Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, Tannhelse for helsesøstre s. 6-9 Folkehelse s Tobakksfri s. 4, 20-21

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2007. Tannhelse for helsesøstre s. 6-9 Folkehelse s. 12-15 Tobakksfri s. 4, 20-21"

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2007 Tannhelse for helsesøstre s. 6-9 Folkehelse s Tobakksfri s. 4, 20-21

2 Folkehelsestudiet Folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Tekst og foto: Reidun Stenvik For tredje gang arrangerer Høgskolen i Akershus (HiAk) et studium i folkehelsearbeid skreddersydd for tannhelsepersonell. Munnpleien får være til stede på den tredje samlingen for 29 tannhelsearbeidere, tre tannleger, tre tannhelsesekretærer og resten tannpleiere. Grupper er i gang med hver sin oppgave, eller et utviklingsarbeid som det heter på «høgskolespråk». Disse skal sendes inn før påske. Neste og siste gang de skal møtes, står presentasjon av utviklingsarbeidene og evaluering av studiet på programmet. Tannhelsepersonell som har vært noen år i yrket, husker det såkalte Bygdøykurset. Ved Statens utdanningssenter for helsepersonell lokalisert til Villa Grande, nå Holocaustsenteret, på Bygdøy ble det i en årrekke arrangert et lengre kurs i offentlig helsearbeid for først tannleger, og senere også tannpleiere og muligens noen få tannhelsesekretærer. Bygdøykurset ble nedlagt i 1991, og Sosial- og helsedirektoratet har ønsket å utvikle et nytt studietilbud for tannhelsepersonell med vektlegging av helsefremmende og forebyggende arbeid. Det nye studiet ble arrangert ved HiAk første gang i studieåret og for tredje gang i studieåret Munnpleien var til stede en av dagene på den tredje samlingen i denne omgang. Vi overvar en plenumssamling, og vi snakket med de tre lærerne: tannpleier og universitetslektor Anne Eikeland samt Marit Hartviksen og Kjartan Skogly Kversøy, som begge er høgskolelektorer ved HiAk. Dessuten fikk vi være «flue på veggen» i en av gruppene, vi snakket kort med en annen gruppe og har i ettertid intervjuet en av de tre tannlegene, Pia Gjessing, over telefon. Utviklingsarbeid Anne Eikeland forteller at Sosial- og helsedirektoratet i 2003 tok initiativ til opprettelsen av studiet og gikk ut med forespørsel til universiteter og høgskoler om å arrangere et studium i henhold til visse kravspesifikasjoner. Dette skulle ikke være et nytt Bygdøy-kurs. Studieplanen er utarbeidet av Seksjon for samfunnsodontologi, UiO og HiAk i fellesskap og tar utgangspunkt i dagens måte å forstå læring på. Studentene lærer i stor grad gjennom praktiske erfaringer som de skal reflektere over, og det legges vekt på nær sammenheng mellom teori og praksis. Målet for studiet er ganske omfattende, men vi kan kanskje sammenfatte det i at studentene skal lære seg å kommunisere på en annen måte og legge til rette for gode relasjoner, både til pasienter og til Folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Gjennomføres av HiAk i samarbeid med Seksjon for samfunnsodontologi, UiO på oppdrag fra SHdir Deltidsstudium med fi re samlinger Gir 15 studiepoeng som tilsvarer ¼ års studium Studiet er utviklingsorientert, basert på moderne prinsipper for læring og gir studentene ulike verktøy til bruk i praksis Målet er å videreutdanne tannhelsepersonell slik at de videreutvikler sin kompetanse i forebyggende og helsefremmende arbeid i et tverrfaglig perspektiv videreutvikling av tannhelsetjenesten, særlig på egen arbeidsplass egenutvikling i mellommenneskelige forhold kommunikasjon og flerkulturell forståelse Studiet tilbys på nytt høsten 2007 med søknadsfrist 3. september 2 MUNNPLEIEN NR 1/2007

3 forbedre en «tannhelsesamtale» med en ungdomspasient. Eli-Karin er ansatt ved Det odontologiske fakultet i Bergen som etter planen skal innlemmes i et nytt helsefakultet hun vil se på kommunikasjon i en omstillingsprosess. Munnpleien er til stede under en veiledningsseanse med Marit Hartviksen. Dere skal benytte SØT-modellen i tilnærmingen, sier hun og forklarer: S er situasjonen, Ø er ønsket situasjon og T er tiltak. Diskusjonen går livlig rundt bordet, men problemstillingen forblir uklar denne formiddagen. Vi vet imidlertid, når dette skrives, at gruppen har landet på følgende problemstilling: Hvordan kan vi som tannpleiere gjennomføre samtaler på ulike arenaer med det mål at kommunikasjon får en helsefremmende og forbyggende effekt? Med innvandrere som tema. Fra venstre Kari Langmo Becker, Gerd Reve, Kari Anne Nisja, Janita Suniva Kirkefjord og Inger-Margrethe Andersen. andre yrkesgrupper vi samarbeider med, fortsetter Anne. Jeg synes å merke en viss frustrasjon hos enkelte på dette stadiet i studiet? Prosessen kan skape noe frustrasjon fordi dette er en ny måte å lære på, men det er ikke mer enn de kan tåle. Jeg har stor tro på dette studiet, sier Anne Eikeland som er engasjert som lærer for 200 timer. Vurderingskriterier Dagens plenumssamling skal dreie seg Lærerstaben. Anne Eikeland (f.v.), Kjartan Kversøy Skogly og Marit Hartviksen. om vurderingskriterier. Studentene får vite at oppgaven skal være på maks 20 sider og leveres innen 2. april, og de blir oppfordret til å gjøre «tøffe valg». Som regel blir en tekst bedre når den blir kortet ned, sier lærerne. Men hva betyr det at studentene skal lage vurderingskriterier? Jo, det skal være en rettledning for sensor. Det blir mindre «ullent» hvis studentene sier hva man bør se etter. Men kom de med konkrete forslag til kriterier? Mine notater viser gode råd fra lærerne om tilnærming: Klar plan, tydelig beskrivelse av gjennomføringen, utfordringer og refleksjoner. Problemstilling? Tannpleierne Anne Ingrid Saghaug, Bente Stuveseth, Åshild Buås og Eli-Karin Søvdsnes har til dels ulik yrkesbakgrunn og skal forsøke å finne en felles problemstilling til sin oppgave. Det overordnede er å bli flinkere til å kommunisere, men innfallsvinklene må bli forskjellige. Anne Ingrid ønsker å forbedre en undervisningstime i videregående skole. Bente som arbeider i dentalbransjen, vil ta for seg en medarbeidersamtale, og Åshild vil Innvandrere En gruppe bestående av fem tannpleiere fra Buskerud, Vestfold og Nord-Trøndelag har satt seg rundt et bord i et hjørne av plenumsasalen. Deres tema for oppgaven er barn av ikke vestlige mødre, og de nærmer seg en problemstilling: Hvordan legge til rette for at ikke-vestlige mødre forstår betydningen av et friskt melketannsett hos barna? De bygger på egne erfaringer og tenker også å få litt «input» på Tannvernseminaret i mars. Alle er påmeldt seminaret, og dagen etterpå skal de legge siste hånd på oppgaven før innlevering. Mistanke om omsorgssvikt Pia Gjessing, en av de tre tannlegene på studiet, er på jobb på den offentlige tannklinikken på Brandbu da vi treffer henne på telefonen rett før påske. Det er like før oppgaven skal innleveres, trodde vi. Vi har fått utsettelse til etter påske, men vi er snart i mål, så det er bare finpussingen igjen. Den handler om «hvordan vi som tannhelsepersonell kan tilrettelegge for mestring og håndtering av mistanker om omsorgssvikt», forteller hun. I gruppen har Pia hatt med seg kollega Hanne Nagell Storesund og tannpleierne Wenche Lundesgaard og Anne Grete Nogva. Vi valgte dette temaet fordi vi synes MUNNPLEIEN NR 1/2007 3

4 Om samtaler på ulike arenaer. Fra venstre Anne Ingrid Saghaug, Eli-Karin Søvdsnes, Bente Stuveseth og Åshild Buås. Vurderingskriterier. Interesserte studenter får tips om oppgaveskriving. det er et felt der vi ikke riktig vet hvordan vi skal forholde oss når vi observerer noe vi tror kan bero på omsorgssvikt. Hanne og jeg har snakket mye om det på klinikken, om hvordan vi kan bidra til synliggjøring av tannhelsetjenestens rolle. Innledningsvis inviterte gruppen til et møte i Nedre Eiker med barnevern, helsesøster og tannhelsetjenesten. På dette møtet kom det frem at barnevern og helsesøster avholder tverrfaglige møter, men de hadde ikke tenkt på at tannhelsetjenesten også burde inkluderes i dette samarbeidet. Hva kom det ut av dette møtet? Vi drøftet hva vi kan gjøre for å få til et samarbeid der taushetsplikten er ivaretatt, for eksempel tverrfaglige møter der man på forhånd har innhentet samtykke. Jeg tror mye dreier seg om holdninger og bevisstgjøring, slik at «de andre» forstår at tannhelsetjenesten kan være en nyttig samarbeidspartner. Det høres ut som du er fornøyd med studiet. Hva er ditt viktigste utbytte? Det må være en generell bevisstgjøring og at man har ansvar for egen læring. Vi har hatt mange dyktige og inspirerende forelesere, men arbeidet med oppgaven har nok gitt mest på litt lengre sikt. Jeg synes det hadde vært fi nt med flere tannleger blant deltakerne, men jeg tror at dette studiet er lite kjent ute i tjenesten. Det var nærmest en tilfeldighet at vi oppdaget det på nettet. Verdens tobakksfrie dag 31. mai «Røykfridagen» 31. mai skal heretter kalles Verdens tobakksfrie dag i tråd med den engelske benevnelsen, World No Tobacco Day. Årets tema er «Smoke-free environments». Vi er kommet svært langt i Norge på mange områder, men ikke alle arenaer der ungdom ferdes er tobakksfrie. Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) samarbeider med Utdanningsdirektoratet (Udir) om innføring av tobakksfri skole i videregående opplæring. Det betyr at alle, både ansatte og elever, skal være tobakksfrie inne og ute, på skolens område og i skolens umiddelbare nærhet. Videregående skoler blir i perioden 15. til 31. mai oppfordret til å delta i en konkurranse om en tobakksfri skoledag. Skolene er med i trekning av blant annet pengepremier som skal brukes til trivselsmidler. Mange elever kommer fra en tobakksfri ungdomsskole og møter et røyk- eller snuspress i videregående. SHdir mener at tannhelsepersonell kan spille en viktig rolle i samarbeid med skolene fordi de er fagpersoner og blir lyttet til. Mer informasjon om Verdens tobakksfrie dag: eller 4 MUNNPLEIEN NR 1/2007

5 MUNNpleien nr1/2007 Årgang 90 ISSN Utgiver: NORSK TANNVERN Besøksadresse: Chr. Krohgsgt. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon Telefaks Redaktør: Gerd Marit Brandt Redaksjonsutvalg: Reidun Stenvik, tannlege Agnes Haugan, tannpleier Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag: Medlememskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Produksjon: Trine Suphammer AS Trykk: Merkur Trykk A/S Foto: Anne-Line Biberg Vi jubilerer og reflekterer Da dette nummer av Munnpleien skulle gå i trykken, gikk det opp for oss at 2007 er et jubileumsår. Med et kortere avbrudd under krigen har Norsk Tannvern tidligere Norsk forening for motarbeidelse av tandsygdomme utgitt et blad som nå er inne i sin 90. årgang. I juli 1916, fem år etter stiftelsen av foreningen, kom Mundpleien med sin aller første utgivelse. Foreningens formålsparagraf, ikke så ulik den vi har i dag, lød slik: «Foreningen stiller sig som opgave at bekjæmpe tandsygdomme og tændernes ødelæggelse, at arbeide for at folket faar kjendskap til en hensigtsmæssig tandpleie og at fremme undersøgelser av aarsagerne til tandsygdomme.» En viktig begrunnelse for å etablere et tidsskrift var å legge til rette for samarbeid. Sekretæren i foreningen, tannlege Jonn Nilsen, skriver at han har savnet et hjelpemiddel til å «staa i kontakt med mænd og institutioner, der arbeider i samme retning som foreningen.» Og det han først og fremst hadde i tankene, var arbeidet for opprettelse av skoletannklinikker. I kampen for en landsdekkende skoletannpleie spilte Norsk Tannvern sammen med Tannlegeforeningen en viktig rolle som pådriver. Den første regulære skoletannklinikken ble opprettet i Kristiania i1910, og i 1916 var det rundt 25 klinikker rundt om i landet, flesteparten i byene. Nilsen mente det var viktig for foreningen å holde kontakten med kommunene både før og etter opprettelse av klinikker, og han ønsket å få tilsendt årsrapporter for virksomheten og lover at de «indløpende meddelelser vil trykkes i Mundpleien». Og året etter kom den første bevilgningen til skoletannpleie inn på statsbudsjettet. Den andre hovedsaken for foreningen var informasjon om tann-sykdommene og om forebygging. Tannsykdommer var i hovedsak karies, og vi leser i Munnpleien om «tandsygdommenes store herjinger blant ung som gammel». Årsaksforholdene var ennå ikke fullt klarlagt, og det forekom en viss uenighet om hva som var viktigst av munnhygiene og kosthold. Kosthold dreide seg i hovedsak om brød. Hvis barna fi kk hardt brød bakt av sammalt mel, gikk det dem vel. Pussig nok hadde mange stor forkjærlighet for fl atbrød, som er det norskeste norske brødet. Det var bekymring for at bakstekonene var en utdøende rase og at vi etter hvert ikke ville få fl atbrød som «hærder og renser tænderne». Dette fl atbrødet må da være noe ganske annet enn det vi kjøper i dag? Munnhygienen var imidlertid også et tema. I beretningen fra Kristiania skoletandklinik rapporteres om sterk stigning i antallet barn med karies i fortennene, noe som skyldes «en gjennemgaaende mangel paa mundhygiene», og vi leser at lignende erfaringer fra Danmark og Sverige har ført til diskusjon om obligatorisk tannbørsting på skolene. Man må sørge for at barna får tannbørster, at det avsettes tid og at skolen fi nner et egnet lokale. Men inntil videre anbefaler Munnpleien at lærerne inspiserer barnas munnhygiene i første time hver dag og ved «ros eller daddel ansporer barnene til at komme paa skolen med rene tænder». Ja, det var den gang. Mye er forskjellig. Vi har en vel etablert offentlig tannhelsetjeneste som følger opp barna, vi har fluor som et fantastisk hjelpemiddel, daglig tannpuss er en selvfølge, og tannhelsen er for flertallet av den norske befolkning svært bra. Men noen faller utenfor og trenger spesiell innsats. Her er samarbeid på tvers av fagområdene ikke bare viktig, men absolutt nødvendig. I dag, som for 90 år siden, kan Munnpleien formidle erfaringer fra tverrfaglig samarbeid og inspirere andre til slikt samarbeid. Vi håper at også dette nummer av bladet kan være til inspirasjon i folkehelsearbeidet. MUNNPLEIEN NR 1/2007 5

6 Helsesøsterutdanningen Tannhelse for helsesøstre Helsesøstrene skal informere foreldrene om tannhelse og gi råd om forebygging når barnet er 5 måneder, 7 8 måneder, 1 år og 2 år. Fra og med 2003 er helsestasjonstjenesten pålagt å ha rutiner for samarbeid med tannhelsetjenesten. Da vil det være en fordel om helsesøstrene lærer noe om tenner og tannstell i sin utdanning. Munnpleien fikk være tilstede på Høgskolen i Akershus en dag i februar da tannpleier Kari Elisabeth Dahl snakket om «tannhelse hos barn og ungdom i et helsefremmende og forebyggende perspektiv». Det er en grå morgen med litt snø i lufta idet Munnpleien ankommer Høgskolen i Akershus (HiAk). Vi finner raskt fram til et auditorium stappfullt med kvinner, hovedsakelig i alderen 30 til 40 år. Ingen mannsperson er å spore. Journalisten hilser på Kari Elisabeth Dahl, som er dagens foreleser, og helsesøster og høgskolelektor Nina Misvær, men forstår raskt at de i øyeblikket er mest opptatt av å få teknologien til å virke. Høye stemmer over høyttaler ljomer gjennom rommet, og problemet er visst at mikrofonen ikke ligger der den skal og at «noen» ikke hører det som blir sagt. Det ordner seg, og vi får vite at fem av helsesøsterstudentene sitter i et studio på Dokka og følger undervisningen derfra. Kari Elisabeth Dahl (t.v.) og Nina Misvær studerer den nye forskriften. Tannhelse nytt fag Da Nina Misvær begynte som lærer på helsesøsterutdanningen på HiAk for snart to år siden, spurte hun om hvor mye tid som var avsatt til tannhelse på timeplanen. Da viste seg at det ikke ble gitt teoretisk undervisning i dette emnet. De hadde hatt det tidligere, men ikke nå lenger. Nina som har vært styremedlem i Norsk Tannvern og nå er helsesøstrenes representant i Tannvernets kontaktutvalg, syntes imidlertid det var på tide å få tannhelse på timeplanen igjen. I august i fjor hadde Kari Elisabeth Dahl for første gang undervisning for helsesøsterstudentene. Hun er tannpleier, tidligere leder av Tannpleierforeningen, har hovedfag i yrkespedagogikk og er nå doktorgradsstipendiat. Så vellykket var undervisningen i tannhelse at to studenter på forrige kull valgte samarbeid med tannhelsetjenesten som fordypningsoppgave (se eget oppslag), og Kari Elisabeth ble naturlig nok foreleser også for det nye kullet. Tips om samarbeid Kari Elisabeths oppdrag er ikke å forelese om odontologiske spørsmål som tannutvikling, kariesprosess og fluors virkningsmekanisme; hun skal informere om helsesøsters forpliktelser i henhold til lovverket og gi tips om hvordan de kan samarbeide med tannhelsetjenesten for å oppfylle disse forpliktelsene. Men først stiller hun spørsmål til salen om hva de synes de trenger å få vite. Det viser seg at mange har forventninger til dagens tema. Den første som tar ordet, har et ønske om å komme fram til et felles budskap. Det blir feil hvis vi sier noe på helsestasjonen, og foreldrene får høre noe helt annet når de kommer til tannhelsekontroll, sier hun. Og så kommer andre ønsker og kommentarer: Det må være konkret, og det er fi nt å få vite mer om tannhelse siden de har hatt lite om dette før. En vil høre om utviklingsforstyrrelser og tannstillingsfeil, en annen om innvandrere og tannhelse, og en tredje vil høre om innkallingsintervallene som praktiseres i Den offentlige tannhelsetjenesten. 6 MUNNPLEIEN NR 1/2007

7 Kari Elisabeth Dahl. Tannhelse og småbarn Vi skal hjelpe foreldrene til å etablere gode tannhelsevaner så tidlig som mulig, og det betyr at helsesøster må spille en rolle i barnets første leveår, sier Kari Elisabeth Dahl og fortsetter: Lov om tannhelsetjenesten pålegger Den offentlige tannhelsetjenesten å gi et regelmessig og oppsøkende tilbud for barn fra fødselen til og med 18 år. Siden barna vanligvis ikke innkalles til tannhelsekontroll før ved 3-årsalder, har helsestasjonen et ansvar de første årene. Dette ansvaret er blitt forsterket etter en ny forskrift som kom i 2003, der det står at det skal foreligge skriftlige rutiner for samarbeidet med tannhelsetjenesten. Og veilederen til denne forskriften sier at tannhelse skal være tema ved 5 måneder, 7 8 måneder, 1 år og 2 år. Ved den siste kontrollen skal også barnas tenner inspiseres. Tannhelse kan måles I lunsjpausen får vi tid til en prat med Nina Misvær og spør hvorfor hun er så engasjert i tannhelse. Jeg har lang erfaring fra samarbeid med tannhelsepersonell det begynte da jeg fikk min første stilling som helsesøster ved Ila skole i Trondheim. Og siden har jeg hatt slikt samarbeid alle steder jeg har jobbet. Mine to år i styret i Norsk Tannvern og nå i Tannvernets kontaktutvalg har bidratt til å holde interessen ved like, forteller hun og legger vekt på at tannhelse kan måles. Det er så få områder hvor vi helsesøstre driver veiledning at det er mulig å måle effekten av arbeidet vårt. Dessuten synes jeg det er et unødvendig traume for små barn å få karies. Vi må sette alt inn på å unngå at barnas første møte med tannhelsetjenesten medfører smertefull tannbehandling. LØFT er tingen Ettermiddagen dreier seg mye om LØFTmetoden som står for «løsningsfokusert tilnærming». Både dere som helsesøstre og vi som tannpleiere kan ha nytte av å benytte denne metoden når vi skal drive veiledning. Ved å legge vekt på det positive istedenfor det negative, oppmuntrer vi til konstruktiv og inspirerende diskusjon som kan legge et bedre grunnlag for endring av atferd, sier hun og bruker eksempel fra egen profesjon: Vi tannpleiere har så lett Utdanning av helsesøstre Videreutdanning for sykepleiere som gir 60 studiepoeng. Rammeplan for utdanningen fastsatt i 1998 og endret i Mål: å utdanne sykepleiere til helsefremmende og forebyggende arbeid for og med barn, unge og deres familier. Opptakskrav er godkjent sykepleierutdanning og minst ett års relevant praksis. Tenner og tannhelse er ikke nevnt spesielt blant sentrale tema i utdanningen. Studentene er ute i praksis på helsestasjon/skolehelsetjeneste i 10 uker. Utdanningen foregår ved høgskolene i Akershus, Telemark, Bergen, Ålesund, Sør-Trøndelag (Trondheim) og Tromsø, samt Universitetet i Stavanger og Høyskole Diakonova i Oslo. Utdanningen i Akershus og Trondheim foregår på fulltid over ett studieår mens de øvrige er deltidsstudium over to år. for å starte med å kritisere pasientens dårlige tannpuss, men vi kan helt sikkert finne steder på tennene hvor renholdet er bra og peke på det. Da kan vi få et mye bedre utgangspunkt for forbedring. LØFT viste seg å slå an blant studentene, og en av dem løp på biblioteket i siste pause og lånte de to eksemplarene de hadde av boken «LØFT» av Gro Langslet Johnsrud. Og under evalueringen av dagen var det mange som ønsket seg mer om denne metoden. Men det var også andre som heller ville hatt mer konkret informasjon om tenner og tannhelse. Alt i alt var det imidlertid stor begeistring for tannhelsedagen så nå får vi se om noen velger et tannhelseprosjekt som tema for fordypningsoppgaven i neste semester. Tekst og foto: Reidun Stenvik MUNNPLEIEN NR 1/2007 7

8 Helsesøsterutdanningen Sammen for små tenner Dette er tittelen på fordypningsoppgaven som Marita Dahle og Edyta Englund leverte da de avsluttet helsesøsterutdanningen på HiAk i desember i fjor. Det som inspirerte dem til å velge dette som tema, var Kari Elisabeth Dahls forelesninger om barns tannhelse i begynnelsen av semesteret. Da forsto de at helsesøster har hovedansvar for det kariesforebyggende arbeidet i barnas tre første leveår. De startet med en kartleggingsundersøkelse blant sine medstudenter på høgskolen og har konkludert med en rekke forslag til forbedringer av samarbeidet mellom helsestasjonstjenesten og tannhelsetjenesten. Tekst og foto: Reidun Stenvik Samarbeid med tannhelsetjenesten *) Helsestasjonen skal ha skriftlige rutiner for samarbeid med tannhelsetjenesten ( 2-1) Anbefalt program 5 måneder: Kosthold, tannstell, gode vaner 7 8 måneder: Tenner måneder: Kosthold, tannstell 2 år: Inspeksjon av tenner Målrettet undersøkelse når det foreligger risikofaktorer Henvisning til tannhelsetjenesten ved mistanke om karies, tannskader, særskilt informasjons- og veiledningsbehov *) Veileder til forskrift av 3. april 2003 (IS-1154) 8 MUNNPLEIEN NR 1/2007 Munnpleien treffer de to helsesøstrene en dag i mars og spør dem hvordan de vurderer oppgaven og forslagene til tiltak nå, etter å ha praktisert som helsesøster et par måneder. Men det nytter ikke, for ingen av dem har fått seg jobb som helsesøster i Oslo foreløpig. Begge arbeider på Ullevål universitetssykehus, Edyta Englund på Kvinneklinikken og Marita Dahle på Barnesenteret. I mai skal jeg begynne i et engasjement som helsesøster i Nordstrand bydel der jeg hadde praksis, forteller Edyta mens Marita fortsatt håper at det skal åpne seg en mulighet også for henne om ikke så lenge. Samarbeid med tannhelsetjenesten Som et ledd i oppgaven sin utarbeidet de et enkelt spørreskjema til sine 54 medstudenter som da var ute i praksis på helsestasjoner, hovedsakelig i Østlands-området. Svarprosenten var 78. Knapt halvparten av helsestasjonene (45 %) hadde etablert samarbeid med tannhelsetjenesten. På spørsmål om hvor ofte det blir avholdt samarbeidsmøter er det uklare svar, og det er ikke mer enn til sammen 14 % som svarer at det overhode avholdes slike møter. De fleste helsesøstrene (93 %) snakker om tannhelse med foreldrene, men ikke på alle de alderstrinn som forskriften sier, forteller Marita, se faktarute. Og det er bare 29 % som sier at de inspiserer tennene ved 2-årskontrollen, legger Edyta til. De er enige om at grunnen kan være at helsesøstrene ikke vet hva de skal se etter og føler usikkerhet overfor oppgaven. Det var imidlertid 62 % av studentene som inspiserte tennene ved 2-årskontrollen. Det skyldes kanskje at de var blitt bevisstgjort på sitt ansvar? Veiledningsplan og hospitering Vi lærte mye om tenner og tannhelse mens vi skrev oppgaven og føler oss nå tryggere på hva vi skal gjøre. Det var fint med den undervisningen vi fikk på høgskolen, men det er behov for mye

9 Marita Dahle (t.v.) og Edyta Englund vil gjerne samarbeide med tannhelsetjenesten. det kan være nyttig for helsesøster å hospitere hos en tannpleier. De tror det kan være lærerikt å høre hvordan tannpleier veileder småbarnsforeldre og å se hvordan hun inspiserer barnets tenner. Dessuten kan det være nyttig å se hvordan tannpleier demonstrerer tannpussteknikk for foreldre. Barnehager som arena De to helsesøstrene har også stor tro på barnehagene som arena, særlig nå som det satses på full barnehagedekning. Fordi barnehagene er lovpålagt å «bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape godt grunnlag for barnas utvikling», kan de bidra til å redusere sosiale ulikheter. Edyta og Marita skriver i oppgaven at helsesøster i samarbeid med tannpleier kan gå inn i barnehagen for å veilede foreldrene, barna og de ansatte, og da kan for eksempel alternativ bursdagsfeiring være et tema. De forteller om erfaringer med egne barn i barnehagen og sier at det ikke er så lett å få gjennomslag for at økt oppmerksomhet for den som har bursdag er bedre enn masse søte saker. Henvisningsrutiner De er også opptatt av at det må foreligge rutiner for henvisning av barn fra helsestasjonen til tannhelsetjenesten ved behov. Når barna ikke blir innkalt til tannhelsekontroll før de er 3 år. og mange faktisk ikke kommer inn før de er nærmere 4 år, er det viktig at vi helsesøstre i hvert fall inspiserer tennene ved 2-årskontrollen, sier de og er heller ikke fremmede for å sjekke tennene tidligere. De er kjent med svenske Lill-Kari Wendts anbefaling om å henvise de barna som har plakk på fortennene i overkjeven når barna er 1 år, og det synes de er en god idé. De er også klar over at barn med innvandrerbakgrunn, kronisk sykdom, lav sosioøkonomisk status og tidlig karies utgjør risikogrupper med hensyn på karies. Hvis helsesøster og tannpleier i fellesskap diskuterer kriterier for henvisning og utarbeider skriftlige rutiner for henvisning, mener de at dette vil fungere. Munnpleien tar farvel med Edyta Englund og Marita Dahle og ønsker lykke til med jobbsøkingen. Det vil være synd for små tenner hvis to så engasjerte helsesøstre ikke får praktisere sitt engasjement på helsestasjonen. mer, både grunnleggende kunnskap om tenner og tannsykdommer og praktisk trening, sier de. I oppgaven har de flere forslag til hvordan helsesøsters kompetanse kan økes, blant annet ved hjelp av veiledningsplan og hospitering. En veiledningsplan som utarbeides av helsesøster og tannpleier i fellesskap, kan inneholde de temaene som helsesøster skal ta opp, eksempelvis melketennenes betydning, kostens betydning med vekt på småspising, risiko ved saft og sure produkter spesielt om natten, tannpuss morgen og kveld, pusseteknikk og mengde fluortannkrem. De skriver at deres erfaring er at helsesøster snakker om disse temaene, men at det kan bli litt tilfeldig. Edyta og Marita har også tro på at Helsesøsterkongressen 2007 Helsesøsterkongressen 2007 i Arendal. Temaet for kongressen var «Tydelig og tilgjengelig». Dette understreket Norsk Tannvern ved å bidra med røde caps til alle deltakerne. Foto: Gerd Marit Brandt MUNNPLEIEN NR 1/2007 9

10 Oppskrift for et sunnere kosthold Vi trenger alliansepartnere Det er 30 år siden Ingrid Espelid Hovig gjorde oss kjent med «persilledusken». Likevel ropes det stadig på mer frukt og grønt, mindre sukker, mindre kjøtt og mer fisk. Regjeringens første handlingsplan innen ernæringsarbeidet, «Oppskrift for et sunnere kosthold», er intet unntak i så måte. Handlingsplanen ble lagt frem i januar. Planen presenterer Regjeringens tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom gjennom et sunnere kosthold. Det legges vekt på å bidra til å gjøre det enklere å velge sunt, tilrettelegge for gode måltider i barnehager, skoler og blant eldre, og styrke kunnskapen om mat, kosthold og ernæring. Tiltakene skal bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse. Planen er oversiktlig og har stor bredde, men tiltakene må konkretiseres, og vi savner midler for oppfølging, sier professor Haakon E. Meyer. 1. september 2006 rykket han opp som leder i Nasjonalt råd for ernæring. Meyer tok over stillingen etter Knut-Inge Klepp som nå er direktør for den nye folkehelseog levekårsdivisjonen i Sosial- og helsedirektoratet. Meyer arbeider til daglig som professor ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo. I tillegg er han ansatt som overlege på Nasjonalt folkehelseinstitutt. Meyer understreker at Ernæringsrådet er et uavhengig råd og ikke underlagt politiske føringer. Vi er glade for at «Oppskrift for et sunnere kosthold» i stor grad bygger på Ernæringsrådets strategiplan, men vi oppfordrer politikerne til mer bruk av normative og økonomiske virkemidler. Tilgjengelighet og pris er viktig for hva vi spiser, sier han og viser til rådets klare prioriteringer: Lavere pris på frukt og grønnsaker, dvs. lavere moms Høyere pris på energitette, næringsfattige matvarer Hindre markedsføring av usunne matvarer rettet mot barn og unge Hindre tilbud av energitette, næringsfattige matvarer i skolen 10 MUNNPLEIEN NR 1/2007 Leder av Ernæringsrådet, Haakon E. Meyer, er på mange måter fornøyd med Regjeringens handlingsplan, men tror virkemidler som tilgjengelighet og pris er nødvendige for å nå målene. Påbud om god vannforsyning i skolen Bedret merking av matvarer Produktutvikling og produktplassering Flere allianser Ulike signaler via tabloide TV-debatter pulveriserer til en viss grad en felles plattform i ernæringsarbeidet. Tross stadige utfordringer ser vi likevel at kostholdet på en del områder har endret seg i en sunnere retning de senere årene. Vi spiser for mye kjøtt og for lite fisk. Frukt og grøntinntaket er fortsatt for lavt, men det øker. Sukkerinntaket går ned, men det drikkes fortsatt for mye brus blant barn og unge, selv om vann som tørstedrikk er blitt en trend. Bekymringsfull er også den nye kaffekulturen med mye bruk av helmelk, sier Meyer. Utfordringene for et sunnere kosthold kan ikke løses av helsesektoren alene. Regjeringens handlingsplan er et samarbeid mellom 12 departementer. Det viser at vi må jobbe på mange nivåer Tekst og foto: Trine Suphammer og på tvers av mange sektorer. Det må også være et samspill mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Ernæringsrådet mener at utdanningsinstitusjonene i så måte er en viktig arena. Det er viktig at mattilbudet i skole og barnehage er bra, men like viktig er det at kunnskap om mat, kosthold og helse formidles på en god måte. Kommunikasjon og informasjon er derfor viktige virkemidler for å fremme sunt kosthold og god helse, sier han og vil gjerne bygge allianser. Vann som tørstedrikk har vært en suksess takket være mange alliansepartnere. I vår strategiplan ønsker vi påbud om god vannforsyning i skolen. Det er gledelig å konstatere at

11 BARNEHAGEBOKEN gis ut av Mailbox Media et selskap i Egmont-gruppen. Barnehageboken inneholder praktisk informasjon, tips og råd om det å ha barn i barnehage. Boken trykkes i et opplag på eksemplarer, og gis gratis til foresatte med barn i barnehage. Barnehageboken inneholder spennende artikler skrevet av engasjerte foreldre, fagkyndige, journalister, barnehagepedagoger og andre spesialister. I årets utgave er også Norsk Tannvern representert med en side. Mer om barnehageboken på Gratis! Til deg som har barn i barnehage! utviklingen går i en så positiv retning at påbud kanskje blir unødvendig, sier Meyer. Tannhelsetjenesten sterke bidragsytere Meyer innrømmer at han er blitt «arrestert» for ikke å tenke tannhelsepersonell når det gjelder ernæringsarbeid. Det har nok noe med organiseringen å gjøre, men det er fint at tannhelsepersonell ikke minst tannpleiere gjør seg synligere når det gjelder prosjektarbeid på kostholdsfronten. Tannhelsepersonell kommer tett på befolkningen og har god anledning til å snakke kosthold, sier han. Henrik med årets tannsmil! Mens de fem episodene av Tann- TV ble presentert i Barne TV-programmet Pysj Pop Baluba på NRK 1 i våres, ble barn oppfordret til å sende bilde eller tegning i konkurransen om «Årets tannsmil». Programmet var et samarbeid mellom Norsk Tannvern og produksjonsselskapet Fabelaktiv. Henrik Lien, 6 år fra Porsgrunn, vant hovedpremien en sykkel fra Norsk Tannvern. Han sendte inn en liten historie + 3 bilder. «Det er utrolig hva man kan lære på TV. Henrik Lien snart 6 år fikk ikke ut tanna si. Så fikk han en idé som han hadde sett andre gjøre på TV: En tråd, en dør, og vips så var det gjort! Og jammen kom tannfeen også!!» MUNNPLEIEN NR 1/

12 Tannhelsetjenesten aktiv medspiller i folkehelsearbeidet Grønnere skolekantiner Bedre kosthold er et viktig satsingsområde i folkehelsearbeidet. I dette arbeidet er kantinene ved de videregående skolen en viktig arena. Mange gjør en god innsats på området ved bl.a. å tilby frokost og varme måltider, godt utvalg av frukt og grønt og tilrettelegge for vann som tørstedrikk samtidig som de har fjernet brus og søte drikker, forteller HEFO-kontakt i Sogn og Fjordane tannhelsetjeneste, tannpleier Britt Sønnesyn. Hun sitter i fylkeskommunens ressursgruppe for ernæring som i 2006 gjennomførte et kantineprosjekt for de videregående skolene i fylket. Britt forteller at HEFO-arbeidet i Sogn og Fjordane nå er i en oppbyggingsfase og at kantineprosjektet har gitt fortgang i arbeidet. Tannhelsetjenesten er en aktiv medspiller i fylkets folkehelsearbeid og stod bak kantineprosjektet i samarbeid med fylkeskommunen og fylkesmannen. En spørreundersøkelse vinteren 2006 viste at mange ønsket å delta i et kantineprosjekt for å sette søkelys på kosthold i tråd med Sosial- og helsedirektoratet sine anbefalinger. Tre kurs ble gjennomført i 2006 med tilsammen 50 deltakere. Britt Sønnesyn var kursleder sammen med faglærer i ernæring, Gry Tokvam. I tillegg til kantinepersonell, deltok tannpleiere, elever og miljøkoordinatorer. Kursene ble arrangert i Stryn, Luster og på Øyrane vgs. i Førde. Tannhelsetjenestens HEFO nettverk støttes av Sosial- og helsedirektoratet og er en del av «Tenner for livet» satsingen. HEFO er forkortelse for helsefremmende og forebyggende arbeid. Tannhelsetjenesten i alle fylker har en HEFO-kontakt. Grønnere kantiner Kantinene skal være en arena der elevene selv skal kunne ta ansvar og velge sunne alternativer. Med andre ord; grovere brødvarer, mer frukt og grønt og kaldt drikkevann. Gjennom prosjektet tilbød vi skolene gratis vannkjølere og drikkefl asker til alle elevene. Populære kurs Tilbakemeldingene fra kursene er svært positive. Samarbeid på tvers av yrkesgrupper og deltakelse fra tannhelsetjenesten var svært vellykket for alle parter. Kursdeltakerne gir klart uttrykk for at de ønsker oppfølging. Vi har derfor bedt om tilbakemelding på en del spørsmål innen 20. mai. Så får vi se hvordan vi skal legge løpet videre, sier Britt. Blant annet er skolene bedt om å svare på følgende spørsmål: Hvilke endringer har skjedd i kantinen siden kurset ble holdt? Hvilke tiltak har folkehelsegruppen på skolen gjort i forhold til kosthold og ernæring? Hva kan ressursgruppen for ernæring /kursholderne bidra med i oppfølgingsarbeidet? Folkehelsekoordinator i Sogn og Fjordane fylkeskommune, Emma Bjørnsen (t.v.) og tannpleier Heidi Kvalheim, Måløy tannklinikk. 12 MUNNPLEIEN NR 1/2007

13 Tekst: Trine Suphammer Foto: Britt Sønnesyn/Sogn og Fjordane fylkeskommune Sukkerkrig i Hedmark Hedmark fylkeskommune er opptatt av å følge opp de nasjonale satsingsområdene innenfor kost og ernæring. I 2005 startet fylkeksommunen «Sukkerkrigen» en satsing der målet er å redusere sukkerinntaket blant barn og unge i Hedmark med 50 prosent og samtidig legge til rette for at det skal være mulig å ta sunne valg på ulike arenaer som barnehager, grunnskoler, videregående skoler og idretten. Slagord: Enkelt å velge sunt! Populært kurs som samlet tannpleiere, kantinepersonell, miljøkoordinatorer og elever. Tannpleier Else Marit Paulen, Stryn tannklinikk syntes det var lærerikt å stifte nærmere bekjentskap med kantinedriften. Sukkerkrigen er forankret i Regionalt utviklingsprogram for Hedmark. Tannhelsetjenesten ved rådgiver for helsefremmende arbeid, Arnhild Sunde Seim, og folkehelseprogrammet ved folkehelserådgiver Randi Wahlsten leder dette arbeidet. Flere arenaer «Arenastrategien» gjør det mulig å organisere et bredt spekter av forebyggende aktiviteter rettet mot miljø, sosiale relasjoner og atferd. Vi når mange samtidig som vi tilpasser informasjonen til de ulike gruppene/ arenaene i samfunnet, forteller folkehelserådgiver Randi Wahlsten. Et ledd i «sukkerkrigen» er å øke tilgjengligheten av sunne matvarer som frukt og grønt og vann som tørstedrikk, sier Wahlsten og lister opp: Idretten støtter opp om kampen mot sukkeret ved å unnlate å selge kaker, sjokolade eller sukkerholdig drikke i salgsbodene under arrangementer. Dette var blant annet tilfelle under årets NM på ski og VM-runden i rally som ble arrangert i fylket. «Sukker og idrett en vanskelig balansegang» er et undervisningsopplegg rettet mot elever i videregående skole. Ved alle de videregående skolene er det fra 2004 opprettet folkehelsegrupper. Gruppene er sammensatt av elever, lærere, skolens ledelse, kantinepersonell, helsesøster og tannpleier. Disse gruppene er sentrale bl.a. når det gjelder ernæringsspørsmål og kantinedrift. Undervisningsopplegget «Vann vinner venner» fokuserer på viktigheten av vann som et sunt alternativ, og alle videregående skoler i Hedmark har fått vannkjølere og vannfl asker. Fylkeskommunen er også med på profi lering og sponsing av vannkjølere, for eksempel på «The Gathering», som er en møteplass for ca datainteresserte ungdommer i Vikingskipet hver påske. I barnehagene fokuserer vi på Kristine Haugen mener folk flest ønsker å gjøre sunne valg. Foto: Trine Suphammer MUNNPLEIEN NR 1/

14 Tannhelsetjenesten aktiv medspiller i folkehelsearbeidet vann som tørstedrikk og sukkerfrie feiringer, og i grunnskolen er tannhelsetjenesten stadig på banen for å stimulere skolene til å sette i gang vannprosjekter, forteller Wahlsten. Kiosker og bensinstasjoner Heller ikke det private næringslivet slipper unna sukkekrigerne. Kristine Haugen er utdannet i ernæring og sunnhet i Danmark og har nå praksis ved folkehelseprosjektet i Hedmark. Hun har gjort en undersøkelse blant kiosker og bensinstasjoner som bl.a. viser at 81 prosent av de registrerte kundene oppgir at de kjøper det vi i et folkehelseperspektiv vil kalle usunn mat, det vil si pølser, hamburgere, bakervarer av fint mel og lignende. I tillegg kjøper mange menyer der det inngår brus med sukker. Likevel svarer hele 70 prosent av menn som handler på bensinstasjoner, at de ønsker seg bedre utvalg av sunne produkter. Sissel Rødsjø og Kari Mette Granlund kommer fra Jønsberg Landbruksskole. Alle de fire ansatte ved kantinen var representert på kantinekurset. I deres fravær var pensjonerte kolleger innkalt for å drifte kantinen. Foto: Trine Suphammer Kantineprosjekt Kristine har også gjennomført en undersøkelse rettet mot kantinedriften ved fylkets videregående skoler. Resultatet er en kantinesatsing med tre hovedutfordringer: Kompetanseoppbygging for kantinepersonell, frokosttilbud i kantinene og kantinen som møteplass og muligheter for sunne valg. Leder av planleggingsgruppen for Kantinesatsingen 2007 er Tannhelsetjenestens rådgiver for helsefremmende arbeid, Arnhild Sunde Seim. Kurs for kantineansatte Inspirert av kantinekursene i Sogn og Fjordane arrangerte Hedmark i mars et to-dagers kurs for kantineansatte ved de videregående skolene i fylket. Målet er å innføre en mer fargerik og sunn meny ved skolekantinene, slik at det blir enkelt for elevene å velge sunt. 40 av 44 ansatte deltok på kurset, og alle skolene var representert. Mens de ansatte var på kurs, ble kantinene drevet av foreldre og pensjonerte kolleger. Vi er strålende fornøyd med oppslutningen. Kantinepersonell er en svært viktig målgruppe når det gjelder elevenes kostvaner. Ca elever benytter skolekantinene i Hedmark. Blir elevene mer bevisst sunne valg i kantinen, tenker de seg også om når de handler på bensinstasjonen eller i kiosken, sier Arnhild Sunde Seim. Det er flott at Regjeringens handlingsplan «Oppskrift for et sunnere kosthold» også setter fokus på nøkkelrollen skolekantinene spiller i forhold til ungdommens matvaner. I oppfølgingen håper hun de kan tilby to nettverkssamlinger i året for de kantineansatte. Gode samarbeidspartnere: innkjøpsleder i Hedmark fylkeskommune, Bjørn Flyen, folkehelserådgiver Randi Wahlsten, rådgiver hos Fylkessjef for videregående opplæring John Nylund og rådgiver for helsefremmende arbeid i tannhelsetjenesten Arnhild Sunde Seim. Foto: Trine Suphammer Ikke samme virkelighet Kursdeltakerne fikk et variert faglig program i løpet av samlingen. Blant annet ble det sett på hvilken kilde Internett kan være for både faglig oppdatering, veiledning og inspirasjon. Det er mange sentrale nettsteder: 14 MUNNPLEIEN NR 1/2007

15 Folkehelsesatsingen i Hedmark blir godt fulgt opp av fylkeskommunens avdeling for kommunikasjon. Kommunikasjonsrådgiver Frode Skår fulgte kantinkurset begge dager og sørget for god presse både i dagspressen og TV. Her intervjues en av kantineledernes representant i planleggingsgruppen, May Lundberg av NRK. Foto: Trine Suphammer Tekst: Trine Suphammer I tillegg ligger bestillingsskjemaer og innkjøpsavtaler på fylkeskommunens intranett. Mye og lett tilgjengelig informasjon. Ja dersom man har tilgang til Internett! Det var det de færreste av kursdeltakerne som hadde. PC er en sjeldenhet i de fleste kantiner, men på spørsmål svarte kursdeltakerne at de gjerne ville surfet på Internett for inspirasjon og oppdatering dersom de hadde tilgang på PC og ikke minst dersom det ble avsatt tid til det. I dag er det ikke mye rom for nettsurfi ng innenfor en hektisk arbeidsdag. Sigmund Rønningen er kjøkkensjef ved Midt- Østerdal vgs. og eneste mannlige deltaker på kantinekurset.midt-østerdal er internatdskole, og med hele kjøkkenpersonalet på kurs måtte det en del organisering til. Helse- og sosialklassen tok ansvar for lunsjen, mens folkehelsegruppen tok ansvar for middagen som Rønningen og hans kolleger hadde forberedt. Foto: Frode Skår/Hedmark fylkeskommune Kantinekurset ble avsluttet med en praktisk dag der deltakerne fulgte Sosial- og helsedirektoratets kursopplegg for «Grønne kantiner». Foto: Frode Skår/Hedmark fylkeskommune MUNNPLEIEN NR 1/

16 Tannvernseminar 2007 last foredragene ned fra Rekorddeltakelse Tror på fremtiden. Tannpleierstudentene Bashir Shamir (f.v.), Pertavy Nahid og Benomar Amal tror deres inntreden i yrket vil bedre kommunikasjonen. Lege og tannlege. Yousuf Mohammad (t.v.) er legestudent, mens Sadaf Haque Afzal er nyutdannet tannlege. De samarbeider for å komme i dialog med foreldre til pakistanske barn. Tannleger. Amandeep Kaur Nohre (t.v.) er tannlege ved Høvik Verk tannklinikk. Maria Sheik er tannlege ved Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold. Tannvernseminaret 2007 ble arrangert 22. mars og hadde som tema «Fra kulturkollisjon til kommunikasjon». Et tema som tydelig fenget. 180 deltakere er rekord for Norsk Tannverns etter hvert tradisjonsrike seminar som arrangeres ca. hvert 2. år. Deltakerne var denne gang invitert til et seminar om helsefremmende og forebyggende arbeid i tannhelsetjenesten med en litt annen vinkling enn tidligere. Prosjektet SMÅTANN der småbarn i Oslo ble undersøkt i 2002 og 2004, viste at barn med ikkevestlige mødre hadde langt mer karies enn barn av norsk opprinnelse. Tannhelsetjenesten prøver å gi alle barn det samme tilbudet, men resultatet blir svært ulikt. Hvorfor er det slik? Kan svaret finnes i vanskelig kommunikasjon med foreldrene på grunn av ulik kulturell bakgrunn? Sier Sosial- og helsedirektoratets veileder «Tenner for livet» noe om sammenheng mellom kultur og tannhelse? Foredragsholdere med ulik kulturell bakgrunn var invitert for å snakke om kommunikasjon, atferd og kulturelle ulikheter. Det ble en dag mettet med kunnskap om temaet, og mange gikk nok hjem med noen aha-opplevelser. De fleste foredragene kan leses ved å gå inn på Norsk Tannverns nettsted Tannpleierstudentene Bashir Shamir (Pakistan), Pertavy Nahid (Iran) og Benomar Amal (Marokko) syntes seminaret var meget lærerikt. De har vært ute i praksis og har erfaring både med voksne og barn fra ulike kulturer. De understreker at språklige minoriteter ikke er en ensartet gruppe, men at det er viktig å kjenne «kodene». Dette ble også understreket av flere av foredragsholderne. De tre studentene gleder seg til å komme i full jobb og tror at økende andel innvandrere i tannhelsetjesten vil gjøre det enklere å kommunisere. Terskelen for kommunikasjon er lavere når vi snakker med pasienter fra ikke-vestlige kulturer, sier de. Eller som hovedforedragsholderen Loveleen Rihel Brenna sa det: Først og fremst er det viktig å huske at mangfold ikke er noe nytt. Det har alltid vært mangfold og forskjeller i befolkningen. Forskjellene går på alder, utdanning og oppvekstvilkår, mellom by og land og fra familie til familie. Poenget er at det er mangfoldet som er normaliteten, og at ingen er mer normal eller annerledes enn noen andre. Utfordringen til den enkelte ligger i å gjøre sin egen annerledeshet forståelig for andre, slik at den ikke får et uønsket uttrykk. Tekst og foto: Trine Suphammer 16 MUNNPLEIEN NR 1/2007

17 Fornøyd styre. Årets Tannvernseminar samlet rekorddeltakelse, og styret i Norsk Tannvern har grunn til å smile. Fra venstre: Anne Ingrid Saghaug, Bjørn Horgen Ellingsen, Tove Bakken, Morten H. Rolstad, Kirsten Halonen og Reidun Stenvik. Nytt materiell. Stor interesse for Tannvernets nyhet «Veiviser til god tannhelse barn». Trim. Med så mange deltakere nyttet det ikke med hyppige kaffepauser. Løsningen var tannpleier og Friskis & Svettisinstruktør, Line Kalland. Marasim Loveleen Rihel Brenna som var hovedforedragsholder på seminaret har kommet med en ny bok om samme tematikk. Marasim betyr relasjon, og boken handler om grunnleggende og universelle forhold i møte mellom helsearbeider og pasient/pårørende. Målgruppen for boken er helsepersonell og studenter innen helsefagene. Tannhelsepersonell er ikke nevnt i teksten, og eksemplene som belyser hennes synspunkter, er hentet fra andre deler av helsetjenesten. Likevel vil jeg tro at det kan være mye å hente for tannhelsepersonell som har pasienter med fremmedkulturell bakgrunn og som synes det kan være vanskelig å formidle og nå frem med et tannhelsebudskap. Forfatterens utgangspunkt er at alle er likeverdige som mennesker, uansett språk, kultur og religion og at vi viser respekt for den andre ved å «gi vedkommende mulighet til å vise sine tanker, meninger, følelser, lytte til vedkommende og ta ham på alvor». Ved å vise åpenhet og respekt kan «forskjelligheten» bli en styrke snarere enn et problem. Boken består av ni kapitler: 1. De universelle relasjonene marasim, 2. Historiene og lidelsen, 3. Menneske-til-menneske-relasjonen, 4. Om annerledeshet, 5. Mamta morsrollen, 6. Helsestasjonen, 7. Omskjæring, 8. De unges dilemmaer, kamper og styrker og 9. Jenters og gutters særegne utfordringer. For tannhelsepersonell vil jeg tro at særlig kapitlene 1, 3, 4 og 6 vil gi nyttig innsikt og være til hjelp ute i praksis. Det som skrives om helsestasjonen og helsesøsters tilnærming til fremmedkulturelle, har overføringsverdi til tannklinikken. Forfatteren gir blant råd om hvordan man kan sikre at alle kommer til kontroll ved helsestasjonen. Hun har også interessante refleksjoner omkring barneoppdragelse i det hun kaller en «vi-kultur» og en «jeg-kultur», representert ved på den ene side tradisjonelle samfunn i Asia, Afrika, Sør-Amerika og på den annen side Øst-Europa og det moderne Norge. Alt i alt er dette en bok jeg vil anbefale, selv om den skjemmes av en del trykkfeil og med fordel kunne vært noe strammet inn. Dessuten ville bruker-vennligheten blitt vesentlig forbedret med et stikkordregister. Kristiansand: HøyskoleForlaget; 2007 ISBN Reidun Stenvik MUNNPLEIEN NR 1/

18 Tannhelse hos ikke-vestlige minoriteter Tannpleier Gunn går nye veier for å lære innvandrere om tannhelse Fra HEFO-kontakt Lise Birkeland i Rogaland fikk vi tilsendt program for Tannhelse Rogalands HEFOseminar på Utstein 24. mai. Et tettpakket, interessant program, men vi ble spesielt nysgjerrige på én post: Språkstasjon ved tannpleier Gunn Ørjansen. Et søk på Rogaland fylkeskommune ledet oss til Bryne Tannklinikk, og etter en telefon til Gunn la vi i vei til Jæren Tekst og foto: Trine Suphammer På venterommet til Bryne Tannklinikk møter vi Hrang Lung Nu Rem og hennes datter Christina. Hrang Lung er flyktning fra Burma og kom for et halvt år siden til Bryne via Malaysia. Christina som blir 2 år 19. mai er født i Malaysia. Hrang Lung er elev ved Språkstasjonen og kombinerer det med assistentjobb i en barnehage. Hun kan allerede snakke litt norsk. Christina er daglig i en annen barnehage og allerede godt i gang med sitt nye morsmål. Hrang Lung og Christina har time hos Gunn Ørjansen. Etter 18 måneders amming har Christina problemer med karies i fortennene i overmunnen. Hrang Lung er klar over problemet, men forteller at det i Burma ikke er uvanlig å amme barna til de er to år. På kurset til Gunn har hun imidlertid lært hva sunn kost og vann som tørstedrikk betyr for Christina og nå er kostholdet lagt om. De nye tennene skal ikke lide samme skjebne. 18 MUNNPLEIEN NR 1/2007 Gunn Ørjansen har spesielt ansvar for barn med ikke-vestlig bakgrunn. Deres kariesproblemer skaper bekymring. Språkproblemer gjør kommunikasjonen med foreldrene vanskelig. Et par kvartaler fra tannklinikken holder imidlertid Time Språkstasjon hus. En god samarbeidspartner, tenkte Gunn og fikk umiddelbar respons fra undervisningsleder Finn Audun Bohne. Undervisningen ved Språkstasjonen bygger på Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Undervisningen omfatter blant annet hvordan det norske helsevesenet fungerer, og hvordan en kan ta seg fram for å få tilgang til de tjenestene en trenger, for eksempel ordningen med fastlege, helsestasjoner for barn, skolelege og tannbehandling. Elevene skal også få kunnskap om hvordan kosthold og fysisk aktivitet innvirker på helsetilstanden. Røyking og inntak av for eksempel sukker i relasjon til nye folkesykdommer som diabetes og overvekt er også aktuelle problemstillinger. Gunn Ørjansen er blitt flink til å ta vare på materiale hun kan bruke for å illustrere sunn og usunn mat.

19 Munter gjeng: Gunn Ørjansen blir tatt godt i mot av sine kursdeltakere. Finn Audun Bohne til høyre. juicekartonger. Det bruker jeg for å illustrere hva som er bra og ikke bra for tannhelsen. I tillegg deler jeg ut tannkrem, tannbørster og vannflasker som vi får gratis fra vårt lokale vannverk IVAR, forteller Gunn og legger til at også Kostsirkelen er et godt pedagogisk hjelpemiddel. En liten fi residers A5-brosjyre, utarbeidet av tannlege Gro Jørgensborg i Egersund, blir også fl ittig brukt. I samarbeid med Finn Audun Bohne har Gunn fått oversatt den til flere språk. Og flere språk blir det etter hvert, for det er elever ved Språkstasjonen som tar utfordringen å oversette den til sitt språk. Frem til nå har Gunn holdt tre kurs rettet mot mor/far om innvandrerbarnas dårlige tannhelse. Hun har også informert om hvordan innvandrerne kan nyttiggjøre seg tilbudene fra Tannhelsetjenesten. Kursene er blitt meget godt mottatt, og Gunn ønsker nå en fast ordning med kurs hver vår og høst. Finn Audun Bohne forteller at elevene ved Språkstasjonen er fra 16 år og oppover. I dag er det 120 elever fra mer enn 20 nasjoner og langt flere morsmål fordi innbyggerne ofte snakker svært ulike dialekter. Noen får undervisning i seks måneder, noen et år og noen blir «aldri ferdig», fortelle Bohne. Her treffer vi alt fra analfabeter til folk som er ferdig utdannet lege i hjemlandet. Kreativ kommunikasjon Gunn opplever at norskkunnskapene blant elevene er svært forskjellig. Noen forstår ikke et ord norsk, andre litt, mens noen er kommet så langt at de kan føre samtaler. Gunn forstod raskt at her var det om å gjøre å finne måter å illustrere budskapet på. I mangel av profesjonelle på hjelpemidler har jeg skaffet meg et lite lager av brødposer, påleggemballasje, melk- og FAKTA OM TIME SPRÅKSTASJON Time språkstasjon gir undervisning i norsk og samfunnskunnskap til voksne innvandrere fra flere kommuner på Jæren. Skolen ligger i Bryne og har ca 100 elever innen 3 ulike «studiespor». Visjonen er at nye landsmenn skal være aksepterte og integrerte i lokalmiljøet. Navnet Språkstasjon er en treffende beskrivelse på innvandrernes første stopp når de skal lære om språket og det norske samfunnet. Ut fra deres forutsetninger penses de inn på ulike spor som skal integrere dem i det norske samfunn. Populær dame Da vi ankommer Språkstasjonen sammen med Gunn, blir hun tatt entusiastisk i mot av elevene. De har pause, og foran dem på bordene i pauserommet står vannflaskene på rekke og rad. Noen kommer og gir Gunn en klem og takker for sist. Det slår oss at dette er en trygg og munter gjeng tross språkvansker og ulike kulturer noe både Gunn og Finn Audun bekrefter. De gir uttrykk for stor takknemlighet over hva de får lære og at noen virkelig bryr seg om dem og deres helse. Mange har aldri møtt en tannlege og langt mindre hørt om tannhelse og tannhygiene. Når kurset starter, er det noen litt skeptiske som setter seg bakerst, men de rykker stadig fremover og ender som regel i første rekke. De er svært interessert, og ved behov blir de som forstår minst, tolket av andre som forstår mer. Dette er virkelig moro, sier Gunn. Inspirert av Tannvernseminaret Temaet for årets Tannvernseminar var nettopp kommunikasjon med språklige minoriteter, og Gunn var selvsagt på plass blant seminardeltakerne. Seminaret inspirerte henne til å lage et opplegg med rene kvinnegrupper, og det håper hun å få til i løpet av høsten. MUNNPLEIEN NR 1/

20 Tobakksforebygging Er det bruk for tannhelsepersonellet? En ny røykesluttkampanje ble innledet 4. januar, undervisningsprogrammet «FRI» går så det suser, og vi nærmer oss Verdens tobakksfrie dag 31. mai. Munnpleien har fått møte direktør Kari Huseby i avd. tobakk i Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) for å spørre om hvilken rolle tannhelsetjenesten kan spille i det tobakksforebyggende arbeidet. Avdelingen er en del av divisjon for folkehelse og levekår i SHdir og har, inkludert Røyketelefonen, 20 ansatte, som arbeider for å redusere omfanget av helseskader på grunn av tobakk og spesielt med tiltak som kan bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse. Et viktig grunnlag for virksomheten er Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet som helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad la frem i fjor. Her er helsepersonell tillagt en viktig rolle, og vi spør om dette også inkluderer tannhelsepersonellet. Vi ser på tannpleiere og tannleger som en viktig gruppe. 20 MUNNPLEIEN NR 1/2007 De fleste mennesker er jevnlig i kontakt med tannhelsepersonell, og tannhelsetjenesten er derfor en meget god arena når det gjelder forebygging av tobakksbruk. Konkret tilbakemelding fra tannlege eller tannpleier på hva snus eller røyk gjør med tenner og tannkjøtt er viktig. Dette vil ha betydning for den enkelte og for folkehelsa, sier Huseby. Hun sier videre at de ønsker å utvikle materiell i samarbeid med tannhelsetjenesten, og forteller at avdelingen samme dag har hatt møte med folk fra avdeling for ernæring og avdeling for omsorg og tannhelse om koordinering av arbeidet rettet mot tannhelsetjenesten. I tillegg vil vi ha kontakt med Tannlegeforeningen og Tannpleierforeningen om felles satsing framover. Eksempelvis kan tobakk tas opp som tema på konferanser og i aktuelle tidsskrifter. Hva mener du at tannhelsepersonell rent konkret bør foreta seg? Forskning har vist at minimal intervensjon har stor betydning. Tannleger og tannpleiere bør derfor ved hver tannhelsekontroll spørre pasienten om tobakksbruk og notere det i journalen. Dessuten bør de spørre om vedkommende har tanker om å slutte og i så fall gi informasjon om Røyketelefonen Vi kunne for eksempel produsere et visittkort Direktør Kari Huseby i Sosial- og helsedirektoratet, avdeling tobakk. med informasjon om Røyketelefonen, spesielt for tannhelsetjenesten. Jeg tror også det kan være nyttig med et samarbeid mellom tannhelsetjenesten og undervisningsprogrammet «FRI», der vel 60 % av elevene på ungdomstrinnet er med. Andre ideer for å aktivisere tannhelsepersonellet, spør vi til slutt. Jeg er veldig opptatt av utdanningssystemet. Tannlege- og tannpleierstudenter bør i løpet av studiet få mer kunnskap, både om helseskader og teknikker for å gi pasientene hjelp til livsstilsendringer. Medisinerstudentene i Oslo får snart PBL-oppgaver om tobakksforebygging, og det ville være fi nt også for tannleger/tannpleiere. Dessuten kan det være en idé å få med en tannlege blant medlemmene i Nasjonalt råd for tobakksforebygging når nyoppnevning skal foretas, sier Kari Huseby. Tekst og foto: Reidun Stenvik

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Samfunnsodontologisk forum i Molde 5. juni 2008 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Gjør r vi tingene slik vi alltid har gjort dem,

Detaljer

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN)

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) Studieplan Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus, avdeling for yrkesfaglærerutdanning 9. november 2004 Fakultet

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Hvor er vi? Hvor skal vi? Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Tannhelsetjenesten og Folkehelsearbeidet

Tannhelsetjenesten og Folkehelsearbeidet TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten og Folkehelsearbeidet Skien og Porsgrunn 27.-28. November 2012 Samhandlingsreformen Jonas Gard Støre: - Samhandling innebærer at vi løser oppgavene bedre og mer

Detaljer

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Nasjonale kostholdsanbefalinger og omsetning av disse i praktisk arbeid Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver, Avdeling ernæring

Detaljer

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Tanntastisk er tilrettelagt for 8. klasse og utarbeidd av: Tannhelsepersonell i Rogaland Lektor ved Håvåsen skole HEMIL senteret i Bergen Gjennomført fyrste

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST Av Elisabeth W. Haaland Rådgiver folkehelse Rogaland fylkeskommune «Cola og skolebolle...eller salat til lunsj i

Detaljer

Frukt og grønt i sjette

Frukt og grønt i sjette Frukt og grønt i sjette Nanna Lien for Elling Bere og Knut-Inge Klepp Universitetet i Oslo, Avdeling for ernæringsvitenskap Involverte i prosjektet Universitetet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Tannhelsestatistikk viser at småbarn i Borgen krets, Asker kommune, har mer karies enn barn på samme alder i andre kretser ved tannklinikken. Dette er særlig synlig på statistikken

Detaljer

Retningslinjer for skolemåltidet

Retningslinjer for skolemåltidet Retningslinjer for skolemåltidet Lisa Garnweidner-Holme, rådgiver, Helsedirektoratet Nettverkssamling for kantineansatte, Godalen videregående skole, 15. oktober 2013 Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 Næring for læring Jorunn Borge Westhrin Leder Helsefremmende barnehager og skoler Lektor i ernæring og helse Folkehelsekonferansen 30. Oktober 2014 Det «lille» og det «store» folkehelsearbeidet Helsetjenesten

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Studiet Ernæring, levevaner og helse. Else Marie Johansen Januar 2010

Studiet Ernæring, levevaner og helse. Else Marie Johansen Januar 2010 Studiet Ernæring, levevaner og helse Else Marie Johansen Januar 2010 Studiet er utviklet av Helsedirektoratet i samarbeid med bransjeforeningen Attføringsbedriftene og Høgskolen i Akershus Studiet gir

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Trøndelag 2016 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Disposisjon Hvorfor satse på sunne kantiner?

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bakgrunn for prosjektet Akershus sykehusomrde % innvandrere fra Asia, Afrika,

Detaljer

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord Helsedirektoratet Divisjon folkehelse Avdeling forebygging i helsetjenesten Inger Merete Skarpaas Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord 2 Aksept av vilkår:

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kantinesamling 11.-12.2.2016

Kantinesamling 11.-12.2.2016 Nye retningslinjer for mat og måltider i skolen; - Hva ligger i de nye retningslinjene - Hva betyr dette for oss - Hvem har ansvar - Hvordan jobber vi med det i Østfold Kantinesamling 11.-12.2.2016 1 Vårt

Detaljer

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:

Detaljer

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk Bakgrunn for Fiskesprell Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Detaljer

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen - Et prosjekt utført ved utvalgte tannklinikker i Rogaland oktober 2009 mars 2010 Bakgrunn Hvert år dør det over 6 700 mennesker

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

Informasjon fra Helsedirektoratet. seniorrådgiver Heidi Fadum

Informasjon fra Helsedirektoratet. seniorrådgiver Heidi Fadum Informasjon fra Helsedirektoratet seniorrådgiver Heidi Fadum Trondheim, 12. november 2013 Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i skoler og barnehager jan 2014 Høgskolen i Bergen blir vertskap

Detaljer

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet «Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet Inger Christin Torp, leder OKH-komiteen og styreleder Østfoldhelsa 1 2 7 x 5 x 45 x 5 timer i barnehagen 5

Detaljer

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Dialogmøte om mangfold og inkludering i, Ålesund 13. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Identitet og tilhørighet

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2014 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Norsk Tannvern. Norsk Tannvern styrets beretning 2013-2015. Oslo 18.03.2015

Norsk Tannvern. Norsk Tannvern styrets beretning 2013-2015. Oslo 18.03.2015 Norsk Tannvern Norsk Tannvern styrets beretning 2013-2015 Oslo 18.03.2015 Innhold NORSK TANNVERN - STYRETS BERETNING 2013 2015... 2 Perioden mars 2013 til mars 2015... 2 Organisasjonen... 2 Medlemmer og

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Forfall: Anne Andersen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen

Forfall: Anne Andersen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen Referat fra møte i referansegruppen for RHABU Møtetid: Torsdag 26. Februar 2015 Sted: RHABU, Ullevål sykehus, bygg 31B 2. etasje Tilstede: Sigrid Østensjø, Hanne Langeland, Anne Karin Hagen, Cathrine Utne

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Skap økt overskudd i din bedrift! Partnerskap for Helse Kostholds- og livsstilsendring med Grete Roede AS

Skap økt overskudd i din bedrift! Partnerskap for Helse Kostholds- og livsstilsendring med Grete Roede AS Skap økt overskudd i din bedrift! Partnerskap for Helse Kostholds- og livsstilsendring med Grete Roede AS Hva ønsker du for din bedrift? Medarbeidere som har mer overskudd? Medarbeidere med bedre helse?

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT ENKELT Å VELGE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9562/08 Ark.nr. 441. Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser det som positivt at Helsedirektoratet har tildelt Hedmark fylkeskommune,

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

Stjørdal Kommunale Foreldreutvalg SKFU

Stjørdal Kommunale Foreldreutvalg SKFU Stjørdal Kommunale Foreldreutvalg SKFU Type møte: Møte for alle i SKFU Følgende har fått innkalling til orientering: Representanter i SKFU, Etatsjef Etat oppvekst og kultur, FAU-ledere som ikke er representanter

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Hvordan organisere skolekantina?

Hvordan organisere skolekantina? Hvordan organisere skolekantina? Vestsiden 5. februar 2015 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Mål for dagen Vise ulike måter å organisere

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Hvorfor, hva, hvordan Illustrasjon: Anne Sofie Klavestad Når alle SKOLEN Dannelsesreise Kompetansemål Formål i fagene Læringsplakaten Opplæringsloven 9a Forskrift om MHV Folkehelseloven

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer