Miljørettet helsevern og godkjenning av skoler og barnehager

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljørettet helsevern og godkjenning av skoler og barnehager"

Transkript

1 Innhold Miljørettet helsevern og godkjenning av skoler og barnehager Om oppdraget Om lov og forskrift Informasjon til eiere, virksomhetsledere og brukere hva finnes og hvor finnes den? Lov og regelverk Veiledere Kommunale internettsider Interkommunale selskapers nettsider Artikler fra ulike interesseorganisasjoner/ aktører Tilsynsrapporter Kartlegginger og utredninger Oppsummering Utfordringer og behov i kommunene Fylkesmannsembetenes oversikter over statusen for godkjenning Fylkesmannsembetenes vurderinger av utfordringer Hvilke behov har kommunene i arbeidet med miljørettet helsevern i skoler og barnehager? Fylkesmannsembetenes arbeid i forhold til kommunene Kommuneeksempler Trondheim kommune Alta kommune Arendal kommune Kvam herad Konklusjon Anbefalinger Intervjuguide kommuner Spørreundersøkelse til fylkesmannsembetene

2 Miljørettet helsevern og godkjenning av skoler og barnehager Rapporten er skrevet av Tone H. Sollien i Saga Corporate Advisors AS på oppdrag av Rådgivningstjenesten for skoleanlegg. Oppdraget ble gjennomført i november og desember Om oppdraget Rådgivningstjenesten for skoleanlegg har gjennom tilbakemeldinger fra referansegruppa 1 samt innspill på de nasjonale skoleanleggskonferansene, blitt oppfordret til å sette på agendaen kommunenes arbeid med godkjenning og arbeid med forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Det ble derfor opprettet et prosjekt med følgende formål: Foreta en systematisk innsamling av kunnskap om kommunenes praksis for godkjenning av skoler og barnehager samt arbeid med miljørettet helsevern i virksomhetene Legge til rette for en lett tilgjengelig presentasjon og formidling på rådgivningstjenestens nettsted Prosjektets formål har vært at kommuner og andre interesserte skal kunne finne gode eksempler, nyttige lenker og annen dokumentasjon om temaet på nettsiden til Rådgivningstjenesten. Rådgivningstjenesten for skoleanlegg har en viktig oppgave i å framskaffe og samordne informasjon som er av relevans for arbeidet med gode skoleanlegg og som bidrar til å gi elever et godt læringsmiljø i tråd med 9a i opplæringsloven og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Fra og med 1. januar 2012 er også barnehager inkludert i rådgivningstjenesten, og tjenesten endrer navn til Rådgivningstjenesten for barnehage og skoleanlegg. Forskrift for miljørettet helsevern omfatter både barnehager og skoler. Rådgivningstjenesten har per 2011 mest kjennskap til skolesektoren og søkene på internett ble gjort i forhold til skoler, jf. omtale under punkt 2. Det ble imidlertid også funnet materiale som omfatter barnehagene og både disse og andre forhold i barnehager omtales derfor i rapporten. Rapporten er utarbeidet gjennom søk og gjennomgang av materiale på nett, en spørreundersøkelse til fylkesmannsembetene samt intervjuer med fire kommuner. Kommunene ble valgt ut på grunnlag av spørsmål til fylkesmannsembetene om hvilke kommuner i deres område som arbeider systematisk med godkjenning og miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Saga Corporate Advisors AS ved konsulent Tone H. Sollien står ansvarlig for rapporten. Flere har imidlertid bidratt med innspill som har vært nyttige i arbeidet med rapporten. Disse er Anders Øystein Gimse i Utdanningsdirektoratet, Dan Lysne og Siv Stavem i Norconsult og Finn Martinsen i Helsedirektoratet. Innhold og konklusjoner i rapporten står likevel helt og fullt for Saga Corporate Advisors regning. 1 Det er opprettet en referansegruppe for Rådgivningstjenesten for skoleanlegg med representanter for elever (Elevorganisasjonen), foreldre (FUG) og skoleeiere (KS). I tillegg er Norsk kommunalteknisk forening (NKF), foreningen Delta, Hageselskapet og Helsedirektoratet representert. 2

3 1.1 Om lov og forskrift 1.januar 2012 trår ny folkehelselov i kraft som ledd i Samhandlingsreformen. Miljørettet helsevern i barnehager og skoler vil stå sentralt for å lykkes med å oppfylle Samhandlingsreformens mål om bedre forebyggende arbeid i kommunene. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven (fra erstattet av folkehelseloven) og ble iverksatt i Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Forskriften slår klart fast at det er virksomhetsleder, dvs. rektor eller styrer, som står ansvarlig for å påse at bestemmelsene i, eller i medhold av forskriften overholdes. Virksomhetslederne skal rette seg etter de pålegg som kommunestyret til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. Arbeidet med godkjenning og oppfølging innen miljørettet helsevern i skoler og barnehager krever derfor involvering av og samarbeid mellom ulike aktører og ulik kompetanse i kommunen sentralt: Miljø og helsefaglig ansvarlige, ansvarlige for eiendom og drift og ansvarlige for det innholdsmessige eierskapet i skoler og barnehager (oppvekstfaglig ansvarlige). De miljø og helsefaglig ansvarlige har ansvar for godkjenning og tilsyn av virksomhetene, de eiendomsansvarlige har ansvar for bygningsmessig eierskap og drift mens de oppvekstansvarlige representerer virksomhetsledernes arbeidsgiver og overordnet myndighet i forhold til innhold i skoler og barnehager. Skolenes innholdsmessige virksomhet er hjemlet i opplæringsloven. Opplæringslovens 9a slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Barnehagenes innholdsmessige virksomhet er hjemlet i barnehageloven. Barnehagelovens 2 slår fast at barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon, og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Kommunene har tilsyn med skolene i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager, mens fylkesmannsembetene fører tilsyn med skolene i henhold til opplæringslovens 9A. Helsetilsynet i fylkene har fram til nå har hatt tilsynsansvar i forhold til kommunehelsetjenesteloven og tilhørende forskrifter. Fra vil tilsynet overføres fylkesmannsembetene. Klageadgangen er også noe ulikt organisert. Klager fra elever eller foresatte i følge 9a skal skolen behandle saken etter reglene om enkeltvedtak ihht. forvaltningsloven. Ved klager i henhold til forskrift om miljørettet helsevern fra foresatte eller elever, skal det vurderes om disse gruppene har rettslig klageinteresse i den enkelte sak. Ved vedtak som gjøres av kommunale, helsemiljømyndigheter, for eksempel om manglende godkjenning, kan skolens eier eller leder påklage vedtaket og anke til andre kommunale myndigheter. 2. Informasjon til eiere, virksomhetsledere og brukere hva finnes og hvor finnes den? Informasjon og dokumentasjon om arbeid i miljørettet helsevern finnes spredt flere steder på internett. Det ble søkt etter informasjon ved hjelp av søkeordene «Godkjenning av skoler» og «Tilsyn miljørettet helsevern i skoler». I tillegg ble Forum for miljø og helse sine sider søkt gjennom etter innspill fra Helsedirektoratet. 3

4 Nedenfor gis en kort presentasjon av materialet som ble funnet gjennom søkene. I punkt 6 drøftes anbefalinger om hvordan dette materialet i fremtiden kan presenteres på en mer systematisk og samlet måte på nettsiden til Rådgivningstjenesten for barnehage og skoleanlegg. 2.1 Lov og regelverk Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v html Opplæringsloven 9A og kommunehelsetjenesteloven 4A: html og html 2.2 Veiledere Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Statens Helsetilsyn. IK evern_i_barnehager_og_skoler_m_v 2843 Nåværende veileder er fra 1998, og siden den tid har det skjedd mye både i forhold til driftsformer i skoler og barnehager og i forhold til forståelse av for eksempel psykososiale forhold. En undersøkelse Helsedirektoratet har gjennomført, viser at brukerne gir nåværende veileder god karakter slik at en ny veileder kan bygge på nåværende veileders form og oppbygging. Helsedirektoratet har etablert en prosjektgruppe sammen med Utdanningsdirektoratet og Arbeidstilsynet for utvikling av ny veileder. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Den lille IK hjelperen. Forum for miljø og helse. På forumets sider finner man en veileder som bidrar til å støtte opp om arbeidet med å lage internkontrollsystemer i barnehager. Veilederen definerer sentrale begreper og gir eksempler på ulike skriftlige rutiner. MHV selvangivelse Miljørettet helsevern i barnehager og skoler i Indre Østfold IKS. MHV selvangivelsen er et skjema som skal fylles ut av skolens rektor eller barnehagens styrer og som er grunnlag for tilsyn fra Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS. Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern. IK Helsedirektoratet/Asplan Viak, severn_ik 2705.pdf Helsedirektoratet utarbeidet i samarbeid med Asplan Viak en gjennomgang av aktuelle metoder som kommunene kan benytte i tilsynsarbeidet. Helsedirektoratet legger til grunn at det trengs en større bredde i tilsynsverktøy i kommunene enn det som statlige tilsynsmyndigheter benytter seg av, blant annet knyttet til størrelse på virksomhetene det skal føres tilsyn med. Denne aktuelle utredningen gir en introduksjon til systemtilsyn som tilsynsmetode innen miljørettet helsevern, samt en innføring i systemrevisjon, som en metode til å gjennomføre systemtilsyn. 4

5 Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (2003). Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet har ansvar for forhold på skolen og barnehagen på arbeidsplassen som også dekkes av forskrift for miljørettet helsevern. Veileder om skadedyrbekjempelse i barnehage skole (2010). Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet har utarbeidet en egen veileder om skadedyrbekjempelse i barnehage og skole, blant annet fordi barn er mer sårbare ved eksponering overfor kjemiske bekjempningsmidler enn voksne. 2.3 Kommunale internettsider Retningslinjer for risikobasert tilsyn innen miljørettet helsevern og forurensning. Revidert november Trondheim kommune, Miljøenheten. Trondheim kommune ved Miljøenheten har utarbeidet retningslinjer for risikobasert tilsyn innen miljørettet helsevern og forurensning som gjelder tilsyn av alle typer virksomhet som kommunen har ansvar for, deriblant skoler og barnehager. Tilsynet i Trondheim er risikobasert, dvs. at tilsyn i virksomheter med størst sannsynlighet for helse og/eller miljørisiko skal prioriteres. Virksomhetene deles inn i ulike tilsynsklasser. Skoler og barnehager faller inn under kategori B4 med «Middels til lav risiko for helseskade/miljøskade. Årlig tilsynsomfang og ressursbehov er angitt for alle typer virksomheter. Retningslinjene kan brukes som eksempel og utgangspunkt for andre kommuner som ønsker å utvikle det samme. Det finnes skjemaer for godkjenning på noen kommunesider. For eksempel: Alta kommune kjenning%20av%20skoler%20og%20barnehager.pdf?return=alta.custompublish.com Alta kommune opplyser om at de har brukt skjemaet til Tromsø kommune som utgangspunkt for sitt eget skjema. I følge informanten i Alta kommune, som også har vært aktiv i Forum for helse og miljø, er det en ganske vanlig metode for å utarbeide skjemaer. I følge kommunen er det ønskelig med flere statlige maler og veiledere i arbeidet. 2.4 Interkommunale selskapers nettsider De interkommunale selskapene presenterer regelverk, tjenester og tilsynsrapporter på en oversiktlig måte. Disse sidene kan dermed brukes av andre for å hente nyttig informasjon og inspirasjon. Helse og miljøtilsyn Salten IKS. Miljørettet helsevern Indre Østfold IKS. Gjøvikregionen helse og miljøtilsyn IKS. 5

6 2.5 Artikler fra ulike interesseorganisasjoner/ aktører Godkjenning av skoler og barnehager om bruk av vilkår og dispensasjon. Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn. Helsebiblioteket.no Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn 2 har skrevet en artikkel om praksis og tolkning av regelverkets bestemmelser om vilkår og dispensasjon ved godkjenning. Hvor lenge kan en skole være «midlertidig godkjent»? Helsebiblioteket.no Artikkelen redegjør for Fylkesmannen i Vestfolds behandling av en klagesak som var fremmet av et foreldreutvalg ved en skole i Sandefjord. Klagen gjaldt kommunens saksbehandling, kommunens praksis med midlertidige godkjenninger og en vurdering av de forholdene FAU anså som kritikkverdige. Det er kun de to første punktene som omtales i artikkelen. Spørsmålet som stod sentralt var hvor lenge kommunen kunne fortsette å gi ny midlertidig godkjenning uten at forholdene det ble dispensert for ble rettet. Midlertidig godkjenning er å betrakte som godkjenning på vilkår. Fylkesmannens vurdering var at godkjenning på vilkår ikke skal benyttes der det ikke foreligger planer, inkludert finansiering, om tiltak for å oppfylle vilkårene. En praksis der det gjentatte ganger blir gitt midlertidig godkjenning for det samme forholdet, er ikke i tråd med forskriften. Hva kan vi kreve av innemiljøet på skolen og hvem har ansvaret? Foreldreutvalget for grunnskolen bin/fug/imaker?id=6382 Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) har i denne artikkelen beskrevet elevenes rettigheter og kommunenes ansvar i forhold til innemiljøet på skolene. Artikkelen beskriver rettigheter og ansvar i forhold til internkontroll, luftkvalitet, rengjøring og vedlikehold, utforming og innredning, temperatur, belysning, støy/akustikk, fukt, asbest og sanitære installasjoner. Kriterier for godt inneklima i skoler og barnehager. NAAFs forslag til minstekrav som bør legges til grunn for godkjenning i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Astmaog allergiforbundet. Versjon 27. juni Astma og allergiforbundet (NAAF) mener at dagens lovverk er for upresist når det gjelder definisjonen av «godt inneklima». NAAF har derfor arbeidet sammen med fageksperter for å utarbeide et sett av allmenngyldige og lett forståelige basiskriterier som kan definerer «godt inneklima». Kriterielisten er tenkt å kunne brukes i skolenes og barnehagenes løpende internkontrollarbeid, som basis for formell godkjenning av byggene og som grunnlag for en foreslått uavhengig, jevnlig kontroll av alle skoler og barnehager. 2 Norsk forum for bedre innemiljø for barn (NFBIB) er et nasjonalt uavhengig og tverrfaglig forum bygd på frivillig innsats. Forumet skal ta initiativ og være pådriver for faglig begrunnede tiltak som fører til bedre helse og innemiljø for barn. Særlig gjelder dette overfor de myndigheter som har et forvaltningsansvar for å utvikle og følge opp regelverk, forskrifter og retningslinjer som skal sikre godt innemiljø i skoler, barnehager og boliger. Nettsiden deres vedlikeholdes av en redaksjonsgruppe med jevnlige oppdateringer. Profilen deres er å formidle stoff som kan benyttes av kommunehelsetjenesten, da det er de som i første rekke har ansvaret for barnehager og skoler. NFBIB har ingen forretningstilknytning eller profittmessige interesser. 6

7 Det er ventet at Folkehelseinstituttet skal utarbeide nye normer for godt inneklima i løpet av 2011 (revidering av normene fra 1998). Bare halvparten av skolene har et tilfredsstillende inneklima. Mycoteam er et firma som arbeider med inneklima og har samarbeidet blant annet med Astma og allergiforbundet. I denne artikkelen beskrives kort hva som kjennetegner et dårlig inneklima. 2.6 Tilsynsrapporter Fylkeslegenes felles tilsyn 1999/2000 Miljørettet helsevern i barnehager og skoler. tilsyn Nasjonale myndigheters tilsyn i ulike enkeltkommuner. Med skolen som arbeidsplass. Arbeidstilsynet. Denne artikkelen fra Arbeidstilsynet beskriver hvilke forhold Arbeidstilsynet planla å granske ved tilsyn på skoler i 2009 og Kartlegginger og utredninger Kommunenes syn på godkjenning av inneklima i skoler og barnehager. En spørreundersøkelse rettet mot ordførere og rådmenn (2010). Mycoteam og Astma og allergiforbundet. Astma og allergiforbundet og Mycoteam AS gjennomførte i 2010 en spørreundersøkelse til alle ordførere og rådmenn. Disse ble stilt seks spørsmål om kommunenes arbeid med inneklima. Funnene viser blant annet at nesten 50 prosent av kommunene gjennomfører kontroller av inneklima i barnehager og skoler minimum hvert tredje år. 20 prosent gjennomfører årlige tilsyn. Det er imidlertid store forskjeller mellom fylker, og Sør Trøndelag skiller seg ut ved at hele 56 prosent av kommunene oppgir at de fører tilsyn årlig. 74 prosent av de spurte mener det bør legges objektive kriterier til grunn for godkjenning av innemiljøet i skoler og barnehager. Om lag 40 prosent mener at bedre kommuneøkonomi ikke ville medført høyere prioritering av tiltak for å bedre inneklima i skoler og barnehager, mens 60 prosent mener det ville gjort det. Kartlegging av arbeidet med miljørettet helsevern i kommunene i Sør Trøndelag av FM Sør Trøndelag (2010). Fylkesmannen i Sør Trøndelag sendte høsten 2010 ut spørreskjema til alle kommunene hvor det ble bedt om tilbakemelding både i forhold til status for kommunens godkjenningsarbeid av barnehager og skoler og status for kommunens øvrige arbeid med miljørettet helsevern. Resultatene av kartleggingen er gjort tilgjengelig i en egen rapport. Rapporten slår fast at Trondheim kommune, som har det største antall barnehager og skoler i fylket, som et resultat av målrettet arbeid ligger meget godt an. Samtidig finnes det flere kommuner som har betydelige mangler i dette arbeidet. Totalt var 86 prosent av barnehagene (private og offentlige) godkjente, 64 prosent av grunnskolen 52 prosent av videregående skoler og 86 prosent av private skoler (grunnskoler og videregående skoler). Fylkesmannen anbefaler at man med jevne mellomrom (for eksempel 5 år) eksplisitt revurderer og dokumenterer om en barnehage eller skole fortsatt fyller kravene som forskriften stiller. 7

8 Evaluering av miljørettet helsevern i kommunene (2009). Helsedirektoratet. IS Helsedirektoratet gjennomførte en bred spørreundersøkelse til kommunene om regelverket innen miljørettet helsevern, organiseringen av den miljørettede helseverntjenesten, ressursene tilgjengelig for miljørettet helseverntjeneste og oppgavene miljørettet helsevern har ansvar for å løse. Undersøkelsen viste at det benyttes for lite ressurser til miljørettet helsevern i forhold til utfordringer og oppgaver. De små kommunene har i tillegg for lav kompetanse og generelt sett fungerer miljørettet helsevern dårlig i de minste kommunene. I hovedsak har oppbyggingen av miljørettet helsevern skjedd i de store kommunene og i interkommunale samarbeid. Det pekes videre på at kontakten mellom miljø og helse er en hovedutfordring. God og formalisert kontakt mellom ulike fagmyndigheter, både på lokalt og nasjonalt nivå, er nødvendig for å lykkes. Tilsynsoppgaver i kommunesektoren. Pilotstudie, august NF arbeidsnotat nr. 1011/05. Nordlandsforskning utarbeidet på oppdrag av Salten Forvaltning IKS en utredning av organisering av tilsynsoppgaver på kommunalt og nasjonalt nivå. Notatet utforsker hvilke muligheter og begrensninger som knytter seg til en regional organisering av tilsynsoppgaver. TNS Gallup har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet utført landsomfattende elektronisk spørreundersøkelser om godkjenningsstatus ved grunnskoler og videregående skoler. Undersøkelsene ble gjennomført både i 2008 og age=no og pslanguage=no I tillegg kommer en del presseoppslag om manglende godkjenning av skoler. 2.8 Oppsummering For å finne informasjonen som er tilgjengelig om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, samt informasjon om godkjenningsprosesser, kreves det i dag et solid stykke søkearbeid for å få samlet den relevante informasjonen. Det er etter vår vurdering også overraskende få treff i forhold til omfanget av kommuner, skoler og barnehager som burde ha ulike maler og skjemaer for søknader, bestemmelser og tilsyn tilgjengelig for alle interessenter lokalt. Dette skulle tilsi at det burde være mer dokumentasjon tilgjengelig på nettet enn hva som er tilfelle i dag. I materialet som er presentert ovenfor, finnes det en god del informasjon som er interessant og kan være til god hjelp for andre kommuner og virksomhetsledere i tillegg til informasjon som er helt nødvendig for å kunne arbeide med miljørettet helsevern og godkjenning av barnehager og skoler. Informasjonen som presenteres fra nasjonale myndigheter, kommer i stor grad fra Helsedirektoratet og Helsetilsynet. Treff på nasjonale utdanningsmyndigheter ved internettsøk er stort sett knyttet til kartleggingene som ble gjort i 2008 og 2010 om antall godkjente skoler samt et par treff hos Rådgivningstjenesten for skoleanlegg. Gitt virksomhetslederes og skole og barnehageeieres ansvar på dette området, kan man stille spørsmål ved om det er tilstrekkelig at det finnes informasjon hos helsemyndighetene. Ansatte og ledere i oppvekstsektoren søker i stor grad etter informasjon hos 8

9 nasjonale utdanningsmyndigheter. Manglende kjennskap til viktig regelverk og informasjon, samt ansvaret til lokale helsemyndigheter ble også bekreftet i denne undersøkelsen, jf. nærmere omtale under punkt 3. 3 Utfordringer og behov i kommunene Det er gjennomført en spørreundersøkelse til alle fylkesmannsembetene. Spørreundersøkelsen ble sendt ut elektronisk. Respondenter ble funnet ved å gå inn på nettsidene til fylkesmennene og identifisere medarbeidere med ansvar for folkehelsespørsmål. 15 av 18 fylkesmannsembeter besvarte spørreskjemaet. Hos de 15 fylkesmennene var det fem med stillingen folkehelserådgiver som fylte ut skjemaet (en i samarbeid med assisterende fylkeslege), to svar er fylt ut av assisterende fylkeslege, ett svar er fylt ut av en fylkeslege og sju svar er fylt ut av medarbeidere med stillingen rådgiver eller seniorrådgiver, hvorav en oppgir å være jurist. Ansvarsområdet til respondentene er knyttet til folkehelsearbeidet, forebyggende helsetjenester og miljørettet helsevern. Noen fylkesmannsembeter ringte og opplyste om at besvarelsen krevde et samarbeid med opplæringsavdelingen og at de ville levere svarene etter et samarbeidsmøte. En av respondentene har i tillegg til ansvar for folkehelse, også ansvaret for barnehagefaglige spørsmål generelt hos fylkesmannen. 3.1 Fylkesmannsembetenes oversikter over statusen for godkjenning Respondentene ble spurt om fylkesmannen har en oppdatert oversikt, dvs. fra enten 2010 eller 2011, over statusen for godkjenning i kommunene i fylket. Svarene viser at i overkant av en fjerdedel av embetene har en slik oversikt, mens en tredjedel svarer at de har en slik oversikt for noen kommuner. 40 prosent av embetene har ikke oversikt over statusen for godkjenning i kommunene. 9

10 Figur 1 Antall fylkesmannsembeter som har oversikt over status for godkjenning av skoler. Ett fylkesmannsembete opplyser om at de gjennomførte en questback undersøkelsen til alle kommuner i desember 2010 der kommunene ble spurt om status for godkjenning for samtlige skoler og barnehager. Et annet embete opplyser at de får inn svar fra samtlige kommuner om dette i disse dager. Fylkesmannsembetene som svarte at de bare hadde delvis eller ikke hadde oversikt over statusen for godkjenning av skoler, ble også spurt om det foreligger konkrete planer for å skaffe en slik oppdatert oversikt. Kun tre av disse embetene (til sammen 11) opplyste at det foreligger slike planer. Et av embetene skriver: «Vi ser nytten av å ha en slik oversikt, men har ikke prioritert å anskaffe oss det så langt.». 3.2 Fylkesmannsembetenes vurderinger av utfordringer Fylkesmannsembetene ble også spurt om hvilke utfordringer som etter deres mening er de mest sentrale for kommunene i deres arbeid med miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Embetene ga flere ulike svar på dette. 10

11 Svaralternativene Manglende kjennskap til lov, regelverk og veiledningsmateriell i kommunene Svakheter i lov, regelverk og veiledningsmateriell. Vennligst gi en kort beskrivelse av hvilke svakheter. Kapasitet i kommunene Kompetanse i kommunene Ressurser til oppfølging i kommunene Samarbeid mellom ulike deler av kommunen Ingen særskilte utfordringer Annet. Vennligst beskriv hva Figur 2 Kommunenes viktigste utfordringer i arbeidet med miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Figuren viser at det er stor enighet om at en sentral utfordring i kommunene er manglende ressurser til oppfølging av godkjenning og arbeid med miljørettet helsevern. Også kompetanse i kommunen blir trukket fram av mange (67 prosent) som en utfordring for kommunene. Dette er også et poeng som er trukket fram av kommunene som er intervjuet. Svakheter i lov, regelverk og veiledningsmateriell er det som blir trukket fram av færrest respondenter som en utfordring. Dette er interessant sett i lys av svarene fra kommunene som i større grad trekker fram gråsoneproblematikk i forholdet mellom kommunehelsetjenesteloven og opplæringsloven. Kommunene etterlyser også i større grad maler og oppdatert veileder. Følgende svar viser imidlertid at også noen fylkesmannsembeter har merket seg dette: "Det er for mye og uoversiktlig informasjon/veiledning som innebærer at mange ansvarlige i skolen, barnehagen og til dels i kommunehelsetjenesten ikke har kapasitet til å sette seg inn i det.» «Det kan tyde på at det er forvirring rundt krav i opplæringslovens 9a og krav i dagens kommunehelsetjenestelov og forskrift. Hva er kommuneansvar og hva er enhetsansvar. Blandes og med HMS arbeid.» En folkehelserådgiver som har samarbeidet med utdanningsdirektøren om utfylling av spørreundersøkelsen skriver følgende: 11

12 «Utdanningsdirektøren krysset av for manglende kjennskap til lov, regelverk og veiledningsmateriell og kapasitet.» Fylkesmennene ble også spurt om de mente at noen av de ovennevnte utfordringene hadde sammenheng med kommunenes størrelse. Om lag halvparten av embetene mener dette er tilfelle. 20 prosent svarer at det ikke er noen slik sammenheng, mens en tredjedel ikke vet om det er noen sammenheng. Utfordringer i små kommuner 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 29% 14% 71% 57% 71% 29% 14% Prosent Svaralternativer Manglende kjennskap til lov, regelverk og veiledningsmateriell Svakheter i lov, regelvker og veiledningsmateriell Kapasitet i kommunene Kompetanse i kommunene Ressurser til oppfølging i kommunene Tverrsektorielt samarbeid i kommunene Annet. Vennlist beskriv hva. Figur 3 Utfordringer i små kommuner. Når det gjelder de små kommunene, er det i tillegg til manglende ressurser til oppfølging særlig kapasitetsproblemer som trekkes fram som en utfordring. Deretter følger utfordringer med tilstrekkelig kompetanse i kommunene. En av respondentene kommenterer at det er mer tilfeldig hvilken kompetanse som finnes i små kommuner; «kan vere ypparleg, kan vere svært svak». Noen mindre kommuner har løst dette ved å inngå interkommunale samarbeid (IKS): 12

13 «Vi har to interkommunale ordninger innen miljøretta helsevern. De som ikke er med her har mindre kompetanse.» «De små kommunene deltar i interkommunale ordninger som sikrer kompetanse, men formelle vedtak må fattes eller stadfestes i hver enkelt kommune.» Det er imidlertid ikke bare små kommuner som opplever utfordringer, men også store kommuner. Utfordringene er bare av en annen art: «Dess mindre kommunene er, dess mer er denne oppfølgingen avhengig av at enkeltpersoner i nøkkelstillinger fungerer. På den andre sida kan oversikt og kontroll lettere svikte i større kommuner med større muligheter for ansvarspulverisering.» «Dei største kommunane har dei største utfordringane.» Hele 86 prosent av de spurte som mener det er sammenheng mellom utfordringer og kommunestørrelse, mener at det også er noen særskilte utfordringer knyttet til større kommuner. «Kapasitet og ressurser er også aktuelt her.» «Dei har mange skular og barnehagar, det trengst omfattande utbetringar, endring i skulebruksplanane, utfasing av gamle bygg samstundes med prosjektering av nye, kostnadene med utbetring av gamle står etter kommunens/fylkeskommunens vurdering ikkje i forhold til den tida dei har att. Spørsmål om prioritering av nytt eller gammalt, mellom skular og andre kommunale anlegg.» «Det krever mye å følge opp med investeringer der bygninger/anlegg er dårlig.» «Ein del av dei større kommunane har svært pressa økonomi.» 3.3 Hvilke behov har kommunene i arbeidet med miljørettet helsevern i skoler og barnehager? Respondentene i fylkesmannsembetene ble også spurt om hvilke løsninger og/eller bistand som kan tenkes å bidra positivt til kommunenes arbeid med miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Et stort flertall av fylkesmennene peker særlig på interkommunalt samarbeid for å møte utfordringene i arbeidet på området. Et av embetene kommenterer dette spørsmålet på følgende måte: «Det har kommet tilbakemeldinger på at økt tilsyn med kommunene kan være nyttig i forhold til å få satt oppfølging av arbeidet med miljørettet helsevern i skoler og barnehager høyere opp på den kommunale politiske og administrative dagsorden. Fra en kommune nevnte de at Arbeidstilsynet hadde gjennomført tilsyn med noen skoler. De hadde vært tøffe i sin metodikk noe som ble sett på som svært positivt fra miljørettet helsevernhold. Andre innspill her er at regelverket og forskriften i seg selv er gode nok, men at veiledningsmateriellet kan bli mer konkret. Det bør for eksempel utarbeides felles skjemaer for tilsyn og godkjenninger som er like for alle. Det er mye arbeid å selv skulle lage slike og ikke smart bruk av små ressurser. Unngå at regelverket kan baseres så mye på 13

14 bruk av skjønn og interessefeltet til den enkelte fagansvarlige. Det nevnes også at mer statlig støtte i tilknytning til "Forum for miljø og helse" er ønskelig. Dvs. støtte til nettsidearbeidet, fast tilskudd av fersk kunnskap, fagartikler etc. Mye arbeid for enkeltmiljøene å sørge for dette selv, og fint å kunne ha en felles nettside der alt fagstoff samles.» 3.4 Fylkesmannsembetenes arbeid i forhold til kommunene I underkant av 80 prosent av fylkesmannsembetene svarer bekreftende når de blir spurt om de har hatt tiltak i 2010 eller 2011 overfor kommunene for å øke kjennskap til og etterlevelse av regelverket. Svarene nedenfor viser at kontakten særlig går mellom Helseavdelingen og den helseog medisinskfaglige ansvarlige i kommunene 3 : «Miljørettet helsevern i barnehager og skoler var et av temaene da Fylkesmannen førte tilsyn med samfunnsmedisinske tjenester i tre kommuner i Troms i Resultatene fra tilsynene er gjort kjent bl.a. i møte med kommunelege 1 forum og i Fylkesmannens helse og omsorgsmelding (utgis i mars 2012). Miljørettet helsevern i barnehager og skoler har også vært et tema i dialog med kommunene i forbindelse med Sjumilssteget, som er en satsing for å få kommunene i Troms til å følge opp barn og unges oppvekstvilkår på en systematisk måte.» «Tilsyn med kommunenes godkjenning av nye barnehager. Minner om forskriften i relevante folkehelsesammenhenger.» «Godkjenningsstatus og utfordringer er tatt opp på møte med representanter fra kommunene miljørettede helsevern.» «Fylkesmannen deltar i et samfunnsmedisinsk nettverk, hvor kommuneoverlege møter. Ulike tema knyttet til dette, er jevnlig oppe på disse møtene. Vi arrangerer også turnuslegekurs x 2 årlig hvor vi pleier ha med kasuistikk om inneklime i barnehage. Vi oppfordrer turnuslegene å ta dette opp med kommunene når de kommer hjem fra kursene.» «Det har vi gjort systematisk sidan I 2010 samla vi inn opplysningar om kommunene sine planar for å sette barnehagar og skular i forskriftsmessig stand. Har meldt tilbake og hatt møte med Hordaland fylkeskommune. Mykje informasjon på nett og i andre samanhengar.» «Kommentert på møte med kommunelegane.» I noen tilfeller trekkes også andre avdelingers rolle fram: «Vi har startet et prosjekt hos fylkesmannen i samarbeid med miljøvernavdelingen. Pr i dag pågår det et forprosjekt ut året. Dette er et samarbeid mellom alle avdelinger hos fylkesmannen og fylkeskommunen. Dette som en innsats opp mot ny folkehelselov og miljørettet helsevern.» «Utdanningsavdelingen har hatt tilsyn på det psykososiale området. Miljørettet helsevern i skoler og barnehager var et tema på årets folkehelsekonferanse på Storefjell. Der ble tall fra kartlegginger i fylket presentert sammen med et foredrag om regelverket og eksempler fra den praktiske hverdagen sett fra en kommuneoverleges ståsted. I Fylkesmannens høringsuttaleser til kommuneplaner (ivaretakelse av folkehelse og gode oppvekstvilkår) hører temaet hjemme under for eksempel 3 Dette kan muligens også skyldes respondentens egen organisatoriske plassering hos fylkesmannen. 14

15 nasjonale føringer i lokalt folkehelsearbeid og innen satsing på helsefremmende skoler/skolen som arena i folkehelsearbeidet spesielt.» «Fra oppvekst og utdanningsavdeling har ikke miljørettet helsevern i barnehager vært tatt opp spesielt, men vi ser at det er i bruk ute i kommunene og som bakgrunnskunnskap i kurs ol. Eks.: I forbindelse med nye barnehagers godkjenning synes denne forskriften å være aktivt i bruk, og det ser ut som om det er gode samarbeidsrutiner internt i kommunene mellom barnehageområdet på f.eks. oppvekstavd. og kommunelege/helsesøster. I div. sammenhenger har også ulike barnehager vist til ulike skriftlige rutiner de har, og da er det spesielt forskriften det vises til. Kursene i trafikkoppdragelse (i regi av Trygg trafikk) viser spesielt til forskriften når de forklarer hvilket styringsdokumenter som begrunner dette arbeidet.» Svarene ovenfor viser at fylkesmennene har mange tiltak for å øke bevisstheten og kompetansen i kommunene på dette området. Samtidig viser svarene at kontakten mellom fylkesmenn og kommuner ofte er med helse og medisinskfaglig ansvarlig i kommunene. Formelt sett er kommunen en organisasjon, men i praksis vet vi at kunnskap ikke nødvendigvis «reiser» på tvers av enhetsgrenser i organisasjoner. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at de kompetansehevende tiltakene fra fylkesmennene når fram til de som i følge forskriften står ansvarlig for at virksomheten driver i tråd med bestemmelsene om miljørettet helsevern, nemlig virksomhetslederne. Fylkesmannsembetene ble også spurt om de hadde mottatt klager i 2010 eller 2011 om vedtak truffet av kommunestyret, kommunelegen eller annet organ med delegert myndighet etter kommunehelsetjenesteloven. Tre embeter svarte bekreftende på dette. To av disse hadde mottatt en klage hver i løpet av denne perioden, mens det tredje embetet hadde mottatt tre klager. 4 Kommuneeksempler Arbeid med miljørettet helsevern og godkjenning av skoler og barnehager er et arbeid som krever en del av kommunene med hensyn til kompetanse og kapasitet. Dette avspeiles også i svarene fra fylkesmannsembetene. Arbeidsområdet er også krevende på andre måter, ved at det kjennetegnes av at ansvaret for ulike oppgaver er plassert i ulike deler av kommunen. Virksomhetslederne har det endelige ansvaret for forholdene i egen virksomhet, jf. forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Virksomhetsledere er imidlertid avhengig av bistand og støtte fra kommunen sentralt i utøvelsen av sitt ansvar. De fleste kommuner er organisert slik at ansvaret for henholdsvis innhold i skolen og barnehager, eierskap og drift av skole og barnehagebygninger og arbeid med miljørettet helsevern er organisert i ulike enheter sentralt i kommunen. Ansatte og ledere har også ulik fagbakgrunn i de ulike enhetene, fra mye teknisk miljøhygienisk kompetanse i miljøenhetene, teknisk bygg og driftskompetanse i eiendomsenhetene og pedagogisk kompetanse i oppvekstenhetene. Arbeidet med miljørettet helsevern krever kompetanse fra ulike fagområder og ulike enheter i kommunen. Dette framheves også i intervjuer med kommunene. Helsedirektoratets evaluering av miljørettet helsevern i kommunene fra 2009 slår også fast at arbeidet medfører et behov for å ha god og formalisert kontakt med ulike fagmyndigheter, både på lokalt og sentralt nivå. Arbeidet med miljørettet helsevern kan derfor sies å være et mer krevende oppgaveområde enn oppgaver og ansvar som er klarere plassert innenfor en sektor. Selve ansvaret for ulike oppgaver er imidlertid klart plassert i lov og forskriftsverk. 15

16 I forhold til mange kommunale oppgaver blir det ofte pekt på at det er en utfordring å være en liten kommune. Som for andre oppgave og ansvarsområder kommunene er tillagt, blir det også i forhold til miljørettet helsevern og godkjenning av virksomheter et problem dersom kommunene er så små at de ikke har tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet. Det er derfor ikke overraskende at mange av fylkesmennene mener at disse forholdene kan bedre seg ved interkommunal organisering av oppgavene. Svarene fra fylkesmennene viser imidlertid at det også er utfordringer for de store kommunene på dette området. I større kommuner vil det være enda større avstand mellom enheter i kommunen, og vedlikeholdsbudsjetter og investeringer vil ofte anta et stort omfang. Det er ikke alltid slik at det er de største kommunene som har størst økonomisk handlefrihet, i mange tilfeller vil det være snarere tvert om. Fylkesmannsembetene ble spurt om det var noen kommuner de ville anbefale at vi snakket med i forbindelse med dette arbeidet. Dette kan være kommuner som sitter med interessante erfaringer som andre kommuner kan lære av. De kommunene som ble foreslått er: Hamar kommune Kongsvinger kommune Solør kommune Sør Varanger kommune Alta kommune Måsøy kommune Bergen kommune Voss kommune Kvam herad Trondheim kommune Drammen kommune Notodden kommune Kristiansand kommune Åseral kommune Fredrikstad kommune Sarpsborg kommune Arendal kommune Risør kommune Midtre Namdal samkommune Av disse ble fire kommuner valgt ut til intervjuer. Dette var Alta kommune, Arendal kommune, Kvam herad og Trondheim kommune. Disse representerer både store og litt mindre kommuner samt ulike geografiske områder. 4.1 Trondheim kommune Da forskriften kom i 1995, hadde Helsekontoret VVS ingeniør med kompetanse på bygningsfysikk, ventilasjon og inneklima.. Det ble prioritert å utrede hva denne forskriften faktisk betydde for skolebyggene og barnehagene i kommunen. Helsekontoret tok på bakgrunn av dette initiativ overfor Trondheim eiendom (forvalter av kommunale bygg) for å avklare status for eksisterende bygg. Sammen kom de til at følgende fire faktorer var viktige for å oppfylle forskriften: 16

17 1. Teppegulvene måtte ut 2. Nulltoleranse for fuktskader måtte innføres 3. God kontroll med temperaturforholdene, inkludert solavskjerming og varmeanlegg 4. Ventilasjonsforhold Krav til skoler og barnehager, balansert ventilasjon. Deretter ble konsulenter leid inn for å kartlegge de kommunale skolene og barnehagene i Trondheim kommune på disse kriteriene. Disse kom opp med situasjonsbeskrivelse, og Helsekontoret og Trondheim eiendom gjorde et overslag over kostnader for å få de kommunale skolene og barnehagene godkjent i henhold til forskriften. Det ble fremmet sak til Bystyret med angivelse av kostnader. Bystyret vedtok at det skulle utarbeides en langsiktig plan for oppgradering av de kommunale byggene. Fjerning av teppegulv i skolene fikk høyest prioritet, og da teppene var fjernet, falt antall klager på inneklima drastisk. Solavskjerming og kontroll av temperatur og luftkvalitet ble neste innsatsområde. Helsekontoret, avd Oppvekst og Trondheim eiendom samarbeidet om å prioritere hvilke skoler som skulle tas først. Den langsiktige tiltaksplanen ble laget med utgangspunkt i dette. Bygningsteknisk gjennomgang av bygningene sammen med behov for inneklimatiltak medførte at flere skoler ble sanert og erstattet med nye bygg. Trondheim kommune har derfor hatt stor satsing både på rehabilitering og nybygging av skoler og barnehager de siste 15 årene. Det ble også laget en plan for saksbehandling og godkjenning av skoler og barnehager ut fra den langsiktige tiltaksplanen. Det ble besluttet å ta kommunale skoler og barnehager først og deretter de private. Det ble gitt godkjenning under forutsetning av at tiltak ble gjennomført innen fastsatt frist. Avvik knyttet til manglende ventilasjon eller store fuktskader medførte at en del bygninger ikke ble godkjent. I ettertid ser kommunen at de ikke burde ha gitt godkjenning på vilkår. Dette medførte en arbeidskrevende oppfølgingsprosess med lukking av avvik. Ved bygging av nye skoler og barnehager gis det nå først en plangodkjenning. Deretter gis det en vurdering i løpet av første driftsår, og når skolen eller barnehagen har lukket avvik i forhold til denne vurderingen, gis endelig godkjenning (driftsgodkjenning). Miljøenheten har utarbeidet Retningslinjer for risikobasert tilsyn. Disse legger opp til tilsyn hvert fjerde år på alle skoler og barnehager basert på en helsefaglig vurdering. Miljøenheten har begrenset kapasitet, og vil i løpet av 2012 revidere retningslinjene. Kommunen vil vurdere om tilsyn hvert 4. år er hensiktsmessig. Tilsynsfrekvensen vil blant annet være avhengig av vedlikeholdsinnsats og mengde nye bygg, og om overordnet tilsynsmyndighet gir nye føringer for tema som skal prioriteres. Kommunen ved Miljøenheten har gjennom godkjenningsprosessen fått en god oversikt over tilstanden ved de enkelte bygg. Miljøenheten har også et svært godt samarbeid med de andre aktørene i kommunen, slik som fagenheter for skole og barnehage samt arbeidsmiljøenheten (BHT), og får meldinger når disse fanger opp behov ved sine tilsyn på skolene og i barnehagene. Det foretas også samordnet tilsyn i noen grad. Det foretas samordnet tilsyn av familiebarnehagene. Når det gjelder skoler og større barnehager, ser man at samordnet tilsyn ofte ikke er hensiktsmessig pga. ulike tilsynsformål. Miljøenheten samarbeider nært også med Trondheim eiendom som eier og drifter av kommunale bygg. 17

18 Det utarbeides en tilstandsrapport for kommunale bygg i forbindelse med 4 årig vedlikeholdsplan.. Dette bestilles av Trondheim eiendom, og er tilgjengelig for Miljøenheten som tilsynsmyndighet.. Hvilke skoler og barnehager som skal velges ut til tilsyn velges ut på bakgrunn av kunnskap om skolene og barnehagene i kommunen. Miljøenheten bruker også elevundersøkelsene (fysiske arbeidsmiljø) for å velge tilsynsobjekter. Barnehager prioriteres ut ifra kunnskap fra godkjenningsprosessen, kommunens vedlikeholdsplan og eventuelle tilbakemeldinger fra andre tilsynsmyndigheter. Kommunen har i tillegg til planlagte tilsyn kapasitet til hendelsesbaserte tilsyn som følge av meldinger eller klager. Alle tilsyn, samt funn og resultater av tilsyn føres inn i et regneark, noe som gjør at oversikten er god. Miljøenheten er opptatt av å gi råd og veiledning til andre aktører i kommunen og virksomhetene, og ser ingen motsetning mellom dette og det å føre tilsyn. Målet er best mulig resultater i virksomhetene. Kommunen mener veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager burde revideres. Det er særlig bruk av begrepet «tilfredsstillende» som oppleves som vanskelig. Begrepet tolkes forskjellig av ulike faggrupper innen miljørettet helsevern, for eksempel ingeniører på den ene siden og helsepersonell på den andre siden. Grensesnittet mot 9A i Opplæringsloven kan oppleves som utfordrende. Dette gjelder både ulik klageadgang og ulike roller for fylkesmannen. Både kommunen og fylkesmannen har tilsynsmyndighet for elevenes arbeidsmiljø, men fylkesmannen har i tillegg tilsyn med at kommunen utfører sin tilsynsmyndighet. Hvordan skal kommunen forstå dette? Videre oppleves også bestemmelsene i 9A om krav til psykososiale forhold som utfordrende, og det etterlyses mer konkret veiledningsmateriell her. Kompetansen på skolene varierer på dette området og man ser at det er behov for veiledning og tilsyn i forhold til psykososiale forhold. Internkontrollbestemmelsene og dokumentasjon av disse oppleves som mest krevende for virksomhetene. Arbeidet med internkontroll er også noe som må være under kontinuerlig utvikling. Trondheim kommune har under oppbygging et nettbasert kvalitetssystem, der alle kommunale virksomheter skal legge ut egne rutiner og retningslinjer. På den måten kan virksomhetene lære av hverandre. Kommunen har også utarbeidet en del felles rutiner og retningslinjer. Gjennom dette nettbaserte systemet har alle ansatte mulighet for å få kjennskap til alle bestemmelser. Stadig flere private virksomheter benytter verktøy utarbeidet av f.eks PBL. Siden internkontrollbestemmelsen er den som oppleves mest utfordrende for virksomhetene, har Miljøenheten prioritert tilsyn med dette tema framfor full systemrevisjoner. I tillegg har man prioritert tilsyn i forhold til smittevern i barnehager. Det er i 2011 også gjennomført temabaserte tilsyn knyttet til følgende tre områder: 1. Midlertidige skolepaviljonger bygningstekniske forhold 2. Elektromagnetiske felt fra høyspent og trafo 3. Oppfølging av Miljøenhetens kriterier i godkjenningen av familiebarnehager (og som må være på plass før barnehagen kan godkjennes etter Barnehageloven) I forhold til ny Folkehelselov, er kommunen noe usikker på hvordan de skal forstå de nye bestemmelsene om medisinsk faglig rådgiver sin rolle. De nye bestemmelsene innebærer at uttalelse 18

19 fra medisinsk faglig rådgiver ikke lenger trenger å følge saken. Medisinsk faglig rådgiver i Trondheim deltar likevel i alle saker for å kvalitetssikre helsefaglige vurderinger, men står ikke nødvendigvis oppført som saksbehandler. Miljøenheten som kommunens tilsynsorgan, anser at det er helt sentralt å ha et godt fagmiljø og et godt samarbeid med de som eier byggene og de ansvarlige for driften av skolene og barnehagene for å lykkes. En grunnleggende forutsetning for å lykkes har også vært at politikerne har hatt høy prioritet på arbeidet med å ruste opp kommunale skoler og barnehager i Trondheim. 4.2 Alta kommune Alta kommune opprettet en helsekonsulentstilling i Hovedoppgaven for denne konsulenten de første årene var godkjenning av skoler og barnehager og tilhørende miljørettet helsevernarbeid. Kommunen opplever at det er utfordringer knyttet til godkjenningskravet. Utfordringene er særlig knyttet til oppfølgingen av en godkjenning og omfang og innhold på denne. Helsekonsulenten i Alta kommune har deltatt i Forum for helse og miljø. Konsulenten er alene i stillingen og opplever det derfor som viktig å ha en dialog med andre kommuner om disse spørsmålene. Kommunens skjema om godkjenning er for eksempel inspirert av det tilsvarende skjemaet i Tromsø kommune. Alta påpeker at de ulike kommunale løsningene kan representere et problem for utbyggere som må forholde seg til ulike kommunale skjemaer. Kommunen ga tidligere godkjenning på vilkår, men det la grunnlag for en praksis der saken ikke gikk videre til endelig godkjenning. Denne praksisen er derfor avsluttet. Kommunen ønsker et tydeligere statlig regelverk på hva godkjenningen innebærer, frister for retting av pålegg etc. De fleste skolene og barnehagene i kommunen er godkjent, men det er noen som er godkjent på vilkår og har vært det over tid. Styrere og rektorer er ofte ukjente med forskriften om miljørettet helsevern i skoler og barnehager og kommunehelsetjenesteloven og kjenner bare opplæringslovens 9A. I Alta kommune er det kommunelegen som er delegert myndighet til å drive miljørettet helsevern. Barn og unge utgjør en egen sektor, mens Bygg og eiendom eier drift og bygg. Det er derfor viktig med god dialog og samhandling mellom disse ulike aktørene i tillegg til virksomhetslederne. Det har de i Alta kommune. Den interne ansvars og arbeidsdelingen i kommunen sentralt er imidlertid ikke tydelig for virksomhetslederne, og det hender at henvendelser og klager for eksempel kan gå til sektoransvarlige heller enn ansvarlig for miljørettet helsevern. På tilsynsbesøk deltar alltid en medarbeider fra Bygg og eiendom. Helsekonsulenten ønsker også alltid at en fra sektorområde Barn og unge også deltar på tilsynsbesøket. Kommunen planlegger å utarbeide retningslinjer for tilsyn. Ved tilsynsbesøk legges det også stor vekt på dialog med virksomhetene og virksomhetsleder. Ulike former for tilsyn krever kompetanse, og kommunen kunne godt tenke seg kompetansehevende tiltak på dette området. Lovverket synes også uklart når det gjelder når man kan bruke de ulike bestemmelsene om tilbakekalling, retting, stansing og tvangsmulkt. 19

20 Virksomhetslederne har behov for å bli bevisstgjort behovet for skriftliggjøring av rutiner og praktiserte retningslinjer. Helsekonsulenten opplever at både ansatte i skoler og barnehager og foresatte og elever har manglende kjennskap til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Alta kommune mener at det er viktig å ha nok tid og ressurser i kommunen for å lykkes i arbeidet med godkjenning av virksomheter og annet arbeid med miljørettet helsevern i skoler og barnehager. I tillegg mener helsekonsulent det bør være minst to stykker som har dette som arbeidsområde. Det er også ønskelig at statlige myndigheter kommer mer på banen med veiledninger, maler og retningslinjer for godkjenning samt bidrar til en bevisstgjøring rundt forskriften. 4.3 Arendal kommune Arendal kommune har en miljøhygieniker som arbeider med miljørettet helsevern i Miljøenheten og som samarbeider med hygienesykepleier og kommunelegen. Miljøhygienikeren har arbeidet lenge med dette arbeidsområdet i kommunen. Alle skolene og barnehagene i Arendal kommune ble godkjent i I 2003 ble det gjennomført en oppfølging av alle skolene, med særlig vekt på internkontrollen i virksomhetene. Det har også vært flere mindre runder med oppfølging. Miljøenheten har god og jevn kontakt med virksomhetene og en god oversikt over virksomhetene i kommunen. Virksomhetene kontakter Miljøenheten jevnlig med spørsmål. Utfordringene med miljørettet helsevern har endret seg gjennom de siste tiårene, fra utfordringene med for små og trekkfulle skolebygg på 1970 tallet til ventilasjonsproblematikk på 1990 tallet til dagens fokus på skoleanleggenes tilrettelegging og utforming i forhold til bredere atferds og læringsmiljøproblematikk. Miljøenheten samarbeider med eiendomsforetaket som har ansvar for drift og vedlikehold av skoler og barnehager. I tillegg samarbeides det med oppvekstfaglig ansvarlig. Det er etter Miljøenhetens mening viktig at organiseringen i kommunen støtter opp under en klar ansvarsplassering i arbeidet med miljørettet helsevern. Arendal kommune har erfaringer med at godkjenningsprosesser er lettest i forhold til barnehager, litt vanskeligere i forhold til grunnskoler og absolutt vanskeligst i forhold til videregående skoler. Videregående skoler tilhører et annet forvaltningsnivå, og det er lite kjennskap i fylkeskommunen til at man trenger godkjenning av skolen i kommunen der den videregående skolen er lokalisert. Arendal kommune har også et inntrykk av at det er mindre arkitektfaglig og annen prestisje knyttet til barnehageanlegg enn til skoleanlegg, og at det derfor er enklere for alle parter å arbeide sammen fra begynnelsen av i bygging av barnehageanlegg. Forholdet mellom videregående skoler/fylkeskommunen og kommunen som godkjenningsinstans var også noe et av fylkesmannsembetene berørte i sitt svar: «Ifølge en stor kommune vi har kontaktet, er det av og til vanskelig med godkjenning av videregående skoler, de eies av fylkeskommunen, som ikke alltid gir beskjed til kommunene i god tid, slik at en kommer veldig sent i gang med godkjenningsprosessen, trolig enda vanskeligere å følge dette opp/be om info fra fylkeskommunen for de små kommunene.» Kommunen har ikke noen formaliserte retningslinjer for godkjenning og tilsyn per i dag, men synes det er en god ide med slike retningslinjer. Miljøenheten mener også det kunne være en hjelp med 20

Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Regelverk for skole- og barnehagemiljø Folkehelseloven

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

Godkjenning av skoler og barnehager

Godkjenning av skoler og barnehager Godkjenning av skoler og barnehager Ragnhild Spigseth seniorrådgiver Rom for oppvekst 2012 Kristiansand Regelverk for skole- og barnehagemiljø Folkehelseloven forskrift om miljørettet helsevern i barnehager

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler!

Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler! Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler! Hvordan kan dette ivaretas gjennom regelverket for miljørettet helsevern? Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Kommune: -10.000 innb. - 80 legebesøk

Detaljer

Kommuneoverlegen Miljørettet helsevern

Kommuneoverlegen Miljørettet helsevern Kommuneoverlegen Miljørettet helsevern Internkontroll 21.9.2010 1 Internkontrollplikt Internkontrollplikten innebærer en plikt til å overholde myndighetskravene og dokumentere at disse faktisk overholdes.

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Informasjon fra Helsedirektoratet. Finn Martinsen, avdeling miljø og helse

Informasjon fra Helsedirektoratet. Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Informasjon fra Helsedirektoratet Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Årskonferansen om miljø og helse, Hamar 7. 8. mai 2015 På Hdir s dagsorden for miljørettet helsevern Oppfølging av Krafttak-kursene

Detaljer

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Hva er miljørettet helsevern? Hvorfor behov for å systematisere arbeidsoppgavene? Stor

Detaljer

Kristiansand kommune Presentasjon 8. sept. 2015

Kristiansand kommune Presentasjon 8. sept. 2015 Kristiansand kommune Presentasjon 8. sept. 2015 Bolighygieniske inspeksjoner Støysaker Støysaker Ulovlige avfallsplasser Stor variasjon i temaer /oppgaver uoversiktlig Tidligere ble arbeidet

Detaljer

Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger

Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger Miljø- og helsedagene 2009, Tønsberg Finn Martinsen, Helsedirektoratet Avdeling miljø og helse Gjennomgang av miljørettet helsevern Mandat

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.10.2010 2010/13981 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Conny Bruun tlf 938 95 566 Audnedal Kommune v/ Rådmannen Postboks 68 4525 KONSMO TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Kristiansand kommune Presentasjon 9. sept. 2014

Kristiansand kommune Presentasjon 9. sept. 2014 Kristiansand kommune Presentasjon 9. sept. 2014 Bolighygieniske inspeksjoner Støysaker Støysaker Ulovlige avfallsplasser Stor variasjon i temaer /oppgaver uoversiktlig Tidligere ble arbeidet

Detaljer

Hvem skal kontaktes for spørsmål innen miljørettet helsevern?

Hvem skal kontaktes for spørsmål innen miljørettet helsevern? Hvem skal kontaktes for spørsmål innen miljørettet helsevern? Finn Martinsen, avdeling lokalt folkehelsearbeid Kompetansebehov og tilbud ift gamle og nye oppgaver Forum for miljø og helse: Årskonferansen

Detaljer

Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013

Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013 Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013 Høringsuttalelse fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) til Helsedirektoratets veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Høringsforslag

Detaljer

Kommunenes syn på godkjenning av inneklima i skoler og barnehager

Kommunenes syn på godkjenning av inneklima i skoler og barnehager Kommunenes syn på godkjenning av inneklima i skoler og barnehager en spørreundersøkelse rettet mot ordførere og rådmenn Utarbeidet av Astma og Allergiforbundet i samarbeid med Mycoteam AS Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 annet ledd,

Detaljer

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV Søknadsskjema for godkjenning av barnehager og skoler etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 01.12.95, med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.11.82, 4a-1,

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

TILSYN PÅ BARNEHAGEOMRÅDET. Samling for barnehageansvarlige i kommunene 5. desember 2012

TILSYN PÅ BARNEHAGEOMRÅDET. Samling for barnehageansvarlige i kommunene 5. desember 2012 TILSYN PÅ BARNEHAGEOMRÅDET Samling for barnehageansvarlige i kommunene 5. desember 2012 1 Historikk tilsyn barnehager Tilsyn inn i barnehageloven i 1996 Kommune og FM hadde da samme hjemmel til å føre

Detaljer

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu Skolemiljøutvalget Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu 1 Skolens elever utgjør 20 % av befolkningen, men de representerer 100 % av fremtiden. Staten gir

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland

«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland «Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland 1 2 Statsbudsjettet 2016? Tema for presentasjonen 3 Inneklimadagen 2015 Barns miljø - Helsekonsekvenser Inneklimadagen 2015 er et samarbeid mellom

Detaljer

Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom. Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet

Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom. Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet Helsemyndighetenes bidrag i byggforvaltningen Lovgivningen

Detaljer

Tilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter?

Tilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter? Tilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter? Bakgrunn for Arbeidstilsynets satsing for tilsyn på kommunale bygg/ skoler for 2009 og 2010 Erfaringer fra skoletilsynsprosjektet - hvor et av fokusområdene

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V.

RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V. RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V. Lathari- området sett fra en campingplass 23.05.14 / KRTO 1 Innholdsfortegnelse: Innhold 1. Innledning... 3 2. Lovverk og delegasjoner...

Detaljer

Trondheim kommune - eiendomstjenester

Trondheim kommune - eiendomstjenester Trondheim eiendom Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune Innlegg på Norges bygg- og eiendomsforenings kurs Vedlikehold av bygninger - Trondheim 3.-4. juni

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

HMS internkontroll etter helselovgivningen

HMS internkontroll etter helselovgivningen HMS internkontroll etter helselovgivningen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv Sonja M. Skotheim Avdelingsleder Miljørettet helsevern Etat for helsetjenester sonja.skotheim@bergen.kommune.no

Detaljer

Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune

Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune Trondheim eiendom Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune Innlegg ved besøk fra Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom 28.11.2013 Tormund Ledang Husøy, leder

Detaljer

Kommunal plan for tilsyn med barnehager Rennesøy kommune 2015-2019

Kommunal plan for tilsyn med barnehager Rennesøy kommune 2015-2019 Rennesøy kommune Notat 1 av 9 Vår dato Vår referanse Oppvekst og læring Vår saksbehandler Hege Totland, tlf. Til Ingunn Folgerø/Oppvekst og læring Kopi til Kommunal plan for tilsyn med barnehager - Rennesøy

Detaljer

Veiledning for et bedre miljø i skolen og barnehagen

Veiledning for et bedre miljø i skolen og barnehagen - Regelverket - Veiledning, rundskriv, faglige normer - Rådgivning og tilsyn Veiledning for et bedre miljø i skolen og barnehagen Finn Martinsen, avdeling miljø og helse 1 IK- 2619 fra 1998: var god å

Detaljer

Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik gjør vi det i Trondheim kommune

Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik gjør vi det i Trondheim kommune Trondheim eiendom Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik gjør vi det i Trondheim kommune Innlegg på konferansen Boliger for fremtiden Oslo 6. februar 2013 Tormund Ledang Husøy, leder for vedlikeholdsavdelingen

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE Agdenes kommune Utvalg: Møtested: MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Rådhuset Møtedato: 30.08.2011 Tid: Kl. 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold

Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold Utkast til delprosjektplan mellom Fylkesmannen i Østfold og Fredrikstad kommune, Hvaler kommune og Råde kommune. Mål for prosjektet Regelverk

Detaljer

Trondheim kommune - eiendomstjenester

Trondheim kommune - eiendomstjenester Trondheim eiendom Skolebygg i Trondheim vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune Innlegg på kursdagene ved NTNU 11.01-2013 Tormund Ledang Husøy, leder for vedlikeholdsavdelingen

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

Fysisk miljø- Bygningstatus

Fysisk miljø- Bygningstatus MILJØENHETEN sept 2014 Rolf Erik Hoaas Fysisk miljø- Bygningstatus Foto: Geir Hageskal Rolf Erik Hoaas Privat prosjektering og planlegging av vvs anlegg Trondheim Kommune drift og vedlikehold, nybygg,

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 28.04.2009 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 28.04.2009 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Jan Ivar Marthinsen tlf 918 14 505 Rakkestad Kommune Postboks 264 1891 RAKKESTAD RAKKESTAD KOMMUNE, ADMINISTRASJONEN V/RÅDMANNEN

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 - MILJØRETTA HELSEVERN HALLINGDAL

ÅRSRAPPORT 2013 - MILJØRETTA HELSEVERN HALLINGDAL ÅRSRAPPORT 2013 - MILJØRETTA HELSEVERN HALLINGDAL Lovforankring Mål Oppgaver Når Oppnådd? Årsak til avvik: Lover og Forskrifter for miljørettet helsevern Internkontrollforskriften Lage tilsynsplan Avklaring

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Opplæringslovens krav til et godt skolemiljø. Innlegg på konferanse om utforming av skoleanlegg Fra til praksis Bergen 28.

Opplæringslovens krav til et godt skolemiljø. Innlegg på konferanse om utforming av skoleanlegg Fra til praksis Bergen 28. Opplæringslovens krav til et godt skolemiljø Innlegg på konferanse om utforming av skoleanlegg Fra til praksis Bergen 28. september 2006 Hva er NFBIB Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Nasjonalt

Detaljer

Retningslinjer og veileder for godkjenning av barnehager i Audnedal kommune.

Retningslinjer og veileder for godkjenning av barnehager i Audnedal kommune. Retningslinjer og veileder for godkjenning av barnehager i Audnedal kommune. Oppvekstsektoren Audnedal kommune 1.0 Hensikten Retningslinjene tar sikte på å gi veiledning og presentere hva som skal til

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

Tilsyn med barnehagene i Vestby

Tilsyn med barnehagene i Vestby Vestby kommune Tilsyn med barnehagene i Vestby - overordnet plan BARNEHAGETILSYN I VESTBY KOMMUNE Vestby, januar 2015 Side 1 Lovgrunnlag for tilsyn Kommunens ansvar for tilsyn med barnehagene er nedfelt

Detaljer

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG TEMA: INNEKLIMA I OFFENTLIGE BYGG, HERUNDER SKOLER

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG TEMA: INNEKLIMA I OFFENTLIGE BYGG, HERUNDER SKOLER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 05.12.2011 2011/14733 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Rita Lindbom tlf 971 97 095 FET KOMMUNE Postboks 100 1901 FETSUND TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG TEMA: INNEKLIMA

Detaljer

Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet

Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin samling for barnehagemyndigheten

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:.

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:. MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET Virksomhetens navn:... Adresse:. Innehaver/kontaktperson:... Telefon nr.:. E-postadresse: Organisasjonsnummer:

Detaljer

Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 18.-19. september 2008

Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 18.-19. september 2008 Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 1.-19. september 2 Finn Martinsen, avd. Miljø og helse Miljørettet helsevern hva snakker vi om? det aller meste! Definert i 4a-1 i lov om

Detaljer

Tilsynsrapport. Re kommune som barnehagemyndighet

Tilsynsrapport. Re kommune som barnehagemyndighet Tilsynsrapport Re kommune som barnehagemyndighet Tidsrom: 28. februar 2012 2. mars 2012 Arkivnr. 2012/320 Fylkesmannens tilsynsgruppe: Cathrine Leistad Selma Hadžić (tilsynsleder) Kontaktperson i kommunen:

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) til NOU 2012:1 Til barnas beste

Høringsuttalelse fra Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) til NOU 2012:1 Til barnas beste Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Klipperveien 102 4624 Kristiansand 90989260 www.innemiljo.net e-mail: post@innemiljo.net Kristiansand, 13. Mai 2012 Høringsuttalelse fra Norsk Forum for Bedre Innemiljø

Detaljer

Eidsvoll kommune. VEILEDER ved

Eidsvoll kommune. VEILEDER ved Eidsvoll kommune Kommunen som godkjenningsmyndighet Jf. barnehageloven 10 VEILEDER ved godkjenning av barnehager i Eidsvoll kommune Vedtatt i Hovedutvalg for skoler og barnehager 16.11.2010. INNHOLD 1.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I RÆLINGEN KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

TILSYNSRAPPORT VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I RÆLINGEN KOMMUNE SINE SKOLEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 14.09.2011 2011/14619 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Jan Ivar Marthinsen tlf 918 14 505 Rælingen kommune v/rådmannen Postboks 100 2008 FJERDINGBY TILSYNSRAPPORT VEDRØRENDE

Detaljer

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 24.2 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 24.2 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.5.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bernt Kristian Øye tlf 959 63 941 Østre Toten kommune PB 24 2851 Lena TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til innhenting

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV DAGMAMMA

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV DAGMAMMA Tingvoll kommune Oppvekst Økokommunen på Nordmøre SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV DAGMAMMA etter "Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.", av 01.12.95 med hjemmel i "Lov om helsetjenesten

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen Lover og forskrifter 1 Innhold HVORFOR FØRES DET TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVEM FØRER TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVORDAN GJENNOMFØRES ET TILSYN?...2 EKSEMPEL PÅ REVISJONSRAPPORT...

Detaljer

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? v /Tone P. Torgersen, Hdir Disposisjon: 1. Hva er viktig for de som jobber med mhv i kommunene MHV

Detaljer

Ringerike kommune Kommuneoverlegen

Ringerike kommune Kommuneoverlegen Ringerike kommune Kommuneoverlegen Ringerike Arbeidsinstitutt Austjord 3517 HØNEFOSS Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 14/1693-4 3478/15 J44 16.02.2015 Delegasjonssak 12/15 MELDING OM DELEGERT

Detaljer

Sliten skole? Gjør noe med det! Veiledning for et bedre fysisk innemiljø

Sliten skole? Gjør noe med det! Veiledning for et bedre fysisk innemiljø Sliten skole? Gjør noe med det! Veiledning for et bedre fysisk innemiljø på skolen ISBN: 978-82-7987-028-9 (PDF) Utgitt av: Elevorganisasjonen, Barneomnbudet og Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Samordning og prosess

Samordning og prosess Samordning og prosess Sentrale felles element i internkontrollsystem for HMS/skolemiljø: a. Involvering av arbeidstakere/elever b. Oversikt over lover og regelverk c. Opplæring/kompetanse d. Oversikt over

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune

Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune Stefan Løvsletten Kommuneoverlege Kommunestyremøte NLK 23.10.12 Lov om Folkehelse Tidligere Lov om kommunehelsetjenesten ble fra 1/1-12

Detaljer

Tromsø kommune informerer om:

Tromsø kommune informerer om: Tromsø kommune informerer om: RØYKFRIE SERVERINGSSTEDER Endringer i lov om vern mot tobaksskader fra 1.juni 2004 *** v/ Eskild Freibu Juridisk rådgiver Tromsø kommune *** Rica Ishavshotell den 29.april

Detaljer

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H M & S Olav Duun videregående skole Innholdsfortegnelse 1 HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 2 BESKRIVELSE AV HMS SYSTEMET FOR ELEVER... 4 3 ORGANISERING OG ANSVAR... 5 4 ORGANISERING

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v.

Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Rundskriv I-16/96 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets kommuner Landets fylkeskommuner Landets fylkesleger Landets fylkesmenn

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

VEDTEKTER FOR OPPDAL KOMMUNALE BARNEHAGER.

VEDTEKTER FOR OPPDAL KOMMUNALE BARNEHAGER. VEDTEKTER FOR OPPDAL KOMMUNALE BARNEHAGER. Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foresattes forhold til barnehagen. Eierforhold Oppdal

Detaljer

Fylkesmannens oppgaver på integreringsområdet

Fylkesmannens oppgaver på integreringsområdet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannens oppgaver på integreringsområdet IMDi - Kompetanseløftet for nye bosettingskommuner, 04. Februar 2015 Karsten Schroeder, seniorrådgiver Målsetting for innlegget

Detaljer

Søknad om godkjenning av dagmammavirksomhet i Sarpsborg kommune jamfør 6 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Søknad om godkjenning av dagmammavirksomhet i Sarpsborg kommune jamfør 6 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Søknad om godkjenning av dagmammavirksomhet i Sarpsborg kommune jamfør 6 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Søknadsskjemaet er til bruk ved etablering, utvidelse eller endring

Detaljer

Lover og forskrifte som gjelder for virksomheter i Barn og ungesektoren ( skoler, oppvekstsentre, barnehage, Huset og Barn og unge tjenesten)

Lover og forskrifte som gjelder for virksomheter i Barn og ungesektoren ( skoler, oppvekstsentre, barnehage, Huset og Barn og unge tjenesten) VEDLEGG HMS plan - Barn og unge sektoren 1 Handlinger / tiltak som utføres årlig eller jevnlig gjennom året Lover og forskrifte som gjelder for virksomheter i Barn og ungesektoren ( skoler, oppvekstsentre,

Detaljer

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Lovvedtak 64. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011)

Lovvedtak 64. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011) Lovvedtak 64 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011) I Stortingets møte 14. juni 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om folkehelsearbeid

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Barnehageloven Fredrikstad kommune Innhold Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Om tilsynet med Fredrikstad kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet...

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

Til Helsedirektoratet Oslo 24.05.2013

Til Helsedirektoratet Oslo 24.05.2013 Til Helsedirektoratet Oslo 24.05.2013 Høringsuttalelse fra Foreldreutvalget for barnehager (FUB) til Helsedirektoratets veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Høringsforslag

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS Fredrikstad kommune Torp skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet elevenes psykososiale skolemiljø... 2 2. Gjennomføring av

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Inneklimakonferansen Tønsberg

Inneklimakonferansen Tønsberg Inneklimakonferansen Tønsberg 24/11 Bare halvparten av skolene har et tilfredstillende till d inneklima Minst 500 000 barn går på skolen hver dag. Vi vet dessverre lite om kvaliteten på luften de puster

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

TILSYN = KONTROLL. Fra Fylkeslege til Fylkesmann. Helsetilsynsloven. Andre tilsynsmyndigheter TILSYNSOBJEKTER 23.04.2012

TILSYN = KONTROLL. Fra Fylkeslege til Fylkesmann. Helsetilsynsloven. Andre tilsynsmyndigheter TILSYNSOBJEKTER 23.04.2012 TILSYN = KONTROLL Tilsyn, tilsynssaker, tilsynsmyndigheter. Seniorrådgiver Egenkontroll = internkontroll Kontroll fra en ytre instans Helsetilsynsloven 1 Statens helsetilsyn har det overordnede faglige

Detaljer

PLAN FOR GODKJENNING AV BARNEHAGER PÅ SØR - HELGELAND

PLAN FOR GODKJENNING AV BARNEHAGER PÅ SØR - HELGELAND PLAN FOR GODKJENNING AV BARNEHAGER PÅ SØR - HELGELAND GODKJENNING AV BARNEHAGER PÅ SØR-HELGELAND Side 1 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. NÅR SKAL DET SØKES OM GODKJENNING?... 3 3. HVEM ER GODKJENNINGSMYNDIGHET?...

Detaljer

Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne

Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne Anne Maria Pileberg, juridisk rådgiver i Vann- og avløpsetaten Separate avløpsanlegg i Oslo kommune Omtrent 550

Detaljer

Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks 59 4001 STAVANGER Sandnes, 20.10.2010

Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks 59 4001 STAVANGER Sandnes, 20.10.2010 Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks 59 4001 STAVANGER Sandnes, 20.10.2010 Deres ref: Vår ref: 201000830-8 Saksbehandler HBG Arkiv: E: A16 &58 Erklæring til Fylkesmannen

Detaljer

Arbeidsprioritering. Risikovurdering av tilsynsobjekt.

Arbeidsprioritering. Risikovurdering av tilsynsobjekt. 1 Kartlegging av utføringen av tilsynsoppgaver 2012 Miljørettet i Kristiansand kommune (sist oppdatert 26.09.12) I merknadene til forskrift om 6 om tilsyn og virkemidler, står dette om tilsynsrollen: Kommunen

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer