Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fet kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fet kommune 2010 2018"

Transkript

1 Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fet kommune

2 INNHOLD Sammendrag av Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fet kommune DEL 1: Bakgrunn og begrunnelse Kap. 1. Bakgrunn for arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan i Fet kommune 1.1. Innledning Planens oppbygging og innhold Nasjonale føringer Lokale føringer; fokusområder i Fet Kommunens arbeid med planen; prosjektorganisering Visjon, verdier og fokusområder i Fet kommune Hvem henvender planen seg til? Gjennomføring av tiltak, implementering og evaluering 8 Kap. 2. Rusmiddelsituasjonen nasjonalt og lokalt 2.1. Rusmiddelsituasjonen i Norge Rusmiddelsituasjonen i Fet kommune Kartlegging i Fet kommune Ungdomsundersøkelsen i Fet Flere utfordringer i Fet Kommune 11 DEL 2: Forebygging, oppfølging og rehabilitering 12 Kap. 3. Forebygging 3.1. Om forebygging og rusforebygging Forebyggingsnivåer Rusforebygging i Fet kommune Eksisterende forebyggende og rusforebyggende tiltak i Fet kommune; 14 Universelle tiltak Selektiv forebygging Indikativ forebygging 18 Kap. 4. Behandling og rehabilitering Kommunale lokalbaserte tiltak Beskrivelse av situasjonen i dag Råd, veiledning og hjelpetiltak Tilbud til pårørende Oppfølging og ettervern Legemiddelassistert rehabilitering Oppfølging av gravide rusavhengige Tvang Omsorgstiltak Spillavhengighet Behandling og samarbeid med spesialisthelsetjenesten Behandling i institusjon Avrusning Poliklinisk behandling 26 2

3 DEL 3 Kap. 5. Kommunens kontroll- og bevillingspolitikk Bakgrunn for Fet kommunes alkoholpolitiske handlingsplan Salgs- og skjenkebevillinger Delegering av myndighet Krav til bevilling Salgsbevillinger Skjenkebevillinger Gjennomføring av kunnskapsprøve etter alkoholloven Kommunens kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Salgs- og skjenketider Salgstider Skjenketider Gebyr for salg og skjenking Reaksjoner ved overtredelse av alkohollovgivningen 33 DEL 4: Handlings- og tiltaksplan for Kap. 6. Samlet oversikt over prioriterte tiltak Noen viktige begreper og innsatsfokus i Fet Mål og tiltak i Fet Kommune Forebygge rusmiddelmisbruk, med særlig fokus på barn og unge Sikre helhetlig, mer effektiv og målrettet oppfølging av rusmisbrukere Sikre bedre kvalitet og økt kompetanse i arbeidet med rusproblematikk Styrke og utvide arenaer for rusforebygging Redusere det sosiale og helsemessige skadeomfanget ved bruk av alkoholpolitiske virkemidler 43 Oversikt over lover og retningslinjer 44 Andre kilder og referanser 45 3

4 Sammendrag Målene og hensikten med en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fet kommune er å kunne peke på strategier for å motvirke og forebygge rusavhengighet og negative konsekvenser av rusmiddelbruk. Planen skal synliggjøre hva som kan fremme en systematisk og helhetlig innsats på rusområdet, og angi retning for prioritering av innsatsen. Planen foreslår tiltak for å gripe inn tidlig overfor utsatte grupper, og å følge opp og rehabilitere mennesker som allerede har utviklet problematisk rusmisbruk. Det blir også viktig i årene framover å finne ut mer om gevinstene ved at det kommunale hjelpeapparatet jobber helhetlig og samordnet overfor risikoutsatte grupper. Viktige fokusområder i planen: Tidlig intervensjon Utsatt alkoholdebut Tverrfaglig samarbeid på alle forebyggingsnivåer Forebygging på mange arenaer Tiltak for tett oppfølging og rehabilitering av rusmisbrukere Restriktive alkoholpolitiske virkemidler Hele planen evalueres hvert 4. år, og del 4, handlingsplanen, evalueres hvert 2. år. Planen er utført ut fra sentrale og nasjonale føringer, samtidig som den er tilpasset lokale forhold og vedtatte mål for Fet kommune. 4

5 DEL 1. Bakgrunn og begrunnelse Kap.1. Bakgrunn for arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan i Fet kommune Innledning Det overordnede målet med en rusmiddelpolitisk handlingsplan er å styrke folkehelsen. Dette innebærer god livskvalitet og færre rusmiddelrelaterte skader i befolkningen, og færre sosiale og økonomiske kostnader for samfunnet. Rus er en av de største utfordringene offentlig virksomhet må forholde seg til i moderne tid. Dette krever kompetanse og handling, både nasjonalt og lokalt. I Alkoholloven 1-7 d er kommunene pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Alkohol- og narkotikaproblematikk reiser ofte flere overlappende spørsmål. Mange som har utviklet avhengighet, har blandingsbruk av rusmidler. Et problematisk forhold til rusmidler rammer i noen grad de samme risikogruppene. Rusproblematikken berører også i stor grad de samme kommunale tjenestene. Alkohol skiller seg først og fremst ut fordi det er et legalt rusmiddel, og kommunen har tilsyn med salg og skjenking. På bakgrunn av dette anbefaler Helsedirektoratet at kommunene utformer en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan som omfatter både salgs- og bevillingspolitikk, forebyggende arbeid og rehabilitering og oppfølging av rusmiddelmisbrukere. Sosial- og helsedirektoratet har også utgitt Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan ( IS 1362), som har vært retningsgivende for planarbeidet Planens oppbygging og innhold Planen er 4-delt : I del 1 presenteres bakgrunn for planen, og begrunnelser sett i lys av nasjonale og lokale føringer. Del 2 tar for seg forebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging. Planen skisserer eksisterende tiltak, og peker på utfordringer og forslag til tiltak i det videre arbeidet. Del 3 ser på kommunens strategier for å utøve skjenke- og bevillingspolitikk, og kontroll med dette, men utgangspunkt i alkohollovens paragrafer og forskrifter. I del 4 er forslag til prioriterte oppgaver de neste årene samlet, med utgangspunkt i de utfordringene som skisseres foran i planen, og lokale og nasjonale føringer. Helhetlig fokus på forebygging i alle livets faser og overganger blir vektlagt i denne planen. Tidlig intervensjon på rusområdet blir spesielt viktig, men også tiltak rettet mot ungdom som lever i risikoutsatte miljøer og som er i ferd med å utvikle problematisk rusbruk. Planen fokuserer på å utvikle tiltak for oppfølging og rehabilitering som treffer brukernes behov, gjennom å samordne hjelpeapparatet og ha brukermedvirkning langt framme i prosessen. Kompetanseutvikling og anerkjennelse av innsatsen som allerede gjøres på rusfeltet blir vektlagt. 5

6 Det hevdes at god kvalitet i forbygging og oppfølging gir både menneskelig og økonomisk gevinst. Bedre samordning av tjenester betyr mer helhetlig innsats og effektiv og bruk av fagpersoner, samtidig som det er ressursbesparende Nasjonale føringer Planen forholder seg til den nasjonale Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet, hvor det overordnete målet er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner, for nære relasjoner og for samfunnet. Opptrappingsplanens fem hovedmål: tydeligere folkehelseperspektiv bedre kvalitet og økt kompetanse mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering mer forpliktende samhandling økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende. Planen for Fet kommune bygger også på veilederen Fra bekymring til handling, om tidlig intervensjon på rusområdet. Veilederen er utgitt av Helsedirektoratet i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Veilederen setter fokus på hva som kan gi grunn til bekymring for å utvikle et mulig rusrelatert problem, og hvordan vi konkret kan handle på bakgrunn av bekymringen. Tidlig intervensjonsarbeid på rusområdet her fellestrekk med tidlig intervensjonsarbeid i forebygging av psykiske lidelser, atferdsvansker og kriminalitet. Derfor vil flere tiltak i denne planen ha overlappende hensikter og effekter Lokale føringer, fokusområder i Fet kommune Fast utvalg for helse og omsorg i Fet kommune vedtok at det skulle utarbeides en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fet kommune. Målene under ble vedtatt: Forebygge rusmiddelmisbruk, med særlig fokus på barn og unge Sikre helhetlig, mer effektiv og målrettet oppfølging rehabilitering av rusmiddelmisbrukere Sikre bedre kvalitet og økt kompetanse i arbeidet med rusproblematikk Styrke og utvide arenaer for rusforebygging Redusere det sosiale og helsemessige skadeomfanget av rusmiddelmisbruk ved bruk av alkoholpolitiske virkemidler Handlingsplanens hensikt skal være å a) peke på strategier for å motvirke avhengighet eller negative konsekvenser av rusmiddelbruk b) synliggjøre og konkretisere tiltak som kan fremme helhetlig innsats på rusområdet c) angi retning for prioriteringer de nærmeste årene 6

7 Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fet kommune bygger på følgende kommunale planer: - Psykiatriplanen (2009) - Kommuneplanen; samfunnsdelen ( ) - Handlingsplan for tverrfaglig samarbeid, barn og unge (2006) - Boligsosial handlingsplan (2007) - Plan for kriminalitetsforebyggende arbeid retta mot barn og unge, Grunnskolen: Plan for trygt og forsvarlig skolemiljø (2008) 1.5. Kommunens arbeid med planen; prosjektorganisering Arbeidet med planen har blitt organisert som et prosjekt finansiert av tilskuddsmidler fra Kompetansesenter for rus, Øst (KoRus Øst). Prosjektet har pågått i perioden våren 2008 til våren Administrativ styringsgruppe har vært seniorrådgiver Anne Lise Rabbum, Kommuneoverlege Einar Borud, Lensmann Trond Arve Øren, Enhetsleder for Samfunn og næring, Arne Aukland, Enhetsleder for Sosialtjenesten, Yngvar Jahrø og representant fra Kompetansesenter for rus, Øst (KoRus Øst) Anne Moberg. Det er blitt avholdt 2 møter mellom arbeidsgruppa og styringsgruppa i 2009, og to møter våren Administrativ arbeidsgruppe har bestått av SLT-koordinator (prosjektleder) Åse Marit Moe, helsesøster/spesialsykepleier Marianne Gossner, skolefaglig rådgiver Hans Olav Gammelsrud, sosialkonsulent Tone Wæthing, psykisk helsearbeider Kirsti Dybvik Garpe og politiførstebetjent Anders Solberg Bru. Det er blitt avholdt 5 større møter i 2009 samt et todagers arbeids- og skriveseminar. Siste halvdel av 2009 og våren 2010 har arbeidsgruppa bestått av Marianne Gossner, Tone Wæthing, Kirsti Dybvik Garpe og Åse Marit Moe. Arbeidsgruppas oppdrag har vært å; - kartlegge rusmiddelsituasjonen i Fet, - vurdere eksisterende tiltak og samhandlingen rundt disse - drøfte utfordringer som kartleggingen har avdekket - komme med forslag til strategier og tiltak til det videre arbeidet - føre planen i pennen etter bred deltakelse og innspill fra samarbeidende enheter og befolkningen i Fet. Politisk referansegruppe har vært Fast utvalg for helse og omsorg Visjon, verdier og fokusområder i Fet kommune Kommunestyret i Fet vedtok enstemmig i 2007 visjon og verdier i Fet kommune. Kommunens visjon er: Sammen skaper vi trivsel og utvikling. I formuleringen sammen skaper vi ligger et felles ansvar. Samhandling mellom den kommunale virksomheten og innbyggerne i Fet kommune er en forutsetning for å lykkes. Ordet skaper tar utgangspunkt i at trivsel og utvikling er et resultat av en prosess preget av bevisste valg og aktive handlinger. 7

8 Verdiene som skal ligge til grunn for samhandlingen, er åpenhet, respekt og ansvar. Kommunestyret vedtok at samhandling og livskvalitet er de overordnede målene i Kommuneplanens samfunnsdel. Den rusmiddelpolitiske handlingsplanen forholder seg i hovedsak til disse vedtatte fokusområdene i kommuneplanens samfunnsdel: Fet kommune skal ha fokus på barn og unges oppvekstmiljø Fet kommune skal ha fokus på å levere tjenester med god kvalitet Fet kommune skal ha fokus på sine medarbeidere Fet kommune skal ha fokus på økonomien 1.7. Hvem henvender planen seg til? Planen henvender seg til ansatte og ledere i det kommunale tjenesteapparatet. Den henvender seg videre til alle som er i posisjon til å oppdage barn, unge og voksne som enten selv har et begynnende eller allerede utviklet rusproblem eller som blir påvirket negativt av andres rusproblem. Aktuelle brukere av planen er - ledere og ansatte i barnehager, skoler og skolefritidsordninger - de som jobber med psykisk helsevern og rus i kommunen - ansatte i helsetjenesten, på helsestasjonen og i svangerskapskontrollen - politiet - barnevern og familievern - den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten - pedagogisk psykologisk tjeneste - ansatte i sosialtjenesten i NAV - HMS personell og SLT koordinator - Fastleger og kommunalt ansatte psykologer, - ansatte i fritidsklubber og ledere av fritidstilbud - foreldre, som står i en særstilling for å kunne oppdage rusrelaterte problemer tidlig - kommunens administrative ledelse - politikere i Fet kommune Denne planen er en både en helhetlig strategiplan og en handlingsplan. Målet har vært å utvikle et praktisk og konkret arbeidsredskap. Det gjengis ikke mye bakgrunnsinformasjon fra statlige, fylkeskommunale eller kommunale lover, rundskriv, statusrapporter og planverk. Aktuelle nettsteder, kilder og referanser er oppgitt sist i planen Gjennomføring av tiltak, implementering og evaluering Planen har vært drøftet i to møter med referansegruppa Fast utvalg for Helse og Omsorg. Den er også lagt fram for Fast utvalg for Undervisning og Oppvekst og Fast utvalg for Kultur og Fritid. Når planen har vært gjennom bred høring og er vedtatt av Kommunestyret, starter arbeidet med å konkretisere, planlegge og samordne de enkelte prioriterte tiltak. 8

9 Konkretisering og gjennomføring av tiltakene skal foregå i alle berørte kommunale enheter, og i samarbeid mellom enhetene, med foreldre / familiene, frivillige lag og foreninger og alle aktuelle aktører. SLT-koordinator (SLT: Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak)vil, i samarbeid med et nyopprettet tverrfaglig rusteam i Fet kommune, ha et overordnet ansvar for å legge til rette for tverrfaglige møter og kompetanseutvikling. I Fet kommune er også SLT-koordinatoren koordinator for tverrfaglig samarbeid rettet mot barn og unge. Koordinator vil jobbe med systemer og strukturer i den tverrfaglige innsatsen for barn og unge. Denne funksjonen vil heretter i planen forkortes til TFS-koordinator. Kommunens skjenke- og bevillingspolitikk skal opp til politisk behandling og evaluering hvert 4 år, og det er naturlig at hele handlingsplanen rulleres samtidig. Prosjektgruppa foreslår videre at handlings- og tiltaksplanen kan rulleres oftere i Fast utvalg for Helse og Omsorg, for eksempel hvert annet år. Effekten av forebyggingstiltak i alle livets faser er krevende å måle. Derfor vil kartlegging på regelmessig basis være et viktig tiltak i det videre arbeidet. Et overordna tiltak blir å utvikle gode redskaper for kartlegging og analyse av rusmiddelsituasjonen på regelmessig basis. Rapportering fra kommunale enheter og politiet skal foregå hvert annet år, i forkant av hver ny rullering av handlingsplanen. I tillegg gjennomføres spørreundersøkelsen Ung i Fet hvert annet år. 2. Rusmiddelsituasjonen nasjonalt og lokalt 2.1. Rusmiddelsituasjonen i Norge Statens Institutt for Rusmiddelforskning, SIRUS, utgir årlig statistikkheftet Rusmidler i Norge, om bruk av alkohol og andre rusmidler i Norge. Her finnes tabeller om forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til både alkohol og narkotikabruk, jf SIRUS anslår at mellom nordmenn har et problematisk alkoholkonsum. Det er vanskelig å anslå de samfunnsmessige kostnadene som følge av høyt alkoholkonsum, men forskning viser at voldsfaren, skader, overgrep og kriminalitet øker proporsjonalt med inntak av alkohol. Forskning viser også at det store flertallet av norske tenåringer har det rimelig bra på skolen, de er fornøyde med livet, de har et godt forhold til sine foreldre, gode venner og varierte fritidsaktiviteter(rossow 2003, Helland og Mathiesen 2009). Fra midten av 1990-årene og fram til tusenårsskiftet ble imidlertid alkoholkonsumet blant norske åringer nær doblet. Ungdomsundersøkelsene fra SIRUS de siste årene indikerer at utviklingen flater ut og alkoholkonsumet blant ungdom ser ut til å ha stabilisert seg på et høyt nivå. Debutalderen for alkoholbruk har holdt seg stabil på 14,5 år de siste årene, men har nå økt til 15,2 år. 9

10 I Opptrappingsplanen for rusfeltet uttrykkes det frykt for at forbruket av illegale rusmidler, som de sentralstimulerende midlene amfetamin, metamfetamin og kokain, vil øke i årene framover. Det er derfor er behov for mer systematisk kunnskap om dette. Hvilke forebyggende tiltak virker i møte med endrede bruksmønstre og økt tilgjengelighet? Hvilke tiltak skal settes inn i behandling og oppfølging av denne gruppen rusmisbrukere? For å styrke arbeidet mot illegale rusmidler, prioriterer politiet innsatsen mot organisert kriminalitet, illegal innførsel, omsetning og bruk av for eksempel kokain Rusmiddelsituasjonen i Fet Fet kommune er en SLT-kommune, dvs. at vi er forpliktet til å samordne lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak i kommunen. Dette er en metode for lokalt samarbeid mellom politiet og hjelpeapparatet. Hensikten er ikke å etablere mange nye tiltak, men å få mer effekt ut av allerede eksisterende tiltak. (Se Handlingsplan for tverrfaglig samarbeid i Fet barn og unge og Plan for kriminalitetsforebyggende arbeid retta mot barn og unge ) Kartlegging i Fet kommune Den siste kartleggingen i kommunale enheter i Fet ble gjort i 2008, med tall fra Kartleggingen viser at noen av våre utfordringer er å - styrke foreldreholdninger - identifisere barn og unge i risikosonen - samarbeide strukturert overfor identifiserte risikogrupper - informere bredt om viktigheten av tidlig innsats ut mot lege- og helsetjenester - gi ansatte mulighet for tilstrekkelig kunnskap om rus / psykiatri og Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) - utvikle boligsosial innsats og miljørettet boligarbeid - holde ut og stå i krevende motivasjons- og endringsarbeid - etablere strukturer for mer helhetlig innsats, med fokus på økt bruk av Individuell Plan - systematisere arbeidet med rutiner og kartlegging for å ha et godt grunnlagsmateriale når vi utvikler tiltak på rusområdet. Utfordringene lokalt faller i stor grad sammen med utfordringer som skisseres nasjonalt. Arbeidet med kartleggingen og planen i Fet kommune har tydeliggjort behovet for ytterligere koordinering av rusmiddelarbeidet i Fet. Det skal derfor etableres et tverrfaglig Rusteam i Fet kommune i 2010, slik at vi kan få større oppmerksomhet rundt rusmiddelarbeidet og mer målrettet rusmiddelpolitisk arbeid. Prosjektleder for etablering av rusteamet er ansatt på prosjektmidler fra Helsedirektoratet Ungdomsundersøkelsen i Fet Fet kommune gjennomførte i 2008 en ungdomsundersøkelse Ung i Fet, der unge fra år fikk uttale seg om hvordan de opplevde ulike sider ved det å være ung i Fet. Deltakelsen fra ungdommene i videregående skoler var for lav til at undersøkelsen var valid. 10

11 Grunnet lav deltagelsesprosent også i ungdomsskolen (55%), er det ikke mulig å fastslå om dette er den hele sannheten. Men vi kan komme med forsiktige vurderinger og analyser. Vi velger likevel å ta med noen tall som baserer seg på svarene fra ungdomsskoleelevene (trinn 8 10), der de blant annet er spurt om sitt forhold til rusmidler: Rundt 50% av ungdommene har prøvd øl/vin/sprit kjøpt i butikk. Rundt 30% av ungdommene har prøvd sigaretter og snus. Rundt 10% har prøvd ulovlig alkohol Rundt 1% har prøvd hasj, marihuana og /eller andre narkotika Av 77 ungdommer som har prøvd alkohol, svarer 61% at de får tak i alkohol via venner, 30% får hjemme og 9% får kjøpt selv i butikk. I forhold til tall fra nabokommuner, er tallet på ungdommer som får kjøpt øl i butikk lavt. Dette er gode tall for Fet, men målet er å få tallet ytterligere ned. Vi må fortsette å jobbe bevisst med tilgjengeligheten av alkohol, både i vennegjengen og blant foreldre og med kontroll av salg i butikkene. Undersøkelsen viser også at ungdommene i Fet (13 16 år) har lavere alkoholdebut enn landsgjennomsnittet. Vi vet dette øker risikoen for å utvikle rusproblemer og rusrelaterte skader, og må derfor være oppmerksom på signalene fra undersøkelsen, selv med lav deltakelse Flere utfordringer i Fet kommune Politiet melder at de ikke har store problemer knyttet til alkoholbruk i Fet kommune. I forbindelse med merkedager som natt til 1. og 17. mai og skoleavslutning i juni ved ungdomsskolene, registrerer de likevel at ungdom og unge voksne drikker alkohol på offentlige steder i kommunen. Politiet opplever heller ikke store problemer knyttet til narkotikabruk i Fet kommune, men vet at alle narkotikagruppene brukes og omsettes i Fet pr. i dag. Det er ikke noe synlig narkotikamiljø i kommunen. Noen utfordringer i Fet, ut fra første høring til denne planen i 2009: Vi har ikke et naturlig sentrum i Fet hvor ungdom samles. Dette har klare fordeler i et rusperspektiv, men betyr samtidig at mange fester foregår i private hjem, og kan være vanskelig å kontrollere. En del ungdommer reiser også til Lillestrøm sentrum på ettermiddags- eller kveldstid og helg, og disse faktorene skaper en uoversiktlig situasjon i Fet. Gjennomsnittsalderen for alkoholdebut i Fet ser ut til å ligge lavere enn gjennomsnittet for landet for øvrig. Det er bred enighet om at høyt alkoholkonsum i unge år representerer en betydelig risiko for å utvikle avhengighetsproblemer. Risikoen for bruk av illegale rusmidler øker også med tidlig alkoholdebut. Alkohol og båtkjøring. Politiets ser behov for å begrense ungdommers tilgang til og bruk av alkohol i både private og offentlige rom. Brudd på narkotikalovgivningen rapporteres ikke til politiet på samme måte som volds- og vinningskriminalitet. Politiet må derfor i stor grad drive ressurskrevende oppsøkende virksomhet. De har våren 2010 gått ut i media for å oppfordre 11

12 befolkningen til å observere og melde fra om mistanke om ulovlig kjøp eller bruk av narkotika i Fet kommune. Opptrappingsplanen for rusfeltet, statusrapport 2008 (IS-1660), hevder at det er i kommunene de største utfordringene ligger. Statusrapporten sier om kommunene at..en styrking av tjenestene bør være tydeligst framover. Dette gjelder både med hensyn til forebygging, tidlig intervensjon, rehabilitering, utbygging av lavterskeltilbud og ikke minst individuell tilpasset oppfølging av rusmiddelmisbrukere. For å møte dette, har regjeringen økt tilskuddsmidlene og bevilgningene til rusfeltet de siste årene. DEL 2: Forebygging, oppfølging og rehabilitering Kap. 3. Forebygging 3.1. Om forebygging og rusforebygging Forebygging kan forklares med å gå inn før. Alle ønsker å bygge et trygt samfunn og gode oppvekstvilkår for barn og unge, slik at de skal klare seg godt og få et godt liv. Dette er et felles ansvar for de som deler kommune og samfunn. Det å gripe inn tidlig ved mistanke om risiko for uheldig rusbruk, og å samordne innsatsen for utsatte individer og grupper, vil i følge forskning gi både menneskelig og økonomisk gevinst. Kapittel 3 vil først beskrive forebyggende tiltak som allerede er iverksatt i Fet kommune i dag, og samtidig spørre: - Hvilke utfordringer ser vi i Fet kommune framover? - Hvilke tiltak mener vi kan ha effekt i det videre arbeidet? Forebyggingstiltakene som foreslås iverksatt i denne planen, kan oppsummeres i to hovedpunkter: 1. Tiltak for å redusere etterspørselen av rusmidler 2. Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av rusmidler 1. Fokus i arbeidet er å bygge bevisste holdninger og verdier i befolkningen i forhold til rus, og å skape trygge oppvekstvilkår for barn og unge i Fet kommune. Det handler om å skape gode systemer for oppfølging av utsatte grupper barn, unge og voksne, informasjonsarbeid, kunnskapsdeling og tverrfaglig samarbeid. 2. Å regulere tilgjengelighet handler om rusmiddelpolitiske tiltak som kontrollrutiner, salg, skjenkebevillinger, pris og begrensninger. Kontrollpolitikk er også forebyggende. Det er godt dokumentert at de mest virksomme strategiene er de som regulerer tilgangen til alkohol. Høyere priser, kortere åpningstider etc., fører til mindre forbruk og færre skader. (Hilde Pape, SIRUS) 12

13 3.2. Forebyggingsnivåer For å kunne jobbe meningsfullt og effektivt med rusmiddelforebyggende arbeid, må vi avklare hvem innsatsen retter seg mot. Hvis vi tenker rusforbygging på lavest mulig omsorgsnivå, får vi målgrupper som er arenaer for samhandling mellom mennesker. Eksempler på dette er familie, nærmiljø, skole og arbeidsplass. Kommunale virksomheters mål er å støtte opp under den forebyggende aktiviteten som naturlig finner sted på disse arenaene. Det gir helt andre utfordringer å jobbe med enkeltindivider som står i fare for å utvikle, eller har utviklet, problematisk atferd eller avhengighet. Under følger en skjematisk og forenklet framstilling av de ulike nivåene i forebyggingsarbeidet. Begrepene blir brukt videre i planen. Universell forebygging / byggende tiltak: Retter seg mot alle som deler kommune, tilbud, rettigheter og plikter. Skal ivareta trygghet og bidra til et godt liv for alle i kommunen. Eks.: Barnas representant i den lokale Plan- og bygningskomiteen, alle barn og foreldre innkalles til helsestasjonen jevnlig, gode skoler og barnehager med tilstrekkelig faglært personale. Selektiv forebygging / forebyggende tiltak: Vi går inn med styrket innsats der de byggende strukturene er svake, og iverksetter tiltak for å rette opp sider ved oppvekstmiljøet som ikke fungerer optimalt. Forebyggingen henvender seg til grupper som er mer utsatt enn andre for å utvikle rusproblemer. Støtter og korrigerer, retter seg mot risikogrupper. Eks: Utvikle gode rutiner for å følge opp grupper av elever som vi vet gjennom kartlegging på ungdomsskolen står i fare for å ikke fullføre videregående opplæring. Indikativ forebygging, rus- og kriminalitetsforebygging: Settes inn når problemene manifesterer seg i form av rusmisbruk, kriminalitet, vold, overgrep eller psykiske problemer. Når barn, ungdom og voksne lever i miljøer med mange risikofaktorer, har de korrigerende tiltakene ofte utilstrekkelig treffsikkerhet. Retter seg mot enkeltindivider og fokuset er endring. Eks.: Barn av rusmiddelavhengige og/eller psykisk syke foreldre, eller ungdom som ikke har fullført videregående skole Rusforebygging i Fet kommune Det er pr. i dag er iverksatt flere gode forebyggende og rusforebyggende tiltak rettet mot barn, unge, unge voksne og voksne i Fet kommune. De nye tiltakene som blir foreslått i dette kapittelet, foreslås i hovedsak gjennomført innenfor ordinær drift og / eller gjennom statlige tilskuddsmidler. Dersom vi ønsker at forebyggende arbeid skal styrkes og lykkes i et helhetlig folkehelseperspektiv på flere arenaer enn i dag, vil det likevel kunne medføre økte budsjettrammer. 13

14 Vi har valgt å samle de eksisterende tiltakene i tre forbyggingsnivåer. Universelle tiltak vil, som beskrevet over, kunne fungere forebyggende på flere områder enn rus. Flere tiltak blir også jobbet med på flere nivåer samtidig Eksisterende forebyggende og rusforebyggende tiltak i Fet kommune; Universelle tiltak Tiltak/prosjekt Tverrfaglige møter på regelmessig basis i alle skoler og barnehager i Fet kommune Prosjekt Tidlig intervensjon i barnehagen. Bruk av ulike forebyggende verktøy og metoder i grunnskolen, f.eks Det er mitt valg. Tverrfaglig kompetanseutvikling Beskrivelse av tiltak Samarbeid mellom representanter fra barnehage, skole, helse, PPT, og barnevern. Tiltaket er beskrevet i Handlingsplan for tverrfaglig samarbeid rettet mot barn og unge. Målet er å sikre kvalitet i oppfølgingen av barn og unge, gjennom at den samlede kompetansen fra flere fagområder utnyttes maksimalt. Møtene gjennomføres ca. hver 6. uke, og skal ivareta god oppfølging av enkeltsaker, i tillegg til å jobbe forebyggende, drøfte saker og temaer som kan hjelpe mange. Tiltaket forgår innenfor eksisterende økonomiske rammer, og er organisert ut fra en samarbeidsmodell med styringsnivå, koordinerende nivå / arbeidsutvalg og et utførernivå. Modellen skal ivareta felles struktur og rutiner. TFS - koordinator har ansvar for oppfølging og evaluering av tverrfaglige møter. Handlingsplanen er under evaluering og revidering i Miljøterapeut i Barneverntjenesten har vært regelmessig ute i to barnehager, Paviljongen og Garderåsen barnehager. Målet har vært å minske avstanden og utvikle godt samarbeid mellom barnevern og barnehage, og å gi barnehageansatte mulighet til økt kompetanse i å oppdage/identifisere tegn på mistrivsel hos barn. Tiltaket er finansiert gjennom tilskuddsmidler og eksisterende rammer. Ansvar: Barneverntjenesten i samarbeid med og enhetsledere i to barnehager. I barneskolene benyttes flere arbeidsmetoder/verktøy systematisk. Målet er å bygge opp en bank av gode verktøy med dokumentert effekt i forhold til de unges mestring og valg. Det er mitt valg er et pedagogisk opplegg for grunnskolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Anbefalt av statlige myndigheter. Personalet tilbys skolering av sertifiserte instruktører. Rusproblemer handler ikke bare om rusmidler (fra brosjyren), men om identitetsutvikling, sosial tilhørighet og mestringsevne. Et av målene er bl.a. å støtte hjem og skole i det generelle forebyggende arbeidet, slik at unge kan lære å si nei til tobakk og rusmidler. Finansieres innenfor eksisterende rammer. Ansvar: Enhetslederne i skolene, i samarbeid med skolefaglig rådgiver. Det utarbeides opplæringsplan for ansatte hvert år. I 2009: Ørebro forebyggingsprogram og kurs i Taushetsplikt og samhandling. Ny plan for er under utarbeidelse. Finansieres gjennom tilskuddsmidler og prosjektmidler, i tillegg til avsatte midler i budsjettet for de enkelte enhetene. Ansvar for opplæringsplanen ligger hos TFS-koordinator og Koordinerende nivå i samarbeidmodellen, Fast Forum. Alle enheter som jobber med barn og unge og deres familier deltar med innspill til planen. 14

15 Ørebro forebyggingsprogram for alle foreldre på 7. trinn 10. trinn i barne- og ungdomsskole. ANT-undervisning i 7.klasse (Alkohol narkotika - tobakk) Ulike kulturtilbud, f. eks. fritidsklubb, kulturskolen, idrettslag og andre Partnerskapsavtaler 20-minutters regelmessige presentasjoner av rusforskning på foreldremøter to ganger i året. Budskapet er at Foreldre er viktige også i det rusforebyggende arbeidet. Fokus på samarbeid hjem/skole og foresatte/foresatte. Finansieres inntil videre innenfor eksisterende rammer, med støtte fra Kriminalitetsforebyggende råd, KRÅD, og KoRus Øst. Ansvarlig er SLT-koordinator og sertifiserte instruktører. Et samarbeid med enhetslederne i grunnskolen og Skolefaglig rådgiver. Den enkelte skolen er ansvarlig for å organisere og gjennomføre i tråd med læreplaner. Samarbeid med andre enheter i kommunen v/behov. Ansvar: Enhetsledere skole Rusfrie møteplasser. Skaper grunnlag for sunn folkehelse og meningsfull fritid for barn og unge. Finansiert gjennom frivillighet og over kulturbudsjettet. Ansvar: Enhetsleder for kultur, informasjon og service i samarbeid med frivillige lag og foreninger. Avtaler mellom frivillige lag, foreninger og organisasjoner og kommunale enheter om samarbeid. Finansiert innenfor kommunale bevilgninger. Ansvar: Enhetsleder for kultur, informasjon og service, i samarbeid med ledere i frivillige organisasjoner, lag og foreninger og kommunale enheter. Helsestasjon for ungdom, HFU Gratis tilbud til ungdom, år. Åpen hver mandag ettermiddag. Lege, psykolog og helsesøster tilstede. Ingen timeavtale. Ansvar: Ledende helsesøster, psykolog i Helsetjenesten. Miljøbase / leksehjelp ved Østersund u.skole Handlingsplan for rusarbeid, Østersund u.skole Samtalegrupper 8. trinn på ungdomsskolene Temaforedrag ved politiet, 8. og 10. trinn på u-skolen Ungdom, kriminalitet og konsekvenser Ikke tøft å være død 10. trinn i ungdomsskolene Delta-prosjektet. Lavterskeltilbud Informasjon om rus/seksualitet i 9.trinn ved helsesøster Tiltak for både rusforebygging og rushåndtering. Revideres hvert annet år. Finansieres innenfor eksisterende rammer. Ansvar: Enhetsleder og rådgiver/ressursteamet ved skolen Samtaler om mat, helse, sex, rus og psykisk helse. Tverrfaglig samarbeid mellom skolen, helsesøstertjenesten, Psykisk helse og Barneverntjenesten. Finansieres innenfor eksisterende rammer. Ansvar: Trinnleder 8.trinn, helsesøster og barneverntjenesten Informasjon om rus og kriminalitet, med vekt på konsekvenser. Ansvar: Kontakt for forebyggende arbeid og trafikk ved Fet og Rælingen lensmannskontor, i samarbeid med ungdomsskolene i Fet. Undervisningsopplegg i forbindelse med forestilling / rollespill. Ansvar: Trygg trafikk i samarbeid med ungdomsskolene. Finansieres innefor eksisterende rammer. Ansvar: Enhetsleder for skole 90 min undervisning pr. klasse. Informasjon, film m.m. Gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer. Ansvar: Helsesøster i samarbeid med trinnleder 9.trinn 15

16 Info om rus, psykisk helse og overgang til videregående skole, 10.trinn, ungdomsskolene Helsesøster og psykisk helsearbeider besøker alle elever på 10. trinn i Fet. Innenfor eksisterende rammer. Ansvar: Helsesøster og psykisk helsearbeider i samarbeid med enhetsledere i ungdomsskolene Utfordringer: - Hvordan informere og involvere befolkningen i hva som kan forebygge uheldig rusbruk i ungdomsgruppa? - Hvordan opplever aktørene effekten av tverrfaglige møter i skole og barnehage? Hvordan måle effekten? - Hvilke forebyggingsprogrammer kan skolene enes om å prøve ut? - Skole og barnehage har en særstilling når det gjelder å se barn og unge regelmessig. Hvordan legge til rette for tidlig identifikasjon av problematisk utvikling? Hvordan bli trygge på å handle på bakgrunn av bekymringen? - Hvordan kan vi finne ut om innsatsen og tiltakene vi iverksetter virker? - Hvordan styrke samarbeidet hjem / skole / barnehage, og foreldre / foreldre? Forslag til tiltak Informasjonsbrosjyre til innbyggerne i Fet kommune om alle samarbeidende tjenester for barn, unge og familier; tilbud og kontaktinformasjon. Utvikle konkrete rutiner for kartlegging og observasjon i barnehage og skole når vi er bekymret for et barn eller en familie. Kompetanseutvikling for barnehage- og skoleansatte; kartlegge foreldres, barnehageansattes og skoleansattes behov for kompetanse. Evaluering av de tverrfaglige møtenes effekt og funksjon i skole og barnehage, gjennom regelmessige spørreundersøkelser. Utvikle foreldrebrosjyre Rus en nødvendig del av ungdomstiden? Invitere til temakvelder / kafèdialoger for frivillige organisasjoner, barnehageansatte, lærere og foreldre / foresatte om ulike temaer som kan bidra til å skape trygge oppvekstvilkår i Fet kommune. Gjennomføring av ungdomsundersøkelsen Ung i Fet, kartlegger bl.a. ungdoms opplevelse av oppvekstmiljøet i Fet, helse, seksualitet og rusbruk. Gjennomført i 2008, anbefalt gjennomført hvert annet år. Utdanne flere instruktører i Ørebro forebyggingsprogram Evaluere og kartlegge Natteravnordningen; effekt, muligheter og ønsker videre? Evaluere og revidere rutiner for overganger; barnehage - barneskole ungdomsskole videregående skole. Videreutvikle samarbeidet med Fet Nærmiljøsentral og Kulturenheten i forhold til tilbud til de unge som trenger meningsfull fritid og flere trygge voksne i hverdagen. Rusfrie soner: AV- OG- TIL : Organisasjonen arbeider for et tryggere og sunnere forhold til alkohol gjennom aktiviteter og kampanjer. Organisasjonens forslag til alkoholfrie soner er for eksempel båt- og badeliv, samvær med barn og unge, trafikk, sorg og depresjoner, graviditet, idrett og friluftsliv og arbeidsliv. AV-OG-TIL samarbeider pr. i dag med flere kommuner, politiske partier og frivillige organisasjoner. 16

17 Selektiv forebygging Tiltak / prosjekt Prosjekt Sammen for barn og unge bedre samordning av tiltak for utsatte barn og unge Tiltakskort; rutiner for kontakt mellom skolene og politiet, når problemer oppstår i skolen i forhold til rus eller kriminalitet Systematisk bruk av ART, Aggression Replacement Training, i ungdomsskolen Prosjekt IKO Identifikasjon kartlegging oppfølging. Østersund ungdomsskole Beskrivelse 3-årig prosjekt i regi av Barne- og likestillingsdep.(bld) og Kommunenes sentralforbund (KS) ). Begrepet utsatte barn og unge betyr fokus på barn og unge som lever med risiko. Lokalt fokus i prosjektet er også kommunens samarbeidsmodell og modellens treffsikkerhet i arbeidet med identifisering og oppfølging av utsatte barn og unge. I tillegg er det fokus på barneverntjenestens rolle i det forebyggende arbeidet, bruk av Individuell Plan som verktøy i samarbeidet og vektlegging av brukermedvirkning. 15 kommuner i Norge deltar. Fet er evalueringskommune. NOVA har gjennomført intervjuer av representanter for alle samarbeidende enheter. Prosjektrapporten skal deles med alle landets kommuner. Finansiert gjennom årlige tilskuddsmidler fra KS. Ansvar: Prosjektleder TFS- og SLT-koordinator, i samarbeid med tverrfaglig prosjektgruppe; enhetsleder Barn og unge, fagleder Barneverntjenesten, ledende helsesøster, spesialpedagog i PPT, kommunal IP-koordinator, familiekonsulent og psykolog på helsestasjonen. Rutiner for samarbeid mellom politi, skole når skolen opplever ruspåvirkede elever eller mistenker kriminalitet på skolen. Hva gjør vi når? Finansieres innenfor eksisterende rammer. Ansvar: Politiet, SLT-koordinator og enhetsledere skole. Program for trening av sosial kompetanse for ungdom i risiko for å utvikle atferdsproblemer. Egne utdannede instruktører. Finansiert pr. i dag over skolebudsjettet. Ansvar: Enhetsledere skole. Regionalt utviklingsarbeid, et samarbeidsprosjekt mellom Aurskog Høland, Fet og Sørum kommuner, og Bjørkelangen, Kjelle og Sørumsand videregående skoler, kalt samarbeidet. Forskningsbasert modell for å identifisere, kartlegge og følge opp elever med svak karakterutvikling og høyt fravær. Målet er å sikre god overgang mellom skoleslagene, best mulig opplæring for barn og unge, at færre elever velger feil og at flere elever fullfører videregående skole. Skolen følger opp de som har høyt fravær. Høyt fravær i ungdomsskolen er en vesentlig indikator på om elevene vil komme til å fullføre videregående skole. Å fullføre videregående skole har dokumentert forebyggende effekt i forhold til rus og kriminalitet. Ansvar: Enhetsleder og rådgiver, Østersund u-skole Utfordringer: - Hvordan klare å fange opp utsatte barn og unge? - Hvordan skape og utvide nettverkene rundt utsatte barn og unge? - Hvordan involvere de unge selv, når tiltak skal iverksettes? 17

18 - Hvordan videreutvikle samarbeidet mellom skole / barnehage / foreldre og kommunale hjelpetjenester slik at vi oppnår ønsket forebyggende effekt? - Hvordan styrke kunnskap og kompetanse hos alle som samarbeider til barn og unges beste, slik at vi kan oppdage tegn på risiko tidligst mulig? Forslag til tiltak: Vedlikeholde og videreutvikle eksisterende tiltak. Øke bevisstheten rundt risiko- og beskyttelsesfaktorer gjennom opplæring i skole, barnehage og kommunale enheter. Videreutvikle veileder i rushåndtering for ungdomsskolen, med utgangspunkt i allerede eksisterende planer. Tilskuddsmidler, er under oppstart. Brukermedvirkning. Skal gi retning til rusarbeidet og rushåndteringen i skolen. SLT-koordinator i samarbeid med elever, foreldre, lærere, helsesøster og andre aktuelle aktører. Opplæring / opplysningsarbeid; Tegn og symptomer på rus, for kommunale enheter, lærere, foreldre og frivillige lag og foreninger. Opprette et tverrfaglig ungdomsteam i Fet kommune, som både skal ta pulsen på ungdomsmiljøet fortløpende, og som skal iverksette tiltak direkte mot risikoutsatte grupper eller personer, år Indikativ forebygging Tiltak / prosjekt Oppfølging av gravide rusmisbrukere Beskrivelse Se beskrivelse under kap. 4. Gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer Ansvar: Jordmor / helsestasjonen, tverrfaglig team. Prosjekt Barn som pårørende, Barn av psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre Lokalt OT-team i Fet, Oppfølgingstjenesten for ungdom som ikke har fullført videregående skole. Prosjekt i regi av Helsedirektoratet. Målet er å først identifisere de barna som lever i familier med rus, vold og psykisk sykdom, gjennom samarbeid mellom tjenester i Fet kommune. Så vil vi gi tilbud om samtalegrupper og tettere oppfølging av disse barna, med foreldrenes samtykke. Forskning viser at disse barna er risikoutsatte. Prosjektet ønsker også å utvikle samarbeidet mellom hjelpeapparatet og frivillige lag og foreninger. Omsorgsfulle voksne i fritidsaktivitetene kan bli viktige personer i barnas liv. Det planlegges temakvelder og kurs for både ansatte og frivillige i Fet kommune. Finansiert gjennom tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet. Ansvar: Psykolog på helsestasjon/forebyggende psykisk helse og TFS - koordinator. Tverrfaglig samarbeid. Fra deltar Fet kommune i SMIL -prosjektet, som omfatter tilbud til samme brukergruppe. Smilprosjektet er i regi av Lærings- og mestringssenteret på A-hus. Oppfølgingstjenesten (OT) Romerike (Akershus fylkeskommune) skal i samarbeid med Fet kommune (Nav Fet, Sosialtjenesten, Barnevernet, Psykisk helse, videregående skoler i nabokommunene, politiet, nærmiljøsentralen o.a.) oppsøke alle unge i Fet som har rett til videregående opplæring, men som ikke har fullført eller er registrert i arbeid. Forskning viser at det å fullføre videregående opplæring forebygger skjevutvikling, for eksempel uheldig rusbruk og / eller kriminalitet. Finansieres 18

19 Friluftsgruppe for unge som sliter med rus og psykiatri. Fra 18 år. Fokus på risikofylt rusmiddelbruk hos arbeidstakere gjennom AKAN; Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. gjennom ordinært budsjett, der enhetene bidrar med å frigi tid til oppfølging for sine ansatte i arbeidsgruppa. Ansvar: OT Romerike, lokal arbeidsgruppe og SLT koordinator. Miljøterapeut innen psykisk helse, i samarbeid med nærmiljøsentralen o.a., tilbyr fritidsoppfølging av unge som sliter med psykisk sykdom og / eller rus, og som ikke er i arbeid eller skole. Ansvar: Miljøterapeut i Psykisk helse og Nærmiljøsentralen. Tidlig intervensjon for enkeltpersoner / ansatte. Faser i AKAN-arbeidet: Hvordan vil vi ha det hos oss, i vår bedrift? Skape bevissthet om egne vaner. Gjennomføre Den nødvendige samtalen. Utvikle individuelle AKAN-opplegg. Ansvar: AKAN - kontakt for ansatte i Fet kommune, og AKAN kontakter hos andre arbeidsgivere i Fet. Utfordringer: - Fet kommune har ikke egen videregående skole. Elevene fra Fet fordeles på mange skoler, og vi mister kontakten med de unge som sliter. Hvordan utvikle et tettere samarbeid mellom kommunale tjenester og de videregående skolene? - Hvordan forhindre at unge i risikosonen utvikler store problemer som får alvorlige konsekvenser? - Hvordan skape større bevissthet rundt rus- og avhengighetsproblematikk i arbeidslivet? Forslag til tiltak: Evaluere eksisterende tiltak i forhold til effekt/resultat. Sikre koordinering og videreføring av allerede eksisterende og dokumentert virksomme tiltak Videreutvikle systemer og rutiner som skal sørge for bedre samhandling og tverrfaglig samarbeid rundt de unge som sliter. Lære opp flere ansatte i Fet kommune i politiets Bekymringssamtale Utvikle tiltak som samtalegrupper og meningsfull fritid for barn som pårørende, ungdom som pårørende, i tett samarbeid med foreldre. Kompetanseutvikling: Pøbelprosjektet ; dokumentert effektiv oppfølging av ungdom i risikosonen. Utvikle bedre samarbeid med de videregående skolene, gjerne via rådgiverne. Utvikle kommunalt og interkommunalt samarbeid om tiltak og praksisplasser for ungdom / unge voksne som ikke har fullført videregående opplæring. Jobbe for å ansette et miljøterapeut som kan følge opp de unge som er i en kritisk rusutviklingsfase, i samarbeid med nystartet rusteam i Fet Kommune Utvikle samarbeidet mellom fastlegen, AKAN kontakter og bedrifthelsetjenesten Utvide bruk av kartleggingsskjemaer, f.eks. AUDIT Alcohol Use Disorder Identification Test / DUDIT Drug Use Disorder Identification Test. Ansvar: Kommuneoverlege, Enhetsleder helse 19

20 Kap. 4. Behandling og rehabilitering 4.1 Kommunale lokalbaserte tiltak Beskrivelse av situasjonen i dag: I Fet kommune er det i hovedsak sosialtjenesten som har ansvaret for oppfølgingen og rehabiliteringen av rusmiddelmisbrukere. Sosialtjenesten er imidlertid ikke alene om det kommunale ansvaret for rusmiddelmisbrukere, men er pålagt å samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer jfr. Lov om sosiale tjenester (LOST) 3-2. Sosialtjenestelovens kapitel 6; Særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere, beskriver sosialtjenestens rammer og muligheter for å hjelpe den enkelte misbruker til å komme bort fra sitt rusmiddelmisbruk. Primært skal hjelpen skje gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak utenfor institusjon. Det vil si at når det er behov for det og klienten ønsker det, skal sosialtjenesten bistå med å etablere lokalbaserte tiltak. Dette opplegget kan blant annet omfatte samtaler og om nødvendig hjemmebesøk, oppnevning av støttekontakt, etablering av støtteopplegg på arbeidsplassen, kontakt med selvhjelpsgrupper, kontakt med primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dersom det er behov for institusjonsplass, skal sosialtjenesten om nødvendig sørge for midlertidige tiltak i påvente av plass. Sosialtjenesten skal også følge opp klienter som er i behandling i institusjon, og legge til rette for nødvendige tiltak ved avslutningen av institusjonsoppholdet. De aller fleste personer som er innlagt i langtidsinstitusjon for rusavhengighet fra Fet er avhengige av illegale rusmidler. I 2007 hadde sosialtjenesten i Fet kontakt med 60 klienter over 18 år med et avhengighetsproblem i forhold til alkohol, medikamenter og illegale stoffer. Svært mange av klientene har en blandingsavhengighet hvor de kombinerer ulike rusmidler, både legale og illegale. Mange av klientene følger en samtidig behandling i spesialisthelsetjenesten for rusavhengige og psykiske lidelser. Det har vært en økning av personer med psykiske lidelser som angst og depresjoner, noe som kan være relatert til misbruk av sentralstimulerende stoffer som amfetamin. I tillegg er det en økning i antall personer som har fått diagnosen eller utredes for ADHD. Utfordringer: - Fet kommune kan profitere på å etablere et tverrfaglig forum/team i kommunens rusmiddelarbeid, både i forhold til forebygging (på alle nivåer) og rehabilitering. Mange kommuner har etablert egne rusteam. Slike team kan organiseres på ulike måter og bestå av personer fra skole, helse, psykiatri, barnevern og sosialtjenesten. - Kommunen også ha behov for personell med videreutdanning innen rusmiddelarbeid. Forslag til tiltak: - Fet kommune har fått tildelt tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet for å etablere et kommunalt rusteam (STYRK - midler). Det skal ansettes en prosjektleder for å lede prosessen fram mot etableringen av teamet. 20

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell Tilbakeholdelse i institusjon av gravide rusmiddelmisbrukere 6-2a Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere ved Borgestadklinikken Vi har som mål å: Skape en god relasjon til den gravide kvinnen Skjerme

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo Handlingsplan 2014 SAMFOR hva og hvorfor? SAMFOR står for Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo. SAMFOR fungerer som et

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 Personal og lønn RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 De reviderte AKAN-retningslinjene er tilrådd av hovedarbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE Rådmannens innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016 Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 22.05.12, sak 38 Innholdsfortegnelse: 1.MÅL 3 2. ANSVAR. 4 3.PROBLEMER KNYTTET TIL RUSMISBRUK. 4 4. RØYK OG SNUS 5

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge Rusrelaterte

Detaljer

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Ringsaker kommune Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler,

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Røyken kommune implementeres altså fra nå av i den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen.

Alkoholpolitiske retningslinjer for Røyken kommune implementeres altså fra nå av i den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen. 1 FORORD Dette er den 2. rusmiddelpolitiske handlingsplanen som fremlegges kommunestyret i Røyken. Den forrige planen omfattet perioden 2004 2008. Svært få av de vedtatte tiltakene i den eksisterende planen

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NAV Tinn 2012-2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning 3 1.1 Definisjon av rusmisbruk 3 1.2 Rusmiddelpolitiske nasjonale mål 3 1.3 Helse og omsorgsplan 4 2.0 Lovverket

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner Rusmiddelpolitisk handlingsplan Status for arbeidet - fremdriftsplaner Hva er oppdraget Handlingsplanen skal gi grunnlag for beslutning om strategiske mål for kommunens forebyggende rusarbeid og for kommunens

Detaljer

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus Oppdragsgivere / organisering Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS OPPDRAGSBREV NNK- Rus Hovedmål for NNK-Rus Bidra til en kunnskapsbasert praksis både innen forebygging, tidlig intervensjon

Detaljer

Status oppfølging av tiltak i ruspolitisk handlingsplan 2010 2013

Status oppfølging av tiltak i ruspolitisk handlingsplan 2010 2013 Status oppfølging av tiltak i ruspolitisk handlingsplan 2010 2013 Tiltak Beskrivelse av tiltaket Frist Status Merknader 4.1 Alle klienter innlagt i behandlingsinstitusjon samt klienter under legemiddelassistert

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet :

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : 1 Levanger 110403 Status Rapport Rus - Forprosjektet : Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : Punkt 1: Utrede en felles strategi for forebygging mot rus i de fire kommunene.

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Les mer om disse sakene: Ungdomsundersøkelser i rundt 30 kommuner i år

Les mer om disse sakene: Ungdomsundersøkelser i rundt 30 kommuner i år Nr: 2 / 2013 Nyhetsbrev Les mer om disse sakene: Innhold Om Ungdata undersøkelser s. 2 Pris til Risør s. 3 Nytt nr. av Rusfag s. 3 Kurs om kvinner og rusproblematikk s. 4 Ungdomsundersøkelser i rundt 30

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen. Rusfagligforum 19.12.12

Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen. Rusfagligforum 19.12.12 Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen Organisering av rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet for barn og unge i Bergen Bergen sentrum politistasjon, Bergen nord politistasjonsdistrikt,

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Innhold Forord... 3 Arbeidsmetode for plangruppa... 4 Nåsituasjonen... 5 Nåsituasjonen i Norge... 5 Nåsituasjonen

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

Regional kompetanseplan 2012

Regional kompetanseplan 2012 Regional kompetanseplan 2012 Kompetanse- utviklingsarbeid på området i Raland., region vest ved Raland A-senter i Raland skal iverksette ulike kompetansehevende tiltak gitt i oppdrag fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever.

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever. SYSTEMDOKUMENT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Tema: Prosedyrer ved rusmistanke hos elever. Godkjent av: Magne Nesvik Gyldig Januar 2012 januar 2014 fra til: Ansvarlig Arne-Petter Gjørøy Saks- Arne-Petter Gjørøy

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 Innhold Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål... 3 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet...

Detaljer

dugnad Invitasjon til Dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene

dugnad Invitasjon til Dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene 2012 UTGITT AV www.rus-midt.no/korus KONTAKTINFORMASJON 120746-08 www.hatlehols.no HOVEDKONTOR Nordre gate 6 Postboks 2655 7415 Trondheim Tlf: 73 53 80 40 I LEVANGER Røstad Postboks 373 Tlf: 73 53 80 40

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN 2012 2016 Vedtatt av Leka kommunestyre 7994 Leka Telefon 74 38 70 00 Telefaks 74 38 70 10 1 Innledning: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1...

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1... Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1 AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk NHO LO STATEN STYRET NHO - LO - SIRUS AKAN

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Ruspolitisk plan 2010-2014

Ruspolitisk plan 2010-2014 Ruspolitisk plan 2010-2014 Holtålen kommune Røros kommune Vedtatt i Røros kommunestyre, møte den 27.05.2010, saksnr. 20/10. Arkivsak 10/415 Vedtatt i Holtålen kommunestyre, møte den 24.06.2010, saksnr.

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse.

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. - et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Det er mitt valg er en del av Lions Norge Julie 7.trinn:

Detaljer