Inkluderende oppvekst. UTKAST Strategisk plan for oppvekst Harstad kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inkluderende oppvekst. UTKAST Strategisk plan for oppvekst 2015-2020. Harstad kommune"

Transkript

1 Inkluderende oppvekst UTKAST Strategisk plan for oppvekst Harstad kommune

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING Mandatet Arbeidsprosessen Målgruppe Strategiplan - definisjon og avgrensing Lovverk, visjon og hovedmål Strategiplanens oppbygging OPPVEKST I HARSTAD Kommunale tjenester på oppvekstområdet Organiseringen av kommunens tjenester til barn og unge Et oversiktsbilde Ungdata BARNEHAGE Status og utfordringer Målsettinger Alle foreldre skal få et barnehagetilbud fra det tidspunkt de selv ønsker det Alle barnehagene i Harstad skal ha likeverdig og god kvalitet Alle barnehagene i Harstad skal ha engasjerte, motiverte og kompetente medarbeidere Barnehageeier og den enkelte medarbeider i barnehagene skal arbeide aktivt for et godt og systematisk samarbeid med foreldre og barn. Det skal legges vekt på brukermedvirkning i alle barnehagens aktiviteter SKOLE Status og utfordringer Målsettinger Elevene skal oppleve tilpasset opplæring, mestring og motivasjon i sin skolehverdag Elever som ikke mestrer skolehverdagen kan få tilbud om alternative opplæringsarenaer Elevene skal oppleve et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Elever og foresatte skal oppleve et åpent og inkluderende skole-hjem samarbeid Elever skal oppleve en god pedagogisk bruk av digitale verktøy KULTUR & FRITID

3 5.1. Status og utfordringer Målsettinger Tettere samarbeid med og mellom frivillige lag og organisasjoner Barn og unge i Harstad skal ha tilgang på gode lokaler og arenaer for kultur og fritidsaktiviteter, som er tilpasset sitt bruk Barn og unge skal gjennom undervisning møte ulike kulturuttrykk og idretter, fra barnehage og gjennom hele grunnskolen FOREBYGGENDE ARBEID Status og utfordringer Forebyggende forum (FF) Inkludering og medvirkning Målsettinger Etablere Familiens hus, med åpen barnehage Barn, ungdom og familier får rett hjelp til rett tid Bidra til å styrke foreldrekompetansen for å fremme barn og unges psykiske helse Aktiv innsats mot vold og overgrep Økt innsats for barn i fattige familier Bidra til å skape økt bevissthet om bruk og ferdsel på den digitale arena EVALUERING AV STRATEGISK PLAN VEDLEGG Vedlegg 1 skole: Alternative opplæringsarenaer LINKER:

4 1. INNLEDNING Harstad har som visjon å være «Attraktiv hele livet», og for de fleste er det å vokse opp i Harstad en god og positiv opplevelse. Harstad tilbyr barnehager og skoler med høy kvalitet, et mangfoldig idretts- og kulturliv, og et godt tiltaksapparat ved behov. Harstad er en trygg by å vokse opp i, og er den første byen i Norge som har fått status som Safe Community. Å være godkjent som trygt lokalsamfunn forplikter, og innebærer å ha særlig fokus på sikkerhet og forebygging, samt gode samarbeidsrutiner internt og eksternt Mandatet Kommunestyret vedtok at kommunens oppvekstplan «Ved unge krefter» skulle revideres (sak 2014/3034). Mandatet som ble gitt var å utarbeide en strategisk plan som skal angi retning og danne grunnlaget for politiske og administrative beslutninger i perioden Under behandlingen av «Virksomhetsplan » ba kommunestyret om at man i strategiplanarbeidet skulle vurdere etterbruk av kommunale lokaler, samt gjøre avklaringer rundt alternative læringsarena for elever som ikke mestrer skolehverdagen Arbeidsprosessen Strategiplanen for var i hovedsak innrettet mot skole og forebyggende arbeid, og kjerneområder som barnehage og kultur var viet liten plass. Med dette som utgangspunkt ble det nedsatt tre bredt sammensatte arbeidsgrupper for «Skole», «Barnehage» og «Forebyggende tjenester & kultur». Midtveis i arbeidsprosessen ble sistenevnte gruppe delt i to arbeidsgrupper med ansvar for «Forebyggende arbeid» og «Kultur & fritid». 3

5 Gruppene har vært sammensatt av representanter fra Utvalg for oppvekst og kultur, tillitsvalgte, Harstad kommunale foreldreutvalg, Harstad ungdomsråd, og kvalitetsutvalgene for barnehage og skole. Det er koordinator for Forebyggende forum som har ledet arbeidet, sammen med fagrådgivere innen skole, barnehage og kultur. Kommunalsjef for oppvekst har vært prosjektansvarlig. I arbeidsprosessen har det vært gjennomført både fellesmøter og gruppemøter. Barnehage og kultur har fått sin rettmessige plass i planen, og strategiplanen fremstår nå som en helhetlig plan for oppvekstområdet i Harstad. Planen har fått navnet «Inkluderende oppvekst». Navnet gir en forventning om å bli inkludert, og vår forpliktelse til å inkludere Målgruppe Den primære målgruppen for denne strategiske planen er barn og ungdom i alderen 0 18 år og deres foresatte. Den sekundære målgruppen for planen er tjenesteytere, administrasjonen og politikere. Av hensyn til den brede målgruppen er det vektlagt at planen skal være brukervennlig og lettlest for alle. Definisjoner gjøres fortløpende, og det er lagt inn henvisninger og linker til relevante dokumenter og vedlegg Strategiplan - definisjon og avgrensing En strategiplan skal gi et overordnet perspektiv på status og utfordringer på oppvekstområdet, og angi prioriteringer. Andre fagområder enn de som er direkte nevnt i planen kan være like viktige selv om de ikke er prioritert i denne planperioden. Strategiplanen tar for seg de fire hovedområdene innen oppvekstfeltet; barnehage, skole, kultur og forebyggende arbeid. Planen gjelder for perioden , og i dette femårs perspektivet er det også tatt hensyn til hva som er realistisk å få gjennomført. 4

6 1.5. Lovverk, visjon og hovedmål Det overordnede lovverk for barns oppvekst i Norge er FNs konvensjon om barns rettigheter som ble ratifisert av Norge i Barnekonvensjonen gir barn og unge et særskilt menneskerettighetsvern, og lovfester barnas rett til helsetilbud, rett til omsorg og beskyttelse, rett til sosial trygghet og tilstrekkelig levestandard, rett til utdanning og rett til hvile og fritid. Barnas rettigheter er fra mai 2014 inntatt i Grunnloven gjennom nye 104 som lovfester barns rett til å bli hørt, barnets beste som grunnleggende hensyn, og statens ansvar for å bidra til barnets utvikling gjennom å sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie. Kommunen har et særlig ansvar for å følge opp nasjonale føringer, både gjennom å ivareta barns formelle rettigheter, og ved å tilrettelegge for gode oppvekstvilkår for barn. Sjumilssteget handler om å iverksette FNs barnekonvensjon på kommunalt nivå. Gjennom sju steg får kommunene hjelp med å konkretisere artiklene i barnekonvensjonen, slik at disse kan brukes til å planlegge og kvalitetssikre tjenestene til barn og unge. Harstad har deltatt i fylkesmannen i Troms sin satsing på Sjumilssteget, og alle stegene i Barnekonvensjonen er i stor grad implementert i kommunal praksis, og dette arbeidet pågår kontinuerlig. Harstad kommunes overordnede strategi for oppvekst er definert i strategisk plan for : Harstad kommune skal bidra til å styrke barn, unges og familiens muligheter til å skape en god og positiv oppvekst. Det er familien som utgjør den viktigste rammen om barn og unges oppvekst. Gode oppvekstvilkår påvirker barns psykiske helse positivt og fremmer utviklingen av barn som trives og mestrer livet sitt. Psykisk helse er ikke bare plager og lidelser, men omfatter også 5

7 det helsefremmende perspektivet som følelsen av å trives og kapasitet til å mestre livets utfordringer. Målet med kommunes arbeid overfor barn og unge defineres slik: I Harstad skal barn og ungdom trives og mestre livet sitt 1.6. Strategiplanens oppbygging Strategiplanen starter med å gi en oversikt over oppvekstområdet i Harstad kommune, hvilke kommunale tjenester som tilbys, og hvordan tjenestene er organisert. Det gis en kort statusoversikt med informasjon om Ungdata. Deretter kommer planens fire hovedområder: barnehage, skole, kultur & fritid, samt forebyggende arbeid. Avslutningsvis gjøres det rede for hvordan planen skal evalueres. 2. OPPVEKST I HARSTAD 2.1. Kommunale tjenester på oppvekstområdet Harstad kommune skal bidra til at barn og unge får en god oppvekst gjennom gode kommunale tjenester. Kommunens første møte med familier starter ofte under graviditeten, med tilbud om svangerskapsomsorg til vordende foreldre. Fra 0-3 år er barselgruppe, helsestasjon og barnehage viktige arena. Fra 3-6 år er barnehage, fritidsaktiviteter, nabolag og lekeplasser viktige, mens det fra skolealder er skole, SFO og fritidsaktiviteter som er de viktigste sosiale- og mestrings arena. Venner får økende betydning ettersom barnet vokser til. Fra 16 årsalder er videregående skole viktig, og noen kommer også i kontakt med arbeidslivet. 6

8 Det er viktig å tilrettelegge for at overgangene mellom de ulike livsfasene ovenfor skal skje smidig og med minst mulig belastning for det enkelte barn. Dette må skje i samarbeid med familien, som utgjør grunnpilaren i barnets oppvekst. Oppvekstområdet dekker følgende tjenester til barn og unge i aldersgruppen 0-18 år: Barnehage Harstad har per i dag 37 barnehager, 23 kommunale og 14 private. Per hadde 1330 barn barnehageplass. Om lag 100 % av barna med lovbestemt rett til plass går i barnehage. Skole Harstad har 13 grunnskoler med til sammen ca elever. Seks skoler er barneskoler, tre skoler er ungdomsskoler, tre skoler er kombinertskoler med både barne- og ungdomsskoler, samt Voksenopplæring med grunnskoleopplæring for flerspråklige elever. Voksenopplæringa Voksenopplæringa tilbyr hovedsakelig opplæring til voksne, men har tilbud til innvandrere over 16 år i norsk og samfunnskunnskap. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PP-tjenesten er en skolerettet tjeneste med kompetanse- og organisasjonsutvikling som hovedfokus. I tilknytning til dette skal tjenesten også utrede enkeltelever, foreslå konkrete tiltak og gi råd og veiledning til lærere og foresatte. PP-tjenesten har også arbeidsoppgaver med tanke på utredning av barn i førskolealder. Dernest også kompetanseutvikling og veiledning overfor barnehager og foresatte. Den pedagogisk psykologiske tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Harstad kommune har også et Skoleteam og et Førskoleteam som organisatorisk er lagt til PP-tjenesten. Skoleteamet er et lavterskeltiltak som skal bistå skolene i opplevde kriser og utfordringer rundt elev(er), og bidra til å utforme gode tiltak i regi av skolen. Førskoleteamet skal gi spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn som har enkeltvedtak etter opplæringsloven. 7

9 Kommunale tjenester innen kultur Innenfor kulturområdet benyttes et utvidet kulturbegrep som omfatter bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett og kulturskole. De kommunale tjenestene innen kultur er en del av kultur- og fritidstilbudet for barn og unge i Harstad Kommune, som også består av private tilbud og tilbud fra lag og foreninger. Barne- og ungdomstjenesten (BUT) Barne- og ungdomstjenesten er inndelt i barneverntjenesten og en forebyggende gruppe. Tiltakene i barnevernet spenner fra forebyggende arbeid, foreldrestøttende tiltak og veiledning, til omsorgsovertakelser etter alvorlig omsorgssvikt. Utvikling av barneverntiltak til familier som bor hjemme er et kommunalt ansvar, og Harstad har bygd opp en egen tiltakskjede av tiltak. I Barne- og ungdomstjenestens forebyggende gruppe finnes koordinator for forebyggende arbeid, og her tilbys tiltak som Ungdomsteam(OUT), hjemmekonsulent som jobber systematiske med endringstiltak i sårbare familier, samt koordinering av avlastning til barn og unge med funksjonsnedsettelser. BUT har koordineringsansvar og tilbyr TIBIR (et sett tiltak relatert til Tidlig Innsats for Barn I Risiko), herunder PMTO-terapi (parent management training Oregon modellen) og foreldrerådgivning. Helsestasjonstjenesten omfatter svangerskapsomsorg, helseundersøkelser av barn på forskjellige alderstrinn, helseopplysning, vaksinering, foreldreveiledning og utvidet støtte og veiledning for å styrke foreldrene i sin rolle som gode omsorgsgivere for sine barn. Helsestasjonen tilbyr foreldreforberedende kurs for gravide familier. Helsesøstrene ved helsestasjonen har kompetanse i å bruke forelderveiledningsmetodene PMTO, ICDP og Dialog. 8

10 Skolehelsetjenesten for barne-, ungdom- og videregående skole et lavterskeltilbud som gir tilbud om helseundersøkelser, vaksinering, helseopplysning individuelt og i grupper, gruppesamtaler i spesielle tema, individuelle oppfølging og veiledning av enkeltelever og veiledning av foresatte. Helsesøster har fast ukentlig treffetid ved den enkelte skole og er tilgjengelig for elever, foresatte og samarbeidspartnere. Opplysninger om navn på helsesøster og tidspunkt for treffetid kan man få ved henvendelse til den enkelte skole eller ved oppslag på skolen. Helsestasjon for ungdom er et lavterskeltilbud til ungdom i aldersgruppen år, hvor ungdom kan søke råd og hjelp fra helsesøster og lege. Per i dag lokalisert i Ungdommens hus. Kommunespsykolog Harstad har tre kommunepsykologer som har hovedarbeidsområdet sitt inn mot barnehage og skole. Kommunepsykologene kan veilede og gi konsultasjon til enkeltelever, elevgrupper, foresatte og ansatte i barnehage og skoler Organiseringen av kommunens tjenester til barn og unge I Harstad er de fleste enhetene på oppvekstområdet underlagt Kommunalsjef for oppvekst. Unntaket er Helsestasjon- og skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, og kommunepsykologene, som er organisert under Kommunalsjefen for helse og omsorg. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har tidligere ytret ønske om å være organisert under kommunalsjefen for oppvekst fordi det er på oppvekstarenaen de praktiserer og har flest samarbeidspartnere. Samtidig er de helsearbeidere og samarbeider tett med andre aktører innen helse, og det foreligger p.t. ingen planer om å endre dagens organisering. 9

11 De fleste kommuner legger vekt på i størst mulig grad å samle de enheter som arbeider på oppvekstområdet. På denne måten blir mulighetene for samordning av tjenester på dette området betydelig enklere å få til. En av innvendingene Harstad kommune blir møtt med, er at brukere av tjenester må oppsøke flere instanser for å få rett hjelp til rett tid. Senere i planen pekes det på behovet for å etablere et Familiens hus. Desto viktigere er det at det tverrfaglige personellet i dette huset er under felles ledelse. Det må derfor tas sikte på å gjennomføre en organisasjonsendring i god tid før oppstart/etablering av Familiens hus, og da i forbindelse med Virksomhetsplanen for En enhet med felles ledelse som består av PPT, skoleteam, kommunepsykologene, helsestasjonstjeneste 0 5 år, skolehelsetjeneste, barnevern, PMTO-personell (foreldrerådgivningsprogram), Out (ungdomsteam) samt Familiens hus vil da kunne vurderes som ett av flere alternativer Et oversiktsbilde Per 1. januar 2015 er det innbyggere i Harstad, herav er om lag 23 % i aldersgruppen 0-18 år. I 2014 ble det født 266 barn i Harstad. Tallet forventes å øke til 293 fødte barn i 2018, ifølge Statistisk sentralbyrås prognoser. Om lag 85 % av barn og unge i Harstad klarer seg bra, og vokser opp uten bistand fra hjelpeapparatet. Ca % av barn mellom 3-18 år har til enhver tid nedsatt funksjon grunnet symptomer på psykiske lidelser, angst og atferdsforstyrrelser. Om lag 10 % av barna i barnehage og skole har minoritetsbakgrunn I senere år har vi sett færre elever med problematferd. Samtidig har andelen av passive elever og elever med ulike psykiske vansker økt. I 2014 hadde Barnevernet en nedgang på 18 % i antall bekymringsmeldinger I 2014 mottok 191 barn/familier bistand fra barneverntjenesten. 117 mottok hjelpetiltak i hjemmet, mens 74 barn var under omsorgstiltak. Barnevernet har en økning i saker relatert til vold i nære relasjoner, med forholdstallsmessig overvekt av utenlandske familier 10

12 2.4. Ungdata Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreundersøkelser for elever fra år. Ungdata kartlegger ungdommers oppvekstsituasjon, og gir indikatorer om hvordan situasjonen utvikler seg for ungdommene i Harstad, også sammenliknet med resten av landet. Undersøkelsen gjennomføres årlig, og Harstad deltar første gang i 2015 (resultatene vil inngå i Ungdatas rapport 2014). I årene fremover vil Harstad gjennomføre undersøkelsen på hele ungdomstrinnet hvert 3.eller 4. år. Fjorårets nasjonale ungdatatall beskriver en utvikling der elever røyker og ruser seg mindre, færre skulker og ungdomskriminaliteten har gått ned. Elevene er også mer fornøyde med foreldrene enn tidligere. Samtidig er psykiske helseplager blitt en voksende utfordring blant ungdom, særlig jenter. Mange opplever et press på å lykkes i skolesystemet og stresser seg syke. De lokale resultatene for Harstad i årets Ungdata-undersøkelse bekrefter det samme. 3. BARNEHAGE 3.1. Status og utfordringer Antall barnehager og plasser: EIER ANTALL BARNEHAGER ANTALL BARN CA. ANTALL STILLINGER Kommune Private Totalt De aller fleste barn i førskolealder i Harstad går i barnehage, og brukerundersøkelser viser at foreldre i stor grad er fornøyd med barnehagetilbudet. 11

13 Harstad har pr i dag full barnehagedekning i henhold til barnehagelovens minimumskrav, noe som tilsier at alle barn med lovbestemt rett gis et tilbud ved hovedopptak hvert år. Barn med lovbestemt rett til plass er barn som har søkt innen søknadsfristen 15 mars, og barn som fyller ett år innen august det året de starter i barnehagen. Foreldre som ikke har lovbestemt rett til plass for sine barn opplever det som lite tilfredsstillende at de ikke kan regne med å få en barnehageplass for barnet fra det tidspunkt de skal tilbake til arbeid og studier, og at de kanskje ikke kan få et barnehagetilbud før barnet nærmer seg 2 år. Om lag 10% av barna i barnehagene i Harstad har minoritetsbakgrunn. Våren 2015 er ca 40 forskjellige språk og kulturer representert i barnehagene. Mange foreldre snakker ikke språk som de ansatte i barnehagen kjenner, dialog mellom barnehage og hjem kan derfor være en utfordring. Det er viktig å sette inn gode tiltak som sikrer barnehagene god nok kunnskap om hvordan en slik situasjon skal ivaretas. 3 barnehager deltar i Kompetanse for mangfold, hvor målet er å øke de ansattes kompetanse og legge bedre til rette for barn og foreldre med minoritetsbakgrunn. Om lag 4% av barna i barnehagene har vedtak om spesialpedagogisk hjelpetiltak. Barnehageåret 2014/2015 fikk 19 barnehager tildelt ekstra personalressurs for å kunne imøtekomme barn med behov for særskilt tilrettelegging. Barnehagenes størrelse og organisering varierer. I distriktene er det små barnehager som er organisert sammen med skolene i oppvekstenheter. De siste 15 årene har vært preget av stor utbygging av nye barnehageplasser. De nye barnehagene er større barnehager med plass til mellom 70 og 140 barn. Det er en utfordring å beregne kommunens behov for barnehageplasser i fremtiden, og å finne egnede tomter til nye barnehager i områder der behovet er størst. Enkelte foreldre opplever at de får lang vei til og fra barnehage, og at det ikke alltid er mulig å benytte seg av offentlig transport. I perioden er Harstad med i den nasjonale realfagssatsingen, Realfagskommuner. Dette er et ledd i å øke kompetansen i realfag i barnehager og skoler, og styrke samarbeidet mellom barnehager, skoler og næringslivet. 12

14 Det pågår et kontinuerlig arbeid som bidrar til, og sikrer, at barnehagene utvikler stadig bedre kvalitet. I denne planen er det valgt ut fire delmål som skal ha spesielt fokus i den kommende planperioden Målsettinger Alle foreldre skal få et barnehagetilbud fra det tidspunkt de selv ønsker det Nye barnehageplasser skal etableres i de områdene av kommunen der en forventer å få en stor andel innbyggere i barnehagealder i årene fremover. Da demografiske forutsetninger vil variere fra periode til periode, må det være et mål å etablere relativt mange plasser sentrumsnært, da dette er plasser som kan brukes av mange foreldre uavhengig av hvor de bor. Med sentrumsnært menes i denne sammenhengen området mellom Sama og Seljestad. Strategier: Regulere aktuelle tomter til barnehageformål. Vurdere behovet og etablere flere nye barnehageplasser, primært småbarnplasser Avklare finansiering i forbindelse med rullering av kommunens virksomhetsplan og budsjett hvert år Alle barnehagene i Harstad skal ha likeverdig og god kvalitet Kvaliteten på barnehagetilbudet kan vurderes ut fra ulike perspektiv. Politikere, barnehageeiere, ansatte, barn og foreldre kan ha ulike meninger om hva som er god kvalitet. En felles forståelse av hva som er kvalitetskriterier er en viktig forutsetning for å kunne enes om hvilke prioriteringer som skal gjøres og hvilke tiltak som skal settes inn. For å få en god effekt av tiltak som settes inn, vil det være nødvendig å velge ut noen satsingsområder i hver planperiode. 13

15 En felles kvalitetsplan for alle barnehagene vil være et redskap for felles fokus og prioriteringer i planperioden. Kvalitetsplanen skal være et styringsdokument og et grunnlag for planlegging av kompetanse- og utviklingstiltak. Den skal også være en orientering til politikere og foreldre. Fokusområdene velges til enhver tid ut fra sentrale føringer for barnehagesektoren, og lokale behov. Fokusområder lokalt kan bla annet være barnehagen som helsefremmende arena, bruk av digitale verktøy, barn med minoritetsbakgrunn. Tilsyn og veiledning er et viktig virkemiddel for å sikre god kvalitet i barnehagene. Strategier: Utarbeide en overordnet kvalitetsplan for alle barnehagene i Harstad. Planen skal ha sitt utgangspunkt i Rammeplan for barnehager og andre sentrale føringer. Planen skal vedtas politisk våren Styrke og videreutvikle kommunens rolle som tilsynsmyndighet Alle barnehagene i Harstad skal ha engasjerte, motiverte og kompetente medarbeidere. Barnehagens viktigste ressurs vil alltid være menneskene som arbeider der, og god kvalitet på barnehagetilbudet er avhengig av deres yrkesutøvelse og kompetanse. Barnehagen skal i følge rammeplanen være en lærende organisasjon som skal være rustet til å møte nye krav og utfordringer. For å sikre seg stabile medarbeidere må barnehagen arbeide for å utvikle attraktive arbeidsplasser, hvor de ansatte representerer begge kjønn og ulike kulturer. Strategier: Rekruttere og beholde flere barnehagelærere og andre med relevant kompetanse for arbeid i barnehage Felles kompetanseplan for barnehagene i Harstad. Planen skal bygge på kvalitetsplanen og ivareta alle ansatte og stillingstyper, og den skal bidra til å sikre et systematisk og kontinuerlig utviklingsarbeid for hele barnehageområdet, og i den enkelte barnehage 14

16 Barnehageeier og den enkelte medarbeider i barnehagene skal arbeide aktivt for et godt og systematisk samarbeid med foreldre og barn. Det skal legges vekt på brukermedvirkning i alle barnehagens aktiviteter. Brukermedvirkning i barnehagen er regulert både i FNs barnekonvensjon og i barnehageloven. De ansatte i barnehagen er ansvarlig for barnehagens innhold og pedagogiske tilbud, og skal legge til rette for et godt samarbeid med alle foreldre og barn, på ulike måter og på ulike arenaer. Brukermedvirkning skal til enhver tid ta utgangspunkt i prinsippet om barnets beste. Strategier: Felles brukerundersøkelse for alle barnehagene i Harstad annet hvert år Opprette et felles foreldreutvalg for alle barnehagene i Harstad Den enkelte barnehage skal legge til rette for, og bidra aktivt til bruk av barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg Harstad kommune som barnehagemyndighet og barnehageeier skal sikre at barnehagene har tilstrekkelig kunnskap om hvordan foreldre og barns rett til medvirkning skal ivaretas. 4. SKOLE 4.1. Status og utfordringer Harstad har 13 grunnskoler fordelt på tre øyer. Det er tre kombinertskoler med elever fra trinn, 3 skoler med ungdomstrinn og 6 barneskoler med elever fra trinn. Grunnskolens formål er å gi elevene en opplæring som bygger på verdier som respekt for menneskeverdet, natur, likeverdighet og solidaritet. Opplæringen skal tilpasses alle elevers evner og forutsetninger. 15

17 De nærmeste fem årene holder elevtallet seg stabilt på mellom elever i grunnskolen. Sentrumsskolene, Bergseng og Kila vokser på grunn av tilflytting, først og fremst flerspråklige familier, men også flytting innad i kommunen. Tilgang på ledige tomter er avgjørende i forhold til vekstområder i kommunen. Harstad skole har innføringsklasse for flerspråklige elever på barnetrinnet og Seljestad ungdomsskole for flerspråklige elever på ungdomstrinnet. Harstad deltar i Kompetanse for mangfold hvor målet er å gi de flerspråklige elevene god kompetanse i norsk samt øke kompetansen for skolens ansatte i arbeid med de flerspråklige elevene. Skolene og skoleeier følger opp de nasjonale satsingene som Ungdomstrinn i utvikling hvor alle skolene i kommunen deltar. Fokuset med satsingen er arbeid med grunnleggende ferdigheter; lesing, skriving og regning samt arbeid med klasseledelse. Målet er at undervisningen skal bli mer praktisk, variert, relevant og motiverende for elevene samtidig som en øker lærernes kompetanse. I perioden er Harstad med i utprøving av lærerspesialister i realfag og norsk. I tillegg deltar også Harstad i den andre nasjonale realfagssatsingen, Realfagskommune. Detter er et ledd i å øke kompetansen i realfagene på skolene samt styrke samarbeidet mellom barnehage og næringsliv. Gjennom den nasjonale strategien Kompetanse for kvalitet Strategi for etter og videreutdanning er kommunenes muligheter til å tilby videreutdanning til lærerne økt. Inneværende skoleår deltar 10 lærere på videreutdanning, 4 skoleledere på rektorutdanningen og 9 lærere på masterutdanning i aksjonsforskning. For skoleåret 2015/16 er 13 lærere godkjent av skoleeier og 1 skoleleder skal begynne på rektorutdanningen. I Harstad ønsker vi et godt og trygt opplæringsmiljø for elevene. Elevundersøkelsen gjennomføres årlig, og elevene svarer positivt i forhold til motivasjon, mestring og trivsel i skolen. Samtidig viser resultatene fra nasjonale prøver og eksamen at vi må fortsette å prioritere tidlig innsats og systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter på alle trinn. 16

18 Ludvigsenutvalget utreder elevens læring i fremtidens skole. Parallelt med dette arbeidet pågår Djupedalsutvalgets utredning av elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Utredningen «Å høre til» skal vurdere de samlede virkemidler for å bedre det psykososiale skolemiljøet, og foreslå tiltak for å motvirke krenkelser og mobbing i skolen Målsettinger Elevene skal oppleve tilpasset opplæring, mestring og motivasjon i sin skolehverdag Elevundersøkelsen viser at elevene i Harstadskolene rapporterer om positiv utvikling i skolenes tilrettelegging for mestring og motivasjon i skolehverdagen. Tilpasset opplæring betyr at elevene møtes på sitt faglige og sosiale nivå i skolen. Hver elev har behov for individuelle løsninger for å få gode læringsbetingelser og oppleve motivasjon og mestring. Tilpasning av opplæringen skjer gjennom tilrettelegging for læring utfra elevens evner og forutsetninger, slik at eleven selv søker utfordringer og utvikler seg faglig og sosialt. Lærerens kompetanse i å analysere og forstå elevens forutsetninger og læringsfellesskapet i klasserommet, er en forutsetning for tilpasset opplæring. Strategier: Elevene skal oppleve en praktisk, tydelig og variert opplæring Økt satsing på realfag ved lærerspesialister og ved å bli Realfagskommune fra skoleåret 2015/16 Trygge flerspråklige elever i utvikling av det norske språket og ved integrering i skolesamfunnet Regelmessig og systematisk dokumentasjon og oppfølging av elevenes læringsutbytte 17

19 Elever som ikke mestrer skolehverdagen kan få tilbud om alternative opplæringsarenaer I Harstad kommune har en over flere år hatt ulike alternative opplæringsarenaer for elever som ikke har funnet seg til rette i skolen av ulike årsaker. I de senere år har vi sett en dreining i skolen fra mye og alvorlig problematferd til en økning av elever som har større utfordringer med psykisk helse og skolevegring. Foreløpige resultater fra Ungdataundersøkelsen 2015 bekrefter denne utviklingen. Dette gir et behov for å endre eksiterende tiltak slik at de blir konsentrert og gir bedre hverdager for elever som ikke mestrer denne. En del elever fullfører ikke videregående opplæring. Det er et mål både lokalt og sentralt at en ønsker at elevene skal bli i stand til å fullføre videregående opplæring. Koordinering og organisering av tiltak for elever som skal bruke alternative opplæringsarenaer må sikres ved å komme inn på et tidligere tidspunkt, både på elev- og systemnivå. All offentlig grunnskoleopplæring skal være i samsvar med opplæringsloven med forskrifter, herunder Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Opplæringsloven åpner for noe fleksibilitet når det gjelder bruk av andre opplæringsarenaer enn skoleanlegget. I vurderingen må det ses på om tiltaket omfatter alle elever i en gruppe (f.eks leirskole) eller kun enkeltelever, om dette er et permanent eller midlertidig tiltak og hvor store deler av opplæringen skal gis på den alternative arenaen. Det er noen sentrale prinsipper som har betydning for organiseringen av opplæringen: - Inkludering (alle elevene skal inkluderes i opplæringen og få være en del av klassen/basisgruppen) - Likeverd (alle elever skal ha like muligheter til å utvikle seg gjennom arbeidet med fagene i et inkluderende læringsmiljø) - Tilpasset opplæring (opplæringen skal tilpasses elevene og forutsetningen til den enkelte elev og skal skje innenfor den ordinære opplæringen) Når elevens opplæringstilbud skal fastsettes må likeverdsprinsippet, prinsippet om inkludering og tilpasset opplæring trekkes inn i vurderingen. Det er ikke anledning til å plassere eleven på en alternativ opplæringsarena kun på grunnlag av foreldrenes samtykke. 18

20 Et annet hjemmelsgrunnlag som ikke er tilstrekkelig for at en enkeltelev mottar opplæringen på en alternativ opplæringsarena er adgangen skolen har til å omdisponere inntil 25 % av timene for enkeltelever. Det er en snever adgang for skoleeier til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for enkeltelever med rett til spesialundervisning, det skal være hensynet til eleven som er avgjørende for bruk av en alternativ opplæringsarena. I vurderingen må det trekkes inn om et opplæringstilbud innebærer bruk av en alternativ arena er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen ut fra sin situasjon og om tiltaket for øvrig er til barnets beste, jfr Barnekonvensjonen artikkel 3 nr.1. Strategier: I forhold til endringer i elevgruppen og effekt av tiltak ønsker en å endre på følgende forhold: Det opprettes et inntaksteam som fortløpende behandler opptak av elever som skal ha opplæringstilbud utenfor hjemmeskolen. Det etableres en ny modell for arbeidet med tilbakeføring til hjemmeskolen, en såkalt inklusjonsprosess Tiltak gitt av PPT/Skoleteam/ansatt alternative opplæringsarenaer koordineres sammen med elevenes hjemmeskole. Se vedlegg 1: alternative opplæringsarenaer Elevene skal oppleve et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Elevene i Harstadskolen har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Læringsmiljø er de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for læring, helse og trivsel. I elevundersøkelsen rapporterer elevene inn mindre mobbing på 19

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

4.2.3 Elevene skal oppleve et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring... 22 4.2.4 Elever og foresatte skal

4.2.3 Elevene skal oppleve et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring... 22 4.2.4 Elever og foresatte skal Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 1.1. Mandatet... 3 1.2. Arbeidsprosessen... 3 1.3. Målgruppe... 4 1.4. Strategiplan definisjon, avgrensing og forholdet til øvrige kommuneplaner... 4 1.5. Lovverk,

Detaljer

Redigert møteinnkalling

Redigert møteinnkalling HARSTAD KOMMUNE Redigert møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtedato: 11.06.2015 Møtested: Harstad Rådhus Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre Hol kommune Informasjonsbrosjyre til foreldre Barnehagen: Lek og læring hånd i hånd Barnehagene i Hol kommune tar imot barn i alderen 0-5 år. Noen av barnehagene har egne småbarns-avdelinger (0-3 år).

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis.

Barnekonvensjonen i praksis. Selvhjelpspakken Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 Avd. for oppvekst 2 Stab Oppvekstsjef Rådgiver skole Rådgiver barnehage Rådgiver spesialpedagogikk Utviklingskoordinator skole IKT-koordinator Elisabeth Jonassen

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? SJUMILS- STEGET STEG NR. 1 - Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) - Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Arbeidet starter

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag! SFO er et fritidstilbud til alle skoleelever i Sande kommune på 1.-4.trinn og barn med spesielle

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir "Tidlig og samordnet innsats for barn og unge i alderen 6-16 år" Plan for perioden 2008-2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015 VIRKSOMHETSPLAN 2016 210 Sakshaug skole pr. 15.10.2015 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole Ingrid

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 Kompetanseplan for kommunale og ikke-kommunale barnehager i Lindesnes kommune 2011 2014. Barnehagene fremmer trivsel,

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Kompetanseutvikling og rekruttering

Kompetanseutvikling og rekruttering Kompetanseutvikling og rekruttering Informere, motivere til deltakelse og rekruttere Innhente planer og fordele midler Tilrettelegge for erfaringsspredning Initiere, koordinere og delta i nettverk i fylket

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN. Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune

VIRKSOMHETSPLAN. Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune VIRKSOMHETSPLAN Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune 2015-2016 Hva omfatter tjenesten 5,6 årsverk spesialpedagog/pedagog 80 % logoped 20 % rådgiver Tjenesten tilhører kommunalavdeling

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer