Sunne ØKENDE OVERVEKT BLANT BARN I NORGE. farlig? Er melkefett. mellommåltider. Astrid Grydeland Ersvik: Gjeninnfør veiing i skolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sunne ØKENDE OVERVEKT BLANT BARN I NORGE. farlig? Er melkefett. mellommåltider. Astrid Grydeland Ersvik: Gjeninnfør veiing i skolen"

Transkript

1 Nr meieriprodukter ernæring livsstil kunnskap Er melkefett farlig? Sunne mellommåltider Astrid Grydeland Ersvik: Gjeninnfør veiing i skolen ØKENDE OVERVEKT BLANT BARN I NORGE

2 4 innhold Barn og fedme St Olavs hospital i Trondheim har startet prosjektet «Akkurat passe» for barn med overvekt. Tove Drilen forteller at målet ikke er at barna skal bli tynne, men stå stille i vekt slik at kroppen vokser seg inn i en passe størrelse Nettsidene våre Klikk innom og finn favorittretten blant våre 800 oppskrifter. Få kostholdstips. Bestill brosjyrer etc. Hver uke publiserer vi nye artikler om ernæring og mat på melk.no. 8 Kalsiumforskeren Gjennom forskning på hva som skjer i cellene våre har Michael B. Zemel funnet mange årsaker til at meieriprodukter er viktige for å passe på vekten. 10 Er melkefett farlig? På 1980-tallet var det udiskutabelt at melkefett var uheldig for helsa. Men hva sier forskerne i dag? Klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen forklarer Står på for helsesøstre Helsesøsterleder Astrid Grydeland Ersvik har i det siste deltatt i diskusjoner om økende overvekt hos skolebarn og ønsker å gjeninnføre veiing på skolene. 14 Det lille mellommåltidet Fire oppskrifter på sunn «etter-skoletid-mat» som barna fikser selv. Utgiver: Melk.no Opplysningskontoret for Meieriprodukter, postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo, Besøksadresse: Borggata 1 oppgang A, 0650 Oslo. Grønt nummer: , telefon: , faks: , e-post: internett: Ansvarlig redaktør: IDA BERG HAUGE. Redaktør: MARIANNE E. MATHIASSEN, telefon: , e-post: Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon: EDIT COMMUNICATION AS Design: ROLF-ARNE SAND Forsidefoto: George Doyle Ønsker du å abonnere, reservere deg eller få flere blader tilsendt, kontakt Adresseregisterservice, pb 4, 1421 Trollåsen, telefon: , telefaks: , e-post: 2 MELK 1.07

3 LEDER Større og større Årets første utgave setter søkelyset på overvekt. I disse dager arrangerer vi fagseminar for helsepersonell i Oslo, Bergen og Trondheim hvor nettopp dette er tema. Vi synes derfor det er naturlig å følge opp i vårt eget blad. Verdens helseorganisasjon (WHO) har gjort beregninger som viser at over en milliard voksne mennesker i verden er overvektige, og at minst 300 millioner av dem har en BMI (Body Mass Index definert som antall kilo dividert med kvadratet av høyden uttrykt i meter) over 30. Overvektsproblemer og følgesykdommer øker raskere i mange utviklingsland enn i industrialiserte land. WHO beregner at 17,6 millioner barn under fem år er overvektige, og Norge følger raskt etter: Stadig flere utvikler fedme (BMI > 30), og i noen fylker har én av fem åringer fedme. Andelen overvektige barn og unge er mellom 10 og 20 prosent. Både myndigheter, helsepersonell og media har satt overvekt på dagsorden i den senere tid. I Helse- og omsorgsdepartementets nylanserte handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen har temaet blitt behørig belyst. Departementet jobber nå videre med å konkretisere de offisielle kostholdsrådene. Opplysningskontoret for Meieriprodukter Melk.no har lenge gått i bresjen for at myndighetene bør komme med anbefalinger i forhold til ulike matvarer, inkludert melk og meieriprodukter. Det gjøres i andre nordiske land med anbefaling om 0,5 liter melk per dag. Vi mener det er på høy tid at dette også skjer i Norge. Selv bruker vi uttrykket «tre om dagen»: tre glass melk, eller varier med et glass melk, en yoghurt og en brødskive med gulost. «Tre om dagen» sikrer det daglige kalsiuminntaket hvis du ellers har et variert kosthold. I dette nummeret kan du lese om et prosjekt på St. Olavs hospital i Trondheim hvor barn og unge får hjelp til å gå ned i vekt. Artikkelen med lederen av Landsgruppe av helsesøstre, Astrid Grydeland Ersvik, kommer også inn på temaet overvekt og barn. I tillegg finner du et intervju med den amerikanske professoren Michael B. Zemel som lenge har forsket på betydningen av kalsium og meieriprodukter i forhold til overvekt. For oss er det selvsagt spennende at hans forskning viser at personer som drikker mye melk og spiser meieriprodukter veier mindre enn personer som bruker lite meieriprodukter. Uansett er det lurt å bruke magre meieriprodukter i hverdagen, så får vi heller kose oss i helgen. Selv opplever jeg at det vanskelige er å la lørdag være lørdag! God lesning! «Overvektsproblemer og følgesykdommer øker raskere i mange utviklingsland enn i industrialiserte land.» IDA BERG HAUGE daglig leder Melk.no Opplysningskontoret for Meieriprodukter MELK

4 Akkurat passe stor Overvektige barn har stor risiko for å bli overvektige som voksne. Endres livsstilen i tide kan fedmeproblemer unngås. Tekst: Åse P. Thirud Foto: Ketil Jacobsen I «Akkurat passe»-prosjektet skal familiene sakte, men sikkert, oppleve at det er enkelt å leve sunt, 4 sier MELK klinisk 1.07 ernæringsfysiolog Tove Drilen ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

5 BARN OG UNGDOM I 2005 STARTET ST. OLAVS HOSPITAL i Trondheim et prosjekt med målsetting om å gi barn og unge en sunn livsstil som skal holde livet ut. Forskningsprosjektet kalles «Akkurat passe». Hensikten er ikke å slanke barn til å bli tynne, men målet er å stå stille i vekt slik at kroppen vokser seg inn i en passe størrelse. Så et behov Forskningsprosjektet ledes av overlege Rønnaug Ødegård. Hun så behovet for et bedre behandlingstilbud til overvektige barn og unge. Prosjektet består av en tverrfaglig gruppe, bestående av lege, psykolog, klinisk ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Lignende prosjekter har startet opp også andre steder i landet, blant annet i Oslo. Det er veldig viktig at det er en tverrfaglig gruppe som jobber med disse pasientene, forteller klinisk ernæringsfysiolog Tove Drilen. Hun deltar i prosjektteamet. For voksne er overvekt definert som BMI over 25(Body Mass Index = vekt i kg dividert med kvadratet av høyde uttrykt i meter). BMI over 30 er definert som fedme. For barn og unge brukes en aldersjustert BMI som tilsvarer BMI over 25 og 30 for voksne. Kriteriet for å være med i prosjektet er en barne-bmi over 30. Livsstilsendring Et langsiktig perspektiv er uhyre viktig, da dette slett ikke er en rask «slankekur», sier Drilen. Hun understreker at foreldrene og hele familien må være motiverte for å ikke bare gjennomføre, men også permanent endre livsstil. I prosjektet unngår de å gjøre for mange dramatiske endringer. Det skal ikke oppleves som en vanskelig og stor omveltning. Familiene skal sakte, men sikkert oppleve at det er enkelt å leve sunt. Aller først kartlegges kostholdet i familien. De noterer ned alt de spiser og drikker i fire dager. Dette gjentas etter seks måneder og etter to år, for å se om familien faktisk har endret vaner. Når vi undersøker kostholdet kommer vi ikke med pekefinger mot alt det gale. Vi leter etter positive endringer og sørger for å rose det, forklarer Drilen. «Hensikten er ikke å slanke barn til å bli tynne, men målet er å stå stille i vekt slik at kroppen vokser seg inn i en passe størrelse. Mestring med Rosenborg! Hele prosjektet bygger på mestring. Foreldrene skal føle at de mestrer å innføre et sunnere kosthold. Barna skal føle at de mestrer fysiske aktiviteter. Da blir det gøy å leve sunnere, og dermed lettere. Barna blir tatt med på mange aktiviteter hvor det legges vekt på at de skal ha det gøy, og klare det de holder på med. Slik får de ny og positiv innstilling til det å være i aktivitet. Noen ganger drar de i svømmehallen, andre ganger ut i snøen. Mest populært er det å dra til Lerkendal, forteller Drilen med et smil. Vi har avtale med Rosenborg, og hver gang har en av fotballspillerne et opplegg med oss, og det er selvfølgelig kjempegøy for ungene! Ønsker å få med flere Forskningsprosjektet «Akkurat passe» fortsetter frem til Etter den tid håper alle i prosjektgruppa at det blir bevilget penger ved St. Olavs Hospital slik at det kan bli et fast tilbud. Men fortsatt er det mulig å delta. Vi har så langt inkludert om lag 40 barn i alderen 7 12 år, hvorav den første gruppen snart er ferdigbehandlet, og den siste gruppen har fullført seks måneder, forteller Drilen. To nye grupper startes opp og ferdigbehandles innen De helsesøstrene eller fastlegene som har pasienter de mener kan dra nytte av prosjektet kan henvende seg direkte til St. Olavs Hospital. Et lignende tilbud finnes også for ungdom år. Etter henvisning blir barnet innkalt til legen i prosjektet for medisinske undersøkelser. I tillegg arrangeres informasjonsdag hvor foreldre får vite mer om behandlingstilbudet før familien sier endelig ja til å delta. Gode resultater I de første seks månedene er det gruppesamlinger to ganger i måneden. Deretter møtes gruppene hver tredje måned på St. Olavs Hospital. I tillegg er det jevnlig kontakt med helsepersonell i hjemkommunen. Etter to år er planen at familien skal stå rustet til å klare seg på egen hånd. Men enkelte familier vil nok ha behov for lengre oppfølging. Vi har så langt meget gode erfaringer, forteller Drilen. Vi ser at mange av barna har stoppet eller begrenset vektøkningen. Noen av foreldrene har også gått ned i vekt. Dessuten gir de tilbakemeldinger om at de setter stor pris på den nye livsstilen de har lært! Hvordan delta i «Akkurat passe»? Har du pasienter som kan dra nytte av prosjektet? Ta direkte kontakt med St. Olavs Hospital, Olav Kyrres gt 17, 7006 Trondheim eller send e-post til To nye grupper startes og ferdigbehandles innen Et lignende tilbud finnes også for ungdom år. MELK

6 Dagens rett og 800 andre oppskrifter. Barnas egne sider. Forsiden på melk.no. Melk på nett Visste du at det finnes over 800 oppskrifter på melk.no? Klikk deg inn og se hva våre nettsider har av helseinformasjon til forbrukere og helsepersonell. Tekst: Klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen Nyttig stoff om kosthold og ernæring. HVER UKE PUBLISERER VI nye artikler om ernæring og mat. Vårt mål er å bidra med inspirasjon, tips og oppskrifter på sunn mat med hovedvekt på mat vi spiser til hverdags. Innen ernæring følger vi med på hva som skjer på forskningsfronten både innen meieriprodukter og om ernæring generelt. Oppskrifter Aktuelle retter finner du lett blant våre over 800 oppskrifter ved å bruke søkefunksjonen. Vi har oppskrifter på kaker og mat til spesielle anledninger, men først og fremst sunn hverdagsmat. Hver dag finner du også «dagens rett» som en egen knapp på forsiden. Informasjon til barnehage og skole Barna har fått sine egne sider! Her har vi samlet stoff spesielt rettet mot barnehage og skole. Noe er skrevet for barna og noe for ansatte og foreldre. Melk.no har ansvar for informasjon om skolemelk, men det er Tine som administrerer abonnementsordningen. Undervisningsmateriell Vi har utgitt flere brosjyrer, noen med kostholdsinformasjon men de fleste med fristende oppskrifter. Temaene spenner vidt, fra kosthold til småbarn til lev lett-oppskrifter. På websidene kan du lese om hva de ulike brosjyrene inneholder, laste dem ned, eller bestille dem gratis. Det er også mulig å bestille flere eksemplarer til utdeling på helsestasjonen eller på foreldremøter i barnehage eller skole. Mange av brosjyrene er også relevante å gi til pasienter som skal ned i vekt eller legge om til et sunnere kosthold. I tillegg har vi utarbeidet en lysark-serie om barn og sukker som kan skrives ut og brukes i foredragsvirksomhet. Vår serie med faktaark handler om ulike kostholdstemaer blant annet kalsium, benskjørhet, melkefett og tannhelse. Disse kan bestilles gratis via nettsiden. Meierileksikon På våre sider finner du også et eget meierileksikon som forklarer grundig om de ulike meieriproduktene. Lurer du på hvordan yoghurt produseres, eller hvorfor Biola er såkalt «functional food»? Svarene finner du i leksikonet vårt. Spør oss om du lurer på noe! Vi vil gjerne at du tar kontakt! Våre to kliniske ernæringsfysiologer og tre matfaglige konsulenter svarer på spørsmål om ernæring, matlaging eller skolemelk. Spørsmålene kan du sende via nettsiden. 6 MELK 1.07

7 SMÅSTOFF For lite vitamin D De fleste får for lite av det viktige vitamin D, som blant annet bidrar til at kalsium suges opp i tarmen. Vi har få kilder i kosten: fet fisk, tran, samt spor i egg. Huden danner vitaminet når den utsettes for sollys, men i Norge må vi dekke behovet gjennom kostholdet mesteparten av året. Det enkleste er å ta tran hver dag hele året, da får du samtidig i deg de viktige omega-3 fettsyrene. Det finnes nå også flere typer melk som er beriket med vitamin D. Sunn kakao? Mange tror kakao er usunt, og mener det er en typisk kosedrikk. Sunnheten avhenger imidlertid av mengden sukker du tilsetter og hva slags sjokolade du bruker. Velger du sjokolade med 70 prosent kakao blir tilskuddet av sukker lite, samtidig som du får i deg mye kalsium og jern. Denne nye sjokolademaskinen fra Kenwood gjør det lett tilsett melk og sjokolade og vips så har du ferdig kakao! FOTO: EKSPORTUTVALGET FOR FISK Løk og hvitløk mot kreft En større europeisk studie støtter hypotesen om at løk og hvitløk beskytter mot en del kreftformer. Studien sammenlignet kostholdet til personer som har blitt rammet av kreft med friskes kosthold. Ved sammenligning av de som spiste mest løk med personer som spiste minst løk, fant man at risikoen for å bli rammet av kreft i munnhule eller svelg var redusert med 84 prosent. Tilsvarende tall for kreft i spiserør og tykktarm var 88 og 56 prosent. For brystkreft var reduksjonen i risiko på 25 prosent. For hvitløk var tallene for risikoreduksjon: kreft i munnhule/svelg: 39 prosent, spiserør: 57 prosent, tykktarm: 26 prosent og bryst: 10 prosent. Lettmelken vinner Forbruket av melk har gått ned med over 35 prosent siden 1980 i følge tall fra Sosial- og helsedirektoratet. Helmelksdrikking er redusert til en femtedel, noe som er bra ernæringsmessig. Selv om forbruket av skummet melk totalt sett har sunket, har andelen som drikker magrere melk enn én prosent fett økt i løpet av de siste ti årene. Nå drikker 26 prosent av oss skummet melk eller ekstra lett melk. Fortsatt er lettmelken de flestes favoritt halvparten av oss foretrekker denne melketypen. Melkekultur En gruppe danske studenter har undersøkt hvilket sosiokulturelt forhold innbyggerne i ulike europeiske land har til melk. De fant at melkedrikking er en viktig del av nordmenns kultur. Tradisjonen er tett knyttet til natur, helse, sunnhet, hverdagsliv, omsorg og å være gode foreldre. «Lykken er et spørsmål om god helse og dårlig hukommelse.» Ingrid Bergman ( ) FOTO: JARLE NYTTINGNES MELK

8 Slankere får dobbelt så stort vekttap hvis meieriprodukter er inkludert i kosten, sier Michael B. Zemel, professor ved The Nutrition Institute ved University of Tennessee i USA. Mindre fett og mer muskler med melk 8 MELK 1.07

9 ERNÆRING Kalsium har stor betydning både for forebygging og bekjempelse av overvekt, men det er bare halve historien, forteller professor Michael B. Zemel. Tekst: Åse P. Thirud Foto: Terje Borud GJENNOM FORSKNING PÅ HVA som skjer i cellene våre har han funnet mange årsaker til at meieriprodukter er viktige for å passe på vekten. Zemel er professor og direktør ved The Nutrition Institute ved University of Tennessee i USA. Han har publisert over 145 artikler om kalsium i forbindelse med overvekt, insulinresistens og hypertensjon. I tillegg er han en kjent foredragsholder i USA. Personer som i utgangspunktet bruker lite meieriprodukter vil gjennom å spise mer av slike produkter, og ellers ha et uendret kaloriinntak, oppleve at fettprosenten i kroppen går ned, sier forskeren. Dobler vekttapet I følge Zemel vil en som slanker seg få dobbelt så stort vekttap hvis meieriprodukter er inkludert i kosten. Det er viktig å merke seg at det særlig er fettet rundt magen som forsvinner, bukfedmen. Det er det farligste fettet på kroppen i forhold til risikoen for å utvikle så vel hjerte- og karsykdommer som type-2 diabetes. Kalsium er nøkkelen til å forstå vekttapet. Men det er også andre positive effekter fra melk og meieriprodukter. Derfor holder det ikke å spise kalsiumtabletter, legger professoren til. Resultatene fra Zemels forskning er veldig tydelige. I 2004 delte han en forsøksgruppe i tre. Den ene gruppen fikk lite kalsium, ca 400 mg daglig. Den andre gruppen fikk en tablett med 800 mg kalsium, og spiste lite meieriprodukter, slik at summen ble 1200 mg kalsium daglig. Den tredje gruppen fikk i seg 1200 mg kalsium, alt gjennom meieriprodukter. Vekttapet hos gruppene var henholdsvis 5,4 prosent, 8,6 prosent og 10,9 prosent. Lite kalsium dobler problemene Når kroppen ikke har nok kalsium responderer den ved å frigi hormoner som skal hjelpe til å holde på kalsium. Ett av disse hormonene kalles calcitriol, forteller Du blir ikke mirakuløst slank ved å spise massevis av ost. Zemel. I tillegg til å hjelpe til med å holde på kalsium regulerer hormonet også hvordan fettcellene jobber. Effekten blir mindre forbrenning av fett og økt lagring av fett i kroppens celler. Et kosthold med lite kalsium har derfor en dobbelt negativ effekt for dem som ønsker å gå ned i vekt. Studier Zemel har gjort gjennom flere år tyder på at personer som drikker mye melk og spiser meieriprodukter veier mindre enn personer som bruker lite meieriprodukter. Mange som sliter med overvekt har «bygget den opp gjennom en årrekke. Det kunne kanskje vært unngått ved jevnt inntak av meieriprodukter, sier Zemel. Han legger til at det selvfølgelig også er fett i meieriproduktene, så du blir ikke mirakuløst slank ved å spise massevis av ost. Men et kosthold med tre yoghurter eller melkeglass om dagen ser klart ut til å bidra til å holde vekten nede. Zemel legger til at melk også bidrar positivt på andre områder: Utgangspunktet vårt var studier i forbindelse med hjerte- og karsykdommer. Der så vi at blodtrykket ble lavere når man jevnlig drakk melk og spiste yoghurt. Mindre fett, mer muskler Men kalsium er bare halve historien, sier Zemel med et smil. Det er andre komponenter i meieriproduktene som har stor betydning. I tillegg til kalsium inneholder meieriprodukter blant annet mye av aminosyren leucin. Faktisk er det ingen andre næringsmidler som inneholder så mye leucin. Leucin fungerer som en slags byggesten for muskelmassen. Den stimulerer proteinsyntesen i musklene. Denne prosessen krever energi. Dermed øker forbrenningen i kroppen samtidig som muskelmassen styrkes. Når du slanker deg mister du både fett og muskler, forklarer Zemel. Det er ønskelig å miste fett, men du vil gjerne beholde så mye som mulig av musklene. Ved å ha melk og yoghurt i dietten økes forbrenning av fett, og samtidig styrkes muskelmassen i stedet for å bli svekket. Ukjente fordeler Zemel vil forske videre på komponentene i meieriproduktene. Vi har så langt funnet forklaring på om lag 90 prosent av de positive effektene vi ser gjennom forsøk, sier han. Professoren regner med at prosent av vekttapet ved en diett med meieriprodukter skyldes kalsium prosent skyldes leucin og om lag 10 prosent skyldes bioaktive pepider som også hjelper til med å senke blodtrykket. Dermed gjenstår det om lag 10 prosent som foreløpig ikke er fullt ut forklart ennå. Jan I. Pedersen, dr. med. og professor emeritus ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, deltok på et seminar i Oslo hvor Zemel presenterte sin forskning. Han er enig i at magre melkeprodukter bør anbefales for et variert og sunt kosthold. Nytt for meg var Zemels funn av at vitamin D muligens er involvert i reguleringen av energiomsetningen. Jeg kjenner hans arbeider rimelig godt. Funnene er kontroversielle, og har ført til at andre forskere nå forsøker å etterprøve dem, sier Pedersen. MELK

10 På 1980-tallet var det udiskutabelt at melkefett var uheldig for helsa. Men hva sier forskerne i dag? Tekst: Klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen Er melkefett farlig? DET VAR SVÆRT MYE FOKUS på kolesterol for noen år tilbake. Nordmenn ble redde for å spise kolesterolrike matvarer, og de fleste lærte at mengde og type fett hadde betydning. Søkelyset i ernæringsdebatten har riktignok flyttet seg mer mot sukker og bort fra fett de senere årene. Det er fortsatt sant at mettet fett øker kolesterolet, men forskerne undersøker om ulike typer mettet fett har ulik innvirkning på kolesterolet. Hjerte- og karsykdommer Ny forskning stiller spørsmål om melkefett virkelig er ugunstig når det gjelder risiko for hjerte- og karsykdommer. På Lipidklinikken pågår en studie om meieriprodukters innvirkning på metabolsk syndrom. Personer med dette syndromet har økt risiko for å rammes av hjerte- og karsykdommer. På 1980-tallet var det udiskutabelt at melkefett var uheldig. Begrunnelsen var basert på epidemiologiske studier som sammenlignet ulike befolkningsgrupper Marianne E. Mathiassen er klinisk ernæringsfysiolog og ansatt i Melk.no. I hvert nummer skriver hun om nyheter innen forskning på meieriprodukter. med forskjellig inntak av melkefett. Dokumentasjonen viste at det var svært sannsynlig at melkefett hadde en negativ effekt, og økte risikoen for hjerte- og karsykdommer. Problemet med epidemiologiske studier er at det er umulig å vite sikkert «årsaken til funnene. Forskerne undersøker om ulike typer mettet fett har ulik innvirkning på kolesterolet. Sprikende resultater Studier gjennomført i en og samme befolkning har derimot vist svært sprikende resultater når det gjelder melkefett og hjerte- og karsykdom. Noen studier styrket teorien om at melkefett er uheldig, andre viste ingen effekt eller stikk motsatt effekt. I tillegg viste noen av studiene sågar en gunstig innvirkning på blodtrykk og insulinfølsomhet. Dokumentasjonen på at meieriprodukter har en positiv effekt på blodtrykket begynner etter hvert å bli omfattende, og forskerne tror det er kalsium og bioaktive peptider (deler av proteiner) som er forklaringen. I Norge har Anne Sofie Biong et al undersøkt melkefett i en gruppe pasienter som overlevde hjerteinfarkt med en gruppe friske kontrollpersoner. De fant overraskende at de friske spiste mer melkefett enn de som hadde blitt rammet av hjerteinfarkt. Dette var stikk i strid med tidligere lærdom. I studien klarte forskerne å måle langtidsinntaket av melkefett ved å benytte fettvevsbiopsier og analysere innholdet av noen spesielle fettsyrer som er spesielle for melkefett. På denne måten kan fettsyrene benyttes som markører for inntak av meieriprodukter og dataene blir sikrere enn ved for eksempel kostintervjuer. Flere årsaker Som forklaring på funnene kan vi tenke oss flere muligheter. Lever de som spiser mye meieriprodukter annerledes enn dem som bruker lite meieriprodukter? Andre faktorer ved kosthold og levesett kan forklare forskjellen i risiko. En annen mulighet er at stoffer i meieriprodukter virker beskyttende, eksempelvis kalsium. Senere års forskning har vist at kalsium gir flere effekter enn tidligere antatt, og mineralet er et viktig signalstoff ved regulering av en rekke cellulære prosesser. En tredje mulighet er at selve melkefettet inneholder stoffer som reduserer risikoen. Er den siste forklaringen riktig vil det sannsynligvis bety at de ulike mettede fettsyrene har 10 MELK 1.07

11 FORSKNING påvirke kolesterolet i mye mindre grad enn for eksempel smør. Det ser også ut til at det er en forskjell mellom søt og syrnet melk med hensyn til kolesteroløkning i favør av sistnevnte. Elwood, en engelsk forsker, publiserte i 2004 en artikkel som viste en analyse av ti prospektive studier som tok for seg inntak av melk og risiko for hjerte- og karsykdommer. Han fant at så vel risikoen for hjerteinfarkt som for slag var redusert med henholdsvis 13 og 17 prosent. Kun én av disse ti studiene ga støtte til teorien om at melk øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Studier viser at ost ser ut til å påvirke kolesterolet i mye mindre grad enn for eksempel smør. ulik effekt, og at en eller flere av fettsyrene i meieriprodukter har en gunstig virkning i forhold til å motvirke hjerte- og karsykdommer. CLA-fettsyrer Det som skiller melkefett fra annet mettet fett er høyt innhold av korte fettsyrer. Disse fettsyrene ser ikke ut til å øke kolesterolet. Melk og meieriprodukter inneholder ellers mye av fettsyren palmitinsyre. Den har vist å være kolesteroløkende, og kan med andre ord ikke «frikjennes». Melk inneholder også en rekke andre fettsyrer som blant annet laurinsyre, myristinsyre, oljesyre og stearinsyre. Sistnevnte er antatt å ha en nøytral effekt på kolesterolet. Melk og meieriprodukter inneholder også CLA-fettsyrer som har vært diskutert mye i forhold til alt fra slanking til kreftforebygging. Vi kan derfor tenke oss at CLA bidrar til å forklare hvorfor risikoen ser ut til å være mindre for å bli rammet av hjerte- og karsykdommer når vi spiser mye meieriprodukter. Forskningsresultatene til Biong et al støttes også av svensk forskning der Warensjö et al fant en omvendt sammenheng mellom inntak av melk og risiko for hjerteinfarkt. Ulik effekt på kolesterolet Forskere har også antydet at de forskjellige meieriproduktene har ulik evne til å påvirke kolesterolet. Studier viser at ost ser ut til å Referanse Tholstrup T: Dairy products and cardiovascular disease. Curr Op Lip 2006; 17:1-10. Biong AS et al: A comparison of the effects of cheese and butter on serum lipids, haemostatic variables and homocysteine. Br J Nutr 2004; 92: Warensjö E et al: Estimated intake of milk fat is negatively associated with cardiovascular risk factors and does not increase the risk of a first acute myocardial infarction. A prospective case-comtrol study. Br J Nutr 2004; 91: Tholstrup T et al: Does fat in milk, butter and cheese affect blood lipids and cholesterol differently? J Am Coll Nutr 2004; 23: Elwood PC et al: Milk drinking, ischaemic heart disease and ischaemic stroke II. Evidence from cohort studies. Eur J Clin Nutr 2004; 58: MELK

12 Står på for barn og unge Helsesøstre har en meningsfylt og utfordrende hverdag. Med jobben følger også temaer som berører sterke følelser hos barn og foreldre. Tekst: Åse P. Thirud Foto: Runar Hasselø 12 MELK 1.07

13 KUNNSKAP DET ER GODT Å SE at tjenesten vår er til hjelp både for barn og ungdom, sier Astrid Grydeland Ersvik. Hun er leder for NSF Landsgruppe av Helsesøstre. I den siste tiden har hun deltatt i diskusjoner om økende overvekt hos skolebarn og forslaget om å gjeninnføre veiing på skolene. Helsesøstrene i Norge har lenge etterlyst veiing og måling også av de større barna. Ikke som i gamle dager Spørsmålet om å veie skolebarn vekker minner hos foreldre og myndighetspersoner, og ikke alle minnene er like gode, sier Grydeland Ersvik. Men hun understreker at veiingen ikke skal gjøres i påsyn av medelever, og at barna ikke skal bli møtt med løftet pekefinger. Det er viktig å få fram at vi ønsker å veie og måle barnet inne hos helsesøster, enten alene eller sammen med foresatt. Overvektige barn er ofte plaget av det enten de blir veid eller ikke. Da kan det være stor hjelp i å få snakke med helsesøster om ernæring og fysisk aktivitet, samtidig som du får tilbud om oppfølging. Grydeland Ersvik understreker at veiing vil gjøre det lettere å fange opp tegn til overvekt. Det er langt enklere og bedre å forebygge overvekt enn å behandle når det først har oppstått. Tidspress! Den største utfordringen vår er at tiden aldri strekker til. Arbeid med mennesker tar tid! Det er et stort press på helsesøstrene fordi vi tillegges stadig nye oppgaver. Samtidig følger det sjelden ressurser med til å utføre alle oppgavene tilfredsstillende, sier Grydeland Ersvik. Hun peker på etter- og videreutdanning som en annen utfordring. Siden helsesøstrene skal favne vidt er det umulig å være spesialist innen alle områder amming, spiseforstyrrelser, psykisk og fysisk helse, ernæring etc. Men Landsgruppe av Helsesøstre ønsker at medlemmene skal få mulighet til å etter- og videreutdanne seg. Ordning for videreutdanning Mulighet for spesialisering varierer veldig fra kommune til kommune, både etter økonomi og prioriteringer, fortsetter lederen. Hun legger til at det kan være vanskelig å skaffe vikar når en helsesøster tar videreutdanning. Hvis helsestasjonen allerede er presset på tid blir det en utfordring å ta Innvandrere Helsearbeid i forhold til innvandrere krever ny kunnskap og nye måter å tenke på. Vi har gjerne behov for tolk, eller bruker ekstra god tid på å forklare ting dersom de ikke har gode norskkunnskaper, sier helsesøsteren. Hun forteller at det ofte er ulike oppfatninger om barn og barneoppdragelse i forskjellige kulturer. Mange steder har derfor startet foreldreveiledningskurs for innvandrere og flyktninger. Det er kurs hvor en innvandrerforelder er kursleder for andre innvandrere. En hel- «Vi er i ferd med å etablere en etterutdanning i forhold til barn og unges psykiske helse. Det kan bli et viktig tilbud for landets helsesøstre, sier Astrid Grydeland Ersvik, leder for helsesøstrene i Norge. sesøster eller annen fagperson er med for å Den største assistere med faglig innhold. utfordringen vår Helsestasjon for ungdom er at tiden aldri strekker I sin jobb som sjefhelsesøster i Kristiansund er Grydeland Ersvik sterkt engasjert i «hjertebarnet» Helsestasjon for ungdom. til. Arbeid med mennesker tar tid! Det er et tilbud som blir benyttet svært mye. I Kristiansund var vi blant de første, og har nå holdt på i snart 30 år. Vi får noen ut av jobb. mange spørsmål om prevensjon, graviditet, Grydeland Ersvik sier at det er spesielt psykisk helse, trivsel, mistrivsel og vanlige stort behov for etter- og videreutdanning fysiske plager. innen psykisk helse. Det gjelder både oppfølging av barn med psykiske vansker og de blitt bygget ut i det meste av landet. Det er Etter hvert har helsestasjoner for ungdom som har foreldre med psykiske problemer. i stor grad et resultat av engasjement og Vi er i ferd med å etablere en etterutdanning i forhold til barn og unges psykiske Det er neppe tilfeldig at samtalen vår blir pågangsvilje hos helsesøstre. helse. Det kan bli et viktig tilbud for landets avbrutt av en telefon fra Barneombudet. Med helsesøstre. sine fagkunnskaper og erfaringer er helsesøstrene viktige støttespillere som taler barn og unges sak over hele landet. Astrid Grydeland Ersvik har i snart to år vært leder for NSF (Norsk Sykepleierforbund) Landsgruppe av Helsesøstre, med om lag 2500 medlemmer. Hun er også sjefhelsesøster i Kristiansund. Der har hun fulgt mange barn gjennom utvikling og oppvekst. Selv har hun tre barn. MELK

14 FOTO: OPPLYSNINGSKONTORET FOR KJØTT Det lille mellommåltidet Mange barn kommer hjem til tomt hus og er sultne. Hvordan kan vi sørge for at de lager et næringsrikt måltid på egen hånd? Med litt planlegging løses det på en enkel måte. Tekst: Marianne Hayes Antonsen Foto: Astrid Hals NORDMENNS MIDDAGSVANER HAR ENDRET SEG i løpet av årene. Spesielt i østlandsområdet og i de store byene spiser folk middag sent på ettermiddagen eller tidlig kveld. Det er derfor lurt å legge inn et lite mellommåltid mellom lunsj og middag. Barn i vekst trenger riktig kosthold. Med enkle grep kan barn i skolealder selv fikse sunn og god «etter-skoletid-mat». Kostholdsundersøkelser viser at vi fra tidlig barndom Marianne Hayes Antonsen er ansatt i Melk.no. Hun er faglærer i ernæring-, helse- og miljøfag og institusjonskokk. I hvert nummer gir hun deg oppskrifter og matnyttig stoff. får i oss for mye sukker. Det er derfor viktig å ta et grep om denne utviklingen, og unngå matvarer med mye sukker. Lær barna tidlig hvilke matvarer som er næringsrike og som gir en god metthetsfølelse. Her kommer noen tips til små retter som kan bakes og fryses ned, og tas opp om morgenen før alle drar av gårde. Dette er også enkle løsninger som barna selv kan ordne når de kommer hjem fra skolen. Optimal sammensetning Kakediagrammet under viser et eksempel på anbefalt fordeling av næringsstoffene protein, fett og karbohydrat. Protein Fett Karbohydrater 14 MELK 1.07

15 LIVSSTIL Kaninsnacks (2 porsjoner) 5 cm slangeagurk 1 gulrot 1/4 kålrot 1/3 rød paprika 1/3 gul paprika Dressing: 50 g kremost med krydder 1 dl mager Kesam 2 ss tørket dill eller annet krydder etter smak Vask, skrell og del alle grønnsakene. Anrettes på fat. Bland alt til dressingen og server som dipp til grønnsakene. Kyllingwraps (3 porsjoner) 3 potetlefser eller tortillaer 50 g baconost 1 vårløk 1/2 eple 1/4 isbergsalat, finstrimlet 1 stekt kyllingbryst eller annet kjøtt 1/2 rød paprika 1/2 tomat 1 dl ekstra lett rømme salt og pepper 50 g halvfet hvitost Smak til med friske urter, f.eks. basilikum. Smør baconost på tortillaene. Skjær eplet, grønnsakene og kjøttet i biter. Bland alle ingrediensene til fyllet og rør det med den ekstra lette rømmen. Smak til fyllet med salt og pepper. Legg dette på tortillaene og brett sammen. Riv osten. Dryss revet ost over og pynt med frisk basilikum. Snurrepizza (12 biter) 50 g gjær 1/2 ts salt 3 dl lunkent vann 4 dl hvetemel 4 dl sammalt hvete, grov Fyll: 3 ts pesto 3 ss ketchup 2 ss olje 2 tomater 1 rød paprika 100 g kjøttpølse eller kokt skinke i terninger 150 g revet hvitost I stekeovn 200 C i 20 minutter. Rør gjæren ut i lunket vann, tilsett salt og mel til deigen blir passe fast. Strø litt mel på bordet og kna deigen til den er glatt. Kjevle deigen ut til et rektangel, 40 x 25 cm. Bland alle ingrediensene til fyllet og smør fyllet utover deigen. Rull sammen fra langsiden og skjær rullen i 12 like store biter. Plasser snurrene på et stekebrett eller sett dem i en smurt langpanne. Etterheves på et lunt sted i 40 minutter. Pensles om ønskelig med sammenvispet egg før steking. Stekes midt i ovnen. Kan fryses og tines opp igjen. Serveres lunkne. Jordbærdrøm (3 glass) 1 dl Biola med bringebær 1 dl eplejuice 1 stort beger vaniljeyoghurt 1/4 banan 3 dl frosne jordbær Ha Biola og juice i en blender eller foodprocessor. Tilsett yoghurt og til slutt frosne bær. Sett på lokket og slå på maskinen. Smoothien er ferdig etter ca. 40 sekunder, eller når all væske går rundt i maskinen. Tips: Smoothien holder seg frisk og fin i flere timer når den oppbevares i en lufttett beholder i kjøleskapet. MELK

16 Returadresse: NMI, Postboks 4, 1421 Trollåsen B FOTO: SCANPIX CREATIVE Bli abonnent helt gratis Deler du dette bladet med alle kollegaene dine? Kan du tenke deg et eksemplar som bare er ditt? Ta kontakt med oss, så sørger vi for at du får de neste numrene tilsendt i postkassen. Har du kommet over bladet tilfeldig og ønsker å abonnere, er det også bare å melde seg på abonnementsordningen. Magasinet er gratis. Melkefakta Treg mage med melk? Mange tror at melk virker forstoppende. Det er ikke lett å vite om dette er en myte eller ei fordi det er gjort svært lite forskning på temaet. Tekst: Klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen GENERELT SETT SKYLDES FORSTOP- PELSE for lite fysisk aktivitet og kosthold med for lite fiber og væske. Anbefalt daglig fiberinntak er gram per dag for voksne, men de aller fleste får i seg langt mindre. Gode fiberkilder er grønnsaker, frukt, bær, poteter og grove kornprodukter. De andre matvaregruppene inneholder i praksis ikke fiber. Som vi skjønner inneholder ikke meieriprodukter fiber, men det gjør heller ikke kjøtt, fisk eller egg. Endring i kostholdet Hos barn vet vi at forstoppelse først og fremst opptrer i perioder der det er store endringer i kostholdet eller i rutinene for toalettbesøk. Mange blir forstoppet når de begynner med fast føde eller starter pottetrening. Når forstoppelsen først er et faktum blir den ofte forverret fordi barnet lett forbinder smerte og ubehag med toalettbesøk. Når det gjelder melk og meieriprodukter finnes det ikke stoffer i disse som skulle tilsi at vi skal bli forstoppet. Resultater fra en studie utført i USA for en generasjon tilbake viser at de som spiste lite meieriprodukter var mest forstoppet. Men det kan være en del barn som ikke tåler melk som reagerer med forstoppelse Send navn og adresse på e-post til eller ring Du kan også faxe oss på , eller skrive til Adresseregisterservice, postboks 4, 1421 Trollåsen. Bruk samme adresse hvis du ønsker å reservere deg mot å motta bladet eller ønsker å få flere eksemplarer tilsendt. slik som andre reagerer med diaré. Vi kan derfor erfare at noen blir mindre forstoppet ved å kutte ut melk. Men i disse tilfellene tåler ikke barnet melken. Får fart i sakene prosent av befolkningen tåler melk, og blant disse er det lite trolig at melk skal virke forstoppende. Syrnede meieriprodukter brukes ofte ved forstoppelse fordi de kan ha en positiv innvirkning på tarmfloraen og aktiviteten i tykktarmen. Dette skyldes melkesyrebakterier. Biola-produktene inneholder også LGG-bakterien som har dokumenterte helseeffekter. Disse effektene omfatter også en regulerende effekt på tarmfunksjonen enten denne er for rask eller for treg. 16 MELK 1.07

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

FESTMAT I BARNEHAGEN. Holane 12, 6770 Nordfjordeid tlf 47 39 54 64

FESTMAT I BARNEHAGEN. Holane 12, 6770 Nordfjordeid tlf 47 39 54 64 Sjokoladekake i langpanne og muffins med nonstopp er enkelt å ty til når barn skal feire. Dette kan godt avløysast av nye og meir spennande godbitar og delikatesser som er minst like lette å lage. FESTMAT

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

FESTMAT I BARNEHAGEN. Vi har latt oss inspirere av: www.melk.no www.frukt.no Bilde på framsida er henta frå: www.kakerogkos.blogspot.

FESTMAT I BARNEHAGEN. Vi har latt oss inspirere av: www.melk.no www.frukt.no Bilde på framsida er henta frå: www.kakerogkos.blogspot. Sjokoladekake i langpanne og muffins med nonstopp er enkelt å ty til når barn skal feire. Dette kan godt avløsest av nye og mer spennende godbiter og delikatesser som er minst like lette å lage. FESTMAT

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende? Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder Fokus på kosthold KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder for oss. Vi bidrar til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold, aktivitet og hvile. De utvikler gode kostholdsvaner og gode holdninger.

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke BlåBokstaver Foto: Lisa Westergaard varenr. 2011 11/30 000 Revidert 2011. 6.opplag SMOOTHIES Enklere blir det ikke Tips og råd på www.melk.tv Nå kan du få mange gode tips og råd til matlaging og ernæring

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Foto: Jens Erik Nilsen Foto: Nordland Gymnastikk og Turnkrets Foto: Norges idrettsforbund MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Påvirker maten innsatsen? Mat som grovt brød, kornblandinger, fullkornspasta/-ris, potet,

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Oppskrift 06. Engelske korsboller Oppskrift 05. Grove påskeharer Oppskrift 01. DekorertE påskebrød Oppskrift 02. Gresk påskebrød Oppskrift 03.

Oppskrift 06. Engelske korsboller Oppskrift 05. Grove påskeharer Oppskrift 01. DekorertE påskebrød Oppskrift 02. Gresk påskebrød Oppskrift 03. Grove påskeharer Oppskrift 01. DekorertE påskebrød Oppskrift 02. Engelske korsboller Oppskrift 05. Påskespeilegg Oppskrift 06. Gresk påskebrød Oppskrift 03. Kypriotisk påskebrød Oppskrift 04. 02. Grove

Detaljer

Enkle og supergode oppskrifter. På tur. Friluftseminar for barnehager

Enkle og supergode oppskrifter. På tur. Friluftseminar for barnehager Enkle og supergode oppskrifter På tur Friluftseminar for barnehager Tirsdag 29. april 2014 Hovedretter Pizza italian style - oppskrift for to pizzaer, beregn èn pizza til ca. 6 barn Pizzabunner, to stk:

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

Dressinger og dipp. Guacamole

Dressinger og dipp. Guacamole Dressinger og dipp. Guacamole 2 modne avokado 1 tomat 1 lime Litt chili hvis du tørr? Evn litt hvitløk og koriander For å runde smaken kan det være lurt med ¼ ts salt og evt ¼ ts sukker hvis ikke søte

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

KOSESTUND. når du fortjener det

KOSESTUND. når du fortjener det KOSESTUND når du fortjener det SPA Ostekjeks med urter 4 porsjoner 100 g smør 100 g revet, vellagret ost, f eks sveitser- eller jarlsbergost 100 g hvetemel 1 knivsodd kajennepepper 2 ts finhakket rosmarin

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortelser dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskje ss = spiseskje pk = pakke

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Tekst og oppskrifter: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Foto: Kim Holte/Melk.no

Tekst og oppskrifter: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Foto: Kim Holte/Melk.no Her har vi samlet en rekke oppskrifter på forskjellige retter som kan brukes på en flott 17. mai buffé. De passer både til frokost, lunsj eller etter barnetoget. Tekst og oppskrifter: Opplysningskontoret

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS Inspirasjon til Bra Mat for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS INNHOLD Bakt laks med soya, ingefær og chili Bakt torsk med soya, ingefær og chili Ratatouille Rotmos Byggris Salat Havre- og

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Juniorkokkenes. matpakketips

Juniorkokkenes. matpakketips Juniorkokkenes matpakketips Endelig storefri! Storefri er en kjærkommen pause i en lang skoledag. Storefri betyr matpakke. Retningslinjer fra Sosial- og Helsedirektoratet sier at skolemåltidet bygger på

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Gjør det t! OVNSBAKT LAKS MED SITRON 600 g 2 ss 4 ss laksefilet uten skinn og bein soyasauce sitron 2 ½ vårløk grønt eple hjertesalat avokado Salat Vi vet

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med

ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Foto: Studio Dreyer-Hensley OVNSBAKT LAKS MED SITRON GJØR DET ENKELT! Vi vet at mange har lyst til å spise mer fisk, men at de tror det er så vanskelig å

Detaljer

Introduksjon til undervisningsmateriellet

Introduksjon til undervisningsmateriellet Introduksjon til undervisningsmateriellet Undervisningsmateriellet består av fem moduler: Kornartene, Fra jord til bord, Grove kornprodukter, Måltidene og Fremtidens skolebrød. Hver modul inneholder fakta,

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Grove pizzasnurrer langpanne

Grove pizzasnurrer langpanne Grove pizzasnurrer langpanne i stor Det er sommer og sesong for alle slags avslutninger. Tipper det slår an med saftige pizzasnurrer som et alternativ til alle kakene! Jeg bare nevner det. Du trenger:

Detaljer

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001 Sunnere Oppskrifter på 10 smakfulle kaker Inneholder Naturlig - 0 kalorier NO-002-001 Én mix mange muligheter Nå får du hjelp til å lage favorittkakene dine helt uten sukker og hvetemel! Med denne kakemixen

Detaljer

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 2 ss flytende margarin 3 stk gulrot 2 stk persillerot 2 skive sellerirot 100 g revet parmesan 1 ts tørket

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige

Detaljer

Oppskrift 05. Oppskrift 06. skilpadder og krokodiller Oppskrift 01. Byggmelslapper Grove horn med ost og skinke Oppskrift 02.

Oppskrift 05. Oppskrift 06. skilpadder og krokodiller Oppskrift 01. Byggmelslapper Grove horn med ost og skinke Oppskrift 02. skilpadder og krokodiller Oppskrift 01. Grove Scones Oppskrift 05. Byggmelslapper Grove horn med ost og skinke Oppskrift 02. Oppskrift 06. Frokostblanding Oppskrift 07. Tortilla med bygg Oppskrift 03.

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Oppskrifter på garantert gode pølser

Oppskrifter på garantert gode pølser Det er mye kjøtt i de beste pølsene Foto: H2W, Dreyer/Hensley Styling: Nina Sjøen, Paul Løwe Oppskrifter på garantert gode pølser www.gilde.no Garantert gode pølser De beste pølsene er de som er garantert

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker vente! Likevel kan du velge gode, sunne hverdagsmiddager. Dette oppskriftsheftet gir deg seks gode forslag. God middag!

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN

ABONNEMENTSORDNINGEN ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Innledning Innhold I denne kokeboken har vi laget enkle oppskrifter der NutriniKid Multi Fibre nøytral inngår som en viktig ingrediens. Dette er ment som et

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer