ÅRGANG 17 INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN. TEMA: Motiverende Intervju

Transkript

1 ÅRGANG 17 INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN TEMA: Motiverende Intervju

2 LEDER TEMA: FOLKEHELSE 4 Ny kunnskapsoversikt om ulikheter i helse 8 Vil den sosiale ulikheten til livs 12 På skolen blir ulikheten synlig 13 Ungdata gir helhetsbilde i Tromsø 15 Båtsfjord-ungdom trives, men er også ensomme TEMA: ALKOHOLPOLITIKK 17 Ansvarlig alkoholhåndtering gir bedre folkehelse 19 Vil ha med politirådene 20 Større fokus på alkoholloven i Finnmark TEMA: MOTIVERENDE INTERVJU 22 Positive livsendringer gjennom Motiverende Intervju 25 Fordypningskurs i Alta 26 Endring av egen praksis 29 Skreddersøm i Vadsø 31 MI som gruppebehandling ANDRE SAKER: 33 Sammen om mestring 35 Ny forskning om selvmord og alkohol 37 Halvert ventetid 38 Bokomtale Samhandlingsreformen under lupen 40 Ny forening stiftet 42 NYTT OM NETT 46 KORT OM NYTT Redaksjonen: Marit Andreassen Virksomhetsleder (ansv. redaktør) Øystein Gravrok Nestleder Carina Kaljord Kommunikasjonsrådgiver (redaktør) Beate Steinkjer Seniorrådgiver Trude Aalmen Seniorrådgiver At mange barn og unge rammes av sosial ulikhet i helse er ikke bare et folkehelseproblem, men også et rettferdighetsproblem. Forsker Karin Gustavsen Redaksjonen avsluttet Design/førtrykk: Flisa Trykkeri Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: Forsidefoto: Istock.com ISSN: (trykt utgave) ISSN: (elektronisk utgave) 26 8 Bø kommune i Vesterålen har de siste to årene systematisk sendt ansatte på innføringskurs i Motiverende Intervju. 37 Teknologiveien 10, N-8517 Narvik Telefon post@korusnord.no Ulikhet i helse rammer barn og unge hardt Velferdsstatens grunnleggende ide har vært å motarbeide fattigdom, fremme likhet og skape trygghet. I Norge er levestandarden og helsetilstanden i befolkningen generelt god. Men bak gjennomsnittstallene skjuler det seg store og systematiske forskjeller. Helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen. Kort oppsummert lever mennesker fra høyere sosiale lag lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Fattigdom, sosial ulikhet og sosial eksklusjon overføres mellom generasjoner, og fører til at den sosiale ulikheten reproduseres. Eksistensen av, og ikke minst økningen i ulikhet i helse og levealder harmonerer dårlig med velferdsstatens ambisiøse målsettinger. Verdens helseorganisasjon har pekt på betydningen av å redusere sosiale helseulikheter på globalt nivå, og har anbefalt nasjonale regjeringer å utarbeide strategier for å utjevne forskjellene. Norge er et av landene som har utarbeidet en nasjonal strategi for å utjevne de sosiale helseulikhetene. I mars ble en ny kunnskapsoversikt knyttet til sosiale ulikheter i helse publisert. Rapporten er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus på oppdrag fra Helsedirektoratet. Arbeidet har vært ledet av professor Espen Dahl. Rapporten oppsummerer forskning på flere områder, og presenterer mål og politiske anbefalinger for hvert område. Ett av områdene i kunnskapsoversikten er oppvekst og læring. Målene for dette området er blant annet: Å redusere sosiale ulikheter i muligheter for barn og ungdoms slik at alle får en best mulig start i livet, og med utsikter til gode livssjanser. Dette innebærer å utjevne barn og ungdoms muligheter til kognitiv, språklig, emosjonell og sosial utvikling og vekst. Å redusere sosiale ulikheter i skoleprestasjoner og i frafall fra den videregående opplæringen. Oppveksten er en kritisk periode. De sosiale, økonomiske og utdanningsbaserte forholdene i familiene barn og unge vokser opp i, har betydning for helsen deres. I Norge var det i 2012 hele barn og unge under 18 år som lever under EUs fattigdomsgrense, i de fleste tilfeller som et resultat av at foreldrene sto utenfor eller har begrenset tilknytning til arbeidsmarkedet arbeidslivet. Hvordan helsen fordeles i et samfunn henger tett sammen med hvordan øvrige ressurser er fordelt. Derfor er det helsemessig relevant å følge med på hvordan inntekt fordeles, i hvilken grad skolen klarer å gi alle barn gode grunnleggende ferdigheter, at NAV lykkes med å få flere i arbeid og aktivitet, at alle har tilgang til bolig og trygge bomiljøer, at alle gis reelle muligheter til å foreta sunne valg og etablere helsefremmende vaner, at helsetjenesten gir hjelp etter behov, og at sårbare grupper i mest mulig grad inkluderes og deltar i vårt samfunn. Alt dette bidrar til god helse og en jevnere fordeling av helse. I kunnskapsoversikten tas det til orde for at det ikke er tilstrekkelig å tenke «helse i alt vi gjør» i folkehelsearbeidet, men å sørge for at sosial ulikhet i helse også er i fokus i myndighetenes daglige virke og når politiske beslutninger skal fattes. God lesning! Marit Andreassen (virksomhetsleder)

3 NY KUNNSKAPSOVERSIKT om ulikheter i helse Utjevning av sosiale helseforskjeller er et ledd i folkehelsearbeidet i Norge. Arbeidet er tuftet på anbefalingene fra Verdens Helseorganisasjon. I mars ble en ny kunnskapsoversikt lagt frem. TEKST: MARIT ANDREASSEN ILLUSTRASJONSFOTO: SHUTTERSTOCK I 2005 nedsatte Verdens helseorganisasjon The Commission on Social Determinants of Health. Formålet var å skape politisk og samfunnsmessig oppmerksomhet rundt sosiale faktorer som påvirker helse, spesielt blant de mest sårbare gruppene. Kommisjonens hovedanbefalinger var å forbedre leveforhold, takle den skjeve fordelingen av makt, penger og ressurser; måle og forstå problemet samt vurdere effekten av tiltak. Dette arbeidet ga støtet til lignende utredningsarbeider i flere land og regioner. Eksempelvis er det publisert nasjonale rapporter i England og Danmark, mens det i Sverige er publisert flere lokale rapporter. 20. mars ble den norske kunnskapsoversikten over sosiale ulikheter i helse lansert. Rapporten er bestilt av Helsedirektoratet, og er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Arbeidet har vært ledet av professor Espen Dahl. Den norske rapporten føyer seg dermed inn i rekken av mange nasjonale arbeider. I Norge har Helsedirektoratet fra 2005 publisert en rekke rapporter om sosial ulikhet i helse. I 2007 lanserte Stoltenberg-regjeringen Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Den overordnede målsettingen var å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse. Dette målet ligger til grunn for den norske kunnskapsoversikten. Målsettingen reflekteres også i den nye folkehelseloven. Utjevning av sosiale helseforskjeller er dermed et ledd i folkehelsearbeidet. I rapporten foreslås det å ikke bare tenke «helse i alt vi gjør» i folkehelsearbeidet, men å sørge for at sosial ulikhet i helse også settes høyt på dagsorden. Det innebærer at alt som gjøres i myndighetenes daglige virke og reformvirksomhet i alle relevante sektorer skal ha sterkt fokus på sosial ulikhet i helse. HVORFOR ER SOSIAL ULIKHET ET PROBLEM? I rapporten beskrives sosial ulikhet i helse som et problem av flere årsaker. Sosial ulikhet er et rettferdighetsproblem, fordi mennesker i lavere sosiale lag frarøves livssjanser og frihet; levekårsproblem, fordi dårlig helse forhindrer et aktivt, skapende, produktivt og sosialt deltakende liv; folkehelseproblem, fordi befolkningens totale helsepotensiale ikke fullt ut utnyttes, og en heving av alle til nivået for de best stilte vil øke levealderen betydelig; velferds- og livskvalitetsproblem, fordi personer med helseproblemer og lav sosioøkonomisk status har langt dårligere forutsetninger for trivsel og livskvalitet. «Kunnskapsoversikten anbefaler å føre en politikk som omfatter alle, fordi strategier som retter seg mot hele befolkningen vil ha størst effekt.» 4 SPOR 2 14 SPOR

4 «Tiltak som settes inn tidlig i livet kan ventes å være særlig effektive» RETNINGSLINJER FOR POLITIKKEN I rapporten anbefaler forfatterne noen retningslinjer politikken for å redusere sosial ulikhet bør bygge på: For det første anbefales det å føre en politikk som omfatter alle. Begrunnelsen er at strategier som retter seg mot hele befolkningen universelle tiltak vil kunne ha størst effekt. Følgende eksempel illustrerer dette: Ved å heve dødelighetsnivået til grunnskoleutdannede opp til gruppen som har universitetsutdanning på masternivå, kan leveår spares. Om en derimot hever dødelighetsnivået blant alle utdanningsgrupper opp til nivået til dem med høyest utdanning, spares om lag det dobbelte, hele leveår. Spesielle målrettede tiltak myntet på vanskeligstilte grupper vil komme i tillegg til tilbud som er for alle. En annen anbefaling er tidlig innsats. En mye brukt metafor handler om hvor i årsakskjeden mellom sosial ulikhet og helse en kan gripe inn. Hvis årsakskjeden betraktes som en elv, vil noen faktorer være «oppstrøms». Dette er de bakerste årsakene årsakene til årsakene altså selve ulikhetsstrukturen. Å redusere reproduksjonen av ulikhet over generasjoner, og å minske inntektsulikhetene i samfunnet, er eksempler på slike tiltak. En kan også tenke seg «midtstrømsintervensjoner», altså tiltak rettet inn mot å begrense skaden av en ulikhet som allerede er etablert. Til sist kan en lansere tiltak «nedstrøms». Dette kan handle om lik tilgang til helsetjenester, eller å endre folks helsevaner. Forskerne argumenterer for at innsatsen må rettes inn mot alle intervensjonspunktene, men at oppstrøms- og midtstrømsfaktorer vil være mest effektive på lang sikt. Tiltak som settes inn tidlig i livet kan ventes å være særlig effektive. En tredje anbefaling er å ha fokus på hva folk kan, heller enn hva de vil. Mye folkehelsepolitikk handler om å få folk til å treffe de rette valgene, noe som ikke alltid er enkelt. Ofte vil de som allerede er mest opptatt av helsen sin i størst grad ta til seg ny informasjon og omsette den til handling. Ved å påvirke betingelsene for de valgene vi tar, for eksempel ved å regulere hva som er lov og ikke lov, hva som er lett eller vanskelig, dyrt eller billig, kan myndighetene legge til rette for at folk kan treffe valg som er gunstige for å redusere helseulikhetene. En fjerde anbefaling er samarbeid på tvers, ettersom sosial ulikhet i helse skyldes mange faktorer. Komplekse problemer krever komplekse løsninger. En politikk som kombinerer tiltak på mange områder er sannsynligvis mest gunstig. Tiltakene bør derfor rettes mot flere bestemmelsesfaktorer, for eksempel mot både sysselsetting og utdanning, helseatferd og helsetjenester. Det krever samarbeid mellom ulike sektorer og at innsatsen fra de ulike sektorer koordineres. En femte anbefaling er å sette inn tiltakspakker som retter seg inn mot flere ledd i årsakskjeden samtidig. Tidlig innsats og tiltak som reduserer de sosioøkonomiske ulikhetene i seg selv er allerede nevnt. Likevel kan en tenke seg at å lage pakker av tiltak som retter seg inn mot flere ledd i årsakskjeden samtidig kan være effektivt for gitte problemer. For eksempel kan en tenke seg at stressreduksjon som følge av tilstrekkelig inntekt (oppstrøms) eller arbeidsmiljøforbedringer (midtstrøms) kan spille sammen med prisregulering av tobakk (nedstrøms) når det gjelder sannsynligheten for å slutte å røyke blant folk med lav utdanning. En sjette anbefaling er å basere arbeidet med utjevning av sosiale helseforskjeller på en kunnskapsbasert politikk. Dette innebærer både at de tiltakene som settes inn er basert på den beste kunnskapen vi har, men også at nye tiltak følges opp med gode forskningsbaserte evalueringer som er egnet til å vurdere hvilken effekt de har hatt på ulike sosiale grupper. POLITISKE MÅL OG ANBEFALINGER Rapporten inneholder en rekke mål og politiske anbefalinger for ulike områder i samfunnet. Studiested Pilestredet Pilestredet Oslo Målene er: Studiested Kjeller Kunnskapsveien Kjeller Å redusere sosiale ulikheter i muligheter for barn og ungdom slik at alle får en best mulig start i livet, og med utsikter til gode livssjanser. Dette innebærer å utjevne barn og ungdoms muligheter til kognitiv, språklig, emosjonell og sosial utvikling og vekst. Å redusere sosiale ulikheter i skoleprestasjoner og i frafall fra den videregående opplæringen. Å redusere sosial ulikhet i helserelatert sosial mobilitet inn og ut av arbeids markedet, og sørge for tilstrekkelig sosial og økonomisk trygghet blant dem som står utenfor arbeidsmarkedet. Å redusere sosial ulikhet i kvaliteten på arbeidsmiljøet. Dette innebærer både å redusere ulikheter i utsatthet for helsefarlige arbeidsmiljøfaktorer, og ulikheter i tilgangen til helsefremmende ressurser på arbeidsplassen. Å redusere ulikhet i inntekt og å redusere inntektsfattigdom. Det er særlig viktig å forhindre fattigdom i barnefamilier. Å redusere sosial ulikhet i kosthold, røyking, beruselsesdrikking og fysisk aktivitet. Å få mer kunnskap om sosial ulikhet i helsetjenesten, identifisere barrierer mot likhet i tilgang til og bruk av helsetjenester, samt å treffe tiltak for å bygge ned slike barrierer. At sosialhjelpsmottakere og andre vanskeligstilte grupper skal få bedre levekår og helse. For hvert av målene er det definert politiske anbefalinger. I forhold til alkohol er anbe- Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Espen Dahl, Heidi Bergsli og Kjetil A. van der Wel Fakultet for samfunnsfag/sosialforsk falingen en fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Begrunnelsen for dette er at det er grunn til å forvente at befolkningsrettede tiltak for å holde totalkonsumet nede, også bidrar til å redusere beruselsesdrikking. Som eksempler på en alkoholpolitikk som medvirker til å holde alkoholkonsumet nede, og som rapporten derfor anbefaler, er å beholde vinmonopolordningen, fortsatt redusert åpningstid for salg av alkohol, en stram alkoholpolitikk rettet mot ungdom, forbud mot reklame og markedsføring av alkohol, og fortsatt høye priser på alkohol. For utdyping av de øvrige politiske anbefalingene viser vi til rapporten. Kilder: Dahl, Espen, Heidi Bergsli og Kjetil van der Wel (2014): Sosiale ulikhet i helse: En kunnskapsoversikt. Fakultet for samfunnsfag/sosialforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus. Dahl, Espen, Heidi Bergsli og Kjetil van der Wel (2014): Sosiale ulikhet i helse: En kunnskapsoversikt. Sammendragsrapport. Institutt for samfunnsfag/sosialforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus. Rapporten inneholder en rekke mål og politiske anbefalinger for ulike områder i samfunnet. 6 SPOR 2 14 SPOR

5 Vil den sosiale ulikheten TIL LIVS - At mange barn og unge rammes av sosial ulikhet i helse er ikke bare et folkehelseproblem, men også et rettferdighetsproblem. Flere målrettede, strukturelle tiltak må på plass, for eksempel gratis skolemat til alle. Dette er et samfunnsproblem, som først og fremst kan løses gjennom tiltak på samfunnsnivå. TEKST: TRUDE AALMEN ILLUSTRASJONSFOTO: SHUTTERSTOCK Det mener samfunnsforsker Karin Gustavsen, som er leder av barn og unges samfunnslaboratorium (SIMBA), der barn og unge forsker på sin egen virkelighet. Hun er tilknyttet Diakonhjemmets Høgskole som førstelektor og som forsker ved KoRus-Sør, og har vært forsker også ved Telemarksforsking. Med bakgrunn som både sosiolog og sosionom har Gustavsen tidligere hatt mange ulike jobber. HELSE SKJEVT FORDELT I et forskningsprosjekt fra Drammen kommune, i regi av NAV Drammen og Senter for oppvekst i Drammen kommune (sluttrapport; 2012 ), kom det fram at ungdom fra lavstatusfamilier - med lite penger, også kan oppleve svært vanskelige og ydmykende situasjoner i skolehverdagen. Dette skjer for eksempel når skolen tar for gitt at alle har tilgang til datamaskin hjemme, eller at alle elever kan stille med to par gymsko, et for inne- og et for uteaktivitet. Og når det planlegges klasseturer langt fra hjemstedet, der det betales inn høye egenandeler over lang tid, så må de som har foreldre uten denne betalingsevnen, være hjemme. - Disse fortellingene fra barn som lever under vedvarende fattigdom, er sterke. Helse er skjevt fordelt også blant barn og unge, og det bør vi ikke akseptere. Barndom og oppvekst har en verdi i seg selv, det er ikke bare en venteperiode, sier hun. I Norge var det i 2012 hele barn og unge under 18 år som levde under EUs fattigdomsgrense. Ifølge Gustavsen er dette ofte forårsaket av at foreldrene deres står utenfor eller har begrenset tilknytning til arbeidsmarkedet. Slike lavstatus-familier kjennetegnes også av et gjennomgående lavere utdanningsnivå og dermed også lav inntekt. - Det er de samme barn og unge som utsettes for levekårspåkjenninger som dårlig økonomi og dårlig helse hos foreldrene. De har i mange tilfeller foreldre med lav utdanning og begrenset mulighet til selv å påvirke sin arbeidsledighetssituasjon. Den negative levekårssituasjonen har en tendens til å vedvare og øker faren for ytterligere påkjenninger, både for foreldrene selv og for barna deres, forsetter Gustavsen. ULIKHETEN HAR ØKT I voksenbefolkningen er det en sterk sammenheng mellom lav inntekt og dårligere helse. Spesielt der foreldrene har lav inntekt over tid, vil dette få konsekvenser også for barna deres, påpeker Gustavsen. Hun forklarer at på denne måten utsettes også barn og unge for systematisk sosial ulikhet i helse- og levekår. Den sosiale ulikheten i helse har en tendens til å videreføres fra foreldre til barn, innenfor de samme gruppene med lav sosioøkonomisk status. Dette kalles for reproduksjon av sosial ulikhet. Til tross for at det lenge har vært ført en utjevnings- og fordelingspolitikk her i landet, har de sosiale forskjellene i helse bare økt mellom ulike sosiale grupper, heller enn blitt redusert. Dette mener Gustavsen er alvorlig, særlig fordi ferske nasjonale tall fra Ungdata bekrefter at de negative livsstils- og helseplagene fortsatt ser ut til å hope seg opp i familier med lite penger. Ungdata viser at ungdom i familier med dårlig råd skiller seg negativt ut i forhold til en rekke helseindikatorer. De er sjeldnere fornøyd med egen helse, de har oftere symptomer på depressive plager, spiser sjeldnere faste måltider og andelen som trener er lavere enn blant ungdom som lever i familier med god råd. Familieøkonomi spiller også inn på om de unge planlegger å ta høyere utdanning på universitet eller på høgskolenivå. Ungdata viser dessuten en klar sammenheng mellom dårlig råd i familien og risikofaktorer relatert til rusmiddelbruk, kriminalitet, mobbing og vold. - Når også ferske data forteller oss at det er en sammenheng mellom helse og økonomi, er dette svært uheldig. Også tidligere forskning i regi av NOVA, av blant annet Jon Ivar Elstad, bekrefter at den systematiske ulikheten i helse «Ferske nasjonale tall fra Ungdata bekrefter at de negative livsstilsog helseplagene fortsatt ser ut til å hope seg opp i familier med lite penger.» 8 SPOR 2 14 SPOR

6 ¼¼Selv om barn og unge har gjennomgående god helse i Norge, ser vi likevel tydelige helseforskjeller også i denne gruppen. De unges helse varierer med foreldrenes inntekt, utdanning og sivile status. Dette er et rettferdighetsproblem, som kun kan løses gjennom tiltak på samfunnsnivå, sier Karin Gustavsen. Foto: KoRus-Sør slår ut også for barn og ungdom. Her kommer det fram at barn og unge fra familier med lav sosioøkonomisk status har gjennomgående dårligere psykisk helse, lavere vekst målt ved høyde, og i større grad psykosomatiske lidelser som hodepine, mageplager og liknende, påpeker hun. Kunnskapsoppsummeringen om sosial ulikhet i helse som ble lansert i mars i år, ledet av Espen Dahl, viser dessuten at sviktende skolegang og frafall i videregående skole er nært knyttet til helse- og levekårsutfordringer senere i livet. STRUKTURELLE TILTAK Gustavsen mener velferdspolitikken som har vært ført her i landet, i alt for stor grad har vært rettet mot spesielle målgrupper. For eksempel har en utviklet tiltak for å hjelpe overvektige barn, ulike aktivitetstilbud for inaktive grupper og innføring av sunnere mat i en del skolekantiner. For at de systematiske helseforskjellene skal bli mindre mener imidlertid Gustavsen at det må innføres flere strukturelle tiltak på samfunnsnivå, rettet mot alle. - Gratis skolemat for alle er et slikt strukturelt tiltak, gjerne et varmt lunsjmåltid for alle skolebarn. Vi vet at dette er effektivt, og at det vil gi alle elever et godt utgangspunkt for læring. Det er faktisk kun Albania og Norge som ikke tilbyr et gratis måltid i skolehverdagen, fortsetter Gustavsen. Hun mener også at vi bør gjøre alle skoler og barnehager helsefremmende, basert på like og tydelige kriterier, som krav til næringsrik kost og fysisk aktivitet. Et annet strukturelt tiltak er å gjøre de kommunale kulturskolene gratis og dermed også tilgjengelig for alle. - Alle barn burde ha rett til en aktiv fritid, som å delta i en idrettsklubb eller på et gratis kulturskoletilbud. Vi vet at det er barn fra familier med høy sosioøkonomisk status som i mye større grad benytter seg av de kommunale kulturskole-tilbudene. I en undersøkelse blant rektorene ved kulturskolene i Vestfold, bekreftet samtlige at økonomi og inntekt ser ut til å avgjøre hvem som benytter seg av disse tilbudene. For at alle skal få tilgang, må disse tilbudene være gratis. VELFERDSPOLITIKK Gustavsen påpeker at velferdspolitikken og folkehelsepolitikken har vært preget av to ulike og til dels motstridende kunnskapssyn. Det ene indikerer at sosiale forskjeller kan reduseres gjennom tiltak på individnivå, mens en ifølge det andre må inn på et overordnet samfunnsnivå med tydelige, målbevisst grep. Det mest kjente strukturelle tiltaket er trolig innføring av ny røykelov, men også høye avgifter på snus og alkohol, er tiltak på samfunnsnivå. En tydelig heving av prisene på usunn mat og drikke, kunne også vært et strukturelt tiltak. - Vi må slutte å tro at ulike folkehelseproblemer kan løses gjennom tiltak på individnivå. Ansvaret for de sosiale helseforskjellene kan ikke skyves over på individet. Det fører nemlig til en uheldig psykologisering, som når fedme og inaktivitet bare forklares med latskap, fortsetter hun. Gustavsen ønsker derfor en tydeligere fordelingspolitikk, med innføring av flere strukturelle og forebyggende tiltak som rettes mot alle. Dette, i tillegg til spesielle målrettede tiltak for de mest utsatte gruppene, mener hun er det som på sikt vil kunne løse «floken» med systematiske helseforskjeller i befolkningen. MÅ BRYTE NEGATIV SPIRAL Gustavsen er derfor sterkt uenig i forslaget fra Regjeringen som indikerer at unge sosialhjelpsmottakere nå skal være pliktige til å jobbe for å kunne motta trygd. Hun mener det er en feilslått politikk når en retter ansvaret mot enkeltindividet, istedenfor utover, mot samfunnet. - Jeg mener dette er å snu opp ned på realitetene. Alle bør få tilgang til arbeidslivet, og de unge burde først og fremst ha en rettighet til jobb. Jeg blir indignert på de unges vegne og synes det er ydmykende for dem. Nesten alle arbeidsledige og trygdemottakere ønsker jo å kunne jobbe! Vi bør heller hjelpe de utsatte familiene så tidlig som mulig, slik at den negative spiralen brytes. Samfunnet må rett og slett sette av mer ressurser for at vi skal få bukt med reproduksjonen av sosial ulikhet i helse, understreker Gustavsen. Hun minner om at barn og unge kategoriseres som fattige fordi deres foreldre lever under en definert inntektsgrense. Derfor mener hun det er sentralt å ha et foreldreperspektiv i arbeidet med fattigdomsbekjempelse. - Et avgjørende tiltak er tilgangen til arbeid, for alle, noe som vil bygge selvtillit, mestringsfølelse og bedre helsen. Det er også viktig for barn og unge at de får brukt sine talenter og ressurser, noe som vil skape en annen ramme rundt hverdagslivet, sier Gustavsen. ¼¼Kilder: Espen Dahl, Heidi Bergsli og Kjetil A. van der Wel (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Fakultet for samfunnsfag/sosialforsk. Høgskolen i Oslo og Akershus. Elstad, Jon Ivar (2008) Helse blant lavinntektsbarna i Sandbæk (red) mfl (2008): Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid. Rapport 7/08, Oslo NOVA. Gustavsen, Karin. Van-der Meij Ranveig, Braathen Heidi, Nilsen Jøndahl Heidi (2010). SIMBA. Notat fra pilotstudiet i arbeidet med å bekjempe fattigdom blant barn og unge Drammen kommune. TF-notat nr. 18/2010. Telemarksforsking. Gustavsen, Karin (2011) Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. Rapport nr. 283, Telemarksforskning. 10 SPOR 2 14 SPOR

7 I skolen blir ulikheten synlig UNGDATA GIR Selv om skolen i prinsippet skal være gratis, vet vi at elever også i Norge kan kommer opp i situasjoner som krever at foreldrene må inn med ulike betalinger og egenandeler. Her er eksempler på fortellinger av barn og unge som lever i lavstatusfamilier med lite penger: helhetsbilde i Tromsø ¼¼Fattigdom i Norge I 2012 var det barn og unge under 18 år som ble regnet som fattige, noe som er en økning på 4300 fra året før. Det er innvandrerbarn som står for nær hele økningen. Det mest brukte målet, som SSB baserer seg på, er den såkalte medianinntekten. De som regnes som fattige, er de husholdningene som har 60 prosent eller mindre av medianinntekten. Det samme målet benyttes innad i EU for å definere fattigdom. Lavinntektsgrensen her i landet er dermed denne: For en husholdning bestående av et par med to barn: kroner i året For en enslig forsørger med to barn: kroner i året For å bli definert som fattig, eller med vedvarende lavinntekt som SSB kaller det, må den samlede husholdningsinntekten i en treårs-periode ligge lavere enn den gjennomsnittlige lavinntektsgrensen for de samme årene. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå og er beregnet i treårsperioder. De siste tallene som foreligger, er for perioden (Kilde: Statistisk sentralbyrå) GUTT 15 ÅR: Det er ganske irriterende. Det er vanskelig ikke å ha det samme som de andre på skolen. Jeg har ikke lyst å ta med venner hjem og sånt. Det er flaut å vise dette her. Det er veldig kipt at vi i familien aldri kan være med på kinobesøk eller å gå ut å spise sammen. Hvorfor kan vi ikke være en ordentlig familie, hvorfor kan vi ikke ha det hyggelig på lørdager sånn som andre familier. Jeg ønsker at mamma og pappa blir friske så de kan jobbe og tjene mer penger. ¼¼FORSKERNES ANBEFALINGER JENTE 15 ÅR: Vi mangler så mye. Jeg har ikke egen seng fordi det ikke er plass til det på det ene soverommet vi har, og stua er for liten til både sofa og seng. Jeg må derfor sove i samme seng som mamma. Og så er det kaldt i leiligheten, vi må være forsiktig med strøm fordi vi ikke har råd til å betale det selv. Og så har jeg ikke vinterklær, jeg har heller ikke egen pc, jeg har ikke noe utstyr. Jeg synes alt er flaut og vanskelig. GUTT 15 ÅR: Jeg er ikke med på noe, jeg kan ikke være med på kino på lørdagskvelder, jeg sier jeg ikke kan. Jeg er da hjemme med min mor. Og denne turen til Polen. Det var foreldre som arrangerte, alle var med, jeg var ikke med, vi søkte kommunen om det, men fikk nei. Jeg var tre dager på skolen, resten var helgen og høstferien. Vi var nesten ingen på skolen. Det var bare jeg og et par til. Jeg hadde lyst å være med til Polen, det var grusomt å være hjemme. I sammendraget av den nye norske kunnskapsoversikten om sosial ulikhet i helse er det lagt inn en rekke mål og anbefalinger. Innenfor temaområdet oppvekst og læring er målet å redusere ulikheten i barn og ungdoms muligheter, slik at alle får en best mulig start i livet med gode livssjanser. Alle skal sikres like muligheter til kognitiv, språklig, personlig, sosial og helsemessig utvikling og vekst. For å redusere den sosiale ulikheten anbefaler forskerne følgende mål og tiltak: Å redusere fattigdom i barnefamilier. Tidlig innsats blant annet ved å styrke helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Redusere sosial ulikhet i bruk av barnehage. Tidlig og kontinuerlig innsats for å bedre skoleprestasjoner og redusere ulikheten i frafall i den videregående skolen. Reformer og tiltak i skolen må komme elever som trenger det til gode. Styrket og tverrfaglig oppfølging av ungdom som opplever helserelaterte eller sosiale problemer. - Vi er spente på om resultatene fra Ungdata-undersøkelsen vil vise store forskjeller blant elevene ved de ulike skolene og bydelene. For første gang får vi et helhetlig bilde av hele ungdomsskolegruppen i Tromsø. Resultatene skal vi bruke til å videreføre og forsterke kommunens forebyggende innsats for barn og unge. TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN Det forteller Bjarne Woll, koordinator i Tromsø kommune for samordning av lokale, forebyggende tiltak for rus og kriminalitet (SLT). Tromsø kommune gjennomførte Ungdataundersøkelsen i mai i år, blant sine 2500 ungdomsskoleelever. Disse holder til ved en av de seks store byskolene, med mellom elever, eller ved en av de seks mindre distriktsskolene. Resultatene vil kunne vises etter kjønn, klassetrinn og etter hvilken skole elevene går på. KUNNSKAPSGRUNNLAG - Ungdata vil danne et viktig kunnskapsgrunnlag for arbeid med barn og ungdom i Tromsø kommune. Særlig vil tema som rus, psykisk helse, forhold til foreldre, skole og øvrig hjelpeapparat være viktig for oss, fortsetter Woll. I kommunens SLT-gruppe er både rektorer og rådgivere fra skolene er representert, sammen med politi, fritidsleder, utekontakten og barnevern. Tromsø kommune har dessuten vært pilotkommune i prosjektet «Bedre tverrfaglig innsats» (BTI), der SLT-gruppen sitter i førersetet. I dette samarbeidsteamet sitter også leder for seksjon fritid i kommunen, Jonny Røsok Hanssen, som legger til: ¼¼ SPENTE: Både Jonny Røsok Hanssen(t.v) og Bjarne Woll er spente på resultatene fra Ungdata-undersøkelsen. 12 SPOR 2 14 SPOR

8 - Målet vårt er å komme så tidlig som mulig i posisjon til å avdekke problemer hos utsatte barn og unge, og så følge opp disse ungdommene med ulike hjelpetiltak. Dette forutsetter et nært og tverrfaglig samarbeid mellom ulike faggrupper. FOREBYGGENDE INNSATS Tromsø kommune har i mange år jobbet med å forsterke den forebyggende innsatsen overfor barn og unge. Målet er å hindre at ungdom faller utenfor skole- og fritidsarenaen, og utvikler negative adferdsmønstre. Betydningen av «For første gang får vi et helhetlig bilde av tverrfaglig innsats er understreket i kommunens nye ungdomsskolegruppen i Tromsø.» «Melding om barnevern» som ble behandlet i byrådet i mars, og er i tillegg tematisert i utkast til ny kommuneplan. Både Woll og Røsok Hanssen mener materialet fra Ungdata gir et utfyllende bilde av «ståa» blant Tromsøungdommen, og vil bidra til en mer helhetlig forståelse. - Undersøkelsen vil gi oss et oppdatert kunnskapsgrunnlag for virksomhetsutvikling og eventuelt nye tiltak, og gir oss en viktig oversikt over oppvekstsituasjonen i Tromsø. Det vil også gi oss muligheten til å sammenligne oss med andre tilsvarende bykommuner, sier Røsok Hanssen og påpeker: - Ungdata gir dessuten Tromsø-ungdom en indirekte medvirkning, og på denne måten får de en mulighet til å påvirke kommunale prosesser. RUSVANER OG DATABRUK I tillegg til grunnmodulen svarer ungdommene i Tromsø på spørsmål som omhandler deres rusvaner, datavaner og bruken av sosiale medier, samt de unges kontakt med hjelpeapparatet. I forkant av undersøkelsen valgte kommunen å legge inn rekke tilleggsspørsmål, som også de unge i kommunens ungdomsråd fikk være med å velge ut. BTI-prosjektet er støttet av Helsedirektoratet og KoRus-Nord. Foreløpig har prosjektgruppen samarbeidet systematisk med to ungdomsskoler, men fra høsten 2014 skal det etableres et tettere samarbeid med alle de 12 ungdomsskolene i kommunen. Nå ønsker de ansvarlige å utnytte resultatene fra Ungdata i dette arbeidet. - Målet er å videreføre de forebyggende tiltakene som har vist seg nyttige, for eksempel å tilby et bredt fritidstilbud til ungdom og å ha en god helsesøster- og rådgivningstjeneste ved skolene. Samtidig må vi fortsette arbeidet med å fange opp de utsatte ungdommene, og sette inn flere konkrete tiltak så tidlig som mulig, understreker Woll. ¼¼ Ulikhet i levekår I 2011 gjennomførte Tromsø kommune en levekårsundersøkelse blant både unge og voksne. Her ble det avdekket en del forskjeller både i levekår og helsetilstand blant beboerne i de ulike bydelene. Både Bjarne Woll og Jonny Røsok Hanssen er spente på om også Ungdata-materialet fra Tromsø kommune vil vise tydelige forskjeller i levekår blant elevene ved de ulike ungdomsskolene. - Dersom vi gjennom Ungdata avdekker systematiske ulikheter blant ungdom ved de forskjellige skolene og bydelene, kan det bety at levekår og helse i Tromsø er mer bydelsavhengig enn vi tror. Å jobbe mot slike systematiske skjevheter og helseforskjeller vil i så fall måtte inngå i kommunens videre folkehelsearbeid, sier Jonny Røsok Hanssen. Båtsfjord-ungdom trives, MEN ER OGSÅ ENSOMME Om lag 95 prosent av ungdom i Båtsfjord trives godt på skolen, og mer enn halvparten av ungdommene kan godt tenke seg å la egne barn vokse opp i nærmiljøet der de bor. Likevel rapporterer hele 26 prosent av elevene på ungdomstrinnet at de plages av ensomhet. TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN At så mange av ungdommene i Båtsfjord oppgir å være ensomme overrasket ikke minst ungdommene selv. Da KoRus - Nord presenterte de lokale Ungdata-resultatene i vinter var flere av ungdommene til stede, som representanter fra både ungdomsråd og elevråd. MYE TID PÅ DATASPILL - Stor sett var Ungdata-resultatene som forventet. At ungdom trives godt på skolen og at svært mange er aktive i fritiden er forhold som er godt kjent for oss. At over 60 prosent av guttene bruker mer enn to timer på dataspill daglig, er vel heller ikke særlig nytt. Men jeg er veldig overrasket over at tallene på ensomhet var så høye, og at hele sju prosent av de unge opplever mobbing. Det forteller Katrine Nylund Nilsen, leder av ungdomsrådet i Båtsfjord. - Båtsfjord er et lite sted der alle kjenner alle. Dette skaper trygghet for oss unge, og er sikkert årsaken til at mer enn halvparten av de unge vil la egne barn vokse opp her, sier Malin Cathrin Jonassen. Ungdommene forteller at det finnes mange ulike fritidsaktiviteter i kommunen, først og fremst innen idrett, men også at ungdomsklubben i ¼¼ STOLTE: Ungdommene i elev- og ungdomsrådet mener Båtsfjord stort sett er en flott kommune å vokse opp i, selv om Ungdata viser at en del unge opplever ensomhet. I blandet rekkefølge: Katrine Nylund Nilsen, Malin Cathrin Jonassen, Sabrina Isabell Johnsen, Roselin Jensen, Victoria Grefstad, Marco Torgersen og Nikki Techit Prapan, sammen med ungdomsleder i kommunen, May Bente Eriksen (til høyre, i rødt). 14 SPOR 2 14 SPOR

9 forebyggende arbeid tilknyttet både rus og folkehelse, er også positivt overrasket over en del av de lokale Ungdata-tallene. Særlig er hun glad for at andelen som har drukket seg tydelig beruset, ligger godt under landsgjennomsnittet. Hun liker imidlertid ikke at så mange unge snuser eller den høye andelen av unge som tilbringer mye tid foran pc og dataspill. Ansvarlig alkoholhåndtering GIR BEDRE FOLKEHELSE ¼¼ POSITIVT: Ungdomsleder i kommunen, May Bente Eriksen, er glad for at en gjennom Ungdata har konkrete resultater å støtte seg til, når kommunen skal utforme nye tiltak for ungdom. Båtsfjord er åpen et par dager i uka. De som aldri oppsøker disse fritidsarenaene eller ungdomsklubben, vil imidlertid lett falle utenfor. MANGE BRUKER SNUS - Selv om mange er sosiale på nett, er det noen som blir sittende for mye hjemme, og da opplever de sikkert ensomhet, fortsetter Nylund Nilsen. Hun legger til at det likevel er positivt at såpass få av ungdommene har drukket seg beruset, og at nesten ingen har brukt hasj eller narkotika. Å snuse daglig er likevel svært vanlig blant Båtsfjord-ungdommene. - Ja, når det gjelder snus, så hadde jeg faktisk trodd at tallet skulle være enda høyere, sier hun. Ungdata-resultatene viser at 14 prosent av elevene på ungdomstrinnet i Båtsfjord snuser, noe som er mer enn dobbelt så høyt som gjennomsnittet i landet ellers. Andelen som har drukket seg tydelig beruset på alkohol er her 12 prosent, mot 16 prosent i landet ellers. Undersøkelsen ble gjennomført i Båtsfjord kommune helt på tampen av Hele 94 prosent av de knapt 100 ungdommene på ungdomstrinnet besvarte det elektroniske spørreskjemaet. MÅ IVERKSETTE TILTAK Også ungdomsleder i kommunen, May Bente Eriksen, som har ansvaret for kommunens - Jeg ser også klare utfordringer som kommunen må jobbe videre med. Særlig er tallene for de unges psykiske helse faretruende. At så mange av elevene, spesielt jentene, sier de plages av depressive symptomer og ensomhet, må tas svært alvorlig, sier Eriksen. Hun mener Ungdata gir kommunen et godt grunnlag for å iverksette tiltak. - Vi må satse på å aktivisere flere ungdom. Trolig er det de samme ungdommene som er aktive i ulike fritidsorganisasjoner, som også benytter ungdomsklubben. Vi må prøve å nå også de som sitter mye alene hjemme. JOBBER MOT MOBBING I lys av Ungdata-tallene har en i Båtsfjord nå satt i gang utvidede tiltak mot mobbing. Eriksen er samtidig opptatt av at Ungdata-materialet også rommer mye positivt om lokal ungdom, som kommunen kan være stolt av. - I Finnmark jobber vi aktiv for å motvirke frafall i videregående skole, og sett i lys av dette er det jo kjempebra at så mange trives godt på skolen. At mer enn halvparten av de unge i Båtsfjord planlegger å ta høyere utdanning på universitet eller høgskolenivå, er også svært positivt, sier Eriksen. Hun legger til at Ungdata-resultatene er presentert for alle ansatte i skolen, og for foreldreutvalget. Kommunen ønsker å se Ungdata-tallene i sammenheng med Sjumilssteget, som også er et prosjekt der en kartlegger barn og unges rettigheter og levekår på kommunalt nivå. Politidirektoratet og Helsedirektoratet jobber for at flere kommuner skal ha med et folkehelseperspektiv i alkoholpolitikken. Sammen forsøker de å stimulere kommunene til å håndheve alkoholloven på en målrettet måte, for å redusere graden av skader og vold tilknyttet utelivet i helgene. Målet er større trivsel og økt trygghet i lokalsamfunnene, altså bedre folkehelse. Å knytte arbeidet med folkehelse til alkoholpolitikk har hittil ikke vært så vanlig for kommunene. Servering og salg av alkohol har på lokalt nivå først og fremst vært viktig når det gjelder næringspolitikk, inntekt og arbeidsplasser. Men alkohol har også en slagside, og kan skape uro, skader og utrygge lokalsamfunn. Dette er en kjent sak, både i de store byene og på mindre tettsteder. REDUSERE OVERSKJENKING - Vi vet at alkohol fortsatt er nært knyttet til vold, skader og kriminalitet, spesielt i helgene. Statistikken hos både politi og legevakt viser at fyll og bråk på utestedene fører til høye skadekostnader og mange menneskelige lidelser. Det forteller Siv Tone Syversen-Nordberg, politiinspektør i Politidirektoratet. Sammen med Helsedirektoratet og de sju regionale kompetansesentrene innen rusmiddelspørsmål deltar Politidirektoratet i en felles satsing for en mer ansvarlig håndtering av alkoholpolitikken i kommunene. Intensjonen bak satsingen er å redusere og forebygge overskjenking, skjenking til mindreårige og annen rusrelatert kriminalitet. Målet er å gi innbyggerne økt trygghet. - Hvis kommunene jobber mer systematisk og målrettet innenfor alkoholområdet kan de forebygge og hindre en rekke alkoholrelaterte skader. Vi har sett at en tettere dialog, og et mer systematisk samarbeid mellom utelivsbransjen, politiet og kommunen gir gode resultater. På denne måten oppnår en forståelse for de ulike rollene som partene har på alkoholområdet. Slik skapes også et godt grunnlag for en forutsigbar og ansvarlig håndtering av alkoholloven på lokalt nivå, forteller Astrid Henriksen, seniorrådgiver i HELSEDIREKTORATET. Henriksen understreker at det er kommunene som har det øverste ansvaret med å forvalte alkoholloven. I tillegg til å tildele og inndra skjenkebevillinger, har de også ansvaret med å gjennomføre jevnlige kontroller av utestedene med alkoholbevilling. Mange kommuner har lagt ut denne oppgaven til private vaktselskap, mens andre kommuner har lært opp sitt eget korps av kontrollører. TETTERE SAMARBEID Helsedirektoratet og kompetansesentrene innen rus jobber for å øke kompetansen blant alle de ulike yrkesgruppene innenfor alkoholfeltet. De veileder og legger til rette slik at kommunene kan få tilstrekkelig kompetanseheving hos saksbehandlere og kontrollører, i tillegg til servitører og ledere/stedfortredere ved utestedene. Det TEKST: TRUDE AALMEN 16 SPOR 2 14 SPOR

10 VIL HA MED POLITIRÅDENE - Alle landets politiråd bør ha et mer bevisst forhold til arbeidet med en mer ansvarlig alkoholhåndtering. Disse tverrfaglige rådene kan bidra til å skape gode, trygge lokalsamfunn. Det sier Siv Tone Syversen-Nordberg i Politidirektoratet. ¼¼ TVERRFAGLIG: Alle kommuner skal ifølge alkoholloven drive en ansvarlig alkoholhåndtering. - Gjennom et mer systematisk samarbeid mellom politi, skjenkenæring og kommune kan vi skape tryggere lokalsamfunn. Vi vet at et slikt tverrfaglig arbeid gir resultater, forteller Siv Tone Syversen-Nordberg og Astrid Henriksen fra henholdsvis Politidirektoratet og Helsedirektoratet.(Foto Trude Aalmen) jobbes også med å utvikle nettbaserte kurs i ansvarlig vertskap til alle som selger alkohol. Dette vil være et supplement til kursene som flere kommuner allerede har tilgang til, eller arrangerer selv. - Vi ønsker at kommunene skal innta en mer aktiv rolle overfor utelivsbransjen med kurs, kontroller og samarbeid. Kommunenes ansatte kan for eksempel ta initiativ til politiske diskusjoner om folkehelse, alkohol og trygghet i kommunen. Utelivsbransjen bør på sin side ha en god dialog med kommunen og politiet. Gjensidig forståelse og respekt for de ulike rollene en har, er svært viktig, fortsetter Henriksen. Syvertsen-Nordberg legger til at et tettere samarbeid mellom politiet og utelivsbransjen dessuten vil bidra til økt trygghet for både gjester og ansatte. Hun ønsker at alle landets politiråd, der både lokalt politi og kommunene er representert, skal ha en mer aktiv rolle i arbeidet med å fremme en mer ansvarlig alkoholhåndtering. Ifølge Nordberg har alle landets politidistrikt analytikere som kan hente ut ferske tall fra kriminalitetsstatistikken, og disse anbefaler hun kommunene å be om. UNGE MENN ER UTSATT Syvertsen- Nordberg peker på ferske tall fra Oslo skadelegevakt, som forteller at graden av alkoholrelaterte skader er relativt stabil, men at de fleste skadene skjer i helgene. Unge voksne, spesielt menn, er mest utsatt for vold. - Politi-Norge hadde vært helt annerledes dersom vi hadde fått ned graden av rusrelaterte hendelser knyttet til uteliv i helgene. Mange etterlyser mer ressurser til politiet, men vi vet at alt for mye av vår tid går med til å holde ro og orden i sentrumsnære områder, spesielt i helgene. Jeg vil påstå at det ligger et enormt potensiale for forebygging av alkoholrelaterte skader og vold i alle kommuner, understreker Siv Tone Syversen-Nordberg. Målet er at det skal være etablert politiråd i alle landets kommuner innen utgangen av Politirådene er et formalisert samarbeid mellom lokalt politi og kommunene, der målet er å bidra til kriminalitetsforebygging og trygghet i lokalsamfunnene. - I september i år inviterer vi derfor alle landets politiråd til erfaringsutvekslings- og motivasjonsseminar. Dette er et dagsseminar der alle rådene kan stille med to-tre representanter. Vi håper at dette vil inspirere deltakerne til å dra hjem å gi arbeidet oppmerksomhet også på lokalt nivå. På denne måten kan rådene bidra til å redusere graden av alkoholrelaterte skader og vold, fortsetter Syversen-Nordberg. Seminaret er et ledd i den statlige satsingen for å bedre den lokale alkoholhåndteringen, som igjen skal gi tryggere lokalsamfunn. I handlingsplanen for forebygging av kriminalitet ( ) står det under et av tiltakene at det skal stimuleres til et trepartssamarbeid mellom kommune, politi og næring, ved bruk av ansvarlig alkoholhåndtering som modell. Målet er å redusere all rusrelatert vold og annen kriminalitet knyttet til uteliv. Helsedirektoratet skal på sin side styrke satsingen på Ansvarlig alkoholhåndtering, gjennom veiledning og kompetanseheving, samt bistå kommunene i regelverksarbeid knyttet til alkoholloven. ¼¼ UNGE VOKSNE ER MEST VOLDSUTSATT 3334 personer ble i 2012 behandlet ved Oslo skadelegevakt etter en voldsepisode, viser en rapport som ble offentliggjort i fjor høst. Økningen fra tilsvarende voldsregistrering i 1994 er 31 prosent, helt parallelt med befolkningsveksten i byen. Det er de unge voksne som utsettes for vold. 78 prosent var i aldersgruppen 16 til 40 år. Sammenlignet med 1994 er økningen størst for aldersgruppen år. Nær tre fjerdedeler var menn likt som i I perioden fra 1994 til 2012 utgjør voldstilfellene den samme prosentvise andelen av de totale konsultasjonene ved Skadelegevakten. I tillegg til pasientene som kom til Skadelegevakten, ble 111 pasienter kjørt i ambulanse direkte til Oslo universitetssykehus, Ullevål, og tatt imot av traumeteamet. Dette er en tredobling fra 1994 da bare 37 pasienter ble fraktet i ambulanse direkte til sykehus. 56 prosent var registrert som ruspåvirket på skadetidspunktet, 64 prosent i Våpen i form av slagvåpen, kniv og lignende var registrert i en fjerdedel av voldsepisodene, også dette likt med tilsvarende registrering i Andelen kniv var ca. 6 prosent både i 1994 og Det er heller ikke slik at julebordsesongen peker seg ut med så mye mer fyll og bråk. «Trykket» av skader som kommer til legevakten er relativt stabilt gjennom hele året. TEKST: TRUDE AALMEN 18 SPOR 2 14 SPOR

11 STØRRE FOKUS på alkoholloven i Finnmark - Kommunene i Nord-Norge melder ofte at de har et behov for mer kompetanse om alkoholloven, og dette forsøker vi å gjøre noe med. Vi jobber for at lokal alkoholforvaltning skal ses i sammenheng med kommunenes arbeid innen folkehelse og rusforebygging. TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN Det forteller Terje Myller, seniorrådgiver ved KoRus-Nord, som nylig var til stede på dagskonferanser om alkoholloven i Finnmark. Bak konferansene sto Fylkesmannen i Finnmark og KoRus-Nord. For å gi deltakerne kortest mulig reisetid, valgte en å ha samme konferanse både i Alta og Vadsø. Til sammen 45 deltakere fra 13 av de 18 kommunene i fylket deltok på de to opplæringsdagene. MINDRE OVERSKJENKING Ifølge seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Finnmark, Tyra Mannsverk, er konferansen i tråd med oppdraget fra Helsedirektoratet, som sier at alle kommuner skal bedre sin forvaltning av alkoholloven. I dette arbeidet skal også fylkesmannsembetene bidra. Målsetningen er mindre grad av overskjenking og skjenking til mindreårige, samt færre alkoholrelaterte voldsepisoder. Dette kan oppnås gjennom en mer ansvarlig alkoholhåndtering på lokalt nivå. - På denne konferansen har vi satt fokus på alkoholloven i sin fulle bredde. God forvaltning av loven betyr også god rusforebygging og økt folkehelse. Gjennom denne konferansen ønsker vi at de ansatte i kommunene skal få både økt kompetanse og ny inspirasjon i sitt arbeid. Dette er første steg i en prosess, der økt kunnskap er en nøkkel, sier Mannsverk. Hun legger til at det dessverre er slik at graden av alkoholrelatert vold er høy i mange Finnmarkskommuner, selv om flere av kommunene jobber aktivt med denne problematikken. Lignende konferanser har vært kjørt i resten av landet, også i Nordland og Troms, og Helsedirektoratet har vært opptatt av at også det nordligste fylket skal fokusere mer på temaet alkohol og alkoholforvaltning. ØNSKER KOMPETANSE Flere av de som til daglig jobber med alkohol og skjenkespørsmål i kommunene, bekreftet at konferansen satte søkelys på aktuelle problemstillinger på lokalt nivå. I en rapport om lokalt folkehelsearbeid, i regi av Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR), kommer det fram at kommunene etterlyser mer kompetanse spesielt innenfor arbeidet med rus og rusforebygging. Ifølge Terje Myller ved KoRus-Nord, viser forskning at kommunene langt fra utnytter de muligheter som ligger i alkoholloven. - Alkoholloven er en slags verktøykasse for kommunene. Både når det gjelder muligheten til å utføre kontroller på utestedene og i bruken av ulike sanksjoner, vet vi at mange kommuner ikke utnytter de mulighetene som alkoholloven gir. Det samme gjelder bruken av ulike vilkår som en kan sette i forbindelse med en alkoholbevilling, fortsette Myller. For eksempel kan en sette som vilkår at alle de ansatte som jobber med alkoholservering ved utestedene skal gjennomføre kurs i Ansvarlig Vertskap. Et annet vilkår tilknyttet en bevilling kan være spesielle krav til bemanning og fysisk utforming av utestedet. TETTERE SAMARBEID På lang sikt ønsker både Helsedirektoratet, Fylkesmannen i Finnmark og KoRus-Nord at flere kommuner skal intensivere sitt arbeid på alkoholfeltet. I kommuner som har gjennomført Ansvarlig Alkoholhåndtering som et langsiktig prosjekt, f.eks. i Bodø og Rana kommune i Nord-Norge, ser en at statistikken over alkoholrelatert vold går ned. - Vi håper at noen av kommunene i Finnmark etter hvert vil satse på et mer systematisk og langsiktig arbeid med Ansvarlig Alkoholhåndtering som program. For å nå dette målet må vi få på plass et tettere samarbeid mellom politi, skjenkemyndighet og utebransjen i kommunene, sier Mannsverk. «Alkoholloven er en verktøykasse for kommunene» ¼¼ALKOHOL I FOKUS: En mer ansvarlig håndtering av alkoholloven sto i sentrum da Fylkesmannen i Finnmark nylig arrangerte dagskonferanse for kommunene. Vi ønsker at de skal se alkoholforvaltningen som en del av folkehelsearbeidet. Dette vil på sikt redusere graden av alkoholrelaterte voldsepisoder, forteller Terje Myller og Tyra Mannsverk. 20 SPOR 2 14 SPOR

12 POSITIVE LIVSENDRINGER gjennom Motiverende Intervju De fleste som tenker på å gjøre viktige endringer i livet sitt er ambivalente; de både vil og vil ikke gjøre forandringer. Motiverende intervju (MI) er en samtalemetode som brukes for å styrke menneskers egen motivasjon for å komme i gang med livsstilsendringer. MI hjelper personer gjennom ambivalensen og videre i retning av positive livsendringer. TEKST OG FOTO : CARINA KALJORD ¼ Tom Barth Motiverende intervju bygger på et sett holdninger eller verdier, som i stor grad er inspirert av en klientsentrert tilnærming. Verdiene henger tett sammen med samtaleteknikken. Disse verdiene er ikke unike for MI; de fleste behandlings- og rådgivningsmetoder legger vekt på en respektfull tilnærming, et fungerende samarbeid mellom mottaker og giver av hjelp og erkjenner at endringsarbeid oftest er tjent med en empatisk og støttende atmosfære. Andre grunnverdier er mer særegne for MI, som det prinsipielle ønsket om å bygge på klientens egne oppfatninger, prioritering og forståelse. KLIENTSENTRERT - Den største utfordringen i vanlig hjelpearbeid er nok vektleggingen av klienters autonomi og at endringsarbeid skal ta utgangspunkt i klienters egne oppfatninger. En klientsentrert tilnærming er en kontrast til den ekspertsentrerte tilnærming. Det betyr at fagpersoner i hjelperroller må utøve sin ekspertise på en annen måte enn gjennom instruksjoner, forklaringer eller overtalelse, sier Tom Barth, som er spesialist i klinisk psykologi ved rådgivingssenteret Allasso. - Beslutninger blir oppfattet som et vendepunkt i en endringsprosess, derfor blir motivasjonsarbeid spesielt viktig i tiden før klienten har tatt en personlig, forpliktende beslutning. Forskjellige former for trening og løsningsarbeid er viktigere etter beslutning er tatt. MI legger vekt på forskjell i arbeidsmåte før og etter beslutningspunktet. MI er opptatt av grader av motivasjon fra svak eller manglende motivasjon til sterk, personlig forpliktende motivasjon. Mange klienter oppfattes å ikke være klare til å ta forpliktende beslutninger enda. Den manglende motivasjonen blir ofte forstått som ambivalens. Hovedstrategien i MI-samtaler er å fremkalle og forsterke indre motivasjon til endring. Det betyr at fremgangsmåter som består av rådgivning, overtalelse, forklaringer og konfrontasjon stort sett unngås. SPRÅK PÅVIRKER MOTIVASJONEN Motiverende intervju handler om å få tak i de tanker og oppfatninger som klienten har og som kan relateres til ønske om endring og få dem uttrykt i samtale. Det er gjennom fremkalling og bearbeiding av ytringer om endring at motivasjonen påvirkes. Man tenker at når mennesker hører sin egen stemme snakke om endring, blir dette mer relevant for personen og muligheten for faktisk endring på et senere tidspunkt øker. Det er som om endringstanker (motivasjon) kommer mer i forgrunnen av klientens bevissthet. Derfor er MI en tilnærming som også er egnet til samtaler med umotiverte så lenge de er villige til å snakke om den aktuelle problemstilling. En MI-samtale består i å stille åpne spørsmål for å fremkalle klientens endringssnakk, og så forsterke dette ved hjelp av refleksjoner og oppsummeringer. Motiverende intervju med høy kvalitet inneholder betydelig flere åpne enn lukkede spørsmål, en passelig veksling mellom enkle og komplekse refleksjoner, og mer enn dobbelt så mange refleksjoner og oppsummeringer som spørsmål totalt. Refleksjoner og oppsummeringer er mer effektive for å uttrykke empati enn spørsmål, og tvinger hjelperen til å innta et klientsentrert standpunkt, siden det i hovedsak er klientens tanker og oppfatninger som vil bli ytret. Det motsatte av endringssnakk har på engelsk fått betegnelsen sustain talk. Det vil si ytringer om at man ikke ønsker eller behøver eller evner å gjøre endringer. Tvil, eller til og med motstand mot endring, hører naturlig hjemme i samtaler om motivasjon. I en vellykket MI-samtale vil balansen mellom disse to typene ytringer gradvis forskyves i retning av motivasjon for endring. Når endringssnakk fremkalles i en samtale, vil det vanligvis møtes med en refleksjon som gjentar og forsterker det som ble sagt og/eller et åpent utforskende spørsmål for å forankre motivasjonstanken ytterligere. AMBIVALENS Begrepet ambivalens har fra starten av vært sentralt i utviklingen av MI. Ambivalens sees på som en normal og forventet ingrediens i en endringsprosess. MI-samtaler kan lede til at ambivalens utvikler seg i retning av endring, heller enn å lede til fastlåsthet. - Ambivalens kan til og med vurderes som en ressurs hos klienter, forklarer Barth. - For det første er en ambivalent innstilling bedre enn uvitenhet eller benekting, og for det andre utgjør den ambivalente tenkemåten et slags testlaboratorium der personen kan prøve ut forskjellige tenkemåter uten å måtte forplikte seg. I samtale består ambivalensutforsking i en veksling mellom endringssnakk og motstandssnakk. Gjennom å akseptere motstandssnakk, blir det mer rom for endringssnakk, og balansen vil gradvis tippe over i retning av beslutninger om endring. ¼ Ansvarlige for videreutdanningen i MI ved Høgskolen i Narvik: f.v seniorrådgiver Turi Antonsen, KoRus-Nord, psykolog Tom Barth, professor Lena Wiklund Gustin, HiN, spesialkonsulent Liv Salen og psykologspesialist Ann Heidi Nebb. 22 SPOR 2 14 SPOR

13 ¼ EN TYPISK MI-SAMTALE BYGGER I HOVEDSAK PÅ TRE TYPER YTRINGER FRA HJELPEREN. Åpne spørsmål: - begynner ofte med et spørreord, som hva, og er utformet slik at det ikke er et tydelig avgrenset svar. Meningen er at klienten skal utvikle sitt eget svar, heller enn å gi et svar som hjelperen ber om. Det er en invitasjon til å dele egne opplevelser og oppfatninger. Lukkete spørsmål begynner gjerne med et verb, for eksempel: har, kan, skal, skjønner, vet. Lukkete spørsmål er et nyttig redskap i ekspertsentrert tilnærming, for å få svar på det man ønsker å vite. Refleksjoner: - består i å gjenta en del av det klienten sier for å vise det oppmerksomhet. Man kan gjenta mer eller mindre ordrett, eller i større grad speile tilbake det man oppfatter som den underliggende meningen. MI-samtaler veksler gjerne mellom enkle og komplekse refleksjoner. De enkle gjentagelsene er for å vise at man følger med og oppmuntre klienten til å snakke videre. I de komplekse lager man seg en hypotese om hva klientens utsagn egentlig kan bety, og gir det tilbake som et tilbud til en dypere egenforståelse. Oppsummeringer: Relativt ofte i samtalen samler man trådene og lager en mer overordnet oppsummering av det siste som har vært sagt, og kobler det sammen med resten av samtalen. Dette gir oversikt og tydelig progresjon. I praktisk/klinisk klientarbeid skjer det påfallende ofte at refleksjon av endringssnakk ofte leder til mer endringssnakk, mens refleksjon av motstandssnakk ofte leder til at klienten modererer seg og blir mer positiv til endring. Den teoretiske forståelsen av dette fenomenet hentes fra humanistisk selvaktualiseringsteori, altså at mennesker har en iboende tendens til å velge sitt eget beste når de får frihet til det. EMPATISK LYTTING Grunnverdiene og samtaleteknikken i MI er også velegnet til samtaler der man ikke arbeider spesifikt mot endring. I mange klientkontakter kan en empatisk, støttende samtale være nyttig, selv om man ikke har tydelig endringsfokus. Det kan være støttesamtaler eller samtaler der man først og fremst ønsker å bygge opp en god relasjon. Den beste måten for en hjelper til å vise sin empatiske evne er å bruke samtaleverktøyene åpne spørsmål, refleksjoner og oppsummeringer, uten særlig innslag av råd, korreksjoner eller informasjon. Tidlig i en MI-samtale der man ennå ikke har kommet frem til et fokus for endringsarbeidet, vil samtalen gjerne være preget av ren empatisk lytting, uten spesiell vekt på endringssnakk. STRATEGIER I MI Gjennom de årene MI har vært praktisert, har det utviklet seg en del mer eller mindre standardiserte fremgangsmåter, eller strategier, som veileder hjelperen i løpet av samtalen. Den enkleste strategien er kanskje å be om lov. Den brukes ofte når man skal skifte fokus, innføre et nytt element i samtalen, eller vil bli mer aktiv enn den typiske tilbakelente, lyttende MI-tilnærmingen. Er det ok at vi bruker litt tid til å snakke om..? Ville det være nyttig for deg nå at jeg informerte litt om..? er eksempler på dette. Å be om lov er ment å være tegn på respekt. Det er dessuten en hjelp og veiledning til klienten for å ha kontroll på hva som foregår i samtalen, og det gir personen et øyeblikk til å forberede seg på det som kommer. Ambivalensutforsking er en annen strategi. Man begynner oftest med å snakke om den siden som ikke heller mot forandring, for etterpå å gå over på den endringsrettete. Det er nyttig å tydelig separere de to sidene fra hverandre, før man på slutten knytter dem sammen igjen med en dobbeltsidig oppsummering, før man overlater konklusjonen til klienten. Relativt ofte i samtalen samler man trådene og lager en mer overordnet oppsummering av det siste som har vært sagt, og kobler det sammen med resten av samtalen. Dette gir oversikt og tydelig progresjon. Informasjonsutveksling er en strategi der små biter av informasjon legges inn i en MI-preget lyttende og utforskende fremgangsmåte. - Det å gi informasjon ligger i prinsippet utenfor en strikt MI-tilnærming, sier Barth. - Samtidig ser vi at klienter/pasienter benytter den informasjon de har tilgang på når de overveier egen endring. Gjennom først å be om lov, deretter utforske hva klienten allerede vet/kan, og så presentere noe informasjon og deretter spørre klienten om hva dette betyr for dem selv, kan vi hjelpe klienter til å integrere ny informasjon i sitt eget beslutningssystem. Dette er en klientsentrert informasjonsprosedyre, der det blir tydelig at det ikke er informasjonen i seg selv, men heller hva den betyr for klienten som er det mest sentrale. Meny -agenda strategi består i å utarbeide et sett av alternative valgmuligheter, og be klienter prioritere mellom dem. Det er en fremgangsmåte som øker klienters aktivitet og deltakelse i samtalen, fremmer brukermedvirkning, gir overblikk og forebygger motstand. De ovennevnte strategiene er særlig vanlig å bruke i helsekonsultasjoner, tilpasset arbeid med kronisk sykdom, motivering til fysisk aktivitet, helsefremmende arbeid, motivering til å delta i behandling osv. DERFOR VIRKER MI - Hva er det som gjør at motiverende intervju virker? - Det endelige svaret på dette spørsmålet foreligger ikke, sier Barth. - MI har fra begynnelsen vært en praksisbasert metodikk, uten en avansert teori-bygging. Veiledet av grunnverdiene har man utviklet praktiske fremgangsmåter, som siden har blitt evaluert gjennom forskningsstudier. Fire hovedhypoteser om virkningsmekanismen har vært diskutert. 1) MI virker på grunn av en generell, overordnet faktor, for eksempel empati. Man kan tenke seg at en samtale basert på respekt, empati og autonomi i seg selv virker frigjørende for mennesker, så de blir i stand til å gjøre gode valg. 2) MI virker gjennom sitt fokus på ambivalens. Ambivalens er et såpass sentralt fenomen i Målet med kurset er å gi deltakerne kompetanse i å forstå motivasjons- og endringsprosesser - og hvordan MI, som er en klientsentrert og målrettet samtalemetode, kan bidra til endringer på ulike områder i klientens liv. Fokus vil være å videreutvikle sin handlingskompetanse i bruk av MI, gjennom økt konsistent bruk av MI i sitt arbeid, ved å vektlegge egenaktivitet endringsprosesser, at en metode som systematisk jobber med å løse ambivalens vil bidra til endring. 3) MI virker gjennom sin bevisste fokusering på endringssnakk. Når klienter systematisk hjelpes til å snakke endring, vil de på en måte lede seg selv til å gjøre endringer. Hjelperen må legge til rette for at klienten hører sin egen stemme argumentere for endring. 4) MI virker ved at vi unngår at klienter identifiserer seg med sin motstand. Hjelpevirksomhet består ofte i å legge press på klienter i en bestemt retning (gi råd, sette grenser, konfrontere med, instruere, forklare). Når dette virker etter hensikten, gir det gode resultater, men vi opplever ofte at vårt velmente press i stedet skaper motkrefter. Det er sannsynligvis sånn at alle disse faktorene er virksomme for å skape effekten av Motiverende Intervju, mener Barth. Fordypningskurs i Alta KoRus-Nord og Fylkesmannen i Finnmark tilbyr i august et fordypningskurs i Motiverende Intervju i Alta. Målgruppen er helse og sosialpersonell i kommunene og spesialisthelsetjenesten, og kurset retter seg mot de som har grunnkurs i MI. på kursdagene og innsending av egne samtaleopptak. Det er videre et mål med kurset at deltakerne vil kunne dyktiggjøre seg i å gi støtte og feedback til kolleger og andre i bruk av MI i en klinisk sammenheng. For mer informasjon om kurset: se korusnord.no ¼ Kilde: Denne saken er et sammendrag av to artikler skrevet av psykolog Tom Barth på kommunetorget.no, redigert av Carina Kaljord, med godkjenning av Barth. 24 SPOR 2 14 SPOR

14 ENDRING AV egen praksis - For at fagfolk skal lykkes med å bruke Motiverende Intervju, er det tre ting som gjelder: Øvelse, øvelse, øvelse! Derfor øver vi jevnt og trutt, og møtes til MI-leker på tvers av faggrupper en gang i måneden, noe vi har gjort det siste halvannet året. Det sier førstekonsulent Ann Christin Eriksen ved Nav Bø, og Heidi Gabrielsen som er miljøterapeut ved avdeling for psykisk helse i Bø kommune. TEKST OG FOTO: CARINA KALJORD ¼ ¼ Felles fokus på MI: Foran fra venstre Susanne Olsen Leite, Frisklivssentralen, Ann Christin Eriksen, Nav, Heidi Gabrielsen, Bø kommune avd psykisk helse, Hillgunn Ellingsen, Nav. Bak f.v ruskonsulent Tom Jakobsen, Navleder Gørill Johnsen, Merethe Strand, Nav og kommunelege Anders Svensson. De to siste årene har kommunen systematisk sendt sine ansatte på to-dagers innføringskurs i Motiverende Intervju. I tillegg har de hatt en egen oppfølgingsdag i kommunen. Så langt har om lag 20 ansatte fra ulike fagområdet deltatt på innføringskurset. Gabrielsen og Eriksen har i tillegg tatt ett års videreutdanning i MI, og har derfor fått ansvar for å holde metoden varm internt i kommunen. 26 SPOR 2 14 PASSER FOR MANGE Kommunelege Anders Svensson har i flere år hatt god kjennskap til MI. - For meg er MI en todelt greie; det handler dels om holdninger og dels om teknikken som brukes for å gjennomføre et motiverende intervju. Jeg er grunnleggende enig i metoden, særlig det som handler om å endre holdninger hos seg selv eller i organisasjonen, det er bare så vanskelig å gjennomføre alene. Derfor deltok jeg på det første innføringskurset, sammen NAV og helseavdelingen. - Vi ble i fyr og flamme og så med èn gang at MI er en metode som kan brukes av flere grupper ansatte i kommunen; både hos legekontoret, Nav, psykisk helse og Frisklivskoordinator som også er diabetessykepleier. Vi ønsket at flere skulle ha den grunnleggende kunnskapen som innføringskurset gir. Derfor er det nå såpass mange som 20 ansatte som har gjennomført det og vi sender flere på kurs så snart vi får plass, sier Gabrielsen og Eriksen. JEVNLIGE MI-LEKER Gruppen erfarte raskt at trening og jevnlig vedlikehold av kunnskapen er det aller viktigste kriteriet for å bli bevisst på metoden og å faktisk bruke MI i sine samtaler med brukerne. - I starten famlet vi litt for å finne en måte å holde kunnskapen varm på, og vi var nok en smule ambisiøse. Vi la opp til tre-timersøkter, altså en halv arbeidsdag en gang i måneden. Det viste seg imidlertid at det ble vanskelig å samle en stor gruppe ansatte over såpass mange timer i en hektisk arbeidsdag. Så nå starter vi heller dagen med en time MI-leker en gang i måneden. - Hvordan gjør dere det, da? - Da har vi på forhånd bestemt hvilket element vi skal fokusere på, og lager en konkurranse ut av oppgaven. - Vi deler de ansatte inn i lag, der vi gir ett poeng for åpne spørsmål og to poeng for refleksjoner. Så presenterer vi et konkret eksempel som gruppene diskuterer og det er full lov til å stjele poeng fra hverandre. Dermed løser vi opp spenningen og det blir en god tone med mye latter. Det kan fort blir «kleint» og unaturlig å omsette teori til praktisk arbeid. Vi må hente MI ned til oss og oversette metoden til å passe inn i forhold til våre ulike brukere og deres ulike problemstillinger. BEVISSTGJØRING GIR ENDRING Nav-leder Gørill Johnsen har et konkret eksempel på bevisstgjøringen som skjer ved systematisk bruk av MI: - Jeg jobber ofte med oppfølging av ungdom som er inne i ulike tiltak i vår regi. Før vi begynte med MI, kunne jeg si til en ungdom «hvorfor møtte du ikke opp på tiltaket mandag, tirsdag og onsdag i forrige uke?» Nå spør jeg heller hva var det som fikk ungdommen til faktisk å stille opp de to dagene han var der, og hva som skal til for at det skal bli flere slike dager. Altså å snu spørsmål fra negativ fokusering til åpne spørsmål, interesse for svarene og samtidig gi ungdommen mer ansvar for faktisk å møte opp. - Som hjelper er det vanskelig å la være å gi råd, vi har så altfor lett for å komme med forslag til brukeren, sier Gabrielsen. - MI handler jo om å endre vår egen etablerte praksis fra hele tiden å gi råd, til i stedet å lytte, og å spørre hva brukeren selv vil og ønsker. Det er brukeren som sitter med svarene,ikke vi fagfolk.det er brukeren som er eksperten på livet sitt, ikke vi. Vi kan ikke løfte byrdene deres, men brukeren kan få det bedre ved å bli lyttet til og selv komme frem til løsninger. SKAPER BEDRE RELASJON - Aktiv lytting er et sentralt element i MI. Vi har erfart at når vi vet at den neste klientsamtalen vi har er en endringssamtale, bruker vi mer tid på å forberede samtalen, basert på prinsippene i MI. Vi stiller andre type spørsmål- mer positive spørsmål, flere åpne spørsmål der brukeren må svare noe mer enn bare ja eller nei, vi trener på å holde fokus, vi gjenkjenner endringssnakk fra brukeren mye bedre nå og griper fatt i det på en tydeligere måte. Ved å formidle interesse på en annen måte, oppnår vi også en annen og bedre relasjon til brukeren enn tidligere, mener Ann Christin Eriksen. - Nav er jo ofte slik at vi sitter med løsningene før brukeren har kommet over dørstokken omtrent. Vi har ofte tenkt arbeidspraksis eller kvalifiseringsprogram, som er et tiltak vi har for at de som er langvarig sosialhjelpsmottakere, eller står i fare for å bli det, skal kunne kvalifisere seg til en jobb senere. Og det har vi SPOR

15 ¼¼Motiverende leker i Bø: Ann Christin Eriksen, Nav, Heidi Gabrielsen, Bø kommune avd. psykisk helse. Foto: Carina Kaljord planlagt uten å ha snakket med brukeren! Nå møter vi brukere med åpne spørsmål og lar brukeren selv komme med forslag til hva han eller hun kunne tenke seg å gjøre, sier Eriksen. Ruskonsulent Tom Jakobsen er opptatt av at MI også bidrar til å støtte brukeren. - MI hjelper meg med å legge ansvaret for eget liv hos brukeren, det er ikke jeg som fagkonsulent som skal «løse» livet for ham. Positivt fokus og støtte er likevel viktig, kanskje spesielt etter en rusepisode. Det er da viktig at brukeren får støtte og anerkjennelse for det som faktisk går bra og det han eller hun faktisk har fått til. Da er det viktig å spørre hva som skal til for å opprettholde de lange, gode periodene uten rus. MI ÅPNER ANDRE ROM Susanne Olsen Leite er diabetessykepleier og driver også Frisklivssentralen. Her kan brukerne både få veiledning i å trene, og hun arrangerer «Bra mat-kurs» sammen med kollega Linda Sommerseth. - Jeg møter ofte folk som ønsker å gå ned i vekt, men som har prøvd så mange ganger at de har gitt opp. Når målet er å gå ned 20 kilo, er dette uoverkommelig for mange. Da handler det om å sette seg små, oppnåelige mål, og jeg kan spørre om hva de kan gjøre her og nå? Svarene kan da bli alt fra å bytte ut helmelka med lettmelk, til å gå en liten tur en gang i uka. Poenget er at det er brukeren selv som sitter med forslagene og svarene ut fra hvor de er akkurat nå. Mange brukere har gått seg fast i gamle nederlag og har ofte satt seg nesten uoppnåelige mål. Gjennom bruk av MI i samtalene er det akkurat som om det åpnes andre rom, og muren av «kan ikke», «vil ikke» og «klarer ikke» rives ned og erstattes av andre tanker. De klarer å løfte blikket og se lyset i tunellen. BEDRE INTERN SAMHANDLING - For å få MI til å fungere i en liten kommune (ca 2600 innbyggere), på så mange ulike arenaer og med så mange fagfolk involverte, er kontinuitet og trening viktige stikkord. Endring av atferd og endring av etablert praksis er vanskelig fascinerende vanskelig, sier kommunelege Svensson. - Men Bø kommune har en unik organisering som hjelper oss i å gjennomføre møtene våre. Både kommunelege, avdeling for psykisk helse, helsesøster, frisklivskoordinator, Nav og flere er nemlig samlet i samme bygg. Det gjør det enkelt å møtes, uten for mye organisering. - Dette ville aldri ha vært mulig uten ledere som har sett verdien i MI, fremholder Gabrielsen og Eriksen. - En slik satsing som Bø kommune gjør, er helt avhengig av beslutningsdyktige ledere, som faktisk selv deltar og er med på opplæring. - For meg som leder er dette enkelt, sier Svensson. - Gjennom å satse på MI lærer vi å samarbeide på tvers, vi inspirerer hverandre, vi skaper faglig resultat og øker samhandlingen internt. Vi blir rett og slett mer bevisste og forhåpentligvis dyktigere fagfolk i møte med ulike brukere som har forskjellige livsutfordringer. Nå når vi i tillegg har funnet en form som fungerer for alle, ser jeg for meg at vi kommer til å holde på med MI-lekene våre i årevis. SKREDDERSØM I VADSØ MI-teamet ved KoRus-Nord har videreutviklet og skreddersydd et tilbud om opplæring i Motiverende Intervju for Vadsø kommune. - Vi har utviklet et tilbud vi kaller for Enhetskurs, der vi har økt fokus på implementering av metoden i virksomheten. Det innbefatter blant annet bruk av tilbakemeldinger og veiledning i opplæringen Det forteller psykologspesialist og MI-instruktør Ann Heidi Nebb og veileder Turi Antonsen ved KoRus-Nord. TRENING OG FEEDBACK - Til sammen deltar 21 ansatte fra Vardø, Nesseby og Tana i denne opplæringen som totalt strekker seg over ett år. Deltakerne får både felles undervisning, ferdighetstrening i mindre grupper, samt individuell og gruppeveiledning på egne samtaler. Deltakerne får altså vite om det faktisk er MI de bruker som metode i sine samtaler med ulike brukere. - Et for oss spennende aspekt er at vi også jobber med det samiske miljøet, som altså er tospråklig. Blant annet har vi lært at i samisk kultur kan det for noen være mer utfordrende å sette ord på sine følelser. I motivasjonsarbeidet, der MI har vist seg å være en godt egnet tilnærming, er nettopp det å sette ord på de følelsesmessige aspektene viktig for drivkraften i retning av forandring. - Det høres ut som om denne opplæringen både er tidkrevende og krever at deltakerne forplikter seg? - For at satsingen skal bidra til praksisendringer og til mer bruk av motiverende intervju, er det svært viktig å sette av tid: tid til å både delta på de fire undervisningsdagene som gis i løpet av året, og tid til å øve sammen med kolleger mellom samlingene. I tillegg skal hver enkelt ¼¼Krevende men verdt innsatsen, mener koordinator Anita Wahl Nilsen om Enhetskurset Foto: Trude Aalmen TEKST : CARINA KALJORD 28 SPOR 2 14 SPOR

16 ¼ ¼ Ansatte ved ulike avdelinger samarbeide ofte om saker, og MI gir oss et felles «språk» og felles grunnlag for hvordan jobbe, sier Anita Wahl Nilsen. Illustrasjonsfoto. deltaker sende inn 2 MI-samtaler, som de får tilbakemelding og veiledning på. Slik bidrar vi til utvikling av MI-ferdigheter, og gir deltakerne en opplevelse av mestring og en mulighet til videre utvikling. Forskning på hvordan MI læres gir entydige svar på at det er øvelse/trening og kontinuerlig feedback og veiledning som er veien å gå for å lære metodikken, sier Nebb. FORANKRING OG FORPLIKTELSE - For å sikre at vi ble mange nok deltakere, inviterte vi også med nabokommunene våre, forteller koordinator Anita Wahl Nilsen, som også leder Rusprosjektet i Vadsø kommune. - Deltakerne kommer fra ulike avdelinger i kommunen; psykiatritjenesten, NAV, fysioterapitjenesten, ergoterapitjenesten, botjenester, jordmortjenesten og helsestasjon. - MI kan brukes av alle disse gruppene, for det handler om hvordan man snakker med folk. Metoden kan brukes hvor som helst der du har en samtale rundt endring. Blant annet kan en MI-samtale være en fin inngangsport til å lage en individuell plan for en bruker som ønsker dette. Ansatte ved ulike avdelinger samarbeider ofte om saker, og MI gir oss et felles «språk» og felles grunnlag for hvordan jobbe. - Hvordan klarer dere å frigjøre tid i en hektisk kommunehverdag? - Forankring i kommuneledelsen er veldig viktig for å lykkes. De ansatte gjør jo dette for å kunne gjøre en bedre jobb, og det er viktig at ledelsen ser dette og støtter opp om dette. - Fra før jobber vi med Rusprosjektet, og vi ser MI som en del av vår kompetanseheving. Ansatte har gjennom flere år etterspurt denne kompetansen og noen har tidligere tatt innføringskurset over to dager. Enhetskurset tilfører mye mer og over mye lengre tid, der særlig de praktiske øvelsene er det viktigste læringsmomentet. Dermed oppnår vi vedlikehold av kunnskapen underveis. - Det er ingen tvil om at enhetskurset tar tid, men jeg håper deltakerne er enige med meg i at det er absolutt verdt innsatsen, sier Anita Wahl Nilsen. MI SOM gruppebehandling Selv om Motiverende Intervju opprinnelig er utviklet som en metode i individuelle samtaler, er det nå økende interesse for å tilpasse MI til gruppebehandling. Høgskolen i Narvik tilbyr i samarbeid med KoRus-Nord videreutdanning i bruk av Motiverende Intervju (30 studiepoeng). På den siste samlingen, i slutten av mai, var bruk av MI i grupper hovedtemaet. - Systematisk pasientopplæring i grupper er vanlig i psykisk helsevern, i rusbehandling, kriminalomsorg, ved støtte og rådgivning av pårørende, oppfølging av kronisk syke og innenfor helsefremmende arbeid, forklarer psykolog Tom Barth. - I den siste utviklingen av gruppebasert MI tas det et skritt lengre, der selve prosessen i gruppene forsterker den enkeltes motivasjonsprosess. Sammen med Tore Børtveit og Peter Prescott ga Barth i fjor ut boken «Motiverende Intervju. Samtaler om endring». I boken er også et kapittel om bruk av Motiverende Intervju i grupper. Og forfatternes erfaringer er at det er fullt mulig å tilpasse metoden til å passe i gruppesetting. Det som skjer i grupper, foregår på to ulike plan: Innhold og prosess/relasjon. Innholdet er det man snakker om. Prosessen er det som foregår mellom gruppedeltakerne, og de følelser og opplevelser den enkelte deltaker har hvordan man snakker sammen og hvordan man opplever seg selv. FLERE FORDELER - Hva er fordelene ved gruppebehandling? - I en gruppe har man tilgang på flere erfaringer, tolkninger, synspunkter og ideer. Dermed kan fastlåste synspunkter lettere nyanseres. Når man diskuterer motivasjon for endring eller praktiske endringsmåter, vil det kunne komme frem flere elementer og større variasjon i ideene. Identifikasjon og gjenkjenning er andre elementer. Andres erfaringer og læring vil kunne få betydning for den enkelte. Gode grupper skaper et miljø der man kan lære av av hverandre fordi alle er forskjellige. I tillegg gir gruppen en fellesskapsfølelse, som ofte innebærer støtte. - Og støtte er et viktig aspekt, tenker du? - Ja, fordi det å gjøre en endring i livet sitt handler om å bestemme seg for å ta sjansen på å prøve noe nytt. Det blir lettere å gjøre dette i et miljø av støttende medmennesker, som kan se ressurser og håp som den enkelte kanskje ikke selv får øye på. KREVER MYE AV GRUPPELEDER - Er det krevende å være gruppeleder for en MI- gruppe? - Gruppeleder har et stort ansvar. For det første å sørge for at verdiene og prinsippene i MI opprettholdes, det vil si empati, respekt, aksept og klientens rett til selvbestemmelse. Videre er TEKST: CARINA KALJORD 30 SPOR 2 14 SPOR

17 Helsedirektoratet Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf.: Faks: www. helsedirektoratet.no www. helsenorge.no Sammen om MESTRING Sammen om mestring Helsedirektoratet har gitt ut en ny veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Veiledere «Sammen for mestring» er ment å være et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten. Veileder IS-2076 Veileder IS-2076 Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten ¼ ¼ Psykologene Ann Heidi Nebb og Tom Barth foran en gjeng motiverte studenter ved videreutdanningen i MI. Siste samling hadde fokus på bruk av MI i grupper. Foto: Carina Kaljord. jo samtaleteknikken preget av systematisk og målrettet bruk av åpne spørsmål, refleksjoner og oppsummeringer. Fremfor alt må gruppeleder sørge for empatisk kommunikasjon, fordi dette støtter opp under motivasjonsprosesser. Og her er det gruppen som uttrykker den psykologiske atmosfæren som skaper betingelser for utvikling av motivasjon. - Gruppeleder må videre være bevisst på at MI i gruppe er noe annet enn individuelle MI-samtaler. Det er fort gjort å sette én person om gangen i sentrum for samtalen, slik at det i praksis blir en MI-samtale med tilhørere. Hvis gruppeleder i stedet er mer tilbaketrukket, blir det åpning for at deltakerne kommenterer hverandres utsagn, og sammen utvikler en forståelse. Det er kommunikasjon på tvers i gruppen som er målet. Gruppeleder kan oppsummere og reflektere på gruppenivå, og stille åpne spørsmål til hele gruppen. TYPE GRUPPE AVGJØR - Etter din erfaring er altså konklusjonen at det er fullt mulig å bruke Mi i grupper med stort hell? Ja, det er fullt mulig å tilpasse MI til ulike typer grupper. Når det gjelder f.eks. pasientundervisningsgrupper, kan det benyttes til å formidle kunnskap om motivasjonsprosesser, og hvilken betydning motivasjon har for endring. Den støttende og bekreftende effekten av MI-pregete samtaler er også nyttig i støttegrupper, som ofte brukes etter endt behandling for å stabilisere og vedlikeholde endringer. - I motivasjonssamtaler er man opptatt av å reflektere over hvorfor en person vil velge å gjøre endringer. Det er vi vant med å gjøre i individuelle MI-samtaler. Den nyeste utviklingen beskriver hvordan gruppeprosesser kan utnyttes for å forsterke den enkeltes motivasjon til endring, sier Tom Barth. Veileder_rus_psykiskhelseomslag_TT.indd :48 Psykisk helsearbeid og rusarbeid er viktige områder i dag, og vil trolig bli enda viktigere i tiden framover. Verdens helseorganisasjon forventer at psykiske lidelser vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land i En hovedoppgave de kommende årene vil være å redusere forekomsten av angst, depresjon og rusmiddelproblemer for å sikre enkeltmennesker bedre livskvalitet og redusere totalbelastningen for samfunnet. Med Veilederen «Sammen om mestring» ønsker Helsedirektoratet å peke på utfordringer og muligheter i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid samt vise hvordan ulike forhold kan imøtekommes. Målet er å klargjøre nasjonale forventninger, og stimulere til videreutvikling og forbedring av tjenestetilbudet. Psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer forekommer hos mennesker i alle aldersgrupper, og i alle deler av befolkningen. Grad av alvorlighet, kompleksitet og tjenestebehov knyttet til problemet vil variere fra person til person. Mange klarer å håndtere situasjonen ved egeninnsats, eller med støtte fra familie og nettverk eller selvhjelpstilbud. Noen henter støtte fra frivillige organisasjoner, mens andre har behov for tjenester fra tjenesteapparatet i en kortere eller lengre periode. Omlag en sjettedel av den voksne befolkningen har til enhver tid et psykisk helseproblem og/eller et rusmiddelproblem. Angst og depresjon er de vanligste lidelsene. Om lag fem prosent av den voksne befolkningen har vært i behandling i psykisk helsevern eller i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). ¼¼Ny veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. 32 SPOR 2 14 SPOR

18 Det er høy forekomst av rusmiddelproblemer blant personer med psykiske lidelser, og mange med rusmiddelproblemer har i tillegg en psykisk lidelse. Undersøkelser viser at ca. 65 prosent av kartlagte brukere av kommunale helse, omsorgsog velferdstjenester med rusmiddelproblemer, hadde psykiske vansker som gikk alvorlig ut over deres daglige fungering. Tall fra akuttpsykiatrien angir at om lag halvparten av de innlagte pasientene har et rusmiddelproblem. En liten del av befolkningen har et høyt forbruk av rusmidler, særlig av alkohol. Alkoholkonsumet i Norge har økt betydelig i løpet av de siste 15 årene. Antallet stordrikkere antas å øke med økt alkoholkonsum. Alkohol er det rusmidlet som forårsaker flest sosiale og helsemessige skader, og er den nest viktigste risikofaktor for sykdom og tidlig død i industrialiserte land. Alkohol var hovedårsak til 395 dødsfall i Norge Omlag personer injiserer narkotika, hovedsakelig heroin. Redusert livskvalitet, økt dødelighet, sykefravær og uførepensjon er blant de viktigste følgene av psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer. Disse problemene er en vesentlig årsak til at mange personer i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Veilederen beskriver krav og forventninger til lokalt psykisk helse- og rusarbeid i lys av gjeldende lovverk og nasjonale føringer for området. Den angir sentrale aktører og skisserer hvordan tjenestene kan ivareta målene på en god måte. Det legges særlig vekt på at: Tjenestene organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv Tjenestene og tjenestenivåene samarbeider for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester Psykisk helse og rus ses i sammenheng Veilederen peker på sentrale faktorer som påvirker den psykiske helsen og bruken av rusmidler. Den viser hvordan tjenestene kan tilrettelegge for en bevisst og systematisk håndtering av muligheter og barrierer i utforming og organisering av tjenestetilbudet. Holdningene til psykiske problemer og rusmiddelavhengighet samt forståelsen for kompleksiteten i problematikken, har endret seg de siste årene. Helse-, omsorgs- og velferdstjenestene legger stadig større vekt på brukerens eget bidrag til endring og mestring av helse- og livssituasjon. Brukerinnflytelse er en grunnleggende verdi og en rettesnor for veilederen, noe som utdypes i kapittel 1 «Brukeren som viktigste aktør». Veilederen retter seg i første rekke til lokale tjenesteutøvere og ledere i kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, som har et ansvar for å yte eller tilby tjenester til voksne over 18 år med psykiske problemer og/eller rusmiddelproblemer. Veilederen vil også være nyttig for politisk og administrativ ledelse og for andre tjenester og aktører som har kontakt med målgruppen. For brukere og pårørende kan veilederen gi nyttig informasjon om hvilke forpliktelser tjenestene har, og hvordan det anbefales at det lokale psykiske helse- og rusarbeidet møter deres behov på en best mulig måte. Les hele veilederen på Ny forskning om SELVMORD OG ALKOHOL Både selvmordsforsøk og alvorlige selvmordstanker er svært utbredt blant alkoholmisbrukere, også i Norge. Dette er ett av funnene i ny forskning om selvmord og alkohol. TEKST: ERIK BULL-VALEN ILLUSTRASJONSFOTO: SHUTTERSTOCK SIRUS-forskerne Ingeborg Rossow og Thor Norstrøm presenterer litteraturoversikter og ny forskning om selvmord i tre artikler i det norske vitenskapelige tidsskriftet Suicidologi. SUICIDAL ATFERD BLANT ALKOHOLMISBRUKERE En rekke studier fra mange land har vist at alkoholmisbruk er forbundet med en forhøyet risiko for selvmord, og at selvmordsforsøk er svært utbredt blant alkoholmisbrukere. Sammen med Rolf Jørgensen (OUS) har Ingeborg Rossow undersøkt forekomsten av selvmordstanker og selvmordsforsøk blant alkoholmisbrukere innlagt til avrusning i Oslo. Studien bygger på data fra 508 pasienter med alkoholmisbruk innlagt i en avrusingsavdeling, forteller Ingeborg Rossow. Suicidal atferd var utbredt i denne pasientgruppen; 30 prosent sa at de noen gang hadde forsøkt å ta sitt eget liv, halvparten (52 prosent) hadde hatt perioder med alvorlige selvmordstanker i løpet av livet, og nesten like mange (46 prosent) hadde hatt alvorlige selvmordstanker i løpet av de siste 4 uker. Forskerne har også belyst kliniske og demografiske kjennetegn ved pasienter som rapporterte slik suicidal atferd, og undersøkt i hvilken grad disse pasientene får avtaler om videre behandlingsog omsorgstiltak. Selvmordsforsøk og selvmordstanker var mer utbredt blant pasienter som hadde hatt alvorlig depresjon, alvorlig angst eller hallusinasjoner. En av fem alkoholmisbrukere fikk ingen avtale om videre oppfølging i helse-, omsorgs- eller sosialtjeneste etter avrusingsoppholdet, og denne andelen var noe høyere blant dem med alvorlige selvmordstanker siste 4 uker før inntak. Rossow forteller at resultatene er i tråd med funn fra tidligere studier. Men resultatene ¼ ¼ Blant personer med alkoholmisbruk er risikoen for selvmord om lag 10 ganger høyere enn i befolkningen ellers. 34 SPOR 2 14 SPOR

19 ¼¼ Ingeborg Rossow Foto: SIRUS ¼¼ Thor Norström Foto: Stockholms universitet peker også i retning av behov for systematisk kartlegging av suicidalitet blant pasienter med alkoholmisbruk, og behov for mer kunnskap om oppfølgingen av denne pasientgruppen. Les hele artikkelen i tidsskriftet Suicidologi SAMMENHENGER MELLOM ALKOHOLBRUK OG SUICIDAL ATFERD PÅ INDIVIDNIVÅ Rossow har også skrevet en artikkel som gir en oversikt over forskning som har belyst sammenhenger mellom alkoholmisbruk og suicidal atferd på individnivå. Oversikten bygger på systematiske litteratursøk i internasjonal og norsk forskning de siste 20 årene. Den viser at det er klare sammenhenger mellom alkoholbruk og suicidal atferd. Ved selvmord finner man at en betydelig andel hadde et alkoholmisbruk, varierende mellom 15 og 61 prosent. Blant personer med alkoholmisbruk er risikoen for selvmord om lag 10 ganger høyere enn i befolkningen ellers, sier Rossow. Også alkoholberuselse er en viktig risikofaktor for suicidal atferd; ved selvmord og selvmordsforsøk forekommer alkoholpåvirkning ofte. Norske undersøkelser har funnet sammenhenger av samme størrelsesorden som undersøkelser fra en rekke andre land. Artikkelen drøfter mulighetene for at en persons alkoholmisbruk eller alkoholberuselse kan ha betydning for suicidal atferd hos andre, som for eksempel barn eller andre nære pårørende. Artikkelen diskuterer også ulike underliggende mekanismer som kan forklare hvorfor alkoholmisbruk og alkoholberuselse er så sterkt forbundet med suicidal atferd. SAMMENHENGER PÅ SAMFUNNSNIVÅ Mens Rossow har undersøkt sammenhenger på individnivå, har Thor Norström (SIRUS) undersøkt sammenhenger mellom alkohol og selvmord på befolkningsnivå. De siste tiårene er det publisert et økende antall studier på befolkningsnivå hvor man har prøvd å besvare hvordan endringer i det totale alkoholforbruket i samfunnet påvirker selvmordsraten, forteller Norström. Artikkelen jeg har skrevet gir en systematisk oversikt over den internasjonale forskningen som er publisert på dette området etter De fleste (34) av de 42 studiene jeg gjennomgikk, presenterer kjønnsspesifikke beregninger av sammenhengen mellom det totale alkoholforbruket i befolkningen og selvmordsraten i befolkningen. Studiene har enten funnet en positiv sammenheng mellom disse, det vil si at når alkoholforbruket øker, går selvmordsratene opp, og vice versa, eller den viste ingen sammenheng. Det var en større andel av studiene som fant en positiv sammenheng for menn (53 prosent) enn for kvinner (37 prosent), sier Norström. Forskeren forteller at det er tydelig kulturell variasjon i hvor sterk sammenhengen er: en økning i alkoholforbruket er forbundet med en større økning i selvmordsraten i land hvor drikkemønsteret er preget av overstadig beruselse. I land med det mest skadelige drikkemønsteret for eksempel de nordiske landene, gir en økning i forbruket på 1 liter alkohol per person en økning i selvmordsraten for menn på cirka 10 prosent. I land med det minst skadelige drikkemønsteret gir en tilsvarende forbruksøkning en mye mindre eller ingen økning i selvmordsraten, sier Norström. Les artikkelen også i tidsskriftet Suicidologi, tema er rus og avhengighet sentre/nssf/tidsskrift/2013/nr3/index.html HALVERT VENTETID innen rusbehandling Helse Nord er et av helseforetakene som har hatt den største forbedringen når det gjelder ventetid til behandling innen psykisk helse og rus. Fra å ligge langt over landsgjennomsnittet i 2009 både når det gjelder rusbehandling og psykisk helse, ligger tallene for Helse Nord i 2013 under landsgjennomsnittet. Innen rus er ventetiden halvert. TEKST: ANNE MAY KNUDSEN, HELSE NORD RHF. FOTO: HELSE NORD Selv om ventetiden har gått ned, vil fortsatt mange oppleve at ventetiden er altfor lang. For Helse Nord viser tallene blant annet at i 2009 ventet barn og unge i snitt 90 dager på behandling innen barne- og ungdomspsykiatrien. I 2013 var ventetida 51 dager. For voksenpsykiatrien har ventetiden gått fra 58 dager i 2009 til 53 dager i Aller størst nedgang har det vært innen rusbehandling. I 2009 var ventetida i snitt 129 dager i Helse Nord. I 2013 ventet pasientene i snitt 55 dager, som er det lavest i Norge. Samlet sett for Helse Nord er ventetidene innen psykisk helsevern og rusbehandling lavere enn landsgjennomsnittet i De siste fem årene har pasientene ventet stadig kortere på behandling, selv om det for noen fortsatt oppleves som alt for lenge. BEVISST OG MÅLRETTET ARBEID Dette er en gledelig nedgang, og resultat av et stort og målrettet arbeid. Spesielt innenfor barn og unge har institusjonene forbedret pasientforløpene for de mest vanlige diagnosene, og det gjøres gode prioriteringer av pasientene. Alle helseforetakene har gjort et fantastisk arbeid for å bedre tilbudet, sier seksjonsleder for psykisk helsevern og rus i Helse Nord RHF, Aina Olsen. Innen rus tilbys behandling både fra private institusjoner og fra helseforetakene. Når vi har kjøpt plasser fra private har vi vært bevisst hvilket behov pasientene våre har, og vi har skaffet plasser som passer behovene. Det har hatt mye å si for ventetida. Vi har også redusert antall team som behandler henvisningene, slik at det nå er ett vurderingsteam i hvert helseforetak. Dette har bidratt til større oversikt over behandlingstilbudet og bedre kjennskap til den enkelte pasient som da får mer målrettet behandling, sier Aina Olsen. På landsbasis viser tallene at ventetiden for behandling i BUP har gått jevnt nedover fra 71 dager i 2009 til 53 dager i Når det gjelder voksenpsykiatri har tallene variert mer fra år til år, med en liten nedgang i ventetid fra 55 dager i 2009 til 54 dager i Når det gjelder rusbehandling viser statistikken en tydelig forbedring fra 80 dager i 2009 til 61 dager i «Dette er en gledelig nedgang, sier Aina Olsen. Hun er seksjonsleder for psykisk helsevern og rus i Helse Nord RHF» 36 SPOR 2 14 SPOR

20 Ny bok: Samhandlingsreformen under lupen Forskere ved Høgskolen i Harstad og Narvik har gått sammen om å sette fokus på sentrale utfordringer som den kommunale helse- og omsorgstjenesten står overfor i forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen. Dette har resultert i ei bok, som ble lansert i Harstad og Narvik siste uka i mars. TEKST OG FOTO: BEATE STEINKJER Samhandlingsreformen trådte i kraft 1. januar 2012, med nytt lovverk og en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Hovedformålet med Samhandlingsreformen er å møte nåværende og kommende helseutfordringer gjennom økt satsning på forebyggende virksomhet, tidligere behandling av sykdom og sikre helhetlige tjenester. Boka «Samhandlingsreformen under lupen. Kvalitet, makt og organisering i helse- og omsorgstjenestene», er et resultat av et samarbeid mellom høgskolene i Harstad og Narvik. I tillegg jobber en av forfatterne nå ved Høgskolen i Buskerud og en annen ved Høgskolen i Vestfold. Wivi-Ann Tingvoll fra Høgskolen i Narvik har sammen med kolleger fra Høgskolen i Harstad, Bente Lilljan Lind Kassah og Alexander Kwesi Kassah, hatt redaktøransvaret for boka. - Det hele startet med at vi som redaktører startet opp en forskningsgruppe for å se på hvilke konsekvenser innføringen av Samhandlingsreformen ville få for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Etter hvert ble flere kolleger ved begge høgskolene involvert i denne forskningsgruppa, og et resultat av dette arbeidet er denne boka, forklarer Wivi-Ann Tingvoll. I tillegg til de tre redaktørene, har 13 andre forfattere bidratt til boken; Randi Nymo, Karin Ravn Pedersen, Gunn Mari Jenssen, Rikke Gürgens Gjærum, Line Melbøe Sagen, Inger Martinussen, Bjørn Eirik Johnsen, Gunn Tove Minde, Leif Inge Johansen, Anne Berit Lorentsen, Henny Kinn Solbjørg, Siri Tønnesen og Hilde Nordahl Pedersen. Under boklanseringene var også forlagsredaktør Anne Myhrene fra Fagbokforlaget til stede. - Det har vært en interessant og stor jobb å få denne boka i havn. Samtidig har det vært en morsom og lærerik prosess, hvor ulike fagfolk, med ulik fagbakgrunn, har fått sjansen til å vise frem sine fagområder. Forfatterne presenterer sin forskning og viser hvordan kommunene søker å imøtekomme sentrale krav og forventninger som ligger i samhandlingsreformens fokus: «Rett behandling på rett sted til rett tid», sier Tingvoll. Boka favner vidt og belyser ulike temaer, som utvikling i helsesektoren, konsekvenser av maktutøvelse, prioriteringsutfordringer i hjemmetjenesten, kompetanseutfordringer i kommunene, samt folkehelsearbeidets innhold og forankring i kommunene. Boka retter videre fokus på bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i omsorgstjenesten, utfordringer knyttet til forebygging og rehabilitering, arbeidslivsproblematikk, samt urfolks- og minoritetspasienters kulturelle erfaringer i omsorgstjenesten. Boka tar også opp hvordan Samhandlingsreformens insentiver påvirker samhandling mellom aktører i og utenfor helse- og omsorgstjenesten. - Forfatterne henvender seg til kollegaer, studenter og yrkesgrupper som ønsker bedre forståelse av Samhandlingsreformens innvirkning på den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er også planer om å bruke boka som pensum for studenter som tar bachelor eller master i omsorg- og helsetjenesten. Samtidig kan boka også være nyttig for politikere og fagfolk som arbeider ute i kommunene, avslutter Tingvoll. ¼ ¼ 16 forfattere står bak boka, og 11 av dem var til stede under boklanseringen på Høgskolen i Narvik. 38 SPOR 2 14 SPOR