INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING OVERSIKT OVER SELBU KOMMUNES SAMLEDE PSYKISKE HELSEARBEID OVERGRIPENDE TILTAK...

Transkript

1 Oppdatert psykiatriplan for Selbu Kommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING FORHOLDET TIL VEDTATTE PLANER LOVGRUNNLAG: OVERSIKT OVER SELBU KOMMUNES SAMLEDE PSYKISKE HELSEARBEID ORGANISERING AV STILLINGER SOM ER FINANSIERT AV PSYKIATRIMIDLER SAMHANDLING I KOMMUNEN SAMARBEID MED SPESIALISTHELSETJENESTEN (BUP OG DPS), NAV OG BRUKERORGANISASJONEN MENTAL HELSE VURDERING AV UDEKKEDE BEHOV FOR TJENESTEN, RISIKOFAKTORER OG UTFORDRINGER OVERGRIPENDE TILTAK INFORMASJONSTILTAK OVERFOR BEFOLKNINGEN KOMPETANSEHEVING TILTAK FOR VOKSNE BOLIG BISTAND I BOLIG ARBEIDSMARKED/SYSSELSETTING AKTIVITETSTILBUD(AKTIVITETS-/DAGTILBUD, KULTUR -/FRITIDSTILBUD SELBU KOMMUNALE DAG OG AKTIVITETSSENTER.(DAGSENTERET) INN PÅ TUNET STØTTEKONTAKT FOR VOKSNE TILRETTELAGTE BEHANDLINGSTILBUD FOR VOKSNE, FAGLIG VEILEDNING OG KOORDINERING TILTAK FOR BARN OG UNGE HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTE FOREBYGGENDE ARBEID I BARNEHAGE OG SKOLE ANDRE FOREBYGGENDE ARBEID FOR BARN OG UNGE FRITIDSAKTIVITETER FOR BARN OG UNGE BEHANDLINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE HANDLINGSPLAN

3 1.0 INNLEDNING Helse- og omsorgsdepartementet varslet i St.prp. nr 1 ( ) at det ble stilt som vilkår for utbetaling av øremerket tilskudd 1. termin 2007 at den enkelte kommune har en oppdatert og politisk vedtatt plan for sitt samlede psykiske helsearbeid. Planen skal i utgangspunktet dekke planperioden og dermed dekke overgangen til virksomheten etter at opptrappingsplanen er avsluttet og kommunen går over til permanent drift av det psykiske helsearbeid (jfr. IS-1332). De øremerkede tilskuddene som bevilges i 2008 skal videreføres gjennom å bli lagt inn i rammetilskuddene f.o.m Forholdet til vedtatte planer De nasjonale målene er viktige forutsetninger for helse- og sosialpolitikken lokalt. I alt plan og budsjettarbeid vurderer vi hele tiden hvilke signaler som er spesielt relevante, og tar disse med i grunnlaget for plan og budsjettarbeidet. Den oppdaterte psykiatriplanen bygger på Selbu Kommunes psykiatriplan for perioden , og de senere årlige rulleringer av denne. I 2006 har vi hatt en helhetlig prosess i rulleringsarbeidet. Alle kommunens tjenester og brukerorganisasjonen Mental Helse er gitt anledning til å uttale seg og komme med innspill til rulleringen. Det er på dette grunnlaget utarbeidet en oppdatert psykiatriplan som skal gjelde for perioden Det er vedtatt at det skal gjennomføres en brukerundersøkelse i 2007 og planen vil kunne revideres ut i fra opplysninger som kommer frem i en slik undersøkelse. 1.2 Lovgrunnlag: Lovene som hjelmer tjenester til mennesker med psykiske lidelser i kommunene er først og fremst: ٠Lov om helsetjenesten i kommunene ( kommunehelsetjenesteloven) av 19.november 1982 nr. 66 med relevante forskrifter og rundskriv. ٠Lov om sosiale tjenester mv. (sosialtjenesteloven) av 13. desember 1991 nr. 81 med relevante forskrifter og rundskriv. Andre generelle lover av særlig betydning er : ٠Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) av 2. juli 1999 nr. 63 med relevante forskrifter og rundskriv ٠Lov om helsepersonell mv ( helsepersonelloven ) av 2. juli 1999 nr. 64 med relevante forskrifter ٠Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten (tilsynsloven) av 30. mars 1985 nr. 15 ( 3 om plikten til å opprette intern-kontrollsystem) ٠Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) av 10. februar 1967 med relevante forskrifter. Andre lover som inneholder bestemmelser som får konsekvenser for kommunens psykiske helsearbeidet for voksne er spesialisthelsetjenesteloven, psykiske helsevernloven, folketrygdloven, barnevernsloven, sysselsettingsloven og opplæringsloven. 3

4 2.0 OVERSIKT OVER SELBU KOMMUNES SAMLEDE PSYKISKE HELSEARBEID Først en oversikt over befolkningsgrunnlaget i Selbu Kommune pr : (Kilde: Statistisk sentralbyrå) I Selbu Kommune bor det til sammen 3940 innbyggere hvorav: 260 barn under skolealder 351 i barneskolealder 155 i ungdomskolealder 2460 i alderen fra 16 år til 66 år 714 fra 67 år Befolkningen bor i 8 grender fordelt på 3 skolekretser. I følge Sosial og helsedirektoratet kommunehelseprofiler (KOSTRA-tall)hadde Selbu Kommune i år ,6 årsverk pr innbyggere av personell med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Det vil si at Selbu ligger på gjennomsnittet for Sør-Trøndelag fylke. Opptrappingsplan for psykisk helse har gitt kommunen en aktivitetsøkning i psykisk helsearbeid og det er kommet på plass en rekke tiltak i forhold til barn og unge, og voksne. Psykisk helsearbeid i Selbu Kommune er ingen egen enhet og tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser ytes fra flere deltjenester. Dette er med på å styrke det tverrfaglige og fordeler fagkunnskapen innen psykiatri utover flere områder i kommunen. En stabstilling som koordinator på 0,5 årsverk under Sektorsjef for helse og sosial har som oppgave å koordinering det psykiske helsearbeid i kommunen og er kommunens kontaktperson opp imot fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Koordinator organiserer samarbeidsmøter med Mental Helses lokallag for Selbu og Tydal, arrangerer møter i Faglig forum for psykisk helse og samordningsteam. Er også pådriver i forhold til å arrangerer interne og eksterne kurs med temaer innen psykisk helse 4

5 2.1 Organisering av stillinger som er finansiert av psykiatrimidler. Rådmann Sentraladm. Sektor oppvekst Sektor helse- og sosial Sektor bygdautvikling 0,5 årsverk PPT 0,2 årsverk sosiallærer Sektorsjef for helse og sosial 0,5 årsverk Koordinator Tjenesteleder for sosial og helse Sosialtjenesten Tjenesteleder for pleie og omsorg 1,0 årsverk daglig leder Dagsenteret 1,0 årsverk Psykisk helsearbeider v/dagsenteret 0,2 årsverk Sosionom Sykehjemmet Helsestasjon Legekontor Medisinsk rehabilitering 0,7 årsverk Helsesøster 1,0 årsverk Psykiatrisk sykepleier 0,5 årsverk Psykiske helsearbeider 0,2 driftstilskudd Psykomotorisk fysioterapeut Hjemmebasert omsorg Hjemmehjelptjenesten Kommunens boliger I tillegg finansieres disse stillingene av psykiatrimidler: 0,50 årsverk Barnevernskonsulent. Interkommunalt samarbeid med 4 andre kommuner og ledes fra Stjørdal Kommune. 5

6 2.2 Samhandling i kommunen I dette kapitlet beskrives samhandlingsmetoder som brukes for å kunne ivareta den tverrfaglige og flerfaglige biten i det psykiske helsearbeidet. Kommunen har et Faglig forum for psykisk helsearbeid hvor kommunelege І, psykiatrisk sykepleier, daglig leder for Selbu Kommunale Dag- og Aktivitetsenter, koordinator, sektorsjef for helse og sosial, sosionom er faste deltakere. Dette forum tar opp administrative saker som omhandler psykiatritjenesten. Feks rullering av psykiatriplan, budsjett og samarbeid med DPS om kurs og veiledning. Det blir innhentet kompetanse fra andre faggrupper ved spesielle saker. For enkelte brukere av psykiatritjenesten blir det opprettet ansvarsgrupper. I en ansvarsgruppe blir medlemmene valgt ut fra sak og brukers behov/problemstillinga. Det kan være psykiatrisk sykepleier el. Psykisk helsearbeider, fysioterapeut, fastlege, sosialkurator, NAV Trygd og arbeid. Kommunen har et Samordningsteam som bl.a. arbeider med barn og unge med psykososiale/sosio-emosjonelle vansker. Det er kommunens øverste tverrfaglige og tverretatlige team for barn og unge. I teamet deltar lege, helsesøster, fysioterapeut, barnevernskonsulent, PPT og koordinator. Bredt sammensatte faggrupper sikrer helheten i tilbudet og gir en bedre utnyttelse av kommunens ressurser ved et systematisk arbeid. Samordningsteamet skal være tilgjengelig for skoler, barnehager og helse- og sosialtjenestene straks de har en kompleks sak. Psykiatrisk sykepleier kan tiltre teamet ved behov og barnas familier er en viktig del av dette arbeidet. Det er faste møter hver tredje uke. Ved ekstraordinære situasjoner, sammenkalles medlemmene også utenom dette. Legetjenesten er for mange det første møtet med hjelpeapparatet. Selbu legekontor har fire fastleger og en turnuslege. Det er ut i fra kommunehelseprofilen god legedekning i Selbu i forhold til folketallet. I 2005 hadde vi 30% bedre legedekning enn landsgjennomsnittet. Det er stort sett kort ventetid for å få time og det er som regel øyeblikkelig-hjelptimer på dagen ved behov. Sjelden bli pasienter henvist til legevakt på kveldstid. Det har det siste året vært to ledige stillinger, noe som har virket uheldig, kanskje spesielt for mennesker med psykiske lidelser som gjerne har nytte av en stabil behandlerrelasjon. Det er svært få undersøkelser /innleggelser ved hjelp av tvungent psykisk helsevern i Selbu de senere årene. I 2005 var det kun en tvungen innleggelse. Psykiatrisk sykepleier og psykisk helsearbeider i det tilrettelagte behandlingstilbudet (jmf kap. 4.6) er organisert under legekontoret og har ukentlige avdelingsmøter sammen med legene. Det forkorter tjenesteveien mellom instanser som driver med behandling til mennesker med psykiske lidelser og medfører en tettere dialog mellom behandlerne. Henvisninger fra lege til psykisk helsearbeider/psykiatrisk sykepleier skjer skriftlig eller muntlig, eller pasienten tar kontakt selv med behandler. Helse- og sosialetaten har kommet i gang med arbeidet med å utarbeide en eventuell felles mal for individuell plan. Det er avholdt et møte der lege, sosionom, PPT, hjemmebasert 6

7 omsorg, psykiatri, og psykisk utviklingshemmede var representert. Arbeidet er planlagt å forsette for å se om det er hensiktsmessig å ha en felles mal for Individuell Plan for alle mennesker med sammensatte behov. Pr. i dag benyttes Sintefs plan til mennesker med psykiske lidelser. Sosial og helsedirektoratet har vedtatt at fra 1.mars 2006 skal Iplos være obligatorisk i alle landets kommuner. Målet med Iplos er å få kunnskap om tjenestene og de som bruker dem, for å kunne yte bedre tjenester og planlegge den videre utvikling. Iplos skal bidra til god ressursutnyttelse samt likeverdige og virkningsfulle tjenester. Iplos er et verktøy som skal bidra til at tjenestemottakeren skal få godt tilpassede tjenester, et verktøy for saksbehandling, dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og sentrale myndigheter. ( veileder fra Sh.Dir). Iplos skal anvendes overfor personer som søker/mottar en eller flere av sosial- og helsetjenester i Selbu Kommune. Tjenester der det ikke er aktuelt å anvende Iplos er: barnevernetjenesten, helsestasjon -/skolehelsetjenester, legetjenester og økonomisk veiledning. Mennesker med psykiske lidelser i Selbu Kommune skal nå få fattet vedtak på tjenesten de mottar. Iplos registrering er godt i gang, og de som skal registrere Iplos og fatte vedtak skal nå ta i bruk dataprogrammet Profil. Om kort tid vil dette være på plass og lette arbeidet med Iplos. Selbu kommune har utarbeidet en egen samtykkeerklæring for tverrfaglig samarbeid. Avtalen sikrer at det tverrfaglige arbeidet kan skje uten nødvendig opphold. Det er ønske om at denne samtykkeerklæringen kan brukes på en bedre måte og oftere for å lette samarbeidet mellom de ulike tjenesteområdene. 2.3 Samarbeid med spesialisthelsetjenesten (BUP og DPS), NAV og brukerorganisasjonen Mental Helse. DPS Stjørdal ble opprettet i februar 2006, og Selbu kommune har et samarbeid med enheten. For ytterligere å styrke samarbeidet utarbeides det nå en skriftlig avtale om veiledning, innog utskrivningsmøter samt felles skriftlige rutiner for bruk av individuelle planer. Akuttinnlegelser skjer som før på St.Olavs Hospital avd for psykiatri. Østmarka Selbu Kommune har Konsultasjonsavtale med BUP-klinikk, 5 konsultasjoner og veiledninger per år. BUP kommer til Selbu med klinisk pedagog og/eller sosionom (avhengig av deres bemanning). Fra kommunen deltar lege, helsesøster, barnevernsleder, PPT og koordinator. Selbu Kommune har deltatt i et Pilotprosjekt sammen med fire andre kommuner i Sør- Trøndelag og BUP, Habiliteringstjenesten og Trøndelag kompetansesenter fra 2.linjen. Målet er å kvalitetssikre utredningen av barn i 1.linjetjenesten med tanke på ADHD. Prosjektet er nå avsluttet, men arbeidsmetodene vil bli fulgt i fremtiden da vi hadde gode erfaringer fra prosjektet. Selbu har siden våren 06 deltatt i et interkommunalt veiledningssamarbeid, der helsesøstere og jordmødre fra Malvik, Tydal og Selbu veiledes av psykolog hver måned. 7

8 Fra nå og frem til 2010 vil det bli etablert NAV-kontorer i alle kommuner i Norge. I Selbu Kommune skal NAV arbeid og trygd samlokaliseres med sosialtjenesten om kort tid. Det arbeides med å finne et passende lokale. Sosialtjenesten vil fortsatt være i kommunal regi og skal bistå den som ikke klarer seg selv på grunn av økonomiske eller sosiale problemer, eller som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller andre forhold. Til mennesker med psykiske lidelser har det vært et samarbeid med trygdekontor, aetat og sosialtjenesten i form av ansvarsgrupper og det vil lette samarbeidet når disse instansene blir lokalisert på samme sted. Samarbeid med brukerorganisasjon Mental Helse`s lokallag Selbu og Tydal Det ble i 1999 tatt et initiativ fra kommunens side for å etablere et lokallag av Mental Helse i Selbu og Tydal. Dette kom i gang i Det har vært systematisk samarbeid mellom lokallaget og kommunen de tre siste årene. Kommunen støtter økonomisk i form av frie lokaler og en del kontorutgifter, i tillegg noe personellressurs. Samarbeidet forøvrig er formalisert til 3 faste møter per år. Der deltar Mental Helse med styret og kommunen deltar med koordinator og psykiatrisk sykepleier. Det skrives referat. I tillegg er det uformell kontakt ved behov. Saker som drøftes i de faste møtene har vært rullering av planen, budsjett, felles markering av Verdensdagen, drift og innhold på Dagsenteret, og kurs og kompetanseheving der medlemmer av lokallaget og kommunalt ansatte kan delta. Samarbeidet er i stadig utvikling. Det er svært nyttig for kommunen å bruke lokallaget av Mental Helse som samarbeids- og drøftingspartner fordi styret klarer å ta et brukerperspektiv. Tiltak: For at ledelsen i kommunen skal få forståelse av hva psykisk helsearbeid er og kunne videreføre et varig godt tilbud til mennesker med psykiske lidelser bør samarbeidsmøtene forankres i den kommunale ledelsen. Informere om Mental Helse`s lokallag for Selbu og Tydal. Rekruttere nye medlemmer. 2.4 Vurdering av udekkede behov for tjenesten, risikofaktorer og utfordringer. Eldres psykiske helse: Antall eldre øker og psykiske problemer øker hos eldre.det er den befolkningsgruppen som øker mest. Prevalensen av depresjoner hos eldre innlagt i sykehus eller sykehjem er vist å være høy, opptil 40%(Tidsskift Norsk Lægeforening 2003; 122: u). Eldre menn (over 70 år) har på landsbasis svært høy selvmordsfrekvens, hovedsaklig pga depresjoner. Det er flere risikofaktorer hos eldre for utvikling av depresjon; som tap av nære pårørende, tap av helse, funksjonsevne og selvstendighet. Alvorlige depresjoner forekommer hos 2-4% av de eldre og lettere depresjoner hos %. Depresjoner hos eldre har endens til å kronifiseres, og fører til tap av livskvalitet og øket dødelighet. (St.meld. nr 25 ( ) Åpenhet og helhet Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene). Selbu Kommune har ikke satt spesielt fokus på psykisk sykdom hos eldre og her kan vi nok se forbedringspotensialet. 8

9 I følge Selbu Kommunes SLT plan som er under utarbeiding sier Selbu og Tydal lensmannskontor litt om kriminalitetsbildet her i Selbu. Antall forbrytelser og forseelser øker i antall. Mange av de registrerte forholdene er relatert til rus og det er en betydelig oppgang i narkotikasaker. For Selbu sin del er det innen dette området store mørketall. Det er eldre ungdommer som misbruker narkotiske stoffer og rekrutterer svært unge inn i miljøet. Det ble ved tilsynsbesøket av fylkesmannen i Sør-Trøndelag den bemerket at Selbu Kommune ikke hadde etablert nødvendige formelle strukturer for å sikre at alle voksne med psykiske lidelser får et samordnet tjenestetilbud. Dette er en utfordring psykiatritjenesten i Selbu Kommune må gjøre noe med. Individuelle planer er et av tiltakene og dette er kommet godt i gang, selv om det er mange mennesker med psykiske lidelser som takker nei til en slik plan. Det ble også bemerket at det ikke registreres avvikshendelser og at det ikke er etablert et system for fange opp uønskede hendelser. 3.0 OVERGRIPENDE TILTAK 3.1 Informasjonstiltak overfor befolkningen Kommunen har en viktig oppgave med informasjonsspredning om hva det innebærer å ha en psykisk helse. Det er viktig for å alminneliggjøre og øke kunnskapen i befolkningen. Informasjonsspredning er også viktig for å forebygge psykiske lidelser og gjøre sykdommen mindre tabubelagt. Det er viktig at innbyggerne får informasjon om deres rettigheter og behandlingsmuligheter, treffsteder og brukerorganisasjoner. I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse som arrangeres i oktober hvert år, samarbeider kommunen med Lokallaget for Mental Helse om å arrangere stand i Selbu sentrum. Dette kombineres med innlegg i lokalmedia. Psykisk helse i skolen er en nasjonal skolesatsing som et resultat av samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet. Alle landets skoler vil i løpet av perioden få tilbud om undervisningsprogrammer i psykisk helse. I Selbu Kommune er dette kommet i gang i ungdomskolen og i videregående. Det er også planlagt et opplegg i barneskolen(se mer under tiltak for barn og unge) Tiltak: Videreføre og videreutvikle Verdensdagen for psykisk helse for å nå flere av Selbus befolkning. Komme i gang med psykisk helse i barneskolen. 3.2 Kompetanseheving Det ordinære kommunale tjenesteapparatet skal kunne yte tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Mennesker med psykiske lidelser på lik linje med andre med ulike sykdommer skal bli møtt med forståelse når de etterspør tjenester. 9

10 På noen områder vil det være behov for å øke spesialkompetanse. Det er pr. i dag flere ansatte i Selbu Kommune med spesialutdanning innen psykiske helse og det er noen som er under utdanning. Tiltak: Øke kompetansen hos flere ansatte i kommunen som er i kontakt med mennesker med psykiske lidelser. Det er kommet konkrete forslag som å arrangere en Fagdag for alle ansatte i kommunen som har kontakt med mennesker med psykiske lidelser. Her kan en innhente ekstern(e) foreleser(e). DPS Stjørdal har et veiledningsansvar overfor vår kommune, og det er muligheter for at vi kan bruke ressurser derifra eventuelt andre eksterne forelesere. Øke kompetansen hos personell som jobber innen den psykiatriske tjenesten i form av eksterne og interne kurs, og videreutdanning. Det er kommet ønske om kurs i forhold til kommunikasjon med barn og unge. Helsestasjon ønsker å øke sin kompetanse omkring utsatte familier og enkeltmennesker. Det er viktig å styrke denne kompetansen i kommunehelsetjenesten da det er lang ventetid i spesialisthelsetjenesten. Psykiatrisk sykepleier og en helsesøster starter nå videreutdanning innen spiseforstyrrelser over 3 semester gjennom kompetanseprogrammet Kropp og selvfølelse. Midler: se handlingsplan (kap. 6.0) 4.0 TILTAK FOR VOKSNE I opptrappingsplanen for psykisk helse blir kommunene, lokalsamfunnet, arbeidsmarkedsetaten og de psykiatriske behandlingstilbudene utfordret til å få mennesker med psykiske lidelser innlemmet i samfunnet og kulturlivet og gi de et mest mulig normalt liv. 4.1 Bolig Etter lov av sosiale tjenester 3-4 skal sosialtjenesten i kommunen medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelp og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. I St.prp. 1( ) understrekes det at kommunen må iverksette tiltak for å sikre personer med alvorlige psykiske lidelser en tilrettelagt bolig. Selbu Kommune har ulike boligtyper som tjenesteboliger, omsorgsboliger, eldreboliger, boliger for flyktninger. Det finnes ikke særskilte boliger for mennesker med psykiske lidelser. Søknader fra mennesker med psykiske lidelser om omsorgsbolig blir vurdert etter faglige prioriteringer på lik linje med mennesker med andre typer diagnoser, funksjonshemminger osv. Dette skjer på tildelingsmøter der flere representanter fra helse og omsorg deltar. Det er heller ikke vært så stor etterspørsel etter boliger for mennesker med psykiske lidelser. 10

11 Ved at mennesker med psykiske lidelser kan ha muligheter til bolig på lik linje med andre er med på å unngå en stigmatisering som et event. bofelleskap kanskje ville ha hatt i et lite samfunn og gjennomsiktig samfunn som Selbu er. 4.2 Bistand i bolig Etter lov av sosiale tjenester 4-2, a-d og 4-3 har bruker rett på nødvendig praktisk bistand og opplæring for å kunne bo. Mennesker med psykiske lidelser trenger ofte bistand til å utføre dagliglivets gjøremål. I Selbu Kommune er hjemmebasert omsorg viktig bidragsyter for å sørge for at brukere med psykiske lidelser mestrer dagliglivets utfordringer. Det er ulike daglige gjøremål i et hjem og det er viktig for alle brukere å takle disse på en best mulig måte. Det kan være planlegging av innkjøp og besøk av ulike service institusjoner og offentlige instanser. Psykisk helsearbeider tilknyttet Dagsenteret har jobbet opp i mot flere unge brukere i forhold til å skaffe de en bolig og støttet dem i ulike hverdagslige gjøremål som hører med til å lære seg å bo. Tiltak: Det planlegges nå å utarbeide en Boligsosial handlingsplan i Selbu Kommune. Tiltak i forhold til bistand i bolig som feks. boveileder bør inngå i denne planen. 4.3 Arbeidsmarked/sysselsetting Selbu Trykk AS er en bedrift som eies av Selbu Kommune. Mennesker med psykiske lidelser og andre ulike funksjonshemminger har tilbud om arbeidspraksis (APS) og Varig tilrettelagt arbeid(vta) i denne bedriften. APS er underlagt NAV arbeid og her skjer utprøving i forhold til restarbeid ved søknas om uføretrygd. VTA er et tilbud om fast arbeid for folk som har eller i nær fremtid vil få uføretrygd. Her er målgruppen personer som ikke kan få arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet. Arbeidsoppgavene tilpasses den enkelte. Ved Selbu Trykk kan oppgavene være jobb på trykkeriet, vedproduksjon på Tømra, transport og budkjøring. De har også brukere på arbeidsplasser rundt om i Selbu som Kjeldstad, Selbuhus osv. Begge disse typer har ulike brukergrupper som psykisk og fysisk funksjonshemming, og mennesker med psykiske lidelser. Psykisk helsearbeider som er tilknyttet Selbu kommunale Dag og Aktivitetstilbud jobber for å aktivisere ungdom og voksne med psykiske lidelser ut i arbeid eller ulike arbeidstiltak. Støtter de med å søke arbeid, hjelper de med å ta kontakt og forhøre seg om arbeid på ulike arbeidsplasser. 11

12 De fleste voksne med psykiske lidelser søker NAV arbeid om hjelp. Det dannes ofte ansvarsgruppe rundt brukeren for å avhjelpe vedkommende til å søke arbeid eller komme ut i arbeidstrening. 4.4 Aktivitetstilbud(aktivitets-/dagtilbud, kultur -/fritidstilbud Meningsfylte aktivitetstilbud for mennesker med psykiske lidelser er et satsningsområde i Opptrappingsplan for psykisk helse Aktivitetstilbud for barn og voksne med psykiske lidelser er veldig viktig og i Selbu Kommune har vi et rikt kultur- og idrettsliv. Det finnes ca 70 lag og organisasjoner. Disse representerer et mangfold av tilbud til barn, ungdom, voksne og eldre og gir et godt oppvekstmiljø og levemiljø for alle aldersgrupper Selbu kommunale dag og aktivitetssenter.(dagsenteret) Dagsenteret er et lavterskeltilbud for mennesker med psykiske lidelser. Her kan de uforpliktende komme å møte medmennesker og delta i et sosialt fellesskap. Beliggenheten i sentrum gjør at det er greit å tilrettelegge for deltagelser i kommunens ordinære tilbud. De ulike aktiviteter dagsenteret har er: snekkerverksted, turdager, hobbyaktiviteter, formingsaktiviteter. Det er muligheter for bordtennis og dartspill. På dagsenteret er det et sanserom hvor det innbys til velvære og stimulering gjennom en kombinasjon av lyd, lys og vibrasjoner. Hjørnerommet er et treffsted hvor man kan komme for å møte andre og slå av en prat over en kopp kaffe og te. Hjørnerommet er åpent alle hverdager I tilknytting til hjørnerommet er det et rom med en datamaskin med internettoppkobling som brukerne kan bruke. Uansett aktivitetstilbud er det for mange fortsatt det sosiale aspektet med dagtilbudet som er det viktigste, her er det mulig å komme for å ta en kopp kaffe og slå av en prat uten at det blir stilt krav til å produsere noe ut over det. For mange mennesker med psykiske lidelser er ordinært arbeid ikke oppnåelig og meningsfull aktivitet kan være et alternativ når det gjelder arbeidets sosiale aspekt. Dagsenteret er også et dagtilbud for mennesker med ulike funksjonshemminger og disse har aktiviteter etter individuelt opplagte planer. Det er svært varierende behov for tilrettelegging, alt fra håndleding, hjelp med tilrettelegging for enhåndsbrukere, til at den enkelte selv planlegger og gjennomfører aktiviteten. Dagtilbudet setter fokus på den enkeltes mulighet for mestring og hva som gir den enkelte mening i hverdagen. Dagsenteret har i de siste årene mistet mange av sine faste brukere med psykiske lidelser og det har vært vanskelig å rekruttere nye. De som er uteblitt de siste årene forteller at det blir for mange brukere å forholde seg til og det blir for mye støy. Dette gjelder også nye pasienter som blir introdusert for dagsenteret. Tiltak: Det jobbes nå med å finne en løsning på dette slik at mennesker med psykiske lidelser, vil benytte seg av dagsenteret igjen. Det har vært snakk om utvidede åpningstider og finne en ny plass for brukere med psykiske lidelser. Samtidig er det viktig å drive rekrutteringsarbeid, førstegangsbesøk, informasjon om tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. 12

13 I tilknytting til dagsenteret jobber en psykisk helsearbeider med aktivisering av mennesker med psykiske lidelser. I hovedtrekk skal denne stillingen aktivisere brukere ut fra hjemmet og til aktiviteter på dagsenteret eller andre tilrettelagte aktiviteter ut i kommunen. Jobber tett sammen med daglig leder på dagsenteret og tilpasser arbeidsdagene etter ulike aktiviteter og ulike brukergrupper. Har en brukergruppe med aldersspenn på år. Her av 10 gutter i alderen år. Har også ett tett samarbeid med sosialtjenesten da stillingen er organisert under denne tjenesten. Hovedmålsettingen er at alle brukere skal få økt mestring. For ungdommer er målet at de skal utføre skolegang og /eller at de skal få seg en jobb og et selvstendig liv, og at uføretrygde skal få en bedre psykisk helse. Midler og årsverk:se handlingsplan (kap.6.0) Inn på tunet Grønn omsorg Inn på tunet er et nyoppstartet tilbud i Selbu. Kommunen kjøper tjenester fra Sletnan Gård i Innbygda til ulike brukergrupper. Gården tilbyr individuelt tilrettelagte aktiviteter til brukere innen skole, psykiatri, psykisk utviklingshemmede, aldersdemente, barnevern og aetat. Her kan brukere delta på ulike aktiviteter/arbeidsoppgaver. Gården er tilrettelagt slik at det er muligheter for å delta i dyre- og plantestell, skogsarbeid og annet gårdsarbeid. Andre aktiviteter kan være: turer i skog og mark, grilling, vedlikehold av utstyr og maskiner. Dette kan gi brukere med psykiske lidelser et tilbud og en sjanse til å komme seg ut at eget hjem og delta i meningsfull aktivitet og arbeidsoppgaver. Her kan brukere treffe folk i grupper med få personer å forholde seg til. Dette aktivitetstilbudet kan bidra til at mennesker som har vanskelig for å søke annet arbeid kan komme seg ut i en aktivitet som gir økt selvfølelse og selvtillit slik at de kan få lyst til å komme seg videre i arbeidslivet. For mennesker som er uføretrygdet eller pensjonert kan et slikt tilbud gi en meningsfylt hverdag. Det kan gi en progresjon til videre arbeid for ungdom i startgropa til arbeidsmarkedet. Tiltak: Kommunen har inngått en avtale med Sletnan gård om et prøveprosjekt på 2 år og det er på handlingsplanen avsatt psykiatrimidler til dette slik at mennesker med psykiske lidelser kan ha muligheter for å delta på dette aktivitetstilbudet. Midler: Se handlingsplan(kap. 6.0) 4.5 Støttekontakt for voksne Denne tjenesten er lovfestet i lov om sosiale tjenester 4-2. bokstav c jmf. 3-4 En støttekontakt vil være et godt tilbud for å bryte/hindre isolasjon og hjelpe mennesker med psykiske lidelser til et mer aktivt og sosialt liv. Målsettingen med støttekontakt er: 1. å gjøre brukeren mest mulig selvhjulpen 2. gjøre brukeren i stand til å nyttegjøre seg lokalsamfunnets tilbud 3. å øke brukerens livskvalitet og forhindre isolasjon 13

14 Støttekontakt tildeles ved at tilbudet tilpasses den enkelte ut fra en helhetsvurdering av søkerens lokale tjenestetilbud og søkerens livssituasjon. Tiltak : Opplæring og veiledning av støttekontakter ved kurs. Dette kan også være med på å rekruttere nye støttekontakter. 4.6 Tilrettelagte behandlingstilbud for voksne, faglig veiledning og koordinering Som tidligere nevnt har ikke Selbu Kommune egen psykiatritjeneste, men er organisert under flere deltjenester. Det tilrettelagte behandlingstilbudet for voksne er organisert under legekontoret og yter følgende tjenester: Støttesamtaler (råd og veiledning) Mestring og angsttrening Aktivitet og sysselsetting Konsultasjoner Kurs i mestring i Depresjon (KID) Behandlingstilbudet er et lavterskeltilbud. Det vil si at det er mulig å ta kontakt direkte med psykiatrisk sykepleier og psykisk helsearbeider. Henvisninger til tjenesten kommer fra pasientens fastlege, helsesøster, bedrifthelsetjenesten i Selbu, helsestasjon for ungdom, sosialtjenesten osv. Tilbudet er i hovedsak rettet mot voksne(over 18 år), men ungdom ned til ca 15 år kan komme til behandling når de har behov for samtaler. Det at behandlingstilbudet ligger under legekontoret gir et godt samarbeid med fastlegene og medfører en tett dialog mellom pasientens behandlere. Samarbeider med DPS Stjørdal om veiledning, inn- og utskrivingsmøter og kurs. BUP, NAV arbeid og trygd, Selbu kommunale Dag og aktivitetssenter, Sosialtjenesten, psykomotorisk fysioterapeut osv er instanser psykiatrisk sykepleier og psykisk helsearbeider samarbeider mye med. Familievernkontoret i Sør-Trøndelag har fra jan startet opp med en dag annenhver uke i Selbu. Arbeidsoppgavene til familievernkontoret er parsamtaler, mekling og familiesamarbeidssaker. Dette vil bli en samarbeidspartner som er etterlengtet fra flere tjenester som psykiatri, barnevern, helsestasjon osv. Psykomotorisk fysioterapeut som driver egen praksis i Selbu får et kommunalt driftstilskudd på 20% som er dekket av psykiatrimidler. Det er mange mennesker med psykiske lidelser som har generelle spenningstilstander og respirasjonsplager, og da blir de anbefalt å ta kontakt med psykomotorisk fysioterapeut som har videreutdanning innen psykisk helsearbeid. 14

15 Det er i Selbu Kommune utarbeidet en plan for helsemessig og sosial beredskap. Den skal verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og dramatiske hendelser. Psykososiale støttetjenester er en del av denne planen og kan utløses i forhold til konkrete hendelser som ikke håndteres av kommunens ordinære hjelpapparat. Det er ønskelig å få på plass et kriseteam som kan ivareta denne tjenesten. Tiltak: Gjennomføre flere KID-kurs Fortsette samarbeidet med Selbu Videregående skole om VIP-prosjektet. Videreføre og videreutvikle samarbeidet med Peder Morset Folkehøgskole om veiledning til lærere, veiledere og elever. 5.0 TILTAK FOR BARN OG UNGE Barn med psykiske problemer kan vises på andre måter enn hos voksne. Symptomene er mer spesifikke for alder enn for hva som plager barnet. Det er foreldre og lærere/barnehagepersonell som ser barnet oftest og får inntrykk av om barnet strever med noe. Det er viktig med et samarbeid mellom ulike instanser for å kunne avdekke hva som er problemet barnet sliter med og for å kunne gi adekvat hjelp. 5.1 Helsestasjon og skolehelsetjeneste Helsestasjon og skolehelsetjenesten er helt sentrale i kommunens helsetilbud til barn, ungdom og familier. Her møter de så godt som 100% av kommunens befolkning i en periode i livet som er svært viktig for den videre utvikling. Helsestasjonen i samarbeid med jordmor vil kunne vurdere samspill og tilknytningen i familiene, og vil kunne fange opp barn og familier som kunne trengt mer hjelp. Helsestasjonen i Selbu Kommune har totalt fått tilført 0,7 årsverk fra psykiatrimidler. Dette har medført en styrkning av det forebyggende helsearbeidet i helsestasjonstjenesten og spesielt i skolehelsetjenesten. Som en følge av økte ressurser, brukes det i dag mer tid i skolehelsetjenesten i Selbu. Skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud som tilbys der elevene befinner. I barneskolen har helsesøster fast trefftid ved skolen. Trefftiden er fastsatt i virksomhetsplanen og er et tilbud til elever, foresatte og lærere. Det er opprettet faste ressursteam ved alle barneskolene der skolen, PPT, helsesøster og evt. barnevern er med. Dette er et forum der en drøfter og samordner tiltak rundt enkeltelever eller grupper. Etter et vellykket prøveprosjekt ved ungdomskolen, er det nå helsesøster ved skolen 2 dager pr. uke. Helsesøster deltar ved skolens møter, har fast trefftid og er en inkludert medspiller for elever og lærere. Elevene opplever at helsesøster er mer tilgjengelig enn før, og det blir enklere å søke råd. 15

16 Det er valgt å gå inn med psykiatrimidler for å øke sosiallærerressurs ved Selbu Ungdomsskole. Denne blir benyttet til individuelle samtaler med elever som har spesielle vansker/behov og det er et nært samarbeid med helsesøster ved ungdomskolen og sosiallærer. Skolehelsetjenesten ved Selbu Videregående Skole er også styrket som følge av økte ressurser. Helsesøster er tilgjengelig ved skolen 4 timer pr.uke. Det gjennomføres nå målrettet helsesamtale med alle nye elever, og tilbys oppfølging ved behov. Oppvekstvilkårene for mange barn og unge i dag preges av endret familiestruktur, sosiale vansker som rus, psykiatri og konflikter mellom voksne. Mange barn og unge strever på grunn av mangel på grensesetting og voksenveiledning. Dette er med på å gjøre de unge mer sårbare og utsatte. Helsestasjonen ser at den økte tilgjengeligheten i skolehelsetjenesten er i trå med folkehelsemeldingen fra Barn og ungdom er en sentral målgruppe for folkehelsearbeidet fordi mye av grunnlaget for senere helse og helsevaner legges tidlig i livsløpet. Økt tilgjengelighet ved skolene bidrar til at behov og vansker avdekkes tidligere, og tidlig intervensjon kan oppnås. Helsestasjonstjenesten har fokus på nettverksarbeid. Barselgrupper arrangeres der nybakte mødre og deres barn møtes to ganger ved helsestasjonen. Her utveksles erfaringer og det gis faglig veiledning av jordmor og helsesøster. Målet er at barselgruppene skal drives videre p eget initiativ. Disse gruppene er et viktig bidrag til å skaffe unge familier et større nettverk. Dette er spesielt viktig for unge nytilflyttede familier. Samlivsproblemer og samlivsbrudd er et stadig økende problem i vårt samfunn. Rusproblem og psykiske vansker hos foreldre får konsekvenser for familien og spesielt barna. Økte ressurser ved helsestasjon har gjort det mulig å møte disse problemstillingene bedre. Helsestasjon bruker i dag stadig mer tid på samtaler og veiledning til familier som sliter. Helsestasjon for ungdom er et lavterskeltilbud for unge mellom år på helsestasjonen. Hver mandag fra kl kan ungdom treffe helsesøster og lege uten timeavtale. Tilbudet er gratis. Helsestasjon for ungdom har ca besøk pr.år. Tema ved besøkene er ofte prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer og somatiske og psykiske plager. Helsestasjon arrangerer sammen med Tydal Helsestasjon parkurset Godt Samliv for førstegangsforeldre. Midler og årsverk: se handlingsplan(kap.6.0) 5.2 Forebyggende arbeid i barnehage og skole Barnehagesektoren i Selbu har de to siste årene drevet et prosjekt i forhold til forebygging av mobbing. Prosjektet heter Trygge barn i Trygge barnehager, med blikk på den voksne og målet med dette arbeidet er å skape en trygg barnehage for alle barn gjennom å styrke barns sosiale kompetanse og aktivt forebygge antisosial atferd. Det er også et mål at de voksne i barnehagen skal bli i stand til å se det skjulte liv i barnehagen og i større grad forebygge mobbing. Det er fire områder det er satt fokus på : voksenrollen, lek, vennskap, og fysisk 16

17 aktivitet. Barnehagene har satt dett inn i sine årshjul, i sine virksomhetsplaner, laget forebyggende planer mot mobbing og etablert egne grupper som ansvarliggjøres i forhold til å videreføre prosjektet. Den nasjonale satsningen Psykiske helse i skolen har banet veien for ulike skoleprogram med psykisk helse som tema. Uvitenheten og fordommer er fortsatt sterkt knyttet til psykisk helse. De ulike skoleprogram har som mål å opplyse, normalisere og hjelpe barn og unge som selv sliter eller opplever at noen i nærmiljøet har psykiske plager. Et annet viktig mål er å øke kunnskapen generelt omkring den psykiske helsa vår og dermed skape større åpenhet. Ved ungdomskolen har helsesøster sammen med sosiallærer undervisning til alle klassetrinn gjennom programmet Alle har en psykisk helse. Dette programmet ble innført i ungdomsskolen høsten 2006 og vil være en fast del av undervisningen fremover. Selbu Videregående skole har høsten 2006 innført programmet VIP (veiledning og informasjon om psykiske problemer og lidelser). Helsesøster deltar der sammen med kontaktlærer, PPT, psykiatrisk sykepleier og psykisk helsearbeider fra kommunehelsetjenesten. I 2006 ble prosjektet Barn i fokus trygge barn med positiv oppvekst, startet opp. En 50% stilling finansieres av psykiatrimidler, og er organisert under PPT. Det skal fokuseres på psykisk helse hos barneskolebarna. Arbeidsoppgavene for denne stillingen blir å arrangere 2- timerssamlinger for lærere ved barneskolene i Selbu, være tilstede i klasserom for å bli kjent og deretter hjelpe lærere som ønsker det å gjennomføre undervisningsopplegg som Steg for steg eller Zippy`s venner. Ellers vil stillingen delta på foreldremøter eller oppsøke foreldre hjemme for de som ikke møter på foreldremøter hvis rektor/kontaktlærerer mener det er relevant. Ha individuelle samtaler og veiledning og gi elevene på barneskolen et innblikk i psykisk helse. Tiltak : Evaluere gjennomføringene av psykisk helse på ungdomskolen og videregående skole. Videreføre og videreutvikle disse programmene videre i årene fremover. Komme i gang med prosjektet Barn i fokus. Midler og årsverk: se handlingsplan (kap. 6.0) 5.3 Andre forebyggende arbeid for barn og unge Foreldre med psykiatrisk problematikk har stort behov for støttesamtaler samt oppfølging, hjelp og bistand i forhold til sine omsorgsproblemer. Tett oppfølging i heimen vil være et godt forebyggende tiltak. Ved å arbeide i hjemmet har man også mulighet til å nå barnet/ungdommen og kunne hindre en skjevutvikling og psykiske lidelser på sikt Fra 1. januar i 2006 ble det opprettet en 100% stilling i barneverntjenesten som skulle dekke dette behovet og her er 50% av stillingen dekket av psykiatrimidler. 17

18 Barneverntjenesten i Selbu Kommune er som nevnt i innledningen av planen et interregionalt samarbeid med 4 andre kommuner og ledes fra Stjørdal. En barnvernskonsulent har blant annet forebyggende arbeid som å være kontaktperson til skoler og barnehager, og foreldreveiledning. Dette er en av de mest brukte hjelpetiltakene barneverntjenesten har. Det de ser er at det er viktig med tidlig intervensjon i forhold til de foreldrene som mangler kompetanse når det gjelder omsorg. Informasjon til foreldre med psykiske lidelser om hvordan deres lidelser/problemer kan på virke barna deres, har en virkning på foreldrene og de ønsker å beskytte barna mot de skadene de kan påføre dem. Det er ikke alltid at dette lykkes, noen vil ikke klare å se at de kan være skadelig for sine barn men barnevernet har en plikt til å forsøke. Mange barn kan unngå egne psykiske problemer i ungdom og voksenliv dersom de blir beskyttet mot skadelig påvirkning i barndommen. De siste årene har det ikke vært noe økning av bekymringsmeldinger i forhold til barn av psykiske syke foreldre eller av foreldre som ruser seg. Det har vært jevnt de siste årene der ca. 40 av 60 barn har en eller to foreldre med psykiske problemer av ulik alvorlighetsgrad og omfang. Bapp-prosjektet er et gruppetilbud for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblem. Det er etablert et slikt tilbud i Stjørdal Kommune hvor innbyggere i Selbu har fått tilbud om å delta. Hensikten med dette tilbudet er å hjelpe barna til å ha det bedre og forebygge utvikling av sykdom hos barna. Villa Vika er et tilbud som benyttes for barn og unge med behov for nye og andre erfaringer. Tilbudet benyttes også som et avlastningstilbud. Villa Vika tilbyr ulike aktiviteter hvor det legges vekt på utvikling av sosiale ferdigheter gjennom samspill med andre. Midler og årsverk: se handlingsplan (kap. 6.0) 5.4 Fritidsaktiviteter for barn og unge Selbu har som nevnt tidligere et bredt tilbud av lag og organisasjoner for kultur og idrett. Det vil alltid være barn og unge som ikke har interesser for slike aktiviteter, eller av andre grunner ikke kan eller ønsker å være med på idrett eller musikk. Mange barn og unge savner et annet tilbud utover organisert fritidsaktivitet. Det ble i september 2006 ansatt en fritidskonsulent i 50% stilling som skal jobbe forebyggende mot barn og unge. Målet med stillingen er å forebygge problemskapende atferd ved å sørge for å attraktive og ferdighetsutviklende aktivitetsmuligheter og dermed holde barn og unge unna uheldige påvirkninger og gi dem sunne interesser. Målgruppen er barn og unge i Selbu med spesiell fokus på: ٠barn og unge som er på vei ut av normalsamfunnet og inn på skråplanet(såkalte risikogrupper. ٠barn og unge som trenger hjelp/motivasjon/oppfølging til å komme i gang med organiserte aktiviteter og meningsfull fritid. ٠barn og unge som isolerer seg fra jevnaldrende og som har meldt seg ut, som har dårlig kompetanse eller som er ekstra sårbare. Fritidskonsulenten jobber nå i samarbeid med ungdomsrådet med å få i gang en fritidsklubb i kommunen. 18

19 Selbu Kommune holder på å utarbeide en SLT(samordning av lokale forebyggende tiltak)- plan. Den skal beskrive hvordan Selbu Kommune, Selbu og Tydal lensmannskontor og andre involverte instanser skal samordne sine tiltak for å forebygge negativ utvikling blant barn og unge i Selbu. Det er på handlingsplanen satt av midler til styrking av kulturavdelingen og da med hovedsak å få i gang et tilbud med fritidsassistenter for barn og unge. Dette er et forebyggende tiltak til de som ikke deltar på aktiviteter på fritiden på grunn av sin egen eller foreldrenes psykiske lidelse. Et slikt tilbud vil være med på å unngå isolasjon av barn og unge, og ha stor betydning for mennesker med lite nettverk. Tiltak: Rekruttere fritidsassistenter for barn og unge som har behov for et slikt tiltak. Midler: se handlingsplan (kap. 6.0) 5.5 Behandlingstilbud for barn og unge Fastlegens involvering i barn og unges psykiske helse: I tråd med sentrale signaler har legene fått økt fokus på barn av psykisk helse. Det hører med til utredningsløpet å spørre om hvordan barna har det, evt. henvise/melde til barnevernet eller andre instanser som BUP, PPT. Det har også vært fokus lokalt på hvor mye fastlegen bør være inne id et tverrfaglige arbeidet med barn og unge. I SINTEFS rapport fra 2005 Hvordan fungerer fastlegen for barn og unge med psykiske problemer? oppsummeres det blant annet følgende Fastlegeordningen har brakt med seg en forventning, - og et ønske om at fastlegen skal være en aktiv part i tiltakskjeden for barn og unge med psykiske problemer, men at forutsetningene for dette ikke alltid er tilstede. Det er identifisert flere barrierer i forhold til fastlegens arbeid med barn og unge med psykiske problemer, som gjør at fastlegen får en perifer rolle i utredning, behandling og oppfølging. Samarbeidende instanser opplever at fastlegens rolle er uklar, og at legetjenesten er lite involvert i det kommunale arbeidet med disse barna. Barn og unge med ADHD problematikk utgjør den største pasientgruppen i det psykiske helsevernet for barn og unge. Kliniske retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med ADHD anbefaler at alle barn og unge som har symptomer på denne problematikken bør undersøkes av primærlege, for å sikre at problemene ikke skyldes en underliggende somatisk sykdom. Problemstillingen er tildels aktuell i Selbu også, men pilotprosjektet om ADHD og Samordningsteam gjør at en lege stort sett er involvert, selv om det ideelle nok er at det er fastlegen som utreder. På helsestasjon har de faste dager hvor lege er tilgjengelig for veiledning og behandling. Det samme gjelder Helsestasjon for ungdom hver mandag hvor en kan treffe turnuslege. Barn og unge med psykiske problemer blir oftest henvist til BUP for behandling. De blir henvist av helsesøster, fastlege og PPT. Komplekse saker som henvises spesialisthelsetjenesten har vært til drøfting i Samordningsteam for å sikre at all kommunal kompetanse er utnyttet før saken henvises. 19

20 6.0 HANDLINGSPLAN Generelle tiltak Kompetanseheving for ulike tjenester Brukerundersøkelse år Tiltak for barn og unge Villa Vika - avlastningsinstitusjon Skolehelse sosiallærer 20 % Skolehelsetj. Barneskolene PPT 50 % Barnevern 50 % Helsesøster skolehelsetj. 70% Fritidsassistenter - styrke kulturavdelingen Tiltak for voksne Psykiatrisk sykepleier 100% Psykisk helsearbeider 50% Koordinator 50% Psykomotorisk fysioterapeut 20% driftstilskudd Sosialkonsulent 20% Støttekontakt Inn På Tunet Daglig leder Dagsenteret 100% Psykisk helsearbeider 100% Drift/transportkostnader Dagsenteret Dagtilbud demente 20% SUM Øremerkede tilskudd Sum årsverk 6,3 6,3 6,3 6,3 6,3 Herav årsverk finansiert av øremerkede tilskudd 5,3 5,3 5,3 5,3 5,3 Stillingen for psykiatrisk sykepleier ble opprettet i Selbu Kommune i 1990 og skal således egentlig ikke finansieres av øremerkede midler i perioden , men lønnsmidlene er likevel tatt med i tabellen for å synligjøre kommunens reelle egenandel i opptrappingsperioden. 20