Tittel: Rapport med analyse av lokal mat, festivaler, mattilbud, produsenter og utsalgssteder i Dalane regionen i Rogaland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tittel: Rapport med analyse av lokal mat, festivaler, mattilbud, produsenter og utsalgssteder i Dalane regionen i Rogaland"

Transkript

1 Tittel: Rapport med analyse av lokal mat, festivaler, mattilbud, produsenter og utsalgssteder i Dalane regionen i Rogaland Dato: 18.mai 2012 Kai Victor Hansen Norsk Hotellhøgskole Universitetet i Stavanger For Bygdeutvikleren Visit Dalane Magma Geopark 1

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 FIGURLISTE 3 INTRODUKSJON 4 ANALYSE 5 RESULTAT 5 UNDERKATEGORIER B- NIVÅ 6 1. PRODUKTER 6 2. KUNDER 6 3. BEDRIFTER 6 4. PRODUKSJON AV ULIKE VARER 7 5. MØTEPLASSER 7 6. UTSALGSSTEDER 7 7. FRAMTIDIGE UTSALGSSTEDER 8 8. PARADOKS 8 9. SKAPE SEG EGNE NETTVERK OPPGITTHET MATTILSYNET LOKALMATBEGREPET ØNSKER FOR FRAMTIDEN ØNSKET DIALOG FISK KUNNSKAPSINNHENTING REVITALISERING MOTIVASJON NATUR NETTSIDE KVALITET PRIS 11 HOVEDKATEGORIER PÅ A- NIVÅ 13 BASIS ELEMENTER SALGSPUNKTER NETTVERKSKOBLINGER MULIGHETSOMRÅDER I FRAMTIDEN UTFORDRINGER KUNNSKAPSUTVIKLING

3 KONKLUDERENDE MERKNADER 14 Figurliste FIGUR 1 ILLUSTRASJONSMODELL AV DE ULIKE NIVÅ OG KODING MELLOM DEM. 5 FIGUR 2 KONSEPTUEL MODELL OVER RESPONDENTENE SINE OPPFATNINGER AV LOKAL MAT M.M. I DALANE REGIONEN. 12 3

4 Introduksjon Dette prosjektet kom i stand som en del av Magma Geopark, Visit Dalane og Bygdeutvikleren sin forskningssøknad med forprosjekt. Hensikten med undersøkelsen i denne rapporten er å avdekke ulike sider av lokal mat, festivaler, mattilbud, produsenter og utsalgssteder i Dalane regionen i Rogaland. Med økt kunnskap og forståelse omkring ulike sider av lokal mat kan lokale aktører, både private og offentlige, få bedre oversikt om hva som finnes, hva som er og hva som kan komme til å bli i regionen. I denne analysen blir resultater fra fire ulike kilder innhentet på samme tid med utgangspunkt i raske fokuserte gruppeintervjuer heretter benevnt CurroCus. Curro kommer fra latin og har sin betydning fra rask eller hurtighet, og Cus kommer fra Focus på engelsk. Metoden som er benyttet er helt ny, derfor navnet, men baserer seg på en eksplorativ tilnærming med basis og kunnskap i velkjente kvalitative metoder. Innhentingen av data kan skje med f.eks. fokusgrupper, dybdeintervju eller telefonintervju. I CurroCus grupper er målet raskere innhenting og behandling av data, med lavere kostnader enn tradisjonelle fokusgrupper. Datainnsamlingen ble gjennomført i løpet av 6 timer med 6 CurroCus grupper. Hver gruppe besto av 5-9 personer. Alle deltagerne i hver gruppe ble ønsket velkommen og besvarte først 4 spørsmål skriftlig. Til sammen deltok 37 personer i ulike aldersgrupper. De ble bedt om å diskutere ulike forhold ved lokal mat, festivaler, mattilbud, produsenter og utsalgssteder i Dalane regionen i Rogaland. Hver CurroCus gruppe tok minutter. Innsamlingen av data baserer seg på notater gjort av 2 observatører i de 6 gruppene, moderator sine notater og betraktninger, og innsamlede svar på 4 spørsmål som alle respondentene fikk utdelt. I tillegg kommer lydopptak av alle CurroCus gruppene. Med rett organisering kan inntil 6 grupper á inntil 9 personer blir prosessert i løpet av et tidsvindu på minutter, avhengig om det blir benyttet grupper av 15 eller 20 minutter. Dette krever at neste gruppe er klar når den foregående er avsluttet. Dette betyr at i stedet for en gruppe á 9 personer, så klarer enn å gjennomføre 6 ganger så mange i samme tidsvindu og innehar både skriftlige og muntlige utsagn. De betyr at man kan få meningene til 54 personer i stedet, for 9 personer i samme tidsvindu. Dette skulle tilsi et større rom for ulike meninger, slik at en vil kunne oppnå metning mye raskere på de tema som diskuteres sett i forhold til mer tradisjonelle fokusgrupper. En kan også tenke seg at respondentene kan bli intervjuet om det samme eller et annet tema samme dag for å komme enda dypere i temaet. Fordeler ved denne type fokusgrupper er flere. I de tilfeller hvor en ønsker å få en større mengde respondenter igjennom for å øke antallet meninger fra flest mulig individer så blir tidsbruken redusert, og en oppnår en raskere behandlingstid. En tradisjonell fokusgruppe på inntil 2 timer kan gi svar på mange ulike områder. Det vil være mulig å få respondentene til raskt å komme inn i det aktuelle temaet og få sitt første inntrykk uttrykt. CurroCus grupper gir mindre tid for å dvele ved temaet og "presser" respondentene til å gi raskere svar. Ved en raskere gjennomføring, er risikoen for at respondentene mister konsentrasjon mindre. Det gir fordeler for oppdragsgiver at kvalifiserte svar og meninger raskere kan bli prosessert og tilgjengeliggjort for publikum. Færre spørsmål kan gi 4

5 et sterkere fokus og skape økt engasjement blant respondentene. Et høyere antall respondenter vil kunne få fram på metning raskere på spørsmål som blir stilt. Nye egenskaper ved f.eks. en forpakning eller meninger om produkter kan belyses fra flere sider, enten av de samme gruppene eller av andre grupper. Siden dette gjøres på kort tid er det viktig at trente moderatorer er til stede, både for å kunne lede det effektivt og oppmerksomt, men også stille kvalifiserte oppfølgningsspørsmål som gir ny kunnskap om temaet som diskuteres. CurroCus kan være med på å gi raskere tilgang på forskningsresultater og tidligere indikasjoner på hvilke resultater de gir, om de er samsvarende eller avvikende i fra funn med andre kvalitative og/eller kvantitative metoder. Analyse Analysedelen er gjennomført ved hjelp av «Grounded Theory» eller forankret teori (FT) på norsk. FT består av 3 ulike nivåer koding av kategorier. Resultatene vil bli delt i et antall med kategorier på de ulike A- B- C nivå med A- nivå som de øverste kategoriene. Dette er en modifisert utgave av den tradisjonelle FT metoden. Metodemessig oppbygning av FT i figur 1. Teori omkring FT blir ikke utdypet ytterligere. Koding Koding Koding A-nivå B-nivå C-nivå Samling av rådata Figur 1 Illustrasjonsmodell av de ulike nivå og koding mellom dem. Resultat Dette resultatet er basert på FT og inneholder kategorier som framtrer på bakgrunn av ulike kilder for datainnsamling på samme tid. Resultatene kommer fram igjennom analyse delen og har ikke 5

6 gjennomgått en full vitenskapelig gjennomgang, men klare trekk er rapportert om respondentenes oppfatning angående lokal mat, festivaler, mattilbud, produsenter og utsalgssteder i Dalane regionen i Rogaland. Underkategorier B- nivå Det er 22 områder som framstår på B- nivå etter analysen. Disse er fortløpende nummeret fra De vil bli diskutert fortløpende og er ikke rangert så langt. Der det er nødvendig vil de 22 områdene bli understøttet av C- nivå. 1. Produkter Det er en rekke lokale produkter som produseres i området. Samlet sett er det et tjuetalls ulike produktområder som produseres. Spennvidden er stor og omfatter produkter som for eksempel saft, bær, kjøtt, matskriving, matblogging, og fiskekort. Fisk og skalldyr finnes i området til dels stor produksjon, men tilgjengeligheten oppfattes som lite tilfredsstillende. Kjennskapen samlet til lokale produkter er god, men fra de ulike CurroCus gruppene varierer denne kunnskapen og er ulikt fordelt mellom de forskjellige gruppene. 2. Kunder Kundegrunnlaget er spredt, og kundene kommer fra,nærområdet, omkring liggende regioner og utlandet. De fleste forholder seg til lokal og regional kunder, men en del har kunder fra andre land og andre deler av Norge. En del bedrifter selger til andre deler av landet innen bl.a. kurs og konferanse segmentet. I noen tilfeller setter produksjonen eller regler begrensninger i salg for eksempel ved salg av livdyr eller honning som begrenser antall kunder. Det er spesielt franskmenn, tyskere og sveitsere som blir beskrevet som utenlandske kunder. Noen kunder beskrives som campingturister, laksefiskere eller de som handler lokale matprodukter. Dette er ikke bare turister som overnatter, men en del arbeidere som befinner seg i regionen i jobbsammenheng. En av bedriftene eksporter 95 % av sin produksjon til utlandet. NORTURA er både en viktig kunde og samarbeidspartner for bøndene som driver med kjøttproduksjon, og som de fleste har nær kontakt med. I denne sammenhengen er også NORTURA en viktig kunde og samarbeidspartnere som flere kjøttprodusenter har nær kontakt med, og de som videreforedler kjøtt fra NORTURA. 3. Bedrifter Det er inntil 25 bedrifter som er beskrevet med navn. Disse bedriftene er gjengitt en eller flere ganger av respondentene i CurroCus gruppe intervjuene. De flest er små bedrifter med få ansatte og noen bedrifter er store sett i forhold til antall ansatte og omsetning. De som driver bedriftene arbeider med camping, overnatting, bespisning, bønder og videreforedling av råstoffer som for eksempel julesylte, honning, pinnesteik, saft, fisk, etc. 6

7 4. Produksjon av ulike varer Produksjon av varer eller produkter kan deles inn i to ulike deler. Det som produseres i dag og det som respondentene har planer om eller kjenner til skal produseres. Her finnes det saft og bær produksjon, salg av overnatting og servering, salg av fiskekort, komler, brød og bakervarer, fisk, iskrem, såpe, honning etc. 5. Møteplasser Møteplasser for eksisterende bedrifter og personer som ønsker å starte bedrifter varierer, men generelt sett er det mange møte steder for ulike grupper. Det arbeidet som bygdeutvikleren gjør blir framhevet som svært viktig for mange og blir omtalt spesielt positivt. Et annet sted hvor mange bønder samles er på Felleskjøpet hvor de kan møtes over en kopp kaffe. Der kan de diskutere utfordringer de har i hverdagen, formidle og motta informasjon. De opplever seg selv som enkeltstående direktører med liten tid til å møte andre likesinnede og finner derfor møteplassen på Felleskjøpet nyttig. Det finnes mange møteplasser for de som arbeider med eller innen lokal mat og festivaler. Blant møteplasser for enkelte respondenter er det bl.a. Felleskjøpet, Næringsforeningen, Slakterlaug i kjøttbransjen og Forsøksringen. Av festivaler så blir Julebyen trukket fram, Bondens marked, Kulturfestivalen, Jadejarlensmarked, og Bjerkreimsmarknaden. Esso og COOP blir trukket fram som møteplasser på lik linje med Felleskjøpet, fordi man der har anledning til å møte likesinnede fra sitt lokalmiljø og utveksle erfaringer om forhold som opptar de i hverdagen for eksempel søknadskriving. 6. Utsalgssteder Utsalgssteder av lokal mat ble beskrevet av respondentene både skriftlig og muntlig. Utsalgssteder inkluderer spisesteder, produksjonssteder herunder er det både hoteller, kafeer og gårdsutsalg. Der er flere kjeder som selger lokal mat blant annet COOP, Kiwi, Rema 1000 og Helgø Matsenter. Sistnevnte får en god omtale for sin velvilje til å ta inn lokale produkter også fra små produsenter. Flere utsalgssteder som blir omtalt av alle CurroCus gruppene. Andre utsalgssteder som ofte blir omtalt er Grand Hotell Egersund, Sogndalstrand Kulturhotell, Grøsfjeld Kjøtt, Fon Egersund, Byrkjedalstunet, Moi kjøtt, Gjermestad gård, Flatande spekemat, Berentsen gårdsutsalg, Moi Hotell, Egersund sjokoladefabrikk, Oliveto (nedlagt restaurant), Dybing gård, Fjermestad gård, Veen gårdscamping, Veen gårdscamping, Røysland gård og Coop Vikeså. Oppramsingen er ikke fullstendig, men et resultat av de som er nevnt i undersøkelsen. Respondentene gir en variert oversikt over ulike typer utsalgssteder. Utvalget av lokal mat varierer i de ulike utsalgsstedene og ingen har et komplett utvalg. Det er imidlertid ønskelig med utsalgssteder som selger de aller fleste av lokale matprodukter. 7

8 7. Framtidige utsalgssteder Respondentene ser flere muligheter for framtidige utsalgssteder som aktuelle. Flere respondenter er inne på at utsalgssted bør ha nærhet til E39 og lett tilgjengelighet. Andre foreslår minst 2 bygdebutikker som kan selge det meste av lokal produserte matvarer. I dette ligger et ønske om større synlighet i de vanlige dagligvarebutikkene enten med eget område eller egne hyller som er dedikert til lokal mat. Helgø Matsenter blir igjen nevnt som et utsalgssted som har vært positiv til å ta inn lokal matvareprodukter og som sees på som et naturlig sted for å tilby lokal mat i framtiden. 8. Paradoks Det er flere paradoks som blir belyst av respondentene, slik det kommer fram i denne undersøkelsen. Det er tre hovedparadokser. Det første er at Egersund, som største fiskerihavn ikke har et godt tilbud av fersk fisk og sjømat. Det andre er beboerne i regionen sin holdning til pris. Det siste paradokset omhandler det faktum at en del utsalgssteder er stengt om sommeren. Dette er butikker som befolkningen i området er stolt av og ønsker å vise fram til gjester og tilreisende. Det første paradokset består i at respondenten har problemer med å få tak i fersk fisk og sjømat selv om det kommer til Egersund. Det blir oppgitt at den er minimum 2 dager gammel når det ankommer forbruker i Egersund, og Dalane regionen. Flere restauranter og kafeer server fisk, men skulle gjerne hatt enda ferskere fisk. Både vanlige forbrukere og bedrifter vil ha mulighet til å kunne kjøpe fersk fisk fra fiskebutikk og/eller fisk og sjømat direkte på kaia fra båter. Respondentene rapporterer at det oppleves paradoksalt at innbyggere i regionen anser det som dyrt å betale for lokalt produserte varer og mat lokalt, mens det oppleves helt i orden når man kommer til Stavanger. Det blir oppfattet blant flere av respondentene at mat ikke skal koste, men betalingsvilligheten er en annen når man kommer til andre områder. Det siste paradokset er at en del lokal mat bedrifter er stengt på sommeren og dermed på en tid av året hvor mange har gjester og besøkende som de ønsker å vise fram regionen sin til. Der i blant butikker som formidler lokal mat. 9. Skape seg egne nettverk Det er flere nettverk som er tilgjengelig. Flere beskriver ulike måter for å skape seg egne nettverk. Bondelaget er en viktig møteplass for bønder som beskriver seg som ganske alene direktører for egen virksomhet. En annen måte er å delta på kurs for faglig oppdatering, men like viktig å skape seg nettverk med andre som har lik eller tilsvarende erfaringer. I tillegg blir forsøksringer nevnt og deltagelse på andre steder som for eksempel Visit Dalane. En viktig del av nettverksbyggingen er bygdeutvikleren sin rolle. Respondentene opplever denne rollen som en svært viktig del og som en trygghet for allerede etablerte bedrifter samt andre som har sine planer i støpeskjeen. 8

9 10. Oppgitthet Det er en del oppgitthet å spore hos en del respondenter, fordi det har vært et uttall møter som skal bringe lokal mat og lignende på fote og i følge respondentene har det ikke blitt noe av. Derfor kan det spores både en viss skepsis til og for hva utkomme av denne undersøkelsen skal føre fram til. Respondentene bidrar tross dette veldig bra, og er ser fram i spenning til hva som kommer ut av disse intervjuene. 11. Mattilsynet Mattilsynet får både positiv og negative omtale basert på respondentene sine ulike opphevelser med dem. Antall lover, regler og forskrifter som bedrifter må forholde seg til om de er små eller store er like. Respondentene opplyser om at små produsenter av lokal mat har de samme krav til for eksempel produksjonslokale som store produksjonsbedrifter med mange ansatte til å håndtere ulike krav og påbud. I følge respondentene har det ført til nedleggelse av produksjon, eller de som følger alle påbud må ta store investeringskostnader selv når de bare har en liten produksjon. På den positive siden så svarer respondentene at dersom mattilsynet kommer tidlig inn i oppstart eller ombygging av lokaler så er det behjelpelig med råd og forslag. 12. Lokalmatbegrepet Det er ikke enighet om hvordan lokalmatsbegrepet skal beskrives eller defineres mellom de ulike respondentene. Det går både på hvor langt unna det kan være produsert før det er lokalmat fra Dalane regionen og hva som kan produseres, for at det skal regnes som lokal produsert mat. Her varierer det fra det noe som kan ales opp eller gror naturlig i området, til de som blir plantet fra andre områder og spesielt land og som ikke har naturlig bakgrunn fra regionen. 13. Ønsker for framtiden Respondentene fra de ulike CurroCus gruppene ytrer flere ønsker for framtiden. Et ønske er en fiskebutikk i Egersund som er helårs åpen og gjerne en fiskebåt slikt at fersk fisk og sjømat kan kjøpes direkte fra dem. Det er flere av respondenter som ønsker å videreforedle ulike produkter og noen av dette vil bli gjennomført, men her oppleves Mattilsynet som en hindring. Ferskvannsfisk er en ressurs som enkelte ser en mulighet for å utnytte bedre, enn i det skjer per i dag. 14. Ønsket dialog Ønsket dialog omhandler respondentene sine tilbakemeldinger som omfatter et ønske om mer kontakt mellom leverandører, produsenter og utsalgssteder for lokal mat. I dag blir ikke 9

10 produksjonen tilpasset etterspørselen og sesongvariasjoner er vanskeligere å fange opp for mottakerne av ulik type lokal produsert mat. En tettere dialog og planlegging vil skape mer stabil produksjon og på den andre siden et bedre mottaksapparat. Denne dialogen er ønsket fra alle parter og bør organiseres. 15. Fisk Fersk fisk blir poengtert er som en mangelvare. Respondentene etterspør og er til dels forundret over at det ikke er mulig å få tak i fersk fisk i Norges største fiskerihavn. Det er en fiskebil som har tilholdssted på torget i Egersund, men tidligere har en annen fiskebil kjørt rundt i regionen. Fon fiskerimottak eksporterer nesten hele produksjonen, men bidrar også med fisk til regionen sine bedrifter og forbrukere. Imidlertid så er ønskemålet at det kommer fisk og sjømatutsalg i Egersund. 16. Kunnskapsinnhenting Kunnskapsinnhenting er viktig for økt forståelse omkring lokal mat og produksjon. Flere av respondentene ønsker økt kunnskap omkring disse forholdene. Det blir satt stor pris på lokal mat og produksjon. Ulike nettverk bistår i kunnskapsformidling som for eksempel bygdeutvikleren, kurs gjennom Høgskolen Landbruk og Bygdenæringer på Nærbø, og Innovasjon Norge. Disse og flere andre bidrar med kunnskapsøkning i regionen. 17. Revitalisering En innhenting og revitalisering av gamle oppskrifter blir vurdert av respondentene som viktig for å bevare kunnskap før det forsvinner med de eldste som besitter denne kunnskapen. Det varier for eksempel hvordan lefser blir laget fra ulike steder i Dalane regionen. 18. Motivasjon Flere respondenter nevner at befolkningen i regionen må ha tro på seg selv og sine produkter. I tillegg så må enda flere i området bli stolt over lokale produkter både mat og andre varer som produseres. For produksjon av lokal mat så er noe som går igjen at de som skal drive med det, også må brenne for oppgaven. Motivasjon handler også om at det er vilje til å ta i bruk kortreist mat fra regionen, både i butikker og spisesteder. 10

11 19. Natur Natur er det mye av i regionen dette kan utnyttes bedre enn i dag. Ferskvannsfiske har det vært drevet med tidligligere, laksefiske med salg av fiskekort, overnatting og servering pågår. Et annet område som blir foreslått av respondentene for eksempel er sliping av stein. 20. Nettside Nettside på internett etterlyses av alle respondenter. En slik nettside kan gi en oversikt over lokal mat, festivaler og lignende. En slik nettside må inneholde alt av opplysninger og også gi mulighet til å bestille varer. Respondentene opplever at det er for tungvindt å finne lokal mat og hva som produseres hvor og når. (Dalane Hvem, Hva, Hvor er ønskelig). Markedsføringen har heller ikke vært god så også på denne måten ville en nettside kunne gi økt oppmerksomhet og kunnskapsoverføring mellom bedrifter og forbruker. 21. Kvalitet Kvalitet er noe som respondentene oppfatter at de leverer. De er stolte av de ulike produktene de produserer, men kanskje ikke like flink å si det og beskrive det som verdens beste for eksempel poteter eller jopler på dialekt. Kvalitet må også oppfattes av de som er kjøpere av produktene ved merking og markedsføring. Ved informasjon og kunnskapsformidling av hvordan produktene kan anvendes vil forbrukerne få økt kunnskap for hvorfor produktene fra Dalane regionen er så bra eller verdens beste. 22. Pris Oppfattelse av pris blant respondentene. Det er et flertall som mener at de ikke får den prisen for varen som de skulle ønske, og at betalingsvilligheten er høyere når de er ute på reise. Det oppleves som spesielt at regionalt så blir oppfattelsen av pris annerledes enn når de samme forbrukerne reiser til Stavanger. Det er derfor en viktig oppgave å formidle budskapet om den lokale maten og forankringen til regionen som gir økt merverdi på produktene som selges lokalt og regionalt. 11

12 Figur 2 Konseptuel modell over respondentene sine oppfatninger av lokal mat m.m. i Dalane regionen. 12

13 Hovedkategorier på A- nivå Disse 22 B- nivå kategoriene kan deles inn i 6 hovedkategorier på A- nivå som utgjør respondentene sine opplevelser av Dalane regionen i forhold til lokal mat, utsalgssteder og festivaler. Basis elementer Hovedkategorien Basis elementer inneholder følgende underkategorier på B- nivå: 1. Produkter, 2. Kunder, 3. Bedrifter og 4. Produksjon av ulike varer. Produksjonen av lokale produkter er til dels mangfoldig med få store aktører. Produksjonen av ulike produkter fordeler seg på både deltid, og helårs produksjon hvor noen bare driver på hobbybasis. Kundene kommer i stor grad fra regionen, men også tilstøtende områder i nord og sør. I tillegg så er det kundegrunnlag i andre deler av landet og land. Salgspunkter Hovedkategorien Salgspunkter inneholder følgende underpunkter på B- nivå: 6. Utsalgssteder, 7. Framtidige utsalgssteder, 21 Kvalitet og 22. Pris. Det finnes ulike salgspunkter både direkte fra produsenter og fra dagligvarebutikker. Det er ikke noe felles utsalgssted for lokal mat, men det foreslås at det bør være 2 utsalgssteder av lokal mat i regionen. Det er god fokus på kvalitet, men ikke like gode til å markedsføre at de har de beste lokal matproduktene i Norge. Prisnivået blir nok oppfattet som akseptabelt av produsenter, men i det øvre sjikt av mottakerne. Nettverkskoblinger Hovedkategorien Nettverkskoblinger inneholder følgende underpunkter på B- nivå: 5.Møteplasser, 9. Skape seg egne nettverk, og 18. Motivasjon. Det er flere møteplasser for ulike produsenter, og i det å skape seg egne nettverk og finne fram til ulike nettverk så for Bygdeutviklerne gode anbefalinger i måten vedkommende er tilgjengelig og behjelpelig. Noen skaper seg egne nettverk ved kursdeltagelse noe som betyr mye for motivasjonen. Det er gjerne noe de brenner for å gjennomføre av produktutvikling, oppstart eller videreføring av ideer. Mulighetsområder i framtiden Hovedkategorien Mulighetsområder i framtiden består av følgende underkategorier på B- nivå: 13. Ønsker for framtiden, 14. ønsket dialog, 19. Natur, og 20. Nettside. Det siste først, en nettside som dekker alt i regionen er noe som mange ser for seg som noe med et stort potensial, men hvem, hvor, hva, hvordan og når er fortsatt de spørsmål som alle stiller seg. Fiskeutsalg som representerer området er et mulighetsområde for regionen, og en tettere dialog mellom produsenter og kjøper av lokal mat er viktig for at stabile leveranser og topp kvalitet kan sikres over lengre perioder. Naturen i området gir også mange muligheter for rekreasjon, kunnskapsoverføring og utnytting av naturressurser som innlandsfiske eller jakt. 13

14 Utfordringer Hovedkategorien Utfordringer består av følgende underkategorier på B- nivå: 8. Paradokser, 10. Oppgitthet, 11. Mattilsynet, og 15. Fisk. Det er flere paradokser som går fram. Et av er de er knyttet til tilgangen på fersk fisk og sjømat i en av de største fiskerihavnene i Norge. Det blir derfor en utfordring å få dette til for regionen. En annen utfordring er oppfattelsen av hva mat skal koste i forhold til nærliggende regioner. Det er en utfordring å få synliggjort resultater fra møter og konferanser slik at deltager og regionen oppfatter og gjør seg nytte av resultater og anbefalinger som framkommer. Mattilsynet er satt til forvaltning av lover og regler, men har ifølge respondentene et stort potensial i å tilnærme seg spesielt de små brukerne av deres tjenester. Kunnskapsutvikling Hovedkategorien Kunnskapsutvikling inneholder følgende underkategorier på B- nivå: 12. Lokalmatbegrepet, 16. Kunnskapsinnhenting, og 17. Revitalisering. Lokalmatbegrepet har mange ulike vinklinger og har et behov for en begrepsavklaring for regionen med hva som omfattes lokalmatsbegrepet. Kunnskapsinnhenting fra ulike kilder for å styrke kompetanse innen ulike fagfelt som lokalmat produsenter er opptatt av eller har behov for. Slik kompetanseutvikling leveres av ulike organisasjoner, høgskoler eller universitet. Revitalinsering og innsamling av eldre oppskrifter for eksempel på lefser kan være et tiltak for å hente fram gamle matskatter fra glemselen. Konkluderende merknader Det er en del viktige poenger som kommer fram i gjennomgangen av CurroCus gruppene. De konkluderende merknadene kommer som en følge av at de har oppnådd metning gjennom flere ulike datakilder. Det er viktig å understreke at denne undersøkelsen baserer seg på respondentene som har deltatt sine svar og ikke dekker hele populasjonen, men gir et klarere bilde av Dalane regionen på en del områder. Deltakerne i undersøkelsen er svært positive til lokal mat og da spesielt det som er produsert i regionen som er undersøkt. Et annet område som de gjerne vil ha mer av er festivaler, marked, eller lignende som er med på å få fram alle spesialiteter og produserte produkter i området. Det blir nevnt Bondens marked som et eksempel på noe som burde vært for eksempel hver uke på en fast dag i Egersund. Det kan være et tiltak for å få økt oppmerksomhet omkring lokal mat og lignende. Det er mange muligheter og utfordringer på samme tid i regionen. Et punkt som alle var innom er for eksempel en felles nettside på Internet som samler alle lokale og lokalt produserte produkter innen lokal mat, eller andre lokale produkter. En slik nettside vil gjøre det enkelt for kunder og leverandører å finne fram i hva som til enhver tid finnes på markedet, og vil lette bestillingen for kunder. Det som veldig mange respondenter uttrykker er at de ikke har oversikt over det som finnes, og når det er tilgjengelig. Et annet område som flere påpeker er at tilgangen på fersk fisk ikke er god nok slik som situasjonen er i dag. Det må være et grunnlag for en slik butikk eller utsalg mener respondentene. Det fremheves at Egersund er en av de største fiskerihavnene i Norge og mange både forbrukere og bedrifter forventer at tilgangen på fersk fisk og sjømat bør være mye bedre enn i dag hele året. Mattilsynet er en viktig brikke i produksjon og omsetning av lokal mat. Det oppleves av mange som at regelverket som mattilsynet er satt til å forvalte ikke alltid er like tilpasset små produsenter som de 14

15 er større produsenter. Hensynet til matsikkerhet er viktig, men det bør tilpasses hva som er praksis i andre land for småprodusenter. Dersom det er store forskjeller bør det vurderes hvilke tiltak som må være tilsted og hvilke som kan unnværes. Dialog mellom kunder og produsenter har et stort forbedringspotensial. Da vil det være lettere å planlegge produksjon i forhold til etterspørselen samt bedre markedsføring vil kunne gi grunnlag for økning av kundegrunnlaget til mange bedrifter. Et enkelt tiltak vil være hjemmesider på Internet med mulighet for bestilling og dermed økt tilgjengelighet til flere potensielle kunder. Utsalgssteder for lokale mat er et behov i regionen. Den eller de bør være lokalisert slik at flest mulig har tilgang til dem. Flere forslag har kommet opp, men det som har gått igjen er en lokalisering i tilknytting til E39 for også å fange opp gjennomgangstrafikken. Møteplasser er viktig for alle som driver med lokal mat, festivaler, mattilbud og utsalgssteder. Det finnes flere møteplasser, men ingen som har som et formål å samle alle som driver med lokal mat. De som driver med lokal mat og lignende deltar ofte på flere møteplasser etter behov som de har. Bygdeutvikleren blir holdt fram som en viktig samarbeidspartner og noen ganger den første som blir kontaktet, fordi vedkommende innehar en kompetanse som både er praktisk og teoretisk nyttig for de som søker hjelp. 15

Markedsstrategier og forretningskrav. Nettverkssamling Logimat 6.11.2013 Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning

Markedsstrategier og forretningskrav. Nettverkssamling Logimat 6.11.2013 Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning Markedsstrategier og forretningskrav Nettverkssamling Logimat 6.11.2013 Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning Bakgrunn for Logimat (2012-2014) Tverrfaglig prosjektsamarbeid mellom Sintef, NTNU,

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter

Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning Kick-off Logimat 12.juni 2012 Nasjonal ambisjon om 20 prosent matspesialiteter

Detaljer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Norsk Sjømatsenter - kunnskapsutvikling for sjømatnæringen Vår rolle: Vi utvikler og formidler kunnskap om sjømat nasjonalt Vår visjon: Vi skal gjøre

Detaljer

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Visjon: Opplysningskontoret for brød og korn skal skape matglede, matlyst og formidle

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Prosjektrapport fra Informasjonsprosjektet i prosjekt bostedsløse i Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune.

Prosjektrapport fra Informasjonsprosjektet i prosjekt bostedsløse i Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune. 1 Sammendrag Bakgrunn Informasjonsprosjektet knyttet til Prosjekt bostedsløse startet i oktober 2002 og avsluttet 31.12.2004. Formålet med Informasjonsprosjektet var å ha et overordnet ansvar i Oslo for

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING"

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 32/15 Arkivsaksnr.: 15/8-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING" Vedlegg: Rapport fra

Detaljer

Matriket Innlandet. styreleder Kirsten Gracey T 95 86 66 82 kg@bybonden.com

Matriket Innlandet. styreleder Kirsten Gracey T 95 86 66 82 kg@bybonden.com Matriket Innlandet Hvem er jeg? Kirsten Gracey litt bakgrunn Bedrift: BYBONDEN geléer, syltetøy og mos, limonade 20 % stilling i 7 mndr (mars-september 2015) - forprosjekt Oppgaver: - Kartlegge produsenter

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse Advisory The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse The Tall Ships Races Kristiansand 2015 Hege Gabrielsen Isabelle J. Golf Agenda 1 Introduksjon 1 2 Publikumsundersøkelse 5 3 Regional

Detaljer

Jeg er: Willy Roger Jacobsen daglig leder og medeier i Brynildsen AS.

Jeg er: Willy Roger Jacobsen daglig leder og medeier i Brynildsen AS. Brynildsen AS Jeg er: Willy Roger Jacobsen daglig leder og medeier i Brynildsen AS. Han har også hatt ansvaret for etablering og utvikling av det nye selskapet, til en nøkkelferdig bedrift med oppstart

Detaljer

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: *

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: * ORIENTERING OM BYDELSKONFERANSENE 2011 INNSTILLING TIL: BYSTYRET Administrasjonens innstilling: 1. Oppsummering

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

Oppstart av Bondens marked i Drammen

Oppstart av Bondens marked i Drammen Oppstart av Bondens marked i Drammen Drammen, 13.10.2006 Bente Aksnes Kort om Bondens marked Bak Bondens marked i Norge står Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, OIKOS, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Detaljer

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BigBlue&Company We make successful business cases MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BIGBLUE & COMPANY Jan Hillesland Vise-president i Carlsberg med globalt ansvar for Marketing, Salg og Innovasjon Kommersielt

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket

Detaljer

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i.

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i. Emballasje fra Foodgarage. Foto/design: Scandinavian Design Group. Valg av emballasje kan være avgjørende for om salget av nettopp ditt produkt blir en suksess eller ikke. Det er emballasjen som kommuniserer

Detaljer

Mulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til Sarpsborg

Mulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til Sarpsborg Team Bodø KF Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.03.2012 16504/2012 2012/1965 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/40 Bystyret 29.03.2012 12/52 Formannskapet 28.03.2012 Mulig flytting av Norturas produksjonen

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Børre Berglund, BBR AS 19.11.14 Hva selger 3 Noe som er verdt å stoppe for 2 Noe som er verdt å ta en omvei for 1 Noe som er verdt å komme for Side 2 Oppdraget

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Invitasjon Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Hvorfor? Reiselivet er en viktig næring i innlandet, men potensialet innen naturbaserte opplevelser er mye større enn dagens nivå. Gjennom forskning,

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Dato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0. Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06.

Dato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0. Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06. Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06.2013

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje ROV-stolen i bruk i utstillingen «Teknologi i dypet en utstilling om Ormen Lange». Foto: NOM/Jan A. Tjemsland Fra og med driftsåret

Detaljer

SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012

SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012 SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012 Maj 2012 Vern og verdiskaping - naturskyddsområder som ressurs i hållbar økonomisk utvikling SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012 Periode for forprosjektet:

Detaljer

Ferskmat = Logistikkens Formel 1

Ferskmat = Logistikkens Formel 1 LogiMat; et forprosjekt om logistikk for midtnorske matspesialiteter 1 Mat i Norge Mål om i stor grad å være selvforsynt Noe import av frukt og grønnsaker Mange småskala matprodusenter Stort mangfold av

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006 Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2 Gjennomført for Innovasjon Norge og knyttet til arbeidet med den norske deltakelsen på Grüne Woche 27 i Berlin. Ytterligere

Detaljer

Bondens butikk. Ny salgskanal for Bondens marked?

Bondens butikk. Ny salgskanal for Bondens marked? Bondens butikk Ny salgskanal for Bondens marked? Trondheim 28/2-2013 Bondens marked er unikt - og kan ikke kopieres i butikk Ansikt til ansikt betyr åpenhet og tillit, og historien bak maten kommer fram

Detaljer

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret GODT VALG-KONSEPTET - en posisjonering for fremtiden Mål: Visjon: Budskap: Å vri kjøpsatferd i en mer miljøriktig og rettferdig retning Bli en ledende

Detaljer

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter Lokalmat i butikkane Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012 Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter www.norgesgruppen.no AGENDA Om NorgesGruppen Nordisk mat Lokalmatsatsingen

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Hjemmeside: www.fairtrade.no

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-kommuner

Kriterier for Fairtrade-kommuner Kriterier for Fairtrade-kommuner Hvert eneste kjøp bidrar Revidert februar 2013. Stiftelsen Fairtrade Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 E-post: info@fairtrade.no Hjemmeside: www.fairtrade.no

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2010/2025 Klassering: 143/V00 Saksbehandler: Gunnar Vorum/Linn Aasnes

Detaljer

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 MAI 2015 Bergen: Spelhaugen 22, 5147 Fyllingsdalen Oslo: Karl Johans gate 12J, 0154 Oslo Stavanger:

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Hjemmeside: www.fairtrade.no

Detaljer

FRAM Kompetanse til din bedrift

FRAM Kompetanse til din bedrift FRAM FRAM Kompetanse til din bedrift Bedre ledelse gir økt lønnsomhet FRAM er et kompetansetilbud innen bedriftsutvikling, ledelse og strategi. FRAM retter seg mot små og mellomstore bedrifter i alle bransjer.

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Konkurranseloven: Det relevante marked

Konkurranseloven: Det relevante marked Konkurranseloven: Det relevante marked Oppdatert 24. mai 2011 Når Konkurransetilsynet skal vurdere hvilke konkurransemessige virkninger en bestemt atferd har eller en foretakssammenslutning kan få, tar

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten?

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Den 39. Røros konferansen 8. 9. februar 2013 Heidi C. Dreyer, professor 1 2 3 Håndverksproduksjon Industriell produksjon 4 Industrialisert produksjon og logistikk

Detaljer

SERVICEHEFTE for Dagligvarebutikker i Finnøy Kommune

SERVICEHEFTE for Dagligvarebutikker i Finnøy Kommune SERVICEHEFTE for Dagligvarebutikker i Finnøy Kommune 1 Innholdsfortegnelse Heftets hensikt 3 Våre forventninger til deg 4 Turister 5 Lykkes du så lykkes naboen 6 Serviceholdninger internt 7 Våre holdninger

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Samhandlingsreformen = det nye "Soria Moria slott"?

Samhandlingsreformen = det nye Soria Moria slott? Samhandlingsreformen = det nye "Soria Moria slott"? En analyse av mellomlederens rolle som oversetter av Samhandlingsreformen sett opp mot kunnskaps- og organisasjonsutvikling i Steinkjer kommune. Fra

Detaljer

Guide for Fairtrade-klubber

Guide for Fairtrade-klubber Guide for Fairtrade-klubber Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Internett: www.fairtrade.no Ungdom & Fritid Grønland 10 0188

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Gårdsturisme i Nordland

Gårdsturisme i Nordland NF-rapport nr. 14/2011 Einar Lier Madsen, Evgueni Vinogradov, Magnus Kjeldsberg, Tommy Clausen Gårdsturisme i Nordland Bakgrunn: Prosjekt Grønt reiseliv i Nordland i avslutningsfasen (3 år) Behov for å

Detaljer

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009 Design som strategisk virkemiddel Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009 2 Innovasjon Norges designsatsing NHDs visjon: Design en naturlig del av innovasjonsprosessen i norsk næringsliv og en drivkraft

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for studiespesialisering, Samfunnsfag og økonomi Vg2 Markedsføring og fellesfag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for studiespesialisering, Samfunnsfag og økonomi Vg2 Markedsføring og fellesfag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for studiespesialisering, Samfunnsfag og økonomi Vg2 Markedsføring og fellesfag UB-året Etablering Markedsføring 1 Norsk/Matematikk Introduksjon Idémyldring

Detaljer

Rapport turistinformasjonen i Orkdal

Rapport turistinformasjonen i Orkdal Rapport turistinformasjonen i Orkdal Sommer 2012 Besøk/ henvendelser ved skranke juni 2012 Norge 989 1596 +607 Danmark 11 13 +2 Finland 6 1-5 Island 0 1 +1 Nederland 7 14 +7 Tyskland 33 20-13 Storbritannia

Detaljer

Økologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist

Økologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist Økologiske Norgården Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist 2008 2 01.11.2010 2 Hvordan kan vi bli bedre???? Hvorfor ikke Hvem 01.11.2010 4 01.11.2010 5 2009 01.11.2010 6 En

Detaljer

Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget

Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget Dansk Landbrugsmuseum den 4.05.09 Adm. direktør Gabriella Dånmark KSL Matmerk, Norge Visjon KSL Matmerk Vi bidrar til

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Pirjo Honkanen Denne artikkelen beskriver russiske konsumenters forbruksvaner og preferanser for sild. Den drøfter hvem som er forbrukere, hvordan og

Detaljer

I\lassering. Søknad - næringsfondet. ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet 2009 om støtte til

I\lassering. Søknad - næringsfondet. ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet 2009 om støtte til I\lassering ~ Fauske kommune _W.. 1:~:ksbeti,G: 2f~ -O~ Fauske Utvikling & Næring ~/-5iL~) c ~ ~-_- Søknad - næringsfondet ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet

Detaljer

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet 1 Forord om undersøkelsen gjennomførte på oppdrag for Trysilfjell Hytteeierforening (THF) en spørreundersøkelse

Detaljer

Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper

Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper Prosjektleder: Jens Kr. Steen Jacobsen Norsk hotellhøgskole Bakgrunn for forprosjektet Til tross for at det finnes klassiske

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 1-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Justin Bieber spiller tre konserter på Telenor Arena på Fornebu i Akershus med totalt 67 500 tilskuere.

Detaljer

FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON

FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON Solfjellsjøen, 8820 Dønna Tlf: 90 03 79 48 Org.nr.: NO 893 327 622 MVA FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON Arktiske bringebær Velkommen til bords. Bakgrunn Bær dyrket og utviklet i nordlige områder blir

Detaljer

Høringssvar Endringer i alkoholforskriften- Endringer i

Høringssvar Endringer i alkoholforskriften- Endringer i Høringssvar Endringer i alkoholforskriften- Endringer i reklamebestemmelsene Oslo 7.10.14 ANFO er positive til at forbudet mot alkoholreklame skal ligge fast og at endringer ikke skal innebære noen særlig

Detaljer

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Brukermedvirkning Brukerperspektivet Brukerkunnskap Erfaringskompetanse

Detaljer

Norge i ny drakt. Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november

Norge i ny drakt. Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november Norge i ny drakt Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november Norge i ny drakt 1) Innledning og bakgrunn. Trenger vi ny drakt? 2) Hvordan oppfattes Norge som reisemål i dag

Detaljer

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER Øystein Aas, NINA Foredrag, Røyrvik, april 2008 Bakgrunn og mål Laksefiske handler om mange ting, om biologi, rekreasjon og næring fokus her

Detaljer

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst

Detaljer

IT-TRENDER 2014 UNDERSØKELSE OM KJØP AV KONSULENTTJENESTER

IT-TRENDER 2014 UNDERSØKELSE OM KJØP AV KONSULENTTJENESTER IT-TRENDER 2014 UNDERSØKELSE OM KJØP AV KONSULENTTJENESTER 2 K ONSULENTGUIDEN INNHOLD I SAMMENDRAG 04 II OM IT-RAPPORTEN 2014 05 1. KJENNSKAP 06 1.1 OVERSIKT - TOPP 10 06 2. INFORMASJON 07 2.1 OVERSIKT

Detaljer

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke Skisse til forbedret selvreguleringsordning Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke 1 ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke har i dette dokumentet utarbeidet en skisse til forbedret selvreguleringsordning.

Detaljer

Landbrukets hjemmesider på Internett

Landbrukets hjemmesider på Internett Landbrukets hjemmesider på Internett Notat av Hanne Eldby, Landbrukets Utredningskontor 14. desember 2012. Landbrukets Utredningskontor har siden 2000 gjennomført jevnlige undersøkelser som dreier seg

Detaljer

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger 1 Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger Jan Vidar Haukeland, UMB Nettverkseminar Naturbasert reiseliv Rica Holmenkollen Park Hotell, 26.-27.3. 2012.

Detaljer

Netthandel byggevarer 2015

Netthandel byggevarer 2015 Netthandel byggevarer 2015 Status og trender salg til sluttkunder i Norge Richard Jacoby-Larsen, Partner CERVO AS Bakgrunn Rapport Byggevarekjeder 2015 Kvalitativ undersøkelse Netthandel byggevarer 2015

Detaljer

Lokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger

Lokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger Lokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger Logimat prosjektet Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Oi! for en dag! 11. april 2013 LOGIMAT Logistikkløsninger for matspesialiteter Finansiert

Detaljer

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING Våren 2014 På industrihistorisk grunn bygges Senter for Porselen og Design steg for steg i tilknytning til Norges unike porselensfabrikk Porsgrund Porselæn med komplett håndverksproduksjon og stort fabrikkutsalg.

Detaljer

Invitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015

Invitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015 1 av 5 Lokallagene i Nordland Vår saksbehandler Hilde Furuseth Johansen +47 75 50 60 64 Deres dato Deres referanse Invitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015 Vi inviterer nå til det årlige

Detaljer

Informasjon til utstillere på Møte- & Eventbørsen 2016

Informasjon til utstillere på Møte- & Eventbørsen 2016 Informasjon til utstillere på Møte- & Eventbørsen 2016 Velkommen som utstiller på hotell-, reise- og eventnæringens ledende møteplass, Møte- & Eventbørsen 28. januar på Oslo Plaza. Som utstiller får du

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone Eidal Frøvoll Arkiv: 242 U01 Arkivsaksnr.: 13/268

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone Eidal Frøvoll Arkiv: 242 U01 Arkivsaksnr.: 13/268 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Eidal Frøvoll Arkiv: 242 U01 Arkivsaksnr.: 13/268 SØKNADER TIL UTVIKLINGSFONDET Rådmannens forslag til vedtak: Søknadene innvilges/avslås i tråd med «Rådmennenes

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

Coops satsning på økologisk mat

Coops satsning på økologisk mat 1 Coops satsning på økologisk mat - utvikling av økomarkedet - betraktninger fra Coop Norge Handel Økologisk fagdag Hamar 14.03.2012 Knut Lutnæs Miljøsjef Coop Norge Handel 2 Dagens tekst Kort om Coop

Detaljer

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/5249-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Midt i Matfatet mat og landbruksfestival

Detaljer

Salg og markedsføring på internett. Børre Berglund 8.12.2009

Salg og markedsføring på internett. Børre Berglund 8.12.2009 Salg og markedsføring på internett Børre Berglund 8.12.2009 Det er mange gode tilbud, ikke alle når markedet Side 2 Børre Berglund 2005 Børre Berglund Reiselivsrådgivning (BBR) 2004 Divisjonsdirektør branding,

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. SSA1002 Drift og oppfølging VÅREN 2014. Privatister. Vg1 Service og samferdsel

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. SSA1002 Drift og oppfølging VÅREN 2014. Privatister. Vg1 Service og samferdsel OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen SSA1002 Drift

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Brukeravtale. mellom. Hallingkost SA Org. Nr: 984 941 579. Bedriftens navn: Org. Nr:

Brukeravtale. mellom. Hallingkost SA Org. Nr: 984 941 579. Bedriftens navn: Org. Nr: Brukeravtale mellom Hallingkost SA Org. Nr: 984 941 579 Og Bedriftens navn: Org. Nr: 1. Avtalens formål Denne avtalen regulerer forholdet mellom Hallingkost SA og bedriftene som deltar i fellesskapet.

Detaljer