve en god pedagogisk bruk av digitale verktøy KULTUR & FRITID

3 5.1. Status og utfordringer Målsettinger Tettere samarbeid med og mellom frivillige lag og organisasjoner Barn og unge i Harstad skal ha tilgang på gode lokaler og arenaer for kultur og fritidsaktiviteter, som er tilpasset sitt bruk Barn og unge skal gjennom undervisning møte ulike kulturuttrykk og idretter, fra barnehage og gjennom hele grunnskolen FOREBYGGENDE ARBEID Status og utfordringer Forebyggende forum (FF) Inkludering og medvirkning Målsettinger Etablere Familiens hus, med åpen barnehage Barn, ungdom og familier får rett hjelp til rett tid Bidra til å styrke foreldrekompetansen for å fremme barn og unges psykiske helse Aktiv innsats mot vold og overgrep Økt innsats for barn i fattige familier Bidra til å skape økt bevissthet om bruk og ferdsel på den digitale arena EVALUERING AV STRATEGISK PLAN VEDLEGG Vedlegg 1 skole: Alternative opplæringsarenaer LINKER:

4 1. INNLEDNING Harstad har som visjon å være «Attraktiv hele livet», og for de fleste er det å vokse opp i Harstad en god og positiv opplevelse. Harstad tilbyr barnehager og skoler med høy kvalitet, et mangfoldig idretts- og kulturliv, og et godt tiltaksapparat ved behov. Harstad er en trygg by å vokse opp i, og er den første byen i Norge som har fått status som Safe Community. Å være godkjent som trygt lokalsamfunn forplikter, og innebærer å ha særlig fokus på sikkerhet og forebygging, samt gode samarbeidsrutiner internt og eksternt Mandatet Kommunestyret vedtok at kommunens oppvekstplan «Ved unge krefter» skulle revideres (sak 2014/3034). Mandatet som ble gitt var å utarbeide en strategisk plan som skal angi retning og danne grunnlaget for politiske og administrative beslutninger i perioden Under behandlingen av «Virksomhetsplan » ba kommunestyret om at man i strategiplanarbeidet skulle vurdere etterbruk av kommunale lokaler, samt gjøre avklaringer rundt alternative læringsarena for elever som ikke mestrer skolehverdagen Arbeidsprosessen Strategiplanen for var i hovedsak innrettet mot skole og forebyggende arbeid, og kjerneområder som barnehage og kultur var viet liten plass. Med dette som utgangspunkt ble det nedsatt tre bredt sammensatte arbeidsgrupper for «Skole», «Barnehage» og «Forebyggende tjenester & kultur». Midtveis i arbeidsprosessen ble sistenevnte gruppe delt i to arbeidsgrupper med ansvar for «Forebyggende arbeid» og «Kultur & fritid». 3

5 Gruppene har vært sammensatt av representanter fra Utvalg for oppvekst og kultur, tillitsvalgte, Harstad kommunale foreldreutvalg, Harstad ungdomsråd, og kvalitetsutvalgene for barnehage og skole. Det er koordinator for Forebyggende forum som har ledet arbeidet, sammen med fagrådgivere innen skole, barnehage og kultur. Kommunalsjef for oppvekst har vært prosjektansvarlig. I arbeidsprosessen har det vært gjennomført både fellesmøter og gruppemøter. Barnehage og kultur har fått sin rettmessige plass i planen, og strategiplanen fremstår nå som en helhetlig plan for oppvekstområdet i Harstad. Planen har fått navnet «Inkluderende oppvekst». Navnet gir en forventning om å bli inkludert, og vår forpliktelse til å inkludere Målgruppe Den primære målgruppen for denne strategiske planen er barn og ungdom i alderen 0 18 år og deres foresatte. Den sekundære målgruppen for planen er tjenesteytere, administrasjonen og politikere. Av hensyn til den brede målgruppen er det vektlagt at planen skal være brukervennlig og lettlest for alle. Definisjoner gjøres fortløpende, og det er lagt inn henvisninger og linker til relevante dokumenter og vedlegg Strategiplan - definisjon og avgrensing En strategiplan skal gi et overordnet perspektiv på status og utfordringer på oppvekstområdet, og angi prioriteringer. Andre fagområder enn de som er direkte nevnt i planen kan være like viktige selv om de ikke er prioritert i denne planperioden. Strategiplanen tar for seg de fire hovedområdene innen oppvekstfeltet; barnehage, skole, kultur og forebyggende arbeid. Planen gjelder for perioden , og i dette femårs perspektivet er det også tatt hensyn til hva som er realistisk å få gjennomført. 4

6 1.5. Lovverk, visjon og hovedmål Det overordnede lovverk for barns oppvekst i Norge er FNs konvensjon om barns rettigheter som ble ratifisert av Norge i Barnekonvensjonen gir barn og unge et særskilt menneskerettighetsvern, og lovfester barnas rett til helsetilbud, rett til omsorg og beskyttelse, rett til sosial trygghet og tilstrekkelig levestandard, rett til utdanning og rett til hvile og fritid. Barnas rettigheter er fra mai 2014 inntatt i Grunnloven gjennom nye 104 som lovfester barns rett til å bli hørt, barnets beste som grunnleggende hensyn, og statens ansvar for å bidra til barnets utvikling gjennom å sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie. Kommunen har et særlig ansvar for å følge opp nasjonale føringer, både gjennom å ivareta barns formelle rettigheter, og ved å tilrettelegge for gode oppvekstvilkår for barn. Sjumilssteget handler om å iverksette FNs barnekonvensjon på kommunalt nivå. Gjennom sju steg får kommunene hjelp med å konkretisere artiklene i barnekonvensjonen, slik at disse kan brukes til å planlegge og kvalitetssikre tjenestene til barn og unge. Harstad har deltatt i fylkesmannen i Troms sin satsing på Sjumilssteget, og alle stegene i Barnekonvensjonen er i stor grad implementert i kommunal praksis, og dette arbeidet pågår kontinuerlig. Harstad kommunes overordnede strategi for oppvekst er definert i strategisk plan for : Harstad kommune skal bidra til å styrke barn, unges og familiens muligheter til å skape en god og positiv oppvekst. Det er familien som utgjør den viktigste rammen om barn og unges oppvekst. Gode oppvekstvilkår påvirker barns psykiske helse positivt og fremmer utviklingen av barn som trives og mestrer livet sitt. Psykisk helse er ikke bare plager og lidelser, men omfatter også 5

7 det helsefremmende perspektivet som følelsen av å trives og kapasitet til å mestre livets utfordringer. Målet med kommunes arbeid overfor barn og unge defineres slik: I Harstad skal barn og ungdom trives og mestre livet sitt 1.6. Strategiplanens oppbygging Strategiplanen starter med å gi en oversikt over oppvekstområdet i Harstad kommune, hvilke kommunale tjenester som tilbys, og hvordan tjenestene er organisert. Det gis en kort statusoversikt med informasjon om Ungdata. Deretter kommer planens fire hovedområder: barnehage, skole, kultur & fritid, samt forebyggende arbeid. Avslutningsvis gjøres det rede for hvordan planen skal evalueres. 2. OPPVEKST I HARSTAD 2.1. Kommunale tjenester på oppvekstområdet Harstad kommune skal bidra til at barn og unge får en god oppvekst gjennom gode kommunale tjenester. Kommunens første møte med familier starter ofte under graviditeten, med tilbud om svangerskapsomsorg til vordende foreldre. Fra 0-3 år er barselgruppe, helsestasjon og barnehage viktige arena. Fra 3-6 år er barnehage, fritidsaktiviteter, nabolag og lekeplasser viktige, mens det fra skolealder er skole, SFO og fritidsaktiviteter som er de viktigste sosiale- og mestrings arena. Venner får økende betydning ettersom barnet vokser til. Fra 16 årsalder er videregående skole viktig, og noen kommer også i kontakt med arbeidslivet. 6

8 Det er viktig å tilrettelegge for at overgangene mellom de ulike livsfasene ovenfor skal skje smidig og med minst mulig belastning for det enkelte barn. Dette må skje i samarbeid med familien, som utgjør grunnpilaren i barnets oppvekst. Oppvekstområdet dekker følgende tjenester til barn og unge i aldersgruppen 0-18 år: Barnehage Harstad har per i dag 37 barnehager, 23 kommunale og 14 private. Per hadde 1330 barn barnehageplass. Om lag 100 % av barna med lovbestemt rett til plass går i barnehage. Skole Harstad har 13 grunnskoler med til sammen ca elever. Seks skoler er barneskoler, tre skoler er ungdomsskoler, tre skoler er kombinertskoler med både barne- og ungdomsskoler, samt Voksenopplæring med grunnskoleopplæring for flerspråklige elever. Voksenopplæringa Voksenopplæringa tilbyr hovedsakelig opplæring til voksne, men har tilbud til innvandrere over 16 år i norsk og samfunnskunnskap. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PP-tjenesten er en skolerettet tjeneste med kompetanse- og organisasjonsutvikling som hovedfokus. I tilknytning til dette skal tjenesten også utrede enkeltelever, foreslå konkrete tiltak og gi råd og veiledning til lærere og foresatte. PP-tjenesten har også arbeidsoppgaver med tanke på utredning av barn i førskolealder. Dernest også kompetanseutvikling og veiledning overfor barnehager og foresatte. Den pedagogisk psykologiske tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Harstad kommune har også et Skoleteam og et Førskoleteam som organisatorisk er lagt til PP-tjenesten. Skoleteamet er et lavterskeltiltak som skal bistå skolene i opplevde kriser og utfordringer rundt elev(er), og bidra til å utforme gode tiltak i regi av skolen. Førskoleteamet skal gi spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn som har enkeltvedtak etter opplæringsloven. 7

9 Kommunale tjenester innen kultur Innenfor kulturområdet benyttes et utvidet kulturbegrep som omfatter bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett og kulturskole. De kommunale tjenestene innen kultur er en del av kultur- og fritidstilbudet for barn og unge i Harstad Kommune, som også består av private tilbud og tilbud fra lag og foreninger. Barne- og ungdomstjenesten (BUT) Barne- og ungdomstjenesten er inndelt i barneverntjenesten og en forebyggende gruppe. Tiltakene i barnevernet spenner fra forebyggende arbeid, foreldrestøttende tiltak og veiledning, til omsorgsovertakelser etter alvorlig omsorgssvikt. Utvikling av barneverntiltak til familier som bor hjemme er et kommunalt ansvar, og Harstad har bygd opp en egen tiltakskjede av tiltak. I Barne- og ungdomstjenestens forebyggende gruppe finnes koordinator for forebyggende arbeid, og her tilbys tiltak som Ungdomsteam(OUT), hjemmekonsulent som jobber systematiske med endringstiltak i sårbare familier, samt koordinering av avlastning til barn og unge med funksjonsnedsettelser. BUT har koordineringsansvar og tilbyr TIBIR (et sett tiltak relatert til Tidlig Innsats for Barn I Risiko), herunder PMTO-terapi (parent management training Oregon modellen) og foreldrerådgivning. Helsestasjonstjenesten omfatter svangerskapsomsorg, helseundersøkelser av barn på forskjellige alderstrinn, helseopplysning, vaksinering, foreldreveiledning og utvidet støtte og veiledning for å styrke foreldrene i sin rolle som gode omsorgsgivere for sine barn. Helsestasjonen tilbyr foreldreforberedende kurs for gravide familier. Helsesøstrene ved helsestasjonen har kompetanse i å bruke forelderveiledningsmetodene PMTO, ICDP og Dialog. 8

10 Skolehelsetjenesten for barne-, ungdom- og videregående skole et lavterskeltilbud som gir tilbud om helseundersøkelser, vaksinering, helseopplysning individuelt og i grupper, gruppesamtaler i spesielle tema, individuelle oppfølging og veiledning av enkeltelever og veiledning av foresatte. Helsesøster har fast ukentlig treffetid ved den enkelte skole og er tilgjengelig for elever, foresatte og samarbeidspartnere. Opplysninger om navn på helsesøster og tidspunkt for treffetid kan man få ved henvendelse til den enkelte skole eller ved oppslag på skolen. Helsestasjon for ungdom er et lavterskeltilbud til ungdom i aldersgruppen år, hvor ungdom kan søke råd og hjelp fra helsesøster og lege. Per i dag lokalisert i Ungdommens hus. Kommunespsykolog Harstad har tre kommunepsykologer som har hovedarbeidsområdet sitt inn mot barnehage og skole. Kommunepsykologene kan veilede og gi konsultasjon til enkeltelever, elevgrupper, foresatte og ansatte i barnehage og skoler Organiseringen av kommunens tjenester til barn og unge I Harstad er de fleste enhetene på oppvekstområdet underlagt Kommunalsjef for oppvekst. Unntaket er Helsestasjon- og skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, og kommunepsykologene, som er organisert under Kommunalsjefen for helse og omsorg. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har tidligere ytret ønske om å være organisert under kommunalsjefen for oppvekst fordi det er på oppvekstarenaen de praktiserer og har flest samarbeidspartnere. Samtidig er de helsearbeidere og samarbeider tett med andre aktører innen helse, og det foreligger p.t. ingen planer om å endre dagens organisering. 9

11 De fleste kommuner legger vekt på i størst mulig grad å samle de enheter som arbeider på oppvekstområdet. På denne måten blir mulighetene for samordning av tjenester på dette området betydelig enklere å få til. En av innvendingene Harstad kommune blir møtt med, er at brukere av tjenester må oppsøke flere instanser for å få rett hjelp til rett tid. Senere i planen pekes det på behovet for å etablere et Familiens hus. Desto viktigere er det at det tverrfaglige personellet i dette huset er under felles ledelse. Det må derfor tas sikte på å gjennomføre en organisasjonsendring i god tid før oppstart/etablering av Familiens hus, og da i forbindelse med Virksomhetsplanen for En enhet med felles ledelse som består av PPT, skoleteam, kommunepsykologene, helsestasjonstjeneste 0 5 år, skolehelsetjeneste, barnevern, PMTO-personell (foreldrerådgivningsprogram), Out (ungdomsteam) samt Familiens hus vil da kunne vurderes som ett av flere alternativer Et oversiktsbilde Per 1. januar 2015 er det innbyggere i Harstad, herav er om lag 23 % i aldersgruppen 0-18 år. I 2014 ble det født 266 barn i Harstad. Tallet forventes å øke til 293 fødte barn i 2018, ifølge Statistisk sentralbyrås prognoser. Om lag 85 % av barn og unge i Harstad klarer seg bra, og vokser opp uten bistand fra hjelpeapparatet. Ca % av barn mellom 3-18 år har til enhver tid nedsatt funksjon grunnet symptomer på psykiske lidelser, angst og atferdsforstyrrelser. Om lag 10 % av barna i barnehage og skole har minoritetsbakgrunn I senere år har vi sett færre elever med problematferd. Samtidig har andelen av passive elever og elever med ulike psykiske vansker økt. I 2014 hadde Barnevernet en nedgang på 18 % i antall bekymringsmeldinger I 2014 mottok 191 barn/familier bistand fra barneverntjenesten. 117 mottok hjelpetiltak i hjemmet, mens 74 barn var under omsorgstiltak. Barnevernet har en økning i saker relatert til vold i nære relasjoner, med forholdstallsmessig overvekt av utenlandske familier 10

12 2.4. Ungdata Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreundersøkelser for elever fra år. Ungdata kartlegger ungdommers oppvekstsituasjon, og gir indikatorer om hvordan situasjonen utvikler seg for ungdommene i Harstad, også sammenliknet med resten av landet. Undersøkelsen gjennomføres årlig, og Harstad deltar første gang i 2015 (resultatene vil inngå i Ungdatas rapport 2014). I årene fremover vil Harstad gjennomføre undersøkelsen på hele ungdomstrinnet hvert 3.eller 4. år. Fjorårets nasjonale ungdatatall beskriver en utvikling der elever røyker og ruser seg mindre, færre skulker og ungdomskriminaliteten har gått ned. Elevene er også mer fornøyde med foreldrene enn tidligere. Samtidig er psykiske helseplager blitt en voksende utfordring blant ungdom, særlig jenter. Mange opplever et press på å lykkes i skolesystemet og stresser seg syke. De lokale resultatene for Harstad i årets Ungdata-undersøkelse bekrefter det samme. 3. BARNEHAGE 3.1. Status og utfordringer Antall barnehager og plasser: EIER ANTALL BARNEHAGER ANTALL BARN CA. ANTALL STILLINGER Kommune Private Totalt De aller fleste barn i førskolealder i Harstad går i barnehage, og brukerundersøkelser viser at foreldre i stor grad er fornøyd med barnehagetilbudet. 11

13 Harstad har pr i dag full barnehagedekning i henhold til barnehagelovens minimumskrav, noe som tilsier at alle barn med lovbestemt rett gis et tilbud ved hovedopptak hvert år. Barn med lovbestemt rett til plass er barn som har søkt innen søknadsfristen 15 mars, og barn som fyller ett år innen august det året de starter i barnehagen. Foreldre som ikke har lovbestemt rett til plass for sine barn opplever det som lite tilfredsstillende at de ikke kan regne med å få en barnehageplass for barnet fra det tidspunkt de skal tilbake til arbeid og studier, og at de kanskje ikke kan få et barnehagetilbud før barnet nærmer seg 2 år. Om lag 10% av barna i barnehagene i Harstad har minoritetsbakgrunn. Våren 2015 er ca 40 forskjellige språk og kulturer representert i barnehagene. Mange foreldre snakker ikke språk som de ansatte i barnehagen kjenner, dialog mellom barnehage og hjem kan derfor være en utfordring. Det er viktig å sette inn gode tiltak som sikrer barnehagene god nok kunnskap om hvordan en slik situasjon skal ivaretas. 3 barnehager deltar i Kompetanse for mangfold, hvor målet er å øke de ansattes kompetanse og legge bedre til rette for barn og foreldre med minoritetsbakgrunn. Om lag 4% av barna i barnehagene har vedtak om spesialpedagogisk hjelpetiltak. Barnehageåret 2014/2015 fikk 19 barnehager tildelt ekstra personalressurs for å kunne imøtekomme barn med behov for særskilt tilrettelegging. Barnehagenes størrelse og organisering varierer. I distriktene er det små barnehager som er organisert sammen med skolene i oppvekstenheter. De siste 15 årene har vært preget av stor utbygging av nye barnehageplasser. De nye barnehagene er større barnehager med plass til mellom 70 og 140 barn. Det er en utfordring å beregne kommunens behov for barnehageplasser i fremtiden, og å finne egnede tomter til nye barnehager i områder der behovet er størst. Enkelte foreldre opplever at de får lang vei til og fra barnehage, og at det ikke alltid er mulig å benytte seg av offentlig transport. I perioden er Harstad med i den nasjonale realfagssatsingen, Realfagskommuner. Dette er et ledd i å øke kompetansen i realfag i barnehager og skoler, og styrke samarbeidet mellom barnehager, skoler og næringslivet. 12

14 Det pågår et kontinuerlig arbeid som bidrar til, og sikrer, at barnehagene utvikler stadig bedre kvalitet. I denne planen er det valgt ut fire delmål som skal ha spesielt fokus i den kommende planperioden Målsettinger Alle foreldre skal få et barnehagetilbud fra det tidspunkt de selv ønsker det Nye barnehageplasser skal etableres i de områdene av kommunen der en forventer å få en stor andel innbyggere i barnehagealder i årene fremover. Da demografiske forutsetninger vil variere fra periode til periode, må det være et mål å etablere relativt mange plasser sentrumsnært, da dette er plasser som kan brukes av mange foreldre uavhengig av hvor de bor. Med sentrumsnært menes i denne sammenhengen området mellom Sama og Seljestad. Strategier: Regulere aktuelle tomter til barnehageformål. Vurdere behovet og etablere flere nye barnehageplasser, primært småbarnplasser Avklare finansiering i forbindelse med rullering av kommunens virksomhetsplan og budsjett hvert år Alle barnehagene i Harstad skal ha likeverdig og god kvalitet Kvaliteten på barnehagetilbudet kan vurderes ut fra ulike perspektiv. Politikere, barnehageeiere, ansatte, barn og foreldre kan ha ulike meninger om hva som er god kvalitet. En felles forståelse av hva som er kvalitetskriterier er en viktig forutsetning for å kunne enes om hvilke prioriteringer som skal gjøres og hvilke tiltak som skal settes inn. For å få en god effekt av tiltak som settes inn, vil det være nødvendig å velge ut noen satsingsområder i hver planperiode. 13

15 En felles kvalitetsplan for alle barnehagene vil være et redskap for felles fokus og prioriteringer i planperioden. Kvalitetsplanen skal være et styringsdokument og et grunnlag for planlegging av kompetanse- og utviklingstiltak. Den skal også være en orientering til politikere og foreldre. Fokusområdene velges til enhver tid ut fra sentrale føringer for barnehagesektoren, og lokale behov. Fokusområder lokalt kan bla annet være barnehagen som helsefremmende arena, bruk av digitale verktøy, barn med minoritetsbakgrunn. Tilsyn og veiledning er et viktig virkemiddel for å sikre god kvalitet i barnehagene. Strategier: Utarbeide en overordnet kvalitetsplan for alle barnehagene i Harstad. Planen skal ha sitt utgangspunkt i Rammeplan for barnehager og andre sentrale føringer. Planen skal vedtas politisk våren Styrke og videreutvikle kommunens rolle som tilsynsmyndighet Alle barnehagene i Harstad skal ha engasjerte, motiverte og kompetente medarbeidere. Barnehagens viktigste ressurs vil alltid være menneskene som arbeider der, og god kvalitet på barnehagetilbudet er avhengig av deres yrkesutøvelse og kompetanse. Barnehagen skal i følge rammeplanen være en lærende organisasjon som skal være rustet til å møte nye krav og utfordringer. For å sikre seg stabile medarbeidere må barnehagen arbeide for å utvikle attraktive arbeidsplasser, hvor de ansatte representerer begge kjønn og ulike kulturer. Strategier: Rekruttere og beholde flere barnehagelærere og andre med relevant kompetanse for arbeid i barnehage Felles kompetanseplan for barnehagene i Harstad. Planen skal bygge på kvalitetsplanen og ivareta alle ansatte og stillingstyper, og den skal bidra til å sikre et systematisk og kontinuerlig utviklingsarbeid for hele barnehageområdet, og i den enkelte barnehage 14

16 Barnehageeier og den enkelte medarbeider i barnehagene skal arbeide aktivt for et godt og systematisk samarbeid med foreldre og barn. Det skal legges vekt på brukermedvirkning i alle barnehagens aktiviteter. Brukermedvirkning i barnehagen er regulert både i FNs barnekonvensjon og i barnehageloven. De ansatte i barnehagen er ansvarlig for barnehagens innhold og pedagogiske tilbud, og skal legge til rette for et godt samarbeid med alle foreldre og barn, på ulike måter og på ulike arenaer. Brukermedvirkning skal til enhver tid ta utgangspunkt i prinsippet om barnets beste. Strategier: Felles brukerundersøkelse for alle barnehagene i Harstad annet hvert år Opprette et felles foreldreutvalg for alle barnehagene i Harstad Den enkelte barnehage skal legge til rette for, og bidra aktivt til bruk av barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg Harstad kommune som barnehagemyndighet og barnehageeier skal sikre at barnehagene har tilstrekkelig kunnskap om hvordan foreldre og barns rett til medvirkning skal ivaretas. 4. SKOLE 4.1. Status og utfordringer Harstad har 13 grunnskoler fordelt på tre øyer. Det er tre kombinertskoler med elever fra trinn, 3 skoler med ungdomstrinn og 6 barneskoler med elever fra trinn. Grunnskolens formål er å gi elevene en opplæring som bygger på verdier som respekt for menneskeverdet, natur, likeverdighet og solidaritet. Opplæringen skal tilpasses alle elevers evner og forutsetninger. 15

17 De nærmeste fem årene holder elevtallet seg stabilt på mellom elever i grunnskolen. Sentrumsskolene, Bergseng og Kila vokser på grunn av tilflytting, først og fremst flerspråklige familier, men også flytting innad i kommunen. Tilgang på ledige tomter er avgjørende i forhold til vekstområder i kommunen. Harstad skole har innføringsklasse for flerspråklige elever på barnetrinnet og Seljestad ungdomsskole for flerspråklige elever på ungdomstrinnet. Harstad deltar i Kompetanse for mangfold hvor målet er å gi de flerspråklige elevene god kompetanse i norsk samt øke kompetansen for skolens ansatte i arbeid med de flerspråklige elevene. Skolene og skoleeier følger opp de nasjonale satsingene som Ungdomstrinn i utvikling hvor alle skolene i kommunen deltar. Fokuset med satsingen er arbeid med grunnleggende ferdigheter; lesing, skriving og regning samt arbeid med klasseledelse. Målet er at undervisningen skal bli mer praktisk, variert, relevant og motiverende for elevene samtidig som en øker lærernes kompetanse. I perioden er Harstad med i utprøving av lærerspesialister i realfag og norsk. I tillegg deltar også Harstad i den andre nasjonale realfagssatsingen, Realfagskommune. Detter er et ledd i å øke kompetansen i realfagene på skolene samt styrke samarbeidet mellom barnehage og næringsliv. Gjennom den nasjonale strategien Kompetanse for kvalitet Strategi for etter og videreutdanning er kommunenes muligheter til å tilby videreutdanning til lærerne økt. Inneværende skoleår deltar 10 lærere på videreutdanning, 4 skoleledere på rektorutdanningen og 9 lærere på masterutdanning i aksjonsforskning. For skoleåret 2015/16 er 13 lærere godkjent av skoleeier og 1 skoleleder skal begynne på rektorutdanningen. I Harstad ønsker vi et godt og trygt opplæringsmiljø for elevene. Elevundersøkelsen gjennomføres årlig, og elevene svarer positivt i forhold til motivasjon, mestring og trivsel i skolen. Samtidig viser resultatene fra nasjonale prøver og eksamen at vi må fortsette å prioritere tidlig innsats og systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter på alle trinn. 16

18 Ludvigsenutvalget utreder elevens læring i fremtidens skole. Parallelt med dette arbeidet pågår Djupedalsutvalgets utredning av elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Utredningen «Å høre til» skal vurdere de samlede virkemidler for å bedre det psykososiale skolemiljøet, og foreslå tiltak for å motvirke krenkelser og mobbing i skolen Målsettinger Elevene skal oppleve tilpasset opplæring, mestring og motivasjon i sin skolehverdag Elevundersøkelsen viser at elevene i Harstadskolene rapporterer om positiv utvikling i skolenes tilrettelegging for mestring og motivasjon i skolehverdagen. Tilpasset opplæring betyr at elevene møtes på sitt faglige og sosiale nivå i skolen. Hver elev har behov for individuelle løsninger for å få gode læringsbetingelser og oppleve motivasjon og mestring. Tilpasning av opplæringen skjer gjennom tilrettelegging for læring utfra elevens evner og forutsetninger, slik at eleven selv søker utfordringer og utvikler seg faglig og sosialt. Lærerens kompetanse i å analysere og forstå elevens forutsetninger og læringsfellesskapet i klasserommet, er en forutsetning for tilpasset opplæring. Strategier: Elevene skal oppleve en praktisk, tydelig og variert opplæring Økt satsing på realfag ved lærerspesialister og ved å bli Realfagskommune fra skoleåret 2015/16 Trygge flerspråklige elever i utvikling av det norske språket og ved integrering i skolesamfunnet Regelmessig og systematisk dokumentasjon og oppfølging av elevenes læringsutbytte 17

19 Elever som ikke mestrer skolehverdagen kan få tilbud om alternative opplæringsarenaer I Harstad kommune har en over flere år hatt ulike alternative opplæringsarenaer for elever som ikke har funnet seg til rette i skolen av ulike årsaker. I de senere år har vi sett en dreining i skolen fra mye og alvorlig problematferd til en økning av elever som har større utfordringer med psykisk helse og skolevegring. Foreløpige resultater fra Ungdataundersøkelsen 2015 bekrefter denne utviklingen. Dette gir et behov for å endre eksiterende tiltak slik at de blir konsentrert og gir bedre hverdager for elever som ikke mestrer denne. En del elever fullfører ikke videregående opplæring. Det er et mål både lokalt og sentralt at en ønsker at elevene skal bli i stand til å fullføre videregående opplæring. Koordinering og organisering av tiltak for elever som skal bruke alternative opplæringsarenaer må sikres ved å komme inn på et tidligere tidspunkt, både på elev- og systemnivå. All offentlig grunnskoleopplæring skal være i samsvar med opplæringsloven med forskrifter, herunder Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Opplæringsloven åpner for noe fleksibilitet når det gjelder bruk av andre opplæringsarenaer enn skoleanlegget. I vurderingen må det ses på om tiltaket omfatter alle elever i en gruppe (f.eks leirskole) eller kun enkeltelever, om dette er et permanent eller midlertidig tiltak og hvor store deler av opplæringen skal gis på den alternative arenaen. Det er noen sentrale prinsipper som har betydning for organiseringen av opplæringen: - Inkludering (alle elevene skal inkluderes i opplæringen og få være en del av klassen/basisgruppen) - Likeverd (alle elever skal ha like muligheter til å utvikle seg gjennom arbeidet med fagene i et inkluderende læringsmiljø) - Tilpasset opplæring (opplæringen skal tilpasses elevene og forutsetningen til den enkelte elev og skal skje innenfor den ordinære opplæringen) Når elevens opplæringstilbud skal fastsettes må likeverdsprinsippet, prinsippet om inkludering og tilpasset opplæring trekkes inn i vurderingen. Det er ikke anledning til å plassere eleven på en alternativ opplæringsarena kun på grunnlag av foreldrenes samtykke. 18

20 Et annet hjemmelsgrunnlag som ikke er tilstrekkelig for at en enkeltelev mottar opplæringen på en alternativ opplæringsarena er adgangen skolen har til å omdisponere inntil 25 % av timene for enkeltelever. Det er en snever adgang for skoleeier til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for enkeltelever med rett til spesialundervisning, det skal være hensynet til eleven som er avgjørende for bruk av en alternativ opplæringsarena. I vurderingen må det trekkes inn om et opplæringstilbud innebærer bruk av en alternativ arena er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen ut fra sin situasjon og om tiltaket for øvrig er til barnets beste, jfr Barnekonvensjonen artikkel 3 nr.1. Strategier: I forhold til endringer i elevgruppen og effekt av tiltak ønsker en å endre på følgende forhold: Det opprettes et inntaksteam som fortløpende behandler opptak av elever som skal ha opplæringstilbud utenfor hjemmeskolen. Det etableres en ny modell for arbeidet med tilbakeføring til hjemmeskolen, en såkalt inklusjonsprosess Tiltak gitt av PPT/Skoleteam/ansatt alternative opplæringsarenaer koordineres sammen med elevenes hjemmeskole. Se vedlegg 1: alternative opplæringsarenaer Elevene skal oppleve et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Elevene i Harstadskolen har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Læringsmiljø er de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for læring, helse og trivsel. I elevundersøkelsen rapporterer elevene inn mindre mobbing på 19