Marianne Dæhlen og Åsmund Arup Seip. Sykepleiernes kompetanse. Etter- og videreutdanning, verdsetting og motivasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Marianne Dæhlen og Åsmund Arup Seip. Sykepleiernes kompetanse. Etter- og videreutdanning, verdsetting og motivasjon"

Transkript

1 Marianne Dæhlen og Åsmund Arup Seip Sykepleiernes kompetanse Etter- og videreutdanning, verdsetting og motivasjon

2

3 Marianne Dæhlen og Åsmund Arup Seip Sykepleiernes kompetanse Etter- og videreutdanning, verdsetting og motivasjon Fafo-rapport 2009:36

4 Fafo 2009 ISBN ISSN Omslagsfoto: David Trood / Samfoto Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord... 5 Sammendrag Innledning Målsettinger og problemstillinger Datamaterialet og metoden Gangen i rapporten Omfanget av etter- og videreutdanning i kommuner og helseforetak Spesialutdanning og formell videreutdanning Kurs og organisert opplæringsvirksomhet Arbeidserfaring Oppsummering Kompetanse, stillingstyper og arbeidstidsordninger Stillingstype Arbeidstid Oppsummering Kompetanse, stillingsendring og lønn Økonomiske og stillingsmessige konsekvenser av å ta videreutdanning Oppsummering Tilrettelegging av kompetansetiltak Erfaringer med arbeidsgivers holdninger Støttetiltak for etter- og videreutdanning ved arbeidsplassen Oppsummering Kunnskapsbehov, verdsetting og tilfredshet Behovet for etter- og videreutdanning Verdsetting av kompetanse

6 6.3 Jobbtilfredshet og lønn Oppsummering Utdanningsmuligheter, verdsetting og motivasjon...53 Referanser

7 Forord Sykepleiere arbeider innenfor en rekke spesialiserte fagfelt. Etter avsluttet bachelorgrad i sykepleie finnes det en hel del muligheter for videre opplæring og spesialisering. I denne rapporten ser vi på omfanget av spesial-/videreutdanning blant sykepleiere som er ansatt i kommuner eller helseforetak, og på hvilke tilbud om annen opplæring og etterutdanning disse sykepleierne får. Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Norsk Sykepleierforbund. Vi vil takke Johs. Bruvik, Jarle Grumstad, Cathrine Hennig, Harald Jesnes og Nina Merete Kristiansen, som har fulgt prosjektet fra Norsk Sykepleierforbunds side, for et lærerikt og godt samarbeid. Rapporten bygger på kvantitative data innhentet blant Norsk Sykepleierforbund sine medlemmer våren Datainnsamlingen er foretatt av Respons Analyse AS. I tillegg har vi gjennomført kvalitative intervjuer med ledere og tillitsvalgte på et utvalg arbeidsplasser i etterkant av spørreundersøkelsen. Takk til Idar Eidseth ved Respons Analyse AS og til alle sykepleiere, ledere og tillitsvalgte som har bidratt med sine kunnskaper og erfaringer. Ved Fafo har Marianne Dæhlen vært prosjektleder og Åsmund Arup Seip prosjektmedarbeider. En takk til Torgeir Nyen for nyttige innspill og kommentarer til rapportutkastet og til Fafos publikasjonsavdeling for arbeidet med å ferdigstille rapporten. Fafo, august 2009 Marianne Dæhlen Åsmund Arup Seip 5

8 6

9 Sammendrag Mange sykepleiere tar etter- og videreutdanning. Rundt 60 prosent av sykepleierne i vår undersøkelse har tatt spesial-/videreutdanning. Dette viser at norske sykepleiere bærer på mye kompetanse. Det finnes et bredt spekter av spesial-/videreutdanninger. I kommunene er ledelse den vanligste spesial-/videreutdanningen, sammen med spesial-/ videreutdanning som helsesøster og innenfor psykiatri. I helseforetakene er klinisk spesialist i sykepleie den største gruppen, med intensivsykepleie og psykiatri som andre store grupper. 21 prosent av sykepleierne har flere spesialutdanninger. Men mulighetene for sykepleierne til å ta etter- og videreutdanning varierer. Her er det flere faktorer som spiller inn. For det første varierer virksomhetenes økonomi og mulighet til å støtte etter- og videreutdanning for ansatte sykepleiere. Intervjuene som er gjennomført i denne undersøkelsen, indikerer at det varierer hvilke ressurser sykehusavdelinger og virksomheter i kommuner disponerer. For det andre er de lokale behovene styrende for sykepleiernes mulighet til å få støtte til å ta etter- og videreutdanning. Sykepleiere som ønsker å ta videreutdanning, er avhengig av at arbeidsgiver (som oftest lokalt) mener det er behov for kompetansen ved den gitte avdelingen, før sykepleierne eventuelt får støtte til utdanning eller endret stilling og lønn ved avsluttet videreutdanning. For det tredje kan personlig økonomi gjøre det vanskelig for sykepleierne å ta etterog videreutdanning. Litt under 60 prosent av sykepleierne i vår undersøkelse svarer ja på spørsmål om arbeidsgiver gir permisjon med lønn for å ta videreutdanning, men det er ingen automatikk i at man får permisjon. En fjerde faktor som kan virke inn på sykepleiernes ønske og vilje til å ta etter- og videreutdanning, er arbeidsgivers holdninger. Mellom 40 og 50 prosent av sykepleierne opplever at arbeidsgiver ikke, eller bare i mindre grad, oppmuntrer eller stimulerer de ansatte til å ta videreutdanning. Arbeidsgivers verdsetting av sykepleiere som har tatt etter- og videreutdanning, varierer. Noen sykepleiere får endret stilling, lønn og arbeidsoppgaver etter endt utdanning. Men 22 prosent av dem som har fullført en spesial-/videreutdanning, svarer at de verken har fått endrede arbeidsoppgaver, økt lønn eller ny stilling. Sykepleiere motiveres til å ta etter- og videreutdanning av ulike grunner. Noe forenklet kan vi peke på tre motiver som gir ulike veier til etter- og videreutdanning. For det første tar mange sykepleiere etter- og videreutdanning for å utvikle seg selv og 7

10 få større kunnskaper innenfor det faget de har valgt som yrke. For det andre kan spesialutdanning være motivert ut fra ønsket om å bruke denne på sin nåværende arbeidsplass eller for å få en spesiell jobb et annet sted. For det tredje kan etter- og videreutdanning være en strategi for å få en stilling som ikke er underlagt en turnusordning. Uansett hva som er hovedmotivet for sykepleiere som tar etter- og videreutdanning, vil motivene som oftest være sammensatt. Med videreutdanningen følger det visse goder. I noen tilfeller øker lønnen, det kan dreie seg om en annen stilling med andre arbeidsoppgaver, og vi har sett at i gjennomsnitt arbeider sykepleiere med spesial-/videreutdanning mindre skift enn sykepleiere som bare har grunnutdanning. Informantene i vår undersøkelse la imidlertid vekt på at det å få kunnskap i seg selv var et gode. 8

11 1 Innledning Sykepleiere arbeider i dag innenfor en rekke spesialiserte fagfelt i ulike typer virksomhet. Både innenfor helseforetakene og i kommunenes helse- og omsorgstjenester finnes det stillinger som krever betjening av avansert utstyr og avanserte prosesser og kunnskap om sykdom, helse og forebygging. Et akuttmottak ved et sykehus krever andre kunnskaper enn behandling av psykiatriske pasienter eller lindrende behandling av kreftsyke. Det finnes derfor en rekke ulike spesialiseringer for sykepleiere som ønsker å ta videreutdanning etter avsluttet bachelorgrad eller grunnutdanning i sykepleie. I denne rapporten ser vi på omfanget av slik spesialisering blant sykepleiere og på tilbudet av annen opplæring og etterutdanning for sykepleiere ansatt i helseforetak og kommuner. Grunnutdanningen for sykepleiere i dag er en bachelorgrad innenfor universitets- og høyskolesystemet. Noen bygger videre på denne og tar en mastergrad eller en doktorgrad innenfor sykepleie. Som for andre yrkesgrupper har utdanningssystemet for sykepleiere endret seg over tid. I denne rapporten vil vi bruke uttrykket «grunnutdanning» på den utdanningen som gir kompetanse som sykepleier. Ut over den kompetansen sykepleiere får fra grunnutdanningen, kan sykepleiere øke sin kompetanse gjennom å ta spesialutdanning eller annen videreutdanning som dokumenteres gjennom et vitnemål som gir studiepoeng. Vi kaller dette for formell etter- og videreutdanning eller spesial-/videreutdanning. Men en stor del av opplæringen i arbeidslivet foregår gjennom kurs eller veiledning som ikke går inn i et formelt studieprogram. Innenfor alle yrker vil arbeidstakernes kompetanse øke som et resultat av lang erfaring i utøvelsen av yrket. Innenfor profesjonsfag som sykepleie har kunnskap som erverves gjennom samhandling med andre yrkesutøvere innenfor en profesjonskultur, blitt tillagt betydelig vekt. Fordi denne kunnskapen i liten grad er formalisert og dokumentert, har den blitt omtalt som taus kunnskap (Polanyi, 2000). Lang yrkeserfaring kan i et slikt perspektiv knyttes til økt kompetanse. Dette understreker betydningen av å se på læring som en livslang prosess som foregår både gjennom arbeid og andre aktiviteter (St. meld. nr. 42 ( )). Denne rapporten handler om tre ulike «arenaer» som er viktig for sykepleiernes kompetansebygging etter endt grunnutdanning: formell spesialutdanning, opplæring som ikke gir formelle kvalifikasjoner gjennom kurs og undervisning, og kompetanse ervervet gjennom arbeidserfaring. Rapporten starter med å kartlegge og beskrive den formelle veien til økt kompetanse, der vi blant annet ser på hvor mange som har fullført en spesial- og/eller videre- 9

12 utdanning, hva slags type utdanning som er fullført, og i hvilken grad det formelle kompetansesporet varierer for ansatte i kommuner og ansatte i helseforetak. Kjønns- og aldersforskjeller i utdanning vil også bli vurdert. Deretter skal vi se på den mer uformelle veien til kompetanse. Kurs- og opplæringsdeltakelsen blant alle yrkesgrupper i Norge, altså kurs som ikke gir formell studiepoeng og/eller formell spesialkompetanse, var i 2008 på 54 prosent (Dæhlen og Nyen, 2009). Vi vet at deltakelsen er noe høyere for ansatte innen helse- og sosialfag (omtrent 60 prosent). Rapporten kartlegger sykepleiernes deltakelse i slik opplæring som ikke gir formelle kvalifikasjoner gjennom spørsmål om de har deltatt i organisert opplæring og kurs på eller utenfor arbeidsplassen. Sykepleiernes arbeidserfaring i antall år som en indikasjon på taus kunnskap vurderes også. Undersøkelsen er gjort blant ansatte sykepleiere i kommuner og i helseforetak. 1.1 Målsettinger og problemstillinger Målet med denne rapporten er å få kartlagt sykepleiernes kompetanse, deres behov for videre kompetanse og å drøfte hvordan kompetanse verdsettes i yrkessammenheng. Mange sykepleiere tar spesialutdanning eller annen type videreutdanning. Hovedproblemstillingen for denne rapporten er hvordan slik formell kompetanseheving verdsettes i arbeidslivet. I hvilken grad gir økt formell kompetanse lønnsmessig uttelling og tilgang til andre typer stillinger og arbeidsoppgaver? Vi ønsker også å si noe om hvilken rolle formell kompetanseheving spiller i sektoren, hva som motiverer sykepleiere til å ta etter- og videreutdanning, og hvordan arbeidsgivere legger til rette for økt kompetanseheving. Vi har valgt å konsentrere rapporten rundt følgende spørsmål som belyses i de fem neste kapitlene: Hvor mange tar en spesial-/videreutdanning, og hvem er det som gjør det? I hvilken grad finner vi forskjeller mellom kvinner og menn, mellom nyutdannede og erfarne og mellom ansatte i helseforetak og ansatte i kommuner? I hvilken grad medfører en spesial-/videreutdanning at man får nye stillingstyper og arbeidstidsordninger, og er det forskjeller mellom ansatte i kommuner og helseforetak? Hva er de lønnsmessige effektene av å ta spesial-/videreutdanning for sykepleiere i kommuner og helseforetak? Hvilke holdninger og forventninger til kompetanse og videreutdanning opplever sykepleierne på sin arbeidsplass, og i hvilken grad tilrettelegger arbeidsgivere for etter- og videreutdanning? 10

13 5. I hvilken grad opplever sykepleierne behov for å ta en spesial-/videreutdanning? 1.2 Datamaterialet og metoden Rapporten bygger på data innhentet ved en spørreundersøkelse blant Norsk Sykepleierforbund sine medlemmer våren I tillegg har vi gjennomført kvalitative intervjuer med ledere og tillitsvalgte på utvalgte arbeidsplasser i etterkant av spørreundersøkelsen. Utvalget i den kvantitative undersøkelsen er trukket fra Norsk Sykepleierforbunds medlemslister. Uttrekket ble gjort tilfeldig med den hensikt å sikre intervju med 500 medlemmer ansatt i KS-området og 500 medlemmer ansatt i helseforetak (fra Spekter Helse). Respons Analyse AS gjennomførte uttrekkingen og interjvuene. Totalt ble 3568 forsøkt oppringt før målet om 1000 respondenter var nådd. 35 ble silt ut da de ikke var i arbeid eller var i utdannings- eller fødselspermisjon. Frafallet i undersøkelsen fordeler seg som følger: Ubesvart: 1612 Nekt: 920 Utenfor målgruppen (silt ut ): 35 Intervju: 1001 Totalt: 3568 Forholdet mellom antallet personer som ble kontaktet, og antallet gjennomførte intervjuer er som forventet i denne typen undersøkelse, og vi vurderer representativiteten som tilfredsstillende. Det er imidlertid verdt å merke seg at personer som har tatt spesial-/videreutdanning, kan være noe mer interessert i undersøkelsens tema og kan derfor ha vært noe mer tilbøyelig til å besvare undersøkelsen. I tillegg til den kvantitative undersøkelsen gjennomførte vi personlige intervjuer i to kommuner og to helseforetak. Disse casevirksomhetene ble valgt i samråd med Norsk Sykepleierforbund ut fra blant annet geografisk beliggenhet, størrelse på foretak/kommune og kontakter/samarbeid som Norsk Sykepleierforbund har. Gjennom kontakt med hovedtillitsvalgte i virksomhetene fant vi fram til aktuelle intervjupersoner både på arbeidstakersiden og på arbeidsgiversiden. Vi har til sammen intervjuet 13 personer. Det har vært sykepleiere med spesielt ansvar (for eksempel avdelingssykepleiere og fagutviklingssykepleiere), tillitsvalgte og representanter fra arbeidsgiversiden (for eksempel avdelingsleder eller direktør). Med et såpass begrenset antall caser er det mye vi ikke kan fange opp. Casestudiene gir imidlertid en utdypning og utvidet forståelse av 11

14 sentrale funn i spørreundersøkelsen og kan generere problemstillinger som er relevante ut over den enkelte kommunen eller helseforetaket. Valget av kommunesektoren og sykehussektoren som undersøkelsesobjekt innebærer en avgrensning. Vi har ikke kunnskap om alle de sykepleierne som arbeider i andre typer virksomhet. Fordelen med avgrensningen er imidlertid at vi har fått et godt utvalg av ansatte innenfor begge sektorene, noe som gir et solid datagrunnlag for sammenlikning. Samtidig dekker vi de sektorene der den store majoriteten av sykepleiere er ansatt. 1.3 Gangen i rapporten I kapittel 2 gir vi oversikt over kompetansen sykepleierne har. Vi sammenlikner andelen som har spesial-/videreutdanning i kommunesektoren, med sykepleiere i helseforetak og ser på hva slags type spesial-/videreutdanning de har. Sykepleiernes kompetanse basert på kurs- og opplæringsdeltakelse utenom det formelle utdanningssystemet i tillegg til arbeidserfaring undersøkes også. Dette kapittelet baserer seg i stor grad på opplysninger fra den kvantitative undersøkelsen, men vi trekker også veksler på de kvalitative intervjuene. Vekslingen mellom opplysninger fra den kvantitative og kvalitative undersøkelsen vil videreføres i hele rapporten. Det tredje kapittelet tar for seg betydningen av spesial-/videreutdanning for stillingstype og arbeidstid blant sykepleiere i kommuner og helseforetak. I kapittel 4 ser vi nærmere på betydningen av sykepleiernes kompetanse og da spesielt på de lønns- og stillingsmessige konsekvensene. Også her sammenliknes sykepleiere i kommuner og helseforetak. Basert på den kvantitative undersøkelsen skisseres hvordan holdninger til etter- og videreutdanning forstås blant sykepleiere i kommuner og helseforetak i kapittel 5. Utdypning av dette, og «bilder» av arbeidsgivernes holdninger, representeres gjennom de kvalitative intervjuene. I kapittel 6 undersøkes hvordan behovet for kompetanse forstås blant både sykepleiere (ansatte i kommuner og helseforetak) og representanter fra arbeidsgiversiden. Avslutningsvis (kapittel 7) drøftes hovedfunnene. 12

15 2 Omfanget av etter- og videreutdanning i kommuner og helseforetak Det finnes en rekke godkjente spesialutdanninger for sykepleiere. Disse bygger på nasjonale rammeplaner og/eller studieplaner utarbeidet og fastsatt ved universiteter og høyskoler. Utdanningen som klinisk spesialist bygger på Norsk Sykepleierforbunds godkjenningsordning. Noen sykepleierstillinger forutsetter at man har godkjent spesialkompetanse. Det finnes også andre videreutdanninger som ikke formelt er godkjent som spesialutdanning, men som dokumenteres gjennom et vitnemål, og som gir studiepoeng. Årlig deltar i overkant av 10 prosent av ansatte i helse- og sosialsektoren i et formelt videreutdanningsløp (Dæhlen og Nyen, 2009). I helse- og sosialsektoren er sykepleierne blant de gruppene som i størst grad tar videreutdanning. Ansatte i helse- og sosialsektoren deltar, sammen med ansatte i offentlig forvaltning og undervisningssektoren, også i stor grad i andre former for organisert og uorganisert opplæring. I dette kapittelet skal vi se på omfanget av den formelle videreutdanningen og av opplæring som ikke gir formelle kvalifikasjoner. Hvor stor andel av sykepleierne har tatt videreutdanning, og hvor mange har gjennomgått organisert opplæring som ikke gir studiepoeng, i løpet av de siste årene? I analysene vil skillet mellom ansatte i kommuner og helseforetak være sentralt, men også kjønn og alder er trukket inn i analysen. 2.1 Spesialutdanning og formell videreutdanning Alle sykepleiere ble spurt om de hadde fullført en videreutdanning eller spesialutdanning. Over halvparten av sykepleierne svarte at de har tatt en eller flere videreutdanninger eller spesialutdanninger innen sykepleie (tabell 2.1). Tabell 2.1 Andel som har fullført spesial- og/eller videreutdanning Kommune Helseforetak 56 % 63 % N Note: Tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (kjikvadrat-test). 13

16 Andelen sykepleiere med spesial-/videreutdanning er størst blant ansatte i helseforetak, hvor 63 prosent har tatt en slik utdanning, mot 56 prosent blant ansatte i kommuner. Samlet sett er det 60 prosent av sykepleierne som har spesial-/videreutdanning. Ulike typer spesial- og videreutdanning Hvilken type spesial-/videreutdanning sykepleierne har tatt, varierer mellom ansatte i kommuner og helseforetak. Som vi ser i tabell 2.2, er den vanligste spesial-/videreutdanningen blant ansatte i kommuner utdanning innen ledelse/administrasjon. 20 prosent av sykepleierne i kommunene har tatt en videreutdanning innen dette. Blant ansatte i helseforetak er det videreutdanning som klinisk spesialist i sykepleie eller i spesialsykepleie som er den vanligste utdanningsveien. 19 prosent av sykepleierne har tatt denne utdanningen. Det er også mange som har tatt spesial-/videreutdanning innen psykiatri / psykisk helsearbeid / rus, intensiv og ledelse/administrasjon (fra 13 til 17 prosent). Det er verdt å nevne at en person kan ha fullført flere typer spesial-/ videreutdanning, og dermed er samme person regnet med i ulike typer utdanninger. En opptelling viser at 21 prosent av sykepleierne har to eller flere spesialutdanninger. Tabell 2.2 Andel som har tatt ulike typer spesial-/videreutdanning 14 Kommune Helseforetak Klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie 9,2 18,8 Anestesi 1,4 5,4 Operasjon 1,0 7,2 Intensiv 2,0 14,0 Psykiatri / psykisk helsearbeid / rus 11,4 16,6 Kreft/palliasjon* 3,0 3,0 Geriatri/eldresomsorg 7,4 1,2 Barn* 0,8 2,2 Helsesøster 11,6 2,2 Jordmor* 1,6 1,0 Ledelse/administrasjon 19,8 12,8 Akutt sykepleie* 1,0 0,8 Veiledning/pedagogikk* 2,4 1,0 IKT/E-helse* 0,6 0,0 Annet* 7,0 10,6 Mastergrad/hovedfag* 2,4 4,2 Ph.d/dr.grad* 0,4 0,4 N Note: *= Forskjellene mellom ansatte i kommune og helseforetak er ikke statistisk signifikante på 0,05-nivå, ellers er tabellen signifikant (kjikvadrat-test).

17 Noe av grunnen til at de ulike spesialitetene varierer mellom kommunesektoren og helseforetakene, er at virksomhetene i disse sektorene leverer ulike tjenester. Ikke overraskende er det en større andel av ansatte i helseforetak som har videreutdanning innen anestesi, operasjon og intensivsykepleie, mens kommuneansatte oftere har videreutdanning innen geriatri/eldreomsorg og som helsesøster. Dette er områder der kommunene har et stort ansvar for tjenestetilbudet. Innen de øvrige spesial-/videreutdanningene er det små forskjeller mellom ansatte i kommuner og helseforetak. Både innenfor kommuner og helseforetak finner vi en gruppe sykepleiere som har høy kompetanse i form av mastergrad/hovedfag eller doktorgrad. Det er over 4 prosent av sykepleierne ved helseforetakene som har kompetanse på mastergradnivå. Forskjeller etter kjønn og alder Ser vi på forskjellen mellom kjønnene, finner vi ikke stor variasjon. Forskjellene i andel med spesial-/videreutdanning for kvinner og menn er relativt små og ikke statistisk signifikante (tabell 2.3). Tabell 2.3 Andel som har fullført spesial- og/eller videreutdanning Kvinner Menn N Note: Tabellen er ikke statistisk signifikant på 0,05-nivå (kjikvadrat-test). Basert på den kvantitative undersøkelsen er det altså lite som tyder på forskjeller mellom kvinner og menn. I intervjuundersøkelsen fra kommuner og helseforetak varierte inntrykkene. Enkelte av informantene mente at menn oftere tar videreutdanning: Jeg har to mannlige sykepleiere. Ikke akkurat nå, men tidligere har jeg erfart at de vet mer hva de vil. Vi mister oftere menn til videreutdanning de går ikke til kommunene ikke derfor vi mister dem. De vil ta lederutdanning og/eller spesialistutdanning. (avdelingssykepleier, helseforetak) Mens andre synspunkter støttet resultatene i den kvantitative undersøkelsen: Egentlig ikke tror det er ganske likt. Tror mannlige sykepleiere går mot akuttmedisin. Tror ikke de tar mer videreutdanning.(tillitsvalgt, sykehus). Mens forskjellene mellom menn og kvinner når det gjelder andel som har tatt spesial-/ videreutdanning ikke varierer mye, finner vi forskjeller mellom de ulike aldersgruppene. 15

18 Hvis vi deler inn sykepleierne som har tatt etter- og videreutdanning i ulike aldersgrupper, ser vi at andelen som har slik utdanning, stiger med alderen (tabell 2.4). Det er naturlig ettersom videreutdanning gjerne er noe man tar senere i livet etter å ha vært i arbeid noen år, og jo lenger en sykepleier har vært i yrket, dess flere år har hun/han hatt mulighet til å gjennomføre en videreutdanning. Når andelen sykepleiere med spesial-/videreutdanning er størst blant sykepleiere over 60 år, indikerer dette likevel at spesial- og videreutdanning er noe som har fulgt sykepleieryrket i mange år. Det er ikke bare unge i dag som søker spesialutdanning, det var også vanlig tidligere. Tabell 2.4 Andel som har fullført spesial- og/eller videreutdanning, etter alder Under 30 år år år år 60 år og eldre 15,1 45,7 60,5 76,6 77,0 N Note: Tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (kjikvadrat-test). Andelen med spesial-/videreutdanning er størst i de eldste aldersgruppene (tabell 2.4). Dette betyr at mye spesialkompetanse vil forsvinne etter hvert som de eldste sykepleierne når pensjonsalder. Figur 2.1 viser når spesial-/videreutdanning er tatt av sykepleierne. Figur 2.1 Andel som har fullført spesial-/videreutdanning etter alder (N = 593) 16

19 Andelen som tar spesial-/videreutdanning øker når sykepleiere er i 20- og 30-årene, for så i mindre grad å utdanne seg videre etter fylte 50 år. 1 Dette sørger for et jevnt tilsig av ny kompetanse, noe som bidrar til en viss stabilitet i spesialkompetanse blant de yrkesaktive. Det er likevel viktig å være bevisst behov for vedvarende videreutdanning av yngre for å erstatte kompetansen som forsvinner med de eldste sykepleierne. Mønsteret for når spesial/videreutdanning tas finner vi både blant sykepleiere som er ansatt i helseforetak og i kommuner. En avdelingssykepleier kommenterte vårt spørsmål om alder spiller inn, på følgende måte: Etter 50 føler folk det er for seint. De som er under 30, synes det er for tidlig er vanligst for ønske om videreutdanning. Økende behov for sykepleiere med spesialkompetanse Så langt kan vi konkludere med at det er en større andel sykepleiere med spesial-/videreutdanning i helseforetakene enn i kommunene, men forskjellene er ikke svært store. Både menn og kvinner tar spesial-/videreutdanning, og tidspunktet for når dette gjøres, fordeler seg på alle aldersgrupper fram mot slutten av 50-årene. Både helseforetakene og kommunene har hatt en utvikling der arbeidsoppgavene for sykepleiere har blitt mer spesialiserte. Enklere arbeidsoperasjoner har blitt overtatt av andre yrkesgrupper. Denne utviklingen gir et økende behov for spesialisering. 2 I kommunene vil pleiebehovet og de ulike omsorgsoppgavene øke, blant annet på grunn av eldrebølgen, samtidig som forebygging og enklere somatiske tjenester skal bygges ut lokalt. Dette vil gi større kompleksitet og ansvar i førstelinjetjenesten og øke behovet for helsearbeidere med høy kompetanse i kommunene. Den høye andelen kommuneansatte sykepleiere med videreutdanning innen ledelse og administrasjon indikerer at sykepleiere spiller en viktig rolle i ledelse og drift av den kommunale helse- og omsorgssektoren. Det er imidlertid grunn til å tro at kommunene vil få et økende behov for spesialister innenfor flere områder, blant annet innenfor geriatri og psykisk helsevern. Samtidig er samhandling og kompetansebredde nødvendig for å motvirke ensporethet som spesialisering lett kan gi. Mange av sykepleierne (21 prosent) har utdanning innenfor to eller flere spesialiteter. Det er svært vanlig at sykepleiere har spesialutdanning innen ledelse/administrasjon i kombinasjon med andre spesialutdanninger. Et annet eksempel på to spesialutdanninger som er kombinert, er helsesøster og psykiatri 1 Framstillingen i figur 2.1 bygger på spørsmålet om den siste fullførte spesial-/videreutdanningen og gir en indikasjon på når det er vanlig å etterutdanne seg. Sykepleiere som har tatt mer enn én spesial-/ videreutdanning er bare registrert med den siste utdanningen. Det bidrar til at figuren viser litt færre yngre enn dersom vi også hadde registrert den første spesialutdanningen.. 2 NOU 1997:2, kapittel 4. Se også St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. 17

20 / psykisk helsearbeid / rus. Tillitsvalgte vi snakket med i intervjuundersøkelsen, pekte på at det var mange som bygget ut sin spesialkompetanse, og at arbeidsgiver i økende grad så behov for dette. Mange tar flere spesialutdanninger. For eksempel tar jordmødre utdanning i akupunktur i tillegg. Dette gjør at mange sitter på veldig mye kompetanse. [ ] Arbeidsgiver ser det er behov for bredere kompetanse i mange klinikker.» (hovedtillitsvalgt, helseforetak) Kompetansebehovet i kommuner og helseforetak dekkes imidlertid ikke bare gjennom utdanning av spesialister. Også tilbudet om kurs og annen organisert opplæring er viktig for å bygge kompetanse hos sykepleiere. 2.2 Kurs og organisert opplæringsvirksomhet Kurs og organisert opplæring utgjør en viktig del av arbeidet med vedlikehold og heving av kompetanse både i kommuner og helseforetak. Vi spurte sykepleierne om de i løpet av de siste tre fire årene har deltatt i organisert opplæring og kurs på eller utenfor arbeidsplassen. Fordelingen av svarene er gjengitt i tabell 2.5. De aller fleste sykepleierne har vært med på opplæring enten på eller utenfor arbeidsstedet. Ser vi på kommuner og helseforetak under ett, er det 18 prosent som ikke har deltatt Tabell 2.5 Deltatt i opplæring som ikke gir studiepoeng eller formell spesialkompetanse Kommune Helseforetak Organisert opplæring og kurs utenfor arbeidsstedet 15,8 12,6 Organisert opplæring på arbeidsstedet 19,0 25,1 Begge deler 43,0 49,1 Ikke deltatt 22,2 13,2 Total 100,0 100,0 N Note: Tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (kjikvadrat-test). i slik opplæring. Blant kommuneansatte har 78 prosent deltatt i en av disse formene for opplæring, mens denne andelen er noe høyere i helseforetakene (87 prosent). Nær opp til halvparten har deltatt i organisert opplæring både på og utenfor arbeidsplassen. Deltakelsen i denne typen opplæring er altså størst i helseforetak. Siden det er en større andel sykepleiere med spesial-/videreutdanning i helseforetakene, kan det være grunn til å spørre om det er forskjell i kursdeltakelse mellom dem som bare har grunnutdanning, og dem som har spesial-/videreutdanning. Er det sånn at sykepleiere med grunnut- 18

21 danning deltar mindre i opplæring både i kommuner og helseforetak? Tabell 2.6 viser hvordan deltakelsen i organisert opplæring og kurs fordeler seg mellom sykepleiere som bare har grunnutdanning, og sykepleiere som også har videreutdanning. Fordelingen av svar i tabell 2.6 viser at innenfor helseforetakene er deltakelsen i opplæring langt på vei den samme for sykepleiere med grunnutdanning og sykepleiere med Tabell 2.6 Deltatt i opplæring som ikke gir studiepoeng eller formell spesialkompetanse Grunnutdanning Videreutdanning Kommune Helseforetak Kommune Helseforetak Organisert opplæring og kurs utenfor arbeidsstedet 16,7 14,2 15,1 11,6 Organisert opplæring på arbeidsstedet 17,6 27,9 20,1 23,6 Begge deler 38,5 44,3 46,6 51,9 Ikke deltatt 27,1 13,7 18,3 12,9 Total 100,0 100,0 100,0 100,0 N Note: Tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (kjikvadrat-test) for grunnutdanning, men ikke for videreutdanning. videreutdanning. I kommunene er det imidlertid en forskjell mellom disse gruppene. Sykepleiere som bare har grunnutdanning, deltar sjeldnere i opplæring (73 prosent) enn de som har videreutdanning (82 prosent). Resultatene indikerer også at kommuneansatte sykepleiere med spesial-/videreutdanning deltar mindre i denne formen for opplæring enn sykepleiere i helseforetak, men her er forskjellene mindre og ikke statistisk signifikante. Det er ikke uvanlig at de som har mye utdanning, også gjerne etterspør mer utdanning. Det ville derfor være naturlig å forvente at sykepleiere med videreutdanning i større grad også deltar i annen opplæring. Tabell 2.6 viser at dette til en viss grad er tilfellet. Men forskjellene slår bare ut i kommunal sektor. Det gir grunn til å tro at det er en annen faktor som også virker inn. Hvis opplæringstilbudet er mindre i kommunene og arbeidsgiver i mindre grad stimulerer til kompetanseheving, kan det i første rekke bli sykepleiere uten videreutdanning som ikke deltar. Den store forskjellen vi finner mellom helseforetak og kommuner når det gjelder deltakelse blant sykepleiere med grunnutdanning, gir grunn til å tro at det i hovedsak er trekk ved arbeidsoppgavene og opplæringstilbudet i kommunene og/eller trekk ved de ansatte som kan forklare forskjellene, ikke sykepleiernes utdanningsnivå. Det er 14 prosent av sykepleierne uten videreutdanning i helseforetakene som ikke har deltatt på kurs og i organisert 19

KAP 4 HELTID OG DELTID. Heltid og deltid

KAP 4 HELTID OG DELTID. Heltid og deltid 34 KAP 4 HELTID OG DELTID Heltid og deltid I kommunesektoren jobber halvparten av de ansatte deltid, og det er innen helse- og omsorgssektoren i kommunene at omfanget av deltidsarbeid er størst. Mye deltid

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting Kristine Nergaard og Espen Løken Deltid og undersysselsetting 1 Tema og datagrunnlag Fagforbundet har bedt Fafo om å framskaffe data om deltidsarbeid, undersysselsetting og midlertidig ansettelse innen

Detaljer

1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig

1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig LOKAL LØNNSPOLITIKK 1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig Dette innebærer at lønnspolitikken er utformet slik at en utnytter de muligheter som ligger innenfor eksisterende

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Side 1 av 8 Skriv ut Lukk vindu Debattnotat: Er lønn viktig for deg? NSF, 01.06.2015 Til NSF-medlemmer i helseforetakene: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Saksfremlegg Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Arbeidsbetingelser og partssamarbeid i sykehussektoren - ledere

Arbeidsbetingelser og partssamarbeid i sykehussektoren - ledere Arbeidsbetingelser og partssamarbeid i sykehussektoren - ledere Q1: Er sykehuset du er ansatt ved offentlig eller privat? Offentlig Privat Note: if you have answered/chosen item [1] in question 1, skip

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

- LØNNSPOLITISK PLAN -

- LØNNSPOLITISK PLAN - RØDØY KOMMUNE - LØNNSPOLITISK PLAN - Vedtatt i Rødøy kommunestyre 10.12.08, sak 089/2008 Revidert: - k-sak 74/2009, 16.12.2009 - k-sak 35/2014, 17.06.2014 1 INNLEDNING Lønnspolitiske retningslinjer er

Detaljer

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF)

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Therese Andrews Nordlandsforskning 22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Forskningsetiske komiteer, koordineringsgruppa for 22. juli

Detaljer

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

Lønnsplassering Sykepleiere. gjelder fra 2011. Spekter helse KS Oslo kommune Staten

Lønnsplassering Sykepleiere. gjelder fra 2011. Spekter helse KS Oslo kommune Staten Lønnsplassering Sykepleiere gjelder fra 2011 Spekter helse KS Oslo kommune Staten lønnsplassering sykepleiere gjelder fra 2011 spekter helse ks oslo kommune staten Forord Forhandlingsavdelingen i Norsk

Detaljer

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Medarbeiderundersøkelsen 2007 Sammendrag av Medarbeiderundersøkelsen 2007 Spørreundersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Inger Skjæveland Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Opinion Perduco juni 2013 Forventet tid i nåværende stilling Forventet tid i nåværende stilling (prosent) Under 1 år 1-2 år 3-4 år 5-9 år 10 år eller lengre

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger?

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Likestillingsforum, UiA, 020212 Kari Ingstad, Førsteamanuensis HiNT Deltid Bare 1/3 av personellet i pleie- og omsorgstjenesten arbeider over 30 timer

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Kommunestørrelse Antall Prosent Færre enn 3000 202 7 3001-10 000 641 24 10 001-20 000 406 15 20001-50 000 620 23 50 001 eller flere 826 31 Hjemmetjenesten Sykehjem Alle Tjenesten jeg jobber i er tilstrekkelig

Detaljer

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter Vi skriver 2009 Og norsk offentlig helsedebatt preges av diskusjoner om hva som virker og ikke virker.. Vi skriver

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE. mandal

Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE. mandal Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE 2010 mandal ii KARTLEGGING AV UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE RAPPORT Innledning: I Mandal kommune har utviklingen når det gjelder deltidsansatte

Detaljer

Overenskomst del B. mellom

Overenskomst del B. mellom mellom Norsk Sykepleierforbund 01.05.2014 30.04.2016 i ê 1.mai 2014 30.april 2016 Jf. sentral overenskomst mellom Spekter og NSF, Helse Stavanger HF og Overenskomst del B OMFANG Overenskomstens del B gjelder

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Torgeir Nyen. Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer

Torgeir Nyen. Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Torgeir Nyen Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Torgeir Nyen Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Fafo-notat 2008:10 Fafo 2008 ISSN 0804-5135 Innhold Forord... 4 1. Datagrunnlag og metode...

Detaljer

Bakgrunn. Sykepleiere utgjør den største yrkesgruppen. Strukturelle endringer de siste (ti) årene. Sårbare pasientgrupper

Bakgrunn. Sykepleiere utgjør den største yrkesgruppen. Strukturelle endringer de siste (ti) årene. Sårbare pasientgrupper Mål med studien Å tydeliggjøre sykepleiernes bidrag innen de spesialiserte tjenestene psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 2 Bakgrunn Sykepleiere utgjør den største yrkesgruppen

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 5. januar 2009 Ref. nr.: 08/35055 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 01/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Endelig krav/tilbud gitt i avsluttende sentrale forhandlinger 27. juni 2014, kl. 17.00

Endelig krav/tilbud gitt i avsluttende sentrale forhandlinger 27. juni 2014, kl. 17.00 Helse Stavanger HF Endelig krav/tilbud gitt i avsluttende sentrale forhandlinger 27. juni 2014, kl. 17.00 Overenskomst Partene er kommet til enighet om revidert B- del - se vedlegg 1. De punkter som gjenstår

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 03.04.09 Ref. nr.: 08/41866 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 16/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi 1 Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi Programleder professor Grete Botten og studiekonsulent Birthe Neset Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Realkompetansevurdering i kommuner. Sluttrapport

Realkompetansevurdering i kommuner. Sluttrapport Realkompetansevurdering i kommuner. Sluttrapport Anita E. Tobiassen og Erik Døving ww.snf.no KS/Vika 15. oktober 2008 Hensikten med prosjektet (1) Bidrar systematisk tilrettelegging for realkompetansevurdering

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Fremtidig behov for ingeniører 2016 Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse

Detaljer

: 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland RETNINGSLINJER FOR BINDINGSTID GRUNNET ØKONOMISK STØTTE TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING

: 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland RETNINGSLINJER FOR BINDINGSTID GRUNNET ØKONOMISK STØTTE TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. ADMINISTRASJONSUTVALGET 03.06.08 13/08 RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 13. oktober 2004 Konsulent: Idar Eidset Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: 55 54 10 50 Opinion

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er

Detaljer

Førskolelærernes utdannings- og yrkesvalg

Førskolelærernes utdannings- og yrkesvalg Førskolelærernes utdannings- og yrkesvalg Mari Wigum Frøseth og Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Arbeidsnotat nr. 3/2007 www.hio.no/sps Forord Hensikten med dette notatet er å belyse hva

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet TNS 0..0 /R.H. Innhold Om undersøkelsen Oppsummering av hovedfunn Kunnskap

Detaljer

OVERENSKOMST MELLOM B-DEL

OVERENSKOMST MELLOM B-DEL SUNNAAS SYKEHUS HF OG MELLOM NORSK SYKEPLEIERFORBUND 1. MAI 2014 TIL 30. APRIL 2016 B-DEL OVERENSKOMST i Çç$ - 3r.4j i Partsforhold Denne avtale er inngått mellom Sunnaas sykehus HF (SunHF) tilsluttet

Detaljer

Hva tjener NSFs medlemmer i Østfolds kommuner?

Hva tjener NSFs medlemmer i Østfolds kommuner? Hva tjener NSFs medlemmer i Østfolds kommuner? Minstelønn for sykepleiere avtales i de sentrale lønnsforhandlingene. Ved ansettelser, omorganiseringer, når man får nye arbeidsoppgaver eller har tilegnet

Detaljer

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Holdninger til helseforsikring Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdninger til

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene?

Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene? Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene? Vennskapsbykonferansen, Bergen 10. - 11. mai 2012 Hege Gjertsen og Terje Olsen, Nordlandsforskning

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Strategisk plan TYDELIG MODIG STOLT

Strategisk plan TYDELIG MODIG STOLT Strategisk plan 2016 2020 TYDELIG MODIG STOLT 1 NSFs visjon Det naturlige valg for sykepleiere, sykepleierstudenter og jordmødre til beste for pasienten. NSFs formål NSFs formål er flerfoldig, med samfunnspolitisk,

Detaljer

Lønnsplassering Sykepleiere GJELDER FRA 2012. Spekter helse KS Oslo kommune Staten

Lønnsplassering Sykepleiere GJELDER FRA 2012. Spekter helse KS Oslo kommune Staten Lønnsplassering Sykepleiere GJELDER FRA 2012 Spekter helse KS Oslo kommune Staten LØNNSPLASSERING SYKEPLEIERE GJELDER FRA 2012 SPEKTER HELSE KS OSLO KOMMUNE STATEN FORORD Forhandlingsavdelingen i Norsk

Detaljer

Lønnsplassering Sykepleiere

Lønnsplassering Sykepleiere Lønnsplassering Sykepleiere Spekter helse KS Oslo kommune Staten LØNNSPLASSERING SYKEPLEIERE GJELDER FRA SPEKTER HELSE KS OSLO KOMMUNE STATEN FORORD Forhandlingsavdelingen i Norsk Sykepleierforbund har

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART?

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? SKIFT OG TURNUS NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er 33,6 timer per uke i bedrifter med tariffavtale.

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

Lærevilkår for eldre arbeidstakere i staten

Lærevilkår for eldre arbeidstakere i staten Torgeir Nyen Lærevilkår for eldre arbeidstakere i staten Fafo Torgeir Nyen Lærevilkår for eldre arbeidstakere i staten Fafo-notat 2004:34 1 Fafo 2004 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord...4 1 Innledning...

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet Virke, Landsoverenskomst for helse- og sosiale tjenester: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har

Detaljer

1. Hvordan kan en eventuell endret disponibel ramme brukes til å justere den lokale potten?

1. Hvordan kan en eventuell endret disponibel ramme brukes til å justere den lokale potten? KS spør: Mellomoppgjøret 2017 1. Hvordan kan en eventuell endret disponibel ramme brukes til å justere den lokale potten? En eventuell endret disponibel ramme kan brukes på følgende måter: Øke potten til

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Foredrag på NSH s utdanningskonferanse

Foredrag på NSH s utdanningskonferanse Foredrag på NSH s utdanningskonferanse 22.oktober2007 Trenger helsesektoren 10 000 nye tommeltotter? Rekruttering, utdanning og kompetansebehov! Er det samsvar mellom behov, kapasitet og fokus på videreutdanningen?

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 25.11.2009 Ref. nr.: 09/14743 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 93/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

MØTEINNKALLING PARTSAMMENSATT UTVALG

MØTEINNKALLING PARTSAMMENSATT UTVALG ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING PARTSAMMENSATT UTVALG Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 15.09.2016 Tid: 0800 Orientering: Resultatene fra Medarbeiderundersøkelsen 2016 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

KARTLEGGING AV KONTAKTSYKEPLEIERRESSURS. Hjemmebasert omsorg - Larvik kommune.

KARTLEGGING AV KONTAKTSYKEPLEIERRESSURS. Hjemmebasert omsorg - Larvik kommune. KARTLEGGING AV KONTAKTSYKEPLEIERRESSURS. Hjemmebasert omsorg - Larvik kommune. Hvem svarer? Alle operative sykepleiere i dag/aften turnus, evt. dagtid, og som har fast ansettelse eller engasjement / vikariat

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13 1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 25.06.09 Ref. nr.: 09/5733 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 36/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

09/2394-35 12.04.2011 LDO

09/2394-35 12.04.2011 LDO NOTAT Vår ref. Dato: 09/2394-35 12.04.2011 LDO OMBUDETS UTTALELSE SAKENS BAKGRUNN A og B arbeider som psykiatriske sykepleiere ved sykehus C (tidligere E sykehus). Begge har arbeidet innen tungpsykiatrien

Detaljer

ØSTRE TOTEN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

ØSTRE TOTEN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØSTRE TOTEN KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Hvordan tiltrekke seg riktig kompetanse? - Employer branding. Elisabeth Braaten Rådgiver HR Adecco Norge AS

Hvordan tiltrekke seg riktig kompetanse? - Employer branding. Elisabeth Braaten Rådgiver HR Adecco Norge AS Hvordan tiltrekke seg riktig kompetanse? - Employer branding Elisabeth Braaten Rådgiver HR Adecco Norge AS Innhold 1. Hva er kompetanse? 2. Kort om brands 3. Employer branding, hvorfor og hvordan 4. Målgrupper

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

RETNINGSLINJER. for reduksjon av uønsket deltid

RETNINGSLINJER. for reduksjon av uønsket deltid RETNINGSLINJER for reduksjon av uønsket deltid INNHOLDSFORTEGNELSE 01. Innledning 03 Fakta om deltidsstillinger i Holtålen kommune 02. Lov- og avtaleverk 05 03. Retningslinjer for Holtålen kommune 07 01.

Detaljer

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,

Detaljer

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Styrker det jobbnærværet? Mona Bråten, Fafo Bodø 3.mai 2012 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for

Detaljer

VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6

VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6 VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6 Endringsforslagene er markert med grønn farge og i kursiv. Nåværende kapittel 3.5 b)organisering av praksis Praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk

Detaljer