Grunnkurskatalog. for. videreutdanningen i allmennmedisin. En veileder for kursarrangører og kurskomiteer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grunnkurskatalog. for. videreutdanningen i allmennmedisin. En veileder for kursarrangører og kurskomiteer"

Transkript

1 Grunnkurskatalog for videreutdanningen i allmennmedisin En veileder for kursarrangører og kurskomiteer Utarbeidet av spesialitetskomiteen i allmennmedisin i samarbeid med Allmennlegeforeningen, Norsk forening for allmennmedisin og veilederkoordinatorene i allmennmedisin. Den trygdemedisinske delen er utarbeidet i samarbeid med RTV. Navneskifte på grunnkursene Grunnkurs 1 og 4 i allmennmedisin er blitt obligatoriske kurs i forbindelse med EU-direktivet om 3 års veiledet tjeneste for å arbeide selvstendig som allmennlege for trygdens regning. Spesialitetskomiteen i allmennmedisin, Allmennlegeforeningen og Norsk forening for allmenn medisin er blitt enige om at grunnkursene nå må skifte nummerrekkefølge og betegnelse. Grunnkursene blir nå betegnet med bokstaver: A, B, C og D: Grunnkurs 1(EU-kurs 1) blir Grunnkurs A, EU-kurs 1, Allmennmedisin Grunnkurs 4 (EU-kurs 2) blir Grunnkurs B, EU-kurs 2, Trygdemedisin, praksisdrift, juridiske rettigheter og plikter Grunnkurs 2 blir Grunnkurs C, Forebyggende medisin Grunnkurs 3 blir Grunnkurs D, Forskning i allmennmedisin Leger som skal ha veiledet tjeneste etter EU-direktivet skal gjennomføre grunnkursene A og B. Leger som tar spesialistutdanning i allmennmedisin skal gjennomføre grunnkursene A, B, C og D. Revidert

2 2 Generelt om alle grunnkurs: Ideen bak grunnkurs Grunnkursene skal være allmennlegenes felles basiskurs. Det er viktig at de utgjør deler av den felles plattform som vi utvikler vår allmennmedisinske spesialitet og identitet fra. Grunnkursene bør være så homogene som mulig og derfor har vi laget denne katalogen både styrende og detaljert. Det er dog allikevel mulig med individuelle tilpasninger og gode ideer. Kursoppsettene i denne katalogen er veiledende og andre kursoppsett kan være aktuelt. Flertallet av de oppgitte elementene må være med og læringsmålene i kursene må oppfylles. Form Kursene bør være interaktive og involvere deltakerne mest mulig. Det bør legges opp til mest mulig gruppearbeid, gjerne et gruppearbeid som går som en rød tråd igjennom hele kurset. Det anbefales at deltakerne ved kurspåmelding oppfordres til å ta med relevante problemstillinger fra egen praksis. Kursutbyttet blir best dersom det sendes ut kursmateriale som henviser til gode litterære kilder eller databaser som deltakeren kan bruke før, under og etter kurset. Den trygdemedisinske delen av kurset som er lagt til dag 3, 4 og 5, skal planlegges og avvikles i samarbeid med representanter fra trygdeetaten. Den forelesningspregede del av undervisningen skal så langt som mulig ha form av en dialog mellom representanter for trygdeetaten og erfarne allmennleger. Innhold I denne katalogen angir vi læringsmål og hva vi mener skal være innholdet i grunnkursene. Hvor kan du få ideer til kursforelesere? I tilknytning til hver av de fire medisinske fakulteter er det kontorer for legers videreog etterutdanning, med sekretær i heldagsstilling og lege i deltidsstilling som koordinator. Disse kontorene bistår gjerne med råd og veiledning og kan komme med forslag til ressurspersoner som tidligere har undervist på grunnkurs og andre kurs. Forslag til forelesere i trygdemedisinsk del av grunnkurs B kan fås via fylkestrygdekontoret og regional oppgjørsenhet. Hvor kan du få praktisk hjelp? Samme koordinatorkontor for legers videre- og etterutdanning bistår gjerne med det praktiske og administrative arbeidet rundt kursene. Anbefalt litteratur Linn Getz Steinar Westin: Håndbok for spesialitetsutdanningen i allmennmedisin. Oslo: Ad Notam Gyldendal Steinar Hunskår (red): Allmennmedisin. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Gisle Roksund (red): Fastlegen. Oslo: Universitetsforlaget

3 3 Grunnkurs A / EU-kurs 1: Allmennmedisin (tidligere grunnkurs 1) Læringsmål: 1. Faget allmennmedisin Hva er spesielt med allmennmedisin - grenseoppgang til andre spesialiteter Spesielle epidemiologiske forhold i allmennpraksis Faget i et samfunnsperspektiv 2. Pasientbehandling: Konsultasjonen i allmennpraksis Konsultasjonsmodeller, konsultasjonsteknikk og arbeidsmetoder i forbedring av kommunikasjonen mellom lege og pasient 3. Pasientbehandling: Fastlegeordningens rammer. Legevaktsarbeid. Hvilke oppgaver, roller og ansvar har allmennlegen i fastlegeordningen? 4. Pasientbehandling: Allmennmedisinsk diagnostikk Arbeidsmetoder, laboratoriebruk og diagnosesystemer 5. Pasientbehandling: Samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten. Tverrfaglig samarbeid. Individuell plan

4 4 Grunnkurs A / EU-kurs 1: Allmennmedisin Læringsmål: 1. Faget allmennmedisin Hva er spesielt med allmennmedisin - grenseoppgang til andre spesialiteter Spesielle epidemiologiske forhold i allmennpraksis Faget i et samfunnsperspektiv 2. Pasientbehandling: Konsultasjonen i allmennpraksis Konsultasjonsmodeller, konsultasjonsteknikk og arbeidsmetoder i forbedring av kommunikasjonen mellom lege og pasient 3. Pasientbehandling: Journalsystemer / Taushetsplikt Fastlegens håndtering av informasjon, dokumentasjonsplikt, taushetsplikt, informasjonsrett og informasjonsplikt. Rollen som sakkyndig og vitne. 4. Fastlegeordningens rammer. Legevaktsarbeid. Hvilke oppgaver, roller og ansvar har allmennlegen i fastlegeordningen? 5. Pasientbehandling: Allmennmedisinsk diagnostikk Arbeidsmetoder, laboratoriebruk og diagnosesystemer 6. Pasientbehandling: Samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten. Tverrfaglig samarbeid. Individuell plan Grunnkurs A / EU-kurs 1: Allmennmedisin Utdyping av læringsmål, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 1. Faget allmennmedisin Hva er spesielt med allmennmedisin - grenseoppgang til andre spesialiteter. Spesielle epidemiologiske forhold i allmennpraksis. Faget i et samfunnsperspektiv. Kunnskaper: Kandidaten skal vite at allmennpraksis er spesiell ved at legen arbeider over tid i en åpen, tilgjengelig og uselektert praksis der de fleste pasienter ferdigutredes og behandles. Allmennlegen må forstå at praksis omfatter hele spekteret av lidelser; banale/alvorlige, akutte/kroniske og hele menneskets liv fra svangerskapsomsorg til ivaretakelse av døende pasienter og at behandling omfatter hele mennesket i sin sosial kontekst. Legen skal vite hvilke problemstillinger som dominerer i allmennpraksis, plager og ikke sykdommer, diagnosegrupper. Utvikling i det allmennmedisinske sykdomspanorama: Økning i livsstilssykdommer, i samsykdommer og antall eldre. Pasientene som konsumenter, den informerte pasient. Rusproblemer definert som et helseanliggende.

5 5 Faget i et samfunnsperspektiv. Presentasjon og diskusjon omkring NSAMs 7 teser. Allmennlegen trenger bred og generell kompetanse på alle sykdommer og helseplager. For å hindre unødig pasientrisiko og samfunnsutgifter må kandidaten kunne håndtere risiko og usikkerhet. Kandidaten må kunne bearbeide og omfortolke tidligere innlært kunnskap i daglig arbeide i allmennmedisin. Allmennlegen må beherske allmennmedisinske arbeidsteknikker og faglig oppdatering. Diskusjon/Holdninger: Diskusjon rundt risikovurdering, sykeliggjøring, prioriteringer. Vil endring i sykdomspanorama kreve endret praksis? 2. Pasientbehandling: Konsultasjonen i allmennpraksis Konsultasjonsmodeller, konsultasjonsteknikk og arbeidsmetoder i forbedring av kommunikasjonen mellom lege og pasient Kunnskaper: Legen må vite at god kommunikasjon mellom pasient og lege er en nøkkelfaktor for diagnostisk nøyaktighet, for pasientmedvirkning, for symptomkontroll, for å hindre feil og for å redusere klager og rettssaker mot leger. Allmennleger bør ha kjennskap til viktigheten av stadig å forbedre den allmennmedisinske konsultasjonsteknikk. Kandidaten må ha kjennskap til at pasientautonomi og rett til å medvirke i egen behandling er nedfelt i Etiske regler for leger, helsepersonelloven og pasientrettighetsloven. Et viktig grunnlag for autonome valg er god informasjon. Idealet er at en godt informert pasient treffer autonome valg. Allmennlegen bør vite om modeller for å beskrive konsultasjonen. Kandidaten må beherske konsultasjonsteknikk og god lege- pasientkommunikasjon. Det er viktig med innsikt i egen personlige stil i lege- pasientforholdet og hvordan personligheten virker inn i konsultasjonen. Diskusjon/Holdninger: Diskusjon om den allmennmedisinske pasientsentrerte metode som søker å ivareta legens etiske forpliktelser, med likeverd, anerkjennelse og respekt for pasienten som sentralt innhold. Diskusjon om legerollens grenser for å hindre at legen eller pasienten kommer i et avhengighetsforhold til hverandre. Hvordan oppnå informert samtykke fra pasienten? 3. Pasientbehandling: Journalsystemer / Taushetsplikt Fastlegens håndtering av informasjon, dokumentasjonsplikt, taushetsplikt, informasjonsrett og informasjonsplikt. Rollen som sakkyndig og vitne.

6 6 Kunnskaper: Kandidaten må kjenne til reglene for journalhåndtering og for utveksling av informasjon om pasienten. Han må kjenne journalforskriften, og kjenne til hvilke krav som stilles til journalsystemer og til regler og rutiner som skal sikre god internkontroll. Han må kjenne til systemer for kvalitetssikring ved legekontoret. Kandidaten må kjenne til reglene om taushetsplikt, og i hvilke tilfeller man har informasjonsrett og informasjonsplikt. Kandidaten må kjenne til regler for attester og legeerklæringer, og legens rolle som sakkyndig og vitne i rettslige sammenhenger. Kandidaten må kunne bruke journalsystemer på en sikker og effektiv måte, og kunne bruke kvalitetssikringssystemer for dette. Kandidaten skal kunne sette opp en driftsplan for kontoret med forslag til rutiner for internkontroll, datasikkerhet og planer for effektiv utnyttelse av de ressurser kontoret råder over. Kandidaten må kunne bruke reglene for taushetsplikt på en sikker måte, slik at pasientene kan være trygge på at legen ivaretar sitt ansvar på en god måte. Kandidaten må vite når han har plikt og rett til å informere, og hvilken rolle han har til enhver tid, som pasientens allmennlege, eller som sakkyndig eller vitne. Diskusjon/Holdninger: Det er svært viktig at kandidaten utvikler sin kompetanse i forhold til å styre informasjonen om sine pasienter, i sin bruk av journaler, i sin kommunikasjon med andre, og i forhold til å overholde bestemmelsene om taushetsplikt. Man utvikler kompetanse i dette ved å lære regelverket, og ved å diskutere konkrete eksempler som bør diskuteres på kurset. 4. Pasientbehandling: Fastlegeordningens rammer Hvilke oppgaver, roller og ansvar har allmennlegen i fastlegeordningen? Legevaktsarbeid Kunnskaper: Fastlegeordningen: Forpliktelser, rammebetingelser, økonomi, listetak, Kandidaten må vite at fastlegen er formidler og koordinator av tjenester innen alle deler av helsevesenet og legens rolle som nøkkel til å komme videre i systemet. Implikasjoner for tilgjengelighet (telefontilgjengelighet, ventetid på time, sykebesøk etc). Legen må forstå sin rolle i ressursfordelingen mellom første og andrelinjetjenesten. Kjennskap til nytte-kostnad-effekt av tilgjengelige undersøkelser og behandlingsregimer og samfunnets krav om riktig bruk av ressurser. Etter fastlegeordningen er allmennlegetjenesten mer transparent og stiller større krav til fastlegens samarbeidsrutiner i forhold til politiske og faglige myndigheter. Fastlegelisten som arbeidsgrunnlag og kontrollmulighet for samfunnet. Legevaktsarbeid kjennskap til organisering, regelverk og arbeidsmetoder Kandidaten må mestre sine egne og fagets begrensinger og kunne henvise videre.

7 7 Kandidaten må ha ferdigheter til å mestre de oppgaver legevaktsarbeid medfører. Diskusjon/Holdninger: Fastlegeordningen gir allmennlegen en viktig rolle som ressursforvalter; -Etiske utfordringer i balansen mellom pasientens advokat og portvaktrollen. Hvor aktuell er tradisjonell allmennmedisinske ideologi - KOPF (kontinuerlig, omfattende, personlig og forpliktende) i dagens fastlegepraksis? Diskusjon om kontinuitet versus avhengighet: Kan avhengighet mellom lege og pasient over tid innbære en risiko for vanemessig sløvhet fra pasient og lege og medføre at relasjonen gror fast i et uønsket mønster? I hvilken grad velger pasientene lege eller omvendt ut i fra legens holdninger og ferdigheter? Diskusjon om riktig prioriteringer av fastlegens ressurser? 5. Pasientbehandling: Allmennmedisinsk diagnostikk. Arbeidsmetoder, laboratoriebruk og diagnosesystemer Kunnskaper: Legen skal vite at allmennmedisin domineres av tidlige og uferdige tegn til sykdom, begrenset tid til hver konsultasjon, begrenset diagnostisk og terapeutisk utstyr og begrenset kunnskap og erfaring innenfor mange spesialfelt. Allmennmedisinsk laboratorierepertoar. ICPC. Kandidaten må beherske allmennmedisinske arbeidsteknikker dvs. å bruke tiden som diagnostikum, helhetlig tilnærming, samspillet psyke/soma, hvordan familie, nærmiljø og livsbetingelser virker inn på enkeltindividets helse. Legen bør ha kompetanse på fornuftlig bruk av laboratoriet herunder testers spesifisitet og sensitivitet og positiv prediktiv verdi og bruk av ICPC Diskusjon/Holdninger: Diskusjon om styrke og svakheter med allmennmedisinske arbeidsteknikker? Hva er god nok utredning? I hvilken grad bør det utføres screening for risikofaktorer? Bruk av og kvalitetssikring av diagnoser? Farer for sykeliggjøring? Implikasjoner for ressursfordeling og prioritering? Hva er riktig laboratoriebruk? 6. Pasientbehandling: Samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten. Tverrfaglig samarbeid. Individuell plan Kunnskaper: Legen skal kjenne til hvilke samarbeidsparter fastlegen skal forholde seg til i 1. og 2. linjetjenesten og arenaer og arbeidsmåter for tverrfaglig arbeid. Legen skal ha gode kunnskaper om hva en henvisning bør innholde for at 2. linjen skal kunne vurdere om pasienten har rett til helsetjenester. Legen bør kjenne til hva en epikrise bør innholde for å fungere som et godt redskap for videre oppfølging av pasienten hos fastlegen.

8 8 Legen bør kjenne til regelverk for individuell plan, hvordan ansvarsgrupper fungerer og hva PKO ordningen innbærer. Kandidaten bør beherske tverrfaglig samarbeid på flere arenaer; som ansvarsgruppe møter, deltagelse i utarbeidelse av individuell plan og hensiktsmessige skriftlig og muntlig kommunikasjon med samarbeidsparter i 1. og 2.linjen. Diskusjon/Holdninger: I hvilken grad fungerer fastlegen i dag som en koordinator? Hvilke faktorer påvirker koordinatorfunksjonen? Hos legen? I helsevesenet forøvrig? Hvilke implikasjoner for fastlegens arbeid gir den økende fragmentering av behandling i spesialisthelsetjenesten? Økte krav til at fastlegen følger opp og kvalitetssikrer pasientens utredning, behandling og oppfølging av spesialisthelsetjenesten? Fastlegenes utfordringer ved oppfølging av pasienter som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten, eller avvist av spesialisthelsetjenesten, eller ikke fyller vilkårene for helse- eller trygdeytelser?

9 9 Forslag til kursdesign Grunnkurs A / EU-kurs 1: Allmennmedisin (tidligere grunnkurs 1) Forslag til kursprogram Kurstimer: 5 dager a 345min, 38 timer og 25 min Audit før kurset: registrering av konsultasjonsårsak for alle pasienter i en uke.1 times arbeid? Dag 1: Faget Allmennmedisin : Velkommen og presentasjonsrunde : Allmennmedisin i et samfunnsperspektiv. Utvikling av faget. NSAMs 7 teser : Allmennmedisinsk epidemiologi med utgangspunkt i gjennomført audit før kurset : Lunsj : Smakebiter fra kjernekompetansen i spesialistutdanningen. Kasuistikker : Farer i faget om utbrenthet Slutt Dag 2: Pasientbehandling: Allmennmedisinske arbeidsmetoder og diagnostikk : Allmennmedisinske arbeidsmetoder. Kasuistikker som belyser tiden som diagnostikum, helhetlig tilnærming etc : Det allmennmedisinske laboratorium. Med utgangspunkt i kasuistikker belyses testers spesifisitet og sensitivitet og det diskuteres hva som er hensiktsmessig laboratoriebruk? : Lunsj : Individuelt forebyggende helsearbeid. Risikovurdering og sykeliggjøring. Kasuistikker : Kunnskapsbasert allmennmedisin, nye arbeidsmetoder og helsenett/internett. Oppgaver som går på søking etter kunnskap på nett eller fra artikler Slutt Dag 3: Pasientbehandling: Konsultasjonen i allmennpraksis : Grupper og rollespill : Grupper og videoopptak : Lunsj

10 : Gjennomgang av videoer : Oppsummering og diskusjon rundt konsultasjonens innhold og legens og pasientens rolle Slutt Dag 4: Pasientbehandling: Legens plikter i fastlegeordningen. Legevaktsarbeid : Fastlegeordningens rammebetingelser og legens plikter. Gruppearbeide hvor hver gruppe lager en Poster om fastlegeordningen; Prioriteringer, listelengde, tilgjengelighet, sykebesøk : Legevaktsarbeid organisering, regelverk og arbeidsmetoder : Lunsj : Journalforskrifter. Journalføring og sikring av journalopplysninger : Informasjonsansvar og taushetsplikt, rollen som sakkyndig og vitne Slutt Dag 5: Pasientbehandling: Samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten. Individuell plan : Pasienter i behandlingsforløp hvordan kan fastlegen bidra til et sømløst behandlingsnettverk? : Tverrfaglig samarbeid. Individuell plan. Ansvarsgrupper. Kasuistikker og gruppearbeide : Lunsj : Samhandling med 2. linjetjenesten. Krav til henvisninger og epikriser. PKO ordningen : Fastlegen som koordinator hvordan kan den medisinsk faglige kunnskapen om pasienten samles, bygges og gjenfinnes hos fastlegen på en forsvarlig måte? Gruppearbeide og plenumsdiskusjon : Evaluering av kurset Slutt

11 11 Grunnkurs B / EU-kurs 2: Trygdemedisin, praksisdrift, juridiske rettigheter og plikter Læringsmål: 1. Trygdemedisin Legens rolle i det inkluderende arbeidslivet, samhandling med trygdeetaten/nav og folketrygdens stønadsordninger. Normaltariffens oppbygning, intensjon og tolkning. Foreskriving av legemidler refusjonsordninger 2. Rammer for praksisdrift Allmennlegens juridiske rettigheter og plikter i forhold til samfunnet, ansatte og pasienter. Fastlegeordningens regler for regulering av allmennlegers virksomhet. 3. Praksisdrift: Legen som arbeidsgiver: Personalansvar, ansettelser, lønn, oppsigelser. Personallovgivning Behandling av klager. Tilgjengelighet. Økonomi i en fastlegepraksis: Regnskapsføring og økonomistyring. 4. Sosiale ordninger for leger Forsikringer. Pensjonsordninger. Rettshjelp.

12 12 Grunnkurs B / EU-kurs 2: Trygdemedisin, praksisdrift, juridiske rettigheter og plikter (tidligere grunnkurs 4) Utdyping av læringsmål, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 1. Trygdemedisin Legens rolle i det inkluderende arbeidslivet, samhandling med trygdeetaten/nav og folketrygdens stønadsordninger. Normaltariffens oppbygning, intensjon og tolkning. Foreskriving av legemidler refusjonsordninger Den trygdemedisinske delen av kurset som er lagt til dag 3, 4 og 5, skal planlegges og avvikles i samarbeid med representanter fra Legeforeningen og trygdeetaten/nav. Fylkestrygdekontoret og Regional oppgjørsenhet inviteres til samarbeid i lokal kurskomite. Den forelesningspregede del av undervisningen skal være et samarbeid mellom representanter fra trygdeetaten og erfarne allmennleger og så langt som mulig ha form av en dialog. Forslag til forelesere kan fås via fylkestrygdekontoret og Regional oppgjørsenhet. Adresser finnes på Kunnskaper: Legen skal kjenne til Folketrygdens intensjon om hjelp til selvhjelp og inntektssikring, legens rolle i IA- plattformen og kjenne til trygdeetatens ytelser, tiltak og premissene bak disse. Legen skal kjenne til hvilke hensiktmessige samhandlingsformer og -arenaer som finnes når det gjelder trygdeetaten /NAV og arbeidslivet. Legen må vite hva rollen som sakkyndig innbærer og hvilke krav som stilles til en legeerklæring. Legen skal ha kjennskap til kollektivavtalen som inkluderer forskrift med rett til trygderefusjon, til Normaltariffens intensjoner og oppbygging og kunnskap om hvor man kan hente svar på uklarheter med hensyn til tolkning av Normaltariffen. Legen må kunne utforme legeerklæringer som dekker formålet og oppfyller kravet til sakkyndighet. Legen skal kunne kommunisere og samhandle med trygdeetat/aetat/nav og arbeidslivet på en hensiktsmessig måte. Kompetanse på riktig bruk av Normaltariff og rutiner for oppdatering og selvevaluering gjerne ved smågruppevirksomhet for å fremme hensiktsmessig bruk. Legen skal kunne forskrive medikamenter på blå resept og søke om individuell refusjon for legemidler ved behov. Diskusjoner/Holdninger: Hvordan håndterer man eventuelt dilemmaet å være pasientens advokat, folketrygdens sakkyndige og samfunnets portner? Hva innbærer folketrygdens sykdomsbegrep? Sykdom/diagnose versus funksjonsvurdering? Finnes det pasientgrupper hvor funksjonsvurdering er særlig utfordrende? Gravide med komplikasjoner? Pasienter

13 13 med psykiske lidelser? Eldre arbeidstakere med slitasjeproblematikk? Pasienter som er blitt syke av arbeidskonflikter? Legen må kunne diskutere hva som er korrekt bruk av normaltariff. Diskusjon rundt ulik drift av praksis med hensyn på laboratoriebruk, takstbruk og praksisprofil. Hvordan forholde seg til RTVs individuelle tilbakemeldinger på takstbruk? Hvordan håndtere reiterering av blåresepter som ikke fyller vilkårene for blå resept? 2. Rammer for praksisdrift Allmennlegens juridiske rettigheter og plikter i forhold til samfunnet, ansatte og pasienter. Fastlegeordningens regler for regulering av allmennlegers virksomhet. Kunnskaper: Allmennlegen må kjenne til hvilke juridiske regler som gjelder generelt for helsepersonell. Helsepersonelloven, og pasientrettighetsloven. Legen må også kjenne til rammene for fastlegeordningen, dvs rettigheter og plikter i fastlegeordningen herunder statsavtalen, kommuneavtalen, arbeidet til allmennlegeutvalg, samarbeidsutvalg og formålet med de individuelle avtaler. Endelig skal legen kjenne til relevante deler av trygdelovgivningen. Legen må kunne orientere seg i lovgivingen og kunne bruke den korrekt i forhold til konkrete problemstillinger. Legen bør rasjonelt kunne finne annen rådgivning i forhold til vanskelige helsejuridiske spørsmål. Diskusjon/Holdninger: Skal kunne diskutere bakgrunnen for den gitte helselovgivning, skal kunne forholde seg etisk og lojalt overfor lovgivnings intensjoner. Gråsoneproblematikk bør kunne diskuteres ut fra avveiingen av samfunns- og pasienthensyn, samt avveie det mot egne interesser. Hva er konsekvensene av at helsetjenestene er blitt produkter? 3. Praksisdrift: Legen som arbeidsgiver: Personalansvar, ansettelser, lønn, oppsigelser. Personallovgivning Behandling av klager. Tilgjengelighet. Økonomi i en fastlegepraksis: Regnskapsføring og økonomistyring. Kunnskaper: Kjennskap til personaladministrasjon, herunder lønnsavtaler, ansettelsesbetingelser, arbeidsgiveransvar, daglig administrasjon av lønninger, skattetrekk, registrering av fravær, trygderegistrering og forsikringsordninger for de ansatte. Legen må også kjenne til ansettelsesprosedyrer, regler for lønnsforhandlinger, regler i forbindelse med oppsigelser. Allmennlegen skal ha kunnskaper om det juridiske grunnlag for sikring av gode driftsrutiner ved et legekontor herunder internkontrollrutiner, korrekt behandling av klagesaker. Kandidaten skal også vite om kollegiale avtaler spesielt fravær fra praksis: ferie, kurs og sykdom, avgrensning av listelengde. Legen skal vite om forskjellige

14 14 organisasjonsformer for praksis (solo, kontor fellesskap med egen liste, felleslistepraksis, fastlønnspraksis). Fastlegepraksis er en bedrift som skal drives økonomisk korrekt og forsvarlig. Det forutsetter at legen har basale kunnskaper om regnskap og regnskapsføring. Legen må også kjenne til regler for kjøp og salg av praksis. Kandidaten må kunne orientere seg i regelverket rundt medarbeidere. Legen bør ha kompetanse på medarbeidersamtaler og konflikthåndtering. Kandidaten være i stand til å sette oppe et regnskap for praksis, både daglige regnskapsrutiner og årsregnskap. Diskusjon/Holdninger: Har legen et ansvar for ansatte? Prioritering mellom ansatte, pasienter og egen familie i en travel hverdag. Hvordan bør legens deltagelse i kontorets liv helst være? Kandidaten skal kunne diskutere hvordan individuelle beslutninger kan påvirke hele kontoret og avveie personlig beslutningsfrihet mot hensynet til fellesskapet. Kandidaten skal kunne diskutere fordeler og ulemper ved de forskjellige organisasjonsformer. Hva bør en årsrapport fra praksis inneholde? Diskusjon om klagebehandling og holdninger til uheldige hendelser i helsetjenesten. Forretningsdrift versus forsvarlige tjenesteyting finnes det konflikter? 4. Sosiale ordninger for leger Forsikringer. Pensjonsordninger. Rettshjelp. Kunnskaper: Legen skal vite om reglene for sykeforsikring og pensjon for leger, SOP og hvilke forsikringer som er relevante for legen som privat næringsdrivende. Kandidaten bør vite om rettshjelpsordninger for privatpraktiserende leger. Legen skal kunne vurdere sitt behov for sosiale sikkerhetsordninger. Diskusjon/Holdninger: Legen skal kunne diskutere fordeler og ulemper ved de forskjellige sosiale ordninger og behovet for supplement ut over standardordningene.

15 15 Forslag til kursdesign Grunnkurs B / EU-kurs 2: Trygdemedisin, praksisdrift, juridiske rettigheter og plikter (tidligere grunnkurs 4) Forslag til kursprogram Kurstimer: 37 t 15 min Den trygdemedisinske delen av kurset som er lagt til dag 3, 4 og 5, skal planlegges og avvikles i samarbeid med representanter fra trygdeetaten. Den forelesningspregede del av undervisningen skal så langt som mulig ha form av en dialog mellom representant for trygdeetaten og erfarne allmennleger. Dag 1. Sosiale ordninger, klager. Oppstart i praksis : Velkommen og presentasjon. Målsetning for gjennomgått kurs : Tillitsmannsapparatet lokalt og sentralt : Kaffe : Forsikringsordninger: SOP, liv og helse og ansvarsforsikring : Rettshjelp for leger. Klager på leger og medarbeiderne våre, pasientombud : Lunsj : Gruppearbeid I: (Gruppene fordeler seg på A og B) A: Søker stilling: ansettelse og kjøp av praksis, arbeidskontrakt samt låneordninger. B: Inntreden I gruppepraksisen: organisering av praksisen, selskapsform, regnskap, arbeidsgiveransvar, fordeling av utstyr og forbruk : Oppsummering Slutt Dag 2. Daglig drift og lovverk : Helsepersonell loven : Pasientrettighetsloven : Kaffe : Arbeidsgiveransvar: personaladministrasjon, ansettelse, lønn, oppsigelse og medarbeidersamtaler : Lunsj : Gruppearbeid 2; Drift av praksis: internavtale, vikaravtale, styreverv, kostnadsfordeling. Konfliktforebyggende arbeid : Legesenteret som veiledningssted for studenter og turnusleger : Oppsummering Slutt

16 16 Dag 3. Trygdemedisin: Legens rolle i det inkluderende arbeidsliv. Forholdet mellom legene og arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Folketrygdens stønadsordninger : Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) - folketrygdens intensjoner om hjelp til selvhjelp og inntektssikring : IA plattformen (Bakgrunn, aktører, roller, funksjonsvurdering, tilrettelegging, virkemidler) : Kaffe : Stønader etter folketrygdloven i et IA-perspektiv. (Sykepenger, rehabiliteringspenger, attføring, uføreytelser.) : Lunsj : Gruppearbeid 3; Legens rolle i det inkluderende arbeidsliv Diskusjoner i grupper med utgangspunkt i kasuistikker : Kaffe : Gruppearbeid 4; Sykemeldingspraksis. Sykdomsbegrep versus funksjonsvurdering. Mulige tiltak og virkemidler. (Kasuistikker med blant annet problemstilling knyttet til gravide og yrkesrettet attføring) Slutt Dag 4. Trygdemedisin: Legens rolle i det inkluderende arbeidsliv. Forholdet mellom legene og arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Folketrygdens stønadsordninger, forts : Hvordan skal legen og trygdeetaten/nav samhandle for å oppfylle målet om riktig tiltak til rett pasient til rett tid? Legeerklæringer som kommunikasjonsmiddel, diskusjonsforum og -kanaler, formell/uformell kontakt. Dilemmaer i legens rolle. (Pasientens advokat, trygdens premissleverandør og samfunnets portner.) : Krav til en legeerklæring. Diskusjon rundt sakkyndigrollen med utgangspunkt i kasuistikker og medbrakte legeerklæringer : Kaffe : Gruppearbeid 5; Tiltak og virkemidler for å unngå langvarig uførhet. Rehabiliteringspenger? Yrkesmessig attføring? Tilrettelegging og tiltak? Diskusjon i grupper med utgangspunkt i kasuistikker : Lunsj : Gruppearbeid 6; Er det fortsatt arbeidsevne? Attføring vurdert? Tidsbegrenset eller varig ufør? Uføreytelse? Diskusjon i grupper med utgangspunkt i kasuistikker : Kaffe : Omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger og hjelpemidler Grunn- og hjelpestønad, yrkesskade og yrkessykdom Slutt

17 17 Dag 5. Trygdemedisin: Normaltariff og blå resept : Presentasjon av Oppgjørsorganisasjonen. Forskrift om rett til trygderefusjon. Kollektivavtalen personlig avtale : Normaltariffens historie/intensjon : Elektronisk legeoppgjør : Tolkning av normaltariffen. Vanlige problemstillinger/feil : Kaffe : Normaltariffen i praktisk bruk: kasuistikker i grupper og i plenum : Oppsummering/Spørsmål : Lunsj : Legemiddelforvaltning Organisering Regelverket; Forhåndsgodkjent refusjon m/kasuistikker eller summeoppgaver : Pause : Legemiddelforvaltning forts. Individuell refusjon m/summeoppgaver. Bidragsordningen : Kursevaluering Slutt

18 18 VEDLEGG Momentliste til dag 3 og 4 fra RTV Dag 3. Trygdemedisin: Legens rolle i det inkluderende arbeidsliv. Forholdet mellom legene og arbeids og velferdsforvaltningen (NAV). Folketrygdens stønadsordninger Tittel: Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) folketrygdens intensjoner om hjelp til selvhjelp og inntektssikring. Innhold: 1. Litt om organisering av arbeids- og velferdforvaltingen: lokalt NAVkontor, fylkesledd og direktoratsnivå, hvor langt en er kommet i organiseringen, siste NAV-kontor er planlagt ferdig i Hvilken betydning vil omorganiseringen få for legene. 2. Folketrygdens intensjoner er å bidra til hjelp til selvhjelp og til inntektssikring for de som ikke kan være i arbeid. I dag legges det vekt på at de fleste skal ha mulighet til å være i arbeid Tittel: IA plattformen Innhold: Bakgrunn Politisk grep for å redusere sykefravær og uførepensjonering, skape et mer inkluderende arbeidsliv, alle parter bidrar, problemer i arbeid skal primært søkes løst i arbeidslivet. Roller arbeidsgiver/arbeidstaker hovedaktører, legens rolle som støttespiller, forventninger til arbeidsplassen, Funksjonsvurdering nøkkelbegrep i IA, økt vektlegging, IAfunksjonsvurdering, Tilrettelegging Arbeidsgiver og arbeidstakers plikter Virkemidler inkl hjelpemidler offentlige støtteordning Tittel: Stønader etter folketrygdloven i et IA-perspektiv. Innhold: Sykepenger/sykmeldingspraksis, arbeid et gode, aktivitet viktig, sykepengerettighetene fokuserer på dette. Medisinske vilkår. Arbeidstakers plikter. Medisinsk vurdering av arbeidsmuligheter ved sykdom, intensjoner, oppbygging og funksjonsvurdering. Oppfølgingsplan. Rehabiliteringspenger. Som over + krav om aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Individuell plan. Attføring. Som over + vurdering av nødvendig og hensiktsmessig. Husk attføring tidligst mulig, i sykepengeperioden.

19 19 Uføreytelser: Tidsbegrenset og varig. Attføring vurdert. Individuell plan Gruppearbeid 3; Legens rolle i det inkluderende arbeidsliv. Diskusjoner i grupper med utgangspunkt i kasuistikker Gruppearbeid 4; Sykmeldingspraksis. Sykdomsbegrep. Sykdom/diagnose versus funksjonsvurdering. Mulige tiltak og virkemidler. (Kasuistikker med blant annet problemstillinger knyttet til konflikter på arbeidsplassen, til sykmelding av gravide og til yrkesrettet attføring) Dag 4. Trygdemedisin: Legens rolle i det inkluderende arbeidsliv. Forholdet mellom legene og arbeids og velferdsforvaltningen (NAV). Folketrygdens stønadsordninger, forts Tittel: Hvordan skal legen og trygdeetaten/nav samhandle for å oppfylle målet om riktig tiltak til rett pasient til rett tid? Innhold: Legeerklæringer som kommunikasjonsmiddel, diskusjonsforum og -kanaler, formell/uformell kontakt. Dilemmaer i legens rolle. (Pasientens advokat, trygdens premissleverandør og samfunnets portner.) Tittel: Krav til en legeerklæring. Innhold: 1. Trygdeetatens formål med å hente inn legeerklæringer: for å ha et best mulig beslutningsgrunnlag for å fatte vedtak. Erklæringene oppbevares for dokumentasjon. i. 2. Legen som sakkyndig premissleverandør overfor trygdeetaten og skal da forholde seg til det konkrete oppdraget fra trygden på en nøyaktig og objektiv måte og gi råd på bakgrunn av sin fagkunnskap, uten tanke på om resultatet blir til gunst eller ugunst for en pasient. ii. 3. Krav til erklæringens innhold: - presentasjon av attestutsteder; fagbakgrunn/stilling, ev. relasjon til pasient (habilitet) - hvem er oppdragsgiver - hva er formålet med attesten - er pasienten kjent/er det fremvist legitimasjon - underlag for vurderingen, eks. trygdesak, journalutskrift, ev. personlig samtale og undersøkelse - når og hvor undersøkelsen(e) er foregått - hvem var tilstede under undersøkelsen - hvilke opplysninger er mottatt fra pasienten, og hvilke kommer fra andre, med kildehenvisning - hva som er behandlers egen vurdering, og hvilke elementer er det som underbygger hans konklusjon - er det benyttet tolk ved undersøkelsen, oppgi navn på tolk og hvem som bestilte tolk, krav til legitimasjon - beskrivelse av historikk i forhold til når helseproblemet/sykdommen begynte - beskrivelse av hvilke undersøkelser er utført og hvilken behandling pasienten har fått, og av hvem - beskrivelse av videre behandling/oppfølging dersom dette er påkrevd, samt eventuelle konsekvenser av mangel på slike tiltak Ved spesialisterklæring gjelder spesielle krav til form og innhold og til kvalifikasjonskrav til attestutsteder.

20 20 Elektronisk innsending av legeerklæringer. Diskusjon rundt sakkyndigrollen med utgangspunkt i kasuistikker og medbrakte legeerklæringer Gruppearbeid 5: Tiltak og virkemidler for å unngå langvarig uførhet. Rehabiliteringspenger? (Yrkesrettet attføring? Tilrettelegging og tiltak?) Diskusjon i grupper med utgangspunkt i kasuistikker Gruppearbeid 6: Er det fortsatt arbeidsevne? Attføring vurdert? Tidsbegrenset eller varig ufør? Uføreytelse? Diskusjon i grupper med utgangspunkt i kasuistikker Omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger. Grunn- og hjelpestønad. Yrkesskade og yrkessykdom

Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Trondheim

Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Trondheim Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Trondheim Mandag 15.06.15 kl. 11.00-17.45 Kursleder Jakob Bjertnæs, Spesialist i Allmennmedisin og fastlege på Gløshaugen legesenter Faget Allmennmedisin; 11.00-12.00

Detaljer

Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Britannia Hotel

Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Britannia Hotel Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Britannia Hotel Mandag 15.06.15 kl. 11.00-17.45 Kursleder Jakob Bjertnæs, Spesialist i Allmennmedisin og fastlege på Gløshaugen legesenter Faget Allmennmedisin;

Detaljer

Grunnkurs A Trondheim 13. 17.06.2016, Trondheim

Grunnkurs A Trondheim 13. 17.06.2016, Trondheim Grunnkurs A Trondheim 13. 17.06.2016, Trondheim Mandag 13.06.2016 11.00-17.30 Faget Allmennmedisin MANDAG 13 JUNI 2016 11.00-11.15 Velkommen. 11.15-12.00 Hjelp jeg har blitt fastlege Rapport fra 35 år

Detaljer

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Allmennmedisin

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Allmennmedisin Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Allmennmedisin Målbeskrivelsen gjelder videre- og etterutdanning i allmennmedisin 1. Beskrivelse av faget 1.1 Definisjon Allmennlegen skal ha en bred og generell

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Fastlegeordningen. Status i 2011 (revidert rapport fra 2009) Framtidige behov

Fastlegeordningen. Status i 2011 (revidert rapport fra 2009) Framtidige behov Sørum kommune Helse- og sosialseksjonen Fastlegeordningen Status i 2011 (revidert rapport fra 2009) Framtidige behov Fastlegeordingen 2011 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Om fastlegeordningen... 3 2. Organisering...

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen AAP og Uførepensjon Den gode legeerklæringen God legeerklæring Blir først og fremst skrevet i fornuftig tid Oppdaterte opplysninger. Må pasienten innkalles? Skal det skrives erklæring? Alternativer. NAV,

Detaljer

Utplassering» i allmennpraksis

Utplassering» i allmennpraksis Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN Kurs Definisjonen av kliniske emnekurs i etterutdanningen skal være kurs som omhandler diagnostikk og tiltak innenfor ett spesielt medisinsk fagområde. Kursprogrammets

Detaljer

Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad

Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad Kommunens ansvar for legetjeneste Etter ny Helse- og omsorgstjenestelov er det

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du:

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du: Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen 2012. Brita Øygard Kommuneoverlege i Sauda 8/8-2012

Rehabiliteringskonferansen 2012. Brita Øygard Kommuneoverlege i Sauda 8/8-2012 Rehabiliteringskonferansen 2012 Brita Øygard Kommuneoverlege i Sauda 8/8-2012 Litt om meg Fastlege siden 1988 spesialist i allmennmedisin Seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Rogaland. Kommuneoverlege siden

Detaljer

Samfunnsmedisin ved NTNU

Samfunnsmedisin ved NTNU 1 Samfunnsmedisin ved NTNU Samfunnsmedisin ved NTNU Hva undervises Om utplasseringen Samfunnsmedisinske oppgaver 2 Semester IIIc - Yrkesfag Allmennmedisin Samfunnsmedisin Arbeidsmedisin 3 4 Semester IIIc

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Vedlegg II til Målbeskrivelsen for arbeidsmedisin : Aktivitetsoversikter for spesialistutdanningen i arbeidsmedisin Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Kandidatens navn: Bedrift/bedriftshelsetjeneste:

Detaljer

Velkommen til kursdager 2014!

Velkommen til kursdager 2014! ARBEIDS- OG MILJØMEDISINSK AVDELING BARGO- JA BIRASMEDISIINA OSSADAT Velkommen til kursdager 2014! Verneutstyr: hørselvern, hansker, støvmasker og masketetthetsmålinger (2 dager i Tromsø og Bodø) Belastningsergonomi:

Detaljer

Tanker om Trygdemedisinske perspektiv i NAV. Gunnar Tellnes Institutt for helse og samfunn, UiO www.tellnes.info

Tanker om Trygdemedisinske perspektiv i NAV. Gunnar Tellnes Institutt for helse og samfunn, UiO www.tellnes.info Tanker om Trygdemedisinske perspektiv i NAV Gunnar Tellnes Institutt for helse og samfunn, UiO www.tellnes.info Lov om folketrygd Kapittel 1. 1-1 Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre

Detaljer

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud.

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. NAV og legenes rolle v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv

Detaljer

det medisinske fagområdet som omhandler forholdet mellom arbeid og helse

det medisinske fagområdet som omhandler forholdet mellom arbeid og helse Lege Hill Øien Spesialist i arbeidsmedisin Master i konflikthåndtering og konfliktforståelse Veileder i arbeidsmedisin for Nord-Norge, Legeforeningen Rådhusgt. 16, (2. etg. Postboks 525, 8401 Sortland

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo l 1 UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo 2 INNLEDNING. Kursets overordnede perspektiv er psykologen i samfunnet. Siktemålet er å gjøre

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2)

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2) Oslo kommune Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2) - forvaltningssystemets oppbygning - organisering avhelsetjenesten - politisk og administrativ styring Henning Mørland bydelsoverlege

Detaljer

Treparts - samarbeidet mellom. Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen

Treparts - samarbeidet mellom. Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen Treparts - samarbeidet mellom fastlege, sykmeldt og arbeidsgiver Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen g Utdanning i trygdemedisin for spesialister i allmennmedisin: EØS godkjent

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Avdeling Agder Barstølveien 34 4636 Kristiansand Søgne kommune v/ Inga Fjeldsgaard Rådhusveien 1 4640 Søgne Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Kristiansand,

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena Finn Wisløff, dekanus Undervisning ved lokalsykehus og i allmennpraksis Studieplanen for

Detaljer

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsetjenestene på nett med helsenorge.no Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsenorge.no skal være den foretrukne portalen innen helse for befolkningen De sentrale målene er

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi?

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Helsekonferansen 20. januar 2016, Oslo Plaza Petter Øgar Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsreformens målbilde En retningsreform som formelt startet

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Delavtale nr. 10 Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

God apotekpraksis. - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet

God apotekpraksis. - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet God apotekpraksis - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet April 2015 God apotekpraksis God apotekpraksis er kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet. Hovedmålgruppen er de ansatte

Detaljer

Fastlegens rammer og handlingsrom? Silje Mæland Høgskolen i Bergen Uni Helse, Uni Reserach

Fastlegens rammer og handlingsrom? Silje Mæland Høgskolen i Bergen Uni Helse, Uni Reserach Fastlegens rammer og handlingsrom? Silje Mæland Høgskolen i Bergen Uni Helse, Uni Reserach Historisk tilbakeblikk Langsomt ble landet et velferdssamfunn, Trygdens historie 1894-1994 Ø. Bjørnson og I. Haavet

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

Lindrende behandling hjemme, hva tenker fastlegen?

Lindrende behandling hjemme, hva tenker fastlegen? Lindrende behandling hjemme, hva tenker fastlegen? - 150 fastleger i Trondheim, 3-6 pr kontor - selvstendig næringsdrivende - listelengde 1200-23 konsultasjoner per lege per dag - 0-4 sykebesøk per uke

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid,

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, ø 1.1 Forskrift om fastlegeordning i kommunene Kapittel 1. Formål og definisjoner 1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Fastlegene - en propp i samarbeid med kommunehelsetjenesten?

Fastlegene - en propp i samarbeid med kommunehelsetjenesten? Fastlegene - en propp i samarbeid med kommunehelsetjenesten? Ottar Grimstad allmennlege, Hareid kommune Kven er eg? Allmennlege i Hareid på Sunnmøre i over 30 år Distriktslege, helsesjef og kommunelege

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Mo i Rana. 5. mai 2011. Magnar Kleiven, Vivilja AS

Mo i Rana. 5. mai 2011. Magnar Kleiven, Vivilja AS Legens rolle i sykmeldingsarbeidet Mo i Rana 5. mai 2011 Magnar Kleiven, Vivilja AS Arbeidsreglement 1873 De ansatte maa holde seg friske. Lønudbetalinger standses øjeblikkelig i Tilfælde Sykdom. Det anbefales

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

AltInn. Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan. NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr.

AltInn. Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan. NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr. AltInn Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr. Hoika IA, 09.11.2011 Side 1 NAV er pålagt å benytte Altinn NAV

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

HVA MED SOSIALE FAKTORER? HVA MED SOSIALE FAKTORER? Introduksjonskurs i revmatologi, tirsdag 15.oktober. 2013 Anne Tøvik, sosionom /ass.enhetsleder NBRR 1 Disposisjon Bio-psyko-sosial modell Sosiale miljøfaktorer Hvordan bidra

Detaljer

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN)

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) Studieplan Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus, avdeling for yrkesfaglærerutdanning 9. november 2004 Fakultet

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3 Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner. Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1.

Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner. Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1. Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1. november 2011 Hva vet vi virker Rutiner er kjent og følges Rollene

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Rapport fra tilsyn med avtalespesialister 2013 Spesialist i øyesykdommer Kirsti Grødum Virksomhetens adresse: Kirkebakken. 13, 3921 Porsgrunn Tidsrom for tilsynet: 16.10.12 31.01.13

Detaljer

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK Ke ska e jær når at Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid Heftet er ment for at du som medarbeider på en enkel måte skal kunne orientere deg om krav, forventninger

Detaljer

Tidlig diagnostikk og behandling

Tidlig diagnostikk og behandling Tidlig diagnostikk og behandling Nye muligheter for samarbeid mellom nivå i helsetjenesten Fastlege og prakiskonsulent Sirin Johansen Min bakgrunn Fastlege Nordbyen Legesenter 18 år Spesialist i allmennmedisin,

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

IA skolen dag 2. NAV Arbeidslivssenter Hedmark 4.12.14 Hauge & Hagen HELHETLIG PERSONALOPPFØLGING

IA skolen dag 2. NAV Arbeidslivssenter Hedmark 4.12.14 Hauge & Hagen HELHETLIG PERSONALOPPFØLGING IA skolen dag 2 NAV Arbeidslivssenter Hedmark 4.12.14 Hauge & Hagen HELHETLIG PERSONALOPPFØLGING Tema: Hvordan drive systematisk og målrettet personaloppfølging? Hvordan legge til rette for medarbeidere

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer