Kommunemodernisering råd fra virksomhetene i Nord-Aurdal kommune
|
|
- Lisbeth Pedersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunemodernisering råd fra virksomhetene i Nord-Aurdal kommune JournalID: 15/6193 Tittel: Kommunemodernisering - grunnlag for diskusjon i verksemdene og avdelingane Kommunemodernisering - prosjektplan for Nord-Aurdal kommune Saksopplysninger: Etter Nord-Aurdal kommunes plan for kommunemoderniseringsprosjektet har virksomhetene i perioden medio april-medio juni diskutert en Valdreskommune. Disse diskusjonene har resultert i råd fra virksomhetene til kommunestyret, som legges fram i denne saken. Nord-Aurdal kommune er den eneste kommunen i Valdres som har tatt standpunkt for en Valdreskommune. I samfunnsdelen av kommuneplanen legger vi avgjørende vekt på at - tjenesteproduksjonen og særlig administrasjonen kan effektiviseres i en større kommune, noe som frigjør ressurser til bedre tjenester - en større kommune gir større fagmiljø og kan tilby tjenester som vi ikke gjør i dag - en større kommune blir en sterkere aktør i lokalsamfunnsutviklinga Diskusjonen har vært tatt i personalmøter, avdelingsmøter, kontormøter o.l. Virksomhetsleder/avdelingsleder har innlede basert på kommunens prosjektplan. Nedenfor følger virksomhetenes råd. Barnehagene 1. Er det noen oppgaver en Valdreskommune kunne ta, som ikke Nord-Aurdal kommune greier alene? Valdresidentitet en større fellesskapsfølelse, stolthet! Felles visjoner Felles anlegg(sport++) = mer ressurser til vedlikehold. Mindre administrasjon = ressurser til brukere. En frisklivsentral = større fagmiljø Felles mål-felles kvalitet. Rød tråd,korps, hotell er gode rollemodeller. Større fagmiljø-bedre utstyr = tiltrekker fagfolk. Større fagmiljø kan øke diskusjoner i forhold til kvalitet Bedre og utvida tjenestetilbud psykiatri, tannhelse, traume,pårørendeomsorg, helsesøster. Felles kurs = sparer ressurser Fordele virksomheter utover i distriktet i storkommunen-mindre trafikk press/parkerings plasser. Felles rullebuss Felles mammografibuss Arbeidsplasser nyutdannede kommer tilbake til heimbygda Viktig med levende bygder med egne institusjoner/nærmiljøtilbud
2 Utdanning skal lønne seg uansett hvor i Valdres man bor likheter Heving og spesialisering av kompetanse Større mulighet for høyskoleutdanning og videreutdanning. Mer attraktivt å jobbe og flytte til større kommuner. Utvikle eksisterende arbeidsplasser Større valgfrihet for både arbeidstaker og arbeidsgiver Større interesse for jobber ved utlysninger Større mulighet for tverrfaglig jobbing Større tilbud til ungdom Enklere å utvikle et bedre kollektivtransport-tilbud Effektivisering av infrastrukturen Større gjennomslagskraft på nasjonalt nivå En administrasjon som forenkler/effektiviserer kommunale tjenester Få bort «trynefaktoren» Driftsbesparelser ved færre kommunale bygg Oppgradering av institusjonsbygg Enhetlighet/felles regler Kunstige grenser i dag Holdalsfoss/Røn Robusthet Bedre økonomi Større nøytralitet i saksbehandling Kvalitetssikring av uteområde i barnehagene en stilling med dette ansvaret Forbedret kollektivtransport flere utflukter Færre toppledere 2. Ser du muligheter på ditt fagområde for å få bedre tjenester ut av ressursene innenfor en Valdreskommune enn med eksisterende kommuner? a. Er det kompetanse som større fagmiljø kan ha som ikke de mindre miljøene har? Felles kurs, likt ståsted, felles visjon, Flere valgmuligheter med tanke på barnehageplass og nærhet til arbeidsplass Større mulighet for samarbeid og effektivisering Større mulighet til å velge arbeidssted, eks. barnehage, sfo, skole. Barnehageplass i nærhet til arbeidssted sentrumsplassert Felles vikartjeneste Hospitering i barnehage Enklere å tilpasse stillingsstørrelser etter behov. Opprettholde ansiennitet selv om man bytter arbeidssted Bedre økonomi vikarer/fagutvikling Valgfrihet på skole/barnehage Pålagt årlig helsesjekk i bedriftshelsetjenesten? Arbeidsklær Deling av positive erfaringer/rutiner i virksomheten b. Blir virksomheten/avdelingen mer robust i en større kommune? Større avdeling flere fagfolk c. Gir gjeldene kommunegrensene kunstige skiller i Valdres?
3 Ja, der kretsgrenser/kommunegrenser gir unaturlige skiller med tanke på barnehage og skole. 3. Spørsmål som dere i virksomhetene ser, og har innspill til svar på! Vil en storkommune gi foresatte mulighet for åpne valg til barnehage og skole? Større valgfrihet for foresatte-økt kvalitet Åpne opp for nye ideer og nye tanker, nye perspektiver En storkommune vil kreve en god og helhetlig oversikt for å unngå store logistikkutfordringer. Nærhet er viktig! Større reiseavstand til tjenester kan føre til at enhetene blir mindre besøkt Utfordring flytting av arbeidsplass i forhold til bosted, kan være negativt Utfordring - Nærhet mellom administrativ ledelse og medarbeidere/avdelinger Definering av kriterier for valg av f.eks skole, bhg eller helsetjenester, slik at ikke alle velger sentrumsalternativene. Folkeavstemning så alle blir hørt Viktig med gode og tydelige ledere Må noen barn bytte skole? Kartlegging før sammenslåing Nord-Aurdal barneskole Har vore innom temaet i fleire runder frå februar og bede teama kome med innspel: - Vekker vonde minner om skulestrukturprosessen (nokre få uttrykte dette) - Skulekrinsar kan verte meir hensiktsmessige (td strekninga Holdalsfoss-Plassane, der nokre no høyrer til i VSK medan det er kort til Rogne eller NABS, grensa mellom NAK og Etnedal, Svingane opp frå Røn til Vaset der annankvar sving ligg inak og VSK) - Likare rutiner og ressursar (inkl fag og timefordeling) i grunnskulen for dei elevane som skal til same vg. skule. (Likare praksis for karaktersetting standpunkt vs eksamen) - Eit sterkt skulekontor med meir spesialkompetanse (IKT, skuleutvikling, jus, spesped...) - Enklare arbeidsforhold for PPT som skal lage sakkunnige rapportar ut frå eit likeverdig tilbod i kommunen/ skulen tilrådinga kjem. Nord-Aurdal ungdomsskole Generelt vil det være en fordel med et større fagmiljø med tanke på at enkelte fagområde er utsatt/ har få lærere. Det vil være en fordel med et sammenslått skolekontor for hele Valdres. Hvis det hadde vært en overordnet administrasjon for flere skoler kunne de tatt noe av arbeidet for rektor. Eks. spesialundervisning kunne vært organisert og administrert fra et sammenslått kontor. Det vil være lettere for PPT å forholde seg til en kommuneadministrasjon. De vil kunne bruke mer tid til veiledning/kartlegging og mindre tid til administrasjon. Etablere en forsterka skole for elever med svært spesielle behov i tilknytning til en av skolene
4 Et «skolekontor» som blir mer robust. Mulig å samle kompetanse som kan spesialisere seg på fagområder som alle skoler har nytte av. Pedagogisk utviklingsarbeid kan ha en fordel av et større miljø. Eks. SOL. Kan lære av andre skoler. Arbeidsbyrden kan fordeles på flere hvis det er større skoler. Mange rektorer gjør det samme arbeidet på mange små skoler. Administrative oppgaver kunne vært flyttet fra rektor til en ledelse over der igjen, så kunne rektor tatt mer pedagogisk ansvar og fått tid til å følge opp det pedagogiske arbeidet på den enkelte skolen. Dette tror vi kan gjøre skolen mer robust. Interkommunal helsesøstertjeneste. Med flere helsesøstre vil ikke tjenesten bli så sårbar ved sykdom eller andre permisjoner. Samle skolesjefer og rådgivere til skole og barnehage. Hver konsulent sitt spesialområde. Da vil administrasjon lettere se den enkelte skoles utfordring/behov. Samarbeid på innkjøpssiden kan føre til reduserte utgifter. Familiens hus 1. Er det noen oppgaver en Valdreskommune kunne ta, som ikke Nord-Aurdal kommune greier alene? BVT: Har sammenstilt sine besvarelser under spm. 2 PHA: Bemannet omsorgsbolig i unge psykisk syke som trenger tett oppfølgning, høyere omsorgsnivå. Bemannet bolig for unge ( gutter) med rus/ psykisk lidelse problematikk. Oppfølgningsteam som kan gi tjenester dom boveiledning, dag, kveld og helg. Felles kriseteam for Valdres. HST: En kommentar ang. tannhelsetjenesten. Denne etaten har vi etablert skriftlig samarbeide med. Dette samarbeidet fungerer helt fint som det er nå. Vi kjenner ikke til rutinene til tannhelsetjenesten godt nok til å uttale oss om det blir bedre med en kommune. PPT: Vi har drøftet punktene, og mener at punkt 2 er mest relevant for oss siden vi er en interkommunal tjeneste. Vi har drøftet fordeler og ulemper for PPT ved en Valdreskommune sammenlignet med en interkommunal organisering. Noe opplevde spørsmålene som ledende spørsmål. Vi tenker at det vil være en fordel å bare forholde seg til ett skolesystem, en skole -og
5 barnehageansvarlig. Vi håper og tror dette kan bidra til en tettere samarbeid og dialog, og ønsker at PPT i mye større grad blir tatt med i prosjekter som foregår i skole og barnehage. Med den organiseringen vi har i dag, faller PPT utenfor ulike satsninger i skole og barnehage som eksempelvis «Ungdomstrinn i utvikling», «Vurdering for læring» osv. Vi håper at skoleeier tar et større ansvar for å innlemme PPT i dette, noe vi mener vil bli lettere med en skoleeier sammenlignet med seks. Vi opplever at ansvaret pulveriseres med nåværende organisering, og at hver enkelt kommune har et mindre eierforhold til PP - tjenesten. Implementerringsarbeid og informasjonsflyt ville kunne bli lettere. Det vil være enklere å foreta endringer/ drive utviklingsarbeid i ett system sammenlignet med seks ulike. Slik det er i dag er det ulike fokus og satsinger i hver enkelt kommune, noe som gjør det mer utfordrende å være tett på i skolens utviklingsarbeid slik St. melding 18 beskriver forventninger til PP tjenesten. Det kom frem synspunkter på at man er prisgitt at skole -og barnehageansvarlig er villig til å samarbeid med PPT. Det var ulike meninger om dette gjør det mer sårbart. 2. Ser du muligheter på ditt fagområde for å få bedre tjenester ut av ressursene innenfor en Valdreskommune enn med eksisterende kommuner? a. Er det kompetanse som større fagmiljø kan ha som ikke de mindre miljøene har? b. Blir virksomheten/avdelingen mer robust i en større kommune? c. Gir gjeldene kommunegrensene kunstige skiller i Valdres? BVT: Fordeler - Større kollegiale/fagmiljø felles faglig plattform - Større tjeneste betyr mindre sårbarhet - Lengre fysisk avstand øker habiliteten jf. drøfting på gangen etc - 1 tjeneste betyr større likeverdig behandling av innbyggerne/tjenestemottakerne - 1 tjeneste i Valdres betyr flere ansatte og større mulighet til spesialisering som igjen øker kvaliteten på tjenestene - Større tjeneste kan bidra til en større bredde i tjenestetilbudet - Fysisk avstand krever og bidrar til større grad av formalisering som igjen øker rettssikkerheten Ulemper - Stort geografisk område medfører lange avstander og mye arbeidstid går bort i
6 kjøring - Tjenester i samarbeidskommunene opplever barneverntjenesten som mer PHA: perifer, kan være positivt pga habilitet samtidig kan dette også være negativt for en tjeneste som dette Implementering av ODIN håndboka. Lede / gjennomføre nettverksmøter på tvers av kommune grensene vil gjøre mulighetene større med tanke på tilgang på nettverksmøteledere. Det vil også gjøre det mulig å ha et større fokus på denne arbeidsmetoden. Det gir et større fagmiljø,.. Muligheter for å styrke kveld og helg Gi tjenester utover de kommune grensene vi har i dag, da vi har spørsmål om å gi tjenester til andre kommune fordi det er små forhold og søker ikke vil /klarer å ta i mot tjenester, grunnet det kan være kollegaer, bekjente. HST: a. Hver enkelt Valdreskommune har helsesøsterkompetanse. I kommunene er det forskjell på andre typer kompetanse. Ved en sammenslåing kan det være muligheter for å fordele denne kompetansen. For helsestasjonen i NAK kan det være snakk om kompetanse innen familieveiledning, f.eks. COS P, kompetanse innen psykisk helse, kompetansesamarbeid innen tverrfaglig team. Muligheter for at ansatte kan ta barnevernsaker i en «annen kommune» enn der man bor. På lik linje med prosedyrer BVT har. b. Med tanke på å fordele ressurser i en Valdreskommune, mener vi at avdelingen kan bli mer robust. Også når det gjelder ferieavvikling og sykdom, ressursfordeling til Helsestasjon for ungdom. Muligheter for å øke åpningstiden. Det kan bli muligheter for å spesialisere seg på området smittevern og tema rundt HFU. Det gjør avd. mer robust. Nå er vår avd. ganske sårbar i forhold til ressurser og muligheter for spesialisering. c. Det kom frem at en Valdreskommune kan føre til enda større tilhørighet til Valdres. De fleste innbyggerne i kommunene her sier de er fra Valdres, ikke f.eks. Nord- Aurdal. Ellers hadde medarbeiderne for liten kjennskap til alle kommunene, til å kommentere utover det. PPT: Blir virksomheten/avdelingen mer robust i en større kommune? PPT ser absolutt en fordel med å være samla i en interkommunal tjeneste når det gjelder å være i et større fagmiljø. Vi er mye bedre rusta til å møte de ulike problemstillingene vi står ovenfor. Vi kan bruke ulik kompetanse på tvers av kommunene. Eksempel på dette er kompetanse på kognitive utredninger, ulike språkkartlegginger og logoped. Dette bidrar til bedre kvalitet på vårt arbeid. Etter at PP- tjenesten ble interkommunal har PPT fått reduksjon i antall årsverk. Dette har gjort tjenesten mindre robust. Vi har vansker med å rekruttere fagpersoner med relevant bakgrunn, men antar at det likevel er en fordel å være et større fagmiljø ved rekruttering.
7 Lettere å bruke kompetanse på tvers bedre tilbud til elever med nedsatt funkjsonsevne/store sammensatte vansker. Hvilken kompetanse kommunene innehar vil variere ut fra hvilke kompetanse en har bygget opp gjennom erfaringer med ulike sammensatte vansker. Det vil være lettere å bruke denne kompetansen på tvers med en Valdreskommune. 3. Spørsmål som dere i virksomhetene ser og har innspill til svar på! BVT: PHA: HST: Det kom frem spørsmål om det er klarhet i hvor mye ressurser i penger, fra sentralt hold, det vil bli tildelt en stor kommune ift. en liten kommune? Hvor mange toppledere i kommunene vil fortsatt bli lønnet som toppledere? PPT: Omsorg og rehabilitering: Bra med tjenestene som de er i dag: -Ledelse med forankring i fag. -Det innsatsstyrt strategisk på kompetanse -Godt tverrfaglig og interkommunalt samarbeid (bl.a på helse, men også andre fagområder) PPT, barnevern etc. -Vi er for små til å til enhver tid sikre at vi har spesialistkompetanse som er ferskvare, men kan mye om mye, og må stadig evaluere egen kompetansebeholdning ift dagens krav. Hva kan bli bedre med tjenestene i Valdres kommune: -Vi kan sikre mer spesialiserte fagfelt, og kanskje en større kontinuitet i kompetansebeholdningen. Eks på helse: Kan en ha ressursenhet ift alderspsykiatri og demens lokalisert på et sted? Det samme med ressursenhet ift lunge og hjertesyke? Og for slagrammede? -Noe kan samlokaliseres, ift å bygge større robuste fagmiljøer? Jfr de to foregående punktene. Litt slik en har tenkt/tenker ift blant annet skole. -Enhetlig ledelse og tjeneste over hele linja (også ift politisk nivå) -Raskere prosesser og saksbehandling/vedtak ift det som i dag tar mye tid (opp i 6 kommunestyrer) -Regionsatsning med enda større forankring kommunalt (mange områder kan nevnes..) Helse
8 På personalmøte med leger og medarbeidere på Fagernes legesenter kom disse umiddelbare tilbakemeldingene: Mulighet for å ha en ( 100 % ) kommuneoverlege med spesialistutdannelse i samfunnsmedisin. Dette er ikke aktuelt så lenge det er seks kommuner og like mange administrasjoner å forholde seg til. Færre legekontorer, anslagsvis tre. Større fagmiljøer. Kan ikke bare ha ett i hele Valdres. Mulighet for å ha en lege med hovedansvar for smittevern. Noen laboratorietjenester kan med fordel samordnes - tjenester som krever spesialutstyr og mer kompetanse. (Da selvfølgelig ved vårt nye laboratorium) Virksomhetsleder framhever at det hadde vært en fordel om alle legekontorene var organisert på samme måte/like avtaler med kommunen det letter også arbeidet mot felles legevakt. Valdres lokalmedisinske senter Medarbeidere synes det er utfordrende å svare på dette nå. Mange nye som ikke kjenner til kommunen og regionen som synes at spørsmålet er nærmest umulig å svare på Ved å sentralisere mere så kan det få konsekvenser for kommunene og mange opplever at de ikke har nok kunnskap og kjennskap til disse forhold Oppfatning om at vi er en ren interkommunal tjeneste og at vi ikke blir like mye påvirket som tjenester som ikke er det Valdres er kjent for interkommunalt samarbeid og at vi må være forberedt på at det kan bli mer Hvilke flere oppgaver kan virksomheten ta på seg? o Vanskelig å si på nåværende tidspunkt Hvordan stiller vi oss til kommunesammenslåing? o Utfordrende at det er så mange elementer som blir påvirket Hva vil det bety for virksomhet VLMS om Valdres blir en kommune? Samle mere kompetanse Ett journalsystem Ett tildelingskontor Mindre byråkrati Teknisk og Næring - Generelt: En samlet Valdreskommune blir en tyngre aktør når det gjelder styring av samfunnsutviklingen (bedre kapasitet på utredning, planlegging, gjennomføring etc).
9 - Næringsutvikling: Fordel med direkte styring fra en kommune i stedet for at dagens kommunestyrer enkeltvis skal behandle det som skjer i VNK og andre regionale organer. - Fagmiljøer: Flere personer samlet i et miljø gir muligheter for spesialisering og mer effektiv og faglig riktig gjennomføring av oppgavene. Et større fagmiljø gjør det lettere å skaffe gode fagfolk. - Eksempler: o Flere byggesaksbehandlere gir større sikkerhet for både kommune og søkere - rettidig behandling. o GIS-kompetanse blir lett mangelvare i en liten kommune o Behandlingen blir mer ensartet for hele Valdres med et samlet kontor (eks. behandling av fradelingssaker) - Lokalkunnskap: En samlet adm. enhet for Valdres vil kunne medføre redusert lokalkunnskap på en del områder. - Samlet avdeling: Ved etablering av en kommune i Valdres er det viktig at avdelinger som teknisk/næring fortsatt blir samlet. Det er uheldig hvis de enkelte fagområdene ble lokalisert på forskjellige plasser i Valdres. Helheten gir en betydelig styrke. Saker er svært ofte sammensatt, og det er viktig at hele spekteret av kompetanse er tilgjengelig robusthet. - Privatisering: Kan bli en trussel for offentlig utøvelse og kompetanse (eks. oppmåling) - Dagens kommunegrenser: Enighet om at disse på mange måter er kunstige - Politikerne vil måtte konsentrere seg mer om saker som er strategisk viktige for Valdres. Viktig med tydelig - Reiseveg for ansatte: Viktig å få frem at ikke alt skal samles på Fagernes. - Viktig at vi i NAK viser respekt for de rundt oss som er skeptiske til sammenslåing. Regnskapsavdelingen Spørsmål: Ser du muligheter på ditt fagområde for å få bedre tjenester ut av ressursene innenfor en Valdreskommune enn med eksisterende kommuner? a. Er det kompetanse som større fagmiljø kan ha som ikke de mindre miljøene har? b. Blir virksomheten/avdelingen mer robust i en større kommune? c. Gir gjeldene kommunegrensene kunstige skiller i Valdres? Svar/kommentarer: a. Ja, det blir et bredere/større fagmiljø ved å samle alle. Gir større mulighet for spesialisering. Kan gjøre det lettere å rekruttere folk til et større miljø, blir mer interessant å jobbe i et større fagmiljø enn om man blir sittende alene med oppgavene.
10 2. Ja, avdelingene blir mer robuste i en større kommune. Blir ikke så sårbart ved fravær som sjukdom, ferie, permisjoner mv. Kan ta på seg større oppgaver pga. flere å spille på. 3. Ja. Vi har ulike regelverk/forskrifter, f.eks. skolestruktur, jaktrettigheter, løypenett, hundehold mv. Andre momenter/stikkord: - Lokalkunnskap her kan det være både pluss og minus. Innen de fleste områder kan det være bra med mer avstand enn i dag, slik at du ikke saksbehandler innbyggere du har en relasjon til. Lettere å unngå korrupsjon/inhabilitet, får lik standard, lettere å få en god internkontroll. Likebehandling, lik praksis i saksbehandling. Minus kan være at ansatte sitter sentralt og da kan miste litt oversikt over hva som skjer ute i bygdene/stedene lengst unna. - Effektivisering i og med at mengden av oppgaver øker, så kan man investere i bedre systemer og maskiner/utstyr (f.eks. ved utfakturering, pakking av fakturaer mv). Blir mer spesialisering og økt fagkunnskap. Lettere med overlapping/stedfortredere pga. flere som kan oppgavene. Stordriftsfordeler. Kan gjøre oppgaven en gang i stedet for seks, da vi har mange like oppgaver. - Interkommunale samarbeid tidkrevende på mange nivå, i flere avdelinger, i alle kommuner. Veldig mange ansatte som bruker mye tid på dette, mange møter mv. Mer effektivt å forholde seg til en kommune. - Kan avvikle administrative utvalg og fora, veldig besparende. - Fagernes/Leira bør være administrativt senter for Valdres. - Minus vil bl.a. være at reisetiden øker for mange ansatte. Kan være kulturkollisjoner mellom kommunene/virksomheter/avdelinger. Stabsavdelingen Det burde uansett vært en enhet for administrative fellestjenester («stabsavdeling») i Valdres, uavhengig av en mulig kommunesammenslåing. Dette vil redusere sårbarheten som finnes i dag (eks. at personer i dag er helt elene om oppgaver og kompetanse, fravær ved sykdom, ferier etc.), forutsatt at en ny organisasjon er obs på dette og tar høyde for det når man bygger noe nytt. Det vil også gi økte muligheter for større og mer spesialisert kompetanse, eks. 1 HMS- ansvarlig, 1 spesialist på arbeidsrett (må være jurist), 1 som følger opp refusjonskrav etc. Det er veldig mye å tjene på felles rutiner, regelverk, skjemaer m.v. F.eks. er arbeidet med skjenkesaker komplisert og omfattende og krav/forventninger fra kundene blir ikke mindre (eks om å holde kurs for bedriftene). Ett lønnsregnskap for alle kommunene vil gi betydelige fordeler. Ved en eventuell kommunesammenslåing bør det sees på om «stabsavdelingen» kan ta over oppgaver innenfor sitt naturlige kompetanseområde, men som andre virksomheter har ansvaret for i dag. Mulige innsparinger i administrasjonen(e) må komme tjenestetilbudet overfor innbyggerne til gode. Generelt var folk ellers opptatt av «vanlige» spørsmål som kommer fram: Å beholde jobben, arbeidssted og arbeidsoppgaver. Spørsmål av overordnet art, som f.eks hvor
11 kommuneadministrasjonen skal ligge, antall skoler/barnehager og plassering, antall helseinstisjoner og plassering, øvrig helsetilbud/eldreomsorg etc. Vurdering: Rådmannen vil først presisere at virksomhetenes råd representerer ett av flere trinn i Nord- Aurdal kommunes prosjektplan for kommunemodernisering. Gjennom andre strukturer innhentes andre råd: - innbyggermedvirkning gjennom folkemøter og spørreundersøkelse - medarbeidermedvirking gjennom partssammensatt utvalg, dialogmøte og arbeidsmiljøutvalg - medvirkning fra ungdom, idrettsliv, personer med nedsatt funksjonsevne og eldre gjennom ungdomsråd, idrettsråd, rådet for personer med nedsatt funksjonsevne og eldreråd Rådmannen ser det slik at virksomhetenes råd bærer preg av engasjement og faglighet. Rådene er viktige å ha med seg i det videre arbeidet med kommunemoderniseringsprosjektet, både i kommune og regionalt. Bakteppet for rådene er samfunnsdelen til kommuneplanen, der Nord-Aurdal kommune går inn for en Valdreskommune. Likevel er rådene balanserte og respektfulle overfor andre ståsteder. Rådmannen vil framheve noen gjennomgående synspunkter om en Valdreskommune i rådene fra virksomhetene: - Bygger på en Valdresidentitet - Gir større, mer interessante og mindre sårbare fagmiljø - Gir muligheter for spesialiserte tjenester som de mindre kommunene ikke har - Tar bort kunstige grenser Rådmannen tilrår at kommunestyret tar med seg virksomhetenes råd i det videre arbeidet, og at kommunestyret ber kommunens representanter i arbeidsgruppene i det regionale kommunemoderniseringsprosjektet ta rådene med seg inn i sine arbeidsgrupper. Forslag til vedtak: Kommunestyret tar med seg virksomhetenes råd i det videre arbeidet med kommunemodernisering. Kommunestyret ber kommunens representanter i arbeidsgruppene i det regionale kommunemoderniseringsprosjektet ta med seg rådene inn i sine arbeidsgrupper Kommunestyret Rådmannen redegjorde for saken.
12 Votering: Rådmannens forslag vedtatt enstemmig. KS-041/15 Vedtak, enstemmig (22 stemmer): Kommunestyret tar med seg virksomhetenes råd i det videre arbeidet med kommunemodernisering. Kommunestyret ber kommunens representanter i arbeidsgruppene i det regionale kommunemoderniseringsprosjektet ta med seg rådene inn i sine arbeidsgrupper
Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?
Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering
DetaljerAlle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?
Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere
DetaljerSkal vi slå oss sammen?
Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerFOLKEMØTE LISTER KOMMUNE
FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE HVEM ER VI og HVA KAN VI BLI? Innbyggere areal kystlinje Flekkefjord 9096 482 km2 77 km Kvinesdal 5981 887 km2 37 km Farsund 9705 263 km2 237 km LISTER kommune 24782 1632 km2 351
DetaljerOppsummering interkommunalt samarbeid. Oppsummering av spørreundersøkinga i Vest-Telemark
Oppsummering interkommunalt samarbeid Oppsummering av spørreundersøkinga i Vest-Telemark 1 Kort om undersøkelsen Ved hjelp av det internettbaserte spørre- og rapporteringssystemet SurveyXact er det gjennomført
DetaljerKommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
DetaljerLokalt arbeid knyttet til kommunestruktur
Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur Nasjonale målsettinger med reformen Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati
DetaljerUtredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»
Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa
DetaljerFORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE. Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform:
FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE (Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron) Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform: 1. Kommunestyresamling, Rudi Gard, 19.11.2015 (Folkevalgte, tillitsvalgte
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerSjumilsstegserfaringer
ØSTFOLD 5.-6.juni 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte
DetaljerForeløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015
Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..
DetaljerOVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret
OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret 06.09.16 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR 2017 Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2.
DetaljerGruppeoppgave 5 dag 2
Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige
DetaljerHvilke reelle valg har vi?
Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte
DetaljerGrunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
DetaljerFylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre
Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt
DetaljerFra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke
Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Rådmennenes rolle i prosessen Ole Sverre Lund Telemarkforsking Forsker, Telemarkforsking Rådmann, Andebu kommune (12 år)
DetaljerUTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen
UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)
DetaljerVelkommen. til samtale om kommunereformen. 9. og 10 klasse,
Velkommen til samtale om kommunereformen http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 9. og 10 klasse, 15.3.2016 Kommunereformen er Debatt om framtiden for lokalsamfunnet, viktig debatt for
DetaljerPLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE
PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet
DetaljerFELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG.
FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG. Bakgrunn: Gjennom det interkommunale samarbeidet som er oppretta
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester
KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.
DetaljerKommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen
Kommunereformen Ordfører Marianne Grimstad Hansen Agenda Status kommunereformen I Sørum Hva er viktig for lag og foreninger? Oppfølging og etterarbeid etter møtet Oppdraget 1.Sørum kommune utreder følgende
DetaljerKOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet
KOMMUNEREFORMEN - kortversjon Karlsøy som egen kommune i framtida Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet April 2016 vvv Et levende øyrike Til deg som bor i Karlsøy kommune Den 22. juni skal kommunestyret
DetaljerOppsummering fra folkemøte om kommunereform i Tolga kommune
Oppsummering fra folkemøte om kommunereform i Tolga kommune Tid: 30. mars kl. 19.00-21.00 Sted: Malmplassen Gjestegård Tema: DEMOKRATI: Hva er viktig? Nærhet til utøvende myndighet er viktigst. - Viktig
DetaljerKommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?
Kommunereform i Drammensregionen Hva mener du om kommunereformen? Bystyret i Drammen har vedtatt å snakke med kommuner i Drammensregionen om muligheter for å danne en ny kommune sammen. Svelvik og Drammen
DetaljerFokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune
Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Fokus: Tjenesteyting Nærhet til tjenestene Oversiktlighet Lett å tilpasse seg til behovene, eks. rekruttering God kompetanse i basistjenestene
DetaljerVi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
DetaljerEtter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.
A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b
Detaljer5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.
5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom
DetaljerSpørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst
Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.
DetaljerREFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015
I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder
DetaljerTrøgstad kommune VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD
VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD 1 EIERFORHOLD Barnehagene eies av Trøgstad kommune, og drives i samsvar med Lov om barnehager og de til enhver
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
Detaljerinformasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol
SAMMENDRAG Bakgrunn Høsten 2004 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemming om sammenslutning av kommunene Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre til en kommune. Til tross for at
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:
Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter
DetaljerFastlegetjenesten i Øyer Modelldokument v/ Anders Brabrand, kommuneoverlege
Bakgrunn I dette dokumentet presenteres ulike modeller for organisering av fastlegetjenesten. Dokumentet avsluttes med en anbefalt modell. Organisasjonsmodeller Per i dag er fastlegetjenesten delt i to
DetaljerMøte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016
Møte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016 Fakta om Hole, Jevnaker og Ringerike Felles verdier for utredningen Gjensidig respekt for hverandres synspunkter og for de ulike boområdene i kommunene
DetaljerOVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret
OVERORDNET STYRINGSKORT PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret 09.09.14 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2. Rask og sikker
DetaljerBehandling av innspill til modellforslag
Behandling av innspill til modellforslag Det ble åpnet for innspill til forslag på konkrete modeller for ny skole- og barnehagestruktur. Derfor er det modellene prosjektgruppa har hatt fokus på her. Det
DetaljerPolitisk plattform for ny kommune. Enstemmig vedtatt i bystyremøte 21. juni, 2016
Politisk plattform for ny kommune Enstemmig vedtatt i bystyremøte 21. juni, 2016 Del A - Kommunereformen Del B - Politisk plattform for en ny kommune 1 Visjon for ny kommune 2 Sterkere lokaldemokrati 3
DetaljerTromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.
NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med
DetaljerRennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller????
Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller???? OPPDRAGET LOKAL PROSESS Behandling i to kommunestyremøter høst 2014 Lokal styringsgruppe ledet
DetaljerKriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
DetaljerFELLES SAMLING FOR KOMMUNESTYRENE I MIDT-GUDBRANDSDALEN
FELLES SAMLING FOR KOMMUNESTYRENE I MIDT-GUDBRANDSDALEN OPPSUMMERING AV GRUPPEARBEID Rudi Gard 19.11.15 Gruppe 1: Sammen skape et realistisk fremtidsbilde. Større fagmiljø. Høyere kompetanse. Attraktiv
DetaljerKOMMUNEREFORMEN - MODUM KOMMUNES SVAR TIL FYLKESMANNEN
Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3854 140 SADM/ORDF/SV 30.03.2016 KOMMUNEREFORMEN - MODUM KOMMUNES SVAR TIL FYLKESMANNEN Hvordan sikret kommunen
DetaljerLeikanger 23. April 2015. Ole Sverre Lund
Leikanger 23. April 2015 Ole Sverre Lund Utdannelse: Siviløkonom, Handelshøyskolen BI, 1978 Erfaring: Daglig leder O.S. Lund Konsulenttjenester, 2015 Rådmann, Andebu kommune, 2002-2014 Stabssjef, Stokke
DetaljerSaksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.
Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:
DetaljerFELLES POLITISK TEMAMØTE OM BARNEHAGE SKOLE - OPPVEKST for Drammen, Nedre Eiker og Svelvik kommuner. Oppvekst- og utdanningsutvalget Svelvik
FELLES POLITISK TEMAMØTE OM BARNEHAGE SKOLE - OPPVEKST for Drammen, Nedre Eiker og Svelvik kommuner Oppvekst- og utdanningsutvalget Svelvik 15.05.17 VELKOMMEN TIL SVELVIK 2 INNHOLD 1. Politisk styringsform
DetaljerBærekraftig utvikling 2014-2017
Bærekraftig utvikling 2014-2017 Innledning rådmannen Engasjement, vilje og innsats fra enhetene Felles dugnadsprosjekt Kvalitet, samspill og nytenkning Innledning rådmannen Plan for dagen Stab Helse og
DetaljerSØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.
SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 12.10.2015 Møtested:
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerBakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V
Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere
DetaljerKommunereform på Nordmøre
Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse
DetaljerSjumilsstegserfaringer
MØRE og ROMSDAL 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte Art.
DetaljerBerg kommune Oppvekst
Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN
DetaljerKommunereform Gran og Lunner. Felles kommunestyremøte 18. juni 2015
Kommunereform Gran og Lunner Felles kommunestyremøte 18. juni 2015 Slik startet det Kommunestyrene vedtok i juni 2014 at Gran og Lunner skal utrede om de sammen skal etablere en ny kommune på Hadeland
DetaljerVelkommen. til seminar. 1. mars 2016
Velkommen til seminar http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 1. mars 2016 Målsetting Bredere innsikt i kommunereformen og de alternativene vi inngår i: For det videre arbeidet med prosessen
DetaljerDrøfting politisk organisering for valgperiode
Drøfting politisk organisering for valgperiode 2019 2023. Innspill fra partigruppene april 2019. Kristelig Folkeparti 1. Vi mener at gjennomgående representasjon fortsatt skal være førende. 2. Medlemstall
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerÅrsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.
Årsplan 2017 Hjemmebasert omsorg Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen
DetaljerSpørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten.
Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten. Fylkesmannen ønsker med denne kartleggingen spesielt å følge med at kommunen ivaretar sitt ansvar for å lede og etterspørre det helsefremmende-
DetaljerEvaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag
Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på Vårkonferansen 2016, 19. mai. 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning pga. stadig
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.
DetaljerSTRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016
Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog
DetaljerSteinkjer skal markeres som et tydelig hovedsete og minst beholde sin andel av arbeidsplasser i embetet.
UTGANGSPUNKTET Det skal være stillinger og oppgaver både i og med hovedsete på, der fylkesmannen selv skal sitte med de funksjoner som er nødvendig for å kunne utøve rollen. skal markeres som et tydelig
DetaljerHøringsuttalelser på nett kommunereformen Resultater. 44 besvarelser
Høringsuttalelser på nett kommunereformen Resultater 44 besvarelser Oppgi andre kommuner Hemne (3) Rennebu (1) Halve Skaun (fra Børsa og vestover) (1) Surnadal (2) Hva er viktigst for deg/dere når
DetaljerMØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014
MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET
DetaljerFORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V2
FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V2 I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.
Detaljer1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:
1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene
DetaljerETAT FOR BARN OG FAMILIE
ETAT FOR BARN OG FAMILIE KOMITE MØTE 15.11.18 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Barne- og familietjenesten Bergenhus/ Årstad Enhetsleder Marte Jørs Visjon : Forebygging nytter Verdens beste Jobb!
DetaljerFORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3
FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3 I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.
DetaljerKommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform
Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige
DetaljerKommunereform 6K eller 4K eller Marker?
Kommunereform 6K eller 4K eller Marker? Hvorfor vil Stortinget og regjeringen ha større kommuner? Kommunene har i de siste femti årene fått flere oppgaver og et mye større ansvar. I hovedtrekk er kommunestrukturen
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerKommunestruktur i Lister
Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».
DetaljerFORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT
FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.
DetaljerKommunereformprosessen Innherred
Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.
DetaljerRENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET. Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: Tid: Kl
RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: 20.09.2012 Tid: Kl. 09.00 Tilleggssaksliste: Saksnr. Tittel 102/12 ORGANISERINGEN AV BARNEVERNET RENDALEN,
DetaljerSjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre
Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget
DetaljerMedarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.
Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 10.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og
DetaljerKommunestrukturer på Helgeland
Kommunestrukturer på Helgeland Hald, Vefsn,Grane, Hattfjelldal, (28 877 innb.) HALD +Vefsn (25 947 innb.) HALD (12 695 innb.) Vefsn +Grane +Hattfjelldal (16 128 innb.) 102 Befolkningsutvikling per kommune
DetaljerPlanlegging som et verktøy for et sterkere lokaldemokrati
Planlegging som et verktøy for et sterkere lokaldemokrati Fremtidens lokaldemokrati i nye kommuner Lillestrøm 13.juni 2017 Hvor i verden er vi? Re, Hof og med felles planstrategi og felles prosess mot
DetaljerUTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.09.2016 2014/2345-32955/2016 / 020 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets kultur-, nærings- 18.10.2016 og helsekomité Fylkestinget 25.10.2016
DetaljerKommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015
Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke
DetaljerSaksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av
Saksframlegg Arkivsak: 12/1461-3 Sakstittel: INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID K-kode: 026 F47 &10 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding til vedtak:
DetaljerOVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret
OVERORDNET STYRINGSKORT PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret 08.09.15 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2. Rask og sikker
DetaljerKOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF
Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er
DetaljerVi skal bygge en ny kommune sammen! innbyggere medarbeidere MNOK
Vi skal bygge en ny kommune sammen! 24.000 innbyggere 2.400 medarbeidere 1.700 MNOK Bygge en ny kommune Samfunnsutvikling Tjenesteleverandør Myndighetsutøver 1.1.2018 1.1.2020 Lokaldemokrati Hvor skal
DetaljerKommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
DetaljerHovedutvalg for oppvekst og kultur (H3) i Nedre Eiker v/ Lena Albrigtsen
Hovedutvalg for oppvekst og kultur (H3) i Nedre Eiker v/ Lena Albrigtsen Headlines Politisk styringsform og ansvarsfordeling mellom politikk og administrasjon Organisering og ledelse Tjenestebredde Økonomi
DetaljerHERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING
Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING
Detaljeri Rendalenkommune 5/ Gruppearbeid for 10. klasse ved Fagertun skole. Rendalen 7. juni 2016.
W i Rendalenkommune 5/ Gruppearbeid for 10. klasse ved Fagertun skole. Rendalen 7. juni 2016. (_ å Gruppearbeid for 10. klasse ved Fagertun skole tirsdag 7. juni 2016. Klassen var inndelt i 4 grupper.
DetaljerVEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I BARDU
VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I BARDU Disse vedtektene avløser tidligere vedtekter og gjelder fra 1.6.2017 1 1 FORMÅL OG INNHOLD Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas
Detaljer