Nyhetsbrev NYHETSBREV NR

Transkript

1 Nyhetsbrev NYHETSBREV NR I dette nyhetsbrevet: Nursing homes as learning environments Frie midler 2011 søknadsfrist SUV Selvstendiggjøring av Unge Voksne Møteplassen skreddersøm i gruppe er det mulig? Et meningsfylt liv på sykehjem Diverse nytt Redaksjon: Kirsti Hagen Forside: Fra Skansen i Tromsø Senter for omsorgsforskning (SOF) i Nord-Norge, Undervisningshjemmetjenesten (UHT) og Undervisningssykehjemmet (USH) i Troms

2 NYHETSBREV NR SIDE 2 Nursing homes as learning environments: A study of experiences and perceptions of nursing students and supervising nurses Ny doktorgrad Sykepleier, PhD, Mari Wulff Skaalvik disputerte for PhD graden 3. Juni med avhandlingen: Nursing homes as learning environments: A study of experiences and perceptions of nursing students and supervising nurses. Studien undersøker sykepleierstudenter og sykepleieres erfaringer og oppfatninger av sykehjem som læringsarena. Resultater fra studien viste variasjoner i studentenes opplevelse av læring og at det er mange utfordringer knyttet til læringssituasjoner i sykehjem. Studentene evaluerte læringsmiljøet på sykehus som bedre enn på sykehjem. Kliniske praksis og erfaring er viktig i sykepleierstudentenes læringsprosess. Avhandlingen bygger på 12 sykepleiestudenters erfaringer og oppfatninger om sykehjem som læringsmiljø for praksisstudier i eldreomsorg, og hvordan et utvalg på 407 norske sykepleierstudenter evaluerer læringsmiljøet i sykehjem og sykehus. Videre ble studentenes kontaktsykepleiere intervjuet om deres syn på læringsmiljøet i sykehjem. Levealderen i Norge ventes å øke, og man må regne med at fremtidens kommunale helsetjeneste vil stå overfor store utfordringer. Flere studier viser at få studenter ønsker eldreomsorg som fremtidig karrierevei. Dokumentasjon av at sykepleierstudenter ofte vender tilbake til steder hvor de har hatt positive praksiserfaringer viser at læringsmiljøet i sykehjem har betydning. Forskningen er gjennomført ved hjelp av kvalitative og kvantitative metoder. Tre artikler bygger på datamateriale fra feltobservasjoner, feltnotater og intervjuer med sykepleierstudenter og deres kontaktsykepleiere i 2006/2007. Dette datamaterialet er analysert ved hjelp av innholdsanalyse og fokuserer på: læringsmiljø (I), læring av personsentrerte tilnærminger til personer med Alzheimer s sykdom (II) og rapporten som en potensiell læringssituasjon (III). I artikkel IV presenteres et utvalg av norske sykepleierstudenters evalueringer av det kliniske læringsmiljøet i henholdsvis sykehjem og sykehus fra Studiens funn viste varierende erfaringer og oppfatninger av læringsmiljøet i sykehjemmene (I), læring av personsentret omsorg for personer med demenssykdom (II), rapporten som en situasjon for læring (III) og evaluering av det kliniske læringsmiljøet i sykepleierutdanning (IV). Forskningen viser at det eksisterer utfordringer innenfor alle de nevnte områdene. Et godt læringsmiljø inkluderer veiledning, tilbakemelding, faglige diskusjoner og kritiske refleksjonsprosesser i et inkluderende praksisfellesskap. (I). De studentene som uttrykte at de opplevde et godt læringsmiljø inngikk i et tett samarbeid med sin kontaktsykepleier gjennom daglig utøvelse av sykepleie til pasientene. I tillegg erfarte de en god læringsprosess ut fra faglige diskusjoner der deres kunnskaper ble etterspurt og lyttet til. Det var variasjoner i sykepleierstudenters og kontaktsykepleieres oppfatninger med hensyn til læring av pleie og omsorg for pasienter med Alzheimer s sykdom. Sykepleierstudentene erfarte begrenset læring av personsentrerte tilnærminger i pleie og omsorg for pasienter med Alzheimer s sykdom. De ga uttrykk for at de savnet å samarbeide med sin kontaktsykepleier om systematiske personsentrerte tilnærminger. Kontaktsykepleierne oppfattet sykehjemmet som et praksissted med rike muligheter for å lære personsentrert omsorg (II). De vektla læring av personsentrert omsorg gjennom daglig pleie og omsorg for pasienter med demenssykdom, men de vektla ikke egen betydning som rollemodell.

3 NYHETSBREV NR SIDE 3 Studiens funn viser at muntlige rapporter kan utgjøre en viktig læringssituasjon. Dette gjelder spesielt hvis studentene engasjeres i faglige diskusjoner med personalet. Korte, summariske muntlige rapporter bidro ikke til læring for studentene. I avdelinger der man la vekt på personsentrerte rapporter var utgjorde muntlige rapporter en læringssituasjon. Dette viste seg spesielt i avdelinger der man la spesielt vekt på muntlige rapporters innhold når det var studenter i avdelingen. Data fra spørreskjemaundersøkelsen viste at sykepleierstudenter som responderte i henhold til sykepleiepraksis i sykehjem alt overveiende var mer misfornøyd enn de som refererte til praksis i sykehus (IV). Resultatene av studien indikerer at sykehjem som praksisfelt står overfor utfordringer for å utvikle seg som læringskontekst for sykepleierstudenter. Det har betydning for rekruttering av sykepleiere til denne delen av helsetjenesten. Til slutt er det viktig å peke på at studiens funn viser at det er mulig å skape et godt læringsmiljø i sykehjem gjennom inkludering av studentene i praksisfellesskapet. Systematisk individuell veiledning ut fra pleie og omsorgssituasjoner studentene og kontaktsykepleieren fremstår som avgjørende. Frie midler 2011 søknadsfrist 15. nov 2010 Styringsrådet for Undervisningshjemmetjenesten (UHT) og Undervisningssykehjemmet (USH) i Troms fastsetter hvert år hvor mye av budsjettet som skal avsettes til frie prosjektmidler, og har besluttende myndighet i forhold til tildeling av midlene. Frie prosjektmidler gis som økonomisk støtte til fag- og utviklingsprosjekt i praksis og tar utgangspunkt i ideen om den lærende organisasjonen. Prosjektene skal ha som mål å fremme faglig utvikling og dermed bidra til økt kvalitet på behandlings-, omsorgs- og pleietilbudet til brukere i hjemmetjeneste og sykehjem i den kommunale pleie og omsorgstjenesten i Troms. Hvem kan søke midler? Midlene er tilgjengelige både for helsearbeidere og andre aktuelle fagpersoner i kommunehelsetjenesten i Troms fylke og for samarbeidspartnerne (Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset i Nord-Norge og videregående skoler i Troms fylke). Innspill/forslag på aktuelle prosjekter fra frivillige organisasjoner og/eller pårørende vil bli velvillig mottatt. Hva kan det søkes midler til? Det kan søkes midler til prosjekter som er i overensstemmelse med mål og satsningsområder for UHT og USH Troms. Se nærmere opplysninger på følgende nettsider: Eller ta kontakt med: Undervisingssykehjemmet i Troms Kirsti Hagen tlf / eller ush@tromso.kommune.no og Kirsti.hagen@tromso.kommune.no Undervisningshjemmetjenesten i Troms Elisabet Sausjord ( ) elisabet.sausjord@tromso.kommune.no Frie midler Balsfjord 2009

4 NYHETSBREV NR SIDE 4 SUV- Selvstendiggjøring av Unge Voksne SUV- selvstendiggjøring av Unge Voksne Trond Strøm Vernepleier/avdelingsleder Avdeling for Miljøtjenester Kvaløya hjemmetjeneste Presentasjon av veiledningsprogrammet SUV som utarbeides av miljøtjenesten på Kvaløya, der en av målgruppene i undervisningshjemmetjenesten er unge mennesker med psykososiale tilpasningsvansker. Prosjektleder er Kari Solberg, prosjektgruppa består av henne, Ken Rune Johansen og Turid Jensen. Trond Strøm er veileder. Bakgrunn Med bakgrunn i økt behov for tjenester til unge mennesker med psykososiale tilpasningsvansker, ble det etablert en egen miljøtjeneste for denne gruppa for tre år siden. Målgruppa var ikke klart definert ved oppstart, og fikk ansvar for mange forskjellige typer tjenester. Etter hvert så vi at vi fikk ansvar for tjenester for flere unge brukere med diagnoser i autismespekteret og AD/HD-diagnose. Brukerne var unge, og funksjonsnedsettelsen var ikke så stor at de naturlig ville få tilbud om bolig og tjenester i ordinære omsorgsboliger med personalbase og heldøgns oppfølging. Det vi videre erfarte var at mange av brukerne hadde sammenfallende behov på enkelte områder. De bodde hjemme hos foreldre, i fosterhjem eller kom fra barneverninstitusjon. De gikk på videregående skole, var ferdig med videregående eller var nettopp begynt i jobb. De var i ferd med å bli voksne. Og de trengte hjelp til å mestre hverdagen sin i voksenlivet. SUV Etter å ha gitt tjenester til disse unge menneskene, som praktisk bistand, begynte vi å fundere på om det ikke var mulig å gi disse tjenestene samlet, og i form av opplæring/veiledning. Vi begynte med arbeidet for å lage en veiledningsplan, samtidig som vi søkte undervisningshjemmetjenesten om prosjektmidler til gjennomføring av prosjektet. Mange av de unge voksne, hadde dårlig erfaring med skole og undervisning, så det var viktig at programmet er praktisk rettet. Programmet har i prosjektet forskjellige tema som Økonomi/budsjett, Handling og Matlaging. Etter hvert ser vi for oss at vi kan introdusere mer kompliserte tema, som for eksempel Venner og kjærester, Seksualitet og lignende. Men i prosjektet fokuserer vi på det praktiske som skal til for å mestre å bo for seg selv. Vi tok utgangspunkt et annet gruppeveiledningsprogram, som heter KAOS. Strukturen i SUV bygger på strukturen fra dette programmet. Det innebærer at vi skal ha gruppesamling, med veiledning/undervisning i forhold til dagens tema. Videre vil det være en praktisk del knyttet til temaet, og til slutt gjør vi noe hyggelig sammen. Til neste gang skal deltakerne gjøre hjemmelekser som også er knyttet til temaet vi jobber med, noen av hjemmeleksene vil vi gi individuelt, andre til gruppa samlet. Oppstart Vi har plukket ut tre deltakere til gruppa, og har også tilbud om egnede lokaler. Temaene i programmet er klare, vi jobber med nå med en nærmere beskrivelse av hvert enkelt tema. Vi ønsker å tilnærme oss veiledningen slik at deltakerne får en følelse av at de er med på utarbeiding av innholdet. Vi kan derfor ikke være for detaljerte, samtidig som vi må sikre fremdrift i forhold til måloppnåelse. Vi har også måttet erstatte et av medlemmene i prosjektgruppa, på grunn av overgang til annen stilling. Vi forventer derfor oppstart ca. 1.oktober. Målsetting Utover at målsettingen er å hjelpe deltakerne å bli mer selvstendig i hverdagen, håper vi at vi kan utarbeide et program som kan benyttes i forhold til en ny gruppe senere. Og som kan benyttes av samme gruppe i forhold til andre tema. Vi ønsker å gjøre selvstendighetstrening mer lystbetont og effektiv for denne målgruppa, bevege oss i retning av opplæring fremfor praktisk bistand på områder der vi mener det er heldig for bruker.

5 NYHETSBREV NR SIDE 5 Møteplassen skreddersøm i gruppe er det mulig? Ved møteplassen jobber tre personer. Disse er Heidi Wilhelmsen og Trine G. Johansen som er hjelpepleiere med erfaring fra eldreomsorg og dagsenterdrift. Anne-Mari Mikkelsen er sykepleier med videreutdanning i demens og alderspsykiatri. Hun er også daglig leder av prosjektet. Felles for alle tre er stor interesse innenfor dette fagfeltet. Møteplassen åpnet 7. juni 2010 og holder til i dagsenterlokalene ved Sørtromsøya sykehjem. Dette er en plass hvor unge personer under 65 år, med demensdiagnose og uten andre kommunale tilbud kan møtes. Her gis det også tilbud om aktiviteter som i første rekke gjelder dagliglivet, turer ut i naturen og inneaktiviteter. Lokalene og området vil holder til i, gir oss gode muligheter for dette. Dette dagtilbudet inngår i et prosjekt som skal vare ut dette året og er tillagt undervisningshjemmetjenesten, Nordøya. Målet med prosjektet er å utprøve/utvikle et permanent dagtilbud for denne gruppen, samtidig som det skal være et avlastningstilbud for pårørende. Prosjektet ble opprettet med bakgrunn i manglende tilbud til gruppen unge personer med demenssykdom. Ved gjennomført kartlegging i april 2010 i Tromsø kommune, er det registrert 16 personer som tilhører denne aldersgruppen. Siden åpningen har møteplassen gitt tilbud til tre personer på mandager og onsdager med åpningstid fra kl til kl I skrivende stund har en fjerde person fått plass og den femte har vi mottatt forespørsel fra. Felles for alle disse er at ektefellene er i jobb og de har ikke andre kommunale tilbud. I tilbudet ved Møteplassen, legges stor vekt på livskvalitet, opprettholdelse og bruk av gjenværende ressurser, sosial tilhørighet, aktiviteter og måltider. Personorientert omsorg står sentralt ved at fokuset på PERSONEN bak sykdommen skal fremtre. Dette skjer gjennom å innhente kunnskap om personens levde liv, interesser, familie og tidligere jobb. Med oppmerksomheten rettet mot dette, oppleves at selv om sykdommen kan være kommet langt, så har de fleste mye gjenværende ressurser som vi legger vekt på å hente fram og bruke gjennom dagliglivets aktiviteter. Målet med prosjektet er også at det skal være mobilt og fleksibelt. I praksis vil dette si at vi så langt det er mulig, prøver å legge til rette for å dekke individuelle behov og gripe muligheten som øyeblikket gir oss. Vi er så heldige å disponere egen bil, noe som muliggjør både fleksibilitet og mobilitet. I den daglige samhandlingen legger vi stor vekt på at personen skal oppleve dagen ved Møteplassen som meningsfull, trygg og trivelig. Vi vektlegger derfor måltidene som de gode og trygge stundene hvor vi spiser sammen og hvor prat og latter kan veksle om hverandre. Måltidene er en del av aktiviteten, samtidig som det er en god måte å bli kjent med hverandre. Det sosiale fellesskapet blir derfor noe vi har fokus på. Forsommeren ga oss mulighet til flere turer i flotte områder og byvandring. Det har vært turer til Hella, Håkøya, Skulsfjorden og til "gutta på skauen" i Tromsdalen. Turene har variert i lengde og tempo, og inntrykket er at dette er en aktivitet som fint lar seg gjennomføre i gruppe. I forhold til brukerne og pårørende har erfaringene til nå vært vellykkede og positive. For å understreke hva tilbudet kan bety av positiv opplevelse for den enkelte bruker, så vil vi avslutningsvis sitere enkelte brukerutsagn: ved ankomst: "det er så godt å komme til en slik plass" på en tur: "dette er helt topp..ja æ mene det virkelig" i annen sammenheng: "æ har lyst å komme hver dag" "kommer du endelig å hente mæ" Disse utsagnene gir oss som arbeider ved Møteplassen tro på at vi er på rett veg. Det gir oss tilbakemeldinger på at disse 8 timene i løpet av en uke kan være med på å frembringe følelse av å ha noe meningsfullt å gå til, samtidig som gleden over hverdagen kan styrkes. Vi ønsker derfor å jobbe aktivt for at dette tilbudet etter hvert kan bli permanent i Tromsø kommune.

6 NYHETSBREV NR SIDE 6 Et meningsfylt liv på sykehjem Ingrid Drageset PhD-student/Lektor i sykepleie Universitetet i Tromsø Ingrid Drageseth er en av fem doktorgradsstipendiater, knyttet til Senter for omsorgsforskning, Nord Norge. I de kommende utgavene av Nyhetsbrevet vil vi presentere flere av de forskningsprosjektene som senteret driver. Veiledere: Professor Ingunn Elstad Førsteamanuensis Ketil Normann Bakgrunn: Demenssykdom er den viktigste årsaken til pleiebehov for over 40 % av de eldre som bor på sykehjem. Dette prosjektet retter seg mot pasienter med demenssykdom som bor i sykehjem. Det har fokus på hvordan kunnskap om tidligere liv er integrert og kan integreres i den daglige sykepleien til pasienten, og bidra til identitet og et meningsfullt liv. Prosjektet er en del av et større prosjekt: Life-stories, engagement and health problems of elderly persons in northern areas, with consequences for care services (Elstad og Normann 2007). Hovedtittel på mitt prosjekt er: Muligheter for personer med demenssykdom som bor i sykehjem i Troms til å føre et meningsfylt liv ut fra sine tidligere interesser, aktiviteter og vaner. Forskningsspørsmål: Spørsmål som prosjektet tar sikte på å besvare er: 1. Hvilken betydning har pasientenes tidligere liv for aktiviteter, vaner, refleksjoner og interesser i sykehjemmet? Hvordan kan deres tidligere aktiviteter, vaner, refleksjoner og interesser integreres i sykepleien i sykehjem? 2. Hvordan er relevant kunnskap fra pasientenes tidligere liv utviklet, dokumentert og integrert i den daglige pleien i sykehjemmet? Hvordan reflekterer pleiegruppen over pasientens tidligere liv, og hvilken betydning har dette for pasientens hverdagsliv i sykehjemmet? 3. Hva er potensialet og utfordringene i forhold til sykehjemmets organisering og utforming når det gjelder det å integrere kunnskap fra pasientens tidligere liv til personer med demenssykdom i sykepleie i sykehjem? Metodisk tilnærming og deltakere: Prosjektet gjennomføres som en kvalitativ studie. Feltstudier er gjennomført ved å følge opp ti pasienter som lider av demenssykdom i en tidlig fase. Det er gjennomført intervju med både pasienter og deres pårørende. Jeg har også intervjuet ledere og pleiere som har arbeidet over tid i institusjonen. Innsamlingen av data i ferd med å avsluttes. Arbeidet er planlagt ferdigstilt i Foreløpige refleksjoner: Foreløpige analyser antyder at det er et enormt spenn i pasientenes livshistorie, fra fiskerbondesamfunnet til dagens samfunn. De har levd et liv gjennom store endringer. Historiene forteller om en stor arbeidsinnsats og allsidig kompetanse under ofte svært vanskelige kår. Analysene antyder også to store vendinger i pasientenes senere livsløp: når demenssykdommen blir tydelig, og når de må flytte på sykehjem. Disse vendingene oppleves svært dramatisk for både pasientene og familiene deres, mer enn vi kanskje ofte tenker oss. Videre ser vi at de pårørende legger ned mye tankearbeid og planlegging i forhold til hvordan de skal møte sine nærmeste for å bekrefte deres identitet i den nye situasjonen som har oppstått. Vi ser også at det kan være en stor fordel at pasienter, pårørende og pleiere kjenner hverandre som medlemmer av lokalsamfunnet for at sykehjemmet kan ivareta pasientens tidligere interesser og vaner. Sykehjemslederne løfter fram betydningen av historisk forståelse, og det legges stor vekt på å føre videre lokal kultur og tradisjoner på sykehjemmet.

7 NYHETSBREV NR SIDE 7 Diverse nyheter fra redaksjonen Forskningskonferanse Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge planlegger å arrangere en forskningskonferanse den 30. mars 2011 i Tromsø. Dette blir den første forskningskonferansen med fokus på kommunehelsetjenesten som arrangeres i Nord-Norge. I tillegg til Universitetet i Tromsø vil alle høgskolene i Nord-Norge bidra med innlegg. Dette blir en fin anledning til å presentere hva som foregår av forskning overfor et bredt publikum, og særlig de ansatte i kommunal sektor. I tillegg gir konferansen en god anledning til å danne nettverk mellom forskere og mellom forskere og praktikere. Vårkonferansen Undervisningshjemmetjenesten og Undervisningssykehjemmet i Troms arrangerer felles Vårkonferanse i 2011 for første gang. Som vanlig presenteres et utvalg av gode fagprosjekt som har fått tildelt Frie prosjektmidler fra Undervisningssykehjemmet og Undervisningshjemmetjenesten. Denne konferansen gjennomføres 29. mars 2011 i Tromsø. Dette er dagen før forskningskonferansen i regi av Senter for Omsorgsforskning i Nord-Norge, så det blir enkelt å delta på begge konferansene. Sett av datoene 29. og 30. mars 2011 dette blir spennende! Ny prosjektleder May Iren Bendiksen er ansatt i halv stilling som prosjektleder ved Undervisningshjemmetjenesten i Troms. Hun samarbeider med Elisabeth Sausjord som innehar den andre halve stillingen. May Iren Bendiksen har lang erfaring innen rehabiliteringstjenesten. Hun er utdannet sykepleier og helsesøster med videreutdanning i pedagogikk, IT for helsearbeidere samt mastergrad i rehabilitering. Ny enhetsleder Jan Erik Risvik er ansatt som ny enhetsleder på Kroken sykehjem. Han er sykepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Han har også to utdanninger innen ledelse, en fra BI og en fra Høgskolen i Harstad. Jan Erik Risvik har jobbet innen helse siden 1976, og har erfaring fra ulike fagfelt, men størstedelen har han fra psykiatri og arbeid innen sikkerhetspsykiatrien. Han har også fire års erfaring fra eldreomsorg fra Malvik sykehjem. Risvik har vært leder fra 2001 på UNN Åsgård. Som ny leder ved Kroken Sykehjem er han klar for nye utfordringer, og ser frem mot et godt samarbeid med ulike faggrupper, og videre utviklingen av Kroken sykehjem - Undervisningssykehjemmet i Troms. Det finnes en ro og den beror på at vi er tro mot det vi tror på Piet Hein

8 NYHETSBREV NR SIDE 8 Slik når du de ansvarlige i UHT / USH Troms Prosjektleiar for Undervisningsheimetenesta i Troms, Elisabet Sausjord, tlf e-post: elisabet.sausjord@tromso.kommune.no Prosjektleder for Undervisningshjemmetjenesten i Troms, May Iren Bendiksen tlf e-post: mai.iren.bendiksen@tromso.kommune.no Sjå UHT nettside: Her kan du finne heile Prosjektplanen for UHT Der står det om kva overordna mål Helsedirektoratet hat med etablering av Undervisningsheimetenester og kva oppdrag me har fått i Troms. Leder for Undervisningssykehjemmet i Troms; enhetsleder Kroken sykehjem; Jan Erik Risvik, tlf og , e-post: jan.erik.risvik@tromso.kommune.no Kontoret til USH er i andre etasje på Kroken sykehjem. Undervisningssykehjemmets e-postadresse er: ush@tromso.kommune.no USH Tromsø sin hjemmeside er FoU leder Toril Bülow Mobakken treffes på telefon og , e-post: toril.b.mobakken@tromso.kommune.no Fagutviklingssykepleier Kirsti Hagen, tlf og e-post: kirsti.hagen@tromso.kommune.no Demensfyrtårnet: Prosjektleder Anne-Margrethe Støback, tlf / , e-post: anne.margrethe.stoback@uit.no Daglig leder: Elin Damsgård Senter for Omsorgsforskning, Universitet i Tromsø Tlf (47) e-post: elin.damsgard@uit.no Faglig leder: Torunn Hamran Senter for Omsorgsforskning, Universitetet i Tromsø Tlf (47) e-post: torunn.hamran@uit.no Redaksjonens e-postadresse er: ush@tromso.kommune.no