Marianne Dæhlen og Åsmund Arup Seip. Sykepleiernes kompetanse. Etter- og videreutdanning, verdsetting og motivasjon
|
|
- Reidar Engen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Marianne Dæhlen og Åsmund Arup Seip Sykepleiernes kompetanse Etter- og videreutdanning, verdsetting og motivasjon
2
3 Marianne Dæhlen og Åsmund Arup Seip Sykepleiernes kompetanse Etter- og videreutdanning, verdsetting og motivasjon Fafo-rapport 2009:36
4 Fafo 2009 ISBN ISSN Omslagsfoto: David Trood / Samfoto Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS
5 Innhold Forord... 5 Sammendrag Innledning Målsettinger og problemstillinger Datamaterialet og metoden Gangen i rapporten Omfanget av etter- og videreutdanning i kommuner og helseforetak Spesialutdanning og formell videreutdanning Kurs og organisert opplæringsvirksomhet Arbeidserfaring Oppsummering Kompetanse, stillingstyper og arbeidstidsordninger Stillingstype Arbeidstid Oppsummering Kompetanse, stillingsendring og lønn Økonomiske og stillingsmessige konsekvenser av å ta videreutdanning Oppsummering Tilrettelegging av kompetansetiltak Erfaringer med arbeidsgivers holdninger Støttetiltak for etter- og videreutdanning ved arbeidsplassen Oppsummering Kunnskapsbehov, verdsetting og tilfredshet Behovet for etter- og videreutdanning Verdsetting av kompetanse
6 6.3 Jobbtilfredshet og lønn Oppsummering Utdanningsmuligheter, verdsetting og motivasjon...53 Referanser
7 Forord Sykepleiere arbeider innenfor en rekke spesialiserte fagfelt. Etter avsluttet bachelorgrad i sykepleie finnes det en hel del muligheter for videre opplæring og spesialisering. I denne rapporten ser vi på omfanget av spesial-/videreutdanning blant sykepleiere som er ansatt i kommuner eller helseforetak, og på hvilke tilbud om annen opplæring og etterutdanning disse sykepleierne får. Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Norsk Sykepleierforbund. Vi vil takke Johs. Bruvik, Jarle Grumstad, Cathrine Hennig, Harald Jesnes og Nina Merete Kristiansen, som har fulgt prosjektet fra Norsk Sykepleierforbunds side, for et lærerikt og godt samarbeid. Rapporten bygger på kvantitative data innhentet blant Norsk Sykepleierforbund sine medlemmer våren Datainnsamlingen er foretatt av Respons Analyse AS. I tillegg har vi gjennomført kvalitative intervjuer med ledere og tillitsvalgte på et utvalg arbeidsplasser i etterkant av spørreundersøkelsen. Takk til Idar Eidseth ved Respons Analyse AS og til alle sykepleiere, ledere og tillitsvalgte som har bidratt med sine kunnskaper og erfaringer. Ved Fafo har Marianne Dæhlen vært prosjektleder og Åsmund Arup Seip prosjektmedarbeider. En takk til Torgeir Nyen for nyttige innspill og kommentarer til rapportutkastet og til Fafos publikasjonsavdeling for arbeidet med å ferdigstille rapporten. Fafo, august 2009 Marianne Dæhlen Åsmund Arup Seip 5
8 6
9 Sammendrag Mange sykepleiere tar etter- og videreutdanning. Rundt 60 prosent av sykepleierne i vår undersøkelse har tatt spesial-/videreutdanning. Dette viser at norske sykepleiere bærer på mye kompetanse. Det finnes et bredt spekter av spesial-/videreutdanninger. I kommunene er ledelse den vanligste spesial-/videreutdanningen, sammen med spesial-/ videreutdanning som helsesøster og innenfor psykiatri. I helseforetakene er klinisk spesialist i sykepleie den største gruppen, med intensivsykepleie og psykiatri som andre store grupper. 21 prosent av sykepleierne har flere spesialutdanninger. Men mulighetene for sykepleierne til å ta etter- og videreutdanning varierer. Her er det flere faktorer som spiller inn. For det første varierer virksomhetenes økonomi og mulighet til å støtte etter- og videreutdanning for ansatte sykepleiere. Intervjuene som er gjennomført i denne undersøkelsen, indikerer at det varierer hvilke ressurser sykehusavdelinger og virksomheter i kommuner disponerer. For det andre er de lokale behovene styrende for sykepleiernes mulighet til å få støtte til å ta etter- og videreutdanning. Sykepleiere som ønsker å ta videreutdanning, er avhengig av at arbeidsgiver (som oftest lokalt) mener det er behov for kompetansen ved den gitte avdelingen, før sykepleierne eventuelt får støtte til utdanning eller endret stilling og lønn ved avsluttet videreutdanning. For det tredje kan personlig økonomi gjøre det vanskelig for sykepleierne å ta etterog videreutdanning. Litt under 60 prosent av sykepleierne i vår undersøkelse svarer ja på spørsmål om arbeidsgiver gir permisjon med lønn for å ta videreutdanning, men det er ingen automatikk i at man får permisjon. En fjerde faktor som kan virke inn på sykepleiernes ønske og vilje til å ta etter- og videreutdanning, er arbeidsgivers holdninger. Mellom 40 og 50 prosent av sykepleierne opplever at arbeidsgiver ikke, eller bare i mindre grad, oppmuntrer eller stimulerer de ansatte til å ta videreutdanning. Arbeidsgivers verdsetting av sykepleiere som har tatt etter- og videreutdanning, varierer. Noen sykepleiere får endret stilling, lønn og arbeidsoppgaver etter endt utdanning. Men 22 prosent av dem som har fullført en spesial-/videreutdanning, svarer at de verken har fått endrede arbeidsoppgaver, økt lønn eller ny stilling. Sykepleiere motiveres til å ta etter- og videreutdanning av ulike grunner. Noe forenklet kan vi peke på tre motiver som gir ulike veier til etter- og videreutdanning. For det første tar mange sykepleiere etter- og videreutdanning for å utvikle seg selv og 7
10 få større kunnskaper innenfor det faget de har valgt som yrke. For det andre kan spesialutdanning være motivert ut fra ønsket om å bruke denne på sin nåværende arbeidsplass eller for å få en spesiell jobb et annet sted. For det tredje kan etter- og videreutdanning være en strategi for å få en stilling som ikke er underlagt en turnusordning. Uansett hva som er hovedmotivet for sykepleiere som tar etter- og videreutdanning, vil motivene som oftest være sammensatt. Med videreutdanningen følger det visse goder. I noen tilfeller øker lønnen, det kan dreie seg om en annen stilling med andre arbeidsoppgaver, og vi har sett at i gjennomsnitt arbeider sykepleiere med spesial-/videreutdanning mindre skift enn sykepleiere som bare har grunnutdanning. Informantene i vår undersøkelse la imidlertid vekt på at det å få kunnskap i seg selv var et gode. 8
11 1 Innledning Sykepleiere arbeider i dag innenfor en rekke spesialiserte fagfelt i ulike typer virksomhet. Både innenfor helseforetakene og i kommunenes helse- og omsorgstjenester finnes det stillinger som krever betjening av avansert utstyr og avanserte prosesser og kunnskap om sykdom, helse og forebygging. Et akuttmottak ved et sykehus krever andre kunnskaper enn behandling av psykiatriske pasienter eller lindrende behandling av kreftsyke. Det finnes derfor en rekke ulike spesialiseringer for sykepleiere som ønsker å ta videreutdanning etter avsluttet bachelorgrad eller grunnutdanning i sykepleie. I denne rapporten ser vi på omfanget av slik spesialisering blant sykepleiere og på tilbudet av annen opplæring og etterutdanning for sykepleiere ansatt i helseforetak og kommuner. Grunnutdanningen for sykepleiere i dag er en bachelorgrad innenfor universitets- og høyskolesystemet. Noen bygger videre på denne og tar en mastergrad eller en doktorgrad innenfor sykepleie. Som for andre yrkesgrupper har utdanningssystemet for sykepleiere endret seg over tid. I denne rapporten vil vi bruke uttrykket «grunnutdanning» på den utdanningen som gir kompetanse som sykepleier. Ut over den kompetansen sykepleiere får fra grunnutdanningen, kan sykepleiere øke sin kompetanse gjennom å ta spesialutdanning eller annen videreutdanning som dokumenteres gjennom et vitnemål som gir studiepoeng. Vi kaller dette for formell etter- og videreutdanning eller spesial-/videreutdanning. Men en stor del av opplæringen i arbeidslivet foregår gjennom kurs eller veiledning som ikke går inn i et formelt studieprogram. Innenfor alle yrker vil arbeidstakernes kompetanse øke som et resultat av lang erfaring i utøvelsen av yrket. Innenfor profesjonsfag som sykepleie har kunnskap som erverves gjennom samhandling med andre yrkesutøvere innenfor en profesjonskultur, blitt tillagt betydelig vekt. Fordi denne kunnskapen i liten grad er formalisert og dokumentert, har den blitt omtalt som taus kunnskap (Polanyi, 2000). Lang yrkeserfaring kan i et slikt perspektiv knyttes til økt kompetanse. Dette understreker betydningen av å se på læring som en livslang prosess som foregår både gjennom arbeid og andre aktiviteter (St. meld. nr. 42 ( )). Denne rapporten handler om tre ulike «arenaer» som er viktig for sykepleiernes kompetansebygging etter endt grunnutdanning: formell spesialutdanning, opplæring som ikke gir formelle kvalifikasjoner gjennom kurs og undervisning, og kompetanse ervervet gjennom arbeidserfaring. Rapporten starter med å kartlegge og beskrive den formelle veien til økt kompetanse, der vi blant annet ser på hvor mange som har fullført en spesial- og/eller videre- 9
12 utdanning, hva slags type utdanning som er fullført, og i hvilken grad det formelle kompetansesporet varierer for ansatte i kommuner og ansatte i helseforetak. Kjønns- og aldersforskjeller i utdanning vil også bli vurdert. Deretter skal vi se på den mer uformelle veien til kompetanse. Kurs- og opplæringsdeltakelsen blant alle yrkesgrupper i Norge, altså kurs som ikke gir formell studiepoeng og/eller formell spesialkompetanse, var i 2008 på 54 prosent (Dæhlen og Nyen, 2009). Vi vet at deltakelsen er noe høyere for ansatte innen helse- og sosialfag (omtrent 60 prosent). Rapporten kartlegger sykepleiernes deltakelse i slik opplæring som ikke gir formelle kvalifikasjoner gjennom spørsmål om de har deltatt i organisert opplæring og kurs på eller utenfor arbeidsplassen. Sykepleiernes arbeidserfaring i antall år som en indikasjon på taus kunnskap vurderes også. Undersøkelsen er gjort blant ansatte sykepleiere i kommuner og i helseforetak. 1.1 Målsettinger og problemstillinger Målet med denne rapporten er å få kartlagt sykepleiernes kompetanse, deres behov for videre kompetanse og å drøfte hvordan kompetanse verdsettes i yrkessammenheng. Mange sykepleiere tar spesialutdanning eller annen type videreutdanning. Hovedproblemstillingen for denne rapporten er hvordan slik formell kompetanseheving verdsettes i arbeidslivet. I hvilken grad gir økt formell kompetanse lønnsmessig uttelling og tilgang til andre typer stillinger og arbeidsoppgaver? Vi ønsker også å si noe om hvilken rolle formell kompetanseheving spiller i sektoren, hva som motiverer sykepleiere til å ta etter- og videreutdanning, og hvordan arbeidsgivere legger til rette for økt kompetanseheving. Vi har valgt å konsentrere rapporten rundt følgende spørsmål som belyses i de fem neste kapitlene: Hvor mange tar en spesial-/videreutdanning, og hvem er det som gjør det? I hvilken grad finner vi forskjeller mellom kvinner og menn, mellom nyutdannede og erfarne og mellom ansatte i helseforetak og ansatte i kommuner? I hvilken grad medfører en spesial-/videreutdanning at man får nye stillingstyper og arbeidstidsordninger, og er det forskjeller mellom ansatte i kommuner og helseforetak? Hva er de lønnsmessige effektene av å ta spesial-/videreutdanning for sykepleiere i kommuner og helseforetak? Hvilke holdninger og forventninger til kompetanse og videreutdanning opplever sykepleierne på sin arbeidsplass, og i hvilken grad tilrettelegger arbeidsgivere for etter- og videreutdanning? 10
13 5. I hvilken grad opplever sykepleierne behov for å ta en spesial-/videreutdanning? 1.2 Datamaterialet og metoden Rapporten bygger på data innhentet ved en spørreundersøkelse blant Norsk Sykepleierforbund sine medlemmer våren I tillegg har vi gjennomført kvalitative intervjuer med ledere og tillitsvalgte på utvalgte arbeidsplasser i etterkant av spørreundersøkelsen. Utvalget i den kvantitative undersøkelsen er trukket fra Norsk Sykepleierforbunds medlemslister. Uttrekket ble gjort tilfeldig med den hensikt å sikre intervju med 500 medlemmer ansatt i KS-området og 500 medlemmer ansatt i helseforetak (fra Spekter Helse). Respons Analyse AS gjennomførte uttrekkingen og interjvuene. Totalt ble 3568 forsøkt oppringt før målet om 1000 respondenter var nådd. 35 ble silt ut da de ikke var i arbeid eller var i utdannings- eller fødselspermisjon. Frafallet i undersøkelsen fordeler seg som følger: Ubesvart: 1612 Nekt: 920 Utenfor målgruppen (silt ut ): 35 Intervju: 1001 Totalt: 3568 Forholdet mellom antallet personer som ble kontaktet, og antallet gjennomførte intervjuer er som forventet i denne typen undersøkelse, og vi vurderer representativiteten som tilfredsstillende. Det er imidlertid verdt å merke seg at personer som har tatt spesial-/videreutdanning, kan være noe mer interessert i undersøkelsens tema og kan derfor ha vært noe mer tilbøyelig til å besvare undersøkelsen. I tillegg til den kvantitative undersøkelsen gjennomførte vi personlige intervjuer i to kommuner og to helseforetak. Disse casevirksomhetene ble valgt i samråd med Norsk Sykepleierforbund ut fra blant annet geografisk beliggenhet, størrelse på foretak/kommune og kontakter/samarbeid som Norsk Sykepleierforbund har. Gjennom kontakt med hovedtillitsvalgte i virksomhetene fant vi fram til aktuelle intervjupersoner både på arbeidstakersiden og på arbeidsgiversiden. Vi har til sammen intervjuet 13 personer. Det har vært sykepleiere med spesielt ansvar (for eksempel avdelingssykepleiere og fagutviklingssykepleiere), tillitsvalgte og representanter fra arbeidsgiversiden (for eksempel avdelingsleder eller direktør). Med et såpass begrenset antall caser er det mye vi ikke kan fange opp. Casestudiene gir imidlertid en utdypning og utvidet forståelse av 11
14 sentrale funn i spørreundersøkelsen og kan generere problemstillinger som er relevante ut over den enkelte kommunen eller helseforetaket. Valget av kommunesektoren og sykehussektoren som undersøkelsesobjekt innebærer en avgrensning. Vi har ikke kunnskap om alle de sykepleierne som arbeider i andre typer virksomhet. Fordelen med avgrensningen er imidlertid at vi har fått et godt utvalg av ansatte innenfor begge sektorene, noe som gir et solid datagrunnlag for sammenlikning. Samtidig dekker vi de sektorene der den store majoriteten av sykepleiere er ansatt. 1.3 Gangen i rapporten I kapittel 2 gir vi oversikt over kompetansen sykepleierne har. Vi sammenlikner andelen som har spesial-/videreutdanning i kommunesektoren, med sykepleiere i helseforetak og ser på hva slags type spesial-/videreutdanning de har. Sykepleiernes kompetanse basert på kurs- og opplæringsdeltakelse utenom det formelle utdanningssystemet i tillegg til arbeidserfaring undersøkes også. Dette kapittelet baserer seg i stor grad på opplysninger fra den kvantitative undersøkelsen, men vi trekker også veksler på de kvalitative intervjuene. Vekslingen mellom opplysninger fra den kvantitative og kvalitative undersøkelsen vil videreføres i hele rapporten. Det tredje kapittelet tar for seg betydningen av spesial-/videreutdanning for stillingstype og arbeidstid blant sykepleiere i kommuner og helseforetak. I kapittel 4 ser vi nærmere på betydningen av sykepleiernes kompetanse og da spesielt på de lønns- og stillingsmessige konsekvensene. Også her sammenliknes sykepleiere i kommuner og helseforetak. Basert på den kvantitative undersøkelsen skisseres hvordan holdninger til etter- og videreutdanning forstås blant sykepleiere i kommuner og helseforetak i kapittel 5. Utdypning av dette, og «bilder» av arbeidsgivernes holdninger, representeres gjennom de kvalitative intervjuene. I kapittel 6 undersøkes hvordan behovet for kompetanse forstås blant både sykepleiere (ansatte i kommuner og helseforetak) og representanter fra arbeidsgiversiden. Avslutningsvis (kapittel 7) drøftes hovedfunnene. 12
15 2 Omfanget av etter- og videreutdanning i kommuner og helseforetak Det finnes en rekke godkjente spesialutdanninger for sykepleiere. Disse bygger på nasjonale rammeplaner og/eller studieplaner utarbeidet og fastsatt ved universiteter og høyskoler. Utdanningen som klinisk spesialist bygger på Norsk Sykepleierforbunds godkjenningsordning. Noen sykepleierstillinger forutsetter at man har godkjent spesialkompetanse. Det finnes også andre videreutdanninger som ikke formelt er godkjent som spesialutdanning, men som dokumenteres gjennom et vitnemål, og som gir studiepoeng. Årlig deltar i overkant av 10 prosent av ansatte i helse- og sosialsektoren i et formelt videreutdanningsløp (Dæhlen og Nyen, 2009). I helse- og sosialsektoren er sykepleierne blant de gruppene som i størst grad tar videreutdanning. Ansatte i helse- og sosialsektoren deltar, sammen med ansatte i offentlig forvaltning og undervisningssektoren, også i stor grad i andre former for organisert og uorganisert opplæring. I dette kapittelet skal vi se på omfanget av den formelle videreutdanningen og av opplæring som ikke gir formelle kvalifikasjoner. Hvor stor andel av sykepleierne har tatt videreutdanning, og hvor mange har gjennomgått organisert opplæring som ikke gir studiepoeng, i løpet av de siste årene? I analysene vil skillet mellom ansatte i kommuner og helseforetak være sentralt, men også kjønn og alder er trukket inn i analysen. 2.1 Spesialutdanning og formell videreutdanning Alle sykepleiere ble spurt om de hadde fullført en videreutdanning eller spesialutdanning. Over halvparten av sykepleierne svarte at de har tatt en eller flere videreutdanninger eller spesialutdanninger innen sykepleie (tabell 2.1). Tabell 2.1 Andel som har fullført spesial- og/eller videreutdanning Kommune Helseforetak 56 % 63 % N Note: Tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (kjikvadrat-test). 13
16 Andelen sykepleiere med spesial-/videreutdanning er størst blant ansatte i helseforetak, hvor 63 prosent har tatt en slik utdanning, mot 56 prosent blant ansatte i kommuner. Samlet sett er det 60 prosent av sykepleierne som har spesial-/videreutdanning. Ulike typer spesial- og videreutdanning Hvilken type spesial-/videreutdanning sykepleierne har tatt, varierer mellom ansatte i kommuner og helseforetak. Som vi ser i tabell 2.2, er den vanligste spesial-/videreutdanningen blant ansatte i kommuner utdanning innen ledelse/administrasjon. 20 prosent av sykepleierne i kommunene har tatt en videreutdanning innen dette. Blant ansatte i helseforetak er det videreutdanning som klinisk spesialist i sykepleie eller i spesialsykepleie som er den vanligste utdanningsveien. 19 prosent av sykepleierne har tatt denne utdanningen. Det er også mange som har tatt spesial-/videreutdanning innen psykiatri / psykisk helsearbeid / rus, intensiv og ledelse/administrasjon (fra 13 til 17 prosent). Det er verdt å nevne at en person kan ha fullført flere typer spesial-/ videreutdanning, og dermed er samme person regnet med i ulike typer utdanninger. En opptelling viser at 21 prosent av sykepleierne har to eller flere spesialutdanninger. Tabell 2.2 Andel som har tatt ulike typer spesial-/videreutdanning 14 Kommune Helseforetak Klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie 9,2 18,8 Anestesi 1,4 5,4 Operasjon 1,0 7,2 Intensiv 2,0 14,0 Psykiatri / psykisk helsearbeid / rus 11,4 16,6 Kreft/palliasjon* 3,0 3,0 Geriatri/eldresomsorg 7,4 1,2 Barn* 0,8 2,2 Helsesøster 11,6 2,2 Jordmor* 1,6 1,0 Ledelse/administrasjon 19,8 12,8 Akutt sykepleie* 1,0 0,8 Veiledning/pedagogikk* 2,4 1,0 IKT/E-helse* 0,6 0,0 Annet* 7,0 10,6 Mastergrad/hovedfag* 2,4 4,2 Ph.d/dr.grad* 0,4 0,4 N Note: *= Forskjellene mellom ansatte i kommune og helseforetak er ikke statistisk signifikante på 0,05-nivå, ellers er tabellen signifikant (kjikvadrat-test).
17 Noe av grunnen til at de ulike spesialitetene varierer mellom kommunesektoren og helseforetakene, er at virksomhetene i disse sektorene leverer ulike tjenester. Ikke overraskende er det en større andel av ansatte i helseforetak som har videreutdanning innen anestesi, operasjon og intensivsykepleie, mens kommuneansatte oftere har videreutdanning innen geriatri/eldreomsorg og som helsesøster. Dette er områder der kommunene har et stort ansvar for tjenestetilbudet. Innen de øvrige spesial-/videreutdanningene er det små forskjeller mellom ansatte i kommuner og helseforetak. Både innenfor kommuner og helseforetak finner vi en gruppe sykepleiere som har høy kompetanse i form av mastergrad/hovedfag eller doktorgrad. Det er over 4 prosent av sykepleierne ved helseforetakene som har kompetanse på mastergradnivå. Forskjeller etter kjønn og alder Ser vi på forskjellen mellom kjønnene, finner vi ikke stor variasjon. Forskjellene i andel med spesial-/videreutdanning for kvinner og menn er relativt små og ikke statistisk signifikante (tabell 2.3). Tabell 2.3 Andel som har fullført spesial- og/eller videreutdanning Kvinner Menn N Note: Tabellen er ikke statistisk signifikant på 0,05-nivå (kjikvadrat-test). Basert på den kvantitative undersøkelsen er det altså lite som tyder på forskjeller mellom kvinner og menn. I intervjuundersøkelsen fra kommuner og helseforetak varierte inntrykkene. Enkelte av informantene mente at menn oftere tar videreutdanning: Jeg har to mannlige sykepleiere. Ikke akkurat nå, men tidligere har jeg erfart at de vet mer hva de vil. Vi mister oftere menn til videreutdanning de går ikke til kommunene ikke derfor vi mister dem. De vil ta lederutdanning og/eller spesialistutdanning. (avdelingssykepleier, helseforetak) Mens andre synspunkter støttet resultatene i den kvantitative undersøkelsen: Egentlig ikke tror det er ganske likt. Tror mannlige sykepleiere går mot akuttmedisin. Tror ikke de tar mer videreutdanning.(tillitsvalgt, sykehus). Mens forskjellene mellom menn og kvinner når det gjelder andel som har tatt spesial-/ videreutdanning ikke varierer mye, finner vi forskjeller mellom de ulike aldersgruppene. 15
18 Hvis vi deler inn sykepleierne som har tatt etter- og videreutdanning i ulike aldersgrupper, ser vi at andelen som har slik utdanning, stiger med alderen (tabell 2.4). Det er naturlig ettersom videreutdanning gjerne er noe man tar senere i livet etter å ha vært i arbeid noen år, og jo lenger en sykepleier har vært i yrket, dess flere år har hun/han hatt mulighet til å gjennomføre en videreutdanning. Når andelen sykepleiere med spesial-/videreutdanning er størst blant sykepleiere over 60 år, indikerer dette likevel at spesial- og videreutdanning er noe som har fulgt sykepleieryrket i mange år. Det er ikke bare unge i dag som søker spesialutdanning, det var også vanlig tidligere. Tabell 2.4 Andel som har fullført spesial- og/eller videreutdanning, etter alder Under 30 år år år år 60 år og eldre 15,1 45,7 60,5 76,6 77,0 N Note: Tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (kjikvadrat-test). Andelen med spesial-/videreutdanning er størst i de eldste aldersgruppene (tabell 2.4). Dette betyr at mye spesialkompetanse vil forsvinne etter hvert som de eldste sykepleierne når pensjonsalder. Figur 2.1 viser når spesial-/videreutdanning er tatt av sykepleierne. Figur 2.1 Andel som har fullført spesial-/videreutdanning etter alder (N = 593) 16
19 Andelen som tar spesial-/videreutdanning øker når sykepleiere er i 20- og 30-årene, for så i mindre grad å utdanne seg videre etter fylte 50 år. 1 Dette sørger for et jevnt tilsig av ny kompetanse, noe som bidrar til en viss stabilitet i spesialkompetanse blant de yrkesaktive. Det er likevel viktig å være bevisst behov for vedvarende videreutdanning av yngre for å erstatte kompetansen som forsvinner med de eldste sykepleierne. Mønsteret for når spesial/videreutdanning tas finner vi både blant sykepleiere som er ansatt i helseforetak og i kommuner. En avdelingssykepleier kommenterte vårt spørsmål om alder spiller inn, på følgende måte: Etter 50 føler folk det er for seint. De som er under 30, synes det er for tidlig er vanligst for ønske om videreutdanning. Økende behov for sykepleiere med spesialkompetanse Så langt kan vi konkludere med at det er en større andel sykepleiere med spesial-/videreutdanning i helseforetakene enn i kommunene, men forskjellene er ikke svært store. Både menn og kvinner tar spesial-/videreutdanning, og tidspunktet for når dette gjøres, fordeler seg på alle aldersgrupper fram mot slutten av 50-årene. Både helseforetakene og kommunene har hatt en utvikling der arbeidsoppgavene for sykepleiere har blitt mer spesialiserte. Enklere arbeidsoperasjoner har blitt overtatt av andre yrkesgrupper. Denne utviklingen gir et økende behov for spesialisering. 2 I kommunene vil pleiebehovet og de ulike omsorgsoppgavene øke, blant annet på grunn av eldrebølgen, samtidig som forebygging og enklere somatiske tjenester skal bygges ut lokalt. Dette vil gi større kompleksitet og ansvar i førstelinjetjenesten og øke behovet for helsearbeidere med høy kompetanse i kommunene. Den høye andelen kommuneansatte sykepleiere med videreutdanning innen ledelse og administrasjon indikerer at sykepleiere spiller en viktig rolle i ledelse og drift av den kommunale helse- og omsorgssektoren. Det er imidlertid grunn til å tro at kommunene vil få et økende behov for spesialister innenfor flere områder, blant annet innenfor geriatri og psykisk helsevern. Samtidig er samhandling og kompetansebredde nødvendig for å motvirke ensporethet som spesialisering lett kan gi. Mange av sykepleierne (21 prosent) har utdanning innenfor to eller flere spesialiteter. Det er svært vanlig at sykepleiere har spesialutdanning innen ledelse/administrasjon i kombinasjon med andre spesialutdanninger. Et annet eksempel på to spesialutdanninger som er kombinert, er helsesøster og psykiatri 1 Framstillingen i figur 2.1 bygger på spørsmålet om den siste fullførte spesial-/videreutdanningen og gir en indikasjon på når det er vanlig å etterutdanne seg. Sykepleiere som har tatt mer enn én spesial-/ videreutdanning er bare registrert med den siste utdanningen. Det bidrar til at figuren viser litt færre yngre enn dersom vi også hadde registrert den første spesialutdanningen.. 2 NOU 1997:2, kapittel 4. Se også St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. 17
20 / psykisk helsearbeid / rus. Tillitsvalgte vi snakket med i intervjuundersøkelsen, pekte på at det var mange som bygget ut sin spesialkompetanse, og at arbeidsgiver i økende grad så behov for dette. Mange tar flere spesialutdanninger. For eksempel tar jordmødre utdanning i akupunktur i tillegg. Dette gjør at mange sitter på veldig mye kompetanse. [ ] Arbeidsgiver ser det er behov for bredere kompetanse i mange klinikker.» (hovedtillitsvalgt, helseforetak) Kompetansebehovet i kommuner og helseforetak dekkes imidlertid ikke bare gjennom utdanning av spesialister. Også tilbudet om kurs og annen organisert opplæring er viktig for å bygge kompetanse hos sykepleiere. 2.2 Kurs og organisert opplæringsvirksomhet Kurs og organisert opplæring utgjør en viktig del av arbeidet med vedlikehold og heving av kompetanse både i kommuner og helseforetak. Vi spurte sykepleierne om de i løpet av de siste tre fire årene har deltatt i organisert opplæring og kurs på eller utenfor arbeidsplassen. Fordelingen av svarene er gjengitt i tabell 2.5. De aller fleste sykepleierne har vært med på opplæring enten på eller utenfor arbeidsstedet. Ser vi på kommuner og helseforetak under ett, er det 18 prosent som ikke har deltatt Tabell 2.5 Deltatt i opplæring som ikke gir studiepoeng eller formell spesialkompetanse Kommune Helseforetak Organisert opplæring og kurs utenfor arbeidsstedet 15,8 12,6 Organisert opplæring på arbeidsstedet 19,0 25,1 Begge deler 43,0 49,1 Ikke deltatt 22,2 13,2 Total 100,0 100,0 N Note: Tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (kjikvadrat-test). i slik opplæring. Blant kommuneansatte har 78 prosent deltatt i en av disse formene for opplæring, mens denne andelen er noe høyere i helseforetakene (87 prosent). Nær opp til halvparten har deltatt i organisert opplæring både på og utenfor arbeidsplassen. Deltakelsen i denne typen opplæring er altså størst i helseforetak. Siden det er en større andel sykepleiere med spesial-/videreutdanning i helseforetakene, kan det være grunn til å spørre om det er forskjell i kursdeltakelse mellom dem som bare har grunnutdanning, og dem som har spesial-/videreutdanning. Er det sånn at sykepleiere med grunnut- 18
21 danning deltar mindre i opplæring både i kommuner og helseforetak? Tabell 2.6 viser hvordan deltakelsen i organisert opplæring og kurs fordeler seg mellom sykepleiere som bare har grunnutdanning, og sykepleiere som også har videreutdanning. Fordelingen av svar i tabell 2.6 viser at innenfor helseforetakene er deltakelsen i opplæring langt på vei den samme for sykepleiere med grunnutdanning og sykepleiere med Tabell 2.6 Deltatt i opplæring som ikke gir studiepoeng eller formell spesialkompetanse Grunnutdanning Videreutdanning Kommune Helseforetak Kommune Helseforetak Organisert opplæring og kurs utenfor arbeidsstedet 16,7 14,2 15,1 11,6 Organisert opplæring på arbeidsstedet 17,6 27,9 20,1 23,6 Begge deler 38,5 44,3 46,6 51,9 Ikke deltatt 27,1 13,7 18,3 12,9 Total 100,0 100,0 100,0 100,0 N Note: Tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (kjikvadrat-test) for grunnutdanning, men ikke for videreutdanning. videreutdanning. I kommunene er det imidlertid en forskjell mellom disse gruppene. Sykepleiere som bare har grunnutdanning, deltar sjeldnere i opplæring (73 prosent) enn de som har videreutdanning (82 prosent). Resultatene indikerer også at kommuneansatte sykepleiere med spesial-/videreutdanning deltar mindre i denne formen for opplæring enn sykepleiere i helseforetak, men her er forskjellene mindre og ikke statistisk signifikante. Det er ikke uvanlig at de som har mye utdanning, også gjerne etterspør mer utdanning. Det ville derfor være naturlig å forvente at sykepleiere med videreutdanning i større grad også deltar i annen opplæring. Tabell 2.6 viser at dette til en viss grad er tilfellet. Men forskjellene slår bare ut i kommunal sektor. Det gir grunn til å tro at det er en annen faktor som også virker inn. Hvis opplæringstilbudet er mindre i kommunene og arbeidsgiver i mindre grad stimulerer til kompetanseheving, kan det i første rekke bli sykepleiere uten videreutdanning som ikke deltar. Den store forskjellen vi finner mellom helseforetak og kommuner når det gjelder deltakelse blant sykepleiere med grunnutdanning, gir grunn til å tro at det i hovedsak er trekk ved arbeidsoppgavene og opplæringstilbudet i kommunene og/eller trekk ved de ansatte som kan forklare forskjellene, ikke sykepleiernes utdanningsnivå. Det er 14 prosent av sykepleierne uten videreutdanning i helseforetakene som ikke har deltatt på kurs og i organisert 19
Stort omfang av deltidsarbeid
Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere
DetaljerViktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet
DetaljerMotivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010
Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er
DetaljerKAP 4 HELTID OG DELTID. Heltid og deltid
34 KAP 4 HELTID OG DELTID Heltid og deltid I kommunesektoren jobber halvparten av de ansatte deltid, og det er innen helse- og omsorgssektoren i kommunene at omfanget av deltidsarbeid er størst. Mye deltid
DetaljerFoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner
FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,
DetaljerSpekters arbeidsgiverbarometer 2013
Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale
DetaljerBehov og interesse for karriereveiledning
Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING
DetaljerSamfunnsviternes kompetanse og muligheter til etter- og videreutdanning
Samfunnsviternes kompetanse og muligheter til etter- og videreutdanning Resultater fra Samfunnsviternes kompetanseundersøkelse blant medlemmene 2018 Automatisering og digitalisering fører til endringer
DetaljerLønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune
Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...
Detaljer22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF)
Therese Andrews Nordlandsforskning 22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Forskningsetiske komiteer, koordineringsgruppa for 22. juli
DetaljerAvtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner
ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det
DetaljerDeltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger?
Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Likestillingsforum, UiA, 020212 Kari Ingstad, Førsteamanuensis HiNT Deltid Bare 1/3 av personellet i pleie- og omsorgstjenesten arbeider over 30 timer
DetaljerKristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting
Kristine Nergaard og Espen Løken Deltid og undersysselsetting 1 Tema og datagrunnlag Fagforbundet har bedt Fafo om å framskaffe data om deltidsarbeid, undersysselsetting og midlertidig ansettelse innen
DetaljerYtringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018
Ytringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018 Gjennomført for Fagbladet Henrik Høidahl e: hh@opinion.no m: 99261015 Prosjektbeskrivelse OPPDRAGSGIVER METODE Fagbladet Kontakt: Hege Breen Bakken
DetaljerFørst skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.
1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har
DetaljerDebattnotat: Er lønn viktig for deg?
Side 1 av 8 Skriv ut Lukk vindu Debattnotat: Er lønn viktig for deg? NSF, 01.06.2015 Til NSF-medlemmer i helseforetakene: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som
DetaljerUndersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat
Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerRapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning
Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................
DetaljerHeltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007
Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig
DetaljerRekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder
Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen
DetaljerDeltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013
Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig
Detaljer1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig
LOKAL LØNNSPOLITIKK 1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig Dette innebærer at lønnspolitikken er utformet slik at en utnytter de muligheter som ligger innenfor eksisterende
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING
Saksfremlegg Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under
DetaljerInnlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.
Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye
DetaljerJobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup
Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Opinion Perduco juni 2013 Forventet tid i nåværende stilling Forventet tid i nåværende stilling (prosent) Under 1 år 1-2 år 3-4 år 5-9 år 10 år eller lengre
DetaljerUtviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10
Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Inger Skjæveland Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
DetaljerLønnsplassering Sykepleiere. gjelder fra 2011. Spekter helse KS Oslo kommune Staten
Lønnsplassering Sykepleiere gjelder fra 2011 Spekter helse KS Oslo kommune Staten lønnsplassering sykepleiere gjelder fra 2011 spekter helse ks oslo kommune staten Forord Forhandlingsavdelingen i Norsk
DetaljerArbeidsbetingelser og partssamarbeid i sykehussektoren - ledere
Arbeidsbetingelser og partssamarbeid i sykehussektoren - ledere Q1: Er sykehuset du er ansatt ved offentlig eller privat? Offentlig Privat Note: if you have answered/chosen item [1] in question 1, skip
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerSamfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002
Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen
DetaljerFornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007
Fornyings- og administrasjonsdepartementet Medarbeiderundersøkelsen 2007 Sammendrag av Medarbeiderundersøkelsen 2007 Spørreundersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet
DetaljerHvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?
Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende
DetaljerUMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser
UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for
DetaljerSkolelederes ytringsfrihet
Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes
DetaljerFremtidig behov for ingeniører 2016
Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse
DetaljerHospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet
Detaljernæringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015
Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas
DetaljerVidereutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni
Detaljer- LØNNSPOLITISK PLAN -
RØDØY KOMMUNE - LØNNSPOLITISK PLAN - Vedtatt i Rødøy kommunestyre 10.12.08, sak 089/2008 Revidert: - k-sak 74/2009, 16.12.2009 - k-sak 35/2014, 17.06.2014 1 INNLEDNING Lønnspolitiske retningslinjer er
DetaljerOmsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene?
Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene? Vennskapsbykonferansen, Bergen 10. - 11. mai 2012 Hege Gjertsen og Terje Olsen, Nordlandsforskning
DetaljerLaget for. Språkrådet
Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap
DetaljerDebattnotat: Er lønn viktig for deg?
Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet Virke, Landsoverenskomst for helse- og sosiale tjenester: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har
DetaljerUndersøkelse om seksuell trakassering i arkitektur- og designbransjen. Resultatrapport
Undersøkelse om seksuell trakassering i arkitektur- og designbransjen Resultatrapport Innhold - Om undersøkelsen - Resultat Faste ansatte Varsling Tillitsvalgte - Demografi - hva kan vi si om deltakerne?
DetaljerDIFI Direktoratet for forvaltning og IKT
DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig
Detaljer«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»
«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen
Detaljer3. Kvinners og menns lønn
3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det
DetaljerRealkompetansevurdering i kommuner Sluttrapport
SNF rapport nr. 20/2008 Realkompetansevurdering i kommuner Sluttrapport Særtrykk av sammendrag Anita E. Tobiassen Erik Døving Karen M. Olsen SNF-prosjekt nr.: 6235 Realkompetansevurdering i kommuner Prosjektet
DetaljerNotat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen
Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er
DetaljerTilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser
Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Styrker det jobbnærværet? Mona Bråten, Fafo Bodø 3.mai 2012 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for
DetaljerTilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk
Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt
DetaljerPerspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter
Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter Vi skriver 2009 Og norsk offentlig helsedebatt preges av diskusjoner om hva som virker og ikke virker.. Vi skriver
DetaljerStrategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd
Strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd 2018-2021 Innledning For å oppfylle kravene stilt til våre tjenester må vi være i stand til å beholde og rekruttere ansatte med riktig kompetanse.
DetaljerLØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE
LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere
DetaljerMerverdi av master i sykepleie
Merverdi av master i sykepleie - innebærer masterkompetanse noen merverdi? - hva er merverdien? Margrete Hestetun 01.04.2019 Innhold Noen trekk i utfordringsbildet hva gjelder behov for sykepleiekompetanse
DetaljerUnio kommunes krav II Hovedtariffoppgjøret 2018
Unio kommunes krav II Hovedtariffoppgjøret 2018 Onsdag 18. april 2018 kl. 12.00 Unio viser til krav I, levert 11. april 2018 kl. 12, og opprettholder disse kravene med følgende endringer/tilføyelser: Kapittel
DetaljerHva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?
Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil
DetaljerHospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere
DetaljerLIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014
LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN
DetaljerAVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA
AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
DetaljerÅfjord kommune Sentraladministrasjonen
Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerMandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE. mandal
Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE 2010 mandal ii KARTLEGGING AV UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE RAPPORT Innledning: I Mandal kommune har utviklingen når det gjelder deltidsansatte
DetaljerKommunestørrelse Antall Prosent Færre enn 3000 202 7 3001-10 000 641 24 10 001-20 000 406 15 20001-50 000 620 23 50 001 eller flere 826 31 Hjemmetjenesten Sykehjem Alle Tjenesten jeg jobber i er tilstrekkelig
DetaljerKantar TNS Helsepolitisk Barometer 2018 Utdrag Arbeid og helse
Kantar TNS Helsepolitisk Barometer 201 Utdrag Arbeid og helse Mars 201 171397 Innhold 1. Innledning 03 2. Helsepolitikk 06 3. Pasientbehandling 30. Arbeid og helse 5 5. Syn- og øyehelsetjenester 5 6. Hørsel
Detaljer: 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland RETNINGSLINJER FOR BINDINGSTID GRUNNET ØKONOMISK STØTTE TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. ADMINISTRASJONSUTVALGET 03.06.08 13/08 RETNINGSLINJER FOR
DetaljerBKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser
BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:
DetaljerKS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune
KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
DetaljerDobbeltarbeidende seniorer
Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,
DetaljerHva tjener NSFs medlemmer i Østfolds kommuner?
Hva tjener NSFs medlem Østfolds kommuner? for sykepleiere avtales i de sentrale lønnsforhandlingene. Ved ansettelser, omorganiseringer, når man får nye arbeidsoppgaver eller har tilegnet seg ny kompetanse,
DetaljerTorgeir Nyen. Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer
Torgeir Nyen Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Torgeir Nyen Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Fafo-notat 2008:10 Fafo 2008 ISSN 0804-5135 Innhold Forord... 4 1. Datagrunnlag og metode...
DetaljerAnalyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold
Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT
DetaljerLønnsplassering Sykepleiere GJELDER FRA 2012. Spekter helse KS Oslo kommune Staten
Lønnsplassering Sykepleiere GJELDER FRA 2012 Spekter helse KS Oslo kommune Staten LØNNSPLASSERING SYKEPLEIERE GJELDER FRA 2012 SPEKTER HELSE KS OSLO KOMMUNE STATEN FORORD Forhandlingsavdelingen i Norsk
DetaljerLikestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive
Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser
DetaljerI resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen
Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT
Detaljerskattefradragsordningen for gaver
Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...
DetaljerLønnsplassering Sykepleiere
Lønnsplassering Sykepleiere Spekter helse KS Oslo kommune Staten LØNNSPLASSERING SYKEPLEIERE GJELDER FRA SPEKTER HELSE KS OSLO KOMMUNE STATEN FORORD Forhandlingsavdelingen i Norsk Sykepleierforbund har
DetaljerKonsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår
Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet
DetaljerInnbyggerundersøkelse i Hjuksebø
Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Knyttet til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 43/2017 Tittel: Innbyggerundersøkelse
Detaljer1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan
1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at
DetaljerNordreisa Familiesenter
Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt
DetaljerInnspill til politikere og beslutningstakere i forbindelse med KS strategikonferansene fra NSF Oppland
Innspill til politikere og beslutningstakere i forbindelse med KS strategikonferansene fra NSF Oppland Sykepleiermangel Norge mangler 5900 sykepleiere og spesialsykepleiere. Det er en kraftig økning fra
DetaljerSnart sykepleier? Kjekt å vite om møtet med arbeidslivet
Snart sykepleier? Kjekt å vite om møtet med arbeidslivet Tema Faglig forsvarlighet, jus og etikk Hvordan er det å jobbe i turnus? Sykepleiernes lønnsog arbeidsmarked Jobbsøking Hvorfor være organisert?
DetaljerAkershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene
UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som
DetaljerHoldninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016
Holdninger til helseforsikring Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdninger til
DetaljerBrukerundersøkelse institusjonstjenester
1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy
DetaljerAntall besvarelser: 87. Erfaringskonsulentundersøkelsen 2018
Antall besvarelser: 87 Erfaringskonsulentundersøkelsen 2018 Forord I lengre tid har Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse blitt etterspurt offisielle tall når det gjelder erfaringskonsulentener
DetaljerHiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag
HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,
DetaljerØSTRE TOTEN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØSTRE TOTEN KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger
Detaljer1 Styrket toppledelse i kommunene
Sammendrag 1 Styrket toppledelse i kommunene Rådmenn; turnover og likestilling KS ønsket å få gjennomført en studie av kommunenes toppledelse med fokus på rådmannsrollen. Hva skal til for å lykkes? Hva
DetaljerREGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND
REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND Sammendrag Kartlegging av industrien på Helgeland med fokus på industriens kjønnsbalanse. Målet med undersøkelsen er å kartlegge kjønnsbalansen for så å
DetaljerSolvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra
Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...
DetaljerStudieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.
Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 5. januar 2009 Ref. nr.: 08/35055 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 01/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag
DetaljerNOTAT TIL POLITISK UTVALG
NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner
Detaljer