Grunnkurskatalog. for. videreutdanningen i allmennmedisin. En veileder for kursarrangører og kurskomiteer

Transkript

1 Grunnkurskatalog for videreutdanningen i allmennmedisin En veileder for kursarrangører og kurskomiteer Utarbeidet av spesialitetskomiteen i allmennmedisin i samarbeid med Allmennlegeforeningen, Norsk forening for allmennmedisin og veilederkoordinatorene i allmennmedisin. Den trygdemedisinske delen er utarbeidet i samarbeid med RTV. Navneskifte på grunnkursene Grunnkurs 1 og 4 i allmennmedisin er blitt obligatoriske kurs i forbindelse med EU-direktivet om 3 års veiledet tjeneste for å arbeide selvstendig som allmennlege for trygdens regning. Spesialitetskomiteen i allmennmedisin, Allmennlegeforeningen og Norsk forening for allmenn medisin er blitt enige om at grunnkursene nå må skifte nummerrekkefølge og betegnelse. Grunnkursene blir nå betegnet med bokstaver: A, B, C og D: Grunnkurs 1(EU-kurs 1) blir Grunnkurs A, EU-kurs 1, Allmennmedisin Grunnkurs 4 (EU-kurs 2) blir Grunnkurs B, EU-kurs 2, Trygdemedisin, praksisdrift, juridiske rettigheter og plikter Grunnkurs 2 blir Grunnkurs C, Forebyggende medisin Grunnkurs 3 blir Grunnkurs D, Forskning i allmennmedisin Leger som skal ha veiledet tjeneste etter EU-direktivet skal gjennomføre grunnkursene A og B. Leger som tar spesialistutdanning i allmennmedisin skal gjennomføre grunnkursene A, B, C og D. Revidert

2 2 Generelt om alle grunnkurs: Ideen bak grunnkurs Grunnkursene skal være allmennlegenes felles basiskurs. Det er viktig at de utgjør deler av den felles plattform som vi utvikler vår allmennmedisinske spesialitet og identitet fra. Grunnkursene bør være så homogene som mulig og derfor har vi laget denne katalogen både styrende og detaljert. Det er dog allikevel mulig med individuelle tilpasninger og gode ideer. Kursoppsettene i denne katalogen er veiledende og andre kursoppsett kan være aktuelt. Flertallet av de oppgitte elementene må være med og læringsmålene i kursene må oppfylles. Form Kursene bør være interaktive og involvere deltakerne mest mulig. Det bør legges opp til mest mulig gruppearbeid, gjerne et gruppearbeid som går som en rød tråd igjennom hele kurset. Det anbefales at deltakerne ved kurspåmelding oppfordres til å ta med relevante problemstillinger fra egen praksis. Kursutbyttet blir best dersom det sendes ut kursmateriale som henviser til gode litterære kilder eller databaser som deltakeren kan bruke før, under og etter kurset. Den trygdemedisinske delen av kurset som er lagt til dag 3, 4 og 5, skal planlegges og avvikles i samarbeid med representanter fra trygdeetaten. Den forelesningspregede del av undervisningen skal så langt som mulig ha form av en dialog mellom representanter for trygdeetaten og erfarne allmennleger. Innhold I denne katalogen angir vi læringsmål og hva vi mener skal være innholdet i grunnkursene. Hvor kan du få ideer til kursforelesere? I tilknytning til hver av de fire medisinske fakulteter er det kontorer for legers videreog etterutdanning, med sekretær i heldagsstilling og lege i deltidsstilling som koordinator. Disse kontorene bistår gjerne med råd og veiledning og kan komme med forslag til ressurspersoner som tidligere har undervist på grunnkurs og andre kurs. Forslag til forelesere i trygdemedisinsk del av grunnkurs B kan fås via fylkestrygdekontoret og regional oppgjørsenhet. Hvor kan du få praktisk hjelp? Samme koordinatorkontor for legers videre- og etterutdanning bistår gjerne med det praktiske og administrative arbeidet rundt kursene. Anbefalt litteratur Linn Getz Steinar Westin: Håndbok for spesialitetsutdanningen i allmennmedisin. Oslo: Ad Notam Gyldendal Steinar Hunskår (red): Allmennmedisin. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Gisle Roksund (red): Fastlegen. Oslo: Universitetsforlaget

3 3 Grunnkurs A / EU-kurs 1: Allmennmedisin (tidligere grunnkurs 1) Læringsmål: 1. Faget allmennmedisin Hva er spesielt med allmennmedisin - grenseoppgang til andre spesialiteter Spesielle epidemiologiske forhold i allmennpraksis Faget i et samfunnsperspektiv 2. Pasientbehandling: Konsultasjonen i allmennpraksis Konsultasjonsmodeller, konsultasjonsteknikk og arbeidsmetoder i forbedring av kommunikasjonen mellom lege og pasient 3. Pasientbehandling: Fastlegeordningens rammer. Legevaktsarbeid. Hvilke oppgaver, roller og ansvar har allmennlegen i fastlegeordningen? 4. Pasientbehandling: Allmennmedisinsk diagnostikk Arbeidsmetoder, laboratoriebruk og diagnosesystemer 5. Pasientbehandling: Samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten. Tverrfaglig samarbeid. Individuell plan

4 4 Grunnkurs A / EU-kurs 1: Allmennmedisin Læringsmål: 1. Faget allmennmedisin Hva er spesielt med allmennmedisin - grenseoppgang til andre spesialiteter Spesielle epidemiologiske forhold i allmennpraksis Faget i et samfunnsperspektiv 2. Pasientbehandling: Konsultasjonen i allmennpraksis Konsultasjonsmodeller, konsultasjonsteknikk og arbeidsmetoder i forbedring av kommunikasjonen mellom lege og pasient 3. Pasientbehandling: Journalsystemer / Taushetsplikt Fastlegens håndtering av informasjon, dokumentasjonsplikt, taushetsplikt, informasjonsrett og informasjonsplikt. Rollen som sakkyndig og vitne. 4. Fastlegeordningens rammer. Legevaktsarbeid. Hvilke oppgaver, roller og ansvar har allmennlegen i fastlegeordningen? 5. Pasientbehandling: Allmennmedisinsk diagnostikk Arbeidsmetoder, laboratoriebruk og diagnosesystemer 6. Pasientbehandling: Samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten. Tverrfaglig samarbeid. Individuell plan Grunnkurs A / EU-kurs 1: Allmennmedisin Utdyping av læringsmål, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 1. Faget allmennmedisin Hva er spesielt med allmennmedisin - grenseoppgang til andre spesialiteter. Spesielle epidemiologiske forhold i allmennpraksis. Faget i et samfunnsperspektiv. Kunnskaper: Kandidaten skal vite at allmennpraksis er spesiell ved at legen arbeider over tid i en åpen, tilgjengelig og uselektert praksis der de fleste pasienter ferdigutredes og behandles. Allmennlegen må forstå at praksis omfatter hele spekteret av lidelser; banale/alvorlige, akutte/kroniske og hele menneskets liv fra svangerskapsomsorg til ivaretakelse av døende pasienter og at behandling omfatter hele mennesket i sin sosial kontekst. Legen skal vite hvilke problemstillinger som dominerer i allmennpraksis, plager og ikke sykdommer, diagnosegrupper. Utvikling i det allmennmedisinske sykdomspanorama: Økning i livsstilssykdommer, i samsykdommer og antall eldre. Pasientene som konsumenter, den informerte pasient. Rusproblemer definert som et helseanliggende.

5 5 Faget i et samfunnsperspektiv. Presentasjon og diskusjon omkring NSAMs 7 teser. Allmennlegen trenger bred og generell kompetanse på alle sykdommer og helseplager. For å hindre unødig pasientrisiko og samfunnsutgifter må kandidaten kunne håndtere risiko og usikkerhet. Kandidaten må kunne bearbeide og omfortolke tidligere innlært kunnskap i daglig arbeide i allmennmedisin. Allmennlegen må beherske allmennmedisinske arbeidsteknikker og faglig oppdatering. Diskusjon/Holdninger: Diskusjon rundt risikovurdering, sykeliggjøring, prioriteringer. Vil endring i sykdomspanorama kreve endret praksis? 2. Pasientbehandling: Konsultasjonen i allmennpraksis Konsultasjonsmodeller, konsultasjonsteknikk og arbeidsmetoder i forbedring av kommunikasjonen mellom lege og pasient Kunnskaper: Legen må vite at god kommunikasjon mellom pasient og lege er en nøkkelfaktor for diagnostisk nøyaktighet, for pasientmedvirkning, for symptomkontroll, for å hindre feil og for å redusere klager og rettssaker mot leger. Allmennleger bør ha kjennskap til viktigheten av stadig å forbedre den allmennmedisinske konsultasjonsteknikk. Kandidaten må ha kjennskap til at pasientautonomi og rett til å medvirke i egen behandling er nedfelt i Etiske regler for leger, helsepersonelloven og pasientrettighetsloven. Et viktig grunnlag for autonome valg er god informasjon. Idealet er at en godt informert pasient treffer autonome valg. Allmennlegen bør vite om modeller for å beskrive konsultasjonen. Kandidaten må beherske konsultasjonsteknikk og god lege- pasientkommunikasjon. Det er viktig med innsikt i egen personlige stil i lege- pasientforholdet og hvordan personligheten virker inn i konsultasjonen. Diskusjon/Holdninger: Diskusjon om den allmennmedisinske pasientsentrerte metode som søker å ivareta legens etiske forpliktelser, med likeverd, anerkjennelse og respekt for pasienten som sentralt innhold. Diskusjon om legerollens grenser for å hindre at legen eller pasienten kommer i et avhengighetsforhold til hverandre. Hvordan oppnå informert samtykke fra pasienten? 3. Pasientbehandling: Journalsystemer / Taushetsplikt Fastlegens håndtering av informasjon, dokumentasjonsplikt, taushetsplikt, informasjonsrett og informasjonsplikt. Rollen som sakkyndig og vitne.

6 6 Kunnskaper: Kandidaten må kjenne til reglene for journalhåndtering og for utveksling av informasjon om pasienten. Han må kjenne journalforskriften, og kjenne til hvilke krav som stilles til journalsystemer og til regler og rutiner som skal sikre god internkontroll. Han må kjenne til systemer for kvalitetssikring ved legekontoret. Kandidaten må kjenne til reglene om taushetsplikt, og i hvilke tilfeller man har informasjonsrett og informasjonsplikt. Kandidaten må kjenne til regler for attester og legeerklæringer, og legens rolle som sakkyndig og vitne i rettslige sammenhenger. Kandidaten må kunne bruke journalsystemer på en sikker og effektiv måte, og kunne bruke kvalitetssikringssystemer for dette. Kandidaten skal kunne sette opp en driftsplan for kontoret med forslag til rutiner for internkontroll, datasikkerhet og planer for effektiv utnyttelse av de ressurser kontoret råder over. Kandidaten må kunne bruke reglene for taushetsplikt på en sikker måte, slik at pasientene kan være trygge på at legen ivaretar sitt ansvar på en god måte. Kandidaten må vite når han har plikt og rett til å informere, og hvilken rolle han har til enhver tid, som pasientens allmennlege, eller som sakkyndig eller vitne. Diskusjon/Holdninger: Det er svært viktig at kandidaten utvikler sin kompetanse i forhold til å styre informasjonen om sine pasienter, i sin bruk av journaler, i sin kommunikasjon med andre, og i forhold til å overholde bestemmelsene om taushetsplikt. Man utvikler kompetanse i dette ved å lære regelverket, og ved å diskutere konkrete eksempler som bør diskuteres på kurset. 4. Pasientbehandling: Fastlegeordningens rammer Hvilke oppgaver, roller og ansvar har allmennlegen i fastlegeordningen? Legevaktsarbeid Kunnskaper: Fastlegeordningen: Forpliktelser, rammebetingelser, økonomi, listetak, Kandidaten må vite at fastlegen er formidler og koordinator av tjenester innen alle deler av helsevesenet og legens rolle som nøkkel til å komme videre i systemet. Implikasjoner for tilgjengelighet (telefontilgjengelighet, ventetid på time, sykebesøk etc). Legen må forstå sin rolle i ressursfordelingen mellom første og andrelinjetjenesten. Kjennskap til nytte-kostnad-effekt av tilgjengelige undersøkelser og behandlingsregimer og samfunnets krav om riktig bruk av ressurser. Etter fastlegeordningen er allmennlegetjenesten mer transparent og stiller større krav til fastlegens samarbeidsrutiner i forhold til politiske og faglige myndigheter. Fastlegelisten som arbeidsgrunnlag og kontrollmulighet for samfunnet. Legevaktsarbeid kjennskap til organisering, regelverk og arbeidsmetoder Kandidaten må mestre sine egne og fagets begrensinger og kunne henvise videre.

7 7 Kandidaten må ha ferdigheter til å mestre de oppgaver legevaktsarbeid medfører. Diskusjon/Holdninger: Fastlegeordningen gir allmennlegen en viktig rolle som ressursforvalter; -Etiske utfordringer i balansen mellom pasientens advokat og portvaktrollen. Hvor aktuell er tradisjonell allmennmedisinske ideologi - KOPF (kontinuerlig, omfattende, personlig og forpliktende) i dagens fastlegepraksis? Diskusjon om kontinuitet versus avhengighet: Kan avhengighet mellom lege og pasient over tid innbære en risiko for vanemessig sløvhet fra pasient og lege og medføre at relasjonen gror fast i et uønsket mønster? I hvilken grad velger pasientene lege eller omvendt ut i fra legens holdninger og ferdigheter? Diskusjon om riktig prioriteringer av fastlegens ressurser? 5. Pasientbehandling: Allmennmedisinsk diagnostikk. Arbeidsmetoder, laboratoriebruk og diagnosesystemer Kunnskaper: Legen skal vite at allmennmedisin domineres av tidlige og uferdige tegn til sykdom, begrenset tid til hver konsultasjon, begrenset diagnostisk og terapeutisk utstyr og begrenset kunnskap og erfaring innenfor mange spesialfelt. Allmennmedisinsk laboratorierepertoar. ICPC. Kandidaten må beherske allmennmedisinske arbeidsteknikker dvs. å bruke tiden som diagnostikum, helhetlig tilnærming, samspillet psyke/soma, hvordan familie, nærmiljø og livsbetingelser virker inn på enkeltindividets helse. Legen bør ha kompetanse på fornuftlig bruk av laboratoriet herunder testers spesifisitet og sensitivitet og positiv prediktiv verdi og bruk av ICPC Diskusjon/Holdninger: Diskusjon om styrke og svakheter med allmennmedisinske arbeidsteknikker? Hva er god nok utredning? I hvilken grad bør det utføres screening for risikofaktorer? Bruk av og kvalitetssikring av diagnoser? Farer for sykeliggjøring? Implikasjoner for ressursfordeling og prioritering? Hva er riktig laboratoriebruk? 6. Pasientbehandling: Samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten. Tverrfaglig samarbeid. Individuell plan Kunnskaper: Legen skal kjenne til hvilke samarbeidsparter fastlegen skal forholde seg til i 1. og 2. linjetjenesten og arenaer og arbeidsmåter for tverrfaglig arbeid. Legen skal ha gode kunnskaper om hva en henvisning bør innholde for at 2. linjen skal kunne vurdere om pasienten har rett til helsetjenester. Legen bør kjenne til hva en epikrise bør innholde for å fungere som et godt redskap for videre oppfølging av pasienten hos fastlegen.

8 8 Legen bør kjenne til regelverk for individuell plan, hvordan ansvarsgrupper fungerer og hva PKO ordningen innbærer. Kandidaten bør beherske tverrfaglig samarbeid på flere arenaer; som ansvarsgruppe møter, deltagelse i utarbeidelse av individuell plan og hensiktsmessige skriftlig og muntlig kommunikasjon med samarbeidsparter i 1. og 2.linjen. Diskusjon/Holdninger: I hvilken grad fungerer fastlegen i dag som en koordinator? Hvilke faktorer påvirker koordinatorfunksjonen? Hos legen? I helsevesenet forøvrig? Hvilke implikasjoner for fastlegens arbeid gir den økende fragmentering av behandling i spesialisthelsetjenesten? Økte krav til at fastlegen følger opp og kvalitetssikrer pasientens utredning, behandling og oppfølging av spesialisthelsetjenesten? Fastlegenes utfordringer ved oppfølging av pasienter som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten, eller avvist av spesialisthelsetjenesten, eller ikke fyller vilkårene for helse- eller trygdeytelser?

9 9 Forslag til kursdesign Grunnkurs A / EU-kurs 1: Allmennmedisin (tidligere grunnkurs 1) Forslag til kursprogram Kurstimer: 5 dager a 345min, 38 timer og 25 min Audit før kurset: registrering av konsultasjonsårsak for alle pasienter i en uke.1 times arbeid? Dag 1: Faget Allmennmedisin : Velkommen og presentasjonsrunde : Allmennmedisin i et samfunnsperspektiv. Utvikling av faget. NSAMs 7 teser : Allmennmedisinsk epidemiologi med utgangspunkt i gjennomført audit før kurset : Lunsj : Smakebiter fra kjernekompetansen i spesialistutdanningen. Kasuistikker : Farer i faget om utbrenthet Slutt Dag 2: Pasientbehandling: Allmennmedisinske arbeidsmetoder og diagnostikk : Allmennmedisinske arbeidsmetoder. Kasuistikker som belyser tiden som diagnostikum, helhetlig tilnærming etc : Det allmennmedisinske laboratorium. Med utgangspunkt i kasuistikker belyses testers spesifisitet og sensitivitet og det diskuteres hva som er hensiktsmessig laboratoriebruk? : Lunsj : Individuelt forebyggende helsearbeid. Risikovurdering og sykeliggjøring. Kasuistikker : Kunnskapsbasert allmennmedisin, nye arbeidsmetoder og helsenett/internett. Oppgaver som går på søking etter kunnskap på nett eller fra artikler Slutt Dag 3: Pasientbehandling: Konsultasjonen i allmennpraksis : Grupper og rollespill : Grupper og videoopptak : Lunsj

10 : Gjennomgang av videoer : Oppsummering og diskusjon rundt konsultasjonens innhold og legens og pasientens rolle Slutt Dag 4: Pasientbehandling: Legens plikter i fastlegeordningen. Legevaktsarbeid : Fastlegeordningens rammebetingelser og legens plikter. Gruppearbeide hvor hver gruppe lager en Poster om fastlegeordningen; Prioriteringer, listelengde, tilgjengelighet, sykebesøk : Legevaktsarbeid organisering, regelverk og arbeidsmetoder : Lunsj : Journalforskrifter. Journalføring og sikring av journalopplysninger : Informasjonsansvar og taushetsplikt, rollen som sakkyndig og vitne Slutt Dag 5: Pasientbehandling: Samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten. Individuell plan : Pasienter i behandlingsforløp hvordan kan fastlegen bidra til et sømløst behandlingsnettverk? : Tverrfaglig samarbeid. Individuell plan. Ansvarsgrupper. Kasuistikker og gruppearbeide : Lunsj : Samhandling med 2. linjetjenesten. Krav til henvisninger og epikriser. PKO ordningen : Fastlegen som koordinator hvordan kan den medisinsk faglige kunnskapen om pasienten samles, bygges og gjenfinnes hos fastlegen på en forsvarlig måte? Gruppearbeide og plenumsdiskusjon : Evaluering av kurset Slutt

11 11 Grunnkurs B / EU-kurs 2: Trygdemedisin, praksisdrift, juridiske rettigheter og plikter Læringsmål: 1. Trygdemedisin Legens rolle i det inkluderende arbeidslivet, samhandling med trygdeetaten/nav og folketrygdens stønadsordninger. Normaltariffens oppbygning, intensjon og tolkning. Foreskriving av legemidler refusjonsordninger 2. Rammer for praksisdrift Allmennlegens juridiske rettigheter og plikter i forhold til samfunnet, ansatte og pasienter. Fastlegeordningens regler for regulering av allmennlegers virksomhet. 3. Praksisdrift: Legen som arbeidsgiver: Personalansvar, ansettelser, lønn, oppsigelser. Personallovgivning Behandling av klager. Tilgjengelighet. Økonomi i en fastlegepraksis: Regnskapsføring og økonomistyring. 4. Sosiale ordninger for leger Forsikringer. Pensjonsordninger. Rettshjelp.

12 12 Grunnkurs B / EU-kurs 2: Trygdemedisin, praksisdrift, juridiske rettigheter og plikter (tidligere grunnkurs 4) Utdyping av læringsmål, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 1. Trygdemedisin Legens rolle i det inkluderende arbeidslivet, samhandling med trygdeetaten/nav og folketrygdens stønadsordninger. Normaltariffens oppbygning, intensjon og tolkning. Foreskriving av legemidler refusjonsordninger Den trygdemedisinske delen av kurset som er lagt til dag 3, 4 og 5, skal planlegges og avvikles i samarbeid med representanter fra Legeforeningen og trygdeetaten/nav. Fylkestrygdekontoret og Regional oppgjørsenhet inviteres til samarbeid i lokal kurskomite. Den forelesningspregede del av undervisningen skal være et samarbeid mellom representanter fra trygdeetaten og erfarne allmennleger og så langt som mulig ha form av en dialog. Forslag til forelesere kan fås via fylkestrygdekontoret og Regional oppgjørsenhet. Adresser finnes på Kunnskaper: Legen skal kjenne til Folketrygdens intensjon om hjelp til selvhjelp og inntektssikring, legens rolle i IA- plattformen og kjenne til trygdeetatens ytelser, tiltak og premissene bak disse. Legen skal kjenne til hvilke hensiktmessige samhandlingsformer og -arenaer som finnes når det gjelder trygdeetaten /NAV og arbeidslivet. Legen må vite hva rollen som sakkyndig innbærer og hvilke krav som stilles til en legeerklæring. Legen skal ha kjennskap til kollektivavtalen som inkluderer forskrift med rett til trygderefusjon, til Normaltariffens intensjoner og oppbygging og kunnskap om hvor man kan hente svar på uklarheter med hensyn til tolkning av Normaltariffen. Legen må kunne utforme legeerklæringer som dekker formålet og oppfyller kravet til sakkyndighet. Legen skal kunne kommunisere og samhandle med trygdeetat/aetat/nav og arbeidslivet på en hensiktsmessig måte. Kompetanse på riktig bruk av Normaltariff og rutiner for oppdatering og selvevaluering gjerne ved smågruppevirksomhet for å fremme hensiktsmessig bruk. Legen skal kunne forskrive medikamenter på blå resept og søke om individuell refusjon for legemidler ved behov. Diskusjoner/Holdninger: Hvordan håndterer man eventuelt dilemmaet å være pasientens advokat, folketrygdens sakkyndige og samfunnets portner? Hva innbærer folketrygdens sykdomsbegrep? Sykdom/diagnose versus funksjonsvurdering? Finnes det pasientgrupper hvor funksjonsvurdering er særlig utfordrende? Gravide med komplikasjoner? Pasienter

13 13 med psykiske lidelser? Eldre arbeidstakere med slitasjeproblematikk? Pasienter som er blitt syke av arbeidskonflikter? Legen må kunne diskutere hva som er korrekt bruk av normaltariff. Diskusjon rundt ulik drift av praksis med hensyn på laboratoriebruk, takstbruk og praksisprofil. Hvordan forholde seg til RTVs individuelle tilbakemeldinger på takstbruk? Hvordan håndtere reiterering av blåresepter som ikke fyller vilkårene for blå resept? 2. Rammer for praksisdrift Allmennlegens juridiske rettigheter og plikter i forhold til samfunnet, ansatte og pasienter. Fastlegeordningens regler for regulering av allmennlegers virksomhet. Kunnskaper: Allmennlegen må kjenne til hvilke juridiske regler som gjelder generelt for helsepersonell. Helsepersonelloven, og pasientrettighetsloven. Legen må også kjenne til rammene for fastlegeordningen, dvs rettigheter og plikter i fastlegeordningen herunder statsavtalen, kommuneavtalen, arbeidet til allmennlegeutvalg, samarbeidsutvalg og formålet med de individuelle avtaler. Endelig skal legen kjenne til relevante deler av trygdelovgivningen. Legen må kunne orientere seg i lovgivingen og kunne bruke den korrekt i forhold til konkrete problemstillinger. Legen bør rasjonelt kunne finne annen rådgivning i forhold til vanskelige helsejuridiske spørsmål. Diskusjon/Holdninger: Skal kunne diskutere bakgrunnen for den gitte helselovgivning, skal kunne forholde seg etisk og lojalt overfor lovgivnings intensjoner. Gråsoneproblematikk bør kunne diskuteres ut fra avveiingen av samfunns- og pasienthensyn, samt avveie det mot egne interesser. Hva er konsekvensene av at helsetjenestene er blitt produkter? 3. Praksisdrift: Legen som arbeidsgiver: Personalansvar, ansettelser, lønn, oppsigelser. Personallovgivning Behandling av klager. Tilgjengelighet. Økonomi i en fastlegepraksis: Regnskapsføring og økonomistyring. Kunnskaper: Kjennskap til personaladministrasjon, herunder lønnsavtaler, ansettelsesbetingelser, arbeidsgiveransvar, daglig administrasjon av lønninger, skattetrekk, registrering av fravær, trygderegistrering og forsikringsordninger for de ansatte. Legen må også kjenne til ansettelsesprosedyrer, regler for lønnsforhandlinger, regler i forbindelse med oppsigelser. Allmennlegen skal ha kunnskaper om det juridiske grunnlag for sikring av gode driftsrutiner ved et legekontor herunder internkontrollrutiner, korrekt behandling av klagesaker. Kandidaten skal også vite om kollegiale avtaler spesielt fravær fra praksis: ferie, kurs og sykdom, avgrensning av listelengde. Legen skal vite om forskjellige

14 14 organisasjonsformer for praksis (solo, kontor fellesskap med egen liste, felleslistepraksis, fastlønnspraksis). Fastlegepraksis er en bedrift som skal drives økonomisk korrekt og forsvarlig. Det forutsetter at legen har basale kunnskaper om regnskap og regnskapsføring. Legen må også kjenne til regler for kjøp og salg av praksis. Kandidaten må kunne orientere seg i regelverket rundt medarbeidere. Legen bør ha kompetanse på medarbeidersamtaler og konflikthåndtering. Kandidaten være i stand til å sette oppe et regnskap for praksis, både daglige regnskapsrutiner og årsregnskap. Diskusjon/Holdninger: Har legen et ansvar for ansatte? Prioritering mellom ansatte, pasienter og egen familie i en travel hverdag. Hvordan bør legens deltagelse i kontorets liv helst være? Kandidaten skal kunne diskutere hvordan individuelle beslutninger kan påvirke hele kontoret og avveie personlig beslutningsfrihet mot hensynet til fellesskapet. Kandidaten skal kunne diskutere fordeler og ulemper ved de forskjellige organisasjonsformer. Hva bør en årsrapport fra praksis inneholde? Diskusjon om klagebehandling og holdninger til uheldige hendelser i helsetjenesten. Forretningsdrift versus forsvarlige tjenesteyting finnes det konflikter? 4. Sosiale ordninger for leger Forsikringer. Pensjonsordninger. Rettshjelp. Kunnskaper: Legen skal vite om reglene for sykeforsikring og pensjon for leger, SOP og hvilke forsikringer som er relevante for legen som privat næringsdrivende. Kandidaten bør vite om rettshjelpsordninger for privatpraktiserende leger. Legen skal kunne vurdere sitt behov for sosiale sikkerhetsordninger. Diskusjon/Holdninger: Legen skal kunne diskutere fordeler og ulemper ved de forskjellige sosiale ordninger og behovet for supplement ut over standardordningene.

15 15 Forslag til kursdesign Grunnkurs B / EU-kurs 2: Trygdemedisin, praksisdrift, juridiske rettigheter og plikter (tidligere grunnkurs 4) Forslag til kursprogram Kurstimer: 37 t 15 min Den trygdemedisinske delen av kurset som er lagt til dag 3, 4 og 5, skal planlegges og avvikles i samarbeid med representanter fra trygdeetaten. Den forelesningspregede del av undervisningen skal så langt som mulig ha form av en dialog mellom representant for trygdeetaten og erfarne allmennleger. Dag 1. Sosiale ordninger, klager. Oppstart i praksis : Velkommen og presentasjon. Målsetning for gjennomgått kurs : Tillitsmannsapparatet lokalt og sentralt : Kaffe : Forsikringsordninger: SOP, liv og helse og ansvarsforsikring : Rettshjelp for leger. Klager på leger og medarbeiderne våre, pasientombud : Lunsj : Gruppearbeid I: (Gruppene fordeler seg på A og B) A: Søker stilling: ansettelse og kjøp av praksis, arbeidskontrakt samt låneordninger. B: Inntreden I gruppepraksisen: organisering av praksisen, selskapsform, regnskap, arbeidsgiveransvar, fordeling av utstyr og forbruk : Oppsummering Slutt Dag 2. Daglig drift og lovverk : Helsepersonell loven : Pasientrettighetsloven : Kaffe : Arbeidsgiveransvar: personaladministrasjon, ansettelse, lønn, oppsigelse og medarbeidersamtaler : Lunsj : Gruppearbeid 2; Drift av praksis: internavtale, vikaravtale, styreverv, kostnadsfordeling. Konfliktforebyggende arbeid : Legesenteret som veiledningssted for studenter og turnusleger : Oppsummering Slutt

16 16 Dag 3. Trygdemedisin: Legens rolle i det inkluderende arbeidsliv. Forholdet mellom legene og arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Folketrygdens stønadsordninger : Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) - folketrygdens intensjoner om hjelp til selvhjelp og inntektssikring : IA plattformen (Bakgrunn, aktører, roller, funksjonsvurdering, tilrettelegging, virkemidler) : Kaffe : Stønader etter folketrygdloven i et IA-perspektiv. (Sykepenger, rehabiliteringspenger, attføring, uføreytelser.) : Lunsj : Gruppearbeid 3; Legens rolle i det inkluderende arbeidsliv Diskusjoner i grupper med utgangspunkt i kasuistikker : Kaffe : Gruppearbeid 4; Sykemeldingspraksis. Sykdomsbegrep versus funksjonsvurdering. Mulige tiltak og virkemidler. (Kasuistikker med blant annet problemstilling knyttet til gravide og yrkesrettet attføring) Slutt Dag 4. Trygdemedisin: Legens rolle i det inkluderende arbeidsliv. Forholdet mellom legene og arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Folketrygdens stønadsordninger, forts : Hvordan skal legen og trygdeetaten/nav samhandle for å oppfylle målet om riktig tiltak til rett pasient til rett tid? Legeerklæringer som kommunikasjonsmiddel, diskusjonsforum og -kanaler, formell/uformell kontakt. Dilemmaer i legens rolle. (Pasientens advokat, trygdens premissleverandør og samfunnets portner.) : Krav til en legeerklæring. Diskusjon rundt sakkyndigrollen med utgangspunkt i kasuistikker og medbrakte legeerklæringer : Kaffe : Gruppearbeid 5; Tiltak og virkemidler for å unngå langvarig uførhet. Rehabiliteringspenger? Yrkesmessig attføring? Tilrettelegging og tiltak? Diskusjon i grupper med utgangspunkt i kasuistikker : Lunsj : Gruppearbeid 6; Er det fortsatt arbeidsevne? Attføring vurdert? Tidsbegrenset eller varig ufør? Uføreytelse? Diskusjon i grupper med utgangspunkt i kasuistikker : Kaffe : Omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger og hjelpemidler Grunn- og hjelpestønad, yrkesskade og yrkessykdom Slutt

17 17 Dag 5. Trygdemedisin: Normaltariff og blå resept : Presentasjon av Oppgjørsorganisasjonen. Forskrift om rett til trygderefusjon. Kollektivavtalen personlig avtale : Normaltariffens historie/intensjon : Elektronisk legeoppgjør : Tolkning av normaltariffen. Vanlige problemstillinger/feil : Kaffe : Normaltariffen i praktisk bruk: kasuistikker i grupper og i plenum : Oppsummering/Spørsmål : Lunsj : Legemiddelforvaltning Organisering Regelverket; Forhåndsgodkjent refusjon m/kasuistikker eller summeoppgaver : Pause : Legemiddelforvaltning forts. Individuell refusjon m/summeoppgaver. Bidragsordningen : Kursevaluering Slutt

18 18 VEDLEGG Momentliste til dag 3 og 4 fra RTV Dag 3. Trygdemedisin: Legens rolle i det inkluderende arbeidsliv. Forholdet mellom legene og arbeids og velferdsforvaltningen (NAV). Folketrygdens stønadsordninger Tittel: Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) folketrygdens intensjoner om hjelp til selvhjelp og inntektssikring. Innhold: 1. Litt om organisering av arbeids- og velferdforvaltingen: lokalt NAVkontor, fylkesledd og direktoratsnivå, hvor langt en er kommet i organiseringen, siste NAV-kontor er planlagt ferdig i Hvilken betydning vil omorganiseringen få for legene. 2. Folketrygdens intensjoner er å bidra til hjelp til selvhjelp og til inntektssikring for de som ikke kan være i arbeid. I dag legges det vekt på at de fleste skal ha mulighet til å være i arbeid Tittel: IA plattformen Innhold: Bakgrunn Politisk grep for å redusere sykefravær og uførepensjonering, skape et mer inkluderende arbeidsliv, alle parter bidrar, problemer i arbeid skal primært søkes løst i arbeidslivet. Roller arbeidsgiver/arbeidstaker hovedaktører, legens rolle som støttespiller, forventninger til arbeidsplassen, Funksjonsvurdering nøkkelbegrep i IA, økt vektlegging, IAfunksjonsvurdering, Tilrettelegging Arbeidsgiver og arbeidstakers plikter Virkemidler inkl hjelpemidler offentlige støtteordning Tittel: Stønader etter folketrygdloven i et IA-perspektiv. Innhold: Sykepenger/sykmeldingspraksis, arbeid et gode, aktivitet viktig, sykepengerettighetene fokuserer på dette. Medisinske vilkår. Arbeidstakers plikter. Medisinsk vurdering av arbeidsmuligheter ved sykdom, intensjoner, oppbygging og funksjonsvurdering. Oppfølgingsplan. Rehabiliteringspenger. Som over + krav om aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Individuell plan. Attføring. Som over + vurdering av nødvendig og hensiktsmessig. Husk attføring tidligst mulig, i sykepengeperioden.

19 19 Uføreytelser: Tidsbegrenset og varig. Attføring vurdert. Individuell plan Gruppearbeid 3; Legens rolle i det inkluderende arbeidsliv. Diskusjoner i grupper med utgangspunkt i kasuistikker Gruppearbeid 4; Sykmeldingspraksis. Sykdomsbegrep. Sykdom/diagnose versus funksjonsvurdering. Mulige tiltak og virkemidler. (Kasuistikker med blant annet problemstillinger knyttet til konflikter på arbeidsplassen, til sykmelding av gravide og til yrkesrettet attføring) Dag 4. Trygdemedisin: Legens rolle i det inkluderende arbeidsliv. Forholdet mellom legene og arbeids og velferdsforvaltningen (NAV). Folketrygdens stønadsordninger, forts Tittel: Hvordan skal legen og trygdeetaten/nav samhandle for å oppfylle målet om riktig tiltak til rett pasient til rett tid? Innhold: Legeerklæringer som kommunikasjonsmiddel, diskusjonsforum og -kanaler, formell/uformell kontakt. Dilemmaer i legens rolle. (Pasientens advokat, trygdens premissleverandør og samfunnets portner.) Tittel: Krav til en legeerklæring. Innhold: 1. Trygdeetatens formål med å hente inn legeerklæringer: for å ha et best mulig beslutningsgrunnlag for å fatte vedtak. Erklæringene oppbevares for dokumentasjon. i. 2. Legen som sakkyndig premissleverandør overfor trygdeetaten og skal da forholde seg til det konkrete oppdraget fra trygden på en nøyaktig og objektiv måte og gi råd på bakgrunn av sin fagkunnskap, uten tanke på om resultatet blir til gunst eller ugunst for en pasient. ii. 3. Krav til erklæringens innhold: - presentasjon av attestutsteder; fagbakgrunn/stilling, ev. relasjon til pasient (habilitet) - hvem er oppdragsgiver - hva er formålet med attesten - er pasienten kjent/er det fremvist legitimasjon - underlag for vurderingen, eks. trygdesak, journalutskrift, ev. personlig samtale og undersøkelse - når og hvor undersøkelsen(e) er foregått - hvem var tilstede under undersøkelsen - hvilke opplysninger er mottatt fra pasienten, og hvilke kommer fra andre, med kildehenvisning - hva som er behandlers egen vurdering, og hvilke elementer er det som underbygger hans konklusjon - er det benyttet tolk ved undersøkelsen, oppgi navn på tolk og hvem som bestilte tolk, krav til legitimasjon - beskrivelse av historikk i forhold til når helseproblemet/sykdommen begynte - beskrivelse av hvilke undersøkelser er utført og hvilken behandling pasienten har fått, og av hvem - beskrivelse av videre behandling/oppfølging dersom dette er påkrevd, samt eventuelle konsekvenser av mangel på slike tiltak Ved spesialisterklæring gjelder spesielle krav til form og innhold og til kvalifikasjonskrav til attestutsteder.

20 20 Elektronisk innsending av legeerklæringer. Diskusjon rundt sakkyndigrollen med utgangspunkt i kasuistikker og medbrakte legeerklæringer Gruppearbeid 5: Tiltak og virkemidler for å unngå langvarig uførhet. Rehabiliteringspenger? (Yrkesrettet attføring? Tilrettelegging og tiltak?) Diskusjon i grupper med utgangspunkt i kasuistikker Gruppearbeid 6: Er det fortsatt arbeidsevne? Attføring vurdert? Tidsbegrenset eller varig ufør? Uføreytelse? Diskusjon i grupper med utgangspunkt i kasuistikker Omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger. Grunn- og hjelpestønad. Yrkesskade og yrkessykdom