Psykisk helsearbeid og tidlig intervensjon for barn og unge Råde kommune

Transkript

1 Psykisk helsearbeid og tidlig intervensjon for barn og unge Råde kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 29. april 2013 østfold kommunerevisjon iks 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Problemstilling og avgrensing Metode og gjennomføring Revisjonskriterier KOMMUNENS TJENESTETILBUD Revisjonskriterier Fakta Vurderinger SAMHANDLING Revisjonskriterier Fakta Vurderinger KONKLUSJONER/ANBEFALINGER RÅDMANNENS KOMMENTARER VEDLEGG østfold kommunerevisjon iks 2

3 1 SAMMENDRAG Kommunen har et helhetlig ansvar for psykiske helsearbeid rettet mot barn og unge. Dette innebærer å legge til rette for trygge og gode oppvekstmiljøer, og iverksette forebyggende tiltak for å hindre psykiske vansker. Kommunen skal også ha et apparat som fanger opp barn og unge i risiko, eller som har psykiske vansker eller lidelser. Bakgrunnen for prosjektet er knyttet til kommunens utfordringer i forhold til å gi barn og unge et helhetlig tjenestetilbud. Østfold kommunerevisjon IKS har i dette prosjektet vurdert om Råde kommune har et tjenestetilbud til barn og unge i henhold til lover, forskrifter og statlige føringer. Fokus har vært rettet inn mot tidlig intervensjon. Videre er det vurdert i hvilken grad de ulike tjenesteyterne ivaretar sine plikter vedrørende samarbeid. Vurderinger er gjort på bakgrunn i landsdekkende veiledningsrutiner «Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene» utgitt av Sosial- og helsedirektoratet. Revisjonskriteriene er utledet i vedlegg. Prosjektet er avgrenset til å omhandle kommunens tilbud vedrørende psykisk helsetjenester til barn og unge under 16 år. Fakta er innhentet gjennom intervjuer og dokumentanalyse. Vi har intervjuet ansatte ved virksomhet familie, herunder virksomhetsleder, fagansvarlig for PPT, leder for barnevern, helsesøster og ungdomskontakt. Det er videre gjennomført intervjuer med styrer og fagansvarlig for henholdsvis en privat og en kommunal barnehage. Rektor ved en barneskole, samt rektor og sosiallærer ved ungdomsskolen er også intervjuet. Av dokumenter har vi gjennomgått interne rutiner og aktuelle planer. Fakta viser at Råde kommune har flere tilbud som ivaretar ansvar for tidlig intervensjon. Revisjonen bemerker for øvrig at kommunes samlede tilbud fremstår som noe fragmentert. Det skisseres flere ulike tilbud og tiltak som har forebyggende og hjelpende funksjon, samt flere arenaer for samhandling. Samtidig opplever tjenesteyterne at «noe mangler». De ulike tjenesteyterne utfører sine oppgaver i henhold til krav i lovverket. Det viser seg likevel at en overordnet oversikt i henhold til de ulike tjenestene synes å være fraværende i kommunen. Revisjonen har avdekket enkelte forhold som vi finner grunn til å bemerke. Dette dreier seg om bruk av skolehelsetjenesten og svakheter ved samhandlingen. På grunnlag av dette anbefales det at kommunen bør: vurdere omfanget eller utnyttelsen av ressurser avsatt til skolehelsetjenesten opp mot tjenestens formål av å være et lavterskeltilbud for barn og ungdom, og den betydning tjenesten har i arbeidet med å forebygge psykisk sykdom og fremme psykisk helse forbedre samhandlingen mellom barnehagene og barnevernet etablere rutiner som sikrer at voksenpsykiatrien i kommunen ivaretar sine plikter etter helsepersonelloven fullt ut Revisjonen takker kommunen for godt samarbeid i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. østfold kommunerevisjon iks 3

4 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Faktaboks 1: Bakgrunn Revisjonen har som en av sine oppgaver å utføre forvaltningsrevisjon, jfr. kommunelovens 78 og forskrift om revisjon kapittel 3. Forvaltningsrevisjon innebærer blant annet å kontrollere at forvaltningens aktiviteter foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og kommunestyrets vedtak. Plan for forvaltningsrevisjon ble vedtatt i kommunestyret den , sak 5/12, og i henhold til denne er barnevern neste prosjekt på planen. I oppstartmøte med kommunen fremgikk det imidlertid at en mer relevant vinkling på prosjektet kan være å fokusere på tjenester til barn og unge, der barnevern blir vurdert som en del av et mer helhetlig tjenestetilbud. Særlig ble kommunes utfordringer knyttet til et tilfredsstillende tjenestetilbud innenfor psykisk helsearbeid trukket frem. Tilbakemeldingene ble drøftet i KU-møtet og KU vedtok at det legges frem en prosjektplan med problemstillinger som angår tjenester til barn og unge i sin helhet. Plan for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget , sak 12/ Problemstilling og avgrensing Rapporten omhandler følgende problemstillinger: Har Råde kommune et tjenestetilbud til barn og unge i henhold til lover, forskrifter og statlige føringer? I hvilken grad ivaretar de ulike tjenesteyterne i Råde kommune sine plikter til å samarbeide? Prosjektet avgrenses til å omhandle kommunens tilbud vedrørende psykisk helsetjenester til barn og unge under 16 år. 2.3 Metode og gjennomføring Faktaboks 2: Metode og gjennomføring Østfold kommunerevisjon IKS gjennomfører all forvaltningsrevisjon i tråd med Standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). Prosjektet er gjennomført ved dokumentanalyse av aktuelle planer, rutiner og interne dokumenter. Informasjonen fra disse er så supplert med kvalitative intervjuer av ansatte ved virksomhet Familie; virksomhetsleder, barnevernsleder, helsesøster og fagansvarlig for PPT. Det er også gjennomført intervju med fagansvarlig/styrer for kommunal og privat barnehage, samt rektor ved henholdsvis barne- og ungdomsskole. I etterkant av hvert intervju er det utarbeidet referat, som så er verifisert av informanten. Det følger av revisjonens metodikk at verifiserte referater er å anse som fakta på lik linje med annen skriftlig dokumentasjon. Undersøkelsen er gjennomført av forvaltningsrevisor Lena Longva-Stavem og Elisabeth Iversen i perioden november 2012 til april Revisjonskriterier Faktaboks 3: Revisjonskriterier Revisjonskriterier fastsettes normalt med basis i en eller flere autoritative kilder og ut fra trinnhøydeprinsippet. Med autoritative kilder menes normalt lovverk, politiske vedtak og føringer, men også kommunens egne retningslinjer, anerkjent teori på området og/ eller andre sammenlignbare virksomheters løsninger og resultater kan danne basis for revisjonskriterier. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet for å utlede revisjonskriteriene: østfold kommunerevisjon iks 4

5 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) av 24. juni 2011 nr. 30 Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) av 2.juli 1999 nr. 64 Lov om barneverntjenester (barnevernloven) av 17. juli 1992 nr.100 Lov om barnehager (barnehageloven) av 17. juni 2005 nr. 64 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998 nr 61 Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) av 2. juli 1999 nr. 63 IS-1405 Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Sosial og helsedirektoratet IS-5/2010 Barn som pårørende. Helsedirektoratet Utledning av revisjonskriteriene følger under hver enkelt problemstilling. østfold kommunerevisjon iks 5

6 3 KOMMUNENS TJENESTETILBUD 3.1 Revisjonskriterier Kommunen har et helhetlig ansvar for det psykiske helsearbeidet rettet mot barn og unge. Forebyggende tiltak Kommunen må arbeide systematisk og tiltaksrettet med tidlig intervensjon og tilbud om behandling og oppfølging. Alle som arbeider med barn og unge har et ansvar for å indentifisere barn i risiko å sørge for at de som trenger det får nødvendige hjelp og oppfølgning. Kompetanse Kommunen skal tilrettelegge sine tjenester slik at det sikres tilstrekkelig fagkompetanse. Hjelp og behandling i kommunen Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud som blant annet skal forebygge psykisk sykdom og skade, samt fremme psykisk helse og et godt psykososialt læringsmiljø i skolen. Det skal være et sted der barn, unge og foreldre kan komme med sin bekymring eller sine problemer. Tjenesten skal oppdage psykiske vansker og risikofaktorer på et tidlig stadium. Barnehagen har et ansvar for å skape et godt grunnlag for barns utvikling og helse. Det innebærer at barnehagepersonell har grunnleggende kompetanse og bevissthet om barns psykiske helse. Barnehagen skal melde bekymringsfull adferd videre til rette vedkommende. Barnehagen har meldeplikt til barnevernet dersom det er grunn til å tro at det foreligger noen former for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker. Skolens oppgaver innenfor det psykiske helsearbeidet er blant annet å legge til rette for et godt og inkluderende læringsmiljø. Skolen har ansvar for å undersøke og varsle, og eventuelt gripe inn overfor mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Ved bekymringsfull adferd skal skolen melde til rett instans. Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) skal bistå barnehage og skole i det helsefremmede og forebyggende arbeidet. Innenfor det psykiske helsearbeid har PPT en rådgivende rolle overfor foreldre, elever skolen og sakkyndige. PPT skal også fange opp bekymring og eventuelt kontakte andre instanser for bistand. Barnevernstjenesten har et spesielt ansvar for å avdekke omsorgssvikt, adferdssosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. Barnevernstjenestens oppgaver i det psykiske helsearbeidet er blant annet å: ta imot bekymringsmeldinger, og undersøke grunnlaget for bekymringen igangsette forebyggende hjelpetiltak for barnet og familien østfold kommunerevisjon iks 6

7 Det er vesentlig at kommunene benytter de samlede ressursene innen psykisk helsearbeid på en fleksibel måte, noe som kan innebære å utvikle tilbud til familier. Informasjon Det er kommunens ansvar å gi innbyggerne god og lett tilgjengelig informasjon om hvilke tjenester som finnes. Brukermedvirkning Brukermedvirkning på individnivå innebærer at det etableres dialog hvor bruker kan få uttrykt sine ønsker, mål og behov. Personer i nær tilknytning til bruker bør trekkes inn i utredning og behandling etter brukers behov og ønsker. For å sikre brukermedvirkning på individnivå kan individuell plan bli tatt i bruk for de som ønsker det. Individuell plan skal utarbeides for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Brukermedvirkning på systemnivå innebærer at det etableres fora i kommunen hvor brukerrepresentanter blir hørt, og har en reell innflytelse. 3.2 Fakta Virksomhet familie, Familiehuset, tilbyr tjenester til innbyggerne i form av helsestasjon, ergo/fysioterapi, barnevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste og kultur og fritid. Virksomheten har 41 ansatte fordelt på 28,4 årsverk. Virksomhetsleder informerer om at fagenhetene i Familiehuset samarbeider om å gi innbyggerne gode og helhetlige tjenester. Psykisk helsearbeid i sin helhet er et felles kommunalt ansvar, og det er ingen virksomhet som sitter med eneansvaret. Virksomhetsleder opplyser at kommunens arbeid rettes inn mot barn og unge mellom 0-23 år. Virksomhetsleder presiserer at det viktigste i arbeidet med barn og unge er å være tilgjengelig, på deres premisser og arenaer. Alle fagenheter gjør en innsats i dette arbeidet, men mangel på ressurser både til utøvelse og systemarbeid gjør at arbeidet fremstår som fragmentert og lite tilfredsstillende. Virksomhetsleder viser til at Råde kommune har et mangelfullt tilbud til barn og unge som har behov for psykiske helsetjenester, og det finnes i dag ingen systematiske forebyggende tiltak i kommunal regi. Forebyggende tiltak Ungdomskontakten er et tiltak som jobber direkte inn mot ungdom. De arbeider rusforebyggende ved å drive oppsøkende virksomhet, noe som innebærer å være tilgjengelige der hvor ungdom oppholder seg. Det gjennomføres samtaler med unge som har startet å ruse seg, i tillegg til identifisering av barn i risikosonen. Ungdomskontakten er også tilstede på skolene en gang i uka hvor de er tildelt eget kontor. Ungdomskontakten har etablert samarbeid med politiet vedrørende hva de bør se etter når det gjelder bruk av rusmidler. Det er planlagt at ungdomskontakten skal delta på foreldremøter ved alle skolene, for å informere om sine tjenester. Det er i dag etablert kontakt med ca 10 barn. Det er planlagt et samarbeid mellom ungdomskontakten og alle aktørene innenfor Familiehuset, men dette er foreløpig ikke satt i system. Ungdomskontakten er organisert i virksomhet familie. Ungdomskontakten har tre ansatte fordelt på 2 årsverk. Ungdomskontakten ble etablert høsten 2012 og det er bevilget midler ut «Familieteamet» er et tverrfaglig lavterskeltilbud som ble opprettet januar Formålet er å hjelpe familier til å løse problemer på et tidlig tidspunkt og teamet retter fokus på barn og ungdoms østfold kommunerevisjon iks 7

8 fysiske og psykiske helse og oppvekstsvilkår. Bakgrunnen var kommunens ønske om et lavterskeltilbud til familier som strever og ikke vet hvor de skal henvende seg. Dette er fortrinnsvis familier som ikke mottar andre tjenester fra virksomhet familie, men ingen blir avvist. Det er i hovedsak barnehage, skole og helsestasjon som formidler informasjon om at familien kan ta direkte kontakt med familieteamet. Familieteamet promoterer seg ved distribusjon av brosjyre til barnehage, skole og helsestasjon. Teamet skal også presenteres på kommunens hjemmeside. Familieteamet gjennomfører veiledning en hel dag per måned og det avsettes inntil 1,5 timer per familie. Familier kan få flere veiledninger. Sakene omhandler ofte spørsmål relatert til oppdragelse og grensesetting. Det var 10 familier som benyttet seg av tilbudet i Råde kommune har vært en SLT 1 kommune siden SLT er primært rettet inn mot barn, unge og deres foresatte, og skal sikre at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet, blir mer samkjørt og målrettet. Kompetanse Tidligere hadde kommunen tre årsverk som arbeidet med psykiske helsetjenenester til barn og unge. Stillingene ble finansiert av statlige midler, og da midlene ble overført som rammetilskudd ble stillingene fjernet. Det finnes ingen psykolog ansatt i kommunen. Én av kommunens helsesøstre har videreutdannelse i psykiatri. Hun jobber for tiden ikke som helsesøster, men i et prosjekt vedrørende barnefattigdom under virksomhet familie. To ansatte i barnevernstjenesten har videreutdanning i psykososialt arbeid for barn og unge. 1 Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Virksomhetsplan 2013 for virksomhet Familie viser til planlagt opplæring. Her skisseres både felles og fagspesifikk kompetanseutvikling. Hjelp og behandling i kommunen Helsestasjonsvirksomheten i Råde består av jordmortjenesten, helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Kommunen har tre helsesøstre som er tilknyttet helsestasjonen, fordelt på tre årsverk. Jordmortjenesten kommer i tillegg, og utgjør et halvt årsverk. Helsestasjonen gir tilbud til gravide og familier med barn i alderen 0-5 år. Ved helsestasjonen gis det råd og veiledning om ernæring, barnets utvikling, adferd, samspill, forebygging av ulykker, tannhelse med mer. Helsesøster har også ansvar for vaksiner. I tillegg til to barselgrupper blir foreldre innkalt til totalt åtte konsultasjoner før barnet fyller ett år. Ved noen av konsultasjonene blir barnet også undersøkt av barnelege. Skolehelsetjenesten er en fortsettelse av helsestasjonsarbeidet og består av helsesøster og lege. Helsesøster har ansvar for vaksiner og gjennomfører også undervisning til elever i tredje og sjette klasse. I tredje klasse er tema kosthold, fysisk aktivitet, trivsel og venner. I sjette klasse er tema for undervisning pubertet, seksualitet, grenser, rus og selvfølelse. Skolehelsetjenesten henviser til BUP 2. Helsesøster skal være tilstede på skolene 1 ½ - 2 dager i uken, men informerer om at de i realiteten er tilstede gjennomsnittlig 1 dag i uka. Tilstedeværelse på skolene blir nedprioritert til fordel for andre arbeidsoppgaver i regi av helsestasjonstjenesten. Når det gjelder å indentifisere barn i risiko viser helsesøster til at det er en totalvurdering som ligger til grunn. I denne forbindelse er det viktig å ha flere møter 2 Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk østfold kommunerevisjon iks 8

9 sammen med barn og foreldre for å vurdere samspill. Det hender at både helsesøster og skole eller barnehage sender hver sin bekymringsmelding i samme sak. Det mest vanlige er derimot at den som kjenner saken best melder bekymring. Av hensyn til taushetsplikten er det sjelden dialog mellom partene fra forskjellig virksomheter vedrørende en bekymringsmelding. Helsesøster informerer at det er ønskelig å være mer tilgjengelig og ha mulighet til å følge opp barn over tid. Helsesøster på skolene opplever å måtte avvise barn som ønsker en samtale på grunn av manglende ressurser. Videre er det et ønske å kunne jobbe mer systematisk, eksempelvis i grupper med barn som har samme type utfordringer. Helsesøster etterlyser også tiltak mot overvekt, og viser til at kommunen ikke jobber helthetlig med denne problematikken. Det påpekes også at helsesøsters rolle bør inkluderes når det gjelder forebyggende tiltak på et overordnet nivå i kommunen. I følge leder for virksomhet familie vil helsestasjonen og skolehelsetjenesten være et godt satsingspunkt for tidlig intervensjon, da det er et lavterskeltilbud som kan benyttes av alle. Barnevernsleder mener også at helsestasjonsvirksomheten er riktig satsningsområde - for å styrke tjenestetilbudet til psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunen. Informasjon om helsestasjonsvirksomheten blir gitt gjennom innkalling til helsestasjonen og utsendelse av brosjyrer ved skolestart. Det orienteres også om tilbudet på kommunens nettsider, og helsesøster deltar på foreldremøter ved skolene. Helsesøster informerer om at hun tar kontakt med foreldre i de sakene hvor det blir vurdert nødvendig. Hun viser til at dersom barn opplever hjemmesituasjonen som problematisk er det viktig å gjøre foreldrene bevisst på dette. Barna holdes orientert om hvem hun kontakter. Det forekommer også ofte at foreldre tar kontakt med helsesøster for å få hjelp til å snakke med barnet. Saltnes barnehage er en kommunal barnehage og inngår i virksomhet med Spetalen skole og SFO. Barnehagen har 50 barn fordelt på tre avdelinger og 15 ansatte fordelt på 10 årsverk. Fagansvarlig viser til at ved bekymringer for barn diskuteres dette i ukentlige møter hvor avdelingslederne deltar. Noen av bekymringene blir diskutert videre med foreldre, PPT eller barnevernet. Fagansvarlig informerer om at det foreligger en rutinebeskrivelse for å melde bekymring til barnevernet. I 2012 ble det levert to bekymringsmeldinger til barnevernet hvor det var mistanke om omsorgssvikt. PPT ble kontaktet fire ganger hvor henvendelsen gjaldt manglende språklig utvikling. Fagansvarlig informerer om at barnehagen jobber aktivt mot mobbing, og arrangerte i 2012 en kurskveld om dette for personalet. Ved behov deles barna inn i mindre grupper. Dette er for å sikre at alle barn blir sett og hørt, samt tilrettelegge for vennskap på tvers av grupper og alder. Barnehagen er også deltager i pilotprosjektet «Læring og danning i barnehagen», igangsatt av Kunnskapsdepartementet og Høgskolen i Østfold. Formålet med prosjektet er å styrke barnehagene som læringsmiljø og danningsarena, noe som innebærer en konkretisering av begrepene. I prosjektet bidrar barnehagen med en artikkel som inngår i en artikkelsamling. Fagansvarlig informerer om et nært og velfungerende samarbeid med barneskolen i Saltnes. Barnehagebarna får anledning til østfold kommunerevisjon iks 9

10 å benytte skolens gymsal én time i uka og blir invitert til ulike kulturarrangement. Én gang i måneden kommer gutter fra tredje klasse til barnehagen for å ha høytlesning for barna. Missingmyr barnehage drives i privat regi og styrer informerer om at det arbeides forebyggende gjennom fokus på holdninger hos personalet, samt gode rutiner for å avdekke utfordringer og oppfølging. Styrer presiserer at det er vesentlig å bevisstgjøre de ansatte om hvordan de kommuniserer med hverandre, med barna og de foresatte. Dersom personalet har mistanke om at barn ikke har det bra, eller har behov for ekstra oppfølging, diskuteres dette med kollegaer på den aktuelle avdeling, samt at styrer varsles. Det enes om hvordan observasjon av barnet skal foregå. Enkelthendelser dokumenteres og kartleggingsverktøy kan tas i bruk. Styrer informerer om at det foreligger rutiner og skjemaer for dette, i barnehagens database. Barnehagen har ikke meldt bekymring til barnevernet i 2012, men har hatt telefonkontakt vedrørende barn to ganger. Styrer informerer om hyppige samtaler, møter og oppfølging av flere enkeltbarn i samarbeid med barnevernstjenesten i 2010 og De to barnehagene revisjonen her vært i kontakt med informerer om at det avholdes foreldremøter to ganger i året. I tillegg til generell orientering har tema for disse møtene vært kosthold og førstehjelp. Foreldrene får også tilbud om foreldresamtaler en gang i halvåret, og oftere dersom barna trenger tettere oppfølging. Ved bekymring for et barn blir foreldrene informerte og involvert. Det er kun i saker hvor det er mistanke om vold eller overgrep at barnevernet kontaktes direkte, uten foreldrenes involvering. Plan for å forebygge mobbing og fremgangsmåte ved mobbesaker er felles for kommunens ungdomsskole og de to barneskolene. Planen er per tiden under revidering. Rektor ved Karlshus skole informerer om at fellesaktiviteter anses som forebyggende og skolen har utarbeidet en årskalender for dette. Dersom en elev viser en bekymringsfull adferd handler skolen i henhold til «reaksjonstrappen». Her beskrives fremgangsmåte for handling når ansatte får mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har et godt psykososialt miljø på skolen/sfo. Grad av involvering fra lærere, sosiallærer, rektor, foresatte etc. avhenger av alvorlighetsgrad. Skolen har vist «Sinnamannen» 3 for elevene. Etter fremvisning var miljøarbeider og helsesøster i beredskap noe som førte til enkelte henvendelser. Rektor informerer om at de melder mange bekymringer til barnevernet, og flere enn tidligere. Det kan skyldes en utvikling i samfunnet generelt eller lavere terskel for å melde. I tillegg oppleves barnevernet som åpnere og lettere å samarbeide med. Barneskolen har en vernepleier med videreutdanning innenfor adferdsproblematikk. Konstituert rektor ved ungdomsskolen informerer om at overganger er sårbare perioder. På bakgrunn av dette starter forberedelse av overgang til ungdomsskole for neste skoleår - ved årsskiftet. Dette innebærer at sosiallærer og spesialpedagog gjennomgår klasselister og identifiserer barn i risiko. Dersom barna mottar tjenester fra barnevernet, PPT eller BUP kan informasjon fra disse inngå i forberedelsene. 3 Film som omhandler vold i hjemmet - vold som direkte eller indirekte først og fremst rammer barn. østfold kommunerevisjon iks 10

11 Skolen har et årshjul for psykososialt arbeid som skisserer oppgaver som skal gjennomføres, samt tidspunkt og ansvar. Konstituert rektor informerer om at ungdomsskolen har forsterket inspeksjon i fløyene på høsten. Dette for å observere grupperinger, om noen er alene osv. Som tidligere beskrevet er én ungdomskontakt disponibel for Råde ungdomsskole en dag per uke. Råde ungdomsskole mottar veiledning av spesialist én gang per måned på bakgrunn av elever med spesialundervisning/betydelige tilpasningsbehov. Sosiallærer informerer om at veiledning og tilførsel av kompetanse har ført til bedring av de elvene som har størst psykiske utfordringer. Vernepleierne har også vært dyktige til å bruke sin kompetanse og ta tak i situasjoner. Ved at Råde er en respektkommune får de tilgang til diverse kurs fra universitetet i Stavanger (SAF). Faktaboks 4: Respektprogrammet «Respekt» er et skoleutviklingsprogram utarbeidet av Senter for adferdsforskning ved universitetet i Stavanger. Programmet retter seg i hovedsak mot forebygging av proaktiv/aggressiv adferd, og inkluderer hele skolens personale. Råde har vært en respektkommune siden Bakgrunnen for deltagelse i respektprogrammet var at det fra ledelsen i kommunen var ønskelig med en kvalitetsheving i grunnskolen. Deltagelse i programmet har ført til et bedret skolemiljø gjennom stor grad av elevmedvirkning og engasjement. Skolen har også et «Respektkorps» som per tiden består av ca. 20 elever fra 9. og 10.trinn. Elever som er interessert søker om plass i korpset og må stille til intervju. De som egner seg og har riktig motivasjon får tildelt plass. Deltakerne er synlige ved å bære gule vester. Hovedoppgavene består i å gå i fløyene og observere. Respektkorpset skal fange opp de som er alene og ta kontakt med dem. De hjelper til i kantine kø og fungerer som faddere. Observasjoner videreformidles til sosiallærer, som er leder av korpset. De har også ansvar for et eget «Respektrom» - et tilbud til elever som ønsker å være i en stille og rolig sone i lunsjpausen. Respektkorpset har et spesielt ansvar for de yngste elevene på skolen ved at de er tilstede og passer på når disse har pause. Ved Råde ungdomsskole var det i perioden en egen gruppe for jenter som slet med selvbilde. Sosiallærer informerer om at det var et godt tiltak. Tiltaket ble igangsatt som et resultat av den landsomfattende psykiatrisatsningen. Kommunen ansatte i denne forbindelse en miljøarbeider med spesialkompetanse innenfor psykiatri som ble tilknyttet ungdomsskolen. Da satsningsperioden var over var det ikke ressurser til å videreføre tilbudet. Videre ble det ved ungdomsskolen, i skoleåret , gjennomført et prosjekt for gutter fra 9. og 10. klasse som hadde mye fravær. Prosjektet var et samarbeid mellom ungdomsskolen og virksomhet Familie. Seks gutter ble tatt ut av skolen to dager i uka for å rive og bygge opp en kommunal barnehage. Undervisningen ble tilknyttet prosjektet hvor guttene førte regnskap, gjorde utregninger og skrev rapporter. Prosjektet ble ikke videreført, men tilbakeført til skolen i form av utvidede sløydtimer. Også dette prosjektet ble oppfattet som vellykket. Konstituert rektor informerer om at de tilbyr et såkalt brosystem, som omhandler østfold kommunerevisjon iks 11

12 spesialundervisning. Elevene i brosystemet mottar oppfølging og alternativ opplæring for at de skal nå fastsatte kompetansemål. Selv om en tilhører brosystemet har alle elevene tilhørighet til egen ordinær klasse og får store deler av opplæringen sin der. Kantinedrift, som matlaging, renhold, salg og regnskap, kan tilbys elever som har behov for et tilrettelagt tilbud. Sosiallærer informerer om at tiltaket er en frisk-faktor, da det gjør at elevene føler seg nyttige og at de lykkes. Konstituert rektor informerer om at tiltaket om kort tid vil inngå som et spesialundervisningstilbud eller som et arbeidslivsfag. Ved bekymring for en elev diskuteres dette i tverrfaglig møte. Her inngår barnevern, helsestasjon, skolelege og ungdomskontakten, og de kan igangsette tiltak raskt. Sosiallærer informerer om at han i snitt skriver 1-2 bekymringsmeldinger til barnevernet månedlig vedrørende omsorgssvikt/psykisk uhelse. Dette gjelder både nye henvisninger og rehenvisninger. Dette gjøres som regel alltid etter dialog med foresatte. De fleste bekymringsmeldingene har bakgrunn i høyt fravær, og skolen har faste rutiner for å kartlegge årsak og bevisstgjøring. Skolen har enkelte barn med individuell plan, hvor denne er iverksatt før eleven når ungdomsskolealder. Skolen kan initiere opprettelse av IP, men lærerne er ikke koordinatorer. Sosiallærer opplever en økning i psykiske helseplager blant elevene, og viser til at problemene ofte starter lenge før de begynner på ungdomsskolen. Videre vises det til at kommunen har et godt psykiatritilbud til voksne, men ikke til de under 18 år. Ungdomsskolen mottar ikke informasjon fra andre kommunale tjenesteytere. Sosiallærer informerer om faste rutiner ved mobbing, samt godt forhold mellom skolen og foresatte. Skolen deltar i ansvarsgruppemøter for de elevene som har IP. PPT utfører sitt arbeid basert på henvisning fra skole/barnehage. Tjenesten består av 2,8 årsverk fordelt på 4 stillinger, i tillegg til en 40 % merkantil stilling. Det er per tiden 71 barn i grunnskole (7,9 % av elevene) som har vedtak om spesialundervisning og 6 barn i barnehage som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Spesialpedagogisk hjelp i barnehage blir ofte igangsatt på bakgrunn av konsentrasjonsvansker, samspillvansker og språk- og kommunikasjonsvansker. PPT kan anbefale skolene om at det faglige settes til side for å kunne ivareta barnets psykiske helse. PPT igangsetter veiledning av lærere i de tema som peker seg ut som vanskelig for flere barn. Områdene som omhandler leseskrivevansker, fagvansker og atferdsvansker utgjør 95 % av alle henvisninger til PPT Fagansvarlig for PPT informerer om at det må være systematikk i det forebyggende arbeidet ellers kan forventet resultat utebli. Fagansvarlig påpeker at det er sammenheng mellom vansker med språkvansker i barnehage og lese- og skrivevansker i skolen. Det er vanskelig å bygge opp kompetanse i særlig de små barnehagene og det er derfor viktig at PPT jevnlig er tilstede. PPT benytter seg av samtaler, observasjoner, kartleggingsverktøy og skjemaer i utredningsfasen. Det meste av veiledning som PPT gjennomfører er rettet mot enkeltindivider. PPT er den tjenesteyteren i kommunen som gir flest anbefalinger om at barn henvises til BUP. Fastlege er tillagt østfold kommunerevisjon iks 12

13 myndighet til å henvise, men i praksis gjøres dette på bakgrunn av PPTs anbefalinger og utredninger. PPT ønsker henvisningsmyndighet og dette prøves nå ut i enkelte forsøkskommuner. Det ble henvist 138 barn og unge til BUP i perioden De fleste av henvisningene kom fra lege. Fagansvarlig viser til at det er krevende med barn som strever innenfor psykisk helse. I slike saker er det særlig viktig med godt samarbeid med foreldrene, samt godt fagsamarbeid. PPTs tjenestetilbud og kontaktinformasjon bekjentgjøres på kommunens hjemmeside. Videre er det plassert brosjyrer og plakater på skolene, barnehagene og helsestasjon. Tjenesten er også synlig ved at ansatte er ute på skolene daglig. Begge foreldre må gi skriftlig samtykke på at barnet kan utredes av PPT. Før utredning inviteres foreldre til samtale. Barnet deltar i møtene dersom de er over 12 år. Fagansvarlig påpeker at det er viktig at barnet deltar og samtykker for at tiltaket skal ha virkning. Dersom barnet eller foreldre ikke ønsker foreslått tiltak, prøver PPT å få til en annen løsning. Fagansvarlig for PPT informerer om at det ikke foreligger brukermedvirkning på systemnivå. Tabell nr 1. Antall meldinger til barnevernet År Meldinger Tiltak Siste halvdel av 2012 mottok barnevernet 57 bekymringsmeldinger. Skole er en viktig melder, men de fleste meldinger kommer fra foreldre/familie. Barnehagene leverer færrest bekymringsmeldinger. Barnevernsleder mener at forklaringen blant annet kan være lojalitet til foreldre, ønske om selv å ordne opp eller mangel på kompetanse blant de ansatte i barnehagen. Antall meldinger til barnevernet øker med barnets alder. En oversikt over utviklingen av meldere fra viser at antall meldinger fra skolene, økte fra 3 i 2009 til 19 i Barnehagene har hatt en svak økning, fra en i 2009 til fem i Barnevernsleder informerer om at de forsøker å få samtykke fra foreldre før undersøkelse settes i gang dersom det lar seg gjøre. Han påpeker videre at det som har størst virkning for barna er å hjelpe foreldrene. Tidlig intervensjon er vesentlig for å fange opp barn og unge som kan utvikle problemer senere i livet. Barnevernet i Råde kommune består av 7 årsverk fordelt på 7 personer, i tillegg til en 50 % merkantil stilling. Barnevernsleder informerer om at tjenesten i dag ikke har egne forebyggende tiltak eller identifiserer risikogrupper, da de kun har kapasitet til å behandle bekymringsmeldinger. Tjenesten har opplevd en voldsom økning i antall meldinger. Kilde: 4 Tallene viser til antall barn som har tiltak. 5 Det er ikke samsvar mellom totalsummen for antall meldinger for 2012 i tabellene. Barnevernsleder opplyser om at årsaken til dette sannsynligvis skyldes at tabell nr 1 viser flere meldinger registret på samme barn. østfold kommunerevisjon iks 13

14 Tabell nr 2. Meldere Barnevernsmeldinger 2012 Andre 6 20 Andre offentlige instanser 3 Barnehager 5 Barnet selv 2 Barnevernstjenesten 10 Barnevernsvakta 3 Helsestasjon 9 Krisesenter 1 Lege/sykehus 5 Foreldre 10 Naboer 2 Politi/lensmann 10 Skole 19 Sosialkontor 3 Totalt 102 Tiltak iverksettes på bakgrunn av bekymringsmelding. Barnevernsleder informerer om at tjenesten kan iverksette tiltak som: - Råd og veiledning - Familieveiledning - Besøkshjem - Støttekontakt - Familieråd (kartlegge og bruke de ressurser som finnes i familienettverket) Kommunen mangler andre lavterskeltilbud som barnevernet kan henvise videre til, eksempelvis miljøarbeidere som kan jobbe inn mot familier og skoler. Barnevernsleder viser til flere forbedringer i tjenesten. Blant annet har de ansatt en familieveileder. Barnevernet har også hatt en gjennomgang med ekstern konsulent, hvor de har forbedret arbeidsprosesser, med påfølgende utarbeidelse av maler og rutiner. Dette skal blant annet føre til mer effektiv saksbehandling. I tilknytning til denne prosessen skal det gjennom 6 Kategorien «andre» er private, anonyme meldere. erfaringer vurderes muligheten for å spare inn inntil en halv stilling for å jobbe forebyggende. Hvilke forebyggende tiltak som skal igangsettes er ikke avklart, men Marte Meo 7, Art 8 og gruppesamtaler vurderes. Råde har også mange saker sammenlignet med andre kommuner. Barnevernleder mener dette kan skyldes manglende lavterskeltilbud/forebyggende tiltak i kommunen. Tall viser forøvrig at 20 % av barnevernets saker er innflyttere til kommunen. Barnevernets tjenestetilbud bekjentgjøres på kommunens hjemmeside. Barnevernsleder informerer om at de har jobbet mye med å gjøre barnehager og skoler kjent med tjenesten og hva de kan bidra med. Det er ikke gjort noe for å gjøre innbyggerne for øvrig kjent med tjenesten. Brukermedvirkning på systemnivå foreligger ikke. 3.3 Vurderinger I henhold til revisjonskriteriene skal kommunen arbeide systematisk og tiltaksrettet med tidlig intervensjon og oppfølgning. Dette ansvaret tilligger alle tjenester som arbeider med barn og unge. Formålet er å forebygge omsorgssvikt, adferds sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås. Det påpekes fra kommunen at tilbudet til barn og unge med behov for psykiske 7 Marte Meo er en veiledningsmetode som i hovedsak har vært brukt til å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn. Veiledning brukes forebyggende i helsestasjonssammenheng og som tiltak/behandling innenfor barnevern, fosterhjem, barne- og ungdomspsykiatrien og habiliteringen (barn med spesielle behov). ( 8 Art er en metode for trening av sosial kompetanse. Metoden består av tre komponenter; sosiale ferdigheter, sinnemestring og moralsk resonering. ( østfold kommunerevisjon iks 14

15 helsetjenester er mangelfullt. Det vises også til at det ikke finnes systematiske forebyggende tiltak i kommunal regi. Vår gjennomgang viser at kommunen har flere tilbud som skal ivareta dette, eksempelvis familieteamet, ungdomskontakten, helsestasjonsvirksomheten, samt flere tiltak i regi av barnehage og skole. De ulike tjenestene som skal yte hjelp og behandling synes også å ivareta sitt ansvar sett hen mot de krav lovverket oppstiller. Når kommunen likevel opplever tilbudet som mangelfullt mener revisjonen at dette blant annet kan skyldes følgende forhold: Kommunen har tidligere hatt ressurser øremerket psykisk helsearbeid. Det vises her både til årsverk som arbeidet med psykiske helsetjenester og psykiatrisk helsesøster. Når dette tilbudet ikke lenger foreligger er det naturlig at dette oppleves som en mangel i kommunens tjenestetilbud. Revisjonen stiller imidlertid spørsmålstegn ved hvorfor det ikke foreligger evalueringer, prosedyrer, samhandlingsrutiner eller lignende fra dette arbeidet. Etter revisjonens vurdering ville slik dokumentasjon kunnet bidra til å opprettholde deler av arbeidet. Et annet element som kan bidra til at tilbudet oppleves som mangelfullt er at det tidligere vært tilbud for grupper av unge med ulike utfordringer. Prosjektene, som ble vurdert som vellykkede, er ikke videreført. Både i revisjonskriteriene og i fakta fremheves helsestasjonen og skolehelsetjenesten som et viktig lavterskeltilbud hva gjelder forebygging av psykisk sykdom og å fremme psykisk helse. Tjenesten skal oppdage psykiske vansker og risikofaktorer på et tidlig stadium. Vår gjennomgang viser at dette i all hovedsak ivaretas sett hen mot kravene i lovverket. Det synes imidlertid som om kommune har utfordringer når det gjelder helsesøsters tilgjengelighet. Kommunen har tre helsesøstre fordelt på tre årsverk, men i praksis er tilgjengeligheten betydelig lavere. Tilstedeværelse på skolene nedprioriteres på grunn av andre arbeidsoppgaver. Konsekvensen er at muligheten for å følge opp barn over tid reduseres, at man har måttet avvise barn som har bedt om samtale og at man ikke har anledning til å jobbe systematisk, eksempelvis opp mot grupper av barn som har samme type utfordringer. Etter revisjonens oppfatning utgjør dette en betydelig svakhet i kommunens tjenestetilbud, særlig fordi helsesøster representerer et lavterskeltilbud som barn kan kontakte direkte. østfold kommunerevisjon iks 15

16 4 SAMHANDLING 4.1 Revisjonskriterier Kommunale tjenesteytere skal delta i tverrfaglig samarbeid med aktuelle instanser Alle aktører bør ha planer, rutiner og avtaler for samarbeid med andre offentlige etater. Familiesenteret skal være et sted hvor familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Foreldreog familiestøttende rådgiving og veiledning er en viktig del av arbeidet. Personell i alle kommunale tjenester har et ansvar for å fange opp signaler på at barn og unge ikke har det bra. Helsepersonell har plikt å bidra til at mindreårige barn, som pårørende, får informasjon og oppfølgning ved behov. Kommunen skal tilby koordinator til brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. For små og mindre kommuner vil interkommunalt samarbeid være en forutsetning for å kunne gi helhetlige og sammensatte tjenester. 4.2 Fakta I henhold til rutine har rådmann og alle virksomhetsledere ansvar for å ta initiativ og delta i administrativ samhandling. Formålet er at kommunens tjenester skal være koordinerte og helhetlige samt at kommunens samlede kompetanse skal være best mulig anvendt. Virksomhet familie Administrativ samhandling innenfor virksomhet familie er fast post på virksomhetsmøtet annen hver uke. Formålet med møtet er avklaring av organisering, arbeids- og kostnadsfordeling samt samhandling på tvers av fagenhetene innenfor virksomheten. I henhold til prosedyre har virksomheten ansvar for at det gjennomføres årlig internkontroll av tverrfaglig samarbeid. Formålet er å sikre systematisk kvalitetssikring, evaluering og utvikling av det tverrfaglige samarbeidet rundt barn, unge og deres familier. Det finnes ingen egne prosedyrer for samhandling mellom de ulike tjenesteyterne innenfor virksomheten. Det er utviklet tverrfaglig samarbeid mellom NAV og virksomhet familie. Prosedyren skal sikre nødvendig samarbeid slik at de kommunale tjenestene utformes i et helhetlig perspektiv. Virksomheten har etablert månedlige samarbeidsmøter med skolene, og kvartalsvis med barnehagen. Virksomhetsleder viser til at samarbeidet med skolene er bra, mens samarbeidet med barnehagene karakteriseres som å være i startfasen. Som tidligere beskrevet har familieteam base i virksomhet familie. Barnehager, skoler, SFO og andre instanser som arbeider med barn og unge inviteres til å legge frem saker for familieteamet. Virksomhetsleder viser til at samlokalisering av tjenestene bidrar til god samhandling på tvers. Samlokaliseringen gjør det mulig å diskutere ulike problemstillinger uten å avtale møter. østfold kommunerevisjon iks 16

17 Dette underbygges både av barnevernsleder og fagansvarlig for PPT. Helsestasjon Gjennom helsestasjonsvirksomheten i sin helhet samarbeider helsesøster med skolens ansatte, PPT, barnevernet, fysioterapeut, lege og barnelege. Helsesøster opplyser at foreldre er viktige samarbeidspartnere. I henhold til prosedyre skal samarbeid mellom helsestasjon og barnehagene blant annet fremme psykisk helse og gode sosiale og miljømessige forhold. Det er fagansvarlig på helsestasjonen som har det overordnede ansvar for at samarbeid er etablert og fungerer. Fagansvarlig for den kommunale barnehagen informerer at det fire ganger i året arrangeres nettverksmøter hvor familieteamet og PPT deltar. Barnevernet blir kontaktet av barnehagene i saker hvor det er behov. Det foreligger interne rutiner i barnehagene for melding til barnevernet. Fagansvarlig viser til at det ikke foregår noen varsling mellom voksen psykiatri og barnehage/skole. Samhandlingsrutine mellom helsestasjonen og grunnskolene viser til at helsesøster deltar i tverrfaglige team i barneskolene to til tre ganger i halvåret. På ungdomsskolen deltar helsesøster en gang i måneden. Fakta viser at det foreligger en samhandlingsprosedyre for helsestasjon/ skolehelsetjeneste og legetjenesten/spesialisthelsetjenesten. Det er fagansvarlig for helsestasjonen som har det overordnede ansvar for prosedyren. Formålet er å fremme fysisk og psykisk helse, samt legge til rette for helhetlige tjenester og samhandling mellom tjenesteyterne. Rektor ved barneskolen viser til at helsesøster vanligvis er tilstede to dager per uke, men langtidssykemelding gjør at skolen for tiden ikke tilbyr denne tjenesten. Når helsesøster er tilstede, vises det til et godt samarbeid. Rektor ved barneskolen ønsker et varslingssystem hvor skolen mottar informasjon om elever som kommer fra et hjem hvor voksne sliter psykisk. Skolen kunne eksempelvis blitt informert dersom foresatte blir innlagt på DPS 9 slik at de har mulighet til å være ekstra oppmerksom ovenfor barnet. Nå er det tilfeldig hvorvidt skolen får denne type informasjon, og informasjon kan komme fra foreldre, elev, PPT eller barnevern. Kilde: Ungdomsskolen har tilbud om skolehelsetjeneste to dager pr uke hvor elever kan drøfte helsefaglige spørsmål med helsesøster. Kommunen har rutiner for overganger mellom barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Rektor ved ungdomsskolen viser til at det er god dialog og samhandling med barneskolene vedrørende overgang til ungdomsskole. Det er utviklet en rutine i saker hvor det er mistanke om psykiske problemer. Helsesøster og lege har ansvar, og formålet er å sikre at barn og unge blir undersøkt av lege. 9 Distrikspsykiatrisk senter østfold kommunerevisjon iks 17

18 Eksternt samhandler helsesøster med BUP, dette inkluderer også småbarnsteamet. Tre ganger i halvåret får helsesøster råd og drøfter saker anonymt med en psykolog fra BUP. Psykolog bistår også med å avklare hvorvidt de involverte bør få hjelp fra andre instanser enn BUP. Fagansvarlig for helsestasjonen/ skolehelsetjenesten har også ansvar for samarbeid med fylkeskommunen når det gjelder å sikre forsvarlige tjenester. Samarbeidet er gjeldende i forhold til kompetanseheving og oppdatering av rutiner, lover og regler. Helsesøster er involvert i individuell plan der det er naturlig. Helsesøster kan også være koordinator for IP. Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) PPT deltar i tverrfaglige møter med helsestasjon, skolen barnevern og ungdomskontakten to ganger per halvår. I tillegg har PPT månedlige møter med skolen. Fagansvarlig i PPT opplyser om at det gjennomføres faste samarbeidsmøter med barnehagene, her foreligger det ingen skriftlige rutiner. Eksternt samarbeider PPT med BUP, habiliteringstjenesten, Statped, Bredtvedtog Torshov kompetansesenter (veiledning). Det er ikke iverksatt interkommunalt samarbeid. Barnevern Det er utviklet en samarbeidsavtale mellom barnevernet og barnehagene. Formålet er å sikre at barn får rett hjelp til rett tid, samt sikre tilrettelegging av helhetlige kommunale tjenester. Barnevernsleder har det overordnede ansvar for samarbeidet. Barnevernet skal delta i to faste samarbeidsmøter i halvåret med hver barnehage, og det er en fast person som skal følge opp den enkelte barnehage. Det er barnehagene selv som har ansvar for innkalling til møte. Formålet med samarbeidsavtalen mellom barnevernet og grunnskolene er å legge til rette for utvikling av samarbeid og samhandling på tvers av de kommunale tjenestene. Barnevernsleder informerer om at det i praksis ikke gjennomføres regelmessige møter med barnehagene. Barnevernet deltar i månedlige tverrfaglige møter med skole, PPT, helsestasjon, skolelege 10 og ungdomskontakten. Ved behov inviteres foresatte og politi. Hver skole har sin saksbehandler i barnevernet å forholde seg til. Barnevernet har også regelmessige møter med skolene. Sosiallærer ved ungdomsskolen viser til at det kommunale tjenestetilbudet raskt er på plass ved behov. Imidlertid er det lang ventetid ved henvisning til BUP. Barnevernsleder viser til at det vurderes å etablere et felles kompetansesenter med nærliggende kommuner. Dette på bakgrunn av at staten trapper ned på sine hjelpetiltak og kommunen dermed må ruste opp til å møte dette. Det er felles barnevernsvakt i Mosseregionen 11, hvor to ansatte har vakt utenom vanlig åpningstid. Barnevernsleder etterlyser samhandling med voksenpsykiatrien i kommunen, og viser til at det ikke har blitt gitt noen bekymringsmeldinger fra den kommunale psykiatritjenesten. Fra DPS har barnevernet mottatt noen bekymringsmeldinger, her er det ansatt egne barneansvarlige. 10 Skolelege er tilstede på møter med ungdomsskolen. 11 Samarbeidet er etablert mellom Moss, Våler, Rygge og Råde. østfold kommunerevisjon iks 18

19 Koordinering I henhold til prosedyre om individuell plan (IP) har koordinerende enhet ansvar for tjenesten. Det er imidlertid den virksomhet som har mest ansvar, eller gir flest tjenester, som har selve ansvaret for brukers IP. Ansatte ved PPT og helsesøster kan ha koordinatoransvar for barn med individuell plan. Ingen ansatte ved skolene eller barnehagene har fungert som koordinatorer. Ansatte i barnevernet er heller ikke koordinatorer for individuell plan. Samtlige tjenester bidrar i arbeidet med individuell plan og deltar i ansvarsgruppemøter, dersom bruker mottar tjenester fra dem. Leder for virksomhet familie påpeker at IP kan gi urealistiske forventninger fordi det er bruker som eier planen og angir hva som er målet med denne. Hvorvidt kommunen er i stand til å innfri disse målene blir ikke nødvendigvis hensyntatt. Hjemmebaserte tjenester har blant annet ansvar for psykisk helsearbeid og rusomsorg til personer over 18 år. I forbindelse med kartlegging av nye brukere blir det avdekket om vedkommende har barn. Det finnes ingen skriftlige rutiner som viser hvorvidt denne informasjonen videreformidles. tjenesteyterne og at disse i all hovedsak etterleves i praksis. Innenfor to områder synes det imidlertid som om det er utfordringer. I henhold til samarbeidsrutine mellom barnehagene og barnevernet, skal det avholdes to faste samarbeidsmøter i halvåret med hver barnehage. Dette følges ikke i praksis. Sett hen mot den rollen barnehagene spiller når det gjelder tidlig intervensjon, og at barnehagene i liten grad melder bekymringer til barnevernet slik det er beskrevet i fakta under kapittel tre, er dette etter revisjonens oppfatning lite tilfredsstillende. For det andre skisserer flere av tjenesteyterne manglende samhandling med voksenpsykiatrien i kommunen. Det er for eksempel tilfeldig om skolene blir varslet når foreldre opplever psykiske problemer, noe som reduserer muligheten for å tilrettelegge for barnet. Fakta viser at voksenpsykiatrien i kommunen rent faktisk kartlegger om brukere har barn, men at denne informasjonen ikke viderebringes til andre relevante instanser i kommunen. Dette er etter revisjonens vurdering ikke tilfredsstillende, og representerer et brudd på helsepersonelloven. I henhold til kriteriene har helsepersonell en plikt til å bidra til at mindreårige barn som pårørende får informasjon og oppfølging ved behov. 4.3 Vurderinger I henhold til revisjonskriteriene har de ulike tjenesteyterne en plikt til å samarbeide. Barn, unge og deres familier skal oppleve tjenestetilbudet som helhetlig og sammenhengende. Vår gjennomgang viser at det er etablert en rekke samhandlingsrutiner mellom de ulike østfold kommunerevisjon iks 19

20 5 KONKLUSJONER/ANBEFALINGER I henhold til første problemstilling er det revisjonens vurdering at kommunen i all hovedsak har et tjenestetilbud til barn og unge i henhold til lover, forskrifter og føringer. Kommunen har flere tilbud som ivaretar ansvaret for tidlig intervensjon og oppfølging. Samtidig så viser vår gjennomgang at helsesøsters tilgjengelighet representerer en betydelig svakhet i kommunens tjenestetilbud I henhold til problemstilling to er det revisjonens vurdering at kommunens ulike tjenesteytere i noen grad ivaretar sine plikter til samarbeid. Det er imidlertid avdekket svakheter i samhandlingen mellom barnehagene og barnevernet, som revisjonen mener er lite tilfredsstillende. Videre er det etter revisjonens oppfatning ikke tilfredsstillende at voksenpsykiatrien i kommunen ikke etterlever kravet i helsepersonelloven om å bidra til at mindreårige barn som pårørende får informasjon og oppfølging ved behov. Revisjonen anbefaler at kommunen bør: vurdere omfanget eller utnyttelsen av ressurser avsatt til skolehelsetjenesten opp mot tjenestens formål av å være et lavterskeltilbud for barn og ungdom, og den betydning tjenesten har i arbeidet med å forebygge psykisk sykdom og fremme psykisk helse forbedre samhandlingen mellom barnehagene og barnevernet etablere rutiner som sikrer at voksenpsykiatrien i kommunen ivaretar sine plikter etter helsepersonelloven fullt ut Rolvsøy, 29. april 2013 Lena Longva-Stavem (sign.) forvaltningsrevisor Anders Svarholt (sign.) oppdragsansvarlig revisor østfold kommunerevisjon iks 20