Forvaltningsrevisjon Nord-Fron kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsrevisjon Nord-Fron kommune"

Transkript

1 Innlandet Revisjon IKS Forvaltningsrevisjon Nord-Fron kommune Psykisk helsearbeid for barn og unge Rapport

2 FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Psykisk helsearbeid som er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i Nord-Fron kommune. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave. Kontrollutvalget har ansvaret for å påse at det føres kontroll med at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (Kommunelovens 77. nr 4). Prosjektarbeidet er utført i perioden september - desember 2010 av forvaltningsrevisorene Reidun Grefsrud (oppdragsansvarlig) og Guro Selfors Lund. Rapporten er i hovedsak skrevet av Reidun Grefsrud, mens Guro Selfors Lund har gjennomført noen av intervjuene. Utkast til rapport er sendt rådmannen til uttalelse. Svaret fra rådmannen er vedlagt rapporten. Revisjonen beklager at kommunen fikk litt for kort frist til å komme med kommentarer. Vi takker for øvrig alle som har bidratt i form av intervjuer og samtaler i og utenfor kommunen for samarbeidet i forbindelse med rapporten. Lillehammer, januar 2011 Reidun Grefsrud Oppdragsansvarlig 2

3 SAMMENDRAG Hovedproblemstillingen i dette prosjektet var å undersøke om kommunens psykiske helsearbeid overfor barn og ungdom er tilfredsstillende. Vi har i den forbindelse hatt hovedfokus på ungdom. Vi har ikke gått inn på det faglige innholdet i den enkelte tjeneste, men undersøkt hvilket tjenestetilbud som finnes, samt organisering, styring og samarbeid i forbindelse med det psykiske helsearbeidet. Våre vurderinger og konklusjoner bygger på informasjon innhentet ved dokumentstudier og intervjuer. Vi har intervjuet virksomhetsleder, fagansvarlige og enkelte andre ansatte i virksomhetsområdet Barn og Familie, virksomhetsleder for legetjenesten, leder av Midt-Gudbrandsdal pedagogisk-psykologiske rådgivningstjeneste og avdelingsleder ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk på Lillehammer. Med utgangspunkt i det perspektivet vi har hatt for dette prosjektet mener vi at Nord-Fron kommune har gode tjenester og kompetente tjenesteytere som ut fra sine faglige ståsteder gjør en god innsats i det psykiske helsearbeidet, både når det gjelder forebygging og oppfølging. På den annen side mener vi også at det psykiske helsearbeidet for barn og unge ikke framstår som helhetlig da det mangler et koordinerende ledd. Den enkelte tjenestes arbeid er forankret i lovverk og standarder innen eget fagområde, men det er liten eller ingen forankring til overordnet administrativ eller politisk ledelse. Det psykiske helsearbeidet for barn og unge framstår også som lite synlige i kommunale dokumenter, for eksempel i årsmeldingen. Vi har skrevet mer utfyllende om våre vurderinger og konklusjoner i kapittel 6 og 7. På grunnlag av våre vurderinger og konklusjoner anbefaler revisjonen følgende: Kommunen bør vurdere behovet for en bedre overordna styring av det psykiske helsearbeidet for barn og unge. Dersom det skal utarbeides en ny psykiatriplan, bør det vurderes hvordan denne kan gjøres mest mulig operativ, slik at den oppfattes som et styringsredskap av tjenestene. Revisjonen anbefaler at kunnskap om barn og unges psykiske helse og tiltak og tjenester for denne gruppen dokumenteres og formidles til kommunens ledelse på en mer helhetlig og systematisk måte slik at informasjonen kan fungere som styringsinformasjon. Kommunen bør vurdere hvordan det psykiske helsearbeidet for barn og unge kan koordineres bedre. Kommunen har mange samarbeidsfora. Det kan være aktuelt å se nærmere på hvordan disse fungerer i praksis og om de fungerer etter hensikten (dvs slik at barn og unge får helhetlige tjenester) Revisjonen anbefaler kommunen å se på ansvarsfordelingen mellom psykiatritjenesten og helsesøstertjenesten og hvilke roller disse to tjenestene skal ha i forhold til det psykiske helsearbeidet for barn og unge. 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER GRUNNLAG FOR REVISJONSKRITERIER METODE PSYKISK HELSEARBEID I KOMMUNENE FAKTAKAPITTEL: POLITISK FORANKRING, RAPPORTERING, ØKONOMI OG ORGANISERING PSYKIATRIPLANEN KOMMUNEPLANEN RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN ÅRLIGE VEDTAK BUDSJETT OG HANDLINGSPROGRAM RAPPORTERING FRA TJENESTENE ORGANISERING AV DET PSYKISKE HELSEARBEIDET ØKONOMI FAKTAKAPITTEL: BEMANNING, KOMPETANSE OG TJENESTER ADMINISTRATIV STYRING HELSESØSTERTJENESTEN LEGETJENESTEN HELSERÅDGIVER VED VIDEREGÅENDE SKOLE UNGDOMSSKOLEN PSYKIATRITJENESTEN BARNEVERNSTJENESTEN PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) FAKTAKAPITTEL: SAMARBEID OG KOORDINERING ETABLERTE SAMARBEIDSFORA GJENSIDIG SAMARBEID UTOVER FASTE MØTER SAMMENHENGENDE OG KOORDINERT TILBUD REVISJONENS VURDERINGER ER TJENESTER OG TILTAK TYDELIG FORANKRET I POLITISK, FAGLIG OG ADMINISTRATIV LEDELSE? HAR KOMMUNEN TILSTREKKELIG FOKUS PÅ FOREBYGGENDE ARBEID HAR KOMMUNEN ET TJENESTETILBUD MED SÆRLIG VEKT PÅ TENÅRINGENES BEHOV? HAR KOMMUNEN TILSTREKKELIG PERSONELL MED RIKTIG KOMPETANSE? BIDRAR KOMMUNENS ORGANISERING TIL GOD KOORDINERING AV TJENESTER INNAD I KOMMUNEN? ER SAMARBEIDET MED EKSTERNE AKTØRER GODT? KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER KARTLEGGING (OPPSUMMERING) TJENESTER KOMPETANSE, ORGANISERING OG SAMARBEID: ANBEFALINGER REFERANSER VEDLEGG. RÅDMANNENS UTTALELSE

5 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Psykisk helsearbeid er tema på kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon. I sak 10/10 ble revisjonen bedt om å utarbeide ei skisse til foranalyse med utgangspunkt i kontrollutvalgets føringer. Analysen ble presentert i møtet På grunnlag av foranalysen og diskusjon i kontrollutvalget, bestilte kontrollutvalget i sak 15/10 i møte gjennomføring av prosjektet Psykisk helsearbeid fra Innlandet Revisjon IKS. 1.2 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Prosjektet har fokusert på psykisk helsearbeid for barn og unge, i hovedsak relatert til ungdom. Med ungdom mener vi her unge fra ca 7. klasse og til siste år på videregående skole. Basert på en foranalyse utført av revisjonen og diskusjon i utvalget vedtok kontrollutvalget i sak 15/10 at prosjektet skulle ha følgende problemstillinger: Hovedproblemstilling (formål): Å undersøke om kommunens psykiske helsearbeid overfor barn og spesielt ungdom er tilfredsstillende. Delproblemstillinger: Kartlegging: a) Hvordan er kommunens psykiske helsearbeid organisert, hvilke tjenester tilbys og hvordan er tjenestene innrettet i forhold til ulike brukergrupper mv? b) Hvilken kapasitet har tjenestene (økonomi, bemanning, kompetanse)? Tjenester: c) Er tjenester og tiltak tydelig forankret i politisk, faglig og administrativ ledelse? d) Har kommunen tilstrekkelig fokus på forebyggende arbeid? e) Har kommunen et tjenestetilbud med særlig vekt på tenåringenes behov? Kapasitet, organisering og samarbeid: f) Har kommunen tilstrekkelig personell med riktig kompetanse? g) Bidrar kommunens organisering til god koordinering av tjenester innad i kommunen? h) Er samarbeidet med eksterne aktører godt? (videregående skole, BUP). 1.3 GRUNNLAG FOR REVISJONSKRITERIER Med revisjonskriterier mener vi de lover, forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak, faglige standarder mv som sier noe om hvordan virksomheten skal drives. Hensikten med revisjonskriteriene er at det skal 5

6 settes opp noen autoritative standarder som kommunens praksis kan måles opp mot og som er grunnlaget for revisjonens vurderinger. Som utgangspunkt for revisjonskriterier har vi brukt Sosial- og helsedirektoratets veileder; Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (IS-1405). I denne veilederen er det gitt anbefalinger i forhold til hvordan helsearbeidet kan/bør innrettes for å oppnå gode resultater. Veilederen fra Helsedirektoratet tar utgangspunkt i relevante lover i sine anbefalinger, samt i nasjonale føringer som ble gitt i forbindelse med handlingsplanen for psykisk helse og ulike evalueringer og forskning vedr erfaringene med gjennomføring av opptrappingsplanen. Konkrete revisjonskriterier er omtalt nærmere i kapittel 5 i forbindelse med revisjonens vurderinger. I denne revisjonen er det snakk om et komplekst saksområde og det er innenfor de nasjonale føringene rom for varierende kommunal praksis. Fokuset vårt er ikke på hva kommunen gjør feil, men på hvilke områder det kan være forbedringsmuligheter. 1.4 METODE Prosjektet er gjennomført ved dokumentanalyse og intervjuer. Vi har gjennomført i alt 12 intervjuer (derav to telefonintervjuer) med følgende personer: Fagansvarlig psykisk helse Svanhild Sletten, samt Nina Haugen og Tove Brendløkken ved Psykisk helse. Fagansvarlig for Helsesøstertjenesten Guri Brandvold og helsesøster Randi Melbø. Barnevernsleder Ann Kristin Hoel. Virksomhetsleder legetjenesten Per Støen. Leder for Midt-Gudbrandsdal pedagogisk-psykologiske rådgivningstjeneste, Tor Otto Stormo. Helserådgiver ved Vinstra videregående skole Brit Nilsen. Rektor Geir Bjørkavåg og sosiallærer Morten Stubberud ved Vinstra ungdomsskole. Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk v/avdelingsleder Kjell Tangerud. Virksomhetsleder Barn og Familie Iren Skurdal. (*) Vi har hatt fokus på tjenestetilbud, organisering, styring og samarbeid og ikke hatt ambisjoner om å vurdere det faglige innholdet i tjenestene. Vi har heller ikke hatt noe brukerperspektiv. Vi vurderte å intervjue brukerrepresentanter, men fant ut at det ble for arbeidskrevende i dette prosjektet, da vi var avhengig av å intervjue flere for å få et representativt bilde. Det kunne også vært aktuelt å intervjue rektorene ved et par barneskoler i tillegg til ungdomsskolen, men vi mener at det er lite trolig at dette ville ha endret det bildet vi har fått gjennom eksisterende intervjuer. Vi mener derfor at datamaterialet er tilstrekkelig, relevant og pålitelig nok til å bevare problemstillingene. Prosjektet er gjennomført i samsvar med Norges kommunerevisorforbunds standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). Dette innebærer blant annet at referater fra intervjuene er sendt til de vi har intervjuet for verifisering (med ett unntak *). Vi har også sendt ut faktadelen for kommentarer til virksomhetslederne, PPT og fagansvarlige i Barn og familie. 6

7 2. PSYKISK HELSEARBEID I KOMMUNENE. Bakgrunnen for kommunenes satsing på psykisk helsearbeid er regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse. Det overordna målet for opptrappingsplanen var å fremme selvstendighet og evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser. Planen omfatter alle tre forvaltningsnivåene. Et av målene var styrking av tilbudet i kommunene med vekt på forebygging og tidlig hjelp, både til barn, ungdom og voksne, samt bedre og flere tilbud til dem som trenger det. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skulle styrkes med 800 årsverk. Samlet sett ble det beregnet at utbyggingen av de ulike tjenestetilbudene for mennesker med psykiske lidelser ville gi et samlet personellbehov på drøye 9000 årsverk i løpet av opptrappingsperioden. I 2003 ble Opptrappingsplanen vedtatt utvidet med to år, til ut I forbindelse med utvidelsen ble barn og unge prioritert (med henvisning til regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse). (Kilde for dette avsnittet: Forskningsrådet 2009) Kommunene skulle utgjøre hjørnesteinen i iverksettelsen av Opptrappingsplanen. Det ble fremhevet at det var nødvendig med økonomisk stimulering, veiledning og opplæringstiltak. Kommunene fikk øremerkede midler til gjennomføringen av opptrappingsplanen. I følge Helsedirektoratets veileder er psykisk helsearbeid i kommunene tiltak rettet inn mot mennesker med psykiske vansker og lidelser og konsekvenser av disse hos den enkelte, deres familier og nettverk. Det omfatter arbeid på systemnivå som helsefremmende og forebyggende arbeid, opplysningsarbeid og annet arbeid for å motvirke stigmatisering og diskriminering. Det forebyggende perspektivet er spesielt sentralt i psykisk helsearbeid med barn og ungdom. Psykisk helsearbeid avgrenses mot psykisk helsevern, som betegner psykisk helsetjeneste på spesialisttjenestenivå. I følge NOU 2009:22 omfatter psykisk helsearbeid for barn og unge tilbud til risikoutsatte barn og unge, og forebygging for å hindre utvikling av psykiske lidelser, rusmiddelavhengighet og andre psykososiale vansker. Det går fram av veilederen fra Sosial- og Helsedirektoratet (IS-1405) at det psykiske helsearbeidet for barn og unge er et ansvar for kommunen i sin helhet og at det involverer alle kommunale tjenester som er i kontakt med barn og unge. Kommunens overordnede oppgaver i det psykiske helsearbeidet for barn og unge er å: Legge til rette for gode og trygge oppvekstmiljøer, og iverksette forebyggende tiltak for å hindre psykiske vansker hos barn og unge. Fange opp barn og unge i risiko, eller som har psykiske vansker eller lidelser. Gi hjelp og behandling for de som trenger det på laveste effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). De som kan behandles i kommunen skal behandles i kommunen. Sørge for bistand fra, og samarbeid med, spesialisthelsetjenesten eller andre aktører ved behov. Sosial- og helsedirektoratets veileder (IS 1405) skiller mellom psykiske vansker og psykiske lidelser. Psykiske lidelser er vansker av en slik type eller grad at det kvalifiserer til en diagnose, mens psykiske vansker i ulik grad påvirker daglig fungering i forhold til mestring, trivsel og relasjon til andre mennesker, uten at det kan stilles noen diagnose. 7

8 3. FAKTAKAPITTEL: POLITISK FORANKRING, RAPPORTERING, ØKONOMI OG ORGANISERING 3.1. PSYKIATRIPLANEN Kommunens psykiatriplan er vedtatt i utvalg for helse-, oppvekst-, og kultursaker i sak 23/07. Planen gjelder for perioden Det har vært en betingelse for å motta øremerkede statstilskudd at det ble laget en psykiatriplan. Det går fram av planen at handlingsplan for psykisk helse ble vedtatt første gang i 1998, gjeldende for perioden og revidert i k-sak 3/2001. Formålet med psykiatriplanen er planmessig videreutvikling av tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser, samt å drive forebyggende arbeid. Det står i planen at den skal være et konkret og praktisk arbeidsredskap der de ulike satsingsområdene kommer eksplisitt fram. Den overordna planen skal revideres hvert 4.år, mens handlingsprogrammet skal evalueres og revideres hvert år i samarbeid med budsjettarbeidet. Det har i følge virksomhetsleder ikke vært noen spesiell evaluering av planen siden den ble laget. Planen gjelder fortsatt. Av kapitlet om udekka behov/risikofaktorer/utfordringer går det fram at det er økende behov for bistand fra både barn, unge og eldre innbyggere. Dette krever helhetstenkning, planlegging og et bredt spekter av tiltak. Utfordringene knyttet til barn og unge er i følge planen ungdom og rus, psykososiale problem, problem knyttet til adferd, dessuten å styrke kompetansen hos tilsatte og foreldre/pårørende. Aktuelle kommunale tiltak som nevnes er rusforebyggende tiltak, fritidstilbud / ungdomsarbeider, ulike aktivitetstiltak, fokus på forebygging av mobbing, styrke kompetansen på identifisering av psykososiale problem og psykiske lidelser gjennom utdanning og kurs, generell styrking av det forebyggende helsearbeidet. I handlingsplandelen gis det en oversikt over nye tiltak i perioden Tilbudet innen psykisk helsearbeid for unge voksne skulle styrkes med flere stillinger. Det skulle videre vurderes etablering av et permanent barne- og ungdomsteam (BUT-team). I tillegg kommer tiltak vedr kompetanseheving psykisk helse barn og unge Omfanget av nye tiltak i planen ble vurdert å være i samsvar med den forventede økningen i opptrappingsmidlene. 3.2 KOMMUNEPLANEN Under kapittel 3.7 Hovudutfordringer i planperioden omtales psykiatri slik: Det psykiske helsevernet har dei siste åra hatt aukande pågang frå ungdom som har problem med å takle sin livssituasjon. Det vil i åra framover vera viktig å førebyggje at fleire kjem i same situasjon. Dette må skje gjennom tverrfagleg samarbeid der ein tidleg kjem inn for å førebyggje. Vidare vil det vera viktig å ha eit tilbod om ettermiddagen, kvelden og natta til dei som treng tilsyn og hjelp ut over dei aktivitetar som tenesta har på dagtid. Under pkt 4.6 i planen vedr mål for helse- og sosialtjenestene, vises det til at det psykiske helsevernet må være forberedt på å få flere yngre brukere de nærmeste årene. Mål og strategier i kommuneplanen er av overordnet art og psykiatri nevnes ikke spesielt. Ett av tiltakene går ut på å styrke innsatsen overfor 8

9 psykisk syke, mens et annet tiltak går ut på å styrke det forebyggende arbeidet overfor barn og unge. Selv om ikke psykisk helsearbeid nevnes spesielt i kommuneplanen, vil likevel flere av målene, strategiene og tiltakene være relevante for dette arbeidet. 3.3 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Kommunestyret i Nord-Fron kommune vedtok rusmiddelpolitisk handlingsplan i desember 2009 (sak 63/09). Kommunen er pålagt å utarbeide en slik plan etter alkoholloven. I handlingsplanen er det et kapittel om status og utviklingstrekk, der blant annet sammenhengen mellom rus og psykiatri kommenteres. I handlingsplanen er det satt opp relativt konkrete resultatmål (måleindikatorer) for rusmiddelpolitikken for å kunne se om en med tiltakene vil kunne redusere og forebygge skadevirkningene av rusbruk/misbruk. Vi har ikke brukt denne planen direkte i vårt prosjekt. Vi registrerer imidlertid at flere av de tiltakene som er en del av denne planen også er tiltak i forhold til psykisk helsearbeid for ungdom. 3.4 ÅRLIGE VEDTAK BUDSJETT OG HANDLINGSPROGRAM Vi har sett på budsjett/ handlingsprogrammet for 2009 og 2010 for virksomhetsområdene barn og familie og legetjenesten. Det er ingen målsettinger eller tiltak i budsjett /handlingsprogrammene som er spesielt innrettet mot barn og unge innenfor disse to virksomhetsområdene. I budsjettet for 2009 ble det lagt inn en ny 60 % stilling ved psykiatritjenesten. Virksomhetsområdet barn og familie har som målsetting i budsjettet for 2010 å gi tilbud om hjelp og tjenester til hele befolkningen i kommunen. Brukerne og samarbeidspartnerne, internt og eksternt skal få et samordnet tjenestetilbud. Det er listet opp flere tiltak for å nå målsettingen, men ingen gjelder spesielt psykisk helsearbeid for barn og unge. Ett av tiltakene går på å følge opp målsetting i Ruspolitisk handlingsplan i forhold til samordning av tjenester og iverksetting av tiltak. Legetjenesten har flere målsettinger for 2009 og 2010 som er relevante også i forhold til psykisk helsearbeid, blant annet: Gi best mulig tjenester til befolkningen, med særlig fokus på de som har størst hjelpebehov Være kostnadseffektive ut fra best mulig helsetjeneste for hver krone Samhandle best mulig med andre deler av hjelpeapparatet om personer som har behov for omfattende hjelp på flere nivå. Skolene har konkrete målsettinger vedr det psykososiale miljøet som er relatert til de årlige elevundersøkelsene. 3.5 RAPPORTERING FRA TJENESTENE Omfang av psykiske vansker og lidelser på landsbasis Tall fra Folkehelsetilsynet viser at % av barn og unge har psykiske vansker som påvirker deres funksjonsnivå. (Sosial- og Helsedir IS-1405). Blant barn i småskolealder (8-10) år viser et estimat at andelen med psykiske lidelser er ca 7 %. Videre antas det at ca 8 % av alle barn og unge mellom 13 og 18 år har en psykisk lidelse. Det er små kjønnsforskjeller i forekomsten av psykiske lidelser fram til 6-9

10 årsalderen, deretter øker forskjellene. To av tre med diagnostiserbare psykiske lidelser i aldersgruppen 6-12 år er gutter, mens for ungdom er to av tre med psykiske lidelser jenter. Dataene på landsbasis viser at om lag 7,8 % av ungdom fikk behandling i det psykiske helsevernet (dvs i regi av helseforetakene, f.eks BUP), mens tilsvarende gjaldt for 5,1 % av barn i alderen 6-12 år. Blant førskolebarn var det 1,1 % som fikk behandling. (Sosial- og Helsedirektoratet 2009) Omfang av psykiske vansker og lidelser i Nord-Fron kommune Vi har ingen statistikk over omfanget av psykiske vansker og lidelser i Nord-Fron kommunen. Pr bodde det 406 barn i alderen 0-6 år, 446 barn i alderen 7-12 år og 449 barn i alderen år i kommunen. Dersom vi antar at forekomsten av psykiske lidelser er den samme i Nord-Fron som på landsbasis, betyr dette at ca 35 barn i aldersgruppen 7-12 år og ca 35 barn i aldersgruppen år til enhver tid har en psykisk lidelse. Tar vi med de som har psykiske vansker av mindre alvorlig grad, er antallet kanskje over det dobbelte. Ungdom med hjemsted utenfor Nord-Fron kommune, men som bor på hybel på Vinstra mens de går på videregående skole er ikke medregnet i disse tallene. Rapportering fra tjenestene i Nord-Fron kommune Revisjonen kan ikke se at kommunen har noen samlet oversikt over antall barn og unge bosatt i Nord-Fron kommune som har kontakt med hjelpeapparatet som følge av psykiske lidelser eller vansker. Kommunens mål og rapportering i årsmeldingene for 2008 og 2009 for virksomhetsområdet barn og familie dreier seg i liten grad spesifikt om psykisk helse for barn og unge og det vises ikke til noen mål for psykisk helse. I årsmeldingen for 2008 vises det til at det har vært mye fokus på å ivareta døgnbehovet for brukere og at behovet for boliger, bistand og lokaliteter har blitt utredet. De ulike tjenestene i Barn og familie, som barnevern, helsestasjon og psykisk helse, rapporterer om en økning i arbeidsoppgaver og kompleksitet i forhold til saker og oppfølging. I det følgende har vi sett på hva den enkelte tjeneste har rapportert vedr denne tematikken i årsmeldingene og dessuten hva de har sagt om tilstand og utvikling i intervjuene. Helsesøstertjenesten rapporterer i årsmeldingene om en økning i antall konsultasjoner generelt og ved ungdomshelsetjenesten spesielt. Antall konsultasjoner ved helsestasjonen for ungdom har økt fra 151 i 2006 til 231 i 2007 og videre til 251 i Antall nyhenvisninger til BUP hittil i 2010 er 37 i følge tall vi har fått fra helsesøster. I 2009 var det 43 nyhenvisninger. Alle disse trenger ikke ha en psykisk lidelse. Barnevernets rapportering i årsmeldingen for 2009 viser at det er en økning i tallet på barn med behov for oppfølging og tiltak i barnevernet. Kostra-tallene viser at det er ca barn som er gjenstand for undersøkelser eller tiltak i barnevernet årlig. Barnevernsleder sier i intervjuet at det har vært en økning i psykiatrisaker, men antall og økning av saker der barna også har psykiske vansker er ikke tallfestet. I tillegg rapporterer barnevernet til Fylkesmannen om overholdelse av frister i forhold til meldinger og undersøkelser. Psykiatrisaker blir ikke skilt ut i denne rapporteringen. Psykiatritjenestens hovedmålsetting i følge årsmeldingen er å utvikle tjenesten slik at den i størst mulig grad integrerer mennesker med ulike psykiske lidelser. Det er rapportert på antall som benytter seg av ulike tiltak i årsmeldingen. Av årsmeldingen går det blant annet fram at psykiatritjenesten hadde regelmessig kontakt med 140 personer på dagtid i 2009 og oppfølging av 40 personer på kveldstid. Årsmeldingen tallfester ikke hvor mange av disse som er unge, men i kommentarene står det at det er unge brukere (16-20 år) som har hatt størst økning. Det går fram av årsmeldingen at det også har vært økt behov for kontakt med brukere på ungdomsskolenivå. 10

11 Legetjenesten rapporterer ikke noe spesielt i årsmeldingen for 2009 vedrørende psykisk helsearbeid. I følge virksomhetsleder varierer typer diagnoser og problemer over tid. For eksempel var spiseforstyrrelser mer vanlig før. Nå er det mange ungdommer som bruker sterke, dramatiske virkemidler for å bli sett og hørt. Det er ikke flere selvmord, men ulike former for trusler om selvmord er mer utbredt. Det er også flere tenåringer enn før som blir akuttinnlagt pga kriser. Virksomhetsleder sier at for ungdommer er alvorlige tilfeller av psykiske lidelser knyttet til ADHD med tilleggsproblematikk. Disse kan ha dårlig funksjonsnivå. Noen ungdommer har også alvorlige depresjoner. Kostra-tall for årene for Nord-Fron kommune viser at det er ca barn i grunnskolealder som har vedtak om spesialundervisning. I årsmeldingen fra PPT står det blant annet følgende: MGPP registrerer at vi bruker mye av tiden vår på store psykososiale saker. Dette kommer ikke godt fram på statistikk ift antall saker med disse vanskene, grunnen er at arbeidsmengden i den enkelte saken er stor. Vi ser også at stadig yngre elever får psykiske vansker vi tidligere så på ungdomsskolen og på videregående skole. Fellesnevneren for nesten alle disse sakene, er foreldre som sliter med foreldrerollen sin. Dette kan være egen psykisk lidelse, skilsmissekomplikasjoner, vansker med grensesetting eller umodenhet.. PPTleder sier psykososiale problemstillinger er inne i 30-40% av sakene. Skolene i Nord-Fron rapporterer på resultater fra elevundersøkelsen vedr psykososialt miljø der ingen opplever mobbing, diskriminering, vald eller rasisme i årsmeldingen. For øvrig er ikke psykisk helse tema for skolens rapportering. Rektor ved ungdomsskolen sier i intervju at de har flere elever som er synlige med ulike problem nå enn tidligere og behovet for hjelp er større. Kommunen har retningslinjer for journalføring av henvendelser der alle konsultasjoner blir registrert. Det er mulig å ta ut noe statistikk, men siden det ikke er noe etterspørsel etter statistikk fra ledelsen /politikerne har ikke dette blitt prioritert av lederne for tjenestene. 3.6 ORGANISERING AV DET PSYKISKE HELSEARBEIDET Som det går frem av definisjonen i kapittel 2 omfatter det psykiske helsearbeidet i kommunene både helsefremmende og forebyggende arbeid og tiltak direkte rettet mot personer med psykiske vansker eller lidelser. Det forebyggende perspektivet er særlig fremtredende i arbeidet knyttet til psykisk helsearbeid for barn og unge. Dette perspektivet gjør det vanskelig å skille helt mellom hva som er psykisk helsearbeid og hva som er annet helsearbeid eller annet forebyggende arbeid. Figur 3.1 viser de mest relevante aktørene i forbindelse med psykisk helsearbeid for barn og unge. Den eneste enheten som kun arbeider med og for personer med psykiske vansker og lidelser i Nord-Fron kommune er psykiatritjenesten. Utenfor kommunen er det barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) som har psykisk helsevern for barn og unge som hovedoppgave. For de andre enhetene i figuren inngår psykisk helsearbeid i arbeidsoppgavene i større eller mindre grad. Barne- og u-skole Videregående skole PPT Lege Barnevernet Barn og unge Helesøster Psykiatritje nesten BUP eller DPS NAV Figur 3.1 Aktører psykisk helsearbeid barn og unge 11

12 Nord-Fron kommune har en organisasjonsmodell med flat struktur som omfatter rådmannsledelsen og 16 virksomhetsområder. Ett av disse virksomhetsområdene er Barn og familie. Her ligger psykiatritjenesten, helsesøstertjenesten og barnevernet. I tillegg omfatter virksomhetsområdet 5 andre avdelinger. De 8 virksomhetsområdene i Barn og Familie er ledet av hver sin fagansvarlige. Pr oktober Virksomhetsområdet Barn og familie: Barnevernet 3,5 årsverk 2010 hadde virksomhetsområdet 27 årsverk. Psykisk helse 5,8 årsverk Legetjenesten i Nord-Fron er organisert som et eget Konsulent funksjonshemma 0.8 årsverk virksomhetsområde og består av 6 fastleger og 1 Gjeldsrådgiver 0,8 årsverk turnuslege. Legene er selvstendig næringsdrivende. Det Fysioterapi 3,5 årsverk er 0,4 % legestilling knyttet til skolehelse- og Helsestasjon 4,0 årsverk helsestasjonen i kommunen. PPT er organisert som et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Nord- Fron, Sør-Fron og Ringebu. Sør-Fron kommune er vertskommune. PPT rapporterer til rådmannen. Sosial /NAV NOA/Arbeidssenter Sum 2,6 årsverk 6,0 årsverk 27,0 årsverk I kapittel 4 har vi beskrevet organisering, bemanning, kompetanse og arbeidsoppgaver for de tjenestene som synes mest vesentlige i det psykiske helsearbeidet for barn og unge. 3.7 ØKONOMI Tabell 3.1 Kommuneregnskapet. Regnskapstall for ansvar 334 psykisk helsevern, 1000 kroner. Utgifter Barnevern (f 2441) Helsesøstertjeneste (f2321) Psykiatritjenesten (f2416) Hjemmetjenester (f2541) Sum Inntekter Statstilskudd Andre inntekter, ref mv Sum Avsetning til fond Bruk av fond Netto utgifter ansvar I tabell 3.1 har vi vist utgifter og inntekter knyttet til ansvar 334, psykisk helsevern. Dette ansvaret omfatter alle utgifter og inntekter som er bevilget direkte til psykisk helsearbeid. Dette gjelder først og fremst utgifter og inntekter vedr psykiatritjenesten. I tillegg er det satt av midler til styrking av barneverntjenesten, helsestasjonstjenesten og hjemmetjenestene. Psykiatrimidlene dekker 50 % stilling i barneverntjenesten og 80 % stilling ved helsestasjonen. Av kommunens psykiatriplan (mai 2007) vises det til at det er en sentral føring at 20 % av midlene skal brukes til tiltak for barn og unge. Det øremerkede psykiatritilskuddet i forbindelse med opptrappingen av handlingsplanen er også ført på ansvar 334 fram til og med Fra og med 2009 er tilskuddet innlemmet i rammetilskuddet og inntektsført sammen med det. I 2009 er det inntektsført ca 0,5 mill. kroner som var bevilget i 2008, men som kommunen ikke fikk utbetalt før i Nord Fron kommune fikk i ,5 mill. kroner i øremerket tilskudd i regi av opptrappingsplanen. Av framstillingen ser vi at kommunens utgifter til psykiske helsetjenester på disse kapitlene dekkes akkurat av psykiatritilskuddet (med noe regulering i forhold til avsetning og bruk av bundne fond). Det går ikke fram hvor stor del av dette som har gått til arbeidet for barn og unge. 12

13 4. FAKTAKAPITTEL: BEMANNING, KOMPETANSE OG TJENESTER. 4.1 ADMINISTRATIV STYRING. Utover føringer som gis i forbindelse med psykiatriplanen og de årlige budsjett/handlingsprogram, er det ikke skriftliggjort andre politiske eller administrative føringer for det psykiske helsearbeidet. Virksomhetsleder for barn og familie har det økonomiske, administrative og faglige ansvaret for fagområdene i virksomheten. Virksomhetsleder skriver under på alle vedtak. De fagansvarlige har den daglige drift og oppfølging. I virksomhetsområdet barn og familie møtes fagansvarlige og virksomhetsleder formelt 4 ganger pr år. Da diskuteres hovedlinjene i forhold til budsjett, personal, utfordringer, endringer etc. Vi har spurt lederne for de ulike tjenestene hva som er styrende for deres arbeid og hvilken betydning psykiatriplanen har for arbeidet. Vi har også spurt om opptrappingsplanen vedr psykisk helsearbeid har hatt noen betydning for tjenesten. Dette gjengis i kapitlene vedrørende hver tjeneste nedenfor. 4.2 HELSESØSTERTJENESTEN OPPGAVER I DET PSYKISKE HELSEARBEIDET Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal i følge Sosial- og Helsedirektoratets veileder (IS-1154) bidra til å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode miljømessige forhold, herunder et godt psykososialt læringsmiljø i skolen. Tjenesten skal i tillegg forebygge fysisk og psykisk sykdom og skade. Helsestasjons- og skolehelsetjenestens oppgaver i forebyggende psykisk helsearbeid for barn og unge er i følge veilederen blant annet å: Være et sted der barn, unge og foreldre kan komme med sin bekymring eller sine problemer. Drive nettverkskapende og annet psykososialt miljørettet arbeid. Oppdage psykiske vansker og risikofaktorer på et tidlig stadium. Bidra til tidlig intervensjon når vansker avdekkes. Bidra til å fremme skoleelevers læringsmiljø. Delta i og koordinere samarbeid med andre instanser i og utenfor kommunen BEMANNING OG KOMPETANSE Ved utgangen av 2010 har helsesøstertjenesten 3,4 årsverk til helsesøstre. I tillegg kommer 12,5 % jordmorstilling, 18 % sekretærstilling og 20 % legestilling. Det er tilført 80 % stillingsressurs fra psykiatrimidlene. Stillingen er både organisatorisk og faglig underlagt fagansvarlig for helsesøstertjenesten. 1 Helsesøstertjenesten er organisert slik at hver helsesøster har ansvar for hele 1 I forbindelse med opptrappingsplanen for psykiatri fikk de en 50 % stilling i 2001 for å opprette helsestasjonen for ungdom. I 2004 mistet helsestasjonen 50 % stilling, men fikk deretter igjen 30 % på opptrappingsplanen, til sammen 13

14 aldersgruppen 0-20 år i sitt distrikt. Kommunen er delt inn i 4 distrikter. For eksempel har en av helsesøstrene ansvaret for spedbarn, småbarn, skole og helsestasjon for ungdom på Vinstra. I hvert distrikt har de lokaler på hver enkelt skole der skolehelsetjenesten er til faste tider. Helsesøstrene har grunnutdanning som sykepleiere med videreutdanning i forbyggende helsearbeid. Det er denne utdanningen som er vanlig for helsesøstre. Det er ingen som har videreutdanning i psykiatri. Psykisk helse for barn og unge 0-20 år er nå innlemmet i helsesøsterutdanningen. Helsesøstertjenesten sier de har fokus på å tilegne seg faglig kunnskap og deltar på en del kurs. Det er imidlertid et problem at det ikke er vikarer så arbeidet må tas igjen etterpå. Videreutdanning for helsesøster når det gjelder barn og psykisk helse kan være aktuelt. De deltar for tiden sammen med barnevernet på et kompetansehevende kurs vedr observasjon og samspill mellom foreldre og barn. Fagansvarlig sier de har for mye å gjøre og at det ofte er kompliserte, sammensatte og tidkrevende saker. Hun sier videre at det kan være vanskelig å ha kontroll på arbeidsmengden i et slikt lavterskeltilbud og tjenesten har hatt sykmelding pga arbeidssituasjonen FORANKRING Fagansvarlig for helsesøstertjenesten forteller at de først og fremst forholder seg til Sosial- og helsedirektoratets veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten som de er pålagt å følge. Veilederen angir hva som er minstestandard. Psykisk helse er et gjennomgående tema i veilederen. Helsestasjonstjenesten har ikke utarbeidet noen virksomhetsplan. Opptrappingsplanen har medført tilføring av ressurser til tjenesten og fagansvarlig opplever at det har blitt økt forståelse for at alle har en psykisk helse uansett alder. Kommunens psykiatriplan beskriver stort sett de tiltakene som er i gang satt, og har ikke betydning i det daglige for helsesøstertjenesten. Fagansvarlig kan gi innspill til virksomhetsleder. Samarbeidet med virksomhetsleder fungerer greit med faste møter, men de har ikke så mye med hverandre å gjøre i det daglige FOREBYGGENDE ARBEID Helsesøstertjenesten skal gi helsetilbud til alle mellom 0-20 år. Alle ungdommer under 20 år, også de som ikke går på skole har krav på helsetjenester - disse har tilbud på helsestasjonen for ungdom. I tillegg til skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og trivselssamtaler for 7. og 8. klassinger deltar helsesøster på foreldremøter og i undervisning for å lære elevene å ta vare på egen helse. Helsesøstertjenesten har også deltatt i et prosjekt vedr forebyggende psykisk helsearbeid på ungdomsskolen og vært med på rollespill (omtales nærmere senere). Dette er ressurskrevende prosjekter for helsesøstertjenesten, men de ønsker å være med på dette siden det er helsesøster elevene oppsøker i ettertid. Helsesøster er i tillegg også med i tverrfaglig samarbeid og følger opp elever med psykiske lidelser og vansker. Dette omtales også senere. Vi omtaler her helsestasjonen for ungdom som er spesielt relevant i forhold til forebyggende arbeid når det gjelder psykisk helse. har de fått 80 % stilling fra opptrappingsmidlene. Tjenesten har også fått tilført 100 % stilling i Fram til 2001 var det 2,1 helsesøsterstillinger 14

15 Helsestasjon for ungdom Helsestasjon for ungdom (13-20 år) tilbyr prevensjonsveiledning + foreskriving av prevensjonsmidler og samtaler mv om psykisk og fysisk helse. Helsestasjonen holder åpent 1 time 1 ettermiddag pr uke og holder til i lokalene til helsestasjonen på Vinstra. Det er ikke timebestilling, men et såkalt drop-in tilbud. Helsestasjonen er bemannet med 2 helsesøstre og turnuslege. Hvis ungdommen har behov for mer kontakt, kan de få time til å komme igjen senere, eventuelt blir de henvist til psykiatritjenesten, fastlege eller helserådgiver ved videregående skole. Det er stor pågang ved helsestasjonen for ungdom og de unge kommer igjen. Fagansvarlig for helsesøstertjenesten mener at helsestasjonen oppfattes som et ufarlig sted å komme. Mange ungdommer kommer i forbindelse med prevensjon og seksualitet, men det kan vise seg i løpet av samtalen at det er helt andre ting de egentlig ønsker hjelp til. Informasjon Helsesøster presenterer seg og tjenesten for elever og lærere på hver skole hver høst. I tillegg er det oppslag på hvert klasserom når helsesøster er å treffe på skolen og helsesøster sender skriv til foreldre til førsteklassingene om skolehelsetjenesten. Fagansvarlig for helsesøstertjenesten syns de når ut til ungdommen BARN OG UNGE I RISIKO Helsesøstertjenesten er i regelmessig kontakt med barn og unge gjennom skolehelsetjenesten. Helsesøstertjenesten har fulgt mange av ungdommene fra de har vært små og kjenner ofte familiene der det er risikofaktorer i hjemmet. Trivselssamtalene gir god oversikt og skaper en god relasjon til ungdommene og gir grunnlag for eventuelle oppfølgingssamtaler. Skolelegen deltar også på disse samtalene. Samtalene gir et overblikk over hvem som har eller kan få problemer og bidrar til å avdekke ungdommer i risikosonen. Dersom barn eller unge sliter psykisk har helsesøster først samtaler med eleven på skolen, og eventuelt kontakt med foresatte. Foresatte må gi samtykke om å henvise til skolelege / fastlege. Deretter vil henvisning til BUP bli vurdert. Helsesøster har tett samarbeid med BUP. Barn og unge som har behov for det går til samtaler hos helsesøster. Helsesøstertjenesten deltar også i ansvarsgrupper rundt barn og unge og har noen ganger koordineringsansvaret for disse gruppene. 4.3 LEGETJENESTEN OPPGAVER I DET PSYKISKE HELSEARBEIDET Sosial- og helsedirektoratets veileder vektlegger legenes tverrfaglige samarbeid med andre yrkesutøvere i kommunen, og med spesialisthelsetjenesten. Legens rolle i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig forutsetning for at barn og unge skal få et helhetlig og samordnet tilbud. Fastlegens oppgaver i det psykiske helsearbeidet for barn og unge er i følge veilederen blant annet å: Foreta utredning for å avdekke eventuelle sammenhenger mellom fysiske og psykiske symptomer Utrede psykiske vansker i samarbeid med psykisk helsevern for barn og unge Henvise til videre utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten Iverksette og følge opp behandling, inkludert medikamentell behandling 15

16 Koordinere medisinske tiltak, delta i tverrfaglig samarbeid Utøve helsestasjons- og skolelegefunksjonen FORANKRING Legetjenesten er henvisende instans til BUP (i tillegg til barnevernet) og DPS. Legene har derfor en viktig rolle i forhold til personer med psykiske vansker og lidelser. Opptrappingsplanen har ikke ført til endring i bemanning i legetjenesten. Legetjenesten mener de ikke er definert inn som en del av det psykiske helsevernet. Legetjenesten forholder seg ikke til spesielle føringer, planer eller mål fra overordnet politisk eller administrativt nivå i kommunen. Legetjenesten sier at de legger vekt på å yte best mulig tjenester til de som er aller dårligst. De dårligste er ofte ikke strukturerte nok til å passe inn i systemet til psykiatrien. (Gjelder først og fremst voksne) TJENESTER OG TILBUD Som omtalt tidligere deltar legene i trivselssamtaler, i skolehelsetjenesten og ved helsestasjonen for ungdom. Barn og unge med psykiske problemer kommer på legekontoret enten på egen hånd eller via legevakten. Det dreier seg ofte om akutte situasjoner, f.eks fulle ungdommer, suicidale og lignende. De som er over 16 år må betale egenandel hos legen. I følge VO-leder går de derfor heller til helsesøster eller psykiatritjenesten. Dette kan være et problem dersom ungdommenes tilstand er alvorlig, da er lege eller psykolog eneste forsvarlige behandlingsinstans. Noen ganger lar legene ungdommene gå gratis, hvis det er alvorlig. Ungdom passer ikke så godt inn i systemet med timebestilling etc. Drop-in tjenester passer bedre. Dette kan være en utfordring for legetjenesten. Virksomhetsleder mener at ungdomshelsestasjonen er et godt tiltak tilpasset ungdommens behov. Legene deltar også i ansvarsgrupper, men har ikke koordineringsansvaret for disse. 4.4 HELSERÅDGIVER VED VIDEREGÅENDE SKOLE FORANKRING Nord-Fron kommune har samarbeidsavtale med Oppland fylkeskommune fra juli 2005 som gjelder ut Nord-Fron kommune og fylkeskommunen deler lønnsutgiftene til stillingen. Skolens rektor har det overordnede arbeidsgiver- og personalansvaret. Kommunelegen har det faglige ansvaret for tjenesten og for at innholdet i tjenesten skal tilfredsstille veileder til forskrift for skolehelsetjenesten. Helserådgiver deltar på jevnlige møter med legetjenesten i Nord-Fron kommune. Helserådgiver ved videregående skole på Vinstra forholder seg til Opplæringsloven og Elevtjenesten i videregående opplæring (Oppland fylkeskommune) i sitt arbeid. Helserådgiver viser videre til avtale mellom Nord-Fron kommune og Oppland fylkeskommune. Opptrappingsplanen har ikke hatt noen direkte betydning for helserådgiver ved at det ikke er satt av midler til skolen gjennom denne. Helserådgiver har nært samarbeid med psykiatritjenesten i kommunen og kan gjennom det si at den har hatt betydning. Hun har også deltatt på mange kurs ang psykisk helse som følge av opptrappingsplanen. 16

17 4.4.2 FOREBYGGENDE ARBEID Helserådgiver er inne i alle førsteklasser og informerer om sitt arbeid ved oppstart av nytt skoleår. Hun informerer også om tjenesten på foreldremøte. Tjenesten står dessuten omtalt i informasjonsskriv som deles ut til alle elever. Ved oppstart i 1. klasse skal alle elever ha en innføring i hva psykisk helse er. Ungdommer fra mental helse kommer til videregående skole og skal ha et totimers opplegg omkring temaet. De har et strukturert opplegg som de presenterer for elevene. Dette går bl.a på hvem ungdommene kan kontakte når de sliter, både dersom de sliter sjøl eller om de har venner som har behov for hjelp. Helserådgiver og rådgivningstjenesten får ofte et rush av ungdommer som kommer til kontoret etter at dette opplegget er gjennomført. Helserådgiver arbeider med forebyggende helsearbeid klassevis, og er pådriver når det gjelder å få skolen til å ta opp emner som har med forebyggende helsearbeid å gjøre. Helserådgiveren har merket en økning i individuelle henvendelser, spesielt knyttet til psykisk helse. Lærerne har kontinuerlig fokus på å lage godt klassemiljø. Det hender helserådgiver er med inne i klasser, bl.a. for å bistå lærere som oppdager at det er problemer i miljøet. Hun jobber da direkte med klassemiljøet for å få dette bedre UNGDOM I RISIKO Det er helserådgiver som har hovedansvaret for oppfølging av elever på videregående skole når det gjelder psykisk helse. Helserådgiver har kontakt med de som er elever ved videregående skole. De som slutter følges opp av oppfølgingstjenesten. Helserådgiver og helsesøster har overgangssamtaler i forhold til elever som skal over fra ungdomsskolen til videregående skole. Skolehelsetjenesten i videregående skole er et lavterskeltilbud med åpen dør, og har stor grad av individuelle henvendelser. Helserådgiver er tilgjengelig hele skoledagen.. Helserådgiver mener at lærerne er flinke til å oppdage elever som sliter og til å veilede dem videre til helserådgiver. Hun opplyser at det arbeides med å lage en lokal plan for hva lærere gjør i ulike situasjoner som har med psykisk helse å gjøre. (F.eks. når det oppstår akutte situasjoner eller andre situasjoner hvem kontakter lærer i hvilke situasjoner. Veilederen skal bl.a. ha i seg problematikk omkring rus, spilleavhengighet og fravær pga ulik sykdom). Helserådgiver har nylig avsluttet et sosialpedagogisk prosjekt, der hun har intervjuet lærere i førsteklasse om når elever hadde fravær/ var mye borte. Hun opplevde at lærere hadde mye kunnskap om elevene. Konklusjon i prosjektet var bl.a. viktigheten av å veilede lærere når de er bekymret og å kunne være en støttefunksjon for lærere. Det er lagt inn egne rutiner ved fravær i skolens reglement. Dersom eleven har mer enn tre dager ureglementert fravær kontakter kontaktlærer hjem/elev. Ved fortsatt fravær vil det bli opprettet en ansvarsgruppe rundt eleven. Dersom fraværet likevel fortsetter vil elev og foreldre bli kalt inn til samtale. Her vil kontaktlærer, elev, foreldre og helserådgiver (evt andre av skolens rådgivere) delta. 17

18 4.5 UNGDOMSSKOLEN OPPGAVER I DET PSYKISKE HELSEARBEIDET Opplæringslovens 9a-1 slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, miljø og trivsel. Skolens oppgaver i det psykiske helsearbeidet for barn og unge er i følge veilederen blant annet: Være arena for forebyggende og helsefremmende tiltak. Legge til rette for et godt og inkluderende læringsmiljø. Se barn og unge som viser bekymringsfull adferd, og melde bekymringen til rette vedkommende. Tilrettelegge undervisningstilbud for barn og unge med særskilte behov. Samarbeide med elever og foreldre og andre kommunale instanser om utforming av skolemiljøet. Delta i tverrfaglig samarbeid med aktuelle instanser. Undersøke og varsle, eventuelt gripe inn overfor mobbing, diskriminering, vold og rasisme FORANKRING Rektor ved ungdomsskolen viser til at arbeidet er hjemlet i Opplæringslovens 9a. Denne er styrende for skolens arbeid på området Rektor viser også til rammeplan for satsingsområder i skole/barnehage gjennom 3K samarbeidet (Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron). I rammeplanen står det om læringsmiljø som satsingsområde, men lite om psykososialt arbeid. Det er opp til hver skole å definere nærmere innhold TILBUD OG TJENESTER RELATERT TIL PSYKISK HELSE I følge rektor har ikke skolen et helhetlig overordnet system for hvordan en skal møte problemstillingene. Skolen gjør likevel mye godt arbeid og har mange planer og dokument som beskriver viktige arbeidsoppgaver. Handlingsplan mot mobbing. Ordensregler og mobbeplan henger oppe på alle klasserom. Elevundersøkelser. Handler bl.a om trivsel, mobbing, forhold til medelever og forhold til lærere. Rektor og sosiallærer plukker ut moment fra resultatene som en bør se nærmere på og tar dette tilbake til lærerne for de enkelte trinn. Lærerne ser om det er noen som skiller seg ut innen årstrinnet, og om det er store forskjeller mellom trinnene. Foreldreundersøkelse klassekontakter og FAU har en gjennomgang av resultatene. Rektor viser til at ungdomsskolen nylig hadde samling for alle lærerne der de hadde fellestema: elever med sosiale og emosjonelle vansker. De hadde fokus på mulige tiltak, varsellamper og på hva en kan gjøre ved skolen. Rektor mener dette er viktige tema som skolen bør ha fokus på. Sosiallærerstillingen Ungdomsskolen har ansatt sosiallærer som er spesialsykepleier innen rus / psykiatri og som har tidligere arbeidserfaring fra kommunens psykiatritjeneste. Rektor har gjennom flere år sett behovet for å ha inn en fagperson som på en god måte kan møte elever med andre problem enn med matte/norsk og engelsk. Sosiallærer er ansatt som en viktig ressurs for å møte dette behovet. Hans rolle skal være å veilede, og ha samtaler med elever, han skal ikke ha en vanlig assistentrolle som bisitter i klasse. Skolen har større 18

19 mulighet til å sette forebyggende arbeid på dagsorden med sosiallærerstillingen. Sosiallæreren ser fordel av å ha arbeidet innen psykiatrien i kommunen tidligere, da han har god kontakt med både dem som jobber innen psykisk helse, helsesøster, lege og BUP. Prosjektet alle har en psykisk helse Prosjektet er startet opp av sosiallærer og helsesøster og dreier seg om et undervisningsopplegg vedr psykisk helse. Gjennom dette prosjektet er forebyggende arbeid satt mer i system. Det ble brukt et ferdig utarbeidet materiell fra Sosial- og helsedirektoratet og Rådet for psykisk helse. Prosjektet har startet med elever i 9-klasse. Sosiallærer og helsesøster kan kontaktes dersom noen av elevene ønsker videre samtale. Det kan være vanskelig å måle effekten av et slik prosjekt, men det merkes at terskelen for å ta kontakt er lavere, både i forhold til å ta kontakt med helsesøster og med sosiallærer. Rollespill Tiltaket ble gjennomført første gang for tre år siden og var et samarbeid mellom psykiatritjenesten, barnevernet og helsestasjonen. Rollespillet er til nå gjennomført hos alle 9 klassinger på ungdomsskolen. Rollespillene omhandler ulike temaer som angst, mobbing, hjemmesituasjon, utestengning, maktposisjoner i gjengen osv. Etterpå var det grupper og samtaler. Det kom ganske sterke reaksjoner fra ungdommen og det var mange som kjente seg igjen i det som ble tatt opp. Tilbakemeldinger fra elever og lærere har vært svært positive og de som deltok mener dette er et vellykket prosjekt der en har nådd fram til ungdommene. Elever i risiko På de ukentlige teammøtene (lærere med elever på ett årstrinn) diskuteres alltid om det er problemstillinger rundt enkeltelever en bør være oppmerksom på, f.eks om det har vært stort fravær, om noen vegrer seg for å være med på gym, aldri vil sitte med bestemte personer osv. Rektor har også bestemt at dersom en elev er borte mer enn to dager uten at skolen har fått melding om fraværet skal det ringes hjem for å høre hva fraværet skyldes. I forhold til nasjonale prøver ser en også på uventet nedgang i karakterer. Skolen melder som regel til PPT dersom det er problemstillinger med elever som skolen oppdager. Det hender også at en melder til Barn og familie. Sosiallærer arbeider med elever med personlige eller sosiale vansker, som har stort fravær eller lav skolemotivasjon. Sosiallærer har også samarbeid med skolehelsetjenesten, PPT og BUP. Informasjon Skoleguiden har blant annet en oversikt over hva som er sosiallærer sine oppgaver. I tillegg sender rektor ut månedsbrev med ulik info og det er informasjon på internettsidene om prosjektet alle har en psykisk helse og handlingsplan mot mobbing blant annet. 4.6 PSYKIATRITJENESTEN OPPGAVER I DET PSYKISKE HELSEARBEIDET I veilederen fra Helsedirektoratet er psykiatritjenesten ikke nevnt spesielt som en tjenesteyter i forhold til barn og unge. I følge Forskningsrådets evaluering av opptrappingsplanen er det relativt vanlig å organisere det psykiske helsearbeidet for både barn og voksne i egne enheter med spesialisert personell. 19

20 4.6.2 FORANKRING I følge fagansvarlig er psykiatriplanen og budsjettet retningsgivende for tjenesten. Psykiatriplanen går ut i 2010 og tiltakene i planen er gjennomført. Psykiatriplanen brukes ikke til daglig, men ligger som et styrende redskap for hva som ønskes av tjenesten. Fagansvarlig mener at avdelingen selv har hatt visjoner om hvordan de har ønsket å utvikle tjenesten og har deretter jobbet aktivt for å utvikle en god tjeneste med et bredt tilbud. Innretningen av det psykiske helsearbeidet har endret seg over tid. Da fagansvarlig for psykiatritjenesten begynte i kommunen for 8 år siden var de tre på deltid. I begynnelsen var tjenestene mer rettet mot eldre og kronikere som tjenesten hadde samtaler med, og de hadde dessuten dagsenteret. I forbindelse med nedlegging av institusjoner fikk kommunen overført ansvaret for personer med dårligere psykisk helse. Tjenesten har særlig de siste 2-4 årene hatt en økende pågang fra yngre, blant annet elever som går på videregående skole. Rusproblematikk har også kommet mer inn de siste årene og dette gjelder særlig i forhold til de yngre. Tjenesten prioriterer henvendelser etter type og alvorlighetsgrad. Siden det nå er størst pågang fra yngre blir denne gruppen prioritert i psykiatritjenestens arbeid. I følge fagansvarlig har det vært enighet innad i avdelingen og med virksomhetsleder og rådmannsnivået om at en skal jobbe mye med barn og unge. Psykiatritjenesten har mest oppfølging av ungdom mellom år, mens helsestasjonen jobber mest med barn og unge de under 16 år. Tjenesten fokuserer på forebyggende arbeid og at det skal være et lavterskeltilbud. Dialogen mellom psykiatritjenesten og resten av barn og familie oppfattes som god av fagansvarlig. De har faste møter og en åpen dialog og kan ta en tlf når det er nødvendig. Rådmannen og politikerne har vært invitert til psykiatritjenesten til forskjellige arrangement, men det har vært dårlig oppmøte BEMANNING OG KOMPETANSE Det er 5,8 årsverk knyttet til psykiatritjenesten. Dette er stillinger som er finansiert gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Fagansvarlig og ansatte ved psykiatritjenesten mener de har god faglig kompetanse. Stillingene ved psykiatritjenesten er besatt med 4 sykepleiere og 2 hjelpepleiere. Halvparten av disse har videreutdannelse innen psykiatri. Leder og ansatte sier at de har vært heldige som har hatt øremerkede midler i forhold til kurs. I 2010 har f.eks flere av de ansatte deltatt på et ukekurs i kognitiv terapi. Ansatte deltar jevnlig på kurs i regi av høgskolen og det psykiske helsevernet. For å greie alle oppgavene er det en forutsetning at alle ansatte er på plass. Brukernes behov varierer over tid og det kan oppstå akutte situasjoner. Dette medfører at arbeidsbelastningen også varierer og det er behov for at de ansatte er fleksible i forhold til arbeidstid FOREBYGGENDE ARBEID Psykiatritjenesten driver ikke med så mye generelt forebyggende arbeid i forhold til ungdom, men de har vært med på rollespill. Dette tiltaket er omtalt foran. Psykiatritjenesten satte også i gang med en ungdomsgruppe på kveldstid i høst. Tiltaket er åpent for alle og er ikke først og fremst beregnet for 20

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 1 OVERORDNEDE MÅL Skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeide bidra til å Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern Årsrapport 2013 Helse, rehabilitering og barnevern 1. Om resultatenheten Helse, rehabilitering og barnevern Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder* Bente Molde Helsestasjon Ann-Mari

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Saksfremlegg Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1408-3 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1408-3 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-3 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for barn og unge Innstilling:

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11 PSYKISK HELSEPLAN Jeriko skole ~2015-2016~ Revidert september 2015 Side 1 av 11 Side 2 av 11 MÅL UNIVERSELT NIVÅ: 1. Lærere skal få økt kompetanse om hva det er som fremmer god psykisk helse og kjennetegn

Detaljer

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale miljø Rutiner og retningslinjer Ørnes skole Forord Dette dokumentet er styrende for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ved Ørnes skole. Planen tar utgangspunkt

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Dialogmøte i Bindal 5. januar 2016 Forankring

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Lillehammer kommune

Forvaltningsrevisjon Lillehammer kommune Innlandet Revisjon IKS Forvaltningsrevisjon Lillehammer kommune Tverrfaglig samarbeid ungdomsskolen fravær i Rapport 2011-14 2011/836/GSL FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre Hol kommune Informasjonsbrosjyre til foreldre Barnehagen: Lek og læring hånd i hånd Barnehagene i Hol kommune tar imot barn i alderen 0-5 år. Noen av barnehagene har egne småbarns-avdelinger (0-3 år).

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 4. Oppvekst- og undervisningstjenester 4.3 Grunnskole TIDLIG SAMHANDLING OM ELEVER MED BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 15.05.2015 For rådmannen:

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer