Nyhetsbrev NYHETSBREV NR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nyhetsbrev NYHETSBREV NR. 3 2010"

Transkript

1 Nyhetsbrev NYHETSBREV NR I dette nyhetsbrevet: Nursing homes as learning environments Frie midler 2011 søknadsfrist SUV Selvstendiggjøring av Unge Voksne Møteplassen skreddersøm i gruppe er det mulig? Et meningsfylt liv på sykehjem Diverse nytt Redaksjon: Kirsti Hagen Forside: Fra Skansen i Tromsø Senter for omsorgsforskning (SOF) i Nord-Norge, Undervisningshjemmetjenesten (UHT) og Undervisningssykehjemmet (USH) i Troms

2 NYHETSBREV NR SIDE 2 Nursing homes as learning environments: A study of experiences and perceptions of nursing students and supervising nurses Ny doktorgrad Sykepleier, PhD, Mari Wulff Skaalvik disputerte for PhD graden 3. Juni med avhandlingen: Nursing homes as learning environments: A study of experiences and perceptions of nursing students and supervising nurses. Studien undersøker sykepleierstudenter og sykepleieres erfaringer og oppfatninger av sykehjem som læringsarena. Resultater fra studien viste variasjoner i studentenes opplevelse av læring og at det er mange utfordringer knyttet til læringssituasjoner i sykehjem. Studentene evaluerte læringsmiljøet på sykehus som bedre enn på sykehjem. Kliniske praksis og erfaring er viktig i sykepleierstudentenes læringsprosess. Avhandlingen bygger på 12 sykepleiestudenters erfaringer og oppfatninger om sykehjem som læringsmiljø for praksisstudier i eldreomsorg, og hvordan et utvalg på 407 norske sykepleierstudenter evaluerer læringsmiljøet i sykehjem og sykehus. Videre ble studentenes kontaktsykepleiere intervjuet om deres syn på læringsmiljøet i sykehjem. Levealderen i Norge ventes å øke, og man må regne med at fremtidens kommunale helsetjeneste vil stå overfor store utfordringer. Flere studier viser at få studenter ønsker eldreomsorg som fremtidig karrierevei. Dokumentasjon av at sykepleierstudenter ofte vender tilbake til steder hvor de har hatt positive praksiserfaringer viser at læringsmiljøet i sykehjem har betydning. Forskningen er gjennomført ved hjelp av kvalitative og kvantitative metoder. Tre artikler bygger på datamateriale fra feltobservasjoner, feltnotater og intervjuer med sykepleierstudenter og deres kontaktsykepleiere i 2006/2007. Dette datamaterialet er analysert ved hjelp av innholdsanalyse og fokuserer på: læringsmiljø (I), læring av personsentrerte tilnærminger til personer med Alzheimer s sykdom (II) og rapporten som en potensiell læringssituasjon (III). I artikkel IV presenteres et utvalg av norske sykepleierstudenters evalueringer av det kliniske læringsmiljøet i henholdsvis sykehjem og sykehus fra Studiens funn viste varierende erfaringer og oppfatninger av læringsmiljøet i sykehjemmene (I), læring av personsentret omsorg for personer med demenssykdom (II), rapporten som en situasjon for læring (III) og evaluering av det kliniske læringsmiljøet i sykepleierutdanning (IV). Forskningen viser at det eksisterer utfordringer innenfor alle de nevnte områdene. Et godt læringsmiljø inkluderer veiledning, tilbakemelding, faglige diskusjoner og kritiske refleksjonsprosesser i et inkluderende praksisfellesskap. (I). De studentene som uttrykte at de opplevde et godt læringsmiljø inngikk i et tett samarbeid med sin kontaktsykepleier gjennom daglig utøvelse av sykepleie til pasientene. I tillegg erfarte de en god læringsprosess ut fra faglige diskusjoner der deres kunnskaper ble etterspurt og lyttet til. Det var variasjoner i sykepleierstudenters og kontaktsykepleieres oppfatninger med hensyn til læring av pleie og omsorg for pasienter med Alzheimer s sykdom. Sykepleierstudentene erfarte begrenset læring av personsentrerte tilnærminger i pleie og omsorg for pasienter med Alzheimer s sykdom. De ga uttrykk for at de savnet å samarbeide med sin kontaktsykepleier om systematiske personsentrerte tilnærminger. Kontaktsykepleierne oppfattet sykehjemmet som et praksissted med rike muligheter for å lære personsentrert omsorg (II). De vektla læring av personsentrert omsorg gjennom daglig pleie og omsorg for pasienter med demenssykdom, men de vektla ikke egen betydning som rollemodell.

3 NYHETSBREV NR SIDE 3 Studiens funn viser at muntlige rapporter kan utgjøre en viktig læringssituasjon. Dette gjelder spesielt hvis studentene engasjeres i faglige diskusjoner med personalet. Korte, summariske muntlige rapporter bidro ikke til læring for studentene. I avdelinger der man la vekt på personsentrerte rapporter var utgjorde muntlige rapporter en læringssituasjon. Dette viste seg spesielt i avdelinger der man la spesielt vekt på muntlige rapporters innhold når det var studenter i avdelingen. Data fra spørreskjemaundersøkelsen viste at sykepleierstudenter som responderte i henhold til sykepleiepraksis i sykehjem alt overveiende var mer misfornøyd enn de som refererte til praksis i sykehus (IV). Resultatene av studien indikerer at sykehjem som praksisfelt står overfor utfordringer for å utvikle seg som læringskontekst for sykepleierstudenter. Det har betydning for rekruttering av sykepleiere til denne delen av helsetjenesten. Til slutt er det viktig å peke på at studiens funn viser at det er mulig å skape et godt læringsmiljø i sykehjem gjennom inkludering av studentene i praksisfellesskapet. Systematisk individuell veiledning ut fra pleie og omsorgssituasjoner studentene og kontaktsykepleieren fremstår som avgjørende. Frie midler 2011 søknadsfrist 15. nov 2010 Styringsrådet for Undervisningshjemmetjenesten (UHT) og Undervisningssykehjemmet (USH) i Troms fastsetter hvert år hvor mye av budsjettet som skal avsettes til frie prosjektmidler, og har besluttende myndighet i forhold til tildeling av midlene. Frie prosjektmidler gis som økonomisk støtte til fag- og utviklingsprosjekt i praksis og tar utgangspunkt i ideen om den lærende organisasjonen. Prosjektene skal ha som mål å fremme faglig utvikling og dermed bidra til økt kvalitet på behandlings-, omsorgs- og pleietilbudet til brukere i hjemmetjeneste og sykehjem i den kommunale pleie og omsorgstjenesten i Troms. Hvem kan søke midler? Midlene er tilgjengelige både for helsearbeidere og andre aktuelle fagpersoner i kommunehelsetjenesten i Troms fylke og for samarbeidspartnerne (Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset i Nord-Norge og videregående skoler i Troms fylke). Innspill/forslag på aktuelle prosjekter fra frivillige organisasjoner og/eller pårørende vil bli velvillig mottatt. Hva kan det søkes midler til? Det kan søkes midler til prosjekter som er i overensstemmelse med mål og satsningsområder for UHT og USH Troms. Se nærmere opplysninger på følgende nettsider: Eller ta kontakt med: Undervisingssykehjemmet i Troms Kirsti Hagen tlf / eller og Undervisningshjemmetjenesten i Troms Elisabet Sausjord ( ) Frie midler Balsfjord 2009

4 NYHETSBREV NR SIDE 4 SUV- Selvstendiggjøring av Unge Voksne SUV- selvstendiggjøring av Unge Voksne Trond Strøm Vernepleier/avdelingsleder Avdeling for Miljøtjenester Kvaløya hjemmetjeneste Presentasjon av veiledningsprogrammet SUV som utarbeides av miljøtjenesten på Kvaløya, der en av målgruppene i undervisningshjemmetjenesten er unge mennesker med psykososiale tilpasningsvansker. Prosjektleder er Kari Solberg, prosjektgruppa består av henne, Ken Rune Johansen og Turid Jensen. Trond Strøm er veileder. Bakgrunn Med bakgrunn i økt behov for tjenester til unge mennesker med psykososiale tilpasningsvansker, ble det etablert en egen miljøtjeneste for denne gruppa for tre år siden. Målgruppa var ikke klart definert ved oppstart, og fikk ansvar for mange forskjellige typer tjenester. Etter hvert så vi at vi fikk ansvar for tjenester for flere unge brukere med diagnoser i autismespekteret og AD/HD-diagnose. Brukerne var unge, og funksjonsnedsettelsen var ikke så stor at de naturlig ville få tilbud om bolig og tjenester i ordinære omsorgsboliger med personalbase og heldøgns oppfølging. Det vi videre erfarte var at mange av brukerne hadde sammenfallende behov på enkelte områder. De bodde hjemme hos foreldre, i fosterhjem eller kom fra barneverninstitusjon. De gikk på videregående skole, var ferdig med videregående eller var nettopp begynt i jobb. De var i ferd med å bli voksne. Og de trengte hjelp til å mestre hverdagen sin i voksenlivet. SUV Etter å ha gitt tjenester til disse unge menneskene, som praktisk bistand, begynte vi å fundere på om det ikke var mulig å gi disse tjenestene samlet, og i form av opplæring/veiledning. Vi begynte med arbeidet for å lage en veiledningsplan, samtidig som vi søkte undervisningshjemmetjenesten om prosjektmidler til gjennomføring av prosjektet. Mange av de unge voksne, hadde dårlig erfaring med skole og undervisning, så det var viktig at programmet er praktisk rettet. Programmet har i prosjektet forskjellige tema som Økonomi/budsjett, Handling og Matlaging. Etter hvert ser vi for oss at vi kan introdusere mer kompliserte tema, som for eksempel Venner og kjærester, Seksualitet og lignende. Men i prosjektet fokuserer vi på det praktiske som skal til for å mestre å bo for seg selv. Vi tok utgangspunkt et annet gruppeveiledningsprogram, som heter KAOS. Strukturen i SUV bygger på strukturen fra dette programmet. Det innebærer at vi skal ha gruppesamling, med veiledning/undervisning i forhold til dagens tema. Videre vil det være en praktisk del knyttet til temaet, og til slutt gjør vi noe hyggelig sammen. Til neste gang skal deltakerne gjøre hjemmelekser som også er knyttet til temaet vi jobber med, noen av hjemmeleksene vil vi gi individuelt, andre til gruppa samlet. Oppstart Vi har plukket ut tre deltakere til gruppa, og har også tilbud om egnede lokaler. Temaene i programmet er klare, vi jobber med nå med en nærmere beskrivelse av hvert enkelt tema. Vi ønsker å tilnærme oss veiledningen slik at deltakerne får en følelse av at de er med på utarbeiding av innholdet. Vi kan derfor ikke være for detaljerte, samtidig som vi må sikre fremdrift i forhold til måloppnåelse. Vi har også måttet erstatte et av medlemmene i prosjektgruppa, på grunn av overgang til annen stilling. Vi forventer derfor oppstart ca. 1.oktober. Målsetting Utover at målsettingen er å hjelpe deltakerne å bli mer selvstendig i hverdagen, håper vi at vi kan utarbeide et program som kan benyttes i forhold til en ny gruppe senere. Og som kan benyttes av samme gruppe i forhold til andre tema. Vi ønsker å gjøre selvstendighetstrening mer lystbetont og effektiv for denne målgruppa, bevege oss i retning av opplæring fremfor praktisk bistand på områder der vi mener det er heldig for bruker.

5 NYHETSBREV NR SIDE 5 Møteplassen skreddersøm i gruppe er det mulig? Ved møteplassen jobber tre personer. Disse er Heidi Wilhelmsen og Trine G. Johansen som er hjelpepleiere med erfaring fra eldreomsorg og dagsenterdrift. Anne-Mari Mikkelsen er sykepleier med videreutdanning i demens og alderspsykiatri. Hun er også daglig leder av prosjektet. Felles for alle tre er stor interesse innenfor dette fagfeltet. Møteplassen åpnet 7. juni 2010 og holder til i dagsenterlokalene ved Sørtromsøya sykehjem. Dette er en plass hvor unge personer under 65 år, med demensdiagnose og uten andre kommunale tilbud kan møtes. Her gis det også tilbud om aktiviteter som i første rekke gjelder dagliglivet, turer ut i naturen og inneaktiviteter. Lokalene og området vil holder til i, gir oss gode muligheter for dette. Dette dagtilbudet inngår i et prosjekt som skal vare ut dette året og er tillagt undervisningshjemmetjenesten, Nordøya. Målet med prosjektet er å utprøve/utvikle et permanent dagtilbud for denne gruppen, samtidig som det skal være et avlastningstilbud for pårørende. Prosjektet ble opprettet med bakgrunn i manglende tilbud til gruppen unge personer med demenssykdom. Ved gjennomført kartlegging i april 2010 i Tromsø kommune, er det registrert 16 personer som tilhører denne aldersgruppen. Siden åpningen har møteplassen gitt tilbud til tre personer på mandager og onsdager med åpningstid fra kl til kl I skrivende stund har en fjerde person fått plass og den femte har vi mottatt forespørsel fra. Felles for alle disse er at ektefellene er i jobb og de har ikke andre kommunale tilbud. I tilbudet ved Møteplassen, legges stor vekt på livskvalitet, opprettholdelse og bruk av gjenværende ressurser, sosial tilhørighet, aktiviteter og måltider. Personorientert omsorg står sentralt ved at fokuset på PERSONEN bak sykdommen skal fremtre. Dette skjer gjennom å innhente kunnskap om personens levde liv, interesser, familie og tidligere jobb. Med oppmerksomheten rettet mot dette, oppleves at selv om sykdommen kan være kommet langt, så har de fleste mye gjenværende ressurser som vi legger vekt på å hente fram og bruke gjennom dagliglivets aktiviteter. Målet med prosjektet er også at det skal være mobilt og fleksibelt. I praksis vil dette si at vi så langt det er mulig, prøver å legge til rette for å dekke individuelle behov og gripe muligheten som øyeblikket gir oss. Vi er så heldige å disponere egen bil, noe som muliggjør både fleksibilitet og mobilitet. I den daglige samhandlingen legger vi stor vekt på at personen skal oppleve dagen ved Møteplassen som meningsfull, trygg og trivelig. Vi vektlegger derfor måltidene som de gode og trygge stundene hvor vi spiser sammen og hvor prat og latter kan veksle om hverandre. Måltidene er en del av aktiviteten, samtidig som det er en god måte å bli kjent med hverandre. Det sosiale fellesskapet blir derfor noe vi har fokus på. Forsommeren ga oss mulighet til flere turer i flotte områder og byvandring. Det har vært turer til Hella, Håkøya, Skulsfjorden og til "gutta på skauen" i Tromsdalen. Turene har variert i lengde og tempo, og inntrykket er at dette er en aktivitet som fint lar seg gjennomføre i gruppe. I forhold til brukerne og pårørende har erfaringene til nå vært vellykkede og positive. For å understreke hva tilbudet kan bety av positiv opplevelse for den enkelte bruker, så vil vi avslutningsvis sitere enkelte brukerutsagn: ved ankomst: "det er så godt å komme til en slik plass" på en tur: "dette er helt topp..ja æ mene det virkelig" i annen sammenheng: "æ har lyst å komme hver dag" "kommer du endelig å hente mæ" Disse utsagnene gir oss som arbeider ved Møteplassen tro på at vi er på rett veg. Det gir oss tilbakemeldinger på at disse 8 timene i løpet av en uke kan være med på å frembringe følelse av å ha noe meningsfullt å gå til, samtidig som gleden over hverdagen kan styrkes. Vi ønsker derfor å jobbe aktivt for at dette tilbudet etter hvert kan bli permanent i Tromsø kommune.

6 NYHETSBREV NR SIDE 6 Et meningsfylt liv på sykehjem Ingrid Drageset PhD-student/Lektor i sykepleie Universitetet i Tromsø Ingrid Drageseth er en av fem doktorgradsstipendiater, knyttet til Senter for omsorgsforskning, Nord Norge. I de kommende utgavene av Nyhetsbrevet vil vi presentere flere av de forskningsprosjektene som senteret driver. Veiledere: Professor Ingunn Elstad Førsteamanuensis Ketil Normann Bakgrunn: Demenssykdom er den viktigste årsaken til pleiebehov for over 40 % av de eldre som bor på sykehjem. Dette prosjektet retter seg mot pasienter med demenssykdom som bor i sykehjem. Det har fokus på hvordan kunnskap om tidligere liv er integrert og kan integreres i den daglige sykepleien til pasienten, og bidra til identitet og et meningsfullt liv. Prosjektet er en del av et større prosjekt: Life-stories, engagement and health problems of elderly persons in northern areas, with consequences for care services (Elstad og Normann 2007). Hovedtittel på mitt prosjekt er: Muligheter for personer med demenssykdom som bor i sykehjem i Troms til å føre et meningsfylt liv ut fra sine tidligere interesser, aktiviteter og vaner. Forskningsspørsmål: Spørsmål som prosjektet tar sikte på å besvare er: 1. Hvilken betydning har pasientenes tidligere liv for aktiviteter, vaner, refleksjoner og interesser i sykehjemmet? Hvordan kan deres tidligere aktiviteter, vaner, refleksjoner og interesser integreres i sykepleien i sykehjem? 2. Hvordan er relevant kunnskap fra pasientenes tidligere liv utviklet, dokumentert og integrert i den daglige pleien i sykehjemmet? Hvordan reflekterer pleiegruppen over pasientens tidligere liv, og hvilken betydning har dette for pasientens hverdagsliv i sykehjemmet? 3. Hva er potensialet og utfordringene i forhold til sykehjemmets organisering og utforming når det gjelder det å integrere kunnskap fra pasientens tidligere liv til personer med demenssykdom i sykepleie i sykehjem? Metodisk tilnærming og deltakere: Prosjektet gjennomføres som en kvalitativ studie. Feltstudier er gjennomført ved å følge opp ti pasienter som lider av demenssykdom i en tidlig fase. Det er gjennomført intervju med både pasienter og deres pårørende. Jeg har også intervjuet ledere og pleiere som har arbeidet over tid i institusjonen. Innsamlingen av data i ferd med å avsluttes. Arbeidet er planlagt ferdigstilt i Foreløpige refleksjoner: Foreløpige analyser antyder at det er et enormt spenn i pasientenes livshistorie, fra fiskerbondesamfunnet til dagens samfunn. De har levd et liv gjennom store endringer. Historiene forteller om en stor arbeidsinnsats og allsidig kompetanse under ofte svært vanskelige kår. Analysene antyder også to store vendinger i pasientenes senere livsløp: når demenssykdommen blir tydelig, og når de må flytte på sykehjem. Disse vendingene oppleves svært dramatisk for både pasientene og familiene deres, mer enn vi kanskje ofte tenker oss. Videre ser vi at de pårørende legger ned mye tankearbeid og planlegging i forhold til hvordan de skal møte sine nærmeste for å bekrefte deres identitet i den nye situasjonen som har oppstått. Vi ser også at det kan være en stor fordel at pasienter, pårørende og pleiere kjenner hverandre som medlemmer av lokalsamfunnet for at sykehjemmet kan ivareta pasientens tidligere interesser og vaner. Sykehjemslederne løfter fram betydningen av historisk forståelse, og det legges stor vekt på å føre videre lokal kultur og tradisjoner på sykehjemmet.

7 NYHETSBREV NR SIDE 7 Diverse nyheter fra redaksjonen Forskningskonferanse Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge planlegger å arrangere en forskningskonferanse den 30. mars 2011 i Tromsø. Dette blir den første forskningskonferansen med fokus på kommunehelsetjenesten som arrangeres i Nord-Norge. I tillegg til Universitetet i Tromsø vil alle høgskolene i Nord-Norge bidra med innlegg. Dette blir en fin anledning til å presentere hva som foregår av forskning overfor et bredt publikum, og særlig de ansatte i kommunal sektor. I tillegg gir konferansen en god anledning til å danne nettverk mellom forskere og mellom forskere og praktikere. Vårkonferansen Undervisningshjemmetjenesten og Undervisningssykehjemmet i Troms arrangerer felles Vårkonferanse i 2011 for første gang. Som vanlig presenteres et utvalg av gode fagprosjekt som har fått tildelt Frie prosjektmidler fra Undervisningssykehjemmet og Undervisningshjemmetjenesten. Denne konferansen gjennomføres 29. mars 2011 i Tromsø. Dette er dagen før forskningskonferansen i regi av Senter for Omsorgsforskning i Nord-Norge, så det blir enkelt å delta på begge konferansene. Sett av datoene 29. og 30. mars 2011 dette blir spennende! Ny prosjektleder May Iren Bendiksen er ansatt i halv stilling som prosjektleder ved Undervisningshjemmetjenesten i Troms. Hun samarbeider med Elisabeth Sausjord som innehar den andre halve stillingen. May Iren Bendiksen har lang erfaring innen rehabiliteringstjenesten. Hun er utdannet sykepleier og helsesøster med videreutdanning i pedagogikk, IT for helsearbeidere samt mastergrad i rehabilitering. Ny enhetsleder Jan Erik Risvik er ansatt som ny enhetsleder på Kroken sykehjem. Han er sykepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Han har også to utdanninger innen ledelse, en fra BI og en fra Høgskolen i Harstad. Jan Erik Risvik har jobbet innen helse siden 1976, og har erfaring fra ulike fagfelt, men størstedelen har han fra psykiatri og arbeid innen sikkerhetspsykiatrien. Han har også fire års erfaring fra eldreomsorg fra Malvik sykehjem. Risvik har vært leder fra 2001 på UNN Åsgård. Som ny leder ved Kroken Sykehjem er han klar for nye utfordringer, og ser frem mot et godt samarbeid med ulike faggrupper, og videre utviklingen av Kroken sykehjem - Undervisningssykehjemmet i Troms. Det finnes en ro og den beror på at vi er tro mot det vi tror på Piet Hein

8 NYHETSBREV NR SIDE 8 Slik når du de ansvarlige i UHT / USH Troms Prosjektleiar for Undervisningsheimetenesta i Troms, Elisabet Sausjord, tlf e-post: Prosjektleder for Undervisningshjemmetjenesten i Troms, May Iren Bendiksen tlf e-post: Sjå UHT nettside: Her kan du finne heile Prosjektplanen for UHT Der står det om kva overordna mål Helsedirektoratet hat med etablering av Undervisningsheimetenester og kva oppdrag me har fått i Troms. Leder for Undervisningssykehjemmet i Troms; enhetsleder Kroken sykehjem; Jan Erik Risvik, tlf og , e-post: Kontoret til USH er i andre etasje på Kroken sykehjem. Undervisningssykehjemmets e-postadresse er: USH Tromsø sin hjemmeside er FoU leder Toril Bülow Mobakken treffes på telefon og , e-post: Fagutviklingssykepleier Kirsti Hagen, tlf og e-post: Demensfyrtårnet: Prosjektleder Anne-Margrethe Støback, tlf / , e-post: Daglig leder: Elin Damsgård Senter for Omsorgsforskning, Universitet i Tromsø Tlf (47) e-post: Faglig leder: Torunn Hamran Senter for Omsorgsforskning, Universitetet i Tromsø Tlf (47) e-post: Redaksjonens e-postadresse er:

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon

Detaljer

Velkommen til den 10. VÅRKONFERANSEN 17. mars 2010 i regi av Undervisningssykehjemmet, USH i Troms

Velkommen til den 10. VÅRKONFERANSEN 17. mars 2010 i regi av Undervisningssykehjemmet, USH i Troms Velkommen til den 10. VÅRKONFERANSEN 17. mars 2010 i regi av Undervisningssykehjemmet, USH i Troms 1 Fagutvikling handler ikke om å fylle et spann, men å tenne en ild Fritt etter Yeats 2 Kjerneinstitusjon

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Undervisningsheimetenesta i TROMS. Elisabet Sausjord

Undervisningsheimetenesta i TROMS. Elisabet Sausjord Undervisningsheimetenesta i TROMS Elisabet Sausjord 17.03.10 ES 2010 Etablering av undervisningsheimetenester er ei ny omfattande satsing innan helse- og omsorgstenesta der det vert gitt tilskotsmidlar

Detaljer

FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2012

FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2012 FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2012 Velkommen som medarbeider! Side 2 Smerter hos personer med demens i sykehjem side 3 Fagfordypning gjør at vi føler oss tryggere i faglige sammenhenger side 6 Avlastning

Detaljer

Demensfyrtårn 2011 USH Troms

Demensfyrtårn 2011 USH Troms Demensfyrtårn 2011 USH Troms Ressursavdelinger for pasienter med endret adferd og demenssykdom. Bakgrunn Demensfyrtårn i Tromsø Prosjektperioden 2007-2010 skulle tre utviklingssentre ha et særskilt ansvar

Detaljer

HVOR ER VI, HVA GJØR VI, HVOR VIL VI? - USHT Troms og samarbeid med kommunene i fylket Side 2 PRIORITERING OG FORDELING I OMSORGSTJENESTENE

HVOR ER VI, HVA GJØR VI, HVOR VIL VI? - USHT Troms og samarbeid med kommunene i fylket Side 2 PRIORITERING OG FORDELING I OMSORGSTJENESTENE U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 4. - DESEMBER 2014 HVOR ER VI, HVA GJØR VI, HVOR VIL VI? - USHT Troms og samarbeid

Detaljer

Nyhetsbrev NYHETSBREV NR. 2 2010. I dette nyhetsbrevet: Heimeteneste og Undervisnings heimeteneste

Nyhetsbrev NYHETSBREV NR. 2 2010. I dette nyhetsbrevet: Heimeteneste og Undervisnings heimeteneste Nyhetsbrev NYHETSBREV NR. 2 2010 I dette nyhetsbrevet: Heimeteneste og Undervisnings heimeteneste Samiske livsfortellinger. Erfaringer med alderdom, helse og sykdom Forståelse og mestring av utfordrende

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Men lyset er ikke slukket

Men lyset er ikke slukket FAGNYTT I NORDNR 1. - MARS 2011 Hva med familien? Side 2 Nordøya hjemmetjeneste side 3 Kultur på hjul side 6 Fra praksis til forskning side 7 Et demensfyrtårnprosjekt er avsluttet Men lyset er ikke slukket

Detaljer

Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale

Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale Evalueringsstudie Prosjektansvarlige: Fagrådgiver/førsteamanuensis Mari Wolff Skaalvik Fagrådgiver Kjetil Reite

Detaljer

Erfaring med åvære pådriver

Erfaring med åvære pådriver Erfaring med åvære pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter www.utviklingssenter.no Kirsti Hagen Fagutviklingssykepleier UTVIKLINGSSENTER for sykehjem i Troms

Detaljer

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt - Norge Kristiansund 20 21 april - 2010 Regional nettverkssamling for USH og UHT Foto: Geir Hageskal Etablering av FoU nettverk Trondheim kommune Bakgrunn

Detaljer

Rekruttering, kvalitet og kompetanse Anne J. Kittelsen

Rekruttering, kvalitet og kompetanse Anne J. Kittelsen Rekruttering, kvalitet og kompetanse 18.09.2012 Anne J. Kittelsen Disposisjon Litt om utviklingssentret Overordnet strategi Nettsider Handlingsplaner Forskning Fagutvikling Rekruttering Bakgrunn/Historie

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

UNDERVISNINGSSYKEHJEM HISTORIEN OG UTFORDRINGER NÅ

UNDERVISNINGSSYKEHJEM HISTORIEN OG UTFORDRINGER NÅ UNDERVISNINGSSYKEHJEM HISTORIEN OG UTFORDRINGER NÅ VÅRKONFERANSEN i Tromsø 17. mars 2010 TORIL AGNETE LARSEN BAKGRUNN FOR OPPRETTELSE AV UNDERVISNINGSSYKEHJEMSPROSJEKTET (USP) Vedvarende kritikk av kvaliteten

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Professor Anne G. Vinsnes, ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 Anne G. Vinsnes 2 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med mange og sammensatte

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune HANDLINGSPLAN 2010 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune Satsningsområde Mål Tiltak Etisk kompetanseheving Hovedmål: Styrke den etiske

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Fagleder / ergoterapeut 22. april 2015 «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Glemmen sykehjem, Fredrikstad Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 2.1 Visjon... 4 2.2. Hovedmål... 4 3.

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling

Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling Flerfaglig praksis i et interaksjonsteoretisk perspektiv Torunn Hamran og Siri Moe Rapportserie nr 3, 2012 Senter for omsorgsforskning

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

Prosjektet skal munne ut i ei doktorgradsavhandling sett saman av tre artiklar og ei samanbinding. Prosjektet skal avsluttas i 2013.

Prosjektet skal munne ut i ei doktorgradsavhandling sett saman av tre artiklar og ei samanbinding. Prosjektet skal avsluttas i 2013. NYHETSBREV NR. 4 2010 I dette nummeret: Dyre hjelpemidlar blir dei rett brukt? Samhandling om kreftpasienten Pillefokus på sykehjem og hjemmetjeneste i Tromsø Hjelp meg å huske gratis DVD Systematisk etikkarbeid

Detaljer

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre Demensomsorgens ABC Demens- omsorgens ABC En bedriftsintern opplæringsmodell for kommunehelsetjenesten MÅLSETTING Å sette i gang prosesser som resulterer i kompetanseheving i demensomsorgen. Hovedhensikten

Detaljer

Lavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet

Lavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet Lavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet Foto: Carl-Erik Eriksson Presentasjonens oppbygging: Dagtilbud innhold, organisering og føringer Lavollen ; som prosjekt, politisk forankring, mandat,

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

FAGNYTT I NORD NR 2. - JUNI 2011

FAGNYTT I NORD NR 2. - JUNI 2011 FAGNYTT I NORD NR 2. - JUNI 2011 DEN MANGFOLDIGE KOMMUNEHELSETJENESTEN SIDE 2 Demensomsorgens ABC ALLE BURDE FÅ DETTE! SIDE 3 LÆR Å LEVE MED HJERNESLAG SIDE 6 Vårkonferansen SOM EN POSE TWIST SIDE 7 Et

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

SD-1, fase 2 _ våren 2003

SD-1, fase 2 _ våren 2003 SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? SETT KRYSS Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag for

Detaljer

DEMENSKONFERANSE 2016

DEMENSKONFERANSE 2016 DEMENSKONFERANSE 2016 Fylkesmann i Aust- og Vest-Agder Stein A. Ytterdahl Politiker Stein Arve Ytterdahl er en norsk politiker som ble utnevnt til fylkesmann i Agder i mai 2015. Han var rådmann i Trondheim

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Gruppeleder / ergoterapeut 27. oktober 2015 Bodø kommune 50.000 innbyggere By, landsbygd, øyer Bestiller utførermodell Helse og omsorgsavdeling,

Detaljer

Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig?

Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig? Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig? Utdanningskonferanse. April 2011. Det helsevitenskapelige fakultet. Universitetet i Tromsø Postdoc IHO/fagrådgiver UNN Mari Wolff Skaalvik Disposisjon Om klinisk

Detaljer

Blir en årlig tradisjon

Blir en årlig tradisjon FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2011 LAVVO EN INNGANGSPORT TIL NATUROPPLEVELSER SIDE 2 DEMENSPRISEN 2011 FOR TROMS SIDE 3 HJEMMESYKEPLEIEN SOM LÆRINGSARENA FOR SYKEPLEIESTUDENTER SIDE 6 Å ANVENDE EGEN

Detaljer

Kvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Kvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang Kvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang Eirin Sofie Pedersen, fagsykepleier ved Nordøya hjemmetjeneste Ellen Riksvold, farmasøyt avd. Helse og omsorg Tromsø kommune Hva er en legemiddelgjennomgang?

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. I hvilken grad har spesielle forhold i livet ditt hatt betydning for at du ønsket å ta en sykepleierutdanning? Bestemte personer (utenom

Detaljer

Well being clinic eller Senter for helse og velvære?

Well being clinic eller Senter for helse og velvære? Well being clinic Hva skal barnet hete? Klinikk for bedre helse og trivsel Dette er en klinikk som har mer karakteren av en virtuell organisasjon idet den ikke har noen fast lokalisering, men mer har formen

Detaljer

Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale

Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale Evalueringsstudie Prosjektansvarlige: Fagrådgiver/førsteamanuensis Mari Wolff Skaalvik Fagrådgiver Kjetil Reite

Detaljer

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene Tettere på p Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller Presentasjon av Tettere på prosjektene Undervisningssykehjemmet i Buskerud/Ål kommune 16. desembember 2008 Tettere på Omfatter tjeneste- og

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune

Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune Utviklingssenter for hjemmetjenester i Sør-Trøndelag Åfjord kommune (UHT) Kommunene 25 kommuner i Sør-Trøndelag med

Detaljer

FAGNYTT I NORD NR 3 - SEPTEMBER 2011

FAGNYTT I NORD NR 3 - SEPTEMBER 2011 FAGNYTT I NORD NR 3 - SEPTEMBER 2011 VIL DU STARTE ET PROSJEKT? SIDE 2 DEMENSDAGENE I TROMSØ SIDE 3 IDENTITETSBEVARENDE OMSORG FOR PERSONER MED ALZHEIMERS SYKDOM OG DERES FAMILIER SIDE 6 INTERESSANTE PERSPEKTIV

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Velkommen til nettverkssamling for sykehjem i Østfold Stolt over å jobbe på sykehjem

Velkommen til nettverkssamling for sykehjem i Østfold Stolt over å jobbe på sykehjem Velkommen til nettverkssamling for sykehjem i Østfold Stolt over å jobbe på sykehjem PROGRAM navneendringer 09.00 09.30 Velkommen v/ Elisabeth Østensvik, FoU-leder Undervisningssykehjemmet i Østfold 09.30

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

Å leve godt i eget hjem med demens. Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune

Å leve godt i eget hjem med demens. Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune Å leve godt i eget hjem med demens Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune Bjørg Landmark og Sissel Eriksen. Lillestrøm 20.okt 2010 Historikk Under overflaten tidlig diagnostisering av

Detaljer

Fremtidige utfordringer

Fremtidige utfordringer Fremtidige utfordringer Helse- og omsorgssektoren står overfor store fremtidige utfordringer; Antall eldre øker Det er mange yngre tjenestebrukere med helsemessige og sosiale problemer. Hvordan kan vi

Detaljer

Aksjon sommerjobb 2009

Aksjon sommerjobb 2009 Aksjon sommerjobb 2009 Kroken sykehjem, Undervisningssykehjemmet i Troms Kroken sykehjem skal være en framtidsrettet institusjon med et helhetlig syn på eldreomsorg Avdelingene; Lanes, Nerstranda, Bukta,

Detaljer

Handlingsplan 2009 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Verdal bo og helsetun, omsorg og velferd, Verdal kommune

Handlingsplan 2009 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Verdal bo og helsetun, omsorg og velferd, Verdal kommune Handlingsplan 2009 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Verdal bo og helsetun, omsorg og velferd, Verdal kommune Prosjekt/ aktivitet Lindrende behandling Demensomsorgen Innhold Samarbeids - partnere

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

LAVOLLEN DAGAKTIVTETSTILBUD TIL YNGRE

LAVOLLEN DAGAKTIVTETSTILBUD TIL YNGRE LAVOLLEN DAGAKTIVTETSTILBUD TIL YNGRE PERSONER MED DEMENSSYKDOM Presentasjon av evalueringen, 25.10.2016 v/ Sissel Kvam BAKGRUNN FOR EVALUERINGEN Aktivitetstilbudet ble avsluttet som prosjekt i regi av

Detaljer

Undervisningshjemmetjenester

Undervisningshjemmetjenester Undervisningshjemmetjenester Prosjektleder Berit Skjerve Bærum kommune Prosjekt 2009-2011 BÆRUM KOMMUNE 109 700 innbyggere Landskap som spenner fra bysentrum til strand, fjord, skog og fjell. Bærum har

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Inspirasjon mot 2015 Utviklingssentrene roller, organisering og oppgaver Kathrine Cappelen University of Agder Telemark University College Aftenposten 04.11.2010 «Før lå pasientene

Detaljer

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Medarbeiderskap Verdal kommune høsten 2006 hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Gunn Bjørken Ingegjerd Granholt Bjørg Mari Lundgren Torill Bjerkan 2 Bakgrunn for

Detaljer

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Antall respondenter og svarprosent pr. undersøkelse 2017: Brukerundersøkelse Respondenter Svar Svarprosent Ergo- og fysioterapitjenesten - brukere 68 15 22 Helsestasjon

Detaljer

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer

HVA FORVENTER OMSORGSTJENESTE LEDERE AV OSS? Professor Tor Inge Romøren Senter for omsorgsforskning, Østlandet Høgskolen i Gjøvik

HVA FORVENTER OMSORGSTJENESTE LEDERE AV OSS? Professor Tor Inge Romøren Senter for omsorgsforskning, Østlandet Høgskolen i Gjøvik HVA FORVENTER OMSORGSTJENESTE LEDERE AV OSS? Professor Tor Inge Romøren Senter for omsorgsforskning, Østlandet Høgskolen i Gjøvik Kjernen i vårt mandat Kunnskapsutvikling Kunnskapsforvaltning Kunnskapsformidling

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus Glemmen sykehjem, Fredrikstad Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus Innhold Fra undervisningssykehjem til utviklingssenter Satsningsområder 2011-2015 Historikk Det nasjonale

Detaljer

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1 Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Målsetting, strategi og handlingsplan 2006 / 2007 USH Tromsø

Målsetting, strategi og handlingsplan 2006 / 2007 USH Tromsø Målsetting, strategi og handlingsplan 2006 / 2007 USH Tromsø Hovedmålsettingen er å bidra til kvalitet i omsorgen for skrøpelige gamle og å skape en lærende organisasjon preget av kritisk refleksjon og

Detaljer

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «All resultat av god sykepleie kan ødelegges eller sterkt forringes av dårlige arbeidsrutiner eller ved at du ikke klarer å innrette deg slik at det som blir

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV INTERNE UTVIKLINGSMIDLER FRA UNDERVISNINGSHJEMMETJENESTEN I HAMAR KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV INTERNE UTVIKLINGSMIDLER FRA UNDERVISNINGSHJEMMETJENESTEN I HAMAR KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV INTERNE UTVIKLINGSMIDLER FRA UNDERVISNINGSHJEMMETJENESTEN I HAMAR KOMMUNE Prosjektgruppa for undervisningshjemmetjenesten i Hamar kommune vil fastsette et beløp til interne

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling 1 Hovedmål for ordningen Utviklingssentrene bidrar til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning

Detaljer

Karin Torvik Høgskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleierutdanning

Karin Torvik Høgskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleierutdanning Karin Torvik Høgskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleierutdanning Bakgrunn Opprettet sommeren 2008 Styrke praksisnær forskning og utvikling Drive forskningsformidling overfor kommunene og utdanningssektoren

Detaljer

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus

En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus Nettverkssamling for ansatte i sykehjem, helsehus og hjemmetjenester i Østfold Sarpsborg 23. november 2016 En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus Resultater fra et intervensjonsprosjekt

Detaljer

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Idébank i aktiv omsorg Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Høst 2011 Idébank i aktiv omsorg Elektronisk fagressurs om aktiv omsorg til kompetanseheving og til inspirasjon: Gode eksempler Verktøy og metoder

Detaljer

Id-nummer: Ikke viktig i det hele tatt

Id-nummer: Ikke viktig i det hele tatt SD-1, fase 1 _ høsten 2000 Id-nummer: TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? Ikke i Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag

Detaljer

Samklang. Musikk og helse Musikkterapi Alderspsykiatri

Samklang. Musikk og helse Musikkterapi Alderspsykiatri Samklang Musikk og helse Musikkterapi Alderspsykiatri Musikkterapeuter Solgunn Elisabeth Knardal Alderspsykiatri Barnevernspedagog / musikkterapeut Hovedfag i musikkterapi om kor for eldre Praksis knytta

Detaljer

Norges satsningar innom äldreomsorgen till personer med samisk bakgrund

Norges satsningar innom äldreomsorgen till personer med samisk bakgrund Norges satsningar innom äldreomsorgen till personer med samisk bakgrund Anna Kuoljok prosjektleder Sametingets temakonferens i Östersund 19. mai 2011 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen Sametingets

Detaljer

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Hvordan sikre best mulig tilbud for barnevernsungdom i overgangen til en voksentilværelse?

Hvordan sikre best mulig tilbud for barnevernsungdom i overgangen til en voksentilværelse? Sammendrag prosjektrapport 164018 Inger Oterholm Elisabeth Brodtkorb Ingri-Hanne Brænne Bennwik Mari Dalen Herland Hanne Maria Bingen Ellen Luckman Hvordan sikre best mulig tilbud for barnevernsungdom

Detaljer

FJELLVOLLPOSTEN. Feb. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 17.året 2016 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1

FJELLVOLLPOSTEN. Feb. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 17.året 2016 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1 FJELLVOLLPOSTEN Feb. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 17.året 2016 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1 Fjellvollposten er et informasjonshefte som kommer ut fire ganger i året. Alle ansatte, beboere, pårørende eller

Detaljer

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Agenda Hva er USHT? Visjon og mål USHT Vestfold Organisering Satsingsområder Noen utvalgte prosjekter Utvikling

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem

Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem 11.11.04 Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Litt om Bodø kommune: Ca 50 000 innbyggere Hjemmetjenesten 6 soner( 3 by og 3 distrikt) Lang erfaring

Detaljer