VEDTATT BUDSJETT 2014 HANDLINGSPLAN SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEDTATT BUDSJETT 2014 HANDLINGSPLAN 2014-2017 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST"

Transkript

1 Fredrikstad kommune VEDTATT BUDSJETT 2014 HANDLINGSPLAN SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Vedtatt i Oppvekstutvalget 11. desember 2013

2 SIDE 2

3 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Innholdsfortegnelse Kjerneoppgaver... 4 Organisering... 4 Endrede styringssignaler/rammebetingelser... 4 Prioriterte områder... 4 Dagens virkelighet/utviklingstrekk... 5 Sammenligninger/Nøkkeltall... 6 Målekort Mål og strategier i planperioden Økonomi Investeringer Egenbetalinger og gebyrer Vedlegg...24 SIDE 3

4 Kjerneoppgaver Seksjon for utdanning og oppvekst yter oppgaver innenfor følgende områder: barnehage grunnskoletjenester til barn og grunnskoletjenester til voksne med særskilt rett til voksenopplæring opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og asylsøkere skolefritidsordning barnevern helsevern for barn og unge (helsesøstertjenesten) pedagogisk-psykologisk tjeneste. Organisering Seksjonen har to fagetater; skole og barnehage. I tillegg er det tre virksomheter direkte under kommunalsjefen; barnevern, helsevern for barn og unge og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Seksjonen har en felles stabsenhet som skal koordinere og veilede hele seksjonen, samt stå for planog utviklingsarbeid. Den har også forvaltnings- og myndighetsansvar overfor 62 private barnehager. Endrede styringssignaler/rammebetingelser Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering Meld. St. 24 Framtidens barnehage. Regjeringens mål for framtidens barnehage er å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, styrke barnehagen som læringsarena og sikre at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Prisen skal være så lav at alle skal ha råd til å ha barn i barnehage Utvidelse av valgfagstilbudet på ungdomstrinnet. Utvidet satsing på ungdomstrinnet (eget strategidokument). Ny læreplaner i norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Større forventning til bruk av IKT i undervisning og eksamen. Prioriterte områder Kommunedelplan Oppvekst viser tydelige strategier for hvordan vi skal arbeide for å nå de langsiktige målene i Kommuneplanens samfunnsdel og legger føringer og målsettinger for arbeidet i kommende planperiode. De 5 felles satsingsområdene nedenfor er videreført: tidlig innsats språk overganger foreldresamarbeid tydelig ledelse I tillegg er det sterk fokus på disse områder i planperioden: fortsette offensiv i forhold til lesing og regning fortsette satsing på klasseledelse og vurdering for læring øke andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehagen. SIDE 4

5 Dagens virkelighet/utviklingstrekk Kommuneplanen og Kommunedelplan Oppvekst legger føringer for arbeidet i årene som kommer. Målet er å skape trygge og gode oppvekstsvilkår for barn og unge, motivere til kunnskap og at en større andel av befolkningen tar høyere utdanning slik at levekår og helse blir forbedret. Arbeidet skaper faglig interesse og engasjement, inkludert bred enighet om at det over tid må satses mer på forebyggende arbeid og tidlig innsats for å søke å hindre at stadig flere barn og unge får behov for spesiell oppfølging. Dekningsgrad innen barnehage på 91 prosent videreføres og vi antar at kommunen med dagens kapasitet vil kunne oppfylle sin plikt i forhold til tildeling av plass neste år, men vil ha behov for flere plasser fra 2015 (gitt dagens situasjon med pris, kontantstøtteordningen med mer). I 2013 deltar flere minoritetsspråklige barn i et barnehagetilbud, satsingen fortsetter og språktilbud for 4- og 5-åringer som ikke går i barnehage videreføres. Det målrettede arbeidet knyttet til skolens samlede satsingsområder, som nevnt under prioriterte områder, fortsetter. Investeringsplanen viser at nybygg og utvidelse av skoler videreføres og det er satt av midler til flere barnehageplasser i sentrumsområdet. Kommunen må på tross av dette i stor grad basere seg på bruk av paviljonger (cirka kvadratmeter), spesielt innen skole. I løpet av første halvår 2014 legges en revidert barnehage- og skolebruksplan frem. Ungdomsarbeidet er i utvikling. Resultatene fra ungdomsundersøkelsen i fjor følges opp og er et viktig hjelpemiddel til å utforme et godt og helhetlig ungdomsarbeid. Målet om at flere fullfører videregående skole følges opp både i arbeidet på ungdomsskolene og via samarbeid med fylket. Forskning viser at de kommuner som bruker mest ressurser innen de forebyggende tjenestene er i stand til å ivareta et bedre forebyggende barnevernsarbeid, ikke bare på grunn av innsatsen i barnevernet, men også innenfor andre områder som helsetjeneste, barnehage og skole. Det er kostnadsdrivende at vi ikke klarer å øke innsatsen innen forebyggende arbeid for å demme opp for utviklingen vi har sett de siste årene med at stadig flere barn og unge har behov for spesiell oppfølging. Det foreslås i statsbudsjettet å styrke barnevern, helsestasjon og skolehelsetjenesten. Dette kan få en positiv innvirkning på forebyggingsarbeidet. I forhold til økonomisk stabilitet og styring har seksjonen utfordringer. Forventet befolkningsutvikling i planperioden gir kapasitetsutfordringer innen barnehage og skole, spesielt i sentrum. Rammefinansiering av barnehagesektoren har gitt et kompleks og sammensatt regelverk for økonomisk likebehandling. En stor andel ikke-kommunale barnehager medfører store økonomiske utslag ved endring i kommunale utgifter. Det er økt omfang og kompleksitet hos barn og unge med spesielle behov innen barnehage, skole og barnevern. SIDE 5

6 Befolkningsutvikling 0-5 år Historikk/status Prognose Per 1. januar åringer Antall barn 1-2 år Antall barn 3-5 år Sum antall barn 1-5 år Herav 5-åringer Kilde: Kompas/SSB Elevtallsutvikling grunnskolen i Fredrikstad Antall elever historikk GSI-tall per 1.10 Elevtallsprognose per år år Sum Note: GSI-tall per 1. oktober representerer registrerte elever i kommunal grunnskole. Prognosetall er alle barn bosatt i Fredrikstad kommune, inklusive barn i private skoler. Elevtallet i den kommunale grunnskolen har vært synkende de 2 siste årene. Dette henger sammen med at det er elever som har startet ved Children International School. Prognosetall for alle barn bosatt i Fredrikstad viser en økning i antall elever på barnetrinnet, og en svak nedgang på ungdomstrinnet. Tallene viser at det fortsatt er en nettoøkning når det gjelder tilflytting av elever. Disse kommer også i all hovedsak til sentrum og skaper utfordringer i forhold til skolekapasitet. Behov for nye barnehage- og skoleplasser blir beskrevet i revideringen av barnehageog skolebruksplan våren Sammenligninger/Nøkkeltall Tjenesteprofilene viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med rød linje. Snittet er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Sammenstillingen viser ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objektiv og opplevd kvalitet og om kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. I øvrige KOSTRA-tabeller er ASSS-snittet beregnet uten Oslo og egen kommune. I tjenesteprofilen er konserntall benyttet, mens det i tabellene kan forekomme tall kun for kommunekassa. Barnehage Sammenlignet med gjennomsnittet av ASSS-kommunene har Fredrikstad noe lavere dekningsgrad, bruker mindre ressurser og har høyere fravær. Likevel har Fredrikstad flere ansatte med SIDE 6

7 førskoleutdanning og fagbrev, og har gode resultater på brukerundersøkelse og medarbeiderundersøkelse. Fredrikstad kommune har full barnehagedekning i Det vil si at alle barn med rett til plass og som har søkt til hovedopptak (1. mars) har fått tilbud om barnehageplass. Imidlertid er det mange søknader som kommer inn etter fristen. Disse har ikke rett på plass, og flere står på venteliste. KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Netto driftsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 1-5 år Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter ifht innvandrerbarn 1-5 år i % 57,6 55,8 61,7 65,0 83,0 72,4 70,6 Andel barn som får ekstra ressurser ift alle barn i barnehage, inkl. minoritetsspråklige barn 16,0 15,4 16,6 18,6 33,4 16,4 18,1 Andel barn 1-5 år med barnehageplass i % 85,7 86,2 88,5 85,3 87,3 91,5 91,4 Korrigert driftsutgifter per time til ordinær barnehagedrift (funksjon 201) Fredrikstad kommune bruker mindre ressurser på barnehagesektoren enn gjennomsnittet i ASSS. Det kan skyldes at vi har en lavere andel barn i barnehagene enn de andre ASSS-kommunene. Barn fra språklige og kulturelle minoriteter har steget fra 55,8 prosent til 61,7 prosent. Flere språkprosjekter holder fortsatt fokus på minoritetene for at barna skal bli kjent med norsk språk og kultur. Andel barn i barnehage har økt til 88,5 prosent, som er under snittet i ASSS-kommunene. Korrigerte driftsutgiftene til ordinær barnehagedrift per time ligger noe over snittet og har sammenheng mellom sammensetningen av store og små barn. Utgifter per oppholdstime er sterkt påvirket av alderssammensetningen og vektingen av alder i nøkkeltallet. For Fredrikstad medfører et stort 2009-kull at nøkkeltallet øker. Grunnskole Vi har hatt varierende utvikling av resultater på nasjonale prøver de siste tre årene. Resultatene av kartleggingsprøver på de laveste trinn har blitt bedre. Resultatene ligger fortsatt lavt sammenlignet med andre kommuner i ASSS-nettverket. Resultatet på eksamen for 2013 har gått noe tilbake sammenlignet med 2012, men ikke mer enn at det kan forklares med naturlige variasjoner. Elevene som får spesialundervisning får gjennomsnittlig større vedtak enn i de øvrige kommunene. Dette kan skyldes at vi har en større andel elever som får store vedtak. SIDE 7

8 KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Netto driftsutgifter per innbygger til: - grunn- og spesialskoleundervisning(6 15 år) skolelokaler og skyss skolefritidsordningen(6-9år) Andel elever med spesialundervisning % 7,2 7,1 7,2 6,5 8,1 7,1 7,3 Korrigerte brutto driftsutgifter per elev til: - skolefritidsordning Tabellen viser at netto driftsutgifter per innbygger til grunnskole- og spesialundervisning er noe høyere i Fredrikstad enn gjennomsnittet av de kommunene vi sammenligner oss med. Imidlertid går det fram av den forrige tabellen at nettoutgiften per elev ligger lavere enn gjennomsnittet. Andel elever med spesialundervisning har gått noe opp fra 2011 til 2012, men dette er marginalt. Det er fortsatt stort fokus i skolene i Fredrikstad på å «vri» ressurser fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Dette skal det jobbes videre med i handlingsplanperioden. Nettoutgifter i SFO følger samme utvikling som i sammenlignbare kommuner også i Den kommunale andelen øker mer i Fredrikstad enn i sammenlignbare kommuner. Dette tallet henger sammen med lokalt nivå på foreldrebetalingen. Hjelpetjenester ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn m/ tilt. u hj. ift ib år And. barn m/ til. -i fam. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) Br. d.utg. pr barn- i oppr. fam. (251) FRE Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Br. dr.utg. pr barn- u/ oppr. fam. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. Medarb.- tilfr. 0 Brukertilfr. Andel barn med tiltak innen barnevernet er høy i Fredrikstad. Vi bruker noe mer til barnevernet enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Korrigerer vi for forskjeller i utgiftsbehov (ressursbruk) bruker Fredrikstad mindre enn gjennomsnittet i nettverket. Fredrikstad har en høy andel barn med tiltak fra barnevernet 0-17 år. Profilen viser at vi har flere barn med tiltak i hjemmet og færre barn med tiltak utenfor hjemmet enn gjennomsnittet i ASSS. Fredrikstad kommune ligger også lavest på andel barn 0-5 år med tiltak. Dette til tross for stor satsing på tidlig innsats innen barnehagene. Fredrikstad har en høyere andel av ungdommer (13 år og over) innen barnevernet enn flere av de kommunene vi sammenligner oss med. Det er del av en langsiktig målsetting å endre denne fordelingen. Kommunene regnskapsfører utgifter til Enslige mindreårige ulikt på funksjonene Saksbehandling (F244), tiltak i opprinnelig familie (F251) og tiltak utenfor opprinnelig familie (F252). Dette gjør at vi her må se de tre nøkkeltallene på brutto driftsutgifter samlet. Dette skal føres enhetlig i 2013 og blir da sammenlignbart. SIDE 8

9 KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Barnevern Netto driftsutgifter til barneverntjenesten per innbygger 0-17 år Andel barn med barnevernsvedtak 0-17 år (%) 4,7 4,7 4,6 4,7 5,6 4,6 4,1 Netto driftsutg. per barn i barneverntjenesten Brutto driftsutgifter per barn med hjelpetiltak i opprinnelig familie Brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Helsestasjon for barn og unge Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-5 år Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-20 år Antall årsverk pr innb. 0-5 år, Helsesøster ,2 46,6 44,7 63,1 56,7 61,9 51,8 Antall årsverk pr fødte, Jordmor 33,0 35,8 34,8 32,6 24,8 43,1 30,5 Pedagogisk og psykologisk tjeneste Andel elever med spesialundervisning i % 7,2 7,1 7,2 6,5 8,1 7,1 7,3 Fredrikstad ligger lavt på brutto utgifter til barn med tiltak utenfor familien. Når det gjelder tiltak innenfor familien påvirkes tallene av ulik regnskapsføring i kommunene. Noen kommuner har egne ansatte som utfører hjelpetiltak og utgiftene fremkommer som utgifter til saksbehandling, mens andre kommuner kjøper tjenestene og da fremkommer utgiftene som hjelpetiltak i opprinnelig familie. Vi kjøper i hovedsak disse tiltakene mens for eksempel Sarpsborg har mange egne ansatte som gir de samme tjenestene. I løpet av 2013 har barnevernet fått 4 årsverk som skal utføre hjelpetiltak i egen tjeneste. Dette har vist seg i mange saker å være både faglig riktig og kostnadseffektivt. SIDE 9

10 Målekort Fokusområde Kritisk suksessfaktor Brukermedvirkning Indikator - Brukertilfredshet bhg Status siste måling 5,0 Mål ,0 5,1 Skala 1-6 Brukere/ kvalitet Tilpasse tjenester til brukernes behov - Dekningsgrad bhg (2012) - Eksamen - Norsk - Matematikk 88,5 3,4 3,0 91,0 3,8 3,2 91,0 3,5 3,1 % Klasseledelse 3,7 3,8 3,8 1-6 Godt arbeidsmiljø - Medarbeidertilfredshet 4,20 4,1 4,2 1-5 Økt tilstedeværelse - Nærvær i % (2012) - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 92,2 4,34 93,0 4,3 93,0 4,3 % 1-5 Medarbeidere Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,37 4,3 4,3 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem 4,61 4,6 4,6 1-5 Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % (2013) 0,8 0,0 0,0 % Interne prosesser Note: Positiv avvikskultur - Avvik HMS - Avvik Informasjonssikkerhet og personvern - Avvik Tjenestekvalitet - Forbedringsforslag - Ubehandlede avvik over 14 dager 1-0 Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført høsten 2012 og er innarbeidet som siste resultat antall antall antall antall antall Målsettingen i norsk for 2013 var urealistisk høy ut fra at resultatet i 2012 var et unntak sett over tid. Ut fra tidligere år og målsettinger, samt resultatene i 2012 om å ligge på landsgjennomsnittet, er målsettingen i 2014 justert til å ligge på årets landsgjennomsnitt. SIDE 10

11 Mål og strategier i planperioden Kommunedelplan Oppvekst (vedtatt i Bystyret oktober 2012) bygger på kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedelplan Oppvekst tar målsettingene knyttet til barn og unge i kommuneplanens samfunnsdel opp i seg. Kommunedelplan Oppvekst viser tydelige strategier for hvordan vi skal arbeide for å nå de langsiktige målene. Handlingsplanen har mer kortsiktige mål basert på strategiene og tiltak det skal jobbes konkret med i 2014 og videre i planperioden. Kommunedelplan Oppvekst har tydelige mål innen ulike parametere og arbeidet skal rulleres minimum hvert fjerde år og evalueres. Mål : Barn og unge har trygge og gode oppvekstsvilkår Strategier og tiltak: Arbeide etter prinsipp om tidlig innsats på alle alderstrinn. - Sikre at foresatte blir involvert umiddelbart ved bekymring for barn og unge. - Alle barn skal få delta aktivt i inkluderende fellesskap og ha vennskap med andre barn. Forsterke foreldresamarbeid. - Bruke første møte med foreldre til informasjon, felles planlegging, gjennomgang av rutiner og gjensidige forventninger. - Helsestasjon skal jobbe med opplysnings- og veiledningsvirksomhet ift barnets utvikling, samspill, kosthold, språkutvikling, sosial kompetanse med mer. Bedre tverrfaglig og tverrsektoriell innsats i arbeidet med barn og unge. - Gjennomgå og følge opp systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid i alle virksomheter. - Arbeide systematisk med å gi veiledning og kompetanse til barnehager og skoler. Barn, unge og foreldre opplever gode og trygge oppvekstarenaer. - Videreføre og utvikle samarbeidet mellom virksomhetene og lokalsamfunnene. - Alle virksomheter skal ha aktive og levende tiltak mot mobbing - Sikre godt skolemiljø for elevene. - Barnevernstjenesten skal vurdere om det finnes ressurser i familiens eget nettverk, via Familieråd. Mål : Det faglige nivået i barnehage og skole er hevet. Strategier og tiltak: Bedret struktur i arbeid med språkutvikling. Få eller ingen barn skal starte i første klasse uten å kunne forstå og snakke norsk. - Språkstimulerende miljø og verktøy som ivaretar modeller for språkstimulering i barnehagene videreføres. (Språk og tekst). - Språkprosjekter som bl.a. Lær meg norsk før skolestart, implementeres i daglig drift i løpet av planperioden. - Stimulere til leselyst og økt begrepsforståelse. - Øke minoritetsspråklige Styrke språkutvikling for minoritetsspråklige elever slik at de raskest mulig kan inkluderes i ordinær opplæring. - foresattes forståelse for hvor viktig det er å kunne norsk. Forsterket sosial og faglig kompetanse hos barn og unge. - Barnehagen tilrettelegger for det enkelte barns læring. - Gi barna trening på sosiale ferdigheter både gjennom ulike program og i aktuelle situasjoner. - Skape felles forståelse hos foresatte og ansatte om hva som gir sosial kompetanse hos barn. Opprettholde resultater i lesing og regning/realfag og fortsatt satsing i skolene på klasseledelse og vurdering for læring jfr. kompetansenivåer i Kommunepuls. Opprettholde eksamensresultater - Kompetansedeling i og mellom skolene. - Søke å ha riktig kompetanse hos lærerne og andre ansatte. SIDE 11

12 Mål: Barn og unge motiveres til kunnskap. Strategier/tiltak: Barn og unge opplever trygge og gode overganger i oppvekst- og utdanningsløpet. - Implementere rutiner for overganger. Barn og unge skal motivers til læring og forskertrang. - Samarbeide med HIØF om kompetanseheving og forskning i barnehagene. - Benytte læringsarenaer og metoder som i større grad motiverer og aktiviserer barn og unges forskertrang. - Fortsatt satsing på faglig nettverk og workshops for kompetansedeling og idéutveksling. Elevene motiveres og gis forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Forpliktende samarbeid med videregående skole er etablert. - Legge til rette for flere lærlinger. - Ungdomsteamet etablerer et samarbeid med videregående skole. - Gode rutiner og praksis for samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen. Mål: Folkehelse og levekår er kraftig forbedret knyttet til barn og unge Strategier/tiltak: Økt fysisk aktivitet blant barn og unge og redusert omfang av barn og unge med overvekt. - Veilede foreldre i sunt kosthold fra spedbarnsalder. - Barnehager og skoler skal motivere barn og elever til sunt kosthold. - Ta i bruk uteområder for økt fysisk aktivitet. - Bruke fysisk og praktisk aktivitet som en naturlig del av opplæringen. - Fredrikstaderklæringen for SFO ligger til grunn for aktivitetene i skolefritidsordningene. - Motivere foreldre til å få barna til å gå til og fra barnehage og skole. - Fokus på riktig kosthold og fysisk aktivitet i barnehage, skole og SFO God psykisk helse blant barn og unge. - Utarbeide tiltak som er i tråd med plan mot vold i nære relasjoner. - Videreutvikle gruppetilbud til barn og unge med psykiske vansker, rusmiddel- misbruk, vold og skilsmisse- problematikk i hjemmet. Redusert bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge. - Drive kunnskapsbasert forebyggende arbeid og oppfølgingsarbeid blant ungdom. - Videreutvikle arbeid knyttet til bekymring rundt psykisk helse - og rus. Mål: Barn og unge har gode kultur- og idrettstilbud Strategier/tiltak: Barn og unge opplever et levende lokalt kultur- og idrettsliv, gode oppvekstmiljøer og lokalsamfunn. Vi har attraktive og tilgjengelige kultur- og idrettsarenaer i lokalsamfunnene. - Barnehager og skoler skal bruke lokalsamfunnsutvalgene som samarbeidsarena. Den kulturelle og estetiske dimensjonen er en naturlig del av barn og unges læringsmiljø. - Skape arenaer der barn/unge er aktører i ulike uttrykksformer (eks fortellerkunst). Mål: Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer. Strategier: Den enkelte/gruppe har økt fokus på bedre miljø. - Aktiv kunnskapsformidling om miljøtemaer i barnehagene og i skolene. Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer. - Etablere miljøprosjekter i barnehagene. - Delta aktivt på miljødagen og ulike miljøprosjekter i henhold til tiltak i Klimaplanen. - Barnehager og skoler oppfordres til å bruke lokale læringsarenaer. SIDE 12

13 Økonomi Tall i tusen kroner (I 2014-kroner) 1) Vedtatt ramme Netto endringer i vedtatt handlingsplan ) Endringer i rammen Overføring til Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling Endringer som følge av forslag til statsbudsjett/tilleggsprop. Videreføring nominell pris barnehage Likeverdig behandling barnehage helårsvirkning til 96 % Valgfag i ungdomskolen 10.trinn aug 2014/helårsvirkning 9.trinn Kulturskoletilbud i SFO helårsvirkning Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner Tilsyn barn i fosterhjem og samvær under tilsyn Reduksjon på grunn av antall elever i private skoler Styrking helsestasjon og skolehelsetjenesten Økt tilskudd ikke-komm bhg 96% til 98% aug Avvikle kulturskoletimen i sfo, aug Avvikle ordningen frukt/grønt i skolen, aug Omprioriteringer/nye aktiviteter innarbeidet innenfor rammen Innsparingstiltak/økte inntekter Rammereduksjon Omprioriteringer/nye aktiviteter innarbeidet innenfor rammen Endringer Formannskapets innstilling Politiske styrkinger - flertallsinnstilling Netto ramme Note: 1) Alle tall er i 2014-kroner, det vil si at budsjettall for 2013 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,1 prosent. 2) Endring i netto ramme i vedtatt handlingsplan gjelder helårseffekt av innføring av valgfag for 9. trinn og endring i økonomiske likebehandling av ikke-kommunale barnehager fra 92 prosent til 94 prosent. Seksjon for utdanning og oppvekst skal yte tjenester for over 1,3 milliarder kroner i Rammene er økt med 14,8 millioner kroner ut over lønns- og prisvekst, sammenlignet med Til tross for økningen i økonomiske rammer er det behov for flere innsparingstiltak. Økningen er summen av flere plusser og minuser: - Helårseffekt av nye tilbud fra statsbudsjettet Ny aktiviteter, økt aktivitet og underfinansiering av endringer m.m. - Rammereduksjon og omprioriteringer - Endringer i statsbudsjettet for Endringer politiske prioriteringer (basert på Formannskapets innstilling til Bystyret). Fordeling av politisk styrking på 14,8 millioner kroner i 2014: Tiltak I tusen kr Ikke redusere åpningstid i bhg 700 Gjenåpne en åpen bhg (ha 2 åpne bhg totalt) 500 Kurs og kompetansemidler bhg 200 Etter- og videreutdanning skole 600 Ikke øke SFO-pris utover lønns- og prisvekst Opprettholde antall lærerårsverk Opprettholde tilbud om Leirskole 500 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjonene 200 Opprettholde hele den statlige styrkingen til Helsesøstertjenesten 400 Opprettholde tilbud til enslige mindreårige Udisponert SIDE 13

14 Overføring til Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling gjelder 3 årsverk som følge av omorganiseringen av personalarbeidet fra 1. januar Hensyntatt forslag til fordeling over vil de økonomiske rammene fordele seg slik tabellen under viser på tjenesteområdene. Tall i tusen kr 2013* Barnehageetaten Skoleetaten Barnevern Helsevern barn/unge PP-tjenesten Stab og fellesutgifter Netto ramme * Tall for 2013 er justert med 3,1 % lønns- og prisvekst. Tallene for 2013 er dermed direkte sammenlignbare med Barnehageetaten har en økt ramme på nesten 8,3 millioner kroner sammenlignet med Virksomhet Jonas har fått styrket økonomisk ramme med 2,4 millioner kroner. Dette vil ikke dekke opp kostnadsnivået for 2013 som er forventet videreført i Det betyr at virksomheten må vurdere volum og omfang av vedtak til barn med spesielle behov grundig i hvert enkelt tilfelle. Øvrig økning i er knyttet til økte overføringer til ikke-kommunale barnehager. Økonomisk likebehandling av ikke-kommunale barnehager øker fra 96% til 98% fra august Styrkingen gjennom statsbudsjettet (Solbergregjerningen) for dette er ikke tilstrekkelig for Fredrikstad. Forventede økte kostnader utover det som er kompensert er 1,2 millioner kroner. Rådmannen har per dato ikke funnet dekning for dette. Som et innsparingstiltak i 2013 ble 4 av 5 åpne barnehager stengt. Formannskapets flertall vil gjenåpne en av disse fra Lokalisering er ikke bestemt, men et slikt tilbud på østsiden er ønskelig da etterspørselen er stor i dette området. I tillegg skal barnehageetaten gjennomføre innsparingstiltak jamfør oversikt over innsparinger i tabell nedenfor (side 15). Skoleetaten har en totalt sett en rammereduksjon på 2,8 millioner sammenlignet med Det er styrkinger og reduksjoner som utgjør dette. Styrkinger er knyttet til innføring av valgfag for 10. trinn i Dermed er det innført valgfag for alle trinn på ungdomstrinnet fra august Det følger et trekk i rammetilskuddet fordi det er flere elever som går på private skoler. I tillegg skal skoleetaten gjennomføre innsparingstiltak jamfør oversikt over innsparinger i tabell nedenfor (side 15). Tilbudet om kulturskoletime i SFO videreføres i vårsemesteret 2014 og tas bort fra august 2014 i tråd med Solbergregjerningens tilleggsproposisjon. Fredrikstad kommune har avtale med Blå Kors om Ny Vigra-tilbud for elever. Formannskapets vedtak om videreføring av tilbudet gir en ekstrakostnad på 0,5 millioner kroner. Denne økningen er ikke innarbeidet i budsjettforslaget. Kommunen fikk øremerkede midler i 2008 til tiltaket «Frukt og grønt» tilsvarende 3,2 millioner kroner. Tidligere vedtak har redusert denne ordningen til 1,5 millioner fra Det at elever på ungdomstrinnet skal ha tilbud om «Frukt og grønt» har imidlertid vært en lovpålagt tjeneste. Fra høsten 2014, faller tiltaket bort gjennom en ny lovendring. Fredrikstad kommune er blitt redusert med 1,6 millioner kroner i statlige rammeoverføringer for Da det gjennom politisk vedtak kun har blitt tildelt 1,5 millioner kroner til tiltaket de siste årene vil dette medføre at «frukt og grønt» må tas bort fra 1. januar Sammenslåing av Torsnes skole og Torsnes barnehage vurderes sammen med en samlet gjennomgang av strukturelle/organisatoriske endringer, jmf formannskapets bestilling om omstilling. Saldering på 0,3 million kroner foreslås dekket gjennom en fordeling på driftsbudsjettet på de kommunale barnehagene i Reduksjoner fra 2015 og videre sees i sammenheng med eventuelle organisatoriske endringer. SIDE 14

15 Rådmannen foreslår å styrke rammen til barnevernet etter flere år med volumøkning og merforbruk. Forslag til statsbudsjettet gir en kompensasjon for økt kommunal egenandel for institusjonsplasser i barnevernet, samt en liten styrking til å utføre tilsyn av fosterhjem og tilsyn under samvær. I tillegg forslås det å øke bevilgningen til flere årsverk innen barnevernet. Disse midlene er øremerket og tildeles etter søknad. Statsbudsjettet gir styrking til flere årsverk innen helsesøstertjenesten og skolehelsetjenesten. Udisponerte midler på 1,8 millioner kroner er foreløpig lagt under stab/fellestjenester. Midlene fordeles til tjenestene etter vedtak i oppvekstutvalget. Det er i planperioden lagt inn midler for å bygge ny Borge ungdomsskole, en kapasitetsutvidelse av Nøkleby skole, nye lokaler for FRIS og utvidelse av Leie barnehage. Ny Barnehage- og skolebruksplan legges frem til politisk behandling innen sommeren Rådmannen ønsker å avvente planens langsiktige vurderinger og anbefalinger for videre investeringer i barnehageog skolesektoren før disse eventuelt tas med i handlingsplanen. Omprioriteringer/nye aktiviteter innarbeidet innenfor rammen Tall i tusen kroner Underfinansiering av økon. likebehandl. av barnehager til 96% Styrking virksomhet Jonas økning brukere Styrking Barnevernet økning brukere Forventet merkostnad med økt befolkning fra ) Sum omprioriteringer/nye aktiviteter Note: 1) Befolkningsveksten for 2014 er fanget opp i tallene for beregnet merkostnad på 6,1 millioner kroner er allerede dekket inn i For økningen fra 94 prosent til 96 prosent i økonomisk likebehandling av ikke-kommunale barnehager er kommunen kompensert med 2,5 millioner kroner i Fredrikstad har en høy andel ikkekommunale barnehager og reell merutgift for denne omleggingen er beregnet til å koste 4,9 millioner kroner og er underfinansiert med 2,4 millioner kroner. Solberg-regjeringen øker økonomisk likebehandling av ikke-kommunale barnehager øker fra 96% til 98% fra august Styrkingen gjennom statsbudsjettet for dette er ikke tilstrekkelig for Fredrikstad. Forventet økte kostnader utover det som er kompensert er 1,2 millioner kroner. Det er dokumentert at det over tid har vært flere barn i barnevernet og flere barn med vedtak i virksomhet Jonas enn det budsjettene de siste årene har gitt rom for. Til tross for en rammereduksjon er det valgt å styrke disse to tjenesteområdene for kommende periode. Det er nødvendig å gi disse to virksomhetene noe mer for å dekke noe av volumøkningen. Barnevernet har et forventet merforbruk på rundt 6 millioner kroner og virksomhet Jonas har et forventet merforbruk på 4 millioner kroner i Det jobbes målrettet for å holde kostnadene nede på disse områdene. Flere tiltak har allerede gitt effekt. Likevel er det urealistisk at barnevernet og virksomhet Jonas vil klare å dekke inn alt selv. For å nå balanse, selv med en styrking på 5,4 millioner kroner, må barnevernet og virksomhet Jonas iverksette nye og flere innsparingstiltak. Disse tiltakene er: SIDE 15

16 Tiltak Konsekvenser Vedtak om nye rutiner ift bhg/sfo om foreldrenes inntekt Egne ansatte skal gjøre mer miljøarbeid som fører til redusert kjøp Bevist bruk/redusert kjøp av tiltak (ant timer) Redusere tiltak, støttekontakter, økonomisk sosialhjelp Reduksjon i omfang/kvalitet for førskolebarn med ekstra ressurser Sum tiltak i anslåtte beløp Ved å sjekke foreldrenes inntekt ved iverksetting av tiltakene, vil det medføre at foreldre kan søke om redusert egenbetaling. 4 årsverk i egen tjeneste, som medfører mindre kjøp av eksterne tjenester. Ved å redusere antall timer pr tiltak i noen saker vil det medføre en besparelse uten at de går ut over det faglige tilbudet. Det innebærer en tettere evaluering enn nåværende praksis. Utvikle flere gruppetiltak innenfor tjenesten. Det medfører flere barn per oppdragstaker. Det vil ikke alltid være samsvar med PPTs tilrådninger på antall timer og det som gis i vedtak. Kan medføre flere klager til Fylkesmannen. Det vil medføre at barn får noe færre timer vedtak enn tidligere. Dette vil også øke belastningen på øvrig personale i barnehagen. I 2013 medfører lønnsopprykk og kompetanselønn en merutgift utover det som er kompensert i rammene. Helårseffekten av dette i 2014 vil være på rundt 1,3 million kroner. Omprioriteringer innen gitte rammer vil medføre mindre til andre driftsutgifter. Nøkkeltall og sammenligninger med ASSS-kommuner viser at vi driver våre tjenester effektivt og nøkternt. Det er ikke mye å hente av innsparinger på generelle kutt. Derfor er reelle og mulige forslag til innsparinger blitt vurdert og er ikke prosentvis likt fordelt mellom seksjonens tjenesteområder. Innsparingstiltak som foreslås er: Tiltak Konsekvenser/kommentarer Oppvekstutvalgets disposisjon Innsparing Fris ved flytting til mer egnede lokaler Redusere kommunale midler til sårbare barn og unge Øke SFO-prisen med lønns- og prisvekst til kr 2247 kr pr plass pr mnd Reduksjon i inntektsmoderasjon på barnehage og SFO Utvalget har ikke midler til egen disposisjon Ikke iverksette ICDP Færre plasser på Alternative læringsarenaer Skolens andel av økte husleiekostnader bortfaller. Bedre egnede lokaler vil redusere lærerbehovet med 2-3 årsverk, ved at en kan etablere større grupper og mer effektiv drift. Vi har ikke lenger mulighet til å gi lavterskeltilbud til barn og unge som sliter. Dette gis nå til etterskole-tid tilbud, og til idrettslag/foreninger som gis til barn med fattigdomsproblematikk og andre utfordringer. Reduseres fra 0,5 til 0,3 mil kr. Politisk flertall ønsker ikke å øke prisen på SFOplass så mye som rådmannen foreslo, seksjonen er tilført 4,1 mil kr for å dempe økningen. Det som fremkommer i tabellen her, er tilsvarer økning på lønns- og prisvekst. Senke innslagspunkt for innteksts moderasjon på bhg.plass fra kr til kr. "International Child Development Program (ICDP) er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse" (icdp.no). Fredrikstad kommune har valgt å fokusere på innvandrerfamilier i dette prosjektet. Reduserte utgifter til skyss, da skoleskyss til annen skole enn nærskolen er et kommunalt ansvar. SIDE 16

17 Sommerstengte barnehager - utvidelse fra 3 til 4 uker sommerstengt Legge ned Pedagogisk senter som egen virksomhet Generell reduksjon kommunale barnehager Reduksjon i tilbudet til åpne barnehager ha 2 åpne barnehager. Redusere videre- og etterutdaning skole Reduksjon i barnevernet Tiltak som følge av forventet merkostnad tilknyttet befolkningsutvikling SUM Barnehagene vil ha sommerstengt i 4 uker (mot 3 uker i 2013). Dermed vil behovet for vikar som følge av ferieavvikling på andre tider i året reduseres. Samlet innsparing er 1/3 kommunale barnehager, og 2/3 avregning ift ikke-kommunale barnehager. 2 årsverk delårseffekt i Øvrige årsverk og oppgaver flyttes til stab. Foreslått sammenslåing av Torsnes skole og Torsnes barnehage utsettes til seksjonen har hatt en samlet gjennomgang av strukturelle/ organisatoriske endringer, jmf formannskapets bestilling om omstilling. Saldering på 0,3 million kroner i 2014 foreslås dekket gjennom en fordeling på driftsbudsjettet på de kommunale barnehagene. Reduksjoner fra 2015 og videre sees i sammenheng med eventuelle organisatoriske endringer. Åpen bhg er et forebyggende tilbud til barn uten bhg plass. Spesielt minoritetsspråklige ønsker å bruke åpen barnehage for å bli kjent med norsk språk. Foresatte mister en nettverksarena. Treffpunktet beholdes da denne ligger i sentrum og har flest brukere. I tillegg skal det gjenåpnes en åpen barnehage på østsiden fra 2014, hvor etterspørselen også er stor. Noe redusert kommunal egenandel og noen færre deltagere i forhold til de statlige tilskuddsmidlene. Barnevernets ramme reduseres samtidig som barnevernet gjennom statsbudsjettet er foreslått styrket med kr til tilsyn av fosterhjem og tilsyn under samvær. Differansen mellom styrking og reduksjon er liten. Dette medfører i praksis at barnevernet må omprioritere oppgaver slik at tilsyn med fosterhjem gjennomføres uten flere ressurser. Det er ikke innarbeidet tiltak for forventet merkostnad tilknyttet befolkningsutvikling fra Det arbeides med innsparingstiltak for dette videre i Forslagene ovenfor innebærer en årsverksreduksjon i løpet av handlingsplanperioden på nesten 9 årsverk. Det medfører et mindre tilbud til spesielt barn med behov for ekstra oppføling og ressurser. En reduksjon av kompetansemidler samt omstrukturering med nedleggelse av Pedagogisk senter som egen virksomhet, og dermed reduserte muligheter for faglig oppdatering av lærerne vil kunne bidra til å svekke skoletilbudet. Innsparingsforslaget medfører at det er reduserte midler til kompetanseheving innen seksjonens satsingsområder. Videre er det ikke er kommunale driftsmidler til å gjennomføre etter- og videreutdanning basert på kartlagt kompetansebehov. Det er ønskelig å jobbe mer forebyggende enn det vi får til med dette budsjettet, slik at vi på sikt kan forvente en reduksjon i barn og familier som har behov ekstra oppfølging/ressurser og som er kostnadsdrivende på sikt. SIDE 17

18 Endelige satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager Endelige satser er beregnet etter at antall barn i barnehage pr er foretatt. Tilskudd per barn i kr Drift inkl adm Kapital Totalt Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Familie barnehager, små barn Familie barnehager, store barn Nasjonal sats for 2014 er brukt for familiebarnehagene. Tilskudd per barn i kr 6-15 timer 16+ timer Åpne barnehager Egenbetalinger og gebyrer Budsjettet for 2014 legger opp til en økning i egenbetalinger i tråd med lønns- og prisvekst. Betaling for hel barnehageplass øker med 75 kroner til 2405 kroner per måned. Dette er i samsvar med statsbudsjett. Egenbetalingen for åpen barnehage øker fra 25 kroner til 30 kroner per gang. Matpenger øker med 50 kroner til 250 kroner (lunsj) eller 300 kroner (frokost og lunsj) pr måned. Ved henting senere enn stengetid i barnehage og SFO øker straffegebyr fra 150 kroner til 200 kroner. En hel SFO-plass øker med 67 kr til 2247 kr per måned. SIDE 18

19 Investeringer Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Borge u-skole (anslag 224) 70,0 0,0 70,0 135,0 0,0 135,0 21,0 0,0 21,0 0,0 0,0 0,0 Nøkleby skole 11,5 0,0 11,5 10,0 0,0 10,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Inneklima / rehab. skole/bhg 14,9 0,0 14,9 21,9 0,0 21,9 22,0 0,0 22,0 20,0 0,0 20,0 FRIS ombygging IJ-bygget 15,0 0,0 15,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Universell utforming 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 Paviljonger 0,0 0,0 0,0 14,0 0,0 14,0 5,0 0,0 5,0 0,0 0,0 0,0 Oppfølging skolebruksplan 2,5 0,0 2,5 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 Inventar barne- og elevtallsøkning 1,0 0,0 1,0 1,5 0,0 1,5 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 IKT - investeringer skole 10,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 15,0 0,0 15,0 10,0 0,0 10,0 Uteanlegg/sikkerhet/lekeutstyr 2,5 0,0 2,5 4,5 0,0 4,5 4,7 0,0 4,7 5,1 0,0 5,1 Utvidelse/ombygging Leie barnehage 8,0 0,0 8,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum investeringer 138,4 0,0 138,4 201,9 0,0 201,9 74,7 0,0 74,7 42,1 0,0 42,1 Borge ungdomsskole Skolen har stort behov for rehabilitering av eksisterende lokaler, samt kapasitetsutvidelse for å kunne ta i mot det økte elevtallet på ungdomstrinnet på Østsiden. Eksisterende klasseromsbygg, administrasjonsfløy og spesialromsfløy rives på grunn av byggets dårlige byggingsmessige stand. Kalkyle etter skisseprosjekt viser en kostnad på 234 millioner kroner. Dette er 9 millioner kroner høyere enn tidligere anslag. Bakgrunn for denne økningen er primært prisstigning, samt mer omfattende reguleringsprosess og nødvendig tilpasning til universell utforming av eksisterende kroppsøvingsrom som skal gjenbrukes. Rammene for prosjektet er ikke prisjustert de siste årene. Det er viktig at utbyggingen ved Borge ungdomsskole skjer så raskt som mulig for å frigi paviljonger til sentrum og andre områder med sterkt elevtallsvekst. Nøkleby skole Skolen har i dag to klasserom i paviljonger. Ny prognoser viser ytterligere elevtallsvekst tilsvarende to klasser mer enn i dag de nærmeste årene. Det anbefales av den grunn en ytterligere kapasitetsutvidelse på fire klasserom gjennom utbygging i sammenheng med utbygging av idrettshallen. Denne utbyggingen vil erstatte dagen paviljonger ved skolen som uansett må flyttes som følge av hall-utbyggingen, samt gi skolen ytterligere to klasserom som kan ivareta elevtallsveksten ved Nøkleby skole de nærmeste årene. Paviljongene ved Nøkleby skole kan fristilles til andre skoler med kapasitetsproblemer. En utbygging i sammenheng med hallutbyggingen vil også være rimeligere enn å bygge separat. Det er utarbeidet skisser til klasseroms- og SFO-utvidelse ved Nøkleby skole som henger naturlig sammen med den kommende hallen. Utbyggingen av klasserom er anslått til 21,5 millioner kroner. Inneklima/rehabilitering i barnehager og skoler Følgende prioritering er satt opp i planperioden: Manstad skole Gressvik ungdomsskole del II (gymbygg m.m) Rolvsøy barnehage Rød skole (Onsøy) Trollstua barnehage Borge barneskole Haugeåsen ungdomsskole Oksviken barnehage Ambjørnrød skole Begby skole Utvidelse av garderober/vognskur med mer i barnehager Solavskjerming barnehager og skole Skifte av tak Hauge og Hurrød skole med flere. SIDE 19

20 Dette viser fortsatt stort behov for å sette av midler til inneklima/rehabilitering i kommende planperiode. Fredrikstad internasjonale skole (FRIS) FRIS leier i dag lokaler i Gamlebyen. Disse lokalene er ikke tilfredsstillende og skolen har stort behov for kapasitetsutvidelse. Fredrikstad kommunen har kjøpt Institutt for journalistikk som ved ombygging vil bli nye undervisningslokaler til FRIS. Ombyggingskostnader er beregnet til 15 millioner kroner. Institutt for journalistikk vil dekke dagens behov for skolelokaler. Det er forventet elevtallsvekst slik at behov for ytterligere kapasitetsutvidelse må påregnes. Bygningsmessig tilpasning/tilrettelegging funksjonshemmede Kommunen må årlig utføre mange mindre bygningsmessige tilpasninger for å imøtekomme krav om tilpassede og universelle arealer. Kommunen har i dag stor variasjon i bygningsmassens alder og struktur og mange skoler er ikke tilpasset dagens krav. Uteanlegg Det er fortsatt stort behov for tilrettelegging av utearealer for barnehager og skoler. Paviljonger Det må fortsatt settes av midler til paviljonger. Kommunen har i dag over kvm og alt er i bruk. Tidligste tidspunkt for ledige paviljonger er etter ferdigstillelse av Borge ungdomsskole. Inventar elevtallsøkning På bakgrunn av den forventede elevtallsøkningen anbefales det å sette av midler til innkjøp av inventar som følge av denne, samt inventar til paviljonger som kjøpes inn eller flyttes internt i kommunen. IKT-investeringer skole I handlingsplanperioden er det avsatt 5 millioner kroner hvert år til å opprettholde pc-standarden for elevene i Fredrikstadskolen. Summen har kommet fram ved at bærbart utstyr skiftes hvert 3. år og stasjonære pc-er byttes ut hvert 5 år. I tillegg er det også avsatt midler til noe periferiutstyr som skrivere, skannere og lignende. Nødvendige utskiftinger av servere er også forsiktig beregnet i beløpet. I tillegg setter fagetaten av nødvendige midler til lisenser, programvare og lignende. Innenfor denne summen er det lite rom for nødvendig bærbart utstyr for lærere. I grunnlaget ligger også nødvendige beløp for å bygge ut datanettverkene på skolene samt en anskaffelse av elektroniske tavler til skolene. Anskaffelse av nødvendig pedagogisk programvare er ment å dekkes innenfor avsatte investeringsmidler. Det må vurderes om noe av midlene skal omdisponeres til anskaffelse av nytt skole- og barnehage-administrativt system. Utvidelse/ombygging av Leie barnehage Nye barnetallsprognoser viser en barnetallsvekst på 250 barn i alderen 0-5.år. Veksten er spesielt stor i sentrum. På bakgrunn av dette anbefales det å øke kapasiteten ved rehabilitering og ombygging av Gamle kirkevei 58A (tidligere benyttet av ODA) til 4-avd barnehage. Anslått kostnad 8 millioner kroner. Kapasitetsutvidelse utover dette vil bli vurdert i Barnehage- og skolebruksplanen som legges frem til politisk behandling sommeren Oppfølging vedtatt skolebruksplan forprosjekt/utredning/evaluering/reguleringer, inkludert forstudie utvidelse skolekapasitet i sentrum Skal dekke utgifter som tiltakshaver og byggherre har ved planlegging av nye skoler og barnehager fra programutredning til ferdigprosjekt herunder egen plankapasitet, prosjektledelse, eksterne rådgivere og oppfølging av midlertidige løsninger. Bevilgningen skal også omfatte vedtatt ekstern evaluering av utbyggingen av Cicignon skole og Torsnes skole. I tillegg utarbeide situasjonsplan ved Borge barneskole, Årum skole, Kråkerøy ungdomsskole, Gudeberg/Råkollen skole, ny barnehage i sentrum, regulering Lunde skole og forstudie til utvidelse av skolekapasitet i sentrum (ny sentrumsskole). Sistnevnte ansees som en meget omfattende oppgave og gjennomføres i samarbeid med fylkeskommunen som vurderer skolekapasiteten for videregående i Fredrikstad. Det forutsettes at utgiftene knyttes opp mot konkrete byggeprosjekter eller tiltak i henhold til vedtatt skolebruksplan. SIDE 20

SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST

SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Fredrikstad kommune BUDSJETT 2013 HANDLINGSPLAN 2013-2016 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Vedtatt av Oppvekstutvalget 16. januar 2013 Side 2 Innhold Innhold... 3 Kjerneoppgaver... 4 Organisering... 4

Detaljer

VEDTATT BUDSJETT 2015 HANDLINGSPLAN 2015-2018 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST

VEDTATT BUDSJETT 2015 HANDLINGSPLAN 2015-2018 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Fredrikstad kommune VEDTATT BUDSJETT 2015 HANDLINGSPLAN 2015-2018 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Vedtatt i Oppvekstutvalget 10. desember 2014 Innholdfortegnelse Kjerneoppgaver... 3 Organisering... 3

Detaljer

Månedsrapport per mars 2010 for Utdanning og oppvekst

Månedsrapport per mars 2010 for Utdanning og oppvekst FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 53797/2010, saksnr. 2010/4664 Klassering: 210 Gradering: Dato: 30.04.2010 Månedsrapport per mars 2010 for Utdanning og oppvekst

Detaljer

RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2016 HANDLINGSPLAN 2016-2019 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST

RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2016 HANDLINGSPLAN 2016-2019 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Fredrikstad kommune RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2016 HANDLINGSPLAN 2016-2019 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Vedtatt i Oppvekstutvalget 9 desember 2015 Innholdfortegnelse Kjerneoppgaver... 3 Organisering...

Detaljer

SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST

SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST BUDSJETT 2011 HANDLINGSPLAN 2011-2014 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Oppdatert med Bystyrets endringer 02.12.2010 og Vedtak i Oppvekstutvalget 26.01.2011 Side 1 Innholdsfortegnelse SEKSJON FOR UTDANNING

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

Kommunedelplan oppvekst 2012 2023

Kommunedelplan oppvekst 2012 2023 Fredrikstad kommune Kommunedelplan oppvekst 2012 2023 Fredrikstad - hvor for alle! Vedtatt i bystyret 18.10.2012 Saksnr. 11/4787-19 Innhold Innledning... 3 Planens visjon... 3 Planens struktur... 3 Planens

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013. for. Utdanning og oppvekst

ÅRSRAPPORT 2013. for. Utdanning og oppvekst ÅRSRAPPORT for Utdanning og oppvekst Vedtatt i Oppvekstutvalget 4. juni Innhold Kjerneoppgaver... 3 Målekort... 4 Utvikling... 5 Økonomisk resultat... 14 Oppnåelse av salderingstiltak... 15 Investeringer...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015 VIRKSOMHETSPLAN 2016 210 Sakshaug skole pr. 15.10.2015 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole Ingrid

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST

SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST VEDTATT BUDSJETT 2010 HANDLINGSPLAN 2010-2013 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Vedtatt i oppvekstutvalget 13. januar 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold INNLEDNING... 3 BARNEHAGEETATEN... 7 SKOLEETATEN...

Detaljer

Antall nye innbyggere pr år 1 % økning. Tilflytting barn 0-15 år netto. Antall positive presseoppslag Foreldrefornøydhet Elevfornøydhet

Antall nye innbyggere pr år 1 % økning. Tilflytting barn 0-15 år netto. Antall positive presseoppslag Foreldrefornøydhet Elevfornøydhet Styringskort enhet virksomhetsområde OPPVEKST SAMFUNN Mål Suksessfaktor Overordnet mål Kongsvinger kommune Befolknings-vekst Å være en attraktiv kommune for bosetting og sysselsetting Indikator Resultatmål

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune Oppvekst i Levanger kommune Demografi 2009 Barn og unge 0 t.o.m.19 år :5094 Fødselstall 2009 : 209 B 0-17, ikke-vestlig bakgr. (08) : 160 Antall barn i barnehage (08) :1068 Antall elever i grunnskolen

Detaljer

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1216-1 Dato: * SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

Virksomhetskatalog. Handlingsprogram 2012-2015. Vedtatt i kommunestyret 13.12.2011

Virksomhetskatalog. Handlingsprogram 2012-2015. Vedtatt i kommunestyret 13.12.2011 Virksomhetskatalog Handlingsprogram 2012-2015 Vedtatt i kommunestyret 13.12.2011 Forord Virksomhetskatalogen er et dokument som gir en kort beskrivelse av hvert enkelt virksomhetsområde, rammeoppsett,

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742 ÅRSMELDING 2008 2 Skole Innledning/økonomi Skoletilbudet er forankret i Opplæringsloven og læreplanverket Kunnskapsløftet (LK06) Skolene har ansvar for å gi barn og unge de beste muligheter til å utvikle

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Sakliste. Møteinnkalling. Oppvekstutvalget. Møtested: Cicignon skole, Skolegata 2 Tidspunkt: Onsdag 03.03.2010 kl. 18:00

Sakliste. Møteinnkalling. Oppvekstutvalget. Møtested: Cicignon skole, Skolegata 2 Tidspunkt: Onsdag 03.03.2010 kl. 18:00 Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møtested: Cicignon skole, Skolegata 2 Tidspunkt: Onsdag 03.03.2010 kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til Solveig Finstad, telefon 69 30 61 87, eller e-post sofi@fredrikstad.kommune.no.

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR Arbeidsutkast 1. til komite 1 Dato: 03.12.14 1. Bakgrunn og forutsetninger I forbindelse med kommunestyrets behandling av strategiplan 2014-2015

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget 1 Det faglige grunnlaget Interne og eksterne fagutredninger og politisk saksbehandling Omfattende Detaljert Seks delutredninger

Detaljer

Strukturelle endringer i Fredrikstad kommune. Et innspill til handlingsplanen Jon-Ivar Nygård ordfører

Strukturelle endringer i Fredrikstad kommune. Et innspill til handlingsplanen Jon-Ivar Nygård ordfører Strukturelle endringer i Fredrikstad kommune Et innspill til handlingsplanen Jon-Ivar Nygård ordfører Bakgrunn Fredrikstad kommune har fortsatt store økonomiske utfordringer. Vi har gått til valg på orden

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir "Tidlig og samordnet innsats for barn og unge i alderen 6-16 år" Plan for perioden 2008-2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPLAN 2014-2017 Eiendomsskatt Jevnaker kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Det er 428 kommuner

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage Årsrapport 2013 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn: Sandvollan skole og barnhage. Enhetsleder Tjenester Tjenesteleder Brukere

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-1 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 Ansatte Relevant

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

ASSS Høstsamling 2015. Velkommen!!

ASSS Høstsamling 2015. Velkommen!! ASSS Høstsamling 2015 Velkommen!! Evaluering vårsamlingen 2015 Fra kommentarene Fungerte bra Gode innlegg fra kommunene Kunnskapsdeling med andre kommuner God blanding av innlegg og gruppearbeid Idejakt

Detaljer

Område 2 Formannskapet, 19.november

Område 2 Formannskapet, 19.november Område 2 Formannskapet, 19.november Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kultur og Kulturbadet Skole, Spesialundervisning PPT Kostnadsdrivere

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2015 - helhetlig barnehagesatsing i Verdal kommune MÅL Livskvalitet og vekst Forebygging og tidlig innsats Fokus på

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER - FORDELING AV ØKT INTEGRERINGSTILSKUDD Trykte vedlegg: Forslag til innstilling:

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 Avd. for oppvekst 2 Stab Oppvekstsjef Rådgiver skole Rådgiver barnehage Rådgiver spesialpedagogikk Utviklingskoordinator skole IKT-koordinator Elisabeth Jonassen

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014 RØD SKOLE ONSØY

VIRKSOMHETSPLAN 2014 RØD SKOLE ONSØY VIRKSOMHETSPLAN 2014 RØD SKOLE ONSØY 1 Innhold Kjerneoppgaver... 3 Organisering... 3 Endrede styringssignaler/rammebetingelser... 4 Dagens virkelighet - Utviklingstrekk... 4 Prioriterte oppgaver... 4 Målekart...

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Undervisning og barnehage Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Stolt av barnehagetilbudet! Kostnad og tilskudd til private Utbygging av plasser

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

KOMPETANSEPLAN VARDØ BARNEHAGE

KOMPETANSEPLAN VARDØ BARNEHAGE VARDØ KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: GRUNNSKOLE OG BARNEHAGE Møtested: Flerbrukshuset Møtedato: 19.03.2015 Tid: 1230 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 94 33 00 Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Kompetanseplan 2010-2013

Kompetanseplan 2010-2013 Kompetanseplan 2010-2013 Strategi for kompetanseheving med tiltak 2010 Barnehageseksjonen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. Innledning. 1.1. Plangrunnlag 1.2. Læringsarenaer i Sørum kommune og barnehageseksjonen

Detaljer

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN)

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN) OM PLANEN Utviklingsplanen er en skriftlig framstilling av ønsket praksis og angir mål for skolen. Den er ledd i kommunens plansystem, viser prioriterte mål og gir retningslinjer for det daglige arbeidet

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 Kompetanseplan for kommunale og ikke-kommunale barnehager i Lindesnes kommune 2011 2014. Barnehagene fremmer trivsel,

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

Bærekraftig utvikling 2014-2017

Bærekraftig utvikling 2014-2017 Bærekraftig utvikling 2014-2017 Innledning rådmannen Engasjement, vilje og innsats fra enhetene Felles dugnadsprosjekt Kvalitet, samspill og nytenkning Innledning rådmannen Plan for dagen Stab Helse og

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring 2014 2015 2016 2017 2018 Opprinnelig budsjett 2014 44236 44236 44236 44236 44236 Adm. endring: Klar ferdig gå prosjektet - bidrar

Detaljer

Kompetanseplan 2011-2014

Kompetanseplan 2011-2014 Kompetanseplan 2011-2014 Strategi for kompetanseheving med tiltak 2011 Barnehageseksjonen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. Innledning. 1.1. Plangrunnlag 1.2. Læringsarenaer i Sørum kommune og barnehageseksjonen

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer